Et magasin fra Statsbygg Nr form mot funksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et magasin fra Statsbygg Nr 4 2011. form mot funksjon"

Transkript

1 Et magasin fra Statsbygg Nr form mot funksjon De aller fleste museene som Statsbygg forvalter ble bygd for helt andre formål. En tidligere post- og telegrafbygning, en jernbanestasjon og to banker har gjennomgått krevende, men vellykkede transformasjoner til moderne museums- og utstillingslokaler.

2 2 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 3 innhold redaktør Eva Kvandal OG Ansvarlig redaktør Hege Njaa Rygh Utgiver: Statsbygg Ansvarlig redaktør: Hege Njaa Rygh Redaktør: Eva Kvandal, Bidragsytere: Teft Design as ved Sissel Fantoft. Statsbygg ved Mirjana Rødningen, Mette Nordhus, Pål Weiby og Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet: Nov Design: Teft Design as Trykk: RK Grafisk as Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss Opplag: 8000 Foto forside: Ivan Brodey. Formløshetens Wunderkammer, Kirstine Roepstorff, Samtidsmuseet. Ustillingen er åpen til Foto redaktører: Mette Randem Foto adm.dir.: Lars Myhren Holand Statsbygg: Biskop Gunnerus gt. 6, Pb Dep, 0032 OSLO Telefon: Telefaks: Web: E-post: museer og utstillingslokaler De fleste museene som Statsbygg forvalter ble bygd for helt andre formål. Blant museene finner vi et tidligere meieri, en post- og telegrafbygning, en jernbanestasjon, en villa og to banker. Nasjonalgalleriet i Oslo Nasjonalgalleriet i Universitetsgata åpnet dørene i I 2012 får Stortinget planene for nye lokaler til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen til behandling. norsk Bergverksmuseum på kongsberg Det er populært å reise til Kongsberg for å høre historien om sølvgruvene. Nå skal museet utvide med nye, mer adkomstvennlige og sikre lokaler. vil du ha åpent rom helt gratis? Send e-post til: Åpent rom utgis fire ganger i året. Vil du ha nyheter fra statsbygg via e-post? Abonner på Nyhetsabonnement/ lykken er så mangt Et rikt kulturliv og kvalitet i omgivelsene. I en undersøkelse Statsbygg har foretatt, viser at folk synes at kunst i det offentlige rom bidrar til økt livskvalitet. falstadsenteret på ekne i nord-trøndelag Falstadbygningen var tysk fangeleir under krigen. I dag skal Falstadsenteret fremme kunnskap om demokrati, humanitær folkerett og menneskerettigheter. kunst i offentlige rom Når Statsbygg oppfører nye offentlige bygg er det KORO som har ansvaret for å gjennomføre kunstprosjektene. Kunstneren Vanessa Baird har fått i oppgave å utsmykke nye R6. nordnorsk kunstmuseum i tromsø Opprinnelig ble bygningen oppført for Tromsøs posthus og telegrafstasjon i I dag er det moderne, åpne utstillingslokaler som møter oss i den gamle bygningen. Norsk Det er mye kraft- og krigshistorie i veggene på Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan. Den gamle kraftstasjonen ble bygd i en tid da industribygninger industriarbeidermuseum22 var både massive og monumentale.

3 4 ÅPENT ROM NR MUSEER OG UTSTILLINGSLOKALER NR ÅPENT ROM 5 STATSBYGGS UKJENTE SIDER CHRISTIAN HEINRICH GROSCH 1830 SVERRE FEHN 2007 ekstrem forvandling De aller fleste museer og utstillingslokaler som Statsbygg forvalter ble opprinnelig bygd for helt andre formål. Å transformere dem til publikumsvennlige lokaler er en prosess med mange utfordringer, men resultatene har blitt svært vellykkede. Tekst SiSSEl Fantoft Foto Ivan Brodey

4 6 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 7 MUSEER OG UTSTILLINGSLOKALER 1 Fra Grosch til Fehn Christian Heinrich Grosch ( ) Sverre Fehn ( ) N orske arkitekters landsforbund Tre generasjoners arkitektur ningskyndige konsulent, forløperen til det (NAL) feirer sitt 100-årsjubileum i år, og bruker anledninbygninger fra forskjellige epoker side om side. ningen på Bankplassen sto ferdig i 1830 og På Bankplassen i Oslo troner tre Norges Bank- som etter hvert ble Statsbygg. Grosch-byggen til et landsomfattende Disse bygningene er et fantastisk pedagogisk verktøy. Her har vi tre generasjoner av 1897, og deretter hovedsete for Norges Bank var Christianias filial av Norges Bank frem til prosjekt kalt Arkitekturens år. Det overordnede temaet for nasjonalbanker, det er om lag 70 år mellom frem til Det regnes som landets første Arkitekturens år er «Endringsrom», og setter fokus på endringene i samfunnet og hvordan disse forandrer arkitekturens rolle. Og nettopp endring og transformasjon er stikkord for de mange museene og utstillingslokalene som er eid av Statsbygg. Med unntak av Nasjonalgalleriet, som ble bygd som skulpturmuseum, er de aller fleste museene bygd for helt andre formål. Arkeologisk museum i Stavanger var et meieri, Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø var opprinnelig post- og telegrafbygning, Nobels Fredssenter var opprinnelig jernbanestasjon, HL-senteret på Bygdøy ble bygd som direktørbolig, og Museet for samtidskunst og Arkitekturmuseet, var begge opprinnelig bygninger som huset Norges Bank. I dag besøkes de av tusenvis av publikummere hvert eneste år, som vil oppleve kunst, historie, arkitektur og foredrag, eller bare ta en kaffe eller en lunsj på en av museumskafeene. dem. Vi ser at dimesjonene øker parallelt med at nasjonen blir rikere. Norges Banks bygninger skal uttrykke soliditet og inngi tillit til at nasjonens penger blir tatt vare på, sier seniorkurator Ulf Grønvold ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Arkitekturmuseet er kanskje det aller fremste eksemplet på en bygning som har blitt forvandlet fra en introvert bygning til et utadvendt utstillingslokale, og samtidig er tilført klassisk modernistisk arkitektur gjennom Sverre Fehns glasspaviljong som er bygget på baksiden av de opprinnelige bygningene. Fehn var også arkitekten bak ombyggingen av de eksisterende bygningene. Geriljavirksomhet Den første delen av Arkitekturmuseet er tegnet av Christian Heinrich Grosch, som kalles «norske arkitekters far» og var statens byg- monumentalbygg i empirestil. «Vi bygger ikke blot for den nuværende Slægt; de Værker vi opføre skulle ikke blot i den nærværende Tid, men ogsaa i en fjern Fremtid staae som ubestikkelige Vidner om Nationens Liberalitet, Aand og Kunstsmag paa den Tid de bleve til», skrev Grosch. Da Norges Bank flyttet inn i sitt nybygg midt på Bankplassen i 1906, ble det bestemt at Riksarkivet skulle flytte inn i Grosch-bygningen. Et magasinbygg i fire etasjer tegnet av arkitekt Henry Bucher sto ferdig i 1911 i 90 graders vinkel mot Grosch-bygningen. Det er et dyktig stykke arkitektur Bucher står for. Han går litt ned i takhøyde og greier å få til to ekstra etasjer i forhold til Grosch-bygningen, samtidig som de passer fint sammen, sier Ulf Grønvold som tidligere var direktør for Arkitekturmuseet, og en viktig drivkraft for at Sverre Fehns forslag ble realisert. ➊ Filialen av Norges bank sto ferdig på Bankplassen i Dette er Christian Heinrich Grosch egen tegning av bygget. ➋ Sverre Fehns glasspaviljong åpnet som en del av Arkitekturmuseet i ➌ Henry Buchers magasinbygg er i dag en del av utstillingslokalene i Arkitekturmuseet. Akkurat nå viser museet utstillingen «Byen og Blindern» i forbindelse med Universitetets 200-årsjubileum. Utstillingen er et samarbeid mellom Arkitekturmuseet, Universitetet i Oslo og Statsbygg. ➍ Sverre Fehns eiketrapp i foajeen i Arkitekturmuseet er tro mot den opprinnelige trappen. Siden Riksantikvaren mente at det ikke fantes eiketrapper på Grosch tid er den lasert for å gi inntrykk av furu. n Norges fremste og mest produktive arkitekt i første del av 1800-årene, tegnet flesteparten av de offentlige bygningene i den nye hovedstaden Christiania. n Studerte ved Den kongelige tegneskole , og deretter ved Kunstakademiet i København n Kom til Christiania i 1824 og begynte som tegner ved slottet. På den tiden var Grosch, ved siden av J.G. Løser, den eneste akademisk utdannede arkitekten i Norge. n Ble i 1828 Christianias første stadskonduktør, tilsvarende byplansjef, et embete han beholdt til sin død. n 1833 ble han utnevnt til bygningskyndig konsulent for statens bygninger i Christiania og omegn denne stillingen er opprinnelsen til dagens Statsbygg. n Underviste i en rekke fag ved Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania mellom 1824 og n Grosch har blant annet tegnet universitetsbygningene, Børsbygningen, Observatoriet, Christiania Theater, Kirkeristen og om lag 80 kirker over hele landet. n Utdannet arkitekt ved Statens arkitektkurs i Oslo i n I 1952 dannet Fehn og Arne Korsmo sammen med syv andre unge arkitekter gruppen PAGON, som gikk inn for ny, modernistisk arkitektur. n Fikk sitt gjenombrudd i Norge sammen med Geir Grung i 1955 med det modernistiske Økern aldershjem. n Fikk sitt internasjonale gjennombrudd med den norske paviljongen til Verdensutstillingen i Brüssel i n Fehn tegnet den nordiske paviljongen i Venezias Biennalepark, Giardini, som stod ferdig i Under den 11. arkitekturbiennalen i 2008 rommet den en utstilling av Fehns egen arkitektur. n Blant Fehns mest kjente bygninger kan nevnes: Nye Colosseum kino (1963), Hedmarksmuseet (1968), Norsk Bremuseum i Fjærland (1991), Aukrustsenteret i Alvdal (1996), Ivar Aasen-tunet i Ørsta (2000) og Gyldendals forlags nybygg (2007). n Mottok i 1997 The Pritzker Architecture Prize, kalt «arkitekturens Nobelpris». n Drev arkitektpraksis i Oslo og var professor ved Arkitekthøgskolen fra 1971 til han gikk av med pensjon i n Han var den første som mottok Groschmedaljen i 2001 i forbindelse med markeringen av 200-årsdagen for Chr. H. Groschs fødsel.

5 8 ÅPENT ROM NR STATSBYGGS UKJENTE SIDER NR ÅPENT ROM 9 STATSBYGGS UKJENTE SIDER Sverre Fehn har også tegnet interiøret til Arkitekturmuseet. Alle bokhyller, skrivebord og skap er utført i massiv eik. Da Sverre Fehn selv besøkte Arkitekturmuseet etter ferdigstillelsen utbrøt han: «Dette må da være noe av det vakreste jeg har tegnet». Hans glasspaviljong er blitt et lyst og luftig utstillingslokale. Ideen var å kombinere Grosch, den viktigste norske arkitekten fra tida da nasjonalstaten ble til, med Fehn, vår viktigste moderne arkitekt. Ulf Grønvold I seniorkurator ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

6 10 ÅPENT ROM NR MUSEER OG UTSTILLINGSLOKALER NR ÅPENT ROM 11 STATSBYGGS UKJENTE SIDER Museet for samtidskunst 1990 Statsbygg overtok bygningen i Etter en del ombygginger og oppgraderinger ble den ferdigstilt i 1989 og Museet for samtidskunst kunne flytte inn i NORGES BANK 1906 Ingvar O. Hjorths Norges Bank-bygning sto ferdig i Dette bildet er tatt av Andreas B. Wilse i Det har blitt sagt at «en viktig institusjon skal ligge ved en plass», og vi syntes jo at Arkitekturmuseet var en viktig institusjon. Vi så oss tidlig ut dette bygget, som den gangen huset Nasjonalt Læremiddelsenter. De hadde ingen tilknytning til huset og dets arkitektur, og siden det nærmet seg 200-årsjubileet for Grosch' fødsel satte vi i gang med en form for geriljavirksomhet for å kunne flytte inn her, forteller Grønvold. Han tok selv kontakt med Sverre Fehn, og en donasjon fra Leif Engh (viseformann i styret) gjorde det mulig å engasjere Fehn til å tegne et skisseprosjekt. I 2000 flyttet Nasjonalt Læremiddelsenter uventet fra Bankplassen, og Statsbygg skulle ruste opp bygningen og tilpasse den for en mulig ny leietaker. I 2001 kom oppdraget fra Kulturdepartementet om å igangsette planleggingen av et nytt Arkitekturmuseum. Jens Ulltveit-Moe har vært en stor beundrer av Sverre Fehn i mange år, og donerte totalt 37,5 millioner kroner for å realisere Fehns glasspaviljong, som fikk navnet Ulltveit-Moepaviljongen. Ideen var å kombinere Grosch, den viktigste norske arkitekten fra tida da nasjonalstaten ble til, med Fehn, vår viktigste moderne arkitekt. Sammen ga de prosjektet en veldig tyngde, sier Grønvold. Ypperste kvalitet De opprinnelige bygningene bar preg av en rekke mindre og lite heldige ombygninger og en generell mangel på innvendig vedlikehold. Statsbygg satte i gang med en total rehabilitering for at Arkitekturmuseet skulle fremstå etter Fehns tegninger. Det har jo sine åpenbare fordeler å bygge nytt, men med en slik historisk bygning får vi jo arkitekturhistorie med på kjøpet. Grosch var svært påvirket av sin læremester, arkitekt C.F. Hansen i København, og dette bygget er et eksempel på klassisisme med tråder tilbake til Palladio og renessansen, sier Grønvold. Innvendig har Fehn brukt materialer av ypperste kvalitet. Dette er en standard som ikke mange offentlige bygg har, alt interiør er tegnet av Fehn og utført i massiv eik. Vi har fjernet mange av veggene og åpnet opp, det har aldri sett slik ut tidligere. Rommene har hatt ulike funksjoner opp gjennom årene. Der Café Grosch nå ligger lå det opprinnelig en portnerbolig, for eksempel. Men hvis bygningen i seg selv har kvalitet muliggjør det både nytolkning og rendyrking, sier Grønvold. Grosch-bygningen var fredet av Riksatikvaren fra tidligere, og nylig sendte de ut et fredningsvedtak på Bucher-bygningen og Fehns glasspaviljong også. Hvis vedtaket blir godkjent er det første gang Riksantikvaren freder et nybygg. Gode opplevelser Ulltveit-Moe-paviljongen er en frittliggende bygning i glass og betong, omkranset av omligende murer. Murene beskytter visuelt mot trafikken og kan også brukes til utstillinger. Det er et flott utstillingslokale, men har visse begrensninger, for eksempel i forhold til dagslysømfintlige tegninger, sier Grønvold. Da Sverre Fehn selv besøkte paviljongen etter ferdigstillelse, utbrøt han: «Dette må da være noe av det vakreste jeg har tegnet.» Arkitekturmuseet mottok i fjor æresbevisningen «Honorable Mention» under European Concrete Societies Network's prisutdeling for Europas fineste betongbygning. Men også de gamle bygningene i samlingen får oppmerksomhet. Statsbyggs eiendomsforvalter Tor Sveinar Rugsveen kan fortelle om en omfattende rehabilitering. Alt vi gjør er avstemt med Riksantikvaren, vi gjør ingenting uten å konferere med dem. Trappen i foajeen er for eksempel tegnet av Fehn ut i fra hvordan man mente at den opprinnelige trappen så ut. Den er bygd i eik med lasert furu utenpå, fordi Riksantikvaren mente at det ikke fantes eiketrapper på Grosch' tid, sier Rugsveen. Også teglgulvet i første etasje er en kopi, skapt etter rester av det gamle gulvet som ble funnet under det eksisterende gulvet andre steder i bygget. Det er veldig viktig med jevnlig, verdibevarende vedlikehold for å bevare de praktfulle byggene våre. Det kommer stadig arkitekter fra Europa for å besøke Arkitekturmuseet, og det synes vi er veldig moro. Grunnen til at vi rehabiliterer og pusser opp slike bygg er jo at publikum og besøkende skal få gode opplevelser her og at det skal se ordentlig ut, sier Rugsveen. Og at museet er bra besøkt er det ingen tvil om. Siden museet sto ferdig har det hatt godt over besøkende årlig. Akkurat nå foregår utstillingen «Byen og Blindern» i museet i forbindelse med Universitetets 200-årsjubileum. Utstillingen er et samarbeid mellom Arkitekturmuseet, Universitetet i Oslo og Statsbygg. Fra bank til samtidskunst Rett over gaten for Arkitekturmuseet, på den andre siden av Bankplassen, ligger det som i dag er Museet for samtidskunst. Bygningen ble tegnet av Ingvar O. Hjorth og sto ferdig i Statsbygg overtok eiendommen i Etter en del ombygginger og oppgraderinger ble bygningen ferdigstilt i 1989 og Museet for samtidskunst kunne flytte inn i Fra 1986 har Norges Bank holdt til i en bygning tegnet av Kjell Lund og Nils Slaatto. Museet for samtidskunst holder til i Norges Banks andre bygning på Bankplassen i Oslo. Her møter ny kunst gammel arkitektur. Bygget ble ombygd til utstillingsvirksomhet i 1988 ved arkitektene Fosse og Aasen.

7 12 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 13 MUSEER OG UTSTILLINGSLOKALER Villa Grande ble bygd som direktørbolig for Sam Eyde. Under krigen flyttet Vidkun og Maria Quisling inn. I dag huser det Senter for studier av Holocost og livssynsminoriteter. En stadig påminnelse Vidkun Quislings tidligere tilstedeværelse gir HLsenteret en tung symbolsk kapital og gjør Villa Grande til en juvel for sitt formål. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) er et forsknings-, utdannings- og formidlingssenter. Senteret ble opprettet i 2001 som en stiftelse med et eget styre og med full akademisk frihet, og flyttet inn i Villa Grande på Bygdøy i Villa Grande ble bygget i årene av Sam Eyde. Han ble Norges første ambassadør i Polen i 1918, og solgte etter hvert eiendommen, både tomt og råbygg, forteller direktør Odd-Bjørn Fure. Før eiendommen ble donert til staten på slutten av 1920-tallet, hadde den skiftet eiere flere ganger. Villa Grande ble tatt i besittelse av Vidkun Quisling i slutten av 1941 som privatbolig. Huset ble først gjort ferdig i forbindelse med Maria og Vidkun Quislings innflytting. Når huset nå et tatt i bruk for å styrke bevisstheten om menneskerettighetene og for å bidra til å hindre at samfunnsutviklingen igjen kan ta en katasrofal retning, representerer Quislings tidligere tilstedeværelse en stadig påminnelse om hva som kan skje under visse betingelser. Husets tette forbindelse til massive politiske forbrytelser maner til årvåkenhet og bidrar til å holde ved like bevisstheten om hva som sto på spill da demokratiske stats- og samfunnsinstitusjoner ble smadret av en totalitær invasjonsmakt, fortsetter Fure. Men bygningens historie gjør at den også byr på visse utfordringer som utstillingslokale. Det er foretatt et meget vellykket partielt ombyggings- og renoveringsarbeid. Men likevel har husets opprinnelige formål skapt barrierer som hindrer en full utnyttelse av det relativt store arealet, sier han. Bygningens fordeler er åpenbare. Byggets tunge symbolske kapital spiller en rolle på flere felt, men helt spesielt i forhold til den store permanente utstillingen. Denne er dels lokalisert i helt uendrede rom, dels i lett moderniserte og dels i helt ombyggede lokaler. Husets historie gir utstillingen en autentisitet som er av uvurderlig verdi. Kort sagt: huset er en juvel for vårt formål, sier Fure, som er svært fornøyd med samarbeidet med Statsbygg. I hele den tiden jeg har vært direktør, fra august 2002, har samarbeidet vært strålende! Husets historie gir utstillingen en autentisitet som er av uvurderlig verdi. Odd-Bjørn Fure I direktør for HL-senteret En positiv utfordring Vestbanebygningens transformasjon fra jernbanestasjon til Nobels Fredssenter er svært vellykket, til tross for begrensningene et verneverdig bygg gir. Vestbanebygningen er tegnet av arkitekt og stadskonduktør Georg A. Bull og sto ferdig i 1872 til åpningen av Christiania-Drammensbanen. Bull var den tredje i rekken av bygningskyndige arkitekter for statens bygninger, en stilling som var opprinnelsen til dagens Statsbygg. Jernbanestasjonen ble nedlagt i 1990 og bygningen ble fredet i I 2000 fattet Stortinget vedtak om at Regjeringen i samarbeid med Den Norske Nobelkomite skulle legge til rette for at et formidlingssenter kunne etableres i den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen. Dagens fredssenter åpnet i juni 2005, og Bente Erichsen har vært direktør siden starten. Og selv om det kan by på utfordringer å drive et utstillingssted i en fredet jernbanestasjon, har Nobels Fredssenter funnet seg godt til rette i lokalene. Jeg synes at transformasjonen i seg selv er spennende, og det skyldes selvsagt arkitekt David Adjaye, som har stått for det innholdsmessige konseptet. Hans visuelle utforming og moderne teknologi er en sterk kontrast til selve bygningen, samtidig som han trekker fram enkelte av bygningens opprinnelige elementer. Han har etter min mening skapt optimale opplevelsesmuligheter for publikum, sier Erichsen. Samtidig skal det sies at bygningen ikke er direkte ideell som utstillingssted, nettopp siden den er fredet. Det var komplisert og det er komplisert, men det er også en positiv utfordring som kan gi originale resultater. I arbeidet med nye utstillinger har det vært viktig for oss å gjøre hver enkelt utstilling unik, og det mener jeg vi har klart. Siden utstillingsarealet er relativt lite, er vi også nødt til å tenke fritt på de mulighetene bygget gir som for eksempel projeksjon på fasaden. Dessuten er alle utstillingselementene våre flyttbare, slik at rommene kan skapes om til nye rom. Vi har en veldig god arrangementsavdeling som er flinke til nettopp det, sier Erichsen. Det er viktig for oss å være et sted mennesker kan få opplevelser, se og lære og kanskje spise middag også! Dette har vært et kommunikasjonssenter, og er det for så vidt ennå men nå kommuniserer vi et viktig budskap. Nobels Fredssenter har hele tiden hatt en god dialog med både Statsbygg og Riksantikvaren. Det er både riktig og viktig med en slik bygning, sier Erichsen. utstillingsarealet er relativt lite, det gjør oss nødt til å tenke fritt på de mulighetene bygget gir. Bente Erichsen I direktør for nobels fredssenter Nobels Fredssenter har funnet seg godt til rette i den gamle jernbanestasjonen på Vestbanen, og tar i bruk hele bygget, inkludert fasaden, til sine utstillinger.

8 14 ÅPENT ROM NR nasjonalgalleriet I oslo NR ÅPENT ROM 15 STATSBYGGS UKJENTE SIDER Inngangspartiet til Nasjonalgalleriet uttrykker monumentalitet og verdighet. Et ekko av Europa Det er åpent hva som skal skje med Nasjonalgalleriet i Universitetsgata når kunsten flyttes til et nytt nasjonalmuseum på Vestbanen. Men Statsbygg holder en kjærlig hånd over den ærverdige bygningen, og har nylig gjennomført flere oppgraderinger. Tekst SiSSEl Fantoft I Foto Ivan Brodey I Nasjonalgalleriet kan man nyte kunst både i store saler, og i mindre, mer intime rom. Bygningen ble egentlig bygd som et skulpturmuseum. Den er tegnet av Heinrich og Adolph Schirmer og midtbygningen sto ferdig i 1881.

