Unge Dramatikere. Tekster av

Transkript

1 Unge Dramatikere Tekster av Ingrid Torkilsdatter Schanke Erling Gjeset Ane Sofie Tønne Nesse Ragnhild Johanne Risnes Emilie H. Lysø Marianne Lauritsen Truls Sletvold Ingrid Hvidsten Premiere i Teaterkjelleren 23. april og 4. mai Trøndelag Teater

2 FORVENTNINGER av Ingrid Torkilsdatter Schanke 2

3 ROLLER Joakim Susanne (mor til Joakim) Svein (far til Joakim) 3

4 SCENE 1 Far og sønn kommer hjem fra fotballtrening SVEIN Du fikk virkelig til å drible i dag! JOAKIM Det sier du alltid! SVEIN Man må jo gi ros for det du kan! Du kan bliverdensberømt med den driblinga di. JOAKIM Og nå kommer det jeg bør "forbedre" - fortell, hva gjorde jeg feil på treninga i dag? SVEIN Nei, jeg synes du var flink. Hva synes du selv du gjorde dårlig i dag? JOAKIM Jeg burde kanskje jobbe litt mer i forsvar. SVEIN Ja, pluss at du kunne kanskje ha lagt ned mer innsats og skåret på sjansene dine. Du må lære mer av de virkelige store gutta. Når Messi får en ball på halvspretten på 14 meter, så pirker han ikke med innsiden av foten. Nei, da er det strak vrist. Kroppen over ballen og kline til. Svein tar frem en ball, holder den i knehøyde. Se, nå holder jeg ballen i perfekt høyde for en volley. Bare få kroppen over ballen, strekk ut vrista og klink ballen i krysset. Like enkelt som det er sagt. Joakim går fram til ballen, men blir dytta bort. SVEIN Hold ballen nå, så skal jeg vise deg. Jeg vet ikke om 4

5 jeg har fortalt deg det, at før jeg fikk den her forbaska kneskaden så var jeg et stort talent. Drømmen var en proffkarriere eller Manager, men materialforvalter på gutter 15 er også en viktig funksjon. Nå er det deg det dreier seg om. Svein viser en perfekt volley stilling. SVEIN Sånn må du gjøre det. Viktig å tenke teknikk!. JOAKIM Ja, selvfølgelig. SVEIN Jeg har en overraskelse til deg. JOAKIM Til meg?! SVEIN Jepp, gjett hva det er. JOAKIM En ny pc? SVEIN Nei,nei - noe mye bedre. Om en ukes tid kommer det en talentspeider som skal observere treningen vår! Og du skal være med og spille sammen med de beste på laget! Dette er din store sjanse gutt! Datoen er enda ikke satt, men det blir en ekstra trening. Vi må trene hardt til da! Vi skal trene en gang om dagen, minst! Dette blir bra! Joakim blir stum og overrasket SVEIN Skal du ikke si noe? 5

6 SCENE 2 SVEIN På lørdagen skal vi på fotballkamp, Joakim. Joakim ser overrasket opp fra middagstallerkenen. SUSANNE Jammen Svein, på lørdag skal vi på teateret. Har du glemt at jeg har kjøpt billetter? SVEIN Du vet godt at lørdag er fotballdag og på lørdag skal vi på fotballkamp. Når det først spilles kamp i byen, så kan vi jo ikke gå glipp av den. Dessuten er ikke teater noe for meg. SUSANNE Men... SVEIN Som Bill Shankly sa: "Noen tror fotball dreier seg om liv og død. Jeg er veldig skuffet over den holdningen. Jeg kan forsikre dere om at fotball er mye viktigere enn som så." SUSANNE Det kommer flere fotballkamper. SVEIN Jeg har ikke gått glipp av en eneste fotballkamp som har blitt spilt på Lerkendal siden 1993! Jeg kan ikke plutselig droppe en nå for å dra på teater. Sånn er det bare. Det blir bra eller hva, Joakim? Joakim ser motvillig på Susanne. JOAKIM Jo. SVEIN 6

7 Hva er dette for noe mat, bare salat? Man kan ikke spise maten til maten, finn fram noe ordentlig kjøtt, saus og potet. SUSANNE (for å bytte samtaleemne) I morra er det ett år siden Gunn døde. SVEIN Har det gått så fort? SUSANNE Ja, savner ikke du Gunn? SVEIN Neeei... SUSANNE (overrasket) Ikke litt engang? SVEIN For å være ærlig så synes jeg at hun tok deg i fra meg! SUSANNE Det mener du ikke SVEIN Det er ikke noe å bekymre seg for lenger. Du er min nå! Susanne blir sjokkert JOAKIM Jeg savner tante Gunn. 7

8 Susanne smiler til Joakim. SUSANNE Hun var en god tante, eller hva? Joakim smiler og nikker tilbake. 8

9 SCENE 3 Susanne støvsuger på rommet til Joakim. Hun støvsuger under senga hans og støter på noe. Hun sjekker hva det er og tar det opp. Det er en eske. Hun blir nysgjerrig og vil åpne esken, men samtidig vil hun ikke. Hun åpner den og ser de fineste maleriene. SUSANNE Disse maleriene er fantastiske! Har Joakim stjålet disse?! Hun ser mer oppi esken og finner en liten figur som ligner på henne SUSANNE Dette er jo meg... Susanne ser litt mer nøye på skulpturen. SUSANNE Å herregud! Han har laget alt dette selv! Hun mister esken og alle tingene SUSANNE Nei, nei, nei! Dette kan ikke være sant. Joakim kan ikke bli kunstner, han skal jo bli fotballspiller. Svein hater kunst! Hun rydder opp og legger esken under sengen igjen og later som ingenting. 9

10 SCENE 4 Svein kommer hjem fra fotballtrening, med mye fotballutstyr. Susanne sitter på kjøkkenet og leser avisa SVEIN Han var ikke på fotballtrening i dag. SUSANNE Hvem? SVEIN Joakim. Han kom ikke på trening i går, heller. SUSANNE Hvor er han nå? SVEIN Ikke vet jeg. Han må bli litt mer rutinert! Han kan ikke holde på sånn og skulke når talentspeideren kommer. SUSANNE Det er bare en fase han er i. SVEIN Den fasen har han vært i lenge nok nå! Det påvirker alt, karakterene hans og prestasjonene på fotballbanen. Hvis han forsetter sånn så ser framtiden hans ganske svart ut! Vi som foreldre må steppe inn og hjelpe han, for det kan bare ikke forsette slik! Svein napper avisa ut av Susannes sine hender. Svein setter seg ned og blar i avisa, mens han synger på RBK sangen SVEIN Hah, de åpner en ny kunstutstilling i byen nå. Faen altså, bruke så mange penger på kunst. Kunst er noe forbanna skit! Jeg skjønner ikke at det går an å tjene penger på å klæsje noen 10

11 farger på et lerret, lime sammen søppel eller forme leire, sånn driver man på med i barnehagen! Svein krøller sammen avisa. SVEIN Se, se, jeg har blitt kunster, hahahaha, helvetes kunst. Bretter ut avisa igjen og forsetter å lese SVEIN Hvorfor ler du ikke? Det var jo ganske morsomt. SUSANNE Kunst er vel ikke så ille... SVEIN Nei, nei. Det er verre! SUSANNE Men noe kan jo være fint. SVEIN Nei. SUSANNE En fotballbane må jo bli tegnet før den blir laget, det er jo kunst det. SVEIN Det er ikke kunst, det kalles arkitektur. Er du uenig med meg? SUSANNE Nei, men det hadde ikke vært livets undergang om vi hadde fått et maleri på veggen. Rommet hadde fått litt mer helhet! SVEIN 11

12 (irritert) Ikke si imot meg! Svein blir irritert på Susanne, Susanne prøver og redde seg inn igjen. Hun går bak han og legger armene på skulderene hans. Han tar den ene armen og legger den ned langs brystet sitt og stryker den. SUSANNE Husker du bryllupstalen din til meg? SVEIN Nei! SUSANNE Du sa, "jeg skal elske alt ved deg til døden. Du skal bli den hustru jeg alltid har drømt om.vi skal dele alt og mene det samme. Aldri krangle for våre meninger skal gå i samme retning. Om det blir en knute og meningene våre drar fra hverandre, skal vi også dra fra hverandre. Men, det skal aldri skje, fordi jeg har møtt min ene og alene, min elskede gjennom mange år, som jeg nå kan kalle min hustru. Skål for meg som har funnet den perfekte og den rette." SVEIN Jeg husker du gråt og gråt. SUSANNE Nei, det var du som gråt. Du greide ikke å si et ord, uten å lage oversvømmelse. SVEIN Det var jo en ganske god og rørende tale, det kan jeg ikke si imot. SUSANNE Det kan vel ikke du nei. Og nå ar vi en sønn som... Joakim kommer hjem, Svein reiser seg fort. Susanne kommer på at hun ikke var ferdig med det hun skulle nå fram med, men blir avbrutt. 12

13 SVEIN Hvor har du vært!? JOAKIM Et sted... SVEIN Et sted?! Det er ikke noe svar. Jeg vil vite helt konkret - hva du har gjort som er så mye viktigere enn fotball. Talentspeideren kommer snart! Til da må du være på ditt beste! Så fortell meg, hva har du drevet med? Joakim ser ned og sier ikke et ord. Svein gir opp og går ut av rommet. SUSANNE Hvor har du vært? JOAKIM Jeg vil ikke si det SUSANNE Jeg vet hva du har gjort. JOAKIM Du vet ingenting om meg! SUSANNE Jo, det gjør jeg, Joakim. Jeg fant en eske på rommet ditt. JOAKIM Ikke si noe til far, vær så snill! SUSANNE Jeg må det JOAKIM 13

14 Vær så snill!! SUSANNE Joakim! JOAKIM Faen, du har jo ikke lov til å snoke på rommet mitt. SUSANNE Ok, jeg skal ikke fortelle det til far, men det vil jeg at du skal gjøre. JOAKIM Er du gal?! Far vil drepe meg! SUSANNE Neida, det går bra! JOAKIM Du kjenner far. SUSANNE Ja, det gjør jeg. Han er snill og omsorgsfull, vi er jo glad i den store kosebamsen vår. Joakim himler med øynene. SUSANNE Kan du ikke gjøre det enkelt for deg selv? Kan ikke du finne en annen hobby? Hva driver de andre guttene i klassen din med? JOAKIM Fotball. SUSANNE Men du kan jo satse mer på fotball. 14

15 JOAKIM Jeg kan ikke spille fotball. SUSANNE Det sier far. JOAKIM (ironisk) Jaha, og far er hvertfall ikke flink til å overdrive. SUSANNE Hvorfor kunst, Joakim? Du vet far hater kunst. JOAKIM Vi var på dette kunstgalleriet med klassen og jeg så noe spesielt i hvert bilde. Det var som om bildet snakket til meg. Det var helt magisk. SUSANNE Og de andre i klassen, syntes de og det? JOAKIM De stod og lo. SUSANNE Lo de av kunsten? SUSANNE Av hva da? Hva lo de av? Joakim blir stille og ser bort. Susanne forstår hvem de lo av. JOAKIM 15

16 Også... Tante Gunn tok meg med på kunstgallerier... SUSANNE Gjorde hun? Det fortalte hun aldri. 16

17 SCENE 5 Svein går inn på rommet til Joakim. Joakim sitter i senga og hører på musikk og skisserer på noe. SVEIN Joakim! Han venter litt, men får ingen respons SVEIN Joakim! Svein napper til seg hodetelefonene. Joakim skjuler skissene. Han prøver å ta hodetelefonene tilbake. JOAKIM Få dem! SVEIN Vi fant karakterene dine, Joakim. Joakim ser bort fra Svein. Svein går et skritt mot Joakim. SVEIN Hva er dette for noe? 2,5 i gjennomsnitt? Du skuffer meg sønn! JOAKIM Man trenger jo ikke så gode karakterer hvis man skal bli fotballspiller, som du vil at jeg skal bli. SVEIN Man er ikke fotballspiller livet ut, tenk om du blir skadet? Dette er for dårlig! Jeg forventer mer, jeg forventer mye mer! Jeg har snakket med faren til Sebastian! 17

18 JOAKIM Har du? SVEIN Ja! Han hadde 4,6 i gjennomsnitt! 4,6!! Kan du ikke bli mer som Sebastian?! Har du sett han på fotballbanen? Han rund-spiller alle sammen! En kjempekar, som har en lovende framtid. Fra ditt ståsted kan du bare gi opp alt! Stillhet SVEIN Er ikke du og Sebastian venner? JOAKIM Nei, altså... SVEIN Men da synes jeg at du skal bli det! Inviter han hjem hit, bli kamerat med han. Han gir deg sikkert mange tips og du kan observere hvordan han gjør ting. JOAKIM Men det er ikke så enkelt... SVEIN Du kunne vært den beste fotballspilleren og smart, hvis du bare hadde konsentrert deg mer! Du har vært så sløv i det siste!! Kanskje det er denne jævla musikken! Svein slenger fra seg hodetelefonene og går ut. Joakim blir sittende igjen helt stille og trist. 18

19 SCENE 6 JOAKIM Mor, jeg må fortelle deg en ting. SUSANNE (forventningsfull) Ja. JOAKIM Jeg vant en konkurranse, så noen av maleriene mine skal på kunstutstilling. På lørdag. SUSANNE Gratulerer. Men, Joakim. Nå gjør du det bare enda verre for deg selv. JOAKIM Jeg skal si det til far! Svein kommer brått og glad inn. SVEIN Joakim, gled deg til lørdagen! JOAKIM Jeg gleder meg allerede til lørdag. SVEIN Hvorfor det? Du har jo ikke hørt grunnen. JOAKIM Jo, altså... Lørdag er jo fotballdag, vi skal sikkert på fotballkamp igjen! SVEIN Nei, dette er mye viktigere enn fotballkampen på lørdag! På lørdag kommer talentspeideren. 19

20 JOAKIM Er det på lørdag? SVEIN (oppspilt) Ja! Joakim blir helt stum. SVEIN Det blir bra, eller hva? Men, til da må du trene mye! Du må være på ditt beste! SUSANNE Det er jo kjempebra, hvis ikke Joakim har andre ting å gjøre. Susanne og Svein ser på Joakim. SVEIN Hva?! Noe annet? JOAKIM Nei, altså, det var ikke så viktig. SVEIN Da blir det fotballtrening istede for kamp på lørdag! Og Joakim det er tre-timers fotballtrening både i dag og i morgen. Svein stormer ut. Joakim blir stående igjen, redd og fortvilet. 20

21 SCENE 7 Svein kommer hjem fra fotballtrening forbannet. Går målbevisst mot Joakim som sitter på rommetsitt. Tar han i genseren og holder han opp. SVEIN (Fryktelig irritert) Hvor i helvete har du vært?! Hvorfor kom du ikke på fotballtrening i dag?! Du kastet bort din eneste sjanse, idiot! Har du vært hjemme hele tiden?! Faen, hva skjuler du Joakim?! HVA SKJULER DU FOR MEG?!! Svein stirrer på Joakim. SVEIN Faen, du driver med dop du! Det forklarer mye. Hva er det du får i deg?! Hvor har du dopet?!! HVOR?! Joakim ser ned. SVEIN FORTELL! FORTELL GUTT!!! Han slenger Joakim bort, Joakim spurter livredd ut av rommet. Svein begynner å lete og rote på rommet for å finne dop. Han slenger ting rundt seg og roter, til han finner et maleri. Et fryktelig maleri av en ekkel mann. SVEIN Hva er dette? En tegning?! Av Joakim?! Hvordan kan dette ha skjedd?! Det er Susanne, hun har dårlig innflytelse på han, det har hun alltid hatt. Faen, hun har gjort ungen vår til et monster. Et monster som farger håret sitt, sminker seg og lager kunst. HELVETES KUNST! Kanskje han ikke er mitt barn. Han kan umulig være det. Min sønn ville aldri sviktet meg på den måten. FAEN! Han må ut, jeg vil ikke ha en fremmed boende i mitt hus! 21

22 SCENE 8 Svein tar tak i Joakim og slenger han i bakken. SVEIN (Roper mot Joakim) Du skal ut! JOAKIM Hva? SVEIN Du skal flytte, du skal ut av mitt hus og aldri komme tilbake! Susanne kommer løpende inn. Joakim ligger forskrekket på bakken. SUSANNE (Fortvilet) Hva skjer? SVEIN Den gutten skal ut! SUSANNE Hva?! SVEIN Han skal ut sa jeg! Med en gang! SUSANNE Hvorfor? SVEIN 22

23 Han er ikke min sønn. SUSANNE Det er han vel! SVEIN Forklar all den kunsten på rommet hans og hvorfor han ikke møtte opp på talentspeidertreninga i dag! Hvem har han all den kreativiteten fra? SUSANNE Kanskje han har fått det fra meg... SVEIN Gi deg, du har da aldri vært noe kreativ! Susanne blir stille. SVEIN Hjelp han med å pakke! Han skal ut før middag! Svein går, Susanne blir stående stille, mens Joakim blir liggende på bakken og ser på Susanne. Joakim reiser seg opp SUSANNE Hvorfor dro du ikke på treningen? Du vet at det betydde mye for far. JOAKIM Jeg vil ikke bli en proff fotballspiller. Det er ikke det som er drømmen min. Det er pappa sin! Joakim er på vei ut. SUSANNE Hvor skal du? JOAKIM På kunstgalleriet, der bildene mine henger. 23

24 Pause JOAKIM Jeg vil at du skal være med meg på kunstgalleriet. Blir du med? 24

25 ABONNENTEN DU PRØVER Å OPPDRIVE EKSISTERER IKKE av Erling Gjeset 25

26 Karakterer Pasienten ung person, år, nedbrutt Legen eldre enn Pasienten, år, tørr og kjedelig Kjønnene på karakterene betyr ikke stort, men det er viktig at begge er av samme kjønn. Alt foregår på en parkbenk uten ryggstø (skal likevel ikke gi assosiasjoner til park). Ellers tomt rom, udefinert. Ingen skal under noen omstendigheter forlate benken, og øyekontakt mellom dem skal unngås der det ikke står noe annet. 26

27 (en nøytral parkbenk uten ryggstø står midt på scenen. På benken sitter Pasienten og Legen side om side på den høyre enden. Ved siden av der Legen sitter, står det en veske/dokumentmappe av noe slag. Begge sitter stille med beina i kryss, ser ut i lufta og prøver å få tiden til å gå. En ubekvem stemning ligger over begge to, og det kan virke som om ingen av dem egentlig vil sitte der. Likevel er det ingen som vil reise seg. Stillhet, pinlig pause) Pasienten (bryter stillheten) Det var jammen fint her Legen Takk, jeg har innredet det selv Pasienten Oi! For en formidabel jobb! Jeg kunne ikke ha gjort det bedre! Legen (småler) Du smigrer Pasienten Jeg syns du virker som en fin fyr, jeg. Jeg håper vi kommer til å komme godt overens Legen Like barn leker best, vet du (kort pause, Pasienten ser seg om) Pasienten Men... det er litt sterilt og tomt, dette rommet Legen Liker du det ikke? (Legen tar opp en notisblokk og en penn fra veska/mappa og noterer) 27

28 Pasienten Jeg har alltid foretrukket rom med mere sjel Legen (ser ut i lufta og sier på spøk) Ja, rommet her kunne vel ha trengt «a woman s touch» Pasienten (ser ned) Jeg merker at du ikke har noen ring? (tar seg sammen) Unnskyld, jeg er bare nysgjerrig... Legen (avfeiende) Nei! Nei! Her deler man alt! Ingenting er feil å ta opp i dette rommet! Pasienten Så du har ingen kjæreste? Legen Nei, jobben min er alt. (konstaterer) Trenger man mer? Pasienten Mange sier jo at kjærlighet gir livet mening Legen Oss to imellom: sånn kjærlighet er oppskrytt. Hadde jeg noen gang følt noe for noen, hadde det vært for blokka mi her (Legen klapper på notisblokka) Legen (lener seg mot Pasienten) Men det er ikke jeg som er i fokus her, er det vel? (kunstpause) har du noen gang hatt noen kjær? Pasienten (lener seg mot Legen) Jeg trodde det var noen en gang, men det var ikke slik jeg trodde Legen Mye rart foregår oppe i hjernen av og til, hva? 28

29 Pasienten Jeg opplever av og til å ha lange samtaler inni hodet mitt. (kort pause) Eller... samtaler og samtaler, det kan vel mildest kalles krangler... inne i hodet mitt Legen (noterer) Hm er det kanskje derfor du har kommet hit i dag? Pasienten Jeg kommer til deg fordi jeg er desperat. Det er ikke lett å være blant andre når man ikke blir enig med seg selv en gang! Legen Og når oppstår denne tilstanden? Pasienten Nærmest hele tiden! Når jeg blir stilt ovenfor ulike valg: hva jeg skal si, gjøre, hvordan jeg skal oppføre meg eller hvordan jeg skal behandle andre. (pause) Meninger og tanker kriger mot hverandre inni hjernen min Legen Jeg forstår. (prøver seg på en spøk) Det er vel sjelden man blir enig om noe som helst, hva? (Legen humrer av sin egen vits, Pasienten reagerer ikke) Pasienten (prøver å overdøve Legens latter) Til slutt blir jeg så lei av bråket at jeg bare må velge en side for å få slutt på krangelen. Men det er jo enklere sagt enn gjort; hjernen min er jo alt for opptatt med å krige... så jeg har ikke mulighet til å tenke klart (pause) Jeg ender som oftest opp med å velge feil side 29

30 (Legen oppdager at det er blitt stilt i rommet, og slutter å le) Legen (med påtatt empati) Uff da! Kan du kanskje gi noen eksempler på slike... hendelser? (gjør seg klar for å notere) Pasienten Det skjer så ofte at Legen Prøv! Det kan kanskje hende at vi er inne på noe her! Pasienten Det hendte faktisk senest i dag. (tenker) Det var en voldsom debatt angående Angående deg faktisk! Legen Meg? Pasienten Ja, ikke ta det ille opp, men det var ikke akkurat enstemmig at jeg kom hit Legen (tankefull) Så de ville hindre deg fra å møte meg altså? Han Jeg valgte nå i alle fall å komme. La oss nå håpe at det ikke var feil valg, hva? (lettere nervøs latter) Legen Ja, det er jo på mange måter opp til deg. (utålmodig) Skal vi kanskje begynne? (Pasienten skal til å si noe, men skvetter plutselig som om noe kom borti han. Han ser til siden, oppdager noe, hopper opp på benken og dulter borti Legen) Pasienten 30

