Fagrapport Naturmangfold E8 Ramfjorden

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering Fagrapport Naturmangfold E8 Ramfjorden E8 Sørbotn - Laukslett

2 Innhold PROSJEKTINFORMASJON... 1 SAMMENDRAG INNLEDNING METODE RESULTATER Naturtyper og vegetasjon Fauna Inngrepsfrie naturområder (INON) Naturvernområder Vannmiljø Svartelista arter VERDIVURDERING OG EFFEKT AV TILTAKET AVBØTENDE TILTAK TEKST TIL PLANBESKRIVELSEN Kap 5. Beskrivelse av planområdet naturmangfold Kap. 7. Virkninger av planen - naturmangfold Vurdering av miljøprinsippene i naturmangfoldloven KILDER PROSJEKTINFORMASJON Veinummer: E8 Plantype: Reguleringsplan Prosjektnummer: Prof nummer: P:\19EV00008R_0009 MIME nummer: 15/ Oppdragsgiver: Statens vegvesen Store prosjekter Planprosessleder: Ellbjørg Schultz Fagansvarlig naturmiljø: Lars Aage Gade-Sørensen Kvalitetssikring naturmiljø: Trond Aalstad 1

3 SAMMENDRAG De største biologiske verdiene i området er knyttet til kildemyrsområdet i Nordbotn. Dette blir lite berørt av den nye vegtraséen da området skal krysses med bru. Videre er det mye elg i området, og det går elgtrekk parallelt med store deler av traseen, og to steder er det også trekk som krysser den nye veien. Det er også en viktig lokalitet for fugl langs østsiden av Ramfjord som blir berørt. Det er ingen vannforekomster i planområdet som har nevneverdig verdi for naturmangfold. Planen medfører nedbygging og fragmentering av flere naturtyper. Ved Eliasdalen finnes det områder med gammel skog, som fungerer som leveområde for vedboende lav og sopp, enkelte av disse er på rødlista. 1. INNLEDNING Strekningen fra Sørbotn til Laukslett har en relativt lang historie med utredninger. Mange alternativer for vegtrase har vært foreslått, på vestsiden og østsiden av Ramfjorden. I 2014 ble det bestemt at man skal gå for en trase på østsiden av Ramfjorden, og på bakgrunn av de konflikter som tidligere har kommet frem har en nå valgt en linje som er mindre konfliktfylt. Siden det er valgt en trase i 2014 er det kun dette alternativet som utredes i denne rapporten. Traseen starter ved Laukslett nord for Minken industripark og går østover mot Ramfjordmoen som krysses innerst i Nordbotndalen i en lang sving (Figur1). Videre krysses RV 91 og veien stiger opp til ca. 90 moh. og går sørover ovenfor Fagernes. Ved Fagerelv går den inn i en tunnel på 3,2 kilometer som løper nesten til Saltdalselva før den går sammen med dagens trase der elva krysses. 2

4 Figur 1: Kart som viser den planlagte nye traseen. 2. METODE Området ble befart den For å innhente informasjon om natur til prosjektet ble det gjort søk i databasene Naturbase (Miljødirektoratet), Artskart (Artsdatabanken), vannnett.no, Lakseregisteret og NVE Atlas. Vi har henvendt oss til Fylkesmannen i Troms og NVE angående informasjon som ikke er gjort offentlig i databaser. Ecofact har på oppdrag fra Statens vegvesen utført en konsekvensutredning (KU) for naturmangfold. Denne er basert på eget feltarbeid og tidligere utredninger om naturmangfold i området. Metodikken for KU er Statens vegvesens håndbok V712. I tillegg har Ecofact brukt håndbøker for kartlegging av biologisk mangfold, DN håndbok 11 og 13, som grunnlag ved kartlegging. Informasjon fra konsekvensutredningen er brukt i denne rapporten. 3. RESULTATER 3. 1 Naturtyper og vegetasjon Traseen og planområdet berører i stor grad områder som er i utvikling mot en eller annen skogstype. Så og si hele området har vært benyttet til kulturmark. Tidligere enger eller beiteskog er nå i ferd med å gro igjen til skog. Med noen ytterst få unntak (det viktigste er skogen i Eliasdalen) er det derfor snakk om ung skog med tydelig sjiktning blant trærne langs 3

5 traseen. Det er også betydelig med innslag av granplanting. Blåbærskog finnes langs de fleste deler av traseen. Bjørk dominerer i tresjiktet, men noe rogn finnes også. I Eliasdalen er det noen arealer som har store og trolig relativt gamle individer av gråor og bjørk. Her er det også fint livsmiljø for vedboende lav og sopp. Den rødlista laven skorpeglye (sårbar) er påvist her. Høystaudeskog er også vanlig langs traseen, spesielt på strekningen mellom Fagernes og Sørbotn. Skogene er svært frodige og har høy produksjon, men når det gjelder artsinventar er de relativt trivielle, i hvert fall når det gjelder karplanter, moser og lav. I Nordbotn er det store arealer med myr med kraftig kildepåvirkning. Kildevannet kommer ut langs en rekke punkter langs sidene i Nordbotndalen. Nærmest kildene er det snakk om svært grunne myrer som knapt har torvdannelse. Lenger unna kildeutspringene blir myrene mer intermediære, og det ekstremrike preget er konsentrert til en rekke dreneringskanaler som krysser myrflatene. Torvdannelsen er større og trådstarr dominerer. Som naturtype er åpen lavlandskildemyr klassifisert som sårbar på norsk rødliste for naturtyper. Figur 2: Kart over naturtyper fra Naturbase (Miljødirektoratet). 1 Gråor-heggeskog i Sørbotn. Verdien er satt til svært viktig. 2 Bjørkeskog med høg stauder fra Fagernes til Sørbotn. Verdien er svært viktig. 3 Gråor-heggeskog i Fagernes. Verdi svært viktig. 4 Strandeng og strandsump i Jordbotn. Fjordbotn med mudderfjære. Grusbaner med grusstrand vegetasjon og strandeng fragmenter innerst. Middels artsrik, blant annet med strandkryp, nordlandsstarr og havstarr. Lokalt viktig verdi. 4

6 5 Bløtbunnsområder i strandsonen mellom Leirbakken og Nordbotn. Strandsone i en bukt som ligger godt skjermet. Større strandflater som er næringsområde for stedegne vadefugl og andefugl. Svært viktig verdi. 6 Rikmyr i Nordbotn. Et helhetlig system av sterke og svake kilder med tilhørende kildemyrer. Kildemyr er rødlistet i kategori sårbar (VU). Kalkrikt kildevann kommer opp av grunnen og spres over myra, noe som gir grunnlag for en variert flora. Verdien av området er svært viktig. 7 Gråor-heggeskog ved Laukslett. Frodig og artsrik. Fungerer som leveområde for spurvefugl. Verdien er svært viktig. 3.2 Fauna Området har habitat som gir grunnlag for et rikt fugleliv, med mer enn 70 registrerte arter. Flere av fuglene som er registrert finnes på rødlista, se Figur 3. Høystaudeskogene og skogen i Eliasdalen antas å være et godt habitat for mange fuglearter, med sine arealer med gamle og storvokste løvtrær og ellers fuktig miljø. Av pattedyr er rødrev, røyskatt, hare og elg vanlige arter i området. Den planlagte traseen vil komme i konflikt med viktige trekkområder for elg fra Fagernes til Sørbotn. Vegen vil også medføre begrensede vandringsmuligheter for elgen mellom Breivikdalen og Lavangsdalen, samt fra fjorden og opp i lisiden. Elgen har også trekkruter over fjorden fra Hans Larsaneset til både Fagerneset og Leirbakken. Disse vil krysses av den planlagte traseen. Brunbjørn er observert nær Sørbotn i Gaupe er også blitt observert her. Planområdet har neppe noen viktig funksjon for disse. 5

7 Figur 3. Rødlistearter fra Artskart (Artsdatabanken). 1 Gaupe (sterkt truet) observasjon. 2 Fiskemåke (nær truet) observasjon. 3 Snøsoleie (nær truet). 4 Sothøne (sårbar) 5 Fiskemåke (nær truet) 6 Skorpeglye (lav) (sårbar). 7 Sandsvale (nær truet). 8 Sandsvale (nær truet) 9 Fiskemåke (nær truet), sandsvale (nær truet) og gjøk (nær truet) 10 Sivspurv (nær truet) 6

8 3.3 Inngrepsfrie naturområder (INON) Figur 4: Inngrepsfrie naturområder fra Naturbase (Miljødirektoratet) Det finnes inngrepsfrie naturområder rundt planområdet. Planen vil medføre at grensen for området øst for Ramfjorden blir flyttet, da den nye traseen ligger nært området. 3.4 Naturvernområder Planen er ikke i berøring med verneområder. 3.5 Vannmiljø Langs den planlagte traseen finnes det mange små bekker, men ingen større elver eller innsjøer. De fleste bekkene er smeltebekker som tørker inn utover sommeren. Noen av bekkene er litt større som Eliaselva og Skjellelva. Disse kunne kanskje hatt forhold for anadrom fisk, men kulvertene under eksiterende E8 utgjør vandringshinder for begge disse. I Sørbotn krysser traseen Saltdalselva, en regulert elv med kraftproduksjon. Undersøkelser i forbindelse med utredning av konsesjon for Saltdalselva fant ikke at det var noen spesielle naturverdier knyttet til ferskvannsfaunen i elva. Ny veglinje løper også parralet med Sørbotnelva et stykke. Det antas at denne ikke berøres av det planlagte tiltaket. Verdien for ferskvannsfauna i influensområdet vurderes som liten. 7

9 3.6 Svartelista arter Figur 5: Svartelista arter fra Artskart (Artsdatabanken). De svartelista artene som er registrert langs strekningen er kanadagås (svært høy risiko), hagelupin (svært høy risiko), tromsøpalme (svært høy risiko), hagenøkleblom (potensielt høy risiko), tunbalderbrå (lav risiko), og fagerfredløs (høy risiko) (Figur 5). 4. VERDIVURDERING OG EFFEKT AV TILTAKET Naturmiljøet som planen berører vurderes som rikt på viktige naturtyper og arter. Vegetasjonen består hovedsakelig av fattige skoger av blåbærskogtype og noe spredt høystaudeskog. I tillegg finnes en del eldre enger og områder som allerede er berørt av mennesker og har lav verdi. Planen medfører nedbygging av areal med naturtyper og arter. Den nye trassen vil fragmentere leveområdet for fugl og pattedyr, og vil medføre tap av areal med gråor-heggeskog, høystaudeskog og blåbærskog. De største biologiske verdiene i området er knyttet til kildemyrsområdene i Nordbotn. Forekomst av myrsildre finnes på den sørligste av avgrensningene og er kanskje den viktigste artsforekomsten i området. De nevnte kildemyrene blir lite berørt av tiltaket. Vegen skal gå på bru over myra, og berører i liten grad kildemyrene. Pilarer nede i dalen vil gi noen begrensede arealbeslag. 8

10 Det går mye elg i området, og det går elgtrekk parallelt med store deler av traseen, og to steder er det også trekk som krysser den nye veien. Den nye traseen vil være negativ for elgen. Det legges opp til at elg kan gå under vegen ved bro ved Eliasdalen. Ved krysningspunktet ved Fagernes planlegges det å legge vegen på pilarer slik at elgen har mulighet til å passere under vegen. Dette blir en kombinert vilt/landbruk/reindrift undergang. Dalføret til Eliaselva er stedvis ganske dypt og har høyere luftfuktighet en områdene rundt. Forekomster av eldre trær gir et fint habitat for fuktkrevende arter av lav som vokser på løvtrær. Vegen skal legges på bro over Eliasdalen så det antas at området blir minimalt berørt. Langs østsiden av Ramfjorden er det en viktig lokalitet for fugl som blir berørt. Her blir flott fuglehabitat nedbygd og fragmentert. Det er ingen vannforekomster i planområdet som har nevneverdig verdi for naturmangfold. 5. AVBØTENDE TILTAK Siden den planlagte traseen er i nærhet med områder som har stor tetthet av elg, er det viktig å iverksette avbøtende tiltak for å hindre påkjørsler. Det bør utformes ferdselsoverganger ved de to registrerte trekkrutene. Ved Laukslett vil bro over Eliasdalen bli utformet slik at elg kan passere i dalen under broa. Ved Fagernes planlegges det å bygge en viltundergang ved å legge vegen på pilarer. Elg vil da kunne krysse under vegen. Man bør berøre dalbunnen i Nordbotndalen og Eliasdalen så lite som mulig. Begge dalfører skal krysses med bro og det er viktig å planlegge arealdisponeringen i byggefasen slik at det gjøres minst mulig inngrep i kildemyra og i Eliasdalen. I Eliasdalen bør en også tenke på å bevare flest mulig trær og spesielt gamle trær, da de har potensiale som leveområde for spesielle lav. En rødlisteart, skorpeglye er påvist her. Kildeområdene i Nordbotndalen kan bli utsatt for forurensing både i anleggs- og driftsfasen av den nye E8. Nødvendige tiltak bør iverksettes for å hindre at kildevannet som kommer ut på myrområdene ikke blir forurenset selv om en skulle være uheldig å få overflateforurensning oppe på Ramfjordmoen. Randmorene fra Yngre Dryas ligger relativt nært veitraseen. Det er viktig at utforming av nytt kryss med Rv 91, samt anleggs og riggområder ikke kommer i berøring med disse verdifulle geomorfologiske forekomstene. Det bør iverksettes egne tiltak for å bekjempe og hindre spredning av fremmede arter. Det er forekomster av mange slike arter langs eksisterende veg. Der det graves nært forekomster av slike arter må det utøves varsomhet ved massehåndtering. 9

11 6. TEKST TIL PLANBESKRIVELSEN 6.1 Kap 5. Beskrivelse av planområdet naturmangfold Biologisk mangfold Det biologiske mangfoldet som planen berører er rikt på viktige naturtyper og arter. Vegetasjonen i planområdet består hovedsakelig av fattige skoger av blåbærskogtype og noe spredt høystaudeskog. I tillegg finnes noe areal med gråor-heggeskog, samt en del eldre enger og områder som allerede er berørt av mennesker. Tidligere enger eller beiteskog er i ferd med å gro igjen til skog. Det er også betydelig innslag av granplanting langs traseen. I Eliasdalen er det noe areal som har store og trolig relativt gamle individer av gråor og bjørk. Her er det også fint livsmiljø for vedboende lav og sopp. Den rødlista laven skorpeglye (sårbar) er påvist her. Høystaudeskog er vanlig langs traseen, spesielt på strekningen mellom Fagernes og Sørbotn. Skogene er svært frodige, og har høy produksjon, men når det gjelder artsmangfold er de relativt trivielle, når det gjelder karplanter, moser og lav. De utgjør derimot et godt habitat for fugl. I Nordbotn er det store arealer med artsrik kildemyr. Kildevann kommer ut langs en rekke punkter langs sidene i Nordbotndalen og gir grunnlag for et rikt livsmiljø på myra. Som naturtype er åpen lavlandskildemyr klassifisert som sårbar på norsk rødliste for naturtyper. Rødlistearten myrsildre (sterk truet) finnes på den sørligste delen av myra. Planområdet har habitat som gir grunnlag for et rikt fugleliv, med mer enn 70 registrerte arter. Flere av fuglene som er registrert finnes på rødlista. Høystaudeskogene og skogen i Eliasdalen antas å være et godt habitat for mange fuglearter, med sine arealer med gamle og storvokste løvtrær og ellers fuktig miljø. Av pattedyr er rødrev, røyskatt, hare og elg vanlige arter i området. Den planlagte traseen vil komme i konflikt med viktige trekkområder for elg fra Fagernes til Sørbotn. Vegen vil medføre begrensede vandringsmuligheter for elgen mellom Breivikdalen og Lavangsdalen, samt fra fjorden og opp i lisiden. Elgen har også trekkruter over fjorden fra Hans Larsaneset til både Fagerneset og Leirbakken. Disse trellveiene vil krysses av den planlagte traseen. Brunbjørn er observert nær Sørbotn i Gaupe er også blitt observert her. Planområdet har neppe noen viktig funksjon for disse. Det finnes to registrerte inngrepsfrie naturområder (INON) i nærhet til planområdet. Langs den planlagte traseen finnes mange små bekker, men ingen større elver eller innsjøer. De fleste bekkene er smeltebekker som tørker inn utover sommeren. Noen av bekkene er litt større som Eliaselva og Skjellelva. I Sørbotn krysser traseen Saltdalselva, og den løper 10

12 parallelt med Sørbotnelva et lite stykke. Sørbotnelva er registrert i lakseregisteret med bestand av sjøørret. Det er registrert mange svartelista arter langs eksisterende veg. Dette er artene: kanadagås, hagelupin, tromsøpalme, hagenøkleblom, tunbalderbrå og fagerfredløs. 6.2 Kap. 7. Virkninger av planen - naturmangfold Planens effekt på naturmangfold i området Den planlagte traseen vil medføre at en del vegetasjon blir nedbygd. Traseen vil bli hogd og marka vil bli gravd i. Det vil bli tap av areal med naturtypene blåbærskog, bjørkeskog med høgstauder, gråor-heggeskog, enger og beiteskog. Tilsvarende areal finnes andre steder i området, så det er lite trolig at naturmangfoldet vil lide vesentlig tap. Eliasdalen skal krysses med bru. Det er ventet at arealinngrep i forbindelse med bygging av bru blir relativt begrenset. Forekomstene av gammel skog med potensiale for sjeldne sopp og lav vil ikke bli vesentlig påvirket, så lenge man lar så mye som mulig av skogen stå intakt. Skog med egnet habitat for fugl vil bli hogd. Leveområdet til en rekke arter vil bli fragmentert som en følge av den nye traseen. Flere av disse finnes på rødlista. Det finnes en del tilsvarende areal i området, så det antas at fuglene vil kunne bytte leveområde. Likevel vil området forringes som fuglehabitat. Det skal bygges bru over kildemyrene i Nordbotn. Det vil bli noe tap av areal til brufundamenter og anleggsveier. Myrene kan være sårbare for forurensing både i anleggsog driftsfasen. Det er særskilt viktig at kildevannet som kommer opp på myrene ikke blir forurenset, og at ikke kildevannstilstrømmingen endres som en følge av endringer i grunnen. Etter det en erfarer fra andre prosjekter vil sålen til veien ikke stikke så dypt at den vil påvirke grunnvannet så langt ned. Det antas at kildemyrene blir minimalt berørt. Den største konflikten med naturmangfold er at den nye traseen er i nærføring med områder som har høy tetthet av elg. Den nye veglinja krysser to trekkruter. Dette vil medføre økt fare for påkjørsler og vil trolig gjøre at elgen bruker området mindre. Som avbøtende tiltak bør trekkrutene ivaretas ved at det lages ferdselsoverganger på aktuelle steder, og det bør skiltes godt. Dersom ferdselsundergangene plasseres og utformes rett vil elgen kunne opprettholde sin bruk av områder på begge sider av den nye vegen. Planen er i nærføring med to inngrepsfire naturområder (INON). Grensene for disse områdene vil flyttes som en følge av den planlagte traseen. Planen krysser en rekke mindre bekker samt elvene Eliaselva, Skjellelva, Saltdalselva og løper parallelt med Sørbotnelva. Ingen av disse elevene eller bekkene er kjent for å ha store verdier, eller være fiskeførende med unntak av Sørbotnelva som har bestander av sjøørret. Elvene vil bli påvirket i minimal grad. 11

13 Det finnes en rekke svartelista arter langs eksisterende veg. Det er lite trolig at disse artene vil bli spredd til den nye vegtraseen. 6.3 Vurdering av miljøprinsippene i naturmangfoldloven 8 Kunnskap om naturmangfold i området Kunnskap er i første rekke basert på utført konsekvensutredning av Ecofact «Ny E8 mellom Laukslett og Sørbotn i Ramfjord, Tromsø kommune. KU for naturmangfold, Arnesen mfl. 2016». Ecofact baser sin KU på befaringer av vegetasjon, naturtyper, flora og vannforekomster. I tillegg har tidligere utredninger av vegetasjon, flora, vilt og fugl vært lagt til grunn. Mange opplysninger har kommet fram gjennom kilder som Naturbase (Miljødirektoratet), Artskart (Artsdatabanken), bergrunnskart (NGU), Lakseregisteret og Hjorteviltregisteret. Det har vært avholdt møte med Fylkesmannen i Troms for å få frem informasjon om naturverdier langs strekningen. Det har også vært avholdt møte med Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) med tanke på inngrep i elv og bekker. Utredningen har vært basert på standard metodikk for verdisetting (DN-håndbok 11 og 13). Vurderingene av virkningene på naturverdiene er basert på generell kunnskap om artene sine krav til livsmiljø og naturtypene sine viktige kilder til variasjon. 9 Om føre var prinsippet Vi anser kunnskapen om naturtyper, vegetasjon, pattedyr, vannmiljø og effekter av tiltaket i planområdet som god. Det er ikke sannsynlig at tiltaket vil medføre alvorlig skade på økosystem, naturtyper, vegetasjon, flora, landskap og geologi. Føre-var-prinsipper tillegges derfor ikke stor vekt i det videre arbeidet. Det bør likevel utøves varsomhet ved at nye arealinngrep reduseres så mye som mulig. 10 Samlet belastning på naturmangfoldet i planområdet Det finnes spredt bebyggelse langs hele strekningen, og området er preget av ferdsel fra mennesker. Gamle steingjerder, tufter og forstøtningsmurer i skogen vitner om at området har vært brukt som kulturmark. Det meste av skogen langs strekningen er nå i gjengroingsfase. Lenger nord i Nordbotndalen ligger radaranlegget EISCAT og forskningsstasjonen til Universitetet i Tromsø. Disse utgjør sammen med eksiterende veg og dagens bebyggelse belastning på naturmiljøet i området. Det er ikke kjent spesielle miljøer eller arter som med dette tiltaket får en vesentlig høyere eller kritisk belastning i utredningsområdet. Den største belastningen på naturmangfoldet er arealbeslaget ny vegtrase gjør. 12

14 11 kostnader ved miljøforringelse Statens vegvesen har tatt kostnadene ved å fremskaffe kunnskap om naturmangfold langs strekningen. Videre vil det i tråd med vegvesenets retningslinjer bli utarbeidet ytre miljøplan, samt rigg og markssikringsplan, hvor forebyggende eller gjenopprettende tiltak vil fremgå. 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, Bestemmelsen går ut på å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet ved å ta utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering, som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det legges vekt på at anlegget skal utføres med driftsmetoder og teknikk som minimerer terrenginngrep, utslipp eller andre uheldige effekter som kan føre til miljøforringelse eller negativ påvirkning på biologisk mangfold. Området skal revegeteres naturlig, og det er viktig å bruke stedegne masser og vegetasjon for å hindre introduksjon av fremmede arter. 7. KILDER - Artsdatabanken (Nasjonal database for arter, - Miljødirektoratet sin database: Naturbase - Fylkesmannen i Troms - Kartlegging av naturtyper, gjeldene håndbøker fra Miljødirektoratet - Konsekvensanalyser, Statens vegvesen håndbok V712, Naturindeks i Norge 2010, Direktoratet for naturforvaltning - Norges geologiske undersøkelse, - Norsk rødliste for arter 2010, Artsdatabanken - Norsk rødliste for naturtyper 2011, Artsdatabanken Veger og dyreliv, Statens vegvesen håndbok 242, Vegetasjonstyper i Norge, NINA temahefte 12, E. Fremstad,

15 Statens vegvesen Region nord Ressursavdelingen Postboks BODØ Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen