vlsoren NR.3 En pioner i norsk InternrevlsJon /I... ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING 35. argang 1999 Finansavtaleloven s. 5

Transkript

1 NR argang 1999 vlsoren /I... ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING En pioner i norsk InternrevlsJon Folo: Forum for regnskap & nko1lomi Finansavtaleloven s. 5 Knut Luken - en pioner i norsk internrevisjon s. 16 Avtalefestet pens jon -forhold av regnskapsmessig betydning s. 23

2 PricewaterhouseCoopers har 150 <irs erfaring innen revisjon og radgivning. I dag er vi stmst i V3f bransje bade i Norge og pa verdensbasis. Totalt omlatter PricewaterhouseCoopers mer enn ansatte i 152 land. I Norge er vi mer enn ansatte lordelt po 15 kontorer over hele landet. Vare tjenester omfatter revisjon, bedriftsradgivning, corporate finance og risikostyring. Del samarbeidende Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA tilbyr juridisk bistand og skjtteradgivning, og er med sine 100 medarbeidere, et ilv de storste "dvokillfirm<lene i Norge. Norske og inlern,lsjol1<lle klienter Iilbys Jlled dette en bredde- og spisskompetanse sam er unik i dagens milrked. REVIS/ON BEDR1FTSRADGIVNfNG CORPORATE FINANCE RISfKQSTYRING IURID/SI< B/STAND SKATTfRADGIVNlNG L/ERING GJENNOM SA!\1ARBEIO HANDLER OM A GJ0RE HVERANDRE BEDRE. Med PricewaterhouseCoopers som din strategiske partner kan du, gjennom en rammeavtalc, sikres tilgang til fieksible og kompefente internrevisjollsrcssurser n~r du trcnger dem Illest.' Du vii trekke pil hoyt kvalifiserte medarbeiderc mcd bred crfaring fra opcrasjonell revisjon, ledelse. styring og kontroll. Du vii m tilgang til spesialkompctansc innen risikostyring, IT. miljo. kvalitet. mill. Du vii kunile sikrc deg lopende kompetansebygging gjennolll d'tre oppi<:eringsressurser. Du vii ta del ide siste tanker og utviklingstrekk inncn fagomn'ldet intern revisjon. Du vii kunnc utnyl!e vflrt intcrnasjonale nettverk og Best Practice database. Du vii kunne utnytte kostnadscffektivc IT verktoy som The Internal Audit Workbench. DET Bf...\SER FRISKT, MEN SMULERE FARVANN Eft ET BLINDSPOR. Stadig nye krav til inlcrnrevisjonen rna motes med en offensiv holdning. Vi kan jobbc sam men med deg i denne prosessen. Var filosofi er a jobbe i partnerskap med deg og utvikie skreddersydde ninger for dine behov. Vi legger vek! pa et positivt og mer! samarbeid med apen form idling av ideer, kunnskap og 10sninger. Vi onsker sa langt som mulig a overf0fe kunnskap og crfaring til dcg og dine kolicger. Ved a etablcre et samarbcid med oss vii du v<ere sikrct al var fclles kompctallse og crfaring gir varige forbcdringcr og rcell kompclanscovcrforing. TA!\lED neg FOLK SOMIIAR ViERT UTE EN VINTERDAG FOR. Vflre mcdarbeidcrc cr hoyt utdannede og crfarne pcrsoller, blant dc frcmste innen sill fag. De besittcr nodvcndige sertifiscr Inger innenfor sine spesialfclt og har bred crfaring fra rallen som U1{)vendc intcrn revisor i n<eringsliv og offentlig sektor. Blant yare medarbciderc fillllcr du Diplomcrte intcrnrevisorer, CIA (Certified Intcrnal Auditor), CISA (Certified Information Systems Auditors). EOQ Quality Auditors, NFKL godkjente kvalitctsrevisorer, sam! statsauloriserte rcvisorer. Finn ut mer om innholdet i strategisk samarbeid og be om mer informasjon. Ring og sppr cllcr Paul Bellamy, Hans Martin Vikdal eller Espcn Opjordsmoen. mmen Fredrikstad Forde Hamar Kristitlnstlnd M,lnclal Mo r Rana Oslo Stlnclnes Stavanger Tromso Trondheim Alesund 2