31 Hva gjør barnet her? (han føler seg åpenbart ubekvem over barnet som sitter stille på benken, Legen sitter i ro og betrakter dem begge) Legen Han var her da du kom. Bare ikke bry deg om han. Det er slik "ta med ungen på jobb"-dag i dag. (pause) Slike unger. De finner på så mye rart, og... (småler for seg selv) Pasienten (ser undrende på Legen) Jeg trodde du ikke hadde «noen andre»? Legen (smiler) Barnet er jeg glad i Pasienten Men jeg mener: det må da ha vært en kvinne inn i bildet her også? Legen (konstaterende) Du må nok ha tenkt feil (Pasienten klatrer nervøst ned fra benken og setter seg med en viss avstand fra barnet på benken. Legen begynner å inspisere Pasientens knær, han studerer dem nøye og sammenligner dem med sine egne. Pasienten oppdager det, blir ubekvem og trekker seg unna, Legen responderer med å skrive så det fosser i blokka si. Pasienten stjeler blikk over skulderen for å se hva som er notert, men skjønner ingenting, og er dessuten for høflig til å starte samtalen før Legen er ferdig. Legen setter punktum, Pasienten skal til å begynne samtalen, men Legen skriver videre. Til slutt innser Pasienten at han ikke kan vente til Legen er ferdig, og bryter stillheten nok en gang) Pasienten Går det an å være alene blant andre folk? 31

32 Legen (ned i blokka) Det spørs hvilke folk Pasienten Venner? Legen Det spørs hva dere gjør Pasienten (tenker litt) Tja, helt vanlige venne-ting. Snakking, for eksempel? Slik som vi gjør nå? Legen Etter min mening kan man ofte være ensom i selskap med andre. (pause) Jeg, for eksempel, sliter med ensomheten. Ja, den er ikke alltid like fin å ha (Begge ser tankefulle ut i lufta) Legen (ser opp fra blokka, skifter stemning og blir munter) Men husk at du ikke er alene akkurat nå! Du har jo meg! (pause) og selvfølgelig barnet (vinker barnet til seg for å sitte ved siden av seg) (Pasienten følger barnet med øynene i det han trekker seg så langt fra barnet benken tillater. Når barnet til slutt sitter ved siden av Legen, begynner Legen å tegne i notatblokka for barnet) Pasienten Men samtidig er det mye mer komfortabelt og enkelt å være alene. Det er nesten som om jeg foretrekker det av og til Legen Er det så rart? Pasienten 32

33 Jeg trodde at jeg alltid hadde vært en sosial person, men nå har jeg innsett hvor mye jeg stenger meg ute fra det sosiale livet Legen På hvilken måte? Pasienten Hva skal jeg si? Jeg er alene hele tiden, og jeg liker det. (pause) Det er som om å være med meg selv er mer enn nok. Jeg takler ikke å være med flere Legen (fortrolig) Du er ikke alene. Jeg har nærmest akkurat det samme problemet som deg! Hadde jeg kunne valgt, ville jeg mye heller ha sittet her i dette rommet med kun meg selv! Jeg kunne ha kost meg storveis! Pasienten Men slik er det ikke? Legen (forelesende) Slik fungerer faktisk ikke livet! Selv om jeg nå sitter her med kun meg selv som selskap, vil jeg snart innse hvor galt det er! Vi er skapt sosiale, og selv om vi av og til foretrekker ensomheten, strider det mot våre dypeste instinkter. Du liker det kanskje først, men det ødelegger deg sakte innenfra. I det du oppdager det, er det senere enn du aner. (Legen blir imponert over sine egne taleevner, mumler noe slikt som: «Det var meget godt sagt!», og noterer sine egne ord i blokka si) Legen (munter) Går det greit om barnet sitter der ved siden av deg? Det virker som om det liker deg Pasienten (en smule usikker, men går med på det) Selvfølgelig! Jeg kan trenge litt selskap. Dessuten minner det meg om meg selv da jeg var så ung 33

34 (pause) Pasienten (kommer på noe, og humrer for seg selv) Tror du at man kan finne opp noen, en fantasivenn, altså, som man ikke blir venner med? Legen (ser forskrekket opp fra notatene sine) En fantasivenn? Pasienten (småler for seg selv) Du skulle tro at hvis du fant opp noen, så ville dere passe sammen som hånd i hanske. Dere er jo bokstavelig talt skapt for hverandre! Legen (med en aggressiv tone) Ja vel? Pasienten (defensivt) Nei! Nei! Dette er en helt tenkt situasjon! Det bare falt meg inn nettopp. Det var da litt morsomt, var det ikke? Legen (sint) Det er utenkelig. Hvis vedkommende trengte å skape noen å holde seg med selskap, ville han ikke ha laget en fiende (Legen røsker ut et par av sidene han har notert på og river dem i stykker. Lang pause, stillhet) Pasienten (hopper opp på benken og roper ut for seg selv) Hallo? Si noe! Kan vi ikke snakke? Så si noe da! Jeg kan ikke fordra stillhet! Lag lyd! Jeg er lut lei av stillhet! For hver gang jeg "hører meg selv tenke", holder jeg ikke ut! Jeg hater stillhet! Og det er alltid jeg som må bryte den! Jeg må faktisk ha en samtale med seg selv, bare for å slippe å høre stillheten! Bare for å unngå de konstante tankene om ensomheten! (Pasienten faller ned på plassen sinn på benken) 34

35 Pasienten (uanfektet) Jeg håper du ikke tenker at jeg er schizofren med alt dette kaoset inni meg Legen Jeg er ikke akkurat den rette personen for å stille diagnoser (Legen tar opp notatblokka og blar litt i den for å få tiden til å gå) Pasienten Av og til snakker jeg bare for å unngå stillheten rundt meg Legen Ja, du nevnte det (pause) Pasienten Men hva om jeg betalte for å bli holdt med selskap? Legen (irettesettende) Nå syns jeg du burde tenke over hva som er godt og hva som er dårlig selskap Pasienten Jeg trenger bare noen å tilbringe tiden min med! Jeg bryr meg da ikke om hvorfor eller hvordan de havnet med meg! (kort pause) Det er mye bedre enn å snakke med seg selv (Legen tenker litt, og kommer etter hvert på noe) Legen Hva er jeg da? Pasienten Hva? Legen 35

36 Hva er jeg da? Godt eller dårlig selskap? Pasienten Ikke tull. Jeg betalte deg jo for dette Legen Nettopp! Hva gjør det meg da? (kort pause. Legen ser på Pasienten) Pasienten (bytter tema) Jeg har kommet til det stadiet der jeg ikke kan fortsette på denne måten lenger Legen (lettere forvirret) Fortsette med hva? Pasienten Å leve sånn inni hodet mitt! Legen (kjølig) Man bestemmer selv hvordan man skal leve Pasienten Ja vel, men da bestemmer jeg at jeg ikke vil mer! Men du må hjelpe meg Legen Med hva? Pasienten Å ta beslutningen Legen beslutningen har du allerede tatt Pasienten 36

37 Du skjønner ikke! Du må hjelpe meg ut... dit! Legen Så åpne døra og gå ut. Enklere blir det ikke Pasienten Ikke når døra er låst Legen (trekker på skuldrene) Jeg har ingen nøkkel Pasienten Slutt å snakke i metaforer! (pause) jeg trenger å komme meg ut Legen Ut hvor? Pasienten Ut i livet! Ut blant folk! Legen Jeg er ikke folk. Jeg tar ikke dine valg Pasienten (usikker) Men du kan hjelpe meg ut av dette... kan du ikke? Legen Det er umulig for meg å hjelpe deg med mindre du hjelper meg. Jeg klarer heller ikke denne jobben alene Pasienten Men du er da her for å hjelpe folk Legen 37

38 Jeg kan ikke gi deg noen medisin som på magisk vis kurerer deg. Det er din hjerne som til slutt må ta det endelige valget. (kunstpause) Å komme seg ut av ensomheten gjøres like ensomt som ensomheten selv. Slik er det bare (Legen blir nok en gang forbløffet over sine talekunster) Det der var også godt sagt! (Legen noterer. Kort pause) Pasienten (snurt) Du bare nekter å hjelpe meg Legen (frekt) Du bare frykter å ta det første steget Pasienten (sint) Jeg tok det første steget da jeg steg inn i ditt kontor! Men nå har jeg innsett at det var et eneste stort feilsteg! (pustepause, han hever stemmen) Jeg vil ha de jævla pengene mi... Legen (avbryter, men hever ikke stemmen alt for mye) HYSJ! Det er barn til stede her! (pause. Stemningen i rommet skifter) Pasienten (halvveis til barnet, halvveis ut i lufta. Sier stille) Unnskyld (pause) jeg vil bare ikke være alene Legen (forståelsesfull) Jeg forstår så alt for godt Pasienten Det er ikke enkelt å være sitt eget selskap hele tiden... 38

39 Legen Jeg liker ikke følelsen av isolasjon. Det er en glassvegg mellom meg og alle andre (pause) Jeg kan smile og vinke til alle, men ingenting når gjennom Pasienten Man er liksom utfryst... fra alt! (pause) Begge (snakker i munnen på hverandre i individuelt tempo) Men vi er likevel alene. (pause) Ingen vil være oss rundt Ingen sa at ensomhet ikke var sunt Jeg måtte til slutt sette opp min egen scene For å slippe å være så mutters alene Scenen ble fylt, og venner ble skapt For ei å være alene, ikke fortapt Men lykken ligger ikke riktig så grunt Og man bør ei bli nervebunt (pause) Men vi er likevel alene Legen Man er liksom utfryst... fra alt! Pasienten 39

40 Jeg liker ikke følelsen av isolasjon. Det er en glassvegg mellom meg og alle andre (pause) Jeg kan smile og vinke til alle, men ingenting når igjennom... Legen Det er ikke enkelt å være sitt eget selskap hele tiden Pasienten Jeg forstår så alt for godt! Legen Jeg vil bare ikke være alene (pause) Pasienten (sier plutselig) For å være helt ærlig har du ikke vært til stor hjelp. (pause) Dessuten gjentar du enkelte replikker om og om igjen! Og av og til sier du akkurat hva jeg tenker! Det er nesten som om jeg skulle ha snakket med meg selv hele veien! (Pasienten begynner å vri seg som om han blir plaget av noe. Han ser stygt mot den ene enden av benken) Pasienten Og jeg er lut lei av dette barnet du har dratt med deg! Han sitter og prikker meg i skulderen! Legen Jeg beklager for oppførselen hans, men du vet: det er denne dagen på jobb i dag, vet du, og... Pasienten (oppgitt og aggressiv) Du skal kurere meg fra alt det oppe i hodet mitt, og du skal hjelpe meg ut blant folk. NÅ! Legen Det er ikke riktig så enkelt 40

41 Pasienten Du skal gjøre meg frisk igjen så fort som mulig, slik at jeg kan komme meg bort fra dette forferdelige rommet! Legen Det er ikke særlig morsomt å hjelpe noen som fornærmer meg Pasienten Du vil jo uansett ikke hjelpe meg Legen (snurt) Til tross for at jeg har sagt at du er den eneste som kan hjelpe deg selv, har jeg faktisk prøvd mitt beste å rydde opp i hodet ditt. Litt takknemlighet hadde vært fint Pasienten Jeg har ikke blitt hjulpet noe! Det er jo fortsatt like ille! Legen (oppgitt) Jeg kan ikke hjelpe deg mer enn du kan hjelpe deg selv! Har du ikke forstått det enda? Pasienten Men din jobb er å hjelpe meg! Legen (irritert) Du har virkelig ikke skjønt det, har du? Pasienten Hva er det du mener? Ikke prøv å skifte... Legen Nei! Hør på meg: du har virkelig ikke skjønt det! Du kan ikke bare finne opp en utvei Pasienten finne opp? 41

42 Legen Hvis du har gått så langt for å redde deg selv at du finner opp meg, har det allerede blitt for sent Pasienten (forvirret) Jeg fant ikke opp deg? Jeg kom jo til kontoret ditt i stad... Legen Jeg begynner virkelig å bli lei av tullet ditt. Du må innse det: det er for sent Pasienten Men... Legen Det er for sent. (pause) jeg trodde virkelig på deg. Jeg trodde du hadde en sjanse... Men når man tenker over det, sitter jeg faktisk her. Jeg burde selv ha skjønt at det var for sent Pasienten Mener du at du også... Legen Hva? (Pause. Blikkene deres møtes) Ja (begge ser ut, og blir sittende på benken) slutt 42

43 BRANN AV FØLELSER av Anne Sofie Tønne Nesse 43

44 1. SCENE (På et hjørne i skolegården står Aslak og røyker. Han prøver å skjule det litt. Peder går forbi, men snur og går bort til Aslak) PEDER Jasså, så du står her og smugrøyker? (Aslak vender seg bort) ASLAK Det har ikke du noe med. PEDER Det er ikke lov. ASLAK Nei jeg vet det. PEDER Så hvorfor gjør du det da? ASLAK Det har ikke du noe med sa jeg jo. PEDER Det er ikke kult hvis du tror det. Det er bare dumt. (Aslak fnyser. Peder ser plutselig en tier som ligger på bakken, og han bøyer seg for å plukke den opp. I det han bøyer seg detter en kniv ut av jakkelomma hans) ASLAK Dumt å røyke sier du?! Herregud du går jo med kniv! 44

45 PEDER Hysj da! ASLAK (Nesten hvisking) Hvorfor går du med kniv?! PEDER (Hermer etter Aslak) Det har ikke du noe med! (De ler litt) ASLAK Men hvorfor? PEDER (Hermer etter Aslak) Det har ikke du noe med sa jeg jo! ASLAK (Hermer etter Peder) Det er ikke kult assa, hvis det er det du tror! (De ler) ASLAK Hva heter du? PEDER Jeg heter Peder. Du da? ASLAK Aslak, men kan du ikke si hvorfor du går med kniv? Da skal jeg si hvorfor jeg røyker PEDER Ok, hvorfor røyker du da? ASLAK 45

46 En gang, det var godt, flere ganger, avhengig. Enkelt og greit. No big deal. (Pause) ASLAK Spytt ut! PEDER Hæ? ASLAK Hvorfor i all verden går du med kniv? PEDER Neii.. ASLAK Si det! Det var avtalen. PEDER Jada, jada. Altså, man veit jo aldri. ASLAK Veit aldri hva? PEDER Med folk. Man må jo forsvare seg! ASLAK Hm. (Skoleklokka ringer) 46

47 ASLAK Du Peder, du får ikke lov til å si til noen at jeg, ja du vet. PEDER Nei og du nevner ikke til en sjel at jeg går med kniven! ASLAK Neida, jeg lover. Lover du? PEDER Joa. 47

48 2. SCENE (Aslak står alene i gangen på skolen, Peder kommer gående. De begynner å kle av seg) ASLAK Hei, Peder! PEDER Hei. ASLAK Sein du og? PEDER Sikkert, hva er klokka da? ASLAK For mye i hvert fall. Vi får sikkert anmerkning, men det er ikke min feil! Mamma vekte meg alt for sent! Foreldre skal liksom ikke forsove seg da. Skikkelig dårlig. (Aslak ser på Peder, Peder ser i bakken mens han tar av seg jakka som er en litt gammel, utslitt vindjakke) ASLAK Hvorfor er du for sein da? PEDER Jeg kunne, ehh ikke finne skoene mine da jeg skulle gå, så jeg måtte lete da. Ganske lenge. ASLAK Hvor var skoene da? 48

49 (Peder er trøtt og følger ikke helt med) PEDER Hæ? ASLAK Hvor var skoene dine? Du har de jo på deg nå. Hvor var de? PEDER Å, de var, ehh, under senga. ASLAK Har du skoene dine under senga?! PEDER Ehh, ja de var der.. ASLAK Til meg så klikker mamma hvis jeg går lenger inn enn gangen med sko på! PEDER Jeg får lov til å gå hvor jeg vil med sko jeg. ASLAK Oi! 49

50 3. SCENE (De står i gangen, de skal hjem) ASLAK Du, den kniven din, kan jeg låne den? PEDER Nei! ASLAK Hvorfor ikke? PEDER Jeg trenger den! ASLAK Til hva da? PEDER Jeg skal spikke. ASLAK Hva da? PEDER En snurrebass ASLAK Til hvem da? PEDER Søskenbarnet mitt. ASLAK 50

51 Å. Hvilket søskenbarn da? PEDER Ehh, sønnen til tanta mi som bor i, Bodø. Jeg har ingen, ehh, slektninger her i byen så jeg må lage den nå. Man må jo sende sånt. ASLAK Hva heter han da? PEDER Han heter, Lis.. Linus. ASLAK Jeg kjenner en som heter Linus! En som gikk på barneskolen, men han flytta. Men du! Kan jeg ikke få se den snurrebassen, du er sikkert skikkelig flink til å spikke? Jeg kan bli med deg hjem i dag! PEDER Jeg skal bort i ettermiddag ASLAK Hvor da? PEDER Til tante. ASLAK Jeg trodde du sa du ikke hadde slektninger i byen jeg. PEDER Tante, nei jeg mente ikke tante, ehh, men slutt å mas sånn da.. ASLAK Så du har ikke noen slektninger i byen? 51

52 PEDER Ehh, nei altså, jeg har noen onkler som bor i Bergen om vi besøkte i hele fjor sommer, i feren så klart. ASLAK Og tanta di i Bodø. PEDER I Bodø? ASLAK Du fortalte om henne i sted. PEDER Å.. Hva skal du til helga?! ASLAK Til Oslo, i begravelse. PEDER Til hvem? Har du drept noen? ASLAK Nei..! En venn av familien. Jeg gruer meg litt. Har du vært i begravelse noen gang? (Kort pause) PEDER Jeg var i badeland i fjor sommer. ASLAK Hæ? PEDER (Sakte og tydelig) 52

53 JEG VAR I BADELAND I OSLO I FJOR SOMMEER! ASLAK Ja jeg hørte at du sa det! Men var ikke du i Bergen i fjor sommer da? PEDER Nei, i Oslo, og ehh, en tur til Syden! 53

54 4. SCENE (Aslak og Peder henger sammen i nabolaget) ASLAK Hva skal du i påskeferien da? PEDER Nei, bare være hjemme. ASLAK Ok. PEDER Du da? ASLAK Hele familien skal på hytta. Vi driver og bygger på den, men det er skikkelig plagsomt, fordi alle byggefolkene er polakker, og jeg skjønner jo ikke hva de sier engang! PEDER Større hytte, det høres bra ut. (Til seg selv) Oi.. ASLAK Neesj, jeg får jo aldri spilt FIFA eller noe da, fordi resten av familien hele tida skal se på NRK! De sier at jeg heller skal være på min egen PC og sånn, men på hytta er jo bredbåndet så treigt! Vi har ikke fått 4G der engang! PEDER Oi.. ASLAK 54

55 Og jeg har ikke TVen min der heller. Påbygget blir ikke ferdig i løpet av ferien og hvordan skal jeg da klare meg hele ferien på den lille hytta? PEDER Nei, si det. ASLAK Jeg kunne heller vært her, sammen med deg! PEDER Hehe. ASLAK Men helt seriøst! Familien min kan dra på den kjedelige hytta, og så kan jeg være her og bo hos deg! Hadde ikke det vært kult?! PEDER Eh, nå kommer de! ASLAK Hæ? (Aslak snur seg rundt) ASLAK Hvem som kommer? Det er ingen her? (Når han snur seg tilbake er Peder borte) ASLAK Peder?! Hvor faen er du? (Peder er bak ryggen til Aslak) 55

56 PEDER Hahaha, ro ned da! (Aslak skvetter og snur seg igjen) ASLAK Du er så rar! HA HA.. (Seriøs) Men hvorfor kan jeg ikke være hos deg da? PEDER Ehh.. jeg skal til Kristiansand, til farmor. ASLAK Du skulle jo være hjemme sa du! PEDER Jeg glemte at vi skulle bort! ASLAK Du bare kødder hele tiden du. PEDER Eller så var det noe med at vi skulle til Bodø. ASLAK Virkelig? PEDER Nei, jeg bare kødda. 56

57 5. SCENE (Aslak og Peder henger sammen i nabolaget) ASLAK Men kom nå da! PEDER Hæ? Hva skal vi? ASLAK Bare vent og se. (Aslak smiler lurt) PEDER Nei men si hvor vi skal hen da! (Aslak forter seg bort til veikanten hvor Aslak har gjemt noe - en bærepose) ASLAK Storebroren til Tord i klassen i kjøpte i går, haha, og Tord skulle egentlig vært med hit, faen, uansett. (Aslak trekker opp ølflasker fra en bærepose, og deler ut til Peder og seg selv. Han selv tar en slurk. Han gliser) ASLAK Haha, det var godt da! Getting really drunk, haha! (Peder ser forskremt på Aslak som later som han er full, og sjangler) PEDER Du kan ikke drikke dette! ASLAK Jo, selvfølgelig. 57

58 PEDER Nei, faen ikke, du aner ikke hva sånt her gjør med folk du! ASLAK Ro ned litt da, ta en slurk du også! (Aslak peker på flaska Peder holder i hånda. Aslak løfter flasken sin mot munnen for å ta en slurk til, men Peder slår flasken ut av hånda til Aslak. Aslak skvetter) ASLAK Ey! Hvorfor gjorde du det? PEDER Aslak du er ikke så dum som dette, du vet bedre! Hold deg til den dumme røykingen, men alkohol, det skal du holde det lang borte fra! ASLAK Herregud, nå må du ta det rolig her! Tord skulle vært her i stedet, han som ikke er så pysete og som tør å ta med seg noen hjem, noe som enkelte her ikke gjør! PEDER Men i helvete for en drittsekk du er da! Du har ikke peiling på dette, og jeg blir faen meg ikke med på det! (Peder kaster flasken han har i hånda, og går sin vei) 58

59 6. SCENE (Aslak og Peder er i gangen på skolen, det er på morgenen) ASLAK Har du gjort leksene dine? PEDER Hvorfor spør du om det?! ASLAK Jeg satt så fast på den ene oppgaven, og verken mamma eller pappa skjønte den, gjorde du? PEDER Å, hvilken oppgave var det da? ASLAK Den tredje oppgaven i norskleksa, den hvor man skulle tyde teksten og forklare budskapet. PEDER Den var jo lett. ASLAK Å? Hva skrev du da? PEDER Nei, altså, at de var noe de ikke skulle gjort og sånn. ASLAK Gjort hva da? PEDER Stjålet. 59

60 ASLAK Hæ? Teksten handlet ikke om det! PEDER Jo. ASLAK Du har ikke gjort leksa du en gang! PEDER Har jeg vel, jeg satt jo i hele går og gjorde lekser jeg. ASLAK Nei det gjorde du ikke, jeg så deg jo faktisk på fotballbanen sammen med Idar i går! Du gidder aldri å gjøre skoleting du! Du bare skulker unna alt! Hvorfor gjør du det? Mamma og pappa liker ikke at jeg er med sånne som deg en gang. Hvorfor kan du ikke bare gjøre litt skolearbeid! Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å gjøre noe rett! PEDER Så ikke være med meg da, hvis det er så vanskelig! Du er bare et englebarn uansett! Du aner ikke hvor heldig du er du! (Aslak blir litt tafatt der han står) PEDER Nå vet jeg i hvert fall hva dere mener om meg, Dere liker meg ikke i det hele tatt dere, hvorfor er du med meg i det hele tatt egentlig?! ASLAK Jeg liker deg shø! Det med mamma og pappa var bare for lenge siden, det var ikke meningen å si det! 60

61 PEDER Nehei? Er det bare slik pisspreik dere driver å snakker om hjemme til deg? ASLAK Faen da Peder, men foreldrene din bryr seg vel om deg? (Peder sier ingenting) ASLAK Peder, si noe da! Moren og faren din kan jo hjelpe deg da! PEDER Ikke si noe om faren min for faen! (Peder ser ned) 61

62 7. SCENE (Peder snakker alene) PEDER Hvorfor skulle jeg drømme akkurat dette? Skulle jeg lære noe? Men hva lærer man av å kave rundt i klissete gjørme? Ikke vet jeg. Men det var noe kjent ved det. Følelsen av å ikke komme seg noen vei, utenom nedover. Å bli trukket lenger ned i det mørke, i klissete gjørme, hvor det i bunnen var noe glødende som knitret og sprakte, og skrapet med klørne for å få meg ned. Men har det sammenheng med noe? Ikke vet jeg. I det jeg kaver rundt i gjørma, hiver etter pusten og roper på hjelp om hverandre, stopper alt opp et lite øyeblikk. Selv om ingen kommer og hjelper meg, er jeg ikke alene. For trærne er her. Og blomstene. De sitter også fast, uten å komme seg noen vei. De har røttene plantet godt fast langt nede i bakken, hvor røttene sakte blir brent opp av ilden. Har vi samme skjebne? Blir blomstene, trærne og jeg dratt ned i det mørke, mot skapningen av ild der nede i den samme klissete gjørma? Ikke vet jeg. Men jeg skjønner det bedre nå. Man er ikke alltid alene, heller ikke når man dras mot det mørke. Selv om ingen kommer for å hjelpe deg, er det noen som ser deg. Men kanskje blir den og dratt en vei den ikke vil, av ild-djevelen. Grenene på trærne strekker seg mot meg for å hjelpe, men gjørma holder hendene mine fast i et grep så sterkt at jeg aldri i livet ville hatt sjans til å komme meg løs. Under meg ser ildansiktet på meg med sultne øyne. Jeg kan ikke slippe unna. Jeg er hans. 62

63 8. SCENE (Peder og Aslak er de eneste igjen i gangen) ASLAK Kan ikke jeg overnatte til deg i helga? Så kan vi spille FIFA til langt på natt og sånn! PEDER Ehh.. ASLAK Går det ikke? PEDER Jeg skal i svømmehallen med onkelen min. ASLAK Jasså, du som ikke har noen slektninger i byen. Det er bare tull med disse slektningene dine! Du har sikkert ingen slektninger i det hele tatt! (Peder kremter, deretter sukker Aslak) ASLAK Men kan du ikke spørre når du kommer hjem, og så ringer du meg? Det hadde vært jævlig morsomt da! PEDER (Litt fornærmet) Å være hjemme hos meg? ASLAK Nei, men å spille FIFA, og overnatte! (Peder er stille) ASLAK 63

64 Spør du når du kommer hjem da? PEDER Hva faen, jeg sa jo at det ikke passet! Du har det vel bra nok hjemme hos deg? ASLAK Men jeg har jo aldri vært hos deg! Har dere noe hemmelig hjemme eller? PEDER Det har vi vel ikke, slutt å bland deg! (Aslak sukker) ASLAK Nei vel, jeg trenger ikke bry meg hvis det er det du vil! Jeg vil jo bare hjelpe deg. PEDER Hva er det liksom du skal hjelpe meg med da? ASLAK Å herregud Peder, det er jo åpenbart at det er noe som ikke er helt bra hjemme hos deg! (Peder måper) PEDER Fy faen, hvordan kan du si noe sånt? ASLAK Sorry, men jeg, ja, jeg syns bare det ser ut som om du ikke har det så lett Peder, vil du ikke fortelle meg hva det er? 64

65 (Peder begynner å gråte) PEDER Du forstår ingenting uansett. Mammaen og pappaen din er perfekte Aslak! Faren min er aldri seg selv! Jeg klarer ikke mer! (Aslak er fortvilet, han går bort til Peder som gråter og holder forsiktig rundt han) ASLAK Det går bra Peder! Jeg kan hjelpe deg, du kan snakke med noen! Skal vi gå til helsesøstera med en gang kanskje? PEDER Er du gæren? Nå har jeg liksom sagt det til deg uten at det var meningen, og jeg går da vel faen ikke til helsesøstera, og buser ut med at faren min er alkis?! (Peder røsker med seg jakka og farer ut) 65

66 9. SCENE (Aslak sitter hos seg selv Mobilen hans ringer) ASLAK Hei, Peder! PEDER Aslak, du må komme hit. Nå! ASLAK Nå? PEDER Ja med en gang. Nå! ASLAK Hvorfor det? PEDER Fordi! ASLAK Klokka er snart tolv, jeg kommer ikke til å få lov. PEDER Men du må komme! ASLAK Hva er det som er så viktig? PEDER Kom! Han står i vinduet! ASLAK 66

67 Hvem da? PEDER Flaskene hans var inne i boden! Jeg ville bare få det bort! Bort hører du? BORT! ASLAK Hysj, hysj! Peder hva er det som skjer? Jeg skjønner ikke hva som foregår? PEDER Bensinen og spriten, jeg.. det gikk så fort! Det bare, det tok liksom over kroppen min! Jeg klarte ikke å holde igjen. Det svartnet i hodet, og kroppen gjorde alt av seg selv! Han, han kommer til å drepe meg! Og jeg kan ikke finne kniven heller! Hjelp meg Aslak! Få meg bort herifra! Han kommer! Han kommer!! Jeg må ha kniven! Hva skal jeg gjøre? Ildansiktet også. Det våknet til livet. Det ser på meg! Fra boden, innerst, der det er varmest. Ild-djevelen, den slikker seg rundt munnen. Den røde tungen! Den spiser opp boden, og flaskene! Å Aslak! Aslak! (Aslak ser forskremt på telefonen. Han løper mot døra og river med seg en jakke) (I løpet av samtalen kan man høre lyden av brann. Lyden blir gradvis sterkere og sterkere. Til slutt hører man sirener. Man kan høre gjenklang av sirenene etter scenen er blitt svart.) 67

68 FORLEGGJAREN FRÅ HELVETE av Ragnhild Johanne Risnes 68

69 Personane: Jon Lifjord: Ein 25 år gammal forfattarspire frå Holm i Vesterålen. Han har store draumar, men veit ikkje korleis han skal realisere dei. Ståle Samuelsen: Ein 54-årig forleggjar i Tranvik forlag. Han er "forleggjaren frå helvete" med store krav, lite HMS og spitord. Synnøve Stord: ein 37 år gammal sekretær og kontordame, i praksis servitrise, frå Stord. Ho jobbar for Tranvik forlag, og drøymer om ei forfattarkarriere, men berre i stille. Scenografien: Eit stramt møterom. 3 av veggane er forma som ei hestesko mot publikum. Ei dør er plassert på bakveggen med eit rundt vindauge i. Ei dyr designarlampe heng frå taket, den har eit hardt lys. Rommet er innreia med eit ovalt møtebord, og to Arne Jacobsen-stolar. Fleire bøker står utstilt på bordet. Vi kan skimte titlar som Mia hos kjeveortopeden, Sunn-Hordaland politidistrikt og Salmon Monosakkarid og venene blir til cellulose. Det er tydeleg at dette er ein plass kor folk vil framstå som stilige. 69

70 Scene 1 Ståle Samuelsen sit og ruggar på kontorstolen sin; rastlaus, men i djup konsentrasjon. Vi kan høyre eit tema a la Debussy eit bilete av eit pretensiøst forlagskontor teiknast. Synnøve Stord bankar på, men ventar ikkje på svar så ho går rett inn. Musikken sluttar brått. Synnøve Stord: Ståle, no må du høyre på meg. Vi må snakke saman om ja, du veit. Du hugsar kva du lova meg? Ståle Samuelsen: Ja ja ja, eg er klar over det. Det er notert. Men no i dag er det ein som eg trur kan vere ung og lovande som skal kome eg har lese det han har skrive. Vi treng nokon unge og lovande, Synnøve. Og dei står ikkje akkurat i kø, eller? Synnøve skal til å svare, men blir avbrote. Ståle Samuelsen: Vi har berre ein gjeng gamle og avdanka dyslektikarar har du hørt at Klara skal førtidspensjonere seg? Synnøve Stord: Men Ingen bryr seg om Mia -bøkene var jo så søte! Ståle Samuelsen: 70

71 Ikkje den siste: Mia hos kjeveortopeden. Espen Klarmann har enno ikkje kome opp med ei vettug fortsetjing på at han drap kriminaletterforskaren sin i førre bok av Sunn-Hordaland politidistrikt. Skulle aldri latt han gjere det. Men han var så nedfor og eg tenkte at lesarane ville sette pris på noko anna enn overspising og bannskap i bøkene frå etterforskaren. Jaja, Synnøve du har møtt han og lese han. Han skriv som den geita han er. Bøkene om Salmon Monosakarid synk også i popularitet eg trur ikkje ungar forstår seg på oppbygginga av glukose. Synnøve Stord: Men eg - burde ikkje eg Eg kan jo kanskje - Ståle Samuelsen: For augeblikket er du eit frø som er blitt utsatt for ein hard vinter. Vi får sjå om du overlev. No kan du gjere klar til møtet, værsåsnill. Synnøve Stord: No er det nok! Eg orkar ikkje meir av deg, Ståle. Du hugsar kanskje kva du lova meg for, no er det vel åtte år sidan. Ståle Samuelsen: Sånt tar tid, det veit du. Og ein må vel kanskje vise litt større innsats viss ein skal få noko ut av livet. Synnøve Stord ut. 71

72 Scene 2 Ståle Samuelsen sitt ved skrivebordet sitt og les. Musikk begynner og han har eit musikalnummer for seg sjølv. : Hm D/A G F# : Hm D/A MMM, Eg er ein fri sjel G Hm Eg gjer berre som eg vil A Em7 Å vere ærleg med seg sjølv C# Er vel viktigare enn å vere snill Hm D/A MMM, Eg gir meg aldri G Hm For i verda er det rått F#m Em7 Eg skyr ingen middel D F# For boka skal selge godt 72

73 Em Hm A Hm Eg gir mykje kritikk Hm7 A G A Og er ikkje alltid godt likt F#m G Hm Men eg - eg veit korleis du blir kjent : Hm D/A G F# : Hm D/A MMM, Eg gir ein sjanse G Hm Og denne døra vil alle gå inn F#m Em7 Du må kunne selge D F# Elles er framtida skrinn Em Hm A Hm Eg gir mykje kritikk Hm7 A G A Og er ikkje alltid godt likt 73

74 F#m G Hm Men eg - eg veit korleis du blir kjent 74

75 Scene 3 Synnøve Stord kjem inn under siste refreng. Ståle Samuelsen sett seg fort ned, pinleg berørt over å bli sett syngande. Gløymer å gøyme dukka først gjer det nokre sekund etter Synnøve Stord har oppdaga henne. Synnøve Stord: (smilande og serviceinnstilt) No er han her! Skal eg sleppe han inn? Ståle Samuelsen: (tydeleg irritert over å bli avbrote) Ja, berre la han kome. Jon Lifjord inn. Ståle Samuelsen: Berre sit ned, er du snill. Var det Lifjord som var namnet? Jon Lifjord nikkar og set seg ned. Samuelsen byr fram eit fat med gullvaflar. Jon Lifjord: Ja, det stemmer. Jon Lifjord tar fram handa, trekk henne tilbake, gjentar dette. Han ender opp med å ikkje ta noko. Ståle Samuelsen: Vel vel, ser man det så ser man det. Eg heiter Ståle Samuelsen og er forleggjar her i Tranvik forlag. Ståle Samuelsen rekk fram handa, Lifjord tek imot. 75

76 Ståle Samuelsen: Jaha, men no trur eg du må fortelje meg litt om kvifor du er her. Det handlar vel om litteratur? Eit djevelhorn kjem til syne på Ståle Samuelsen. Jon Lifjord: Eg har no skrive ein roman, då. Ho handlar om ein gammal mann som har nekta å ta val heile livet. Han bestemmer seg for at han på sine eldre dagar skal ta alle vala som han har utsett, men finn ut at dette ikkje er så lett. Han har enda opp med ei dame som både er kjerast, kone og betalt og hushjelp. Men har ikkje du lese utkastet mitt? Det kom vel fram? Eg burde kanskje maila det posten er vel ikkje heilt til å stole på lenger Ståle Samuelsen: Så klart eg har lese det, men forfattarens intensjonar er vel viktige spørs om han har fått dei fram. Einsemd er altså tema? Og det å vere ein middelaldrande kvit mann som føle han ikkje har lukkast i livet. Ståle Samuelsen noterer iherdig. Jon Lifjord: Nja, det og - for meg handlar det om å gjere opp for seg, å realisere draumane sine før det er for seint - og å ta val. Ståle Samuelsen noterer meir. Ståle Samuelsen: Du skriv at du kjem fra Holm ein stad i Nord-Norge? Vil du fortelje litt om livet ditt? 76

77 Jon Lifjord: I Vesterålen, ja. Eg vaks opp med mor mi. Ho heiter Astrid. Som barn var eg fotballsparkar med dei andre unggutane, men eg hadde ikkje lidenskapen dei andre hadde flytande i blodet. Eg blei interessert i skriving midt i tenåra fordi eg hadde ein snill og oppmuntrande norsklærer som så talentet mitt og fekk meg til å vidareutvikle det. Seinare har eg tatt ulike strøjobbar eg jobba på fryseriet i tre sesongar før eg bestemte meg for å flytte ned hit og prøve lykka som forfattar her i byen. Det er min absolutte draum. Ståle Samuelsen: Eg kjem sjølv frå ei tankelaus og treg bygd prega av innavl og bygdeidiotar. Alt av talent og innovasjon blir kvelt, nærast skutt ned, av den einsidige dyrkinga av idrett og dugnad. Det er ingen som har noko personlegheit og særtrekk - dei er nokre fordømt hyggelege og kaffeslurpande monsterildsjeler alle saman. Når du er der kjenner du inspirasjonen og skapargleda blir sugd ut av deg du blir kjenslelaus og nesten daud. Det er distrikts-noreg og jævlane som bur der. Det er det som er galt med landet vårt. Eg kjem frå ei lita skitbygd langt unna sivilisasjonen. Det luraste du kan gjere er å flytte derifrå før du gror fast som ein anna rotfrukt. Bygdefolket er besett av rotfrukt, dyrkar den gode kjensla det gir illusjonen av sjølvberging og nytte. Du har høyrt stemmene deira, ikkje sant? Bygdeungdommen. Mobbarar, plageånder, idiotar. Dei går rundt i tanketomheita si å banner og snakkar skit opp i ansiktet ditt. Eg liker ikkje bøker. Sånt skjærer i hjartet mitt, Jon, det var ikkje få nettene eg låg aleine i senga mi og gret over desse ubrukelege menneska. Dei frivillige analfabetane. Eit mål utan plan forma seg i hovudet mitt. Eg skulle misjonere, omvende desse bokstav-heidningane. Lenge prøvde eg. Eg skreiv Bibelsitat på doveggane, men dei blei tusja over av Sara elskar Ketil i eit stygt, asymmetrisk hjarte. Eg delte ut flyers, med invitasjon til boksirkelen min. Eg trykte til å med ein føljetong av Greven av Monte Cristo, men trur du nokon leste den? 77