Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Informasjon om vindkraftplaner nord for Rásttigáisá Havgul vil møte formannskapet fra kl. 14:00 og gi følgende orienteringer: Presentasjon av prosjektet Kort presentasjon av selskapene bak prosjektet Kort presentasjon av NORWEA v/adm Dir Øyvind Isachsen Spørsmål Tana 9. mars 2017 Frank M. Ingilæ Ordfører 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 15/2017 PS 16/2017 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 17/2017 Godkjenning av protokoll fra PS 18/2017 PS 19/2017 PS 20/2017 Søknad om industritomt i Heargeguolbba industriområde: Kjell Pedersen Kommunens behandling av utbedring av farled inn til Leirpollen Omdisponering av midler til ombygging av Kunnskapens hus 2017/ / /569 PS 21/2017 Søknad om fritak som meddommer til tingretten 2017/271 PS 22/2017 Referatsaker/Orienteringer FSK /357 RS 7/2017 RS 8/2017 RS 9/2017 RS 10/2017 RS 11/2017 Høring - planprogram for kommuneplan, Porsanger kommune Uttalelse fra fylkesmannen til søknad fra Statens vegvesen om dispensasjon Uttalelse fra reinbeitedistrikt 9 til utbedringsarbeider for fv. 98 Gohpivárri - Torhophøyda - vedr. søknad om dispensasjon Søknad om utsett av bøyestrekk for taredyrking i Smalfjorden Vedtak etter HFL Tillatelse til bøyestrekk for taredyrking - Smalfjorden 2017/ / / / /3211 RS 12/2017 Kraftlinje i Øst - Uttalelse fra Vadsø formannskap 2009/2256 RS 13/2017 Kraftlinje i Øst - Uttalelse fra Båtsfjord kommune 2009/2256 RS 14/2017 Organisering av tilflyttertjenesten 2017/569 3

4 PS 15/2017 Godkjenning av innkalling PS 16/2017 Godkjenning av saksliste PS 17/2017 Godkjenning av protokoll fra

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L83 Arkivsaksnr: 2017/280-0 Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 18/ Søknad om industritomt i Heargeguolbba industriområde: Kjell Pedersen Rådmannens forslag til vedtak 1. Formannskapet gir tilsagn om tomt på om lag 3 daa i Heargeguolbba industriområde til Kjell Pedersen AS. Tomta skal benyttes til lagerbygning,kontor,spiserom og sanitærrom på tomta. 2. Innfestingssum og andre gebyrer og avgifter svares av kjøper/ fester. 3. Rådmannen representerer kommunen i forbindelse med eiendomsutformingen og fastsetter den endelige utstrekningen av tomta. 4. Tomtetilsagnet er gyldig i 18 måneder (1 ½) år fra melding om vedtak er mottatt. Saksopplysninger Formannskapet (FSK) skal i denne saken ta stilling til om maskinentreprenør Kjell Pedersen skal få tilsagn om tomt til maskinoppstilling, lager og kontorbygg med tilhørende funksjoner i Heargeguolbba industriområde. Pedersen søkte den om industritomt til entreprenørdriften sin på om lag 3 daa i Heargeguolbba industriområde. I samtaler med saksbehandler har Pedersen endret søknaden sin fra å gjelde en av tomtene nærmest FV 98 til en tomt litt lenger inn i feltet, jf. skisse 1. Bakgrunnen er at den planlagte virksomheten ikke er så publikumsrettet at den trenger innsyn fra FV 98. 5

6 Kartskisse 1: Omsøkt tomt i Heargeguolbba industriområde vist på grunnkart med bebyggelsen ved Tanabru. Vurdering Den omsøkte arealbruken er i tråd med reguleringsformålet. Rådmannen anbefaler derfor at tomtetilsagnet innvilges. 6

7 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: P12 Arkivsaksnr: 2015/489-0 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 19/ Kommunens behandling av utbedring av farled inn til Leirpollen Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune er av den oppfatning av at det fremdeles er for mange usikkerhetsfaktorer knyttet til konsekvensene for utbedring av farleden inn til Leirpollen til at kommunen kan akseptere en dispensasjonsbehandling av farledstiltaket framfor en detaljregulering med konsekvensutredning. Dersom Fylkesmannen i Finnmark gir tillatelse til tiltaket som forvaltningsmyndighet for Tanamunningen naturreservat, kan kommunen på nytt vurdere å behandle utbedring av farleden som dispensasjonssak med begrunnelse i at vernehensynet knyttet til naturreservatet ikke blir vesentlig tilsidesatt. Farledstiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, samt grenseoverskridende virkninger på finsk side. Tiltaket må konsekvensutredes. Om konsekvensutredningen skjer i tilknytning til en detaljregulering, vil det gjøre den videre planprosess ryddig og bidra til en forsvarlig planavklaring. Dette er og i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens Kommunen forventer at det gjennomføres en detaljregulering med konsekvensutredning for utbedring av farleden inn til Leirpollen og er positivt innstilt til å inngå en avtale som innebærer at Kystverket gjør mesteparten av planarbeidet med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7. Kommunen ønsker også at det utarbeides et planprogram for videre planarbeid og som blir fastsatt av formannskapet. Rådmannen inngår avtale med Kystverket i henhold til plan- og bygningslovens 3-7. Saksopplysninger Utbedring av farleden inn til Leirpollen har vært oppe til behandling politisk en rekke ganger i forbindelse med kommunens behandling av Nasjonal transportplan (NTP). Utbedring av farleden er beskrevet i Nasjonal transportplan som et tiltak i siste 6-årsperiode. Tiltaket er inne i Kystverkets handlingsprogram for gjennomføring i perioden

8 Kystverket har arbeidet med utredninger for utbedring av farleden siden De har gjennomført en rekke geotekniske undersøkelse av farleden som blant annet fremkommer i en forprosjektrapport fra Etter 2012 er utredningsarbeidet nå kommet så langt at Kystverket ønsker å starte opp med mudringsarbeidet inneværende år. Farleden er lite trafikkert men svært viktig for Elkem som driver kvartsittbruddet i Austertana. Navigering i farleden er utfordrende og farleden er ikke i samsvar med dagens standarder for farled og i forhold til nye sikkerhetskrav til utforming og merking av farleder. Formålet med å utbedre farleden er å bedre sikkerheten i farleden og øke fremkommeligheten for skip. Utbedring av farleden berøres av bla. følgende forhold: - Tanamunningen naturreservat med et rikt dyre- og fugleliv som også er et Ramsarområde. Farleden går rett igjennom naturreservatet. Det finnes også en truet sjørøyebestand i området. - Tanafjorden som nasjonal laksefjord. - Tanaelva som vernet vassdrag og grenseelv mot Finland. I forbindelse med utredningsarbeidet er det gjennomført en rekke møter mellom kommunen, Fylkesmannen og Kystverket om prosjektet. Det er også holdt et folkemøte om prosjektet i kommunestyresalen 15. januar Kystverket har siden da gjennomfør en rekke nye undersøkelser i farleden og en samlet konsekvensutredning av prosjektet forventes å være ferdig i løpet av våren De siste utredningene er vedlagt saken samt tillatelsen til undersøkelse av sil i planområdet. I 2016 har Kystverket landet på at det er ønskelig med et sjødeponi utenfor Stangnes for mudringsmassen som skal tas opp fra farleden. Kystverket mener at utførte konsekvensutredningene så langt gir et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne starte opp med mudringsarbeidet inneværende år. Viktige bestemmelser Tiltaket berører en rekke lover og bestemmelser som det må behandles etter. De to viktigste er behandling etter plan- og bygningsloven og etter vernebestemmelsene for Tanamunningen naturreservat. I tillegg må tiltaket behandles etter forurensingsloven og Kyst- og farvannsloven. Tiltaket er avhengig av tillatelse etter alle bestemmelsene for å kunne la seg gjennomføre. Tanamunningen naturreservat Forskrift om vern av Tanamunningen naturreservat trådte i kraft «Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området». Området har internasjonal betydning som raste- og oppholdsplass for våtmarksfugl. De største sammenhengende strandenger i Nord-Norge finnes her. For reservatet er det fastsatt en rekke bestemmelser i forskriftens kapittel 4. Disse bestemmelsene skal ikke være til hinder for «nødvendig mudring av skipsleia inn til Giemasnjarg». Forvaltningsmyndighetene kan fastsette vilkår for arbeide. I tillegg gir naturmangfoldslovens 48 muligheter for denne typen tiltak av sikkerhetshensyn eller ut fra vesentlige samfunnsinteresser. Fylkesmannen i Finnmark er forvaltningsmyndighet for Tanamunningen naturreservat. Link til verneforskriften hos lovdata: Vernebestemmelsene for naturreservatet er et såkalt «sektorlov». Tiltak som kan få vesentlige virkninger skal behandles etter «Forskrift om konsekvensutredning etter sektorlover»: ( I dette tilfellet er farleden innenfor et vernet området og utbedring av farleden kan komme i konflikt med dette. Som 8

9 forvaltningsmyndighet for gjeldende sektorlov, er det Fylkesmannen i Finnmark som avgjør spørsmål om konsekvensutredning etter sektorloven og innholdet i utredningen. Et sjødeponi utenfor Stangnes for mudring av farleden ligger utenfor verneområdet til Tanamunningen naturreservat. For sjødeponi utenfor Stangnes er det plan- og bygningsloven alene som må legges til grunn. Plan- og bygningsloven Kommunen er planmyndighet for plan- og bygningsloven. Utbedring av farleden berører kommunen to nivåer: På plannivå og på tiltaksnivå (byggesaksnivå). Tiltak som er i samsvar med plan skal normalt la seg gjennomføre og få tillatelse til, mens tiltak som ikke er i samsvar med plan vil enten kreve en egen dispensasjonsbehandling før tillatelse kan gis eller gjennomgå en detaljregulering etter plan- og bygningsloven før tillatelse til tiltaket kan gis. Farleden er merket som «farled» i kommuneplanens arealdel og som informasjonslag. Det finnes standarder for hva som betraktes farled. Det er ikke fastsatt noen bredde eller dybde på farleden i kommuneplanens arealdel. Farled er heller ikke angitt som et arealformål i arealdelen. I bestemmelsene for reguleringsplan (pbl 12-1) fremgår det: «Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan». Et alternativ til å kreve detaljreguleringsplan for utbedring av farleden, er å vurdere en behandling av farledsutbedringen som en dispensasjonssak etter plan- og bygningslovens kapittel 19. Om dispensasjon etter plan- og bygningsloven (pbl 19-2): «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt». Kystverket har ytret ønske om at kommunen vurderer dispensasjonsbehandling for å redusere usikkerhetsfaktorer for Kystverket mht. framdrift av videre planleggingsarbeid og for igangsetting av utbedringsarbeidet. Kystverket er gjort oppmerksom på at videre saksgang hos kommunen vil bli behandlet av formannskapet i møte den 16. mars

10 Vurdering Nærmere vurdering av: 1) behandle utbedring av farleden samt sjødeponi utenfor Stangnes som dispensasjonssak eller 2) kreve detaljreguleringsplan for utbedring av farleden samt for sjødeponi. 1. Dispensasjonsbehandling En fordel med dispensasjonsbehandling er at prosessen fram til fysisk igangsettelse av prosjektet kan gjøres kortere i tid. Dette kan være positivt for tiltakshaver mht. anbudsprosess og tilgang på utstyr til å utføre arbeidet i forhold til tidspunkt for gjennomføring av tiltaket. En ulempe med dispensasjonsbehandling er at det ikke finnes en egen sjekkliste for utredningene, slik som det er i forskriften om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Dispensasjonsbehandling øker faren for at potensielt viktige momenter blir oversett og som det burde vært tatt hensyn til. En detaljregulering med konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven vil bidra til å kvalitetssikre utredningene gjennom to mekanismer: a) Sjekklisten i forskriften (vedlegg IV) og 2) at planprogrammet blir sendt på høring til ulike sektor-/fagmyndigheter. Høring kan fange opp momenter som ikke er belyst tidligere og kan kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget. Høring kan medføre at kunnskapsgrunnlaget blir enda mer oppdatert. To vilkår må være oppfylt for å kunne gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Begge må være oppfylt. Hensynet bak bestemmelsene i plan kan ikke bli vesentlig tilsidesatt og det må være en klar overvekt av fordeler i forhold til ulemper med å gi dispensasjon. I vurdering av dispensasjon skal det konsekvenser for bla. miljø, sikkerhet og tilgjengelighet vurderes. Både bestemmelsene i plan- og bygningsloven samt forvaltningslovens krav til utredning av en sak fordrer at det gjøres nærmere utredninger av konsekvenser av tiltaket både for natur etter naturmangfoldloven og for miljø etter plan- og bygningslovens dispensasjonsbehandling. Kystverket har lagt fram en samfunnsøkonomisk utredning som konkluderer med at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette kan gi et godt grunnlag for å gi dispensasjon mht. at det må være en overvekt av fordeler fremfor ulemper for å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. I tillegg kan det vektlegges at prosjektet er ønsket av statlige og regionale myndigheter. Når det gjelder hensyn og formål i kommuneplanens arealdel det er aktuelt å søke dispensasjon i fra, er Tanamunningen naturreservat avsatt til formål «båndlegging etter lov om naturvern». Området utenfor Stangnes har i dag arealbruksområdet «Naturområde i sjø og vassdrag». Farleden er tegnet inn som informasjonslag i arealdelen og ikke som et formål i kommuneplanens arealdel. Det finnes standarder for hva som betraktes som farled (farledsnormal). Administrasjonen er i tvil om at bruk av en slik standard gir et god nok grunnlag for å fravike krav om regulering for mudringen i farleden da tiltaket vil berøre verneinteresser i området og at vernehensyn derfor kan bli vesentlig tilsidesatt. I alle tilfeller vil farledsstandarder ikke gjelde for et sjødeponi. Dette tilsier at en dispensasjonsbehandling bør skje samlet både for farleden inne i naturreservatet og for sjødeponi utenfor naturreservatet. Et mudringstiltak vil påvirke omgivelsene mens det pågår. Det vil også være virkninger for området det mudres fra og i deponeringsområdet i en periode etter tiltaket er gjennomført. Erfaring med sjødeponier andre steder, tilsier at negative virkninger vil avta mht. tid. Etter en viss tid kan situasjonen være tilbake til det normale. Når det gjelder tiltak i verneområdet, kan det medføre at vernehensynet blir vesentlig tilsidesatt både mens tiltaket pågår og i ettertid. For å kunne gi en god nok vurdering og sørge for at saken er godt nok opplyst, er det nødvendig at virkningene av tiltaket er konsekvensutredet godt nok. 10

11 Pr. i dag er det usikkert om kommunen har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å konkludere om vernehensynet blir vesentlig tilsidesatt eller ikke. I en dispensasjonsbehandling vil det være en stor fordel for kommunen dersom Fylkesmannen i Finnmark har gitt tillatelse til tiltaket etter vernebestemmelsene for Tanamunningen naturreservat. En slik tillatelse kan betraktes som sikring om at hensynene i kommuneplanens arealdel det søkes dispensasjon i fra ikke er blitt vesentlig tilsidesatt. For en saksbehandlingsforløp med utgangspunkt i at tiltaket behandles som en dispensasjonssak er det derfor ønskelig og formålstjenlig at Fylkesmannen i Finnmark først gir tillatelse til tiltaket som forvaltningsmyndighet for Tanamunningen naturreservat før kommunen foretar en dispensasjonsbehandling. Samtidig bemerkes det at dersom en tillatelse fra Fylkesmannen i Finnmark gis med begrunnelse etter 48 i naturmangfoldloven ut fra sikkerhetshensyn eller samfunnsinteresser kan det likevel medføre at arealformålet «båndlegging etter lov om naturvern» i kommuneplanens arealdel blir vesentlig tilsidesatt og at dispensasjon derfor ikke kan gis. Samlet sett vil et saksforløp med dispensasjon gi en rekke usikkerhetsfaktorer for kommunen som planmyndighet. Disse usikkerhetsfaktorene kan avklares og reduseres/elimineres gjennom en detaljregulering med konsekvensutredning. 2. Detaljregulering Etter pbl 12-1 skal kommunen kreve detaljreguleringsplan dersom det kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Her er det vernebestemmelsene for Tanamunningen naturreservat, vernet vassdrag samt hensyn til laksen eller truede arter som gir grunnlag for å kreve en detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. Andre begrunnelser for å kreve reguleringsplan for tiltaket kan være at tiltaket: - Krever en helhetlig vurdering av lokalisering - Krever en grundig medvirknings- og vurderingsprosess - Behov for mer bindende bestemmelser (hentet i fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin dispensasjonsveileder) Utarbeidelse av detaljreguleringsplan etter plan- og bygningsloven må oppfylle en del krav til bla. medvirkning og høring. Tiltakshavere må også forholde seg til avgjørelsesmåten i kommunen, herunder utvalg som avgjør og når de kan avgjøre en plansak. Det gjør at en slik prosess blir å strekke seg over tid. Det bidrar dog på den annen side at viktige interesser blir ivaretatt og at planprosessen blir kvalitetssikret. Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med kommunen utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende plantype (pbl 3-7). Kommunens rolle er da eventuelt å fastsette planprogram og fatte endelig planvedtak. Kommunen har inngått slike avtaler med Statens vegvesen for detaljreguleringsarbeid med konsekvensutredning, sist i tilknytning til detaljregulering og konsekvensutredning for ny Leirpollskogen bru. Kystverket har oversendt et avtaleutkast til kommunen. I følge et utkast til fremdriftsplan som kommunen har mottatt fra Kystverket kan en detaljreguleringsplan bli vedtatt 5. oktober 2017 etter møteplanen for politiske utvalg. Kystverket ser det som formålstjenlig og usikkerhetsreduserende dersom fastsettelse av et planprogram med KU kan bli fastsatt rundt 17. mai framfor 8. juni som er fastsatt møtedato for formannskapet. Dette ønsket må formannskapet selv ta stilling til. 11

12 Det kan stilles spørsmål ved om planprogram strengt tatt er påkrevd i denne saken fordi tiltaket ikke innebærer etablering av ny farled eller innebærer vesentlig utvidelse av dagens farled. På grunn av de store interessene i området mener kommunen det er nødvendig å utarbeide planprogram for å sikre forsvarlig planavklaring og offentlig medvirkning i planarbeidet. Et alternativ er at kommunen fraviker krav om planprogram med begrunnelse i at utbedring av farled ikke innebærer ny farled eller vesentlig utvidelse av dagens farled. En svakhet i det materialet kommunen har mottatt fra Kystverket er at det ikke er godt nok synliggjort en klar gevinst med at farledsprosjektet blir behandlet som dispensasjonssak og ikke blir detaljregulert. Momenter her kunne vært tidshensyn knyttet til kontraktsforhandlinger og anbudsprosesser. Dette er ikke fremlagt. Det er derfor vanskelig å konkludere med at et saksforløp med dispensasjonsbehandling gir større fordeler enn ulemper sammenlignet med detaljregulering. Oppsummering og tilrådning Samfunnsøkonomisk analyse tyder på at fordelene med prosjektet er klart større enn ulempene. Dette tilsier at prosjektet sammen med at tiltaket er ønsket av regionale og Statlige myndigheter, kunne bli behandlet som en dispensasjonssak. På den annen side er det usikkerhetsmomenter knyttet til om vernehensynet i kommuneplanens arealdel blir vesentlig tilsidesatt eller ikke. Ved en dispensasjonsbehandling er det derfor ønskelig at Fylkesmannen i Finnmark gir tillatelse til tiltaket som besluttende- og forvaltningsmyndighet for Tanamunningen naturreservat før kommunen tar stilling til en dispensasjonssøknad. Det kan være verdt å merke seg at tillatelse fra Fylkesmannen i Finnmark kan medføre at «båndlegging etter lov om naturvern» blir vesentlig tilsidesatt og dispensasjon ikke kan gis avhengig av hvilke begrunnelser som blir brukt for et positivt vedtak. Farledstiltaket må konsekvensutredes. Om konsekvensutredningen skjer i tilknytning til en detaljregulering, vil det gjøre prosessen mer ryddig samt bidra til en forsvarlig planavklaring. Dette vil være mest i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningslovens Administrasjonen tilrår at kommunen som planmyndighet krever at det gjennomføres en detaljregulering med konsekvensutredning for utbedring av farleden inn til Leirpollen. Administrasjonen tilrår også at det blir fastsatt et planprogram som vedtas av formannskapet. 12

13 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat NaturRestaurering AS v/ Odin Kirkemoen odin.kirkemoen@naturrestaurering.no Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2017/ Ark Saksbehandler/direkte telefon: Stine Emilie Nøding Hansen Dispensasjon til kartlegging og utredning av sil i Tanamunningen naturreservat Vi viser til søknad av 24. februar 2017 om dispensasjon til nødvendig kartlegging og utredning av sil (Ammodytidae marinus) i Tanamunningen naturreservat. Søknaden I forbindelse med Kystverkets planer om mudring av innseilinga til Leirpollen i Tanamunningen naturreservat i Tana kommune er det nødvendig med en kartlegging og utredning av sil i området. Det søkes om dispensasjon til innsamling av sil og silegg med grabb som senkes ned i bunnen fra en båt. Det skal også samles inn sillarver med håv. Også ekkolodd kan bli brukt i kartleggingen. NaturRestaurering AS er underleverandør til Multiconsult ASA i denne utredningen. Odin Kirkemoen står som fagansvarlig for gjennomføring av feltarbeidet. Man vil benytte seg av lokalkjente på sjøen for å effektivisere arbeidet og ta færrest mulig prøver. Personellet som skal jobbe med prøvefisket er godt kjent i Finnmark og har gjennomført liknende forskningsprosjekter og utredninger i Finnmark tidligere. Prøvefisket vil foregå i 7-10 runder over 3 dager fra og med 1. mars til og med 30. juni. Fylkesmannens vurdering Tanamunningen naturreservat har internasjonal status som et viktig område for våtmarksfugl gjennom Ramsarkonvensjonen. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Verneforskriften for naturreservatet forbyr tiltak som kan endre eller forstyrre naturmiljøet, som for eksempel bygging av veier, uttak, planering og lagring av masse. Videre er all vegetasjon i vann og på land vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse, og alt vilt, herunder deres reir og egg, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelser. Bruk av motorkjøretøyer på barmark er forbudt. Etter kapittel VIII kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra verneforskriften blant annet for vitenskapelige undersøkelser og arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning når det ikke strider mot verneformålet. Å samle inn sil og silegg med grabb, samt samle sillarver med håv i vannmassene kan ikke skje uten dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten da dette er i strid med verneforskriften, og må derfor behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ 13

14 Side 2 av 3 Dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gi en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. Det er to vilkår som må være oppfylt for at det skal kunne gis dispensasjon etter naturmangfoldloven 48. Tiltaket må ikke påvirke verneverdiene nevneverdig og kan ikke stride med vernevedtakets formål. Bestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet. Tanamunningen er av svært stor betydning som næringsområde, myte-(fjærfellings-) område og overvintringsområde for ender, og som rasteplass for vadere, gjess og lommer. Tanamunningen har også en fast og særegen stamme av steinkobbe. Elvestrand- og sanddynevegetasjonen har variert flora med enkelte særpregete østlige arter som tanatimian og silkenellik. Sil er en dominerende komponent i økosystemet i Tanamunningen, og er den viktigste næringen for laksendene her. Silbestanden i Tanamunningen er på Rødlista av 2015 registrert som livskraftig. Sil gyter rundt årsskiftet, og har hovedsakelig beiteperiode mellom mars og august før den går i vinterdvale. Sil lever hovedsakelig i sandbunn hvor det ellers er lite eller ingen annen vegetasjon eller andre arter. Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra forvaltningsplanen for Tanamunningen naturreservat, Naturbase og Rødlista Vi anser kravet til kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 til å være tilstrekkelig for behandling av saken. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 tillegges derfor liten vekt. Tiltaket vil i hovedsak påvirke silbestanden i området. For å unngå skade og unødige forstyrrelser for fugle- og dyrelivet forutsetter vi at prøvetakingene unngår fugleflokker og seler så langt det lar seg gjøre. Fylkesmannen forutsetter også at det ikke tas mer prøver av sil enn absolutt nødvendig. Tiltaket vil med slike forutsetninger ikke være til vesentlig skade for verneverdiene og vurderes til ikke å være i strid med verneformålet. Den samlede belastning på naturmangfoldet vil ikke øke i nevneverdig grad som følge av tiltaket. Videre anser vi tiltaket for å være et særlig tilfelle, som naturmangfoldloven 48 åpner opp for å kunne dispensere for. Det vil ikke være mulig å utføre oppdraget utenfor reservatet, da tiltaket er en nødvendig del i utredning av kunnskapsgrunnlag for søknad om mudring av skipsfarleden som går gjennom reservatet. Fylkesmannen anser tiltaket som nødvendig, og vil derfor gi dispensasjon med vilkår. Vedtak Med hjemmel i naturmangfoldloven 48 første ledd tredje første og tredje alternativ, gis NaturRestaurering AS dispensasjon for kartlegging og utredning av sil i Tanamunningen naturreservat. Tillatelsen gjelder for tidsrommet 1. mars 2017 til 30. juni Vilkår: - Prøvefisket gjøres i maksimalt 10 runder over maksimalt 3 dager. - Dispensasjonen gjelder Odin Kirkemoen, Jonathan Colman, Nora Colman og Finn Gregersen. - Det skal ikke samles mer prøver av sil, inkludert larver og egg, enn absolutt nødvendig. - Tiltaket skal gjennomføres så hensynsfullt som mulig. Fugle- og dyrelivet skal ikke forstyrres unødig. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Klagen skal være skriftlig og begrunnet og sendes via Fylkesmannen i Finnmark jamfør forvaltningsloven 32. Vi ber om at vår referanse oppgis ved henvendelse til oss. 14

15 Side 3 av 3 Med hilsen Iris Hallen seksjonsleder Stine Emilie Nøding Hansen overingeniør Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Kopi til: Deanu gielda/tana kommune Rådhusveien Tana Multiconsult ASA v/margareth Sundfør Sjølundvegen 2, Postboks TROMSØ Finnmarkseiendommen Postboks Vadsø Kystverket Troms og Finnmark Postboks Ålesund Vedlegg 1: Kart over Tanamunningen naturreservat hentet fra forvaltningsplanen. 15

16 RAPPORT UTBEDRING AV INNSEILINGEN TIL LEIRPOLLEN I TANA EN SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE MENON-PUBLIKASJON NR. 29/2016 Av Leo A. Grünfeld, Tori Løge og Ragnhild Syrstad 16

17 Forord På oppdrag fra Kystverket har Menon Economics gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av foreslåtte utbedringstiltak av farleden inn til Leirpollen i Tana. Analysen har vært ledet av Menons forskningsleder Leo Grünfeld og seniorøkonom Tori Haukland Løge. Menon Economics er et forskningsbasert analyse- og rådgivningsselskap i skjæringspunktet mellom foretaksøkonomi, samfunnsøkonomi og næringspolitikk. Vi takker Kystverket for et spennende oppdrag. Vi takker også alle intervjuobjekter for gode innspill underveis i prosessen. Forfatterne står ansvarlig for alt innhold i rapporten. Juli 2016 Leo A Grünfeld og Tori Haukland Løge Prosjektledere Menon Economics M E N O N E C O N O M I C S 1 R A P P O R T 17

18 Innhold SAMMENDRAG 4 1. PROBLEMSTILLING OG MÅLSETTINGER Målet med tiltaket Nærmere om farleden inn til Leirpollen og dens tilstand Om Tanamunningen Befolkningen i Tana og Austertana Om næringsvirksomhet i området Elkem Tana Fiske Jordbruk Reindrift Turisme Resten av økonomien i Tana Andre interessenter Samisk kultur Naturvern UTVIKLINGEN OVER TID I REFERANSEBANEN Næringsliv Elkem Tana Trafikk i leden IDENTIFIKASJON OG BESKRIVELSE AV TILTAK Ny sjømerking Mudring Deponi av mudringsmasser IDENTIFIKASJON OG BESKRIVELSE AV VIRKNINGER Reduserte skipsskaderisiko Miljøeffekter i utløpet til Tanaelven Miljøeffekter i anleggsfasen Nytteeffekter for Elkem Effekter på annen næringsvirksomhet Reindrift Fiske Turisme/fuglekikking VERDSETTING AV VIRKNINGER Investeringskostnader Trafikkprognoser for tiltaksbane (grunnlagsdata) Reduserte vedlikeholdskostnader Gevinster ved redusert risiko Redusert skipsskaderisiko Miljøeffekter i utløpet til Tanaelven Miljøeffekter i anleggsfasen Nytteeffekter for Elkem SAMLET VURDERING AV TILTAKET 37 M E N O N E C O N O M I C S 2 R A P P O R T 18

19 6.1. Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger Ikke-prissatte virkninger Effekter av tiltaket på reindrift Effekter av tiltaket på fiske Virkninger på turisme Virkninger av deponering av masser Samlet vurdering Usikkerhetsanalyse Konkurranseeffekter for nasjonal metallindustri Netto lokale ringvirkninger Fordelingsvirkninger Går gevinstene av tiltaket til Norge eller utlandet? Andre fordelingseffekter KONKLUSJON REFERANSER 47 VERNEPLAN FOR STRANDOMRÅDER I FINNMARK (1991). MILJØVERNDEPARTEMENTET. 47 M E N O N E C O N O M I C S 3 R A P P O R T 19

20 Sammendrag For å redusere risiko for grunnstøtinger i farleden og påfølgende negative miljøeffekter på sårbar natur, planlegger Kystverket å utbedre farleden fra Tanafjorden inn til Leirpollen. I denne rapporten utføres en samfunnsøkonomisk analyse av det foreslåtte utbedringstiltaket, basert på beregninger av mulige kostnader og nyttevirkninger for samfunnet som påløper i en 40-årsperiode. Analysen har som oppgave å vurdere om tiltaket er lønnsomt å gjennomføre for samfunnet. Figur 1 - Kartutsnitt av tiltaksområdet og farleden fra Google Maps 2016 Farleden, og det foreslåtte tiltaket, vises i kartskissen ovenfor. Farleden er i dag preget av sandbanker og varierende dybde- og breddeforhold som gjør navigering utfordrende, samt at sjømerkene i farleden er skjøre og krever mye vedlikehold. Utbedringen består av mudring slik at farleden holder minimum 120 meters bredde og -9 m dybde. Tiltaket sikrer at farleden rettes ut, og at sjømerking blir bedre og mer robust. Investeringskostnaden er beregnet til 85 millioner kroner (2016-kroner). De nye sjømerkene vil spare Kystverket for rundt 46 millioner kroner i vedlikeholdskostnader over en 40-årsperiode, noe som utgjør en stor nytteeffekt. Farleden er i dag lite trafikkert men den er viktig for hjørnesteinsbedriften Elkem som skiper ut kvartsitt fra et brudd innerst i fjorden. Elkem i Tana forsyner metallindustrien i Norge og på Island med kvartsitt. Hvert år tas det ut cirka 1 million tonn kvartsitt, noe som gjør dette anlegget til verdens nest største kvartsittbrudd. Det eksisterende kvartsittbruddet vil kunne fortsette å utvinne kvartsitt de neste 20 årene, og Elkem har nå satt i gang planarbeidet knyttet til utvidelse av virksomheten til nye brudd som kan forlenge drifte i minst 50 år til. Selv om de ikke er direkte brukere av farleden, finnes det andre sentrale interessenter som kan bli berørt av tiltaket, herunder lokal reindrift, fiske, jordbruk og turisme. Disse blir ikke påvirket av tiltaket i seg selv, men vil oppleve en midlertidig ulempe ved støy og forstyrrelser i anleggsperioden. Som naturreservat og RAMSARområde har Tanamunningen den strengeste form for naturvern, noe som gjør inngrep i seg selv problematisk. M E N O N E C O N O M I C S 4 R A P P O R T 20

21 Kalkylen viser at det foreslåtte tiltaket gir en prissatt netto nytte på 500 millioner kroner. Før man ser nærmere på virkinger som ikke er prissatt, samt usikkerhetskomponenter og fordelingseffekter, er det liten tvil om at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Tiltaket har et negativt offentlig finansieringsbehov, fordi sparte vedlikeholdskostnader og økte skatteinntekter fra Elkem Tana over analyseperioden overstiger investeringskostnadene. Dette gjør også at indikatoren netto nytte per budsjettkrone (NNB) er negativ (teller positiv og nevner negativ), og ifølge DFØs veileder i samfunnsøkonomisk analyse bør slike tiltak gi høyeste prioritet i konkurranse med andre tiltak. Den største nytteeffekten følger av reduserte transportkostnader for Elkem Tana. Elkem kan i dag ikke fullaste de største fraktskipene på grunn av farledens dimensjoner, og får derfor ikke fullt ut utnyttet stordriftsfordelene ved utskipning. Utskipningen kan heller ikke foregå på større båter enn 8000-tonnere, noe som ikke er optimalt for virksomheten. Beregningene viser at tiltaket vil gi rundt 30 millioner kroner i kostnadsbesparelser årlig for Elkem og mottakerne av kvartsitten, ved at det vil muliggjøre fullasting av større fraktskip, slik at man kan redusere antall anløp. Over hele analyseperioden utgjør dette en kostnadsbesparelse for samfunnet på omtrent 485 millioner kroner. Dette er med andre ord store kostnadsbesparelser. Den andre store kostnadsbesparelsen knytter seg til redusert vedlikehold av sjømerker som beskrevet over (46 millioner kroner i sparte kostnader over analyseperioden). Videre reduserer tiltaket også risiko for grunnstøting, og reduserer dermed rederienes forventede kostnader til reparasjon av skip, tapt virksomhet på grunn av skip ute av drift, og kostnader til opprensking av drivstoffsøl. Disse gevinstene er beregnet til 2,3 millioner kroner. Som følge av redusert sannsynlighet for drivstofflekkasje og dermed mindre skade på den sårbare naturen, viser beregningene at husholdningene 1 vil oppnå en nyttegevinst til en verdi av 3,6 millioner kroner. I analysen er det foretatt en rekke usikkerhetstester. Fra enkelte aktører er det gitt uttrykk for bekymring for at fiskebestander kan reduseres varig som følge av at en betydelig mengde næringsgrunnlag på havbunnen fjernes ved mudring og/eller at elveutløpet endres. Per i dag finnes det lite dokumentasjon på at slike dramatiske effekter er sannsynlige, men for å ta hensyn til flest mulig av de nevnte utfallene, har vi i en egen usikkerhetsanalyse lagt inn et verst tenkelig scenario der en miljøkatastrofe inntreffer (kalt M), og verdsatt denne til verdien av fullstendig bortfall av sportfiske i Tana-vassdraget, samt et velferdstap for husholdningene som er 10 ganger så stort som den nevnte velferdsgevinsten av redusert miljørisiko fra tiltaket. Eventuelle alvorlige endringer i elveløpet og havmiljøet som følge av tiltaket utgjør et mulig tap for samfunnet på tilsammen 178 millioner kroner over analyseperioden. Studien inneholder også usikkerhetsanalyser der vi vurderer effekter av at (i) Elkem får utvidet drift i 70 år til (kalt E) og (ii) investeringskostnader øker med 20 prosent (kalt K). Selv i et verst tenkelig scenario der Elkem ikke får utvide driften utover de neste 20 år, investeringskostnadene øker med 20 prosent og tiltaket fører til alvorlige endringer i elveløpet og havmiljøet («miljøkatastrofe») gir utbedringen en netto nytte på 237 millioner kroner. Tiltaket fremstår derfor som samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre, også i et verst tenkelig scenario. Det er de store produktivitetseffektene forbundet med Elkem Tanas reduserte transportkostnader som er største bidragsyter til lønnsomheten, samt Kystverkets reduserte kostander til vedlikehold av sjømerkene. 1 Kostnadene for husholdningens baserer seg på en verdsettingsstudie blant privatpersoner. Dette begrepet skiller seg fra de samfunnsøkonomiske konsekvensene ettersom de bedriftsøkonomiske konsekvensene ikke omfattes. M E N O N E C O N O M I C S 5 R A P P O R T 21

22 Det er stor usikkerhet rundt farledens naturlige utvikling over tid, der enkelte mener den blir gradvis grunnere og smalere. Ettersom det ikke foreligger nok kunnskap om dette, legger vi inn en usikkerhetsanalyse der vi vurderer konsekvensen av å ikke gjennomføre tiltaket dersom farleden gradvis blir grunnere over tid (kalt F). Elkem må da etter hvert bytte til mindre skip, slik at antall anløp øker og risiko og forventede kostnader forbundet med ulykker øker. Det vil utgjøre en samfunnsøkonomisk kostnad på cirka 26 millioner kroner, eller 97 millioner kroner dersom Elkem får innvilget utvidet drift. Tiltaket som er beskrevet i denne analysen synes ved første øyekast å primært ha en lokal effekt (Tana), men ved nærmere vurderinger vil man kunne argumentere for at tiltakets effekt på transportkostnader vil kunne ha nasjonal betydning. Norsk metall- og metallvareindustri er storforbruker av kvartsitt fra bruddet i Tana. I 2015 sto næringen for cirka 1/3 av all verdiskaping i industrien, og cirka 3% av nasjonal verdiskaping. Dette er med andre ord en næring av nasjonal betydning. Dersom en relativt viktig innsatsfaktor som kvartsitt faller markant i pris som følge av lavere transportkostander, vil dette kunne styrke næringens internasjonale konkurranseevne. Dersom den positive konkurranseeffekten av reduserte transportkostnader er betydelig, vil tiltaket kunne klassifiseres som et tiltak med langsiktig nasjonal betydning. Tabellen nedenfor oppsummerer kostnader og virkninger for tiltaksalternativet og alternativer der de ulike usikkerhetsmomentene spiller inn. M E N O N E C O N O M I C S 6 R A P P O R T 22

23 Tabell 1 - Kostnader og virkninger for tiltaksbane (A1) og ulike scenarier i netto nåverdi 2016-kroner. All scenariene er differanse fra nullalternativet (A0). Kilde: Menon, FRAM (2016) A1 - Tiltak og tonnere kan gå fullastet gjennom leden. UA0 -Ingen tiltak. Farleden gror igjen slik at tonnere ikke kan seile gjennom leden om 10 år. Samfunnsøkonomisk kostnad A1 UA1-K UA1-E UA1-EK UA1-KM UA0-F UA0-FE Investeringskostnad farled Investeringskostnad navigasjonsinnretninger Kostnader til fornying merker (40 år) Kostnader til fornying merker Reduserte kostnader tilsyn og uforutsett vedlikehold Netto skattefinansieringskostnad Sum prissatt kostnad Verdi av redusert ulykkesrisiko Sparte skadekostnader Sparte tidskostnader Sparte kostnader ved oljeopprensking Redusert velferdstap ved oljeutslipp Sparte kostnader ifbm Elkems drift Kostnader ved miljøkatastrofe Restverdi Sum prissatt nytte NETTO NYTTE Netto nytte per budsjettkrone (NNB) n/a n/a Offentlig finansieringsbehov n/a n/a Break-even: årlig verdi av utelatte og ikke-prissatte effekter M E N O N E C O N O M I C S 7 R A P P O R T 23

24 1. Problemstilling og målsettinger For å redusere risiko for grunnstøtinger i farleden og påfølgende negative miljøeffekter på sårbar natur, planlegger Kystverket å utbedre farleden fra Tanafjorden inn til Leirpollen. Kystverket har henvendt seg til Menon og DNV GL om bistand til å belyse virkninger av utbedringstiltak i farleden inn til Leirpollen i Tana. Hensikten med analysen er å vurdere om tiltaket vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre. I en samfunnsøkonomisk analyse ønsker man å verdsette flest mulige virkninger av tiltaket i kroner og øre over analyseperioden, slik at de kan vurderes opp mot investeringskostnadene. Den samfunnsøkonomiske analysen er utarbeidet i henhold til 1) Finansdepartementets føringer (jf. Rundskriv nr.109/14), 2) Direktoratet for Økonomistyring sin Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, samt forutsetninger angitt i Kystverkets egen håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Målet med tiltaket Målet med tiltaket er todelt 2 : Å bedre sikkerheten i leden inn til Leirpollen i Tana. Farleden har i dag utfordrende strøm- og dybdeforhold, og utbedringen vil bidra til å redusere risiko for grunnstøtinger. Med økt bredde og større dybde i leden reduseres sannsynligheten for grunnstøtinger, med tilhørende redusert fare for tap og skade på materiell, menneskeliv og miljø. Å sikre trygg ferdsel i norske farvann og hindre miljøskader som følge av akutt forurensing er blant Kystverkets overordnede mål (Hovedmål 2 og 3). Kystverkets sjøtrafikksentraler skal ha oversikt over risikofartøy og iverksette tiltak ved avvik eller hendelser, og ved dagens farledstilstand er det risiko forbundet med anløpene fra fraktskipene til Elkem. Å øke fremkommeligheten for skip, slik at lønnsom virksomhet ved Elkem Tana sikres på lang sikt. Dermed bidrar tiltaket også til å opprettholde både sysselsetting og bosetting i kommunen. Dette samsvarer med Kystverkets hovedmål 1 som sier at Kystverket skal bidra til effektiv sjøtransport Nærmere om farleden inn til Leirpollen og dens tilstand Leirpollen er en fjordarm øst i Tanafjorden i Tana kommune i Finnmark, som har innløp mellom Leirpollnes i vest og Teltnes (Lávvonjárga) i øst, og strekker seg 5,5 kilometer sørover til bygda Austertana i bunnen av fjorden. Innseilingen til Leirpollen fra Tanafjorden starter ved Stangnes og går sørøstover gjennom Lavvonjargsundet langs land forbi Teltnes og deretter sørover mot Austertana. Det finnes en lang tynn permanent sandtunge som stikker ut fra området rundt Leirpollnes. Tungen ender i Høyholmen, og det er cirka 80 meter med sjø som skiller tuppen av tungen (Høyholmen) fra land på andre siden (Teltnes). Analyseområdet er avgrenset til Lavvonjargsundet. Dette utgjør den nordre del av farleden mellom Stangnes og Teltnes, og refereres ofte til som «korridoren». 2 Se Farledsprosjekt Tanafjord- Innseiling til Leirpollen Forprosjekt 2012, pnkt. 3.2 og 3.3. M E N O N E C O N O M I C S 8 R A P P O R T 24

25 Figur 2 - Google maps utsnitt av tiltaksområdet der farleden inn til Leirpollen er omtrentlig skissert. Farleden er lite trafikkert, men den er svært viktig for Elkem Tana, som er den største næringsaktøren i området. Elkem Tana har verdens nest største kvartsittbrudd i Austertana, med 2-4 ukentlige utskipninger fra kaianlegget i Leirpollen, avhengig av sesong. Elkems anløp utgjør 90 prosent av all trafikk gjennom farleden. I dag er det i hovedsak skip mellom og tonn (skip fra rederiet Wilson) som frakter kvartsitt ut fra Elkem sitt brudd. Båtene har dypgang mellom 6,8 og 7,4 m og kan kun gå ut gjennom farleden ved høyvann. I tillegg benyttes også noen mindre båter som tar ca tonn (operert i dag av Strand shipping). Båtene har uregelmessige anløp og kan komme alle dager i uka. Enkelte uker med 5-6 anløp og andre uker uten anløp. Over året er det ca. 180 anløp, med i snitt 3,5 anløp per uke. M E N O N E C O N O M I C S 9 R A P P O R T 25

26 Farleden inn til Leirpollen er en renne med sandbanker på vestsiden og landet mot øst, som man tydelig kan se på bildet fra Google Earth under. Farleden er smal og Tanaelven drar med seg sandmasser ut i leden. Enkelte brukere hevder at grunnforholdene i farleden endres nærmest fra dag til dag, i tillegg til at det er utfordrende strømforhold. De fleste som ferdes i området mener også strømforholdene har blitt verre over tid fordi vannet fra Tanaelven har fått større fart mot leden, muligens på grunn av sandvandringen. De varierende dybdeforholdene gjør at fartøyene må foreta flere kursendringer i løpet av innseilingen, hvilket gjør navigering utfordrende. Utskipningen begrenses av lavvann, og de største og nyeste fartøyene kan ikke gå fullastet gjennom leden. Enkelte aktører i området er også bekymret for at farleden blir jevnt grunnere og smalere over tid, men det foreligger i dag ikke dokumentasjon på dette utviklingsforløpet. Figur 3 - Tanamunningen og farleden inn til Leirpollen. Kilde: Google Earth (2016) Det er også spesielle utfordringer knyttet til dårlig sikt ved tåke og frostrøyk. Nedising av lysene på flytebøyer reduserer synbarheten av disse. I tillegg kan strømmen tidvis dra flytebøyene helt under, eller gjøre dem mindre synlige. De trangeste punktene i dagens farled er vurdert som særlig utfordrende, der vind og strøm kan føre til at fartøy fort driver mot land eller grunnene, og det er årlige hendelser der sjømerkene blir påkjørt. Disse hendelsene medfører betydelige reparasjonskostnader for Kystverket. Utfordringene gjelder især ved utseiling, da lastfartøyene er tunglastet og har større motstand. Dersom fartøyene i tillegg går medstrøms reduseres marginene ytterligere under innseiling. Kystverket planlegger å utbedre nordre del av leden inn til Leirpollen i Tana for å redusere sannsynligheten for uhell og ulykker. Til tross for at det ikke har blitt registrert større ulykker, skjer det ifølge anekdotisk bevis med jevne mellom grunnberøringer som ikke blir rapportert. Grunn- og strømningsforhold tilsier også at grunnstøtinger kan inntreffe. Grunnstøt med påfølgende lekkasje fra bunkerstank vil kunne medføre store skader i området som er vernet som naturreservat, med et svært rikt fiske- og fugleliv. M E N O N E C O N O M I C S 10 R A P P O R T 26

27 Det har blitt gjennomført et forprosjekt fram til 2016 og en kvalitativ risikoanalyse hvor dimensjonene på tiltaket ble identifisert, ved prøveseilas og ekspertvurderinger av ulike alternativer. I 2016 er det foretatt simulatorseilas ved Universitetet i Tromsø som bekrefter at de valg som er gjort både for farledsutforming og for ny merking oppfyller kravene Om Tanamunningen Tanavassdraget har en spesiell status som lakseelv og utløpet (munningen) er et av Europas største uberørte deltaområder. Farleden inn til Leirpollen er en del av Tanamunningen naturreservat, som ble opprettet i 1991 (se kongelig resolusjon - FOR nr. 936). Reservatet dekker et totalt areal på ca. 33,6 km2 hvor rundt 2,0 km2 er landareal. Figur 4 - Kart over Tanamunningen naturreservat. Kilde: Forvaltningsplan, Fylkesmannen i Finnmark (2015) Et naturreservat representerer den strengeste formen for områdevern i Norge, og det er ikke tillat å foreta seg noe som kan forringe verneverdiene i området. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Det er vedtatt egen forskrift som omfatter Tanamunningen naturreservat. Forskriftens bestemmelser punkt IV og V er gjengitt i boksen under. M E N O N E C O N O M I C S 11 R A P P O R T 27

28 Forskrift om vern av Tanamunningen naturreservat, Tana kommune, Finnmark. FOR nr 936: For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre eller forstyrre naturmiljøet, som f.eks oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, hensetting av campingvogn og andre transporttable byggverk, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, ny utføring av kloakk og andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke uttømmende. 2. All vegetasjon i vann og på land er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Nye plantearter må ikke innføres. 3. Alt vilt, herunder deres reir og egg, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Jakt, fangst, bruk av skytevåpen samt slipp av hund er forbudt. 4. Bruk av motorkjøretøy på barmark, start og landing med luftfartøy samt lavtflyging under 300 m er forbudt. Bestemmelsene i pkt. IV skal ikke være til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i sikrings-, ambulanse-, politi-, brannvern-, skjøtselog forvaltningsøyemed. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Bruk og nødvendig vedlikehold av eksisterende elektriske anlegg, bygninger, anlegg og veger. 4. Ferdsel med motorbåt og bruk av eksisterende båtlagringsplasser. Forvaltningsmyndigheten kan fastsette nærmere regler for motorbåttrafikken dersom dette er nødvendig for å unngå for store forstyrrelser for fuglelivet. 5. Motorferdsel på barmark langs eksisterende traktorveger i forbindelse med nødvendig transport av utstyr til laksefiske. 6. Tradisjonell beiting. 7. Felling av sel som gjør skade i lakseredskap, når slik felling skjer i samsvar med gjeldende lovverk og foretas av eier av redskapen. 8. Nødvendig mudring av skipsleia inn til Giemasnjarg. Forvaltningsmyndigheten kan fastsette vilkår for arbeidene. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften når formålet med vernet krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre særlige tilfeller, når disse ikke strider mot formålet med vernet. M E N O N E C O N O M I C S 12 R A P P O R T 28

29 Forskriften angir tydelig hvor strenge kriteriene er for inngrep i naturreservatet. Det er likevel viktig å merke seg at unntakspunkt 8 presiserer at det skal åpnes for «nødvendig mudring i skipsleia inn til Giemasnjarg». Nødvendighetene av tiltaket blir derfor sentralt i vurderingsarbeidet. Giemasnjarg er området hvor kvartsitten hentes ut. Tanamunningen har også internasjonal betydning som raste- og oppholdsområde for våtmarksfugl. I området finnes Nord-Norges største sammenhengende strandenger, og særegen elvestrandvegetasjon. I 2002 fikk naturreservatet også status som Ramsarområde under Ramsarkonvensjonen, hvis formål er å beskytte våtmarksområder generelt, og særlig som leveområde for vannfugler. Ramsar-konvensjonen er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Konvensjonen skal spre kunnskapen om våtmarkenes økologiske betydning og deres betydning for forskning og rekreasjon. Det finnes i dag i overkant av 60 Ramsar-områder i Norge. Under fugletellingene som ble gjennomført i 2011 og 2012 ble det identifisert over 100 ulike arter i området. Fuglelivet preges særlig av laksanda som kommer i store antall i perioden i perioden september og oktober. I følge verneplanen for Tanamunningen (Fylkesmannen i Finnmark, 2016) finner man at over våtmarksfugl benytter området jevnlig, spesielt ender og vadere. Den mest tallrike arten er laksand med opp mot rapporterte individ under og etter myteperioden (august september). Disse representerer mer enn 10 % av den nordvestlige- og Sentral-Europeiske bestanden, og mesteparten av hannene fra den Nordvest- Europeiske bestanden. Andre tallrike arter er ærfugl med 4000 individ (på vinteren), siland med1500 individ (på trekk), og fjæreplytt. Tanaelva er den viktigste elva for laks i Norge. Tanaelva har status som nasjonalt laksevassdrag. I tillegg fins arter som sjøørret, harr og sik. Sil (også kalt Tobis) er en liten fisk og den er en dominerende komponent i økosystemet. Den mater selv på plankton og er viktigste næringen for større fisk som laks og sjørøye, samt for laksendene i Tanamunningen. Silen holder til på havbunnen der den tilbringer en stor del av sin tid i nedgravd tilstand. Om vinteren går den i den form for dvale, men beveger seg opp fra sanden for å gyte. Kystverket har satt i gang en utredning i samarbeid med UIT for å øke kunnskapen om silbestanden i området. Det er usikkert når denne rapporten vil foreligge. Kystverket forventer at denne kunnskapen også bidrar til å svare ut de bekymringene som foreligger En steinkobbebestand holder til i reservatet. På fjære sjø ligger flokker av steinkobbe på sandbanken nord for Høyholmen. Steinkobben kaster unger her, og det er det eneste stedet i Norge at selen føder på sandbanker. Haverten er også vanlig i reservatet, men er ikke like tallrik som steinkobben. Forvaltningen av havert og steinkobbe i Området rundt Tanamunningen har også betydelig geomorfologisk interesse som følge av Tanaelvas transport av store mengder løsmateriale som avsettes i utløpet. Tanavassdraget og Tanafjorden har status som nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Statusen skal gi prioritet i arbeidet med å styrke bestander av villaks. Elven Tana renner gjennom hele kommunen, først som grenseelv mot Finland og ender opp innerst i Tanafjorden. Elven har vært omtalt som Norges suverent beste lakseelv med årlig fangst på flere hundre tonn, og innehar fra 1929 verdensrekorden for laks tatt på stang (36 kg). Tanaelven med bielver har laks over en strekning på cirka 800 km. Juleelva er ei mindre elv med utløp ved Austertana, her har det blitt stadig mer populært med fisk av sjørøye. M E N O N E C O N O M I C S 13 R A P P O R T 29

30 1.4. Befolkningen i Tana og Austertana Tana (Deatnu) kommune ligger øst i Finnmark fylke og strekker seg fra kysten og til grensen mot Finland og Karasjok kommune på Finnmarksvidda. Befolkningen bor i hovedsak i den nordlige delen av kommunen, mot kysten. Innbyggertallet pr. 1. januar 2011 var Tendensen er svakt nedadgående. Munningen som er vernet, utgjør et av Europas største uberørte deltaområder. Mye av kommunens næringsliv er knyttet opp mot utmarksarealene og da spesielt laksefiske i Tanaelva. I Austertana har Elkem Tana et kvartsittbrudd med utskiping fra kaianlegg i Leirpollen. Det er enorme forekomster av kvarts i kommunen. Teltnes/Lávvonjargá er ei gammel bygd som ligger langs farleden. Bygda har per i dag har kun tre registrerte fastboende, men som er et populært hytteområde blant befolkningen i nærområdene. Innerst på østsiden i Tanafjorden finner man bukta Leirpollen, her er bygda Austertana og kvartsittbruddet til Elkem Tana lokalisert. I Austertana bor det i dag 350 innbyggere. Mange av de lokale tjenesteleverandørene har Elkem Tana blant sine viktigste kunder Om næringsvirksomhet i området Elkem Tana Elkem Tana driver et av verdens største kvartsittbrudd i Austertana. Elkem er en hjørnesteinsbedrift i området og sysselsetter rundt 40 årsverk. Et sted mellom 10 og 15 av de ansatte er bosatt i bygda Austertana. Elkem er en viktig innkjøper av varer og tjenester i kommunen, slik at aktivitet hos Elkem gir merkbare ringvirkninger i lokalsamfunnet. Elkem konkurrer med andre kvartsittbrudd om leveranser til prosessindustrien i Norge og på Island. Metallindustrien så langt syd som til Bremanger finner det lønnsomt å benytte kvartsitt fra Tana. Ved betydelig høyere råstoff eller transportkostnader vil disse alternativt kunne benytte substitutter fra Sverige og Spania. Elkem Tana utvinner omlag 1 million tonn kvartsitt per år og omsetter for cirka 130 millioner kroner. Kvartsitten sorteres etter kvaliteter og selges til ulike typer kunder basert på disse kvalitetene. Gjennom de siste 10 årene har uttaket av kvartsitt svingt en del avhengig av internasjonale konjunkturer, men den langsiktige trenden peker tydelig oppover. Prisene for kvartsitten fra Elkem Tana har svingt noe, men ikke på langt nær så mye som prisen på metaller og mineraler på verdensmarkedet. De mindre volatile prisene knytter seg til at Elkem Tana stort sett etablerer langsiktige avtaler med faste priser Fiske Tanaelva/vassdraget er Norges største elv for fiske etter villaks. Omlag 10 prosent av all fangst av norsk villaks hentes ut av Tanaelva (rundt kg i 2015). Tanavassdraget består av et mangfold av vassdrag og elver med ulik karakteristikk. Gjennom tusenvis av år har den atlantiske laksen tilpasset seg den enkelte elv og skapt en rikt og mangfoldig laksebestand. Lakseressursene i elvedalen har utformet en egenartet samisk kultur og mangfoldet i den elvesamiske kulturen gjenspeiles blant annet i språket. M E N O N E C O N O M I C S 14 R A P P O R T 30

31 Tanavassdraget er et av de få gjenværende elvene i Norge der det per i dag fortsatt fiskes med bundne redskaper etter atlantisk laks. Retten til å fiske med tradisjonelle garnredskaper i vassdraget har bakgrunn i historisk bruk og sedvane og er lovhjemlet. Stangfiskere bosatt i Tana og Karasjok kommuner har en lovfestet rett til stangfiske i vassdraget og kan kjøpe sesongkort for fiske av Tanavassdragets fiskeriforvaltning. Samme rett har personer som bor langs lakseførende sideelver til Tanavassdraget i Kautokeino kommune. Retten bygger på sedvane. Også andre personer som ikke er fast bosatt i Tanadalen, har adgang til stangfiske, men disse har kun adgang til å kjøpe døgnkort. Stangfiske i Tanavassdraget har lange tradisjoner og ifølge historiske kilder begynte man med en primitiv form for stangfiske lenge før engelskmennene innførte sportsfiske med stang på midten av 1850-tallet. Det selges fiskekort både på norsk og finsk side av Tanaelven der inntektene deles likt mellom de to landene. De siste årene er det solgt om lag døgnkort og 2200 sesongkort samlet i Norge og Finland med inntekter på 8-9 millioner NOK. Norske inntekter blir dermed cirka 4-4,5 millioner kroner per år. I tillegg har Tanavassdragets fiskeriforvaltning rundt 1 million kroner i inntekt fra de helnorske delene av vassdraget 3. Fisket i munningssonen er tillatt kun i perioden 15. juli -31. august, og antall døgnkort på denne strekningen har de siste årene ligget mellom 200 og 350 fiskedøgn. Antall fiskedøgn blant lokale fiskere som har sesongkort er ukjent men utgjør flere enn døgnfiskerne ifølge Tanamunningen fiskeriforvaltning. Juleelva som renner ut i Leirpollen ved Austertana har en økende bestand sjørøye, og her ble det fisket 60 kg i Vannområdene fra sundet ved Teltnes/Lavvonjarg og utover er definert som sjø, og her trenger man ikke fiskekort. Etter egen forskrift er fisket i likhet med elveområdet regulert til perioden Selv om fiskerifartøyene er såpass små at farleden er tilstrekkelig dyp og bred slik den er i dag, vil de likevel dra nytte av forenklet navigasjon som følge av farledstiltaket Jordbruk I Tana kommune finner man et relativt rikt jordbruk, til trodd for det arktiske klimaet. I 2013 var det til sammen 64 jordbruk registert, ned fra 100 i Man finner utelukkende arealer for eng, slått og beite Reindrift Tana har en stor samisk befolkning og reindrift er en viktig næringsvei. På Giemas-fjellet på østsiden av farleden har reindistrikt 7 sitt beiteområde, hvor det er flere forskjellige reindriftsbønder som drifter. Reinen beiter for det meste et stykke oppi fjellet, men det hender likevel rett som det er at dyr observeres helt nede i vannkanten langs farleden. 3 Dagens fiskeavtale er fra 1989, og blir kritisert for å være utdatert, og tillate for stort uttak av laks. Det er en ny forskrift på høring som etter planen skal innføres i 2017, denne legger opp til at antall fiskekort vil reduseres markant. M E N O N E C O N O M I C S 15 R A P P O R T 31

32 Turisme Tanamunningen er et yndet turistmål for lokalbefolkningen, og flere har fritidsbolig langs farleden. I tillegg har området en viss tilstrømning av turister med spesiell interesse for fugl (fuglekikking) og fiske, da området er unikt for sitt dyreliv Resten av økonomien i Tana Offentlig forvaltning og lokale tjenester (inkl. reiselivsbedrifter) står for størst verdiskaping og sysselsetting i Tana. Tabellen nedenfor viser verdiskaping og sysselsetting for kommunen totalt i 2013 fordelt på sektor. Tabell 2 - Verdiskaping og sysselsetting i Tana kommune i 2013 fordelt på sektor. Kilde: Menons kommunefordelte nasjonalregnskap (2016) Verdiskaping (millioner NOK) Antall ansatte Offentlig forvaltning Lokalemarkedsrettede tjenester Øvrige lokale tjenester Ressursbasert næringsliv Finansielle tjenester Industri Eksportrettede tjenester Landbruk Andre interessenter Samisk kultur Fjellområdene ved Giemas, Vággecearru og Mielkevággi har betydning både som beiteområde for reindrift og som viktige oppholdsområder og naturmonument i samisk kultur. Det er også potensial for funn av fangstrelaterte kulturminner og kulturminner etter husdyrhold på utmarksbeite, reindrift eller andre utmarksrelaterte kulturminner Naturvern I tillegg til potensielt tap av arter som omsettes i markedet har natur en stor egenverdi ved at man verdsetter artsmangfold, naturglede og rekreasjon. Ethvert inngrep i naturen vil kunne påvirke det lokale plante- og dyrelivet og kan slik medføre en kostnad. M E N O N E C O N O M I C S 16 R A P P O R T 32

33 2. Utviklingen over tid i referansebanen I dette kapittelet presenterer vi anslag for hvordan aktiviteten i Leirpollen og Tana vil utvikle seg i tiden fremover dersom man ikke gjennomfører noen form for tiltak for utbedring av farleden. Dette utviklingsforløpet kalles «referansebanen». Det er i all hovedsak aktiviteten til Elkem Tana som er av betydning for vurderingene av utviklingen fremover Næringsliv Tana kommune har hatt en relativt høy vekst i verdiskaping gjennom de siste ti årene. Menons kommunefordelte nasjonalregnskap viser at veksten har ligget på cirka 3 prosent per år (løpende priser), se figur under. Samtidig har sysselsettingen falt noe de siste årene. Det tilsier at bedriftene og de offentlige institusjonene har blitt markant mer produktive siden I årene fremover legger vi til grunn at lokal tjenesteyting og offentlig sektor vil vokse med ca. 3 prosent per år (1-2 prosent dersom man justerer for prisvekst). Figur 5 - Utvikling i verdiskaping og sysselsetting i Tana de siste ti årene. Kilde: Menon (2016) Verdiskaping (millioner kroner) Antall ansatte Nordnorsk reiseliv viser nå tydelige tegn til vekst, og reiselivstjenester som involverer naturopplevelser har hatt et særlig stort løft de senere årene. Dette er tjenester som er typiske for Tana, der laksefiske, fjellvandring, fuglekikking og båtliv er lett tilgjengelig. Det er god grunn til å forvente at veksten i denne næringen vil ligge på over 5 prosent i mange år fremover. Jordbruker og reindrift er relativt omfattende i Tana, sammenlignet med lignende kommuner i landsdelen. Gradvis skaleres denne aktiviteten ned og det blir stadig færre aktive bruk. Det er grunn til å forvente at denne næringen vil oppleve nær nullvekst i årene som kommer. Det utføres noe kystfiske i Tanafjorden. Veksten i dette fisket er styrt av tilgang på naturlig råstoff. Da er det anbefalt å sette forventet vekst fremover til null, ettersom dette styres av naturen. M E N O N E C O N O M I C S 17 R A P P O R T 33

34 2.2. Elkem Tana Elkem Tana tar i dag ut cirka 1 million tonn kvartsitt per år. Dette gjør kvartsittbruddet til et av verdens største. Fremtidig vekst av uttak av kvartsitt er dels styrt av utviklingen i etterspørsel etter kvartsitt i områder som ligger i nedslagsfeltet til Elkem Tana, og dels styrt av hvor store reserver man har av kvartsitt i eksisterende brudd. I lys av samtaler med representanter for Elkem Tana har vi lagt til grunn at det kan tas ut kvartsitt i dagens brudd i 20 år fremover, og at mengden kvartsitt som tas ut øker noe hvert år slik at uttaket om 20 år ligger 10 prosent over dagens nivå, altså 1,1 million tonn. På etterspørselssiden vil utviklingen dels styres av aktiviteten ved eksisterende smelteverk og dels styres av etableringen av nye smelteverk. Det er grunn til å forvente at etterspørslene etter metaller fra dagens smelteverk vil følge den globale veksten fremover, som antas å ligge på 3,5 prosent årlig 4. Det er sjelden at nye smelteverk etableres, men man har kommet langt i planleggingen av et nytt smelteverk på Island, som ligger innenfor nedslagsfeltet til Elkem Tana. Dette vil sannsynligvis bidra til en høyere etterspørselsvekst etter kvartsitten fra Tana enn den globale veksten fremover. Basert på vurderinger av tilbuds og etterspørselssiden, er det grunn til å hevde at Elkems aktiviteter fremover først og fremst vil styres av ressurstilgangen fra bruddet, og ikke av etterspørselen. I vår usikkerhetsanalyse i kapittel 7 drøfter vi konsekvensene av at Elkem Tana gis tillatelse til å ta etablere nye brudd som vil forlenge og øke aktiviteten i bedriften. Det foreligger i dag et planprogram for utarbeidelse av en full detaljregulering for kvartsittbrudd ved Geresgohppi, Giemaš og Vággečearru. Ettersom dette ikke er ferdig regulerte forhold, er det likevel ikke hensiktsmessig å legge denne utvidelsen til grunn i våre samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger. Effektene av en utvidelse blir drøftet i kapittel 6.3 under våre usikkerhetsanalyser Trafikk i leden Safetec har studert AIS-data fra området og funnet at det var totalt 366 passeringer gjennom leden fra 1. mai 2014 til 30. april Nær all trafikk bortsett fra fiskefartøyene er knyttet til Elkems aktivitet 5. I referansealternativet der man ikke gjennomfører tiltak i farleden vil derfor trafikk fra bulkskip, stykkgodsskip og andre servicefartøy følge utvikling i aktivitet hos Elkem Tana. Elkem opplyser at kvartsittbruddet kan utvinne i omtrent 20 år til, og det planlegges å øke utvinning med omtrent 10 prosent samlet de neste 20 årene, i forhold til dagens nivå. Fiskefartøy ventes å øke i takt med nasjonal vekst, der Kystverket har utarbeidet egne prognoser. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over antall passeringer fordelt på ulike skipstyper i observert periode, samt framskrevet aktivitet fram til siste vedtatte driftsår for Elkem, 2036, og slutten av analyseperiode i Ved bortfall av Elkems aktivitet vil det ikke lengre være anløp fra næringsfartøy gjennom leden 6. 4 Kohmei Halada, Masanori Shimada and Kiyoshi Ijima (2008): Forecasting of the Consumption of Metals up to 2050, Materials Transactions, Vol. 49, No. 3 pp Det er også noe trafikk gjennom leden fra fritidsfiskere og andre privatbåter som ikke er registrert på AIS. Trafikken er imidlertid såpass liten at det ikke er noen kollisjonsrisiko, samt at fartøyene er så små at de ikke har risiko for grunnstøting i leden. Det har derfor ikke vært behov for å inkludere denne trafikken i analysen. 6 Dette er en forenkling da det kan hende det vil være enkeltseilaser knyttet til leveranser i Austertana. Dette vil være såpass lite at vi ikke ser behov for å behandle det videre i analysen. M E N O N E C O N O M I C S 18 R A P P O R T 34

35 Tabell 3 - Antall passeringer gjennom farleden ila 2014/2015 og framskrivninger. Kilde: AIS, Safetec, Menon (2016) Skipstype\Skipsstørrelse 2014/ Oljetankskip Kjemikalie-/produkttankskip Gasstankskip Bulkskip Stykkgodsskip Konteinerskip Roro-skip Kjøle-/fryseskip Passasjerbåt RoPax-skip Cruiseskip Offshore supply skip Andre offshore service skip Andre servicefartøy Fiskefartøy Annet SUM M E N O N E C O N O M I C S 19 R A P P O R T 35

36 3. Identifikasjon og beskrivelse av tiltak Farleden inn til Leirpollen planlegges utbedret ved utdyping fra 5,6 til 9 meter og breddeøkning fra 80 meter på det smaleste til 120 meter. Dette bidrar også til at farleden rettes ut. Eksisterende sjømerker blir erstattet med HIBer. Tiltaket vil forenkle navigasjon ved at man behøver færre kursendringer og redusere risiko for grunnstøting. For å redusere sannsynligheten for uhell og ulykker planlegges utbedringer av nordre del av leden inn til Leirpollen. For å vurdere mest effektiv måte å redusere risiko for grunnstøtinger på ble Safetec engasjert til å gjennomføre en kost-nytte risikoanalyse av relevante tiltak. Det ble skissert opp 10 ulike deltiltak, og basert på prøveseilaser og erfaringer fra lokal los og eksperter på sjøsikkerhet ble tiltakene rangert etter høyeste kost-nytte som vist i tabellen under. Tabell 4 - Kvalitativ kost-nytte vurdering av ulike deltiltak. Kilde: Safetec (2014) 3.1. Ny sjømerking På bakgrunn av analysen besluttet Kystverket å gå videre med noen av sjømerketiltakene i kolonnen med høyest kost-nytte, der dagens flytende sjømerker erstattes av HIB-er som vil settes opp som porter ved turnpunktene i farleden. HIBene er mer robuste og krever adskillig mindre vedlikehold enn isbøyene som benyttes per i dag. Etter analysen ble merkeplanen diskutert og antall merker redusert ytterligere. Det er fortsatt fokus på merker i turn-punktene, men som enkeltmerker i stedet for porter. Oversikt over antall merker per i dag og etter farledstiltak vises i tabellen under. M E N O N E C O N O M I C S 20 R A P P O R T 36

37 Tabell 5 - Antall sjømerker av ulike typer før og etter tiltak. Kilde: Kystverket Nord (2016) Fyrlykt 1 1 HIB 0 6 Lanterne/overrett 5 2 Flytestake 1 0 Isbøye 8 0 SUM 15 9 A0 A Mudring I tillegg ble det besluttet å gå videre med tiltak 2, som er utdyping til -9 meter LAT og breddeøkning til 150 meter av hele farleden. Breddeøkningen har senere blitt redusert til 120 meter, da man vurderte at dette ville være tilstrekkelig til å oppnå ønsket risikoreduksjon. Dette innebærer å fjerne muddermasse på m3, som må deponeres på passende sted. Figuren under gir et oversiktsbilde over de planlagte tiltakene. Figur 6 - Oversikt over de ulike deltiltakene som ble vurdert i kost-nytteanalysen. Kilde: Safetec (2016) M E N O N E C O N O M I C S 21 R A P P O R T 37

38 Figuren under viser siste tiltaksplan som er bekreftet gjennom simulatorseilas juni 2016, der de røde feltene indikerer områdene som skal utdypes. Figur 7 - Siste tiltaks-/merkeplan som er bekreftet gjennom simulatorseilas juni Kilde: Kystverket (2016) Bortsett fra navigasjonsinnretningene vil inngrepene skje under havoverflaten, ved å mudre ut sandmasser på bunnen og langs sidene av farleden, og deretter deponere massene på dypere vann i Tanafjorden Deponi av mudringsmasser I forprosjektet har det vært diskutert flere alternative deponier, både inne i Leirpollen, foran deltaet og på land. Dagens forprosjekt og kostnadsanslag er basert på deponering i sjødeponi utenfor Stangnesodden, på dyp mellom 60 og 90 m. Dette deponiet er anbefalt av fiskeriinteressene. M E N O N E C O N O M I C S 22 R A P P O R T 38

39 4. Identifikasjon og beskrivelse av virkninger I dette kapittelet ser vi nærmere på hvilke typer virkninger og effekter som vil kunne komme som følge av tiltaket. Delvis hviler denne kartleggingen på det eksisterende planarbeidet for tiltaket, delvis på innsikt om aktiviteter i området, og delvis på samtaler med interessenter i området. En viktig kilde til kartlegging av ulike typer virkninger er relevante interessenter. Vi har hatt dialog med representanter fra de fleste interessentgrupper som blir påvirket av tiltaket. Dialogen danner grunnlag for våre vurderinger av mulige virkninger av tiltaket og beregning av størrelsesforhold. Interessentliste ble utarbeidet i samarbeid med Kystverket og Fylkesmannen i Finnmark, samt at vi har fått innspill på interessentlisten underveis i prosessen (se oversikt i tabell nedenfor). Til sammen 19 aktører har blitt kontaktet og intervju er gjennomført med 16 av dem. Tabell 6 - Interessentliste Interessentgruppe Aktør Navn Gjennomført? 1 Elkem Elkem Rune Martinussen x 2 Elkem Wilson Lei-Ottar Berge x 3 Fiske Tana og omegns sjølaksfiskerforening Bjarne Johansen x 4 Fiske Tanavassdragets Fiskeforvaltning Narve Johansen x 5 Fiske Sjølaksefisker, bor på Lavonjarg om sommeren Jan Samuelsen 6 Fiske Tidligere leder av havneutvalget Einar Johansen x 7 Overodnet Los Roy Arne Rotnes x 8 Overordnet Fylkesmannen Bente Christiansen x 9 Overordnet Tana kommune Frans Eriksen n/a 10 Overordnet Tana kommune Anne Smeland n/a 11 Overordnet NVE region nord Knut Aune Hoseth x 12 Overordnet Fylkesmannen Margrethe Sundfør x 13 Overordnet Tana kommune Frank M. Ingilæ x 14 Reindrift/kultur Sametinget Elina Hakala x 15 Reindrift Fylkesmannen Trond Aarseth x 16 Reindrift Reinbeitedistrikt 7 Brynli Balari x 17 Turisme Sjøsamiske naturhus Øystein Hauge x 18 Turisme Fritidshus på Lavonjjang Yngve Johansen x 19 Øvrig næringsliv Entreprenør Arne Pettersen x 4.1. Redusert risiko Trafikkbildet i Tanamunningen er oversiktlig. Det har ikke vært noen registrerte hendelser med konflikter mellom fartøy på vei inn og ut av leden. Risikoen for kollisjoner er dermed minimal og tiltaket påvirker ikke denne sannsynligheten nevneverdig. Hovedvirkninger av tiltaket er derfor knyttet til reduksjon av risikoen for grunnstøting. Tiltaket består av tre hovedelementer som alle reduserer sannsynligheten for grunnstøting og skipsskader. Erstatning av eksisterende sjømerker med HIB-lykter gjør seilasen tryggere fordi navigasjonen blir enklere. Navigering i farleden under værforhold med dårlig sikt, spesielt tåke og frostrøyk, er utfordrende med dagens merking. I tillegg kan strømmen tidvis dra flytebøyene under vann eller gjøre dem mindre synlige. Den dårlige merkingen gjør seg særlig gjeldene under utseiling på grunn av tung last. M E N O N E C O N O M I C S 23 R A P P O R T 39

40 Breddeøkning fra 80 meter til 120 meter bidrar til en rettere farled. Dermed trenger fartøyene færre kursendringer slik at inn- og utseiling blir enklere. Safetec estimerer at tiltaket vil halvere antall kursendringen fra ti til fem. Utdyping fra 5,6 til 9 meter reduserer risikoen for grunnstøting. En dypere farled gjør det mulig også for større fartøy å benytte seg av farleden. Med dagens trafikkbilde vil dette bety færre anløp. Færre anløp reduserer også risikoen for grunnstøting og ulykker. Dette vil redusere forventede kostnader til reparasjon av skip, tidskostnader for skip ute av drift og eventuelt kostnader til opprydning ved lekkasje av bunkers. Farleden har ikke trafikk fra skip med lastolje eller andre kjemikalier, slik at man kan anta at skadelig utslipp kan komme ved penetrering av bunkerstank. Det regnes ikke for å være noen nevneverdig risiko for skader på last da kvartsitten kan tåle å få vann på seg. Det regnes heller ikke for å være noen risiko for personskader, da fartøyene holder en relativt lav fart og det er svært kort vei til land. Enkelte punkter på farleden har krevende strømningsforhold i dag. Ved runding av første grønne bøye under innseiling kan fartøy drive mot land dersom vinden kommer nordfra. Noen aktører i området er bekymret for at utmudringen kan føre til utglidinger og dermed endringer av selve elveløpet, selv om geotekniske vurderinger ikke peker på utglidninger som en fare, da det er stabil sand uten erosjonshud. Dersom elveløpet skulle endres vil det kunne påvirke strømningsforholdene. Her er det usikkert om strømforholdene blir enklere på grunn av dypere og mer romslig elvemunning, eller om den kan bli sterkere idet man forstyrrer det naturlige avsetningsmønsteret til sedimentene. Det er mest nærliggende å tro at en rettere og dypere led vil bidra til å redusere strøm, noe som vil bidra til redusert sannsynlighet for grunnstøting. Dette er dog ikke tatt eksplisitt med i risikomodellen Miljøeffekter i utløpet til Tanaelven Formålet med tiltaket er å redusere sannsynligheten for grunnstøting og ulykker i farleden. Med lavere risiko for ulykker reduseres også sannsynligheten for drivstoffutslipp, hvilket betyr redusert sannsynlighet for skade på vegetasjon og dyrearter i sjøen og i våtmarksområder. Tiltaket vil derfor medføre en langsiktig miljøgevinst som bidrar til sikrere forvaltning av Tanamunningen naturreservat. Økosystemet i Tanamunningen kan likevel påvirkes negativt av anleggsarbeidet knyttet til tiltaket. Hovedbekymringen er knyttet til bestanden av tobis, også kalt sil, som har sandbunnen i farleden som habitat. Ved utmudring av nær m3 sand er enkelte redde for at tobisen som holder til i denne sanda kommer til å måtte bøte med livet, noe som kan få ringvirkninger andre steder i økosystemet. Andre brukere i området mener tobisen naturlig vil forflytte seg ved bevegelser i havbunnen, slik at bestanden ikke påvirkes ved mudring. På dette området mangler man kunnskap, og det foregår kunnskapsopparbeiding. Det er tette koblinger mellom tobis og annet dyreliv i elvene. Tanaelva og Juleelva som har utløp i munningen, samt havområdet rundt. Tobisen er mat for blant annet lakseand, sel, laks og sjørøye. Med lavere bestand av tobis reduseres matfatet til disse artene. Dermed kan også tilstedeværelsen av disse artene i området trues av tiltaket, dersom utmudringen skulle fjerne tilstrekkelige mengder tobis. Redusert laksebestand er en miljøkostnad av tiltaket, som igjen påvirker attraktiviteten for fritidsfiske i området. Denne miljøkostnaden oppstår hovedsakelig under selve utmudringen, men kan også ha konsekvenser på lengre sikt. Varigheten av miljøskaden avhenger av hvorvidt eller hvor hurtig bestandene normaliserer seg igjen. M E N O N E C O N O M I C S 24 R A P P O R T 40

41 Tidspunktet for gjennomføring av tiltaket avgjør i hvor stor grad de ulike miljøeffektene gjør seg gjeldende. Med nåværende kunnskap synes perioden november til mars/april å være den perioden som berører færrest sårbare perioder for artene. Nåværende flytebøyer skal erstattes med merker som fundamenteres i grunnen. Dette kan også medføre miljøskader i form av skade på grunnen og habitatet til tobisen. Omfanget vil avhenge av hvilken fundamenteringsløsning som velges. Mest sannsynlig vil det velges pælefundamenter som ikke påvirker grunnen annet enn med selve pælene. Endring av elveløpet til Tanaelva er en framsatt bekymring knyttet til eventuelle utglidninger av masser i farleden etter mudring. Geotekniske rapporter peker på at planlagt mudringsskråning er slakere enn den naturlige skråningen til sanden i området, og at mudringen derfor ikke vil direkte medføre utglidninger. I tillegg har sanden ingen erosjonshud i dag, sanden er ensgradert. Dermed reduseres sannsynligheten for at mudringen medfører mer erosjon eller utglidninger. Tiltaket ventes også å føre til mindre strøm i farleden. Samlet sett medfører dette at det er marginal, om noen sannsynlighet for at mudringen vil påvirke elveløpet til Tanaelva, og dermed laksens vandringer Miljøeffekter i anleggsfasen Anleggsfasens varighet og tidspunktet arbeidet foregår avgjør hvor stor den totale miljøkostnaden blir av tiltaket, jamfør effektene omtalt ovenfor. I tillegg vil selve utførelsen av tiltaket medføre økt skipstrafikk, som igjen medfører økt sannsynlighet for utslipp av drivstoff. I anleggsfasen vil det bli stilt strenge krav til behandling av oljeprodukter. Sammen med krav til fartøykontroll, forventes det en marginal økning av sannsynligheten for utslipp. Tanamunningen er et populært sted for fugletitting. Støy fra anleggsprosessen kan forårsake at fuglene i området må endre habitat, slik at perioden med anleggsarbeid kan redusere tilgjengeligheten og mangfoldet av fugler. Tiltaket kan ha en miljøkostnad i form av negativ påvirkning på fuglebestanden, men også en privatøkonomisk kostnad for både fugletittere og tilbydere av turer med fugletitting. De negative privatøkonomiske kostnadene kan imidlertid dempes dersom fugletittingen kan foregå et annet sted når anleggsarbeidene foregår. Arbeidet under anleggsfasen kan også være til bry for hytteeiere og andre besøkende med rekreasjonsformål. Mennesker som oppholder seg i området under anleggsfasen vil oppleve redusert nytte i form av økt trengsel på sjøen, støy fra arbeidet og generell forstyrrelse av naturopplevelser i området Nytteeffekter for Elkem Elkem står for nær 100 prosent av all trafikk gjennom leden med sine utskipninger av kvartsitt fra Austertana. Per i dag kan de største skipene kun fylle lastrommene med 95 prosent av full kapasitet på grunn av begrensningene i farleden. Med en dypere og bredere farled vil disse skipene kunne fullastes, noe som bidrar til sparte fraktkostnader og mer effektiv lasting og lossing av materialet i utskipning- og mottakshavn. Farledsutbedringen kan også føre til at man vil kunne benytte enda større fraktskip. Dette vil ytterligere bidra til å redusere fraktkostnader, idet det er stordriftsfordeler og flere faste kostnader forbundet med ett anløp. Byttet til større skip vil føre til færre anløp gjennom leden, idet mengde kvartsitt som utskipes ikke ventes å bli påvirket. I tillegg er det mulig skipene vil være mindre bundet av tidevannet, noe som innebærer redusert ventetid. M E N O N E C O N O M I C S 25 R A P P O R T 41

42 4.5. Effekter på annen næringsvirksomhet Reindrift Sametinget har etter plan- og bygningsloven rett og plikt til å bistå i planleggingen i saker som berører samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametinget har ikke kommet med noen innspill vedrørende farledstiltaket, men anser at utvidet driftsområde for Elkem vil kunne innebære negative konsekvenser både for reindriften og samisk kultur. I forbindelse med Elkems søknad om utvidet driftsområde ber Sametinget om utredninger 7 for hvordan samisk næringsliv- og kulturliv berøres som et ledd i beslutningen om drift. Dersom konsekvensene vurderes som store vil Sametinget kunne motsette seg driftsutvidelsen, og ved en driftsstopp stiller de spørsmålstegn ved om farledstiltaket vil være nødvendig gitt at gjenværende trafikk ikke har utfordringer med dagens farledsdimensjoner. Reinbeitestrikt 7 etterlyser også utredninger av industriaktivitetens påvirkning på reindrift Fiske Foruten forstyrrelser det marine miljøet vil kunne oppleve i anleggsfasen, er det en bekymring for at mudringen kan føre til store endringer i Tanaelvens struktur og løp. En annen bekymring er at mudringen vil ta livet av silen som utgjør næringsgrunnlaget til de større fiskene. Begge virkninger kan i verste tenkelige tilfelle føre til at fisket forflytter seg/forsvinner fra området. Sannsynligheten for at dette skjer vurderes som svært liten, men behandles likevel i usikkerhetsanalysen Turisme/fuglekikking Under anleggsfasen vil støy kunne påføre hyttefolk og tilreisende turister i området en ulempe. Etter tiltaket er gjennomført vil derimot mindre trafikk gjennom leden være en nytteeffekt for turistene. Det unike fuglelivet i området gjør at det er en populær destinasjon for fuglekikking. Dersom silbestanden reduseres slik at fugleartene oppover i verdikjeden forsvinner/forflytter seg vil tiltaket i verste fall føre til en varig reduksjon i fugleturister i området. Det er dpg svært lite sannsynlig at bestandene påvirkes i en slik grad. 7 Se «Innspill vedrørende oppstart av planarbeid for detaljregulering av kvartsittbrudd ved Geresgohppi Giemas og Vággecearru, Deanu gielda Tana kommune varsel om befaring», M E N O N E C O N O M I C S 26 R A P P O R T 42

43 5. Verdsetting av virkninger I dette kapittelet redegjør vi i detalj for hvordan vi verdsetter verdien av effektene som ble presentert i forrige kapittel. Vi presenterer kun de effektene som vi mener kan prissettes. Ikke-prissatte virkninger er omtalt i neste kapittel. Vi starter med anslag på tiltakets kostander, og går deretter gjennom nytteeffektene. Alle tallene for effekter som vi omtaler her er verdier for hele analyseperioden, omregnet til 2016 kroner. Analyseperioden er satt til 40 år fra tiltaket er fullført, slik at vi regner på kostnader og nyttevirkninger som inntreffer i hele denne perioden. Man regner likevel med at tiltaket har en levetid på 75 år. Nytte- og kostnadsvirkninger de siste 35 årene samler vi i en såkalt restkategori. I analysen betegner vi situasjonen der tiltaket ikke gjennomføres som alternativ 0 (A0) og situasjonen med farledstiltak som alternativ 1 (A1). For næringsliv kan man estimere effektere av tiltaket ved bedriftenes sparte tids- og fraktkostnader, via bedriftenes egne kostnadskalkyler. Miljøeffekter har derimot tradisjonelt vært vanskelige å prissette fordi miljø - i motsetning til innsatsfaktorer som drivstoff og arbeidskraft - ikke i utgangspunktet er priset i et marked. Slike effekter omtales derfor ofte kvalitativt i samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser, noe som ikke er optimalt fordi miljøkonsekvenser da ofte ikke verdsattes med den kvantitative tyngde de fortjener. I denne analysen forsøker vi å løse dette problemet ved å ta i bruk et nytt rammeverk for verdsetting av miljøkonsekvenser av forurensing i kystsonener, utviklet av Vista analyse (2016). Kombinert med egne verdsettingsstudier for Tana-området gir denne tilnærmingen en mer dekkende og helhetlig lønnsomhetsvurdering enn det som har vært normen i tidligere studier av farledsutbedringer Investeringskostnader Farledstiltaket har en total investeringskostnad på 85 millioner kroner eksklusiv mva i netto nåverdi kroner. Tabellen under er hentet fra Forprosjekt Leirpollen 2015 og viser hvordan kostnadene fordeler seg på ulike poster. Merk at totalsummen her er noe lavere enn summen i netto nåverdi, dette er fordi vi i de samfunnsøkonomiske analysene har diskontert kostnadene og realprisjustert de til 2016-kroner istedenfor 2015-kroner. Fundamentering av nye merker er den største utgiftsposten, men som vi vil se vil årlige vedlikeholdskostnader reduseres betraktelig, slik at disse «finansierer seg selv». Tabell 7 - Kostnader ved tiltaket, 2015-kroner. Kilde: Forprosjekt Leirpollen, Kystverket (2015) Type Beløp Utdyping Deponering Merking Fundamentering Byggherrekostnader Usikkerhetsfaktorer Hendelser Total M E N O N E C O N O M I C S 27 R A P P O R T 43

44 5.2. Skattefinansieringskostnad Tiltaket har en netto skattefinansieringskostnad på - 34,4 millioner. Fordi tiltaket bidrar til et stort overskudd hos Elkem (se eget avsnitt) som må betale 25 prosent av overskuddet i skatt, samt at Kystverkets vedlikeholdskostnader reduseres markant, får det offentlige over analyseperioden en inntjening som overstiger investeringskostnadene. Dette er altså et lønnsomt tiltak som også gir et positivt bidrag til budsjettet. Skattefinansiering av offentlige tiltak innebærer kostnader for samfunnet. Det oppstår et effektivitetstap for samfunnet fordi ressursbruken blir påvirket av skatteøkningen. I tillegg påløper det administrative kostnader i forbindelse med skatteinnkreving. Det fremgår av Finansdepartementets rundskriv R-109/2014 at skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Grunnlaget for beregning av skattekostnad er tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, det vil si det offentlige finansieringsbehovet. Kostnaden finnes ved å legge sammen alle utbetalinger over offentlige budsjetter som er knyttet til kostnader ved tiltaket. Når tiltaket bidrar til økt overskudd hos private aktører antas at en andel av dette tilfaller offentlig sektor gjennom skatter. Summen av disse utgjør finansieringsbehovet. Finansieringsbehovet multipliseres så med 0,2 for å finne skattekostnaden for tiltaket. For Tana kommer denne verdien ut som negativ med 31 millioner kroner totalt. Netto skattefinansieringskostnad = sum av kostnader privatøkonomisk gevinst x (selskapsskattesats + selskapsskattesats x (1 skjermingsfradrag selskapsskattesats))) x 0,2 M E N O N E C O N O M I C S 28 R A P P O R T 44

45 5.3. Trafikkprognoser for tiltaksbane (grunnlagsdata) Tiltaket vil medføre reduserte anløp gjennom leden fordi Elkem kan effektivisere sine utskipninger med kvartsitt. De største båtene som går igjennom leden i dag kan kun gå med 95 prosent last, og disse vil kunne gå fullastet etter tiltak. I tillegg vil Elkem kunne benytte seg av skip i tonnklassen, som vil ytterligere effektivisere logistikken. Etter anslag fra Elkem har Safetec regnet ut at totalt antall passeringer etter tiltak gitt dagens aktivitet vil være 278, hvilket er en 25 prosents reduksjon. Antall anløp framover er som i referansebanen framskrevet med utgangspunkt i Elkems aktivitet, som er 10 prosent vekst over de neste 20 årene. Når kvartsittbruddet er tomt etter 2036 forsvinner alle anløp fra næringsfartøy i leden. Tabell 8 - Trafikkprognoser tiltaksbane. Kilde: Safetec, Menon (2016) Skipstype\Skipsstørrelse 2014/ Oljetankskip Kjemikalie-/produkttankskip Gasstankskip Bulkskip Stykkgodsskip Konteinerskip Roro-skip Kjøle-/fryseskip Passasjerbåt RoPax-skip Cruiseskip Offshore supply skip Andre offshore service skip Andre servicefartøy Fiskefartøy Annet SUM Reduserte vedlikeholdskostnader Sjømerkene krever årlig vedlikehold, samt større reinvesteringer etter 10 og 20 år. Ved tiltaket byttes isbøyene ut med HIBer og antall lanterner reduseres slik at Kystverket får sparte kostnader til tilsyn, vedlikehold og fornying på omtrent 46 millioner kroner i netto nåverdi over analyseperioden. Tabell 9 - Totale endringer i kostnader til vedlikehold og fornying av merker etter tiltak, 2016-kroner. Kilde: Menon, Kystverket (2016) A1-A0 (Endring i kostnader ved tiltak) Kostnader til fornying me Kostnader inspeksjon og Total M E N O N E C O N O M I C S 29 R A P P O R T 45

46 Tabell 5 viste detaljert hvordan merkeplanen endres etter tiltaket, og tabellen nedenfor viser kostnadene per enhet fordelt på de ulike merketypene. Isbøyene har høye vedlikeholdskostnader fordi de inkluderer forventede kostnader til reparasjon ved påkjørsel. Det er i snitt 2 havarier i året på bøyene, og kostnad per havari er kroner. De nye HIB-merkene har lavere vedlikeholdskostnader enn isbøyene og er ikke utsatt for påkjørsler på samme måte. Tabell 10 - Kostnader for vedlikehold av sjømerker i Tanamunningen, 2016-kroner. Kilde: Kystverket Nord (2016) Merketype Årlig inspeksjon og tilstandskontroll Fornying etter 10 år Fornying etter 20 år Fyrlykt HIB Indirekte belysning RACON Lanterne/overrett Lysbøye Flytestake Isbøye Gevinster ved redusert risiko Tiltaket bidrar til å redusere antall anløp og dermed til å redusere sannsynligheten for grunnstøting. Risiko blir vurdert for alle skipstypene i området i de 3 lengdekategoriene som er relevante. Før tiltak er den årlige grunnstøtingsfrekvensen på 0,07, det vil si at det vil være ett grunnstøt cirka hver 14. år med dagens aktivitet. I følge Safetecs risikomodell fører tiltaket til at Elkem øker størrelse på utskipningene, slik at årlig grunnstøtingsfrekvens reduseres til 0,04, hvilket er en reduksjon på nær 50 prosent. Vi henviser til «Risikoanalyse innseiling Leirpollen Hovedrapport» Safetec 2016 for nærmere beskrivelse av metoden. M E N O N E C O N O M I C S 30 R A P P O R T 46

47 Tabell 11 - Endring i grunnstøtingsfrekvens etter tiltak per skipstype og lengdekategori. Kilde: Safetec (2016) Skipstype Sum Oljetankskip Kjemikalie/Produkttankskip Gasstankskip Bulkskip Stykkgodsskip Containerskip Roro lasteskip Kjøle-/fryseskip Passasjerbåt Passasjerskip/Roro Cruiseskip Offshore supplyskip Andre offshorefartøy Andre servicefartøy Fiskefartøy Annet Total Tabellen viser at endringer i grunnstøtingsfrekvens er små i absolutte tall, og det henger sammen med at sannsynlighetene for grunnstøting i dagens situasjon er svært små i utgangspunktet Redusert skipsskaderisiko Redusert sannsynlighet for grunnstøting bidrar til lavere forventede reparasjonskostnader for rederiene, samt reduserte kostnader ved at fartøyene er ute av drift. Noen grunnstøtinger fører til lekkasje fra drivstofftank, slik at tiltaket bidrar også til å redusere forventede kostnader til opprenskning ved grunnstøt som medfører utslipp. Ved gjennomført tiltak vil forventede reparasjonskostnader for skip reduseres med kroner over analyseperioden. Sparte tidskostnader beløper seg til omtrent 1 million kroner over samme periode. Sparte opprenskningskostnader ved redusert sannsynlighet for ulykke med utslipp beløper seg til omtrent kroner. Prinsippene for å regne ut endringene i reparasjonskostnad, tidskostnad og opprensking av drivstoffssøl er basert på ligningene under: (i) (ii) (iii) Endret reparasjonskostnad = endret ulykkesfrekvens x enhetskostnad for reparasjon Endret tidskostnad = endret ulykkesfrekvens x tid ute av drift (timer) x tidsavhengig kalkulasjonspris (kr/time) Endret opprenskingskostnad = endret forventet utslipp av drivstoff (tonn) x opprenskningskostnad (kr/tonn utslipp drivstoff) Endret forventet utslippsvolum av drivstoff = drivstoffskapasitet x fyllingsgrad x endret grunnstøtingsfrekvens x sannsynlighet for utslipp x andel utslipp Det maritime konsulentselskapet Propel har utarbeidet forventede skadekostnader per skipstype og skipsstørrelse (samme format som matrisen over), samt forventet tid ute av drift som benyttes i beregningene. M E N O N E C O N O M I C S 31 R A P P O R T 47

48 Formler for å beregne tidsavhengige kalkulasjonspriser for de ulike skipstypene er utarbeidet av Grønland (2013), Pedersen (2014) og Kystverket. Prisene er blant annet avhengig av tonnasje og lengde. Gjennomsnittlige opprenskningskostnader per tonn utslipp av bunkersolje er estimert av Ibenholdt m. fl (2010) og Kystverkets beredskapsavdeling. Sannsynlighetene for utslipp gitt grunnstøting, samt andel av drivstofftank som lekker ut er erfaringsbaserte tall som DNV GL har utarbeidet Miljøeffekter i utløpet til Tanaelven Redusert sannsynlighet for grunnstøting innebærer som vi har sett redusert antall grunnstøtinger som medfører utslipp fra bunkerstank. I tillegg til at utslipp medfører opprenskningskostnader opplever også planter, dyreliv og turister i området et nyttetap ved skade på naturen som følge av utslippet. Et slikt nyttetap vil være ekstra stort i et område som Tanamunningen gitt statusen som naturreservat, som innebærer at vern av den lokale naturen eksplisitt er gitt en spesielt stor verdi. Det reduserte velferdstapet i Tanamunningen etter gjennomført tiltak er beregnet til 3,6 millioner kroner. Beregning av endret utslippsmengde er illustrert over, men for å beregne utslipp som medfører skade på naturen korrigeres det for andel olje som blir oppsamlet før den rekker å påføre naturen skade. Kystverket, losen og fartøyene selv har gjerne oljelenser og andre redskaper som raskt kan bidra til å hindre noe spredning. Dette illustreres ved likningen under: (i) Endret forventet utslippsvolum av bunkers = drivstoffsskapasitet x fyllingsgrad x endret grunnstøtingsfrekvens x sannsynlighet for utslipp x andel utslipp x (1 andel oppsamlet olje) Verdsetting av natur og beregning av nyttetap ved skade på naturen er metodisk utfordrende av flere årsaker. da det stort sett er snakk om goder som ikke kjøpes og selges i markedet. I Norge tas det ikke inngangspris for å benytte seg av rekreasjonsområder i naturen, uansett hva slags forvaltningsvern som foreligger. Likevel opplever mennesker stor glede av å ferdes i ren natur, og kan også ha glede bare av å vite at naturomgivelser er rene og at det finnes muligheter for rekreasjon. Noen dyrearter som laks og ørret kan ha en kjent markedsverdi som matvarer, slik at vi i prinsippet kan verdsette et nyttetap hvis vi kjenner til hvordan et utslipp vil påvirke bestanden i området og dermed fisket. Videre vil mange si at fisk og alt annet liv har en verdi i seg selv, som er svært vanskelig å tallfeste. I tillegg vil mennesker i området verdsette både muligheten til å drive med fritidsfiske og til å oppleve dyremangfoldet. I tillegg er effektene på naturen ofte svært vanskelige å anslå. Dersom oljeutslipp fører til redusert bestand av en art vil det kunne påvirke artsbestander lengre oppe i den biologiske livskjeden. Samtidig er naturen tilpasningsdyktig, slik at arter kan finne nye næringsgrunnlag og bestander kan bygge seg opp igjen. På oppdrag fra Kystverket har Vista Analyse nylig utviklet et rammeverk for å anslå alvorlighet av skade på natur, samt verdsettingen av natur. Alvorlighet av skade er basert på mengde utslipp, type drivstoff som benyttes i området og strømningsforhold som illustrerer hvor raskt utslipp sprer seg samt sårbarheten ved den lokale naturen. Sårbarheten vurderes på havmiljo.no, og er avhengig av lokalt plante og dyreliv. For farleden inn til Leirpollen er sårbarheten vurdert som svært høy, fordi Tanamunningen er et naturreservat og RAMSARområde. Dette betyr at selv et lite utslipp fra den reneste drivstofftypen (marin diesel) vil påføre miljøet en middels stor skade. Miljøskadematrisen er illustrert under. M E N O N E C O N O M I C S 32 R A P P O R T 48

49 Wilson som står for utskipingene til Elkem oppgir at de fleste store fartøyene går på bunkersolje, slik at potensielle utslippsskader i Tanamunningen vil ligge i nedre høyre kvadrant. Tabell 12 - Miljøskadematrise. Kilde: Vista (2016) Utslippstype Volum Liten Moderat Høy Svært høy Marine diesel t S,V Ø,M,N t t t t >50000t Råolje t t t t t S,M Ø,V N >50000t Bunkers t t S,V Ø,M,N t t S,M Ø,V N t >50000t Miljøsårbarhet Skadenivå Verdsettingen er basert på en omfattende nasjonal betalingsvillighetsstudie blant norske husholdninger. Husholdningene har blitt spurt om hvor mye de er villige til å betale for å unngå skader på miljøet av ulik størrelse og art, og disse har blitt aggregert opp til kalkulasjonspriser på fylkesnivå. Prisene skal både reflektere husholdningenes verdsetting av naturen i seg selv som rekreasjonsområde samt verdien av dyreartene. Studien viser også at husholdningene verdsetter natur i egen landsdel høyere enn natur andre steder i Norge. Liten Middels Stor Svært stor Ø = Øst S = Sør V = Vest M = Midt N = Nord M E N O N E C O N O M I C S 33 R A P P O R T 49

50 Tabell 13- Husholdningenes betalingsvillighet for å unngå naturskader av ulik alvorlighetsgrad. Kilde: Vista (2016) Tiltaksfylke Liten Moderat Stor Svært stor Østfold Akershus Oslo Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utskipningen av kvartsitt blir utført av Wilson, som vil oppleve økt trygghet ved bruk av farleden. Dersom utskipningen av kvartsitt etter tiltaket skjer med større båter blir det også færre anløp i farleden. Lokalbefolkning og besøkende med rekreasjonsformål kan dermed nyte godt av mindre skipstrafikk og mindre forstyrrelser av naturopplevelsene Miljøeffekter i anleggsfasen Under anleggsfasen vil det nærliggende plante- og dyreliv bli forstyrret, og i verste fall bli påført varig skade. Omfang og konsekvens er dog vanskelig å anslå da det ikke foreligger noe dokumentasjon/case-studier som er relevante for denne problemstillingen i Tanamunningen. Kystverket har satt i gang en utredning i samarbeid med Universitetet i Tromsø for å øke kunnskapen om bestanden av sil i området. Det er usikkert når rapporten vil foreligge, men man forventer at denne kunnskapen vil bidra til å besvare de forhold som bekymringene knytter seg til. Vårt informasjonsgrunnlag er kun basert på innspill fra interessentene i området, og vår diskusjon hviler derfor utlukkende på disse. Enkelte aktører innen fiske er bekymret for at bestanden av sil i muddermassen reduseres i et slikt omfang at det vil påvirke laksebestanden. Dette er en sentral bekymring ettersom tiltaksområdet er i munningen av en stor lakseelv hvor det vil være mye fiskeyngel som ikke har lett for å finne næring andre steder. I verste fall vil ikke silbestanden i tiltaksområdet bygge seg opp igjen, slik at fiskeartene som er avhengig av den som næring reduseres eller forflytter seg. Andre fiskeri-interessenter har liten tro på tiltaket vil påvirke silen, og mener bevegelse i muddermassen naturlig vil få silen til å bevege seg slik at bestanden ikke vil lide. Kystverket påpeker også at området som berøres av selve utmudringen gjelder 5 prosent av det totale arealet i farleden. Slik sett vil også kun 5 prosent av bestanden av sil i Tanamunningen påvirkes av utmudringen, dersom bestanden er jevnt spredt i området. M E N O N E C O N O M I C S 34 R A P P O R T 50

51 Interessentintervjuene har ikke påvist noen bekymring for forstyrrelse av øvrig dyreliv i området. Anleggsarbeidet vil trolig gjennomføres om vinteren, slik at få våtmarksfugler vil være i området. Reinen har stort beiteområde og holder mest til lengre oppe i høyden. Den vil derfor ikke være plaget av anleggsarbeid Nytteeffekter for Elkem Utdyping av farleden vil effektivisere logistikkoperasjonene knyttet til utskipning av kvartsitt fra Elkem Tana. Over analyseperioden vil virksomhet knyttet til Elkem Tana spare 485 millioner kroner ved effektivisering som følge av tiltaket. Fartøyene med lastkapasitet på 8500-tonn kan fullastes etter at farleden utbedres, i tillegg til at man vil øke antall utskipninger med 8500-tonnere. Videre vil Elkem også benytte seg av båter med lastkapasitet på tonn. Mengden kvartsitt som selges vil være lik uavhengig av tiltaket, hvilket medfører at antall utskipninger reduseres med rundt 25 prosent. Farledstiltaket vil kanskje også føre til at skipene kan gå ut gjennom leden uavhengig av tidevannsforhold, slik at man slipper å vente til to timer før høyvann slik det er i dag. Det er en del faste kostnader knyttet til ett anløp, både med tanke på funksjonærer og utstyr på båtene samt i utskipning og mottakshavn. Større utskipninger vil derfor ha en lavere fraktkostnad per tonn kvartsitt. I tillegg bidrar færre anløp til å redusere kostnader i mottakshavnene. Det vil være mindre bruk av overtid, og man trenger ikke organisere opp bemanning i helger i like stor utstrekning som ved dagens situasjon. Elkem Tana har estimert sparte fraktkostnader per tonn kvartsitt for de ulike skipstypene basert på priser fra Wilson. Disse kostnandsbesparelsene ligger til grunn for våre beregninger. Tallene gjengis ikke i rapporten av konkurransehensyn. Elkem har estimert reduksjon i kostnader ved utskipningshavnen til 2-3 NOK per tonn, samt en tilsvarende reduksjon i kostnader for mottakshavnene. Vi har regnet ut sparte kostnader per skipstype ved å multiplisere kostandene med gjennomsnittlig tonnasje per skipsstørrelse. Prinsippet for utregning av endring i kostnader er: (i) Endring i fraktkostnader = Endring i anløp per skipsstørrelse x sparte fraktkostnader per skipsstørrelse Produktivitetsgevinstene for Elkems utskipnings og mottakshavner er gitt ved: (i) (ii) Endrede kostnader for utskipningshavn = Endring i anløp per skipsstørrelse x sparte kostnader i utskipningshavn per skipstørrelse Endrede kostnader for mottakshavn = Endring i anløp per skipsstørrelse x sparte kostnader per mottakshavn per skipsstørrelse I tillegg vet vi at 45 prosent av kvartsittmottakerne er utenfor Elkem-konsernet. Vi legger til grunn at disse kundene vil ha en tilsvarende produktivitetsgevinst ved mottak. Fraktkostnadene vil reduseres med rundt 27 millioner kroner årlig, mens produktivitetsøkning i utskipningshavnen medfører sparte kostnader på rundt kroner. Både Elkem og eksterne kunder har i M E N O N E C O N O M I C S 35 R A P P O R T 51

52 tillegg effektivitetsgevinster i mottakshavnene på cirka kroner. Samlet årlig kostnadsbesparelse blir rundt 28,5 millioner kroner 8, som utgjør en netto nåverdi over hele analyseperioden på 485 millioner kroner. Beregningene viser at kostnadsbesparelsene gjennom tiltaket er omfattende. De preger derfor også lønnsomhetsregnskapet i denne analysen. Besparelsene hviler på en kombinasjon av markante besparelser per tonn utskipet kvartsitt, samt det faktum at mengden kvartsitt som skipes ut er stor (1 million tonn). Ettersom kvartsitt er relativt rimelig målt i forhold til vekt, spiller transportkostnader en viktig rolle i kostnadsbildet for kundene. Vi har etter beste evne forsøkt å etterprøve Elkems beregninger av mulige kostnadsbesparelser ved å endre skipssammensetningen til større enheter. Opplysninger fra shippingnæringen om fraktrater, informasjon fra Wilson etc. trekker i retning av at Elkems anslag er rimelige og moderate, sett i lys av tall for fraktrater. Det er usikkert om tiltaket vil gjøre at skipene kan seile gjennom farleden uavhengig av tidevann. Dersom dette blir mulig estimerer Elkem en ytterligere kostnadsbesparelse på rundt 1 million kroner årlig fordi ventetid reduseres. Dette er ikke tatt med i regnestykket på grunn av usikkerhet. Vi vet ikke hvem i verdikjeden som får nytte av de sparte fraktkostnadene, men vi antar at Elkem får 55 prosent mens de eksterne kundene får 45 prosent (tilsvarende markedsandelene på kvartsitten). Vi antar videre at rundt 50 prosent av kundene har utenlandsk eierskap og 50 prosent norske. Tabellen nedenfor viser omtrent hvordan gevinstene vil fordele seg mellom Elkemkonsernet og norske og utenlandske kunder. Figur 8 Årlig sparte kostnader fordelt på Elkem, andre norske og utenlandske aktører. Kilde: Menon (2016) Elkem norske kunder utenlandske kunder Sparte fraktkostnader Produktivitetgevinst utskpningshavn Produktivitetsgevinst mottakshavn Total Elkem har selv beregnet forventede sparte kostnader til millioner kroner årlig, men her regnes også sparte kostnader for eksterne mottakere av kvartsitt. M E N O N E C O N O M I C S 36 R A P P O R T 52

53 6. Samlet vurdering av tiltaket 6.1. Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger Tabellen under viser de samlede prissatte virkningene av tiltaket (A1) sammenliknet med referansebanen (A0), og vi ser en forventet netto nytte på hele 500 millioner kroner over tiltakets levetid. Investeringskostnadene knyttet til utdyping og utviding av farleden samt investering i nye merker utgjør omtrent 73 millioner kroner, noe som gir en netto nåverdi på omtrent 85 millioner kroner når anleggsfasen er i Tiltaket innebærer en stor investering i fornying av merker som fører til reduserte årlige kostnader til fornying og vedlikehold. Redusert ulykkesrisiko gir en samlet nytteverdi på nær 6 millioner kroner ila analyseperioden fordi forventede kostnader knyttet til skipsulykker og skipsulykker med utslipp fra drivstofftank reduseres. Det er likevel produktivitetsgevinsten til Elkem Tana ved større og fullastede fartøy som gir den klart største nyttevirkningen. Med estimerte sparte kostnader på rundt 485 millioner kroner over analyseperioden bidrar effekten til at tiltaket framstår svært samfunnsøkonomisk lønnsomt når vi vurderer prissatte virkninger. Tabell 14 - Oversikt over prissatte kostnader og nytte ved farledstiltak i netto nåverdi, 2016-kroner. Kilde: Menon, FRAM (2016) Samfunnsøkonomisk kostnad A1 Investeringskostnad farled Investeringskostnad navigasjonsinnretninger Kostnader til fornying merker (40 år) Kostnader til fornying merker Reduserte kostnader tilsyn og uforutsett vedlikehold Netto skattefinansieringskostnad Sum prissatt kostnad Samfunnsøkonomisk nytte Verdi av redusert ulykkesrisiko Sparte skadekostnader Sparte tidskostnader Sparte kostnader ved oljeopprensking Redusert velferdstap ved oljeutslipp Sparte kostnader ifbm Elkems drift Kostnader ved miljøkatastrofe 0 Restverdi Sum prissatt nytte NETTO NYTTE Netto nytte per budsjettkrone (NNB) Offentlig finansieringsbehov Break-even: årlig verdi av ikke-prissatte effekter I tabellens nedre del har vi rapportert for indikatoren netto nytte per budsjettkrone (NNB), som er netto nyte dividert med offentlig finansieringsbehov. Denne indikatoren gjør det mulig å sammenligne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i dette prosjektet opp mot andre offentlige investeringsprosjekter. Ettersom skatteinngangen gjennom økte overskudd i Elkem og reduserte vedlikeholdskostnader i farleden M E N O N E C O N O M I C S 37 R A P P O R T 53

54 samlet gjør at man får en budsjettgevinst av dette tiltaket, blir det offentlige finansieringsbehovet og NNB negativt. I DFØs veileder for samfunnsøkonomiske analyser gir man uttrykk for at prosjekter med en negativ NNB der teller er positiv og nevner negativ bør gis høy prioritet. Hensikten med å presentere et mål for breakeven, er å antyde hvor stor verdsettingen av de ikke prissatte effektene må være for at tiltataket ikke lenger skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Kalkylen viser at disse effektene må ha en årlig negativ verdsetting på 24 millioner kroner Ikke-prissatte virkninger I kapittel 4.5 redegjør vi kort for mulige effekter av tiltaket på annen næringsvirksomhet i området. Det har vist seg å være vanskelig å prissette disse effektene, fordi både type effekter og omfang er uklart. Vi har derfor valgt å vurdere effekter på annen næringsvirksomhet fra et standard rammeverk for vurdering av ikke-prissatte effekter. Tilsvarende har vi i kapittel 3.3 kort gjort rede for hvordan mudringsmassene tenkes deponert. Efffekten av deponering er også vanskelig å prisette, og må derfor vurderes ut fra det nevnte rammeverket Effekter av tiltaket på reindrift Reindriften i området vil i liten grad bli av farledstiltaket. Sametinget har heller ikke kommet med noen innspill vedrørende farledstiltaket, men anser at utvidet driftsområde for Elkem vil kunne innebære negative konsekvenser både for reindriften og samisk kultur. Utvidelsen av Elkems virksomhet ligger ikke inne i vår analyse og skal derfor ikke tas hensyn til i denne sammenhengen heller Effekter av tiltaket på fiske Som beskrevet tidligere er enkelte interessenter bekymret for redusert bestand av sil, samt endret elveløp som gjør at mengden av villaks og annen fisk i et verst tenkelig scenario reduseres kraftig. Ettersom det ikke finnes noen dokumentasjon som støtter opp om dette perspektivet, ser vi det som riktig å ikke inkludere scenariet i hovedanalysen, men heller behandle et slikt scenario behandles i usikkerhetsanalysen. Foruten forstyrrelser det marine miljøet vil kunne oppleve i anleggsfasen En annen bekymring er at mudringen vil ta livet av silen som utgjør næringsgrunnlaget til de større fiskene. Begge virkninger kan i verste tenkelige tilfelle føre til at fisket forflytter seg/forsvinner fra området. Sannsynligheten for at dette skjer vurderes som svært liten, men behandles likevel i usikkerhetsanalysen Virkninger på turisme Turismen i området vil ikke påvirkes på lang sikt, men vil oppleve en ulempe under anleggsfasen i form av støy og forstyrrelser i landskapet. Under anleggsfasen vil støy kunne påføre hyttefolk og tilreisende turister i området en ulempe. Etter tiltaket er gjennomført vil derimot mindre trafikk gjennom leden være en nytteeffekt for turistene. Det unike fuglelivet i området gjør at Tanamunningen er en populær destinasjon for fuglekikking. Dersom silbestanden reduseres slik at fugleartene oppover i verdikjeden forsvinner/forflytter seg vil tiltaket i verste fall føre til en varig reduksjon i fugleturister i området. Det er dog svært lite sannsynlig at bestandene påvirkes i en slik grad. M E N O N E C O N O M I C S 38 R A P P O R T 54

55 Virkninger av deponering av masser Dagens forprosjekt og kostnadsanslag er basert på deponering av sandmasser i sjødeponi utenfor Stangnesodden, på dyp mellom 60 og 90 m. Dette deponiet er anbefalt av fiskeriinteressene. Kystverket har ikke sluttført utredningene av miljøeffektene, men fram til nå er det ingen indikasjoner på at annet enn hverdagsnaturen blir berørt midlertidig, dvs at deponeringen kun har kortvarig effekt før bunnen blir rekolonisert av stedlige arter. Det er ikke påvist rødlistearter i deponiområdet. Figur 9 - Deponiundersøkelser. Kilde: Kystverket Nord (2016) Det vurderes også å ta på land masser slik at disse kan brukes som bygningsmasse. Dersom dette blir realisert vil det medføre en redusert kostnad for entreprenører i kommunen. Hvorvidt det realiseres er p.t. svært usikkert, og mulige effekter av dette er derfor ikke tatt med i kost-nyttevurderingen Samlet vurdering I tabellen under har vi presentert våre vurderinger av ikke-prissatte effekter i et standardisert skjema der man vurderer effektene etter effektens størrelse og effektens verdimessige betydning. Dersom betydningen er stor negativ tildeles tre minustegn. Dersom omfanget i tillegg er stort, tildeles fem minustegn. Tilsvarende kan det gis fem plusstegn. I vårt tilfelle har vi kun identifisert små negative effekter for turisme i anleggsfasen. Effekten gis derfor verdien (-). De resterende komponentene gis verdien (0). M E N O N E C O N O M I C S 39 R A P P O R T 55

56 Figur 10 Matrise over ikke-prissatte effekter av tiltaket Omfang\Betydning Liten Middels Stor Stor positiv Middels positiv Litt positiv Intet Reindrift (0) Deponi (0) Fiske (0) Litt negativ Turisme (-) Middels negativ Stor negativ 6.4. Usikkerhetsanalyse Det er flere usikkerhetselementer knyttet til farleden inn til Leirpollen, og vi behandler de mest sentrale i usikkerhetanalysen Farledens naturlige utvikling over tid (F) Det er stor usikkert rundt hvordan farledens bredde- og dybdeforhold endres naturlig over tid. Det er ikke gjort noen systematiske målinger men noen av interessentene hevder de observerer at dimensjonene på farleden har blitt redusert over tid på grunn av økt tilførsel av sand fra Tanaelva. Andre mener at strømforholdene bidrar til at sandmassene forflytter seg nærmest fra dag til dag, men at de generelle dimensjonene likevel ikke endres da sandmassene ikke har økt i volum. Utviklingen i farleden har stor implikasjon for nødvendigheten av tiltaket og for vurdering av de samfunnsøkonomiske nytteeffektene. Elkem hevder at de vil måtte bytte til mindre skip når farledens dimensjoner reduseres, og slik få økte kostnader til frakt. I verste fall vil kvartsittutvinningen på lengre sikt måtte avvikles fordi farleden vil være for smal og grunn til å benyttes av fraktskip av alle størrelser. Vi legger derfor inn et scenarie uten farledstiltak men der farleden gror igjen slik at om 10 år må skipene i størrelsesklassen tonn byttes ut med skip i klassen tonn. Dette regnestykket vil vise implikasjoner av å ikke gjennomføre tiltak, dersom det er slik at farledens egenskaper forverres over tid. 2. Elkem Tanas driftsperiode (E) Dagens brudd har gjenstående mengde kvartsitt som tilsier cirka 20 års fortsatt drift i området før virksomheten avvikles. Elkem har imidlertid søkt om å utvide driften ved å øke utvinningsområdet i fjellet. Forprosjekteringen har vært til behandling i kommunen, og flere mener det er stor sannsynlighet for at det vil bli gitt tillatelse, dog med betydelige begrensninger. Utvidelsen vil innebære at Elkem kan fortsette å utvinne kvartsitt i omkring 100 år til, og man kan forvente i så tilfelle samme årlige vekstrate i aktivitet FRAM-modellen er svært fleksibel slik at det er mulighet for å gjøre flere følsomhetsanalyser ved å endre på parametre. 10 Dersom driften utvides vil dette kunne medføre tapt beiteområde for reindriften i distrikt 7. Det ligger dog ikke i mandatet til denne analysen å redegjøre videre for dette. M E N O N E C O N O M I C S 40 R A P P O R T 56

57 Vi legger derfor inn et scenarie der vi antar at Elkem har drift over hele levetidsperioden til tiltaket. Regnestykket vil vise samfunnsøkonomiske implikasjoner av å gjennomføre tiltaket gitt at Elkem får fortsette driften. 3. Investeringskostnader (K) Investeringskostnadene har Kystverket estimert i Forprosjekt 2015, ved bruk av Statens Vegvesens anslagsmetode. Anslagsmetoden er basert på gruppearbeid med involverte aktører der Kystverkets prisbank som inneholder kostnadsdata for tidligere farledsprosjekt er viktige referansepunkt. I forprosjektet presiseres det likevel at det er stor usikkerhet knyttet til prosjektkostnaden blant annet fordi det er usikkert hvilke miljøkrav som vil være styrende for gjennomføringen. I tillegg vil det alltid være usikkerhet knyttet til priser på innsatsfaktorer samt at både menneskelige feil i prosessen og naturgitte forhold kan føre til økte kostnader underveis. Vi legger derfor inn et scenarie der vi antar at investeringskostnadene er 20 prosent høyere enn i referansealternativet. 4. Miljøskade endring av utløp/ silbestand forsvinner fra området (M) Til tross for at geotekniske undersøkelser ikke indikerer risiko for endring av elveløpet, er flere lokale aktører bekymret for dette. I tillegg er det bekymring for at silbestanden i anleggsområdet påvirkes i en slik grad at fisket kan forsvinne/forflytte seg. Ettersom det mangler kunnskap på området legger vi i usikkerhetanalysen inn et «verst tenkelig» scenario med en stor miljøskade, ved å skalere dagens forventede miljøkostnad opp 10 ganger, samt ved å anta bortfall av all fiske i den norske delen av Tanaelva (verdsatt til 4,25 millioner per år, som er verdien av solgte fiskekort ila ett år). Tabellen på neste side viser resultatet av usikkerhetsanalysen, der bokstavene K, E, F og M indikerer parametrene vi har endret på i de ulike scenariene. En økning i investeringskostnader på 20 prosent vil fortsatt gjøre tiltaket lønnsomt å gjennomføre. Dersom Elkem får utvidet drift vil man kunne regne produktivitetseffekter og sparte fraktkostnader i hele analyseperioden, slik at tiltaket blir ytterligere lønnsomt. Dersom farleden gror igjen om 10 år vil Elkem få økte kostnader knyttet til utskipning og ha flere anløp, noe som innebærer en negativ samfunnsøkonomisk nytte i situasjonen uten tiltak. Nyttetapet øker dersom vi forutsetter at Elkem får ha drift hele analyseperioden. I det minst lønnsomme tiltaksalternativet har vi også sett på konsekvensen av en miljøkatastrofe som påvirker flora og fauna i området, reduserer rekreasjonsverdi og tar bort muligheten for å drive med sportsfiske. Selv i en slik tiltaksbane fremstår farledstiltaket som samfunnsøkonomisk lønnsomt. M E N O N E C O N O M I C S 41 R A P P O R T 57

58 Tabell 15 - Tiltaksbane og usikkerhetsanalyse. Alle scenariene er differanse fra A0 referansebane. Kilde: Menon, FRAM (2016) A1 - Tiltak og tonnere kan gå fullastet gjennom leden. UA0 -Ingen tiltak. Farleden gror igjen slik at tonnere ikke kan seile gjennom leden om 10 år. Samfunnsøkonomisk kostnad A1 UA1-K UA1-E UA1-EK UA1-KM UA0-F UA0-FE Investeringskostnad farled Investeringskostnad navigasjonsinnretninger Kostnader til fornying merker (40 år) Kostnader til fornying merker Reduserte kostnader tilsyn og uforutsett vedlikehold Netto skattefinansieringskostnad Sum prissatt kostnad Verdi av redusert ulykkesrisiko Sparte skadekostnader Sparte tidskostnader Sparte kostnader ved oljeopprensking Redusert velferdstap ved oljeutslipp Sparte kostnader ifbm Elkems drift Kostnader ved miljøkatastrofe Restverdi Sum prissatt nytte NETTO NYTTE Netto nytte per budsjettkrone (NNB) n/a n/a Offentlig finansieringsbehov n/a n/a Break-even: årlig verdi av utelatte og ikke-prissatte effekter M E N O N E C O N O M I C S 42 R A P P O R T 58

59 6.5. Konkurranseeffekter for nasjonal metallindustri Tiltaket som er beskrevet i denne analysen synes ved første øyekast å primært ha en lokal effekt (Tana), men ved nærmere vurderinger vil man kunne argumentere for at tiltakets effekt på transportkostnader vil kunne ha nasjonal betydning. Norsk metall- og metallvareindustri er storforbruker av kvartsitt fra bruddet i Tana. Denne næringen bidrar til betydelig norsk verdiskaping gjennom eksportinntekter. I 2015 sto næringen for en verdiskaping på 80 milliarder kroner, noe som utgjør ca. 1/3 av all verdiskaping i industrien og ca 3% av nasjonal verdiskaping. Dette er med andre ord en næring av nasjonal betydning. Mange smelteverk er hjørnestensbedrifter i små lokalsamfunn langs kysten. Dette gjelder for eksempel Wacker på Holla, Elkem i Salten og Bremanger, Rana Metall på Mo og Finnfjord i Finnfjord. Disse bedriftenes internasjonale konkurranseevne styres i all hovedsak av kostnadseffektiviteten i verkene. Dersom en relativt viktig innsatsfaktor som kvartsitt faller markant i pris vil dette kunne styrke næringens internasjonale konkurranseevne. Dette krever dog at ikke transportøren eller Elkem alene stikker av med hele gevinsten knyttet til tiltaket, men at den spres til flest mulig kunder av Elkem Tana. På lang sikt er det grunn til å forvente at reduserte transportkostnader vil presse prisen på kvartsitt for kundene ned, ettersom det faktisk finnes substitutter for Elkem Tanas kvartsitt. Elkem er derfor ikke en fullverdig prissetter. Dersom den positive konkurranseffekten av reduserte transportkostnader er betydelig, vil tiltaket kunne klassifiseres som et tiltak med langsiktig nasjonal betydning Netto lokale ringvirkninger Dersom tiltaket gir markante økonomiske endringer gjennom leveranser til tiltaket eller gjennom andre kanaler, kan man inkludere såkalte lokale ringvirkninger i det samfunnsøkonomiske regnskapet. Selve mudringstiltaket og utbedringen av sjømerking antas å i liten grad få økonomiske effekter lokalt. Det er få lokale leverandører som er relevante for dette arbeidet. Vi har tidligere redegjort for at vi ikke forventer noen effekt på produksjonsvolumer til Elkem Tana av tiltaket. Det er derfor ikke grunn til å forvente at det kommer lokale ringvirkninger gjennom denne kanalen heller. Med dette som bakgrunn velger vi å ikke inkludere lokale ringvirkninger i tiltaket Fordelingsvirkninger Går gevinstene av tiltaket til Norge eller utlandet? De prissatte nytteeffektene av tiltaket tilfaller hovedsakelig Elkem og Elkems kunder. Dette kommer som et resultat av at utskipningskostnadene for kvartsitt reduseres markant som følge av tiltaket. Elkem har kinesiske eiere og de ekstra inntektene som tiltaket muliggjør tilfaller i første runde eierne. I norsk lønnsdannelse finner man betydelig overvelting av overskudd til lønn gjennom lokale lønnstillegg. Det tilsier at bare en del av gevinsten tilfaller de kinesiske eierne på lengre sikt. Det er normalt å anta at 80 prosent av overskuddsøkninger tilfaller ansatte her i landet, men ettersom Elkem (Blue Star) i stor grad driver innen industrinæringer som har sterk sentralisert lønnsdannelse, kan man argumentere for at så lite som 50 prosent av overskuddet veltes over til de ansatte i Elkem. M E N O N E C O N O M I C S 43 R A P P O R T 59

60 Dersom gevinstene fra lavere transportkostnader tilfaller kundene (smelteverkene) er det et vesentlig poeng at også mange av disse er utenlandsk eiet (eksempelvis Whacker). Det vil også gi en lekkasje av gevinster ut av landet. Dersom den samfunnsøkonomiske vurderingen utelukkende skal ta hensyn til norske gevinster, må disse fordelingseffektene, eller kanaliseringen av gevinster ut av landet, tas hensyn til. I dagens retningslinjer for gjennomføring av samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger er dette i liten grad problematisert og det legges derfor opp til at alle effekter som er generert på norsk jord skal telles med. Vi har derfor valgt å ikke ta hensyn til disse fordelingseffektene i den prissatte nytten Andre fordelingseffekter De prissatte kostnadene av tiltaket bæres i all hovedsak av Kystverket som skal finansiere tiltaket. Tiltaket finansieres med statlige midler, slik at samfunnet forøvrig belastes skattefinansieringskostnaden. Tiltaket innebærer inngripen i naturen som belaster dyr- og fuglelivet i Tanamunningen naturreservat. Miljøkostnadene bæres av lokalbefolkningen og besøkende som etterspør naturopplevelser knyttet til dyrelivet i området. M E N O N E C O N O M I C S 44 R A P P O R T 60

61 7. Konklusjon I denne rapporten har vi gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av en utbedring av farleden fra Tanafjorden og inn til Leirpollen. Analysen har som oppgave å vurdere om tiltaket er lønnsomt å gjennomføre for samfunnet. Utbedringen består av mudring slik at farleden holder minimum 120 meters bredde og -9 m dybde. Tiltaket sikrer at farleden rettes ut, og at sjømerking blir bedre og mer robust. Investeringskostnaden er beregnet til 85 millioner kroner i netto nåverdi 2016-kroner. Farleden er i dag lite trafikkert men den er viktig for hjørnesteinsbedriften Elkem som skiper ut kvartsitt fra et brudd innerst i fjorden. Elkem i Tana forsyner metallindustrien i Norge og på Island med kvartsitt. Hvert år tas det ut cirka 1 million tonn kvartsitt, noe som gjør dette anlegget til verdens neststørste kvartsittbrudd. Det eksisterende kvartsittbruddet vil kunne fortsette å utvinne kvartsitt de neste 20 årene, og Elkem har nå satt i gang planarbeidet knyttet til utvidelse virksomheten til nye brudd som kan forlenge drifte i minst 50 år til. Elkem kan i dag ikke fullaste de største fraktskipene, og får derfor ikke fullt ut utnyttet stordriftsfordelene ved utskipning. Over hele analyseperioden utgjør en kostnadsbesparelse for samfunnet på omtrent 485 millioner kroner. Dette er med andre ord store kostnadsbesparelser. Som naturreservat og RAMSAR-område har Tanamunningen den strengeste form for naturvern, noe som gjør dette tiltaket i seg selv problematisk, ettersom tiltaket utføres i reservatet. Eventuelle negative miljøkonsekvenser av tiltaket må derfor tildeles særlig høy skadevurdering. Tilsvarende vil positive miljøeffekter av tiltaket gis stor betydning. Som følge av redusert sannsynlighet for drivstofflekkasje og dermed mindre skade på den sårbare naturen, viser beregningene at samfunnet vil oppnå en nyttegevinst til en verdi av 3,6 millioner kroner. Tiltaket reduserer risiko for grunnstøting, og reduserer dermed sannsynlighet for miljøskade i fremtiden. Tiltaket reduserer også rederienes forventede kostnader til reparasjon av skip, tapt virksomhet på grunn av skip ute av drift, og kostnader til opprensking av drivstoffsøl. Disse gevinstene er beregnet til 2,3 millioner kroner. Selv om de ikke er direkte brukere av farleden, finnes det andre sentrale interessenter som kan bli berørt av tiltaket, herunder lokal reindrift, fiske, jordbruk og turisme. Disse blir ikke påvirket av tiltaket i seg selv, men vil oppleve en midlertidig ulempe ved støy og forstyrrelser på havbunnen i anleggsperioden. Kalkylen viser at det foreslåtte tiltaket gir en prissatt netto nytte for samfunnet til en samlet positiv verdi på 500 millioner kroner. Før man ser nærmere på virkinger som ikke er prissatt, samt usikkerhetskomponenter og fordelingseffekter, er det derfor liten tvil om at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt I analysen har vi foretatt en rekke usikkerhetstester knyttet til utfall og kostandsutvikling. Det mest dramatiske utfallet er knyttet opp til simulering av et skifte i elvemunningsløpet der fiskebestander kan reduseres varig. Per i dag finnes det lite dokumentasjon på at slike dramatiske effekter er sannsynlige. Et slikt scenario er anslått å utgjøre et mulig tap for samfunnet på tilsammen 178 millioner kroner over analyseperioden. Det er et sentralt poeng at selv med alle negative utfall fra usikkerhetsanalysene, vil tiltaket være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er de store kostandsbesparelene forbundet med Elkem Tanas transportkostnader som driver disse resultatene. Disse besparelsene er relativt sikre. Mulige negative effekter for miljø og annen næring har langt lavere sannsynlighet og trekker derfor ikke ned den samfunnsøkonomiske lønnsomheten på samme måte. Selv med en langt lavere kostnadsreduksjon knyttet til transporten (80 prosent M E N O N E C O N O M I C S 45 R A P P O R T 61

62 lavere), vil tiltaket være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi mener derfor at usikkerhetsanalysene og sensitiviteten i analysen trekker i retning av at vår konklusjon er robust for endringer i antakelser. Tiltaktet som er beskrevet i denne analysen synes ved første øyekast å primært ha en lokal effekt (Tana), men ved nærmere vurderinger vil man kunne argumentere for at tiltakets effekt på transportkostnader vil kunne ha nasjonal betydning. Norsk metall- og metallvareindustri er storforbruker av kvartsitt fra bruddet i Tana. I 2015 sto næringen for cirka 1/3 av all verdiskaping i industrien og omtrent 3% av nasjonal verdiskaping. Dette er med andre ord en næring av nasjonal betydning. Dersom en relativt viktig innsatsfaktor som kvartsitt faller markant i pris vil dette kunne styrke næringens internasjonale konkurranseevne. Dersom den positive konkurranseffekten av reduserte transportkostnader er betydelig, vil tiltaket kunne klassifiseres som et tiltak med langsiktig nasjonal betydning. M E N O N E C O N O M I C S 46 R A P P O R T 62

63 8. Referanser 8.1. Dokumenter Detaljeregulering for kvartsittbrudd ved Geresgohppi Giemas og Vággeöearru, planprogram høringsforslag (2016). Elkem/Sweco Forvaltningsplan Tanamunningen naturreservat (2015). Fylkesmannen i Finnmark. Grunnundersøkelse (2014). Multiconsult. Innseiling til Leirpollen i Tana - Kvalitativ risikoanalyse (2014). Safetec Innspill til oppstart av planarbeid og høring av planprogram for detaljregulering kvartsittbrudd Elkem AS (2016). Fylkesmannen i Finnmark Innspill vedrørende oppstart av planarbeid for detaljregulering av kvartsittbrudd ved Geresgohppi Giemas og Vággeöearru, Deanu gielda-tana kommune - varsel om befaring (2016). Sametinget Kartlegging av sil i Tanamunningen (2016). Universitetet i Tromsø. Kystverkets veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2016). Kystverket. Leirpollen forprosjekt (2015). Kystverket. Prinsipper og krav ved utarbeidelsen av samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014 (2014). Finansdepartementet. Risikoanalyse innseiling Leirpollen Hovedrapport (2016). Safetec. Veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2014). Direktoratet for økonomistyring. Verneplan for strandområder i Finnmark (1991). Miljøverndepartementet. Viktige fugleområder i Norge (2015). Norsk ornitologisk forening Annet Kystverkets hjemmesider E-post korrespondanse med Elkem Tana (2016) E-post korrespondanse med Wilson (2016) M E N O N E C O N O M I C S 47 R A P P O R T 63

64 Beregnet til Kystverket Dokument type Miljørapport Dato Mars, 2015 LEIRPOLLEN, TANA KARTLEGGING AV MARINT MILJØ OG VURDERING AV EFFEKTER VED MUDRING OG DEPONERING 64

65 KARTLEGGING AV MARINT MILJØ OG VURDERING AV EFFEKTER VED MUDRING OG DEPONERING Revisjon 002 Dato 2015/03/18 Utført av Hans Olav O. Sømme og Harriet de Ruiter Kontrollert av Aud Helland Godkjent av Aud Helland Beskrivelse Vurdering av effekter på marint miljø ved mudring og deponering Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T

66 Forord Rambøll har på oppdrag fra Kystverket utført en kartlegging og vurdering av marint miljø i forbindelse med planlagt mudring og deponering i Tanamunningen naturreservat, Finnmark. Hensikten har vært å vurdere effekten av de planlagte tiltakene på marint miljø. Feltregistreringer ble utført av Maria Mæhle Kaurin og Hans Olav O. Sømme, begge Rambøll. Rapporten er utarbeidet av Harriet de Ruiter og Hans Olav O. Sømme Hans Olav O. Sømme 66

67 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn og formål Områdebeskrivelse Mulige effekter av tiltaket Tidligere utførte undersøkelser Gjeldende forskrifter Mål Materiale og metode Marin bløtbunnsfauna Øvrig naturmangfold og naturtyper Økologisk tilstandsvurdering Marin bløtbunnsfauna Samlet vurdering Naturverdier Innledning Naturtyper Artsdata Mulige effekter og avbøtende tiltak Effekter av tiltak på abiotiske forhold Mulige effekter på naturtyper og bunnfauna Samlet vurdering Avbøtende tiltak Videre undersøkelser Turbiditetsmåling Strømmålinger Viltregistreringer Planteliv Konklusjon Referanser 36 VEDLEGG Vedlegg 1. Analyserapport fra Havbrukstjenesten Vedlegg 2. Analyserapport for TOC og kornstørrelse Vedlegg 3. Rapport for undervannsfilming, Rambøll Vedlegg 4. Indekser for artsmangfold og ømfintlighet beregnet

68 5 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål For å sikre innseilingen til Elkems kvartsittbrudd planlegger Kystverket å utdype 1 sundet mellom Tanafjorden og Leirpollen i Tana, Finnmark fylke (Figur 1). Det planlegges å mudre til -9,3 m LAT, noe som vil genere ca m 3 masser. Mudringsmassene tenkes deponert i nærheten av utdypingsområdet. Deponilokalitet er ikke bestemt. I denne rapporten er det tatt utgangspunkt i et deponi plassert i forkant av Tanaelvas munning på m dyp (Figur 1). Dette deponialternativet omtales videre som «utredet deponi». Da tiltaksområdet ligger i Tanamunningen naturreservat har det blitt utført kartlegging av marint miljø i tiltaksområdet. Formålet med denne rapporten har vært å kartlegge og vurdere tiltakets effekt på naturverdier i tiltaksområdet, samt å danne grunnlag for videre undersøkelser og utredninger. Naturverdiene har blitt beskrevet på basis av tilgjengelig informasjon i offentlige databaser og litteratur. I tillegg har det blitt gjennomført en kartlegging og tilstandsvurdering av marine naturtyper og marin bløtbunnsfauna i tiltaksområdet. Leirpollen Giemăsnjárga Figur 1. Tiltaksområdet ligger i Tana kommune i Finnmark fylke. Det planlegges mudring ned til kote -9,3 m LAT i sundet inn til Leirpollen (blå markering). Flere deponilokaliteter er aktuelle. Et alternativ er deponering i forkant av Tanadeltaet (rød sirkel). Elkems kvartsittbrudd (gul sirkel) ligger ved Giemăsnjárga i Leirpollen. 1 Det er i denne rapporten tatt utgangspunkt i at utdypingen gjøres ved mudring. Effekter av utdyping ved sprenging har ikke blitt vurdert. 68

69 6 1.2 Områdebeskrivelse Tanamunningen naturreservat Figur 2 viser verneområdet Tanamunningen naturreservat. Området ble fredet ved kongelig resolusjon av 20. september Reservatet dekker et areal på ca. 33,6 km 2, herav ca. 2,0 km 2 landareal. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Estuariet 2 som Tanamunningen naturreservatet utgjør inneholder et stort og særpreget deltaområde med internasjonal betydning som raste- og oppholdsområde for våtmarksfugl. Innenfor området finnes Nord-Norges største sammenhengende strandenger som huser interessant elvestrandvegetasjon. Figur 2. Kart over Tanamunningen naturreservat (rød skravering) Tanavassdraget Tanaelva er en del av Tanavassdraget. Tanavassdraget har Norges 5. største nedbørsfelt (16389 km 2 ) og er Norges nest største regnet etter elvelengde (348 km). Vassdraget har sine kilder på Finnmarksvidda, blant disse er elvene Iesjohka, Anarjohka og Karasjohka. Etter samløpet renner Tanaelva gjennom Tanadalen til Tanafjorden. Vassdraget har en middelvannføring på 163 m 3 /sek. Store deler av nedbørsfelter er dekket av løsmasser, og på grunn av mangel på sedimentasjonsbasseng er materialtransporten stor. Disse forholdene gjør vassdraget svært dynamisk og det finnes store sandavsetninger både i øvre og nedre del av vassdraget. Målinger [27] har vist at gjennomsnittlig konsentrasjon av suspendert partikulært materiale (SPM) ved utløpet av Tanaelva er 1,34 mg/l (0,49 mg/l om vinteren og 3,00 mg/l om våren). Årlig tilførsel er 7140 tonn/år. 2 Et estuarie er et område hvor ferskvann møter saltvann. Variasjoner i ferskvannstilførsel og tidevann gjør at estuarier har varierende miljøforhold som igjen gjenspeiles i områdets økologi. 69

70 Strøm og salinitet Akvaplan-niva har utført strømmålinger ved to lokaliteter i tiltaksområdet (Figur 3); (1) sørøst for Stangnes i perioden mars-mai 2014, ved inngangen til fjordarmen, og (2) nordvest for munningen av elva Vàggejohka i perioden april-mai 2014 [12, 13]. Strømmålingene sørøst for Stangnes (lokalitet 1) viste at den sterkeste strømmen er i overflatelaget (6 m dyp). Ved 90 % av målingene ble det observert strøm mellom 30,4 og 3,1 cm/s (middelstrøm 12,7 cm/s). Strømmen blir gradvis noe svakere med dypet og på 24 m dyp var middelstrømmen 6,4 cm/s. Strømbildet i dette området påvirkes trolig av sandbanken som ligger rett øst for målepunktet (Figur 3). Variabiliteten i strømstyrken avtok med dypet. Strømmen er hovedsakelig tidevannsgenerert og har en øst-vest retning. Vannsøylen her har en sjiktning mellom et ferskt overflatelag over 6 m og et saltere, forholdsvis homogent lag dypere i vannsøylen (Figur 4). Strømmålingene ved inngangen til fjordarmen (lokalitet 2) viste at strømmen hovedsakelig hadde en nord-nordvestlig retning, med netto strøm på 9,1 cm/s. Strømstyrken lå mellom 7,2 cm/s og 31,8 cm/s i 50 % av målingene. Middelstrømmen var 16,7 cm/s. Det ble observert stor variasjon i strømstyrken og 90 % av målingene lå mellom 2,5 cm/s og 52,7 cm/s. Den store variasjonen kan forklares med en sterk tidevannskomponent i nord-nordvestlig og sør-sørvestlig retning. Dette indikerer at tidevannsstrømmer alltid vil utgjøre en stor del av strømbildet i området. Figur 3. Det har blitt utført strømmålinger (røde sirkler) ved to lokaliteter i tiltaksområdet; sørøst for Stangnes, ved inngangen til fjordarmen (venstre kart), og nordvest for munningen av elva Vàggejohka (høyre kart). 70

71 8 Figur 4. Vertikalprofiler av temperatur, saltholdighet og tetthet ved utredet deponiområde, Tana [12] Vannforekomsten Tiltaksområdet ligger i vannområde «Tana» og omfatter hovedsakelig vannforekomsten «Tanaelva-ytre», men grenser over til vannforekomsten «Tanafjorden-indre» i nord og «Leirpollen» i sør. Vannområdene ligger i Tanafjorden som er om lag 800 km 2. Beskrivelse av hver vannforekomst er gitt i Tabell 1. Alle tre vannforekomster er registrert som påvirket av kongekrabbe som er en svartelistet art. Videre er vannforekomsten Tanafjorden-indre oppført som fysisk påvirket av kai ved Torhop og to flytebrygger for småbåter. Tanaelva-ytre har ingen fysiske påvirkninger. Leirpollen er oppført som påvirket av avløp fra hytter og spredt bebyggelse samt fra kommunalt avløp til sjø fra bygda Austertana, avgangsmasser fra kvartsittbruddet i Leirpollen, og nedlagt kommunal avfallsfylling. I tillegg representerer havna ved kvartsittbruddet en fysisk påvirkning på vannforekomsten. Den kommunale avfallsfyllingen ble prøvetatt i 2010 og resultatene viste ingen forurensning [14]. Tabell 1. Beskrivelse av vannforekomstene berørt av det planlagte tiltaket. Vannforekomst Tanafjorden-indre Tanaelva-ytre Leirpollen Areal (km 2 ) Kysttype Ferskvannspåvirket beskyttet fjord Ferskvannspåvirket beskyttet fjord Ferskvannspåvirket beskyttet fjord Bølgeeksponering Beskyttet Beskyttet Beskyttet Oppholdstid for Moderat (uker) Kort (dager) Moderat (uker) bunnvann SalinityID Polyhalin (18-30) Mesohalin (5-18) Mesohalin (5-18) Miksing i vannsøylen Delvis lagdelt Permanent mikset Permanent lagdelt Miljøtilstand Udefinert Udefinert Udefinert Påvirkning Biologisk: kongekrabbe Fysisk: Havner Biologisk: kongekrabbe Biologisk: kongekrabbe Fysisk: Havner Forurensning: Kommunalt avløp, avrenning fra kvartsittbrudd, avrenning fra utslipp fra transport, søppelfylling. 71

72 9 1.3 Mulige effekter av tiltaket Ved mudring og deponering av masser vil partikler bli suspendert i vannmassene og kan videre spres til områder utenfor tiltaksområdet. Flere arter fugl, fisk og pattedyr er avhengig av god sikt i vannet for effektivt å kunne utføre næringssøk. Forhøyede partikkelkonsentrasjoner i vannmassene kan derfor ha negativ virkning på nevnte organismetyper. Videre kan partikler i vannet tette igjen gjeller hos mindre fisk. En økt partikkelkonsentrasjon kan også minske lysinnstrålingen og dermed påvirke produksjonen av planteplankton. Da planteplankton utgjør det første leddet i næringskjeden vil en svekket biomasse kunne ha negativ virkning på organismer som avhenger av denne. Det er her verdt å nevne at influensområdet kun utgjør en mindre del av det store fjordsystemet som Tanafjorden representerer. Videre vil effektene begrenses dersom de suspenderte partiklene er grove og raskt sedimenterer (jf ). Negative påvirkninger på naturtyper, som følge av spredning av partikler, er hovedsakelig knyttet til forhøyet sedimentasjonsrate. For eksempel kan gyteområder være sårbare dersom sedimentasjonen begraver fiskeegg. Tiltaket vil også representere en trussel overfor arter og naturtyper dersom disse overlapper med tiltaksområdet. Ved mudring vil eventuelle naturtyper og fastsittende organismer fysisk bli ødelagt eller drept. Ved deponering av masser vil naturtyper og organismer bli begravd av massene. Grad av effekt vil i stor grad være avhengig av organismenes egenskaper til å unngå ugunstige områder. En vanlig egenskap for mobile organismer (fisk, fugl, pattedyr) er at de ved kortvarige forstyrrelser kan forflytte seg til mer gunstige områder dersom en del av deres respektive bruksområder blir forringet. Det er store områder tilgrensende tiltaksområdet som potensielt kan benyttes av berørte arter. Tiltaksområdet utgjør ca. 0,13 % av Tanafjordens areal og ca. 0,33 % av de tre berørte vannområdene (jf. kap ). 1.4 Tidligere utførte undersøkelser Rambøll utførte kartlegging av marine naturtyper, som definert i DNs håndbok 19 [11], i tiltaksområdet i Resultater fra denne kartleggingen er tidligere rapportert og er gitt i Vedlegg 3. Resultatene fra disse undersøkelsene er benyttet videre i foreliggende rapport. Rambølls konklusjon var: «Det ble ikke registret prioriterte marine naturtyper (som definert i DNs håndbok 19) i transektene det ble filmet i. Basert på undervannsvideoene fra tiltaksområdet i Leirpollen , samt tilsendt video fra mai 2013 vurderer Rambøll det som svært lite sannsynlig at det finnes marine naturtyper innenfor tiltaksområdet. Det ble heller ikke registrert rødliste- eller svartlistearter i transektene det ble filmet i.». Multiconsult utførte miljøtekniske sedimentundersøkelser i mudringsområdet i 2013 [16]. Resultatene fra undesøkelsene viste at sedimentenes forurensningskonsentrasjon tilsvarte god tilstand, eller tilsvarende bakgrunnsnivå. Videre viste resultatene at over 99 % av sedimentene fra prøvestasjonene besto av sand (>63 µm) [15]. 1.5 Gjeldende forskrifter Fra Forskrift om vern av Tanamunningen naturreservat: Punkt I I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, 8, jfr. 10 og 21, 22 og 23, er et område i Tana kommune i Finnmark fylke vernet som naturreservat ved kgl.res. av 20. desember 1991 under betegnelsen Tanamunningen naturreservat. Punkt IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 72

73 10 «All vegetasjon i vann og på land er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Nye plantearter må ikke innføres.». «Alt vilt, herunder deres reir og egg, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse.». Punkt V Bestemmelsene i pkt. IV skal ikke være til hinder for: «Bruk og nødvendig vedlikehold av eksisterende elektriske anlegg, bygninger, anlegg og veger.». «Nødvendig mudring av skipsleia inn til Giemasnjarg (Giemăsnjárga, Rambøll anm.). Forvaltningsmyndigheten kan fastsette vilkår for arbeidene.». Punkt VIII «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften når formålet med vernet krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre særlige tilfeller, når disse ikke strider mot formålet med vernet.». Gjeldende forskrifter åpner dermed for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til planlagt utdyping og deponering dersom tiltaket ikke påfører skader på naturmiljøet Vannforskriften EUs vanndirektiv ble innført i Norge i 2006, med det formål å sikre en samlet og bærekraftig forvaltning av kystvann, ferskvann og grunnvann. For overflatevann er direktivets hovedmål at alle vannforekomster skal oppnå minst «God» økologisk tilstand. Vannforskriften skal også sikre at et tiltak ikke forringer den økologiske tilstanden ved en lokalitet. 1.6 Mål Målet med undersøkelsen har vært å: - Innsamle informasjon om marine naturtyper for å vurdere dagens tilstand, samt vurdere tiltakets effekt på disse. Tidligere rapportert i M-not-004_Tolkning av undervannsvideo fra Leirpollen, Finnmark (Vedlegg 3). - Innsamle informasjon om bløtbunnsfauna for å vurdere om organismesamfunnet i dag er påvirket av ytre forstyrrelser, samt for dokumentere økologisk tilstand iht. Vanndirektivet slik at man har en referansetilstand før tiltaket gjennomføres. - Vurdere øvrig naturmangfold for å vurdere tiltakets effekt på dette. - Gi en samlet vurdering av tiltakets effekt på naturmangfoldet i Tanamunningen - Foreslå avbøtende tiltak 73

74 11 2. MATERIALE OG METODE 2.1 Marin bløtbunnsfauna For å vurdere økologisk tilstand ble det utført kartlegging av marin bløtbunnsfauna. Bløtbunnsfauna er et av kvalitetselementene i klassifiseringen i Vannforskriften og har vist seg egnet som kvalitetselement for å overvåke og fastsette økologisk tilstand Bløtbunnsfaunaen består av arter som har ulik toleranse ovenfor forurensning og fysiske påvirkninger (som for eksempel endret strømmønster) noe som medfører at artssammensetting i et område vil endre seg med økende grad av belastning. Ved å undersøke bløtbunnsfauna før tiltaket igangsettes får man en referansetilstand for bløtbunnsfauna som ved senere undersøkelser kan benyttes til å vurdere om tiltaket representerer en påvirkning på organismesamfunnene. På bakgrunn av analysene kan man også vurdere dagens tilstand og om bløtbunnsfaunaen virker påvirket av forurensning eller andre fysiske inngrep Stasjoner Valg av stasjoner for prøvetaking av bløtbunnsfauna ble gjort i samarbeid med Kystverket. Tre stasjoner ble plassert i leden hvor det skal utdypes (LU1-3), to stasjoner ble plassert i utredet deponiområde (LD1-2), og én referansestasjon ble plassert inne i selve Leirpollen (LR-1). Prøveplan og prøvekoordinater er vist i Figur 5. Stasjon Posisjon UTM sone 33 X Y Tiltak LU Utdyping LU Utdyping LU Utdyping LR Utdyping LD Utr. deponi LD Utr. deponi Figur 5. Oversikt over stasjoner og koordinater for prøvetaking av bløtbunnsfauna ved tanadeltaet og i innseilingen til Leirpollen, Tana. Rød ring markerer utredet deponi i fremkant av Tanadeltaet. Stasjonene LU1-3 ble plassert i innseilingen, og LR1 ble plassert i selve Leirpollen og fungerte som referansestasjon Feltarbeid Prøver for analysering av bløtbunnsfauna ble innsamlet 19. mars 2014 med en 0,1 m 2 van Veen grabb. For hver stasjon ble det tatt tre grabbprøver. For godkjenning av prøver ble hver grabbprøve kontrollert gjennom grabbens toppluke. Prøver med forstyrret sedimentoverflate ble ikke godkjent. Dersom prøven ble godkjent ble sedimentvolumet målt med en meterstokk. Sedimentets lukt, farge og konsistens, samt eventuelle andre observasjoner ble notert. Sedimentet ble deretter siktet gjennom sikter med 5 mm og 1 mm hull. Sikteresten ble deretter fiksert i 4 % bufret formaldehyd. 74

75 12 Ved stasjon LD1, LD2 og LR1 ble det tatt en separat sedimentprøve for måling av TOC og kornstørrelse (> 63 µm, 63-2 µm og < 2 µm). Prøvetaking ble utført i henhold til NS-EN ISO [3] Analyser Prøver for bløtbunnsfauna ble sendt til Havbrukstjenesten AS for sortering og artsidentifisering. Alle dyr ble sortert ut fra øvrig restmateriale og sortert til følgende grupper: polychaeta, mollusca, crustacea, echinodermata og varia. Dyrene ble lagt på sprit og artsbestemt av spesialister. Sortering og identifisering ble gjort i henhold til NS-EN ISO [3]. På grunnlag av artslister og individtall ble indekser for artsmangfold og ømfintlighet beregnet. Indeksverdiene ble regnet ut for hver grabb, og gjennomsnittet av grabbverdiene ble brukt til å klassifisere den økologiske tilstanden på stasjonen. Følgende indekser ble benyttet: Artsmangfold ved indeksene H (Shannons diversitetsindeks) og ES 100 (Hurlberts diversitetsindeks) Ømfintlighet ved indeksene NSI (Norwegian Sensitivity Index) og ISI (Indicator Species Index) og AMBI (komponent i NQI1) Sammensatt indeks NQI1 (Norwegian Quality Index), som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet Indeks for individtetthet DI (angir dårligere tilstand ved unormalt lave eller unormalt høye individtettheter) Formler for indekser for artsmangfold og ømfintlighet er gitt i Vedlegg 4. Klassegrensene for de ulike bløtbunnsindeksene er vist i Tabell 2 og gitt i veileder 02:13 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver [2] og samsvarer med de økologiske tilstandsklassene gitt i EUs Vanndirektiv. Klassegrensene går fra klasse I meget god til klasse V svært dårlig». Tabell 2. Klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene som benyttes til klassifisering av bløtbunnsfauna. Grenseverdier hentet fra veileder 01:2009 [2]. Parameter Økologiske tilstandsklasser basert på bunnfauna Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES ISI 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI DI 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 Sedimentenes kornfordeling og innhold av TOC ble analysert av ALS som er akkreditert for denne typen analyser. Klassifisering av sediment på bakgrunn av innhold av TOC omtales ikke i veileder 02:13 [2] men er gitt i Miljødirektoratets veileder 97:03 [1]. Her er klassifisering basert på grad av finkornet sediment (silt og leire). I følge veilederen skal sedimentprøvenes TOC-innhold normaliseres før klassifisering. Normalisering gjøres etter formelen: TOC = målt TOC + 18 (1 F) Hvor F er andelen finstoff (< 63 µm). Klassegrensene er gitt i Tabell 3. Denne klassifiseringen benyttes ikke i den endelige tilstandsklassifiseringen av stasjonene, men er her benyttet som en orientering. 75

76 13 Tabell 3. Klassifisering av tilstand for organisk innhold i sediment. Grenseverdier hentet fra SFTs Veileder 97:03 [1]. Parameter Organisk karbon (mg/g) Tilstandsklasser basert på organisk karbon Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god > < Øvrig naturmangfold og naturtyper For å vurdere tiltakets effekt på naturtyper og artsmangfold som ikke ble dekket av Rambølls feltundersøkelser (brakkvannsdelta, strandeng/strandsump, bløtbunnsområder i fjæresonen, pattedyr, fisk og fugl) ble det innhentet informasjon fra offentlige databaser og tidligere utførte undersøkelser. 76

77 14 3. ØKOLOGISK TILSTANDSVURDERING 3.1 Marin bløtbunnsfauna Beskrivelse av sediment og prøvedyp er gitt for hver stasjon i Tabell 4. På grunn av hardt sediment lyktes det kun å få opp to replikater fra stasjon LD1. Tabell 4. Beskrivelse av sediment fra de prøvetatte stasjonene mars For hver stasjon ble det tatt tre replikate sedimentprøver for bløtbunnsfauna. Stasjon Dyp (m) Ant. grabbskudd LU1 9 3 LU2 7 3 LU3 9 3 Sedimentbeskrivelse Brun, grov, homogen sand. Ingen lagdeling. Få synlige dyr. Ingen lukt. Brun, grov, homogen sand. Ingen lagdeling. Få synlige dyr. Ingen lukt. Brun, grov, homogen sand. Ingen lagdeling. Få synlige dyr. Ingen lukt. LR Brun, fin, homogen sand. Ingen lagdeling. Få synlige dyr. Ingen lukt. LD LD Koksgrå, siltig fin sand. Brun overflate, oksygenert <2 cm. Polychaetarør. Ingen lukt. Koksgrå, siltig fin sand. Brun overflate, oksygenert <2 cm. Polychaetarør. Ingen lukt. Tabell 5 viser klassifisering av sedimentene basert på innhold av organisk karbon for stasjon LR1, LD1 og LD2. I tabellen er organisk karbon normaliser. Tabellen gir også sedimentenes kornstørrelse og innhold av totalt organisk karbon. TOC-innholdet ved stasjon LR1 og LD2 klassifiserte til tilstandsklasse «svært god» og tilstandsklasse «god» ved stasjon LD1. Det bør nevnes as klassifiseringssystemet for TOC er beregnet for områder som er lite påvirket av organisk tilførsel fra land eller fra bentisk flora. Tabell 5. Totalt organisk karbon, normalisert totalt organisk karbon og kornstørrelse i bunnsedimenter fra stasjon LR1, LD1 og LD2 i Leirpollen, Tana. Fargene indikerer klassifisering i følge SFTs veileder 97:03 [1]. Stasjon LU1 LU2 LU3 LR1 LD1 LD2 Norm TOC mg/g 19,4 21,1 19,9 TOC % ,21 0,55 0,55 Korn % >63µm 99 77,2 86,8 Korn % 63-2µm 1 22,2 12,8 Korn % <2µm <0,1 0,5 0,3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Komplette artslister for alle stasjoner er gitt analyserapport i Vedlegg 1. I Tabell 6 er indeksenes middelverdi for samtlige undersøkte stasjoner i Leirpollen presentert. I det følgende presenteres resultater fra hver stasjon. Flere av de påtrufne artene er kjent for å være forurensningstolerante. Dette betyr at disse artene er mindre følsomme for høy organisk belastning og høye miljøgiftkonsentrasjoner. Dersom et bunnfaunasamfunn har høye individtall av forurensningstolerante arter, og nesten utelukkende består av slike arter, er dette normalt en indikasjon på at sedimentene er forurenset. Det kan derimot også tyde på at bunnfaunasamfunnene er forstyrret av andre faktorer. At tidligere undersøkelser (16] har vist at sedimentene i tiltaksområdet er reine og har et lavt organisk innhold, 77

78 15 tyder på at dette er tilfellet i bunnfaunasamfunnene i tiltaksområdet. Dette er videre diskutert i kap Stasjon LU1 Hyppigst forekommende art ved stasjon LU1 var den forurensingsømfintlige flerbørstemarken Ophelia limacina (ISI-verdi 21,97, NSI-verdi 32,4) som utgjorde 71 % av det totale individtallet. De to nest hyppigst forekommende artene var flerbørstemarken Marenzelleria wireni (ISI- og NSI-verdi ikke tilgjengelig) og den forurensingsømfintlige mollusken Arctica islandica (ISI-verdi 8,1, NSI-verdi 22,35) som utgjorde 11 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 7 % av det totale individantallet ved stasjonen og var en samling av de resterende ti artene som forekom med lavere og varierende individtall. Utregnede indekser for stasjonen er presentert i Tabell 6. Stasjon LU2 Hyppigst forekommende art ved stasjon LU2 var den forurensingsømfintlige flerbørstemarken Ophelia limacina (ISI-verdi 21,97, NSI-verdi 32,4) som utgjorde 71 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 29 % av det totale individantallet ved stasjonen og var en samling av de resterende to artene som forekom med lavere og varierende individtall. Utregnede indekser for stasjonen er presentert i Tabell 6. Stasjon LU3 Hyppigst forekommende art ved stasjon LU2 var den forurensingsømfintlige flerbørstemarken Ophelia limacina (ISI-verdi 21,97, NSI-verdi 32,4) som utgjorde 79 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 21 % av det totale individantallet ved stasjonen og var en samling av de resterende tre artene som forekom med lavere og varierende individtall. Utregnede indekser for stasjonen er presentert i Tabell 6. LR1 Hyppigst forekommende art ved stasjon LR1 var den forurensingstolerante flerbørstemarken Lagis koreni (ISI-verdi 3,63, NSI-verdi 16,26) som utgjorde 27 % av det totale individtallet. Nest hyppigste forekommende art var den moderat forurensingstolerante flerbørstemarken Scoloplos armiger (ISI-verdi 6,43, NSI-verdi 19,94) som utgjorde 17 % av det totale individtallet. Tredje hyppigste forekommende art var mollusken Margarites groenlandicus (ingen ISI eller NSI-verdi oppgitt) som utgjorde 15 % av det totale individtallet. Fjerde hyppigst forekommende art var den forurensingstolerante Chaetozone setosa (ISI-verdi 3,47, NSI-verdi 14,46) som utgjorde 13 % av det totale individtallet. Det er verdt å merke seg at både L. koreni og C. setosa kan forekomme både ved forurensede og uforurensede lokaliteter. Øvrige arter utgjorde 28 % av det totale individantallet ved stasjonen og var en samling av de resterende ni artene som forekom med lavere og varierende individtall. Utregnede indekser for stasjonen er presentert i Tabell 6. LD1 Hyppigst forekommende art ved stasjon LD1 var den moderate forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata (ISI-verdi 5,25, NSI-verdi 20,69) som utgjorde 29 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art var den forurensingsømfintlige muslingen Crenella decussata (ISI-verdi 21,74, NSI-verdi 31) som utgjorde 24 % av det totale individantallet. Tredje hyppigst forekommende art var den moderate forurensingstolerante mollusken Ennucula tenuis (ISI-verdi 5,66, NSI-verdi 23,54) som utgjorde 17 % av det totale individantallet. Fjerde hyppigste forekommende art var den forurensingsømfintlige mollusken Thyasira gouldi (ISI-verdi 12,18, NSI-verdi 18,6) som utgjorde 10 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 20 % av det totale individantallet ved stasjonen og var en samling av de resterende 43 artene som forekom med lavere og varierende individtall. Utregnede indekser for stasjonen er presentert i Tabell 6. LD2 Hyppigst forekommende art ved stasjon LD2 var den moderat forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata (ISI-verdi 5,25, NSI-verdi 20,69) som utgjorde 25 % av det totale individtallet. Nest hyppigst forekommende art var den moderat forurensingstolerante mollusken Ennucula tenuis (ISI-verdi 5,66, NSI-verdi 23,54) som utgjorde 20 % av det totale individantallet. Tredje hyppigste forekommende art var den forurensingsømfintlige mollusken Thyasira gouldi (ISI-veridi 12,18, NSI-verdi 18,6) som utgjorde 19 % av det totale individtallet. Øvrige ar- 78

79 16 ter utgjorde 27 % av det totale individantallet ved stasjonen og var en samling av de resterende 50 artene som forekom med lavere og varierende individtall. Utregnede indekser for stasjonen er presentert i Tabell 6. Tabell 6. Gjennomsnittlige indeksverdier for den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), Shannons diversitetsindeks (H ), Hurlbert s diversitetsindeks (ES 100), sensitivitetsindeksene ISI og NSI, indeks for individtetthet DI, sammen med totalt antall arter på stasjonen (S) og individer (N), samt samlet vurdering for stasjonene i Leirpollen, Tana. Stasjon LU1 LU2 LU3 LR1 LD1 LD2 NQI1 0,704 0,602 0,636 0,575 0,753 0,756 H 1,522 1,149 1,062 3,017 3,072 3,414 ES 100 7, ,390 17,840 ISI 8,519 11,283 10,430 8,472 9,201 8,838 NSI 29,953 28,659 30,608 19,926 23,792 22,218 DI 0,820 1,007 1,084 0,951 0,831 0,686 S N Samlet vurdering 0,534 0,560 0,567 0,519 0,603 0,623 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 3.2 Samlet vurdering Basert på den samlede verdien (gjennomsnittet av neqr) ble de to stasjonene LD1 og LD2 ut i fra veileder 02:2013 [2] totalt sett klassifisert i tilstandsklasse «god». Stasjonene LD1 og LD2 fremstår da som ikke påvirket, med normale bløtbunnsfaunasamfunn som egner seg for klassifisering i henhold til veilederen. Klassifiseringen av stasjonene LU1-3 og LR1 antyder at disse er påvirket av forurensning. Derimot er sedimentene i tiltaksområdet ikke forurenset [16] og det finnes ingen kjente forurensingstilførsler i området. Stasjonene ligger i sundet inn til Leirpollen hvor det er meget varierende miljøforhold. Tilstedeværende organismer må trolig være hardføre, og være tilpasset disse miljøforholdene. Dette kan igjen forklare tilstedeværelsen av forurensningstolerante arter som trolig vil være mindre følsomme ovenfor slike miljøforhold. Sedimentets TOC-innhold, sedimentkornstørrelse, strøm og salinitet er variabler som påvirker sammensetningen av bløtbunnsfaunasamfunn. Den sterke strømmen i sundet inn til Leirpollen (utdypingsområdet) gjør at mesteparten av sedimentene her er grove (99,73% >63 µm, jf. kap ). Sedimentenes kornstørrelse har stor betydning for bløtbunnsfaunasamfunn. Sedimenter bestående av finere partikler har vanligvis et høyere TOC-innhold enn hva gjelder sedimenter med grovere kornstørrelser. Man forventer derfor at sedimenter bestående av finere partikler vil inneholde et mer velutviklet faunasamfunn bestående av flere arter og livsformer. Sedimentenes TOC-innhold ble klassifisert til tilstandsklasse «god» og «svært god» i utredet deponilokalitet og ved referansestasjonen (Tabell 5). Dette samsvarer med den økologiske klassifiseringen for prøvene fra deponiet som begge ble vurdert til «god» tilstand (Tabell 6). Observert TOC-innhold er derimot ikke i samsvar med referansestasjonen (LR1) som ble vurdert til «moderat» økologisk tilstand. Dette kan tyde på at andre miljøvariabler har større påvirkning på faunasamfunnene enn hva gjelder for TOC-innhold. Strømmen gir også stor sedimenterosjon som kan «vaske» ut egg, larver og dyr, og på denne måten gi en ujevn horisontal utbredelse og sammensetning av faunasamfunnene. Dette kan forklare den observerte variasjonen i økologisk klassifisering mellom stasjonene. Tanamunningen og Leirpollen utgjør et estuarie hvor saliniteten vil øke med økende avstand fra elveutløpene, og samtidig være påvirket av vannføring i elvene, tidevann og klimatiske forhold. Et miljø med varierende salinitet vil være stressende, sette begrensninger for hvilke arter som kan være til stede, og påvirke organismers overlevelse og utbredelse. Klassifiseringen av stasjonene LU1-3 og LR1 er altså komplisert da klassifiseringssystemet i veileder 02:2013 til dels tar utgangspunkt i tilstedeværelsen av forurensningstolerante arter. Slike 79

80 17 arter må være tilpasset stressende miljøer. Denne undersøkelsen viser at de samme artene kan være tilstede i områder som ikke er forurenset, men som likevel har varierende miljøvariabler og stressende forhold. Dersom man ikke har data om sedimentenes forurensningstilstand, tyder foreliggende undersøkelse på at klassifiseringssystemet i slike tilfeller kan være misvisende. 80

81 18 4. NATURVERDIER 4.1 Innledning Tanamunningen naturreservat er et særpreget deltaområde. Området er det største i Norge som ikke er påvirket av større menneskelige inngrep. Tanamunningen er vernet i henhold til Ramsarkonvensjonen. Norge er dermed forpliktet til å vektlegge bevaring av området. I området finnes i tillegg Nord-Norges største sammenhengende strandenger, og en finner også interessant elvestrandvegetasjon. Den sterke strømmen fra Tanaelva transporterer store mengder løsmasser og gjør at området stadig er i forandring og forandrer seg år fra år. Tanamunningen er vernet på bakgrunn av det store terrestriske biomangfoldet og den høye produksjonen som finnes her. Store mengder av løsmasser som inneholder mye næringsstoffer blir ført ut i sjøen. Dette medfører at det produseres store mengder av plankton og småfisk, som igjen er vesentlig for fugler, fisk og pattedyr høyere opp i næringspyramiden [36]. Området har stor betydning som næringsområde, myteområde og overvintringsområde for ender, og som rasteplass for vadere, gjess og lommer. Naturreservatet huser også en fast og særegen stamme av steinkobbe (Naturbase.no). 4.2 Naturtyper Figur 6 viser naturtyper registrert i Naturbase.no. Innerst i Leirpollen, ved utløpet av Juovlajohka i Store Leirpollen, er det registrert et brakkvannsdelta på ca. 665 daa. Naturtypen blir beskrevet som et velutviklet og intakt brakkvannsdelta som er lite berørt av inngrep. Løsmasser fra Juovlajohka har dannet store grus- og sandavsetninger innerst i Leirpollen. Området har flere vegetasjonstyper, blant annet med strandrug-rødsvingel-samfunn, taresaltgras-grusstrand, teppesaltgras-eng, rødsvingel-grusstarr-eng, trådtjønnaks-pøler, samt myrområder med østerbottenstarr [4]. Av registrerte arter kan nevnes østersurt, strandrug, fjæresivaks, strandkjempe, saltsiv, gåsemure, skjørbuksurt, gåsemure, myrsaulauk, sibirgraslauk og silkenellik. Naturtypen er gitt verdien «Svært viktig». Ved vestbredden av Tanaelva er det registrert strandeng og strandsump (Figur 6) på ca. 243 daa. Området har en variert artssammensetning med en rekke karakteristiske vegetasjonstyper som teppesaltgras-eng, ishavsstarr-eng, fjørestarr-eng og raudsvingel-grusstarr-eng, samt arealer med brakkvannssig med fjøresivaks-eng og fjørestarr-eng. Stranda beskrives som en av de mest interessante i Tana [4] og er derfor gitt verdien «Svært viktig». 81

82 19 Figur 6. Kart over Tanamunningen med inntegnet areal til registrerte naturtyper (grønn skravering) Marine naturtyper Naturtyper registrert ved undervannsfilming Rambøll utførte kartlegging av marine naturtyper, som definert i DNs håndbok 19 [11], i 2013 (Vedlegg 3). På bakgrunn av nevnte undersøkelser vurderer Rambøll datagrunnlaget for temaet marine naturtyper som godt dekket og at det ikke finnes prioriterte marine naturtyper [11] i tiltaksområdet. Bløtbunnsområder i strandsonen Store bløtbunnsområder av sand, leire og mudder som tørrlegges ved lavvann er viktige beiteområder for fugl og fisk. Grunne bløtbunnsområder vil også fungere som oppvekstområder for fisk. Vanlige arter på bløtbunn er fjæremark, sandmusling, knivskjell, hjertemusling, tårnsnegl, sjøstjerner og sjøpinnsvin. Av disse lever mange nedgrav i sedimentet. Store bløtbunnsområder er også viktige rasteplasser for fugl i trekkperioden. Tanamunningen naturreservat består av store områder med bløtbunn i strandsonen. Selv om bløtbunnsområder i strandsonen defineres som en naturtype [11] er områdene ved Leirpollen ikke registret i Naturbasen. Naturtypen kan huse et stort antall arter og produksjonen i vannmassene kan være høy. 4.3 Artsdata Artsforekomster Sammen gir Figur 7 og Tabell 7 en oppsummering av registrerte artsforekomster med høy verdi i, og i nærheten av tiltaksområdet (Naturbase.no). 82

83 20 Tabell 7. Viktige artsforekomster i tiltaksområdet. Områdenummer henviser til forekomstens lokalisering i Figur 7. Område nr. Kode i Naturbase Beskrivelse Verdisetting 1 BA Vade-, måke-, og alkefugler. Rasteområde. B - viktig 2 BA Andefugler. Myte/hårfellingsområde. B - viktig 3 BA Andefugler. Rasteområde. B - viktig 4 BA Myrsnipe og andefugler. Raste-, beite og myte/hårfellingsområde. B - viktig 5 BA Andefugler. Beiteområde. B - viktig 6 BA Steinkobbe. Yngle- og myte/hårfellingsområde. B - viktig Figur 7. Kart over Tanamunningen med inntegnet areal til viktige områder for artsforekomster (grå skravering). Områdenummer er gitt for hver forekomst (Tabell 7) Registrerte rødlistearter Tabell 8 gir en oversikt over registrerte rødlistede [5] arter i Leirpollen. Figur 8 viser hvor i Tanamunningen naturreservat artene er observert. 83

84 21 Tabell 8. Oversikt over rødlistede registrerte arter i nærheten av tiltaksområdet i Leirpollen. Data er hentet fra Naturbase.no. Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Anas acuta Stjertand NT nær truet Stercorarius parasiticus Tyvjo NT nær truet Rissa tridactyla Krykkje EN sterkt truet Larus canus Fiskemåke NT nær truet Numenius arquata Storspove NT nær truet Melanitta nigra Svartand NT nær truet Cepphus grylle Teist VU - sårbar Phoca vitulina Steinkobbe VU - sårbar Mesaphorura petterdassi Tilhører ordenen spretthaler NT nær truet Figur 8. Kart over registrerte rødlistearter i Leirpollen og Tanadeltaet (Naturbase.no). Høyholmen er merket med rødt omriss Registrerte svartlistearter Kongekrabbe er observert sør i Tanafjorden (Figur 9). Det vites ikke om den finnes i tiltaksområdet eller andre steder i Leirpollen. Siden kongekrabbe er svartlistet [32] blir den ikke videre vurdert for negativ påvirkning i denne rapporten. 84

85 22 Figur 9. Kart over observasjoner av kongekrabbe (røde punkt) sør i Tanafjorden (Artsdatabanken.no) Fugler Som tidligere beskrevet har området stor betydning som næring-, myte- og overvintringsområde for ender, og som rasteplass for vadere, gjess og lommer. Det er registrert 19 andearter, 5 arter av gjess, 22 vadefuglearter, 14 måkefuglearter og flere andre våtmarksfugler. Av spesiell interesse er det store antallet laksandhanner som samles i området hver høst [17]. Tellinger har vist opp mot individer. I de store laksandflokkene kan det også forekomme flere tusen silender. Ærfuglen finnes i tusentall, og bruker området hele året. Dette gjelder også havella. Om våren og høsten passerer det store flokker vadefugler som bruker reservatet som raste- og beiteplass. I tillegg er det en del vadere som hekker i reservatet [18]. Under de ulike livssyklusene har fuglene mulighet til å bevege seg over store områder (Figur 7), og det finnes få avgrensede områder som utpeker seg som spesielt viktige for bestemte arter. Likevel peker Høyholmen (Figur 8) seg ut som et avgrenset område benyttet blant annet som hekkeplass for en rekke arter. Spesielt er Høyholmen viktig hekkeplass for temminicksnipe [30] Fisk Det er registrert to gyteområder i, og i nærheten av tiltaksområdet i Leirpollen (Figur 11). Det største gyteområdet gjelder for tobis og annen sil. Registreringene er basert på informasjon fra fiskere (Fiskeridirektoratets karttjeneste). Tilstedeværelsen av tobis ble bekreftet under feltarbeidet for prøvetaking av bløtbunnsfauna, samt i geoteknisk feltarbeid [16], hvor flere av prøvene inneholdt denne (Figur 10). 85

86 23 Figur 10. I flere av sedimentprøvene ble det fanget tobis, noe som bekrefter at arten oppholder seg i området. Den andre registreringen gjelder for rødspette. Registreringene er basert på informasjon fra lokalt fiskarlag. Når det gjelder laksefisk benytter både laks og sjøørret store deler av Tanavassdraget som gyteog oppveksthabitat. På sommeren er sjøørret til stede i Tanamunningen. Ørreten beiter da på sil. Det finnes også sjørøye i området (Figur 12). Sjørøya gyter i Juleelva og vandrer ut i sjøen for å beite. Figur 11. Kart over Tanamunningen med inntegnet gyteområder for tobis og annen sil (grå skravering til høyre), og rødspette (grå skravering til venstre). 86

87 24 Juleelva Figur 12. Kart over Tanamunningen og Leirpollen med inntegnet registreringer for sjørøye (røde punkt). Sjørøya gyter i nedre del av Juleelva Pattedyr Tanamunningen er et viktig yngle- og myte/hårfellingsområde for steinkobbe (se Figur 7). Havert er også en vanlig selart i området. Ringsel og grønlandssel er andre selarter som kan påtreffes. Nise er også regelmessig i munningsområdet og enkelte år kan flokker med hvithval oppholde seg i området om sommeren [36] Planteliv Tanamunningen naturreservat har mange kilometer med god utviklede strandenger. I de øverste delene av reservatet langs elva finner man rike strandenger med etablerte plantesamfunn. Verdiene er nærmere beskrevet i kap 4.2. De eldste registreringene i Naturbase.no er fra 1982 og dermed noe foreldet. 87

88 25 5. MULIGE EFFEKTER OG AVBØTENDE TILTAK 5.1 Effekter av tiltak på abiotiske forhold Mudring og deponering av masser antas å kunne påvirke partikkelkonsentrasjon, erosjon og sedimentasjon i området. Forhøyede partikkelkonsentrasjoner og endret erosjon og sedimentasjon kan igjen påvirke naturtyper og arter. Nedenstående vurderinger er en enkel tilnærming og er basert på tilgjengelig informasjon. Tanamunningen er et viktig deltaområde med stor naturverdi og er særlig viktig for fugl, planteliv, marine pattedyr og forskjellige fiskearter. Fisk (særlig tobis og annen sil) er i tillegg et viktig næringsgrunnlag for fugler og marine pattedyr i Tanamunningen. Gyteområdet til tobis ligger i direkte nærhet til tiltaksområdet. For å få et bedre vurderingsgrunnlag av partikkelspredning og sedimentasjon anbefales det at det utføres strøm- og spredningsmodelleringer Strømforhold, sedimentasjon og erosjon Mudring av store mengder sedimenter i områder med spesielle topografiske utforminger kan tenkes å påvirke strømforholdene. Dette kan igjen påvirke sedimentasjon og erosjon i området. Sundet fra munningen av Tanaelva inn til Leirpollen er relativt smalt og opplever sterke tidevannsstrømmer. Mudring i dette området vil øke vanndypet og vil ikke gi økt strømstyrke i sundet. Det er likevel lite sannsynlig at en mudring ned til kote -9,3 LAT vil påvirke strømforholdene i sundet (Frank Gaardsted, Akvaplan-niva. pers. med.). Siden strømstyrken i sundet ikke vil økes er det heller ikke sannsynlig at mudringen vil resultere i økt sedimenterosjon. Det planlegges en mudringsskråning på 1:3. Dette vil videre minske sannsynligheten for erosjon. Det er ingen vertikal lagdeling i sedimentene som skal mudres, noe som tyder på at det ikke finnes steinsatte flater som gjøres mer sårbar ovenfor erosjon, etter at mudringen er gjennomført. Dersom mudringsmassene plasseres i utredet deponi m dyp i forkant av Tanadeltaet (Figur 1), vil massene trolig være utenfor rekkevidde fra de sterke havstrømmene i overflatelaget. Det forventes derfor ikke at plassering av masser i utredet deponi vil påvirke erosjonen i området. Når det gjelder sedimentasjon viser rapport fra tidligere undersøkelser [16] at sedimentene kan karakteriseres som flomsediment og at sjøbunnen i mudringsområdet ser ut til å være i kontinuerlig endring. Dette skyldes den sterke strømmen i sundet som også vasker ut finere sedimentpartikler som igjen resulterer i at sedimentene i utdypingsområdet er grove (over 99% av massene har kornstørrelser >63 µm [16]). Ved deponering vil derfor mesteparten av massene raskt sedimentere til bunns. Man kan likevel ikke utelukke økt sedimentasjon i områder i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet. At sedimentene i utdypingsområdet er grovere enn omkringliggende sedimenter blir verifisert gjennom kornstørrelsesanalyser i prøver fra referansestasjon og fra utredet deponiområde (Tabell 5) Partikkelkonsentrasjon i tiltaksfasen En stor andel av mudringsmassene i tiltaksområdet er grovkornede (gjennomsnittlig 99,73% >63 µm, n=3) [16] og vil derfor raskt sedimentere til sjøbunnen. Mudringsmassene inneholder likevel en mindre andel av partikler <63 µm som ved mudring og deponering kan spres og holdes i suspensjon i vannmassene. Dermed kan både mudring og deponering av masser forårsake forhøyet partikkelkonsentrasjon i vannmassene. En forhøyet partikkelkonsentrasjon kan igjen ha negative effekter på organismer, da særlig fisk og fugl. Det er viktig å understreke at utdypingsmassene er reine. Risikoen ved spredning av partikler er derfor knyttet til selve partiklene og ikke til forurensning. Figur 13 gir en grafisk framstilling av transportveiene for mudringsmasser i vannmassene ved deponering med splittlekter. Når mudringsmasser deponeres fra splittlekter vil de synke gjennom vannsøylen som en tettpakket, vandig masse. I mudringsmassene finnes gjerne klumper bestående av tettpakket, klastisk sediment. Hvor mye av massene som består av slike klumper er avhengig av sedimentenes egenskaper og hvordan disse har blitt påvirket under selve mudringsaktivitetene. Siden massene i mudringsområdet for det meste består av sand vil tilstedeværelsen av klumper være mindre enn hvis andelen av fine partikler, fortrinnsvis leire, var tilstede. Når 88

89 26 massene synker gjennom vannsøylen vil noe av sedimentene bli værende igjen i de øvre vannmassene og potensielt bli transportert bort fra tiltaksområdet. Dette vil hovedsakelig være sedimenter med kornstørrelser <63 µm. Hvor høy andelen av «tapte massen» kan bli har blitt undersøkt i flere studier [22, 23, 24, 25, 26] fra flere lokaliteter, varierende typer sediment, og ulike deponeringsdyp. Samtlige studier har vist at andel «tapt masse» ikke utgjør mer enn 5 % av de deponerte massene. Figur 13. Transportveiene for mudringsmasser i vannmassene ved deponering med splittlekter. Når massene synker gjennom vannsøylen vil noe av sedimentene bli værende igjen i de øvre vannmassene og potensielt bli transportert bort fra tiltaksområdet («very low density material»). For å vurdere effekt av forhøyet partikkelkonsentrasjon i vannmassene kan det være nyttig å foreta en enkel estimering av mengde suspendert «tapt masse» under deponering. Tabell 9 gir en oversikt over kornstørrelsene til undersøkte sedimentstasjoner i mudringsområdet, samt øvrige faktorer benyttet til å estimere partikkelkonsentrasjon i vannmassene. Tabell 9. Beregning av partikkelkonsentrasjon (med tilhørende data) i vannmassene ved deponering av mudringsmasser. Sedimentenes kornstørrelser er hentet fra tidligere undersøkelser utført i utdypingsområdet [16]. Stasjon St1 St2 St3 Gjennomsnitt Korn % >63µm 99,6 99,8 99,8 99,73 Korn % 63-2µm 0,4 0,2 0,2 0,27 Korn % <2µm <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 Data Dybde sprangsjikt (m) 6 Egenvekt sediment (g/cm 3 ) 1,8 Antatt volum deponeringsmasser per lekterlass (m 3 ) 1000 Vi antar at det hver dag i tiltaksperioden vil bli deponert 1000 m 3 mudringsmasser inneholdende 0,37 % partikler <63 µm, tilsvarende 3,7 m 3. Av disse antar vi at 5 % av massene vil være «tapt masse» som vil være suspendert i vannmassene og potensielt bli transportert ut av tiltaksområdet. Mengde tapt masse hver dag blir da 0,185 m 3. Ved å anta en egenvekt på sedimentpartiklene på 1,8 g/cm 3 får vi at 0,333 tonn sedimenter kan bli transportert ut av tiltaksområdet hver dag i form av «tapt masse». Over hvor store områder den «tapte massen» vil kunne spres vites ikke. I videre beregninger har man derfor tatt utgangspunkt i et influensområde på 1 km 2, 2 km 2, 5 km 2, 10 km 2 og 20 km 2. Strømmålinger [12] har vist at sprangsjiktet i utredet deponiområde ligger ved ca. 6 m dybde. I stedet for å synke rett gjennom sprangsjiktet til dypere vannmasser, vil den «tapte massen» holdes tilbake av sprangsjiktet, og være i suspensjon i overflatelaget lengre enn de grovere par- 89

90 27 tiklene [28]. Sprangsjiktet vil altså føre til at de «tapte massene» får lengre oppholdstid i overflatelaget og kan dermed kunne spres over et større område enn om vannmassene ikke hadde vært stratifisert. Volumet av overflatelaget innenfor influensområdet og ned til 6 m dyp er vist i Tabell 10 sammen med beregnede partikkelkonsentrasjoner. Partikkelkonsentrasjonen vil være høyest i områdene hvor mudrings- og deponeringsarbeidene pågår. Tabell 10 viser også beregnet partikkelkonsentrasjon for et worst case-scenario. Scenarioet innebærer at alle masser <63 µm (3,7 m 3 ) suspenderes og transporteres ut fra tiltaksområdet. Ved å anta en egenvekt på sedimentpartiklene på 1,8 g/cm 3 får vi at 6,66 tonn sedimenter kan bli transportert ut av tiltaksområdet hver dag. Hvis operasjonen foregår 7 dager i uka over et år gir dette en tilførsel på 2400 tonn/år. Til sammenligning er årlig tilførsel fra Tanaelva til Tanafjorden 7140 tonn/år [27]. Gjennomsnittlig tilførsel av SPM fra Tanaelva til Tanafjorden er 1,34 mg/l [27]. Tilførsel av SPM fra Tanaelva er altså høyere enn estimert partikkelkonsentrasjonen estimert i worst case-scenarioet. Tabell 10. Beregnede partikkelkonsentrasjoner i de øvre vannmasser (<6 m) ved et influensområde på 1, 2, 5, 10 og 20 km 2. Partikkelkonsentrasjon er beregnet for et sannsynlig scenario hvor 5% av mudringsmassene holder seg suspendert i vannmassene, samt for et worst case-scenario hvor alle masser <63 µm holdes suspendert i vannmassene og blir transportert ut av tiltaksområdet. Influensområde (km 2 ) Volum øvre vannmasser <6 m dybde (1000 m 3 ) Partikkelkonsentrasjon ved 5 % «tapt masse» (mg/l) 0,060 0,030 0,010 0,006 0,003 Partikkelkonsentrasjon ved worst case-scenario (mg/l) 1,110 0,550 0,222 0,111 0, Mulige effekter på naturtyper og bunnfauna Plankton og bunndyr Mulige effekter Plankton Mudringen og deponeringen kan føre til økt partikkelkonsentrasjon i vannmassene innenfor tiltaksområdene. Med økt partikkkelkonsentrasjon vil en forvente mindre lysinnstråling som igjen kan redusere planteplanktonproduksjon i området. Nedsatt produksjon i vannmassene kan medføre lavere næringstilførsel til bunnfaunaen og zooplankton. Dette kan igjen føre til en redusert omsetting av næringssalter i området og redusert næringstilgang for fisk. Bunndyr Mens bunnlevende organismer er tilpasset sedimentering fra naturlige prosesser (elveerosjon, stormer og liknende), kan organismesamfunnene påvirkes negativt dersom sedimenteringen overskrider naturlig sedimentasjon [6]. En studie utført av Trannum et al. [7] fant ingen effekter på bunnlevende fauna ved overdekking med mellom 6-24 mm med naturlig sediment. Andre studier [8, 9 og 10] har vist at sedimentboende organismer kan overleve mer enn 10 cm overdekking. Disse verdiene er kun veiledende og det er trolig stor variasjon mellom lokalitet til lokalitet. Generelt vil effektene på bunnsamfunnet være mindre dersom det består av organismer som lever nedgravd i sedimentet fremfor organismer som lever på sedimentoverflaten. På grunn av den sterke strømmen i området er størsteparten av de påtrufne dyrene typisk gravende organismer. Negative effekter vil generelt være mindre dersom partiklene som spres fra tiltaket har de samme egenskapene (kornstørrelse, innhold av organisk materiale m.m.) som sedimentene i influensområdene. 90

91 Effektenes omfang Effekter på plankton og bunndyr er relatert til forhøyede partikkelkonsentrasjoner og sedimentering. Som beskrevet i vil deponering av mudringsmasser generere langt lavere partikkelkonsentrasjoner enn hva som oppstår fra tilførsler fra Tanaelva. I tillegg vil organismene som oppholder seg i området allerede være tilpasset endringer i partikkelkonsentrasjon. Målinger fra Tanaelva har vist at gjennomsnittlig innhold av SPM er 0,49 mg/l om vinteren og 3,00 mg/l om våren [27]. Den naturlige variasjonen i partikkelkonsentrasjon mellom vinter og vår er altså mindre enn partikkelkonsentrasjonen estimert i worst case-scenarioet (1,11 mg/l). Risikoen for at deponeringsarbeidene vil ha negative effekter på plankton og bunndyr i områder tilgrensende tiltaksområdet, anses derfor som lav Fisk Mulige effekter Sedimentasjon Generelt vil høy sedimentasjon av finpartikulært uorganisk materiale ha effekter på eventuelle gyteområder ved at bunnsedimentet blir modifisert og dermed uegnet som gyteområde for fisk som legger egg på bunnen, eller ved at allerede lagte egg begraves. Gyte- og oppvekstområdene er spesielt sårbare fordi disse representerer rekrutteringen til fiskebestandene. I Tanamunningen er det registrert et gyteområde for tobis og annen sil (Figur 11). Gyteområdet ligger i nærområdet av utredet deponiområde. I tillegg er det sterk strøm i sundet fra Leirpollen og ut til Tanafjorden. Oppvirvlede sedimenter fra mudringen i sundet inn til Leirpollen kan derfor også påvirke gyteområdene. Økte partikkelkonsentrasjoner Når det gjelder økte partikkelkonsentrasjoner er det lite litteratur som beskriver effekter av uorganiske partikler på større fisk, spesielt i det marine miljø [17]. Eventuelle effekter vil trolig være avhengige av partikkeltype og partikkelkonsentrasjon. I tiltaksområdet forekommer det flere arter, antakelig med varierende evne til å tåle høye konsentrasjoner av suspendert materiale. Ut i fra undersøkelser av marin fisk og feltobservasjoner i marint miljø kan man konkludere med at de mest tolerante artene ble funnet blant bunnfisk, mens filterfødende arter var mest sensitive. Innen den enkelte art, var juvenile fisk mer sensitive for suspendert materiale enn voksen fisk. En oppsummering av tilgjengelig informasjon er gitt i NIVAs rapport om partikkelforurensning i Vatsfjorden [20]. Det ble ikke observert dødelighet for torsk som ble utsatt for en partikkelkonsentrasjon på 550 mg/l over en periode på 10 dager. For arten Menidia menidia (finnes ikke i Norge) ble det observert dødelighet ved 580 mg/l etter 24 timers eksponering, mens en art innen karpefamilien (finnes ikke i Norge) overlevde mg/l under samme eksponeringstid. Videre har det blitt observert subletale effekter hos torsk ved en partikkelkonsentrasjon på 550 mg/l, hvor gjeller ble skadet allerede etter 24 timers eksponering. Torsk har også egenskapen å unngå vann med høye partikkelkonsentrasjoner. Ovenstående grenseverdier for letale og subletale effekter for torsk er langt over estimerte partikkelkonsentrasjoner (jf. kap ). Metaanalyser utført av Newcombe og Jensen [21] og Robertson et al. [29] undersøkte effekter av suspendert sediment på laksefisk i elver og estuarier. Undersøkelsene gir en oversikt over registrerte grenseverdier for letale og subletale effekter på juvenil og voksen laksefisk (Tabell 11). Subletale effekter på laksefisk er skader på vev og forstyrrelser i fysiologien. Slike skader er derimot ikke alvorlige nok til å forårsake død, men kan gi stress og endret adferd hos fisken. 91

92 29 Tabell 11. Foreslåtte grenseverdier for letale og subletale effekter for laksefisk [21]. Eksponeringstid Effekt Konsentrasjon (mg/l) 1-7 timer Letal dødelighet kan oppstå > og > dager Letal dødelighet kan oppstå >3000 og > uker Letal dødelighet kan oppstå >400 og > timer Subletale effekter kan oppstå >403 og > dager Subletale effekter kan oppstå >55 og >7 2-7 uker Subletale effekter kan oppstå >7 og >3 Legger man sammen naturlig partikkelkonsentrasjon om våren (3,00 mg/l) og partikkelkonsentrasjon i worst case-scenarioet (1,11 mg/l) får man derimot en konsentrasjon på 4,11 mg/l. Denne konsentrasjonen er i intervallet (>7 og >3 mg/l) for laksefisk hvor eksponeringstider på 2-7 uker kan gi subletale effekter. Estimerte partikkelkonsentrasjoner (4,11 mg/l) er derimot mange ganger lavere enn grenseverdiene for torsk Effektenes omfang Effekter på fisk er relatert til forhøyede partikkelkonsentrasjoner. Estimeringer viser at partikkelkonsentrasjonen under et worst case-scenario om våren kan bli 4,11 mg/l, som potensielt kan gi subletale effekter på laksefisk dersom denne konsentrasjonen vedvarer lengre enn 2 uker. Dette scenarioet tar utgangspunkt i at den «tapte massen» forblir innenfor et område på 2 km 2. På grunn av den sterke strømmen i området vil partiklene trolig spres over et større område (>2 km 2 ) slik at partikkelkonsentrasjonen fortynnes. Føre var-prinsippet legges til grunn og risikoen for at tiltaket kan gi negative effekter på laksefisk vurderes derfor som middels. Grenseverdier for negative effekter på torsk er mange ganger høyere enn partikkelkonsentrasjonene som forventes å oppstå under deponeringsarbeidene. Det forventes derfor ikke at arbeidene vil gi negative effekter på torsk. For tobis finnes det mindre data og eventuelle effekter av forhøyede partikkelkonsentrasjoner er ikke kjent. I området ligger gyteområder for tobis og arten er en viktig næringskilde for en rekke arter. Siden datagrunnlaget er mangefult bør føre var-prinsippet legges til grunn. Risikoen for at tiltaket vil gi negative effekter for tobis vurderes derfor som middels Fugler Mulige effekter Fugler kan i mudringsperioden påvirkes gjennom endringer i næringstilgang (tilgang til fisk og bunnfauna), forstyrrelser på grunn av mudringsaktiviteter og abiotiske faktorer som for eksempel redusert sikt i vannsøylen. Tabell 12 viser mulige påvirkninger og kritiske tidsperioder for fugl i Tanamunningen. Tabell 12. Mulige påvirkninger og sårbare tidsperioder i livssyklusen til fugl Art Verdi Krav Mulige påvirkninger Sårbare tidsperioder Laksand Svært stor verdi som raste- og myteområde Klart vann (Beiter ved hjelp av sikt), tilgang til fisk sil Forstyrrelser fra mudringsaktiviteter, redusert sikt August-oktober Vadefugler, svartand Havelle Stor verdi som rasteplass under vår- og høsttrekk Rasteområde i høst, overvintring Tilgang til bunnfauna Tilgang til bunnfauna og sil Forstyrrelser fra mudringsaktiviteter, redusert tilgang til bunnfauna Forstyrrelser fra mudringsaktiviteter Vår (april, mai), høst (august/september) Høst- og vinterperioden Ærfugl Hekking, overvintring Tilgang til bunnfauna og sil Forstyrrelser fra mudringsaktiviteter Hele året 92

93 Effektenes omfang Arbeidene vil ikke gi høyere partikkelkonsentrasjon utenfor tiltaksområdet enn hva som naturlig forekommer i området. Det antas derfor ikke at arbeidene vil påvirke næringssøk (sikt) eller næringstilgang. Negative effekter på fugl er derfor knyttet til forstyrrelser generert av selve mudringsaktivitetene. Som diskutert i kap. 1.3 vil grad av effekt i stor grad være avhengig av organismenes egenskaper til å unngå ugunstige områder. Fugl kan forflytte seg til mer gunstige områder dersom en del av deres respektive bruksområder blir forringet. Det er store områder tilgrensende tiltaksområdet som potensielt kan benyttes av berørte arter. For laksand er situasjonen derimot noe annerledes. Laksand benytter store deler av området som myteområde. Under mytingen er fuglene ikke flyvedyktige og er derfor svært sårbare i denne perioden. Tiltaksområdet er derimot lite i forhold til de store tilgrensende områdene og det er sannsynlig at fuglene vil finne mer gunstige myteområder dersom tiltaksarbeidene starter før selve myteperioden. Dersom arbeidene starter i selve myteperioden vil ikke fuglene ha mulighet til å flytte seg til mer gunstige områder grunnet manglende flyvedyktighet. Laksanda er meget sky og tar raskt til vingene. Forstyrrelser (som for eksempel båttrafikk) fra 200 m hold, eller lengre, vil forstyrre fuglene og gjøre at de forflytter seg til andre områder. Når fuglene skremmes opp vil det ta om lag 30 minutter før de igjen roer seg [31]. Høyholmen peker seg ut som et annet område hvor mudringsarbeider potensielt kan forstyrre fugl. Høyholmen er mye brukt av flere fuglearter og er et nøkkelområde for temminicksnipa. Dersom holmen blir ugunstig som hekkeområde for denne arten kan bestanden i området bli påvirket Pattedyr Mulige effekter Sandbankene i Tanamunningen er et viktig yngle- og hårfellingsområde for steinkobbe. Området ligger nær utredet deponiområde. Særlig i yngleperioden (juni/juli) og i hårfellingsperioden (august) er steinkobber sårbare for forstyrrelser. Ellers kan steinkobbene påvirkes av redusert næringstilgang (mindre tilgang på fisk som for eksempel sil og sild) Effektens omfang Også for pattedyr (steinkobbe og andre selarter) gjelder det at forstyrrelser fra mudringsaktiviteter sannsynligvis vil være den største påvirkningsfaktoren. I tillegg vil det være risiko for redusert næringstilgang (fisk). Sel er stedegne og bruksområdene i området er begrenset til et mindre område som grenser til tiltaksområdet (Figur 7). Risikoen for at tiltaket kan gi negative effekter på sel vurderes derfor som høy Planteliv/strandenger Det forventes ikke at aktivitetene vil øke erosjonen i området og det er derfor lite sannsynlig at strandengene og plantelivet i området vil påvirkes. 5.3 Samlet vurdering Tabell 13 gir en oppsummering av sårbare tidsperioder for organismetypene diskutert ovenfor. For hver organismetype er det gitt en risikovurdering basert på sannsynlighet for at påvirkning inntreffer, og konsekvensen påvirkningen vil ha for organismetypen, bestanden og økosystemet. Tabell 13 viser at det er størst risiko i sommer- og høstmånedene. I disse månedene bør det vises ekstra hensyn, og iverksettes avbøtende tiltak, for å unngå negative påvirkninger på fugl (særlig laksand) og sel. Iverksettelse av avbøtende tiltak for disse organismegruppene vil også minske risikoen for negativ påvirkning på øvrige organismegrupper. Avbøtende tiltak er diskutert i kap

94 31 Tabell 13. Tidslinje med oppsummering av sårbare tidsperioder for plankton, bunndyr, fisk, fugl, sel og planteliv i Tanadeltaet. Tykk ramme viser viktige/sårbare tidsperioder for organismetypen. For hver organismegruppe er det gitt en risikovurdering. Risikoen er vurdert på bakgrunn av sannsynligheten for at negativ påvirkning inntreffer og konsekvensen påvirkningen vil gi. Grønn = liten risiko, gul = middels risiko, rød = høy risiko. Org anisme/ o mråd e Plankt o n B unnd yr Laksef isk T o rsk Januar Februar M ars A pril M ai Juni Juli A ugust Sept ember Okt ober N ovember D esember Økt partikkkelkonsentrasjon kan gi mindre lysinnstråling som igjen kan redusere planteplanktonproduksjon i området. Tiltaket forventes ikke å gi høyere partikkelkonsentrasjoner enn hva som naturlig tilføres fra Tanaelva. Liten risiko. Sedimentasjon av partikler generert av tiltaket er ikke høyere enn hva som naturlig forekommer i området. Sedimentasjon antas ikke å overskride grenseveridene for bunndyr. Liten risiko. Tiltaket forventes ikke å gi høyere partikkelkonsentrasjoner enn hva som naturlig tilføres fra Tanaelva. Konsentrasjonen beregnes til ikke å overskride grenseverdiene for laksefisk. Middels risiko. Det forventes ikke at tiltaket vil gi partikkelkonsentrasjoner som overskrider grenseverdier for negative effekter på torsk. Liten risiko. F isk T o b is Det forventes ikke at tiltaket vil gi negativ, langvarig effekt på tobis. Eventuell påvirkning kan ha sterk negativ konsekvens. På grunn av begrenset datagrunnlag settes risikoen til middels. Laksand Benytter store deler av området som myteområde. Under mytingen er fuglene ikke flyvedyktige og er derfor svært sårbare i denne perioden. Høy risiko. F ug l V ad ef ug l Tanadeltaet har stor verdi som rasteplass under vårtrekket. Anleggsarbeider kan gi negativ effekt. Antas å kunne oppsøke nærliggende, uforstyrrede områder. M iddels risiko. Tanadeltaet har stor verdi som rasteplass under høsttrekket. Anleggsarbeider kan gi negativ effekt. Antas å kunne oppsøke nærliggende, uforstyrrede områder. M iddels risiko Havelle Tanadeltaet har stor verdi som raste- og overvintringsområde. Anleggsarbeider kan gi negativ effekt. Antas å kunne oppsøke nærliggende, uforstyrrede områder. M iddels risiko. Ærf ug l Tanadeltaet har stor verdi som hekke- og overvintringsområde. Anleggsarbeider kan gi negativ effekt. Antas å kunne oppsøke nærliggende, uforstyrrede områder. Middels risiko. Sel Plant eliv Hø yho lmen Sandsbankene viktige som ynge- og hårfellingsområde. Stasjonære dyr og er sårbare ovenfor støy og fysisk nærvær av mennesker og maskiner. Høy risiko. Det forventes ikke at aktivitetene vil øke erosjonen i området og det er derfor lite sannsynlig at strandengene og plantelivet i området vil påvirkes. Basert på tilgjengelig data anses risikoen som liten. Høyholmen ligger i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet og er viktig oppholdssted for en rekke fuglearter. Fuglene antas å kunne oppsøke nærliggende områder. M iddels risiko. 94

95 Avbøtende tiltak Ikke-mudrings-/deponeringsperioder For å unngå at tiltaket gir negative effekter vil det være aktuelt å definere områder eller tidsperioder hvor mudring og deponering ikke bør gjennomføres Mudrings- og deponeringsmetoder Hvilke mudrings- og deponeringsmetoder som skal benyttes er enda ikke avgjort. Nedenfor er en oversikt over de vanligste metodene Mudring Det finnes ulike mudringsmetoder som har sine fordeler og ulemper avhengig av sedimentenes fysiske egenskaper, hydrografiske forhold, kapasitet, kostnader og disponeringsløsning. I Norge er sugemudring og grabbmudring vanligst. Sugemudring innebærer at sedimentene suges opp med en slange. Metoden egner seg på finkornede sedimenter, med lite grovt materiale og avfall. Metoden er ofte benyttet ved områder hvor det er ekstra viktig å unngå spredning av partikler og forurensning. Grabbmudring benyttes i ofte i områder hvor sedimentet er grovt og inneholder mye stein. Sedimentene graves opp med spesialutviklet grabb. Metoden fordrer at mudringen utføres presist og varsomt for å unngå spredning av partikler når grabben beveger seg. For å hindre spredning er det utviklet egne «miljøgrabber». Disse er tettere og gir mindre oppvirvling enn ordinære grabber Deponering Vanlige deponeringsmetoder er slipp av mudringsmasser fra splittlekter, og nedføring av masser i rør. Ved deponering fra splittlekter vil mudringsmassene ofte falle til bunnen i store blokker som gradvis løser seg opp på veien ned. Hvor mye av sedimentene som løser seg opp er avhengig av kohesjonen. Ved økende grad av silt og leire vil kohesjonen øke. Mudringsmassene inneholder svært lite leire og silt, og man kan følgelig regne med en større sedimentasjon av enkeltpartikler fremfor blokker. Ved åpning av splittlekteren over sprangsjiktet (6 m dyp) vil finpartiklene i massene ha en større sjanse for å spres med sammenliknet med partikler tilført dypere vannlag. Fordelene ved bruk av splittlekter er at selve deponeringen går raskt og at man dermed reduserer perioden hvor negative effekter kan oppstå. Videre er metoden mindre kostbar enn nedføring i rør. Nedføring i rør er en hensiktsmessig metode for å minske spredning av partikler ved deponering av massene. Plasseres røråpningen nær havbunnen vil man samtidig sikre en mer presis deponering av massene. På grunn av vanndybden ved utredet deponiområde (-40 m) vil derimot dette bli vanskelig å gjennomføre. Et alternativ kan være å deponere massene gjennom et kortere rør, men som når gjennom sprangsjiktet og på denne måten hindrer spredning av finpartikler i overflatelaget. Ulempen ved bruk av denne metoden er at deponeringsmassene vil ha et høyt vanninnhold som igjen vil øke sannsynligheten for spredning av finstoff over et større område Forholdsregler for entreprenør Det vil være nødvendig for entreprenøren å iverksette tiltak for å minske risikoen for at tiltaket gir negativ effekt på verdifulle områder og arter. Følgende tiltak bør iverksettes: - Benytte utstyr og metoder som generer lite støy - Planlegge mudring- og deponeringsprosessen slik at arbeid i områder med høy risiko unngås (jf. kap. 5.3). - Planlegge mudring- og deponeringsprosessen slik at arbeid i perioder med høy risiko unngås (jf. kap. 5.3), hovedsakelig juni-oktober. 95

96 33 - Unngå unødvendig trafikk og øvrige forstyrrelser (støy, fysisk nærvær) innenfor naturreservatet. - Utsettelse av arbeider i områder som åpenbart blir benyttet av arter/organismer i kritisk livsfase. - Unngå oljesøl og annen forurensning. - Utarbeide en plan for overvåking av spredning av partikler. - Gjennomføre arbeidene på kortest mulig tid (samtidig som at ovenstående punkter ivaretas) Overvåking Aktuelle metoder for overvåking av spredning av partikler under tiltaket kan være turbiditetsmålinger, kontinuerlig strømmåling og etablering av sedimentfeller i sårbare områder. Turbiditetsmåling måler partikkelkonsentrasjon i vannet og resultater kan avleses direkte. Resultatene fra turbiditetsmålingene må sammenliknes med referanseverdier. Referanseverdiene måles ved en referansestasjon samtidig som tiltaket pågår. Ved forhøyede konsentrasjoner kan eventuell spredning raskt oppdages slik at arbeidene, om nødvendig, kan stanses. Det vil også være aktuelt å innføre grenseverdier for fisk. Sedimentfeller består av en sylindrisk beholder som over tid samler opp partikler som sedimenterer der beholderne er plassert. Metoden kan dokumentere eventuell spredning av partikler til utsiden av utredet deponiområde. 96

97 34 6. VIDERE UNDERSØKELSER 6.1 Turbiditetsmåling Vurderingene i denne rapporten er i noen grad basert på tidligere utførte undersøkelser. Forhøyede partikkelkonsentrasjoner kan, dersom grenseverdiene overskrides, gi negative effekter på organismer. Likevel har enkle beregninger vist at tiltaket ikke vil gi partikkelkonsentrasjoner i vannmassene som overskrider naturlige konsentrasjoner generert av havstrømmer og tilførsler fra Tanaelva. For å få et bedre sammenligningsgrunnlag kan det utføres målinger av partikkelkonsentrasjon i vannmassene med turbiditetsmålere. Resultatene fra målingene vil kunne gi et mer presist svar på om naturlig partikkelkonsentrasjonen varierer mer enn hva som forventes generert av deponeringen. 6.2 Strømmålinger Det bør gjennomføres strømmålinger i de resterende deponialternativene. Målingene vil blant annet kunne gi svar på om de deponerte massene vil være eksponert for erosjon. 6.3 Viltregistreringer For å verifisere vurderingene rundt tilstedeværelse av fugl og sel kan det utføres viltregistreringer. Registreringene vil kunne gi et mer presist svar på hvilke arter som oppholder seg i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet. Registreringer over lengre tid vil i tillegg kunne si noe om artssammensetningen i området gjennom året. 6.4 Planteliv For å få en oppdatert oversikt over plantelivet i nærheten av tiltaksområdet, kan det utføres kartlegging av planteliv. Flere av registreringene i Naturbase.no er fra 1982 og dermed noe foreldet. Det er flere rødlistearter i området og dersom disse forekommer i littoralsonen i tiltaksområdet, kan de potensielt bli nedslammet ved flo. 97

98 35 7. KONKLUSJON Tanamunningen er et viktig deltaområde med stor naturverdi og er særlig viktig for fugl, planteliv, marine pattedyr og forskjellige fiskearter. Områdene står i direkte kontakt med utdyping- og utredet deponiområde. Tidligere undersøkelser har vist at sedimentene i utdypingsområdet er reine. Risiko for at tiltaket skal gi negative økologiske effekter er derfor knyttet til partikkelspredning, og ikke til spredning av forurensning. Enkle beregninger har vist at økt partikkelkonsentrasjon som følge av mudring og deponering av masser ikke vil være høyere enn hva som naturlig forekommer gjennom tilførsler fra Tanaelva og fra havstrømmenes sedimenterosjon. Siden organismene og naturtypene som i dag finnes i området er tilpasset varierende miljøforhold, forventes det ikke at en eventuell kortvarig forhøyning i partikkelkonsentrasjon i vannmassene vil gi negative effekter på disse. Forhøyet partikkelkonsentrasjon generert av tiltakene er beregnet til å være langt under målte grenseverdier for laksefisk og torsk. Organismer som oppholder seg på sjøbunnen i utdypingsområdet vil bli drept eller drevet bort som følge av utdypingen. Dette gjelder hovedsakelig for tobis som lever nedgravd i sedimentene. Tatt i betraktning tiltaksområdets begrensede utbredelse i forhold til de store utbredelsesområdene for tobis, forventes det ikke at utdypingen vil ha negative langvarige konsekvenser for tobisbestanden. Størst risiko vil være knyttet til forstyrrelser fra selve tiltaksarbeidene. Støy og nærvær av mennesker kan forstyrre arter i livssykluser hvor de er mest sårbare. Spesielt må det tas hensyn til fugl (særlig laksand) og sel, samt områdene i nærheten av Høyholmen. Negative effekter kan begrenses ved at entreprenøren følger de foreslåtte forhåndsreglene. 98

99 36 8. REFERANSER 1. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, K.. SFTs Veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvaliteter i fjorder og kystvann. Veiledning (1997). TA- 1467/ s. 2. Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. 3. NS-EN ISO 16665:2005. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna. 4. Elven, R., Johansen, V Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndepartementet Rapport T-541: Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. 6. Miller, D.C., Muir, C.L., Hauser, O.A Detrimental effects of sedimentation on marine benthos: what can be learned from natural processes and rates? Ecol. Eng. 19: Trannum, H.C., Nilsson, H.C., Schaanning, M.T., Øxnevad, S Effects of sedimentation from water-based drill cuttings and natural sediment on benthic macrofaunal community structure and ecosystem processes. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 383: Jackson, M.J., James, R The influence of bait digging on cockle, Cerastoderma edule, population in North Norfolk. J. Appl. Ecol. 16: Maurer, D., Keck, R.T., Tinsman, J.C., Leathem, W.A. 1982: Vertical migration and mortality of benthos in dredged material: Part III - Polychaeta. Mar. Environ. Res. 6: Bellchambers, L.M., Richardson, A.M.M The effect of substrate disturbance and burial depth on the venerid clam, Katelysis scalarina (Lamark, 1818). J. Shellfish Res. 14: Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN Håndbok , revidert s. 12. Børve, E Del 1: Resultater fra strømmålinger i Leirpollen i Finnmark, februar mars Akvaplan-niva rapport nr Børve, E Del 2: Resultater fra strømmålinger i Leirpollen i Finnmark, april mai Akvaplan-niva rapport nr Christensen, G. N., Falk, A. H Kartlegging av miljøgifter i sigevann fra nedlagte deponier i Tana kommune, Finnmark. Akvaplan-niva rapport nr Miljødirektoratet Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. TA2229/ Rikardsen, F Utdyping av innseilinga til Leirpollen Undersøkelse av sjøbunnssediment og filming av sjøbunnen. Rapport nr RIGm-Rap-001-rev A/Naturomrader1/Naturvern/Verneomradene-i-Finnmark/Verneomrader/Tanamunningen 18. Fylkesmannen i Finnmark, Tanamunningen naturreservat (brosjyre). 19. Referanse 20. Johnsen, T.M., Dale, T Partikkelforurensning i Vatsfjorden. TA5823/ Newcombe, C., Jensen, J Impact assessment model for clear water fishes exposed to excessively cloudy water. N AM J FISH MANAGE. 39: Gordon, R.B Dispersion of Dredge Spoil Dumped in Near-shore Waters. Estuarine and Coastal Marine Science. 2: Sustar, J., Wakeman, T Dredge Material Study, San Francisco Bay and Estuary- Main Report. US Army Engineer District, San Francisco, CA. 24. Bokuniewicz, H.J., Gebert, J., Gordon, R.B., Higgins, J.L., Kaminsky, P., Pilebeam, C.C., Reed, M., and Tuttle, C Field Study of the Mechanics of the Placement of Dredged Material at Open-Water Sites. Technical Report D-78-7, US Army Engineer Waterways Experiment Station, Vicksburg, MS. 25. Tavolaro, J.F Sediment Budget Study for Clamshell Dredging and Disposal Activities. US Army Engineer District, New York, New York. 99

100 Truitt, C.L (Mar). The Duwamish Waterway Demonstration Project: Engineering Analysis and Results of Physical Monitoring. Technical Report D- 86-2, US Army Engineer Waterways Experiment Station, Vicksburg, MS. 27. Skarbøvik, E., Stålnacke, P., Austnes, K., Selvik, J.R., Pengerud, A., Tjomsland, T., Høgåsen, T., Beldring, S Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters NIVA rapport nr. M-80/ Truitt, C Dredged Material Behavior During Open-Water Disposal. Journal of Coastal Research. 4: Robertson, M.J., Scruton, D.A., Gregory, R.S., Clarke, K.D Effect of Suspended Sediment on Freshwater Fish and Fish Habitat. Canadian Technical Report of Fisheries and Aquatic Sciences Tanamunningen naturreservat. Fylkesmannen i Finnmark. Brosjyre. 31. Frantzen, B «Lappmeisen» - Medlemsblad for Norsk Ornitologisk Forening avd. Finnmark. 1-82, årgang Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. 100

101 38 VEDLEGG 101

102 39 Vedlegg 1. Analyserapport fra Havbrukstjenesten 102

103 Bløtbunnsfaunaundersøkelse NS-EN ISO 16665:2013 Foto: Phyllodoce groenlandica (Martin Skarsvåg) Lokalitet: Leirpollen Rapport dato: Oppdragsgiver: Rambøll AS Postboks 427 Skøyen, 0213 Oslo Rapport 103

104 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Rapport Havbrukstjenesten AS Tittel Bløtbunnsfaunaundersøkelse for Leirpollen i Tana kommuen, Finnmark Rapportnr. BBU M 3514 Leirpollen 1114 Rapportdato Dato feltarbeid - Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse: - Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Oppragsgiver Selskap Kontakt person Oppdragsansvarlig Selskap Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Leirpollen, Tana kommune, Finnmark Ikke oppgitt Rambøll AS Postboks 427 Skøyen, 0213 Oslo Hans Olav Oftedal Sømme hans.olav.oftedal.somme@ramboll.no Tlf: Havbrukstjenesten AS Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Ingrid Kjerstad ingrid@havbrukstjenesten.no Telefonnr: Øystein Stokland Therese S. Løkken Bjørn Erik Bye Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no

105 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS Innholdsfortegnelse Forord... 4 Sammendrag Innledning Metode og datagrunnlag Resultater og vurdering Arts- og individfordeling; Stasjon LD Arts- og individfordeling; Stasjon LD Arts- og individfordeling; Stasjon LU Arts- og individfordeling; Stasjon LU Arts- og individfordeling; Stasjon LU Arts- og individfordeling; Stasjon LU Endelig klassifisering av stasjonene (neqr) konklusjon av miljøtilstand Referanser V. Vedlegg V.1. Artsliste V.2. Referansetilstander og klassegrenser V.3. Beregning av indekser V.3.1. Diversitet og jevnhet V.3.2. Sensitivitet og tetthet V.3.3. Sammensatt indeks (NQI1) V.3.4. Normalisering

106 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS Forord Havbrukstjenesten AS har på oppdrag fra Rambøll AS utført artsidentifisering i henhold til NS-EN ISO 16665:2013 fra prøver tatt ved lokalitet Leirpollen i Tana kommune, Finnmark. Havbrukstjenesten AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. Havbrukstjenesten AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Trondheim

107 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS Sammendrag Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene ved Leirpollen i Tana kommune, Finnmark. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på bunndyrsundersøkelser. Havbrukstjenesten AS mottok prøver fra seks stasjoner; LD (1-2) og LU (1-4). Materialet ble grovsortert og artsidentifisert ut i fra NS EN ISO 16665:2013, samt klassifisert ut ifra veileder 02:2013 (Anon 2013). Det ble funnet at bunnfaunaen ved stasjon LD1 og LD2 var en samling av normalt forekommende arter. Ut ifra den normaliserte samlede verdien (gjennomsnittlig neqr) til indeksene synes både LD1 og LD2 som best karakterisert ved tilstandsklasse «god» og fremstår da som «ikke påvirket». I motsetning til stasjonen LD 1-2 var stasjonene LU 1-4 preget av store ferskvannsforekomster (ref: tlf korrespondanse med H.O.O. Sømme) som gjorde klassifiseringssystemet i veileder 02:2013 noe usikkert. Ut i fra en helhetlig tolkning og vurdering av ble det konkludert med at stasjon LU1-4 ikke var påvirket av forurensing til tross for varierende og lavt arts- og individtall ved stasjonene

108 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS 1. Innledning Bløtbunnsfauna domineres av flerbørstemark, krepsdyr, muslinger og pigghuder, men også flere andre dyregrupper forekommer. Sammensetningen av dyrearter i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet. De fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile, og vil dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerente flerbørestemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Veileder 02:2013) Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ) og den sammensatte indeksen NQI1 (beskrevet i vedlegg V.3). Tilstandsklassene (vedlegg V.3.4) kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Shannon-Wieners diversitet er beregnet ut fra individfordelingen mellom artene. NQI1 tar i tillegg til artsmangfoldet også hensyn til hvilke forurensingstolerante arter som er tilstede i prøvene (sensitivitet). De univariate metodene (Shannon-Wieners indeks (H ), Jevnhetsindeksen (J), ISI, NSI, AMBI og NQI1, forklart i vedlegg V.3) reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom og påvirkningsgrad i bløtbunnsfaunasamfunnet. Utfra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli korrekt. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). Ved å normalisere alle indekser gjennom indeksen normalised Ecological Quality Ratio (neqr) (se Vedlegg 3.4) får man verdier som gjør det mulig å sammenligne de ulike indeksene på bakgrunn av tallverdi. Tilstandsklassene neqr er delt opp i spenner over en skala fra 0-1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). En samlet verdi av neqr for alle indeksene vil da også indikere hvilken tilstandsklasse som synes best å karakterisere stasjonen. Metode, resultat og konklusjon for prøvene tatt ved Leirpollen er presentert i avsnitt

109 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS 2. Metode og datagrunnlag Havbrukstjenesten AS mottok bunnprøver fra to sett med stasjoner; LU 1-4 (3 grabber per stasjon) og LD 1-2 (LD1 2 grabber, LD2 3 grabber) fra Rambøll AS. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 16665:2013 (Tabell 2.1). Tabell 2.1: Oversikt over utført arbeid. Leverandør Arbeid Personell Akkreditert arbeid Rambøll AS Feltarbeid Rambøll AS Nei Havbrukstjenesten AS Grovsortering Jolanta Jagminiene/ Ja, (Test 252: P21) Migle Mickunaite Havbrukstjenesten AS Artsidentifisering Øystein Stokland/ Ja, (Test 252: P21 Martin Skarsvåg Havbrukstjenesten AS Vurdering og tolkning Øystein Stokland Ja, (Test 252: P32) Artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER, versjon fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:2013 (Anon 2013). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI-indeks, NQI1-indeks, DI-indeks samt vurdering og fortolkning ble beregnet og foretatt etter Veileder 02:2013. Alle utregninger er beskrevet med formler i vedlegg V.3. Forklaringer til ulike forkortelser og indekser som er benyttet i denne rapporten er beskrevet i Tabell 2.2. Tabell 2.2: Forklaringer på forkortelser og indekser benyttet i rapporten. Forkortning/Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Artsmangfold og ømfintlighet (sammensatt indeks) H Artsmangfold (Shannon-Wiener diversitets indeks) ES 100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index), tar ikke hensyn til individtall NSI Sensitivitetsindeks (Norwegian Sensitivity Index) basert på norske forhold, hvor individantall også inngår DI Indeks for individtetthet (Density Index) Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) neqr Normaliserte verdier (Normalised Ecological Quality Ratio) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi 7 109

110 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS 3. Resultater og vurdering Arts- og individtall (statistisk relevante) fra stasjon LD (1-2) og LU (1-4) samt en vurdering av disse er presentert i Tabell Figurene viser fordeling av de hyppigste artene funnet i de ulike stasjonene. Komplett artsliste for alle prøver er oppgitt i vedlegg V.1 (Tabell V.1 og V.2). Miljøkvaliteten for stasjonene LD (1-2) og LU (1-4) er beskrevet av indeksene; NQI1, H`, ES100, ISI, NSI, DI, AMBI og neqr, som er regnet ut på bakgrunn av arts og individtall fra resultatene. Utregne indekser er presentert i Tabellene Beskrivelse av utregning av indekser finnes i vedlegg V.3. Konklusjon av miljøstatus er oppsummert i avsnitt Arts- og individfordeling; Stasjon LD1 Hyppigst forekommende art ved stasjon LD1 (Figur 3.1.1) var den moderate forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata (ISI-verdi 5,25, NSI-verdi 20,69) som utgjorde 29 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art var den forurensingsømfintlige muslingen Crenella decussata (ISI-verdi 21,74, NSI-verdi 31) som utgjorde 24 % av det totale individantallet. Tredje hyppigst forekommende art var den moderate forurensingstolerante mollusken Ennucula tenuis (ISI-verid 5,66, NSI-verdi 23,54) som utgjorde 17 % av det totale individantallet. Fjerde hyppigste forekommende art var den forurensingsømfintlige mollusken Thyasira gouldi (ISI-verdi 12,18, NSIverdi 18,6) som utgjorde 10 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 20 % av det totale individantallet ved stasjonen og var en samling av de resterende 43 artene som forekom med lavere og varierende individtall. Utregnede indekser for stasjonen er presentert i Tabell Tabell 3.1.1: Antall arter (s), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) samt vurdering og tolkning for Stasjon LD1. St. LD 1 Gr. 1 Gr. 2 Ḡ Ṧ Vurdering og tolkning S N Gjennomsnittlig artsantall (Ḡ) i de to grabbene var innenfor normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013). Gjennomsnittlig individantall (Ḡ) i de to grabbene var over normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013)

111 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS Stasjon LD1 Thyasira gouldi 10 % Øvrige arter 20 % Galathowenia oculata 29 % Ennucula tenuis 17 % Crenella decussata 24 % Figur 3.1.1: Prosentvis fordeling av de tre hyppigste artene ved Stasjon LD1. Fordelingen er basert ved stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer funnet ved stasjonen. Tabell 3.1.2: Oversikt over utregnede indekser for stasjon LD1. Fargene i tabellen angir hvilken tilstandsklasse indeksene er klassifiser i, angitt av veileder 02:2013 (Anon, 2013); blå «svært god», grønn «god», orange «moderat», gul «dårlig», rød «svært dårlig». St. LD1 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 47 N , NQI1 0,777 0,740 0,759 0,753 0,735 0,730 H' 3,176 2,841 3,008 3,072 0,601 0,608 J 0,593 0,573 0,583 0,553 H'max 5,358 4,954 5,156 5,555 ES100 16,880 13,420 15,150 15,390 0,547 0,554 ISI 8,973 9,025 8,999 9,201 0,743 0,762 NSI 23,214 24,451 23,833 23,792 0,753 0,752 DI 0,860 0,802 0,831 0,831 0,215 0,215 Samlet verdi: 0,601 0,599 0,

112 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS 3.2 Arts- og individfordeling; Stasjon LD2 Hyppigst forekommende art ved stasjon LD2 (Figur 3.2.1) var den moderat forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata (ISI-verdi 5,25, NSI-verdi 20,69) som utgjorde 25 % av det totale individtallet. Nest hyppigst forekommende art var den moderat forurensingstolerante mollusken Ennucula tenuis (ISI-verid 5,66, NSI-verdi 23,54) som utgjorde 20 % av det totale individantallet. Tredje hyppigste forekommende art var den forurensingsømfintlige mollusken Thyasira gouldi (ISIveridi 12,18, NSI-verdi 18,6) som utgjorde 19 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 27 % av det totale individantallet ved stasjonen og var en samling av de resterende 50 artene som forekom med lavere og varierende individtall. Utregnede indekser for stasjonen er presentert i Tabell Tabell 3.2.1: Antall arter (s), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) samt vurdering og tolkning for Stasjon LD2. St. Gr. 1 Gr. 2 Gr. 3 Ḡ Ṧ LD2 Vurdering og tolkning S N Gjennomsnittlig artsantall (Ḡ) i de tre grabbene var innenfor normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013). Gjennomsnittlig individantall (Ḡ) i de tre grabbene var over normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013). Stasjon LD2 Øvrige Arter 27 % Galathowenia oculata 25 % Crenella decussata 9 % Thyasira gouldi 19 % Ennucula tenuis 20 % Figur 3.2.1: Prosentvis fordeling av de hyppigste artene ved Stasjon LD2. Fordelingen er basert ved stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer funnet ved stasjonen

113 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS Tabell 3.2.2: Oversikt over utregnede indekser for stasjon LD1. Fargene i tabellen angir hvilken tilstandsklasse indeksene er klassifiser i, angitt av veileder 02:2013 (Anon, 2013); blå «svært god», grønn «god», orange «moderat», gul «dårlig», rød «svært dårlig». Grabb Grabb Grabb ST.LD2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI1 0,745 0,754 0,741 0,747 0,756 0,723 0,733 H' 3,296 3,271 3,321 3,296 3,414 0,633 0,646 J 0,637 0,607 0,684 0,643 0,593 H'max 5,170 5,392 4,858 5,140 5,755 ES100 17,090 18,250 16,070 17,137 17,840 0,602 0,610 ISI 8,824 9,489 8,568 8,961 8,838 0,739 0,727 NSI 22,378 22,302 21,923 22,201 22,218 0,688 0,689 DI 0,702 0,730 0,627 0,686 0,686 0,331 0,331 Samlet verdi: 0,621 0,619 0,

114 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS 3.3 Arts- og individfordeling; Stasjon LU1 Hyppigst forekommende art ved Stasjon LU1 (Fig ) var den forurensingsømfintlige flerbørstemarken Ophelia limacina (ISI-verdi 21,97, NSI-verid 32,4) som utgjorde 71 % av det totale individtallet. De to nest hyppigst forekommende artene var flerbørstemarken Marenzelleria wireni (ISIog NSI-verdi ikke tilgjengelig) og den forurensingsømfintlige mollusken Arctica islandica (ISI-verdi 8,1, NSI-verdi 22,35) som utgjorde 11 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 7 % av det totale individantallet ved stasjonen og var en samling av de resterende 10 artene som forekom med lavere og varierende individtall. Utregnede indekser for stasjonen er presentert i Tabell Tabell 3.3.1: Antall arter (s), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) samt vurdering og tolkning for Stasjon LU1. St. Gr. 1 Gr. 2 Gr. 3 Ḡ Ṧ LU1 Vurdering og tolkning S N Gjennomsnittlig artsantall (Ḡ) i de tre grabbene var lavere enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013). Gjennomsnittlig individantall (Ḡ) i de tre grabbene var innenfor normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013). Arctica islandica 11 % Marenzelleria wireni 11 % Øvrige arter 7 % Stasjon LU1 Ophelia limacina 71 % Figur 3.3.1: Prosentvis fordeling av de hyppigste artene ved Stasjon LU1. Fordelingen er basert ved stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer funnet ved stasjonen

115 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS Tabell 3.3.2: Oversikt over utregnede indekser for stasjon LU1. Grunnet lavt arts- og individtall i grabb 1 er NQI1 indeksen ikke tatt i bruk (krav: N>6). For grabb 1 og 2 er heller ikke ES100 mulig å bruke (krav N>100). Samlet verdi for stasjonen vil da også tenkes å være usikker da den ikke er basert på alle indekser. Det er også verdt å merke seg at NSI for grabb 2 faller utenfor grensene i klassifiseringssystemet. Fargene i tabellen angir hvilken tilstandsklasse indeksene er klassifisert i, angitt av veileder 02:2013 (Anon, 2013); blå «svært god», grønn «god», orange «moderat», gul «dårlig», rød «svært dårlig». ST.LU1 Grabb 1 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI1-0,738 0,629 0,456 0,704 0,362 0,678 H' 0,000 1,015 1,543 0,852 1,522 0,189 0,324 J 0,320 0,549 0,435 0,411 H'max 0,000 3,170 2,807 1,992 3,700 ES ,047 2,016 7,906 0,081 0,316 ISI 8,100 10,370 8,532 9,001 8,519 0,743 0,697 NSI 22,350 31,281 29,416 27,682 29,953 0,889 0,965 DI 2,050 0,110 0,298 0,820 0,820 0,224 0,224 samlet verdi: 0,474 0,415 0,

116 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS 3.4 Arts- og individfordeling; Stasjon LU2 Hyppigst forekommende art ved stasjon LU2 (Fig ) var den forurensings ømfintlige flerbørstemarken Ophelia limacina (ISI-verdi 21,97, NSI-verid 32,4) som utgjorde 71 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 29 % av det totale individantallet ved stasjonen og var en samling av de resterende 2 artene som forekom med lavere og varierende individtall. Utregnede indekser for stasjonen er presentert i Tabell Tabell 3.4.1: Antall arter (s), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) samt vurdering og tolkning for Stasjon LU1. St. Gr. 1 Gr. 2 Gr. 3 Ḡ Ṧ LU2 Vurdering og tolkning S N Gjennomsnittlig artsantall (Ḡ) i de tre grabbene var lavere enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013). Gjennomsnittlig individantall (Ḡ) i de tre grabbene var innenfor normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013). Stasjon LU2 Øvrige arter 29 % Ophelia limacina 71 % Figur 3.4.1: Prosentvis fordeling av de hyppigste artene ved Stasjon LU2. Fordelingen er basert ved stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer funnet ved stasjonen

117 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS Tabell 3.4.2: Oversikt over utregnede indekser for stasjon LU2. Grunnet lav individtall i alle grabbene var det ikke mulig å regne ut NQI1-indeksen (krav N> 6) og ES100 (krav N>100). Ettersom disse indeksene ikke er med i beregningen av samlet verdi for stasjonen er det grunn til å anta at klassifiseringen av stasjonen er noe usikker da den er basert på færre indekser. Det er også verdt å merke seg at verdiene for ISI og NSI faller utenfor klassifiseringssystemet (ikke merket med farge). Fargene i tabellen angir hvilken tilstandsklasse indeksene er klassifiser i, angitt av veileder 02:2013 (Anon, 2013); blå «svært god», grønn «god», orange «moderat», gul «dårlig», rød «svært dårlig». ST.LU2 Grabb 1 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI ,602-0,560 H' 0,000 0,000 1,585 0,528 1,149 0,117 0,250 J 1,000 1,000 0,725 H'max 0,000 1,585 0,792 1,585 ES ISI 21,970-11,233 11,068 11,233 0,886 0,896 NSI 32,400-23,670 18,690 28,659 0,548 0,922 DI 1,448-1,573 1,007 1,007 0,174 0,174 samlet verdi: 0,496 0,431 0,

118 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS 3.5 Arts- og individfordeling; Stasjon LU3 Hyppigst forekommende art ved stasjon LU2 (Fig ) var den forurensingsømfintlige flerbørstemarken Ophelia limacina (ISI-verdi 21,97, NSI-verid 32,4) som utgjorde 79 % av det totale individtallet. Øvrige arter utgjorde 21 % av det totale individantallet ved stasjonen og var en samling av de resterende 3 artene som forekom med lavere og varierende individtall. Utregnede indekser for stasjonen er presentert i Tabell (neste side). Tabell 3.5.1: Antall arter (s), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) samt vurdering og tolkning for Stasjon LU1. St. Gr. 1 Gr. 2 Gr. 3 Ḡ Ṧ LU3 Vurdering og tolkning S N Gjennomsnittlig artsantall (Ḡ) i de tre grabbene var lavere enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013). Gjennomsnittlig individantall (Ḡ) i de tre grabbene var lavere enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013). Stasjon LU3 Øvrige arter 21 % Ophelia limacina 79 % Figur 3.5.1: Prosentvis fordeling av de hyppigste artene ved Stasjon LU3. Fordelingen er basert ved stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer funnet ved stasjonen

119 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS Tabell 3.5.2: Oversikt over utregnede indekser for stasjon LU3. Grunnet lav individtall i alle grabbene var det ikke mulig å regne ut ES100 (krav N>100). Ettersom denne indeksen ikke er med i beregningen av samlet verdi for stasjonen er det grunn til å anta at klassifiseringen av stasjonen er noe usikker da den er basert på færre indekser. Det er også verdt å merke seg at flere av verdiene for ISI og NSI faller utenfor klassifiseringssystemet. Det ble derfor ikke mulig å beregne neqr da denne også faller utenfor klassifiseringssyemet (ikke merket med farge). Fargene i tabellen angir hvilken tilstandsklasse indeksene er klassifiser i, angitt av veileder 02:2013 (Anon, 2013); blå «svært god», grønn «god», orange «moderat», gul «dårlig», rød «svært dårlig». ST.LU3 Grabb 1 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI1 0,500 0,528 0,581 0,537 0,636 0,467 0,606 H' 0,000 1,530 0,439 0,657 1,062 0,146 0,232 J 0,000 0,966 0,439 0,468 0,531 H'max 0,000 1,585 1,000 0,862 2,000 ES ISI 21,970 11,847 14,075 15,964 10,430-0,849 NSI 32,400 28,613 30,936 30,650 30,608 0,988 0,987 DI 1,147 1,096 1,009 1,084 1,084 0,161 0,161 samlet verdi: 0,504 0,440 0,

120 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS 3.6 Arts- og individfordeling; Stasjon LU4 Hyppigst forekommende art ved stasjon LU4 (Fig ) var den forurensingstolerante flerbørstemarken Lagis koreni (ISI-verdi 3,63, NSI-verdi 16,26) som utgjorde 27 % av det totale individtallet. Nest hyppigste forekommende art var den moderat forurensingstolerante flerbørstemarken Scoloplos armiger (ISI-verdi 6,43, NSI-verdi 19,94) som utgjorde 17 % av det totale individtallet. Tredje hyppigste forekommende art var den mollusken Margarites groenlandicus (ingen ISI eller NSI-verdi oppgitt) som utgjorde 15 % av det totale individtallet. Fjerde hyppigst forekommende art var den forurensingstolerante Chaetozone setosa (ISI-verdi 3,47, NSI-verdi 14,46) som utgjorde 13 % av det totale individtallet. Det er verdt å merke seg at både L. koreni og C. setosa forekommer både ved forurensede og uforurensede lokaliteter. Øvrige arter utgjorde 28 % av det totale individantallet ved stasjonen og var en samling av de resterende 9 artene som forekom med lavere og varierende individtall. Utregnede indekser for stasjonen er presentert i Tabell Tabell 3.6.1: Antall arter (s), antall individer (N), gjennomsnitt (Ḡ), stasjonsverdi (Ṧ) samt vurdering og tolkning for Stasjon LU4. St. Gr. 1 Gr. 2 Gr. 3 Ḡ Ṧ LU4 Vurdering og tolkning S N Gjennomsnittlig artsantall (Ḡ) i de tre grabbene var lavere enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013). Gjennomsnittlig individantall (Ḡ) i de tre grabbene var lavere enn normalen (norm pr. grabb, ref: veileder 02:2013). Stasjon LU4 Øvrige arter 28 % Lagis koreni 27 % Chaetozone setosa 13 % Margarites groenlandicus 15 % Scoloplos (Scoloplos) armiger 17 % Figur 3.6.1: Prosentvis fordeling av de hyppigste artene ved Stasjon LU4. Fordelingen er basert ved stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer funnet ved stasjonen

121 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS Tabell 3.6.2: Oversikt over utregnede indekser for stasjon LU4. Grunnet lav individtall i alle grabbene var det ikke mulig å regne ut ES100 (krav N>100). Ettersom denne indeksen ikke er med i beregningen av samlet verdi for stasjonen er det grunn til å anta at klassifiseringen av stasjonen er noe usikker da den er basert på færre indekser. Fargene i tabellen angir hvilken tilstandsklasse indeksene er klassifiser i, angitt av veileder 02:2013 (Anon, 2013); blå «svært god», grønn «god», orange «moderat», gul «dårlig», rød «svært dårlig». ST.LU4 Grabb 1 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI1 0,449 0,629 0,521 0,533 0,575 0,461 0,521 H' 1,870 2,252 2,573 2,232 3,017 0,460 0,602 J 0,805 0,970 0,917 0,897 0,842 H'max 2,322 2,322 2,807 2,484 3,585 ES ISI 7,313 8,380 6,832 7,508 8,472 0,601 0,693 NSI 18,646 25,612 19,301 21,186 19,926 0,647 0,597 DI 1,009 1,272 0,573 0,951 0,951 0,183 0,183 samlet verdi: 0,495 0,471 0,

122 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS 3.11 Endelig klassifisering av stasjonene (neqr) konklusjon av miljøtilstand Basert på den samlede verdien (gjennomsnittet av neqr) ble de to stasjonene LD1 og LD2 ut i fra veileder 02: Klassifisering av miljøtilstand i vann totalt sett klassifisert i tilstandsklasse «god». Stasjonene LD1 og LD2 fremstår da som ikke påvirket, med normale bløtbunnsfaunasamfunn som egner seg for klassifisering i henhold til veileder 02:2013. Klassifiseringen av stasjonene LU1-4 er noe mer komplisert da klassifiseringssystemet oppgitt i veileder 02:2013 baserer seg på forekomst av flere antall arter og individer i marine bløtbunnsfaunasamfunn. Ettersom stasjonene ligger ved en elvemunning er område mest trolig preget av lavere salinitet grunnet store ferskvannsforekomster. Samlet verdi som angir endelig klassifisering av stasjonene (Tabell ) kan da gi misvisende tilstandsklasser og antyde at de er påvirket (av forurensing). Det er ikke grunn til å tro at lokalitetene er forurenset til tross for klassifiseringen av stasjonene da det ikke er kjent forurensingstilførsel i området

123 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS 4 Referanser 1. Anon, Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet/miljøtilstandsprosjektet. 263s. 2. Berge G Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of softbottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. 5. Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. Norges Standardiseringsforbund. 6. Pielou EC The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg, B., & K. Norling, Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVAS-rapport pp. 8. Shannon CE, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. 9. Sømme. H.O.O, Telefonkorrespondanse

124 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS V. Vedlegg V.1. Artsliste Tabell V.1 og V.2. viser komplett artsliste for stasjonene LD (1-2) og LU (1-4). Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013). Tabell V.1: Komplett artsliste for stasjon LD1 og LD2 ved Leirpollen i Tana, Finnmark. TAXA NAVN Subclass HEXACORALLIA Art LD1 G1 LD1 Phyllodoce groenlandica G2 LD2 (phylum Cnidaria) Edwardsiidae indet 1 1 Class POLYCHAETA G1 LD2 Paraedwardsia arenaria 1 1 (phylum Annelida) Chaetozone setosa 2 1 G2 LD2 Diplocirrus glaucus Eteone flava 4 1 Galathowenia oculata Glycera alba 2 Goniada maculata Harmothoe sp. 1 Lagis koreni Laonice cirrata 2 3 Laonice sarsi 1 Levinsenia gracilis 1 Lumbrineris sp Maldane sarsi Nephtys paradoxa Nephtys sp. 2 2 Nothria conchylega 2 2 Ophelia borealis Ophelina acuminata 2 Ophryotrocha sp. 1 Owenia sp Paradoneis lyra Pholoe baltica G3 124

125 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS TAXA NAVN Art LD1 G1 LD1 G2 LD2 G1 LD2 G2 LD2 G3 Praxillella affinis Rhodine gracilior 1 Rhodine loveni 2 1 Scalibregma inflatum Scoloplos (Scoloplos) armiger Spio filicornis Phylum SIPUNCULA Golfingia sp. 1 Subclass COPEPODA (subphylum Crustacea) Calanoida indet Order AMPHIPODA, suborder GAMMARIDEA (subphylum Crustacea) Hippomedon denticulatus 3 Tryphosites longipes Class CAUDOFOVEATA (phylum Mollusca) Chaetoderma nitidulum Subclass PROSOBRANCIA (phylum Mollusca) Propebela harpularia 1 Subclass HETEROBRANCHIA (includes infraclass HETEROSTROPHA and suborder OPISTHOBRANCHIA) (phylum Mollusca) Cylichna alba Heterobranchia indet 2 Philine scabra 1 Philine sp. 2 Class BIVALVIA (phylum Mollusca) Abra nitida 1 Arctica islandica Astarte montagui Axinopsida orbiculata 1 2 Crenella decussata Ennucula tenuis Macoma calcarea Mya sp

126 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS TAXA NAVN Art LD1 G1 LD1 G2 LD2 G1 LD2 G2 LD2 G3 Mytilus edulis Nuculana pernula Parvicardium minimum Parvicardium pinnulatum Thracia sp Thyasira gouldi Yoldia sp. 2 Yoldiella lenticula Yoldiella nana Yoldiella philippiana 1 Yoldiella propinqua Yoldiella sp. 2 Class OPHIUROIDEA (phylum Echinodermata) Ophiocten affinis Ophiura (Dictenophiura) carnea 2 Ophiura sp Class HOLOTHUROIDEA (phylum Echinodermata) Labidoplax buskii 2 Varia Egg Tabell V.2: Komplett artsliste fra stasjon LU 1-4 ved Leirpollen i Tana, Finnmark. TAXA NAVN Phylum NEMATODA Class POLYCHAE TA (phylum Annelida) LU1 LU1 LU1 LU2 LU2 Art G1 G2 G3 G1 G2 Nematoda LU2 LU3 LU3 LU3 G3 G1 G2 G3 LU4 LU4 LU4 G1 G2 G3 indet Capitella capitata 8 Chaetozone setosa Eteone flava 1 Eteone longa 4 Galathoweni a oculata 1 2 Glycera alba

127 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS TAXA NAVN Order CUMACEA (subphylum Crustacea) Order AMPHIPOD A, suborder GAMMARID EA (subphylum Crustacea) Subclass PROSOBRA NCIA (phylum Mollusca) Class BIVALVIA (phylum Mollusca) Art Goniada LU1 G1 LU1 G2 LU1 G3 LU2 G1 LU2 G2 maculata 1 Lagis koreni Marenzelleri a wireni 1 32 Nephtys caeca 1 Ophelia limacina Scoloplos (Scoloplos) armiger 8 Travisia forbesii 3 Cumacea indet 1 Amphipoda indet 1 LU2 G3 LU3 G1 LU3 G2 LU3 G3 LU4 Prosobranchia indet 2 1 Arctica islandica Astarte montagui 1 Ennucula tenuis 4 G1 LU4 G2 LU4 G

128 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS TAXA NAVN Art LU1 G1 LU1 G2 LU1 G3 LU2 G1 LU2 G2 LU2 G3 LU3 G1 LU3 G2 LU3 G3 LU4 G1 LU4 G2 LU4 G3 Margarites groenlandic us Musculus niger 1 Mya sp. 1 Mytilus edulis 1 Varia Tobisfisk

129 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS V.2. Referansetilstander og klassegrenser Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1-V.2.4) angir hvilke tilstandsklasse de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». Tabell V.2.1: Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til veileder 02:2013. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Indeksverdiene fra Leirpollen er presentert (Tabell V.2.2-V2.4) nedenfor

130 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS V.3. Beregning av indekser V.3.1. Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Wiever 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen: S H = p i log 2 p i i=l hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller ved stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller ved stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966): J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som: S ES 100 = [1 i ( N N i 100 ) ( N ] 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art

131 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS V.3.2. Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved: S ISI = [ ISI i ] S ISI hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. i NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSIverdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved: S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensningsindikerende arter, og hver økologisk gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved: S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi

132 Bløtbunnsfaunaundersøkelse; Leirpollen, Tana Kommune Havbrukstjenesten AS DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013): DI = abs[log10(n0,1 m2) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.3.3. Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen: NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI ) + 0,5 ( 7 [ ln(s) ln(ln(n)) ] 2,7 ) ( N N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.3.4. Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «god» (Tabell V.3.1). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi Tabell V.3.1: Hver tilstandsklasse neqr-basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig 0,2 + Klassens neqr Basisverdi

133 40 Vedlegg 2. Analyserapport for TOC og kornstørrelse 133

134 Rapport Side 1 (3) N P0DOBD9I Registrert :50 Rambøll Norge AS Utstedt Hans Olav Sømme Pb.427 Skøyen N-0213 Oslo Prosjekt Marin kartlegging i Leirpollen Bestnr Analyse av sediment Deres prøvenavn LD1 Sediment/slam Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 MORO TOC % TS 1 1 MORO Kornstørrelse >63 µm % 2 1 MORO Kornstørrelse 63-2 µm % 2 1 MORO Kornstørrelse <2 µm % 2 1 MORO Deres prøvenavn LD2 Sediment/slam Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 MORO TOC % TS 1 1 MORO Kornstørrelse >63 µm % 2 1 MORO Kornstørrelse 63-2 µm % 2 1 MORO Kornstørrelse <2 µm % 2 1 MORO Deres prøvenavn LU4 Sediment/slam Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 MORO TOC % TS 1 1 MORO Kornstørrelse >63 µm % 2 1 MORO Kornstørrelse 63-2 µm % 2 1 MORO Kornstørrelse <2 µm <0.1 % 2 1 MORO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av 134

135 Rapport Side 2 (3) N P0DOBD9I * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Bestemmelse av TOC ved IR-bestemmelse (Praha) Metode: Metode: CZ_SOP_D06_07_055 (basert på ISO 10694, modifisert og EN 13137/B, modifisert) Deteksjon og kvantifisering: IR Kvantifikasjonsgrenser: mg/kg TS Tørking: Prøvene er blitt tørket ved 105 grader dersom ikke annet er bestilt og oppgitt i analyserapporten 2 Kornstørrelse >63µm, 63-2µm,<2µm Metode: Fraksjoner: CZ_SOP_D06_07 Sand (>63µm) Silt (63-2µm) Leire (<2µm) MORO Godkjenner Monia Ronningen Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement", ISO, Geneva, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av 135

136 Rapport Side 3 (3) N P0DOBD9I Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av 136

137 ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká LípaAttachment No. 1 to the Test Report No.: PR Bendlova 1687/7, CZ Česká Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) N N N [g] [%] [%] [%] % samples Results of soil texture analysis N N N CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 1 / 1 137

138 41 Vedlegg 3. Rapport for undervannsfilming, Rambøll 138

139 NOTAT Oppdrag Marin naturkartlegging i Leirpollen, Finnmark Kunde Kystverket Notat nr. 004 Dato 2014/07/08 Til Fra Kopi Arnt Edmund Ofstad, Kystverket Hans Olav Sømme, Rambøll Tom Jahren, Rambøll 1. Bakgrunn Kystverket skal utdype innseilingen til Leirpollen i Finnmark (Figur 1). Massene generert av utdypingen tenkes plassert i deponi i forkant av tanadeltaet. Siden tiltaksområdet ligger innenfor grensa til Tanamunningen naturreservat ønsker Kystverket en marin naturkartlegging av området. Figur 1. Figuren viser kart av Tanamunningen naturreservat (rød skravering) og tiltaksområdet i innseilingen til Leirpollen (rødt omriss). 1/11 139

140 Nasjonal kartlegging av marine naturtyper for Finnmark er per dags dato kun i startfasen. Kartleggingen vil omfatte 12 naturtyper og 4 nøkkelhabitater (DN-håndbok 19/2007). Siden det ikke foreligger registreringer for gjeldende område har Kystverket engasjert Rambøll til å gjøre en kartlegging av området. Kartleggingen innebærer analysering av bløtbunnsfauna, registrering av marine naturtyper ved videofilming, samt skrivebordsstudie av effekt av tiltaket på marine pattedyr, fugl og fisk. Foreliggende notat presenterer resultater fra filming med undervannsvideokamera. 2. Områdebeskrivelse Tanamunningen naturreservat er et særpreget deltaområde med stor betydning for våtmarksfugl og sjøfugl. Deltaområdet er det største i Norge som ikke er påvirket av større inngrep. Tanamunningen er vernet i henhold til Ramsar-konvensjonen. Norge er dermed forpliktet til å vektlegge bevaring av området. Den sterke strømmen fra Tanaelva transporterer store mengder løsmasser og gjør at området stadig er i forandring og forandrer seg år fra år. Tanamunningen er vernet på bakgrunn av det store terrestriske biomangfoldet og den høye produksjonen som finnes her. Det terrestriske biomangfoldet er sterkt knyttet til de marine ressursene. For eksempel fungerer strand- og gruntvannsområdene som næringsplass for store mengder sjøfugl. Naturreservatet huser også en fast og særegen stamme av steinkobbe (Naturbase.no). 3. Metode Filming med undervannsvidekamera er en effektiv metode for å dokumentere habitater og bunntyper i sjø. Metoden går ut på at det filmes i transekter over sjøbunnen. Filmen ble lagret på et minnekort og filmen tolket i etterkant. Tolkningen ga grunnlag for vurdering av marine naturtyper. Marine naturtyper er definert i Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 19 Kartlegging av marint biologisk mangfold 19 (2001, rev 2007). Eventuelle rødlisteog svartliste arter ble registrert. Filmingen ble utført Figur 2 viser sporingsloggen til båten og tilsvarer transektene det ble filmet i. I tillegg til ovenstående registreringer har Rambøll fått tilsendt en dykkervideo fra tiltaksområdet. Videoen er ikke stadfestet med koordinater, men dykkeren skal ha startet opptakene ut fra rødstake ved Stangnes (Figur 1) og deretter fulgt strømmen sørøst innover i innløpet. Videoen ble tatt opp 7. mai Rambølls videopptak og tilsendt videopptak dannet grunnlag for foreliggende notat. 2/11 140

141 Figur 2. Transekter for videopptak utført i tiltaksområdet i leirpollen /11 141

142 4. Resultater og diskusjon I Vedlegg 1 er det presentert typiske bilder av sjøbunnen i området. Bildene er hentet fra Rambølls- og tilsendt undervannsvideo og er ment å gi et inntrykk av naturmiljøet i området. Analysering av video fra Rambølls undervannsfilming utført november 2013 viser at sjøbunnen langs transektene består av sand (Figur 3-Figur 10 og Figur 13-Figur 15). Basert på opptakene er det lite sannsynlig at det finnes sjøbunn av annet substrat innenfor tiltaksområdet. Ved den nordlige delen av transekt 6, innerst ved land, ble det registrert et lite parti med hardbunn (Figur 11 og Figur 12). Dette partiet ligger derimot trolig utenfor tiltaksområdet. Tilsendt video er i samsvar med Rambølls resultater og viser at sjøbunnen også i dette området består av sand. Det ble ikke registret noen naturtyper (som definert i DNs håndbok 19) i områdene hvor opptakene (både Rambølls video og tilsendt video) ble gjort. Opptakene fra området indikerer at strømmen danner relativt store sanddyner noen steder i tiltaksområdet. Dette tyder på at sjøbunnen stadig er i endring og bevegelse. Dette kommer til syne i tilsendt dykkervideo hvor man kan se at strømmen eroderer på sanddynene (Figur 15 i Vedlegg 1). Et slikt miljø vil være ugunstig for naturtypen «ålegrasenger» som raskt ville blitt begravd eller erodert bort. Det ble ikke registrert rødliste- eller svartlistearter i transektene det ble filmet i. 5. Konklusjon Det ble ikke registret marine naturtyper (som definert i DNs håndbok 19) i transektene det ble filmet i. Basert på undervannsvideoene fra tiltaksområdet i Leirpollen , samt tilsendt video fra mai 2013 vurderer Rambøll det som svært lite sannsynlig at det finnes marine naturtyper innenfor tiltaksområdet. Det ble heller ikke registrert rødliste- eller svartlistearter i transektene det ble filmet i. 4/11 142

143 1. Vedlegg 1 bilder fra undervannsvideo 1.1 Transekt 1 Figur 3. Typisk bilde av sjøbunnen fra transekt 1. Sjøbunnen består av sand. 1.2 Transekt 2 Figur 4. Typisk bilde av sjøbunnen fra transekt 2. Sjøbunnen består av sand. 5/11 143

144 1.3 Transekt 3 Figur 5. Typisk bilde av sjøbunnen fra transekt 3. Sjøbunnen består av sand. Figur 6. Typisk bilde av sjøbunnen fra transekt 3. Sjøbunnen består av sand. 6/11 144

145 1.4 Transekt 4 Figur 7. Typisk bilde av sjøbunnen fra transekt 4. Området er svært dynamisk og den sterke strømmen gir dannelse av sanddyner. Figur 8. Typisk bilde av sjøbunnen fra transekt 4. Sjøbunnen består av sand. 7/11 145

146 1.5 Transekt 5 Figur 9. Typisk bilde av sjøbunnen fra transekt 5. Sjøbunnen består av sand. Figur 10. Bilde av sjøbunnen fra transekt 5. Sjøbunnen består av sand. Bakerst i bildet kan det skimtes makroalger som mest sannsynlig er festet på stein. Makroalger trenger substrat av en viss størrelse for ikke å bli transportert bort av strøm. 8/11 146

147 1.6 Transekt 6 Figur 11. Bilde av sjøbunnen fra transekt 6. Filmingen her startet innerst ved land og bildet er hentet fra samme område. Sjøbunnen her har innslag av hardbunn og makroalger har festet seg på en større stein. Makroalger trenger substrat av en viss størrelse for ikke å bli transportert bort av strøm. Bildet er mest sannsynlig utenfor tiltaksområdet. Figur 12. Bilde av sjøbunnen fra transekt 6. Filmingen her startet innerst ved land og bildet er hentet fra samme område. Sjøbunnen her har innslag av hardbunn. På bildet ses blåskjell som har festet seg på fast substrat. Som med makroalger trenger også blåskjell substrat av en viss størrelse for ikke å bli transportert bort av strøm. Bildet er mest sannsynlig utenfor tiltaksområdet. 9/11 147

148 Figur 13. Den sørlige delen av transekt 6 er trolig innenfor tiltaksområdet og bildet gir et inntrykk av hvordan sjøbunnen typisk ser ut her. 1.7 Bilder fra tilsendt video Figur 14. Typisk bilde av sjøbunnen fra tilsendt dykkerfilm. Bildet viser hvordan strømmen har dannet sanddyner. 10/11 148

149 Figur 15. Typisk bilde av sjøbunnen fra tilsendt dykkerfilm. Bildet viser hvordan strømmen eroderer på sanddynene (rødt omriss) og gir et bilde av det dynamiske miljøet ved Tanamunningen. 11/11 149

150 42 Vedlegg 4. Indekser for artsmangfold og ømfintlighet beregnet. Shannons-Wieners diversitetsindeks beregnes slik: H = (p i ) log 2 p i Hvor p i er andelen individer i prøven som tilhører arten i. Hurlberts diversitetsindeks beregnes slik: s (N Ni)! ES 100 = 1 [ ] /[(N!/((N 100)! 100!)] (N Ni 100)! 100! i 1 Hvor N er totalt antall individer, S er antall arter, og N i er antall individer av art i. NSI er en sensitivitetsindeks utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av statistiske metoder. NSI beregnes slik: NSI = [ N i NSI i N NSI ] hvor N i er antall individer og NSI i er verdi for arten i, N NSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. ISI er også en sensitivitetsindeks og tar hensyn til artssammensetningen og artenes ømfintlighet og toleranse for ulike påvirkninger. ISI-indeksen er et gjennomsnitt av artenes sensitivitetsverdier og gir en lavere verdi til tolerante og opportunistiske arter. ISI beregnes slik: ISI = [ ISI i ] S ISI hvor ISI i er verdi for arten i og S ISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Den sammensatte indeksen NQI1 tar hensyn til både artsmangfold og ømfintlighet og beregnes slik: s i NQI1 = [0,5 (1 ( AMBI ) + (0,5 (SN 7 2,7 ) ( N tot N tot + 5 ))] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, SN er diversitetsmål og N er antall individer i prøven. Indeks for individtetthet (DI) beregnes slik: DI = abs[log10(n 0,1m 2) 2,05] Hvor abs står for tallverdi, altså at negative verdier gjøres positive og N 0,1m2 er antall individer per 0,1 m

151 KYSTVERKET Troms og Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: Vår ref.: Arkiv nr.: Saksbehandler: Dato: 2014/ / Arnt Edmund Ofstad Vurdering av planlagt tiltak i farleden til Leirpollen gjennom Tanamunningen naturreservat - Tana kommune - Finnmark fylke Vi viser til brev fra Fylkesmannen datert 19. februar I brevet ber dere om informasjon om tiltaket som er planlagt i farleden til Leirpollen i Tana kommune. Bakgrunnen for tiltaket Kystverket startet i 2012 opp arbeidet med et forprosjekt for nødvendig utbedring av farleden til Leirpollen i Tana kommune. Massene fra utbedringen er planlagt lagt i deponi utenfor Stangnesodden i Tanafjorden. Farleden inn til Leirpollen er lite trafikkert, men den er viktig for Elkem AS Tana. De er den største næringsaktøren i området. Elkem AS Tana har verdens nest største kvartsittbrudd i Austertana, med 2 til 4 ukentlige utskipninger fra kaianlegget i Leirpollen, avhengig av sesong. Elkems anløp utgjør 90 prosent av all trafikk gjennom farleden. Elkems andel utgjorde 334 passeringer i 2014 i følge Menon (2016). Navigeringen i farleden er utfordrende. Farleden er ikke i tråd med dagens farledsnormal og oppgraderte sikkerhetskrav til utforming og merking av farleder. Føringer for tiltaket Tiltaket er beskrevet i Nasjonal transportplan Tiltaket er i Nasjonal transportplan satt opp i siste 6-årsperiode. I Kystverkets handlingsprogram for er tiltaket satt opp for gjennomføring i perioden Da EU endret sitt regelverk for regionalstøtte måtte også ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift endres med effekt fra 1. juli Regjeringen la den 6. juni 2014 fram Prop. 118 S ( ) om endringer i statsbudsjettet 2014 (endring av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak). Proposisjonen ble vedtatt i Stortinget den 20. juni Her står det blant annet følgende: Infrastrukturtiltak i Nord-Norge: Regjeringen foreslår kompensasjon i form av infrastrukturtiltak og økt statlig kjøp av persontransporttjenester på 1,6 mrd. kroner i Plan- o k stforvaltnin savdelin en Sentral postadresse: Kystverket Telefon: Internett: Postboks 1502 E-post: post@kystverket.no 6025 ALESUND For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson 151

152 perioden I 2014 foreslår regjeringen økte bevilgninger på samlet 124 mill, kroner i slik støtte På pressekonferanse i Tromsø den 1. juli samme år kunngjorde regjeringen fordeling av midler til tiltak som kompensasjon for arbeidsgiveravgift. Det var to tiltak som var besluttet gjennomført i Finnmark. Det ene tiltaket var Polarbase i Hammerfest. Dette tiltaket er gjennomført og ble avsluttet i Innseilingen til Leirpollen var det andre tiltaket. Tiltaket ble endelig vedtatt i budsjettvedtak 23. september I regjeringen sin pressemelding sto følgende: Tiltaket omfatter breddeutvidelse og utdyping av farleden inn til Leirpollen ned til - 9 meter, basert på fartøy med dypgående på 6,8 til 7,4 meter og maksimal båtlengde 127 meter. I Statsbudsjettet for 2017 er tiltaket fullfinansiert. Målet med tiltaket Målet med tiltaket er todelt: Bedre sikkerheten i farleden inn til Leirpollen Farleden har utfordrende strøm- og dybdeforhold, og utbedringen vil bidra til å redusere risiko for grunnstøtinger. Med økt bredde og større dybde i leden reduseres sannsynligheten for grunnstøtinger, med tilhørende redusert fare for tap og skade på materiell, menneskeliv og miljø. Å sikre trygg ferdsel i norske farvann og hindre miljøskader som følge av akutt forurensing er blant Kystverket sine overordnede mål. Øke fremkommeligheten for skip Fremkommeligheten økes ved å redusere ventetid og bedre regulariteten for seilasen. Samtidig kan dagens fartøy utnytte lastekapasiteten bedre. Å øke fremkommeligheten for skip vil sikre lønnsom virksomhet ved Elkem AS Tana på lang sikt. Dermed bidrar tiltaket også til å opprettholde både sysselsetting og bosetting i kommunen. Dette samsvarer med Kystverket sine overordna mål som sier at Kystverket blant annet skal bidra til effektiv sjøtransport. Eksisterende farled Farleden gjennom Lavvonjårgsundet er en renne på 4,5 kilometer med sandbanker mot vest og landet mot øst. De varierende dybdeforholdene i farleden gjør at fartøyene må foreta flere kursendringer i sterk strøm i løpet av innseilingen. Dette gjør navigering utfordrende. Utskipningen begrenses av lavvann, og de største og nyeste fartøyene kan ikke gå fullastet gjennom leden. Det er også spesielle utfordringer knyttet til dårlig sikt ved tåke og frostrøyk. Nedising av lysene på flytebøyene reduserer synbarheten av disse. I tillegg kan strømmen tidvis dra flytebøyene helt under, eller gjøre dem mindre synlige. De smaleste punktene i dagens farled er vurdert som særlig utfordrende, der vind og strøm kan føre til grunnberøringer, og det er årlige hendelser der sjømerkene blir påkjørt. Disse hendelsene medfører betydelige reparasjonskostnader for Kystverket. Utfordringene er størst ved utseiling, da lastefartøyene er tunglastet og dermed vanskeligere å manøvrere. Farleden ble tatt i bruk i 1973 i forbindelse med prøvedrift i steinbruddet. Den har ikke vært utbedret etter det. Det har vært ulike forsøk på å merke bedre, og antall flytende sjømerker er økt gjennom årene. I dag er det 8 isforsterkede flytebøyer med lys og en flytestake uten Side2 152

153 lys. Fortsatt er ikke farleden i tråd med dagens farledsnormal og oppgraderte sikkerhetskrav til utforming og merking av farleder. Beskrivelse av tiltaket Loser, nautikere og farledsplanleggere i Kystverket har vurdert farleden. Omfanget av utbedringen er forsøkt holdt på et nivå som gjør at minst mulig areal blir berørt, samtidig som utbedret farled blir i tråd med farledsnormalen. Farleden er planlagt utbedret til en bredde på 120 m bredde og 9 m dybde, ref. sjøkartnull, i den nordlige delen. Utbedringen av farleden vil være en kombinasjon av nye sjømerker og utdyping av enkelte områder som er for grunne. Det er kun de grunneste og smaleste delene i den nordlige delen av farleden som det er nødvendig å utbedre. På det grunneste er farleden i dette området i dag ca. 5,6 meter dyp, og ca. 80 m bred på det smaleste. Totalt er det planlagt å ta ut m3. Massene er planlagt deponert ved Stangnesodden i Tanafjorden. Det er per i dag ikke avklart hvilket utstyr som skal benyttes til mudringen eller hvordan massene skal deponeres. Undersøkelser i området viser at sandmassene i området er lette å mudre med de fleste typer av utstyr. Gjennomsnittlig høyde teoretiske skjæringer er under 2 m, det vil si en forskjell mellom 1:3 og 1:4 på 2 m horisontalt. Se vedlagte prinsippskisser. Dybdeprofiler viser sterkt varierende skråninger. Undersøkelser som er gjort i området har ikke påvist erosjonshud i noen av skråningene. Det innebærer at tiltaket ikke vil føre til økt erosjon i området sammenlignet med dagens situasjon. Områdene som skal utbedres er markert med rødt. Hvite streker markerer bredden på farleden på 120 meter. Figur I Satelittfoto med inntegnmet tiltak. Kilde: Kystinfo 153 Side 3

154 Etableringen av nye merker i farleden må gjøres etter, eller samtidig med, at utdypningen av de aktuelle områdene er utført. Det er planlagt totalt 6 nye merker i sjø, fortrinnsvis hurtigbåtmerke med indirekte belysning (HIB) i knekkpunktene i farleden. Disse etableres som «porter», og vil gi både god visuell referanse og god radar-referanse. Merker og utdyping er modellert i simulator med tilsvarende fartøy som Elkem i dag benytter. De nye merkene vil sannsynligvis fundamenteres med tre peler per merke (tripod). Utfordringen er løs sand kombinert med isvandring, som krever kraftige fundamenter. En prinsipp tegning av en tripod er lagt ved brevet. Ved middelvann1 vil 8 meter av sjømerket være synlig. ta Kartutsnittet viser forslag til merkeplan for farleden gjennom Lawonjårgsundet. Alle merkene i sjø er nye. le ' Dagens merker på land ved Maridalen beholdes. Lykt Teltnes oppgraderes og ta vurderes samtidig flyttet nærmere sjøkanten. 4 1:4*. "9213 ik Figur 2 Kartutsnittet er hentet fra siste merkeplan etter simulatorkjøring. Nye merker i sjø vil være selvforsynt med strøm basert på solceller og batterier. Det innebærer at det ikke er behov for sjøkabler til de nye sjømerkene. Kystverket har gjennomført en farledsgjennomgang basert på nasjonale krav av Tanafjorden. Planlagt tiltak i Lavvonjårgsundet er en del av den nødvendige oppgraderingen i farleden. I tillegg endres blant annet merkingen på Skardholmen ute i Tanafjorden. Middelvann er gjennomsnittet av alle vannstandsobservasjoner på et sted over en periode på 19 år. Dagens middelvann er beregnet basert på perioden Kilde: Kartverket. Side 4 154

155 Kystverket har også en vedtatt strategi om å skifte ut flytende installasjoner til faste installasjoner. Utskiftingen har pågått over flere år som et prioritert sikkerhetstiltak. Figur 3 Aktuelt hurtigbåtmerke med indirekte belysning (HIB). Denne er plassert i Finnsnesrenna. Bildet er tatt ved middelvann. Foto: Kystverket. Farleden er 4,5 kilometer lang gjennom Lavvonjårgsundet. Hele sjøarealet i sundet inkludert farleden er på rundt m2. Rundt m2 av det totale arealet i sundet vil bli direkte berørt av tiltaket (markert med rødt i figur 4). Det vil si at det er rundt rundt 4 til 5 % av det totale arealet i Lavvonjårgsundet som vil bli direkte berørt av tiltaket. Side 5 155

156 Figur 4 Området markert med blått er på rundt m2. Områdene (rødt) som skal utdypes er på m2. Totalt Samfunnsmessig er det rundt 4 til 5 % av arealet i Lavvonjcirgsundet betydning av tiltaket som blir berørt. I 2016 utførte Menon Economics på oppdrag for Kystverket en samfunnsøkonomisk analyse av utbedring av farleden til Leirpollen. Analysen viser at tiltaket vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Norsk metall- og metallvareindustri er storforbruker av kvartsitt fra bruddet i Tana. I 2015 sto næringen for cirka 1/3 av all verdiskapning i industrien og omtrent 3 % av nasjonal verdiskapning. I konklusjonen skriver Menon blant annet at tiltaket ved første øyenkast primært ser ut til å ha kun lokal effekt, men at det ved nærmere vurderinger kan argumenteres for at tiltakets effekt på transportkostnadene vil kunne ha nasjonal betydning. Vedlagt følger den samfunnsøkonomiske analysen for flere detaljer. Hensynet til Tanamunningen naturreservat og Ramsarområde Den delen av farleden som skal utbedres ligger i sin helhet innenfor Tanamunningen naturreservat og Ramsarområde. Naturreservatet er på totalt ca. 33, 6 km2, hvor ca. 2 km2 er landareal. Det betyr at ved gjennomføring av planlagt tiltak er det ca. 0,5 % av området i naturreservat som vil bli direkte berørt av tiltaket. Per i dag vet vi ikke hvor stor del av verneområdet som vil bli indirekte berørt ved blant annet sedimentspredning. Foreløpige undersøkelser tyder imidlertid på at de største partiklene vil havne i nærheten av området det mudres i, mens de mindre partiklene vil transporteres noe lengre. 156 Side 6

157 Undersøkelser gjennomført i området beskriver tidvis stor sedimenttransport på grunn av sterk strøm. Det antas derfor at artene i farleden er tilpasset forhold med sedimentspredning, en situasjon som også vil kunne oppstå i forbindelse med anleggsarbeidene. Da vernet ble innført, var forholdet til daværende Tana kvartsittbrudd allerede kjent. Det går frem av kongelig resolusjon for verneplan for strandområder i Finnmark av 20. desember 1991, at Elkem AS som da var eier, påpekte den hindringen som vernet ville bety for videre drift. De pekte blant annet på behovet for mudring innenfor Tanaelvas munning for å sikre skipstrafikken til bedriftens losseanlegg i Leirpollen. Fylkesmannen påpekte i sin vurdering at vernet ikke skal være til hinder for tiltak for sikring av skipsleia inn til utskipningshavna. Videre mente Fylkesmannen at verneforskriften vil gi kvartsittbruddet tilstrekkelige muligheter for fortsatt drift og utvikling. Miljøverndepartementet understreket i sin vurdering at inngrep og aktivitet knyttet til et kvartsittbrudd er lite ønskelig innenfor et naturreservat. Departementet skrev videre at de imidlertid kan akseptere at det foretas mudring i Lavvonjårgsundet siden dette sannsynligvis i liten grad vil påvirke verneinteressene. Oppsummering Kystverket mener at beskrevet omfang av mudring og merking er et minimum av tiltak som må gjennomføres for å sikre farleden inn til utskipingshavna, og samtidig redusere behovet for vedlikeholdsmudring. De beskrevne tiltakene er optimalisert og sikret faglig, og beskrives som nødvendige for å tilfredsstille dagens krav til utforming og merking av farleder. Merking er naturlig knyttet sammen med utbedring av farleder. Det er ikke mulig å oppnå tilstrekkelig sikkerhet eller tilfredsstille behovene ved å bare mudre eller bare merke. Det er heller ikke mulig å oppnå tilstrekkelig sikkerhet eller tilfredsstille behovene gjennom gjeninnføring av losplikt, enten alene eller i kombinasjon med kun et av de andre tiltakene. Kystverket ber Fylkesmannen, på bakgrunnen av de opplysningene som er oppgitt her, om å vurdere om tiltaket faller inn under verneforskriften punkt V nr. 8. Vi er innforstått med at dersom tiltaket ikke faller inn under nevnte bestemmelse i verneforskriften er det nødvendig å søke om dispensasjon etter naturmangfoldloven 48. Ta gjerne kontakt med oss dersom det er behov for flere opplysninger om tiltaket. Med hilsen Jan Morten Hansen Regiondirektør Arnt Edmund Ofstad Senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent Eksterne kopimottakere: Tana kommune Rådhusveien TANA Side 7 157

158 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Vedlegg: 1 Samfunnsøkonomisk analyse Innseiling Leirpollen - Tana kommune - Finnmark fylke 2 Kartlegging av marine arter i innseilingen til Leirpollen - Tana kommune - Finnmark fylke 3 Oversikt over farled og deponi 4 Prinsippskisse tverrsnitt 5 Prinsippskisse fundamenter sjømerker 158 Side 8

159 Oversikt over farled og deponi Deanu- Såttogoirai ''',- / I,( Ifireitegiehni6Wfiiibmi shiorra7 /..."...Grarineeet Suokkiesuolu, f b 1cfni Su:ed,;47:7;,,..T -../...---,(7-,, Teltr.qa z,..),.,.; c2, Lavvonjerve 159 Side 9

160 Prinsippskisse tverrsnitt Ifølge Geoff Corner som har forsket på Tanadeltaet, ligger skråningene i 5 til 30 grader. Dette tilsvarer 1:11 til 1:1,7. Litk 1-31Y, :31 T94-22A - 21rJ 27'J De geotekniske rapportene til Multiconsult beskriver observerte skråninger varierende fra 1:2 til 1:5. Rapportene antar at de brattere skråningene vil flate seg ut til 1:4 etterhvert. Kystverket har planlagt mudringsskråninger på 1:3, som er vanlig i tilsvarende sandmasser. Det er tatt høyde for at de kan flate seg ut til 1:4. 1=1 Tverrsnitt ved Vagge med Kartverkets bunn. Rød linje teoretisk utdypingsprofil. Legg merke til naturlig skråning til høyre, som ligger i ca 1:3. Tykkelse mudring i dette snittet ca. 1 m. 160 Side 10

161 Prinsippskisse fundamenter sjømerker Antatt løsninger Tripod. Prinsippskissefundamentmed Tripod vises under. 3 stålpeler fundamenteresved friksjonspelingi løsmasser(to merkerdelvis til fjell), og knyttes sammen i toppen med pælehodepelehodei betong. På dette støpes ei søyle i betong, med stålstang på toppen. På stålstanga monteresnavigasjonsinstallasjonen.farger blir rød eller grønn. : E4 -~rx =4 3-4.,, Wira-raaw~~ Pf4E11:-X WAC4Lr Side11 161

162 AVTALE Mellom Tana kommune (heretter kalt kommunen) og Kystverket er det i 6. mars 2017 inngått følgende avtale om fordeling av arbeidsoppgaver og utgifter med mer. 1. Avgrensning av planområdet Planområdet avgrenses som vist i vedlagte kartutsnitt. 2. Kontaktpersoner Kontaktperson i kommunen: Frans Eriksen, tlf , e-post: frans.ove.eriksen@tana.kommune.no Kontaktperson i Kystverket: Arnt Edmund Ofstad, tlf , arnt.edmund.ofstad@kystverket.no 3. Oppstart av planarbeid Etter avtale mellom partene kunngjør og varsler Kystverket oppstart av planarbeid i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens 3-7 og 12-8 og utfører følgende oppgaver: Tar initiativ til oppstartmøte med kommunen Kunngjør melding om oppstart av planarbeidet hvor det kort gjøres rede for planlagt formål og hvilke følger reguleringen kan ventes å få for området. Kunngjøringen gjøres i følgende aviser: Finnmarken og Sagat Berørte offentlige organer og organisasjoner med interesser i planområdet varsles pr. brev om oppstart av planarbeidet Registrerte grunneiere og festere, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp. Vurderer i samråd med kommunen behov for informasjonsmøte i tidlig planfase 4. Utarbeidelse av planforslaget Kystverket utarbeider forslag til detaljregulering i tråd med bestemmelsene i PBL 3-7. Planforslaget framstilles på digitalt form iht. Miljøverndepartementets veileder for utarbeidelse av reguleringsplaner. Kystverket sørger for informasjon om reguleringen, og legger forholdene til rette for aktiv medvirkning fra dem som bor i området eller driver næringsvirksomhet der. I denne forbindelse anbefales det å arrangere informasjonsmøter og om nødvendig forhandlingsmøter med berørte parter. Kystverket søker samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som har særlig interesser i planarbeidet på et tidlig tidspunkt under forberedelsen, jfr. PBL

163 Kystverket holder kommunen løpende orientert om framdriften i planarbeidet. 5. Behandling av planforslaget Forslag til detaljregulering sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Kystverket utfører de gjøremål som er nevnt i PBL 12-10: Kunngjør at planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med klar angivelse av det området planforslaget omfatter, og de steder hvor planforslaget gjøres tilgjengelig. Kunngjøringen skal skje i følgende aviser: Finnmarken og Sagat Planforslaget skal gjøres også tilgjengelig gjennom elektroniske medier ( og Her legges også relevante rapporter. Sender brev til berørte offentlige myndigheter og andre organisasjoner med interesser i planområdet med opplysninger om høring/offentlig ettersyn. Registrerte grunneiere og festere, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om forslag til reguleringsplan med opplysning hvor det er tilgjengelig Eventuelt informasjonsmøte vurderes. Når fristen er ute, tar Kystverket saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. Behov for eventuell ny høring/offentlig ettersyn avgjøres i samråd med kommunen Oversender planforslaget inkl. merknadsbehandlingen til kommunen for videre behandling i tråd med bestemmelsene i PBL Kommunen skal i forbindelse med planbehandlingen utføre følgende gjøremål: Være behjelpelig med utarbeidelse av adresseliste i forbindelse med melding om oppstart av planarbeidet og utsendelse av planforslaget på høring. Delta på åpne informasjonsmøter. Sørge for nødvendig saksbehandling og for at planforslaget blir behandlet i kommunestyret etter fastlagt tidsplan under pkt. 6. Kunngjøre reguleringsplanen straks den er vedtatt. Kunngjøringen skal klart angi det området planen omfatter og gi opplysninger om frister for krav om erstatning etter PBL og krav om innløsning etter PBL Kunngjøringen gjøres i følgende aviser: Finnmarken og Sagat Varsle grunneiere og rettighetshavere ved brev inneholdende opplysninger om klageadgang etter 12-12, samt gi opplysninger om frister for krav om erstatning etter PBL 15-3 og krav om innløsning etter PBL Tidsfrister 1 163

164 Kommunen og Kystverket er enige om at vedlagt tidsplan skal legges til grunn for framdriften i planarbeidet. Dette innebærer endelig behandling av planforslaget i kommunestyrets møte den... Partene skal holde hverandre løpende orientert om framdriften i planarbeidet og gi begrunnet tilbakemelding umiddelbart når behandlingen synes å kunne bli forsinket. Dersom forsinkelse av behandlingen ikke er til å unngå, skal partene i samarbeid utarbeide ny tidsplan, slik at planforslaget blir behandlet så raskt som mulig. 7. Innsigelsesbehandling For innsigelse gjelder PBL 5-4 til 5 6. Kystverket organiserer mekling i forbindelse med evt. innsigelser og utfører de gjøremål som er nødvendig i forbindelse med evt. innsigelsesbehandling. 8. Revisjoner og endringer Revisjoner og endringer av planforslaget som følge av oppdagede feil, endrede forutsetninger eller politiske vedtak, skal gjøres av Kystverket ifølge pkt. 4 ovenfor. For mindre endringer vises det til 12 og Klagebehandling Dersom vedtatt reguleringsplan blir påklaget skal kommunen varsle Kystverket umiddelbart og oversende kopi av klagen. Kommunen behandler evt. klager på reguleringsplanen i tråd med bestemmelsene i PBL og 1 9, og utfører de gjøremål som er nødvendig i forbindelse med klagebehandlingen. Før evt. klager behandles i kommunen, skal klager som har, eller vil kunne få betydning for Kystverket sine interesser, forelegges Kystverket til vurdering og tilbakemelding. Kommunen tar evt. klager opp til behandling umiddelbart etter at Kystverket sin vurdering foreligger, og holder Kystverket løpende orientert om utviklingen i klagebehandlingen. 10. Fordeling av kostnader/utgifter 10 a. Utgifter til kunngjøringer: Kystverket dekker utgiftene til kunngjøring om igangsettelse av planarbeidet og kunngjøring om utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn. Kommunen dekker utgiftene til kunngjøring av vedtatt plan. 10 b. Utgifter til kulturminneregistreringer Kystverket dekker evt. utgifter til nødvendige kulturminneregistreringer gjort av Sametinget og Fylkeskommunen

165 10 c. Andre utgifter/kostnader Kommunen dekker egne kostnader knyttet til utarbeidelse og behandling av planforslaget. Dette inkluderer bl.a. lønn til egne ansatte, reiser, deltakelse på møter og befaringer, samt gjennomføring av politiske møter, jfr. ovenfor. Kystverket dekker egne kostnader knyttet til utarbeidelse og behandling av planforslaget. Dette inkluderer bl.a. lønn til egne ansatte, reiser samt deltakelse på møter og befaringer. Den av partene som innkaller til, og arrangerer nødvendige møter i løpet av planprosessen dekker kostnadene med leie av lokaler og evt. bevertning, hvis ikke annet avtales. 11. Annet Denne avtalen foreligger i to eksemplarer hvorav partene beholder ett eksemplar hver. Dato For XXX For xxxx

166 Sak 2015/489 Fra: Ofstad, Arnt Edmund Sendt: 3. mars :13 Til: Frans Eriksen; Lars Smeland Kopi: Emne: Planarbeid tilknyttet Innseilingen til Leirpollen i Tana Hei Viser til nyttig telefonsamtale med Frans Eriksen. Forslaget om detaljregulering kommer etter signaler om at dette er ønsket, og kan bli utfallet etter behandling i formannskapet. Dette for å ikke tape tid, men ha mulighet til å reversere om utfallet skulle bli som ønsket, nemlig en dispensasjon, helst, eller en begrenset regulering. Her er datoene vi diskuterte satt sammen som et forslag til mulig framdrift, med en del forutsetninger som må avklares: Vedlagt følger også et utkast til avtale tilknyttet detaljreguleringen. Kan dere se gjennom denne, så innkaller jeg til et møte 6. mars for å sluttføre og forhåpentlig bli enige om denne. Kom gjerne med innspill i forkant. Planavgrensing: Kystverket ønsker ikke å regulere mer enn nødvendig, og ønsker fortsatt dispensasjoner så langt det er mulig. Ikke for å omgå utredningskrav og høringer, men å redusere usikkerhetsfaktorer framdriftsmessig. For konsekvensutredninger etter sektorlover er plan-/utredningsprogram frivilling. Vi ønsker å redusere denne ventetiden på endelige avklaringer med å varsle planoppstart med planprogram. Et alternativ er å ta med hele tiltaksområdet, både farled og deponi, og heller i høringsprosessen redusere området til det som er helt nødvendig. Det være seg innskrenke til deponi, eller ingen områder, bare KU. Kom gjerne med synspunkter på p planavgrensing. Vi imøteser samtidig referat fra det som kan være både forhåndskonferanse og oppstartmøte i Vadsø 16. februar. I forbindelse med oppstartvarselet har vi behov for hjelp til riktige adresselister. Vi ber om at dere hjelper oss med å få på plass en adresseliste som er dekkende for oppstartvarselet. Vi ønsker å ha denne på plass allerede medio neste uke. Med vennlig hilsen Arnt Edmund Ofstad Senioringeniør regionkontoret Kystverket Troms og Finnmark KYSTVERKET Tlf: / Sentralbord: Kystverkets visjon er å utvikle kysten og havområda til verdens sikreste og reneste 166

167 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 034 Arkivsaksnr: 2017/569-0 Saksbehandler: Anu Saari Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 20/ Omdisponering av midler til ombygging av Kunnskapens hus Rådmannens forslag til vedtak Bevilgingen på kr til ombygging av Kunnskapens hus (KST-sak 76/2016) brukes til tilrettelegging for kontorlokaler og møterom til ny virksomhet i stedet for nye studioer til studiesenteret. Ombyggingen av toaletter gjøres som planlagt. Losa-lokalene på Tanatorget kan brukes av studiesenteret når de er frigitt, senest fra høsten Saksopplysninger Det vises til KST sak 76/2016 om investeringsbudsjettet, hvor det er bevilget kr for ombygging / utvidelse av Kunnskapens hus. Opprinnelig ble midlene innvilget til å øke antall toaletter og ombygge arbeidsrom for lærerne, klasserom for voksenopplæringen/tilflyttertjenesten og studioer/kontor til studiesenteret. Arbeidet med utvidelse av antall toaletter er iverksatt men arbeidet med å ombygge resten av lokaler er ikke igangsatt. Rådmannen har den vedtatt en ny organisering av en rekke tjenester (se RS om dette) og det utløser et annet behov for ombygging av lokalene i Kunnskapens hus enn det som midlene opprinnelig ble bevilget til. Ny virksomhet (tilflyttertjenesten, voksenopplæring, studiesenter og pedagogisk psykologisk tjenesten) som skal lokaliseres i Kunnskapens hus utløser behov for flere kontor- og møtelokaler i bygget. Tana kommune har leieavtale om flere studioer / kontor ved Tana torget som i dag brukes av LOSA. Tana videregående skole har i et møte varslet rådmannen at de ikke har bruk for disse 167

168 lokalene ved Tanatorget. De har sagt at de flytter ut senest ved utløpet av inneværende skoleår. Deres lokaler er da frigitt senest fra høsten Det er planlagt å bygge et Naturhus i Tanabru de kommende årene. Det er sannsynlig at SEG i så fall flytter til nybygget og da vil dagens lokaler disponert av SEG være tilgjengelig for kommunal bruk. Vurdering Pga. omorganisering av tjenester og opprettelse av en ny opplæringsbasert virksomhet som skal lokaliseres i Kunnskapens hus må lokaler tilpasses blant annet for flere kontorer. De som trenger kontorer er PPT og virksomhetsleder. Et alternativ som vurderes til inndelingen av kontorer og møterom er modulvegger. Siden lokalene på Tanatorget blir tilgjengelig for kommunen i løpet av kort tid er det ikke lengre et prekært behov for flere studioer i Kunnskapens hus. Studiesenteret kan benytte lokalene på Tanatorget til studioer. 168

169 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2017/271-0 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/ Kommunestyret Søknad om fritak som meddommer til tingretten Rådmannens forslag til vedtak I henhold til Lov om domstolene 74 avslår kommunestyret søknad om fritak fra Arnhild Andersen som meddommer til Indre-Finnmark tingrett for resten av valgperioden Begrunnelsen søker oppgir i fritakssøknaden er ikke å regne som et særlig tilfelle. Saksopplysninger Arnhild Andersen søker i e-post av om fritak som meddommer til Indre-Finnmark tingrett for resten av valgperioden Andersen begrunner sin søknad med at hun ikke viste hva det å være meddommer innebar og at dette er utenfor hennes komfort sone, samt at hun ikke visste hvor lang valgperioden var da hun takket ja til å være meddommer. Andersen ble valgt som meddommer av kommunestyret i juni Domstolloven sier i 74 følgende om fritak: En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere. Avgjørelse om fritak treffes av kommunen. Vurdering Rådmannen mener at begrunnelsen søker oppgir for fritaket ikke kan regnes som et særlig tilfelle og søknaden anbefales avslått. 169

170 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2016/357-0 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 22/ Referatsaker/Orienteringer FSK Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møte bli gitt orienteringer. Vurdering 170

171 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Foto: Fred Persen Planprogram for kommuneplan Høringsforslag

172 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Innholdsfortegnelse Forord:... 3 Innledning Status for kommuneplanen for Porsanger Erfaringer med dagens kommuneplan Tidligere igangsatt kommuneplanarbeider Kommunale grunnlagsdokumenter Formålet med planprogrammet... 7 Formålet med ny kommuneplan Hovedformålet med Porsanger kommunes samfunnsdel Formålet med kommuneplanens handlingsdel Formålet med kommuneplanens arealdel... 9 Nasjonale og regionale føringer Kommuneplanens samfunnsdel Innholdet i samfunnsdelen Visjoner, kulturgrunnlag og verdigrunnlag Samfunnsutviklingen i Porsanger Satsningsområder, mål og strategier for Porsanger Langsiktig strategi for arealbruk Kommuneplanens handlingsdel Innholdet i handlingsdelen Kommuneplanens arealdel Innholdet i kommuneplanen arealdel Arealformål Hensynssoner Bestemmelser vern og bruk av arealer Alternative løsninger for arealbruk som vurderes Dokumentasjon fra forslagsstillere Gjeldende reguleringsplaner Konsekvensutredning Behovet for ny kunnskap Utredning av enkeltområder og alternativer Vurdering av samlede arealbruksendringer Avsluttende vurderinger Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS Planprosessen Organisering av planarbeidet Fremdriftsplan Medvirkning og samråd Samråd med berørte myndigheter Medvirkning fra organisasjoner, enkeltpersoner og politisk ledelse Formelle høringer og offentlig ettersyn Side 2 172

173 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Forord: Porsanger kommune har igangsatt prosessen med å rullere kommuneplanen for Porsanger kommune. Mye har skjedd i Porsanger siden gjeldende planer ble vedtatt og forutsetningene er nå annerledes. Kommunen trenger nå et nytt styringsverktøy for langsiktig og framtidsrettet styring. Porsanger har tidligere både i 2007 og i 2013 igangsatt rullering av kommuneplanarbeidet. Kommunen har ikke lykkes med å fullføre arbeidet og det er behov for en ny oppstart. En ny oppstart betyr ikke at alt arbeidet som er gjort tidligere fra 2007 frem til nå er glemt. Arbeidet som er gjort er et godt grunnlag for det videre arbeidet. Hovedårsakene til at man nå velger å starte på nytt er for å oppdatere og avklare rammene for planarbeidet, samt for å få til økt medvirkning i arbeidet. Således er dette mer en gjenopptagelse av planarbeidet med nye rammer. Både samfunnsdelen og arealdelen skal rulleres. Samfunnsdelen vil inneholde mål og strategier for blant annet arealbruk og fullføring av denne prioriteres foran arealdelen. Porsanger kommune legger nå frem dette forslaget til planprogram som ledd i den nye oppstarten av kommuneplanarbeidet. Planprogrammet er en «plan for planen» og setter rammene for arbeidet. Planprogrammet beskriver mål for planarbeidet, hvordan planprosessen skal gjennomføres, sentrale tema og problemstillinger som skal belyses, nasjonale/regionale føringer for planarbeidet og hvilke utredninger som skal gjennomføres som del av arbeidet. Nå har du muligheten til å komme med innspill og å påvirke den fremtidige samfunnsutviklingen og arealbruk i Porsanger. Påvirkning kan gjøres ved å delta på møter og arrangement og/eller komme med egne innspill til arbeidet. Merk at tidligere innspill fra 2013 også vil tas til vurdering. Nye innspill bes sendes via kommunens hjemmeside under linken «planportal» - merknader til kommuneplanen. Alternativt kan innspill sendes på e-post til postmottak@porsanger.kommune.no eller per post til Porsanger kommune, Postboks 400 Rådhuset, 9712 Lakselv, merket innspill kommuneplan. Innspill til planarbeidet må sendes til kommunen innen Forslag til nye utbyggingsområder må leveres på eget skjema som ligger på «planportal». Skjema kan tilsendes ved forespørsel. Frist for å komme med forslag til nye områder for bebyggelse settes til Informasjon om kommuneplanarbeidet legges ut på kommunens nettside under linken «planportal». Side 3 173

174 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Innledning 1.1. Status for kommuneplanen for Porsanger Kommuneplanens samfunnsdel Porsanger kommune har i dag ingen fungerende samfunnsdel. Siste kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i desember 1989 og hadde et tidsperspektiv frem mot år Kommunens overordnede målsetning var å opprettholde folketallet på 1989 nivået. Det ble satt opp strategier blant annet innenfor kommunal service og næringsutvikling. Planen omhandlet videre mål og strategier for temaene befolkningsutvikling, økonomiske utviklingstrekk og rammer, organisasjonen Porsanger kommune, næringsliv og sysselsetning. Figur 1 Kommuneplanens samfunnsdel Figur 2 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret første gang i Porsanger var da en foregangskommune innenfor arealplanlegging i fylket. Planen ble så rullert rundt tusenårsskiftet og ny plan ble vedtatt av kommunestyret i år På grunn av innsigelser måtte planen til sluttbehandling i Miljøverndepartementet i Etter dette har kommunen ikke lykkes med å rullere arealdelen. Kommunen skal ha en helhetlig plan for kommunens arealer og planen fra 2000 er juridisk bindende inntil ny plan er vedtatt. Planen funger dårlig som styringsverktøy da den verken svarer på kommunens arealbruksmessige utfordringer eller politiske ønsker. Side 4 174

175 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Erfaringer med dagens kommuneplan De første årene etter vedtak fungerte kommuneplanens samfunnsdel godt som et overordnet styringsdokument. Målsetningen om å opprettholde folketallet på 1989 nivået ble av mange oppfattet som lite ambisiøst. Statistisk ble denne målsetningen oppnådd så lenge planen ble brukt. Kommuneplanen omfattet også en handlingsdel som ble lagt til grunn for årsplanleggingen og som ble knyttet til økonomiplanen. Kommuneplanen var da et godt styringsverktøy så lenge tiltakene var relevant. Planen for tiltak (handlingsdelen) ble dessverre ikke fornyet og planen ble dermed gradvis foreldet. I stedet for å utarbeide en ny overordnet plan har kommunen utarbeidet nye sektorplaner som blant annet næringsplan. Da kommuneplanen de siste årene ikke lenger anses relevant har flere målsetninger i nyere planer gått delvis imot den tidligere samfunnsdelen fra De ulike planene styrer dermed ikke lenger i samme retning. Det er ikke en enkelt årsak til at kommuneplanen for Porsanger har blitt foreldet. Viktige momenter som har spilt inn kan være: - Befolkningsnedgang og relativt lite utbyggingspress - Gradvis redusert lokal planerfaring og kompetanse både eksternt og internt - Gode erfaringer med planer som styringsverktøy har blitt redusert over tid - For få tilgjengelige planressurser og prioritering av enkeltsaker (planlegging virker kostbart) - Politisk motvilje mot «streng styring» liberal dispensasjonspraksis (arealdelen) Sistnevnte kan sees i sammenheng med lavt utbyggingspress og generelt ønske om utvikling Tidligere igangsatt kommuneplanarbeider Porsanger kommune har tidligere startet arbeidet med ny kommuneplan både i 2007 og Planoppstart i 2007 Planarbeidet for ny samfunnsdel ble formelt igangsatt i Oppstart av arealdelen ble først varslet sommeren Forslag til planprogram ble sendt på høring. Planprogram for kommuneplan ble fastsatt i kommunestyret den Planoppstart i 2013 Planutvalget i Porsanger vedtok i møte å starte rullering av kommuneplanen for Porsanger på nytt. Både samfunnsdelen og arealdelen skulle inngå i arbeidet. Oppstart av kommuneplanarbeidet ble varslet og forslag til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn februar Planarbeidet skulle ifølge fremdriftsplanen være sluttført i starten av Det ble utarbeidet et forslag til samfunnsplan som ble sent på høring høsten Forslaget var ikke grundig nok bearbeidet og prosessen bak var for dårlig. Forslaget ble aldri tatt til behandling politisk, men administrasjonen fikk i stedet oppdrag om å utarbeide nytt forslag. Alt planarbeidet som er gjennomført siden oppstart i og frem til nå, vil være et godt grunnlag for kommende planprosess. Side 5 175

176 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Tidligere innspill og gjennomført dialog Fra lag og foreninger, interesseorganisasjoner og privatpersoner har det kommet inn i alt 138 innspill til kommuneplanarbeidet siden oppstart i De fleste av innspillene er rettet mot arealdelen. Et betydelig antall av innspillene omhandler ønsker om nye arealer til fritidsboliger og hensyn til landbruk og reindrift ved planlegging av fritidsbebyggelse. For øvrig omhandler innspillene følgende tema: - Nye arealer til fritidsbebyggelse - Hensyn til landbruk og reindrift generelt og med hensyn til ny fritidsbebyggelse - Ønske om arealer og strategier for satsning på turisme - Porsangers kultur og historie generelt og hensyn til samisk og kvensk kultur og språk - Industriarealer og andre næringsarealer - Områder for boligbebyggelse - Masseuttak - Bolyst og skolestruktur - Områder for caravanoppstilling - Infrastruktur og kommunaltekniske tjenester Sektormyndigheter og offentlige instanser har også kommet med viktige innspill. Gjennomførte folkemøter og møter med interessegrupper I forbindelse med kommuneplanarbeidet ble det senest i april 2013 gjennomført folkemøter i Lakselv, Indre Billefjord, Børselv og Olderfjord. I Lakselv var det lite fremmøte. I bygdene på vest og østsiden var det relativt godt oppmøte. Tema som ble tatt opp på folkemøtene omhandlet: - Synliggjøring av kvensk kultur i planen - Fokus på trekulturelle Porsanger - Levende lokalsamfunn - Hytteutbygging mht. spredt bebyggelse eller feltbebyggelse og hensyn til jordbruk, boligbebyggelse og kulturlandskap - Vern av jordbruksareal og fokus på jordbruksnæringen - Stedsutvikling og bolyst i distriktene - Tilrettelegging for næringsutvikling som følge av forventet satsning på olje- og gass i Nordkapp, herunder avsette Veines (Kistrand) til industriområde. Vår/sommer 2013 ble det avholdt møte med Reindriftsagronomen og med hhv RBD 14 og RBD 17. På møtene ble det tatt opp: - Hyttebygging og ad hoc utvalget for hyttebygging sitt forslag til hytteområder - Oppstillingsplasser for campingvogner - Generell drøfting av mulige konflikter og prinsippløsninger og om RBD 14 sine behov knyttet til arealdelen Side 6 176

177 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Kommunale grunnlagsdokumenter I tillegg til dette planprogrammet vil følgende kommunale dokumenter og vedtak være grunnlag for planarbeidet: - Planstrategi for Porsanger Tidligere planprogram fra 2008 og 2012 og innspill til planarbeidet - Vedtatte sektorplaner og temaplaner - Foreliggende forslag til sektor- og temaplaner - Tidligere vedtatte visjoner og hovedmål for Porsanger Nasjonale- og regionale føringer beskrives i kapittel Formålet med planprogrammet Formålet med planprogrammet er å avklare hovedrammene og målene for planarbeidet. Følgende momenter skal beskrives: - Formålet med planarbeidet - Gjennomføring av planprosessen med frister og deltakere - Belyse opplegget for medvirkning - Oppgi hvilke alternativer som vil bli vurdert - Avklare behov for utredning Side 7 177

178 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Formålet med ny kommuneplan Kommuneplanen er hjemlet i kommunelovens 5 og plan- og bygningslovens kapittel 11. Kommuneloven krever at «enhver kommune utarbeider en samordnet plan for den kommunale virksomhet og at planleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utvikling i kommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen.» Plan- og bygningsloven krever blant annet at «Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn.» Kommuneplanen for Porsanger skal ha et generasjonsperspektiv. For at man i kommuneplanen skal kunne tenke stort og langsiktig foreslås planperioden til hele 27 år fra Hovedformålet med Porsanger kommunes samfunnsdel Innenfor rammene gitt i plan- og bygningsloven står Porsanger kommune fritt til å definere målsetninger for kommuneplanens samfunnsdel. Planen er ikke juridisk bindende, men skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet. Samfunnsdelen skal også legges til grunn for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanen er derfor viktig også med hensyn til kommunens mulighet til å påvirke gjennomføring av større infrastrukturtiltak der statlige og regionale myndigheter er avgjørende for finansiering. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer og definere mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Porsanger kommune har følgende konkrete mål for samfunnsdelen: - Ny samfunnsdel for Porsanger skal bidra til å synliggjøre og imøtekomme viktige utfordringene kommunen står overfor i et langsiktig perspektiv. - Samfunnsdelen skal definere langsiktige mål og strategier for å fremme utvikling i tråd med lokale ønsker og behov. - Samfunnsdelen skal besvare overordnete nasjonale og regionale hensyn som berører kommunen og samtidig bidra til at disse blir ivaretatt på en god måte lokalt. - Samfunnsdelen skal være samlende og søke omforente og helhetlige løsninger ved interessemotsetninger både internt i kommunen og utad. Side 8 178

179 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Formålet med kommuneplanens handlingsdel Handlingsdelen er den kortsiktige delen av kommuneplanen. Planen rulleres årlig og samkjøres med økonomiplanen. I handlingsdelen prioriteres konkrete tiltak. Gjennomførbarhet med hensyn tilgjengelige økonomiske og menneskelige ressurser avklares. Handlingsdelen er således det dokumentet som skal sikre at de store, langsiktige målene og strategiene leder ned til konkrete handlinger. Porsanger kommune har følgende konkrete mål for handlingsdelen: - Handlingsdelen skal være et godt verktøy for kommunens ledelse for prioritering av tiltak. - Handlingsdelen skal bidra til at tiltak prioriteres på bakgrunn av helhetlige og langsiktige mål og strategier Formålet med kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal sørge for at arealbruken i kommunen styres ut ifra ønsket lokal samfunnsutvikling samtidig som nasjonale og regionale føringer blir ivaretatt. Arealdelen skal også sikre at bruk og vern av arealene skjer i et langsiktig og helhetlig perspektiv. Arealdelen er juridisks bindende. Det vil si at utbygging eller endring av arealbruk i strid med planen ikke tillates. Arealdelen skal avklare hovedpremissene for arealbruken og behov for mer detaljert arealplanlegging. Porsanger kommune har følgende konkrete mål for arealdelen: - Økt forståelse for viktige arealbrukshensyn, bedre ivaretakelse av viktige natur- og samfunnshensyn ved blant annet mindre «bit for bit» utbygging - Tilrettelegge for ønsket utbygging innenfor forsvarlige rammer o Nye boligområder o Nye næringsområder o Nye områder for fritidsboliger - Enklere og mer forutsigbar byggesaksbehandling og færre dispensasjonssaker Side 9 179

180 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Nasjonale og regionale føringer Kommuneplanen skal følge opp og ivareta nasjonale og regionale interesser. Kapittelet omfatter en kort redegjørelse av hvilke overordnete føringer som vurderes særlig relevant for det kommende kommuneplanarbeidet. For å sikre raskere utbygging av boliger, arbeidsplasser og samferdsel har regjeringen forenklet regelverket for plan- og byggesaker. Forenklingene gir økt lokalt selvstyre, og samtidig økt ansvar til kommunene for å sikre gode og langsiktige løsninger. I tillegg til plan- og bygningsloven finnes det en rekke særlover, forskrifter, retningslinjer og veiledere som gir føringer for planprosessen og hvordan kommunen skal ivareta ulike tema. Særlige viktige dokumenter: - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) - Statlige planretningslinjer: o 2014 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging o 2011 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen o 2009 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene o 1995 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen o 1994 Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag - Regionale planer innenfor samferdsel, næring, kultur, folkehelse, idrett og natur og miljø - «nordkloden» - Regjeringens nordområdesatsning (2014) - Nasjonal transportplan under utarbeidelse (gjeldende NTP ) - Nordområdestrategi for Kystverket - Nasjonal havnestrategi med NTP-Godsanalyse - Klima i Norge 2100 (og Klimaprofil for Finnmark (2016) - Regional plan for Finnmark vannregion Joint Barents transportplan Landsverneplan for maritim infrastruktur 2009 Følgende veiledere vurderes som særskilt relevante for utarbeidelse av ny kommuneplan: - T-1492 Kommuneplanprosessen, Miljøverndepartementet - T-1491 Kommuneplanens arealdel, Miljøverndepartementet - H-2302 B Medvirkning i planlegging, Kommunal- og moderniseringsdepartementet - Sametingets planveileder, Sametinget I tillegg er det en rekke relevante temaveiledere innenfor blant annet utredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser. Side

181 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Kommuneplanens samfunnsdel Innholdet i samfunnsdelen Samfunnsdelen skal omfatte følgende momenter: - Visjoner, kulturgrunnlag og verdigrunnlag - Samfunnsutviklingen i Porsanger utfordringer og utviklingstrekk - Mål og strategier - Langsiktig strategi for arealbruk Handlingsdelen inngår også som en del av samfunnsdelen, men omtales særskilt i kapittel Visjoner, kulturgrunnlag og verdigrunnlag Hvilket kultur- og verdigrunnlag skal kommunen bygge videre på? Hvilke visjoner skal kommunen strebe mot? Porsangers kultur og historie går langt tilbake og inneholder hendelser som har endret samfunnet i stor grad på kort tid. Både norsk, samisk og kvensk språk og kultur er viktig i Porsanger. For å samles om den videre samfunnsutviklingen av Porsanger er det viktig at kommunens visjon, mål og strategier er basert på en forståelse av det lokale kultur- og verdigrunnlaget og at historien ikke er glemt. Samfunnsdelen skal beskrive Porsanger kommunes særskilte kultur- og verdigrunnlag som skal legges til grunn for kommunens visjon, målsettinger, strategier og forvaltningspraksis. Gjeldende visjon for Porsanger kommune lyder: «Porsanger kommune med Lakselv som sentrum, har en målsetning om å øke folketallet slik at man fortsatt kan levere gode tjenester, gjerne i samarbeid med andre kommuner» Visjonen er nokså ny og ble vedtatt av kommunestyret i forbindelse med behandling av budsjett for 2016 og økonomiplan Visjonen kan tolkes på ulike måter og omfatter både generelle og konkrete mål, samt strategier. Kommunen skal levere gode tjenester til Lakselv sentrum og hele Porsanger (generelt mål). For å opprettholde gode tjenester er det ønske om økt folketall/vekst (strategi/mål). Kommunen skal bestå som egen kommune, men man er positiv til å samarbeide med andre (strategi og mål). I 2012 vedtok kommunen visjonen «Levende lokalsamfunn» i forbindelse med arbeidet med planprogrammet for kommuneplanen. Som del av arbeidet med samfunnsdelen skal kommunens visjon vurderes. Samfunnsdelen skal videre avklare om gjeldende visjon skal bestå eller om det skal utarbeides ny visjon. Porsanger kommunes visjon fastsettes i samfunnsdelen. Porsanger kommunes visjon, kultur- og verdigrunnlag skal baseres på analyser av Porsangers historie og kultur og medvirkning. Side

182 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Samfunnsutviklingen i Porsanger Samfunnsdelen skal redegjøre for hovedtrekkene i samfunnsutviklingen i Porsanger de siste årene, prognoser for videre utvikling og utfordringer kommunen står overfor. Beskrivelsen av samfunnsutviklingen skal omfatte vurderinger knyttet til følgende to hovedinnretninger: - kommunesamfunnet som helhet og - kommunen som organisasjon Gjennomgangen av temaene skal gi grunnlag for å vurdere kommunens satsningsområder, mål og strategier, samt behovet for videre planlegging. Følgende hovedtema innenfor samfunnsutviklingen i Porsanger skal belyses: - Demografi, befolkningsprognoser og bosetningsmønster - Arbeid, kompetanse og næringsutvikling - Barn og unges oppvekstsvilkår - Helse og omsorg - Naturverdier, miljø og klima - Bolyst og fritid - Stedsutvikling og byggeskikk - Infrastruktur, kommunikasjon og transport - Samfunnssikkerhet og klimatilpasning - Kommunale tjenester og kommuneøkonomi Folkehelseperspektivet skal inngå i alle tema der relevant. Utfordringene som er omtalt i planstrategien skal belyses nærmere. Herunder blant annet ivaretakelse av samisk natur- og kulturgrunnlag og fremme samisk språk. Beskrivelsen av samfunnsutviklingen i Porsanger baseres i stor grad på statistikk, offentlige tilgjengelige databaser og annen kjent kunnskap. Behovet for ny kunnskap, nødvendige analyser og kartlegginger mv., avklares som del av mandatet til temagruppene. Som del av arbeidet skal det gjennomføres en situasjonsanalyse ved å kartlegge kommunens styrker, svakheter, trusler og muligheter (SWOT-analyse). Side

183 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Satsningsområder, mål og strategier for Porsanger Satsnings- og fokusområder Hva skal Porsanger kommune ha særskilt fokus på i årene som kommer for å imøtekomme utfordringene og for å lykkes med egne målsetninger? Hvilke satsningsområder skal kommunen ha? Samfunnsdelen skal beskrive kommunens satsningsområder med langsiktige mål og strategier. Satsningsområdene skal baseres på lokale ønsker og behov, samt svare på de utfordringer som defineres. Samtidig skal oppfølging av nasjonale og regionale satsningsområder vurderes. På bakgrunn av senere års planarbeid, dagens situasjon, siste års utvikling og politiske vedtak er det listet opp følgende foreløpige mulige satsningsområder: - Kommunikasjon og transport «knutepunkt Porsanger» - Barn og unges trygghet og trivsel «barnas Porsanger» - Arbeid, kompetanseutvikling og næringsutvikling «kompetente Porsanger» - Bolyst og fritid «spennende Porsanger» - Reiseliv og turisme «destinasjon Porsanger» - Lokal kultur «kulturelle Porsanger» Dette er ikke en uttømmende liste, men foreløpige alternativer som er ment som grunnlag for videre drøftinger og diskusjon. Endelige forslag til satsningsområder foreslås først etter en helhetlig gjennomgang av samfunnsutviklingen i Porsanger. I forbindelse med planarbeidet skal det også søkes bredt engasjement blant lokalbefolkningen for å belyse og diskutere satsningsområdene. Kommunens overordnete mål for satsningsområdene «Porsanger vil» skal defineres. I tillegg skal overordnet strategier «slik gjør vi det» beskrives. Hovedmål, delmål og strategier Innenfor hvert av satsningsområdene skal det videre defineres flere hovedmål med underordnete delmål. Konkrete strategier for å nå delmålene skal beskrives. Hovedmålene vil i hovedsak være overordnete og langsiktige mål som gjelder for hele perioden. Delmålene skal generelt være mer kortsiktige og konkrete. Følgende regler vil gjøres gjeldene for konkrete delmålene i samfunnsdelen: - Målene skal defineres konkret. - Målene skal være målbare. - Målene skal være oppnåelige. - Målene skal være realistiske. - Målene skal være tidsbestemte. - Alle målene skal begrunnes i overordnete målsetninger. Strategiene skal beskrive hvilke grep kommunen skal ta for å nærme seg eller innfri målene. Strategiene skal være grunnlag for tiltak i handlingsdelen. Ved beskrivelse av mål og strategier skal kommunens rolle som enten ansvarsrolle eller påvirkerrolle regionalt eller nasjonalt være tydelig. Side

184 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Langsiktig strategi for arealbruk Kommuneplanen skal avklare kommunens langsiktige strategier for arealbruk. Med langsiktige strategier for arealbruk menes overordnete prinsipper og føringer for vern og utbygging. Herunder omfang og lokalisering av ulik type bebyggelse som blant annet tettstedsbebyggelse og grad/omfang av spredt bebyggelse. Langsiktig strategi for arealbruk for Porsanger skal sees i sammenheng med kommunens visjoner, samt kultur- og verdigrunnlaget. Arealstrategien skal videre svare på de målene og utfordringene som defineres i samfunnsdelen og overordnete nasjonale og regionale føringer. Strategiene skal ivaretas i kommuneplanens arealdel og videre arealplanlegging og byggesaker. Følgende tema skal vurderes særskilt med hensyn til arealbruksstrategier for Porsanger: - Sentrums- og bygdeutvikling - Spredt bebyggelse og fortetting - Naturområder og vern - Boligbebyggelse - Fritidsboliger - Næringsarealer og arealkrevende forretningsvirksomhet Øvrige tema, som for eksempel landbruk og reindrift, vurderes som tilfredsstillende dekket enten av øvrige arealstrategier samlet, eller av nasjonale- og regionale føringer. Sentrums- og bygdeutvikling Kommuneplanen skal avklare egne mål og strategier for utbygging innenfor Lakselv sentrum med omegn, samt bygdene Indre Billefjord, Olderfjord/Russenes og Børselv. Viktige spørsmål som arealstrategien skal søke avklart: - Hvilke funksjoner skal legges til Lakselv sentrum og hvordan skal sentrum utvikles med hensyn til arealbruk? - Hvilke type virksomheter ønsker vi i Lakselv sentrum og hvor? - Hvilke funksjoner og arealbruk skal man tilrettelegge for i bygdene? Herunder hvilken tjenesteyting er det behov for. Spredt bebyggelse og fortetting Kommunen omfatter en betydelig andel spredt bebyggelse. Dette gjelder både bolig- og fritidsbebyggelse. En rekke historiske og kulturelle forhold har påvirket utbyggingsmønsteret i kommunen. 2. verdenskrig med nedbrenningen har hatt en særlig stor betydning for dagens bebyggelse i Porsanger. Viktige spørsmål som arealstrategien skal søke avklart: - I hvilken grad skal det tillates ny spredt bolig- fritids- og næringsbebyggelse? - Er det behov for fortetting og/eller desentralisert sentralisering? - Hvilke kriterier skal gjelde for ny og eksisterende spredt bebyggelse med hensyn til bruksendringer? Side

185 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Naturområder og vern Porsanger har mange store naturverdier. Kommunen omfatter blant annet hele 190 områder registrert som viktige naturtypeområder, samt 8 helhetlige kulturlandskapsområder. Mange og store naturverdier har resultert i at store arealer har særskilte vernebestemmelser. Om lag 20 % av Porsanger kommunes totale areal er verneområder. Verneområdene består av en nasjonalpark, ett landskapsvernområde og 8 naturreservater som i Porsanger til sammen utgjør om lag 980 km 2. Stabbursdalen nasjonalpark og landskapsvernområde utgjør til sammen ca 930 km 2. De 8 naturreservatene utgjør de resterende ca 50 km 2. Videre er det foreslått ytterligere tre nye naturreservater. Indre del av Porsangen er nasjonal laksefjord med Børselva, Stabburdselva og Lakselva som nasjonale lakseelver. Kommunen omfavner 9 verna vassdragsområder. Herunder Lakselva, Brennelva, Stabburselva, Børselva, Billefjordelva, Smørfjordelva, Russelva, Lille Porsangerelva og Veidneselva. Kommuneplanen skal redegjøre kort for vernestatus og kommunens rolle. I tillegg skal planen synliggjøre utfordringer og muligheter for Porsanger med hensyn til verneområdene. Videre skal kommuneplanen vurdere å komme med utdypende føringer der kommunen har anledning og dette anses relevant. Viktige spørsmål som arealstrategien skal søke avklart: - Porsanger kommunes stilling til bruk av verneområder - Hensyn til naturverdier med tanke på arealbruk som bebyggelse og friluftsliv - Hensyn til viktige vassdrag Fritidsboliger Kommuneplanen skal søke avklaring rundt strategi for ny fritidsbebyggelse og bruksendringer av fritidsboliger. Viktige spørsmål som skal avklares er: - Hvor mange fritidsboliger skal man tilrettelegge for? - I hvilke områder av kommunen skal det tilrettelegges for nye fritidsboliger? - Hvilke type fritidsboliger skal man tilrettelegge for og hvilke føringer skal gjelde for utnyttelsesgrad av tomter og størrelser på boliger? Strategien må til eksempel vurdere i hvilket omfang det skal tilrettelegges for fritidsbebyggelse ved sjøen og/eller på fjellet og maksimalt tillatte størrelser på fritidsboliger og antall bygg, tillatt grad av opparbeidelse rundt hytta. Boligbebyggelse Kommuneplanen skal søke avklaring rundt strategi for ny boligbygging, samt bruksendringer av eksisterende boligbygg. Viktige spørsmål som skal avklares er: - Hvor mange boliger skal man tilrettelegge for? - Hvor skal det tilrettelegges for nye boliger? - Hvilke type boliger skal man tilrettelegge? - Hvilke føringer skal gjelde for utnyttelsesgrad av tomter og størrelser på boliger? Side

186 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Eksempelvis må det vurderes i hvilket omfang det trenges flere leiligheter i sentrumsområde og/eller nye boligfelt med enmannsboliger, tomannsboliger og rekkehus? Følgende områder skal vurderes særskilt med hensyn til boligformål: - Lakselv og omegn - Billefjord - Børselv - Olderfjord - Områder for spredt boligbebyggelse og ev. omgjøring av fritidsbolig til bolig Næringsbebyggelse Kommuneplanen skal avklare Porsanger kommunes overordnete strategi for lokalisering av ulike typer næringsvirksomhet og arealkrevende forretningsvirksomhet. Herunder skal følgende arealformål dekkes: - Fritids- og turistformål - Råstoffutvinning - Næringsbebyggelse og arealkrevende forretning o Industri, håndverksvirksomheter og lager o Kontor o Hotell/overnatting og bevertning o Arealkrevende forretningsvirksomhet Side

187 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Kommuneplanens handlingsdel Handlingsdelen utarbeides som et tillegg til samfunnsdelen og utgjør den kortsiktige delen av Kommuneplanens samfunnsdel. Første handlingsdel til ny samfunnsdel skal etter planen gjelde for perioden Innholdet i handlingsdelen Handlingsdelen vil bygge videre på målene og strategiene som er gitt i samfunnsdelen. Arbeidet med handlingsdelen skal samkjøres med økonomiplanen. I handlingsdelen tildeles vært mål konkrete tiltak som skal bidra til at vi når målene som er satt. Tiltakene skal være realistisk gjennomførbare og skal tildeles ansvar og tidsfrister. Handlingsdelen samkjøres med økonomiplanen for å sikre at tiltakene som er planlagt tildeles midler i budsjett. Handlingsdelen har en tidsperiode på 4 år og rulleres hvert år. Handlingsdelen skal omfatte følgende: - Kommunens virksomhet - Konkretiserte tiltak - Prioriterte ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver - Utfordringer de neste fire år Handlingsdelen skal struktureres etter oppbyggingen i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunens virksomhet Nåværende status og rammebetingelser skal beskrives. Herunder utviklingstrekk og status, samt økonomiske og andre pålegg kommunen må forholde seg til. Konkretisere tiltak Tiltakene som tas inn i handlingsdelen skal knyttes direkte til delmålene i samfunnsdelen og målene i kommunens øvrige strategiske planer. Prioritering av ressurser og samordning med økonomiplanen Handlingsdelen skal prioritere tiltakene etter følgende inndeling: A) Tiltak som MÅ gjennomføres neste fire år B) Tiltak som BØR gjennomføres når man har ressurser til det C) Tiltak som kan VENTE, fordi andre behov er viktigere å dekke først Videre skal alle tiltakene nummereres etter hvor viktige de anses å være. Dette vil synligjøre de tiltakene som faller utenfor kommunens økonomiske ramme og gi bedre grunnlag for politiske beslutninger. Oppfølging av handlingsdelen og rapportering skal beskrives. Evaluering av måloppnåelse tas inn ved første rullering. Side

188 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Kommuneplanens arealdel Innholdet i kommuneplanen arealdel Kommuneplanens arealdel inneholder følgende plandokumenter: - Plankart - Planbestemmelser - Planbeskrivelse - Konsekvensutredning med ROS-analyse Plankartet vises i relativt stor målestokk for hele kommunen med mer detaljert utsnitt over Lakselv og de øvrige tettstedene hvor det er behov. Planbestemmelsene utarbeides som eget dokument. Planbeskrivelsen omfatter følgende hovedtema: - Beskrivelse av forutsetningene knyttet til behov og målsetninger som er lagt til grunn - Vurderinger av alternative utbyggingsstrategier - Ev. vesentlig utfyllende informasjon om områder for bebyggelse og andre tiltak 6.2. Arealformål Alle relevante arealformål skal vurderes i forbindelse med revisjonen av kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel deler tillatt arealbruk inn i følgende arealformål: 1. Bebyggelse og anlegg - Boligbebyggelse - Fritidsbebyggelse - Sentrumsbebyggelse - Kjøpesenter - Forretninger - Bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting - Fritids- og turistformål, - Råstoffutvinning - Næringsbebyggelse - Idrettsanlegg - Andre typer anlegg - Uteoppholdsarealer - Grav- og urnelund 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Veg - Bane - Lufthavn - Havn - Hovednett for sykkel - Kollektivnett og kollektivknutepunkt - Parkeringsplasser Side

189 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Traseer for teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur - Naturområder - Turdrag - Friområder og parker 4. Forsvaret - Ulike typer militære formål 5. Landbruks-, natur-, friluftsformål samt reindrift (LNFR) - Nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet - Spredt bolig- fritids- eller næringsbebyggelse 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag - Ferdsel - Farleder - Fiske - Akvakultur - Drikkevann - Natur- og friluftsområder Bebyggelse og anlegg Generelt for bebyggelse og anlegg For vurderinger av nye områder for bebyggelse skal det gjennomføres følgende analyser: - Behovsanalyse og målsetninger og arealstrategier - Egnethets- og konfliktanalyser - Konsekvensutredning Behovsanalyse og målsetninger: - Politiske målsetninger - Innspill fra lokalbefolkning - Statistikk og prognoser - Planfaglige vurderinger - Dialog interesseorganisasjoner og annen medvirkning Egnethets- og konfliktanalyse: - Behov for ny eller utbedring av vei og annen teknisk infrastruktur (vannforsyning, avløpsløsning, gatelys, gangveier mv.) - Transportbehov - Kommunale tjenester og økonomi - Nærhet til lokalt servicetilbud (avhenger av type bebyggelse) - Overordnet risiko og sårbarhetsforhold (trafikksikkerhet, flom, skred, grunnforhold mv) - Hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, naturmiljø eller kulturmiljø - Hensyn til annen næringsvirksomhet - Forurensning (støy, støv, utslipp til grunn og vann) - Andre faktorer kan være lokalklima, sosial infrastruktur mv. Konsekvensutredning: Innhold og omfang er beskrevet i kapittel 7. Side

190 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Begrepsforståelse I dagligtale forstås og oppfattes ofte vanlige arealplanbegreper ulikt fra den juridiske definisjonen av arealplanbegrepene. Et eksempel på dette er begreper som i dagligtale har annen betydning enn det juridiske begrepet. Herunder nevnes begrepet «næring» som i dagligtale ofte benyttes om forretningsvirksomhet, mens i arealplaner omfatter begrepet «næring» ikke forretningsvirksomhet. Et annet eksempel er når grensesnittet mellom to ulike formål oppfattes som uklar. Som blant annet grensesnittet mellom formålene fritidsbebyggelse og utleiehytte. Begrepene som benyttes i kommuneplanen vil generelt følge definisjonene i kart- og planforskriften og gjeldene nasjonale retningslinjer og veiledere. Forslag til endringer i kart- og planforskriften som ble sendt ut på høring av Kommunal- og moderniseringsdepartementet med frist mai 2017 implementeres ved nytt forskriftsvedtak. Begrepene skal så langt som mulig være entydig og ved behov vise til gjeldende normer for nærmere definisjon. Miljøverndepartementets veileder T-1491 «Kommuneplanens arealdel» angir en overordnet definisjon av begrepene. Boligbebyggelse Kommunen har behov for nye arealer til boligformål. Avklaring av nye boligområder vil være et prioritert tema i arealdelen. Nye arealer til boligbebyggelse og utvidelse av eksisterende boligområder skal vurderes. Rammer for videre utbygging som krav om regulering, antall boliger, krav om infrastrukturtiltak, utnyttelse mv. avklares. Antallet nye boligtomter som planen skal tilrettelegge og prinsipp for lokalisering av tomter avklares som del av kommunens langsiktige strategi for arealbruk. Sentrumsnære boligområder som blant annet områdene Grønnmo, Nymo og områdene nord for Lakselv sentrum skal vurderes. Særskilte faktorer for vurdering av egnethet og konflikt for boligbebyggelse er: - Sosial infrastruktur (skolestruktur, barnehage, forretninger, øvrig privat og offentlig tjenesteyting) - Trafikksikkerhet og trygg skolevei - Lokalklimatiske forhold - Forurensning og støy Fritidsbebyggelse Avklaring av nye områder for fritidsbebyggelse vil være et prioritert tema i arealdelen. Områder vurderes på bakgrunn av arealstrategier for fritidsbebyggelse. Både nye utbyggingsområder og utvidelse av eksisterende vil være aktuelt å vurdere. Særskilte faktorer for vurdering av egnethet og konflikt for fritidsbebyggelse er: - Lokalklimatiske forhold - Forurensning og støy - Kultur- og naturverdier - Hensynet til landbruk - Hensynet til friluftsliv Side

191 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Side 21 - Hensyn til omkringliggende bebyggelse og lokalbefolkning Sentrumsbebyggelse Arealdelen skal avgrense områder for sentrum og definere hvilke formål og funksjoner som tillates innenfor sentrumsarealene. Avgrensning av sentrumsfunksjoner i Lakselv vurderes som viktig, men arealdelen vil i liten grad gå i detalj på arealbruk innenfor sentrumsområdet. Nødvendige overordnete føringer for områderegulering av Lakselv sentrum skal avklares. Kjøpesenter Egne arealer for kjøpesenter i arealdelen vurderes ikke. Forretninger Arealdelen skal avklare grensesnittet mellom forretningsformål og annen ervervsbebyggelse, samt avklare behovet for å avsette egne arealer til forretningsvirksomhet. Bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting Områder for offentlig og privat tjenesteyting skal gjennomgås med fokus på behov for utvidelse og avgrensning av arealer knyttet til dagens virksomheter. Herunder administrasjon, skoler, barnehager, helseinstitusjoner med videre. Areal til barnehager og helseinstitusjoner vurderes også med hensyn til fremtidig boligbebyggelse. Eventuell omgjøring av eksisterende skoleformål i Olderfjord til annet formål skal avklares. Fritids- og turistformål Områder til fritids og turistformål skal vurderes på bakgrunn av arealstrategi for næringsarealer. Utleiehytter og overnattingsplasser vil være sentralt. Råstoffutvinning Grus og pukk-forekomster: Det er i arealdelen behov for både å avklare hvilke områder som skal videreføres som masseuttaksområder og avgrense områdene for masseuttak. Det er en målsetning om å redusere antallet grusuttak i kommunen, men uten at transportavstandene blir for store. Utvidelser av eksisterende uttak skal vurderes. Nye uttaksområder for grus og pukk vurderes ikke. Behov for deponiområder vurderes. Mineralressurser: Arealer til utvinning av mineralressurser vurderes ikke i arealdelen. Næringsbebyggelse Områder for næringsbebyggelse skal vurderes i arealdelen. Både nye og utvidelser av eksisterende arealer vurderes. Arealdelen skal videre legge føringer for hvilke type næringsvirksomheter som tillates innenfor de ulike næringsområdene. Herunder skal det skilles på - Industri og lagerformål - Kultur, hotell og bevertning etc. - Kontor og service Avsetting av næringsarealer og føringer for ulike områder skal baseres på arealstrategi for næringsarealer. 191

192 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Idrettsanlegg Områder for private og offentlige idrettsanlegg vil gjennomgås. Herunder fotballstadioner, skianlegg, idrettsbygg mv. Det vil være fokus på eksisterende anlegg og arealavklaringer knyttet til disse. Lokale idrettslag og foreninger skal involveres i prosessen. Andre typer anlegg Områder for vindkraftanlegg, småkraftverk og egne uteoppholdsarealer vurderes ikke. Behov for å sette av større arealer til grav- og urnelund skal vurderes. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Porsanger kommune har satt fokus på blant annet logistikk. Tema samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur med blant annet utbedringer av veinett, havner, lufthavn og annen teknisk infrastruktur vurderes som særlig relevant. God dialog med Statens vegvesen, Kystverket, Avinor, Statnett og Finnmark fylkeskommune med hensyn til å synliggjøre og forsøke å samkjøre kommunal mål med nasjonale- og regionale målsetninger er viktig. Vei Behovet for oppgraderinger av riksveier og fylkesveier skal vurderes i samråd med Statens vegvesen. Herunder skal det vurderes om det skal avsettes areal og/eller båndlegges nye arealer til veiformål. Følgende veistrekninger vil vies ekstra fokus: - E6 forbi Lakselv sentrum - E6 Lakselv Olderfjord - Fv 181 til Hamnbukt Behov for særskilt konsekvensutredning av veitraseer skal avklares. Behov for ny bru over Lakselv til Klemetstad skal vurderes. Bestemmelser knyttet til kommunale veistandarder og behov for egen kommunal veinormal skal vurderes. Lufthavn Arealavklaring av Lakselv lufthavns arealer og implementering av støysoner og sikkerhetsrestriksjoner rundt lufthavnen vil være sentralt. Havn Havneområder vil være viktig i arealdelen. Arealdelen skal avklare havnearealer på sjø og land som dekker kommunens behov og ønsker for ulike havnefunksjoner. Her nevnes: - Cruisehavn - Fiskerihavner - Transporthavner Hamnbukt skal også vurderes i forbindelse med kommende reguleringsplan for Hamnbukt. Havnearealer skal sees i sammenheng med mål og strategier med hensyn til annen transport og infrastruktur. Side

193 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Hovednett for sykkel Det skal gjøres en vurdering av særskilt viktige traseer/akser for sykkel i Lakselv og omkringliggende boligbebyggelse. Behovet for bedre kartlegging og detaljering skal vurderes i tillegg til overordnete føringer for angitte traseer. Kollektivnett og kollektivknutepunkt I samråd med Fylkeskommunen skal det gjøres en overordnet vurdering av dagens bussholdeplasser. Behovet for ytterligere planlegging skal vurderes. Parkeringsplasser Områder for avsette areal til eksisterende og nye rasteplasser langs hovedvegnett vurderes. Areal til døgnhvileplass for godstransport skal avklares. Traseer for teknisk infrastruktur Ev. arealavsetninger til traseer for teknisk infrastruktur avklares blant annet på bakgrunn av blant annet hovedplan for VA. Hensynsområder for høyspent avklares med kraftselskapene. Grønnstruktur Arealdelen skal avklare områder for grønnstruktur og ulike grønt-områders funksjon som naturområde, turdrag, friområder og parker. Det skal angis bestemmelser og retningslinjer for skjøtsel innenfor de ulike områdene. Eksisterende områder kartlegges og fremtidige viktige områder for grønstruktur skal drøftes. Behov for utbedrende tiltak av eksisterende særlig med tanke på korridorer, buffersoner og kanteffekter skal vurderes. Forsvaret Arealer til forsvaret og ulike militære formål vurderes i samråd med Forsvaret. Områdeavgrensning og bruk av arealer ved Banak skal avklares. Kombinert militærformål med andre hovedformål for skyte- og øvingsfeltet skal vurderes. Arealdelen vil ellers forholde seg til pågående planprosess for områderegulering av Halkevarre øvings- og skytefelt. Landbruks-, natur-, friluftsformål samt reindrift (LNF(R)-områder) LNF(R)-områder omfatter og skal brukes for områder som skal nyttes eller sikres til landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift, og/eller som skal bli liggende som naturområder og naturområder med spesiell betydning for friluftslivet. R-en i LNF(R) gjelder for områder med beiterettigheter etter reindriftsloven og som inngår i reinbeitedistrikt. Områder for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet LNF-områder utgjør en stor andel av kommunens areal. Arealdelen skal vurdere bestemmelser og hensynsoner knyttet til områdene. Områder for spredt bolig- fritids- eller næringsbebyggelse Områder for spredt bebyggelse er et viktig tema i arealdelen. Avgrensning av områder, antall nye bygg, type bygg og vilkår for nye bygg skal avklares. Side

194 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Bruk og vern av sjø og vassdrag Med vassdrag regnes her større innlandsvann. Bekker og mindre vassdrag inngår i LNF-formål. Ferdsel Arealdelen skal avklare områder for ferdsel på vann/sjø hvor ferdsel skal skje uhindret. Vurderinger gjøres i samråd med Kystverket. Farleder Farleder som hovedleder og bileder etter forskrift i havne- og farvannsloven skal avklares. Bestemmelser knyttet til eksisterende farleder skal gjennomgås. Vurderinger gjøres i samråd med Kystverket. Fiske Områder for fiske eller høsting av viltlevende marine ressurser etter havressursloven skal avklares. Områder for fiske kan omfatte blant annet arealer til fiskebruk, kaste- og låssettingsplasser, gyte- og oppvekstområder. Eksisterende områder for fiske med bestemmelser gjennomgås og revideres. Lokale fiskeriinteresser og naturverninteresser skal kontaktes i prosessen. Områdene skal vurderes i samråd med Fiskeridirektoratet og Kystverket. Akvakultur Formålet akvakultur omfatter alle typer av oppdrettsanlegg, skjellfarmer og lignende jf. akvakulturloven. Kommuneplanens arealdel skal avklare hvorvidt det skal settes av områder til akvakultur i Porsangerfjorden. Indre del av Porsangerfjorden er definert som Nasjonal laksefjord og er fredet for oppdrett av anadrom laksefisk. Dette området vil dermed ikke vurderes med hensyn til anadrom laksefisk. Før det eventuelt settes av områder i sjø til akvakultur skal det gjennomføres folkemøte(r) vedrørende tema. Vilkår for etablering av oppdrettsanlegg og type oppdrettsanlegg skal drøftes. Eventuelle områder for akvakultur skal konsekvensutredes. Risiko for villaksen, hensynet til livet i Porsangerfjorden og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven skal vektlegges særskilt. Behovet for ytterligere utredninger skal avklares. Drikkevann Bestemmelser og områdeavgrensninger av eksisterende drikkevannsområder skal gjennomgås i samråd med Mattilsynet. Det er tilsynelatende ikke behov for å avsette nye drikkevannsområder. Natur- og friluftsområder Naturområder hvor inngrep ikke tillates skal vurderes med hensyn til utvalgte naturtyper, prioriterte arter og økologiske funksjonsområder. Vurderingene gjøres hovedsakelig på bakgrunn av registrerte verdier og ev. innspill fra lokalkjente og naturverninteresser. Friluftsområder er områder der friluftsliv skal være sentrale og da gjerne i kombinasjon med arealer på land. Områder hvor en viss tilrettelegging for friluftsliv kan tillates, mens tiltak som kan være til hinder for friluftsliv tillates ikke. Områder for friluftsliv vurderes blant annet på bakgrunn av kartleggingen og verdisetting av friluftsområder i kommunen. Side

195 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Hensynssoner I tillegg til arealformål skal arealdelen avklare områder med særskilte hensyn og restriksjoner av betydning for arealbruk. Følgende hensynssoner skal avklares: a) Sikrings- støy- og faresoner b) Sone med særlige krav til infrastruktur c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, naturmiljø eller kulturmiljø d) Båndlegging av arealer e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer mv f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde uendret Hensynssoner foreslås i hovedsak på bakgrunn av kjent kunnskap, ROS-analysen og planfaglige vurderinger. Sikrings- støy- og faresoner Områder der det er behov for særskilt vurdering eller tiltak i forbindelse med utbygging som for eksempel sikring mot flom, skredsikring, støyskjerming, flysikkerhet med mer. Sone med særlige krav til infrastruktur Eventuelle soner der det er behov for anleggelse av ny infrastruktur før annen utbygging etter planen kan gjennomføres. F.eks. sone hvor det stilles krav til omfattende utbygging av vei, vann- og avløp mv. Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, naturmiljø eller kulturmiljø Områder hvor det skal tas særlige hensyn til et spesifisert tema med føringer for videre behandlinger av tiltak innenfor sonen. Jord- og ressursvern, næringsdrift, naturmangfold, landskapsgeologi, friluftsliv, kulturmiljø samt virkninger for praktisering og dispensasjoner med videre, bruk av reguleringsplan, restriksjoner for ferdsel og drikkevannsrestriksjoner skal vurderes. Båndlegging av arealer Områder der bruken av arealene må avklares nærmere etter annet lovverk eller løftes til departementet. Båndlegging vil gjelde for en spesifisert tidsperiode. Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer mv I områder for bebyggelse som omfatter flere private eiendommer kan kommunen ha behov for å se helhetlig på utnyttelsen for å sikre en best mulig løsning. I slike tilfeller vil det stilles krav til felles planlegging av hele området under ett. Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde uendret Arealdelen vil avklare hvilke reguleringsplaner som helt eller delvis skal fortsette å gjelde, og da hvilke planer som skal helt eller delvis oppheves. Områder hvor gjeldene reguleringsplan fortsatt gjelder uendret vil avmerkes. Side

196 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Bestemmelser vern og bruk av arealer Bestemmelsene i arealdelen er juridisk bindende ved plan- og byggesaksbehandling i kommunen. Bestemmelsene i arealdelen kan erstatte gjeldende kommunale vedtekter. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel deles inn i generelle bestemmelser og bestemmelser til et spesifikt formål. Kommunen har vid mulighet til å angi føringer for utbygging og annen arealbruk. Bestemmelsene skal som hovedmål sikre at nødvendige samfunnsmessige og naturgitte hensyn blir ivaretatt ved utbygging. Herunder også særskilte hensyn i kommunen iht. overordnet arealstrategi for å nå målene definert i samfunnsdelen. Enkelte av bestemmelsene vil være av en overordnet karakter som f. eks. maks antall boenheter innenfor et området eller type virksomhet som tillates. I enkelte tilfeller vil det være formålstjenlig å stille mer konkrete bestemmelser. Bestemmelsene skal beskrives og begrunnes slik at det er lett å forstå hensikten med bestemmelsen. Hvilke bestemmelser som kan gis er angitt i plan- og bygningslovens 11-9 og Generelle bestemmelser omfatter blant annet: - Krav til reguleringsplan - Innhold i utbyggingsavtaler - Krav til (eller forbud mot) nærmere angitte løsninger for veg, vannforsyning, avløp mv. - Rekkefølgekrav - Føringer for byggegrenser, utnyttelse, funksjoner, universell utforming mv. - Hensyn til miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap mv. Bestemmelser til spesifikke formål kan omfatte blant annet: - Unntaksregler for krav til reguleringsplan - Krav til fysisk utforming av veier - Hvilke arealer som skal være offentlige eller fellesareal 6.5. Alternative løsninger for arealbruk som vurderes Arealdelen skal vurdere alternative områder for ny bebyggelse basert på overordnet arealstrategier. Alternative utbyggingsområder som blir valgt bort skal synliggjøres og begrunnelse for at området ikke er valgt skal beskrives. Vurdering av alternativer gjøres på tre nivåer før utvelgelse av nye områder for bebyggelse: - Overordnet vurdering strategisk (behov og mål i arealstrategi) - Utdypende vurdering egnethets- og konfliktanalyse - Konsekvensutredning prioritering og utvalg Overordnet vurdering behov og mål Områder som er foreslått til utbygging vurderes først opp mot overordnet arealstrategi for det aktuelle utbyggingsformålet. Dersom forslaget strider mor behovene og målsetningene i arealstrategien forkastes området uten nærmere vurdering. Kommunen foreslår selv ytterligere alternative områder i tråd med arealstrategiene. Side

197 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Utdypende vurdering - egnethet Foreslåtte områder som er i tråd med behovene og målene i arealstrategien vurderes nærmere med hensyn til egnethet- og konfliktanalyse. Områdene gis en prioritering med hensyn til egnethet og konflikt. Områder som vurderes som uegnete forkastes. Øvrige områder utredes som del av konsekvensutredningen. Konsekvensutredning prioritering og utvalg På bakgrunn av konsekvensutredningen prioriteres områdene for utbygging. Eventuelle områder med svært negative konsekvenser forkastes. De beste områdene som til sammen innfrir kommunens behov og mål foreslås Dokumentasjon fra forslagsstillere Før utdypende vurdering av forslag om utbyggingsområder gjennomføres stilles det krav til dokumentasjon fra forslagsstiller. Kravene vil legges ut på «PLANPORTAL» i form av skjema som skal fylles ut. De som tidligere har kommet med forslag om bebyggelse vil få tilsendt skjema dersom forslaget ikke forkastes ved overordnet vurdering Gjeldende reguleringsplaner Arealdelen skal avklare hvilke gjeldende reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde og hvilke reguleringsplaner som helt eller delvis skal opphøre. Side

198 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Konsekvensutredning Kommuneplanens arealdel skal behandles etter Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Utredningen vil gjennomføres i tråd med Miljøverndepartementets veileder for konsekvensutredninger for kommuneplanens arealdel. I tillegg anses følgende temaveiledere relevant: - Statens vegvesens håndbok V712 - Riksantikvaren Veileder - Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel for tema kulturminner og kulturmiljøer (2015) - Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren Veileder - Metode for landskapsanalyse i kommuneplan Miljødirektoratet Veileder - Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder DSB veileder Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging - Miljøverndepartementet Veileder T-1514 Naturmangfoldloven kapittel II. Konsekvensutredningen skal i hovedsak baseres på foreliggende kunnskap og oppdatering av denne Behovet for ny kunnskap Følgende overordnete analyser og kunnskapsinnhenting skal gjennomføres: - Friluftsområder skal kartlegges og verdisettes iht. veileder fra Miljødirektoratet. - Vurdering / kartlegging av fare for havnivåstigning iht. veileder fra DSB - Fagvurderinger knyttet til skred og flom, samt kvikkleire - Forenklet landskapsanalyse Behov for ny kunnskap skal vurderes særskilt for hvert enkelt område for bebyggelse Utredning av enkeltområder og alternativer Følgende enkeltområder og tiltak skal utredes: - Nye områder avsatt til utbyggingsformål med arealformål 1-6 (jf. pbl 11-7) der underformål og bestemmelser åpner for utbygging. - Endret utbyggingsformål (for eksempel fra næring til bolig). - Åpning for spredt bebyggelse i LNFR-områder. - Eventuelle båndlagte områder dersom hensikten er å sikre areal med tanke på senere utbygging. - Vesentlige endringer i utfyllende bestemmelser som endrer rammene for utbygging i områder for bebyggelse. Dette gjelder for eksempel antall bygg, kriterier for lokalisering, rammer for utforming, utnyttelse, funksjonskrav med mer. - Ev. områder for akvakultur - Ev. nye hovedveitraseer og infrastruktur-traseer i samråd med Statens vegvesen Side

199 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Metoden for utredning skal følge statens vegvesens metodehåndbok for ikke-prissatte konsekvenser. Området skal beskrives kortfattet og vises på kart. Følgende tema skal vurderes for hvert enkelt område: Miljø: - Forurensning (klimagass og annet utslipp til luft, jord og vann) - Støy - Jordbruk og sikring av jordressurser - Reindrift - Naturmangfold - Kulturminner og kulturmiljø - Nærmiljø og grønnstruktur og friluftsliv Samfunn: - Landskapsbilde, byggeskikk og estetikk - Transportbehov - Teknisk infrastruktur - Befolkningsutvikling og tjenestebehov - Samisk natur- og kulturgrunnlag - Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet - Forholdet til kommunale mål og strategi for fremtidig arealbruk Det skal gjøres en samlet vurdering av konsekvensene med konklusjon. Avbøtende tiltak skal beskrives. Eventuelle alternative utbyggingsløsninger skal synliggjøres Vurdering av samlede arealbruksendringer I tillegg til konsekvensutredning av alle nye enkeltområder for utbygging skal konsekvensutredningen omfatte en vurdering av konsekvensene av den samlete arealbruksendringen. Både samlete virkninger etter arealformål og samlete virkninger etter utredningstema skal beskrives Avsluttende vurderinger Forholdet til gjeldende lovverk verneområder mv Det skal som del av konsekvensutredningen redegjøres for forholdet til gjeldende lovverk. Herunder påpekes særskilt naturmangfoldloven jf. veileder fra Miljødepartementet og vannforskriften. Konsekvenser for vannmiljø skal vurderes. Herunder vil det gjøres en overordnet vurdering av alle nye områder for utbygging med hensyn til mulig påvirkning av vannforekomster innenfor vannområdene i kommunen. og ev. særskilte behov for tiltak. Forholdet til nasjonale og regionale mål Det skal som del av konsekvensutredningen redegjøres for forholdet til nasjonale og regionale føringer nevnt i kapittel 3. Side

200 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Oppfølging av påpekte konsekvenser Oppfølging av forhold som skal avklares og belyses i senere planarbeid skal beskrives både for hvert enkelt utbyggingsområde og for de samlete arealbruksendringene. Behov for oppfølging av tiltak som ikke kan avventes til senere planlegging skal beskrives Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS Kommuneplanens arealdel skal inneholde en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i henhold til plan- og bygningslovens 4-3. ROS-analysen vil inngå som del av konsekvensutredningen. Det vil gjennomføres en helhetlig ROS som felles for hele kommunens areal og egne forenklede ROSanalyser for nye utbyggingsområder. Helhetlig ROS vil se på risiko- og sårbarhetsforhold i eksisterende bebyggelse og overordnete forhold innen ulike fareområder. ROS-analysen vil utarbeides i tråd med DSB sin veiledere for samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven arealplanlegging 2011 og Samfunnsikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko ot sårbarhet (2011). Aktuelle veiledere og retningslinjer fra NVE skal også legges til grunn for arbeidet. Følgende forhold vurderes: - Kvikkleire - Skredfare - Radon - Flom, erosjon og isgang - Havnivåstigning og stormflo - Sterk vind (storm/orkan) - Trafikksikkerhet - Skipshavari - Storbrann - Håndtering av farlige stoffer - Manglende tilgjengelighet for nødetater Side

201 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Planprosessen 8.1. Organisering av planarbeidet Planarbeidet organiseres iht. følgende organisasjonsstruktur: Prosjekteier og vedtaksmyndighet - kommunestyret Kommunestyret er prosjekteier og vedtaksmyndighet. Kommunestyret setter rammer og mål for planarbeidet og gir ved behov føringer underveis i prosessen. Kommunestyret skal også sørge for at det settes av tilstrekkelige ressurser til arbeidet. Styringsgruppa - planutvalget Planutvalget vil fungere som styringsgruppe for kommuneplanarbeidet. Planutvalget vil underveis i planarbeidet gi utfyllende føringer, delmål og prioriteringer i form av «prosessvedtak» innenfor rammene gitt av kommunestyret. Dersom det er tvil om prosessvedtaket er innenfor rammene løftes saken til kommunestyret. Prosjektledergruppa rådmannen med ledergruppe Prosjektledergruppa vil bestå av rådmannen med rådmannens ledergruppe. Prosjektgruppa har ansvar for den overordnete ledelsen av prosjektet og gjennomføringen av planarbeidet. Gruppa innstiller i saker som skal behandles av styringsgruppa. Prosjektgruppa innstiller også planforslaget til kommunestyret for behandling. Ved behov vil det etableres et prosjektlederutvalg bestående av medlemmer i prosjektledergruppa. Hovedansvaret til prosjektledergruppa vil være: - Fremdriftsstyring og bemanning - Økonomistyring og innkjøp - Innstillinger og orientering til styringsgruppa og prosjekteier Side

202 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Prosjektkoordinator - kommuneplanlegger Kommuneplanlegger har ansvaret for å lede det daglige prosjektarbeidet og rapporterer til prosjektledergruppa. Kommuneplanleggeren vil være planfaglig ansvarlig for innhold og prosess. Samtidig fungerer kommuneplanleggeren som sekretær for prosjektledergruppa. Kommuneplanleggeren er ansvarlig for gjennomføring av medvirkningsprosesser i samarbeid med prosjektledergruppa og arbeidsgruppene. Arbeidsgrupper og utvalg For hver av de tre delene i kommuneplanen etableres det arbeidsgrupper som skal arbeide særskilt med enkelte tema, fagområder og tiltak. Det dannes også utvalgsgruppe for hver av plandelene. - samfunnsdelen temagrupper - arealdelen faggrupper - handlingsdelen tiltaksgrupper Temagrupper samfunnsdelen Temagrupper for beskrivelse av samfunnsutvikling Det opprettes følgende temagrupper for beskrivelse av samfunnsutviklingen: - Visjoner, verdi- og kulturgrunnlag - Barn- og unge, helse og omsorg - Arbeid, kompetanse og utvikling og kommunikasjon og transport - Stedsutvikling og byggeskikk, bolyst og fritid, natur og miljø - Kommunale tjenester og økonomi, samfunnssikkerhet og klimatilpasning Hver av temagruppene skal bestå av 3 til 5 medlemmer. Temagruppenes oppgaver er å innhente nødvendig grunnlag, statusbeskrivelse, avklare behov for medvirkning innenfor sitt felt og å utarbeide: - notat med beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer - vurdering av mulige satsningsområder innenfor tema Temagrupper for satsningsområder Etter at satsningsområder er behandlet av styringsgruppa settes det opp nye temagrupper for hvert av satsningsområdene. Temagruppene for satsningsområdene skal utarbeide forslag til overordnete mål og strategier, samt hovedmål, delmål og konkrete strategier. Temagruppeutvalg Temagruppeutvalgene består av en representant fra hver av temagruppene, samt kommuneplanlegger. Temagruppeutvalgene skal sørge for intern koordinering av temagruppene med hensyn til fremdrift, medvirkning, mv. og samordning av ulike tema. Temagruppeutvalgene innstiller med hensyn til prioriteringer der det er motstrid mellom ulike temagruppers forslag. Temagruppeutvalget for beskrivelse av samfunnsutviklingen innstiller satsningsområder til prosjektledergruppa. Side

203 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Faggrupper arealdelen og arealstrategier Faggrupper Det opprettes følgende faggrupper for arealdelen: - bolig- og fritidsbebyggelse, samt LNFR med spredt bebyggelse - LNFR, grønnstruktur og idrett - næring, forretning og tjenesteyting - samferdsel og teknisk infrastruktur - konsekvensutredning Hver av faggruppene skal bestå av 3 til 5 medlemmer innen administrasjonen. Faggruppenes oppgaver er å avklare behov for medvirkning innenfor sitt felt, innhente nødvendig grunnlag og å utarbeide: - notat med utfordringer og behovsanalyse, samt kartlegging av lokale ønsker - forslag til arealstrategier med alternative hovedløsninger - notat med forslag til utvelgelse av områder basert innspill og egne vurderinger - egnethets- og konfliktanalyser med prioriteringer av områder Faggruppeutvalget Faggruppeutvalget består av en representant fra hver av faggruppene, samt kommuneplanlegger. Faggruppeutvalget skal sørge for intern koordinering av faggruppene med hensyn til fremdrift, medvirkning, mv. og samordning av ulike planforslag. Faggruppene innstiller med hensyn til prioriteringer der det er motstrid mellom ulike faggruppers forslag. Tiltaksgrupper handlingsdelen Tiltaksgrupper og utvalg vil settes opp etter at forslag til samfunnsdelen foreligger. Intern ressursgruppe Det skal opprettes en intern ressursgruppe som skal bestå av representanter fra kommunale instanser som både sitter med relevant kunnskap og som ivaretar viktige hensyn. Herunder nevnes blant annet: - Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne - Eldrerådet - Barn- og unges representant - Politiske sektorutvalg og partier Intern ressursgruppe skal holdes informert om planprosessen underveis og innkalles etter behov. Ekstern ressursgruppe Kommunen vil invitere representanter fra offentlige myndigheter, lokale lag og foreninger, samt og andre ressurspersoner til å delta i en ekstern ressursgruppe. Den eksterne ressursgruppe skal holdes informert om planprosessen underveis og vil forespørres etter behov. Side

204 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Fremdriftsplan Planprosessen kan deles inn i følgende tre hovedfaser: 1. Planoppstart og planprogram 2. Analyser, utredninger og planløsninger 3. Planforslag og planbehandling Samfunnsdelen uten handlingsdel behandles først. Deretter behandles arealdelen. Handlingsdelen tilknyttet samfunnsdelen behandles til slutt. Det er lagt opp til følgende fremdriftsplan for planprogram, samfunnsdel, arealdel og handlingsdel: Planprogrammet - Utarbeidelse av planprogram høst 2016, primo Høring planprogram februar-mars 2017 Fastsetting av planprogram i kommunestyret vår 2017 Innledende analyser og grunnlagsinnhenting igangsettes før planprogrammet vedtas. Samfunnsdelen - Analyser og grunnlagsinnhenting vinter-vår Kultur- og verdigrunnlag og visjoner sommer 2017 (prosessvedtak) - Gjennomgang samfunnsutvikling vinter og vår Forslag til satsningsområder sommer 2017 (prosessvedtak) - Forslag til langsiktige arealstrategier høst 2017 (prosessvedtak) - Første gangs behandling primo Høring og revisjon vinter 2018 Sluttbehandling sommer 2018 Arealdelen - Analyser og grunnlagsinnhenting vinter-sommer Kartlegging av behov og ønsker vinter-vår Egnethets- og konfliktanalyser høst Prinsippforslag med alternative områder vinter Utredning og utvalg av områder vår/sommer Første gangs behandling tidlig høst Høring og revisjon av arealdel høst 2018 Sluttbehandling desember 2018 Handlingsdelen Fremdriftsplan for handlingsdelen avklares nærmere etter behandling av samfunnsdelen. Det tas sikte på at ny handlingsdel skal gjelde for Side

205 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Medvirkning og samråd 9.1. Samråd med berørte myndigheter Hvem vi skal søke samråd fra I forbindelse med planarbeidet vil det søkes samråd med en rekke offentlige instanser og sektormyndigheter. Viktige parter som det er aktuelt å søke samråd med er: - Fylkesmannen i Finnmark - Sametinget - Finnmark fylkeskommune - Statens vegvesen - Nabokommuner - Kystverket - Avinor - NVE - Forsvaret (Forsvarsbygg) - Mattilsynet - Fiskeridirektoratet - Direktoratet for mineralforvaltning - Finnmarkseiendommen - NAV - Statsbygg Hvordan vi skal gjøre det Regionale planforum Porsanger kommune vil be fylkeskommunen om å avholdes regionale planforum etter behov. I regionale planforumene vil kommunen presentere planprogram, planspørsmål og planforslag for sektormyndigheter og berørte parter. Foreløpig ser man for seg at kommunen vil be om å avholde regionale planforum - etter høring av planprogrammet - i forbindelse med utredninger og planløsninger med aktuelle alternativ Tema som tas opp i planforumene vurderes etter mottatte innspill til planprogrammet og i dialog med berørte myndigheter. Møter og dialog Porsanger kommune vil avholde egne møter med relevante myndigheter etter behov. Kontaktpersoner hos de enkelte myndigheter avklares ved planoppstart. Kontaktpersoner holdes ellers orientert om planprosessen etter behov. Tidlig i prosessen fokuseres det kunnskapsgrunnlag, status, felles forståelse av utfordringer og prosess. Senere i prosessen vil det søkes samråd om konkrete løsningsforslag. Side

206 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Forhåndshøring Forhåndshøring av utredninger og alternativvurderinger kan være aktuelt i saker der én enkelt instans har særlige interesser. Deltakelse i arbeidsgrupper og ressursgruppe Representanter fra ulike myndigheter inviteres til å delta i møter med arbeidsgrupper etter behov. Det vil etableres en ressursgruppe hvor representanter fra ulike myndigheter inviteres til å delta. Representantene skal holdes løpende informert om planprosessen kontaktes etter behov Medvirkning fra organisasjoner, enkeltpersoner og politisk ledelse Generelt om medvirkning og hvem vi skal tilrettelegge for Hensikten med medvirkning i planlegging kan oppsummeres til: - gi informasjon til lokalbefolkningen og andre berørte - hente ut synspunkter og viktig informasjon fra lokalbefolkning og andre berørte - skape arena for debatt - skape arenaer for kreativitet, nye idéer og løsningsforslag - skape forståelse for motstridende interesser og søke omforente løsninger - fremme lokaldemokrati - fremme folkehelse Det finnes ulike grader av medvirkning. Alt fra informasjon til samarbeid kan regnes som medvirkning. Ved å skape et bredt engasjement og basere forslagene på godt drøftede løsninger vil forutsetningene for planen være gode. Det er derfor et generelt ønske om bred medvirkning i planprosessen for ny kommuneplan. Av hensyn til fremdrift, økonomi og andre praktiske årsaker er det likevel naturlige begrensninger i omfanget av medvirkning som kan gjennomføres. Det skal derfor fokuseres på gode forberedelser av arrangementer for å få mest mulig verdi ut av medvirkningsprosessen. Hvordan skal vi gjøre det Medvirkningen for kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og handlingsdel samkjøres. Arbeidsgruppene skal spesifisere behovet for medvirkning innenfor deres området og opplegget for medvirkning samkjøres av utvalgene. Særskilt relevante veiledere: - Medvirkning i planlegging (KMD 2014) - Idéhefte Hvordan involvere innbyggerne (KS 2013) «Planportalen» Alt av åpne møter og arrangementer for medvirkning fra allmennheten skal kunngjøres på kommunens hjemmeside på internett under linken «PLANPORTAL». Detaljert plan for medvirkning utarbeides og oppdateres underveis av arbeidsgruppene og legges fortløpende ut på «PLANPORTALEN». Side

207 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Andre kunngjøringer og informasjon Viktig informasjon om åpne møter etc. kunngjøres i Sagat og Finnmark Dagblad. Kommunens facebook-side og oppslagstavler skal også benyttes for invitasjoner og påminnelser om møter. Invitasjoner skal sendes ut i god tid i forkant av møtene. Folkemøter Det vil avholdes åpne folkemøter hvor hovedhensikten er å gi informasjon om planarbeidet og å få innspill fra befolkningen. Det vil også være rom for debatt knyttet til nærmere bestemte tema. Fremtidsverksted og idédugnader Idéverksteder kan benyttes for å finne løsningsforslag på konkrete utfordringer og problemstillinger. Arbeidsgruppene vil selv avklare behov for idé-verksteder. Et mulig tema for idé-verksted kan være «utnyttelse og bevaring av Lakselva». Åpne kontordager Det vil holdes åpne kontordager i forbindelse med høringen av planprogrammet. Kommuneplanlegger vil da være tilgjengelig for innspill og konkrete spørsmål. Det vil også holdes åpne kontordager i forbindelse med offentlig ettersyn av planforslaget. Nærmere informasjon kunngjøres samtidig med kunngjøringen av planarbeidet og utleggelse av høringsforslaget til planprogram. Representasjon ved fagmøter i arbeidsgruppene Representanter fra berørte organisasjoner og enkeltpersoner med relevant kunnskap inviteres til å delta på fagmøter i arbeidsgruppene der dette er relevant. Tilrettelegging for alle De siste gangene det er gjennomført medvirkning har det vært relativt stort oppmøte i distriktene, mens det har vært lavt oppmøte i Lakselv. Det skal derfor fokuseres ekstra på å skape engasjementet i Lakselv. Åpne arrangement avholdes nærmest mulig målgruppene og i lokaler egnet for flest mulig brukergrupper. I forkant av folkemøter skal det søkes lokale talspersoner for brukergrupper som vanskelig kan ivareta egne interesser. For øvrig vil følgende av kommunens interne råd og utvalg involveres: - Eldrerådet - Utvalget for personer med nedsatt funksjonsevne - Barn- og unges representant (skal opprettes) Politisk deltakelse Det vurderes som særdeles viktig at planen forankres politisk. I tillegg til prosjekteier og styringsgruppa vil alle lokalpolitikere oppfordres til å delta på åpne arrangementer. Representanter fra politiske utvalg vil etter behov og ønske kunne inviteres inn i prosessen for å drøfte relevante tema med arbeidsgruppene. Side

208 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Formelle høringer og offentlig ettersyn Høringer og offentlig ettersyn gjennomføres i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Under oppgis interne og eksterne høringsparter. Det bemerkes at alle har anledning til å komme med eget innspill til planarbeidet. Eksterne høringsparter Offentlige instanser og sektormyndigheter: Alta kommune Avinor Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB Finnmark fylkeskommune Finnmarkseiendommen Fiskeridirektoratet Forsvaret (Forsvarsbygg) Fylkesmannen i Finnmark Karasjok kommune Kvalsund kommune Kvensk institutt / Kainun institutti Kystverket Lakselv videregående skole Landbruksdirektoratet Lebesby kommune Mattilsynet Miljødirektoratet Måsøy kommune Nordkapp kommune Norges geologiske undersøkelser NGU Norsk vassdrags- og energidirektorat NVE Porsanger lensmannskontor Riksantikvaren Sametinget Skogbrukssjefen i Finnmark Stabbursnes naturhus og museum Statens vegvesen Tana kommune Tromsø museum (kulturminner i sjø) Fagorganisasjoner og institusjoner: Fiskarlaget «FRAM» Lakselv Røde Kors Luostejok Kraftlag SA Naturvernforbundet i Ávjovarri Porsanger Bonde- og småbrukarlag Porsanger Bondelag Porsanger Kirke Porsanger Museum Porsanger Sauealslag Reinbeitedistrikt 14 Spierttanjárga Reinbeitedistrikt 14A Spierttagáisá Reinbeitedistrikt 16 Kárájoga Oarjjabealli Reinbeitedistrikt 21 Gearretnjárga Reinbeitedistrikt 22 Fiettar Reinbeitedistrikt 23 Seainnus/Návggastat Reinbeitedistrikt 30C Nuorttabealli Reinbeitedistrikt Karašjohka Nuartebealli Repvåg Kraftlag SA Sjøsamisk kompetansesenter Smørfjord Fiskarlag Telenor Grunneierforeninger, bygde- og grendelag samt velforeninger: Brenna bygdelag Olderfjord Idretts- og bygdelag Brennelv bygdelag Rohči grunneierlag Børselv og omegn bygdelag Smørfjord bygdelag Kolvik og omegn bygdelag Smørfjord Grunneierforening Lakselv grunneierforening Stabbursdalen Elveeierlag Lakselvdalen bygdelag Stabbursdalen Grunneierforening Side

209 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Kultur-, idretts og interesseorganisasjoner: Barnas Turlag Porsanger Blåmandag Børselv Jeger og Fiskeforening Dannelsesreise Den opprinnnelige Apostolisk Luthetske førstf. fors. Lakselv Diabetesforbundet Porsanger og Karasjok EL & IT Forbundet Finmmark Evangelisk Barnemisjon Finnmark Fotballkrets Finnmark Idrettskrets Finnmark Paintballråd Finnmark Sikrets Finnmark Venstre Fire flate Fiskarlaget «FRAM» Forsvarets seniorforbund - avdeling Porsanger Fritidsklubber Banak flystasjon Hageselskapet Finnmark Halkavarre Skytterlag Idrettslaget STIL Jehovas vitner - Lakselv menighet Kallokkas Venner Kolvik Båtforening Kom og dans Lakselv Krigshistorisk landskap Finnmark Kvadraten Senterforening Lakseelvene i Finnmark Lakselv Blandakor Lakselv Bridgeklubb Lakselv Dykkerklubb Lakselv Hagelag Lakselv Jeger og Fiskeforening Lakselv MC-klubb Lakselv Mikroflyklubb Lakselv Misjonsforening Lakselv Motorklubb Lakselv Musikkorps Lakselv og Brennelv Beitelag Lakselv og omegn Pensjonistforening Lakselv Røde Kors Lakselv Spellemannslag Lakselv Svømmeklubb Lakselv Teakwon-Do klubb Laxelv LAN Lemmmivaara Klatreklubb Lions Club Porsanger Luostjok Velforening Mental helse Porsanger Midnattsrocken Midt Finnmark Travlag Midt Finnmark Travlag M-F. Lokallag av Norges Fibromyalgiforbund Musikkbingen i Porsanger Naturvernforbundet i Ávjovarri Norges Astma- og Allergiforbund M-F. Storlag Norsk Bibiliotekforening Nord Norge Norsk Caravanklubb avd. Midt Finnmark Norsk Ornitologisk Forening, avd. Finnmark Norsk Retrieverklubb avd. Vest-Finnmark North Cape Golf Club Opplæringskontoret Fagarb.opplæring i Finnmark Porsanger Båtforening Porsanger Cycleklubb Porsanger Hundeklubb Porsanger Husflidslag Porsanger Hørselslag Porsanger i Vekst Porsanger Idrettslag Porsanger Idrettsråd Porsanger Maleklubb Porsanger Norsk-Finsk Forening Porsanger Pinsemenighet Porsanger Rideklubb Porsanger Sauealslag Porsanger Skytterlag Porsanger Snøscooterforening Porsanger Turmasrsjklubb Porsangerne Porsáŋggu Samiid Searvi Porsanger Sameforening Sámi Dalulaččaid Searvi - Fastboende Samers Forening Sangovann Fiskeforening Sjøsamisk Kompetansesenter Smørfjord Bygdelag Smørfjord Fiskarlag Utdanningsforbundet Porsanger Velforening for Helse og Omsorg Verdde Vestre Porsanger Jeger- og fiskeforening Side

210 Porsanger kommune, Planprogram for kommuneplan Høringsforslag Interne høringsparter Ájanas samiskspråklige barnehage Lakselv barneskole Barn- og unges representant (skal opprettes) Lakselv ungdomsskole Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter NAV Porsanger Brannsjefen Nordkappregionen havn Eldrerådet Porsanger bibliotek Flyktningetjenesten Porsanger språk- og kultursenter Kom. råd for personer med nedsatt funksjonsevne Ungsomsråd (ikke valgt for 2016/2017)) Kommunelegen i Porsanger Vindvotten SFO Kulturskolen Voksenopplæringa Lakselv barnehage Side

211 211

212 Hei Planutvalget i Porsanger kommune vedtok i møtet å sende vedlagte planprogram for kommuneplan på høring og legge det ut til offentlig ettersyn. Frist for å komme med innspill til planarbeidet er satt til Øystein Willersrud Kommuneplanlegger, Teknisk avdeling Tlf: Tlf: Epost: postmottak@porsanger.kommune.no Postboks 400, Rådhuset, 9712 Lakselv 212

213 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Miljøvernavdelingen Birasgåhttenossodat Deanu gieldafrana kommune Rådhusveien Tana MOTTATT 6 NIA: 7017 Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2017/ Ark Saksbehandler/direkte telefon: Harriet Reiestad Uttalelse til søknad fra Statens vegvesen om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for vegarbeid på strekningen Gohpviarri Torhophøyden Vi viser til brev datert 14. februar Statens vegvesen søker om midlertidig dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for gjennomføring av utbedringsarbeider på fv. 98 på strekningen Gohpivårri-Torhophøyda. Utbedringen vil skje langs eksisterende veitrasé på en strekning på 625 meter. Det mest omfattende arbeidet vil være å fylle igjen «Torhopdumpa», en strekning på ca. 200 meter mellom to bakketopper. Vegvesenet er i gang med utarbeidelse av detaljregulering for fylkesveg 98 på strekningen Leibosjohka-Smalfjordbotn. Planarbeidet er av ulike årsaker blitt forsinket. Selve vegen er i kommuneplanens arealdel angitt som et viktig ledd i kommunikasjonssystemet. Tilstøtende areal er lagt ut til LNFR. Fylkesmannens vurdering Vi legger vekt på at denne strekningen er i dårlig forfatning, og at samfunnsnytten av å utbedre vegen er stor. Vi legger også vekt på at det er igangsatt en reguleringsplanprosess for arbeidet. Området er særdeles viktig for reindriften når reinen kommer fra sommerbeite på Nordkyn tidlig i oktober. Reinen beiter da i skogsområdene i nedre Tana, og det aktuelle området er viktig som trekkvei til og fra halvøya mellom Torhop og Smalfjorden. Både nord og sør for toppen er det veiskjæringer som hindrer reinen i å krysse veien. For ikke å hindre reintrekket er det viktig at arbeidene er avsluttet innen 1. oktober. I tillegg er det viktig med slake veiskråninger som gjør det lett for reinen å krysse, og dessuten gir bedre oversikt slik at faren for påkjørsler reduseres. Statens vegvesen må ha dialog med berørt distrikt om utformingen av vegstrekningen. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Intemett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ 213

214 Side 2 av 2 Fylkesmannen ber om at det i tillatelsen stilles vilkår om revegetering og at det tas hensyn til eventuelle utfartsparkeringer i det videre arbeidet. Det må også stilles krav om at det ikke må etableres verken midlertidige eller permanente hindringer for reindriftens bruk av området til høst og vinterbeite. Det er viktig at det stilles krav om at arbeidene er avsluttet innen 1. oktober. Aktivitetene bør foregå på et tidspunkt området ikke brukes til reinbeite Naturmangfoldloven 7 pålegger offentlig myndighet å synliggjøre sine vurderinger i henhold til lovens 8-12 i sine besluttende vedtak. Konkret gjelder det også for kommunens vedtak i denne saken. Se mer informasjon i veileder T-1514 Naturmangfoldloven kapittel Il Alminnelige bestemmelser om bærekraftlig bruk en praktisk innføring. Vi ber om å bli orientert om kommunens vedtak i saken. Med hilsen Iris Hallen seksjonsleder Harriet Reiestad rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Kopi til: Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass Vadsø Statens Vegvesen, Region nord Postboks Bodø 214

215 Vi viser til vår søknad. Vegvesenet har hatt møte med reinbeitedistrikt 9 og vedlegger referatet fra dette møtet. Distriktet har i møtet bedt oss videresende referatet som distriktets høringssvar i saken. Med hilsen Bjarne Mjelde Seksjon: Plan og forvaltning Postadresse: Statens vegvesen Region nord, Postboks 1403, 8002 BODØ Besøksadresse: Båtsfjordveien 18, VADSØ Telefon: Mobil: e-post/lync: bjarne.mjelde@vegvesen.no e-post: firmapost-nord@vegvesen.no Tenk miljø - spar papir. Trenger du å skrive ut denne e-posten? 215

216 Referat Dato: Tid: 10:00 Referent: Johnny Johnsen Saksbehandler/telefon: Tor Inge Hellander / Johnny Johnsen / Ref: Avklaringsmøte med reinbeitedistrikt 9. Torhophøyda Møte nr.: 1/2017 Sted: Møteleder: Til stede: Forfall: Kopi: Anleggskontor Tanabru Tor Inge Hellander Nils Arvid Guttorm, RBD 9, Runar Kokko, RBD 9, Bjarne Mjelde, SVV, John B Njarga, SVV, Johnny Johnsen SVV, Hans Joakim Joki SVV Fyll inn. Deltagerne Ansvar / frist Sak: Finnmark fylkeskommune ved SVV skal utbedre veien over Torhophøyda. Selve «dumpen» skal fylles opp, og veien heves over høyda. Behov for fyllmasse gjør at det blir en del sprengning i området. Over selve fyllingen vil det bli montert rekkverk på trestolper på begge sider av veien. RB 9 har ingen innvendinger for anleggsvirksomhet i sommermånedene da reinen ikke er i området. SVV og RB 9 er enig om å tilpasse flytte-/trekkelei der reinen beveger seg over veien. Østsiden av veien: -Trappe ned skjæring, og fylle inn løsmasse mot skjæringa, slik at det ikke oppstår noe «barriere» for reinen når den trekker over veien. Her må overdekningen over løsmassen, som fylles inn ikke være av grov karakter. SVV Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Betongveien 9 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no 9515 ALTA Landsdekkende regnskap Postboks BODØ Org.nr: Vadsø 216

217 2 Ansvar / frist -Avslutte rekkverket slik at det ikke blir hindring ved flytte- /trekkeleiet. Dette gjelder begge sider av veien. Vestsiden: - Fyllingen bygges så slakk som nødvendig i flytte-/trekkeleiet. Avtale om befaring, for å se på løsningene som er nevnt over, kan gjøres etter avtale, før anleggsstart. SVV/RB9 «RB 9 anser dette referatet som sin uttalelse til Vegvesenets søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.» Møtet hevet kl. 12:30. Ref. Johnny Johnsen 217

218 Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Barents Seaweed (sus) ved Kåre Breivik 9845 TANA Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2016/3211 Lars Smeland, tlf.: Søknad om utsett av bøyestrekk for taredyrking i Smalfjorden Dere orienteres om at det i dag er truffet følgende vedtak med hjemmel i kommunens delegasjonsreglement 11.9, vedtatt av kommunestyret Vedtak: Søknaden om utsetting av et 160 m langt bøyestrekk for testdyrking av tare i sjø i Gállošgohppi i Smalfjorden innvilges. Hjemmelen er gitt i plan- og bygningslovens 21-4, jf. kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-6. Anlegget må ikke plasseres slik at det stenger bekken Gállošgohppijohka for ev. fiskeoppgang. Dersom tiltaket krever landfester eller annen type anlegg på land, må grunneiere og kulturminnemyndighetene orienteres. Begrunnelse Søknaden er i tråd med kommuneplanens arealdel der det aktuelle arealet er lagt ut som et flerbruksområde for natur, ferdsel, friluftsliv, fiske og akvakultur (NFFFA). Ingen av høringsinstansene har avgitt negativ uttalelse, og ingen kjente naturmangfoldsverdier vil bli negativt påvirket av tiltaket. Det aktuelle sjøområdet er ikke nærmere undersøkt for arter, men kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig, jf. naturmangfoldlovens 8 og 9. Tiltaket er av midlertidig karakter og vil ikke påvirke økosystemfunksjonene i området. Det er derfor ikke aktuelt å kreve tiltak etter naturmangfoldlovens 11 og 12. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at før tiltaket kan gjennomføres, må Kystverket gi tilatelse etter havne- og farvannsloven og Nærings- og fiskeridepartementet etter akvakulturloven. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Tana formannskap. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 24 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no

219 Med hilsen Svein Ottar Helander Avdelingsleder Lars Smeland Planlegger Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 2 av 2 219

220 Troms og Finnmark Barents Seaweed (sus) 9845 TANA Deres ref.: Vår ref.: 2016/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Ruben Alseth Dato: Vedtak etter HFL Tillatelse til bøyestrekk for taredyrking - Smalfjorden - Tana kommune - Finnmark fylke 1. Bakgrunn Vi viser til Deres søknad datert , med supplerende informasjon datert vedrørende ovennevnte. Med hjemmel i havne- og farvannsloven 27 første ledd, jf. forskrift 3. desember 2009 nr om tiltak som krever tillatelse av Kystverket 1 gis det tillatelse til etablering av bøyestrekk for tarerigg i Smalfjorden i Tana kommune, i samsvar med søknad og vedlagte kart. 2. Beskrivelse av saken Barents Seaweed (sus) har søkt om tillatelse til etablering av bøyestrekk for tarerigg i Smalfjorden i Tana kommune. Innretningen består av et 160 meter langt bøyestrekk for testdyrking av tare i sjø i Smalfjorden i Tana kommune. Plassering som vist i vedlagt kartutsnitt. Bakgrunnen for søknaden er at tiltaket er med i måleprogrammet i forskningsprosjektet MACROSEA i regi av SINTEF/NTNU. Prosjektet har som mål å etablere en tverrfaglig kunnskapsplattform for industriell dyrking av makroalger under en rekke klimatiske, økologiske og fysiske forhold. Dette er et nasjonalt prosjekt med 11 lokaliteter langs norskekysten, med en lokalitet i Smalfjord i Tanafjorden. Dersom måleprogrammet dokumenterer grunnlag for industriell taredyrking i Tanafjorden, vil det foretas ny søknadsprosess med flere permanente lokaliteter i Smalfjorden og eventuelt andre steder i Tanafjorden. Prosjektet har fire års varighet ( ). Det ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Trondheim med forskningspartnere fra Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet NTNU med flere. Tana kommune opplyser om at søknaden har vært sendt til uttalelse i perioden fra til , og at det ikke kom merknader til søknaden. Det aktuelle arealet er i kommuneplanens arealdel for Tana kommune angitt som et Region Kystverket Troms og Finnmark Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson 220

221 flerbruksområde for natur, ferdsel, friluftsliv, fiske og akvakultur (NFFFA). Tiltaket er derfor i tråd med arealdelen, og behandles som et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Nærings- og fiskeridepartementet vil fatte vedtak etter akvakulturlovens bestemmelser. 3. Aktuelle bestemmelser Tiltaket faller inn under havne- og farvannsloven 27 første ledd, som lyder: Bygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av kommunen hvor tiltaket skal settes i verk. Som tiltak regnes bl.a. fortøyningsinstallasjoner, kaier, brygger, broer, luftspenn, utdypning, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskilder, kabler og rør ( ). Tiltaket faller også inn under forskrift 3. desember 2009 nr om tiltak som krever tillatelse fra Kystverket 1 bokstav a, som lyder: Følgende tiltak kan ikke iverksettes uten tillatelse fra Kystverket, uten hensyn til hvor tiltaket skal iverksettes: a) akvakulturanlegg b) (.) Søknaden skal derfor avgjøres av Kystverket selv om tiltaket det søkes om skal plasseres innenfor Tana kommunes sjøområde. Alle tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet krever tillatelse etter 27. Vurderingen av tiltakets virkninger for sikkerhet og fremkommelighet må gjøres konkret ut fra tiltakets art, størrelse, plassering og forholdene ellers på stedet. Det er tilstrekkelig at det er en rimelig mulighet for at tiltaket kan virke forstyrrende på ferdselen. Med sikkerheten i farvannet menes sikkerheten både for personer, herunder liv og helse, fartøy og eiendom, og ferdselen. Det skal herunder legges vesentlig vekt på virkninger for sjøtransporten og annen ferdsel på sjøen, men også virkninger for annen aktivitet i farvannet, jf. lovens 1. God fremkommelighet innebærer at det skal tilrettelegges for uhindret og trygg ferdsel. Det er ikke fremkommeligheten for enhver som loven skal ivareta, men fremkommelighet i alminnelighet, dvs. den alminnelige ferdsel for flere enn en enkelt eller noen få personer. Den konkrete ferdselens karakter og intensitet i området må derfor vurderes. I vurderingen av om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på havne- og farvannslovens formål som fremgår av 1: Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. Med hjemmel i havne- og farvannsloven 29 kan det stilles vilkår til en tillatelse. I 29 heter det blant annet: 221 Side 2

222 Ved fastsettelsen av vilkår i enkeltvedtak etter dette kapitlet skal det legges vekt på hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet, hensynet til andre næringer, samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier ( ). Tillatelse til tiltak etter havne- og farvannsloven 27 kan for øvrig ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven uten at vedkommende plan- og bygningsmyndighet har gitt dispensasjon, jf. havne- og farvannsloven 32 annet ledd. Det fremgår videre av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 7 at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I tillegg skal forvaltningsmålene i naturmangfoldloven 4 og 5 være en del av vurderingen. Med naturmangfold menes biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning. Beslutninger som ikke endrer bruken eller medfører inngrep, og som dermed ikke berører naturmangfold, vil som hovedregel falle utenfor virkeområdet til 7. Det følger av naturmangfoldloven 8 at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt som det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap og erfaringsbasert kunnskap om arter, naturtyper og effekten av påvirkninger. 4. Vurdering av saken Ved vurdering om det skal gis tillatelse til omsøkte tiltak må en veie de ulike hensyn i saken opp mot formålet med de aktuelle bestemmelsene i havne- og farvannsloven. Tilsvarende gjelder dersom det skal stilles vilkår i forbindelse med en eventuell tillatelse. Hensyn til søker er tillagt forholdsvis stor vekt. Tiltaket er å regne som et forholdsvis stort tiltak i sjø. Et 160 meter langt strekk med overflatetau har relativt stort potensiale for å påvirke ferdselen i et sjøområde som i Smalfjorden. Likevel er ikke tiltaket av samme format som et klassisk oppdrettsanlegg for fisk. Arealbeslaget anses å være minimalt med tanke på plassering i et sikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Det er ikke kommet inn merknader til søknaden som gjelder rent ferdselsmessige hensyn som vedtaket bygger på. Kystverket viser for øvrig til vilkårene i tillatelsen. Kystverket vurderer plasseringen av anlegget å være egnet til formålet og at anlegget med de vilkår som settes i tillatelsen, ikke vil være til hinder for den generelle sjøtrafikken i området. For at anlegget skal være til minst mulig hinder for sikkerhet og framkommelighet skal det ikke benyttes opphalere med bøyer/blåser til anleggets ankerpunkt jf. vilkår nr. 4 og alt tauverk skal være nedsenket. Det gjøres oppmerksom på at etter siste endring av forskrift for merking av akvakulturanlegg er synkronmerking er en skal regel jf. vilkår nr. 5. Kystverket Troms og Finnmark vil å minne om at det skal sendes i melding til Efs/ Statens Kartverk Sjø jf. vilkår nr. 3. Kystverket har vurdert saken etter prinsippene i 8-12 i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold, og funnet at tiltaket ikke er i strid med naturmangfoldloven formål, 1. I området som tillatelsen gjelder er det så langt Kystverket er kjent med ingen utvalgte naturtyper, prioriterte arter eller områdevern. Teknisk drift, utslipp og dyrevelferd som i 222 Side 3

223 praksis er de deler av akvakulturvirksomheten som påvirker miljø og naturmangfold reguleres ikke av havne- og farvannsloven, men av annet lovverk og vurderes ikke av Kystverket. Kystverket kartløsning Kystinfo er brukt for å identifisere eventuelle naturtyper, verneområder, særlig verdifulle områder, arter av nasjonal forvaltningsinteresse med videre. Det er ikke identifisert noen konflikter i så måte. Risikoen for skade på naturmangfoldet ved etablering av de rene fysiske installasjonene som Kystverket gir tillatelse til, vurderes som svært liten og kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som meget godt i forhold til sakens karater og risiko for skade jf. 8 og 9. Likeså vurderes den samlede belastningen å være ubetydelig jf. 10. Det fins ikke kjente skader på naturmangfoldet som følge av fortøyningsanordninger for oppdrettsanlegg jf. 11 og tiltaket er vurdert å gi de beste samfunnsmessige resultater jf. 12. Tiltakshaver skal likevel planlegge, etablere og deretter fjerne tiltaket på en så skånsom og miljøvennlig måte som mulig. Kystverket anser saken som godt opplyst jf. forvaltningsloven 17og at parter og andre har hatt anledning å uttale seg jf. forvaltningsloven 16. Saken anses å være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven Vedtak I samsvar med søknad og vedlagte kart gis det med hjemmel i havne- og farvannsloven 27 første ledd, jf. forskrift 3. desember 2009 nr om tiltak som krever tillatelse av Kystverket 1, tillatelse til etablering av bøyestrekk for tarerigg i Smalfjorden i Tana kommune. Vilkår Med hjemmel i havne- og farvannsloven 29 gis tillatelsen på følgende vilkår: 1. Tiltaket skal utføres som beskrevet i tillatelsen og vist i vedlagte tegning og kartutsnitt. Det må ikke foretas endringer uten at dette på forhånd er godkjent av Kystverket. Begrunnelse: Endringer kan medføre annen virkning i farvannet enn det som er vurdert i forbindelse med tillatelsen. 2. Eventuelt erstatningsansvar som følge av tiltaket påhviler tiltakshaveren. Begrunnelse: Det er tiltakshaveren som får fordelen av tillatelsen. Skulle tiltaket føre til skade, er det naturlig at tiltakshaveren bærer utgiftene. 3. Tiltakshaver skal sende inn melding til Kartverket vedlagt kart der tiltaket er nøyaktig inntegnet med posisjoner oppgitt i WGS 84/Euref 89. Opplysningene sendes på epost til efs@kartverket.no eventuelt per post til Kartverket Sjødivisjon, Postboks 60, 4001 Stavanger. Dette skal gjøres umiddelbart etter at tiltaket er ferdigstilt. Tiltaket kan ikke tas i bruk før slik melding er sendt. Kopi av meldingen skal samtidig sendes Kystverket Troms og Finnmark. 223 Side 4

224 Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn for de sjøfarende, for ajourhold og oppdatering av sjøkartene og kunngjøring i Etterretninger for sjøfarende. 4. Anlegget må forankres og fortøyes forsvarlig slik at det ikke driver av og blir til fare for den alminnelige ferdsel. Forankringstauene skal være forsvarlig nedsenket. Til fortøyninger utenfor anleggets ytterpunkter skal det benyttes synketau. Alternativt kan det påmonteres lodd slik at tauverk ikke under noen omstendigheter flyter opp til overflaten. Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn. 5. Merking av anlegget skal skje i samsvar med forskrift 19. desember 2012 om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger. Vedlegg 2 til denne forskriften om merking av akvakulturanlegg er vedlagt. Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn. 6. Tiltakshaver skal sørge for at alle elementer som løsner fra akvakulturanlegget, herunder forankringstau som flyter opp, omgående blir festet forsvarlig på riktig plass eller fjernet. Dersom det ikke lar seg gjøre å feste eller fjerne løse og/eller drivende elementer omgående, skal tiltakshaver omgående melde fra til NAVCO telefonvakt tlf: (vakt hele døgnet). Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn. 7. Ved helt eller delvis opphør av produksjonen skal tiltakshaver foreta opprydding av innretninger og utstyr på lokaliteten og tilstøtende sjøområder. Installasjoner kan kun oppbevares på lokaliteten i den grad det skjer som ledd i driften. Ved permanent opphør av drift på en lokalitet skal det sørges for fullstendig opprydding, herunder fjerning av installasjoner over og under vann. Fullstendig opprydding skal være fullført senest innen 6 måneder etter opphør. Melding om dette skal sendes Kystverket Troms og Finnmark. Begrunnelse: Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn. 8. Ved utlegging av anker skal eksisterende installasjoner som for eksempel kabler, rør eller ledninger sikres mot skade, for eksempel ved bruk av ROV eller dykkere i utleggingen. Eiere av aktuelle installasjoner skal ha mulighet til å delta ved utlegging av anlegget. Begrunnelse: Unngå skade på eksisterende installasjoner. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at havne- og farvannsloven 26 stiller nærmere krav til tiltaket som tiltakshaver selv har ansvaret for å oppfylle. Bestemmelsen lyder: 26. Alminnelige krav til tiltak Tiltak som krever tillatelse etter dette kapittelet, skal planlegges, gjennomføres, drives og vedlikeholdes slik at hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier, blir ivaretatt på en forsvarlig måte. 224 Side 5

225 Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til planlegging, gjennomføring, drift og vedlikehold av tiltak. Departementet kan i forskrift gi regler om minste tillatte avstand i høyde, bredde eller dybde for tiltak som kan innskrenke farledene. I henhold havne- og farvannsloven 31 faller tillatelsen bort hvis arbeidet med tiltaket ikke er satt i gang senest tre år etter at tillatelsen ble gitt. Det samme gjelder hvis arbeidet med tiltaket blir innstilt i mer enn to år. Kystverket kan forlenge fristen én gang med inntil tre år. 6. Klage mv. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages av søker og andre med rettslig klageinteresse innen 3 tre - uker etter at vedtak er kommet frem. Klageadgangen må være benyttet før søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket reises, jf. forvaltningsloven 27b. Søksmål kan likevel reises når det er gått seks måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Det understrekes at det ved avgjørelsen kun er tatt hensyn til reglene i havne- og farvannsloven og ikke annet lov- og regelverk. For eksempel må tiltakshaver selv avklare forholdet til bestemmelsene i plan- og bygningsloven med kommunen, og forholdet til kulturminnelovgivningen med vedkommende fylkeskommune/sjøfartsmuseum. Havne- og farvannsloven regulerer ikke nabo- eller eiendomsforhold, og disse forholdene er ikke vurdert i saken. Søkeren er selv ansvarlig for å innhente nødvendig samtykke fra grunneiere og andre rettighetshavere. Kystverket har ikke ansvar for å følge opp dette. Privatrettslige tvister mellom partene avgjøres enten gjennom avtale eller på andre måter, for eksempel av domstolene. Med hilsen Jan Morten Hansen regiondirektør Ruben Alseth rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Eksterne kopimottakere: Tana kommune Rådhusveien TANA Vedlegg: 1 Kartskisse - område for bøyestrekk 2 Oversikt over innretningen og måleprogram 3 Forskrift om farvannsskilt - vedlegg 2, veiledning til EFS, eksempel på EFS melding, orientering om klageadgang 225 Side 6

226 Barents Seaweed (sus) Vedlegg til søknad (alternativt område) Kartutsnitt for Smalfjorden - Område for utsett av bøyestrekk i Smalfjorden, til taredyrking. Omsøkt område 226

227 Deltagere i måleprogrammet: PROSJEKT / SAK Bekreftelse 2 av 2 227

228 228

229 229

230 230

231 231

232 Veiledning og vilkår om melding til Etterretninger for sjøfarende (EFS) og krav til dokumentasjon av sluttresultat 1. Veiledning Rettelser og endringer i norske sjøkart skal meldes til Etterretninger for sjøfarende (EFS). Kunngjøringer i EFS publiseres hver 14. dag, og gir opplysninger om sikkerhetskritiske oppdateringer og rettelser til offisielle norske sjøkart, i tillegg til andre midlertidige (T) og foreløpige (P) meddelelser vedrørende seilas i norske farvann. I forbindelse med tiltaket skal det sendes P-melding før etableringen av lokaliteten iverksettes. Det skal også sendes melding til EFS når tiltaket er ferdigstilt. Vilkår for melding til EFS 1. Tiltakshaver skal melde fra om tiltaket, herunder oppstartstidspunkt og forventet ferdigstillelse, til Etterretninger for sjøfarende (Efs). I tillegg plikter tiltakshaver å holde Kystverket orientert om arbeidet slik at vi kan vurdere om det er behov for ytterligere kunngjøringer eller andre tiltak. 2. Umiddelbart etter at tiltaket er ferdigstilt, skal tiltakshaver sende inn melding vedlagt kart der tiltaket er nøyaktig inntegnet med posisjoner oppgitt i WGS84 til Etterretninger for sjøfarende (EFS). Tiltaket kan ikke tas i bruk før slik melding er kunngjort i EFS. 3. Utkast til melding skal sendes til post@kystverket.no for gjennomsyn i god tid før publiseringsfristen, før tiltakshaver sender meldingen til EFS. Merk e-posten med Kystverkets referansenummer 2015/3916. Sammen med utkast til melding som gjelder permanente endringer, skal tiltakshaver legge ved hensiktsmessig dokumentasjon på sluttresultatet. Ta kontakt med saksbehandler for veiledning om dette. Meldingen skal skrives på norsk og engelsk. Se vedlegg for eksempler. Meldingen må leveres til EFS i god tid og aller senest innen kl dagen før siste frist for å komme med i neste utgivelse av Efs (se her for frister; ). Det er tiltakshavers ansvar å sjekke fristene. Meldingen skal sendes til efs@kartverket.no med kopi til post@kystverket.no (med henvisning til Kystverkets referansenummer). Tiltakshaver må sjekke at meldingen blir kunngjort i EFS som tiltenkt her; Begrunnelse for ovennevnte vilkår: Ferdsels og sikkerhetsmessige hensyn for de sjøfarende, for ajourhold og oppdatering av sjøkartene og kunngjøring i Etterretninger for sjøfarende. 232

233 233

234 234

235 ORIENTERING OM KLAGEADGANG KLAGEORGAN Avgjørelsen kan påklages til Kystverkets hovedkontor, jf. forvaltningsloven 28. KLAGEADRESSAT Klagen skal sendes til Kystverket Troms og Finnmark, Postboks 1502, 6025 Ålesund. KLAGEFRIST Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom frem, jf. forvaltningsloven 29. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom De klager for sent, kan Kystverket Troms og Finnmark se bort fra klagen. De kan søke om å få forlenget fristen, men da må De oppgi årsak til at De ønsker dette, jf. forvaltningsloven 31. KLAGENS INNHOLD De må presisere følgende, jf. forvaltningsloven 32: - hvilke vedtak De klager over - den eller de endringer som De ønsker - eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen I tillegg bør De nevne de grunner klagen støtter seg til. Klagen må undertegnes. UTSETTING AV GJENNOMFØRING AV VEDTAKET Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De kan imidlertid søke om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket til klagefristen er ute eller til klagen er avgjort (søke om oppsettende virkning av klagen), jf. forvaltningsloven 42. Slik søknad sendes til Kystverket Troms og Finnmark og begrunnes. Kystverket Troms og Finnmarks avgjørelse om oppsettende virkning kan ikke påklages, men De kan selv bringe spørsmålet om oppsettende virkning direkte inn for Kystverkets hovedkontor til ny vurdering. RETT TIL Å SE SAKSDOKUMENTENE OG TIL Å KREVE VEILEDNING Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf. forvaltningsloven 18 og 19. De må i tilfelle ta kontakt med Kystverket Troms og Finnmark. De vil da få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten og reglene om saksbehandlingen. KOSTNADER VED KLAGESAKEN De kan kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, jf. forvaltningsloven 36. Forutsetningen er da vanligvis at det organet som traff det opprinnelige vedtaket har gjort en feil slik at vedtaket blir endret. De kan også søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter reglene om fritt rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts- og formuesgrenser. Klageinstansen eller Deres advokat kan gi nærmere opplysninger om dette. KLAGE TIL SIVILOMBUDSMANNEN Hvis De mener De har vært utsatt for urett fra den offentlige forvaltnings side, kan De klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen kan ikke selv endre vedtaket, men kan gi sin vurdering av hvordan den offentlige forvaltning har behandlet saken, og om det er gjort eventuelle feil eller forsømmelser. 235

236 Vadsø formannskap hadde møte den Vadsø formannskap gir følgende uttalelse ang. Kraftlinje i Øst «Bygging av ny 420 KV kraftlinje til Øst Finnmark Vadsø kommune har, i likhet med hele Varanger området behov for en bedre og sikrere kraftforsyning. Statnetts planer om en ny kraftlinje fra vest til øst må forseres. Kommunen opplever i dag manglende investeringsinteresse i våre område p.g.a av manglende kapasitet på kraftnettet. Det er også utrykt bekymring for forsyningssikkerheten til våre områder. Dette oppleves som svært hemmende for samfunnsutviklingen i Varangerområdet. Industritiltak, utbygning av fremtidige nye kraftanlegg avhenger alle av bedret linjekapasitet inn til Øst Finnmark. Vadsø kommune vil i samarbeid med nabokommuner og Finnmark fylkeskommune jobbe aktivt for å igjen sette forseringen av kraftlinjen på dagsorden. Statnett må få en klar arbeidsordre om å forsere prosjektet, slik at området ikke går glipp av fremtidig næringsutvikling.» Gøril Samuelsen Politisk sekretær Vadsø kommune Tlf

237 Hei. Båtsfjord kommune slutter seg 100 % til dette. Nå haster det å få dette på plass. Med vennlig hilsen Geir Knutsen Ordfører Vadsø formannskap hadde møte den Vadsø formannskap gir følgende uttalelse ang. Kraftlinje i Øst «Bygging av ny 420 KV kraftlinje til Øst Finnmark Vadsø kommune har, i likhet med hele Varanger området behov for en bedre og sikrere kraftforsyning. Statnetts planer om en ny kraftlinje fra vest til øst må forseres. Kommunen opplever i dag manglende investeringsinteresse i våre område p.g.a av manglende kapasitet på kraftnettet. Det er også utrykt bekymring for forsyningssikkerheten til våre områder. Dette oppleves som svært hemmende for samfunnsutviklingen i Varangerområdet. Industritiltak, utbygning av fremtidige nye kraftanlegg avhenger alle av bedret linjekapasitet inn til Øst Finnmark. Vadsø kommune vil i samarbeid med nabokommuner og Finnmark fylkeskommune jobbe aktivt for å igjen sette forseringen av kraftlinjen på dagsorden. Statnett må få en klar arbeidsordre om å forsere prosjektet, slik at området ikke går glipp av fremtidig næringsutvikling.» 237