9 16 ÅPENT ROM NR nasjonalgalleriet I oslo NR ÅPENT ROM 17 STATSBYGGS UKJENTE SIDER 2017? vinnerutkastet til nytt NASjonalmuseum på vestbanen Foto: Væring/Oslo Museum 1881 midtbygningen ferdig 2011 Nasjonalgalleriet Heinrich Ernst Schirmer ( ) n Tyskfødt arkitekt som virket i Norge. n Utdannet ved kunstakademiene i Dresden og München. n Engasjert i en rekke prosjekter i Norge, blant annet Det kongelige slott i Christiania, byggingen av en rekke kirker og monumentale bygg i byen, og ikke minst ved restaureringen av Nidarosdomen i Trondhjem. n Tegnet hovedbygningen til Nasjonalgalleriet sammen med sønnen Adolf Schirmer. n Schirmers arkitekturbegavelse, kombinert med en stor arbeidskapasitet og evne til å finne rasjonelle løsninger, ga originale bidrag til arkitekturhistorien og vakte internasjonal oppmerksomhet. N asjonalgalleriet er et av få Statsbygg-drevne museer som faktisk ble bygget for kunst. Det er tegnet av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer og sønnen Adolf, og åpnet som skulpturmuseum i Det skjedde etter at Christiania Sparebank i 1869 ga 2000 specidaler til innkjøp av en skulptursamling. To år senere ga banken også midlene til et museumsbygg på Tullinløkka. Adolf Schirmer fikk senere stillingen som Statens bygningsinspektør, en forløper til Statsbygg. yter kunsten respekt Den første delen av bygget, firkanten i midten, sto ferdig i 1881, mens sørfløyen sto ferdig i 1907 og nordfløyen i Det tok altså mer enn 40 år før bygningen fremsto slik vi kjenner den i dag. Nasjonalgalleriet er en flott bygning som uttrykker den unge, norske kulturnasjonen, et ekko av de store europeiske kunstmuseene som ble etablert på 1800-tallet, sier direktør Audun Eckhoff i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. I 1926 mottok Schirmer og sønn diplom fra A. C. Houens fond, som regnes som en av Norges fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk. Den store, sentrale trappen som leder inn til de store skattene uttrykker monumentalitet og verdighet. Og det er derfor så mange er glade i Nasjonalgalleriet, det knytter an til en følelse av stolthet og storhet, sier Eckhoff. I dag huser Nasjonalgalleriet norsk og utenlandsk kunst fram til Nasjonalgalleriet har mange vakre utstillingsrom som yter kunsten stor respekt, med en blanding av mindre saler hvor publikum får et intimt møte med kunst i små formater, til de mellomstore og store salene, som Langaardsalen, Munchsalen og tverrsalen i midten, sier Eckhoff. Symbolbygg Statsbygg er i full gang med skisseprosjektet for et nytt og moderne nasjonalmuseum på Vestbanen. At det er behov for et nytt bygg er åpenbart. I foajeområdet i Nasjonalgalleriets gamle bygning er det anslag av stolthet og storhet, men den er dimensjonert for det opprinnelige skulpturmuseet, og det merker vi godt når vi for eksempel tar imot en barnehagegruppe, og det kommer en gruppe med japanske turister samtidig. Det ligger i kortene at tanker om en utvidelse har vært et tema gjennom hele det 20. århundre. Diskusjonen om den videre bruken av Nasjonalgalleriet er også et uttrykk for en hengivenhet overfor billedkunstens fremste symbolbygg i Norge, bygget rører ved noe viktig i den nasjonale identiteten, sier Audun Eckhoff. Statsbygg har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å gjennomføre programmering, planprosess, plan- og designkonkurranse og forprosjekt med kvalitetssikringsanalyse, KS2, for nye lokaler til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Vi følger Statsbyggs prosjektmodell og skal etter planen overlevere KS2 til Kulturdepartementet i mai neste år, forteller Per Willy Nysæter, som er Statsbyggs prosjektdirektør for Prosjekt nytt nasjonalmuseum. Deretter skal Kulturdepartementet og Finansdepartementet gjennomføre en kvalitetssikringsanalyse. Kommer de fram til et resultat de vil anbefale, vil det bli lagt fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for Deretter er det opp til Stortinget å avgjøre om vi fortsetter. Et stortingsvedtak vil tidligst komme i desember 2012, sier Nysæter. Tilpasset dagens krav Selv om bygningen har en lang og storslått historie, så må Arkitektene Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architektens har tegnet forslaget til det nye nasjonalmuseet. Hvis Stortinget vedtar bygging skal det etter planen stå ferdig i 2017.

10 18 ÅPENT ROM NR nasjonalgalleriet I oslo NR ÅPENT ROM 19 nasjonalgalleriet I oslo Eiendomsdirektør Frode Meinich i Statsbygg. 2 3 Magasinsituasjonen er en utfordring En av utfordringene med å forvalte museer og utstillingslokaler er magasinforhold og tilvekst i samlingene. Det er noe Statsbyggs nye eiendomsdirektør Frode Meinich har erfaring med. 1 den også tilpasses dagens krav og bruk. I tillegg er bygningen vernet, og et forslag om fredning ligger til behandling hos Riksantikvaren. Universell utforming-tiltakene er en utfordring. Det merker vi spesielt i tredje etasje, som består av tre eller fire ulike nivåer. Men som en del av tiltakene har vi blant annet bygget et nytt midtrekkverk i trappen ned til publikumstoalettene, ny handicapheis er innstallert, og vi planlegger også å oppgradere handikapinngangen, forteller Tor Sveinar Rugsveen, Statsbyggs eiendomsforvalter på Nasjonalmuseet. Samarbeidet med Riksantikvaren om disse tilpasningene fungerer veldig godt. Bedre kunstopplevelse Inne i den storslåtte kafeen sitter lunsjgjestene og koser seg med god mat og drikke ved de vakre marmorveggene. Her var det tidligere bygd kontorer i to etasjer, noe som førte til at veggene ble skadet, og her har Statsbygg tidligere gjennomført en stor restaureringsjobb. Det er flott å ha spisesteder i museene slik at folk kan sette seg ned litt etter at de har vandret rundt og sett på kunsten, sier Rugsveen. I andre etasje, i sal 37, foregår det nå et prøveprosjekt med ny belysning. Det er et spennende prosjekt. Nå belyses kunsten fra svære overlysanlegg som trekker masse energi, gir masse varme og et lite tilfredsstillende lys. I denne salen har vi montert led-belysning, som gjør at kunsten blir bedre belyst med en brøkdel av energiforbruket. Det gir dessuten et bedre inneklima fordi det ikke produserer så mye varme. Hvis dette godkjennes er det planer om å gå videre med det. Vi synes det er gøy at vi sammen med brukerne våre kan være med på å skape en bedre kunstopplevelse for publikum, sier Rugsveen. Direktør Audun Eckhoff i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ➊ Kafeen i Nasjonalgalleriet har vakre marmorvegger som Statsbygg har restaurert, og det er et historisk sus i lokalene. Det eneste nye elementet er glassboksen i midten. ➋ Nasjonalgalleriet er et av få museer Statsbygg forvalter som ble bygd for kunst. Opprinnelig var det et skulpturmuseum, men Nasjonalgalleriet har holdt til her siden slutten av 1880-tallet. ➌ Statsbygg har nylig gjenomført flere oppgraderinger av Nasjonalgalleriet, blant annet er det bygd nye garderober for publikum. Frode Meinich begynte i stillingen som ny direktør i Eiendomsavdelingen i Statsbygg i september. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU og er i tillegg bedriftsøkonom fra NHH. Meinich har blant annet arbeidet som konsulent og som eiendomssjef i bensinstasjonkjeden i Statoil, og de siste åtte årene har han vært teknisk direktør ved Universitetet i Oslo (UiO). Eiendomsavdelingen forvalter, drifter og vedlikeholder 2300 bygninger fordelt på 610 eiendomskomplekser i inn- og utland. Blant dem er det også mange museer og utstillingslokaler, og de har sine utfordringer. -En vesentlig utfordring for mange av museene i Norge i dag, og et hovedelement i mange av flyttekabalene, er magasinforhold og tilvekst i samlingene, sier Meinich. -I min forrige jobb ved UiO var vi til slutt nødt til å etablere helt nye magasiner for Kulturhistorisk museum (og etter hvert Naturhistorisk museum) utenfor selve museene. Man landet på totalrehabilitering av eldre lagerlokaler på Økern. De fremstår i dag som noen av Europas beste magasiner med innebygde funksjoner for varme-kulde behandling i mottak, laboratorier og fotoatelier tilknyttet magasinene og ikke minst brannsikring ved bruk av inert luft som er luft med senket oksygennivå slik at brann ikke kan oppstå. Magasinsituasjonen er en sentral problemstilling også ved de museene Statsbygg forvalter eller hvor vi er med i planlegging av nybygg eller rehabilitering. Det stilles i dag svært strenge krav til både klimatisering og sikkerhet, sier Meinich.

11 20 ÅPENT ROM NR nasjonalgalleriet I oslo NR ÅPENT ROM 21 STATSBYGGS UKJENTE SIDER Tullinløkka i grønn prakt tullinløkka er midlertidig opparbeidet som grøntområde 2011 Diskusjonen om hva Tullinløkka skal brukes til har vart i mer enn 170 år. Nylig gjenåpnet Statsbygg plassen som et grønt torganlegg for byens befolkning. Foto: Wilse/Oslo Museum 1907 skøyteløpere på tullinløkka 1957 bensinstasjon på tullinløkka Foto: Ørnelund/Oslo Museum 27. oktober var det offisiell åpning av den nye plassen med musikk, klovner og dansere fra Bårdar Akademiet. Tullinløkka framstår nå som en grønn perle for byens folk med en liten lekeplass for de minste. Det skal være et sted hvor folk kan sette seg ned og spise matpakken sin eller spille fotball om de vil. Midtpunktet er torgplassen som vi vurderer å leie ut. Vi ser på muligheten for et samarbeid med blant annet Universitetet, forteller eiendomsforvalter Tor Sveinar Rugsveen i Statsbygg. Tullinløkka er oppkalt etter kjøpmann og hoffintendant Claus Tullin ( ). I 1837 kjøpte Staten plassen av Tullins enke. Tullinløkka fungerte lenge som fotballbane og skøytebane for barn, og i 1885 ble det gitt tillatelse til «velociped-ridning» på plassen mellom klokken seks og åtte om morgenen. I 1890-årene var Tullinløkka en samlingsplass for demonstrasjoner, noen av dem med selveste Bjørnstjerne Bjørnson i spissen. Det har vært mye diskusjonen om hva plassen skulle brukes til, blant annet har det vært foreslått vikingskipsmuseum. I 1938 ble det anlagt en parkeringsplass og en liten bensinstasjon på Tullinløkka. Begge deler skulle være midlertidige ordninger i forbindelse med en utstilling, men først i 1994 ble bensinstasjonen revet, mens parkeringsplassen ble værende helt til Da ble Kunsthallen oppført i forbindelse med utstillingen «Kyss frosken». Etter at det i 2008 ble foreslått at et samlet Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanetomten var det igjen et åpent spørsmål hva Tullinløkka skulle brukes til. Plassen har derfor blitt midlertidig opparbeidet, noe som innebærer at området kan brukes til andre formål senere. Det samme kan mesteparten av elementene på plassen. Statsbygg eier hele kvartalet, og plassen er regulert til museumsformål. Statsbygg startet opparbeiding av området for å etablere midlertidig overflate på Tullinløkka. Det viktigste var å skape et torgareal og et grøntanlegg til bruk for byens befolkning, men vi har beholdt en stripe med parkeringsplasser som både kan betjene eventuell torghandel eller leies ut til almenheten etter behov. Vi ønsker å holde et høyt nivå på klipp og pleie av beplantningen slik at det skal se pent ut her og at folk vil bruke plassen. Jeg synes alt i alt at vi har løst oppgaven vår på en fin måte på Tullinløkka, sier Rugsveen.