3 Lederen har ordet NORSK BANKREVISORFORENING Pilestredet 7SD Postboks 5864 Majorstuen 0308 Oslo Tlf Fax Hovedstyret 1999/2000: Leder: Roy Sypriansen DnB, Oslo TIl. jobb E-post: Styremedle1Jl1l1er: Ingjerd Ingeborgrud Postbanken, Oslo TIl. jobb E-post: Gry Allum Sparebankl Vestfold, Sandefjord TIl. jobb E-post: Jan Mandelid Fokus Bank, Oslo TIl. jobb E-post: Bjorn Vargmo BBS, Oslo TIl. jobb Torill K Ravnanger Sparebank 1 Vest, Bergen TIl. jobb Ketil Vikdahl Gjensidige Bank, Trondheim TIl. jobb Varamedlemmer: Svenn Erik Forstrom Norges Bank, Oslo Tellel Myrvold Sparebanken Pluss, Kristiansand Lars Lien Handelsbanken, Oslo Kontaktpersoner lokalutvalg: (Sf! tif. og adresse ovell/or) fijst/sor: Bjorn Vargmo Midt/Nord: Ketil Vikdahl Vest: Torill K. Ravnanger Vedtekter Med bakgrunn i en redegj0relse for generalforsamlingen startet styret under ledelse av Rolf Iille en strategiprosess hesten Prosessen besto i tre samlinger, artikler i Bankrevisoren og invitasjon til medlemmene om deltakelse i prosessen. Det ma erkjennes at medlemmene i liten grad deltok i dette arbeidet. Selv om det ikke ble registrert det helt store engasjementet fra medlemmenes side, munnet likevel strategiprosessen ut i fulgende vedtak pa generalforsamlingen varen 1998: Visjon * Innen/or finanssektoren a vtere det ledende /agmiljo innen revisjon, kvalitetssikrillg og lignende aidiviteter. Styrets strategidokument og diskusjon pit generalforsamlingen Jigger til grunn for arbeidet i styret og aile underutvalg for perioden Beslutnillgen fikk kollsekvenser for vedteiltene, og styret la der/or /rem justerte vedtekter pa genera/forsamlingen varen I forbindelse med vedtektsarbeidet ble medlemmene i liten grad engasjert. Dette hadde som konsekvens at styret ikke fikk n0dvendige korreksjoner underveis. Resultatet ble som de fleste kjenner til, at vedtektene ildte ble realitetsbehandlet pit generalforsamlingen varen Styret tok likevel de signalene som kom i forbindelse med generalforsamiingen til "etterretning", og vurderer vedtektene pa nytt. N oe av det viktigste i den sammenhengen blir it avldare organisasjonens formi\]. Det er l10dvendig at vi avpasser formalet i forhold til de ressurser vi rar over. Mesteparten av det organisasjonsarbeidet som utfures skjer med bakgrunn i en form for dugnadsiind og velvillige arbeidsgivere. Det viser seg at det ildte ailtid er like lett a belde forskjellige very, selv om det har vrert en positiv utvikiing pa det omradet i den senere tid. Bank og finansnreringen kjennetegnes ved ekende internasjonaiisering, bransjeglidning,- og konsentrasjon, hvor sterk konkurranse medfurer behovet for at synergieffekter hentes ut. I siike prosesser ma internrevisjonen ogsa bidra. Det betyr at antallet bankrevisorer minsker i takt med den 0kende sammensmeltningen. I tillegg kjennetegnes ogsa utviklingen av "ny" telmologi som benyttes biide administrativt og i forbindelse med betjening av kundene. Samtidig som det biir frerre bankrevisorer, eker st0rrelsen og kompleksiteten pa de organisasjoner som vi skal revidere. Det medfurer at kompetansen biir viktigere og viktigere for at vi skal kunne ldare a opprettholde vart fundament. De som revidere disse institusjonen ma fulge med i den akselererende utvikiingen, siik at kompetansen avpasses de krav som stilles. Kompetansen blir vart verktfly, for a kunne bidra i institusjonens verdiskapning, evt. hindre at verdier gar tapt. (Forts. s.13) 3

4 Kalender NBRf;s aktiviteter 21. oktober og 2. desember Styrem0te i NBRF oktober 1I0stkonferansen Uke48 Medlemsmme lokalutv. VEST 15. desember Neste utgivelse av Bankrevisoren 2.-4.apriI2000 Landskonferansen Cfrondheim?) BANIffiEVISOREN ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Redaksjonsutvalg: Jan Mandelid Fokus Bank, Oslo TIt. jobb E-post: jan.mandelid@fokus.no Rolf K. Smliler Ernst & Young AS, Kristiansund/Oslo TIt. jobb/privat E-post: rolf.sether@ey.no Haakon Faanes Kreditkassen, Oslo TIt. jobb E-post: haakon.faanes@kbankno Kmtl Loken Eiksvn. 24A, 1359 Eiksmarka E-post: ImutIoken@kredittilsynetno Odd Arild Faugslad Sparebank1 Vest, Bergen TIt. jobb E-post: odd.faugstad@spv.sparebank1.no Etterlrykk ikke tillatt ulen skri/llig lillalelse. Sals: Createurene AS, L0renskog Trykil: Nordberg Aksidenstryld{eri A/S, Oslo ISSN: Opplag: 400 ex. Annollsepriser: lielside (s/h) kr , lialvside (s/h) kr ,- I tillegg kommer satsomkostn. Fargeannonser: Pris etter avtale. Abonnemen!spris: Kr. 200,- pro ar. Meninger og pastander som fremkommer i artikler eller innlegg i blade! er ikke nodvendigvis sammenfallende med NBRF's syn. 4

5 Finansavtaleloven Av advokat Tormod Melby, Fokus Bank Det er vedtatt en ny Lov om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) av 25. juni 1999 nr 46. Finansavtaleloven regulerer omrader som i dag stort sett bare er regulert av avtaler mellom partene. Et viktige hensyn ved utformingen av reglene har Viert hensynet til kundene, samtidig som institusjonene skal kunne drive effektivt og med en sunn l'ikonomi. I denne artikkelen gis en oversikt over lovens hovedpunkter. Det presiseres at artikkelen ikke er ment a sku lie gi en uttl'lmmende redegjorelse for finansavtalelovens regler. Lovens virkeomn'ide og ikrafttreden Finansavtaleloven "gjelder for avtaler og oppdrag om finansielle tjenester med finansinstitusjoner eller lignende institusjoner". I 1 (2) defineres begrepet "lignende institusjoner", som blant annet omfatter statsbanker og samvirkeforetak. Loven regulerer forholdet mellom institusjonen og dens kunder. Dersom kunden er forbruker er lovens regler preseptoriske (dvs at reglene ikke kan fravikes ved avtale), mens det i forhold til meringsdrivende i stor grad er adgang til a fravike lovens regler ved avtale mellom partene. Finansavtaleloven regulerer 3 avtaletyper; Innskudd og betalingsoppdrag Omp 2), laneavtaler (\cap 3) og kausjoner Omp 4). I tillegg er det gitt regler om finansmegleroppdrag Omp 5) og agent- og radgivningsoppdrag Omp 6). Loven trer i kraft 1. juli 2000, med unntak av lovens 9 nr 3 som tradte i kraft 25_ juni I medhold av 9 nr 3 er det gitt Forskri/t om betalillgsoppdrag til og Ira utlandet som tradle i kraft 14_ august Elektronisk kommunikasjon Finansavtaleloven inneholder en rekke bestemmelser med krav om at informasjon til kunden skal vrere skrift1ig. Loven stiller videre krav om at avtale mellom institusjonen og kunden skal inngas skriftlig. Etter 8 (1) kan imidlertid informasjon gis ved elektronisk kommunikasjon dersom kunden onsker del. Institusjonen kan i sa fall sende en e-post til kunden med den aktuelle informasjonen. Det er etter 8 (2) ogsa adgang til i\ innga avtaler ved hjelp avet elektronisk medium dersom kunden onsker det, avtalens innhold i sin helhet er tilgjengelig for kunden ved avtaleinngaelsen, og det er benyttet en betryggende metode for a autentifisere inngaelse av avtalen, dvs at metoden er egnet til a) a identifisere avsenderen, b) vise at meldingen er sendt i den hensikt a innga en bindende avtale, og c) silrre bevis ved en eventuell sen ere tvist om avtalen. I 61 (1) er det bestemt at kausjonsavtale med forbruker ikke kan inngas ved hjelp av et elektronisk medium. Institusjonens opplysningsplikt m.v. For det inngas en avtale med en forbruker plikter institusjonen a gi en rekke opplysninger om sentrale vilkar i avtalen Omstnader, risikoaspekter, vilkilr for oppsigelse, m.v.) Opplysningene skal etter 15 (\contoavtale), 46 Oaneavtale, rammelrreditt) og 59 Omusjon) gis skrift1ig. Det er ikke gitt tilsvarende regler i forhold til nreringslivskunder. