Forsidefoto: H. Hognerud

Transkript

1 [FORSIDE] 1

2 Forsidefoto: H. Hognerud Riksantikvaren Oslo, 2. juli

3 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL A: GENERELL INFORMASJON Oppdragsgiver Informasjon om regelverket Kunngjøring Viktige datoer Befaring til Smelteverksområdet REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN OG KRAV TIL TILBUD Anskaffelsens omfang og formål Anskaffelsesprosedyre Taushetsplikt Forbehold og avvik Vedståelsesfrist Orientering til tilbyder og oppdatering av konkurransegrunnlaget Tilbudsfrist Tilbudets innhold Tilbudsåpning Omkostninger Kontraktstildeling og kontrakt Karenstid Oppstartsmøte med styringsgruppe, møte med kommunens arbeidsgrupper, undertegning av kontrakt i Odda medio oktober Arbeidsmøter «Verksteder» i Odda Sluttrapportering i Odda primo mai Offentlighet Forbud mot at oppdragsgivers ansatte deltar i konkurransen Habilitet Utskrift av anskaffelsesprotokoll. Avviste og forkastede tilbud KVALIFIKASJONER TIL LEVERANDØR Obligatoriske krav Organisatorisk og juridisk stilling Leverandørens økonomisk og finansiell stilling, kapasitet mv Mangelfull dokumentasjon Faglige kvalifikasjoner OPPDRAGSBESKRIVELSE OG -PROGRAM PRISER OG BETINGELSER Pris- og leveringsbetingelser Betalingsbetingelser TILDELINGSKRITERIER Kriterier for valg av tilbyder: Beskrivelse av tildelingskriteriene Evalueringsmodell

4 DEL B: OPPDRAGSBESKRIVELSE OG -PROGRAM INNLEDNING MULIGHETSSTUDIENS INNHOLD OG GJENNOMFØRING Sammendrag av oppdraget MULIGHETSSTUDIENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING KART Kart I: Områdets avgrensing Kart II: Enkelte bygningers vernestatus MULIGHETSSTUDIENS TEMATISKE AVGRENSNING OG NIVÅ Tema A: Byutviklingsperspektivet Tema B: Utvikling og bruk av studieområdets fredete bygninger og konstruksjoner Tema C:Fredningsobjektenes teksniske tilstand METODE Analysen Scenariene Prosess og medvirkning Møter og verksteder BESKRIVELSE AV FREDETE BYGNINGER OG ANLEGG I STUDIEOMRÅDET Kalksteinsiloen på importkaia og taubane med vernebru Råstofflageret (skalltaket) Trefaseovn III med ovnshus Cyanamidfabrikken (Cyanamiden) REFERANSELITTERATUR RAPPORTER/UNDERLAGSMATERIALE DEL C: BESKRIVELSE AV VEDLEGG OG REFERANSEMATERIALE VEDLEGG REFERANSEMATERIALE VIDERE MATERIALE

5 Del A: KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og II for anskaffelse av Mulighetsstudie Smelteverksområdet i Odda 13/ Tilbudsfrist: kl. 12:00 5

6 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Oppdragsgiver Riksantikvaren er som direktorat for kulturminneforvaltning Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Direktoratet skal gi faglige bidrag til departementets arbeide med kulturminner. Riksantikvaren har ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført og har i denne sammenheng et overordnet faglig ansvar for den regionale kulturminneforvaltningens arbeid med kulturminner. Riksantikvaren er oppdragsgiver for denne mulighetsstudien. Hovedkontakt: Navn: Postadresse: Jørn Hilmar Fundingsrud Riksantikvaren, Dronningens gate 13, Pb 8196 Dep Oslo All kontakt / kommunikasjon skal skje skriftlig. Det er ikke anledning til å sende e-post til enkeltpersoner. Eventuelle spørsmål kan kun rettes skriftlig til anbud@ra.no. 1.2 Informasjon om regelverket Det forventes at den enkelte tilbyder gjør seg kjent med rammevilkårene for offentlige innkjøp. 1.3 Kunngjøring Konkurransen er kunngjort i DOFFIN-basen. Se Viktige datoer Oppdragsgiver har lagt opp til følgende tidsrammer for prosessen: Aktivitet Tidspunkt Kunngjøring på DOFFIN Primo juli 2013 Befaring på Smelteverksområdet i Odda (FRIVILLIG) Frist for å levere tilbud , kl Tilbudsåpning Ingen offentlig åpning Evaluering Ukene Valg av leverandør og meddelelse til leverandør Ultimo september 2013 Karenstid 21 dager mellom valg av leverandør til signering kontrakt 6

7 Kontraktsinngåelse Vedståelsesfrist Oppstartsmøte i Odda med styringsgruppe og kommunens arbeidsgruppe(r) (samtidig med kontraktsinngåelse) Ultimo oktober i Odda 4 kalendermåneder etter tilbudsfristens utløp Ultimo oktober 2 heldags arbeidsmøter i Odda Ultimo november 2013 og ultimo januar 2014 Sluttrapportering med styringsgruppe + åpent møte i Odda Medio mai 2014 Det gjøres oppmerksom på at tidspunktene etter frist for innlevering av tilbud er tentative. 1.5 Befaring til Smelteverksområdet Alle som har registrert seg som tilbydere på anbud@ra.no, inviteres til å delta på befaring i Odda onsdag Oppmøtested Odda rådhus, Kommunestyresalen, 4. etasje kl Alle må ta med egen hjelm til befaringen. 2. REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN OG KRAV TIL TILBUD 2.1 Anskaffelsens omfang og formål Det skal utarbeides en mulighetsstudie bestående av prosess/analysedel og rapport. Rapporten skal inneholde tilstrekkelig dokumentasjon i form av kart, illustrasjoner, bilder og tekst til at denne kan stå alene. Se nærmere beskrivelse av oppdraget og forventninger til analyse og rapport under Anbudsdokument del Anskaffelsesprosedyre Anskaffelsen gjennomføres etter Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 om offentlige anskaffelser (LoA) og forskrift om anskaffelser fastsatt ved kgl.res 7. april 2006 nr.402 (FOA), del I og II. Dette er et tjenestekjøp som inneholder både prioriterte og uprioriterte tjenester, men verdien av de uprioriterte tjenestene er høyere enn de prioriterte tjenestene (arkitektvirksomhet). Stipulert fordeling uprioriterte tjenester (2/3) og prioriterte tjenester (1/3). De uprioriterte tjenestene er kulturrelaterte, og de forutsetter grundig kunnskap og erfaring med norske forhold og norsk kulturminnelovgivning. Det er ikke tilstrekkelig å kunne selve lovverket, men konsulent må vite hvordan lovverket fortolkes og praktiseres. Kontraktstildeling vil bli foretatt etter prosedyren «Åpen anbudskonkurranse» jfr. FOA 14-1 (1). Konkurransen kunngjøres i DOFFIN-basen, men ikke i TED-basen. Bare de tilbydere som oppfyller kvalifikasjonskravene vil få sine tilbud evaluert. 7

8 I denne konkurransen er det ikke anledning til å endre tilbudet etter tilbudsfristens utløp. Videre gjøres det oppmerksom på at tilbud som inneholder avvik, forbehold, feil, uklarheter, ufullstendigheter mv. som kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal vurderes sammenlignet med de øvrige tilbudene skal avvises etter FOA 20-13(1). 2.3 Taushetsplikt Oppdragsgiver og oppdragsgivers ansatte plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller drifts- og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår. 2.4 Forbehold og avvik Dersom leverandør tar forbehold mot deler av konkurransegrunnlaget/kravspesifikasjon/kontrakt eller andre konkurransedokumenter, skal dette klart framgå av tilbudet. Forbehold skal spesifiseres med hvilke konsekvenser dette har for ytelse, pris eller andre forhold. Det samme gjelder for avvik. Forbehold og avvik skal være presise og entydige og kan tas inn i tilbudsbrevet slik at oppdragsgiver kan vurdere dem uten kontakt med leverandør, jfr. FOA Vesentlige forbehold og avvik som kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene vil føre til at tilbudet avvises, jfr. FOA 20-13(1). Leverandørens henvisning til standardiserte leveringsvilkår eller lignende vil bli betraktet som forbehold dersom de avviker fra foreliggende konkurranse- eller kontraktsbestemmelsene. 2.5 Vedståelsesfrist Tilbyder kan ikke gjøre endringer i tilbudet eller kalle tilbudet tilbake etter tilbudsfrist. Leverandøren må vedstå seg sitt tilbud til det tidspunkt som er angitt i pkt Orientering til tilbyder og oppdatering av konkurransegrunnlaget Spørsmål i forbindelse med tilbudet skal rettes skriftlig til anbud@ra.no. De spørsmål som medfører svar som kan ha betydning for leverandørens tilbud, vil bli anonymisert og likelydende svar vil bli formidlet til alle leverandører som har registrert sin interesse på Doffin.no. Frist for å sende inn skriftlige spørsmål til anbud@ra.no er Spørsmål av faglig art vil først bli besvart etter befaringen i Odda Praktiske spørsmål i forbindelse med befaringen i Odda besvares av Liv Eirill Evensen, Odda kommune fra og med Alle spørsmål sendes skriftlig til liv.e.evensen@odda.kommune.no Før tilbudsfristens utløp har oppdragsgiver rett til å foreta rettelser, suppleringer og endringer av konkurransegrunnlaget. Disse vil umiddelbart bli sendt til samtlige som har registrert seg som oppdragssøkere på Doffin sak 13/ Opplysninger som oppdragsgiver gir på forespørsel fra én potensiell tilbyder, vil bli sendt til samtlige. Dersom rettelser, suppleringer eller endringer kommer så sent at det er vanskelig for tilbyder å ta hensyn til det i tilbudet, vil Riksantikvaren kunne fastsette en forholdsmessig forlengelse av tilbudsfristen. 8

9 Riksantikvaren vil i så fall varsle samtlige registrerte oppdragssøkere om forlengelsen. 2.7 Tilbudsfrist Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende senest: klokken For sent innleverte tilbud vil bli avvist. 2.8 Tilbudets innhold 1. Tilbudet skal være skriftlig og inneholde et tilbudsbrev som skal være datert, undertegnet og stemplet med firmaets navn. 2. Tilbudet skal være vedlagt dokumentasjon av kvalifikasjonskrav nevnt i kapittel Tilbudet skal inneholde et løsningsforslag på oppsatte mål som omtalt i del B. 4. Tilbudet skal være merket Mulighetsstudie for Smelteverket i Odda. 5. Tilbudet skal leveres i lukket, nøytral forsendelse. 6. Tilbudet skal leveres på norsk, men brosjyrer kan leveres på engelsk, dansk eller svensk. 7. Tilbudet skal leveres i papirformat i tre eksemplarer. I tillegg skal en komplett elektronisk kopi med samtlige dokumenter og opplysninger i tilbudet leveres på en USB-minnebrikke. 8. Tilbudet skal ikke limes, stiftes, innbindes på en måte som vanskeliggjør kopiering eller skanning. 9. Tilbudet kan ikke avgis med elektronisk middel. 10. Tilbudet leveres med attester som beskrevet i kapittel Tilbudet skal inneholde navn med tilhørende CV for oppgitte personer, jfr Tilbudte personer kan i utgangspunktet ikke byttes ut med andre personer. Hvis dette skulle bli aktuelt, skal dette varsles oppdragsgiver, oppdragsgiver vurderer forespørselen og gir eventuelt tillatelse til utskifting av person. 2.9 Tilbudsåpning Det vil ikke bli foretatt offentlig tilbudsåpning. De innkomne tilbudene vil bli åpnet av to representanter fra Riksantikvaren Omkostninger Omkostninger som tilbyderen pådrar seg ved utarbeidelsen av tilbudet vil ikke bli refundert av oppdragsgiver Kontraktstildeling og kontrakt Oppdragsgiverens beslutning om valg av leverandør(er) vil bli meddelt alle deltagerne i konkurransen. Det vil bli inngått avtale/ kontrakt med leverandøren(e) som får sitt/sine tilbud antatt Karenstid Det settes en karenstid på 21 dager mellom valg av leverandør og informasjon om dette til samtlige konkurransedeltakere til inngåing av kontrakt. 9

10 2.13 Oppstartsmøte med styringsgruppe, møte med kommunens arbeidsgrupper, undertegning av kontrakt i Odda ultimo oktober. Oppdragsgiver arrangerer oppstartsmøte for valgt tilbyder, styringsgruppa for mulighetsstudien og kommunens arbeidsgruppe. Kontrakt undertegnes. Endelig tidspunkt fastsettes seinere Arbeidsmøter «Verksteder» i Odda Det skal avholdes to heldags arbeidsmøter i Odda, ett ultimo november 2013 og ett ultimo januar 2014, der valgt konsulent jobber sammen med kommunens 4 arbeidsgrupper. Endelig tidspunkt for møtene vil bli fastsatt seinere Sluttrapportering i Odda medio mai 2014 Medio mai 2014 presenterer konsulent ferdig rapport for styringsgruppe og i tillegg arrangeres det et åpent møte hvor mulighetsstudiens resultater presenteres for allmennheten Offentlighet Ved ønske om innsyn i tilbud og anskaffelsesprotokoll gjelder offentlighetsloven. Tilbud og anskaffelsesprotokoller er ikke unntatt offentlighet Forbud mot at oppdragsgivers ansatte deltar i konkurransen En ansatt hos oppdragsgiver kan ikke delta i konkurranse eller inngå kontrakt med den administrasjon hvor han gjør tjeneste. Det samme gjelder firma som helt eller i overveiende grad eies av en eller flere av oppdragsgivers ansatte Habilitet Ved behandling av saker som omfattes av denne forskrift gjelder reglene om habilitet i forvaltningsloven 6 til 10 og kommuneloven 40 nr Utskrift av anskaffelsesprotokoll. Avviste og forkastede tilbud Leverandørene vil ikke få tilsendt utskrift av anskaffelsesprotokollen. Tilbud vil ikke bli returnert. 10

11 3. KVALIFIKASJONER TIL LEVERANDØR 3.1. Obligatoriske krav Krav Leverandør skal ha ordnende forhold mht. innbetaling av skatt og merverdiavgift Leverandør skal ha et fungerende HMS-system Dokumentasjonskrav - Skatteattest - Merverdiattest Norske tilbydere skal fremlegge skatteattest for merverdiavgift fra skattefogden og skatteattest for skatt utstedt av kemner/kommunekasserer (skjema RF-1244) der tilbyderen har sitt hovedkontor. Skatteattestene skal foreligge innen tilbudsfristens utløp. Skatteattestene skal ikke være eldre enn 6 måneder regnet fra anbudsfristens utløp. Tilbyder skal ikke ha restanser. Utenlandske leverandører skal legge fram attester fra tilsvarende myndigheter som de norske. Tilbydere til offentlig sektor skal ved egenerklæring bekrefte at virksomheten arbeider systematisk med å implementere et HMS system som er i overensstemmelse med gjeldene HMS-lovgiving. HMSattesten skal ikke være eldre enn 12 måneder 3.2 Organisatorisk og juridisk stilling Krav Dokumentasjonskrav Leverandør skal være et Norske selskaper: Firmaattest lovlig etablert foretak Utenlandske selskap: Tilbyder må fremlegge firmaattest / attest for registrering i faglig register som bestemt ved lovgiving i det land hvor tilbyder er etablert. Norske og utenlandske selskap: Attesten skal ikke være eldre enn 12 måneder. 3.3 Leverandørens økonomisk og finansiell stilling, kapasitet mv. Krav Dokumentasjonskrav Leverandør skal ha økonomisk kapasitet til å gjennomføre oppdraget/kontrakten Tilbyder skal ha en tilstrekkelig økonomisk soliditet og finansieringsevne dokumentert gjennom siste års regnskap, vedlagt styrets beretning og revisjonsrapport. Tilbyder må bekrefte at han ikke er i pågående forhandlinger om gjeldsakkord eller konkurs. Tilbyder må videre bekrefte at det ikke foreligger planer om eller vil bli iverksatt redusert bemanning som vil påvirke et eventuelt oppdrag for Riksantikvaren negativt når det gjelder kvalitet, framdrift overholdelse av tidsfrister mv. 3.4 Mangelfull dokumentasjon Dersom tilbyder ikke vedlegger dokumentasjon slik det fremgår av kvalifikasjonskravene, kan oppdragsgiver vurdere tilbyderen som ikke kvalifisert, hvilket betyr at tilbudet ikke blir med i den videre evalueringen. 11

12 Dersom skatteattest og/eller merverdiavgiftsattest og/eller HMS-erklæring ikke er levert innen tilbudsfristens utløp, kan oppdragsgiver fastsette en kort tilleggsfrist for ettersendelse. Pass derfor på at all dokumentasjon er vedlagt! 3.5 Faglige kvalifikasjoner Krav Relevant fagutdannelse, arbeidspraksis og erfaring i gjennomføring av mulighetsstudier og -analyser eller liknende. Leverandøren må ha kulturminnefaglig kompetanse både på plan- og bygningsnivå, og det forutsettes arkitekt- og byplanfaglig kompetanse eller tilknyttet bistand for å løse deler av oppgaven. Kunnskap og tidligere erfaring med løsning av oppgaver relevante for denne mulighetsstudien Leverandøren skal ha evne til kommunisere godt både med allmennheten og fagpersoner Det kreves et godt og velfungerende kvalitetssikringssystem for ytelsene som skal leveres Dokumentasjonskrav - Bemanning for dette oppdraget med navn og CV for nøkkelpersonell som skal utføre dette oppdraget. CV må inneholde både formell utdanning og relevant arbeidserfaring - Erfaring fra arbeid med kulturmiljøer og kulturminner - Erfaring med byutvikling og arkitektur - Prosjekterfaring med konvertering av tidligere (industri)bebyggelse til ny bruk, både til næringslokaler, fritidsaktiviteter og eventuell annen relevant bruk. - Prosjekterfaring med landskapsfaglige løsninger - Prosjekterfaring med trafikale løsninger - Referanser bes oppgitt for minimum 3 relevante referanseprosjekt som viser bredde, kompleksitet og evne til nyskaping. Navn på person hos oppdragsgiver som kan kontaktes bes oppgitt. - Dokumentere evne til å settes seg inn i lokale forhold, både fysisk og samfunnsmessig. - Dokumentere relevant erfaring fra lokale medvirkningsprosesser. - Nødvendige kvalifikasjoner innen prosjekt- og prosessledelse, samt evne til enkel og klar framstilling av komplisert materiale - Redegjøre for leverandørens kvalitetssikringssystem/- styringssystem. - Redegjøre for alternativt personell dersom bedriften rammes av uforutsett sykdom eller uventende hendelser - Dokumentere god prosjekt- og økonomistyring 12

13 4. OPPDRAGSBESKRIVELSE OG -PROGRAM Dette beskrives i anbudsdokumentets del B. 5. PRISER OG BETINGELSER 5.1 Pris- og leveringsbetingelser Tilbyder skal tilby total fastpris, og det skal presiseres at oppdragsgiver ikke blir påført kostnader utover totalkostnadene som fremgår av tilbyders tilbud. Prisene skal oppgis eksklusive merverdiavgift, men inkludert alle leverandørens øvrige kostnader (gebyrer, godtgjørelser, reisekostnader og lignende). 5.2 Betalingsbetingelser Innenfor total anskaffelsesramme kan tilbyder sende oppdragsgiver delfaktura hver måned for utført arbeid i foregående måned. Betalingsbetingelse er 30 dager etter mottatt faktura. Det skal ikke beregnes noen form for gebyr eller andre former for tilleggspriser. 6. TILDELINGSKRITERIER 6.1 Kriterier for valg av tilbyder: Basiskriteruim: Det mest fordelaktige økonomiske tilbudet. Tildelingskriterier: - Pris (30 %) - Kvalitet (70 %) 6.2 Beskrivelse av tildelingskriteriene Pris skal inkludere alt arbeidet med mulighetsstudien, inkludert reise- og oppholdskostnader og skal være oppgitt eksklusive merverdiavgift. Timespris for eventuelle avtalte tilleggsoppgaver skal også oppgis. Kvalitet deles inn i følgende underkriterier som totalt gir 10 vektpoeng: - Løsningsforslag: Faglig og tverrfaglig tilnærming til mulighetsstudiens utfordringer: 5 vektpoeng - Løsningsforslag: Formidling av mulighetsstudien som prosess og produkt: 5 vektpoeng. 6.3 Evalueringsmodell Oppdragsgiver benytter en evalueringsmodell der alle tilbud gis en poengscore for hvert av tildelingskriteriene. Poengscoren til hvert enkelt kriterium ganges med kriteriets relative vekt. 13

14 Del B: Oppdragsbeskrivelse og -program (Jamfør del A, pkt. 4.) Innledning Odda Smelteverk ble nedlagt i 2003 etter nær 100 års drift. Med det var en av Oddasamfunnets viktigste hjørnesteinsbedrifter borte. Hele framveksten av Odda som by var tuftet på utnyttelsen av kraften i Tyssedal og produksjonen av karbid og cyanamid ved Odda Smelteverk. Området, som ligger midt i byen (ca. 100 daa), er nesten like stort som det tilliggende sentrumsareal. Smelteverkets historie er detaljert beskrevet i rapporten «Smelteverket i Odda vurdering av verneverdier» (Schelderup/Lavold 2006). Siden 2003 er det gjennomført en rekke prosesser og prosjekter med sikte på å gjenbruke og vitalisere det som står igjen av det tidligere Smelteverkets bygninger og installasjoner. Reguleringsplan for området ble vedtatt i 2008, hvor en rekke bygninger ble regulert til spesialområde bevaring. Smelteverkets viktigste gjenstående bygninger ble fredet høsten Som forutsetning for fredningen har Miljødepartementet gitt Riksantikvaren i oppdrag å «( ) være oppdragsgiver for gjennomføringen av en mulighetsstudie av alternative løsninger for plassering av virksomhet, aktivitet eller lignende i tilknytning til de fredete objektene. De ulike alternativene bør ses i sammenheng med byutvikling og tilrettelegging av hele smelteverksområdet. Oppdraget skal være ferdigstilt så snart som mulig». Odda er regionssenteret i indre Hardanger. Odda kommune har som langsiktig mål for det nedlagte Smelteverksområdet at det skal utvikles til en livskraftig, nyskapende og funksjonell del av Odda sentrum med et rikt næringsliv. Kommunen ønsker at elementer på smelteverkstomta blir utviklet til attraksjoner, og at tomta ses i lys av en framtidsrettet regionsenterutvikling. I kommuneplanens samfunnsdel, kapittel 3, Regionsenterutvikling, heter det at: «Kommunen skal bidra til å utvikla Smelteverksområdet med tiltak som kan verka som trekkplaster for familiar, hyttefolk, turistar og handlande frå andre kommunar.» 14

15 Mulighetsstudiens innhold og gjennomføring Sammendrag av oppdraget Mulighetsstudien skal: Belyse aktuelle muligheter for utvikling og bruk av den fredete bygningsmassen i studieområdet - innen et handlingsrom som er forenlig med fredningsbestemmelsene (se Del C, vedlegg 1). Gi SNU (Smelteverkets næringsutvikling), kommunen og andre eiere forutsigbare rammer for kommersiell og allmennyttig utvikling av den fredete bygningsmassen, og dialog med potensielle næringsutviklere og investorer. Gi Odda kommune et integrert kulturminne- og planfaglig underlag for byutvikling og utarbeidelse av ny reguleringsplan for sentrum/smelteverksområdet. Mulighetsstudiens geografiske avgrensning Mulighetsstudien skal dekke området vist med stiplet rød strek på kart I (se neste side). Studieområdet innbefatter smelteverksområdet S1, importkai med taubane S2, og sentrumsområde S3, inntil S1 mot vest/nordvest. Smelteverksområdet sett sørfra, med ovn 3, cyanamiden og råstofflageret som dominerende elementer. Foto: H. Hognerud. Kart Her følger beskrivende kart over området. Kart I beskriver studieområdets geografiske avgrensning, og kart II beskriver de enkelte bygningenes vernestatus. Bygningsnummereringen i dette er i henhold til bygningslister beskrevet bl.a. i vernerapporten (Schjelderup/Lavold), som er å finne i referansematerialets del 1. 15

16 Kart I: Områdets avgrensing 16

17 Kart II: Enkelte bygningers vernestatus 17

18 Mulighetsstudiens tematiske avgrensning og nivå Tema A: Byutviklingsperspektivet Nivå: Prinsippløsninger, med illustrasjoner i målestokk 1:5000/1:2000 og tilsvarende detaljnivå i 3D-modeller. Vurdering av studieområdet som sammenhengende utviklingsarena, med de fredete bygningene og konstruksjonene som bymessige elementer. Vurdering av inn/avkjøring fra smelteverksområdet (S1) til fremtidig ny Riksvei 13 over Opo, sør for Skalltaket (bygning ). (Jfr. Statens Vegvesen, Rv.13 Odda sentrum Tyssedal. Framlegg til planprogram for reguleringsplan og senere materiale). Vurdering av fysiske kommunikasjonslinjer (indre veier, gang- og sykkelveier) og parkering på S1, S2. Vurdering av studieområdets landskapsmessige muligheter. Temaet innbefatter fortolking og vurdering av handlingsrommet i fredningsbestemmelsene. Odda sett østfra, med Opo og smelteverksområdet i forgrunnen. Foto: H. Hognerud. Importkaia og restene av eksportkaia på Almerket. Foto: H. Hognerud. 18

19 Tema B: Utvikling og bruk av studieområdets fredete bygninger og konstruksjoner Nivå: Forslag til bruk av den fredete bygningsmassen, nye bygninger, sammenkoplinger av nytt og gammelt vises i målestokk 1:1000 og 1:200. Vurdering av hvordan den fredete bygningsmassen i studieområdet kan utvikles som bruks-, opplevelses- og kunnskapsressurser. Arbeidet forutsetter fortolking og vurdering av handlingsrommet i fredningsbestemmelsene. Fra cyanamiden, i ovnshus 1. Foto: G. Rossnes. Tema C: Fredningsobjektenes tekniske tilstand. Vurdering av de fredete bygningenes og konstruksjonenes tekniske tilstand, i det omfang og på det nivå som er nødvendig for å fastslå realisme og gjennomførbarhet i det som foreslås. Samtlige fredete bygninger og konstruksjoner (unntatt her er Lindehuset nr. 100 og smia nr. 26) skal gjennomgås på relevant nivå. Tekniske rapporter fra A.L. Høyer (2011) og Multiconsult (2008) skal legges til grunn (se referansemateriale Del C) 19

20 Metode Mulighetsstudien skal utforske handlingsrommet for integrert utvikling av sentrum og smelteverksområdet til et funksjonelt sammenhengende og attraktivt bymiljø, med gode byrom, møteplasser, indre kommunikasjon, handels- og næringsvirksomhet, boliger og allmennyttige formål. Handlingsrommet skal utforskes og belyses ved hjelp av tre scenarier. De tre scenariene skal fortolke og omsette fredningsbestemmelser, mål og føringer, til konkrete handlingsrom og alternative retninger for byutvikling og ivaretakelse av den fredete bygningsmassen. Sluttproduktet skal være en illustrert rapport som oppsummerer mulighetsstudiens analyse og prosess, resultater og anbefalinger. Leveransen bør inneholde en vurdering av anbefalt prosess for videre overordnet utvikling av smelteverksområdet som helhet, gjerne vist i en tidslinje med trinnvis rekkefølge for gjennomføring av de ulike fysiske utviklingsoppgavene knyttet til handel, trafikkløsninger og andre elementer. Analysen Det skal gjennomføres en todelt analyse av studieområdet: Del 1: Analyse av karakter og kvaliteter. Denne delen gjennomføres felles for de tre scenariene og skal bygge på den betydelige mengden kunnskap som finnes om Oddasamfunnet, industrihistorien, og smelteverkets bygninger og konstruksjoner. Konsulenten skal kun innhente ny kunnskap dersom det har betydning for gjennomføring av oppdraget. NVIMs arkiv med tegninger av det tidligere smelteverket vil være tilgjengelig for konsulenten. En del andre viktige kilder er oppgitt bakerst i programmet. Det som ikke kan lastes ned vil være tilgjengelig ved arbeidets oppstart. I Del 1 beskrives dagens situasjon (landskaps-, by- og bygningsmessige aspekter) kortfattet, på overordnet nivå, basert på eksisterende kilder og konsulentens egne observasjoner. Det historiske/industrihistoriske perspektivet skal beskrive trekk og elementer av betydning for forståelse av studieområdets landskaps-, by- og bygningsmessige karakter. Del2: Analyse/syntese - muligheter og handlingsrom. Del 2 utføres for hvert av de tre scenariene og supplerer analysen av studieområdets karakter og kvaliteter med vurderinger vedrørende den fredete bygningsmassens utviklings- og brukspotensial, sårbarhet og tålegrenser. I dette inngår å fortolke mulighetene og handlingsrommet som ligger latent i bygningsmiljøet og hvert enkelt fredningsobjekt. Del 2 skal avslutningsvis beskrive og illustrere tre scenarier som hver for seg er forenlige med fredningens formål, hensikt og andre føringer. 20

21 Scenariene Scenario 1 Scenario 1 skal legge vekt på mulighetene for å etablere et handlesenter på arealet i nordenden av smelteverksområdet S1 og evt. i deler av Cyanamiden. Formål og funksjoner for øvrig vurderes med utgangspunkt i programmet for studien, kommunens/arbeidsgruppenes prioriteringer og forslag og innspill fra SNU. Scenario 2 Scenario 2 skal legge vekt på mulighetene for å etablere et handlesenter på arealet i sørenden av smelteverksområdet S1, vest for Skalltaket (råstofflager). Formål og funksjoner forøvrig vurderes med utgangspunkt i programmet for studien, kommunens/arbeidsgruppenes prioriteringer og forslag, og innspill fra SNU. Scenario 3 Scenario 3 skal belyse mulighetene for utvikling av smelteverksområdet S1 uten et konsentrert handlesenter. Formål og funksjoner for øvrig vurderes med utgangspunkt i programmet for studien, og kommunens/arbeidsgruppenes prioriteringer og forslag. Prosess og medvirkning I forbindelse med mulighetsstudien har Odda kommune etablert fire arbeidsgrupper, hvis oppgave er å drøfte bruk av: 1. Cyanamiden, 2. Ovn 3 med ovnshus, 3. Importkaia og taubanen, 4. Skalltaket. Arbeidsgruppenes foreløpige prioriteringer og innspill i forbindelse med utarbeidelse av programmet for mulighetsstudien finnes under beskrivelsene av de fredete bygningene/konstruksjonene. Forhold som ligger utenfor studiens mandat, slik det er definert av Miljøverndepartementet og Riksantikvaren, er ikke tatt inn i dette dokumentet. Mulighetsstudien skal være en åpen og medvirkningsrettet arbeidsprosess, basert på dialog med oppdragets styringsgruppe (Riksantikvaren, Odda kommune, Hordaland fylkeskommune og Smelteverket næringsutvikling, SNU). Styringsgruppa fungerer også som referansegruppe. Tilbyder har selv ansvar for å etablere kontakt med eventuelle andre myndigheter og aktører av betydning for gjennomføring av mulighetsstudien (Odda kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens Vegvesen). Møter og verksteder Oppstartsmøte Det holdes et oppstartsmøte for konsulent, arbeidsgrupper og styringsgruppe med utdyping av oppdraget. Legges til samme tidspunkt som kontraktsmøte. Arbeidsmøter (verksted) I løpet av mulighetsstudien skal det gjennomføres to heldagsverksteder for kommunens arbeidsgrupper, med sikte på å utveksle og samordne synspunkter på områdets og bygningenes muligheter mv. Første verksted skal avholdes innen en måned etter oppstart, det andre ca. halvveis i 21

22 arbeidet. I tilknytning til arbeidsmøtene skal det rapporteres til styringsgruppa. Konsulenten skal være prosessleder for arbeidsmøtene. På første arbeidsmøte skal konsulenten legge frem opplegg for mulighetsstudien og foreløpige vurderinger. Arbeidsgruppene vil presentere sine synspunkter og utdype sine anbefalinger. Både konsulent og arbeidsgrupper vil frem til andre møte diskutere og utvikle videre konklusjonene fra første arbeidsmøtet. På andre arbeidsmøtet skal konsulenten legge frem tentative scenarieskisser for arbeidsgruppene og diskutere innholdet i siste del av mulighetsstudien. Avsluttende møte Ved mulighetsstudiens slutt avholdes et siste møte der konsulent presenterer mulighetsstudien for arbeidsgruppene og styringsgruppa. Dette kombineres evt. med åpent møte. Beskrivelse av fredete bygninger og anlegg i studieområdet (Se kart II med nummerkoding av bygningene, vedlegg 1, og referansematerialet beskrevet i Del C. ) Kalksteinssiloen på importkaia, østre halvdel (005) Taubane med vernebru (012 og 013) Råstofflageret (skalltaket), inkl. knuse- og omlastingsstasjon (054, 055 og 056) Trefaseovn 3 med ovnshus (070) Smie, rør- og motorverksted (26). Inngår i mulighetsstudien som element på byutviklingsnivå. Cyanamidfabrikken (Cyanamiden) (105, 106, 107, 108, 109 og 113). Rommer bygningsvolumer som ikke er fredet (101, 110, 111, 115 og 213). Lindehuset (100). Inngår i mulighetsstudien som element påbyutviklingsnivå. Fredningen omfatter eksteriøret til bygningene og konstruksjonene, og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling, samt fast inventar og fast produksjonsutstyr. Taubanens avslutning i råstofflageret, med smia, ovn 3, plateverkstedet og dunklageret. 22

23 Kalksteinsiloen på importkaia og taubane med vernebru Produksjonen på smelteverket ble forsynt via importkaia, hvor råmaterialer ankom med båt. Etter å ha blitt losset over i siloene på kaia med kran ble materialene fraktet opp til råstofflageret ved hjelp av taubanen. Importkaias østre del fylles i stor grad opp av taubane- og siloinnretninger. I vestre del (ikke omfattet av fredningsvedtaket) er det en del rom som ikke er fylt opp av produksjonsutstyr, og som lettere kan tilpasses ny bruk. Utdrag av fredingsteksten Kalksteinssiloen på importkaia (bygg 005), med inntak og maskineri for taubana, er eit resultat av moderniseringa på 1950-talet. Bygget er eit viktig ledd i produksjonslinja ved at den markerer starten på denne, og har særlig høg verdi knytt til opplevinga og kunnskapen om den mekaniske distribusjon av råvarer. For å synleggjere dette ser vi det som tilstrekkeleg å bevare den nyaste (austlege) delen. Taubana med vernebru (bygg 012 og 013) er eit viktig kulturminne knytt til formidlinga av produksjonsgangen i ein bedrift som var avhengig av importerte råvarer som kom inn sjøvegen. Bana og vernebrua har og høg opplevingsverdi knytt til utforminga. Dei slanke betongmastane er synlege markørar i landskapet, medan vernebrua har eit raffinert formspråk og framstår som Odda sin byport. Muligheter Arbeidsgruppe 3 har følgende synspunkter på bruk av importkaia: 1. Småbåthavn inkl. noe vinteropplag. 2. Park på søndre neset, med gangbruadkomst fra Almerket (området på andre side av elva, vest for importkaia). Grøntområde mot eksisterende boliger. Parkering. Fri, offentlig tilgang til kaiområdet og elvebredden. 3. Gjenbruk av eksisterende bygningsmasse: Lagring av småbåter / Veteranbil-/veteranbåtverksted og evt. -utstilling / Leilighetskompleks på toppen (alternativt tak over) / Liten kafé ved endestasjonen til Taubanen. 23

24 Råstofflageret (skalltaket) Råstofflageret med tilhørende knuse- og omlastingsstasjon var, etter lossestasjonen på importkaia, første instans i produksjonslinja gjennom anlegget. Hele anlegget (råvarelager, knuse- og omlastingsstasjon) er viktig for forståelsen av råvareimporten og logistikken i produksjonen ved Odda smelteverk. Skalltaket er et stort, åpent volum som kan gi rom for ulike gjenbruksmuligheter. Imidlertid er det viktig at infrastrukturen som befinner seg oppe under taket, ikke tildekkes eller skygges for av eventuelle nye installasjoner. I tillegg har Skalltaket kulverter med transportutstyr nede i fundamentet. I likhet med kalksteinssiloen på importkaia, er knuse- og omlastingsstasjonen i sørenden av anlegget i stor grad fylt med produksjonsutstyr. Utdrag av fredingstekst Råstofflageret (bygg 054, 055, 056) har høg opplevingsverdi knytt til volum og estetisk utforming. Konstruksjonen av skaltak er ei viktig norsk ingeniøroppfinning utarbeidd av Dr. techn. Olav Olsen i etterkrigstida, ei tid med materialknappheit. Dr. Olsen skapte eit lett tak med stort spenn som kviler på få støttepunkt. Utforminga av råstofflageret med transportanlegg, knusestasjon og omlastingsstasjon gjer eit klårt uttrykk for den armerte betongen sine moglegheiter der konstruksjon og estetisk uttrykk er uløyselig knytt til vektlegginga av funksjon. Forutan skaltaket, må omlastingsstasjonen særleg framhevast som særprega med spanande volumsamansetting, skrålinjer og bruk av vindauge. Anlegget har høg grad av autentisitet der distribusjon, knusing, sortering og lagring av råvare er synleg gjennom maskineri og transportsamband innan og frå anlegget. Muligheter Arbeidsgruppe 4 har spilt inn tre aktuelle tiltak for videre vurdering: 1. Badeland / 2. Hotell / 3. Barnehage Aktiviteter som kan inngå i halve Skalltaket (den nordlige delen): 1. Scene med tilhørende utstyr for festivaler/konserter m.m. / 2. Ulike idrettsaktiviteter (BMX, skatepark, kunstis m.fl.). Den sydlige del av Skalltaket nyttes til kommersielle tiltak, for eksempel kjøpesenter mellom Røldalsvegen og Skalltaket. Mens familien handler driver barna ulike aktiviteter i Skalltaket. 24

25 Trefaseovn III med ovnshus Trefaseovn 3 er i prinsippet en tildekket karbidovn, dvs. bygningen er hovedsakelig fylt med selve ovnen og tilhørende installasjoner. Da trefaseovn III ble bygd i 1976 var den verdens største karbidsmelteovn, og med en kontinuerlig produksjon på 50 MW var den hjertet i hele anlegget. Dette understrekes av de monumentale dimensjonene i både selve ovnen og ovnshuset, som med sine nærmere 40 meter høye røde fasader rager tydelig over resten av anlegget. Det største, åpne rommet ligger over ovnen som kan nås med heisen i heistårnet på sørsiden av bygget. Rommet har plass for eventuelle nye bruksområder og montering av nye elementer, selv om ovnshuset sannsynligvis i første rekke egner seg som visningsanlegg. Utdrag av fredingsteksten Trefaseomn 3 med omnshus (bygg 070) er eit skal med tilnærma tradisjonell husform, som skjuler eit enormt maskinvolum av monumental karakter. Omnen er sjølve hjartet i karbidproduksjonen og er av stor teknologihistorisk betyding både nasjonalt og internasjonalt, og som verdas største i sitt slag er han unik. I tillegg til dei faste installasjonane, er det òg freda større laust inventar i form av 4 stk. tappemaskiner. Desse har ei sterk funksjonell tilknyting til tappeprosessen i omshuset. Omnen er ein viktig lekk i prosessen mot produksjon av cyanamid og anna vidareforedling som gjekk føre seg ved smelteverket. Muligheter Arbeidsgruppe 2 har gitt følgende innspill til mulighetsstudien: 1. Ovn 3 med tilhørende ovnshus blir et visningssenter for smelteverkshistorien i Odda, i Norge og i verden. 2. Ovn 3 med tilhørende ovnshus blir satt i stand mest mulig autentisk slik det var når det var i produksjon, med tappemaskiner, digler, kontrollrom med videre. 3. Heisen bør settes i stand, og på toppen blir det tilrettelagt for Oddas nye utsiktstårn, møteplass, serveringssted med videre. 4. Det blir vurdert større areal til Vitensenter i tilknytning til Ovn Det blir vurdert lokaliteter til ulike undervisningsformål, blant annet høgskole, i tilknytning til Ovn I lokalitetene/tilgrensende områder blir det utarbeidet modeller av objekter på smelteverket/hele smelteverket. En modell av den første enfaseovnen og de første kalkovnene skal prioriteres. Ulike historiske perioder kan vises i modellform. 7. Rett sør for Ovnshus 3 blir det vurdert et nasjonalt senter for industriarkiv og gjenstandsmagasin for kraftbransjen og prosessindustrien. 25

26 Cyanamidfabrikken (Cyanamiden) Komplekset som huset cyanamidproduksjonen består av mange forskjellige bygningselementer som til sammen utgjør det største sammenhengende grunnarealet i området. Elementene varierer i uttrykk, alder, størrelse og romlighet. Ovnshus I (eller Lagerhus cyan) har et stort og åpent bygningsvolum med stemningsfulle lysforhold og mange ulike gjenbruksmuligheter. De tekniske installasjonene består av 2 eldre traverskraner. I likhet med resten av takene i det øvrige bygningskomplekset, er disse i lette konstruksjoner beregnet på best mulig varmeutslipp og ventilasjon. Snølast og innendørstemperatur innebærer store tekniske og økonomiske utfordringer og innovative løsninger for gjenbruksmulighetene. I ovnshus II og III står 325 Franc-Caro ovner på rekke og rad. I tillegg til det rent teknologihistoriske aspektet, er dette anlegget unikt ved at det er svært sjeldent at industrianlegg har intakt og komplett bevart produksjonsutstyr fra mellomkrigstida. For vurdering av tilstanden på bærende konstruksjoner i stål, herunder takkonstruksjon, søyler og bjelker i Ovnshus II og III, samt Kjølehuset, vises det til rapport fra Hauge, E. (2008)/Multiconsult. Utdrag av fredingstekst Cyanamidfabrikken: Dei to hovudelementa karbid- og cyanamidproduksjon hang tett saman heilt frå planleggingsfasen. Odda si posisjon som pioneranlegg i tid og størrelse var størst i cyanamidproduksjonen. I makroperspektiv var det også cyanamid som spela den viktigaste rolla, som del av gjennombrotet for industriell kunstgjødselproduksjon, som igjen har vore ein sentral føresetnad for utviklinga av folkesetnad og levevilkår på globalt nivå. Cyanamiden har dessutan store arkitekturhistoriske verdiar, som eit i norsk samanheng tidleg og eineståande godt bevart døme på ein, både i konstruksjon og estetikk, moderne arkitektur i armert betong. Dei 325 cyanamidomnane med retortarar, sjølve hovudelementet av produksjonsutstyret, er bevarte og har stor kunnskaps- og autentisitetsverdi som teknisk kulturminne, samstundes som den store mengda omnar gir fabrikkinteriøret ein særskilt opplevingsverdi. Ser ein bort ifrå cyanamidomnane er elles mykje utstyr, som karbid- og cyanamidknusarane, diverre fjerna. Uavhengig av det tekniske utstyret har cyanamidfabrikken store arkitekturhistoriske verdiar og framhevar seg i nasjonal samanheng, som ein særs stor og intakt fabrikkbygning frå si tid, og som eit tidleg døme på ein gjennomført bruk av ein skjelettkonstruksjon av armert betong i stor skala. Mens første byggjetrinn frå 1908 enno er gitt eit tradisjonelt preg med skråtak, er trinn to frå 1912 utilslørt moderne i formene, med sagtak på hovuddelen. Storleiken på cyanamidfabrikken i seg sjølv er òg ein viktig kvalitet og avgjerande for opplevinga av han, og den eldste råcyanamidsiloen (bygg 113) fungerar som eit landemerke. Ein faktor som har spilt inn i vurderinga har vore at storparten av Cyanamiden består av store, opne hallar som kan gje rom for ein fleksibel etterbruk. 26

27 Muligheter Arbeidsgruppe 1 ønsker at mulighetsstudien skal omfatte: - Analyse av mulig handelsaktivitet/næringsaktivitet i området. Tilrettelegge bygg nr. 105, 106, 107, 108, 109 og 113 for annen næringsvirksomhet og aktivitetspark. - Vurdere aktiviteter for barn, unge: Skatepark, klatrevegger, aktivitetshall m.m. - Analyse av området som et bindeledd mellom eksisterende sentrum og mulig nytt handelsareal lenger sør på tomta. - Området oppå cyanamideovnene (106, 107) vurderes som visningsområde. Programskisse for innholdet i et handlesenter ved/i Cyanamiden. (Innspill fra SNU til scenario 1 i mulighetsanalysen.) Ca. 9000m2 effektive forretningsarealer. Ca. 4500m2 dagligvarebutikker med felles inngangsparti på ett plan (3000m m2). - 2 ramper til hver av forretningslokalene. - Minimum 100 p-plasser på plan. - Minimum 150 p-plasser for øvrig i nærområdet. Ca. 4500m2 øvrige forretningsarealer. - Inngang fra samme fellesområde for ca. 50%. - Direkte inngang fra gågata på samme plan. - Vegløsning i samsvar med gjeldende reguleringsplan med tilgang fra nord og fra sør. Andre formål og funksjoner - I tillegg til formål og funksjoner beskrevet over skal det vurderes boligbygging på S1 og S2. Det skal også vurderes busstasjon sør på S1. 27

28 Referanselitteratur Hellås, K. (2008). Trafikkvurdering Odda Smelteverkstomta. Bergen: Asplan Viak AS. Lavold, G. (2006). Odda smelteverk vurdering av verneverdier : rapport utført for Hordaland fylkeskommune/norsk vasskraft- og industristadmuseum. Stavanger: Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as. Rongen, A. (2008). Handelsanalyse for Odda. Bergen: Asplan Viak AS. Tallaksen, H. (2008). Stedsanalyse: Odda smelteverk Bergen: Asplan Viak AS. Odda i industrihistorisk kontekst: Rjukan/Notodden and Odda/Tyssedal Industrial Heritage Sites, Hydro Electrical Powered Heavy Industries with associated Urban Settlements (Company Towns) and Transportation System Rapporter/underlagsmateriale A. L. Høyer. (2011). Odda smelteverk tilstandsanalyse og kalkulasjon. Oslo: A. L. Høyer. Hauge, E. (2008). Odda smelteverk: Cyanamiden Vurdering av tilstand på bærekonstruksjoner. Oslo: Multiconsult. Hellås, K. (2008). Trafikkvurdering Odda - Smelteverkstomta. Bergen: Asplan Viak AS. Lavold, G. (2006). Odda smelteverk - vurdering av verneverdier: rapport utført for Hordaland fylkeskommune/norsk vasskraft- og industristadmuseum. Stavanger: Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as. Riksantikvaren. ( ). Odda smelteverk/smelteverkstomten gnr 60 bnr 12 m.fl., Odda kommune vedtak om fredning med heimel i lov om kulturminner 15, jf. 22. Rongen, A. (2008). Handelsanalyse for Odda. Bergen: Asplan Viak AS. Tallaksen, H. (2008). Stedsanalyse: Odda smelteverk Bergen: Asplan Viak AS. 28

29 Del C: Beskrivelse av vedlegg og referansemateriale Vedlegg De vedleggene som listes her finnes vedlagt dette dokumentet. Disse inneholder informasjon som er direkte relevant for oppdraget. Vedlegg 1: Utdrag av fredningsvedtak med kommentarer Kortfattet oppsummering av fredningsvedtak, og kommentarer til enkeltobjekter/-bygg med tilhørende bilder, ved Gustav Rossnes (Riksantikvaren). Referansemateriale I tilknytning til dette anbudet er det blitt samlet et utvalg av relevant referansemateriale som er ment å komplementere anbudsdokumentet og dets vedlegg, og å gi et visst inntrykk av hva som forefinnes av grunnlagsmateriale. Referansematerialet gjøres tilgjengelig gjennom Riksantikvarens publiseringsverktøy Fotoweb, med følgende adresse- og brukerinformasjon: URL: Brukernavn: Passord: odda2013 od2013da NB! Pga. tekniske begrensninger i Fotoweb presenteres alle filene i referansematerialet om hverandre når man kommer til startskjermen. Bruk strukturvinduet til venstre i skjermbildet for å sortere vedleggene etter del og kategori: 29

30 Referansemateriale, del 1: Vernerapport Rapport som beskriver verneverdier på smelteverkets område, utført for Hordaland fylkeskommune / Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum sommeren 2006 av Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL as v/ sivilarkitekt Gro Lavold. Referansemateriale, del 2: Arkivtegninger Her finnes det som Norsk Vannkraft- og Industristadsmuseum i Tyssedal besitter av digitaliserte (scannede) arkivtegninger, samt branntegninger av det meste av bygningsmassen i det nedlagte smelteverket i både vektorisert (.dwg) og rastret form. (NB! Printstørrelsen på raster-versjonene av branntegningene er nedskalert fra A1 til A3, altså til 50 % av oppgitt målestokk.) Tegningene er navngitt ihht. bygningsnummereringen angitt i vernerapporten og i dette dokumentets kartmateriale. Referansemateriale, del 3: Regulering Det som forefinnes av gjeldende reguleringer, både tekst og kart, er samlet her. Bemerk at de føringer som disse gir for smelteverkstomta ikke trenger å legges til grunn for studien, da mye av hensikten med denne er å skape et grunnlag for utarbeidelse av ny regulering innenfor studieområdets avgrensning. Referansemateriale, del 4: Tilstandsanalyser Her finnes to byggtekniske tilstandsrapporter, én utarbeidet av Multiconsult, og én utarbeidet av A. L. Høyer. Referansemateriale, del 5: Foto av området og anlegget Denne mappa inneholder foto tatt av H. Hognerud på oppdrag fra Riksantikvaren. Videre materiale Foruten dette materialet finnes det bl.a. også en mengde annen informasjon, bl.a. en rekke tidligere studentarbeider. Riksantikvaren vil være behjelpelig med å gjøre dette tilgjengelig for anbudsvinneren når denne begynner sitt arbeid, dersom det skulle være ønskelig. 30

31 Odda smelteverk/smelteverkstomten Utdrag fredningsvedtak av med kommentarer Omfanget av fredinga Fredinga etter kml 15 omfattar følgjande bygningar/konstruksjonar (nummereringa viser til bygningsnummer på kart og i dokumentasjonsrapport og er merka av på kart nedanfor): Kalksteinssilo på importkai, austlege halvdel (5) Taubanebukkar (13), inklusive spill og taubanehus på importkaia Vernebru over Tyssedalsvegen (12) Råstofflager kalk/koks (Skaltaket) (54) inklusive knuse- og omlastingsstasjonar (55 og 56) Trefaseomn 3 med omnshus, inkliudert 4 stk. tappemaskinar (70) Smie-, røyr og motorverkstad (26) Cyanamidfabrikken (Cyanamiden) med følgjande delar: lagerhus cyan med 2 traverskranar (105) med tilbygg og spiserom (123), råcyanamidsilo (113), omnshus 2 og 3 med omnar og 1 traverskran (106), kjølehus cyan (107), papirlager cyan (108), cyanamidknuser (109) Lindehuset (100) Fredinga omfattar eksteriøret til bygga/konstruksjonane og inkluderer hovudelement som planløysing, materialbruk og overflatehandsaming, samt fast inventar og fast produksjonsutstyr. 1

32 Formålet med fredinga Føremålet med fredinga er å sikre eit industrielt kulturminne av internasjonal og nasjonal verdi. Fredinga av utvalde bygningar/konstruksjonar på Smelteverkstomta har som føremål å taka vare på viktige fysiske minne. Disse representerer dels representerer dels særlege teknologihistoriske verdiar i anlegget og dels medverkar til å forklare den historiske tydinga og verksemda til anlegget som heilskap. I tillegg skal fredinga halde ved lag dei arkitekturhistoriske verdiane og den visuelle panoramaeffekten til smelteverksanlegget i bybiletet. Fredingsføresegner Fredingsføresegnene er utforma i samsvar med formålet med fredinga og gjeld i tillegg til føresegnene i kulturminnelova om vedtaksfreda kulturminne frå nyare tid. 1. Det er ikkje tillate å rive eller skade bygg og konstruksjonane eller delar av desse. 2. Det er ikkje tillate å byggje om konstruksjonane eller eksteriøret og interiøret til bygga. (Unnateke frå dette er eventuelle tilbakeføringar, jf. punkt 6.) I siloen på importkaia, Skaltaket, Trefaseomn 3, Cyanamiden og Lindehuset er det likevel høve til å gjere tilpassingar til ny bruk, så framt dette ikkje i vesentleg grad reduserer kunnskapsverdiane og tek omsyn til opplevingsverdiane. 3. Det er ikkje tillate å fjerne, endre eller flytte dei faste tekniske installasjonane, heller ikkje dei 4 tappemaskinane som er freda som større laust inventar. 4. Det er ikkje tillate å skifte ut bygningselement eller material, endre overflater eller gjere anna arbeid ut over vanleg vedlikehald på eksteriøret, interiøret eller på konstruksjonen til bygningane. (Unnateke frå dette er eventuelle tilbakeføringar, jf. punkt 6, og tiltak i samanheng med tilpassing til ny bruk, jf. punkt 2.) 5. Alt vedlikehald og all istandsetting skal skje med material og metodar som er i tråd med bygga sin eigenart, konstruksjonane og produksjonsutstyret/større laust inventar, og på ein måte som ikkje reduserer dei arkitektoniske og kulturhistoriske verdiane. 6. Tilbakeføring til opphavleg eller tidlegare utsjånad og/eller tilstand kan tillatast i særlege høve så framt tiltaket kan gjerast på eit sikkert dokumentert grunnlag og etter dispensasjon frå kulturminnestyresmaktene. 2

33 Følgjer av fredinga Lovheimel Når det gjeld handsaminga av freda hus og anlegg, viser vi til kulturminnelova 15a, 16, 17 og 18, samt fredingsføresegnene over. Arbeid som krev løyve etter plan- og bygningslova, må i tillegg leggjast fram for kommunale styresmakter. Ver merksam på at naudsynte løyve etter kulturminnelova må liggje føre før arbeid i tråd med plan- og bygningslova kan setjast i verk. Vedlikehald Det er eigaren som har ansvaret for det jamne vedlikehaldet av freda bygningar og konstruksjonar. Vedlikehald av freda bygningar og konstruksjonar skal, så langt råd er, skje i samsvar med opphavleg utføring, teknikk og materialbruk og elles i samsvar med fredingsføresegnene. For meir informasjon om vedlikehald og forvalting av freda bygningar og anlegg, viser vi til informasjonsblada til Riksantikvaren. Dispensasjon Fredinga medfører at det må søkjast om løyve/dispensasjon til å setje i gang alle typar tiltak som går ut over vanleg vedlikehald, jf. kulturminnelova 15a. Søknad om løyve skal sendast fylkeskommunen som avgjer om tiltaket kan setjast i verk, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om kva som kan reknast som vanleg vedlikehald, skal fylkeskommunen sameleis kontaktast. Kort karakteristikk av kulturminnet I 1906 starta Alby United Carbide Factories og North Western Cyanamide Company bygging av kalsiumkarbidfabrikk og kalsiumcyanamidfabrikk i Odda, med driftsstart to år etter. Bak selskapa stod britiske interesser, medan den røynde svenske ingeniøren Albert Petersson var ein viktig drivkraft og den første direktøren for fabrikkane. Kraftressursane frå Tyssovassdraget var avgjerande for plasseringa i Odda. Karbid vart produsert av kalk og koks, og saman med nitrogen var karbiden råstoff for cyanamid. Det var ein av fleire typar kunstig nitrogengjødsel som vart utvikla tidleg på 1900-talet. Odda var den største av den første generasjonen cyanamidfabrikkar, og ei stor utviding kom alt i Etter ein konkurs i 1921 starta driften opp att tre år seinare som Odda Smelteverk AS. Produksjonsutstyret vart modernisert i fleire omgangar, m.a. med nye cyanamidomnar i 1930-åra, nytt anlegg for import, transport og lagring av råvarer i 1950-åra og nye kalkomnar på same tid. Frå 1951 vart det òg produsert dicyanamid, med cyanamid som råstoff. Utbygging av Tysso 2 i 1967 ga tilgang på meir kraft, og karbidsmelteomn 3, i drift frå 1982, var verdas største i sitt slag. Smelteverket gjekk konkurs i Etter konkursen vart mykje utstyr fjerna og ein god del av bygningsmassen rive. Odda smelteverk ligg rett aust for Odda sentrum, langs med elva Opo. Smelteverkstomta kan delast inn i fleire hovudområde. Området i sør er prega av moderniseringa i etterkrigstida, med det 170 m lange skaltaket over råvarelageret, ved sida av kalkomnane, kokstørkeanlegg mm, og litt nordafor, berre skilt av 3

34 tomtane etter dei rivne omnshus 1 og 2, ligg omnshuset bygd kring karbidsmelteomn 3. I norddelen av sjølve smelteverkstomta ligg cyanamidfabrikken, bygd i betongskjelettkonstruksjon og i hovudtrekk ikkje endra sidan 1912, men med ein del mindre tilbygg og endringar. Mellom karbidog cyanamidanlegga, samt vest for cyanamidfabrikken, ligg ei rekkje mindre bygningar som romma verkstader, lager og andre støttefunksjonar. Dei fleste er teglsteinsbygningar frå oppstartsfasen til verket. Rundt omkring, og særleg i ytterkanten av verksområdet, låg det òg ei rekkje enklare bygningar av mange ulike slag, som no for ein stor del er rive. Nokre hundre meter nord for sjølve smelteverksområdet ligg import- og eksportkaiene på kvar side av munningen av Opo. Eksportkaia har eit stort lagerbygg i bindingsverk, og var knytt til verket med ein intern jernbane. Importkaia har ein kalksteinssilo i betong frå 1950-åra, og derifrå går ein taubane for kalk- og kokstransport i rak linje sørover til skaltaket, langs med og for ein stor del over elva. Vurdering av kulturminnet. Grunngjeving for fredingsvedtaket Kjerneverdiane i Odda smelteverk er verdien som teknisk-industrielt kulturminne. Som det største av pioneranlegga i nitrogengjødselindustrien tidleg på 1900-talet har verket ein viktig posisjon i den internasjonale industrihistoria, og det vart bygd opp med det fremste av internasjonal teknologi og ekspertise. I nasjonal samanheng spela verket òg ein viktig rolle, som ledd i utbygginga av kraftkrevjande industri i tiåra etter 1900, som utgjorde kjernen i den andre industrialiseringa. I begge desse kontekstane utmerkar Odda smelteverk seg i dag ved at det er relativt mykje som står att, både av bygningar og teknisk utstyr. Mykje av produksjonsutstyret vart fornya i løpet av det knappe hundreåret fabrikken var i drift, men både i produkt, framstillingsprosess og bygningsmasse var det stor kontinuitet. Og sjølv om ein god del av utstyr og bygningar er fjerna i tida etter konkursen, er det nok att til å syne eit utval av dei sentrale trinna i produksjonen av både karbid og cyanamid, frå mottak og transport av råstoff til eksport av ferdigprodukt. Dimensjonane i anlegget, slik dei kjem til uttrykk m.a. i skaltaket, karbidsmelteomn 3 verdas største i sitt slag, og dei 325 cyanamidomnane av Frank-Caro-typen, er viktige for å syne skalaen i moderne industriproduksjon. Av cyanamidproduksjonslinja er ein god del gått tapt av sjølve utstyret, men ho har framleis hovudelementet, nemleg alle Frank-Caroomnane, på plass, samt Lindeanlegget for nitrogenframstilling. Odda smelteverk har soleis stor kunnskaps-, sjeldsyns-, autentisitets- og opplevingsverdi som teknologi- og industrihistorisk kulturminne, i så høg grad at det framhevar seg også i internasjonal samanheng. Smelteverket rommar òg store arkitekturhistoriske verdiar. Det har i behald store delar av bygningsmassen frå etableringstida, og denne viser eit breitt utval av typar og tendensar i tidas industriarkitektur, både med omsyn til byggjeteknikk og estetikk frå tradisjonelt prega teglsteins- og bindingsverkarkitektur, til bygningar med armert betongskjelett og takverk av stål. Cyanamidfabrikken er her eit av pionerverka i norsk samanheng, som i dag òg har stor sjeldsynsverdi. Karbidanlegget vart for det meste fornya i 1950-åra. Skaltaket peikar seg ut som eit viktig bidrag til norsk ingeniørkunst, som også, gjennom si størrelse og elegante form, er byggjekunst av høg rang. Samla sett gir anlegget eit rikt bilete av fleire hovudfasar i 1900-talets industriarkitektur generelt, og av betongarkitekturen spesielt. 4

35 Smelteverket er også ein hjørnestein i ein større historisk og fysisk heilskap der elektrisitet produsert av fossekraft var ein føresetnad, og nye bysamfunn eit resultat. I utnyttinga av vasskrafta som kraftkjelde for m.a. storskala industri, var Noreg ein pionernasjon, og kraftstasjonen i Tyssedal vart bygd ut samstundes med fabrikkane i Odda. Gjennom sitt fysiske omfang, svære bygningar og plasseringa tett opptil busetnaden i Odda, er smelteverket eit svært handgripeleg uttrykk for industrien sin posisjon i det norske samfunnet under den nye arbeidsdagen etter Tettstaden Odda vart bygd ut parallelt med, og var i stor grad avhengig av, fabrikken, og er dermed med på å syne industrien si rolle for samfunnsutviklinga meir ålment. Odda sin tidlegare historie som idyllisk turiststad, og dei attverande bygningane frå denne tida, får samstundes fram kontrasten til eit tidlegare kapittel i soga om framveksten av ei moderne, internasjonalisert og industrialisert verd og om Noreg sin plass i denne utviklinga. At både kraftstasjonen og smelteverket kvar for seg er dei best bevarte i sitt slag i landet, gjer at ein her betre enn nokon annan stad får fram samanhengen mellom vasskraft og industriutbygging tidleg på 1900-talet: av dei store kraftkrevjande industrianlegga i landet frå same tid som Odda Smelteverk er det dei fleste andre stader lite att av den eldre bygningsmassen og produksjonsutstyret. Dei einskilde bygningane Kalksteinssiloen på importkaia (bygg 005), med inntak og maskineri for taubana, er eit resultat av moderniseringa på 1950-talet. Bygget er eit viktig ledd i produksjonslinja ved at den markerer starten på denne, og har særlig høg verdi knytt til opplevinga og kunnskapen om den mekaniske distribusjon av råvarer. For å synleggjere dette ser vi det som tilstrekkeleg å bevare den nyaste (austlege) delen. Taubana med vernebru (bygg 012 og 013) er eit viktig kulturminne knytt til formidlinga av produksjonsgangen i ein bedrift som var avhengig av importerte råvarer som kom inn sjøvegen. Bana og vernebrua har og høg opplevingsverdi knytt til utforminga. Dei slanke betongmastane er synlege markørar i landskapet, medan vernebrua har eit raffinert formspråk og framstår som Odda sin byport. Råstofflageret (bygg 054, 055, 056) har høg opplevingsverdi knytt til volum og estetisk utforming. Konstruksjonen av skaltak er ei viktig norsk ingeniøroppfinning utarbeidd av Dr. techn. Olav Olsen i etterkrigstida, ei tid med materialknappheit. Dr. Olsen skapte eit lett tak med stort spenn som kviler på få støttepunkt. Utforminga av råstofflageret med transportanlegg, knusestasjon og omlastingsstasjon gjer eit klårt uttrykk for den armerte betongen sine moglegheiter der konstruksjon og estetisk uttrykk er uløyselig knytt til vektlegginga av funksjon. Forutan skaltaket, må omlastingsstasjonen særleg framhevast som særprega med spanande volumsamansetting, skrålinjer og bruk av vindauge. Anlegget har høg grad av autentisitet der distribusjon, knusing, sortering og lagring av råvare er synleg gjennom maskineri og transportsamband innan og frå anlegget. 5

36 Trefaseomn 3 med omnshus (bygg 070) er eit skal med tilnærma tradisjonell husform, som skjuler eit enormt maskinvolum av monumental karakter. Omnen er sjølve hjartet i karbidproduksjonen og er av stor teknologihistorisk betyding både nasjonalt og internasjonalt, og som verdas største i sitt slag er han unik. I tillegg til dei faste installasjonane, er det òg freda større laust inventar i form av 4 stk. tappemaskiner. Desse har ei sterk funksjonell tilknyting til tappeprosessen i omshuset. Omnen er ein viktig lekk i prosessen mot produksjon av cyanamid og anna vidareforedling som gjekk føre seg ved smelteverket. Cyanamidfabrikken: Dei to hovudelementa karbid- og cyanamidproduksjon hang tett saman heilt frå planleggingsfasen. Odda si posisjon som pioneranlegg i tid og størrelse var størst i cyanamidproduksjonen. I makroperspektiv var det også cyanamid som spela den viktigaste rolla, som del av gjennombrotet for industriell kunstgjødselproduksjon, som igjen har vore ein sentral føresetnad for utviklinga av folkesetnad og levevilkår på globalt nivå. Cyanamiden har dessutan store arkitekturhistoriske verdiar, som eit i norsk samanheng tidleg og eineståande godt bevart døme på ein, både i konstruksjon og estetikk, moderne arkitektur i armert betong. Dei 325 cyanamidomnane med retortarar, sjølve hovudelementet av produksjonsutstyret, er bevarte og har stor kunnskaps- og autentisitetsverdi som teknisk kulturminne, samstundes som den store mengda omnar gir fabrikkinteriøret ein særskilt opplevingsverdi. Ser ein bort ifrå cyanamidomnane er elles mykje utstyr, som karbid- og cyanamidknusarane, diverre fjerna. Uavhengig av det tekniske utstyret har cyanamidfabrikken store arkitekturhistoriske verdiar og framhevar seg i nasjonal samanheng, som ein særs stor og intakt fabrikkbygning frå si tid, og som eit tidleg døme på ein gjennomført bruk av ein skjelettkonstruksjon av armert betong i stor skala. Mens første byggjetrinn frå 1908 enno er gitt eit tradisjonelt preg med skråtak, er trinn to frå 1912 utilslørt moderne i formene, med sagtak på hovuddelen. Storleiken på cyanamidfabrikken i seg sjølv er òg ein viktig kvalitet og avgjerande for opplevinga av han, og den eldste råcyanamidsiloen (bygg 113) fungerar som eit landemerke. Ein faktor som har spilt inn i vurderinga har vore at storparten av Cyanamiden består av store, opne hallar som kan gje rom for ein fleksibel etterbruk. Lindehuset (bygg 100): Hovudgrunnen for å ta denne bygningen med i fredinga er Lindeanlegget inne i bygningen, dvs. anlegget for destillering av nitrogen frå luft. Det noverande anlegget er frå 1949 og er nesten intakt, men prosessen er den same som vart nytta frå oppstarten av verket. Lindeanlegget har soleis stor verdi som teknisk kulturminne. Arkitektonisk liknar sjølve bygget på den eldste delen av Cyanamiden. 6

37 Oversikt over anlegget Oversikt over Smelteverkstomta mot NØ: Skalltaket nede i høyre hjørne, deretter i diagonal oppover mot venstre: Trefaseovn 3 og Cyanamidfabrikken (Cyanamiden) (Foto: H. Hognerud/Norsk vasskraft- og Industristadmuseum/NVIM). 7

38 Oversikt over Smelteverkstomta mot NØ: Skalltaket th., Trefaseovn 3 i midten av bildet (Foto: H. Hognerud/NVIM). Oversikt over Smelteverkstomta mot NØ: Trefaseovn 3 th., Cyanamiden i midten av bildet (Foto: H. Hognerud/NVIM). 8

39 Oversikt over Smelteverkstomta mot V (Foto: H. Hognerud/NVIM). Oversikt over Smelteverkstomta mot V: Skalltaket tv., Trefaseovn 3 th. (Foto: H. Hognerud/NVIM). 9

40 Oversikt over Smelteverkstomta mot SV (Foto: H. Hognerud/NVIM). Oversikt over Smelteverkstomta mot SV: fra h mot v: Cyanamiden, Trefaseovn 3, Skalltaket (Foto: H. Hognerud/NVIM). 10

41 Oversikt mot SØ over Importkaia (bak den fortøyde bilferjen) ved utløpet av elva Opo (Foto:H. Hognerud/NVIM). Oversikt over Smelteverkstomta mot SØ (Foto: H. Hognerud/NVIM). 11

42 Smelteverkstomta mot NV: Fordelingsstasjon strøm i forgr. (Foto: H. Hognerud/NVIM). Oversikt over Smelteverkstomta mot V: Skalltaket i forgr., samt elva Opo (Foto: H. Hognerud/NVIM). 12

43 Smelteverkstomta mot S: Taubane, Skalltaket i midten bakerst, i forgr.tv. Hoved- og Instrumentlager, th. i bildet: Dunkefabrikk, deretter Reservelager og IT-sentral og Trefaseovn 3 (Foto: H. Hognerud/NVIM). Smelteverkstomta mot SV: Dunkefabrikk tv., Karbidsilohus(del av Cyanamiden) th. (Foto: H. Hognerud/NVIM). 13

44 Smelteverkstomta mot Ø: Dunkefabrikk th., Karbidsilohus (del av Cyanamiden) i bakgr. tv. (Foto: H. Hognerud/NVIM). 14

45 Smelteverkstomta mot SV: Dunkefabrikk tv., Karbidsilohus og del av Cyanamiden th. (Foto: H. Hognerud/NVIM). Smelteverkstomta mot S: nordfasader på Cyanamiden. Fra v: Fordelingsstasjon, Oddakalkfabrikk og CY-50 fabrikk, Råcyanamidsilo i bakgr. th. (Foto: H. Hognerud/NVIM). 15

46 Smelteverkstomta mot Ø: Trefaseovn 3 tv., Skalltaket th. (Foto: H. Hognerud/NVIM). Smelteverkstomta mot S: Skalltaket med Døgnsiloer, Omlastingsstasjon th. (Foto: H. Hognerud/NVIM). 16

47 Smelteverkstomta mot NØ: Skalltaket og Døgnsilo th., Trefaseovn 3 tv. (Foto: H. Hognerud/NVIM). Smelteverkstomta mot Ø: Portalbygg th., gavlpartiene på Lindehuset tv. i bakgr. (Foto: H. Hognerud/NVIM). 17

48 Smelteverkstomta mot Ø: Importkaia (Foto: H. Hognerud/NVIM). Smelteverkstomta mot SV: Importkaia (Foto: H. Hognerud/NVIM). 18

49 Kommentarer til enkelte bygg Utvalget av fredete objekter er ment å skulle representere sentrale komponenter i produksjonslinjen på Odda smelteverk. Alle elementer er ikke tatt med, men de utvalgte skal stå som historiske øyer for å vise funksjonelle sammenhenger i anlegget og de teknologiske og industrihistoriske aspektene ved anlegget. De bevarte strukturene skal være lesbare for å kunne formidle denne historien. I fredningsbestemmelsene punkt 2 omtales bygninger/konstruksjoner der det kan søkes om dispensasjon for tilpassing til ny bruk under forutsetning av at dette ikke i vesentlig grad reduserer kunnskaps- og opplevelsesverdiene i anlegget dvs. at lesbarheten og forståelsen av funksjon og kontekst ikke må reduseres. Dette gjelder siloen på importkaia, Skalltaket, Trefaseovn 3, Cyanamiden og Lindehuset. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at det ikke kan gis dispensasjon for tiltak som strider mot fredningsformålet. Referansenumrene i parantes for de ulike bygninger og anlegg forholder seg til bygningsnummereringen i: Lavold, G. (2006). Odda smelteverk - vurdering av verneverdier : rapport utført for Hordaland fylkeskommune/norsk vasskraft- og industristadmuseum. Stavanger: Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL. For fasader, posisjon og miljøkontekst i anlegget vises det til oversiktsbilder og kart. Kalksteinssiloen på importkaia (bygn.nr 009 Importkai) 19

50 Kalksteinssiloen på importkaia Grunnplan med taubanespill og lasteanlegg (foto: G. Rossnes/Riksantikvaren). 20

51 Kalksteinssiloen på importkaia Overetasje med taubanespill og kalksteinssiloer (foto: G. Rossnes/Riksantikvaren). Kommentar Av fotografiene framgår det at anleggets østre del i stor grad fylles opp av taubane- og siloinnretninger. I vestre del (ikke omfattet av fredningsvedtaket) er det en del rom som ikke er fylt opp av produksjonsutstyr, og som lettere kan tilpasses ny bruk. For grunn- og fundamenteringsforhold, henvises det til rapport fra A. L. Høyer. 21

52 Skalltaket (bygn.nr 054 Råstofflager kalk/koks) Skalltaket råvarelager for kalkstein og koks. Taubanespill og transportbelter under taket for knust kalkstein som skal videre i produksjonen (foto: G. Rossnes/Riksantikvaren). 22

53 Omlastingsstasjon (bygn.nr 056 Omlastingstasjon) (Knusestasjonen (bygn.nr 055 Knusestasjon) danner forbindelse mellom Skalltaket og omlastingsstasjonen). Omlastingsstasjon for kalkstein (foto: G. Rossnes/Riksantikvaren). Kommentar Hele anlegget (råvarelager, knuse- og omlastingsstasjon) er viktig for forståelsen av råvareimporten og logistikken i produksjonen ved Odda smelteverk. I likhet med kalksteinssiloen på importkaia, er knuse- og omlastingsstasjonen i stor grad fylt med produksjonsutstyr. 23

54 Skalltaket har derimot et stort, åpent volum som kan gi rom for ulike gjenbruksmuligheter. Imidlertid er det viktig at infrastrukturen som befinner seg oppe under taket, ikke tildekkes eller skygges for av eventuelle nye installasjoner. I tillegg har Skalltaket kulverter med transportutstyr nede i fundamentet. Trefaseovn 3 (bygn.nr. 70 Trefaseovnshus III) 24

55 Trefaseovn 3: fasader med heistårn på sørfasade, toppetasje og tappeluker på grunnplan (foto: G. Rossnes/Riksantikvaren). Kommentar Trefaseovn 3 er i prinsippet en tildekket karbidovn, dvs. bygningen er hovedsakelig fylt med selve ovnen og tilhørende installasjoner. Det største, åpne rommet er på toppen av ovnen. Hit kan det være lett tilgang med heisen som står i eget heistårn på sørsiden av bygget. Dette nivået har best plass for eventuelle nye bruksområder og montering av nye elementer, selv om ovnshuset sannsynligvis i første rekke egner seg som visningsanlegg. 25

56 Cyanamidfabrikken ( Cyanamiden ) (bygn.nr. 105 Lagerhus cyan (ovnshus I), bygn.nr 106 Ovnshus II og III cyan, bygn.nr 107 Kjølehus cyan) Cyanamiden: Ovnshus I (Lagerhus cyan) og Ovnshus II og III med cyanovner (foto: G. Rossnes/Riksantikvaren). 26

57 Kommentar Ovnshus I (eller Lagerhus cyan) har et stort og åpent bygningsvolum med stemningsfulle lysforhold og mange ulike gjenbruksmuligheter. De tekniske installasjonene består av 2 eldre traverskraner. I likhet med resten av takene i det øvrige bygningskomplekset, er disse i lette konstruksjoner beregnet på best mulig varmeutslipp og ventilasjon. Snølast og innendørstemperatur innebærer store tekniske og økonomiske utfordringer og innovative løsninger for gjenbruksmulighetene. I ovnshus II og III står 325 Franc-Caro ovner på rekke og rad. I tillegg til det rent teknologihistoriske aspektet, er dette anlegget unikt ved at det er svært sjeldent at industrianlegg har intakt og komplett bevart produksjonsutstyr fra tiden rundt første verdenskrig. For vurdering av tilstanden på bærende konstruksjoner i stål herunder takkonstruksjon, søyler og bjelker i Ovnshus II og III, samt Kjølehuset, vises det til rapport fra Hauge, E. (2008)/Multiconsult. Lindehuset (bygn.nr. 100 Lindehus) Lindehuset: Luftkompressorer og varmevekslere. Det moderne produksjonsutstyret th. i bildet er fjernet (foto: G. Rossnes/Riksantikvaren). Kommentar Maskinutstyret i Lindehuset produserte nitrogen ved destillasjon av flytende luft til produksjonsprosessen i den nærliggende Cyanamiden. Nitrogengass ble tilført kalsiumkarbid som ledd i fremstillingen av kalsiumcyanamid. 27