Prosjekt: E8 Sørbotn-Laukslett, østre trasé. Høringsutgave DETALJREGULERINGSPLAN. Plan ID: 1849 Tromsø kommune

Transkript

1 DETALJREGULERINGSPLAN Høringsutgave Erik Axel Haagensen Prosjekt: E8 Sørbotn-Laukslett, østre trasé Plan ID: 1849 Tromsø kommune Region nord Prosjektavdelingen, Prosjekt Øyfast

2 0

3 Sammendrag Statens vegvesen har på vegne av Tromsø kommune utarbeidet reguleringsplan for E8 Sørbotn Laukslett (Ramfjorden), østre trasé. Planen er basert på kommunens planvedtak om østre trasé, jamfør kommunedelplan for Ramfjord , plan 210. E8 gjennom Ramfjorden går i dag gjennom et tett bebygd område og er en ulykkeutsatt strekning. Ny E8 gjennom Ramfjorden i Tromsø kommune skal bedre trafikksikkerheten for beboere langs strekningen. Store deler av lokalbefolkningen langs dagens E8 vil få en betydelig forbedring av bomiljø og nærmiljø. Vegen skal bygges med høyere vegstandard, gi bedre transportkvalitet og vil ha en fartsgrense på 90 km/t. Ny veg vil gi redusert støynivå, mindre svevestøv og betydelig økt trygghet for myke trafikanter. I Nasjonal transportplan (NTP) er strekningen E8 Sørbotn Laukslett prioritert i siste 6 års periode. Finansiering vil bli avgjort når Nasjonal transportplan legges frem våren Det har vært utarbeidet flere ulike løsninger for E8 gjennom Ramfjorden. Totalt har åtte alternative vegløsninger med varianter av østre og vestre trasé vært utredet. Vegstrekningen har vært politisk omstridt og det har vært gjort flere vedtak før man valgte østre trasé. Ny E8 fra Sørbotn til Laukslett er på til sammen ca. 14 km og består av en tunnel på ca. 3,2 km og fem bruer. Den nye vegen starter ca. 2 km sør for Saltdalelva som ligger i Sørbotn. Det vil bli etablert en ca. 500 meter lang skredvoll ved Mostad. Det legges til rette for undergang for rein ved Mostad. Traseen krysser så Saltdalelva med ny bru (ca. 90 m) og svinger deretter mot nordøst inn i en tunnel (ca. 3,2 km) til Fagerelva. Etter tunnelen fortsetter vegen i liene ovenfor bebyggelsen frem til dagens fv. 91. Det skal etableres en viltundergang/bru (ca. 40 m) over Fagerbuktelva. Vegen passerer fv. 91 i Nordbotn i et planskilt kryss. Det innebærer rundkjøring, bru på ca. 40 m, parallelle vegtilknytninger, gang- og sykkelveg, kollektivknutepunkt og utfartsparkering. Det må også etableres en m lang og ca. 4 m høy voll over vegbanen av hensyn til EISCAT-anlegget sin virksomhet. I Nordbotn vil vegen krysse Nordbotndalen med en bru på ca. 300 m. Her er det nødvendig å etablere anleggsveger for å kunne bygge broen. Under Skjellelvfjellet er det planlagt en skredmur på ca. 600 m, med en antatt (synlig) høyde på ca. 5 m. Det etableres så en overgang for rein nord for Eliaselva. Den blir ca. 60 m lang fra portal til portal. Heretter krysses Eliaselva med bru på ca. 120 m. På oversiden av Asko Nord AS er det også behov for en skredmur på ca. 230 m med en antatt (synlig) høyde på ca. 5 m. Ny veg møter eksisterende E8 i ett kryss (kanalisert T-kryss) over Laukslett. Reguleringsplanen som oversendes til Tromsø kommune har vært utfordrende å utarbeide. Planen er omfattende med til dels komplekse og kostnadsdrivende løsninger. Det er gjort mange undersøkelser langs hele strekningen. Det er lagt til rette for avbøtende tiltak jamfør brev fra Kommunal - og Moderniseringsdepartementet datert , når det gjelder følgende områder som kildemyr, kulturminner, reindrift og vannforsyning. 1

4 Sammendrag Innledning Bakgrunn for planforslaget Planområdet Hvorfor utarbeides forslag til ny veg gjennom Ramfjorden Målsettinger for planforslaget Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Planprosess og medvirkning Rammer og premisser for planarbeidet Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet Beliggenhet Dagens og tilstøtende arealbruk Trafikkforhold Teknisk infrastruktur Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Drikkevannsforsyning og kildemyr Kulturmiljø Naturressurser Grunnforhold Skred Beskrivelse av forslag til detaljregulering Beskrivelse av ny E Tekniske forutsetninger Kraftlinjer og belysningsanlegg Planlagt arealbruk Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger Samfunnsmessige forhold Bruk av eksisterende E Naboer Byggegrenser Gang- og sykkeltrafikk

5 7.6 Kollektivtrafikk Landskap Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Drikkevannsforsyning og kildemyr Kulturmiljø Naturressurser Skred: Sikringstiltak Lysforurensning Støy og vibrasjoner Massehåndtering Riggområder og midlertidige deponiområder Anleggsveger Risiko, sårbarhet og sikkerhet Gjennomføring av forslag til plan Framdrift og finansiering Utbyggingsrekkefølge Trafikkavvikling i anleggsperioden Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen Sammendrag av merknader Vedlegg Vedlegg A: Vedlegg B:

6 1. Innledning Med hjemmel i plan- og bygningsloven 3-7 har Statens vegvesen i samarbeid med Tromsø kommune utarbeidet detaljreguleringsplan for ny E8 fra Sørbotn til Laukslett i Ramfjorden, også omtalt som østre trase. Hensikten med planarbeidet er å bygge en ny innfartsveg gjennom Ramfjorden til Tromsø. Kommunedelplanen for Ramfjorden , plan 210, ligger til grunn for detaljreguleringen. Hva er en detaljregulering? En detaljregulering er et detaljert plankart med planbestemmelser og planbeskrivelse. Detaljregulering skal følge opp og konkretisere overordnet arealdisponering i kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller områderegulering. Formålet med en detaljregulering er derfor å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenfor planområdet skal utnyttes eller vernes. Detaljreguleringen er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. Statens vegvesen har utarbeidet planforslaget og oversender dette til Tromsø kommune for administrativ behandling. Tromsø kommune legger så planen ut på høring. Statens vegvesen vil deretter vurdere merknadene til planen sammen med Tromsø kommune, før planen skal til politisk behandling i kommunen. Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Nordlys og Tromsø den i henhold til plan og bygningsloven Varsel om oppstart av detaljreguleringen ble også sendt ut til offentlige instanser, samt grunneiere og andre berørte. Planforslaget består av følgende deler: Plankart datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse datert ROS-analyse datert og risikovurdering tunnel datert Planforslaget oversendes til Tromsø kommune som så legger planen på høring og til offentlig ettersyn på følgende steder: Tromsø kommune, servicetorget på Rådhuset Statens vegvesen, Region nord, Mellomvegen 40, Tromsø Internett: Varsel om offentlig ettersyn blir kunngjort i avisene Nordlys og itromsø. Grunneiere og rettighetshavere vil få skriftlig melding om dette. Planforslaget blir samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser. 4

7 Eventuelle merknader til planforslaget må sendes til: Statens vegvesen Region nord, Postboks 1403, 8002 Bodø eller firmapost Merknad skal merkes med: 15/ Kontaktpersoner i Tromsø kommune er: Per Hareide, tlf E post: per.hareide@tromso.kommune.no Kurt Krutnes, tlf E-post: Kurt.krutnes@tromso.kommune.no Kontaktperson i Statens vegvesen er Jøran Heimdal, E-post: joaran.heimdal@vegvesen.no. Kommunens vedtak kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i henhold til plan og bygningsloven Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert til Fylkesmannen. Eventuell klage stilles til Fylkesmannen og sendes til kommunen. Prosjektgruppen for utarbeidelse av planforslaget: Fagansvar Navn Prosjektleder Jøran Heimdal Planleggingsleder Ellbjørg Schultz Kathrine Hanssen Veg-/gateplanlegging /tunnel / gang og Egil Hammer sykkel/ støy Ragnhild Oksavik Lockertsen Felipe Alvarez Vegteknologi Greger Lyngedal Wian Geoteknikk og skred Øyvind Skeie Hellum Geologi/tunnel/steinsprang Hallvard Nordbrøden Konstruksjoner Linda Hansen Grunnerverv Jens Aarbø Landskap/estetikk/arkitektur Erik Axel Haagensen Naturmangfold Marte Dalen Johansen/ Lars Aage Gade- Sørensen / Trond Aalstad Kulturmiljø Tom André Edvardsen Elektro Vidar Elenjord Skred/ras Ole-André Helgaas DAK Frid Didriksen 5

8 Det er utarbeidet følgende rapporter til reguleringsplanen: Tema Utarbeidet av Vurdering av skredfare og forslag til sikring Norges Geotekniske Institutt (NGI) til reguleringsplan Risikovurdering veg Rambøll Risikoanalyse tunnel Statens vegvesen Hydrologi Elisabeth Gundersen (Vegdirektoratet) og Nils-Otto Kitterød (NMBU) Geoteknikk og grunnboringer Multiconsult Geoteknikk: Fundamentering av Nordbotn Statens vegvesen bru Maritindtunnelen, ingeniørgeologisk rapport Statens vegvesen Vegteknologi: Dimensjoneringsrapport Statens vegvesen Nordbotn bru, forprosjekt Aas-Jakobsen Naturmangfold Ecofact 2D-refraksjonsseismiske undersøkelser Ruden AS Evaluering lys mot omgivelsene fra biltrafikk Norconsult I tillegg vil det bli utarbeidet en reindriftsfaglig rapport av Norut som vil foreligge i juni Planbeskrivelsens inndeling og kapitler Kapitlene 2-4 tar for seg informasjon knyttet til planprosessen og bakgrunnen for prosjektet, samt rammer og premisser for planarbeidet. Kapittel 5 gir en beskrivelse av eksisterende forhold i det som er avgrenset som planområdet, altså dagens situasjon. Kapittel 6 gir en beskrivelse av tiltaket. Det vil si en detaljert beskrivelse av den nye vegen når det gjelder hvilke reguleringsformål som er benyttet, samt den tekniske beskrivelsen av vegen og dens tilhørende areal. Kapittel 7 tar for seg tiltakets virkninger og konsekvenser. Kapittel 8 gir en beskrivelse av gjennomføringen av forslaget til plan. Her gjøres det rede for framdrift og finansiering, trafikkavvikling i anleggsfasen og forhold som må tas hensyn til i byggefasen. 6

9 2. Bakgrunn for planforslaget 2.1 Planområdet Planområdet strekker seg fra Sørbotn til Laukslett i Tromsø kommune, Troms fylke. I kommunedelplan for Ramfjorden er vegstrekningen definert som østre trase, linje B. Kartet under viser dagens E8 med sort linje. Figur 1: Dagens E8 gjennom Ramfjorden. 7

10 2.2 Hvorfor utarbeides forslag til ny veg gjennom Ramfjorden E8 gjennom Ramfjorden går i dag gjennom et tett bebygd område og er en ulykkeutsatt strekning. Ny E8 gjennom Ramfjorden i Tromsø kommune skal bedre trafikksikkerheten for beboere langs strekningen. Store deler av lokalbefolkningen langs dagens E8 vil få en betydelig forbedring av bomiljø og nærmiljø. Vegen skal bygges med høyere vegstandard, gi bedre transportkvalitet og vil ha en fartsgrense på 90 km/t. Ny veg vil gi redusert støynivå, mindre svevestøv og betydelig økt trygghet for myke trafikanter. 2.3 Målsettinger for planforslaget Resultatmål: Ferdig godkjent reguleringsplan av Tromsø kommune, sommeren/høsten Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Det er foretatt konsekvensutredning på kommunedelplan (overordnet nivå) og det ansees ikke nødvendig med ytterligere konsekvensutredninger. Dette ble avklart med Tromsø kommune i oppstartsmøte Kommunedelplan for Ramfjorden , plan 210, med tilhørende rapporter, finnes hos Tromsø kommune. 3. Planprosess og medvirkning Statens vegvesen har i samarbeid med kommunen gitt informasjon om planarbeidet, slik at alle berørte parter har hatt mulighet til å få god innsikt i planprosessen og i foreslåtte løsninger og konsekvenser av disse. Det har blant annet vært gjennomført folkemøter, dialogmøter og befaringer med ulike berørte parter. Det skal arrangeres informasjonsmøte/folkemøte i forbindelse med høringen av planforslaget. Informasjon om prosjektet og aktuelle dokumenter legges fortløpende ut på nettside under «Vegprosjekter». Informasjon om prosjektet ligger også på kommunen sine nettsider. Forholdet til reindrift Det er utarbeidet en konsekvensutredning på kommunedelplan der det poengteres at flyttleiene ikke må stenges. Det har derfor vært avholdt flere møter og to fellesbefaringer med reinbeitedistrikt Meavki/Stuoranjárga (Mauken/Tromsdalen). Det har vært diskutert ulike løsninger for å ivareta flyttleiene i området. Da endelig forslag til veglinje ble presentert for reinbeitedistriktet ble det i e-post fra reinbeitedistriktet krevd en konsekvensutredning av tema reindrift. Reinbeitedistriktet mente at flyttleiene ikke var tilstrekkelig ivaretatt. Statens vegvesen har foreslått tiltak til opprettholdelse av flyttleier i dette reguleringsplanforslaget, men har likevel bedt Norut om å lage en reindriftsfaglig rapport for å vurdere samlede konsekvenser av vegprosjektet og foreslå avbøtende tiltak. Denne rapporten skal foreligge i juni Rapporten vil bli sendt til berørte parter når den foreligger. Både Fylkesmannen i Troms og Tromsø kommune har vært løpende orientert og involvert i prosessen. 8

11 4. Rammer og premisser for planarbeidet Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging I henhold til plan- og bygningsloven 6-1 utarbeider regjeringen hvert fjerde år et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Det første dokumentet kom i juni 2011 og det siste i juni Områder som klima og naturmangfold, trafikk og næringsutvikling mv. står sentralt i de nasjonale forventningene. Forventningene er retningsgivende og skal legges til grunn for utarbeiding av planer i kommuner og fylker. Nasjonal transportplan I Nasjonal transportplan (NTP) er strekningen E8 Sørbotn Laukslett prioritert i siste 6 års periode. Prioriteringen er betinget av at det blir enighet om trasèvalg og lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Finansiering vil bli avgjort når Nasjonal transportplan legges frem våren Planhistorikk og planstatus for området Det har vært utarbeidet flere ulike løsninger for E8 gjennom Ramfjorden. Totalt har åtte alternative vegløsninger med varianter av østre og vestre trasé vært utredet. Vegstrekningen har vært politisk omstridt og det har vært gjort flere motstridende vedtak før man valgte østre trasé. Desember 1988: Oppstart planlegging Mars 1991: Den første planen blir oversendt til kommunen og til høring og offentlig ettersyn. Problem med vannreservoarområde på Ramfjordmoen. Befolkningen ikke fornøyd. Nye alternativ lanseres. 1994: Ny kommunedelplan påbegynnes av Statens vegvesen. Fire alternativer utredes. Etter hvert blir ytterligere to trasémuligheter med i utredningen. Mars 1997: Kommunedelplanen er ferdig. Den legges ut til offentlig ettersyn og oversendes til kommunen. Mai 2000: Tromsø kommunestyre vedtar kommunedelplanen. Velger Fagernesalternativet med 50 mot 1 stemme. Oktober 2002: Kommunestyret snur. Politikerne ber Statens vegvesen om å lage reguleringsplan etter et annet traséalternativ (Laukslettalternativet). August 2003: Kommunestyret ber vegvesenet om å utrede et nytt alternativ (øvre alternativ). Høst 2005: Vegvesenet begynner med en ny kommunedelplan. Mars 2008: Kommunestyret vedtar kommunedelplanen, og går inn for vestre alternativ med bru over Ramfjorden. I tillegg sier politikerne prinsipielt ja til å delfinansiere med bompenger. 2009: Statens vegvesen starter reguleringsplanlegging på vestre trasé med sikte på mulig byggestart i 2012/2013. September 2011: Reguleringsplan legges ut til offentlig ettersyn. Mars 2012: Kommunestyret sier nei til bompengefinansiering. 9

12 April 2012: Kommunestyret vedtar ikke reguleringsplan for vestre trasé, men vil at vegen skal planlegges og bygges på østsiden. Juni 2013: Tromsø kommune legger ut kommunedelplan for Ramfjord til offentlig ettersyn med østre trasé som eneste alternativ for ny E8. September 2013: Den forrige regjeringen vedtar bruk av statlig plan for å få vedtatt reguleringsplan for vestre trasé. Høsten 2013: I høringen av kommunedelplanen framkommer de samme innsigelsene mot østre trasé som i 2008: Sametinget/Riksantikvaren fremmer innsigelse til E8 22. august Innsigelsen er begrunnet med at trasé for E8 etter østre alternativ vil komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner av nasjonal interesse. Dette gjelder fangstgroper for villrein og elg som har vært i samisk bruk. Statens vegvesen region nord fremmer innsigelse til vegen 26. august 2013, blant annet på grunn av mangelfull utredning. Med bakgrunn i store samfunnsøkonomiske kostnader og økte kostnader for transportbrukere og trafikanter videreføres innsigelsen til østre alternativ. Fylkesmannen fremmer innsigelse 2. september 2013 til østre alternativ for E8, begrunnet i at viktig biologisk mangfold berøres. Det gjelder blant annet en lavlands kildemyr, som er rødlistet som sårbar naturtype, og viktige kvartærgeologiske forekomster. Fylkesmannen har også innsigelse til næringsområde N1. Innsigelsen ble opprinnelig fremmet at Områdestyret for reindrift i Troms, men myndigheten er fra 1. januar i år overtatt av fylkesmannen. Begrunnelsen er at næringsområdet vil berøre en sentral trekk- og flyttlei for rein. Mars 2014: Ny regjering beslutter at planmyndigheten skal tilbakeføres til kommunen. Mars 2014: Kommunen vedtar kommunedelplanen med østre trasé. Innsigelsene innebærer imidlertid at planvedtaket ikke er gyldig. Juni 2014: Mekling om innsigelsene i regi av Fylkesmannen starter opp. Desember 2014: Meklingen avsluttes uten resultat. Innsigelsene opprettholdes. Saken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse. Juli 2015: Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar ikke innsigelsene til følge og godkjenner kommunedelplan for Ramfjorden med østre alternativ for E8, : «I planen er trasé for ny E8 vist etter østre alternativ ved at området er vist som hensynssone H710 Båndlegging for fremtidig regulering etter plan- og bygningsloven. Det er innsigelse til vegen fra Statens vegvesen, Riksantikvaren, Sametinget og fylkesmannen. Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet anbefaler at innsigelsene ikke tas til følge. Begge departementer 10

13 gir sine anbefalinger etter en helhetsvurdering og dialog med lokale myndigheter. Samferdselsdepartementet legger særlig vekt på mulige fremtidige vegløsninger. Klima- og miljødepartementet legger særlig vekt på lokale avveininger, og anbefaler at mulige avbøtende tiltak for å begrense skade på miljøverdier av nasjonal og vesentlig regional verdi vurderes i påfølgende planprosess. Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener uttalelsene fra Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet tilsier at kommunedelplanen bør vedtas med det inntatte østre alternativ for ny E8. Departementet legger vekt på at kommunen mener dette er det beste alternativet for ny veg, blant annet fordi det vil legge til rette for fremtidige vegløsninger for trafikken inn til Tromsø. Mulighetene for eventuelle avbøtende tiltak av hensyn til miljøinteressene i området bør vurderes i forbindelse med utarbeiding av etterfølgende reguleringsplan.» Høsten 2015: Utarbeidelse av reguleringsplan for østre trasé starter. Denne reguleringsplanen er basert på vegløsningen fra kommunedelplanen. Mars 2017: Reguleringsplan for østre trasé oversendes fra Statens vegvesen til Tromsø kommune. Rammer og føringer For området gjelder følgende arealplaner: Kommunedelplan for Ramfjorden , plan 210 Områdereguleringen for Minken 1716, nedre del Reguleringsplan for Fagernes tettsted 0648, det vil si friområdet overfor skolen. 11

14 5. Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet Kapitlet gir en beskrivelse av dagens situasjon innenfor det som er definert som planens planområde. Nærmere beskrivelse av ny veg kommer i kapittel Beliggenhet E8 gjennom Ramfjorden ligger i Tromsø kommune og er innfartsvegen til Tromsø. I dag ligger E8 mellom spredt bebyggelse langs fjorden. Figur 2: Kart som viser beliggenhet for E Dagens og tilstøtende arealbruk I dag benyttes E8 til gjennomgangstrafikk og lokaltrafikk. Personbiler, kollektivtransport, gods og myke trafikanter ferdes på og langs E8. Fra Sørbotn til Fagernes er det ikke gangog sykkelveg og myke trafikanter må bevege seg på og langs E8. 12

15 På strekningen er det tidvis tett bebyggelse langs vegen. Ved Fagernes deler vegen seg mot fv. 91 og videre mot Breivikeidet. Det er under planlegging en ny forbindelse over Ullsfjorden. 5.3 Trafikkforhold Vegen har følgende årsdøgntrafikk (heretter kalt ÅDT): Delstrekning Årsdøgntrafikk (ÅDT) Andel tungtransport Sørbotn-kryss fv (18 %) Kryss fv. 294 kryss fv (15 %) Kryss fv Laukslett (13 %) Fartsgrensen er 80 km/t ved ankomst til Sørbotn fra Lavangsdalen. Deretter reduseres den til 70 km/t og 60 km/t frem til Laukslett hvor den igjen øker til 80 km/t. 5.4 Teknisk infrastruktur Kabler og luftspenn Innenfor planområdet er det høyspentlinjer i luftspenn som hovedsakelig ligger litt høyere opp i terrenget i forhold til dagens veg. Langs dagens veg er det veglysanlegg, samt infrastruktur som telefon og fiber Vann og avløp Fagernes vannverk (kommunalt) har en viktig funksjon for Ramfjorden-samfunnet da det er den eneste vannforsyningen i området. Vannverket dekker området fra «pølsekiosken» til Asko Nord AS. Det er ikke alle som har knyttet seg til vannverket. De som ikke er tilknyttet vannverket benytter seg av private brønner Bruer På dagens strekning er det to underganger og ei bru. Alle er bygd i Mostad undergang (bru nr.: ) har fri høyde på 3,5 meter og fri bredde er 3,0 meter. Sørbotn undergang (bru nr.: ) har fri høyde på 3,0 meter og fri bredde er 3,5 meter. Bru over Saltdalselva (bru nr.: ) er en bjelkebru med ett spenn på 17 meter og føringsbredde (fri bredde mellom rekkverk) er 8,5 meter. 13

16 5.5 Landskapsbilde Landskapet omkring Ramfjorden er storslått, både fjorden i seg selv og fjellformasjonene som reiser seg i bakkant. Fjellene har alpint preg og sidedalene i fjordbunnen er u-formet. Fjellsidene er typisk bevokst med bjørkeskog, og skoggrensa går opp til m over havet. Terrenget blir gradvis brattere, og skoglia går etter hvert over i fjellterreng. Spredt bebyggelse og dagens veg ligger på en smal «hylle» mellom fjorden og fjellet. Den tidligere kombinasjonsdriften mellom jordbruk og sjønæringer har satt sitt preg på landskapet. Gammel innmark og beiter er karakteristiske innslag i landskapet, med smale teiger som går fra sjø til fjell. Figur 3: Maritindan sett fra Hanslarsaneset Figur 4: Fagernes sett fra Hanslarsaneset 5.6 Nærmiljø og friluftsliv Storslagen natur med vassdrag og kulturlandskap setter sitt preg på Ramfjorden. De gode mulighetene for friluftsliv som jakt, isfiske, fjell- og toppturer kjennetegner Ramfjorden og omegn. Langs Eliasdalen bak Asko Nord AS på Leirbakken er det populære tur- og skiløyper med gode parkeringsforhold. Området opp mot Tromsdalstind er et populært turområde. Det er flere nærturområder i Nordbotndalen. Både ved Mølnelva og Thomasbakken på platået, samt Småsletten på andre siden av Nordbotndalen, er det fine nærturområder og utgangspunkt for videre turer innover dalen. Området brukes i hovedsak av lokalbefolkningen. Det kan nevnes fiskeaktivitet i kulper og skiturer om vinteren. På Ramfjordmoen ligger det en motorsportbane med tilhørende klubbhus og en travbane med tilhørende stall. Selve motorsportbanen er et kraftig inngrep i landskapet og selve området brukes ikke til friluftsliv i dag. Turgåere fra bygda må krysse eiendommen for å komme seg videre inn i dalen. 14

17 Det er et friområde ved siden av skoletomta på Fagernes som er satt av til slalåmbakke. I tillegg til nærturmiljøene som brukes til kortere turer, blåbærplukking og lek, så er Fagerfjell et populært fjell for turer både sommer og vinter. Det er gjennomført en friluftskartlegging av Tromsø kommune i 2016, se kart under. Nærmere opplysninger er på kommunens hjemmesider samt på 15

18 5.7 Naturmangfold Det biologiske mangfoldet som planen berører er rikt på viktige naturtyper og arter. Figur 5: Kart over naturverdiene. Kilde: Naturbase. Nummerering Område Verdi 1 Gråor-heggeskog i Sørbotn. Verdien er satt til svært viktig. 2 Bjørkeskog med høg stauder fra Fagernes til Sørbotn. Verdien er svært viktig. 3 Gråor-heggeskog i Fagernes. Verdi svært viktig. 4 Fjordbotn med mudderfjære. Grusbaner med grusstrand vegetasjon og strandeng fragmenter innerst. Middels artsrik, blant annet med strandkryp, nordlandsstarr og havstarr. Lokalt viktig verdi. 5 Bløtbunnsområder i strandsonen mellom Leirbakken og Nordbotn. Strandsone i en bukt som ligger godt skjermet. Større strandflater som er næringsområde for stedegne vadefugl og andefugl. 6 Rikmyr i Nordbotn. Et helhetlig system av sterke og svake kilder med tilhørende kildemyrer. Kildemyr er rødlistet i kategori sårbar (VU). Kalkrikt kildevann kommer opp av grunnen og spres over myra, noe som gir grunnlag for en variert flora. 7 Gråor-heggeskog ved Laukslett. Frodig og artsrik. Fungerer som leveområde for spurvefugl. Svært viktig verdi. Verdien av området er svært viktig. Verdien er svært viktig. Vegetasjonen i planområdet består hovedsakelig av fattige skoger av blåbærskogtype og noe spredt høystaudeskog. I tillegg finnes noe areal med gråor-heggeskog, samt en del eldre enger. Tidligere enger eller beiteskog er i ferd med å gro igjen til skog. Det er også betydelig innslag av granplanting langs traseen. 16

19 I Eliasdalen er det noe areal som har store og trolig relativt gamle individer av gråor og bjørk. Her er det også fint livsmiljø for vedboende lav og sopp. Den rødlista laven skorpeglye er påvist her. Høystaudeskog er vanlig langs traseen, spesielt på strekningen mellom Fagernes og Sørbotn. Høystaudeskogen gir grunnlag for et rikt fugleliv, med mer enn 70 registrerte arter. Flere av fuglene som er registrert finnes på rødlista. Høystaudeskogene og skogen i Eliasdalen antas også å være et godt habitat for mange fuglearter, med sine arealer med gamle og storvokste løvtrær og ellers fuktig miljø. Av pattedyr er rødrev, røyskatt, hare og elg vanlige arter i området. Brunbjørn er observert nær Sørbotn i Gaupe er også blitt observert her. Planområdet har neppe noen viktig funksjon for disse. De største biologiske verdiene i området er knyttet til kildemyrsområdene i Nordbotn. Dette utdypes i neste kapittel. Det finnes to registrerte inngrepsfrie naturområder (INON) i nærhet til planområdet. Sørbotnelva er registrert i lakseregisteret med bestand av sjøørret. Det er registrert mange svartelista 1 arter langs eksisterende veg. Dette er artene: kanadagås, hagelupin, tromsøpalme, hagenøkleblom, tunbalderbrå og fagerfredløs. 5.8 Drikkevannsforsyning og kildemyr De største biologiske verdiene i området er knyttet til kildemyrsområdene i Nordbotn. I Nordbotn er det store arealer med artsrik kildemyr. Se kart som viser kildemyrens plassering under. Som naturtype er åpen lavlandskildemyr klassifisert som sårbar på norsk rødliste 2 for naturtyper. Rødlistearten myrsildre, som er sterkt truet, finnes på den sørligste delen av myra. Denne ligger imidlertid utenfor planområdet. 1 Svartelista arter er uønsket i Norge. 2 Rødlista arter betyr arter som har risiko for å dø ut fra Norge. 17

20 Figur 6: Kart som viser kildemyrens plassering i Nordbotndalen. Kilde: Naturbase. Langs begge sider av Nordbotndalen er det kildeutspring. Dette er vann som kommer fra høyereliggende områder, infiltreres ned i grunnvannet og kommer ut gjennom åpne løsmasser langs dalsidene. I tre av disse kildeutspringene på østsiden av dalen har Tromsø kommune etablert et vannverk for tettstedet Fagernes. Kildene er også opphav til vernet kildemyr på begge sider av dalsøkket nedenfor. Nedbørsfeltet til kilder og vannuttaket strekker seg helt opp til toppen av Fagerfjellet. Vannet samles i Eidslåttelva som renner nedover fjellsiden før den stanser i løsmassene sør vest for hesteveddeløpsbanen. I dette området er det grove grusmasser med stor infiltrasjonskapasitet. Det er derfor rimelig å anta at mesteparten av vannet i Eidslåttelva infiltrerer i grunnen. Gradientene på grunnvannsspeilet viser en strømningsretning fra dette området og ut mot Nordbotndalen. Senkning av grunnvannsspeilet og utgraving av dype dreneringsgrøfter i forbindelse med masseuttakene på Ramfjordmoen har ført til at mindre vann renner inn mot kildene. Dette er i dag den største faren for drikkevannbrønnene og kildene på østsiden av dalen. I tillegg fører kanalene med seg flomvann inn i Nordbotndalen. Dette har ført til større vannføring i Mølnelva og dermed en vesentlig større elveerosjon. De vannførende lagene på vestsiden av Nordbotndalen ligger ca. 25 m under terreng på Ramfjordmoen. 18

21 5.9 Kulturmiljø I forbindelse med planleggingen av E8 har det vært foretatt kulturminneregistreringer i området i sommersesongene 2014 og Registreringene ble utført av regional kulturminneforvaltning ved Troms fylkeskommune og Sametinget. Registreringene førte til et tilfang av nyregistrerte kulturminner og tidligere kjente kulturminnelokaliteter har blitt kontrollregistrert og innmålt for mer nøyaktig geometri. Kunnskapsgrunnlaget for kulturminner er derfor godt innenfor planområdet. I Sørbotn ligger det innenfor planområdet et kulturmiljø bestående av et samisk gårdsmiljø. Kulturmiljøet omfatter et steingjerde, to tufter fra sommerfjøs, to tufter som kan være fjøsbygninger, og et eldre potetland. Denne gården har hatt samisk bosetning fra før 1865, og nålevende etterkommere etter dem som bodde her da er født og oppvokst på gården. De registrerte kulturminnene kan stamme fra gårdens tidlige fase, men undersøkelser gjort i to av tuftene tyder på at disse er fra nyere tid. Figur 7: Kulturmiljø i Sørbotn. Ortofoto i målestokk 1:3000. På Ramfjordmoen ligger et kulturmiljø bestående av et stort fangstgropanlegg med 28 sikre fangstgroper og en mulig fangstgrop, samt et kjøttgjemme og en teltring som ligger i tilknytning til anlegget. Kulturmiljøet strekker seg gjennom Nordbotndalen og er et særlig godt bevart eksempel på et forhistorisk fangstanlegg for villrein, med stor opplevelsesverdi. Fangsgropanlegget utgjør et samisk kulturmiljø med stor tidsdybde. Kulturmiljøets beliggenhet i nærhet til byen Tromsø gjør at det er spesielt godt egnet for formidling om 19

22 fortidens levesett til allmennheten. Sametinget har vurdert dette til å være et kulturmiljø av høy verdi og nasjonal interesse. Figur 8: Kulturmiljø på Ramfjordmoen. Ortofoto i målestokk 1: Naturressurser Bergressurser Det er ikke avdekket noen forekomster av drivverdige bergressurser som vurderes som potensielt økonomisk lønnsomme. Landbruk I Sørbotn finnes et aktivt jordbruksmiljø med to gårdsbruk som driver med sau. I Nordbotn finnes noen hester, men mesteparten av jordbruksarealet drives som leiejord for omkringliggende gårdsbruk. På Laukslett ble nylig et bruk som drev med sau nedlagt. Noen jordbruksareal, spesielt på nedsiden av veien på Laukslett, er fortsatt i drift. Det vil også være fremtidig behov for tilgang til leiejord i rimelig avstand fra gårdene. Mellom Sørbotn og Nordbotn ligger en stor del av landbruksarealet nærmest sjøen. Også på oversiden av dagens veg, har det vært dyrka mark. Ovenfor er områdene skogbevokst, bratt og ulendt og ofte ikke egnet for drift. Mange av eiendommene langs fjorden her kan karakteriseres som små og bratte, og derfor ofte ute av drift. 20

23 Reindrift Planområdet ligger i reinbeitedistriktet Meavki/Stuoranjárga (Mauken/Tromsdalen) og brukes både til vår-, sommer- og høstbeite. Det finnes flere drivingsleier i området. I Sørbotn finnes blant annet et feltslakteanlegg og et arbeidsgjerde. Daldragene rundt Ramfjorden er bindeleddene mellom vinter- og sommerbeite. Både pramming (båttransport) av rein om våren og lasting av rein på transportbilder om høsten kan i enkelte år foregå i Ramfjorden. Figur 9: Kart som viser flyttleier og trekkleier. Kilde: kilden.nibio.no. Flyttleien i Sørbotn brukes for å komme fra Fagerfjell og over til Blåfjellet, blant annet for å flytte rein til Andersdalen. Flyttleier på Hundbergan blir brukt i sammenheng med vårflyttingen. Gjeldende kommunedelplan legger føringer for at planlagt næringsområde må planlegges og bygges slik at det ikke er til hinder for flyttingen. På Leirbakken ble flyttleien smalnet inn på grunn av etablering av Minken næringsområde, der Asko Nord AS holder til i dag. Den ble regulert inn som en passasje parallelt med Eliaselva som fører helt ned til sjøen. En parkeringsplass ble blant annet bygd for lasting og lossing av rein i de tilfeller biltransport foretrekkes framfor pramming (båttransport). På andre siden av Eliaselva kommer også en drivingslei ned fjellet. Denne leder dyrene ned til sjøen. På Ramfjordmoen krysser en flyttlei øst for EISCAT-anlegget 3. Flyttleien ivaretar overgangen mellom Fagerfjell til Tromsdalstinden. Sistnevnte flyttlei i nord-sør retning blir desto viktigere jo mer de andre i området blir innskrenket. 3 EISCAT er en vitenskapelig organisasjon (internasjonal stiftelse) som driver radaranlegg på fire stasjoner i Tromsø, deriblant på Ramfjordmoen. Instrumentene som er plassert her undersøker og overvåker jordas atmosfære. 21

24 Reindriftsloven 22 sier følgende om reindriftens flyttleier: «Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter avgjørelse ved jordskifteretten.» 5.11 Grunnforhold Berggrunnsgeologien i planområdet er preget av skyvedekker og metamorfe bergarter. Det er i området mellom Saltdalselva og Fagerelva registrert biotittskifer og gneis i veksling. Generelt er bergarten preget av oppsprekking langs foliasjonsplanet med varierende grad av oppsprekking. Sør for Sørbotn viser kvartærgeologiske kart at løsmassene består av elveavsetninger. I fjellsiden langs Fagerfjell viser kvartærgeologiske kart at løsmassene består av morene. Grunnundersøkelser viser at løsmassene består av silt, sand, grus og stein. Ved Ramfjordmoen er løsmassetykkelsen over 200 m. I strandsonen ved Leirbakken og inn mot Nordbotn er det påvist kvikkleire. Det er ikke påvist kvikkleire ovenfor strandsonen eller på vestsiden av Nordbotn Skred Langs vegstrekningen Sørbotn-Laukslett er det tre strekninger som er skredutsatt; ved Mostad, Sørbotn-Klubbneset og Nordbotn-Indre Laukslett. Strekningen Sørbotn-Klubbneset er svært skredutsatt. Figur 10: Bildet viser skredløpene på strekningen Nordbotn-Laukslett, med Tromsdalstinden lengst bak i bildet. Foto: O.A. Helgaas, Statens vegvesen. 22

25 Figur 11: Bildet viser skredløp under Maritindene, på strekningen Sørbotn-Klubbnes. Foto: O.A. Helgaas, Statens vegvesen. På grunn av skredfare er det nødvendig med skredsikringstiltak i forbindelse med ny E8 og disse blir beskrevet i kapittel 7.14 Skred og ras: Sikringstiltak. 23

26 6. Beskrivelse av forslag til detaljregulering Kapittel 6 gir en beskrivelse av den nye E8 fra Sørbotn til Laukslett med dens nærliggende areal og tiltak som skal bli bygd i forbindelse med den nye vegen. Det vil bli gitt en forklaring på reguleringsformål som er benyttet i plankartet. 6.1 Beskrivelse av ny E8 Ny E8 fra Sørbotn til Laukslett er til sammen ca. 14 km, hvorav tunnelen er på 3,2 km. Det skal også bygges fem bruer. Figur 12: Kartet viser ny E8 i rødt. Eksisterende E8 er markert med sort linje. 24

27 Den nye vegen starter ca. 2 km sør for Saltdalelva i Lavangsdalen, som ligger i Sørbotn, Ramfjorden. Det vil bli etablert en 500 meter lang skredvoll ved Mostad. Bak vollen vil det bli etablert et masseuttak. Det legges til rette for en 40 m lang undergang for rein. Traseen krysser så Saltdalelva med ny bru (90 m) og svinger deretter mot nordøst mot fjellfoten for å gå i tunnel (3,2 km) til Fagerelva. Figur 13: Utsnitt fra 3D-modell som viser vegens plassering fra Mostad (til høyre i bildet) til tunnelpåhugg i Sørbotn (til venstre i bildet). Etter tunnel fortsetter vegen i liene ovenfor bebyggelsen frem til dagens fv. 91 Breivikeidet. Det skal etableres en viltundergang/bru (40 m) over Fagerbuktelva. Figur 14: Utsnitt fra 3D-modell som viser vegens plassering fra tunnelpåhugg i nord og mot Ramfjordmoen, med Asko Nord AS helt til venstre i bildet. Ny E8 passerer fv. 91 Nordbotn i et planskilt kryss. Det innebærer mange vegtiltak: Rundkjøring, bru på 40 m, parallelle veg tilknytninger, omlegging av veger, gang- /sykkelveg, kollektivknutepunkt, utfartsparkering, etablering av en m lang og ca. 4 m høy voll over vegbanen av hensyn til EISCAT-anlegget sin virksomhet. 25

28 Figur 15: Kryssløsning E8, fv. 91 og lokal veg til Fagernes. Her ses også en del av vollen som skal bygges som lysskjermingstiltak mot EISCAT-anlegget. I Nordbotn vil vegen krysse Nordbotndalen med en bru på 300 m. Her er det nødvendig å etablere anleggsveger for å kunne bygge brua. Under Skjellelvfjellet er det planlagt en skredmur på ca. 600 m, med en antatt (synlig) høyde på 5 m. Det etableres en overgang for rein nord for Eliaselva. Heretter krysses Eliaselva med bru på 120 m. På oversiden av Asko Nord AS er det også behov for en skredmur på 230 m med en antatt (synlig) høyde på 5 m. Ny veg møter eksisterende E8 i ett kryss (kanalisert T- kryss) over Laukslett. Figur 16: Utsnitt fra 3D-modell som viser vegens plassering fra Laukslett (til venstre i bildet) til Fagernes (til høyre i bildet). 26

29 6.2 Tekniske forutsetninger Tabell 1: Tekniske forutsetninger Dimensjoneringsklasse H5 for E8, H1 for alle tilkomstveger til E8 Fartsgrense 90 km/t og 60 km/t. Fartsgrensen skal settes ned til 80 km/t før kryssområdet i Sørbotn og Laukslett. Dimensjonerende trafikk (ÅDT) i 2015 Ny E8 sør for Fagernes: 3600 Ny E8 vest for Fagernes: 4200 Dimensjonerende trafikk (ÅDT) + 25 år Ny E8 sør for Fagernes: 4400 Ny E8 vest for Fagernes: 5100 Dimensjonerende kjøretøy/kjøremåte Modulvogntog/kjøremåte A Andel tungtrafikk (ÅDT-t) Ny E8 sør for Fagernes: 17 % Ny E8 vest for Fagernes: 15 % Vegbredde (kjørefelt + skulder) 12,5 m Gang- og sykkelveg bredde (inkl. skulder 0,25 m *2) 3 m Bredde midtrekkverk (rekkverk + skulder) 2,5 m Sikkerhetssone ved hastighet 90 km/t og ÅDT mellom 8 m Sikkerhetssone ved hastighet 60 km/t og ÅDT 0-3 m/4 m 1500/ Bruer (antall og lengde) Bru over Saltdalselva: 95 m Bru over Fagerbuktelva: 40 m Bru over kryss fv. 91/E8: 40 m Nordbotn bru: 300 m Bru over Eliaselva: 120 m Merknader Flere fravik på vegstrekningen. Flere skredsikringstiltak langs vegstrekningen. Økt standard for vegklasse i forhold til krav Kjøreveger Primærveg E8 Primærvegen er prosjektert etter dimensjoneringsklasse H5 i Håndbok N100 Veg- og gateutforming. Dette er en tofeltsløsning med midtrekkverk og med en total bredde på 12,5 m. Vegen dimensjoneres for fartsgrense 90 km/t. Figur 17: Tverrprofil for H5. Der hvor det er forbikjøringsfelt i en retning vil profilet utvides til 14,75 m. For mer nøyaktige tverrprofiler for E8, se F-tegninger som ligger vedlagt i illustrasjonsheftet. Sikkerhetssonen for primærvegen er generelt 8 m målt fra kjørebanekant. Innenfor denne sonen skal det ikke forekomme påkjørselfarlige sidehindringer. Dette fører til at deler av strekningen vil få rekkverk der det er høye sideskråninger, elver og flere veger som krysser under primærvegen. 27

30 Rekkverksavslutningene bør vurderes nærmere i neste planfase. Det er satt av noe areal for å kunne føre rekkverket ut og forankre dette i sideterreng. Rekkverksavslutningene er tegnet på C- og D-tegningene som ligger vedlagt i illustrasjonsheftet. Ettergivende rekkverksender eller støtpute er ikke tegnet inn, men vil trolig være svært aktuelt å bruke på flere rekkverksender. Sekundærveger alle tilkomstveger til E8 Tilkomstveger til primærvegen dimensjoneres etter H1-standard. Vegbredden er totalt 7,5 m og dimensjoneres for fartsgrense 60 km/t. Figur 18: Tverrprofil for H1. Saltdalsvegen er dimensjonert etter vegklasse A1 og har fartsgrense 30 km/t. Denne vegen går opp til noen hytter som ligger nord for Saltdalelva. Adkomst fra fv.91 til boliger på Ramfjordmoen er dimensjonert etter vegklasse A3 og har fartsgrense 50 km/t Kryss og avkjørsler Det er planlagt tre kryssområder langs ny E8: Påkobling eksisterende E8 Sørbotn Påkobling fv. 91 Nordbotn Påkobling eksisterende E8 Laukslett Ved påkoblingen i Sørbotn planlegges planskilt kryssing 4 med høyre av/høyre på-løsning. Planskilt kryssing er også planlagt i Nordbotn hvor det planlegges av- og påkjøringsramper med tilhørende rundkjøring og T-kryss under E8. På Laukslett er det planlagt forkjørsregulert T-kryss med høyresvingefelt, venstresvingefelt, to delende trafikkøyer, trekantøy og dråpeøy i sekundærveg. E8 er avkjørselsfri fra starten ved Mostad til krysset på Laukslett. Nord for krysset på Laukslett vil eksisterende hytteadkomst og markadkomster bli ivaretatt. 4 Planskilt kryssing: Kryss hvor hovedtrafikkstrømmene ikke krysser hverandre i plan. Kontakt mellom hovedtrafikkstrømmene skjer via ramper. 28

31 Lengde på akselerasjonsfelt og retardasjonsfelt (nedbremsning) i tilknytning til kryss bør prosjekteres nærmere i neste planfase Gang- og sykkelveg Fra krysset i Sørbotn til krysset ved Laukslett vil det være forbudt for gående og syklende. Disse kan benytte eksisterende veg gjennom Ramfjorden. Sør for krysset i Sørbotn er det ikke tilrettelagt med gang- og sykkelveg. Det vil ikke legges opp til at E8 skal kunne krysses av syklister og gående. Det er planlagt en gang- og sykkelveg fra utfartsparkering og under E8, mot Breivikeidet. Her må man krysse avkjøringsrampen fra E8, se figur 19. Det bør skiltes slik at myke trafikanter benytter seg av eksisterende E8. Figur 19: Illustrasjonen viser hvor gang- og sykkelveg krysser avkjøringsrampen fra E Bruer og underganger På strekningen skal det bygges fem bruer og flere underganger. Bruer Ny bru over Saltdalselva bygges på oversiden (oppstrøms) av eksisterende bru. Brua dimensjoneres for en levetid på 100 år og vil få en lengde på ca. 95 meter. Brua bygges uten fundamenter/pilarer i elva. Valg av konstruksjonstype gjøres på neste plannivå. Over Fagerbuktelva bygges det bru. Bruken er tiltenkt vilt og gående. Brua dimensjoneres for en levetid på 100 år og lengde vil være ca. 40 meter. Valg av konstruksjonstype gjøres på neste plannivå. 29

32 Over fv. 91 bygges det bru for E8. Brua dimensjoneres for en levetid på 100 år og ca. lengde vil bli 40 meter. Valg av konstruksjonstype gjøres på neste plannivå. Over Eliaselva bygges det bru. Brua dimensjoneres for en levetid på 100 år og lengden vil bli ca. 120 meter. Brua bygges uten fundamenter/pilarer i elva. Valg av konstruksjonstype gjøres på neste plannivå. Det er laget et eget forprosjekt for bru over Nordbotndalen. Planlagt totalbredde på brua er 16,9 meter. Brua har en kjørebanebredde på 13,2 meter, inkludert midtrekkverk. Brua er planlagt med en total lengde på 300 meter. Forprosjektet inneholder teknisk løsning for brua. Figur 20: Oppriss for bru over Nordbotndalen. Underganger Det planlegges fire underganger (kulverter) langs ny veg. Tabell 2: Oversikt over aktuelle kulverter. Plantegning og Funksjon profil Plantegning nr. Driftsundergang/ R01_2. tilkomst Profil rassikringsvoll Plantegning nr. Driftsundergang R03_2. Profil Plantegning nr. Driftsundergang/til R16_2. Profil komst rassikringsvoll Plantegning nr. Adkomst til utmark R19_2. Profil Kommentar Bygges ny. Vil også kunne benyttes ved rydding av ras bak rassikringsvoll. Erstatter eksisterende kulvert ved profil Eksisterende kulvert utvides i lengde og bredde, og denne vil også ha funksjon som undergang for rein. Denne ligger rett sør for Sørbotn. Bygges ny. Vil også kunne benyttes ved rydding av ras bak rassikringsvoll. Vil fungere som ny tilkomst til utmark for landbruksvegen som sperres ved profil Undergang tilknyttet utfartsparkering ved Asko Nord AS. 30

33 6.2.5 Tunnel Det skal være en tunnel på strekningen. Når vegtraseen har krysset Saltdalselva vil vegen svinge nordøst mot fjellfoten for å gå i tunnel til Fagerelva. Tunnelen vil være 3060 m lang, fra påhugg i sør (profil 13310) til påhugg i nord (profil 16370). Begge portalene er prosjektert til 40 m. Der er mulighet å forlenge portalene dersom det er nødvendig. Total lengde på tunnel vil være 3140 m. For nærmere beskrivelse av tunnelens profil, se F- tegninger som ligger vedlagt i illustrasjonsheftet. Tunnelen går igjennom en veksling av gneis og biotittskifer. Det er jevnt over god overdekning over tunnelen. Det er registrert flere mindre svakhetssoner som tunnelen forventes å krysse. Stabilitetssikring av tunnelen forventes å kunne utføres ved hjelp av tradisjonelle sikringsmetoder som bolt og sprøytebetong. Ved kryssning av svakhetssoner kan forbolting og armerte sprøytebetongbuer være aktuelt. Det forventes oversiktlige forhold for tunneldrivingen. Det er planlagt fem havarinisjer i tunnelens østre side og fire havarinisjer i tunnelens vestre side. Det er også en snunisje i tunnelens østre side. Det er planlagt tre tekniske rom i tunnelen. Det skal også bygges en 60 m lang tunnel nord for Eliaselva. Dette som et krysningspunkt for rein. Denne kan utformes på samme måte som miljøtunnelene som finnes ved E8 Seljelvnes. Dette detaljeres i neste fase Stopplommer og forbikjøringsfelt Stopplommer Det er planlagt flere stopplommer langs E8. Kryssløsninger brukes ved behov for stopp utenom stopplommene og havarinisjer i tunnel. For oversikt over plassering langs veg, se vedlegg A. Forbikjøringsfelt Det planlegges flere forbikjøringsfelt i begge retninger på strekningen. I Nordgående retning (mot Tromsø) vil det være forbikjøringsfelt fra Mostad gård og til kryss i Sørbotn, fra omkring trykkbassenget på Fagernes til kryss på Moen, og fra strekningen etter Skjellelva til kryss på Laukslett. Sørover (fra Tromsø) planlegges det forbikjøringsfelt fra strekningen før Skjellelva til Nordbotn bru, og fra omkring trykkbassenget til nordre påhugg på tunnel Nødåpning i midtrekkverk Det må anlegges nødåpning i midtrekkverket på flere steder på strekningen. Åpningene i midtrekkverket bør være for hver tredje kilometer. Det er tilrettelagt for å kunne snu på syv plasser langs E8. Rekkverksavslutning og lengde på rekkverksåpning må vurderes nærmere i neste planfase. 31

34 6.2.8 Andre konstruksjoner Støttemurer Det skal etableres en ny støttemur i forbindelse med en landbruksveg i Saltdalen. I tillegg planlegges det støttemur ved trykkbassenget (ca. profil til 18690), og ved boliger nord for trykkbassenget. Dette for å unngå vegfylling over og ved tomt og hus. Støttemuren vil bli ca. 90 m lang (ca. profil til ) Skredvoller Det skal etableres tre skredvoller langs E8: 500 m lang skredvoll ved Mostad 600 m lang skredmur i Nordbotndalen 230 m lang skredmur på nordsiden av Eliaselva Det henvises til kapittel 7.14 Skred og ras: Sikringstiltak for nærmere beskrivelse av skredsikringstiltak. Voll som lysskjermingstiltak Det må etableres en voll langs E8 i retning av EISCAT-anlegget. Dette for å redusere forstyrrelser fra biltrafikkens lyspåvirkning. Denne blir meter lang. Høyden blir 4 meter målt over kjørebanen. Se illustrasjon under. Figur 21: Voll sett fra sør. Viltunderganger og viltgjerder Over Fagerbuktelva bygges det bru og denne er tiltenkt som undergang for vilt. Det skal vurderes å etablere ledegjerder i forbindelse med denne. Disse vil bli detaljert nærmere i neste fase. 32

35 6.2.9 Fravik fra vegnormal Det søkes fravik fra krav i håndbøker. Dette gjelder blant annet stigning, avstand mellom kryss og rekkverk. For detaljert liste over fravik, se vedlegg A. Fravikene er under behandling hos Statens vegvesen Vann og avløp Det skal bygges lukket dreneringssystem på deler av strekningen. Det vil bli detaljert nærmere i byggefasen. Eksisterende vannbrønner skal kartlegges i neste fase og eventuelle tiltak vil bli kartlagt. 6.3 Kraftlinjer og belysningsanlegg Traseen til nye E8 gjennom Ramfjorden vil komme i konflikt med kraftlinjer på enkelte steder. Dette gjelder spesielt der kraftlinjen går parallelt med eller over vegen: Ved Fagerelva er det en strekning på ca. 800 m med kraftlinje som må flyttes. Ved Asko Nord AS er det en strekning på ca. 700 m med kraftlinje som må flyttes: Ved nytt kryss E8/fv. 91 vil eksisterende kraftlinje komme i konflikt med veg. Ved nytt kryss E8/fv. 294 i Sørbotn vil det bli mulig konflikt med en eller flere kraftstolper og ny E8, da kraftlinje går parallelt med og i nærhet av veg. Kartutsnittet under illustrerer hvordan kraftlinjer vises på plankarter med rød linje og skravur, samt forkortelsen «H370» som står for høyspenningsanlegg inkl. høyspentkabler. Figur 22: Utklipp fra plankartet som viser kraftlinje (med røde linje og skravur) ved Fagerelva. Rød sone på kartet over viser sikringssonen for eksisterende kraftlinjer. For nærmere detaljer over hvor kraftlinjen kommer i konflikt med ny E8, se plankartene som ligger vedlagt planen. 33

36 Vegbelysning Det monteres veglys over en strekning på ca. 11 km langs ny E8 og tilhørende kryss og brukonstruksjoner. Dette utføres i hovedsak som nyetablering, samt noe som utskifting/rehabilitering i tilknytningsområdene i sør og nord. Rundkjøring og gang- og sykkelveg skal også ha belysning. Det legges vekt på å finne energiøkonomiske løsninger. Andre elektrotekniske anlegg Ny tunnel etableres med belysning og øvrige el installasjoner i henhold til gjeldende krav. Tekniske bygg etableres inne i tunnelen. Utvendige installasjoner blir nødkiosk på den ene side av tunnelen, kombinert nødkiosk/radiosentralbygg samt antennemast ca. 15 m høyde på motsatt side. Det legges ny høyspentkabel i bakken til teknisk rom inne i tunnelen. Det legges en fremføringskabel for tele/datalinjer til tunnelen i grøft for høyspentkabel eller i ny vegtrasé. Det legges frem strømtilførsel til nye broer langs traseen. En del høyspenttraseer må legges om, og noen høyspentluftstrekk legges i bakken. Sistnevnte prosjekteres av Troms Kraft. 6.4 Planlagt arealbruk Reguleringsformål Plankartene ligger vedlagt planen. Tabellen under viser de ulike fargekodene i plankartet (kolonne 1) og beskriver hvilke formål disse fargekodene og skravurene hjemler (kolonne 2 og 3). Tabell 3: Beskrivelse av reguleringsformål Symbol Formål Hensikten med reguleringen av formål Nr. 1 Bebyggelse og anlegg Idrettsanlegg (BIA) Areal avsatt til idrettsanlegg i tråd med gjeldende KDP Nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg (o_skv1-7) Benyttes for areal som gjelder E6 og tilhørende skulder/grøfteareal, samt kommunale veger. Kjøreveg (f_skv1-2) Private veger. Annen veggrunn teknisk anlegg (o_svt1-4 og Benyttes for skjæring, fylling, grøfteareal, stoppeplass som Statens vegvesen skal eie. f_svt) f_svt omfatter sideareal til felles privat adkomstveg i Sørbotn. Annen veggrunn grøntareal (SVG) Benyttes for skredsikringstiltak ved Mostad og søndre tunnelpåhugg, og lysskjermingstiltak for EISCATanlegget. Friområde (o_gf1) Friområde i tilknytning til skole og planlagt skibakke med skitrekk Nr.5 Landbruks-, natur og friluftsformål samt reindrift 34

37 Symbol Formål Hensikten med reguleringen av formål Landbruks, natur, og friluftsområder samt reindrift (LNFR) Benyttes for areal som Statens vegvesen ikke skal eie, men trenger tilgang til i drift og anleggsfase. Areal som kun benyttes til rigg/anlegg /deponi/interimsveger skal tilbakeføres til LNFR etter bruk. Spredt bebyggelse (LSB) Areal avsatt til spredt bebyggelse i tråd med gjeldende KDP Nr.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsoner Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende Benyttes der det er større bekker/elver og kantsonen skal skjermes for inngrep. strandsone 12-6 Hensynssoner Hensynssone for nedslagsfeltet for Benyttes for område som er nedslagsfeltet for drikkevann. drikkevann Hensynssone for grunnvannsforsyning Benyttes for område for grunnvannsforsyning iht. gjeldende kommunedelplan. Hensynssone frisikt Benyttes der det er krav til frisikt. Faresone høyspenningsanlegg Hensynssone reindrift Hensynssone landskap Hensynssone bevaring naturmiljø Benyttes der det er høyspent i luft som berører planområdet Benyttes der det er kartfesta flyttleier for rein. Benyttes for område med hensynssone for landskap. Slik som randmorene og steinmurer. Benyttes for område med krav om det tas hensyn til naturmiljø. Båndlegging etter lov om kulturminner Bestemmelsesområder Anlegg- og riggområde Sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner og kulturmiljøer Båndlagt iht. lov om kulturminner Arealer som benyttes nummereres og bestemmelser sier noe om hva som tillates innenfor de ulike områdene for rigg og anlegg. Benyttes der det er en spesifikk bestemmelse om et viktig kulturminne innenfor planområdet. 35

38 7. Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger 7.1 Samfunnsmessige forhold Ny E8 gjennom Ramfjorden i Tromsø kommune skal bedre trafikksikkerheten for beboere langs strekningen. Store deler av lokalbefolkningen langs dagens E8 vil få en betydelig forbedring av bo og nærmiljø. Vegen skal bygges med høyere vegstandard, gi bedre transportkvalitet og vil ha en fartsgrense på 90 km/t. Ny veg vil gi redusert støynivå og mindre svevestøv. 7.2 Bruk av eksisterende E8 Vegen vil fungere som lokalveg og gang- sykkelveg. Den lokale kollektivtrafikken skal også kjøre her. 7.3 Naboer Berørt bebyggelse Gjennomføring av planen vil medføre innløsning av ett bolighus og seks fritidshus. Tre av fritidshusene er i bruk som helårsboliger. Alle grunneiere som blir berørt er orientert om dette. Enkelte boliger og fritidshus vil bli liggende så nær ny E8 at støyskjermingstiltak kan bli nødvendig. Dette er nærmere omtalt i kapittel 7.16 Støy og vibrasjoner. Adkomst til eiendommer langs ny veg Ny E8 bygges uten direkte avkjørsler til eiendommene langs vegen. Adkomst til eiendommer mellom ny E8 og dagens E8 skal gå fra dagens E8. Adkomst til de deler av eiendommene som blir liggende ovenfor ny E8 kan skje via følgende krysningspunkter: - Landbruksundergang ved Mostad - Undergang (bru) for rein i Sørbotn - Under bruene ved Saltdalelva - Avkjøring fra Saltdalvegen - Over Maritindtunnelen - Viltundergangen ved trykkbassenget - Planskilt kryss ved E8 og Fv.91 på Ramfjordmoen - Under brua i Nordbotndalen - Landbruksundergang ved Skjellelva - Overgang for rein ved Eliaselva (sør siden) og nord - Under brua i Eliaselva - Undergang ved utfartsparkeringen ved Asko Nord AS. 36

39 Der eksisterende utmarksveger avskjæres av ny E8 må flere av utmarksvegene legges om slik at kryssing av E8 kan skje gjennom planlagt undergang eller bru. Noen steder vil det også bli anlagt anleggsveger som senere kan benyttes som utmarksveger. I en del tilfeller må det erverves nødvendig vegrett over annen eiendom for å komme fram til krysningspunktet. På deler av strekningen er terrenget så sidebratt at det vanskelig lar seg gjøre å bygge underganger gjennom ny E8. Det er heller ikke registrert kryssende utmarksveger i dag, og det er vanskelig å anlegge nye utmarksveger. Det er likevel aktuelt å erverve atkomstretter fram til nærmeste krysningspunkt. Eksempel på et slikt område er strekningen mellom Fagerbuktelva og tunnelen under Maritindan, der det ikke er planlagt noen krysningspunkter. I Sørbotn vil ny E8 avskjære den private Saltdalvegen. Denne vil bli lagt om og koblet til det nye vegkrysset i Sørbotn, som vist på illustrasjonen under. Figur 23: Illustrasjonen viser nytt vegkryss i Sørbotn. 7.4 Byggegrenser Vegnormalens generelle krav på 50 meter byggegrense fra midtlinje veg gjelder. Grensen ivaretar krav til vegsystemet og trafikken med hensyn til vedlikehold, drift, brøyting og sikkerhet. Det inkluderer også krav til fri sikt og arealbehov ved mulig vegutvidelsen. 7.5 Gang- og sykkeltrafikk Nasjonal sykkelrute nr. 1 «Kystruta» går på eksisterende veg i dag og vil fortsatt gjøre det etter at ny veg er tatt i bruk. 37

40 7.6 Kollektivtrafikk Bussholdeplasser/bussrute for den lokale busstrafikken og distriktsruter vil følge eksisterende E8. Ekspressruter vil gå langs ny E8 og det er lagt til rette for kollektivknutepunkt på Ramfjordmoen i krysset mellom E8 og fv. 91. Parkeringsplassen sør for kollektivknutepunktet vil fungere som utfartsparkering i helger og som «Kiss and ride»/«park and ride» for kollektivreisende i ukedagene. Figur 24: Illustrasjonen viser plasseringen av kollektivknutepunktet og utfartsparkeringen på Ramfjordmoen. 7.7 Landskap Den nye vegen berører i alt 5 landskapsområder ifølge kommunedelplanens konsekvensutredning. De viktigste konfliktpunktene er i landskapsområdene Fagerelva- Fagerbukta (eksponerte fyllinger) samt Nordbotndalen. Nordbotndalen må krysses med bru og lengden (300 m) på brua medfører bruk av brutårn. Så fra å ha vært vurdert som et mindre inngrep, vil bygging av brutårn(ene) medføre at det bygges et markant landemerke. Ny E8 og vegens konsekvenser for landskapsbildet Den planlagte veglinjen vil generelt ligge i bratt sideterreng. Traseen på østre side av Sørbotn vil ligge i skogkledde lier, stedvis som overgangssone mellom bebyggelse og utmark, stedvis i større avstand til bebyggelsen og høyere i terrenget. Den nye vegen starter ca. 2 km sør for Saltdalelva i Lavangsdalen, som ligger i Sørbotn, Ramfjorden. Traseen krysser Saltdalelva med ny bru (95 m) og svinger deretter mot nordøst 38

41 mot fjellfoten for å gå i tunnel (3,2 km) til Fagerelva. Tunnelen mellom Saltdalelva og Fagerelva vil redusere inngrep i terreng. Selve portalområdene vil medføre store inngrep, som kan få fjernvirkninger og være synlig fra det omkringliggende landskapet. Vegen fortsetter i liene ovenfor bebyggelsen frem til dagens fv. 91 Breivikeidet. På denne strekningen vil inngrepene i sideterreng, det vil si skjæringer og fyllinger, til dels være svært omfattende. Figur 25: Ny veg vil ligge i liene overfor bebyggelsen. Generelt vil hele veglinjen innebære omfattende terrenginngrep, jamfør figur 25 og figur 27. Fyllinger og løsmasseskjæringer vil kunne revegeteres, men fjellskjæringer vil fremstå som sår i landskapet. Revegetering blir utfordrende og må antakelig skje fortløpende på grunn av vanskelig tilgang senere i anleggsprosessen. Figur 26: Eksempel fra Balsfjorden mot Nordkjosbotn. En tydelig rett linje skjærer igjennom landskapet på motsatt side av fjorden. Tilsvarende forventes i Ramfjorden. 39

42 Figur 27: 3D-illustrasjonen viser eksempel på omfattende terrenginngrep. Det skal etableres en viltundergang/bru (40 m) over Fagerbuktelva. Brua vil kunne sees på avstand, mens terrenginngrepene bak etter hvert vil grønnes og tilpasse seg landskapet. Ny E8 passerer fv. 91 i Nordbotn i et planskilt kryss. Det innebærer mange vegtiltak: Rundkjøring, bru på 40 m, parallelle vegtilknytninger, omlegging av veger, gang-/sykkelveg, utfartsparkering, etablering av en m lang og 4 m høy voll av hensyn til EISCATanlegget sin virksomhet, og generelt store terrenginngrep i lokalmiljøet. I Nordbotn vil vegen krysse Nordbotndalen med en symmetrisk bru på 300 m. Brua må bygges som en skråstagbru med en total tårnhøyde på 90 m. Dette vil bli et nytt landemerke i Nordbotn. Nødvendige anleggsveger til brubygginga vil kunne medføre irreversible skader på terrenget nærmest elva, der det er store arealer med myr med kraftig kildepåvirkning (rikmyr). Figur 28: 3D-illustrasjon av planlagt bruløsning over Nordbotndalen. Fra Nordbotndalen svinger vegen mot sørvest til fjellia under Skjellelvfjellet. Her er det planlagt en skredmur på ca. 600 m, med en antatt (synlig) høyde på 5 m. 40

43 Figur 29: Skredmur nedenfor Skjellelvfjellet. Utforming er avgjørende for reiseopplevelsen. Figur 30: Tverrsnitt ved skredmur. Det er planlagt en tunnel (ca. 60 m) på nordsiden av Eliaselva for å opprettholde flyttlei for rein. Tunnelen vil kunne absorberes av de stedlige terrengformasjoner i landskapet. Heretter krysses Eliaselva med bru på 120 m og vegen går på oversiden av Asko Nord AS. Det vil også bli vurdert å legge til rette for et krysningspunkt for rein sør for Eliaselva. Det er også behov for en skredmur på 250 m og høyde ca. 5 m høy i forhold til vegen. Alle skredsikringstiltakene vil markere seg tydelig i landskapet. Ny veg møter eksisterende E8 i kryss ovenfor Laukslett. Avbøtende tiltak Vegfyllinger generelt skal bearbeides på en måte som demper den visuelle effekten av disse og sikrer at tiltaket innordner seg det øvrige landskapet. Terrengforming som strekker seg utover normal vegfylling kan være et aktuelt tiltak for å tilpasse vegen best mulig i landskapet, det kan bety større arealbehov. Generelt kan større vegfyllinger mot fjorden gis et skrint vekstlag nærmest vegen, slik at busker og trær ikke vokser opp og tar utsikten. 41

44 Enkelttrær og treklynger er med på å gi variasjoner i landskapsbildet. Som en del av en byggeplan (konkurransegrunnlag, neste fase), må det utarbeides en detaljert rigg- og marksikringsplan for å sikre verdifull vegetasjon/natur. Dette vil være spesielt viktig på restarealer mellom gammel og ny riksveg, ved bebyggelse, ved bruer samt ved skredsikringstiltak. Stedlige vekstmasser skal fortrinnsvis lagres langs veglinja og/eller i deponier, og benyttes ved revegetering av landskapsinngrep og massedeponier. Figur 31: Illustrasjon av Elisabeth Kongsbakk, Statens vegvesen. Alle bekker som berøres i planområdet skal sikres fortsatt løp på en tilfredsstillende måte. Plastring (erosjonssikring) må utføres med stein som har likhet med omkringliggende forekomster, og utføres med god kvalitet. Portalområdene under Maritindan medfører omfattende terrenginngrep. Her vil det bli høye bergskjæringer, som byr på utfordringer med tanke på erosjon. 42

45 Figur 32: Erosjonssikring av bergskjæringer. Prinsippskisse: Elisabeth Kongsbakk, Statens vegvesen. En bevisst utforming av begge portalområder samt en arkitektonisk utforming av selve portalen, vil være et viktig avbøtende tiltak. Det skal i Nordbotn etableres en lang konstruksjon på nordøstsiden av vegen for å skjerme EISCAT-anlegget mot lysforurensning. Det blir sannsynligvis en jordvoll. Med en slak helning kan denne revegeteres og skli godt inn i det bakenforliggende landskapet. Det må jobbes særskilt med utforming av tiltaket for å oppnå en best mulig sammenheng med landskapet. Bruen over Nordbotndalen er planlagt bygd med brutårn og skråstag, og vil derfor bli et landemerke som bryter med det flate dallandskapet. Brua bør gis en arkitektonisk utforming og derved tilføre landskapet en ny opplevelse. Eventuell effektbelysning må vurderes nøye for å unngå lysforurensning av forskningen ved EISCAT-anlegget. Skredmuren i Nordbotndalen er en massiv, høyreist konstruksjon, som i motsetning til skredvoller vanskelig kan skli inn i landskapets former. Den vil i utseende nærmest kunne sammenlignes med en lang, frittstående fjellskjæring. Det bør vurderes nøye hvordan konstruksjonen utformes av hensyn til reiseopplevelsen. 43

46 Figur 33: Skredmur nedenfor Skjellelvfjellet. Utforming er avgjørende for reiseopplevelsen. Anleggsveger og andre midlertidige inngrep: Store mengder jord og stein må flyttes. Det innebærer solide anleggsveger mellom eksisterende og ny E8, samt områder for deponering. Noen områder vil kunne få permanente skader i terrenget, blant annet i forbindelse med fundamentering av bru over Eliaselva og Nordbotndalen. Det er viktig å utarbeide en plan for rehabilitering av disse midlertidige inngrepene. Reiseopplevelse På strekningen Sørbotn-Fagernes vil tiltaket innebære en redusert reiseopplevelse som følge av kjøring i tunnel samt større terrenginngrep på deler av strekningen. Samtidig vil den høye linjeføringen kunne gi bedre utsikt. I Nordbotn trekkes vegen vekk fra strandkanten og inn på den skogkledte og myrlendte sletta, noe som vil redusere reiseopplevelsen. Med høyt tårn og skråstag vil brua over Nordbotndalen bli en ny arkitekturopplevelse. Figur 34: Øresundsbroen, Danmark, er et eksempel på en skråstagsbru. 44

47 Fra Nordbotn mot Lauksletta vil det også være store terrenginngrep, men den høytliggende linjen vil gi en flott utsikt over fjorden. Store skredkonstruksjoner med vertikale murer vil oppleves forskjellig. Noen vil oppfatte bruddet med landskapsformene som negativt, andre vil oppleve det arkitektoniske. De vil uansett bli dominerende, og det bør legges vekt på utformingen. Som følge av høytliggende veg, fri for avkjørsler, vil reiseopplevelsen samlet sett kunne bli bedre enn på dagens veg. Avkjørselsfri veg gir bedre forutsetninger for å se på landskapet. Føringer fra andre planer E8 er også kalt Nordlysvegen og strekker seg fra Tromsø til Tornio/Haparanda. Nordlysvegen hadde utgangspunkt i samarbeid med Finland og Sverige. Det er utarbeidet en formingsveileder i forbindelse med reguleringsplan for strekningen mellom Nordkjosbotn og Hatteng (Statens vegvesen, mai 2014), som blant annet viderefører en idé om å fremheve Nordlysvegen ved bruk av iøynefallende lysmaster med farget lys i utvalgte kryss, som benyttet på E8 i Lavangsdalen. Slik kan E8 på norsk side få en egenkarakter, som i noen grad vil lede tankene hen på opplevelsen av nordlys. I arbeidet med etablering av midtrekkverk på E8 igjennom Lavangsdalen, ble konseptet utarbeidet og brukt ved to rasteplasser. Her var det åpning i rekkverket med mulighet for å snu eller krysse vegen. Det ble satt opp en rekke fargete master, som tydeliggjør plassering av rasteplass og åpning i rekkverk. Se foto under. Brutårna i Nordbotn kan bli Nordlysvegens viktigste landemerke, og det bør vurderes hvordan brua kan inngå i konseptet med fargete master og/eller effektbelysning. Figur 35: Fargete master langs E8 gjennom Lavangsdalen. Foto: Erik Axel Haagensen, Statens vegvesen 45

48 7.8 Nærmiljø og friluftsliv Ny E8 går gjennom Ramfjordmoen som er mye brukt som friluftsområde både av skolen og andre. Dette vegen vil fjerne en del av trafikken fra fv. 91 fra Fagernesområdet, ettersom denne kobles til E8 ovenfor Fagernes. Denne positive effekten for nærmiljøet på Fagernes er vektet høyt. Østre alternativ vil for øvrig danne en sammenhengende barriere mot skogen og fjellet på hele strekningen fra Sørbotn til Laukslett. Denne teller negativt. I henhold til gjeldende kommunedelplan vil rekreasjonsverdien knyttet til Nordbotn og Ramfjordmoen reduseres. Imidlertid vil tiltaket med ny E8 gavne nærmiljøet for dagens bebyggelse på strekningen Sørbotn-Fagernes-Leirbakken. Det legges til rette for utfartsparkering ved kryss E8/fv. 91, og dette vil sikre parkeringsmuligheter for de som ønsker å benytte Fagerfjell og omegn som turområde. Den planlagte slalåmbakken på Fagernes kommer delvis i konflikt med ny E8. Dette gjelder området ved og over trykkbassenget. Se plankart R11_ Naturmangfold Den planlagte traseen vil medføre at en del vegetasjon blir nedbygd. Traseen vil bli hogd og marka vil bli gravd i. Det vil bli tap av areal med naturtypene blåbærskog, bjørkeskog med høgstauder, gråor-heggeskog, enger og beiteskog. Tilsvarende areal finnes andre steder i området, så det er lite trolig at naturmangfoldet vil lide vesentlig tap. Eliasdalen skal krysses med bru. Det er ventet at arealinngrep i forbindelse med bygging av bru blir relativt begrenset. Forekomstene av gammel skog med potensiale for sjeldne sopp og lav vil ikke bli vesentlig påvirket så lenge man lar så mye som mulig av skogen stå intakt. Skog med egnet habitat for fugl vil bli hogd. Leveområdet til en rekke arter vil bli fragmentert som en følge av den nye traseen. Flere av disse finnes på rødlista. Det finnes en del tilsvarende areal i området, så det antas at fuglene vil kunne bytte leveområde. Likevel vil området forringes som fuglehabitat. Den nye traseen er i nærføring med områder som har høy tetthet av elg. Den planlagte traseen vil komme i konflikt med viktige trekkområder for elg fra Fagernes til Sørbotn. Vegen vil medføre begrensede vandringsmuligheter for elgen mellom Breivikdalen og Lavangsdalen, samt fra fjorden og opp i lisiden. Elgen har også trekkruter over fjorden fra Hans Larsaneset til både Fagerneset og Leirbakken. Den planlagte traseen vil krysse disse trekkveiene. Som avbøtende tiltak bør trekkrutene ivaretas ved at det lages ferdselsoverganger på aktuelle steder. Det vil si krysningspunkt for elg der det gjennomføres siktrydding og godt skilting. Dersom ferdselsovergangene plasseres og utformes rett vil elgen kunne opprettholde sin bruk av områder på begge sider av den nye vegen. Over Fagerbuktelva bygges det bru og denne er tiltenkt som undergang for vilt. Behov for ledegjerder i forbindelse med denne vil bli vurdert i neste fase. De største biologiske verdiene i området er knyttet til kildemyrsområdene i Nordbotn. Dens virkninger og konsekvenser blir beskrevet i kapittel 7.10 Drikkevannsforsyning og kildemyr. 46

49 Planen er i nærføring med to inngrepsfrie naturområder (INON). Grensene for disse områdene vil flyttes som en følge av den planlagte traseen. Det finnes en rekke svartelista arter langs eksisterende veg. Det er lite trolig at disse artene vil bli spredd til den nye vegtraseen. Verneområder Planen berører ingen verneområder. Strandsone Planen er ikke i berøring med strandsonen. Vassdrag Planen krysser en rekke mindre bekker samt elvene Eliaselva, Skjellelva, Saltdalselva og løper parallelt med Sørbotnelva. Ingen av disse elvene eller bekkene er kjent for å ha store verdier, eller være fiskeførende, med unntak av Sørbotnelva som har bestander av sjøørret. Sørbotnelva må derfor erosjonssikres for å bevare bestanden. Dette må detaljeres i neste fase. Drøfting av Naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser Kunnskap om naturmangfold i området Kunnskap er i første rekke basert på rapporten «Ny E8 mellom Laukslett og Sørbotn i Ramfjorden, Tromsø kommune. Kartlegging av naturmangfold. Arnesen m.fl. 2016». Ecofact baserer sin rapport på befaringer av vegetasjon, naturtyper, flora og vannforekomster. I tillegg har tidligere utredninger av vegetasjon, flora, vilt og fugl vært lagt til grunn. Mange opplysninger har kommet fram gjennom kilder som Naturbase (Miljødirektoratet), Artskart (Artsdatabanken), bergrunnskart (NGU), Lakseregisteret og Hjorteviltregisteret. Det har vært avholdt møte med Fylkesmannen i Troms for å få frem informasjon om naturverdier langs strekningen. Det har også vært avholdt møte med Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) med tanke på inngrep i elv og bekker. 9 Om føre var prinsippet Vi anser kunnskapen om naturtyper, vegetasjon, pattedyr, vannmiljø og effekter av tiltaket i planområdet som god. Det er ikke sannsynlig at tiltaket vil medføre alvorlig skade på økosystem, naturtyper, vegetasjon, flora, landskap og geologi. Føre-var-prinsipper tillegges derfor ikke stor vekt i det videre arbeidet. Det bør likevel utøves varsomhet ved at nye arealinngrep reduseres så mye som mulig. 10 Samlet belastning på naturmangfoldet i planområdet Det finnes spredt bebyggelse langs hele strekningen, og området er preget av ferdsel fra mennesker. Gamle steingjerder, tufter og forstøtningsmurer i skogen vitner om at området har vært brukt som kulturmark. Det meste av skogen langs strekningen er nå i en gjengroingsfase. Lenger nord i Nordbotndalen ligger radaranlegget EISCAT og 47

50 forskningsstasjonen til Universitetet i Tromsø. Disse utgjør sammen med eksisterende veg og dagens bebyggelse, belastning på naturmiljøet i området. Det er ikke kjent spesielle miljøer eller arter som med dette tiltaket får en vesentlig høyere eller kritisk belastning i utredningsområdet. Den største belastningen på naturmangfoldet er arealbeslaget ny vegtrasé gjør. 11 Kostnader ved miljøforringelse Statens vegvesen har tatt kostnadene ved å fremskaffe kunnskap om naturmangfold langs strekningen. Det vil i senere planfase bli utarbeidet ytre miljøplan og en rigg- og marksikringsplan, hvor forebyggende eller gjenopprettende tiltak vil fremgå. 12 Om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ved å ta utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering vil man se på hva som gir de beste samfunnsmessige resultater for miljøet. Det legges vekt på at bygging av veg skal utføres med driftsmetoder og teknikk som minimerer terrenginngrep, utslipp eller andre uheldige effekter som kan føre til miljøforringelse eller negativ påvirkning på biologisk mangfold. Området skal revegeteres naturlig, og det er viktig å bruke stedegne masser og vegetasjon for å hindre introduksjon av fremmede arter. 48

51 7.10 Drikkevannsforsyning og kildemyr Langs begge sider av Nordbotndalen er det kildeutspring. Dette er vann som kommer fra høyereliggende områder, infiltreres ned i grunnvannet og kommer ut gjennom åpne løsmasser langs dalsidene. Figur 36: Myra på øst siden av Nordbotndalen. Vegtraseen er nå lagt slik at den går rundt og ikke midt gjennom myra. Foto: Elisabeth Gundersen, Vegdirektoratet. I tre av disse kildeutspringene på østsiden av dalen har Tromsø kommune etablert et vannverk for tettstedet Fagernes. Kildene er også opphav til vernet kildemyr på begge sider av dalsøkket nedenfor. Ettersom både kildeutspring og vannverket ligger utsatt til i forbindelse med ny trasé for E8 har det blitt gjennomført en utredning. Utført arbeid er beskrevet i rapporten «Hydrologiske forhold i Nordbotndalen, Troms fylke» med rapportnummer HYDRO-1. Ettersom dette er den viktigste vannkilden til drikkevannskildene må man sørge for at drenering og erosjonssikring i forbindelse med ny E8 ikke endrer den lokale vannbalansen. Senkning av grunnvannsspeilet og utgraving av dype dreneringsgrøfter i forbindelse med masseuttakene på Ramfjordmoen har ført til at mindre vann renner inn mot kildene. Dette er i dag den største faren for drikkevannbrønnene og kildene på østsiden av dalen. I tillegg fører kanalene med seg flomvann inn i Nordbotndalen. Dette har ført til større vannføring i Mølnelva og dermed en vesentlig større elveerosjon. Erosjonssikring langs elva der det er planlagt brufundament er helt nødvendig. 49

52 De vannførende lagene som mater kildene ligger nokså dypt, ca. 20 m. Dette indikerer at grunnvannet er nokså beskyttet mot forurensing fra vegen. I tillegg er det hengende grunnvannsspeil i forbindelse med flere myrområder som også er med på å beskytte grunnvannet. Det bør uansett lages en overflatedrenering som leder vegsalt og annen forurensing fra vegen vekk fra infiltrasjonsområdet til vannkildene. De vannførende lagene på vestsiden av dalen ligger ca. 25 m under terreng på Ramfjordmoen. Brufundamenter/landkar på begge sider av dalen bør etableres over de vannførende lagene. Den største trusselen mot kildemyra er anleggsvegen som skal gå inn mot tårnfundamentet. Denne legges slik at den i størst mulig grad unngår områder med kildemyr. Hvis anleggsvegen berører områder med kildemyr vil det måtte gjøres tiltak for å bevare myra under anleggsperioden og tilbakeføre myra etter at anlegget er avsluttet. Innsigelsen fra Fylkesmannen i Troms datert 2.september 2013 gjaldt blant annet en lavlands kildemyr, som er rødlistet som sårbar naturtype. Som svar på innsigelsen anbefalte Klima- og miljødepartementet at mulige avbøtende tiltak for å begrense skade på miljøverdier av nasjonal og vesentlig regional verdi vurderes i påfølgende planprosess. Som tiltak for å unngå skade på kildemyrene har Statens vegvesen planlagt bru over kildemyrene i Nordbotn. Bygging av bru vil være mulig, men er både komplisert og kostnadsdrivende. Myrene er sårbare for forurensing både i anleggs- og driftsfasen og det vil stilles strenge krav til utførelse av byggingen av bru og veg. Det utelukkes imidlertid ikke at veiens fundamentering og brokonstruksjonen for brua over Nordbotndalen griper inn i grunnvannets vei under bakken og dermed får konsekvenser for kildene. I den forbindelse er det aktuelt med et miljøoppfølgingsprogram som gir innsikt i eventuelle endringer som måtte oppstå i de delene av kildeområdet som kan bli påvirket. Aktuelle effekter kan bli initiert av endring i vannhusholdningen og/eller forurensning av kildevannet. Et slikt miljøoppfølgingsprogram vil være aktuelt i anleggs- og driftsfasen. For å sikre drikkevannsforsyningen i Ramfjorden er det forbudt med tiltak som kan forurense drikkevann. I plankartene tilhørende denne reguleringsplanen er det lagt inn sikringssoner for nedslagsfelt for drikkevann og for område for grunnvannsforsyning. Tiltak som skal gjennomføres for å ivareta drikkevannsforsyningen er listet opp i tabellen under. Disse er juridisk bindende gjennom planbestemmelsen 3.1 Sikrings-, støy- og faresoner, punkt A og B. Tabell 4: Tiltak som skal gjennomføres for å ivareta drikkevannsforsyningen. Tiltak som skal gjennomføres for å ivareta drikkevannsforsyningen I Nordbotn skal E8 utformes med tette grøfter på begge sider av vegen. Saltvann og annen avrenning fra brua i Nordbotn skal ledes i lukka drenering på begge sider (takfall). Denne lukka dreneringen skal lede saltvann og annen avrenning videre til de tette grøftene for videre bortledning ut av området som kan influere på grunnvannsbrønnene på vestsiden og eksisterende bekkeinntak på østsiden av Mølneelva. Det forutsettes at dimensjonering og dreneringssystem gjennomgås nærmere i byggeplanen, og at konklusjonene blir forelagt Tromsø kommune før byggestart. 50

53 Tiltak som skal gjennomføres for å ivareta drikkevannsforsyningen Ved bygging av bru over Nordbotndalen skal landkar og stagforankring fundamenteres over høyeste grunnvannsnivå Dersom det blir nødvendig å avskjære deler av vannet fra Eidslåttelva som en del av E8 utbyggingen, skal dette skje på en slik måte at det får minimale konsekvenser for vannmengdene som tas ut fra Fagernes vannverk inklusiv eksisterende bekkeinntak For å unngå midlertidige forstyrrelser av grunnvannet skal Statens vegvesen sikre at anleggsveg med drenering av kildemyr får en optimal plassering i forhold til grunnvannsstrømmene Statens vegvesen skal utarbeide og følge opp en beredskapsplan for miljø og vann. Beredskapsplanen skal inneholde et overvåkingsprogram over 5 år eller mer for kontroll med kildemyr og vannkilde. Den delen av beredskapsplanen som angår vannkilde skal legges fram for Tromsø kommune for godkjenning før ny E8 settes i drift. Statens vegvesen skal utarbeide og følge opp en beredskapsplan for akutt forurensning. Beredskapsplanen skal legges fram for Tromsø kommune for godkjenning før oppstart av anleggsarbeid som kan berøre Fagernes vannverk. Statens vegvesen skal drifte automatiske trykksensorene (divere) i til sammen 8 grunnvannsbrønner og i overflatevannet på Hestesletta for overvåking av vannstand og temperatur. Dette skal skje gjennom hele anleggsperioden, etterfulgt av en periode på minst 2 år etter at vegen er ferdig. Rapport fra overvåking av vannstand og temperatur skal oversendes Tromsø kommune 1 gang pr. år. Disse tiltakene er juridisk bindende ettersom de er knyttet opp til planens reguleringsbestemmelser, i 3.1 Sikrings-, støy- og faresoner Kulturmiljø Tiltaket er i direkte konflikt med flere av kulturminnene knyttet til kulturmiljøet i Sørbotn. Et steingjerde (ID ), to tufter etter sommerfjøs (ID og ) og et gammelt potetland (ID ) er i direkte konflikt med planen og vil bli ødelagt eller sterkt forringet av tiltaket. To tufter som er tolket som mulige fjøsbygninger (ID ) blir regulert til bevaring innenfor planområdet. Tiltaket er i direkte konflikt med to av kulturminnene som inngår i kulturmiljøet på Ramfjordmoen (ID ). Enkeltminnene som blir direkte berørt er to fangstgroper (ID og ). Disse kulturminnene vil bli ødelagt eller sterkt forringet av tiltaket. I tillegg vil tiltaket medføre nærføring til tre enkeltminner. Disse kulturminnene er en fangstgrop (ID ), et kjøttgjemme (ID ) og en mulig fangstgrop (ID ). 51

54 Vegtiltaket skjærer gjennom lokalitetsavgrensningen for fangstgropsystemet ID , og vil medføre permanente landskapsmessige forstyrrelser som vil påvirke kulturmiljøet negativt. Kulturlandskapets og kulturmiljøets egenverdi vil bli meget sterkt forringet. Sametinget fremmet innsigelse 22. august 2013 til kommunedelplanen for Ramfjorden med begrunnelse i at trasé for E8 etter østre alternativ ville komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner av nasjonal interesse. Dette gjaldt fangstgropene for villrein og elg som har vært i samisk bruk. Departementet svarte at avbøtende tiltak av hensyn til miljøinteressene i området bør vurderes i utarbeidelsen av reguleringsplanen. I detaljreguleringen er kulturmiljø hensyntatt så langt det er mulig; antall enkeltminner som blir direkte berørt er forsøkt redusert til et minimum. For kulturminner som blir berørt av tiltaket må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven. Søkeprosessen foretas gjennom regional kulturminneforvaltning ved Sametinget når planen legges ut på høring. Det er Riksantikvaren som er dispenserende myndighet. Det har vært dialog med regional kulturminneforvaltning ved Sametinget og Troms fylkeskommune om å komme frem til flere avbøtende tiltak. Et mulig avbøtende tiltak kan være å sette opp et informasjonsskilt som beskriver kulturmiljøet. Plassering og utforming av et slikt skilt må eventuelt gjøres i neste fase, i tett dialog med kulturminneforvaltningen. Kulturminnene i Sørbotn er godt dokumentert, og Sametinget har i sin uttalelse skrevet at de på bakgrunn av dette ikke vil tilrå noen vilkår i forbindelse med dispensasjonsbehandlingen. De mener at det ikke vil fremkomme ny kunnskap ved en nærmere granskning av disse kulturminnene. Dersom dispensasjon fra kulturminneloven blir gitt, skal det, før iverksettingen av tiltak i medhold av planen, foretas arkeologisk gransking av de berørte automatisk fredete kulturminnene på Ramfjordmoen. Det skal tas kontakt med regional kulturminneforvaltning ved Sametinget i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen kan fastsettes. Granskingen bekostes av tiltakshaver med hjemmel i kulturminneloven

55 7.12 Naturressurser Landbruk Beiteområder berøres både av selve veganlegget og av sikringsvoller. Arealregnskapet viser at 49 dekar dyrket mark blir berørt av vegprosjektet. Det gjøres tiltak for å sikre fremtidige driftsmuligheter av landbruksarealer og eiendommer som ny E8 vil gå gjennom. Tiltak som er foreslått i planforslaget er adkomst via underganger og under bruer, samt enkelte samleveger. For nærmere beskrivelse av disse se kapittel Bruer og kapittel Underganger. Reindrift Detaljeringen av veglinjen og dens tilhørende areal viser at ny E8 Sørbotn Laukslett krysser flyttleiene til reindriftsnæringen. Figur 37: Flyttleiene markert med grønt. Vegens plassering medfører bratte fjellfyllinger, fjellskjæringer og krav til rekkverk og skredsikringstiltak. Dette medfører en negativ konsekvens for reindriften i området. Det er derfor satt av areal til krysningspunkter i Sørbotn og ved Eliaselva. Tunnelportalene også kan forlenges dersom dette er nødvendig. 53

56 Figur 38: Illustrasjon som viser mulighet for undergang for rein i Sørbotn. Tidligere utredninger som er gjort gjennom arbeidet med kommunedelplanen gir ikke et helhetlig bilde av konsekvensen for reindriften ved etablering av ny E8 gjennom Ramfjord. Det er derfor bestilt en reindriftsfaglig rapport som vil vurdere de foreslåtte krysningspunktene, eventuelle konsekvenser vil bli belyst og forslag til avbøtende tiltak vil fremkomme. Denne rapporten skal foreligge i juni Rapporten vil bli sendt til berørte parter når den foreligger. Når rapporten foreligger vil den være et grunnlag for å ivareta reindriften. Deriblant om det er nødvendig å gjøre endringer i kart og planbestemmelser. 54

57 7.14 Skred: Sikringstiltak Skredsikringstiltak i Sørbotn På grunn av det svært skredutsatte området fra Sørbotn til Klubbneset er det planlagt å bygge tunnel gjennom Maritindan for å unngå de verste skredbanene. Bilder under illustrerer hvor det er planlagt å ha påhuggene til tunnelen. Figur 39: Bildet illustrerer hvor tunnelpåhuggene er planlagt. Snøskred kan nå ned mot portalen i sør og derfor er det foreslått å bygge en ledevoll ovenfor tunnelportalen for å lede skredet mot nord. Vollhøyden er mellom 4 og 5 m og den totale lengden rundt 160 m. Skredsikringsstiltak Nordbotn-Indre Laukslett Eliaselva deler området mellom Nordbotn og Indre Laukslett i to. Nord for elva kan det gå skred, spesielt på to steder. Disse kan nå den planlagte vegen med ganske stor hastighet. Terrenget egner seg dårlig for sikringstiltak i fjellsiden ovenfor vegen på den sørlige delen, men det er enklere på den nordlige delen. For å redusere utløsningssannsynligheten, skredvolumet og skredhastigheten, er det foreslått å bygge støtteforbygninger på to steder i utløsningsområdene, se figur 40. En fullstendig sikring med støtteforbygninger ville være urimelig kostbart; derfor er det foreslått å bygge sikringsvoll som en del av vegen. Sikringsvollen er foreslått 5 m høy mot vegen, mens på støtsiden (baksiden) vil høyden variere mellom 7 og 10 m. Sør for Eliaselva er det planlagt en voll i vegkanten på samme måte som nord for elven. Vollhøyden er den samme mot vegen, 5 m, men på støtsiden (baksiden) er høyden foreslått på 6,5 m. Den totale lengden på vollen nord for elven er 585 m og sør for elven 230 m. 55

58 Figur 40: RAMMS-simuleringer for Nordbotn. Figuren viser også veglinjer 10300/ Røde linjer viser registrerte skred. Svarte linjer viser foreslåtte støtteforbygninger. Vegplasseringen (blå linje) inkluderer sikringsvoll på oversiden av vegen Lysforurensning Det er gjennomført en simulering av lys mot omgivelsene fra biltrafikk langs ny E8. Dette for å se på hvordan EISCAT-anlegget kan bli påvirket av lys fra biltrafikken. Et mulig tiltak for å unngå eller redusere uønsket spredning av lys vil kunne være en voll eller annen form for lystett avskjerming langs veien i retning av EISCAT anlegget. Et slikt tiltak vil primært begrense det lyset som har høyest intensitet. Men alle unøyaktigheter i billys som urenheter og riper på glass, fuktighet i luften, refleksjoner fra belyste overflater og så videre vil medføre at en andel av dette lyset vil lyse i retning av observatoriet og potensielt skape forstyrrelser. Med bakgrunn i dette vil man kunne anta at uansett skjermende tiltak vil det blir noe forstyrrelser fra biltrafikk, men en voll vil kunne redusere dette. Det skal derfor etableres en voll langs E8 i retning av EISCAT-anlegget. Dette for å redusere forstyrrelser fra biltrafikkens lyspåvirkning i kjøreretningen mot Tromsø. Denne blir meter lang. Høyden blir 4 meter målt over kjørebanen. Mellom Skjellelva og Nordbotndalen går vegen i en høyresving fra Tromsø. Lys fra kjøretøy vil peke ut av svingen i retning EISCAT-anlegget. I dette området ligger imidlertid veglinjen så lavt i terrenget at EISCAT-anlegget vil være skjermet for lysforurensning ved hjelp av 56

59 vegens skjæringer og de naturlige terrengformene i området. Det vil derfor ikke være behov for tiltak mot lysforurensning nord for brua i Nordbotndalen. Man antar at EISCAT-anlegget kan bli forstyrret i anleggsperioden Støy og vibrasjoner Det er gjennomført støyberegninger av vegstrekningen, se vedlagt støyberegning. Ambisjonsnivåmetoden er lagt til grunn for støyberegningene. Ambisjonsnivåmetoden er et hjelpemiddel for planlegging av støyreduksjonstiltak i samsvar med Miljøverndepartementets «Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442», og er en veiledning for Statens vegvesen sin vurdering av støytiltak. I støyrapporten følger en analyse av samtlige bygninger som har beregnede støynivåer over ekvivalent lydnivå Lden 54 db. Til grunn for støyberegningene ligger framskrevne trafikktall fram mot år Beregningen viser at det er en del boliger i gul sone. Gul sone betyr at utendørs støy ligger mellom 55 dba 5 og 65 dba. Det er foreslått å sette opp et betongrekkverk med en høyde på 80 cm langs vegen for å skjerme boligene mot støy. Det er ingen boliger i rød sone. Det er noen boliger det ikke er mulig å skjerme tilstrekkelig mot støy ved bruk av betongrekkverk og det skal neste fase ses på lokale skjermingstiltak (f.eks. fasade og støyskjerm ved hus) for disse boligene Massehåndtering Planen har et overskudd av løsmasser som ikke egner seg til bruk i vegfylling, samt noe underskudd på stein og kvalitetsmasser. Samtlige masser fra tunneldrivingen vil benyttes i ny vegfylling, i tillegg til egnede løsmasser. Det kan bli behov for ytterligere tilførsel av sprengt stein til vegfyllingen. Overskuddsmassene benyttes generelt i veglinja til utslaking av vegskråninger, opparbeidelse av voll til lysskjerming mot EISCAT-anlegget samt deponering i permanente deponi. Revegetering blir utfordrende og må antagelig skje fortløpende på grunn av vanskelig tilgang senere i anleggsprosessen. Det vil bli vurdert plassering av permanent deponi utenfor planområdet i samråd med Tromsø kommune. 5 dba er en desibel-skala som legger størst vekt på de frekvensene ørene våre oppfatter best, og er mest brukt i støyregelverket. 57

60 Det er ikke funnet kvalitetsstein som vurderes egnet til å benytte i forsterkningslaget i vegoverbygningen. Dette må derfor tilføres prosjektet. Masser til frostsikring av vegen planlegges produsert av løsmasser som tas ut i Hestvollan som skredsikring. Dette bidrar til en bedret massesituasjon for prosjektet. Eventuelle behov for massetak vil bli løst med ny reguleringsplan i aktuelt området Riggområder og midlertidige deponiområder Det er behov for etablering av riggområder langs veglinjen. Disse skal anlegges innenfor midlertidig bygge- og anleggsområder i henhold til planbestemmelser for de ulike områdene. Detaljer om plassering av riggområder og midlertidige deponiområder tas i neste fase. Det skal gjennomføres grunnboringer (spesielt rundt Nordbotn bru) for å vite hvor det egner seg å ha riggområder/anleggsområder/midlertidige deponiområder. Plassering av masser i forbindelse med riggområder må utredes i neste fase. Det skal gjennomføres grunnboringer for å sjekke grunnforholdene ytterligere Anleggsveger Plassering av anleggsveger skal detaljeres nærmere i neste fase. I reguleringsplanen er det foreslått anleggsveger i Nordbotn og Sørbotn. Figur 41: Anleggsveger i Nordbotn, vist med svarte linjer. 58