fremtidens by Rehabilitere eller bygge nytt? Vi gir bygninger liv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fremtidens by Rehabilitere eller bygge nytt? Vi gir bygninger liv"

Transkript

1 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Vi gir bygninger liv Spikerverket Egmonts nye lokaler er miljøvennlige og visuelle Fytosanering Slik blir du kvitt forurensede masser BREEAM og EPD Finn ut bygningenes miljøegenskaper No. 8/juni. 13 fremtidens by snu avisen og les mer om 3d-modellering og visualisering Rehabilitere eller bygge nytt? Gammelt og nytt hånd i hånd: I dagens byutvikling fremmes en balanse mellom estetikk og etikk, gammelt og nytt. Dette fører til en bærekraftig og vakker by.

2 2 juni 2013 utfordringer Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Først var mennesket nomadisk. Med fremveksten av jordbruk flyttet mennesket inn i landsbyer. Med den teknologiske revolusjonen gikk mennesket inn i storbyens tidsalder. Men kan livet i storbyen være bærekraftig? I storbyens tidsepoke vi anbefaler Sissel Engblom seniorarkitekt, Plan og urbanisme, Asplan Viak side 22 Det må være en forståelse for hvem vi planlegger fremtiden for og hvorfor mobilitet er avgjørende. I 2008 nådde menneskeheten en viktig milepæl: Fra og med 2008 bodde over halvparten av jordens befolkning i byer. Fra å først leve i nomadiske samfunn til å bli landsbyboere i jordbrukssamfunn, er nå menneske heten blitt byboere i samfunn preget av industri, økonomi, tjenesteproduksjon og teknologi. fra byene og gjøre verdens byer bærekraftige. Alle vet at vi trenger et godt kollektivsystem og ladeinfrastruktur for elbiler for å kutte utslipp fra transport. Man kan redusere søppel ved å resirkulere alt avfall. Man kan sørge for parker og grønne lunger som både kan bedre luftkvaliteten og øke livskvaliteten for byboerne. helt frem til For at fremtidens byer skal bli mer bærekraftige, må vi derfor tenke nytt om bygg nå. Null utslipp i fremtiden Det er lett å bli pessimist når 4 utslippskurvene og CO2-tettheten i atmosfæren bare går oppover og den politiske viljen til endring synes liten. Men det finnes gode løsninger, og byen er et godt sted å starte på veien til nullutslippssamfunnet. I dette magasinet vil du kunne lese om flere slike løsninger og om menneskene bak dem. Vi håper dette kan inspirere deg til å tenke nytt om bygg, og at du som oss vil tenke på fremtidens byer med stor teknologioptimisme. Miljøpakken s. 16 Trondheim skal stimulere sine innbyggere til mer miljøvennlig oppførsel. Databehandling s. 18 Kartapp i Fitjar kommune gir mannen i gata mulighet til å påvirke byutviklingen. Storbyens tidsalder Vi blir bare flere og flere som 1 bor i byer: I 2050 vil 7 av 10 mennesker på jorden bo i en by da vil 6,4 milliarder av oss være byboere. Og dette gjelder ikke bare her i Vesten: Mellom 1995 og 2005 flyttet i gjennomsnitt mennesker i utviklingsland inn til byene hver eneste dag. For hundre år siden var det bare 16 byer med mer enn en million innbyggere; i dag er tallet 450. Vår tidsalder er storbyens tidsalder. Må kutte utslipp fra byene Samtidig vet vi at klimaet er i 2 endring som følge av alle klimagassene vi mennesker slipper ut, med blant annet et stigende havnivå og hyppigere ekstremvær som mulige konsekvenser. Derfor må vi kutte klimagassutslipp, men ikke bare fra industriproduksjon, kullkraftverk og SUV-er. Vi må kutte utslipp fra byene selv. Det er fullt mulig å kutte utslipp Produsere egen energi Men man kan også gå mye, 3 mye lenger. Byene nå kan produsere mye av energien de trenger selv. I Bærum bygger Powerhouse nå et kontorbygg som genererer mer energi i løpet av sin levetid enn det bruker. Med lokal energiproduksjon, smarte IT-løsninger og riktig materialbruk og arkitektur kan bygg gå fra å stå for 40 prosent av all energibruk i verden til å bli netto energiprodusenter. Det er ikke bare smart, det er rasjonelt også. Veier og kraftnettet er jo der alt, og ved å bruke byggenes fasade til solenergi eller hente varme fra bakken under bygget, bruker vi ikke plass. Dermed trenger vi ikke store kullkraftverk langt unna eller nye naturinngrep. Det høres ut som science fiction, men det er fullt mulig det skjer allerede i dag. Det må det også gjøre. Gjennomsnittlig levealder på et bygg er 60 år det vil si at det vi bygger i dag, vil stå og bruke energi Einar Wilhelmsen avdelingsleder bygg, Miljøstiftelsen ZERO Vi hjelper våre lesere til å lykkes! fremtidens by 8. utgave, juni 2013 Prosjektleder: Bettina Fuhr Telefon: E-post: Adm.dir.: Truls Nielsen Redaksjonssjef: Emma Wirenhed Design: Emma Wirenhed Repro: Bert Lindevall Korrektur: Rett og slett, Storslett Distribueres med: Finansavisen Trykk: Nr 1 Trykk AS Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess. Vi setter grønne fotavtrykk! Nyhet! Heller som bare trenger sol og regn for å rense luften! Ved å tilsette stoffet TiOmix til betong, reduseres helsefarlig forurensning betydelig! Vi kan tilføre TiOmix i mange av våre produkter. Les mer på NNE VTRYKK Asak Miljøstein har utviklet en serie miljøvennlige produkter. Slikt setter grønne fotavtrykk.

3 Nye, spennende muligheter på Spikerverket i Nydalen Unik arkitektur 2 minutter fra T-banen På Spikerverkstomta planlegger Avantor ytterligere nybygg med samme unike fasadeuttrykk som du finner på det nye Egmont-bygget. Her vil vi tilby arealeffektive lokaler på inntil kvm, tilpasset leietakers behov. Vil du vite mer om prosjektet? Kontakt Janne Herstad på / Avantor AS Nydalen Allé avantor.no

4 4 juni 2013 inspirasjon Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Spørsmål: Er det nødvendig å skille mellom estetikk og miljø? Svar: Nei, Egmonts nye signalbygg i Nydalen er et godt eksempel på disse to elementene i skjønn harmoni. Grønne tak, urbane torg og åpne landskap i Nydalen grønne bygg nydalen/oslo Vi synes at bygget kler oss. De litt voksne sier at det er stilig, mens de litt yngre kaller det kult. Det er et bygg som hjelper til å understøtte og forsterke identiteten vår. Vi lever av å fortelle historier, og bygget forteller litt av vår egen. Nemlig en historie om en moderne virksomhet med lange tradisjoner, men som beveger seg videre. Det sier prosjektdirektør Liv Brynhildsvoll i Egmont Hjemmet Mortensen. Nytt bygg i Nydalen I november i fjor samlet Egmont all sin oslobaserte virksomhet under ett tak da de flyttet inn i det nye mediehuset sitt i Nydalen. Egmonthuset ligger på den gamle spikerverkstomta hvor det har vært drevet industri i en årrekke og akkurat i grensen mellom den urbane byen og småhusområdet på vestsiden. Det normale hadde kanskje vært å tenke tradisjonelle kvartalsstrukturer, men vi valgte en slangeform som blant annet gjør at man entrer bygningene med bil fra den ene siden og til fots fra den andre, og da har man allerede ved plasseringen tenkt miljø. Vi plasserte boligene mot vest hvor man helst vil ha boliger og hvor solforholdene er best, mens kontorene ble lagt mot øst og mot byen, forteller arkitekt og partner Nicolai Riise i arkitektkontoret MAD. Grønne tak og urbane torg Arkitektene ville bruke mest mulig grønt og minst mulig asfalt, og toppet det hele med grønne tak. Hele poenget er å forsegle færrest mulig overflater i byen, for sola som treffer asfalt eller takpapp varmer opp omgivelsene og endrer det lokale mikroklimaet. Derfor brukte vi mye grønt i prosjektet, blant annet på takene, sier han. Hvis man har grønne tak med mose eller gress, dempes temperaturen fordi sola absorberes på en annen måte. Og når det regner og disse takene blir våte, gjør vegetasjonen at det tar litt tid før vannet renner gjennom og ut i rørsystemene. Så akkurat det hovedgrepet synes jeg var utrolig spennende i dette prosjektet. For det handler om identitet, om å gjøre et område attraktivt og til å bli en liten opplevelse i seg selv, forklarer Riise. Mellom kontorbyggene er det lagt plasser eller urbane torg som knytter Liv Brynhildsvoll prosjektdirektør, Egmont Hjemmet Mortensen Nicolai Riise arkitekt og partner, arkitektkontoret MAD bebyggelsen opp til gaten og byen. På samme måte er også boligene lagt med en side ut mot disse grønne parkrommene. Da blir det som er grønne torg på den ene siden grønne lunger på den andre. Som kontorbruker kan du velge om du vil ta kaffen på torget eller om du skal sparke av deg penskoene og gå ut i gresset. Dette har også med miljø å gjøre, for vi er jo mennesker og har behov for å kjenne naturen samtidig som vi ønsker de urbane kvalitetene, fortsetter Riise. Arealeffektivitet Kontorene i Nydalen er blitt åpne og gjennomlyste slik at man kan se byen på den ene siden og det grønne på den andre. Arealforbruket per arbeidsplass var en viktig faktor som både leietaker og byggherre var opptatt av. Nå bruker de mindre areal enn tidligere per arbeidsplass, men uten at det oppleves slik. Dette handler om å planlegge på en slik måte at du sitter tettere, men likevel klarer å gi en motsatt opplevelse, nemlig at du føler at du har fått mer plass. Her sitter man i mye større grad i landskap enn i cellekontorer. Da trenger du ikke å gå inn i din egen hule, men kan velge hvilken arena du vil jobbe på. Trenger du å konsentrere deg, så oppsøker du et stille område, sier Riise. De sosiale sonene som er bygd for erfaringsutveksling og sosialt fellesskap er også tatt godt imot blant de 650 som til daglig arbeider i Egmont. De sosiale sonene fungerer veldig bra. Måten de er plassert på gjør at vi både treffer kollegene vi jobber sammen med og de vi ikke jobber så tett med. De fungerer også godt til småmøter og små arrangementer, sier Brynhildsvoll. Utvikles videre Spikerverket flyttet ut sommeren 2010, og allerede samme høst startet Avantor utviklingen av eiendommen. Det første byggetrinnet var på cirka kvadratmeter, der Egmont leier Hvis alt går etter planen vil hele prosjektet, som består av nærmere kvadratmeter, være ferdig utbygd innen utgangen av tom backe Egmont-bygget for Avantor, Nydalen Bygg: Egmont-bygget Byggherre: Ava Arkitekt: Mad AS Entreprenør: Vedal Leietaker: Egmont AS Produkt: Spes høyglans lakk og eloksert aluminium

5 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet juni tips ha en miljøvennlig profil 5 tips foto: jiril havran foto: stian schioldborg miljø og estetikk Egmonts nye signalbygg i Nydalen er både estetisk vakkert og miljøvennlig. foto jiril havran Miljøhensyn er en rammebetingelse 1 Ikke vurder miljøkrav som en klamp om foten, men planlegg som om miljøhensyn var som en hvilken som helst annen rammebetingelse. Positiv utfordring 2 Prøv å gjøre det beste ut av situasjonen, og forsøk å ta miljøhensyn som en positiv utfordring som skaper muligheter. Det handler om å prioritere 3 Noen ting vil man ikke slippe opp på, mens andre ting er helt nødvendig for miljøet og de tingene må gjennomføres. Søk støtte 4 Det finnes flere ordninger som gir økonomisk støtte eller tilskudd til miljøvennlig omlegging. Enova har ulike programmer både for nærings- og privatmarkedet. Miljø er ofte lønnsomt 5 Miljøtiltak som lavere vann- og energiforbruk via bedret isolering og varmegjenvinning er kanskje en fordyrende faktor når det skal investeres, men siden driftskostnadene blir lavere kan slike investeringer bli lønnsomme på sikt. Aluminiumsfasader levert fra Petal i Nydalen - Skreddersydde, bestandige og vedlikeholdsfrie gasta.no Rikt utvalg av farger og materialer Individuell utforming og design Realiser dine idéer sammen med oss i Petal! Sortimentet gir mange valgalternativ, stående eller liggende kledning, synlig eller skjult innfesting, undertak og spesialløsninger. Vi produserer i aluminium og sink, og legger til rette for individuell utforming og design. Petal gir deg muligheten til å realisere dine ideer fullt ut. Med egenutviklet produksjonsteknologi sørger vi også for bestandige og vedlikeholdsfrie fasadeløsninger. Produktene passer til alle typer bygg. Se flere prosjekt på petal.no! ntor AS AS ialpaneler i Oslo Bergen København Vik Hovedkontor og fabrikk: Industrivegen, N-6893 Vik i Sogn Tlf: (+47) petal.no Bestill presentasjon i dag! Ring: Mail: petal.no/kontakt

6 6 juni 2013 nyheter Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Miljøklassifisering på tvers av landegrenser Spørsmål: Hvordan kan man sammenligne produkter og bygningers miljøegenskaper? Svar: Ved hjelp av den internasjonale miljøklassifiseringen EPD. Dagfinn Malnes daglig leder, EPD Norge EPD er forkortelse for Environmental Product Declaration og betyr miljødeklarasjon på norsk. Dette er et internasjonalt deklarasjonssystem som baserer seg på ISO 1425, noe som betyr at EPD-er kan lages i mange land. Man kan si at EPD er en kortfattet rapport som sier noe om miljøprestasjonene til et produkt og bygger på en full livsløpsvurdering etter ISO serien. Hensikten er å få frem tall på ulike miljømiljøindikatorer som CO2- utslipp i bearbeiding og transport, energi forbruk og materialbruk. Deklarasjons systemet for bygg baserer seg på europeiske standarder, noe som gjør det mulig å sammenligne produkter på tvers av landegrenser, forteller Dagfinn Malnes i EPD Norge. Tallfestet miljøprestasjon Dokumentasjonen på en EPD gjør at man får tallfestet den miljøprestasjonen som et produkt har. På sikt kan man tenke seg at hvis man summerer disse dataene fra alle produktene med EPD på et helt miljøklassifiseringen EPD. Hensikten er å få frem tall på ulike miljøindikatorer som CO2-utslipp i bearbeiding og transport, energiforbruk og materialbruk. foto: shutterstock fakta: Dette er EPD EPD er et internasjonalt deklarasjonssystem. Forkortelsen EPD står for Environmental Product Declaration og betyr miljødeklarasjon på norsk. Miljødeklarasjonen (EPD-en) er et kortfattet dokument som numerisk beskriver miljøegenskaper til et produkt. En miljødeklarasjon utarbeides i henhold til standarder fra den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. En miljødeklarasjon dokumenterer ressursforbruk og miljøpåvirkninger gjennom hele produktets livsløp (råvareuttak, produksjon, bruksfase og avhending). Hensikten med miljødeklarasjoner er i tillegg til å dokumentere miljøegenskaper til et produkt å tillate sammenligning av to produkter som hører til samme produktkategori. Miljødeklarasjoner er ment for kommunikasjon mellom profesjonelle aktører, såkalt «business to business»- kommunikasjon, og kan brukes som miljødokumentasjon når innkjøper krever det, f.eks. ved offentlige anskaffelser. Kilde: bygg, vil bygget kunne få en tallverdi som gjør at byggenes miljøegenskaper kan sammenlignes. Det finnes over byggevarekomponenter, og det er vanskelig å tallfeste eksakt hvor mange av dem som har en EPD. Men på de viktigste hovedkomponentene finnes det nå EPD-er på både norske og europeiske byggevareprodukter, sier Malnes. For å kunne sammenligne ulike produkter med EPD, er det viktig at de følger den samme standarden for produktkategoriene EN Da vil EPD-er for samme produktkategori kunne sammenlignes direkte. Konkurransefortrinn Den store fordelen for produsentene er at de får kartlagt hvilke miljøegenskaper produktene har. Da får man tallfestet miljøbelastningen til de enkelte innsatsfaktorene i produktet og kan forbedre dem for å få et enda bedre produkt. Etter hvert som flere og flere benytter BREEAM NOR, som er Norges fremste metode for klassifisering av bærekraftige bygg, ser vi at både entreprenører, byggherrer og arkitekter nå begynner å lete etter EPD på produktene. Hvis man har to like produkter, kan man nå velge det produktet som har de beste miljøegenskapene, forteller Malnes. Holdninger i bevegelse EPD Norge ivaretar Norges EPDordning og er programoperatør for miljødeklarasjoner i Norge. De ble stiftet av NHO og Byggenæringens Landsforening allerede i Norge var tidlig ute, og en av de viktige pådriverne som har brukt EPD er Statsbygg. De har hele veien stilt krav til ulike leverandører for å få EPD-klassifiserte produkter. Nå ser vi at de private byggherrene kommer inn og stiller de samme kravene, for nå har det blitt langt vanligere å klassifisere alle bygninger. I dette arbeidet er EPD stadig viktigere og noe alle produsenter av bygningsvarer etter hvert må gjøre noe med, avslutter Malnes. tom backe miljøperspektiv Takpapp kontra PVC-folie Hva er best i et miljøperspektiv folie eller takpapp av asfalt? Hvis man ser på de ulike innsatsfaktorene i produktenes livsløp, kan det gi oss svaret. Når man skal sammenligne miljøbelastningen til to produkter, måler man de ulike innsatsfaktorene som det enkelte produkt består av altså de ressursene man tar fra jorda for å produsere produktet og de ressursene som går med til å bearbeide produktet, som f.eks. ulike energikilder som elkraft, gass eller olje. I tillegg er ofte også transporten en viktig parameter som tas med i beregningene. Da er både vekten og avstanden som produktene transporteres viktig. En sjekk av bestanddelene mot EUs kjemikaliedirektiv, den såkalte REACH-forskriften om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier, vil dessuten avdekke om det finnes stoffer i produktet som man absolutt ikke eller i mindre grad bør ha i et produkt. Lavere miljøbelastning I tilfellet PVC-folie og takpapp, brukes det mindre av de fleste innsatsfaktorene som ikke fornybare råvarer og energi i PVC. For å tekke 1000 kvadratmeter tak, går det f.eks. med 1,5 tonn folie. Benytter man asfalttakpapp, trenger man fra 5 til 10 tonn. Så oppsummert er det ganske klart at PVCfolie har en lavere miljøbelastning enn takkpapp av asfalt. tom backe er verdens e ds e og uropas edende i k assi seringsverk ser i sering ever kva i e en på e e pros ek e ser i sering er anse og vi e e or eier og eie akers i pro er i seringen rer i i ak so sikrer en i venn ig og ærekra ig ggeprosess i ar ere er og revisorer innen or ui ding og o uni ies i u rer ser i sering og kan være rådgiver underveis i prosessen Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innen miljøriktig bygningsbevaring Vi kombinerer vår kunnskap om eksisterende bygninger og bygningsskader med kunnskap om miljøvennlige og varige løsninger. Vi har spesialkompetanse og omfattende erfaring med bygningsbevaring og klimavennlig rehabilitering. Ønsker du bistand i et av dine prosjekter? Ta kontakt. Høyer Finseth Telefon: / Oslo Revetal Fredrikstad Ålesund

7 TAK PÅ ALVOR OM NATUREN FIKK BESTEMME Protan takbelegg: Miljødeklarert Troverdig miljøinformasjon om produkter og tjenester Protan bidrar til BREEAM poeng NORSKPRODUSERT TIL NORSKE FORHOLD Vedlikeholdsfri terrassekos Fiberon terrassebord er konstruert for morgendagens miljø, produsert av miljøvennlig og resirkulert trekompositt. Bordene finnes i et stort utvalg av farger og overflater som gir et lunt inntrykk og mange muligheter til smakfull design. Ingen synlige skruer og ingen fliser i tærne. Ikke behov for olje eller andre midler til vedlikehold Ingen giftige tilsetninger i produksjonen Sparer skogen 25 års gradert garanti Resirkuleres etter endt levetid For mer informasjon, se - godt å gå på, lett å trives med

8 8 juni 2013 nyheter Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 2tips tenk nytt fakta om fytosanering Fytosanering er en metode som kan benyttes for å fjerne forurensninger i forurenset masse. Massene plasseres gjerne i et deponi og beplantes med en spesielt hurtigvoksende plante av typen Salix. Når den vokser, trekker den til seg tungmetallene fra jorda og lagrer disse i veden. Rundt plantenes røtter lever mikroorganismer som bryter ned de miljøfarlige oljestoffene slik at de fjernes fra jorda. Groruddammen er en del av Alnavassdraget, som kommer fra Groruddalen og renner ut ved Middelalderparken i Oslo. Da det ble vedtatt at området skulle rustes opp, måtte det fjernes en del forurenset bunnslam som hadde samlet seg i årenes løp. På mange måter hadde Groruddammen fungert som et renseanlegg for Alnavassdraget, der særlig partikler fra avrenning fra riksvei 4 hadde sunket til bunns og avleiret seg i dammen over flere år. Derfor samarbeidet vi med Statens vegvesen i dette prosjektet, sier prosjektleder Johan Steffensen i vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Renses med planter Som en del av opprustningen ble det forurensede bunnslammet fjernet. Det var ulike grader av forurensning i massene som ble tatt opp, og de mest forurensede massene ble levert til spesialmottak. De massene som var lettere forurenset ble lagt i et deponi i anleggsområdet og beplantet. Metoden vi brukte heter fyto- Dagfinn Malnes EPD Norge sanering, som enkelt fortalt betyr at man beplanter massene med en spesiell plante som bryter ned forurensningene over tid, forklarer Steffensen. Massene blir liggende i deponiet i tre til fire år, og i løpet av den tiden vil plantene trekke til seg så mye av forurensningene at massene kan friskmeldes. Plantene som benyttes er vierplanter fra fytosanering ved Groruddammene De massene som var lettere forurenset ble lagt i et deponi i anleggsområdet og beplantet. Fytosanering et innovativt miljøtiltak Spørsmål: Hvordan rense forurenset masse på en måte som både sparer miljøet og er økonomisk lønnsomt? Svar Ved hjelp av fytosanering. planteslekten Salix. Når vierplantene er ferdige med jobben, blir de destruert ved brenning. Gunstig Metoden er svært miljøvennlig siden de miljøfarlige stoffene fjernes uten miljøbelastende og kostnadskrevende transport. Alternativet hadde vært å levere alt bunnslammet til spesialmottak, og det hadde blitt svært dyrt. Nå gjør plantene jobben for oss, og når det har gått noen år kan vi fylle på matjord og beplante området på nytt, forklarer Steffensen. tom backe Naturlig rensemetode Etter cirka tre år har plantene redusert forurensningene på en helt naturlig måte, og da kan Salix-planten fjernes og destrueres. Deretter kan det legges matjord over de friskmeldte massene og området kan på nytt beplantes med den typen vegetasjon man ønsker. Metoden kan ikke benyttes på masse som er svært forurenset, men egner seg godt til å rense masse som er lettere forurenset. Alternativet, som er å levere lettere forurenset masse til mottaksdeponier, vil som regel være langt mer kostnadskrevende enn fytosanering. Metoden har kommet til som følge av forskning og metoden er ny. Prosjektet i Groruddammen (se egen sak) er det første prosjektet i sitt slag i Norge der fytosanering blir benyttet. tom backe

9 Vi sikrer grunninvesteringene NOAH tar imot jord med de fleste forurensningstyper. NOAH tilbyr robuste løsninger med stor kapasitet som takler alle miljøgifter. Vi har effektiv og miljøvennlig logistikk og våre tjenester gir entreprenører og byggherrer forutsigbar fremdrift og kosteffektiv løsning. Telefon: E-post: Hjemmeside:

10 10 juni 2013 inspirasjon Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet rehabilitering av fredet bygg Bygningen er fredet både utvendig og innvendig. I tillegg er også en del av det originale rettssalsmøblementet fredet. Disse faktorene er noe av det som gjør prosjektet ekstra spennende, sier prosjektlederen for rehabiliteringsplanene, Synnøve Frafjord. foto: statsbygg Fredet tinghus skal rehabiliteres Når en bygning som er totalfredet innvendig og utvendig skal renoveres og løftes til dagens standard, krever det felles forståelse og tett samarbeid mellom de som prosjekterer, Riksantikvaren og brukerne. Bergen tinghus, som sto ferdig i 1933, planlegges totalrehabilitert. bevaring av bygg BERGEN Bergen tinghus er en av de viktigste monumentale bygningene som ble bygd i Bergen i første halvdelen av 1900-tallet. Arkitekten var Egill Reimers, en av de mest velkjente arkitektene i byen. I dag er Tinghuset i tilnærmet original stand utvendig, mens det enkelte steder innvendig er blitt utført en rekke endringer i årenes løp. Men bygget er ikke tidsriktig i forhold til dagens standard. Derfor har Statsbygg utarbeidet et forprosjekt for rehabilitering, og nå venter de på videre behandling. Sikkerheten viktigst Nordhordland tingrett og Bergen tingrett er brukere av bygget i dag, og skal også være det når tinghuset er rehabilitert. Og rehabilitering trenges, for sånn som bygget fremstår i dag er det mange ting som ikke er optimale. Det som er aller viktigst er sikkerheten. I et tinghus skal det være en indre og en ytre sone, én for publikum og én for de som jobber der. Det er det ikke i Bergen tinghus nå. Konsekvensen er at du risikerer å møte en siktet som skal til sak og som følges av politiet. Det er en uverdig situasjon for den som følges, og kan også virke skremmende for de som er besøkende, forteller prosjektlederen for rehabiliteringsplanene, Synnøve Frafjord. Flere saler I dag er rettssalskapasiteten i tinghuset sprengt. De to tingrettene opplever at de ikke har nok rettssaler i forhold til saksmengde, og enkelte av salene er for små. I forprosjektet har vi derfor fått inn en helt ny stor sal og lagd Vi har fått til en helt moderne rettsbygning i den planlagte rehabiliteringen, samtidig som vi ivaretar kulturminnevernet. Synnøve Frafjord prosjektleder, byggherreavdelingen, Statsbygg tre ekstra mellomstore saler. Så egentlig har vi fått til en helt moderne rettsbygning i den planlagte rehabiliteringen, samtidig som vi ivaretar kulturminnevernet, sier Frafjord. Et kulturminne Men hvordan går man frem hvis man skal rehabilitere en bygning som er totalfredet? Ja, det er litt spesielt, og i dette tilfellet er bygningen faktisk fredet både utvendig og innvendig. I tillegg er også en del av det originale rettssalsmøblementet fredet, men nettopp disse faktorene er noe av det som gjør prosjektet ekstra spennende, forklarer Frafjord. Da arkitekt Reimers tegnet bygget, kalte han utkastet Respekt for loven, og det får man virkelig når man går inn i dette bygget. Det skal vi ivareta i prosjektet, og vi skal behandle bygningen som et kulturminne, fortsetter hun. Godt samarbeid Statsbygg, Riksantikvaren og ikke minst brukerne har en felles forståelse for kulturminneverdien som ligger i bygningen og at dette må bevares selv om bygget rehabiliteres. Samtidig må de finne løsninger som tilfredsstiller dagens krav til inneklima og universell utforming. Det er utfordrende. Vi har et tett samarbeid med Riksantikvaren og oppfatter dem som svært løsningsorienterte. Dette er jo et formålsbygg og har vært tinghus bestandig, noe alle ønsker at det fortsatt skal være. Men da må enkelte ting løses, blant annet sikkerheten og kapasiteten. Vi har hatt en prosess der Riksantikvaren har skjønt brukernes behov og brukerne har forstått Riksantikvarens begrensninger. Alle har vist vilje til kompromisser og alle har vært løsningsorienterte. Med slike holdninger kan det meste løses, forklarer Frafjord. Lang prosess Forprosjektet var ferdig i 2011 og ble sendt til Finansdepartementet i De må godkjenne prosjektet før det kan legges inn som forslag i statsbudsjettet. Slike prosesser er litt tidkrevende, men nå får vi bare håpe at 2014-budsjettet blir et bra statsbudsjett for Bergen tinghus, avslutter Frafjord. TOM BACKE fakta om Bergen tinghus Tinghuset ble tegnet av den anerkjente bergensarkitekten Egill Reimers og sto ferdig til innflytting i Reimers tegnet også en del av inventaret, og det meste av dette er fortsatt intakt. Tinghuset har vært rettsbygning helt siden det ble bygget og har huset Gulating lagmannsrett, Bergen tingrett og Nordhordland tingrett. I dag har Gulating lagmannsrett flyttet til nye lokaler. Bergen tingrett og Nordhordland tingrett skal fortsette å være i bygningen også etter rehabiliteringen. Tinghuset er bevaringsverdig og skal behandles som fredet. Dette gjelder både utvendig, innvendig og en del av inventaret. Det planlegges rehabilitering av Bergen tinghus for å tilpasse bygningen til en funksjonell drift. Etter rehabiliteringen skal tinghuset tilfredsstille alle krav til en moderne rettsbygning, samtidig som hensynet til kulturminnevern og sikkerhet er ivaretatt. Man håper på positiv behandling i statsbudsjettet for 2014 slik at planene kan realiseres.! Les mer på nettet: statsbygg.no/byggeprosjekter/bergen-tinghus

11 AVFALLSBAG i 3 ulike størrelser 1. Kjøp sekk i vår nettbutikk 2. Fyll sekken med innhold etter avtale. 3. Bestill henting i nettbutikken eller ring oss på tlf

