MAL FOR PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN

Transkript

1 Boligsosialt handlingsprogram Program og aktivitetsplan MAL FOR PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Formål med programmet Bakgrunn Boligsosialt arbeid Relevant lovverk Statlige føringer Kommuneplanens samfunnsdel Status og utfordringer Kunnskapsgrunnlaget Status i Sarpsborg Boligpolitikk: Boligpolitikkens rolle for å bedre levekår og gjøre Sarpsborg til et attraktivt sted å bo Boligpolitikk, -marked og boforhold Sarpsborg Oppsummering fra arbeidsmøte 2. februar Sammenheng boligpolitikk og boligsosial utvikling Boligpolitikk og Boligsosialt arbeid Oppsummering arbeidsmøte Utvikling på det boligsosiale området Boligsosial utvikling Oppsummering fra arbeidsmøte Kompetanse og organisering Boligsosial organisering og kompetanse Oppsummering arbeidsmøte Brukererfaringer Boligsosialt arbeid i Sarpsborg Fra brukernes perspektiv Oppsummering fra arbeidsmøte Boligsosial forstudie Hovedmål og delmål for programperioden Hovedmål Delmål Programorganisering Videre arbeid Pågående boligsosiale saker i kommuneområde helse og sosial Aktivitetsplan Årlig budsjett og finansieringsplan for aktivitetene Vedlegg

3 1 Sammendrag Siden Sarpsborg kommune ved årsskiftet søkte og ble tatt opp i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram, er det gjennomført en ekstern anlyse av det boligsosiale arbeidet i Sarpsborg og kjørt en prosess med bred deltakelse for å sette søkelys på fem fokusområder. Dette arbeidet følger opp bystyrets vedtak om utforming av en helhetlig boligpolitikk med målsetting om at boligpolitikken skal være et redskap i arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller, bedre levekårene og gjøre Sarpsborg til et attraktivt sted å bo. For å være rustet til å løse de framtidige boligsosiale utfordringene er det formulert et delmål for hvert av fokusområdene: Tilrettelegge for en befolkningsvekst til innbyggere i 2023 Den helhetlige boligpolitikken styrker den boligsosiale innsatsen De boligsosiale tjenestene er forberedt på framtidas utfordringer på området De boligsosiale tjenestene er hensiktsmessig organisert og har tilgang på nødvendig kompetanse. Hver bruker skal være identifisert og kartlagt med hensyn til behov for bolig og oppfølgingstjenester og følges opp med en konkret handlingsplan med regelmessig evaluering Med utgangspunkt i disse delmålene er det utarbeidet en treårig aktivitetsplan med utviklingsoppgaver på alle områdene. Høsten 2012 er det startet 3 prosesser: Tjenesteutforming boligsosialt arbeid Boligetablering med brukermedvirkning Fra leie til eie (samarbeidsprosjekt med de andre Østfoldbyene) For 2013 prioriterer aktivitetsplanen at det startes utviklingsprosesser for fornyelse i østre bydel, styrking av unges kunnskap om hva som skal til for å skaffe egen bolig, etablering av brukerforum og systematisk forbedringsarbeid i de boligsosiale tjenestene. Dermed vil det i løpet av det kommende året være i gang utviklingsarbeid for å nå alle delmålsettinger. Aktivitetsplanen trekker også opp videre utviklingsarbeid i de kommende to årene. Denne delen av aktivitetsplanen vil bli revidert årlig, bl.a. på grunnlag av resultaterfra det arbeidet som gjøres i Et treårig programarbeid er i samsvar med kommunens samarbeidsavtale med Husbanken. Kostnadene er innenfor de rammer som fra kommunens side er trukket opp i søknaden, og baserer seg på et spleiselag mellom kommunen og Husbanken på finansieringssiden. 2 Innledning 2.1 Formål med programmet Sarpsborg kommune utarbeider en helhetlig boligpolitikk som et redskap i arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller, bedre levekårene og gjøre Sarpsborg til et attraktivt sted å bo. Dette arbeidet er forankret i kommunens handlingsplan for perioden

4 Ved å delta i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram ønsker kommunen: - En analyse av den boligsosiale situasjonen som kunnskapsgrunnlag for planer og tiltak - Se tiltak på det boligsosiale området i sammenheng med en helhetlig boligpolitikk og et helhetlig samfunnsutviklingsperspektiv - Heve kompetanse og forståelse for boligpolitiske effekter i alle deler av kommunal virksomhet - Økt kunnskap om boligpolitiske virkemidler og effektiv bruk av disse - Økt kompetanse og deling av kunnskap Utforming av en helhetlig boligpolitikk følger opp kommuneplanens samfunnsdel, der boligforhold er omtalt på alle innsatsområder. Programplanen skal vise prioriterte tiltak i kommende treårsperiode ( ). 2.2 Bakgrunn Parallelt med oppstart av arbeidet med en helhetlig boligpolitikk, fikk kommunen mulighet til å søke deltakelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Første del av arbeidet med boligpolitikken fulgte derfor opplegget for det boligsosiale utviklingsprogrammet. Det ble lagt et bredt perspektiv til grunn for kravspesifikasjonen for en foranalyse av boligsituasjonen i Sarpsborg. Fem fokusområder ble identifisert som utgangspunkt for arbeidet: a. Boligpolitikk b. Sammenheng boligpolitikk og boligsosial utvikling c. Utvikling på det boligsosiale området d. Kompetanse og organisering e. Brukerperspektiver Utformingen av boligpolitikken skal baseres på et dokumentert kunnskapsgrunnlag, og de valgte prioriteringene skal danne grunnlag for kommunalt utviklingsarbeid for å nå målsettingen for boligpolitikken. Arbeidet skal bygge på de erfaringer og planer som foreligger, og kanalisere denne kunnskapen til konkrete handlinger i kommende årsplaner Boligsosialt arbeid. Arbeid, utdanning, helse og bolig regnes som de fire grunnpilarene i velferdspolitikken. Boligpolitikken er en del av arbeidet mot fattigdom, og det å bo trygt og godt øker innbyggernes velferd og mulighet til å mestre eget liv. Å ha forutsigbare boligforhold, og mestre å opprettholde disse, bidrar til bedre folkehelse. Innbyggerne har selv ansvar for å skaffe seg bolig. Kommunen skal bistå de som har problemer med å skaffe seg bolig på egenhånd, og de som trenger hjelp for å klare å bo i boligen. Noen trenger bistand til fysiske tilpasninger i boligen, noen ar avhengige av et tilrettelagt tjenestetilbud for å kunne bo, noen trenger opplæring i det å bo og noen har behov for et tilbud om å leie bolig fordi de av ulike årsaker ikke kan få innpass i boligmarkedet. Ifølge NOU 2011:15 Rom for alle defineres vanskeligstilte på boligmarkedet slik: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. 4

5 En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi. Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang til fast bolig og ikke står i fare for å miste denne. En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at man står i fare for å miste boligen eller at man er uten bolig. For kommunen er de operative oppgavene på det boligsosiale området følgende: - Boliganskaffelse er tjenester som skal bidra til at personer kan etablere seg i egen eid eller leid bolig. Til boliganskaffelse kan kommunen benytte tildeling av kommunal bolig, tildeling av startlån, tilskudd til etablering eller bostøtte. Kommunen gir også råd og veiledning til å etablere seg i det kommunale leiemarkedet og til å kjøpe bolig. Midlertidig botilbud er også en del av disse tjenestene. - Økonomisk støtte til å betjene boutgifter er tiltak som mange vanskeligstilte har behov for. Tildeling av statlig bostøtte er en rettighetsbasert ordning og et virkemiddel alle kommuner er pålagt å benytte, jf. 10 i husbankloven. I tillegg går en del av utbetalt sosialhjelp til boligformål. - Oppfølging i bolig er for mange en forutsetning for å kunne mestre bo- og livssituasjonen. Nivået på oppfølgingstjenestene varierer ut ifra den enkeltes behov. Det kan være alt fra omfattende tjenester som følge av problemer med rus eller psykisk helse, til mindre tjenester som forvaltning av økonomi. Andre eksempler på tjenester er veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, til å overholde økonomiske forpliktelser, og til å nyttiggjøre seg andre tiltak og tjenester. Det kan også dreie seg om nødvendig helsehjelp, følge til tannlege, hjelp til arbeid eller aktivitet, eller hjelp til å gjenopprette kontakt med familie. Boligsosiale tjenester er som det framgår mangfoldige og ytes derfor fra ulike tjenesteområder i kommunen. De strategiske oppgavene for kommunen dreier seg om å vurdere og fastsette mål for de ulike virkemidlene, bestemme kapasiteten til det enkelte virkemidlet, framskaffe økonomiske midler, skaffe tomter, lage bebyggelsesplaner og boligbyggeprogram, og avgjøre hvor og av hvem de ulike oppgavene skal løses. De strategiske oppgavene består også i å sikre rapportering og evaluere effekten av arbeidet. Det boligsosiale arbeidet retter seg mot de vanskeligstilte på boligmarkedet. I Rom for alle defineres vanskeligstilte slik: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. Dette kan være: 1. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, og som heller ikke har fått noen form for hjelp. Disse haruløste boligsosiale problemer. 5

6 2. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen. Disse har delvis løste boligsosiale problemer. 3. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått tilstrekkelig hjelp og som dermed har fått løst sitt boligsosiale problem. I FoU-rapport nr. 1/2012 Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?" 1 omtales vanskeligstilte slik: Vanskeligstilte på boligmarkedet er en heterogen gruppe, men felles for mange er at de har vært og er i kontakt med ulike deler av det offentlige hjelpeapparatet. Størstedelen har en bakgrunn som er preget av sammensatt problematikk, og de er ofte marginalisert eller ekskludert fra ulike sider ved samfunnslivet, og da særlig boligmarkedet. For mennesker med spesielle behov, blir det ekstra viktig å ha en egnet bolig som dekker disse behovene. For de som søker behandling og rehabilitering fra rus eller innen psykiatri er for eksempel en fast bolig ofte en forutsetning for å få hjelp fra det offentlige. Likeledes er bolig sett på som det første skritt og viktigste forutsetning for mennesker som skal tilbake til en normaltilværelse etter et institusjonsopphold, enten dette er etter behandling eller et fengselsopphold. NOU 2011:11 Rom for alle anslår tallet på vanskeligstilte på boligmarkedet til rundt personer i landet, og husløse til ca Dersom Sarpsborg med ca 1 % av befolkningen har ca. 1 % av de vanskeligstilte blir det ca 1500 personer og ca 60 husløse Relevant lovverk. Kommunens forpliktelser overfor vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i: - Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen som pålegger kommunen å medvirke til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet ( 15) og gir kommunen et ansvar for å tilby midlertidig botilbud til den som ikke makter å skaffe seg bolig selv ( 27). - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ( 3-7) som pålegger kommunen å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet - Lov om folkehelsearbeid Lovverket er delvis nytt fra og trådte i kraft i forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen. Kommunens plikter videreføres i hovedsak, men pliktene er utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Kommunen har dermed fått et mer helhetlig ansvar og samtidig større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. De nye lovene pålegger kommunen et tydeligere og mer omfattende ansvar for å drive forebyggende helsearbeid Statlige føringer. I NOU 2011:15 pekes det på suksessfaktorer for godt boligsosialt arbeid i kommunene: - Samordning - Forankring og eierskap 1 6

7 - Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet - Boligsosial kompetanse - Økonomiske ressurser Utredningen har videre følgende hovedpunkter: - Bolig må, sammen med helse, utdanning og inntektssikring, forankres som den fjerde av velferdspolitikkens pilarer - Flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Leie-til eie-modeller bør settes i system og benyttes i helhetlig boligsosialt arbeid - Arbeidet for å bekjempe bostedsløshet må styrkes. Barnefamilier og unge er prioriterte målgrupper - Kommunene er iverksettere og gjennomførere av den sosiale boligpolitikken og et boligsosialt løft er mulig dersom det blir lagt til rette for at kommunene kan løse sine pålagte oppgaver - Den kommunale utleiesektoren bør i størst mulig grad være et tilbud for en kortere periode - Forholdene på det private leiemarkedet må styrkes og modeller for subsidiering av utleieselskaper med utleie til sosiale formål bør utprøves Utredningen er fulgt opp med en stortingsmelding om bygningspolitikken juni 2012 og en stortingsmelding om boligpolitikken vil komme i Sarpsborg kommune har avgitt høringsuttalelse til utredningen Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel omtaler relevante forhold for boligpolitikken slik: Befolkningsutvikling Mål: Sarpsborg vil: Legge til rette for en årlig befolkningsvekst på 1 prosent og Ha en variert befolkningssammensetning både i kommunen som helhet og i de enkelte deler av kommunen Hvordan kan kommunesamfunnet bidra til å gjennomføre målet? Næringsliv og utbyggere spiller en stor rolle både når det gjelder omfanget av og innholdet i boligbyggingen og utviklingen av arbeidsplasser. Vi vet også at bolig og jobb ikke er tilstrekkelig for å få folk til å flytte. Valg av bosted påvirkes også av stedskvaliteter, som attraktivt sentrum, gode fritidstilbud og levende kulturliv. Skal kommunen nå målene i kommuneplanen må utviklingsarbeidet framover skje i et nært samarbeid med næringsliv, utbyggere og frivillig sektor. Verdiskaping Overordnet mål: Sarpsborg skal ha et allsidig og konkurransedyktig næringsliv med høy kompetanse og spennende jobbmuligheter Slik vil vi ha det! Sarpsborg skal ha spennende og allsidige jobbmuligheter Slik gjør vi det! Fremme Sarpsborg som attraktivt sted for næringsetablering og bosetting ved å tilby: - gode boliger og boområder 7

8 Identitet Overordnet mål: Sarpsborgs innbyggere skal være stolte og engasjerte Slik vil vi ha det! Sarpsborg skal ha spennende og allsidige jobbmuligheter Sarpsborg skal være en attraktiv by å bosette seg i for barnefamilier Slik gjør vi det! Utvikle attraktive nærings-, bolig- og friarealer langs elvebredden Synliggjøre og utvikle Sarpsborgs gode bomiljøer og fritidstilbud til barn og unge Utvikle nye attraktive boligområder i nærheten av et effektivt, trygt og miljøvennlig transportsystem Levekår Overordnet mål: Barn og unge skal motiveres til utdanning for å møte framtidas utfordringer. Sarpsborg skal være en by som fremmer likeverd og inkludering. Slik vil vi ha det! Innbyggerne skal ha mulighet til å leve et meningsfullt liv uavhengig av funksjonsevne Slik gjør vi det! Innføre ny omsorgsteknologi for at alle kan bli boende lengst mulig i egen bolig Etablere gode boformer som fremmer sosial kontakt, tilhørighet og bidrar til at vi tar vare på hverandre Levekårene skal bedres og levekårsforskjeller skal utjevnes Sarpsborg skal ha trygge, attraktive og levende boog nærmiljøer Kommunal planlegging og kommunale tjenester skal medvirke til å bedre levekårene og utjevne levekårsforskjellene Utforme bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle (universell utforming) Avsette gode leke- og aktivitetsområder i nærmiljøene som fremmer fysisk aktivitet og sosial kontakt Miljø Overordnet mål: Alle i Sarpsborg skal være miljøbevisste og delta i en felles miljødugnad for framtida Slik vil vi ha det! Sarpsborg skal ha miljøvennlige bo-, transport- og arbeidsforhold Slik gjør vi det! Lokalisere miljøvennlige boligområder i nærheten av skole Ruste opp og bruke nedslitte og ubenyttede bygge- og næringsområder på nytt Sarpsborg skal forvalte naturressursene på en miljøvennlig måte Husholdere med arealene og fortette med kvalitet 8

9 3 Status og utfordringer 3.1 Kunnskapsgrunnlaget Programplanen for boligsosialt utviklingsprogram baserer seg på eksisterende kunnskap fra flere kilder, bl.a: - Sarpsborg kommune: En boligsosial forstudie. (NOVA 2012) - Husbankens boligsosiale faktaark (Vedlegg x) - Utvalgt statistikk til kommunal planlegging (planstrategi 2012, Nye handlingsrom årsrapport 2011 samt Østfold Analyses planstrategihefte 2012) (Vedlegg y) - Flyttemotivundersøkelse blant helsepersonell (COWI 2011 for Sarpsborg kommune) - Scenarier Nedre Glomma (Econ 2010) - Næringsanalyse (Econ 2009) - NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg - NOU 2011:15 Rom for alle Med utgangspunkt i problemstillinger formulert i en kravspesifikasjon for en ekstern foranalyse, er det gjennomført arbeidsmøter på hvert av de fem temaene: f. Boligpolitikk g. Sammenheng boligpolitikk og boligsosial utvikling h. Utvikling på det boligsosiale området i. Kompetanse og organisering j. Brukerperspektiver For hvert tema foreligger et drøftingsnotat fra NOVA, oppsummering fra drøftingene og forslag til aktiviteter i en programplan. Det er videre gjennomført oppsummeringsmøter med ulike deler av det kommunale tjenesteapparatet Status i Sarpsborg Hjemmebaserte tjenester i Sarpsborg leverer omsorgstjenester som hjemmesykepleie og hjemmehjelp i brukerens bolig til ca brukere. De yter praktisk bistand og opplæring til de som trenger hjelp for å klare seg i egen bolig. Tjenesten har døgndrift. Kompetansesenter rus og psykiatri gir ulike rådgivningstjenester til hjemmeboende brukere med rusavhengighet og psykisk sykdom. Psykiatritjenester ytes på dagtid til ca. 360 brukere. Rustjenester ytes til vel 300 personer. Boveiledningstjenesten gir omsorgstjenester i hjemmet til utviklingshemmede, vesentlig i form av praktisk bistand og opplæring. Tjenesten har døgndrift og gir bistand til ca. 200 brukere. Team bolig i enhet bolig og omsorg administrerer Husbankens lån, tilskudd og bostøtte. De tildeler kommunale boliger til vanskeligstilte og gir veiledning i praktiske boferdigheter til rusavhengige, personer med psykiske lidelser og andre sosialt vanskeligstilte. Teamet forvalter kommunale utleieboliger, inkludert vedlikehold, kjøp, salg og innleie av boliger. 9

10 Kommunen eier og leier ut 570 boliger. 190 boliger leies av kommunen som framleier disse videre til husstander med behov for boligsosiale tjenester. I tillegg disponerer kommunen ca. 250 boliger som eies av SOBBL/private. Totalt disponerer kommunen boliger. Utlånsrammen til Startlån er 110 mill. kroner i Låneporteføljen utgjorde 370 mill. kroner ved utgangen av Ca husstander mottar husbankens bostøtte. NAV kommune skaffer og tildeler bolig til flyktninger. NAV henviser nå personer med behov for hjelp til egen bolig til team bolig. NAV bistår også personer som er avhengige av hjelp til å dekke sine boutgifter. I 2011 ble det utbetalt netto 68 millioner kroner til økonomisk sosialhjelp, hvorav mye er knyttet til boutgifter. 3.2 Boligpolitikk: Boligpolitikkens rolle for å bedre levekår og gjøre Sarpsborg til et attraktivt sted å bo Følgende problemstillinger var utgangspunktet for foranalysen og de videre drøftinger: Hva er de viktigste boligpolitiske tiltak for å oppnå bedring i levekår? Hva er de viktigste boligpolitiske tiltak for at Sarpsborgs attraktivitet som bosted skal øke? Hvilke kvaliteter kan utvikles for at Sarpsborg skal fungere som et alternativt bosted til Oslo? Hva vil være kommunens viktigste roller i en boligpolitikk for bedring i levekår og økt attraktivitet Boligpolitikk, -marked og boforhold Sarpsborg (Drøftingsnotat Viggo Nordvik, NOVA) Boligpolitikk, stat og kommune Når man noen tiår tilbake i tid snakket om boligpolitikk var det opplagt at det man snakket om var boligbygging, boligdekning og boligmangel, dette var på mange måter en boligpolitikk for de brede lag av befolkningen. Etter hvert har fokuset dreid seg mer mot marginale grupper som har vansker med å klare seg på boligmarkedet. En illustrasjon av dette er at når regjeringen i 2010 satte ned et utvalg for å se på den boligsosiale politikken fikk dette raskt den generelle betegnelsen Boligutvalget. Dreiningen fra boligforsyning over mot et boligsosialt fokus har nok mye å gjøre med det man kan kalle for boligpolitikkens suksess. Den underdekningen og de køene en hadde noen år tilbake har nå forsvunnet. Mange opplever imidlertid at prisene er så høye at man har problemer med å skaffe seg en bolig en selv opplever som hensiktsmessig. Konsernsjefen i OBOS uttalte i et innlegg i Aftenposten at: I Norge har vi et utall av offentlig instanser som har ansvar for at det ikke bygges boliger, mens ingen har ansvaret for at det bygges boliger for folk som trenger en bolig. Det han mente med dette var at det er mange som har ansvar for at en ikke bryter med antikvariske hensyn, tar hensyn til behovene for bevegelseshemmede, at en beskytter dyrkbar jord, at nabolag ikke får for store belastninger mv... En annen kommentar som går i samme retning er utsagnet om at hvis alle har 6 naboer hver vil det i en by med for eksempel boliger er det naboer som alle skal høres om en skal gjøre noe! 10

11 Vi skal her i dette korte notatet konsentrere oss om den delen av boligpolitikken som handler om boligforsyning og om utnyttelse av boligmassen: er boligmassen utnyttet på en effektiv måte. Primært vil vi ta opp de mulige grepene som kommunene kan ta i boligpolitikken. Vi vil videre berøre spørsmålet om det finnes en statlig politikk som underletter kommunenes arbeid og om det er behov for å utvikle denne. I dette notatet presenterer vi noen strukturer og sammenhenger og noen empiriske opplysninger som er relevante for en diskusjon av boligpolitikk, boligbygging og forsyning i Sarpsborg kommune. En enkel modell for likevekt i boligmarkedet Et grunnleggende premiss (som vi her ikke problematiserer) i drøftingene våre er at boliger omsettes relativt fritt på et marked og at private står for produksjonen av boliger. Private er her aktører som for eksempel private utbyggere, enkeltstående byggherrer og boligbyggelag. I enden av en hver beslutning om å bygge en bolig står det et hushold som er villig, og har evne, til å betale for den boligen som bygges. Den enkeltstående byggherren kjenner jo sine ønsker, andre aktører må bygge på enten en prognose eller på forhåndssalg. Uansett den som bygger boliger er avhengig av at (hun tror at) det finnes en etterspørsel. For at det skal finnes en slik etterspørsel etter nye boliger må de nybygde boligene kunne tilfredsstille minst en av følgende to betingelser: i) De må gi noe som ikke finnes i bruktmarkedet, til en pris som er akseptabel. ii) De må tilby det samme man kan finne i bruktmarkedet til en konkurransedyktig pris. Det kan selvfølgelig være en slags kombinasjon hvor de nye boligene er litt dyrere enn de eksisterende boligene og samtidig har noen kvaliteter som de eksisterende boligene ikke har. Uansett er det viktig å merke seg at tilbudet og priser på bruktmarkedet er en slags skranke på hva man kan forvente skjer i nybyggingsmarkedet. Et annet poeng som også er viktig å ta med seg når man vurderer hvordan politiske grep kan øke nybygging og boligmasse virker på litt lengre sikt. Politiske tiltak som presser opp boligbyggingen vil på litt sikt kunne presse ned prisnivået, økt tilbud gir reduserte priser. De reduserte prisene gjør senere nybygging mindre lønnsom. Det finnes empiriske indikasjoner på at dette er viktig, både fra Norge, Danmark og USA. Det er derfor høyst usikkert i hvilken grad stimulering av nybygging kan øke boligmassen på sikt. Boligmarkedssituasjonen i Sarpsborg. I følge SSBs statistikk finnes det i Sarpsborg i boliger. En stor del av dette er eneboliger, og mange av dem er bygd før Dette gir 1,65 voksne (definert som personer over 20 år) per bolig. Dette er ikke et tydelig uttrykk for noen boligmangel. Det svakt færre enn i f.eks. Fredrikstad, men samtidig flere enn gjennomsnittet for både for Østfold og Norge. Tabell - Boligdekning 11

12 1 990 Kv2 Kv3 Kv Kv mar. 02 aug. 02 jan. 03 jun. 03 nov. 03 apr. 04 sep. 04 feb. 05 jul. 05 des. 05 mai. 06 okt. 06 mar. 07 aug. 07 jan. 08 jun. 08 nov. 08 apr. 09 sep. 09 feb. 10 jul. 10 des. 10 mai. 11 okt. 11 Personer over 20 år Voksne per bolig Antall boliger Norge ,57 Østfold ,63 Fredrikstad ,67 Sarpsborg ,65 Det kan jo naturligvis argumentere for at det er boligmangel både i Norge i sin allmennhet og i Sarpsborg spesielt. Jeg synes ikke det er en rimelig fortolkning. En annen indikasjon på hvorvidt det er mangel på boliger er å se på prisutvikling og nivå. Figur Priser i Sarpsborg og gjennomsnitt for Norge 30,0 25,0 20,0 15,0 Sarpsborg Norge 10,0 5,0 - Kommunen har ikke opplevde noen veldig kraftig prisstigning de siste 4-5 årene, spesielt ikke sammenlignet med landet som helhet. I følge SSBs befolkningsprognose (MMMM) vil befolkningen i Sarpsborg øke med 6,4 prosent fram mot 2017 og 12,8 prosent fram mot 2022, dette er selvfølgelig et usikkert anslag, men noenlunde i tråd med forutsetningene i kommuneplan. Hvis vi antar at voksenbefolkningen vokser i samme takt krever dette en nybygging på litt mer enn 300 boliger i året, om antall voksne per bolig skal holdes nede på dagens nivå. De siste 3 årene har ferdigstillingen av boliger ligget på noe under halvparten av dette, mens den i perioden lå på noe i overkant av 300. Skranker i boligforsyningen 12

13 Neste spørsmål en bør stille seg er hvor vi har det lave nivået på nybyggingen nå. Er det tilfeldige variasjoner, etterdønninger i ferdigstillingen etter finanskrisen i 2008? Eler er det et uttrykk for strukturelle problemer skranker som må overvinnes før nybyggingen øker? Mulige skranker kan finnes i begrenset tilgang på (regulerte) tomter, tomter som finnes på feil plasser. Fra et kommunalt synspunkt er det en utfordring å tilrettelegge for nybygging på en slik måte at en ikke binder ressurser i regulerte tomter og slik at en bidrar til at eksisterende infrastruktur utnyttes på gode måter og at ny infrastruktur kan tilrettelegges på en kostnadseffektiv måte. Opplever utbyggere at etterspørselen etter nybygg er lavere enn det som demografien peker hen mot? Enten ved at det er vanskelig å selge boliger eller ved at sikkerheten for salg er for lav. I tidligere tider var tilgang på lån en begrensende faktor på nybygging. Dette opplevde man også på en markert måte noen høstmåneder i Da gikk Husbanken inn med ekstra utlånsrammer som bidro til at fallet i igangsettingen ikke ble for stort. Et allment inntrykk er at tilgang på lån ikke er en begrensende faktor i dag. Private banker er på tilbudssiden og Husbankens grunnlån til oppføring er fremdeles en virksom ordning. Fra Husbankens hjemmeside sakser vi: Nye bustader Husbanken kan gje grunnlån på 80 % av prosjektkostnadene eller salsprisen dersom prosjektet tilfredsstiller kriteria for universell utforming og miljø. Kriteria for universell utforming og miljø finn du i rettleiaren til grunnlånet, sjå boksen "Verktøy og rettleiing" til høgre. Grunnlånet skal som hovudregel vere sikra med 1. prioritets pant i eigedomen. Kven kan søkje? Privatpersonar, utbyggjarar, bustadbyggjelag, burettslag, kommunar, fylkeskommunar, selskap og stiftingar kan søkje om grunnlån. Husbanken krev normalt at den som har heimel til eigedomen er låntakar. Rentene på oppføringslån i Husbanken er konkurransedyktige: Tabell Gjennomsnittlig utlånsrente Markedet Husbanken 2. kvartal ,30 5,40 3. kvartal ,97 3,10 4. kvartal ,27 2,30 1. kvartal ,42 2,17 2. kvartal ,05 2,43 3. kvartal ,12 2,67 4. kvartal ,08 2,80 1. kvartal ,04 2,77 2. kvartal ,04 2,70 Sarpsborg som en del av et større boligmarked 13

14 Sarpsborg kommune er en del av et boligmarked som strekker seg langt utenfor kommunens grenser. Vi observerer at Sarpsborg har lavere boligpriser enn de fleste andre bykommunene i Østfold. Dette kan ha sin årsak i avstand til Oslo og det kan ha andre årsaker. Disse noe lavere prisene kan ha to ulike implikasjoner. Dels kan det ha sin årsak i at det oppleves som mindre attraktivt å bo i Sarpsborg. Dels kan de noe lavere prisene være en attraktiv egenskap ved Sarpsborgs boligmarked og man kan vente økt press når/om de lavere prisene genererer innflytting. For å få en bedre forståelse av dette bør en gå inn på nærmere analyser av både inn- og utpendling og hvordan disse strømmene har endret seg over tid. Samtidig bør en analyserer hvor innflytterne til Sarpsborg kommer fra og hvor de flytter. Noen spørsmål til diskusjon Har man et generelt boligproblem i Sarpsborg Mangler man boliger? Mangler man bestemte boliger? Er boliger for dyre/for billige i Sarpsborg? Er det noen som foretrekker leie som må kjøpe Skranker for boligbyggingen Har utbyggere konkrete planer som de venter med å igangsette? Hvorfor venter de? Hvorfor kjøper folk i Sarpsborg nybygde boliger er det ikke (mye) billigere å kjøpe brukt boliger. Hvem regnes som kjøpekraftige grupper på boligmarkedet i Sarpsborg. Har man opplevd usolgt boliger i nye prosjekter? Manglende forhåndssalg? Hvorfor? Kommunen som samarbeidspartner Samarbeider Sarpsborg med nabokommuner om boligplanlegging bør man gjøre det? Er det tidkrevende konflikter mellom kommune og utbyggere om innhold og utforming av reguleringsplaner? Rekkefølge? Bør kommunen ta ansvar for at det bygges nok? Er kommunen for ambisiøs/for lite ambisiøs når det gjelder områdeutvikling/-løft Sarpsborg som en del av et større boligmarked Velger folk med jobb og tilknytning til Sarpsborg å bosette seg i andre kommuner? Hvis, ja hvorfor og har dette endret seg. 14

15 Pendler folk til og fra Oslo-området, ønsker Sarpsborg å være et tilbud til slike lang-pendlere? Oppsummering fra arbeidsmøte 2. februar 2012 Har man et generelt boligproblem i Sarpsborg Mangler man boliger? Totalt sett har man ikke et stort boligproblem, men det mangler leiligheter med god standard og attraktiv beliggenhet og gode områder for nye eneboliger (selvbyggertomter) Mangler man bestemte boliger? Det er bygd mye leiligheter de siste 5 10 åra. Barnefamiliene vil heller ha hus/eneboliger/rekkehus. Det er mindre etterspørsel etter eldre hus. Familier med høy inntekt ønsker nyere hus med høy standard. Lite av dette i markedet. Dersom disse velger å kjøpe eldre hus er det helst pga. en attraktiv tomt. Det etterspørres både tomter for selvbygging og ferdig utbygde eneboliger/rekkehus med nøkkel i døra. Dog er interessen for ferdige hus størst. Det kan være like interessant å bygge eneboliger og rekkehus, men det er ikke nok interessante tomter for slik utbygging. Boligsøkere er meget opptatt av nærmiljø, skole og andre bokvaliteter. Nærhet til arbeidsplass og tilbud for barn teller mye, antagelig mer enn byens urbane kvaliteter. Det er svært stor etterspørsel etter tomter/boliger i området rundt Kalnes. Grålum og Bakkeli også meget attraktivt. Det er lite ledige attraktive arealer i nærheten av sykehuset på Kalnes. Vistergropa er for attraktiv til å drive sandtak i 20 år til og bør utbygges med boliger. Skolestrukturen bør tilpasses boligutbyggingen. Er boliger for dyre/for billige i Sarpsborg? Småhus i sentrum blir for dyrt 50+ vil ha nye leiligheter med god standard, selger hus og har økonomi til å kjøpe. Nyere, brukte boliger selges veldig fort. Det er kun de eldste boligene og leiligheter med høy fellesgjeld som er vanskelige å selge. Det går mer og mer mot leiligheter med høy standard, da det er dette som selger. Det lave prisnivået begrenser utbyggingen. Man konkurrerer i dag mest på kvalitet og ikke på pris. Det er ikke nok attraktive tomter for folk med god råd. En del flytter faktisk ut av kommunen fordi slike tomter ikke finnes. Disse flytter til andre omliggende kommuner som kan tilby slike tomter. 15