12 22 ÅPENT ROM NR NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM I RJUKAN NR ÅPENT ROM 23 STATSBYGGS UKJENTE SIDER De siste 23 årene har den gamle kraftstasjonen Vemork ved Rjukan huset Norsk Industriarbeidermuseum. Bygningen har en lang og spennende historie. tungt monument over norsk KRAfthistorie Som en mektig koloss ligger Vemork kraftstasjon oppe i fjellsida ovenfor Rjukan. Giganten huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum, som i fjor tok i bruk nye utstillingslokaler rehabilitert av Statsbygg Norsk industriarbeidermuseum Tekst SiSSEl Fantoft I Foto Ivan Brodey 1944 tønne med tungtvann fra vraket av D/S hydro

13 24 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 25 NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM I RJUKAN Kraftstajsonen Vemork er tegnet av Olaf Nordhagen. Slik så det ut i den gamle reservekraftstasjonen før Statsbygg satte i gang med rehabiliteringen. K rafteventyret i Rjukan begynte da grunnleggeren av Norsk Hydro, Sam Eyde, bygde ut Rjukanfossen for å skaffe kraft til salpeterfabrikken han ville bygge på stedet. Eyde skapte den norske nitrogenindustrien som produserte kunstgjødsel basert på Kristian Birkelands metode. Kraftverket Vemork ble bygget noen kilometer unna selve Rjukan, og ble påbegynt i Ved åpningen i 1911 var det verdens største kraftverk. nasjonalrealistisk Bygningen er tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen, som var bare 24 år da han fikk oppdraget. Nordhagen tegnet også mange andre norske industribygg i monumental stil, som kraftstasjonene Såheim nede i Rjukan, Årlifoss i Notodden, Follafoss i Nord-Tøndelag og Glomfjord i Nordland. Nordhagens stil er blitt karakterisert som nasjonalrealistisk steinarkitektur. I arbeidet med Vemork ønsket Nordhagen å finne et ekte og sunt norsk uttrykk, blant annet ved å bruke et fundament av steinblokker, en bygning i betong kledd med hugget granitt og to bakenforliggende tårn. Sam Eyde skrev at: «Bygningens strenge linjer stod i utmerket harmoni med det steile, hårde landskap, og om aftenen skinte den med sin overflod av elektrisk lys som et Soria Moria slott opp i fjellsiden.» Kampen om tungtvannet I 1929 sto hydrogenfabrikken ferdig på Vemork, plassert foran kraftstasjonen. Et biprodukt av hydrogenproduksjonen var tungtvann. Etter at tyskerne okkuperte Norge, ga de beskjed om at tungtvannproduksjonen skulle tidobles. Dette kom britene for øre, og de fryktet av tyskerne var i gang med å lage en atomreaktor. I februar 1943 klarte ni norske motstandsmenn å sprenge tungtvanncellene og ødela 900 kilo tungtvann. Men produksjonen var raskt i gang igjen, og i november 1943 ble Vemork bombet av 161 amerikanske bombefly. Skadene var ikke så store, men tyskerne bestemte seg likevel for å flytte tungtvannsproduksjonen til Tyskland. I februar 1944 ble fergen «Hydro» senket på Tinnsjøen av tre sabotører. Etter krigen ble det spekulert i om det virkelig var tungtvann i tønnene om bord. I 1993 ble fergen lokalisert av dykkere og to av tønnene ble hentet opp. De inneholdt virkelig tungtvann, og en av tønnene fins på museet i dag. Etter krigen fortsatte kraftproduksjonen på Vemork fram til 1970-tallet, da det ble bygget en ny og mer effektiv kraftstasjon inne i fjellet. Norsk Hydro ønsket å rive bygningen, men ildsjeler her på Rjukan kjempet for at det skulle bli museum, forteller direktør Jan-Anders Dam- Nielsen ved Norsk industriarbeideremuseum. Publikumssuksess Flere fagorganisasjoner meldte seg på i kampen for å etablere et museum i den gamle kraftstasjonen. Museet åpnet for 23 år siden og har vært en pådriver for vern av arbeiderkultur og industriminner i Norge. Norsk Hydro eier fremdeles bygningen, men leier det ut til stiftelsen Norsk Industriarbeidermuseum, som består av LO, AOF, NKIF (Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund), NEKF (Norsk elektrikerog kraftstasjonforbund), Fellesforbundet, Kulturdepartementet, NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Tinn kommune. Museet har vært en publikumssuksess med over besøkende årlig. Det ble gjort en omfattende rehabilitering av store deler av bygget før museet ble etablert, men etterhvert hadde vi behov for større publikumsarealer og ønsket å få pusset opp de deler av bygget som fortsatt sto ubrukt. I tillegg til den store maskinhallen fins det en reservekraftstasjon hvor det opprinnelig sto flere turbiner. Dette rommet ble rehabilitert av Statsbygg og åpnet for publikum i fjor med Etter rehabiliteringen har den permanente utstillingen «Industriarbeideren » flyttet inn i den gamle reservekraftstasjonen.

14 26 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 27 NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM I RJUKAN Skoleelever utgjør en stor del av publikummerne på Vemork. Museet har utviklet egne rollespill slik at elevene kan leve seg inn i historien. Det gjør inntrykk å se tungtvannscellene slik de så ut da Joakim Rønneberg og hans sabotører tok seg inn i anlegget. den permanente utstillingen «Industriarbeideren ». Vi er veldig fornøyd med resultatet, rommet har blitt både fint og anvendelig, sier Dam-Nielsen. svartsopp, reparere takk og isolere vinduer. Vi blåste store mengder glava inn over himlingen, og skiftet rulleportene for å redusere varmetapet, forteller Aalstad. En av turbinene i den gamle reservekraftstasjonen har fått lov til å bli stående som en del av utstillingen. Direktør Jan-Anders Dam-Nielsen ved Norsk Industriarbeidermuseum. Råttent og falleferdig Statsbygg fikk i oppdrag av Kulturdepartementet å stå for rehabiliteringen, og Ragnhild Aalstad var prosjektleder. Rehabilitering er et møysommelig arbeid, og dette prosjektet var en utfordring. Da vi kom inn hadde Norsk Hydro fjernet alle turbinene i reservekraftstasjonen bortsett fra én. Rommet var fylt med diverse gjenstander, og var i tillegg veldig nedslitt med fuktskader. Vi måtte fjerne løs murpuss fra vegger og gesimser som ville utgjort en risiko når rommet skulle benyttes som publikumsområde. I realiteten ble veggene og gesimsene i stor grad murt opp på nytt, forteller Aalstad. Maskinhallen er dårlig isolert, og en stor varmepumpe sørger for å holde temperaturen der inne over frysepunktet vinterstid. Siden kraftproduksjon genererer mye varme er bygningen i utgangspunktet uisolert. Etter flere år uten bruk var det både kaldt og fuktig der, og vi måtte gjøre et omfattende arbeid for å tette vegger, lede bort vann, fjerne behandlet som en fredet bygning Utstillingen i reservekraftstasjonen er laget av arkitektfirmaet Sixsides, som var leid inn direkte av museet før Statsbygg ble engasjert. Statsbygg jobbet parallelt med utstillingsarkitekten og koordinerte arbeidet vårt mot deres. Blant annet hadde rommet en voldsom etterklangstid, som måtte dempes med akustikkplater i taket for å gjøre det mest mulig publikumsvennlig og forenlig med den planlagte utstillingen. Også vernemyndighetene fulgte tett med og stilte krav. Vi involverte tidlig Fylkesmannens kulturvernavdeling for et best mulig samarbeid. Selv om bygningen ikke er fredet, behandlet vi den som om den var fredet, både utvendig og innvendig i reservekraftstasjonen. Dette ga oss utfordringer både med hensyn til branntetting, isolasjon, rømningsveier, heisløsning, universell utforming, materialbruk og lyddemping, sier Aalstad, som også er godt fornøyd med resultatet. Det har blitt veldig flott, til tross for utfordringene vi støtte på underveis, sier hun.

15 28 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 29 NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM I RJUKAN Temperaturen i maskinhallen på Vemork kunne komme opp i 60 grader, men i dag må en diger varmepumpe til for å gi en noenlunde akseptabel temperatur i det gigantiske rommet. Bygningens strenge linjer stod i utmerket harmoni med det steile, hårde landskap, og om aftenen skinte den med sin overflod av elektrisk lys som et Soria Moria slott opp i fjellsiden. sam eyde I i selvbiografien Mitt liv og mitt livsverk

16 30 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 31 norsk bergverksmuseum I kongsberg Eit glitrande eventyr publikummarar finn kvart år vegen til Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg for å sjå og høyre historia om sølvgruvene. No skal museet utvide, og Statsbygg har fått ansvaret for å oppføre det nye bygget. Tekst Mette NordHUS I Foto Ivan Brodey Kongsberg Sølvverk Eventyret om Kongsberg Sølvverk starta ifølgje segna då gjetarbarna Helga Verp og Jakob Grosvold var ute med dyra i åsane vest for Kongsberg. Dei hadde med seg ein okse som stanga horna i fjellet, slik at noko skinnande kom til syne. Dei tok det med seg heim til fedrane sine, som med glede kunne konstatere at dei hadde funne sølv! Då kong Christian 4. fekk nyss om sølvfunnet, gav han statthaldaren sin i Noreg beskjed om å begynne å utvinne sølv på Kongsberg, og frå 1623 var Kongsberg Sølvverk i drift. Stordomstida til sølvverket var på 1700-talet, då meir enn 4000 personar var knytte direkte til produksjonen i dei om lag 300 gruvesjaktene. Men med stadig fallande sølvprisar og færre funn vedtok Stortinget i 1957 at gruvedrifta skulle leggast ned etter heile 335 års verksemd. POPulært reisemål Kongsberg Sølvverk er i dag freda som kulturmiljø etter kulturminnelova. Smeltehytta var tidleg eit populært reisemål med faste opningstider for sølvsamlinga, og allereie på slutten av 1800-talet kunne besøkjande få ei omvising i Kongens gruve. Norsk Bergverksmuseum reknar opphavet sitt til ein kongeleg resolusjon frå 1841 som innvilgar opprettinga av ei mineralsamling og ei boksamling ved sølvverket. I 1965 fekk museet status som landsmuseum for bergverksdrift og skifte namn til Norsk Bergverksmuseum. Nye behov Museet har opp gjennom åra stadig auka bygningsmassen og har i dag eit areal på rundt 2500 kvadratmeter. Men med rundt besøkjande kvart år har det vakse fram eit behov for nye, meir tilkomstvennlege og sikre lokale. Statsbygg har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å planleggje eit nytt tilbygg med eit bruttoareal på 3700 kvadratmeter, fram til forprosjekt. I februar i fjor inviterte Statsbygg til ein avgrensa plan- og designkonkurranse for ei rådgivargruppe som skulle bestå av arkitekt, landskapsarkitekt og tre rådgivande ingeniørar. Fem grupper blei prekvalifiserte til å komme med løysingsforslag. Ein jury vurderte forslaga ut frå evalueringskriteria og kåra to vinnarar: Kima Arkitektur AS og Askim Lantto Arkitekter AS i samarbeid med HRTB AS. Etter forhandlingar med dei to vinnarane gjekk kontrakten til Askim Lantto Arkitekter i samarbeid med HRTB AS med rådgivarar for forslaget «Kote ». Statsbygg ønskjer med denne konkurranseforma å sikre at prosjektet kan gjennomførast innanfor dei gitte rammene. Forhandlingane i dette tilfellet var ein kurant prosess, seier Niels Marius Askim, som er ein av arkitektane bak vinnarprosjektet. Eit godt vinnarprosjekt kan alltid omarbeidast slik at det fell innanfor rammene. Med klare rammer i konkurranseprogrammet, og ikkje minst ein jury som held seg til dei, burde det ikkje vere eit problem. For Statsbygg er det avgjerande at det løysingsforslaget som blir valt, faktisk kan gjennomførast innanfor dei rammene som er gitte for prosjektet. I denne, som i liknande konkurransar, har det vore ein føresetnad at det skal kårast fleire vinnarar, og at etterfølgjande forhandlingar med omarbeiding av konsepta avgjer kven som blir kåra til endeleg vinnar av konkurransen. Juryen Statsbygg har heile gjennomføringsansvaret for byggjeprosjektet, mens det i juryen berre er eit mindretal som representerer Statsbygg. Derfor er det viktig at Statsbygg kan ta ei sjølvstendig vurdering av vinnarane ut frå på førehand klart formulerte kriterium, kriterium det ikkje fullt ut vil vere mogleg for juryen å vurdere etter. Når det gjeld denne konkurransen, er Statsbygg tilfreds med å kunne inngå kontrakt med ein vinnar som viser vilje og evne til å gjennomføre prosjektet i tråd med dei kriteria som er stilte. Allereie på 1800-talet var smeltehytta eit populært reisemål. På slutten av hundreåret var det faste opningstider for sølvsamlinga i smeltehytta og det var mogleg å få omvising i Kongens gruve. I sølvverket finst den største samlinga med trådsølv i verda. Illustrasjon: Askim Lantto Arkitekter og HRTB AS er eit nasjonalt kulturminne som ligg i eit freda kulturmiljø. Ein ny mur av naturstein dannar fundamentet for lettare og meir transparente bygningsvolum i høgda, og gir samtidig ei tydeleg avgrensing mot det gamle bygget.

17 32 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 33 LEDER «I møte med kunst kan ein rykkjast ut av oppgådde spor, utfordrast i synsmåter og få opplevningar som eggjar til kritisk gjennomgang av gjengse oppfatningar og til brott med gamle former.» Øivind Christoffersen Administrerende direktør i StatSBYGG Fra Utdanningsdirektoratets læreplan Lykken er så mangt Moder Jord har vært raus med Norge. Hun har gitt oss i arv en lang kyst med enorme havområder, mineralrike fjell, dyrkbar jord, mangfoldige elver, fossefall og skogkledde åser. Naturressurser som har formet det norske velferdssamfunnet og bidratt til at FN igjen rangerer Norge som verdens beste land å bo i. Jul hele året. Selv om vi kanskje kunne ha levd godt, men nøkternt, med avkastningen fra primærnæringene, landindustrien og skipsfarten, er det vel ingen tvil om at gavepakken Norge fikk lille julaften i 1969, førte landet inn i en eventyrlig periode. Phillips Petroleum Companys kunngjøring av det gigantiske oljefunnet på Ekofiskfeltet, gjorde Norge til en oljenasjon. Siden har Norge hatt sterk økonomisk vekst, økt sysselsetting og et velferdssamfunn de færreste land kan matche. Pen bunnlinje. Petroleumsnæringen har skapt verdier for godt over 6000 milliarder kroner de siste 40 årene. For økonomer som elsker strenge tallkolonner og solide bunnlinjer må vel dette være toppen av lykke. For lykke og opplevd livskvalitet er vel proporsjonal med økonomisk vekst, eller? Penger betyr mye, men ikke alt? Jeg har lest at man i Storbritannia og Australia, nå jevnlig måler og forsker på nasjonal livskvalitet. Men forskningen i kjølevannet av disse undersøkelsene viser paradokset med at befolkningen i land som har høy økonomisk vekst, ikke har en tilsvarende økning i opplevd lykke. Lykkelig med lite. Forskningsfunnene kan oppsummeres som følger: forutsatt at man har sånn passelig med penger, er medbestemmelse, gode relasjoner og kulturopplevelser de avgjørende faktorene for om man opplever lykke. Dessuten er mennesker som deltar i kulturelle sammenhenger lykkeligere enn de som ikke gjør det. Derfor er det viktig å tilrettelegge for at mennesker kan delta i kulturlivet og at vi omgir oss med kunst og arkitektur med kvalitet i det offentlige rom. Kultur og kunst gir mye tilbake. Enten man er av typen som oppsøker kulturaktiviteter og kunstinstitusjoner av ulike slag, eller bare betrakter det på avstand, så er de fleste enig i at kunst, design og arkitektur er en sentral del av vår kulturarv og har stor betydning enten man er det seg bevisst eller ikke. I en undersøkelse Statsbygg har foretatt, ser vi at folk synes at kunst i det offentlige rom er viktig. Samtidig som kultur bidrar til økt livskvalitet, setter folk pris på at den inviterer til debatt. Konklusjonen er at kultur gir kvalitet til omgivelsene. Kultur er næring. Et rikt kulturliv og kvalitet i omgivelsene, bidrar ikke bare til å skape attraktive og gode nærmiljøer, men er et viktig utgangspunkt for nyskapning. Dessuten kan det være en vitamininnsprøytning og skape gode synergier for næringslivet. Vi vet at det ligger et betydelig uutnyttet potensial i en rekke kommuner og tettsteder. Kultur og næring er et relativt nytt område i staten, men i Statsbygg har vi etter hvert opparbeidet oss kompetanse på dette området. Kryss.no er et nettsted om kulturplanlegging som Statsbygg har utviklet. Målsettingen med nettstedet er å stimulere offentlige aktører, kulturliv og næringsliv til forpliktende og kreativt samarbeid innen kulturplanlegging. Her finner man blant annet eksempler på hvordan man kan bruke kultur som et strategisk virkemiddel for å gi byer og tettsteder nye kvaliteter, eller en verktøykasse for merkevarebygging, for å bruke et uttrykk fra reklamebransjen. Lykken er så mangt også for Statsbygg. Men få ting gjør oss lykkeligere enn å kunne dele våre erfaringer på de områdene hvor vi har spesiell kompetanse. Dette gjelder enten vi snakker om kultur-, miljø-, og designplanlegging, hvordan man utvikler og forvalter kultureiendommer for levende bruk eller hvordan man kan bruke ny teknologi i våre ulike prosjekter, for å nevne noen få områder hvor Statsbyggs medarbeidere har særskilt kompetanse. I Statsbygg er det medarbeiderne og deres kompetanse som er den viktigste ressursen. Det er uten tvil vårt lykkekort! Kunst i det offentlige rom bidrar til økt livskvalitet. Den blå slangen har blitt et kjennemerke for Pilestredet Park og er en yndet lekeplass for barn. Foto: Torfinn Solbrekke/Teft Design

18 34 ÅPENT ROM NR STATSBYGGS UKJENTE SIDER Foto: Falstadsenterets arkiv NR ÅPENT ROM 35 STATSBYGGS UKJENTE SIDER minnestad over 2. verdskrigen 2006 SS STRAFGEFANGENenlAGER FalSTAd 1943 Falstad eit levande minne Falstadsenteret i Nord-Trøndelag har ei tung forhistorie. SS Strafgefangenenlager Falstad hadde om lag 4500 fangar frå 13 nasjonar i perioden Over 200 av dei kom aldri derifrå med livet i behald. I dag er Falstadsenteret ein minnestad og eit senter for menneskerettar. Foto: Jaro Hollan Tekst pål weiby

19 36 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 37 Falstadsenteret I ekne i nord-trøndelag Historia 1921: Falstadbygningen blei oppført i 1921 som skoleheim for vanskelegstilte gutar. 1941: Bygningen blei beslaglagd og omgjord til fangeleir av den tyske okkupasjonsmakta. 1945: Etter frigjeringa blei Innherad tvangsarbeidsleir for landssvikdømde etablert i bygningen. 1949: Leiren blei avvikla i Bygningen blei bygd om til spesialskole og seinare spesialpedagogisk kompetansesenter. 1995: Falstad Museum blei etablert i kjellaretasjen i samband med 50-årsjubileet for frigjeringa. 1996: Skoledrift blei avslutta, og bygningen stod tom fram til ombygginga starta i : Statsbygg ferdigstilte rehabiliteringa, og Falstadsenteret flytta inn. S jølve Falstadbygningen er 90 år i år. Han blei oppført i 1921 som skoleheim for vanskelegstilte gutar, med Claus J. Hjelte som arkitekt. Det er ein slutta bygning som krinsar om eit rektangulært gardsrom. Bygningen er oppført etter ein streng symmetri, basert på eit klassisk dimensjoneringssystem. Systemet går ut på at flater og rom oppnår større skjønnheit når det er bestemte forhold mellom høgd, lengd og breidd. Dette systemet har ført til ein stramt og godt proporsjonert bygning. Om det var ein symmetri som passa inn i «Ordnung muss sein», er ikkje visst, men den tyske okkupasjonsmakta gjorde om skoleheimen til ein berykta fangeleir. Falstad var etter Grini den nest største fangeleiren under andre verdskrigen og er ein av få bevarte bygningar etter nazistane sitt leirsystem i Noreg. Statsbygg-initiativ I etterkrigstida blei det gjort fleire ombyggingar av Falstadbygningen. På slutten av 90-talet var det uvisst kva som skulle skje på Falstad. Statsbyggs regionkontor i Midt-Noreg tok då initiativ overfor Levanger kommune til å få utarbeidd planar for framtidig bruk av bygningen. Ei arbeidsgruppe utvikla konseptet «Falstad et levende minne». Utgreiinga blei grunnlaget for etableringa av Falstadsenteret. Ei viktig oppgåve for Statsbygg i ombygginga var balansen mellom det opphavlege uttrykket og respekten for det historiske på den eine sida og krava som er til tilgjenge, funksjonalitet og formidling på den andre. Etter to år med ombygging og rehabilitering kunne Falstadsenteret flytte inn i Falstadbygningen i Verdigheit Vi er veldig fornøgde med lokala våre. Det var ei utfordring å skape ein atmosfære i bygningen som gav ro og verdigheit, og som samtidig var inkluderande. Det har vi greidd, og all ros til Statsbygg for det og for at dei på fleire måtar kjempa vår sak i prosessen, seier Falstadsenterets direktør, Tone Jørstad. Etter mi meining var det særleg to grep som var avgjerande. Det eine var inngangspartiet som blei endra og tilgjengeleg for alle, og det andre var at bygningen blei opna for gjennomlysing. Logistikken er god. Vi har fått ein funksjonell bygning med rett atmosfære, fortel Tone Jørstad. Arkitekt for ombygginga var Arkitektene Fosse & Aasen. Ei viktig oppgåve for Falstadsenteret er formidling. Senteret driv eit opplærings- og dokumentasjonssenter om fangehistorie frå andre verdskrigen og fremjar kunnskap om demokrati, humanitær folkerett og menneskerettar. I den renoverte bygningen er det no undervisnings- og konferanselokale, bibliotek og utstillingslokale, museumsutstilling, grupperom, kjøkken og overnattingsrom. Tung fangehistorie Fangehistoria frå Falstad er tung. Rundt 4500 menneske sat på Falstad under krigen. Dei fleste var norske politiske fangar og krigsfangar frå Sovjetunionen, Jugoslavia og Polen. Forholda for fangane var prega av fysisk vald, mishandling, trakassering og fornedrande reglement. For mange fangar var Falstad ein mellomstasjon til Grini eller konsentrasjonsleirar på kontinentet. Flesteparten av dei jødiske fangane på Falstad blei sende til Auschwitz i Falstadskogen I Falstadskogen som ligg rett sør for Falstadbygningen, blei mellom 220 og 300 fangar avretta. Blant ofra var 43 nordmenn, 74 jugoslavar og over 100 sovjetiske borgarar, men tala er usikre. Andre nasjonalitetar kan òg vere blant dei avretta. I juni 1945 blei dei første påviste gravstadene opna og døde identifiserte. I åra mellom 1945 og 1952 blei totalt 49 graver funne, fleire av dei massegraver. Gravstadene er i dag markerte med steinpyramidar. I skogen ligg ei minneplate med namn på dei avretta. Truleg finst framleis ukjende graver i Falstadskogen. nasjonalt kulturminne Det er òg kjent at tyske SS-soldatar rett før frigjeringa opna ein del graver for å skjule bevis. Ein trur at offer blei gravne opp, transporterte til kaien og senka i Trondheimsfjorden i ein utrangert båt. Falstadskogen er eit nasjonalt kulturminne og ein offentleg krigsgravplass. Den dystre forhistoria gjer Falstadsenteret til ein viktig og uvanleg eigedom i porteføljen til Statsbygg. I september i år kjøpte Statsbygg på førespurnad frå Kunnskapsdepartementet kommandantbustaden på Falstad for dryge 3,1 millionar kroner. Bustaden vil bli ein del av Falstadsenteret. Kommandantbustaden var ein del av leirkomplekset under andre verdskrigen og blei oppført av fangar i Foto: Jaro Hollan Foto: Falstadsenterets arkiv Foto: Jaro Hollan ➊ Falstadbygningen ligg ope og vakkert til i landlege omgivnader 20 kilometer sør for Levanger med Ekne som nærmaste tettstaden. ➋ 4500 personar var fangar på SS Strafgefangenenlager Falstad. ➌ I dag er det museum på Falstad. Senteret driv eit opplærings- og dokumentasjonssenter om fange- historie frå andre verdskrigen. ➍ Ein streng symmetri er lagt til grunn i arkitekturen. ➎ 43 nordmenn blei avretta på Falstad under krigen. Totalt miste ein stad mellom 220 og 300 personar livet. Foto: Jaro Hollan Foto: Falstadsenterets arkiv

20 38 ÅPENT ROM NR kunst i offentlige rom NR ÅPENT ROM 39 STATSBYGGS UKJENTE SIDER Rom for refleksjon Kunst i offentlige rom skal skape nye opplevelser, ny innsikt og ny forståelse. Det ligger et grundig arbeid bak å velge hva slags kunst vi skal omgi oss med i offentligheten. Tekst SiSSEl Fantoft I Foto Ivan Brodey I foajeen i operahuset møtes publikum av Olafur Eliassons The other wall. «Iskrystallene» som kler inn garderobeområdet består av en tredimensjonal kledning utført i malt MDF og LED-lys.

21 40 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 41 kunst i offentlige rom Foto: Trond Isaksen Taket på operahuset er et yndet utfluktsmål. Aluminiumskledningen på fasader og scenetårn er kunstnerisk bearbeidet av Astrid Løvaas og Kirsten Wagle i samarbeid med Snøhetta arkitekter. Et mønster av konkave og konvekse punkter er gjentatt i et rapportsystem. Bergenskunstneren Dolk har laget tre bilder i sjablongteknikk i luftegården i Halden fengsel. Plasseringen gjør dem trolig til noen av de minst offentlige kunstverkene av alle Kunst i offentlige rom-prosjektene vi har. K unst i offentlige rom (KORO) er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og landets største kunstprodusent. Når Statsbygg oppfører nye offentlige bygg er en viss andel av budsjettet avsatt til kunstnerisk utsmykning. KORO har ansvaret for å gjennomføre kunstprosjektet og velge kunsten. Vi bruker forskjellige tilnærminger og metoder ut ifra de utfordringer stedet byr på, arkitektonisk og i forhold til byggets virksomhet, sier seniorrådgiver Elisabeth Tetens Jahn i KORO. Det er overordnet sett viktig at vi kommer inn tidlig i planleggingen, da blir mulighetsrommet størst. Tidligere var offentlig utsmykking ofte en så integrert del av bygget at kunsten underla seg arkitekturen. I dag tenker vi at kunsten, uansett om den er integrert eller ikke, må fremstå selvstendig og utgjøre et eget refleksjonsrom som er meningsfullt for stedet. Tidlig med i prosessen Arbeidet med den kunstneriske utsmykningen av det nye operahuset har dannet praksis for andre kunstprosjekter, både i forhold til metoder for prekvalifiseringer og utvalgets formidlingsgrep. I alt 17 kunstnere har bidratt til kunstprogrammet for den nye operaen, og budsjettet endte på 52,6 millioner kroner. De økonomiske rammene gjorde det mulig å tilføre kunst som har et selvstendig og aktivt forhold til arkitekturens monumentale og særegne signatur. Et annet eksempel på et vellykket kunstprosjekt i et offentlig bygg er de nye lokalene til Institutt for informatikk (IFI2) ved Universitetet i Oslo. Bygget er preget av store og markante kunstverk. KORO søkte etter kunstuttrykk der «utførelsen lå i skjæringspunktet mellom en teknologisk og en kunstnerisk pro- sess». Bygget er tegnet av Lund Hagem Arkitekter og oppført av Statsbygg, og mottok nylig Oslo Bys Arkitekturpris for Det var veldig gøy med pris, sier arkitekt Einar Hagem. KORO kom inn etter forprosjektet, og det ble nedsatt en komité hvor jeg var ett av medlemmene. Vi ble raskt enige om hva vi skulle satse på i forhold til kunst. Det ble utlyst en offentlig konkurranse og en åpen prekvalifisering, og deretter plukket vi ut de kunstnerne som er representert i bygget. Bård Breivik fikk den største andelen av budsjettet, forteller Hagem, som synes det er en fordel at KORO er med fra starten. Koro (Kunst i offentlige rom) n En statsinstitusjon under Kulturdepartementet, opprettet i 1976 under navnet Utsmykkingsfondet for offentlige statsbygg. Skiftet i 2007 navn til Kunst i offentlige rom KORO. n Fordeler årlig om lag 40 millioner kroner til kunst i offentlige miljøer. Sammen med egenandelen til kommuner og fylkeskommuner i prosjekter som får tilskudd fra KORO utgjør dette et budsjett på ca millioner kroner i året til produksjon av kunst. n Har overordnet forvaltningsansvar for kunst fra egne prosjekter i statlig sammenheng. n Har en administrasjon i Oslo med 15 fast ansatte og ca. 200 kunstkonsulenter over hele landet i engasjement til enhver tid. n Les mer på

22 42 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 43 kunst i offentlige rom Kammertone A er et av fire polerte syrefaste stålrelieffer som er integrert i fasaden på IFI2. De fire relieffene, utført av kunstneren Bård Breivik, er materialiseringer av matamatiske formler. Bård Breiviks relieff Orions belte preger utsiden av IFI2. Innendørs dekkes den samme flaten av Tone Myskjas fotoinstallasjon Kompositt. Verket er inspirert av informatikkens far, Claude Shannon, som jobbet i krysningsfeltet mellom språkfilosofi og informasjonsteori. Det er veldig fint å få inn arbeidet med kunstprosjektene tidlig i prosessen, det gjør jobben enklere, sier Hagem. kunstneriske Tyngdepunkter KORO hadde også ansvaret for kunsten i Halden fengsel, som ble oppført av Statsbygg og sto ferdig i fjor. Det var et spennende prosjekt. Kunstutvalget jobbet innledningsvis med å skaffe seg en forståelse for situasjonen til de innsatte og de utfordringene den byr på. Vi hadde derfor med en tidligere innsatt i komiteen i starten. Vi ønsket oss kunst som står i en humanistisk tradisjon, og som kan gå i dialog med både innsatte og ansatte, slik at den blir et konstruktivt tilskudd til en fengselssituasjon, forteller Elisabeth Tetens Jahn. Hun er også KOROs ansvarlig for det nye regjeringsbygget R6 som Statsbygg er i ferd med å oppføre. Bygget skal tas i bruk av Helseog omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Det er en stor utfordring å gjennomføre kunstprosjekter til et nytt regjeringsbygg. I oppdragsbrevet fra Statsbygg fikk vi et kunstbudsjett, og vi nedsatte et kunstutvalg hvor også arkitekt, Statsbygg og bruker er representert. Utvalget har gjort et solid forarbeid for best mulig forståelse av den politisk-historiske konteksten det dreier seg om. Det er jo et nytt maktens hus, sier Tetens Jahn. Utvalget har vært opptatt av ikke å pulverisere midlene, og å få til kunstneriske tyngdepunkter både ute og inne. Felles plattform Hilde Skjeggestad, leder kunstutvalget for R6, kan fortelle at utvalget hadde to hovedfokus når det skulle velge hvor kunsten skulle plasseres: Å prioritere områder med størst mulig grad av offentlighet, og å velge områder der kunsten i minst mulig grad ville komme i konflikt med andre funksjoner. Å ha kunst til plassen foran R6 som førsteprioritet, var et opplagt valg. Det var også «lett» å velge å gjøre noe til foajé og presserom, som begge ligger i området utenfor byggets ordinære adgangsskontroll. Vår største diskusjon var knyttet til om det var rett eller feil å ha kunstprosjekter i statsrådseksjonene, som jo er områder der «Hvermansen» sjelden eller aldri har adgang, sier Skjeggestad. Samtidig var disse områdene vanskelige å legge vekk, ettersom viktige beslutninger som gjelder offentligheten blir tatt nettopp der. Dette ledet oss til å se på relasjonen mellom stedet der beslutningene tas og der de formidles til offentligheten, nemlig presserommet. Overbevisende Oppdraget med å utsmykke plassen foran R6 gikk til den sør-koreanske kunstneren Do Ho Suh med prosjektet «Grass Roots Square». Han deltok i en lukket konkurranse med i alt fem internasjonale kunstnere og kunstnergrupper. Hans utkast var svært overbevisende, både visuelt og konseptuelt, og det klart beste og mest relevante i forhold til kunstprosjektets overordnede mål, sier Skjeggestad. Hvem som skal utsmykke foajeen er foreløpig ikke offentliggjort, men det største innendørs kunstprosjektet i R6 gikk til den norske kunstneren Vanessa Baird. Vanessa Baird er en av Norges fremste kunstnere, men har likevel aldri hatt et større offentlig oppdrag. Et kjerneområde i hennes produksjon er nettopp forholdet mellom dagliglivet, offentligheten og historien, noe kunstutvalget ser som et potensielt viktig og kritisk bidrag til konteksten i R6, avslutter Hilde Skjeggestad.

23 44 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 45 kunst i offentlige rom ➊ Vanessa Baird lar seg blant annet inspirere av Adolph Tidemans maleri «Husandakt de ensomme gamle». ➋ Rosa blir den dominerende fargen i Vanessa Bairds kunst i presserommet i R Rolig og feminint ➌ Det er en stor utfordring for Vanessa Baird å skulle skape 144 kvadratmeter kunst i altfor små og iskalde lokaler. Men til tross for stive fingre er hun godt i gang med arbeidet med kunsten til presserommet i R6, som skal være ferdig i mai neste år. Vanessa Baird er midt i den kreative prosessen med å skape veggkunst til presserommet i det nye regjeringsbygget R6. Det blir en feminin vegg både farge- og innholdsmessig. Tekst SiSSEl Fantoft I Foto Ivan Brodey Vanessa Baird går rundt i et iskaldt atelier på Grønland i Oslo og forteller om oppdraget hun har fått: Å skape kunst til tre vegger i nye R6. Etter at hun har ferdigstilt veggen i presserommet i mai neste år skal hun gå løs på veggene i to statsrådseksjoner. Totalt skal hun smykke ut 144 kvadratmeter vegg. Jeg er veldig glad for at jeg sa ja, dette er en fantatsisk situasjon å være i. Jeg var ikke så begeistret i utgangspunktet fordi jeg egentlig var igang med en ny bok. Jeg fryktet at det ville bli lagt mange føringer i et så stort oppdrag som R6, men jeg har ikke fått noen begrensninger, bortsett fra størrelsen på veggen, forteller Baird. Hun tegner og maler på digre paneler laget av betongarmerte jernplater. Godt ivaretatt Statsbygg anbefalte hva slags type plater og maling jeg skal bruke. I fire netter gikk jeg rundt med en diger slipemaskin for steingulv og slipte dem så de ikke skulle være så glatte. Så gikk jeg rundt på dem som en japaner med masse sokker på beina og malte, sier hun. Vanessa Baird fikk oppdraget via en direkte henvendelse fra KORO. Jeg føler meg veldig godt ivaretatt, og er overrasket over at det har vært en så positiv erfaring å samarbeide. Jeg har jobbet tett med to gode kunstkonsulenter. I tillegg har jeg hatt gode samtaler med prosjektleder Bård Rane fra Statsbygg, sier Baird. flere inspirasjonskilder Komiteen tok henne med på en busstur rundt i Oslo for å se på eksempler på offentlig utsmykning. Det er gjort veldig mye fint rundt omkring. Vi hadde med oss en historiker som fortalte om konteksten byggene ble oppført i. Vi besøkte blant annet Rådhuset og det gamle Lysverket, og kunsten er fantastisk flott. Den bærer preg av at den er laget i ei tid preget av nasjonsbygging og framtidsoptimisme. Jeg kunne ikke laget det samme nå, sier Baird. Rosa blir den dominerende fargen på veggen i presserommet i R6. Mye av den tradisjonelle utsmykningen i offentlige bygg ligger ganske langt nede på fargeskalaen, mens jeg roer ned fargebruken og håper at dette blir mer feminint også innholdsmessig, sier Baird, som blant annet har latt seg inspirere av den sosiale boligbyggingen. Jeg har hatt stort utbytte av boka Boligvisjoner av arkitekt Jon Guttu som dekker tida fra før krigen til i dag. Boka handler om våre visjoner for samfunnet vi lever i, både i fortid og nåtid, og hvordan vi ønsker at det skal være, sier Baird. Rolige punkter En av panelene Vanessa Baird jobber med er inspirert av Adolph Tidemands «Husandakt de ensomme gamle». I min versjon har de gamle forlatt rommet og jeg har veltet alle møblene. Det blir spennende å se om noen kjenner det igjen. Jeg er opptatt at at folk faktisk skal jobbe i rommene jeg skal smykke ut, og vil at det skal være mange rolige punkter også. Det meste skjer i «leselig høyde», forteller Baird. Selv om hun ikke har fått noen føringer verken fra Statsbygg eller KORO har hun refleksjoner for hva som kan fungere i et offentlig bygg. Jeg måtte tenke gjennom hva et offentlig rom er og hvordan det ser ut, og har fått mange gode innspill fra arkitektene. Min forrige utstilling «resilience» handlet om å reparere seg selv, og det er elementer der jeg aldri kunne ha brukt her, det ville vært upassende. Dette er ikke en arena for å være outrert, sier Vanessa Baird. 3

24 46 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 47 Småstoff Davvi Álbmogiid Guovdas Senter for nordlege folk i Kåfjord Det nye bygget til senteret stod ferdig i sommar. Formålet til senteret er å fremje urfolk sin kunst, kultur og kunnskap. Dette er i tråd med arbeidet til den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riððu Festivàla og Ája Samisk Senter. Huset har ei fast museumsutstilling, lokale for skiftande utstillingar, undervisningsrom, bibliotek m.m. Statsbygg er byggherre, og arkitekten er Stein Halvorsen AS. Kva Davvi Álbmogiid Guovdas Kvar Kåfjord Aktuelt Bygdas julebord, laurdag 3. desember Arkitekter: SQ Arquitectos, Valencia Foto: Foto Ørjan Bertelsen villa stenersen Funkisbustad med kunstsamling Villa Stenersen er ein familiebustad frå 1938 ått av kunstsamlaren Rolf Stenersen. Omsynet til kunstsamlinga var den einaste retningslinja Stenersen gav arkitekten Arne Korsmo. Villaen blei statseigedom i 1971, blir forvalta av Statsbygg og driven av Norsk Form. Villa Stenersen er den einaste private bustaden som blir forvalta av Statsbygg, som er open for publikum. Kva funksjonalistisk arkitektur Kvar beste vestkant Aktuelt omvising på bestilling heile året Foto: Statsbygg arkeologisk museum i stavanger Museum blir utvida Statsbygg har gjennomført ein plan- og designkonkurranse arkeologisk museum i Stavanger, og seks søkjarar blei prekvalifiserte. I juni i år utpeikte juryen tre vinnarar. Etter forhandlingane har Statsbygg tildelt Tupelo arkitektur/ Narud Stokke Wiig AS kontrakt for forslaget deira «Strata».Gjennomføring av prosjektet er avhengig av ei avgjerd i Stortinget, og det er ikkje sett dato for byggjestart. Kva utviding Kvar oljebyen Aktuelt ventar på avgjerd Foto: Ida Marie Bjørknes / Statsbygg. Arkitekt: Tupelo Arkiktur AS / Narud Stokke Wiig AS kongeleg gåve Sæterhytta på Bygdøy Statsbygg har restaurert Sæterhytta som blei oppført på Dronningberget i Restaureringa var ein del av gåva frå regjeringa til kongeparet i samband med 70-årsdagane deira. Sæterhytta var «gjenbruk» av eit flytande badehus frå Oscarshall frå Huset er eit av dei aller eldste bevarte bygningsverka i sveitserstil og nygotikk i norsk trearkitektur. Sæterhytta er no kafé med utstilling av gjenstandar frå den spennande fortida til huset. Kva nytt turmål Kvar halvøya i Oslo Aktuelt nyrestaurert regjeringskvartalet «Aurora» konserverast Skulpturen «Aurora» i bronse blei skadd under bombeangrepet på Einar Gerhardsens plass i regjeringskvartalet 22. juli. No er Aurora flytt for ikkje å stå i vegen for rehabiliteringsarbeidet til Statsbygg på området. Kva som skal skje med skulpturen, er ikkje avklart, men han må konserverast, opplyser Astri Spiten Grønlie, seniorrådgivar i KORO. Skulpturen blei laga av kunstnaren Knut Steen i Arkitekten for S-blokka, Per Viksjø, foreslo sjølv at Knut Steen skulle lage kunst til plassen. Prosjektet blei starta av Norsk kulturråd og seinare fullført av Utsmykkingsfondet (no KORO). Aurora har ei tvillingsyster utanfor Noregs ambassade i Moskva. Knut Steen ( ) er kjend for skulpturar, offentleg kunst og kunst på skip. Han har arbeidd med granitt, betong, bronse, stål og marmor. Kva skadd gudinne Kvar vanlegvis i regjeringskvartalet Aktuell uviss skjebne Foto: Statsbygg saemien sijte Samekultur i Snåsa Forprosjektet for Saemien Sijte, det sørsamiske museet og kultursenteret på Snåsa, er no ferdigstilt, og Statsbygg har sendt saka til Kulturdepartementet, Sametinget, Reindriftsforvaltninga og Snåsa kommune for behandling. Kostnadsramma vil bli kjend etter at regjeringa har godkjent prosjektet for vidareføring. Arkitekt for nybygget er spanske SQ Arquitectos i samarbeid med Asplan Viak og Skanska Norge. Kva styrking av samisk identitet og kultur Kvar Nord-Trøndelag Aktuelt forventa ferdig i 2014 pilestredet park Gjenbrukskunst Statsbygg har sjølv initiert kunsten i Pilestredet Park i Oslo ved å invitere tre kunstnarar til å bruke materiala frå området der gamle Rikshospitalet låg. Kunstnarane Arne Mæland frå Os og Attila Rath Geber frå Ungarn brukte granitt, og Marcela Romagnoli frå Chile laga ein treskulptur av eit kastanjetre som måtte fellast. Dei tre kunstverka er no å sjå i parken i Pilestredet Park. Kva avfall blei kunst Kvar foran den gamle kvinneklinikken Aktuell alltid Foto: Halvor Bjørngård Førebelse aktivitetar Skater på Vestbanen Den første rettleiaren i kulturplanlegging frå Statsbygg (2005) viste korleis kultur kan ha positiv effekt på utvikling av byar og tettstader. Den nyaste rettleiaren går nærmare inn på eitt av verktøya som kan brukast i kulturplanlegging førebelse aktivitetar. Han viser korleis slike aktivitetar kan brukast i planprosessar og medverke til ei positiv utvikling av eigedommar og byrom. Eit eksempel er den førebelse skateparken på vestbanetomta. Kva kulturrettleiar Kvar kryss.no Aktuelt førebels bruk Foto: Bjørn Melbye

25 48 ÅPENT ROM NR Nordnorsk kunstmuseum I Tromsø NR ÅPENT ROM 49 STATSBYGGS UKJENTE SIDER Posthuset og telegrafstasjonen frå 1917 er eit staseleg bygg som ligg sentralt til i nærleiken av Hurtigrutekaia i Tromsø. Til vanleg er berre eitt av romma raudmåla, men for tida er heile første etasjen i raudt i samband med utstillinga som er i gang no. Kunst i Nord Tiårsjubilanten Nordnorsk kunstmuseum set stadig nye publikumsrekordar. Men det var ein lang veg fram til eit eige museum i Nord-Noreg initiativet blei teke allereie i Tekst Eva Kvandal I Foto Ivan Brodey Museet ligg sentralt til i Sjøgata 1 i Tromsø. Den staselege bygningen blei ledig då politiet flytte ut, og med Statsbygg som byggherre og Telje Torp Aasen som arkitektkontor låg alt til rette for flotte utstillingslokale her. Bygningen var staseleg og solid, men han var bygd i ei anna tid og til eit heilt anna formål. Det var derfor ikkje gitt at bygget ville fungere som museum. Arkitektane har gjort eit solid arbeid med å opne opp lokala. Opphavleg var bygningen oppført for Tromsøs posthus og telegrafstasjon i 1917, teikna av arkitekt og murmeister Søren Wiese Opsahl. Den gongen var det éin inngang til postkontoret og éin til telegrafstasjonen, men då politiet overtok bygget på 1970-talet, trong dei berre ein av inngangane og mura like godt igjen den andre. Slik er det framleis. forvandlinga Det er vanskeleg å tenkje seg ei større motsetning enn mellom ein lukka politistasjon med små kontor og varetektsceller i kjellaren og eit ope og innbydande lokale tilgjengeleg for alle. Det var òg hovudutfordringa for arkitekt Kay Erik Rosted i Telje Torp Aasen (no LMR Arkitektur). Overraskinga er stor idet vi går inn i den ærverdige gamle bygningen og blir møtt av eit moderne utstillingslokale innanfor. Her er tidlegare rominndelingar fjerna, og utstillingslokala opnar seg innbydande mot oss. Då vi begynte ombyggingsprosjektet, var det rom på rom her, med fleire korridorar, så det var eit behov for å opne opp både horisontalt og vertikalt, seier Rosted. Han seier at det på mange måtar var bra at bygget allereie hadde gjennomgått store endringar då det skulle bli politistasjon, for dersom det hadde vore verneverdig, hadde det vore mykje vanskelegare å gjere eit så radikalt inngrep.

26 50 ÅPENT ROM NR Nordnorsk kunstmuseum I Tromsø NR ÅPENT ROM 51 STATSBYGGS UKJENTE SIDER Mange veggar måtte rivast før den tidlegare politistasjonen kunne bli eit kunstmuseum med store utstillingsflater. Det var fleire grep som måtte gjerast for at huset i det heile skulle fungere som museum, held Rosted fram. Mellom anna måtte dei fleste av vindauga blendast av, og vi har fôra ut veggene for å gi ein jamn og fin bakgrunn for oppheng av bilete. Innreiinga Dei gamle vindauga som er godt tekne vare på på utsida, har fått ei ny moderne ramme på innsida, der dei ligg i ei repeterande rekkje, nesten som eit kunstverk i seg sjølv. Dei blenda vindauga gir eit ekstra tilskot til opplevinga ved at det er lys i mellomrommet bak platene. På den måten ser det alltid ut som om det er dagslys ute, samtidig som huset ikkje verkar mørklagt og aude utanfrå. Alle salane blei måla i lyse fargar for å gi større romkjensle og setje kunsten i søkjelyset, bortsett frå éin. Vi ville gjerne ha eit av romma i knall raudt, og det fekk vi lov til, seier Rosted. Her kjem dei mindre måleria godt til sin rett, og museet sjølv er godt fornøgd med fargevalet. Faktisk så fornøgd at heile første etasjen for tida er raudmåla. Men det er berre førebels i samband med utstillinga som er i gang no. Når ho er over, skal berre det eine rommet bli verande raudt som det var før, seier direktør i Nordnorsk Kunstmuseum, Knut Ljøgodt. Vi har òg måla nokre av dei andre salane i fargar som går tilbake til franske salongar på 1800-talet. Dette er for å få fram den same atmosfæren som desse måleria opphavleg hang i. Publikumsrekordar Ljøgodt ved kunstmuseet er godt fornøgd både med responsen frå publikum og med lokala. Besøkstala gjorde eit hopp då vi flytte inn i dei nye lokala. Det at vi er så sentralt plasserte midt i byen og rett ved Hurtigrutekaien, gjer nok òg sitt til at museet er godt besøkt, seier han. I 2004 fekk museet oppfylt draumen om å ta heile tredje etasjen i bruk. Han blei gjord om til utstillingslokale over same lesten som etasjen under og fekk i tillegg eit atelier for skoleelevar som er godt brukt. I fjor overtok museet òg fjerde etasje som Statsbygg innreidde til kontor for administrasjonen. Vi har eit godt samarbeid med Statsbygg, seier Ljøgodt, sjølv om det av og til kan vere ei utfordring å foreine kunst og det estetiske med for eksempel opplyste grøne rømmingsskilt. Men saman får vi alltid til ei løysing vi begge kan leve med, avsluttar han. Lang veg fram n Tanken om at Nord-Noreg òg skulle tilgodesjåast med eige museum begynte med eit initiativ frå Nordnorsk kulturråd i I 1979 leverte dei innstillinga si til Kyrkje- og undervisningskomiteen på Stortinget, med forslag om både museum og høgare kunstutdanning i Tromsø. n I 1985 blei Nordnorsk Kunstmuseum stifta. Bak stiftinga stod Nordnorsk kulturråd, Universitetet i Tromsø, Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet. Formålet til museet er å skape interesse for, auke kjennskapen og kunnskapen om biletkunst og kunsthandverk med særleg vekt på kunst frå den nordnorske landsdelen. n I 1988 kunne museet opne dørene for publikum i leigde lokale og med lånt kunst. I dag er Nordnorsk Kunstmuseum herre i eige hus og med eiga samling på omkring 1500 arbeid. n Museet flytte inn i eigne lokale i desember Statsbygg, region nord forvaltar bygningen og legg vekt på å tilfredsstille strenge krav til tryggleik og til kontroll av temperatur og fukt. Sommaren 2004 fekk museet nye utstillingsrom i 3. etasje. I 2010 overtok dei 4. etasje óg. Dei blenda vindauga gir eit fint lys for utstillingane, samtidig som det òg lyser opp vindauga utanfrå.

Nasjonalmuseet på Vestbanen

Nasjonalmuseet på Vestbanen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Alle illustrasjoner: Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbh, MIR kommunikasjon AS og Statsbygg Foto av Klaus Schuwerk: Nasjonalmuseet Trykk:

Detaljer

Prosjekt nytt nasjonalmuseum

Prosjekt nytt nasjonalmuseum Prosjekt nytt nasjonalmuseum Prosjektet Nytt nasjonalmuseum utvikles i faser Den innledende fasen ble avsluttet med valg av konsept og arkitekt og rådgivere Innledende fase Behovsutredning Byggeprogram

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

Bankplassen 3, Oslo. Tekst: sivilarkitekt MNAL Martin Dietrichson. Foto: nispe@datho.no MUR+BETONG 4 2007 7

Bankplassen 3, Oslo. Tekst: sivilarkitekt MNAL Martin Dietrichson. Foto: nispe@datho.no MUR+BETONG 4 2007 7 Arkitekturmuseet Bankplassen 3, Oslo arkitekt Sverre Fehn AS Tekst: sivilarkitekt MNAL Martin Dietrichson Foto: nispe@datho.no MUR+BETONG 4 2007 7 Arkitekturmuseet sett fra sydøst. Den nye paviljongen

Detaljer

UNIVERSITETSMUSEET REHABILITERES!

UNIVERSITETSMUSEET REHABILITERES! UNIVERSITETSMUSEET REHABILITERES! MUSEUMSPROSJEKTET Den monumentale museumsbygningen skal fra og med 2014 framstå som Universitetet i Bergens fremste institusjonelle symbol og viktigste møteplass for kultur,

Detaljer

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Fangeleir Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/44 211/196 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702 Omfang

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Innst. 205 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:28 S (2011 2012)

Innst. 205 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:28 S (2011 2012) Innst. 205 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:28 S (2011 2012) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/142 209/44 211/196 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702

Detaljer

PUSTEROM Store vinduer og utvidede døråpninger gir dette hjemmet masse luft og god romfølelse.

PUSTEROM Store vinduer og utvidede døråpninger gir dette hjemmet masse luft og god romfølelse. INSPIRASJON HJEM da mette og niels pusset opp huset, fjernet de flere dører og utvidet åpningene, slik at romfølelsen ble luftigere. Møtet mellom gammelt og nytt er dessuten viktig for dem, noe som kommer

Detaljer

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ein nasjonal særprega vasskraftpolitikk Seminar Sølvgarden 10/10 2014 Arne Tronsen Vasskraftpolitikken To store historiske vendingar Frå1892 til 1917- innramminga

Detaljer

KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO

KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Blindeskole for gutter Kompetansesenter,

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Berger Kristiansunds

Berger Kristiansunds PROSJEKTET: FESTIVITETEN Berger Kristiansunds STORSTUE: Malermester Jostein Skjetne på plass i Kristiansunds storstue storsalen i Festiviteten. Jostein Skjetne tar vare på historien i hjembyen. Malermesteren

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/2 230/104 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/104, 230/100 230/2 230/104 AskeladdenID: 164085 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO

HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HISTORISK MUSEUM, FREDERIKS GATE 2, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/43 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 REALFAGBYGGET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/715, 713, 725, 726, 548, 549, 682 164/715, 713, 721, 725, 548, 549 AskeladdenID:

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014. www.vestagdermuseet.no

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014. www.vestagdermuseet.no FLEKKEFJORD MUSEUM skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst blir det en egenprodusert fotoutstilling fra Vest-Agder-museet i samarbeid med

Detaljer

Nasjonalgalleriet, Universitetsgaten 13, forskrift om fredning, høring, historikk

Nasjonalgalleriet, Universitetsgaten 13, forskrift om fredning, høring, historikk 1 Nasjonalgalleriet, Universitetsgaten 13, forskrift om fredning, høring, historikk Nasjonalgalleriet som kulturminne - beskrivelse av anlegget Nasjonalgalleriet ligger i Oslo sentrum med hovedfasade og

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 219/Bærum Gnr/bnr: 28/2 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Notodden - Rjukan på Unescos verdensarvliste, en arv inn i evigheten. En arv for utvikling Borgar Løberg WSPnorge AS Murmester/prosjektutvikler

Notodden - Rjukan på Unescos verdensarvliste, en arv inn i evigheten. En arv for utvikling Borgar Løberg WSPnorge AS Murmester/prosjektutvikler Notodden - Rjukan på Unescos verdensarvliste, en arv inn i evigheten. En arv for utvikling Borgar Løberg WSPnorge AS Murmester/prosjektutvikler Borgar Løberg, WSPNorge AS (Faveo Prosjektledelse AS) Murmester

Detaljer

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Observasjonspost Nåværende funksjon: Ikke operativ Foreslått vernekategori:

Detaljer

Bilde 1 Et casestudie om universell utforming i et fredet kulturminne

Bilde 1 Et casestudie om universell utforming i et fredet kulturminne Bilde 1 Et casestudie om universell utforming i et fredet kulturminne Jeg vil takke for at jeg har ble invitert hit for å presentere min masteroppgaven innen arkitekturvern, som jeg skrev på Arkitekthøgskolen

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 AskeladdenID: 166299 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet Skrevet av Terje Aasbø Innhold: Innledning: Side 3 Passivhus eller ikke: Side 4 Universell utforming Side 5 Prosjektet blir realisert

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Overflater og fasader

Overflater og fasader Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Overflater og fasader 1 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Februar 2014 2 Eidsvollsbygningen

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Strategiplan 2016 2020

Strategiplan 2016 2020 9 Fokusområde 7: Organisering og arbeidsmiljø Fokusområdet omfatter organisatoriske og administrative forhold, retningslinjer og rutiner. Forhold som går på samhandling kollegaer/avdelinger, roller og

Detaljer

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 MED ÅRSMELDING Redaksjonen: Finn E. Krogh Trude Meland Geir Mossige Johannesen Gunleiv Hadland Kristin Øye Gjerde Finn Harald Sandberg «Statfjord giganten som sprenger grenser»

Detaljer

s k o l e p r o g r a m

s k o l e p r o g r a m FLEKKEFJORD MUSEUM s k o l e p r o g r a m noe for alle på museet Høst 2013 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen: Opplegg i museets

Detaljer

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015

«Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 «Kvartal 32» Reviderte planer illustrasjoner og redegjørelse for endringer Kristiansand, 8. april 2015 1 «Kvartal 32» Planen for Kvartal 32 er viktig for den videre utvikling av kvadraturen. Arbeidet med

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 219/Bærum Gnr/bnr: 28/2 AskeladdenID: 174929 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2565

Detaljer

På et luftig hjørne i starten av Storgata ligger eiendommen Storgata 1.

På et luftig hjørne i starten av Storgata ligger eiendommen Storgata 1. KLASSISK, STILFULT OG SJARMERENDE STORGATA 1 På et luftig hjørne i starten av Storgata ligger eiendommen Storgata 1. I tidligere år betegnet som Dobloug gården p.g.a brødrene Dobloug som drev manufakturforretning

Detaljer

ambassade Rehabilitering og tilbygg

ambassade Rehabilitering og tilbygg Spanias ambassade i Oslo Rehabilitering og tilbygg Hille Melbye arkitekter Tekst: Tore Wiig Foto: Magnus Aspelin 22 Spanias ambassade skulle etableres i en bevaringsverdig villa fra 1920 på Frogner i Oslo.

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I VARDØ, BRODTKORPSGT. 1 Kommune: 2002/Vardø Gnr/bnr: 20/197 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan:

Detaljer

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

LOKALER TIL LEIE! midt i bykjernen ved det idylliske Heddalsvannet

LOKALER TIL LEIE! midt i bykjernen ved det idylliske Heddalsvannet LOKALER TIL LEIE! midt i bykjernen ved det idylliske Heddalsvannet E 134 INNHOLD Kongsberg E 134 Historien s. 4 Beliggenhet s. 7 Generelt om Hydroparken s. 12 Byggene s. 15 Arealer s. 16 Bygg 105 s. 23

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

pasteller Hus med lys, luft

pasteller Hus med lys, luft Hus med En herlig miks av gammeldags sjarm og industrielle detaljer preger hjemmet til familien på fire, som flyttet fra byen og ut på landet for å få enda mer boltreplass. HjemmetINTERIØR Tekst: Camilla

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI

KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI KOMPLEKS 13941 SKÅLAND, MOI Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1112/Lund Opprinnelig funksjon: Tuberkulosehjem Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND, ROMMETVEIT Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 21/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Marienlyst Park III. 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen

Marienlyst Park III. 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen 22 lekre leiligheter sentralt i Drammen har nærhet til det meste Sentralt i Drammen, med nærhet til det meste av byens fasiliteter finner du Marienlyst Park. Beliggende i Nybyen som er et av Drammens mest

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for DØRGENDE VÅT De verneverdige bygningene og utsiktene til et fremtidig hotell, suppleres av ideen om en vandring. Turstien strekker seg fra boligområdet på åskanten, ned til vannkanten gjennom varmesentralen

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Attraktive og rimelige tomter. En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter.

Attraktive og rimelige tomter. En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter. Attraktive og rimelige tomter En bygd med noen av Innherreds flotteste beliggende ledige tomter. Falstadberget boligfelt Sjønære attraktive og sentrale tomter langs Trondheimsfjorden blir stadig mer ettertraktet.

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Februar 2008 Utkast Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

KOMPLEKS 420 KRIMINALASYLET I TRONDHEIM

KOMPLEKS 420 KRIMINALASYLET I TRONDHEIM KOMPLEKS 420 KRIMINALASYLET I TRONDHEIM Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel

Detaljer

THE POWER OF GLESBYGD. Presenteres av Tomas Håkki Eriksson. Klassetrinn: 8. - 10. og VGS

THE POWER OF GLESBYGD. Presenteres av Tomas Håkki Eriksson. Klassetrinn: 8. - 10. og VGS THE POWER OF GLESBYGD Presenteres av Tomas Håkki Eriksson Klassetrinn: 8. - 10. og VGS Program Det finnes mange forskjellige former for kreativitet, men ikke så mange arbeidsplasser på bygda. Men en kombinasjon

Detaljer

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Nostalgisk kaffelidenskap

Nostalgisk kaffelidenskap signalprosjektercafé Frieles KaffeBergen Jernbanestasjon Sonja Solstrand, interiørarkitekt MNIL Sol Design Krediteringside 144 Nostalgisk kaffelidenskap Barbord med utsikt mot gaten, Kaffekopp Unika-utstilling

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune Dei unike dråpane i vest Området vårt er kalender-noreg i miniatyr. Vi samlar juvelane i eit fellesskap slik at dei skin enno klarare og tydelegare. Det er kjekkare å gå på skattejakt når ein går saman.

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/1152 164/1150 164/1148 164/621 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

VEST-AGDER-MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogram KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2009. www.vestagdermuseet.no

VEST-AGDER-MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogram KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2009. www.vestagdermuseet.no VEST-AGDER-MUSEET FLEKKEFJORD skoleprogram KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst 2009 www.vestagdermuseet.no Til lærerne Vi på museet gleder oss til å tilby barnehager og skoler i regionen masse

Detaljer

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene

Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene Stemplet «jøssingismus psykopatica» av nazistene - nyheter - Dagbladet.no 22.12.11 10:50 SATT I FANGELEIR: Ingrid Bjerkås ble erklært psykisk syk og plassert i en fangeleir på Grini etter å ha skrevet

Detaljer

KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus

KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus KOMPLEKS 9900492 Psykologibygget, Bjørn Christiansens hus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Trygdekontor Nåværende funksjon: Psykologisk fakultet Foreslått

Detaljer

Enkelt og eksklusivt. bolig i sveits

Enkelt og eksklusivt. bolig i sveits Enkelt og eksklusivt I den vakre fjellbyen Zuoz i den vestlige delen av Sveits ligger et hus helt utenom det vanlige. Boligen fremstår som moderne og ny, men samtidig fast forankret i det originale. Innvendig

Detaljer