Status for kommunereformen i Troms. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen og Marianne Winther Riise

Transkript

1 Status for kommunereformen i Troms v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen og Marianne Winther Riise

2 Om reformbehovet sentrale utviklingstrekk Økt folketall og sentralisering Globalisering Nye arbeidsformer og ny teknologi Transportinfrastruktur Betydelig videreutvikling av velferdsstaten Økende rettsliggjøring og sterkere statlig detaljstyring Kraftig økning i bruk av interkommunalt samarbeid

3 Befolkningsutvikling internt i kommunen - noen eksempler Karlsøy kommune Karlsøy kommune Endring Endring Ringvassøy-Reinøy ,2 % 6 0,4 % Vanna ,7 % -36-4,1 % Uoppgitt delområde Hansnes ,3 % ,8 % Resten av kommunen ,4 % ,1 % Hele kommunen ,5 % -37-1,6 %

4 Nordreisa kommune Endring Endring Rotsund ,2 % -22-3,9 % Storslett ,4 % 131 3,8 % Oksfjord ,1 % 6 0,8 % Uoppgitt delområde Storslett (tettsted) ,8 % ,5 % Sørkjosen (tettsted) ,5 % 15 1,8 % Resten av kommunen ,4 % ,0 % Hele kommunen ,7 % 97 2,0 %

5 Balsfjord kommune

6 Mål og rammer for reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver

7 Flere «delreformer» i arbeidet Kommunestrukturen Oppgavene til kommunene Finansiering av kommunene Regionreform Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen

8 Løp 2: Lengre utredning/kommunesammenslåing hvor 2 eller flere kommuner kan skifte fylke vedtak i Stortinget På sentralt nivå Storting/regjering/departement Kommuneprop Politisk behandling kommunereform (innstilling kommunalkomiteen og vedtak i Stortinget) Sluttrapport om nytt regionalt nivå leveres 17. nov Ekspertutvalgets sluttrapport (Kriterier for å ivareta mulige nye oppgaver) Stortingsmelding om nye oppgaver Kommuneprop. 2016: Modell for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene Kommuneprop. 2017: Helhetlig gjennomgang av inntektssystemet (regionalpolitiske tilskudd, kostnadsnøklene og skatteelementene) Proposisjon om helhetlig ny kommunestruktur og nye oppgaver for kommunene Stortingsbehandling av prop. Mai 2014 Juni 2014 (12. og 18.) Høst 2014 Des Våren 2015 Vår/sommer 2016 Høst 2016 Vår/sommer På lokalt nivå Kommunene og Fylkesmannen Oppstart kommunale prosesser Kommunestyret tar stilling til hvordan sammenslåing skal utredes nærmere Slutt utredningsperiode løp 2 Vedtak i kommunestyrene om sammenslåing formidling til FM Oppsummering og vurdering av FM formidling til KMD Felles k-styremøte i regi av FM (avklaring av kommunenavn, antall k- styrerepresentanter mv.) Opprettelse av fellesnemnd (oppgaver og ansvar) (Inndelingslova 25 og 26) Ikrafttredelse ny kommune (dersom lokalt ønske, kan sammenslåinger iverksettes fra )

9 Stortingets rammer for kommunereformen Bredt flertall på Stortinget for en kommunereform Frivillighet Kommunestørrelse Generalistkommuneprinsippet

10 Utredningsansvaret - milepæler 1. Kommunereformen behandlet i kommunestyret 2. Vedtak truffet i kommunestyret om hvem det skal utredes sammenslåing med 3. Statusbilde/utfordringsbilde/mulighetsbilde er utarbeidet 4. Dialog med aktuelle kommuner er gjennomført 5. Folkehøring er gjennomført 6. Vedtak i kommunestyret om sammenslåing eller ikke

11 Egenanalysen - kommunens ulike roller Kommunen som: Tjenesteyter Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Demokratisk arena Klarer kommunen å stå alene og ivareta sine roller i et års perspektiv?

12 Kommunens analysearbeid Hva er det en ønsker å oppnå med en eventuell kommunesammenslåing? Bedret tjenestetilbud? Sterkere fagmiljø? Bli en mer attraktiv kommune tiltrekke seg innbyggere og arbeidsplasser? Bedre infrastruktur? Mer slagkraft regionalt og nasjonalt? Ulemper ved en sammenslåing Hvilke ulemper ser en ved en sammenslåing og er det noen aktuelle virkemiddel for å redusere disse ulempene

13 Ulike demografiske utfordringer i fylket Tromsø kommune Dyrøy kommune Landet ( innb.) (1150 innb.) (5,18 mill. Befolkningsendring siste 25 år 43,2 % -26,5 % 21,8 % Befolkningsendring siste 5 år 7,6 % -5,4 % 6,1 % Forventet endring i folketall frem til ,7 % -16,5 % 22,6 % Antall yrkesaktive pr innb. over 67 år i dag 6,6 2,6 4,5 Antall yrkesaktive pr innb. over 67 år i ,2 1,4 2,9

14 Næringsutvikling, turisme og reiseliv Kompetanse i tjenestetilbudet Dynamikk i arbeidslivet Større tyngde i regionale/nasjonale saker Stordriftsfordeler med innbyggere over Økonomiske fordeler, bl.a. administrative besparelser Høyere kompetanse Tilgang til nytt areal Inntektsfordeling Bedre fagmiljø Største fordeler i en ny kommune? Samepolitiske fordeler. Flere med kompetanse på samisk og samiske spørsmål. Habilitetsspørsmål, både administrativt og politisk Plankapasitet og plankompetanse Større gjennomslagskraft Frigjøre midler til tjenesteproduksjon Kommunikasjon/logistikk Effektivitet og økonomi Næring Samfunnsutvikling Forutsigbarhet og kontinuitet for fagmiljøene Større politisk styrke/makt ovenfor regionale og nasjonale myndigheter. Bedre utbygd infrastruktur bl.a. på IKT Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 PwC 11. august

15 Større avstander og kommunikasjon (rådhus, sykehus m.m.) Svekket demokrati for distriktene Sentralisering av makt og tjenester Redusert kompetanse og arbeidsplasser i distriktene Nærhet til tjenestene Det samiske perspektivet Usikkerhet med arbeidsplasser/flytting redusert boligverdi. Identitet Største ulemper i en ny kommune? Fraflytting fra små plasser Noen tettsteder vil miste viktige arbeidsplasser Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 PwC 11. august

16 Lokalisering av tjenestetilbud Lokalisering av rådhus Sjølråderett til naturressurser Språkforvaltning/tospråklighet Basistjenester Servicebiten Kommunikasjon/logistikk Økonomi Det samiske perspektivet Demokratisk representasjon Eiendomsskatt Tiltakssone/fylkesgrense Hvordan ivareta kulturforskjellene i samfunnet Vanskeligste spørsmål? Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 PwC 11. august

17 Sør-Troms og nordre Nordland Felles utredning gjennomføres for Harstad Kvæfjord Ibestad Skånland Evenes Tjeldsund Lødingen

18

19 4 møter Utredning Sør Troms fase 1 Planer og strategier Skal gi grunnlag for retningsvalg (milepæl 1) for de som har flere alternativer - og ønsker å velge bort noen - og danne grunnlag for fase 2 Fase 2 fortsetter i oktober med de kommuner som fortsatt vil være med

20 Fase 1 Møte 1 Overordnede målsettinger og ambisjonsnivå for ny kommune Møte 2 Kommunen som samfunnsutvikler Kommunen som demokratisk arena/modeller for fremtidig politisk organisering Møte 3 Prinsipper for framtidig tjenestetilbud i ny kommune Fremtidig administrativ organisering Overordnet om personalpolitikk Møte 4 Økonomisk potensial for en fremtidig kommune Avsluttende og oppsummerende møte fase 1.

21

22

23 Midt-Troms Utrede 9 ulike alternativ, «lage mulighetsbilder» Presentere «mulighetsbildene» i folkemøter, foreta høring Behandle mulighetsbildene i kommunestyrene, søke å redusere antall alternativer Drøfte premisser eller forhandle mellom kommunene Behandle resultat av drøftingene Etablere sammenslåingsavtaler (intensjon) Presentere resultat i folkemøter og høring Folkeavstemming/opinionsundersøkelse Endeling vedtak

24 Tidslinje hovedaktiviteter Aktivitet Start Ferdig Utredning Mars-15 September-15 Folkemøter/høring Oktober-15 November-15 Vedta alternativer November-15 Desember-15 Drøfte Januar-16 Januar-16 Vedta resultat /redusere alter Februar-16 Februar-16 Folkemøter Mars-16 Mars-16 Folkeavstemming/opinionsu. Mars-16 April-16 Endelig vedtak Mai-16 Juni-16

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34 Tromsøregionen Felles utredning gjennomføres for Tromsø Karlsøy Balsfjord Storfjord Lyngen

35

36 Nord-Troms Lyngenfjordalternativet Storfjord, Kåfjord og Lyngen K-4 utredning Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen

37

38

39

40 De kommunale prosessene Statusbilde/utfordringsbilde for egen kommune bør ferdigstilles innen våren 2015 Avklaring av hvilke kommuner som skal utrede sammen bør avklares innen våren 2015 Folkehøring hvordan innbyggerne skal høres bør avklares innen våren 2015 Kommuner som skal utrede sammen bør komme i gang med felles utredning senest tidlig høst 2015

41 Utfordringer Demografi Geografi Langsiktighet Ulike tidsløp og mange utredningsalternativer Uavklarte spørsmål vedr oppgaver, inntektssystem Innbyggerinvolvering/innbyggerhøring Folkeavstemming Kommunevalg Fylkesgrenser Parallelle statlige og regionale reformer

42 Utfordringer Robek Gjeldsnivå Utredningskompetanse Plankompetanse og planstatus Samisk språk Generalistkommuneprinsippet Gode intensjonsavtaler Kommunikasjonsløsninger

43 Og hva mener innbyggerne?

44

45 Stortingsmelding 14 ( ) En gjennomgang av hvilke oppgaver nye og større kommuner kan få ansvar for. Varsler en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene Omtaler hvordan større kommuner og endringer i kommunestrukturen vil kunne påvirke det regionale folkevalgte nivået.

46 Velferd (1) Tannhelse Rehabilitering Forsøk DPS Hjelpemidler Boligtilskudd

47 Velferd (2) Varig tilrettelagt arbeid Arbeids- og utdanningsreiser Finansieringsansvar pasienttransport Statlig barnevern Familievern

48 Lokal utvikling (1) Forenkling av utmarksforvaltning Lokal nærings- og samfunnsutvikling Motorferdsel i utmark Forenklinger innen plan- og bygningsloven: Revisjon av forskrift om konsekvensutredninger og utviklingsavtaler på planområdet

49 Lokal utvikling (2) Vannscooter Tilskudd til nærings- og miljøtiltak skogbruk Tilskudd til tiltak i beiteområder Tilskudd til kulturlandskap jordbruk Tilskudd til verdensarvområdene

50 Lokal utvikling (3) Konsesjonsbehandling småkraftverk Myndighet til enkelte utslippstillatelser, forurensningsloven Naturforvaltning: små verneområder, økt ansvar etter innlandsfiskeforskriften og jakt- og fangsttider for enkelte fremmede arter Tilskudd til frivilligsentralene

51 Andre oppgaver Vigselsrett for borgerlige vielser Notarialforretninger Godkjenning svømmeanlegg Sivile politioppgaver

52 De største kommunene Kan få: Videregående skoler Kollektivoppgaver Klare forutsetninger

53 Staten styre mindre Gjennomgang av statlig styring

54 Videre behandling Stortingsmeldingen fremmet for Stortinget Stortinget drøftet meldingen våren 2015, flertallet sluttet seg til innholdet i meldingen Lovproposisjoner vår 2017, endringer i særlover som regulerer områdene.

55 3 økonomiske virkemidler i reformperioden 1. Dekning av engangskostnader Nye penger 2. Reformstøtte 3. Inndelingstilskudd - finansieres innenfor kommunerammen Virkemidlene gjelder for kommuner som slår seg sammen i reformperioden (nasjonale vedtak innen ) Gjennomgang av inntektssystemet i kommuneproposisjonen for 2017

56 1. Dekning av engangskostnader Standardisert modell uten søknad Differensiert etter antall kommuner og antall innbyggere: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill.

57 2. Reformstøtte Tidligere: støtte til infrastrukturtiltak Nå: reformstøtte, benyttes fritt Standardisert modell, ingen søknad Utbetales på tidspunktet for sammenslåingen

58 3. Inndelingstilskuddet Videreføres som i dag i reformperioden Kompensasjon for bortfall av: Basistilskudd (12,837 mill. kr) Netto nedgang regionalpolitiske tilskudd (Nord- Norge tilskudd, småkommunetilskudd) Får beholde tilskuddet i 15 år (årlig prisjustering), deretter jevn nedtrapping over 5 år Etter reformperioden: Ordningen strammes inn, omfang og innretning vurderes

59 Eksempel, Alt. 5 i Midt-Troms utredningen: Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv ( innbyggere) Støtte til engangskostnader: 40 mill. kr. Reformstøtte: 5 mill. kr. Inndelingstilskuddet omfatter: 1. Komp. for tap av basistilskudd: 12,837 mill. kr. x 3 = 38,510 mill. kr. 2. Komp. for tap av småkommunetilskudd: 5,475 mill. kr. x 3 = 10,950 mill. kr. 3. Fradrag for økning i Nord-Norgetilskudd: ikke aktuelt, alle har samme sats Netto nedgang (= ): 49,461 mill. kr.

60 Støtte til informasjon og folkehøring Kr Det fritt opp til kommunene hvilke informasjons- og høringstiltak en vil gjennomføre Midlene utbetales ved søknad til Fylkesmannen Vilkår for utbetaling: At kommunene har laget et faktagrunnlag At faktagrunnlaget er behandlet i kommunestyret og at det er foretatt retningsvalg som de ønsker å få synspunkter fra innbyggerne på

61 Annen støtte til lokalt utredningsarbeid Skjønnsmidler fra FM FM/KS veiledning og konferanser