16 Leiligheter i byen må minst ha to soverom, mindre leiligheter selger ikke. Det er et problem at de gamle eneboligene de flytter fra ikke er særlig attraktive i markedet. Det selges veldig bra. I et SOBBL prosjekt måtte boligene endres til utleieboliger. Ikke problem å få leid ut men mye jobb. Skranker for boligbyggingen Har utbyggere konkrete planer som de venter med å igangsette? Hvorfor venter de? Utbyggere har tomter tilgjengelig, men venter i mange tilfeller på rett tidspunkt. Første utbygger får størst kostnader og dårligst pris. Attraktive tomter bygges først. Har man opplevd usolgt boliger i nye prosjekter? Manglende forhåndssalg? Hvorfor? 50+ er de kjøpekraftige. I de prosjekter det er tegnet små leiligheter for gruppen 20+ har disse blitt tegnet om til større leiligheter, da selges de med en gang. Kommunen som samarbeidspartner Samarbeider Sarpsborg med nabokommuner om boligplanlegging bør man gjøre det? Kommunen samarbeider ikke med nabokommunene om boligplanlegging. Representanter fra utbyggerne/næringen mener at der viktig. Vi må kjenne våre konkurrenter og dyrke fram våre kvaliteter. Viktige faktorer i den forbindelse er oppvekstmiljø, skole, gang/sykkelavstand til arbeidsplass evt skole. Vi må finne de mest populære områdene og bygge der. Vi bygger altfor likt i kommunene Sarpsborg og Fredrikstad. Derfor bør vi samarbeide, slik at vi får fram hver vår egenart. Bør kommunen ta ansvar for at det bygges nok? Kommunen må ta ansvar for at det bygges nok. Sarpsborg kommune må bygge utleieboliger og gå i dialog med grunneiere om tomter. Hva vi har å tilby er med på å bestemme hva slags innflyttere vi får til kommunen og for flyttemønsteret innad i kommunen. Er kommunen for ambisiøs/for lite ambisiøs når det gjelder områdeutvikling/-løft Felles innsats og fokus f.eks på et område Sandesund Greåker for å få til et områdeløft. Kommunen må invitere og arbeide tettere med utbyggerne. Kommunene kan øke områdenes attraktivitet ved å tilrettelegge infrastrukturen og kvalitetene i området. Dersom kommunen vil noe, må den være villig til å ta noen grep, for eksempel oppkjøp av eiendommer. Utbyggere ønsker at kommunen er mer ambisiøs med arealer på aksen Grålum Greåker. Boligpolitikken må utformes slik at kommunen går foran i transformasjonsprosesser. Ikke bare tenke boliger, men tenke områdeløft, f. eks i form av gang/sykkelveier, forskjønning, offentlige møteplasser, offentlig virksomhet med mer. Kommunen må engasjere seg i tomteoppkjøp for eksempel i østre bydel og gå foran i utviklingen av området, så kommer det private etter med boliger, forretninger osv. 16

17 Skal området Greåker løftes, må man antagelig bygge seg nedover og ikke starte der nede. Østre bydel kommer, men man bygger på de beste tomtene først (og disse ligger i dag mer sentralt). Kommunen bør samarbeide med private om bygging av luksusboliger. Vi mangler de spennende boligprosjektene både når det gjelder størrelse, spennende arkitektur og spennende bomiljøer. Noen utbyggere mener at Sarpsborg kommune er for strenge slik at det ikke blir økonomi i prosjektene. Sarpsborg er langt mer effektive enn Fredrikstad i byggesaksbehandling. Det bør Sarpsborg markedsføre. Oppstartmøtene er veldig viktige særlig når det gjelder å bygge tillit. Sarpsborg som en del av et større boligmarked Velger folk med jobb og tilknytning til Sarpsborg å bosette seg i andre kommuner? Flere og flere ser det som mulig å pendle til Oslo. Disse ønsker å bo vest for Glomma. En del vil kjøre til toget i Råde. Nærheten til E6 vil derfor bety mye for mange. Områdene øst for Glomma kan gjøres mer attraktive ved en bedret tilgang til E6. Sarpsborg er for usynlig når det gjelder å tiltrekke seg nye innbyggere fra Osloregionen. Man kjenner til Fredrikstad men ikke Sarpsborg. 3.3 Sammenheng boligpolitikk og boligsosial utvikling Følgende problemstillinger var utgangspunktet for foranalysen og de videre drøftinger: På hvilken måte utfordres den helhetlige boligpolitikken av mangler i den boligsosiale politikken? På hvilken måte kan den helhetlige boligpolitikken løse boligsosiale utfordringer? På hvilken måte skaper den lokale boligpolitikken utfordringer på det boligsosiale området? Hvilke elementer i en aktiv boligpolitikk er mest effektiv for å bidra til likeverdige levekår i alle deler av kommunen? Boligpolitikk og Boligsosialt arbeid (Drøftingsntat Viggo Nordvik, NOVA) Innledende kommentarer Den generelle boligpolitikken utspiller seg i et boligmarked. Under gitte betingelser kan den generelle boligpolitikken påvirke størrelse og utforming av boligmassen, befolkningens boforhold, boligpriser og deres utvikling over tid. Disse betingelsene handler om i hvilken grad politiske grep for å påvirke nybygging nøytraliseres av reaksjoner fra ulike markedsaktører (så som boligbyggere og kjøpere). Litt av det spørsmålet vi stiller her er om Sarpsborg kommune kan drive en enda mer effektiv boligsosial politikk ved å gå veien via den allmenne boligpolitikken enn ved å gå rett på det boligsosiale arbeidet. Kanskje dette kan gjøres ved tiltak som øker størrelsen på boligmassen. Noen år tilbake hadde Riksrevisjonen en gjennomgang (eller en såkalt forvaltningsrevisjon) av den boligsosiale politikken og praksis i norske kommuner og i 17

18 staten, Riksrevisjonen: : Dokument 3:8. Et av poengene i deres rapport var at både stat og kommune manglet oversikt og tall for hvor mange som faller inn under gruppen vanskeligstilte på boligmarkedet. En del mente at denne kritikken var noe feilslått: Det er ikke slik at det å være vanskeligstilt på boligmarkedet er et stabilt kjennetegn ved hushold. Å være vanskeligstilt er resultat av samspillet mellom de enkelte hushold, deres ressurser og boligmarkedet i sin allmennhet. Dette er et argument for at det er riktig og viktig å se den generelle boligpolitikken og den boligsosiale politikken i sammenheng. En kan beskrive den boligsosiale politikken ved å ta utgangspunkt i en hypotetisk situasjon uten noen boligsosiale tiltak. Noen greier seg da relativt dårlig de ender opp med dårligere boforhold enn det vi synes er samfunnsmessig akseptabelt. Her kommer den boligsosiale politikken med sine virkemidler (eksempelvis bostøtte og startlån) inn og kan bistå noen til å skaffe seg et bedre boforhold. I noen tilfeller vil det å hjelpe et hushold kunne gjøre det noe vanskeligere for noen andre etterspørrere på boligmarkedet. Dette er et viktig poeng: Boligsosiale tiltak handler om å hjelpe noen, ofte på bekostning av noen andre. Det er viktig å ha et bevisst forhold til at boligsosial politikk også er å prioritere ulike grupper (og også ulike enkelthushold) og deres behov opp mot hverandre. Den boligsosiale politikkens mulighetsrom Boligpolitikken kan påvirke den boligsosiale politikkens mulighetsrom. Har den generelle boligpolitikken kraft til å skape flere boliger vil det lette kommunenes bosetningsarbeid. Å hjelpe folk til å finne en bolig er naturligvis lettere når boligmassen er stor. Både antall boliger totalt sett og sammensetningen av boligmassen har betydning for mulighetsrommet; først og fremst når det gjelder fordelingen på boliger i blokk og i småhus og hvordan boligmassen fordeler seg på små og store boliger. Når man snakker om boligpolitikken som ramme for den boligsosiale politikkens mulighetsrom dreier det seg både om kommunenes egne grep og om statens boligpolitikk. Statlig boligpolitikk legger rammene for kommunenes arbeid; både for kommunenes egen boligpolitikk og også for det boligsosiale arbeidet som gjøres i kommunene. Nybyggingen kan påvirkes av betingelsene for grunnlån i Husbanken og av lover og reguleringer av nybyggingen (TEK). Påvirkningen kan skje på komplekse og ikke alltid opplagte måter. Krav om universell utforming i nybyggingen kan på kort sikt redusere nybygging og mulighetsrom, på lengre sikt kan flere universelt utformede boliger føre til mer effektiv utnyttelse av boligmasse og økt kommunalt mulighetsrom. Staten påvirker kommunenes mulighetsrom også på andre måter. Et eksempel som kanskje ikke er så aktuelt for Sarpsborg. I NOUen Rom for alle ble det foreslått å øke byggingen av nye studentboliger. Selvsagt handlet dette blant annet om at boligpolitikken skal bidra til gode boforhold for nettopp studenter. En enda viktigere begrunnelse var likevel at gjennom å bygge studentboliger skaper man rom for andre målgrupper, som står svakere enn studenter, i konkurransen om boliger på det private leiemarkedet. Kommunene kan også påvirke boligbyggingen gjennom utformingen av sin generelle boligpolitikk. Først og fremst handler dette om hvordan de håndterer arealbruk og - 18

19 planlegging og om regulering. Gjennom å ha regulerte tomter på attraktive steder i kommunen blir det lettere for utbyggere å respondere på etterspørsel. På den annen side må/bør kommunen ha et øye for både den samlede utviklingen av bomiljøer i kommunen og effektiv utnyttelse av eksisterende (og/eller ny) infrastruktur. Når det gjelder disse forholdene kan det være at det er motstridende interesser. Kommunene kan videre sørge for at nybygging skaper tilbud til ulike grupper mer eller mindre kjøpesterke, gjennom krav i reguleringsplaner (f.eks. gjennom rekkefølgebestemmelser). Det kan imidlertid argumenteres for at dette er en ineffektiv måte å øke tilbudet til svake grupper. I avsnittet om flyttekjeder kommer vi noe tilbake til dette. Gjennom tiltak som påvirker privatøkonomien til beboere påvirkes også boligmarked og boforhold på kort og lang sikt. Eiendomsskatten er viktig her, og en finansieringskilde det er mye politisk engasjement rundt. Kommunale avgifter (vann, kloakk, renovasjon og tilknytningsavgifter) kan også spille en rolle i denne sammenhengen. Alt dette kan påvirke etterspørselen etter nybygde boliger, og dermed volumet på nybyggingen. Fastsettelsen av husleier i den kommunale leieboligmassen påvirker naturligvis konkurranseflaten mellom kommunal og privat leie. Forholdet mellom leiene i kommunal sektor og i det private påvirker presset mot kommunale boliger og mulighetene for at kommunale leietakere tar skrittet videre i sine boligkarrierer når de får bedre kontroll på livet sitt. Alt dette påvirker naturlig nok mulighetsrommet for den boligsosiale politikken. Sarpsborg kommune bruker en form for historiske nivåer for gjengs leie som så er framskrevet ved hjelp av SSBs konsumprisindeks (KPI). Flyttekjeder Vi har foran drøftet aspekter knyttet til den boligsosiale politikkens mulighetsrom og nybyggingen. Det viktige forholdet ved det er at nybygging kan skape muligheter for nye hushold i boligmarkedet. Utnyttelsen av den eksisterende boligmassen kan også skape rom. En effektivt utnyttet boligmasse skaper flere muligheter enn en boligmasse hvor noen bor svært romslig og andre bor svært trangt. Et stikkord her kan være flyttekjeder. Om politikken skaper rom for at et hushold får en ny bolig åpnes en ny mulighet for et annet hushold ved at en bolig frigjøres. I et kommuneperspektiv kan dette være viktig i forhold til f.eks. bygging av omsorgsboliger. Det kan også være et poeng når det gjelder regulering av nye boligområder for mangfold. Kanskje er det mer effektivt å la utbyggere bygge det som det er størst etterspørsel etter for så å tenke at boligsosiale hensyn ivaretas bedre gjennom flyttekjedene. I Osloregionen er slike vurderinger viktige for boligområder som Fornebu og Sørenga. Flyttekjeder er også viktige i forhold til utnyttelse av kommunale boliger. Om det private leie- og eiemarkedet ikke gir mulighet til videreflytting fra de kommunale boligene hushold bor i. Tilsvarende, om det kommunale leietilbudet er for attraktivt vil dette kunne føre til lav turn-over. Problemet med dette er jo ikke at noen får bo litt lengre i en kommunal bolig, men at boligen ikke frigjøres for nye leietakere. Kommunenes startlåne-politikk bør vurderes i lys av denne sammenhengen. Startlån 19

20 kan være et hensiktsmessig virkemiddel for å gjøre overgang fra kommunal leie til eie lettere og smidigere. Boligøkonomiske virkemidler En del av de boligøkonomiske virkemidlene ligger mellom det vi kan kalle for det allmenne boligpolitiske feltet og det boligsosiale feltet. Vi var inne på startlånet overfor. Andre eksempler på dette er bostøtte, sosialhjelp og økonomisk rådgiving. I mange tilfeller er det naturlig å tenke på slike virkemidler som å ligge mellom en generell og allmenn politikk og det boligsosiale feltet. Disse virkemidlene kan betraktes som å ligge mellom feltene fordi de ofte Til sist er det verdt å minne om at: Den boligsosiale politikken og det boligsosiale arbeidet handler om mye som ikke påvirkes av generelle boligpolitiske grep. Det er vanskelig å se for seg at behovet for en boligsosial innsats kan reduseres kraftig ved hjelp av en satsing på den generelle boligpolitikken. Noen spørsmål til diskusjon Boligmarkedet og boligsosiale behov Er det noe som mangler på boligmarkedet i Sarpsborg? Kan/bør kommunen gjøre noe med det? Trekk ved det private eie- eller leiemarkedet som skaper boligsosiale problemer? Utnytter kommunen sine muligheter til å påvirke nybygging for betalingssvake grupper, bør dette gjøres? Nye felt skjermet for en del sosiale problemer? Er dette OK? Grenseflater mellom kommunal og privat leie Er kommunen i en tvangssituasjon når det gjelder bruk av privat leie? Utnyttes dette av utleiere? Ønsker kommunale leietakere å flytte til en privat leiebolig? Hvorfor? Hvorfor ikke? Kan det stimuleres? Kommunal innleie og bomiljøer? Bidrar kommunen til dårlige bomiljøer ved å leie og bosette konsentrert? Er det mye å spare på det? Har kommunen en hensiktsmessig balanse mellom å eie boliger selv, langsiktig og kortsiktig innleie? Boligøkonomiske virkemidler Er Sarpsborg kommune tilstrekkelig smidig i sin forebyggende bruk av boligøkonomiske virkemidler? Bør Sarpsborg bruke startlån mer effektivt for å øke turn-over i kommunale boliger Møtes hushold med kortsiktige betalingsproblemer på en hensiktsmessig måte? Møtes hushold med langsiktige betalingsproblemer på en hensiktsmessig måte? Oppsummering arbeidsmøte Boligmarkedet og boligsosiale behov 20

21 Er det noe som mangler på boligmarkedet i Sarpsborg? Kan/bør kommunen gjøre noe med det? Det er mangel på boliger med utleiedel (for eksempel sokkeletg.) Mangler seniorboliger for de som ikke er pengesterke. Det er behov for rimelige kommunale boliger for vanskeligstilte. For å løse dette behovet må vi tenke kreativt. Brakker kan være løsning. Behov for booppfølging også utenom ordinær arbeidstid. Må ha tilstrekkelig booppfølging/boveiledning. En del beboere må lære hvordan det er å bo i Norge. Kommunen bør bidra til å forskjønne boligområder ved å holde kommunale boliger pene. Østre bydel burde stimuleres til mer mangfoldig og variabel bosetting. Østre bydel har i utgangspunktet en attraktiv beliggenhet. Statlige stimuleringspakker kan gi estetiske løft (eks. Lillehammer). Trekk ved det private eie- eller leiemarkedet som skaper boligsosiale problemer? Private kjøper hus og ser etter hvor mange enheter de kan lage. Slik må kommunen også tenke og gjøre i stedet for å selge gamle hus som kunne vært brukt til slike formål. Man bør stoppe ulovlig utleie på et tidlig tidspunkt med de virkemidler som er tilgjengelige. Kommunen er den største leietakeren i kommunen og må stille krav til utleierne. Nye felt skjermet for en del sosiale problemer? Er dette OK? Nye felt bør ikke skjermes for beboere med sosiale problemer Grenseflater mellom kommunal og privat leie Har kommunen en hensiktsmessig balanse mellom å eie boliger selv, langsiktig og kortsiktig innleie? Kommunen bør ikke i stor grad være gårdeier/boligeier Kommunen bør fremskaffe større leiligheter for barnerike familier Boligøkonomiske virkemidler Er Sarpsborg kommune tilstrekkelig smidig i sin forebyggende bruk av boligøkonomiske virkemidler? Sarpsborg kommune er smidige og har evne til å se muligheter i de virkemidlene kommunen disponerer. Representant fra banken mener at det hadde vært gunstig om kommunen ga de med ressurser også 15 % egenkapital for å tiltrekke seg unge med god utdanning. Lovverket er på vei til å bli endret for ungdom: påtaleunnlatelser med krav om tverrfaglig innsats rundt den enkelte. Bør Sarpsborg bruke startlån mer effektivt for å øke turn-over i kommunale boliger? Det finnes egne prosedyrer på dette, men det gir ikke utslag. NAV melder at leietakers situasjon ikke er endret og bør få en forlenget kontrakt. Hva om vi vurderer tiltak lik det som gjøres med sykemeldte? Lave kommunale husleier gjør det vanskelig å få folk ut av kommunale boliger og videre i boligmarkedet. Vi må stimulere de som bor i boligene våre og følge opp tidsbegrensede kontrakter i tide. 21

22 Mange av beboerne på Kulåssenteret har ikke fått avklart sin status av NAV (arbeid eller trygd) og kommer ikke videre. Om man eier sin egen bolig tar man også bedre vare på den. Møtes hushold med kortsiktige betalingsproblemer på en hensiktsmessig måte? Banken er positiv hvis kunden kommer i forkant og er villig til å gjøre tiltak i et gitt tidsrom. Kommunen er kreativ på flere måter, avdragsfrie perioder, kontakt med rådgiver hos NAV, eventuelt refinansiering. Møtes hushold med langsiktige betalingsproblemer på en hensiktsmessig måte? Lånesøkere må forstå at de må ha egenkapital. DNB har hatt som prosjekt å lære ungdomsskoleelever hva som skal til for å kjøpe/bygge seg bolig og fått positiv tilbakemelding. Økonomi i praksis et fag som må inn i skolen. 3.4 Utvikling på det boligsosiale området. Følgende problemstillinger var utgangspunktet for foranalysen og de videre drøftinger: Hva er de viktigste utfordringene for det framtidige boligsosiale arbeidet? Hvilket behov har kommunen for vanlige boliger, tilpassede boliger og/eller oppfølgingstjenester for å løse boligsosiale utfordringer? Hvilke tiltak vil være mest effektive for å bistå vanskeligstilte med å skaffe og beholde egnet bolig? Hva er de viktigste boligpolitiske tiltakene for å styrke barns oppvekstvilkår? Boligsosial utvikling (Drøftingsntat Viggo Nordvik, NOVA) Hvordan skal en identifisere personer (eller hushold) med boligsosiale problemer? Hvordan kan en beste utforme et sett av tiltak som hjelper den aktuelle vanskeligstilte boligsøkeren på den best mulige måten? Dette er de fundamentale spørsmålene en må forholde seg til i det boligsosiale arbeidet. Det første av dem kan til tider virke svært lett. Mye av den boligsosiale politikken og det boligsosiale arbeidet i både stat og kommune kan synes å pendle rundt disse to spørsmålene. I dette korte notatet skal vi behandle bredden av problemstillinger en forholder seg til i det boligsosiale arbeidet. Det sier seg selv at det dermed er begrenset i hvor stor grad vi evner å gå i dybden. Notatet kan sies å danne et grunnlag for utdyping. De boligsosiale behovene varierer over tid. Størrelsen på gruppen som trenger hjelp og støtte. To forhold som kan skape slike variasjoner er demografi og utviklingen i antall eldre, også antall nyankomne flyktninger kan på virke behovene. Behovet for støtte for den enkelte vanskeligstilte vil variere over tid ikke bare ved at det stiger eller faller jevnt, men også ved at det svinger både på kort og lang sikt. Ikke minst er det viktig å ta inn over seg at behovet for boligsosial støtte i en eller annen form vil kunne påvirkes av både omfang og art av den hjelpen som gis. Noen former for støtte bidrar til selvhjelpenhet, mens andre tiltak faktisk kan redusere både evne og incitamenter til selvhjulpenhet. Dette er det viktig å ha et bevist forhold til. Vi regner det som klart at 22

23 både for kommunen og også for den enkelte er hjelp/støtte som reduserer støttebehov i framtiden er å foretrekke. Veldig kraftig variasjon i art og omfang av behov for hjelp. Identifisering, vurdering og prioritering er nøkkelord for en boligsosial politikk. NOUen om den boligsosiale politikken Rom for alle, går inn for et ganske høyt ambisjonsnivå i den boligsosiale politikken. (Selvfølgelig kan en stille spørsmål om hvorvidt Rom for Alle egentlig hever ambisjonsnivået eller om den bare konstaterer at ambisjonsnivået allerede er hevet i (de fleste av) kommunene). Uansett, om dette høye ambisjonsnivået skal lykkes er det behov for mer skreddersøm. Behov og evner til å løse problemer selv er så ulike innen målgruppen. Videre vil det nok selv med det ganske høye ambisjonsnivået være noen vanskeligstilte boligsøkere og noen vanskelige situasjoner en ikke vil ta tak. Nettopp derfor vil identifisering, vurdering og prioritering være nøkkelordene. Samhandlingsreformen forventes å legge nye rammer rundt både utformingen av den boligsosiale politikken og det konkrete boligsosiale arbeidet i årene som kommer. Den kan kanskje komme til å føre oss inn i et helsespråk. Dette språket kan selvfølgelig farge både handlinger og måten vi tenker løsninger. Kanskje vi om noen år kommer til å snakke om en diagnostiserende, en forebyggende, en kurativ og en lindrende boligsosial politikk. En slik språklig vending kan hjelpe oss til å se andre løsninger, men det kan også være den skygger for andre grep og tilnærminger i det boligsosiale arbeidet. En drøfting av elementer i den boligsosiale politikken og det boligsosiale arbeidet kan organiseres på flere ulike måter. Man kan ta utgangspunkt i behovene til ulike grupper av vanskeligstilte på det lokale boligmarkedet eller man kan ta for seg én og én (typer av) boligsosiale virkemidler. For enkelte formål kan det også være hensiktsmessig å ta operative og strategiske oppgaver hver for seg. Fokuset vårt ligger her på selve det konkrete boligsosiale arbeidet, det ligger primært på det vi kaller det operative planet. Vi velger å organisere drøftingene etter ulike typer av virkemidler. Vi velger videre en inndeling i kategoriene: kommunale boliger, ulike former for tjenester og de personrettede boligøkonomiske virkemidlene. Dels henger disse sammen og dels er det også slik at noen elementer av det boligsosiale arbeidet kan plasseres under flere forskjellige overskrifter. To aspekter er svært viktig å ikke miste av syne når man organiserer drøftingen etter ulike typer av virkemidler. Hvordan prioriterer man ulike virkemidler for de enkelte personer/hushold som har en boligsosial utfordring, og hvordan gjøre man de vurderinger som fører til at man velger rette virkemidler. Jfr grunntanken i NAV-reformen om at det skal være én-dørinn. For å få fullt boligsosialt utbytte av enkelte virkemidler kreves det at virkemidlene settes inn i en kombinasjon med andre typer av virkemidler. Eksempelvis fordrer et vellykket (kortere eller lengre) opphold i en kommunal bolig enkelte typer av oppfølging tjenester. Vi vil prøve å komme tilbake til disse to aspektene under de punktene vi tar opp her. 23

24 Kommunale boliger En kan av og til stille seg spørsmålet om kommunale boliger egentlig er løsningen på de boligsosiale problemene. Dette mener vi er en feil spørsmålsstilling. Både i det daglige boligsosiale arbeidet og i utformingen av den boligsosiale politikken bør man imidlertid kontinuerlig stille seg spørsmålet om når, i hvilke situasjoner, for hvem og hvor lenge er tildeling av kommunale boliger et hensiktsmessig grep i den boligsosiale politikken. Litt forenklet kan man skille mellom tre grupper av folk som kunne ha hatt nytte av (eller har bruk for) en kommunal bolig: Dem som melder et behov og etter hvert får en bolig, dem som melder et behov men som ikke kan gis et tilbud og dem som allerede bor i en kommunal leiebolig. Ideelt sett kan man si at for en hver bolig burde man vurdere hvem fra alle disse tre gruppene som har størst behov. Blant annet kan dette bety at man må/bør vurdere om det er en boligsosial gevinst knyttet til å si opp en kommunal leietaker for å gi plass til en som har enda større behov. Dette kan være en tøff vurdering å gjøre. Vi vil her peke på to dilemmaer, vi kan kalle dem: Rettferdighet og langsiktighet. Rettferdighet kan blant annet handle om prioritering mellom folk som har stått lenge på en form for venteliste opp mot folk med et akutt og stort uløst problem. Med langsiktighet mener vi at for noen kan en lengre periode i en kommunal bolig være en måte å få livet på skinner igjen. Skal man da kastes ut når man har kommet et stykke på vei i dette arbeidet fordi andre har det enda verre. Dette er ikke problemstillinger som kan løses ved faglig kompetanse. Vi peker på dem her mer for å understreke at det er skjønnsmessige vurderinger som må gjøres dels på politisk nivå og dels på skjønnsmessig måte av dem som jobber nært og konkret opp mot problemene. En kan få inntrykk av at ulike (grupper av) vanskeligstilte på Sarpsborgs boligmarked har ulike agenter som jobber under litt ulike betingelser. Dette gjelder dels kommunalt eide boliger, men i enda større grad for bistand til å skaffe seg bolig i det private leiemarkedet. Inntrykket utenfra er f.eks. at både flyktningekonsulent og boligkoordinatorer gjør en god jobb for sine. Det kan ikke på noen måte ses som et problem at folk gjør en god jobb, men en bør kanskje vurdere hvordan ulike grupper står i den boligsosiale konkurranse mellom grupper av vanskeligstilte på det lokale boligmarkedet. Ulike former for tjenester Det er nok når det gjelder tjenester og tjenestenes rolle at vi har sett de aller største endringene i det boligsosiale arbeidet og den boligsosiale politikken. Den tradisjonelle hjemmehjelpen til eldre og fysisk syke tenkte man nok ikke tidligere så mye på som en del av en boligsosial politikk. I dag tenker dels på dem som boligsosialt arbeid. Enda viktigere er det kanskje at vi kan bruke dem som en tankemodell og analogi når vi snakker om tjenesteaspektet ved den boligsosiale politikken. Målgruppene for den boligsosiale politikken strekker seg mye lengre enn noen gang før. Et resultat av dette er at den hjelpen folk trenger for å kunne fungere i boligen sin og å opprettholde verdige boforhold nå er mye mer mangeslunget og variert enn nabokjerringa som hjalp oldemor med handling, tørket over kjøkkengolvet og klipte 24

25 tåneglene. Mange av dem vi i dag snakker om har et tjenestebehov trenger hjelp til helt andre gjøremål og strukturer. De personrettede boligøkonomiske virkemidlene: Sarpsborg, som andre kommuner har en førstelinjerolle i forhold til Husbankens personrettede boligøkonomiske virkemidler. De to største av disse er bostøtten og startlånet. Kommunen bør gjøre klare vurderinger av målgruppene for startlånet. Skal startlånet brukes til eieretablering for hushold som har betydelige problemer, men som kan greie å ta vare på sitt boforhold og liv med en eid bolig kanskje med periodevis økonomisk tilleggsstøtte og kanskje med mer eller mindre kontinuerlig økonomisk rådgiving. Eller skal startlånet primært gå til dem som ikke trenger annen kontakt med kommunens boligsosiale apparat enn den ene gangen de fikk tildelt startlån. Det første alternativet er det som har det største potensialet til å gi boligsosial gevinst. Det er imidlertid her den største risikoen og utfordringen for kommunen er. For kommunene er bostøtten i stor grad en ren forvaltningsoppgave. Likevel, på to måter bør bostøtten og bevissthet om den inngå i den boligsosiale tenkningen. Kommunen bør bistå og informere om muligheter og rettigheter til bostøtte. Videre bør kommunen ta hensyn til bostøtten, både som inntektstilskudd og som en forsikringsordning, når tildeling av bolig eller startlån vurderes. En slags tredje rolle er at det bør vurderes å introdusere eventuelle kommunale tilleggsordninger Boligtilskuddet når på langt nær så mange som de to andre ordningene. Dette tilskuddet gir imidlertid betydelige midler til dem som får det. Dette skal muliggjøre etablering i egen eid bolig for hushold med varig lav inntekt (oftest betyr dette uføretrygd), og også tilpasning av bolig. Boligtilskudd kan ofte tildeles i form av en pakke hvor også startlån inngår. Vi vil også påpeke at når man vurderer hvilke typer av tiltak som kan finansieres ved hjelp av boligtilskudd, så bør en også trekke framtidig bostøtte inn i vurderingene. Utfordringene i norske kommuner ligner mye på hverandre. Samtidig er det forskjeller. Forskjellene handler ikke bare om ulikheter i utfordringer og problemer. De handler også forskjeller i politiske preferanser, prioriteringer og hva man legger vekt på. Når Sarpsborg har som motto: Der barn og unge lykkes, så bør dette også kunne gi føringer for den boligsosiale politikken. Noen spørsmål til diskusjon Overordnet: Har det boligsosiale arbeidet i Sarpsborg nok fokus og ressurser? Legger Visjonen: Der hvor barn og unge lykkes, føringer eller skranker på det boligsosiale arbeidet. Finnes det ett enkelttiltak som ville ha gitt et skikkelig boligsosialt løft i kommunen? Hvordan mobiliserer det boligsosiale arbeidet ressursene til de vanskeligstilte selv (hjelp til selvhjelp) og hvordan passiviserer det brukerne? 25

26 Kommunale boliger: Er det mange kommunale leietakere som bør over i annen bolig? Er rutiner og systemer for prioriteringer av søkere til kommunal bolig gode? Finnes det noen snarveier inn? Eldre, Psykisk utviklingshemmede, Rus, Psykiatri, (Dobbelt diagnoser), Flyktninger, Ettervernsbrukere, Økonomisk svakstilte? Hvem ivaretas godt og hvem ivaretas dårlig? Boligøkonomiske virkemidler: Har kommunen en tydelig strategi på startlån? Bør de vanskeligst stilte prioriteres? Eller de som greier seg selv? Bør kommunale leietakere hjelpes til eie med startlån? Skjer dette? Hva krever det av videre oppfølging? Tvungen forvaltning, frivillig forvaltning og økonomisk rådgiving Har man den rette balansen? Trenger man en slags (bolig)økonomiske støttekontaktordning? Finnes det mange folk i Sarpsborg som har rett til bostøtte, men som ikke søker? Tjenester bo-oppfølging Greier kommunen å variere tjenestetilbud etter variasjoner i behov? I hvilken type tjenester er dette vanskelig. Sammensatte behov. Greier man å samordne? Bruker-respekt. Hvordan er brukere med å bestemme hvilke tjenester og hvor mye de får. I hvilke situasjoner er det greit å ikke høre brukerne? (Når) opplever brukerne tjenestetilbudet som kontroll? Greier man å respektere den enkeltes rett til å leve sitt annerledese liv? Oppsummering fra arbeidsmøte Har det boligsosiale arbeidet i Sarpsborg nok fokus og ressurser? Det boligsosiale området har fokus nå, men usikkerhet om arbeidet vil bli fulgt opp i konkrete handlinger. Det er vanskelig å vite om arbeidet gjøres riktig, man har gjort det samme i mange år uten at det virker for brukerne. Også vanskelig å finne dokumentasjon for tiltak som virker andre steder. Behov for større sirkulasjon i boligmassen. Mangler boliger til barnerike familier. Det er behov for tidlig veiledning om det å bo (sosial arv). Det boligsosiale arbeidet nærmer seg miljøarbeid og omsorg. Vanskelig å identifisere det spesifikt boligsosiale. Kommunale boliger. Pr. februar 2012 er det 33 bostedsløse som det ikke finnes bolig til. Rutiner og systemer for tildeling er ikke gode nok. Boligtildeling en personrettet tjeneste med behov for større fleksibilitet for å ivareta endringene i livet. Jo vanskeligere en person er, dess vanskeligere er det å få bolig. Trenger boliger med bemanning. Må ikke samle ulike typer brukere. Boligøkonomiske virkemidler. 26

27 Behov for Startlån til flere vanskeligstilte, men mangler veilednings- og oppfølgingstiltak. Skjerpet egenkapitalkrav gir flere kunder til boligkontoret. Usikkerhet om hva som bør anbefales av fast/flytende rente og evtl avdragsfrihet. Boligtilskudd minst kjent av ordningene. Fra leie til eie kan utnyttes mer. Godt og komplett tilbud ved boligkontoret. Gir grunnlag for samordning og helhetlig råd og veiledning. Er økonomiske støttekontakter en god ide? Sarpsborg har små tap på utlån. Kunder i ulike grupper har betalingsevne, men mangler egenkapital. Det er i større grad mulig å benytte fullfinansieringsordninger. Viktig å kunne tilby boligfinansiering i en form som kan aksepteres av personer som ikke kan ta opp lån ( halal-lån ). Tjenester - booppfølging Kommunen greier ikke å gi et variert tjenestetilbud tilpasset behovet, pga manglende kjennskap til tjenestetilbudet og fordi ikke alle brukere er mottakelige for tjenestene. Særlig unge rusmisbrukere vanskelig. Manglende forståelse for problematikken i tjenesteapparatet. Vi greier ikke å samordne oss fordi brukerne har ulik tillit til de ulike tjenestene. En annen årsak er at vi sitter geografisk langt fra hverandre. (Eiendom i Markveien, boligkontoret i Torggt. Rustjenesten i Tune). Stor skyveproblematikk. Vi bør ha en koordinator eller et koordinerende ledd (en myndighetsperson) som kan bevege seg i de ulike fagmiljøene og som har et samordningsansvar. Kommunen trenger et ambulerende team (hvor alle tjenestene er representert) som kan være ute på kveldstid og i høytidene. Samhandle gjennom individuell plan. Brukerne er i stor grad med på å bestemme tjenestene de skal ha og definere behov. Imidlertid kan de ikke bestemme volum. Det styres av økonomien. Vi kan ikke høre på brukeren i den første fasen. Da er brukeren ofte redd for endring og er ikke motivert for endring. Få rusmisbrukere eier egen bolig. Vi burde sørge for at de blir eiere. Det gjør noe med selvrespekten og med statusen den enkelte bruker opplever å ha. I de tilfellene brukerne har kognitive skader, for eksempel som følge av langvarig rusmisbruk, kan vi ikke høre på brukernes ønsker. Vi intervenerer når vi ser at det går på liv og helse løs. Sarpsborg har mange tvangsinnleggelser på Veum som følge av langvarig rusmisbruk. Vi savner heldøgnsbemannet bolig. Kontroll og struktur gir trygghet. Brukere opplever det som kontroll når de mener at opplegget ikke passer dem. 3.5 Kompetanse og organisering Følgende problemstillinger var utgangspunktet for foranalysen og de videre drøftinger: Hvilke vellykkete grep ved det boligsosiale arbeidet i Sarpsborg er egnet til å bygge videre på? 27

28 Hvordan benyttes kommunens eksisterende kompetanse på det boligsosiale området? Er eksisterende kompetanse egnet til å løse kommunens utfordringer? Er oppgave- og ansvarsfordelingen tydelig nok? Hvordan fungerer samarbeidet mellom involverte parter? Er tildelingsprosessene organisert på en hensiktsmessig måte? Hva er sterke og svake sider ved organiseringen? Boligsosial organisering og kompetanse (Drøftingsntat Viggo Nordvik, NOVA) Det finnes flere forsøk på å gi en presis definisjon av hva boligsosialt arbeid er og hva den boligsosiale politikken er for noe. Vi baserer oss her på en enkel rettfram og toleddet definisjon av disse to begrepene og sammenhengen mellom dem. Vi går ikke videre og gir noen utfyllende drøfting av den. i) Boligsosialt arbeid er de konkrete valg og gjennomføring av tiltak (og beredskap) for å bidra til at prioriterte grupper får et bedre boforhold enn det de ellers ville ha hatt. ii) Boligsosial politikk er å legge til rette for boligsosialt arbeid. Dette handler om politiske valg av prioriteringer av mål, grupper og løsninger. Videre handler det om prioriteringer av ressurser til det boligsosiale feltet på bekostning av andre oppgaver, og om formulering av rettigheter, standarder og krav til aktiviteter. Det boligsosiale arbeidet gjøres (nesten i sin helhet) i kommunene. Den boligsosiale politikken utformes dels på statlig nivå og dels i kommunene. Staten stiller en del verktøy til rådighet (bostøtte, startlån mv.), finansierer deler av den kommunale aktiviteten (eksempelvis Kompetansetilskudd og BOSO) og den formulerer rettigheter og lovverk (Tak over hodet, dvs. midlertidig bolig). Statens aktivitet innen den boligsosiale politikken består også i å sende ut signaler og prioriteringer, f.eks. veiledninger. På kommunalt nivå handler utformingen av den boligsosiale politikken om å beslutte hvor mye midler som skal kanaliseres til det boligsosiale arbeidet, hvordan (og i hvilken grad) en skal utnytte Husbanken incitamenter (som består i tilgang på bundne økonomiske ressurser) og ordninger. En viktig del av dette er utforming av en kommunalt disponert leieboligmasse og formuleringer av retningslinjer for tildelinger av disse boligene. Statlige retningslinjer er på sett og vis ikke helspesifiserte, en del av den boligsosiale politikkens oppgave på kommune nivå består i å gjøre lokale prioriteringer mellom grupper og om hvordan knappe midler fordeles mellom gode formål. Blant annet å beslutte om man strekker den boligsosiale politikken ut over det lovpålagte minimum. Det som vi her kaller for boligsosial politikk på kommunenivå ligger nært opp til det som i andre sammenhenger kalles det boligsosiale feltets strategiske side, se f.eks. Gulbrandsen og Langesether (2011) og Sandlie m.fl. (2011). Både for stat og kommune er en del av den boligsosiale politikken handler om å framskaffe et kunnskapsgrunnlag for den konkrete utformingen av tiltak. Med kunnskapsgrunnlag mener vi her kunnskap om behovene i de forskjellige målgruppene og om hvordan tiltak bør velges og 28

29 utformes. Minst like viktig som å det å framskaffe kunnskap er det å tilrettelegge gode systemer for oppdatering av slik kunnskap: Hvordan trekke løpende lærdom ut av den løpende (operative) boligsosiale aktiviteten. Selvfølgelig kan det være litt flytende overganger mellom aktivitetene mellom boligsosial politikk og arbeid. I vår sammenheng her er det ikke noe poeng i å gå inn i noen videre analyse av grensedragningen. Det er et poeng å peke på hensikten med å drive boligsosialt arbeid og politikk før vi går mer konkret inn på de organisatoriske og kompetansemessige utfordringene. Alternative og/eller utfyllende begrunnelser er: i) Å hjelpe folk til å skaffe seg tilfredsstillende boforhold vil kunne hjelpe dem til å få kontroll på andre sider av livet. Det kan skape en bedre ramme rundt barns skolegang, det kan skape et mer organisert liv og således bidra til selvberging, arbeid og mestring av f.eks. rus og psykisk helse. På denne måten kan en aktiv boligsosial politikk redusere offentlige utgifter på andre felter. ii) iii) En (vellykket) boligsosial innsats vil bidra til mer verdige boforhold og liv. Den boligsosiale innsatsen er derfor viktig av fordelingspolitiske og rettferdighetsmessige hensyn. Vi liker ikke å se folk med vanskelige og uverdige liv rundt oss. En boligsosial politikk kan bidra til å rydde. Den boligsosiale politikken kan således ha en kosmetisk funksjon, jfr diskusjonene om tiggere i Oslo. På sett og vis kan en si at disse alternative begrunnelsene handler om hvorvidt den boligsosiale politikken er viktig i seg selv eller om den gir et godt sett av virkemidler for andre politikkfelt. Uansett begrunnelser for aktiviteten: et aspekt ved å drive boligsosialt arbeid og politikk er at en bør huske at det er en svært vanskelig aktivitet. Forhåndsdefinerte oppskrifter for arbeid innen det boligsosiale feltet finnes ikke det ikke kokebøker for det være seg hvordan en skal sette inn tiltak i bestemte situasjoner eller hvordan kommunene best kan organisere sitt boligsosiale arbeid og -politikkutvikling. Det er vanskelig fordi behovene og de passende løsningene er svært heterogene og på individnivå endrer de seg ofte over tid. Behovene og problemene er ofte mange-fasetterte og sammensatte, dårlig økonomi, psykiske lidelser og rus for eksempel. Et tilbud til en vanskeligstilt boligsøker kan derfor kreve innsats fra mange profesjoner og fra flere ulike kommunale instanser. Til sist av og til er det vanskelig rett og slett fordi mange som tilhører målgruppen vanskeligstilte boligsøkere faktisk også er vanskelige boligsøkere. Kommuner har utviklet sine generelle organisasjoner over tid og tilpasset dem til både lokale forhold og kommunenes størrelse. Dette har gitt til dels svært ulike organisasjonsformer i det Norske kommunelandskapet. En kan heller ikke med troverdighet påstå å kommunene beveger seg mot noen organisatorisk konsensus. Det er nok å nevne implementeringen av 29

30 NAV-reformen for å argumentere for vår påstand. Vår påstand er derfor samspillet mellom det boligsosiale arbeidets mangfoldighet og det at det gjøres innen etablerte kontekster som løser tilgrensede oppgaver gjør det vanskelig å gi éntydige råd om organisering av boligsosial aktivitet. Altså, både erfaring, sunn fornuft og forskning forteller oss at det ikke finnes en og bare en måte å organisere og drive den boligsosiale aktiviteten på som er rett. Når vi drøfter en organiserings hensiktsmessighet er det to viktige spørsmål en både må stille seg og å reflektere over. Bidrar organiseringen til at man gjennomfører de enkelte tiltak og aktiviteter på en god måte? For det andre: Bidrar organiseringen til at de rette tiltakene gjennomføres? Sarpsborgs organisering Det overordnede grepet i organiseringen av Sarpsborg kommune er en form for linjeorganisering med fire nivåer: Rådmannsnivået, kommuneområde-, enhet og teamnivå. En kjerne av den boligsosiale aktiviteten ligger i kommuneområde Helse og sosial, Enhet Bolig og omsorg. Andre enheter og team i Helse og Sosial ivaretar viktige oppgaver, spesielt i forhold til ulike former for bo-oppfølging. Også andre kommuneområder er involverte i arbeidet. Blant annet står teknisk for en del eiendomsforvaltningsoppgaver, mens en del planleggingsog samordningsoppgaver ligger i Samfunn, økonomi og kultur. NAV spiller naturlig nok en viktig rolle i det boligsosiale landskapet i Sarpsborg som i andre kommuner. Sarpsborg kommune har implementert en såkalt utvidet minimumsløsning i forhold til NAV. Ansvaret for midlertidig bolig (tak over hodet) ligger, som pålagt i loven, i NAV. Videre spiller NAV en viktig rolle i tildelingen av boliger. Helt kort skal vi så kommentere utføringen av noen viktige oppgaver i Sarpsborg. Disse skal være startpunkter for refleksjon rundt styrker og svakheter i organisering. Videre setter de fokus på grenseflater som er viktige. Anskaffelser av boliger (både kjøp, salg, nybygging og innleie) gjøres av Teknisk kommunalområde. Dette skjer i samråd med (etter konsultasjoner med Helse og Sosial). Teknisk har også utføreransvar for vedlikehold. Dette betyr at de ulike deler av konflikten mellom drift og forvaltning av boliger og de boligsosiale hensynene ivaretas av to ulike kommunalområder. Her er det viktig å merke seg at dette er en genuin konflikt en ikke kan organisere seg bort fra, utfordringen og målet må og bør være å finne en god måte å balansere hensynene mot hverandre. Tildeling av kommunal bolig gjøres i en form for samarbeid mellom NAV og Team bolig. Fra utsiden kan dette system se noe uoversiktlig ut. Er det en valgt organisering eller en form for kompromiss grunnet i en omorganisering? Det konkrete arbeidet med bo-oppfølging ligger på ulike team. Tjenesteytelsene er basert på utøvernes kompetanse og de er frie til å utøve sitt skjønn. En slik organisering står i kontrast med en bestiller-utførerorganisering. En klar fordel er at en flytter beslutninger til det 30

31 stedet som har mest kunnskap og som kan justere tiltak uten å gå gjennom beslutningsprosedyrer. I forhold til prioriteringer og likebehandling kan det være en ulempe. En stor utfordring her er hvordan kunnskap fra de utførende teamene tilbakeføres til strategisk nivå. Økonomisk rådgiving ligger (som bestemt i lovverket) i NAV mens forvaltningen (og tildelingen) av Husbankens boligøkonomiske virkemidler ligger i team Bolig. For at disse to oppgavene skal fungere godt fordrer det en kommunikasjon mellom dem i alle fall fordrer det kunnskap og forutsigbarhet. Noe om disse boligkoordinatorene. Kommenter at det synes fint at ad-hoc tilskuddsmidler har generert en permanent og god lokal løsning. Kompetanse: individnivå og organisasjonsnivå Når vi foran argumenterte for at boligsosialt arbeid er vanskelig la vi vekt på at det er svært mange-fassetert. Dette betyr også at kompetansebehovet i det boligsosiale arbeidet og politikken ikke bare er stort, men det er også variert. Vi kan peke på profesjoner/utdanninger som: sosialt arbeid/sosionom, sykepleie, aktivør/ergoterapeut, barnevernspedagogikk, eiendomsforvaltning, jus, økonomi og planleggingsfag. Det kan ikke være tvil om at ambisjonsnivået i den boligsosiale politikken har økt gjennom de siste årene, dette gjelder både på nasjonalt nivå og i de aller fleste av landets kommuner. En søker å løse nye oppgaver og en søker etter andre løsninger når det mislykkes. Boligutvalgets innstilling Rom for alle vektlegger også individuelle tilpasning og vurderinger av de enkelte i målgruppen for den boligsosiale politikken. Alt dette peker i retning av at kompetansebehovet har blitt endret og at det også har blitt større. Inntrykket er at Sarpsborg har en god og variert kompetanse i sin organisasjon. Det trenges ikke desto mindre en kontinuerlig vurdering av kompetansen i organisasjonen, Det handler om i hvilken grad man har rett person på rett sted, det handler også om å ha et helhetlig grep på hvordan en skal bruke nyansettelser ikke bare til å fylle en enkelt vakanse, men også til å utvikle organisasjonens samlede kompetanseprofil. Noen spørsmål til diskusjon Spørsmål 1: Teknisk er utførere på boliganskaffelse og vedlikehold av kommunale boliger. Tildeling og boligsosiale vurderinger skjer i Boligenheten (i samråd med NAV). Mange steder skaper dette konflikter, så og i Sarpsborg? Er prosedyrer og praksis (både formelle og uformelle) for å løse interessemotsetninger greie? Spørsmål 2: Er arbeidsdelingen i forhold til tildeling av bolig mellom NAV og Helse og Sosial velfungerende når det gjelder myndighet. Påvirker ansvar for midlertidig bolig tildelinger av 31

32 varig bolig? Hvordan løses uenigheter? Boligkontaktene har en slags libro-rolle. Hvordan samarbeider de med andre med boligsosiale oppgaver og ansvar i NAV? Spørsmål 3: Fungerer samordningen mellom boligøkonomiske virkemidler, økonomisk rådgiving og rådgiving om boligvalg. Vurderes søker til kommunal bolig også for startlån. Spørsmål 4: Hva betyr det at bo-oppfølgingere er frie til å bruke sitt skjønn? Lærer organisasjonen av erfaringene fra det operative boligsosiale arbeidet. Hvordan gjøres dette formelle rapporteringsrutiner? Hva kan bedres for å utnytte erfaringene fra arbeidet på en bedre måte? Spørsmål 5: Hvilken type kompetanse mangler Sarpsborg kommune i sin organisasjon for å gjennomføre sitt boligsosiale arbeid? Spørsmål 6: Bør man satse på etter-, videreutdanning i regi av Høyskoler og profesjoner. Intern opplæring, eller bruk av Husbankens tilbud, eller bruke penger på noe helt annet enn kompetanseheving? Oppsummering arbeidsmøte. Endret oppgavefordeling må gjennomføres. Det er behov for en helhetlig plan for arbeidet forankret i organisasjonen og bystyret. Det er en styrke at det er en inngangsport, men det mangler enhetlig tildeling mellom midlertidig/varig bolig og oppsplittet forvaltning av bolig og økonomi. Nødbolig er fortsatt hos NAV. Det betyr flere dører inn, men en fordel økonomisk. Helhetlig vedlikeholdsplan i en enhet unngår tidsbruk for samhandling. Inntekter og utgifter blir samlet på ett sted. Vurdering av tilgangen på bolig/ salg av bolig blir i større grad vurdert av etterspørsel etter type bolig. Forslag til forbedringer: Bredere kompetanse og samhandling. Planer vi jobber med MÅ fungere. Vi mangler kunnskap/kultur for å dele informasjon om de gode tiltakene. Dagens situasjon er fragmentert. Mange aktører som ikke klarer å samordne seg. Det er behov for å etablere flere og mer differensierte psykiatriboliger. Enhetene mangler kunnskap om hverandre, tilgjengelig nettbasert info er ønskelig. Det mangler også oversikt over virkemidler. Det som er avgjørende for videre arbeid er tverrfaglig opplysning og kursing av de forskjellige etater. Boligkontaktene ser problemene og finner raskere løsninger, men booppfølging er dårlig samordna. Samhandlingsfora mangler. Forslag til videre arbeid: En dør inn til bolveiledning og enhetlig rapporteringssystem En svakhet at vi ikke likestiller erfaringskompetanse og fagkompetanse. Mangler kompetanse på helhetstenkning og å håndtere skyveproblematikk. 32

33 Styrke: Vi har mye kompetanse som finnes på mange arenaer. Mangler kun prosedyre for samhandling. Forslag til videre arbeid: Har mye kompetanse som ikke er utnyttet på rett sted. Vi må jobbe videre med holdninger til samhandling. De ulike tjenestene har manglende kunnskap om hverandre 3.6 Brukererfaringer Følgende problemstillinger var utgangspunktet for foranalysen og de videre drøftinger: Hvilke forventninger har brukere til boligsosiale tjenester? Hvordan opplever brukerne at tjenestene er samordnet? Hvordan oppfatter brukerne at tjenestene er målrettet? Hva er brukernes oppfatning av kvalitet og medvirkning? Boligsosialt arbeid i Sarpsborg Fra brukernes perspektiv (Drøftingsntat Viggo Nordvik, NOVA) Primært handler boligsosialt arbeid om å bistå folk som ikke helt får til å få et godt boforhold ved hjelp av egne ressurser. Målet er å avhjelpe eller redusere (omfanget av) samfunnsmessig uverdige boforhold. De boligsosiale tiltakene kan være særdeles mangeartede. Det kan dreie seg om alt fra tildeling av bolig med oppfølging (alt fra somatiske eller psykiatriske omsorgstjenester til bomiljøtiltak for folk med et aktivt rusproblem) 24 timer i døgnet til litt hjelp og bistand til å søke en leiebolig på det private markedet. Mange andre mellomliggende kombinasjoner av tiltak blir også benyttet i det boligsosiale arbeidet. En merker seg at grensene mellom de øvrige sosial-, helse- og omsorgstjenestene som kommunene leverer og de boligsosiale tiltakene ikke er tydelige. Deler av det boligsosiale arbeidet kan sies å ikke handle direkte om å avhjelpe uverdige boforhold. Omsorgsboliger for eldre handler dels også om å øke livskvalitet og om mulighetene til å drive kostnadseffektive omsorgstjenester. En kan også se omsorgsboligsatsingen som å ha som en delmålsetning å frigjøre boliger som er hensiktsmessige for barnefamilier, som i utgangspunktet ble bebodd av eldre enslige eller par. Bostøtten er et av de mest sentrale tiltakene på statlig nivå. Mange av dem som får bostøtte kunne ha opprettholdt et verdig og godt boforhold også uten bostøtte, mens noen (få?) andre igjen har trøblete boforhold også med bostøtte. Kanskje det er mest naturlig å betrakte bostøtten som en del av den generelle fordelingspolitikken. Uansett, det er helt grunnleggende i den boligsosiale politikken og i det boligsosiale arbeidet at det bygger på et brukerperspektiv. Tiltak settes inn av hensyn til brukerne. I dette problemnotatet drøfter vi hvordan dette kan oppleves av brukerne og om de tiltak som settes inn evner å gjøre dette i et samarbeid eller i en samforståelse med brukerne. Behov og behovenes legitimitet defineres av andre 33

34 Den hjelp og støtte man får fra det boligsosiale apparatet forutsetter en eller annen form for skjønnsmessig vurdering av de som tildeler virkemidlene. For brukerne kan dette skape et ubehag ved at man kan bli nødt til å forhandle og argumentere for at man ikke helt greier seg selv. Dette kan gi en form for tapt kontroll over eget liv og selve denne prosessen kan gi en følelse av tap av verdighet. Disse negative aspektene er en del av det boligsosiale feltet som man faktisk ikke kan komme helt unna. Det er derfor viktig at de som arbeider med fordeling av boligsosiale goder som for eksempel kommunale utleieboliger er klar over dette og forsøker å legge opp til arbeidsmåter og måter å møte folk på. Det er en utfordring å utforme sin praksis i det boligsosiale arbeidet på en slik måte at en ikke lærer målgruppene å bruke egen hjelpeløshet som et forhandlingskort i tildelingen av hjelp. For å si det brutalt: det boligsosiale arbeidet bør ikke bidra til tillært hjelpeløshet. Man bør heller søke å utforme det på en slik måte at man understøtter evnen og muligheten til å ta (tilbake) kontrollen over eget liv og boforhold. For de aller fleste av brukerne er nok dette også en målsetning de selv deler. Kort sagt: den sosiale boligpolitikkens målsetning er å bidra til verdighet i boforholdene, den bør derfor ikke praktiseres på en sånn måte at den sliter på brukernes verdighet. Brukere skal ikke gis incitament til å forhandle ut fra hjelpesløshet. På samme tid har de en kunnskap om og innsikt i sine behov som må tillegges vekt i utformingen av tilbud både når det gjelder tjenester og tildeling av boliger. Dette er et av dilemmaene i utformingen av den boligsosiale politikken. Samtidig er det en utfordring i det daglige arbeidet til det boligsosiale arbeidets bakkebyråkrater. Det viktige spørsmålet her er hvordan en skal høre brukernes beskrivelser av sine behov. Problemer knyttet til det å vurdere behovene og å høre brukernes opplevelser av dette er ikke noe som gjøres en gang og så er man ferdig med det. Situasjonene endres og behovene endres. Opplever brukere det som at kommunens boligsosiale apparat er lydhøre for deres egne vurderinger av endringene i behovene. For den delen av brukerne som har rusproblemer spiller boligkontaktene en helt sentral rolle i vurderinger av endringer i behovene. Vi vet ikke i hvilken grad dette oppleves som kontroll og i hvilken grad det oppleves som en støtte som gir trygghet. En spesiell utfordring er jo knyttet til hvordan reduserte behov kommuniseres og hvordan det påvirker tilbudet: Er det noen konflikter knyttet til at kommunen mener at behovet for støtte har blitt redusert, mens brukerne ikke deler denne oppfatningen. Systemer for løpende tilbakemeldinger på det boligsosiale arbeidet Det boligsosiale apparatet kan sies å være et permanent apparat for å håndtere mange ulike former for akutte situasjoner. Det kreves en kontinuerlig utøvelse av skjønn. Det kreves en kontinuerlig skjønnsutøvelse hvor det ofte ikke er opplagt hvem som skal hjelpes og hvilke tiltak som skal settes inn. Dette betyr at det i kommunen også bør skje en kontinuerlig refleksjon og analyse av arbeidet som gjøres. En slik lærings- og refleksjonsprosess må selvfølgelig ta utgangspunkt i vurderinger av om man lykkes i å gi gode tilbud til sine målgrupper. Kanskje bør det legges opp til systemer for systematisk innhentninger av vurderinger også direkte fra målgruppene for den boligsosiale politikken. 34

35 Noen spørsmål til diskusjon 1. Møtes brukere med verdighet? Tas det hensyn til at ulike brukere er svært ulike? 2. Har kommunen og brukerne ofte ulike oppfatninger om hva som er rimelig og rettferdig bistand? 3. Er det noen grupper av brukere som behandles spesielt bra/spesielt dårlig? 4. Opplever brukerne at det er en god dialog med kommunen når det gjelder tilbud og endringer i behovene? Er det noen felter hvor denne dialogen fungerer spesielt dårlig? Oppsummering fra arbeidsmøte. 1. Møtes brukere med verdighet? Tas det hensyn til at ulike brukere er svært ulike? På spørsmålet om brukerne møtes med verdighet, var ja et entydig svar fra gruppa. Om det tas hensyn til at ulike brukere er svært ulike, var tilbakemeldingen nei. Blant annet mente gruppa at ikke alle brukere får delta/medvirke i saker som angår dem. Når det gjelder medvirkning ser ikke Sarpsborg kommune hele brukergruppa, bare enkelte brukergrupper. Kompetansesenter rus og psykiatri ser sin brukergruppe, mens andre diagnosegrupper har andre erfaringer med kommunen. Gruppa var opptatt av at boliger skal ha livsløpstandard, det gjelder også eldre boliger. Viktig å satse mer på rehabilitering av eldre bygg og sørge for at de får livsløpstandard/ universell utforming. Kommunen må sørge for et mangfold i boligområdene, både men hensyn til nybygg og rehabilitering, Unngå mange boenheter for samme brukergruppe i samme geografiske sone/område. Uheldig at rusmisbrukere og eldre er lokalisert sammen (Jacob Hilditch gate og Edonbakken). Burde være mulig å bytte trygdebolig når behovet endrer seg. 2. Har kommunen og brukerne ofte ulike oppfatninger om hva som er rimelig og rettferdig bistand? Brukerstyrt personlig assistanse har vi lite av i SK. Brukerinnflytelsen kan bli bedre i de ulike tjenestene i SK enn det er i dag. Innimellom har de ulike brukerne svært så ulik oppfatning av brukerinnflytelsen. Noen brukere oppfatter SK s oppfølgingstjenester som overgrep, for eksempel rusmisbrukere. Vi (SK) må tørre å ta risikoer i dette med boligsosial bistand. Livskvaliteten i fokus. La brukere få være med på å male, legge gulv osv. i den boligen som er tiltenkt dem. Det har noe med verdighet å gjøre, det bidrar til eierforhold og at man tar bedre vare på boligen. Det pedagogiske aspektet også veldig viktig sosialisering man lærer seg noe. 3. Er det noen grupper av brukere som behandles spesielt bra/spesielt dårlig? Det er veldig mange grupper med veldig forskjellig meninger om dette spørsmålet. Unge funksjonshemmede blir behandlet dårligere, jfr. dette med manglende brukerstyrt assistanse. Brukerne må være fornøyd med tjenesten. Valgfriheten viktig. Problemet er ofte ikke boligen. vi har for lite av inkluderende miljøer for aktivitet. 35

36 Thranes gate fungerer bra. Aktivitet og fellesskap. Ett er å ha et sted å bo, noe annet er å ha noe meningsfullt å gjøre. Daghøgskolen er (var) et godt eksempel. Alle rusavhengige har ulike grader av psykiske lidelser. Bistand til boligtildeling må inkludere bistand til læring om håndtering av bolig. Tjenestene må bli koordinert. Noen tjenester går etter hverandre uten å vite om hverandre. Booppfølging må ha en praktisk tilnærming. Man skal ikke inn i hodene på folk. Det stilles for lite krav. Her trengs det å jobbes med kompetanse, mål og endring. Sarpsborg kommune er heldig som har et lavterskeltilbud som Varmestua, som ønsker å bistå med noe inn i rehabilitering. Lønn som fortjent har et veldig tett samarbeid med team bolig og lavterskel og Varmestua. Fungerer bra! Barnefattigdom. Være bevisst på at det eksisterer. Team bolig registrerer det stadig oftere. Merkes også på Varmestua. De beste opplevelsene er når hjelpeapparatet samarbeider. Individuell plan er flaggskipet. Rehabiliteringsmetodikken svikter ofte. Vi må få den til å fungere. I alle tilfellene! Et ledd som mangler: Det å lære folk å bo. RIO har etterspurt det samme. Tjenestene er så fragmentert, Vet ikke hvor man skal henvende seg. Trenger mer booppfølging og opplæring. NAV Sarpsborg snakker om ca. 40 som trenger slik oppfølging. Innsats av denne type gir resultater. Det er ikke boevnen som er problemet, det er rusen når alt kommer til alt. 5 8 boliger kan lokaliseres sammen, ikke flere. Godt sosialt arbeid i bolig er en mangelvare. Fokus på utvikling, samarbeid naboskap, fellesskap, m.m. Behov for varierte boliger med booppfølging. Det er behov for medvirkning i planlegging og realisering av boliger. Trenger ikke kjøpe flere og flere boliger. Kommunen må ha en klar bestilling når man kjøper tjenester av andre (som Blå Kors). Burde fått mer for pengene. Det er et viktig hensyn at brukerne må komme videre. Veldig mange drar fra Kulåssenteret til Varmestua for å få mat. Kulåssenteret har et vanskelig utgangspunkt når man har så mange brukere samlet (blant dem også helt unge). Over 100 har vært innom lønn som fortjent siste 2 1/2 år. Burde hatt en forsterket ungdomsbolig (mer bemanning enn Kulåssenteret). Rusmisbrukere tiltrekker seg ofte andre rusmisbrukere. Det gjør bosetting vanskelig mange steder. Får man en billig kommunal leilighet vil man ikke flytte til noe som er dyrere. Vi skulle hatt flere husmødre som kan lære opp folk, ikke hjelpe folk. Hjelp til selvhjelp og mestring. 36

37 Hvis ikke vi følger opp de som får bolig, så fortsetter karusellen med rasering, utkasting og behov for ny bolig. Ansamling av mange skaper mer problemer enn det løser. NAV brukte i 2011 ca. 4 mill. på midlertidig innlosjering. Boligkontoret har ca. 3 mill. i utestående husleie. 4. Opplever brukerne at det er en god dialog med kommunen når det gjelder tilbud og endringer i behovene? Er det noen felter hvor denne dialogen fungerer spesielt dårlig? SK burde ha et brukerforum innen det boligfeltet/boligsosiale feltet. Mange strever med å få kontakt med SK når de trenger bolig (for eksempel unge m/psykiske lidelser) For noen er bolig løsningen, for andre er det oppfølging, andre tjenester. Planstadiet er et område hvor denne dialogen fungerer spesielt dårlig. Hvordan kan SK samhandle med for eksempel foreldre til PU-barn om gode løsninger som ivaretar endringer i behov? Vi har eksempler fra andre kommuner hvor foreldre har designet boligen og kommunen bidrar med tjenester. 3.7 Boligsosial forstudie På bakgrunn av intervjuer med eksterne og interne informanter høsten 2011 og arbeidsmøter om boligpolitiske temaer, har NOVA utarbeidet en rapport: Sarpsborg kommune. En boligsosial forstudie. NOVA foreslår videreutvikling på følgende områder: 1. Videreutvikle startlånstrategi. Forslag om å prioritere vanskeligstilte og ta større risiko for å få flere svake hushold fram til eieretablering. 2. Vurdere prinsippene for kommunale husleier. Siktemål økt utskifting og bedre vedlikehold. 3. Sentralisering av det boligsosiale arbeidet for å oppnå sterkere myndighet til koordinering mellom tildeling av bolig og nødvendige oppfølgingstjenester. 4. Byfornyelsesselskap østre bydel for å få til et koordinert områdeløft 5. Sette av og regulere attraktive tomter med kort reisevei til sykehus og jernbane 6. Forankring, fokus og kontinuitet Arbeid med videreutvikling på disse områdene er tatt inn i aktivitetsplanen. 4 Hovedmål og delmål for programperioden 4.1 Hovedmål Boligforhold er omtalt på alle innsatsområdene i kommuneplanens samfunnsdel: Identitet. Utvikle attraktive nærings-, bolig- og friarealer langs elvebredden. Sarpsborg skal være en attraktiv by å bosette seg i for barnefamilier. 37

38 - Synliggjøre og utvikle gode bomiljøer. - Utvikle nye attraktive boligområder i nærheten av et effektivt, trygt og miljøvennlig transportsystem Verdiskaping. Sarpsborg skal ha spennende og allsidige jobbmuligheter ved å tilby gode boliger og boområder Levekår. Innbyggerne skal ha mulighet til å leve et meningsfullt liv uavhengig av funksjonsevene. - Etablere gode boformer som fremmer sosial kontakt, tilhørighet og bidrar til at vi tar vare på hverandre Sarpsborg skal ha trygge, attraktive og levende bo- og nærmiljøer - Utforme bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle (universell utforming) Miljø. Sarpsborg skal ha miljøvennlige bo-, transport- og arbeidsforhold - Lokalisere miljøvennlige boligområder i nærheten av skole Med utgangspunkt i disse målsettingene og målet om en befolkningsvekst til innbyggere i 2023 (en årlig vekst på ca 600 innbyggere) ble følgende hovedmålsetting lagt til grunn for boligpolitikken og utvikling på det boligsosiale området: Boligpolitikken skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller, bedre levekårene og gjøre Sarpsborg til et attraktivt sted å bo. Det boligsosiale handlingsprogrammet skal bidra til å se den boligsosiale innsatsen i et helhetlig boligpolitisk og samfunnsmessig perspektiv. Etter at målsetting om befolkningsutvikling er formulert, tyder utviklingen på at befolkningen øker enda raskere. En sannsynlig utvikling tyder på at innbyggere nås allerede i Dette vil kreve opp mot 500 nye boliger pr. år. Samtidig legges det til grunn for planleggingen at befolkningsøkningen i stor grad forklares av tilflytting av personer fra vestlige og ikke-vestlige land. Dessuten forventes aldersgruppen år å øke, mens den store økningen av eldre over 80 år først kommer etter Denne befolkningsutviklingen vil gi økt etterspørsel etter andre typer boliger enn det som etterspørres på markedet i dag. Bl.a. vil behovet for store familieboliger kunne øke, det vil kunne bli økt etterspørsel etter boliger for en person, og det vil være behov for flere boliger med universell utforming for at eldre i større grad skal kunne bli boende i egen bolig. 4.2 Delmål. Prosessen har vist at det er grunnlag for å formulere delmål for utvikling på alle utfordringsområder. På bakgrunn av den tilgjengelige kunnskapen og de drøftinger som er gjennomført i prosessen, er det derfor formulert delmål for hvert utfordringsområde og skissert utviklingstiltak innenfor et treårig løp. Følgende delmål er formulert: a. Tilrettelegge for en befolkningsvekst til innbyggere i

39 b. Den helhetlige boligpolitikken styrker den boligsosiale innsatsen c. De boligsosiale tjenestene er forberedt på framtidas utfordringer på området d. De boligsosiale tjenestene er hensiktsmessig organisert og har tilgang på nødvendig kompetanse. e. Hver bruker skal være identifisert og kartlagt med hensyn til behov for bolig og oppfølgingstjenester og følges opp med en konkret handlingsplan med regelmessig evaluering 5 Programorganisering Arbeidet med utvikling av en boligpolitikk og et boligsosialt utviklingsprogram har sitt utspring i kommunens handlingsplan for perioden Oppgaven er lagt til komite for samfunnsutvikling. Det skal derfor fremmes sak for bystyret i siste instans. Saksordfører er oppnevnt. Saken er planlagt framlagt for komite for samfunnsutvikling høst Det er etablert en arbeidsgruppe med representanter fra kommuneområde samfunn, økonomi og kultur (Marit Pedersen), helse og sosial (Jan A. Berntsen og Sissel Gjerlaugsen) og teknisk (Torfinn Tvete). Programledelsen for boligsosialt utviklingsprogram er lagt til enhet plan og samfunnsutvikling i kommuneområde samfunn, økonomi og kultur (Tore Hansen). Kommuneledelsen er styringsgruppe for arbeidet basert på en vedtatt oppdragsavtale. For gjennomføringsfase i boligsosialt handlingsprogram vil organiseringen tilpasses ny arbeidsform. 6 Videre arbeid Drøftingene rundt boligpolitiske spørsmål har i tillegg til de utviklingsoppgaver som blir innarbeidet i aktivtetsplanen, gitt innspill til videre arbeid for å styrke boligbyggingen i Sarpsborg. Dette vil være innspill som må følges opp bl.a i rullering av arealplanen og det videre arbeidet med sentrumsplanen. For å ivareta den ventede befolkningsveksten bør det i arealplanen vektlegges boligutbygging i sentrum og i nærheten av nytt sykehus. Prioritert boligtype bør være rekkehus med universell utforming og minst to soverom. Gode bomiljøer som vil styrke Sarpsborgs identitet som en god oppvekstkommune vektlegger infrastruktur for barn (trygg skolevei, gode lekeområder med mer). Det er en udekket etterspørsel etter eneboligtomter for selvbygging. Videre vil det være viktig i prioritering av framtidig boligutbygging å se flyttekjeder i sammenheng, slik at ikke alle behov må løses ved nybygging. Det er for eksempel et potensial for frigjøring av familieboliger/eneboliger ved utbygging av lettstelte leiligheter i grendesentre, der grendesentre tilbyr et minimum av tjenester og god bussforbindelse til sentrum. Økt attraktivitet som bosted kan også oppnås ved å tilettelegge for boligutbygging med kort vei/god forbindelse til både sykehus og jernbane (jf. NOVAs anbefaling). Det generelle grepet for å sikre at boligbygging styrker den boligsosiale innsatsen, er å sørge for variert boligtilbud i alle deler av kommunen. Som tidligere nevnt tilsier det flere lettstelte 39

40 boliger i grendesentre, men også flere familiboliger i sentrum. Særlig en del innvandrergrupper etterspør større boliger sentrumsnært.det er også pekt på som et moment at det genererer etterspørsel etter boliger i samme skolekrets når familier går i oppløsning. Sannsynligvis vil det i den framtidige boligbyggingen måtte gjennomføres større feltutbygginger eller bydelsutbygging. For å sikre variert befolkning i alle deler av kommunen og ivareta behovet til vanskeligstilte på boligmarkedet, må innslag av sosiale boliger vurderes i alle prosjekter. Leiemarkedet i Sarpsborg, som i landet for øvrig, er lite i omfang og lite profesjonelt. Leiemarkedet vil sannsynligvis også i framtida stå for en begrenset del av boligtilbudet. Norge skiller seg fra de fleste andre land ved at status så klart er knyttet til eie av egen bolig. Det er likevel pekt på at det finnes tiltak for å stimulere til bygging av utleieenheter ved nybygging av eneboliger, og at det kan stimuleres til flere gode, profesjonelle utleiekomplekser. 7 Pågående boligsosiale saker i kommuneområde helse og sosial Ved utarbeideing av aktivitetsplanen er det tatt hensyn til annet pågående utviklingsarbeid. Nedenfor vises en oversikt over disse arbeidene. Kommunalt disponerte boliger (Nye handlingsrom 2011) har vurdert økonomien i den kommunale bolimassen og forelsått den endringen som nå er gjennomført ved å overføre innleie, utleie og administrasjon samt kjøp og vedlikehold til enhet bolig og omsorg Det skal i løpet av året startes opp et arbeid med en økonomisk gjennomgang av boligforvaltningen, der bl.a. husleienivået i kommunens utleieboliger skal vurderes. Utvidelse av tjenestene fra boligkontaktene med to årsverk slik at ikke-vedtaksbaserte tjenester som booppfølging kan gis i større omfang til brukere for å trygge boforholdet. Oppfølging skal kunne gis også på kveldstid. En forvaltningsrevisjonsrapport om Startlån er behandlet av kontrollutvalget og skal legges fram for bystyret i oktober Kontrollutvalget anbefaler overfor bystyret at det sikres en helhetlig internkontroll ved at det også utarbeides en felles rutine for saksbehandlingen av Startlån. Dette arbeidet er godt i gang. Det arbeides med etablering av 5 overgangsboliger for ungdom. Lokalisering av boligene er foreløpig ikke avgjort. Arbeids- og velferdsdirektoratet har bevilget kr til prosjektet for Det arbeides med gjennomføring av årsplan 2012, der følgende tiltak inngår: Utbygging/innkjøp av 5 nye småhus til bostedsløse, jf. tiltak innarbeidet i utviklingsprogrammet. Innkjøp av boliger til vanskeligstilte innenfor budsjettrammen som totalt er på 25 mill. kroner, (inkl. småhus og overgangsbolig for ungdom). 40

41 For øvrig arbeides det med etablering av totalt 24 nye boliger til psykisk utviklingshemmede ved Kløvningsten og Værn. Ytterligere 24 boliger til utviklingshemmede er innarbeidet i HP nye sykehjemsplasser og 48 omsorgsboliger er under bygging på Valaskjold og skal være klar til drift januar Det er innarbeidet investeringsmidler til utbygging av ytterligere 82 omsorgsboliger og 32 sykehjemsplasser i HP Planlegging av disse tiltakene avventes i påvente av en vurdering av mulig overtakelse av Sarpsborg sykehus. 8 Aktivitetsplan Aktivitetsplanen inneholder de forslag til utviklingsarbeid som synes å være mest aktuelle og relevante for det boligsosiale arbeidet som følge av den gjennomførte prosessen. Utviklingsarbeidet har tatt utgangspunkt i kommunens Handlingsplan , tar i bruk kommunens instruktørgruppe og følger opp KS strategi for innovasjon i kommunene (jf ) Som en oppfølging av delmål a (Tilrettelegge for en befolkningsvekst til innbyggere i 2023) prioriteres et forprosjekt for å kunne lykkes med å sette i gang fornyelsesprosesser i østre bydel. For at den helhetlige boligpolitikken skal styrke det boligsosiale arbeidet (delmål b), foreslås det å utforme et konkret eksempel for hvordan Sarpsborgs profil som et godt sted å bo for barnefamilier kan forsterkes. Videre er det foreslått opplæringstiltak i samarbeid med skolen for å sikre at all ungdom får god kunnskap om hva som kreves for å skaffe seg og beholde en god bolig. Oppfølging av bystyrets vedtak om gjennomgang av det boligsosiale arbeidet med bl.a. å øke omløpet i kommunale boliger er prioritert. For å møte de kommende boligsosiale utfordringene (delmål c) og forsøke å løse de problemer som oppstår fordi tjenestene er fragmenterte og komplekse, er det foreslått et utviklingsprosjekt for utforming av tjenestene med utgangspunkt i brukerbehov. Dette arbeidet følges opp med innføring av hensiktsmessige arbeidsverktøy i administrasjon av bolig og tjenester. Det er videre etablert et samarbeidsprosjekt med de øvrige bykommunene for å få flere beboere i kommunale boliger over fra leie til eie med utgangspunkt i bruk av startlån i kombinasjon med gode oppfølgingstjenester. Det er også foreslått et systematisk arbeid for å videreutvikle samarbeidet med private aktører på det boligsosiale området for å få bedre tjenester til brukerne. For at de boligsosiale tjenestene skal være hensiktsmessig organisert og ha riktig kompetanse (delmål d), foreslås det i tillegg til tjenesteutformingsprosjektet å igangsette en prosess for å etablere arbeidsformer for kontinuerlig forbedring og læring i henhold til helhetlig styringsmodell (jf Handlingsplan ). Styrket brukermedvirkning og bedre resultatoppnåelse (delmål e) skal oppnås ved å bygge nye boliger med brukermedvirkning fra planlegging til innflytting, etablere brukerforum og systematisere bruk av Plattform for helhetlig rehabilitering. Boligetablering med 41

42 brukermedvirkning vil gi Sarpsborg en type boliger vi ikke har tidligere, og prosjektet forsøker å fange opp og supplere det som har vært gode erfaringer andre steder. Planen inneholder de tre prosjektene det ble søkt Husbanken om i juni 2012 og som fikk tilsagn juli samme år. Finansieringsplanen forholder seg til søknad om deltakelse i boligsosialt utvilingsprogram slik at det er foreslått utviklingstiltak innenfor en ramme på ca 3 mill kr pr år i en treårsplan. Finansieringen er fordelt mellom Husbanken og kommunen (kontante midler og egeninnsats i tid). For hvert av årene er det lagt inn ressurser til programledelse og kompetanseutvikling i de boligsosiale tjenestene. Her er det også tatt hensyn til at kommunen skal ha en rolle som læringsagent for øvrige Østfoldkommuner. Aktivitetsplanen er treårig og rullerende. Det vil si at den vil bli oppdatert en gang årlig. Dette er viktig bl.a. fordi noen av de oppstartede prosjektene vil legge grunnlag for videre utviklingsarbeid på en måte som det ikke er mulig å ha oversikt over eller full innsikt i på nåværende tidspunkt. Med denne innsatsen skal de boligsosiale tjenestene være rustet til å håndtere framtidige utfordringer og inngå som en konstruktiv del av en helhetlig boligpolitikk. 42

43 Delmål A: Tilrettelegge for en befolkningsvekst til innbyggere i 2023 Aktivitet Forankring Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartnere er involvert? Ansvarlig Aktivitet A.1 Igangsette fornyelsesprosesser i sentrum/østre bydel boligområder med boligsosiale utfordringer Styrking av bomiljøer i boligområder med levekårsutfordringer vil være en viktig del av arbeidet med tilrettelegging for befolkningsvekst. Både oppfølging av ny sentrumsplan og levekårskartleggingen peker på sentrum/østre bydel som et satsingsområde. Utfrodringen er å identifisere utløsende faktorer for å få i gang fornyelsesprosessene. Avklare mulighetene for et byfornyelsesselskap for østre bydel (Jf forslag fra NOVA). Oppfølging av en rekke tidligere planer og utredninger for området. Foranalyse NOVA Sentrumsplan Tidligere utredningarbeid Jan 2013 juni 2013 Sentrumsplanarbeidet Statens vegvesen Næringslivet (eiendomsutviklere, handelstanden og industrien) Borgarsyssel museum Organisasjoner Trossamfunn Skoler og barnehager i området Enhet plan og samfunnsutvikling Midlene skal benyttes til prosjektledelse Se vedlegg 2 43

44 Delmål B: Den helhetlige boligpolitikken styrker den boligsosiale innsatsen Aktivitet Forankring Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartnere er involvert? Ansvarlig Aktivitet B 1 Forsterke bokvalitet for barnefamilier Følge opp levekårskartlegging, barnetråkk, og identitets- og omdømmearbeidet ved å utarbeide et konkret eksempel for hvordan kommunens visjon og omdømmesatsing for å styrke barns oppvekstvilkår kan settes ut i praksis. Eksempel på utforming av god infrastruktur for barn og økt bokvalitet for barnefamiler i et utvalgt område. Midlene skal brukes til prosjektledelse 4 månedsverk Kommuneplanens samfunnsdel Levekårskartlegging Omdømmearbeidet Arealplanarbeidet med barnetråkk Enhet plan og samfunnsutvikling 44

45 Aktivitet Forankring Kostnad og finansiering Tidsramme Samarbeidspartnere Ansvarlig Aktivitet B 2 På vei til egen bolig. Det er behov for økt kompetanse blant ungdom om hvordan man skaffer og beholder egen bolig. Økt kunnskap vil gi engasjement for å bedre egne levekår ved å skaffe egen bolig. Levekårskartlegging Kommuneplanens samfunnsdel Oppvekstsektoren Østfold fylkeskommune (vgs) Enhet plan og samfunnsutvikling Utvikle og gjennomføre opplæring for ungdom i skolealder i hvordan skaffe egen bolig, med utgangspunkt i Husbankens Sjef i eget liv/ny giv Ressursbehov prosjektledelse og materiell 45

46 Aktivitet B 3 Økt omløp i kommunale boliger. Oppfølging av bystyrets vedtak om gjennomgang av det boligsosiale arbeidet. - Videreutvikle startlånstrategi (jf forslag fra NOVA) - Vurdere markedstilpasset leiefastsetting, egenkapitaloppbygging og kommunal bostøtte i kommunale utleieboliger (jf forslag fra NOVA) - Vurdere eie framfor leie - Benytte Husbankens betalingsbetingelser for å få flest mulig til å eie egen bolig Ressursbehov 2 årsverk Bystyrevedtak Foranalyse NOVA Enhet bolig og omsorg Aktivitet Forankring Kostnad og finansiering Tidsramme Samarbeidspartnere Ansvarlig Aktivitet B 4 Opprusting av kommunale boliger Konkretisere behov for opprusting av kommunale boliger slik at boligmassen bidrar til å heve eller holde standarden i sine omgivelser og dermed skaper bedre bomiljøer. Benytte Husbankens lån- og tilskuddsordninger optimalt Ressursbehov ett årsverk Levekårskartlegging Omdømmearbeidet Enhet bolig og omsorg 46

47 47

48 Delmål C: De boligsosiale tjenestene er forberedt på framtidas utfordringer på området Aktivitet Forankring Kostnadsestimat og finansieringskilde Aktivitet C 1 Tjenesteutforming for boligsosialt arbeid. Brukerfokuserte boligsosiale tjenester beskrevet og utformet for mest mulig målrettet ressursbruk. Dette utviklingsarbeidet er grunnlaget for videre utvikling av de boligsosiale tjenestene og lanseres som et alternativ til omorganisering. Omorganisering foreslås de fleste steder for å redusere komplekse og fragmenterte boligsosiale tjenester uten at det er mulig å se at dette vil løse utfordringene i Sarpsborg. Foranalyse NOVA Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartnere er involvert? Høst 2012 Ansatte og brukere skal være involvert i arbeidet. Ansvarlig Enhet plan og samfunnsutvikling Engasjere ekstern kompetanse for å beskrive og utvikle de boligsosiale tjenestene med utgangspunkt i den enkelte bruker der individuelle utviklingsplaner legges til grunn for innsats fra ulike faggrupper og tjenesteområder. Utarbeide forslag til en framtidig utforming av tjenesten uavhengig av nåværende strukturer.kjøp av konsulentbistand: Innovativt tjenestekjøp. Mer info i vedlegg x 48

49 Aktivitet Forankring Kostnad og finansiering Tidsramme Samarbeidspartnere Ansvarlig Aktivitet C.2 Hensiktsmessige saksbehandlerverktøy Avklare hensiktsmessige saksbehandlerverktøy for individuell behandling, jf. Forslag fra Nye handlingsrom om arbeidsbesparende teknologi. Evtl være testkommune for nytt støtteverktøy utviklet av Oslo kommune Utrede og iverksette bruk av hensiktsmessige indikatorer for måling av resultater på det boligsosiale området (jf eksempel Elverum) Tilgang til riktig informasjon til enhver tid om hva som er gjort og skal gjøres for hver enkelt bruker. Grunnlag for oppdatert og kvalitetssikret rapportering i KOSTRA og Corporater Oppfølging av prosjekt Tjenesteutforming gjennomført høst 2012 Etablere intern arbeidsgruppe. Midler til prosessledelse Nye handlingsrom Enhet økonomi Enhet bolig og omsorg 49

50 Aktivitet Forankring Kostnad og finansiering Tidsramme Samarbeidspartnere Ansvarlig Aktivitet C.3 Fra leie til eie. Gjennomføre prosjekt Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting i samarbeid mellom Østfoldbyene, Husbanken og Arbeidsog velferdsdirektoratet for å finne effektive former for å kombinere startlån med oppfølgingstjenester i bolig. Samarbeidsavtale med de øvrige Østfoldbyene Forprosjekt De andre Østfoldbyene i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram Enhet plan og samfunnsutvikling Kombinasjon av startlån og oppfølgingstjenester slik at flere blir i stand til å bo i egen bolig. Mer info i vedlegg x Aktivitet C 4 Mer variert tilbud i det boligsosiale arbeidet. Vurdere videre utvikling og etablering av supplerende tilbud til vanskeligstilte i samarbeid med Varmestua, Blå Kors og Kirkens bymisjon Invitere aktørene til en målrettet dialog om bedre kvalitet i eksisterende tilbud og gi forslag til utvikling og eventuelt nye løsninger (jf Kirkens bymisjons tilbud i Oslo som Boligskolen, Bybo og bolighjelpen) Halvt årsverk over to år Lokale organisasjoner Enhet bolig og omsorg 50

51 Delmål D: De boligsosiale tjenestene er hensiktsmessig organisert og har tilgang på nødvendig kompetanse. Aktivitet Forankring Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartnere er involvert? Ansvarlig Aktivitet D 1 Læring, refleksjon og forbedring Gjennomføre en utviklingsprosess der man ved bruk av instruktørgruppa skal etablere arbeidsformer for kontinuerlig forbedring og læring i henhold til helhetlig styringsmodell (jf Handlingsplan s. 7-8). Legge til rette for arbeidsformer som gir løpende vurdering av resultater og kontinuerlig forbedring av arbeidsformer Utviklingsprosessen vil være tett koplet til aktivitet C 1 tjenesteutforming. Driftskostnader til møter, dokumentasjon, kompetanse og instruktører Handlingsplan Instruktørgruppa Enhet bolig og omsorg 51

52 Aktivitet Forankring Kostnad og finansiering Tidsramme Samarbeidspartnere Ansvarlig Aktivitet D 2 Kompetanseplan Utarbeide en helhetlig plan for kompetanseutvikling koordinert med kommunens overordnete kompetanseutviklings-strategi - Etablere læringsarenaer basert på erfaringer evtl i samarbeid med de andre Østfoldbyene - Innarbeide rollen som læringsagent for øvrige Østfoldkommuner i kompetanseløft Hensiktsmessig kompetanse til å lage gjennomførbare oppfølgingsplaner på brukernes premisser Prioritert del av Husbankens boligsosiale utviklingsprogram Østfoldbyene Øvrige Østfoldkommuner (læringsagent) Kommuneområde HR Enhet bolig omsorg og 52

53 Delmål E: Hver bruker skal være identifisert og kartlagt med hensyn til behov for bolig og oppfølgingstjenester og følges opp med en konkret handlingsplan med regelmessig evaluering Aktivitet Forankring Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartnere er involvert? Ansvarlig Aktivitet E 1 Boligetablering med brukermedvirkning Realisering av investeringsplanens bygging av fem småhus gjennomføres med brukermedvirkning fra planlegging til innflytting. Investeringsprosjektet styrkes med en prosjektleder for brukermedvirkning. Etablering av nye boenheter gjennomføres slik at flest mulig av følgende hensyn ivaretas: - Brukermedvirkning - Egenkapitaloppbygging (sparing, egeninnsats) - Kompetanseutvikling - Styrket eierfølelse til kommende bolig Handlingsplan Brukere Enhet bolig og omsorg Prosjektet vil utfylle kommunens boligtilbud tl vanskeligstilte. Se mer info i vedlegg x 53

54 Aktivitet Forankring Kostnad og finansiering Tidsramme Samarbeidspartnere Ansvarlig Aktivitet E 2 Brukerforum Etablere brukerforum og formalisere samarbeid med eksterne parter (Varmestua, Blå Kors, Kirkens Bymisjon) og invitere brukerorganisasjoner og brukere til halvårlige brukerforum Enhet bolig og omsorg Midlene skal brukes til prosessledelse (ses i smh. Med aktivitet C.5) Aktivitet E 3 Helhetlig rehabilitering Systematisere bruk av Plattform for helhetlig rehabilitering for å få trygge og kompetente medarbeidere som behandler brukere med respekt og verdighet for målrettet innsats - Gjennomføre opplæring i team bolig - Organisere systematisk refleksjon og erfaringslæring om arbeidsmetodikken - Vurdere bruk av individuell plan/andre avtaleformer for å sikre realistiske planer for å bedre bosituasjonen for de mest vanskeligstilte - Kontinuerlig oppfølging av resultater Organisere en prosess med bruk av instruktørgruppa (oppfølging av tjenesteutforming) Plattform for helhetlig rehabilitering Instruktørgruppa Enhet bolig og omsorg 54

55 9 Årlig budsjett og finansieringsplan for aktivitetene Budsjett Finansiering År Aktivitet Totalt budsjetterte kostnader per aktivitet Tilskudd fra HB Tilskudd fra kommunen Andre tilskuddsmidler Overførte disponible midler fra året før Programledelse Tilsagn juli 2012 Kompetanseplan (D2) Aktivitet A 1 Fornyelsesprosesser (1. år ) Aktivitet B 2 På vei til egen bolig Aktivitet C 1 Tjenesteutforming Tilsagn juli 2012 Aktivitet C.2 Hensiktsmessig saksbehandlerverktøy er innsats i tid 55

56 Aktivitet C 3 Fra leie til eie Aktivitet D 1. Læring, refleksjon og forbedring Aktivitet E1 Boligetablering med brukermedvirkning Aktivitet E 2 Brukerforum Aktivitet E 3 Helhetlig rehabilitering Sum budsjetterte kostnader og finansiering Tilsagn juli (2 år ) Programledelse Jf avtale mellom Østfoldbyene juni Egenandel fra investeringsprosjekt 5 Kr er egeninnsats i tid 6 Kr er gitt tilsagn om juli Det søkes nå om ytterligere kr er innsats i tid. Tidligere finansiert Gjenstående finansieringsbehov er Egeninnsats i tid 56

57 Kompetanseplan (D2) Aktivitet A 1 Fornyelsesprosesser Evtl videreføring av forprosjekt Aktivitet B 1 Forsterke bokvalitet for barnefamilier Aktivitet B 2 På vei til egen bolig Aktivitet B 4 Plan for opprusting av kommunale boliger Aktivitet C 4 Mer variert tilbud i det boligsosiale arbeidet Aktivitet D 1. Kontinuerlig læring

58 Aktivitet E 1 Boligetablering med brukermedvirkning Aktivitet E 2 Brukerforum Sum budsjetterte kostnader og finansiering Programledelse Kompetanseplan (D2) Aktivitet A 1 Fornyelsesprosesser (3. år ) Evtl videreføring av forprosjekt Aktivitet B 2 På vei til egen bolig Aktivitet B Egeninnsats i tid er egeninnsats i tid. Ytterligere finansieringsbehov er Egeninnsats i tid 58

59 Økt omløp i kommunale boliger Aktivitet C 4 Mer variert tilbud i det boligsosiale arbeidet Aktivitet D 1. Kontinuerlig læring Aktivtet E 2 Brukerforum Sum budsjetterte kostnader og finansiering SUM SUM 3 år er egeninnsats i tid er egeninnsats i tid. Ytterliger finansieringsbehov er

60 10 Vedlegg. Vedlegg 1. Boligsosiale faktaark Bruk av startlån Sarpsborg kommune bruker startlån til flere boliger, gir større beløp pr. innbygger og fordeler startlån til flere brukere gjennom perioden. Dette er en ønsket utvikling både i kommunen og fra Husbankens side. Ytterligere bruk av Startlån og mer målrettet bruk vil bli vurdert i utviklingsprogrammet, bl.a i fellesprosjektet i Østfold om bruk av startlån kombinert med oppfølgingstjenester for å øke andelen som eier egen bolig. Tilskudd til etablering og tilpasninger. Tilskudd til etablering benyttes først og fremst til ungdom med nedsatt funksjonsevne som skal flytte hjemmefra. Tilskudd til etablering tildeles til flere gjennom perioden. Likevel brukes ikke mer penger særlig fordi tilskuddsandelen er redusert fra 20 til 10 %. Når det gjelder tilskudd til tilpasning av bolig, viser statistikken en nedgang i perioden. Dette skyldes at det mottas færre søknader. Samtidig tyder innspill i prosessen med utviklingsprogrammet på at det er behov for tilpasning av boliger, spesielt for eldre, for at det skal være mulig å bo lenger hjemme. Utviklingsprogramet vil ta opp til vurdering om ordningen kan gjøres bedre kjent og om dette er en ordning som bør ses i sammenheng med prosjekt velferdsteknologi. Bostøtte. Ordningen benyttes slik at flere får bostøtte i tråd med ønsket utvikling. Det er viktig å utnytte ordningen optimalt i kommunale boliger. Dette skal gjennomgås i planlagt sak om husleiefastsetting. Denne saken må ses i sammenheng med andre mål i boligsosialt utviklingsprogram, bl.a. en ønsket utvikling fra leie til eie. Tilskudd til utleieboliger Sarpsborg har i liten grad benyttet ordningen i perioden. Utviklingsprogrammet vil vurdere om tilskudd til utleieboliger kan benyttes for å skaffe flere kommunale boliger eller forbedre standarden på den kommunale boligmassen. Investeringstilskudd. Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger viser de enheter som er bygd i

61 Vedlegg 2: Momenter til aktivitet A.1 Igangsette transformasjonsprosesser i boligområder med dårlig kvalitet Etablere park i området mellom Filadelfiakirken og der Bingen lå. Dette er et uutnyttet areal som er p- plass i dag, mens arealet hvor Binge lå erregulert til lekeplass. Det fins ingen lekeplass i denne delen av østre bydel. P-plassen er ustelt. Området det er snakk om er kvartal 88. Kommunen må gjøre strategiske oppkjøp for å få realisert parken. Utvikle østre bydel til en grønn bydel ved beplantning, se side 16 i karolines arbeidsdokument (argumentene for dette fins å lese der). I søknaden om belønningsmidler er Pellygt. Lansert som grønn kollektiv- og sykkelgate. Kommunen bør flytte frivilligsentralen som i dag ikke har vekstmuligheter pga. den er lokalisert i et omsorgsboligkompleks, uten møterom med to små kontorer og et T-kjøkken, til østre bydel og etablere et bydelshus/allaktivitetshus med en rekke servicefunksjoner. Eldrekafeen og Ungdomsklubb, se side 22 og 23 i Karolines arbeidsdokument midlertidige byrom Kommunen bør samarbeide med billedhuggermiljøet ute i Bruddet om å få til en skulpturpark hvor disse kunstnerne kan vise fram sine kunstverk (i dag står de ute i Bruddet og ingen ser skulpturene). Kanskje vi kunne få en hydrogenfabrikk i Sarpsborg øst, slik Fredrikstad har fått det på Øra. Men hvor det da fokuseres på kunstverk i stein. Gå i dialog med Borregaard om dette og nevnte kunstmiljø og deres organisasjoner. Profilere bydelens historie i samarbeid med Borgarsyssel museum, men da må museet endre sin politikk og tillate gratis inngang på museumsområdet slik at det fortsatt kan være et rekreasjons-og opplevelsesområde. Borgarsyssel museum blir en viktig samarbeidspartner i utviklingen av et områdeløft. Når museumsbygget Kraka står ferdig vil det være et aktivum i området. Borregaard er også en viktig samarbeidspartner i arbeidet med å få fram historien i dette området, samt i det å forskjønne området. For å få gjort fossen mer tilgjengelig, må det samarbeids med Hafslund ASA. Skoleparken som torg og frimarked på lørdager i sommerhalvåret. Benytte de små midlertidige byrommene i bydelen til uorganisert fysisk aktivitet for ulike aldersgrupper, sommer som vinter. (se side 20 i Karolines arbeidsdokument midlertidige byrom Dette kan kommunen gjøre. Noe av det må gjøres i samarbeid med andre (museet, eiere av midlertidig ubenyttede byrom, Borregaard mv). Deretter må man få med andre aktører som eiendomsutviklere, handelstanden, andre næringsdrivende til å følge på. Viktig å sikre det flerkulturelle miljøet et treffpunkt. Det nevnte servicebygg kan for eksempel romme frivilligsentral, ungdomsklubb og flerkulturelt senter. Jeg tenker her konkret på Folkets hus. Tilby Kirkens bymilsjon og Varmestua lokaler i andre deler av kommunen/byen. På sikt bør kommunen gjøre det samme med Blåkors. 61