MØTEINNKALLING Hovedutvalg for teknikk og miljø

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for teknikk og miljø Dato: kl. 18:00 Sted: Lille sal i Ås kulturhus Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Side Orienteringssaker Delegerte vedtak Saker til behandling 27/17 16/ R-309 Detaljreguleringsplan for Kvestad gård 3 28/17 14/ Områdereguleringsplan for Ås sentralområde - Finansieringsmodell for felles infrastruktur 29/17 17/ Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid /17 17/ Lysløyper i Ås 18 31/17 17/ Årsmelding Ås, Kjetil Barfelt Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/marianne Thorsen. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 17/00161

2 Orientering Orientering om status ved leder av plan og utvikling Orientering om status ved etatsjef for teknikk og miljø Delegerte vedtak Delegerte vedtak byggesak 16. mars til 23. april / Til sakslisten Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 2 av 23

3 Saker til behandling HTM-27/17 R-309 Detaljreguleringsplan for Kvestad gård Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 27/ Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Hovedutvalg for teknikk og miljø å legge ut til offentlig ettersyn forslag til reguleringsplan for Kvestad gård, som vist på kart datert , med reguleringsbestemmelser datert Planforslaget sendes til aktuelle offentlige myndigheter og andre berørte parter til uttalelse. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Forhåndsvarslet: Hovedutvalg for teknikk og miljø, 1. gang: Offentlig ettersyn Hovedutvalg for teknikk og miljø, 2. gang Kommunestyret Vedlegg: 1. Reguleringskart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Terrengsnitt, datert Prinsipptegning - fangdam, datert Geoteknisk notat, datert / Vurdering av biomangfold, Registreringsrapport - kulturminneundersøkelser, datert Saksbehandler sender vedtaket til: Adressater i følge liste Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 3 av 23

4 Saksutredning: Sammendrag: I gjeldende kommuneplans arealdel, vedtatt , er planområdet på ca. 107 dekar disponert til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-formål) og det er uregulert. Deler av arealet, nærmest E6 inngår i hensynssone for byggeforbud rundt vei i kommuneplanen. Det går også en hensynssone som viser fare for høyspent på søndre del av planområdet. Ellers skal avgrensningen av planområdet ligge inntil R- 153 Reguleringsplan for E6 Korsegården Nord Frogn grense, der arealet på vestsiden av E6 er regulert til landbruk. Planforslaget legger til rette for et midlertidig anleggsområde, der formålet er å etablere ca. 90 dekar ny dyrkingsjord med god kvalitet til matproduksjon. Planområdet opparbeides til jordbruk, ved å fylle opp med rene, naturlige masser. Massemottaket avsluttes og skal istandsettes til jordbruksareal innen 1. oktober Planforslaget er utarbeidet av Follo Prosjekt AS, på vegne av tiltakshaver Karl Magnus Løken. Utsnitt fra gjeldende kommuneplan vedtatt Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 4 av 23

5 Fakta i saken: Planområdet er lokalisert på vestsiden av E6, ca. 500 meter nord for Korsegårdskrysset. Planområdet ligger innenfor den delen av gnr 24 bnr 1 som ligger vest for E6 og nord for Kvestadveien. Området er disponert til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-formål) i kommuneplanens arealdel og er uregulert. Reguleringsplanen ble forhåndsvarslet og det redegjøres for planens innhold i vedlagte planbeskrivelse (vedlegg 3). Formålet med reguleringsplanen er å oppnå dyrkbar jord, ved å fylle opp ca m3 komprimerte rene, naturlige masser. Det vil gi ca. 90 dekar jord til matproduksjon. Det skal anlegges landbruksdrenering, en sedimentasjonsdam under anleggsperioden samt en fangdam etter ferdigstillelse for rensing av regnvann/drensvann. Ortofoto av planområdet ROS-analyse Massetransporten langs eksisterende veier og i avkjørsler kan skape trafikkfarlige situasjoner, særlig for myke trafikanter. I tillegg kan transport av masser inn i mottaket medføre støy- og støvulemper for de nærmeste naboene. Faren for ras i Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 5 av 23

6 forbindelse med etablering av oppfylling/fyllingsfront er til stede. Tiltak for disse farene/ulempene må gjennomføres. Se vedlegg 4. Videre er det utarbeidet terrengsnitt (vedlegg 5), prinsipptegning for fangdam (vedlegg 6), geoteknisk notat (vedlegg 7), vurdering av biologisk mangfold (vedlegg 8) og registreringsrapport av kulturminneundersøkelser (vedlegg 9). Sammendrag av forhåndsuttalelser: Det vises til planbeskrivelsen side der innkomne bemerkninger er oppsummert og kommentert. Følgende offentlige og private berørte parter har kommet med bemerkninger - Fylkesmannen i Oslo og Akershus ( ) - Akershus fylkeskommune ( ) - Statens vegvesen ( ) - Hafslund Nett AS ( ) - Mattilsynet ( ) - Landbrukskontoret i Follo - Gro og Tom Erik Torgersen, Kvestadveien 15 ( ) Naboene er positive til tiltaket og mener at det blant annet vil gi mindre støy fra E6. Bemerkninger fra offentlige myndigheter er i stor grad blitt tatt til etterretning og er blitt innarbeidet i kart, bestemmelser og planbeskrivelse. Det er ikke stilt krav om konsekvensutredning for denne reguleringsplanen. Det er blitt vurdert at oppfylling av rene og naturlige masser, der formålet er dyrkbar jord til matproduksjon, ikke vil få vesentlige (negative) virkninger for miljø og samfunn. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 6 av 23

7 Vurdering med begrunnelse: Forslag til detaljreguleringsplan for Kvestad gård Planprosess Berørte og offentlige parter har i varsel om oppstart gitt bemerkninger. Ås kommune har hatt tett dialog med forslagsstiller/arkitekt og det har vært avholdt møter og gitt tilbakemeldinger per e-post. Vedlagte planforslag er blitt justert/endret i etterkant og vurderes som et godt grunnlag for videre behandling av planområdet. Arealformål Planforslaget legger opp til en oppfylling med ca m3 komprimerte rene, naturlige masser. Etter oppfyllingen, som skal være ferdig innen oktober 2022, skal arealet benyttes til matproduksjon. En økning av ca. 90 dekar dyrkingsjord vurderes som et positivt tilskudd til gården. Trafikkforhold All virksomhet innenfor planområdet har felles, direkte utkjøring til Kvestadveien. Krysset må utbedres. For atkomst til anleggsområdet må alle bilene passere en bom der kjøretøyene blir registrert. Transport til og fra området begrenses fra mandag til fredag kl til 18.00, ikke i helger og på hverdager. Risiko og sårbarhet Det vurderes at reguleringsplanforslaget ikke endrer risikosituasjonen i området i stor grad. Det må imidlertid gjennomføres tiltak for å redusere trafikkfarlige situasjoner, støy- og støvulemper og faren for ras i forbindelse med etablering av oppfylling/fyllingsfront. Krav til tiltak inngår i reguleringsbestemmelsene. Det er fjell i dagen på store deler av området og det konkluderes med at fyllingen ikke vil påvirke områdestabiliteten, forutsatt en stabil avslutning av fyllingen. Fyllingsfoten må etableres på faste masser, fortrinnsvis berg, jfr. vedlegg 7. Landskap Planområdet er en del av Kvestad gård som ligger på vestsiden av E6, nord for Korsegårdskrysset. Fyllingsfronten vil bli synlig for beboerne på østsiden av E6, i form av en stablesteinsskråning. Avstanden er imidlertid ca. 250 meter, og vurderes til ikke å være av sjenerende karakter. Biologisk mangfold Det er foretatt registreringer i området. Det er registrert stor salamander som er vurdert til sårbar på gjeldende rødliste. Det ble imidlertid ikke funnet dammer som ble vurdert som særlig viktig levested for arten. Det ble kun registrert vannansamlinger, som ikke er kvalifisert til å bli registrert som naturtype etter DNs håndbok 13, jfr. vedlegg 8. Det er registrert hule eiker i nærområdet, men disse vil ikke bli berørt. Det ble i 2015 registrert musvåk, som ikke er rødlistet, men som er av nasjonal forvaltningsinteresse. For øvrig inneholder planområdet en tørrlagt bekk og ingen dammer eller vassdrag. Barn og unges interesser Planområdet er ikke egnet for barns lek, og åpner heller ikke for tiltak som vil øke behovet for det. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 7 av 23

8 Økonomiske konsekvenser: Det er ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Konklusjon: Planforslaget vurderes som et godt grunnlag for videre behandling, og rådmannen foreslår at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Til sakslisten Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 8 av 23

9 HTM-28/17 Områdereguleringsplan for Ås sentralområde - Finansieringsmodell for felles infrastruktur Saksbehandler: Mari Olimstad Saksnr.: 14/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 28/ Rådmannens innstilling: I forbindelse med områdereguleringsplan for Ås sentralområde utarbeider kommunen en finansieringsmodell for felles offentlig infrastruktur i Ås sentrum. Modellen skal fordele kostnadene for opparbeidelse av infrastrukturen mellom kommunen, private utbyggere innenfor planområdet og eventuelt statlige/regionale myndigheter. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø: Vedtak i saken sendes til: Mari Olimstad Magnus Ohren Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 9 av 23

10 Saksutredning: Fakta i saken: Bakgrunn og behov for tiltak Områdereguleringsplan for Ås sentralområde skal ferdigstilles våren 2018, og vil være styrende for den videre utviklingen av Ås sentrum. Planprogrammet fra 2015 redegjør for en situasjon der store deler av befolkningsveksten konsentreres til Ås sentrum, i tråd med regionale føringer for areal- og transportplanlegging. Denne sentrumsutviklingen vil gi mange muligheter i form av nye tilbud og en mindre bilavhengig befolkning, men vil også legge press på offentlig infrastruktur som gater, parker, plasser, vann og avløp. For å realisere sentrumsutviklingen som områdeplanen legger opp til, vil det være behov for å oppgradere mye av denne infrastrukturen. I flere tilfeller vil det også være behov for helt nye tiltak, for eksempel nye gate- og kryssløsninger, underganger og sykkelveier. Det er behov for å avklare hvem som skal bekoste og bygge denne infrastrukturen. En mulig løsning der det er flere grunneiere innenfor planområdet, er en modell basert på rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler. Hvordan hovedtrekkene i en slik modell kan se ut er beskrevet under, basert på finansieringsmodellen for områdereguleringsplan for Vestby sentrum, som sluttbehandles i kommunestyret i Vestby Rekkefølgebestemmelser og finansieringsmodell Rekkefølgebestemmelsene i områdeplanen fastsetter hvilke infrastrukturtiltak som vurderes som nødvendige for at sentrum skal kunne bygges ut i henhold til planen. Videre stiller bestemmelsene krav om at tiltakene må være opparbeidet, eller sikret opparbeidet, før det gis tillatelse til utbygging innenfor planområdet. Parallelt med utarbeidelse av sentrumsplanen gjøres det kostnadsberegninger av tiltakene og det utarbeides en finansieringsmodell for å fordele kostnadene mellom grunneierne og kommunen. Alle utbyggere innenfor planområdet skal betale inn et fast beløp pr. m2 BRA som bygges ut. I Vestby ble beløpet regnet ut ved å fordele totalkostnaden for alle fellestiltakene (etter at kommunens bidrag var trukket fra) på antall m 2 BRA som forventes utbygd de første årene (første utbyggingsetappe). Dersom alle fellestiltakene er finansiert innen år vil kommunen kunne legge til nye bestemmelser, slik at også utbyggere i de senere utbyggingsetappene bidrar til å bekoste felles infrastruktur. Dette gjøres for å hindre gratispassasjerer. Innbetaling til fellestiltak styres gjennom utbyggingsavtaler, som kan knyttes til detaljregulering eller rammesøknad. Det er utbyggingsavtalen som er det juridisk bindende dokumentet for utbygger. Finansieringsmodellen gir forutsigbarhet ved at kommunens forventninger til infrastrukturbidrag er kjent for utbygger allerede før oppstart av reguleringsplan. På bakgrunn av innbetalingene vil kommunen stå for opparbeidelse av fellestiltakene. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 10 av 23

11 Hjemmelsgrunnlag: PBL 17-3, tredje ledd, åpner for at det kan inngås utbyggingsavtaler der den enkelte utbygger helt eller delvis skal bekoste tiltak. Tiltakene må være nødvendige for gjennomføringen av planvedtaket og må stå i forhold til belastningen som utbyggingen påfører kommunen: «Avtalen kan [] gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen». ( PBL 17-3, tredje ledd) For å oppfylle kravet om nødvendighet «må tiltaket ha saklig sammenheng med gjennomføringen av planen» (Ot.prp.nr. 22, , s. 65 og 66). Behovet for tiltaket må være direkte forårsaket av utbyggingen, enten fordi tiltaket tjener interessene i utbyggingsområdet (f.eks. vei, parkområde) eller fordi utbyggingen medfører skadevirkninger eller ulemper som tiltaket vil avhjelpe. Kravet om forholdsmessighet innebærer at utbyggers kostnadsbidrag skal stå i forhold til belastningen utbyggingen påfører kommunen. Tiltak som utbygger skal besørge må dermed vurderes opp mot utbyggingens art og omfang: «Det innebærer at størrelsen på den private ytelsen vil kunne øke med størrelsen på utbyggingen, og tilsvarende at rommet for å avtale private ytelser blir snevrere jo mindre utbygging det er snakk om» (Ot.prp.nr. 22, , s. 65 og 66). Vurdering: Rådmannen anbefaler at det utarbeides en finansieringsmodell der kostnadene for opparbeidelse av felles infrastruktur fordeles mellom kommunen og private utbyggere innenfor planområdet. Finansieringsmodellen utarbeides parallelt med områdeplanen, og vedtas som en egen sak. For å oppfylle lovens krav om nødvendighet må det gjøres nøye vurderinger av hvorfor tiltakene i rekkefølgebestemmelsene anses som nødvendige for at planen skal kunne realiseres. I områdeplanen må det vurderes om tiltakene er nødvendige for alle utbyggingsområdene, eller om noen tiltak skal knyttes til delområder av planen. Kravet om forholdsmessighet kan delvis oppfylles ved at kostnadsbidragene regnes ut på bakgrunn av antall utbygde kvadratmeter, slik at det er en sammenheng mellom utbyggingens omfang og størrelsen på kostnadsbidraget. Dette bidrar også til en rettferdig fordeling mellom prosjektene. En så skjematisk modell har likevel som utfordring at den konkrete belastningen hvert enkelt prosjekt påfører kommunen, utover det rent størrelsesmessige, ikke vurderes. Et næringsbygg vil for eksempel gi et like stort kostnadsbidrag per m2 BRA som et boligbygg. Denne utfordringen må vurderes ved utformingen av finansieringsmodellen. Følgende spørsmål må avklares i forbindelse med utarbeidelse av områdeplanen: - Hvilket behov for felles infrastruktur medfører arealbruken i reguleringsplanen? Er alle tiltakene nødvendige, jf. pbl 17-3? Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 11 av 23

12 - Kostnadsberegning av tiltakene. - Hvor stor andel skal kommunen betale? - I hvilken grad kan fylkeskommunen/staten bidra med midler? - Hvilke tiltak har det offentlige et særlig ansvar for, og hvilke tiltak bør finansieres av det private? - Hvilke tiltak gjelder for alle utbyggere? Bør noen tiltak knyttes til enkeltområder? - Hvordan skal ansvar for gjennomføring fordeles i praksis? Alternativer: Alternativet til en finansieringsmodell for opparbeidelse av felles infrastruktur er at hver enkelt utbygger selv må oppfylle områdeplanens rekkefølgekrav. Etter rådmannens vurdering vil dette være urealistisk, og risikoen vil være stor for at utbygging i henhold til planen forsinkes eller ikke gjennomføres. Det kan også tenkes et alternativ der kommunen/det offentlige bekoster all felles infrastruktur. Ettersom behovet for ny og oppgradert infrastruktur vil komme som en konsekvens av nye utbyggingsprosjekter, kan rådmannen ikke anbefale en finansieringsløsning uten bidrag fra private utbyggere. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det etableres en finansieringsmodell for å fordele kostnadene til felles infrastruktur i områdeplan for Ås sentralområde. En slik modell vil sikre at Ås sentralområde kan utvikles i henhold til områdeplanen, med nødvendig ny infrastruktur samt oppgraderinger av infrastrukturen som vil belastes av ny utbygging. En finansieringsmodell har også som fordel at den sikrer forutsigbarhet for utbyggere innenfor planområdet. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Til sakslisten Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 12 av 23

13 HTM-29/17 Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 29/ Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for teknikk og miljø vedtar oppstart av planarbeid med en sykkel- og gåstrategi for Ås kommune med følgende seks hovedsatsingsområder; 1. Sammenhengende gang- og sykkelveinett og god sykkelparkering 2. Arealplanlegging som legger til rette for mer sykling og gange 3. Bedre sikkerhet for syklister og fotgjengere 4. Prioritering av syklende og gående i drift og vedlikehold 5. Kampanjer og mobilitetspåvirkning 6. Tilrettelegge for syklister på arbeidsplasser samarbeid med næringsliv Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Grepperud Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for teknikk og miljø Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Vedlegg: Ingen Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Alle dokumenter på sak nr. 17/01163 Saksbehandler sender vedtaket til: Planforum Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 13 av 23

14 Saksutredning: Sammendrag: Handlingsprogrammet for Ås kommune fastsetter at det skal utarbeides sykkelplan for Ås kommune innen Rådmannen anbefaler at det utarbeides en Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune med overordnet satsing å legge til rette for sykling og gange fra dør til dør hele året, med seks hovedsatsingsområder. Strategien vil også fastsette målsettinger for sykkel- og gangandel som er i tråd med nasjonale og regionale føringer. Det opprettes en arbeidsgruppe internt i kommunen der også NMBU inviteres til å delta. Planforum vil fungere som referansegruppe for arbeidet. Hovedsatsingsområder: 1. Sammenhengende gang- og sykkelveinett og god sykkelparkering 2. Arealplanlegging som legger til rette for mer sykling og gange 3. Bedre sikkerhet for syklister og fotgjengere 4. Prioritering av syklende og gående i drift og vedlikehold 5. Kampanjer og mobilitetspåvirkning 6. Tilrettelegge for syklister på arbeidsplasser samarbeid med næringsliv Prinsipper om universell utforming og spesiell fokus på barn og ungdom skal være gjennomgående for planen. Fakta i saken: Ås er utpekt som regionby i Regional plan for areal og transport. Der er målsettingen at veksten i persontransport i området skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er avgjørende for å nå regionale mål om å halvere klimautslippene innen Per i dag foreligger en sykkelveiplan for Ås tettsted fra 2013, med hovedvekt på infrastruktur. Det finnes ingen samlet plan for hele kommunen. Handlingsprogrammet for Ås kommune fastsetter at det skal utarbeides sykkelplan for Ås kommune innen utgangen av I samfunnsdelen i Kommuneplan for Ås ( ) er det vedtatt at kommunen vil: Prioritere gang, sykkel og kollektive løsninger foran privatbil i planleggingen av nye områder, og ved rehabilitering av etablerte områder. Være pådriver for et effektivt og miljøvennlig transportsystem med effektiv kollektivtransport og gode gang-, sykkel- og turveier. Prioritere trafikksikkerhet for gående og syklende. Bidra til å øke sykkelandelen til 17 % innen 2027 (12% i løpet av fireårsperioden). Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 14 av 23

15 I følge Prosam (2013) er sykkelandelen i Ås på turer under 5 km 9%. I siste nasjonale reisevaneundersøkelse (2013/2014) var status for Ås ca. 9% sykkelandel og 22% gangandel på alle reiser unntatt arbeidsreiser. For arbeidsreiser lå sykkelandelen på 16% og gangandelen på 8%. På grunn av liten utvalgsstørrelse må det tas forbehold om en relativt stor feilmargin på disse tallene. Det er derfor behov for oppdaterte tall for reisemiddelfordelingen i kommunen. Nasjonale og regionale planer med mål for sykling og gange: Nasjonal transportplan : Sykkeltrafikken i Norge utgjør 8% av alle reiser. Måloppnåelse fordrer 10-20% sykkelandel i byområdene. Ny Nasjonal transportplan vedtas høsten Nasjonal gåstrategi: Det skal være attraktivt å gå for alle. Flere skal gå mer. Sykkelstrategi for Akershus ( ): Følger nasjonal målsetting. Mål om 10-20% sykkelandel i regionale byer, inklusive Ås. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus: All trafikkvekst skal skje med sykkel, gange og kollektivt. Eksisterende lokale planer og kunnskapsgrunnlag: Kommuneplanens samfunnsdel. Sykkelveiplan for Ås tettsted (2013). (Kun infrastrukturplan). Tiltaksplan for trafikksikkerhet Ås kommune. Resultater fra sykkelundersøkelsen Pedaltråkk i Ås kommune kartfestede innspill fra innbyggere om behov for infrastruktur. Vurdering: For å nå nasjonale og regionale målsettinger er det behov for en gang- og sykkelplan for hele kommunen som beskriver prioriterte satsingsområder, som kan gi en retning og forankring av arbeidet med å nå nasjonale og regionale mål om økt sykkel- og gangandel og nullvekst i biltrafikk. Økt satsing på sykkel og gange i kommunen vil bidra positivt for bedret folkehelse for kommunens innbyggere, og bygge opp under eksisterende folkehelsearbeid. Det er behov for en prioritert liste over hvor det er størst mangler og behov i gang/sykkelveinettet. Dette vil gjøre det lettere å prioritere tiltak i budsjettet, og ikke minst å søke statlig og regional finansiering av infrastruktur. I tillegg til satsing på infrastruktur er det nødvendig å ta i bruk andre virkemidler som mobilitetsplanlegging, mobilitetspåvirkning, kommunikasjon og kampanjer for å få flere til å sykle eller gå. En prioritering av slike satsinger og tiltak bør derfor også inngå i planen i tillegg til infrastruktur. En sykkel- og gåstrategi vil slik sett være mer helhetlig og ha større effekt enn en gang- og sykkelveiplan, slik det er vedtatt i kommunens handlingsprogram. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 15 av 23

16 Hovedmål for sykkel- og gangandel Det er behov for oppdatert statistikk på sykkel- og gangandelen i kommunen. I forbindelse med sykkelstrategien vil slik informasjon bli innhentet. Ut fra nasjonale og regionale målsettinger samt informasjon om status i Ås kommune, vil mål for sykkelog gangandel utarbeides i strategien. Hovedsatsingsområder: Rådmannen mener følgende seks hovedsatsingsområder vil gi en god struktur for strategien og dekke nødvendige innsatsområder. Det skal fokuseres på barn og unge innen innsatsområde 1-5. Prinsipper om universell utforming skal legges til grunn. Satsingsområder (ikke prioritert rekkefølge): Overordnet: Legge til rette for sykling og gange fra dør til dør hele året. 1. Sammenhengende gang- og sykkelveinett og god sykkelparkering 2. Arealplanlegging som legger til rette for mer sykling og gange 3. Bedre sikkerhet for syklister og fotgjengere 4. Prioritering av syklende og gående i drift og vedlikehold. 5. Kampanjer og mobilitetspåvirkning 6. Tilrettelegge for syklister på arbeidsplasser samarbeid med næringsliv Gjennomføring av planprosessen: Det opprettes en arbeidsgruppe internt i kommunen der også NMBU inviteres til å delta. Planforum vil fungere som referansegruppe for arbeidet. Dialogmøter med ulike grupper, spesielt barn/ungdom gjennomføres i løpet av høsten. I tillegg arrangeres et innspillsmøte der befolkningen og lag og foreninger inviteres med påfølgende innspillsrunde til utkast til strategien. Sykkel- og gåstrategien vedtas endelig i Kommunestyret. Økonomiske konsekvenser: Dersom det er behov for det, vil tildelte Klimasats-midler fra Miljødirektoratet til sykkelsatsingen i kommunen i 2017 og 2018 benyttes til konsulentoppdrag. For øvrig utarbeides planen av kommunen. Gjennomføring av tiltak foreslått i strategien følges opp i tiltaksplan for trafikksikkerhet, samt i kommunens handlingsprogram. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 16 av 23

17 Miljømessige konsekvenser: En sykkel- og gåstrategi vil gi et bedre grunnlag for klima- og planarbeidet i kommunen og vil være viktig for å oppnå regionale og nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp og lokal luftforurensning. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen anbefaler at det utarbeides en sykkel- og gåstrategi med seks hovedsatsingsområder som beskrevet i saksutredningen. Utarbeidelse av en slik strategi vil være et viktig verktøy i kommunens arbeid for å oppnå målsettinger om reduksjon av klimagassutslipp og bedret folkehelse i Ås kommune. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Til sakslisten Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 17 av 23

18 HTM-30/17 Lysløyper i Ås Saksbehandler: Arnt Martin Kvæstad Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 3 Hovedutvalg for teknikk og miljø 30/ Rådmannens innstilling: 1. Lysløypa i Aschjemskogen nedlegges, med unntak av den delen som benyttes som gang og sykkelvei fra Nyborgveien til Haugerudveien. 2. Estimerte kostnader til demontering og fjerning av lysarmaturer, stolper og ledningstrekk på kr innarbeides i senere budsjettdokumenter. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatsjef for teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for teknikk og miljø Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø Vedlegg: Ingen Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Alle dokumenter i saken Saksbehandler sender vedtaket til: Idrettsrådet Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 18 av 23

19 Saksutredning: Sammendrag: Lysløypa i Aschjemskogen foreslås nedlagt for å kunne omprioritere utgifter til rehabilitering og drift av denne til andre lysløypenett. Vedlikehold og drift av lysløypenett er kostnadskrevende og med dagens ressurssituasjon er det ikke mulig å oppnå et verdibevarende vedlikehold. Med utgangspunkt i dagens begrensede skisesong er rådmannen av den oppfatning at det er mer hensiktsmessig å prioritere en lysløype i Ås sentralområde, i tillegg til de vi har nord og syd i kommunen. Rådmannen anbefaler derfor at det satses på videre drift i lysløpa i Nordskogen, Kroerlypa og løypa ved Gårdmansbråtan/Bollerudåsen i Nordby og at løypa i Aschjemskogen nedlegges. Fakta i saken: I Ås kommune har vi 4 etablerte lysløyper som er i ganske dårlig teknisk stand. Både når det gjelder selve lysanlegget og dekke på løypene trengs det store oppgraderinger. I tillegg må det hogges trær og legges til rette for å maksimere mengden snø ved snøfall ned i løypetraseen. Forfallet har pågått i mange år og det er behov for tiltak. Løypa i Nordskogen har fått tildelt tilskudd til oppgraderinger av lysanlegget i år og i fjor kom det på plass en langvarig avtale med NMBU på leie av grunn. Leieavtale på grunnen er nødvendig for å være berettiget til spillemidler til rehabilitering av anlegget. Denne løypa ble prioritert på grunn av høy intensitet på bruken og at denne er prioritert fra idrettens side når det gjelder skirenn og trening. Skigruppa har også gjort mye selv her de siste årene med oppgraderinger av traseen. Løypa i Nordby er mye brukt og har et stort nedslagsfelt både i Ås og Ski når det gjelder publikum. Denne er også i relativt bra stand, selv om det er mye som må gjøres også her. Kroerløypa er stort sett mye brukt både til fots og på ski når det er snø. Her er det også store behov for oppgraderinger både av trasé og lysanlegg. Denne ligger innenfor kroerløypas venners område, som er en meget aktiv og driftig gruppe. Løypa i Aschjemskogen er etter vår erfaring minst brukt, bortsett fra den delen som blir brukt som gang/sykkelvei til Holstad. Løypa er i dårlig forfatning både lysanlegg og trase. Den delen som er mest prioritert er G/S delen og der er det også planlagt oppgraderinger av lysanlegget med midler fra aksjon skolevei/tiltaksplan trafikksikkerhet. Det er i tillegg noen andre turstier der, blant annet en kultur/natursti tilrettelagt av foreningen Holstad vi over 60. Disse turstiene har lite å gjøre med lysløypa som sådan bortsett fra at de deler trasé. Løypa i Aschjemskogen er også den eneste løypetraseen hvor det betales grunneiervederlag for leie av grunnen. Per i dag utgjør dette ca. kr pr. år for den delen av traseen som foreslås nedlagt. Lysløypene brukes mer og mer til tur/treningsløyper til fots i mørketida. Klagene på dårlig/ikke lys kommer helt uavhengig om det er snø eller ikke. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 19 av 23

20 Vurdering: Rådmannen anbefaler at det prioriteres 1 løype i sentrum (Nordskogen) samt en i Nordby og en i Kroer. Dette er løyper som er i aktiv bruk og hvor det er et godt samarbeid med idrettslag/turlag. En viss reduksjon i tilbudet gir mulighet for et noe bedre vedlikehold på øvrig nett. Økonomiske konsekvenser: Gang og sykkeldelen fra Nyborgveien til Haugerudveien skal oppgraderes med midler fra aksjon skolevei og fra tiltaksplanen for trafikksikkerhet. Tiltaket er kostnadsberegnet til ca. kr. 1 million. Estimert kostnad for å istandsette resterende del av lysanlegget i Aschjemskogen er på ytterligere 1 mill. kr. I denne delen av løypa må i tillegg traseen forsterkes og heves betraktelig om man skal opp på en standard som kan brukes som tur/treningsvei sommer og vinter. Kostnaden for dette arbeidet kommer i tillegg. Budsjettet for Nordskogen er på rett over 2 millioner kr. Basert på dette kan rehabilitering av lysanlegget i Gårdmansbråtan/Bollerud estimeres til 1,5 mill. kr. ut fra mengden armaturer og master. I tillegg må traseen utbedres og vegetasjon fjernes for å få mest mulig nytte av den lille snøen som ev. faller. Kroerløypa har tilsvarende antall lysarmaturer, imidlertid er den tekniske standarden enda dårligere her. Selv om vi legger ned driften på Aschjemskogen lysløype vil det være store utfordringer knyttet til rehabilitering av de resterende lysløypene, utenom Nordskogen. Kostnadsberegninger vil bli utført også her i likhet med de som er gjort på Nordskogen og Aschjemskogen for å se hva som eventuelt må bevilges av midler i årene fremover. Ved en eventuell nedleggelse av lysløypa i Aschjemskogen må lysarmaturer og ledningsstrekk fjernes. Dette er beregnet til i størrelsesorden kr Beløpet må innarbeides i senere budsjettdokumenter. Miljømessige konsekvenser: En reduksjon av lysløypenettet vil spare energi, men redusere mulighet for aktivitet i løypenettet uten bruk av hodelykt eller tilsvarende. Alternativer: Opprettholde dagens løypenett. Dette medfører behov for tilføring av minimum 1 mill. kr. for oppgradering av lysanlegget. Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 20 av 23

21 Konklusjon med begrunnelse: Basert på det som nå tilsynelatende er blitt en standard vintersituasjon, med kun få dager med sammenhengende snødekke, anbefaler rådmannen at antall km med lysløypenett reduseres. I første omgang anbefales en nedleggelse av lysløypa i Aschjemskogen. Det vil fortsatt være et godt tilbud med 3 lysløyper, en i nord, en sentralt og en i sør. En nedleggelse av deler av eksisterende lysløypenett muliggjør en raskere rehabilitering av de resterende lysløypene. Det er imidlertid behov for betydelige tilleggsbevilgninger fremover for å kunne opprettholde øvrige lysløyper. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Til sakslisten Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 21 av 23

22 HTM-31/17 Årsmelding 2016 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Saksgang Møtedato 1 Arbeidsmiljøutvalget 10 Kommunestyret 2 Ungdomsrådet 11/ Eldrerådet 5/ Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7/ Hovedutvalg for helse og sosial 11/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 16/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 31/ Administrasjonsutvalget 9 Formannskapet 31/ Rådmannens innstilling: Årsmelding med årsberetning 2016 tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Arbeidsmiljøutvalg Ungdomsråd Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Administrasjonsutvalg Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Årsmelding med årsberetning 2016 Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 22 av 23

23 Saksutredning: Fakta i saken: Årsmeldingen er en tilbakemelding på mål og satsninger i vedtatt handlingsprogram og økonomiplan for Årsmeldingens kapittel 1 utgjør «Årsberetningen». Årsberetningen er den lovpålagte delen av rapporteringen, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning. Resterende del av dokumentet utgjør kommunens årsmelding. Denne er ikke en lovpålagt rapportering, men en viktig del av kommunens mål- og resultatstyring. Vurdering: 2016 har vært et år med høyt aktivitetsnivå hvor arbeidet med kommunereformen har vært den mest omfattende saken. Kommunens investeringer har økt i 2016 og store prosjekter som Demenssenteret og Solberg skole har vært under utbygging. Planarbeid har også vært en sentral aktivitet i 2016, med blant annet arbeid med sentrumsplan og planlegging for utbygging av Rustad skole. Regnskapsåret 2016 viser et driftsresultat på 48,8 mill.kr. Resultatet er samlet sett bedre enn budsjettet, men skyldes i hovedsak ekstraordinære forhold. Etatene hadde samlet sett et merforbruk, mens merinntekter på skatt og lavere pensjonspremie bidro til et godt økonomisk driftsresultat. Konklusjon med begrunnelse: Årsmelding med årsberetning 2016 tas til orientering. Til sakslisten Hovedutvalg for teknikk og miljø Side 23 av 23