12 12 juni 2013 inspirasjon Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Rehabilitere eller bygge nytt? Da Norwegian Property bestemte seg for å heve kvaliteten på Terminalbygget som ligger på Aker Brygge, gjorde de en rekke vurderinger. Skulle de rive og bygge nytt eller skulle de rehabilitere? rehabilitering Terminalbygget eller Stranden 1 som er den egentlige adressen er på mange måter selve inngangsporten til Aker Brygge og en av Norges mest fasjonable kontoradresser, noe som også reflekteres i leieprisene. Derfor er leietakerne i denne delen av Oslo gjerne selskap med forholdsvis god økonomi, som advokatkontorer, rådgivningsselskaper og selskaper innenfor olje, finans og shipping. Rive eller rehabilitere? Bygget ble reist midt på 1980-tallet, og det blir sagt at dette er dét bygget i Oslo som er blitt bygd raskest. Det bærer det til en viss grad preg av. Blant annet har fasadene ganske dårlig kvalitet. Men så ser vi også at på de 30 årene som bygget har eksistert, har kravene til standard og tekniske anlegg forandret seg så dramatisk at for å konkurrere med for eksempel nybyggene på Tjuvholmen, må vi levere en betydelig høyere standard enn det bygget har nå, forteller administrerende direktør Olav Line i Norwegian Property, som eier og drifter bygget. Det var mange spørsmål som måtte besvares for å avgjøre om de skulle rive hele bygget og bygge opp noe helt nytt eller om de skulle ta vare på bygningskroppen og rehabilitere innmaten. Vi vurderte blant annet mulighetene for å øke de totale utleiearealene dersom vi rev og bygde nytt. Men da måtte vi gå gjennom en lang reguleringsprosess som fort ville tatt mye tid og som vi ikke visste utfallet av. Da vi så at vi fikk ut litt mer areal basert på det eksisterende bygget og fikk en langt enklere offentlig prosess, bestemte vi oss for å rehabilitere fremfor å bygge nytt, sier Line. Prismessig nærmer rehabiliteringsprosjektet på Aker Brygge seg prisen på nybygg, og byggetiden blir også omtrent den samme som for et nytt bygg. Strengere miljøkrav Det har kommet en rekke nye tekniske forskrifter og standarder siden bygget var nytt. Ved rehabilitering trenger man ikke å følge de samme kravene som stilles til nybygg, men skal man ha et moderne bygg, er det en rekke standarder man likevel bør følge hvis man skal følge med på utviklingen. Derfor valgte Norwegian Property å lage et bygg som er klassifisert innenfor BREEAM NOR, som er Norges fremste metode for klassifisering av bærekraftige bygg og som hele eiendomsbransjen har stått bak utviklingen av. fakta Dette er Norwegian Property Virksomhets- område: Eiendomsutvikling og utleie Antall bygg: 82 Kvadrat- meter: Lokalisering: Oslo og Stavanger Omsetning: 800 mill. kroner i 2012 Antall ansatte: Ca. 50 Etablert: Børsnotert i 2006 Selv om vi ikke er nødt til å følge alle forskrifter, tror vi at det er lite hensiktsmessig å bygge et bygg som ikke er miljøeffektivt i dag. Derfor sørger vi for både å få klassifisert bygget innenfor BREEAM NOR-klasse Very Good og samtidig sørge for at det bygges med energiklasse B eller bedre. Da blir bygningen mer bærekraftig og leietakerne vil oppnå lavere driftskostnader, forklarer Line. Estetikk og arkitektur Blant Norwegian Propertys verdier står det sentralt at byggene skal være gjerrige på energiforbruk, men vise sjenerøsitet når det kommer til estetikken. Vi har ganske ambisiøse mål for miljø og energieffektivitet, og vi tror at god arkitektur og design er viktig som en konkurranseparameter, noe som også skal gjenspeile seg i dette bygget når det står ferdig, sier Line. Det var AF Gruppen som fikk totalentreprisen som omfatter ombygging av alle kontorer og butikkarealer med indre lysatrium samt den utvendige glassfasaden. Etter rehabiliteringen vil Terminalbygget få markante inngangspartier som strekker seg over to etasjer. Inngangspartiene for handels- og kontorarealene blir dessuten separert. Det Olav Line administrerende direktør, Norwegian Property gjøres også planmessige grep for å øke tilgjengeligheten til butikkene. Leietakere på flyttefot Det har vært en tøff kabal som skal gå opp når dagens leietakere må flytte ut for en periode på halvannet år. Men når byggingen starter 1. juli, skal samtlige leietakere være plassert i midlertidige lokaler i de samme områdene på Aker Brygge. Vi bygger om det som kalles administrasjonsbygget som ligger ved siden av Latter og flytter noen leietakere dit, og de andre flytter inn i andre lokaler i nærheten i byggeperioden. Det er en vanvittig kabal, men så blir det et flott bygg også, smiler Line. tom backe Rehabiliterer på Aker Brygge AF Byggfornyelse rehabiliterer hovedinngangen til Aker Brygge, Stranden 1. Bygget vil gjennom ombygging av kontor og butikkarealer, bli energieffektivt, få indre lysatrium og utvendig glassfasade. Foto: H. F. Asbjørnsen, AF Gruppen

13 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet juni tips: Rehabilitere kontra bygge? Ingen case er like 1 Det finnes ingen fasit i ett prosjekt kan rehabilitering være riktig, men ikke i det neste. Vurder alternativene 2 Vurder hvordan sluttresultatene blir om man velger det ene eller det andre. Er det for eksempel mulig å bygge større og øke leieinntektene hvis man river det gamle? Miljøvennlige og vakre bygg Vi har ganske ambisiøse mål for miljø og energieffektivitet, og vi tror at god arkitektur og design er viktig som en konkurranseparameter, noe som også skal gjenspeile seg i dette bygget når det står ferdig, sier Olav Line. illustrasjon: Norwegian property Omregulering 3 I mange tilfeller bør man vurdere hvor mye energi det er verdt å legge inn i prosjektet dersom man skal rive og bygge nytt. Tid og energi man bruker på omregulering bør stå i stil med det man oppnår av økonomiske gevinster. Teknisk byggkvalitet 4 I noen tilfeller er utgangpunktet så dårlig at det lønner seg å rive. Moderne bygg bør dessuten ha universell utforming og følge dagens krav til energiforbruk. Det kan være en økonomisk utfordring å løse dette for gamle bygg. Økonomi 5 Den viktigste vurderingen er økonomien. Velg den løsningen som gir best avkastning på investeringen. Effektiv prosjektgjennomføring gir fornøyde kunder AF Byggfornyelse er spesialister på rehabilitering, ombygging og tilbygg. 130 dyktige medarbeidere rehabiliterer flere sentrale bygninger i Oslo sentrum. AF er også ledende i Norge innen våtromsrehabilitering og fornyer rundt 1000 baderom hvert år. Gjennom effektiv prosjektgjennomføring og god organisering skal du alltid få det beste resultatet. Foto: Tore Fjeld

14 14 juni 2013 ekspertpanel Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Anders Arild prosjektleder ved fagseksjon miljø og landskap, Hjellnes Consult Kristina Skoog prosjektleder, Golder Associates Christian Hemmingsen markedssjef yrkesbygg, Enova Spørsmål 1: Hva mener du er det viktigste som har skjedd i byutviklingen den siste tiden, og hvordan har dette påvirket dere? Større fokus på fortetting ved sentrale knutepunkt, diskusjon om høyder på bebyggelse, miljøkrav (materialer, gjenbruk, støy, luft, universell utforming), vurdere transport i et mer helhetlig perspektiv, kultur og signalbygg som en del av byutviklingen. Det betyr at vi må søke å øke kompetansen innenfor disse spennende områdene. Mye av byutviklingen har de senere årene foregått i sentrale sjønære strøk hvor det har ligget tung industri. Områdene utgjør ofte indrefiletene i byene, og blir nå til attraktive bolig- og sentrumsområder. De er som oftest komplekst forurenset, og miljøoppfølging blir en viktig del av utbyggingen. Det stilles også sterkere miljøkrav til næringslivet, hvilket har ført med seg miljøsertifiseringer som samler alle miljøkrav under én kappe. Dette har medført spennende oppgaver for oss i Golder. Våre største byer er under et stort utviklingspress, noe som gir store muligheter for en innovativ by- og områdeutvikling. Fremtidens transportløsninger, energiproduksjon og energiforsyning må integreres med en smartere infrastruktur som ivaretar store ulikheter i bruk og behov. Utfordringene vi står overfor må løses med tettere samarbeid mellom ulike fag og sektorer, og nye samarbeidsprosesser vil tvinge seg frem i tiden som kommer. Spørsmål 2: Hvilke fokusområder er viktigst nå i forhold til å styrke byutviklingens bærekraft? Redusere areal- og det generelle ressursforbruket, nærmiljø/bomiljø. Helhetlige samferdselsløsninger som del av reisekjeden øke andelen som benytter kollektivtrafikk og myke trafikanter ved byutvikling, legge til rette for god og effektiv varelevering og parkering samt lovverk som støtter opp om dette. Helhetlig utvikling generelt, med fokus på samspill mellom ulike funksjoner/fag. Det gjelder å ta helhetlige grep slik at vi kan bryte trender som har negativ miljøpåvirkning. For eksempel må sentrumsområder bygges ut fra et sykkel- og kollektivtrafikkperspektiv. Vi må ikke bare gjennomføre tiltak når skaden allerede er skjedd. Kompetanse på grunnforurensning for å håndtere risikoen knyttet til spredning og eksponering vil bli ekstra viktig. Hvis dette tas med i en tidlig fase, vil vi få kostnadseffektive og miljømessig gode løsninger en vinn-vinn-situasjon for både utbygger og miljøet! Reduser utslippene i byene! Fremtidens byer må basere seg på renere energi og mer effektiv energibruk for å lykkes med reduserte klimagassutslipp. Integrert energiplanlegging i byer er derfor et viktig fokusområde. Byene kommer til å utvikle seg rundt kollektivknutepunkter, og det kommer til å bygges tettere og høyere enn før. Nybygg må utformes robust og med smarte energiløsninger. Områdeutvikling må ses i sammenheng med eksisterende bebyggelse, og nye løsninger for energiutveksling mellom bygg og områder vil være en smart tilnærming. Spørsmål 3: Hvilke trender ser du for deg vil utmerke seg i årene som kommer, og hvordan vil deres organisasjon jobbe for å imøtekomme disse? Fortsatt fokus på fortetting, utvikling av helhetlige områder, transformasjon av industri og andre utrangerte områder. Samferdsel, klima og miljø BREEAM Communities. Vår organisasjon: Kompetansebygging på tema, utførelse i praksis, BREEAM Communities. Det vil bli mer fokus på bærekraftighet og miljø. Vi må bli enda flinkere til å forstå og kommunisere både kundenes og miljøets behov allerede i prosjekteringsfasen. Da kan vi sammen velge de riktige bærekraftige løsningene. Avrenning fra veier og sentrumsområder inneholder mye forurensning. Her vil fytosanering (se reportasje om Groruddammen på side åtte) kunne være en god løsning. Implementering av ny kunnskap må i fremtiden skje i høyere tempo enn før. Det må skje i takt med behovet for utvikling av våre byer og nærområder. Det betyr en høyere grad av omstilling for alle aktører, noe som vil bidra til at vi utvikler oss i riktig retning. Jeg tror at ny teknologi vil bli tatt i bruk gjennom nye samarbeidsprosesser hvor helhetsløsninger vinner frem. Enova fremmer bruk av ny energi- og klimateknologi, og i samarbeid med markedet vil nye smarte løsninger bli tatt i bruk. Vi hjelper Dem med Deres Breeam poeng Energieffektiv styring av solskjerming Vi kan styre Deres solskjerming etter de faktiske værforhold. For å tilfredstille de aktuelle energikrav, bør dere velge et intelligent styresystem fra Somfy. For rådgivende informasjon ta kontakt med Somfy

15 Bygg bruker om lag 40 prosent av all energi i verden. Men ved hjelp av aluminium kan vi lage fasadeløsninger som reduserer energiforbruket til et minimum. Og sammen med våre partnere i Snøhetta, Entra, Skanska og ZERO utvikler vi nå bygg som faktisk produserer mer fornybar energi enn de bruker. Det betyr at bygg kan gå fra å være en del av problemet til å bli en viktig del av løsningen. For når skyene blir mørke og uværet kommer nærmere da må noen vise vei. På sjøen kaller vi det Lighthouse. I byggebransjen heter det POWERHOUSE.

16 16 juni 2013 nyheter Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet foto: shutterstock tips foto: shutterstock Helhetlig miljøsatsing i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim skal gi bedre hovedvegnett og kollektivtilbud samt bedre forholdene for de som går og sykler. Gjennom en rekke tiltak skal byen oppnå lavere klimautslipp, kortere bilkøer og mindre trafikkstøy. Befolkningsveksten i Trondheim og nabokommunene er stor. I 2001 hadde regionen rundt innbyggere, i 2010 hadde tallet økt til og prognosene viser at befolkningen vil telle over når vi kommer til En slik befolkningsvekst vil få konsekvenser for trafikkavviklingen og ikke minst for miljøet. Dette er bakgrunnen for prosjektet som heter Miljøpakken, som har til hensikt å løse trafikkproblemene og samtidig redusere utslipp av klimagasser fra transport med minimum 20 prosent innen Miljøpakken bruker både oppmuntring og restriksjoner for å nå de ambisiøse målsettingene. Blant tiltakene i pakken innføres det bomavgift med tidsdifferensierte takster og parkeringsavgift med progressive satser etter oppholdstid. Tiltakene skal få reisende til å velge buss fremfor privatbil. Samferdselsdepartementet har inngått en avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim Dette er miljøpakkens mål CO2-utslipp fra transport reduseres med minst 20 % innen Andelen reisende med privatbil reduseres fra 58 % til 50 %. Et helhetlig gang- og sykkelvegnett skal på plass. Fremkommelighet for kollektivtransport bedres med 25 % i sentrale bystrøk. Alle nasjonale forskrifter for lokale bymiljø ivaretas. Antall personer som plages av trafikkstøy reduseres med 15 %. 80 % av nye boliger skal kommune om en belønningsordning verdt 370 millioner kroner for å øke kollektivsatsingen. bygges innenfor eksisterende tettstedsstruktur og 60 % av nye arbeidsintensive arbeidsplasser skal bygges innenfor de sentrale byområder. Klimautslipp fra transport i kommunens virksomhet reduseres med 40 %. Kommunen skal jobbe for at andre private og offentlige aktører gjennomfører tilsvarende tiltak. Les mer! på nettet: Vil bli sykkelby nummer én Blant de positive tiltakene i pakken er satsingen på syklister og gående. Her har rammen til sykkeltiltak økt til 1,5 milliarder. Hensikten er å gjøre Trondheim til landets sykkelby nummer én. Det er også benyttet store ressurser til forbedring av kollektivtilbudet slik at man nå har nye busser, langt flere kollektivfelt, signalprioritering, lavere takster og bedre holdeplasser. Rammen for kollektivtiltak er på vel 2 milliarder. Tiltak som virker En av de viktigste årsakene til at vi har lyktes så godt, er nok kombinasjonen mellom positive og restriktive tiltak. Arbeidet med Miljøpakken skal pågå frem til 2025, men allerede nå ser vi resultater av arbeidet. Etter at bomstasjonene kom opp i 2010 har nemlig biltrafikken i Trondheim gått ned med 10 prosent. Og siden 2008 har busstrafikken økt med 44 prosent i Trondheim og 47 prosent i regionen som helhet, forteller en godt fornøyd Henning Lervåg, prosjektleder for Miljøpakken. tom backe Skaff tallmateriale Skaff tall som viser trafikkutvikling og befolkningsvekst. Kommunene og Statens vegvesen sitter på mye data. I tillegg har man offentlig statistikk fra Statistisk sentralbyrå og tallfesting fra nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomført av Transportøkonomisk institutt. Kollektivtrafikkselskapene og fylkeskommunen har gjerne gode tall for kollektivtrafikken. Analyse Analyser dataene og lag prognoser for utviklingen fremover. Sett mål Ta politikerne med på laget tidlig i prosessen, engasjer dem og lage miljømål som er gode. Lag en plan Samarbeid tett med politikerne for å sikre at planen får riktig retning og profil. Finansiering Ved å tilby tiltak som staten er fornøyd med, kan man få såkalte belønningsmidler som en del av prosjektfinansieringen.

17 nyheter Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet juni tips samle virksomheten fra vei til bane BAMA bygger ny terminal på Nyland Syd og samlokaliserer ved det all sin aktivitet i Oslo-området. Det blir et stort løft for denne delen av virksomheten som i dag er spredt på sju terminaler og tre kontorbygg. Miljøhensynet var viktig når BA- MA skulle finne plasseringen til deres nye hovedterminal. De ville være så sentrale som mulig med tanke på effektiv, og de ville være i nærheten av tognettet forteller konserndirektør i BAMA, Øyvind Briså. Vi gjorde en rekke beregninger av ulike plasseringer for det nye bygget, og Nyland Syd falt gunstigst ut på alle vis. Vi har en strategi om å flytte 50 prosent av inngående europeisk varestrøm fra vei over til bane innen 2020, og det nye bygget ligger bare noen hundre meter fra Alnabruterminalen. Det var to forhold som veide tungt, det ene er det sterke miljøinsentivet som er viktig for oss som driver med frukt og grønnsaker. Det andre er kostnadssiden. Europeiske myndigheter straffer rullende gods og gir insentiver til de som frakter med bane. Samlokaliseringen og plasseringen betyr også vesentlig færre kilometer kjørt per år, nå får vi fulle laster rett inn til ett punkt. Det er ikke så vanlig med et kontorbygg oppå en terminal, men det er en stor fordel for oss å være samlokalisert. Et sunt bygg Bygget på Nyland Syd vil få en grunnflate på kvadratmeter, og vil være langt mer arealeffektiv enn dagens løsninger. Det er benyttet naturlige kuldemedium for kuldeprosessene, og alle system i hvert maskinrom har muligheten å gjenvinne varmen fra kuldeanleggene. BAMA har også valgt å legge et ekstra kontorbygg på toppen av taket til terminalen for å utnytte så mye som mulig av grunnplanet. Det er ikke så vanlig med et kontorbygg oppå en terminal, men det er en stor fordel for oss å være samlokalisert. Vi har rundt tonn varer som går gjennom systemet vårt hvert år, og mesteparten går gjennom terminalen. Det er viktig for oss å være tett på de ferske produktene vi distribuerer. De ansatte vil også oppleve et veldig løft nå når hele virksomheten i Oslo samles under ett tak. Det blir en helt annen verden, og det ser vi veldig frem til, avslutter Briså. pia beate pedersen ny terminal på Nyland Syd Vi har en strategi om å flytte 50 prosent av inngående europeisk varestrøm fra vei over til bane innen 2020, og det nye bygget ligger bare noen hundre meter fra Alnabru-terminalen, sier konserndirektør i BAMA, Øyvind Briså. illustrasjon: Meter Arkitektur AS Dr. techn. Kristoffer Apeland AS RÅDGIVENDE INGENIØRER I BYGGETEKNIKK Vi har vært bygningsteknisk rådgiver for rehabilitering og ombygging av Bergen tinghus. Firmaet har lang erfaring innen antikvarisk rehabilitering og totalombygging av eksisterende bygninger og konstruksjoner. Vi jobber blant annet med refundamentering, undersprengning, reetablering eller endring av bæresystem og kompliserte midlertidige støttekonstruksjoner. Referanser innen tung rehabilitering: Norsk arkitekturmuseum Regjeringens representasjonsanlegg Universitet for miljø- og biovitenskap, Ås Margarinfabrikken barnehage Høgskolen i Østfold Karl Johan-kvartalet Stensbakgården Prosjektleder Brick har ansvaret for både prosjekt-, prosjekterings- og byggeledelse ved Bama sitt nye sentrallager på Bama Nyland Syd. Postboks 7029 Majorstuen, 0306 Oslo tlf: Kontakt oss på:

18 18 juni 2013 nyheter Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 4tips lytt til folkets mening tips foto: shutterstock Planene ut på nett Fitjar kommune ble anbefalt å legge planleggingsprosessen ut på nett av flere grunner. En planleggingsprosess gjennomført på nett gjør det ikke bare enklere for innbyggerne å delta det letter også arbeidet for de som jobber med planprosjektet. Wenche Tislevoll ordfører, Fitjar kommune I Fitjar kommune legges kart og planer over planlagt utvikling ut på nettet slik at alle innbyggerne enkelt kan se, vurdere, kommentere og delta i i planleggingsprosessen. Ordfører Wenche Tislevoll forteller at dette har fungert veldig bra. For fire år siden startet vi kommuneplanprosessen, og vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på å ha den tilgjengelig på nett. Det gjorde det veldig mye enklere for folk å finne sitt område, mye lettere enn om man skulle finne frem i et kartverk. Forslagene ble publisert i et nettbasert kartverkøy, og ble oppdatert med kommentarer og uttalelser fra både innbyggere, og fra politikere og planleggere underveis.alt ble lagt ut: Hva som ble vurdert og tatt inn, hva som ble avslått og begrunnelsen for dette. Alle som ønsket det, kunne nå følge med på hele prosessen. Mer interaktivt Kommunen skal snart i gang med en trafikksikringsplan, og nå vil det bli enda enklere for folk å delta. Trafikksikringsplanen omfatter alle veiene i kommunen, sier ordføreren. Den vil inneholde grunnlagsinformasjon, problemanalyse, forslag til tiltak og prioritering av disse. Dette er også en prosess innbyggerne kan være med på, og denne gangen blir det enda enklere. Nå blir det mer interaktivt, for nå kan de gå rett inn på aktiv deltakelse I Fitjar kommune legges kart og planer over planlagt byutvikling ut på nettet slik at alle innbyggerne enkelt kan se, vurdere, kommentere og delta i byplanleggingen. Byutvikling for alle Spørsmål: Hvordan kan man i større grad demokratisere by- og bygdeutvikling? Svar: Ved å gjøre det enklest mulig for alle å delta i planleggingen. kartene, hente relevant informasjon og komme med innspill. Tislevoll mener det er viktig at innbyggerne blir involvert i planleggingen av sin egen kommune. Det å åpne opp sånne prosesser som dette, er å være fremtidsrettet. Det er viktig at vi som kommune er med på å legge til rette for at innbyggerne kan delta i den offentlige forvaltningen og kommuneplanleggingen. Det at innbyggerne blir hørt er med på å fremme den demokratiske prosessen, og det er viktig, avslutter Tislevoll. pia beate pedersen Tilgjengelighet Planforslag ble vesentlig lettere tilgjengelig også for administrasjonen, politikerne og planleggerne. Alle forslag er tilgjengelig for alle til enhver tid, og alle endringer blir oppdatert etter endt høringsperiode.det blir også lettere for de involverte å komme med tilbakemeldinger underveis på grunnlag av innsynsløsningene i kartet. Mindre papir Planer og kart på nett reduserer papirbruken betraktelig. Aktiv bruk Kartapplikasjonen ble brukt aktivt i alle møter mellom de involverte. Vesentlig for kommunen var at alle fikk lesebrett som de brukte aktivt gjennom hele prosessen. Ifølge ordfører Wenche Tislevoll var dette helt avgjørende for at de involverte skulle delta. Akvator AS er eit rågjevingsfirma med kontor på Stord. Me er i dag 26 medarbeidarar innafor fagområda byggeteknikk, areal- og samfunnsplanlegging, kommunalteknikk og oppdrettsteknologi. Akvator tilbyr mellom anna nettbaserte kartløysingar innan planlegging og akvakultur. Vårt PlanGIS-konsept er banebrytande innan kommunal planlegging med fokus på innsyn og medverknad i planprosessar (akvator.no/plangis). Kartverktøyet AkvaGIS gir oppdatert miljøstatus på enkeltanlegg og tilrettelegg informasjonsdeling mellom oppdrettsselskap. Me har oppdrag innan privat og offentleg sektor både lokalt, regionalt og internasjonalt. Vår oppdragsmengde er aukande, og me treng nye medarbeidarar innan fleire fagområde. Sjå for detaljar. Akvator AS, Postboks 743, 5404 Stord

19 Hvor ligger din fremtidige bolig? essenz.no Hvor du enn velger å kjøpe en nybygd bolig, er du med å skrive det første kapittelet i fortellingen om et helt nytt sted. Vi i JM mener omgivelsene er minst like viktige som innholdet når vi bygger nye boliger. Ser vi tilbake i tid, finnes det mange eksempler på at vi er gode til å finne steder med nærhet til det som er viktig for akkurat deg. Vil du bo nær byen, nær natur, nær vann eller nær både byen, natur og vann? Kom og oppdag din fremtidige bolig! les mer på jm.no

20 V 20 juni 2013 nyheter Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Spørsmål: Hvordan skaper man det optimale plusshuset? Svar: Man inkluderer alle involverte parter helt fra starten. 5tips la bygget produsere energi Stikkordet er samarbeid Kontorbygget fra 80-tallet er en god nyhet for miljøet. Huset vil produsere mer fornybar energi enn det forbruker, og det er det første huset i verden som rehabiliteres til den standarden. Prosjektet er et resultat av samarbeidet mellom Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta, miljøorganisasjonen ZERO, Asplan Viak og Hydro. Samarbeidet heter Powerhouse og deres mål er å lage plusshus. Hydro har levert fasadeløsninger i aluminium til en rekke energigjerrige bygg, og også enkelte plusshus i Europa. Vi ville vise at det går an å bygge sånne hus også i kalde Norge. Derfor tok Hydro initiativet til dette samarbeidet i 2010, forteller informasjonssjef i Hydro, Lars Nermoen. Alle aktører involvert Det interessante ved denne rehabiliteringen er ikke bruken av ny, heftig teknologi det er måten å samarbeide på som har skapt de gode resultatene. Det viktigste for Powerhouse er at samarbeidet står i sentrum. Den tradisjonelle måten å jobbe Lars Nermoen informasjonssjef i Hydro Alle parter har brukt sine dyktigste folk, og når alle setter seg sammen, får du bra løsninger. på i byggebransjen har vært lineær. Eksperter med kompetanse på viktige områder har kommet inn i prosessen på ulike tidspunkter, og gjerne for sent. På den måten har man ikke klart å lage optimale løsninger. Powerhouse droppet denne lineære tankegangen og sørget for at alle aktører som skulle være med på rehabiliteringen av bygget på Kjørbo ble involvert helt fra starten. Det er viktig for Powerhouse at alle som har vesentlig kompetanse er med i byggeprosjektet fra begynnelsen av. Alle parter har brukt sine dyktigste folk, og når alle setter seg sammen, får du bra løsninger. Vi får nå et bygg som bruker ekstremt lite energi vi skal ned i 20 kwh per kvm i året. Snittforbruket i et vanlig kontorbygg ligger rundt 200 kwh, forteller Nermoen. Et hus som skaper energi Oppføring og drift av bygg står for 40 prosent av verdens energiforbruk. Kontorbygget på Kjørbo i Sandvika vil produsere mer energi enn det bruker, også når man kalkulerer med energien som er blitt brukt til produksjon av alle materialene. Overskytende energi føres over til strømnettet. Hovedutfordringen er å lage et bygg som bruker ekstremt lite energi. Da kan man ved hjelp av noen tilleggselementer, som for eksempel solceller, få huset til å gå i pluss. Et bygg kan enten være en del av problemet eller det kan være en del av løsningen. Vi har teknologien som skal til for at bygg kan produsere mer energi enn det bruker. Vi ønsker å vise at dette også er mulig å få til i Norge, hvor klimaet er vesentlig kjøligere enn det er nedover i Europa. Bygget på Kjørbo blir faktisk Norges største solcelleanlegg, sier Nermoen. Potensialet for å spare energi ved å rehabilere bygg er stort, men det er også viktig for Powerhouse at løsningene de leverer skal være økonomisk lønnsomme. Vi ønsker å lage kommersielle løsninger som skal gå i pluss også økonomisk. Det skal lønne seg både for de som utvikler løsningene og for de som bruker dem. Norske politikere har, i likhet med EU, satt et mål om at alle nybygg skal produsere nesten like mye energi som de bruker fra år Og strenge krav er bra, fordi det bidrar til å skape en etterspørsel etter plusshus, avslutter Nermoen. Pia Beate Pedersen 1 Vi leverer de elektrotekniske tjenestene til Powerhouse Kjørbo

21 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet juni fakta Her er noen av de energisparende og energiskapende løsningene som tas i bruk i kontorbygget på Kjørbo. Etter rehabilitering av kontorbygget på Kjørbo skal energibehovet etter planen bli dekket av egen energiproduksjon fra solcellepaneler. Panelene kan produsere elektrisitet til bruk på området eller for levering på nettet. Solcellepanelene kan levere over kwh årlig, eller 41 kwh/kvm årlig. energieffektivt bygg 1. Etter rehabilitering av kontorbygget på Kjørbo skal energibehovet etter planen bli dekket av egen energiproduksjon fra solcellepaneler. 2. Bygget bruker ekstremt lite energi i snitt 20 kwh per kvm i året. Snittforbruket i et vanlig kontorbygg ligger rundt 200 kwh 3. Vegger, tak og vinduer er planlagt med svært god tetthet og isolasjonsevne. illustrasjon: snøhetta/mir Foto: Cato mørch 2 3 Energibrønner boret i fjell kan forsyne byggene med frikjøling om sommeren og fungerer som energikilde for byggenes varmepumpeanlegg om vinteren. Vegger, tak og vinduer er planlagt med svært god tetthet og isolasjonsevne. Utvendig solavskjerming og innvendige løsninger, som eksponering av betong i dekkene, bidrar til redusert kjølebehov sommerstid. Ventilasjonsløsningene skal sikre godt inneklima med lavest mulig energiforbruk. Løsningene kombinerer høyeffektiv varmegjenvinning, særdeles lavt trykkfall og effektiv, behovsstyrt ventilasjon på en måte som minimerer behovet for ventilasjonskanaler, spjeld og tilhørende automatikk for styring. Elektrisitetsbehovet til belysning er redusert gjennom effektiv utnyttelse av dagslys og bruk av energieffektive belysningssystemer, styrt etter behov. I ELEKTRIFISERER SAMFUNNET Oteras kjernevirksomhet er å koble samfunnet til kraftkildene. Vi tar ansvaret for elektrisk infrastruktur innen samferdsel, telecom, elkraftproduksjon, i bygg og anlegg, i maritim sektor, og offshore. Vi bygger og drifter høyspent- og lavspentanlegg. Sørger for strøm til vei, bane og lufttrafikk, og ser til at moderne arbeidsplasser har det som skal til av lys og varme. Med 750 medarbeidere, tilgang på de mest avanserte teknologiske løsningene og god prosjektledelse, er vi rustet til å ta på oss store, komplekse prosjekter.

22 22 juni 2013 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet faglig Innsikt Sissel Engblom seniorarkitekt, Plan og urbanisme, Asplan Viak byutvikling Det er vekst i norske byer, men tøff konkurranse om attraktivitet. Alle ønsker å tiltrekke seg de samme velutdannede innbyggerne som skal jobbe lokalt i «kunnskapsbyer». Med bærekraft som metodikk kan vi komme dit, men det må være en forståelse for hvem vi planlegger fremtiden for og hvorfor mobilitet er avgjørende. Lønnsomhet i bærekraftig byutvikling En problemstilling som går igjen i norske kommuner, er etterspørselen etter en norsk modell for bærekraft. Vi kan ikke kopiere fra utlandet, sies det, vi er ikke så urbane som resten av Europa. Mindre kommuner har dessuten et selvbilde som lyder omtrent slik: «I vår kommune er vi typisk norske vi vil bo i eneboliger og kjøre bil.» Dette leder videre til resonnement som at «vi må derfor bygge nye boliger i naturskjønne områder og gjøre det enkelt å komme til storsenteret ute ved motorveien». Så kommer den: «Men sentrum er dødt kan dere få det attraktivt og livskraftig slik at vi kan attrahere nye innbyggere og kunnskapsnæringer?» Hva er typisk norsk? At det er en tydelig sammenheng her, der det ene forårsaker det andre, er verdt en fundering. At det er «typisk norsk» å bo i usentrale eneboligfelt er lett å utfordre ettersom dette er et relativt nytt fenomen og dessuten importert fra Amerika i etterkrigstiden sammen med privatbilismen. Norges befolkning har historisk utviklet seg langs kyster og dalfører i tette, sosiale sammenhenger. Vi gikk og syklet både til mølla, saga, bakeren, byskolen og for å låne egg hos tante. Det var puls og liv i den tette og bebodde norske småbyen. illustrasjon: asplan viak Et mangfold av boliger Et virkemiddel for igjen å få livskraft i våre byer vil være å finne tilbake til mangfoldet i boligtyper: å bryte polariseringen i det norske boligmarkedet mellom leiligheter i sentrum vs. enebolig utenfor byen. Mye av nøkkelen til bærekraft og samfunnsøkonomisk lønnsomhet ligger i å tilby et mangfold av boligtypologier i urbane nabolag som prioriterer gående, syklende og lekende. I stedet for å låse bygningshøyder og utnyttelsesgrad, bør det skulptureres frem helhetlige bydeler som tilbyr et urbant liv i en variert bebyggelse uten behov for bil. Det har vist seg i Malmö at unge familier som flyttet til Västra Hamnen (et pilotprosjekt i bærekraftig byutvikling) med bil, valgte den bort i ettertid. Det er en livsstil uten behov for bil ettersom man kan gå og sykle overalt. Analyser utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at den samme trenden gjelder i Indre Oslo: Under 40 % eier bil og tallet er synkende. Biltrafikken i Oslo genereres hovedsakelig ikke av de som bor i byen, men de som bor i utkanten. Den største gruppen som forårsaker biltrafikk i Oslo er beboere i Akershus. Byforskning viser en ny trend i Norge og USA: Gjennomsnittsalderen for sertifikatholdere kryper oppover. Den yngre generasjon har andre prioriteringer enn å bruke penger og tid på bil, og velger i økende grad å sykle og reise kollektivt. Det er dette vi må tilrettelegge for i fremtidens byer. Bærekraftig byplanlegging Det er mange som er flinke til å snakke om bærekraft, men de færreste forstår det komplekse samspillet eller hvordan dette gjennomføres. Det må legges til grunn en langsiktig, helhetlig struktur for at investeringen skal bli lønnsom og bærekraftig. Det innebærer at man må jobbe metodisk med økonomisk, sosial og økologisk bærekraft som en rød tråd gjennom hele prosjektet. Det betyr et tverrfaglig samarbeid mellom transport, miljø, økologi, landskap, arkitektur, samfunnsdemografi, økonomi, lokalklima og ikke minst bærekraftig byplanlegging. For å lykkes med investeringer må prosjektene begynne med en analytisk tilnærming der det tas utgangspunkt i helheten før man begynner med bygninger. Mobilitet, byrom og bygninger Vår metodikk i Asplan Viak baseres på tverrfaglig tilnærming i tre steg: Først mobilitet (dynamiske sammenhenger), deretter byrom/møteplasser (romlige sammenhenger) og til slutt bygninger (statiske rammer for bylivet). Det er med andre ord lite lønnsomt å begynne med illustrasjoner av bygninger og argumentere for arealutnyttelse og profitt derfra. De beste illustrasjonene vil være basert på grundig tverrfaglig innhold. Det bør tenkes høy kvalitet i alle ledd, ikke minst det som møter en utenfor de fire veggene man har betalt for: utførelsen i byrom og arkitektur. Ifølge nyere forskning kan attraktivitet måles suksessfaktorene er tidløse og sammenfaller både i bolig- og næringsmarkedet: På første plass rangeres nærhet til pulserende byliv, deretter sporstasjon, gangveinett og attraktive byrom. Norske byer har nå en mulighet til å vokse kraftig dersom det satses på bærekraftige strukturer før bygninger. Eiendomsutviklere bør benytte dagens situasjon til å arbeide offensivt. Tenk kvalitet, tett, høyt og grønt. Eiendomsutvikling er stedsutvikling. Vinnerne vil være de som våger. Implenia Miljø er en totalentreprenør som håndterer både store og små prosjekter innen riving, sanering og forurenset grunn. Implenia Miljø AS Lilleakerveien 2b, 0283 Oslo Postboks 173 Lilleaker, 0216 Oslo Tlf:

23 Produserer og legger grønne tak tilpasset norsk klima Årsvollveien Sandnes Tlf: GODT DEKKET MED WIIKHALL WiikHall er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. Bulklager for gjødsel i Sirevåg. Ring for nærmere informasjon.

24 24 juni 2013 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet inspirasjon Tips en opplyst verden Lysdesign skaper stemning og sparer energi Lysdesign er en viktig del av det offentlige rom, og mye tyder på at det vil bli enda viktigere i fremtiden. I mørket er god arkitektur avhengig av lys for å synes, samtidig som at lyset kan skape et helt unikt uttrykk. Det trenger ikke nødvendigvis å være noen motsetning mellom høy estetisk kvalitet og lavt energiforbruk når det gjelder lysdesign. God lysdesign kan bidra til at mennesker har det bedre, og på samme tid ha fokus på lav energibruk. Bruk av riktige produkter kombinert med riktig kunnskap gjør det mulig å skape gode følelser og bruke lite energi. Det finnes systemer og lyskilder av høy kvalitet som både er energisparende og integreres godt i arkitektur. LED-lys er et godt eksempel. gode lyskilder 1. Lysbruk er noe som alltid har vært en viktig del av det å skape stemninger, øke komforten og skape gode opplevelser. På Holmlia torg har lyset blitt brukt både som belysning av plassen og som kunstnerisk utsmykning. 2.P-Kyrre parkeringshus i Stavanger har benyttet spesialdesignet LEDbelysning både for å skape en bedre opplevelse med spennende belysning og for å øke brukervennligheten. 3. Det er viktig med rett belysning i en svømmehall, man skal kunne se alle både over og under vannflaten. foto: luminator as / Erik Selmer /Roar gundersen

25 Det meste i livet blir enklere om man hjelper hverandre. Og morsommere. Det gjelder ikke minst på jobben. Med Trio Enterprise blir det lettere for deg og dine medarbeidere å samarbeide. Trio Enterprise samordner bedriftens kommunikasjon slik at alle kontakter kan håndteres i ett integrert system uavhengig av hvilken kanal henvendelsen kommer fra. Det kan være henvendelser via telefon, e-post, faks, web, chat eller fysisk oppmøte. I tillegg kan man samordne kontaktsenter og sentralbord, og legge forholdene til rette for avlastning mellom funksjoner som ofte er avskilt. Systemet gjør det mulig å hjelpe hverandre når det er mye å gjøre, som gir mer effektiv utnyttelse av organisasjonens ressurser. Det gjør din arbeidsplass til en samarbeidsplass. Trio Enterprise er et åpent system som inneholder fullverdig kontaktsenter, sentralbord med fraværsoversikt og besøkssystem. Systemet er modulbasert og du velger selv hvilke deler du ønsker å ta i bruk. Trio gjør det enkelt å være kunde av din organisasjon. For mer informasjon, kontakt oss gjerne på telefon Trio Norge AS skifter navn til Enghouse Interactive AS! Fornebuveien 46, Postboks Lysaker, Norge E-post:

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

KAIBYGG 1. Kontor: 282 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Høy arealeffektivitet

KAIBYGG 1. Kontor: 282 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Høy arealeffektivitet V. 01.2015 KAIBYGG 1 Kontor: 282 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Høy arealeffektivitet Meget god ventilasjon Eget kundesenter Tilpasses kundens ønsker og behov Ledig: Nå 3 BRYGGEGATA BRYGGETORGET

Detaljer

Velkommen til NY28 NY TID

Velkommen til NY28 NY TID Velkommen til NY28 NY TID NY28 det nye signalbygget i Nydalsveien 28 stammer fra en tid da kontoret var et sted du oppholdt deg når du jobbet. I dag er jobben en mental tilstand som langt på vei er uavhengig

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013 Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? Marit Thyholt Seniorrådgiver, Skanska Teknikk 1 Marked for strømproduserende bygg? Ja Stort marked?

Detaljer

AKER BRYGGE - FONDBYGGET. Kontor: 572-1.161 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Arealeffektivt

AKER BRYGGE - FONDBYGGET. Kontor: 572-1.161 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Arealeffektivt V.01.2016 Støperigata 2 AKER BRYGGE - FONDBYGGET Kontor: 572-1.161 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Arealeffektivt Representativt bygg Eget kundesenter Tilpasses kundens ønsker og behov Innflytting:

Detaljer

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand

Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Handlingsplan Framtidens Byer Erfaringer Nydalen Utfordringer Kristiansand Det du gjør skal du gjøre fullt og helt - ikke stykkevis og delt Christian Joys Administrerende direktør 15 februar 2011 Merkevaren

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Kontor: fra 220 til 361 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering i bygget Høy arealeffektivitet

Kontor: fra 220 til 361 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering i bygget Høy arealeffektivitet V.4.2015 AKER BRYGGE - TERMINALBYGGET Kontor: fra 220 til 361 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering i bygget Høy arealeffektivitet Meget god ventilasjon Eget kundesenter Tilpasses kundens ønsker og

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet.

Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Sandvika Business Center (SBC) har som visjon å være et sted med identitet. Dette blir en god og moderne arbeidsplass med mulighet for fleksible løsninger. SBC skal være et positivt tilskudd til bymiljøet

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

POWERHOUSE. brattørkaia

POWERHOUSE. brattørkaia POWERHOUSE brattørkaia INNHOLD Form følger miljø 11 Trondheims nye signalbygg 12 Kart 1 Om området 1 Powerhouse Brattørkaia 1 Møteromsenter, kantine og auditorium 20 Snittegning og arealtabell 21 Plantegninger

Detaljer

Undervisningsbygg Oslo Kommune Skt Sektor Gruppen. BundeEiendom Steen & Strøm Entra Eiendom

Undervisningsbygg Oslo Kommune Skt Sektor Gruppen. BundeEiendom Steen & Strøm Entra Eiendom Undervisningsbygg Oslo Kommune Skt Sektor Gruppen Storebrand Eiendom Forsvarsbygg Aspelin Ramm Statsbygg Avantor OBOS Pecunia Vital Eiendom Oslo S Utvikling Siemens Eiendom Norwegian Property Skanska Eiendomsutvikling

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7.

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. januar 2014 Organisering av EPD-Norge EPD-Norge styresammensetning

Detaljer

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015. MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS

HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015. MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS HØSTMØTE I NORSK BERGINDUSTRI 2015 MILJØDEKLERASJON AV SKIFER HVA BETYR EPD? Terje Holstad, Minera Skifer AS Minera Skifer AS Minera Skifer er produsent av skifer fra tre brudd, Oppdal og Otta i Norge

Detaljer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen? Direktør teknisk stab, Lise Kristin Sunsby, Rom Eiendom AS Bedre byrom der mennesker møtes 1. Kort om ROM Eiendom 2. Samfunnsoppdrag 3. Miljøstrategi

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

AKER BRYGGE - BUSINESS VILLAGE

AKER BRYGGE - BUSINESS VILLAGE V. 02.2015 AKER BRYGGE - BUSINESS VILLAGE m 2 er: 12-78,5 m 2 netto Felles kjøkken Eget kundesenter Resepsjonsservice Gratis Wi-Fi Parkering Felles møterom med alle fasiliteter Alt ferdig møblert God offentlig

Detaljer

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Utfordringer og løsninger i byggeprosessen Foto: Byggeindustrien Utfordringer Byggeprosjekter skal planlegges, prosjekteres og gjennomføres på en slik måte at resultatet

Detaljer

AKER BRYGGE - FONDBYGGET. Kontor: 1.161 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Arealeffektivt

AKER BRYGGE - FONDBYGGET. Kontor: 1.161 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Arealeffektivt V.01.2015 Støperigata 2 AKER BRYGGE - FONDBYGGET Kontor: 1.161 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Arealeffektivt Representativt bygg Eget kundesenter Tilpasses kundens ønsker og behov Innflytting:

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Miljøledelse. Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige. Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014

Miljøledelse. Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige. Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014 Miljøledelse Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014 Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige Bedre byrom der mennesker møtes Rom Eiendom i tall: Eiendommer 2200 Bygg

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg 2 Adm. dir. Økonomi Innkjøp/juridisk Organisasjon Kommunikasjon Prosjekt Eiendom 3 Nøkkeltall

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Fotografier v. Erling G Baasen 3

Fotografier v. Erling G Baasen 3 Firmapresentasjon Høyer Finseth er med sine vel 90 medarbeidere en betydelig aktør innen bygningsteknisk prosjektering og rådgivning. Vi er et spesialisert rådgivende ingeniørselskap som gjennom godt samarbeid

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen

By- og boligutstilling Oslo Drammen By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter

Detaljer

AKER BRYGGE - BRYGGEGATA 9

AKER BRYGGE - BRYGGEGATA 9 V. 01.2016 AKER BRYGGE - BRYGGEGATA 9 Kontor: Ca. 430-1.228 m 2 God offentlig kommunikasjon Parkering Nye totalrehabiliterte lokaler Meget god ventilasjon Eget kundesenter Spennende interiørløsninger Innflytting:

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet

grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet Grilstad Marina utfordrer fantasien Det er ikke bare størrelsen som er oppsiktsvekkende en bydel på størrelse med hele Trondheim

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik Miljø- og transportpakke i Trondheim Ordfører Rita Ottervik Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse EIENDOMSKONFERANSEN 2014 6. NOVEMBER, RICA SEILET HOTEL Før situasjon Målsetting: Sparebanken Møre ville

Detaljer

Skanska Bolig En del av Skanska Boligutvikling Norden. Trygghet og verdiskapning gjennom samarbeid og innovasjon

Skanska Bolig En del av Skanska Boligutvikling Norden. Trygghet og verdiskapning gjennom samarbeid og innovasjon Skanska Bolig En del av Skanska Boligutvikling Norden Trygghet og verdiskapning gjennom samarbeid og innovasjon Hvem er vi? Skanska Bolig AS er en del av Skanska AB et av verdens ledende entreprenør- og

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Verksted, lager, produksjon og kontor. Beste beliggenhet 630 p-plasser N ÆRI NGSP A R K

Verksted, lager, produksjon og kontor. Beste beliggenhet 630 p-plasser N ÆRI NGSP A R K Forus/SOLASPLITTEN: MULIGHETENES NÆRINGSPARK Verksted, lager, produksjon og kontor Beste beliggenhet 630 p-plasser N ÆRI NGSP A R K 2 Splitten Næringspark 3 regionens beste beliggenhet Er det mulig å jobbe

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

FABRIKKGATEN 6. Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken

FABRIKKGATEN 6. Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken FABRIKKGATEN 6 Nytt næringsbygg med attraktiv beliggenhet i Kronstadparken KRONSTADPARKEN BERGENS NYE BYDEL Kronstadparken er lokalisert i den såkalte næringskorridoren rett sør for Danmarksplass. Bara

Detaljer

Markedstrender og utvikling inn i 2011. Kontor

Markedstrender og utvikling inn i 2011. Kontor Markedstrender og utvikling inn i 2011. Kontor 13.10.2010 1 Agenda Kort om Vital Eiendom. Utfordringer i dagens kontormarked Utvikling av kontormarkedet inn i 2011 Miljø 13.10.2010 2 1 Vital Eiendom AS

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Inspirasjon fra Freiburg Forskningsleder Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Miljøverndepartementets Bykonferanse 2007 Oslo, 19. 20. juni

Detaljer

INNHOLD. Bli en del av løsningen Verdens første totalrehabiliterte plusshus

INNHOLD. Bli en del av løsningen Verdens første totalrehabiliterte plusshus POWERHOUSE kjørbo INNHOLD 7 11 14 15 16 17 18 20 21 22 23 Bli en del av løsningen Verdens første totalrehabiliterte plusshus Kart Om området Powerhouse Kjørbo Fellesfasiliteter Møbleringsforslag Powerhouse-alliansen

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største

Detaljer

Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren

Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren Bransjeforening for ledende eiendomsaktører MEDLEMMENE MANDATET "Norsk Eiendom arbeider for forutsigbare rammer og handlingsrom som legger til rette

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Fokus på miljø og energibruk

Fokus på miljø og energibruk Fokus på miljø og energibruk Byggherrens erfaringer fra prosjektet Storøya grendesenter på Fornebu Bærum kommune, Prosjekt og utbygging v/ miljøansvarlig Unni Larsen 6. desember 2007 Fornebu Hovedflyplass

Detaljer

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt

Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt Seminar Stockholm 18.01.2010 Birgit Rusten, programleder FutureBuilt PARTNERNE I FUTUREBUILT FutureBuilt samarbeider med Andre samarbeidspartnere: Buskerud fylkeskommune, Statens Vegvesen og Statsbygg

Detaljer

MILJØSTRATEGI 2015-2018

MILJØSTRATEGI 2015-2018 MILJØSTRATEGI 2015-2018 Statsbyggs miljøstrategi 2015-2018 Statsbygg er rådgiver, utvikler, byggherre og eiendomsforvalter for Staten. Gjennom virksomhetens samfunnsoppdrag har Statsbygg et ansvar for

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Beregning av CO 2 -utslipp fra bygg på Fornebu

Beregning av CO 2 -utslipp fra bygg på Fornebu Beregning av CO 2 -utslipp fra bygg på Fornebu Ingvild Tandberg, miljørådgiver i Bærum kommune Klimavennlige Fornebu: Alle bygg tilkoples fjernvarmeanlegg basert på sjøvann Begrensete parkeringsarealer

Detaljer

I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker.

I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker. I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker. 42 A-MAGASINET 16. MARS 2012 A-MAGASINET 16. MARS 2012 43 44 utfordring: Med Powerhouse har Snøhetta

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Miljø- og transportpakke i Trondheim Miljø- og transportpakke i Trondheim Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk Restriktiv parkeringspolitikk

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Christian Hvass, Utviklingssjef NCC Property Development Norsk ståldag 3.11.2011 07.11.2011 NCC Construction AS 1 Ledende i Norden innen byggog eiendomsutvikling

Detaljer

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad Passivhus til plusshus, bolig og næringsbygg. 09.02.2015 INNHOLD 1) Asplan Viak kort introduksjon 2) Powerhouse

Detaljer

Fremtidsvisjoner mot 2030. 06.02.2014, Hallvard Ekker, fagansvarlig tekniske anlegg

Fremtidsvisjoner mot 2030. 06.02.2014, Hallvard Ekker, fagansvarlig tekniske anlegg Fremtidsvisjoner mot 2030 06.02.2014, Hallvard Ekker, fagansvarlig tekniske anlegg 1. Kort om Rom 2. Roms miljøstrategi 3. Hvordan skape bærekraftige bygg 1. BREEAM NOR og Schweigaardsgate 21-23 som eksempel

Detaljer

Perfekt BELIGGENHET. Amedia er største leietaker i bygget. BIT holder til i 1. etasje.

Perfekt BELIGGENHET. Amedia er største leietaker i bygget. BIT holder til i 1. etasje. Akersgata 34 Perfekt BELIGGENHET I Akersgata 34 har du nå mulighet å leie nye og moderne kontorlokaler i et bygg som nettopp er totalrenovert og bygget på. Bygget er Breeam-sertifisert som Very good. Amedia

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN Eidsvoll Verk tomteselskap AS 18.januar 2013 1087 14 TF 201 Totalentreprise Side 2 av 6 Innhold 1. Hensikt... 3 2. Miljøgjennomgang... 3 3. Ansvar... 3 Satsningsområder

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT

EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT SVERRE MELVÆR ØGAARD PROSJEKTLEDER STATSBYGG VEST Agenda Litt om meg Litt om Statsbygg Statsbyggs miljøstrategi Utfordringer for Statsbygg Eksempler

Detaljer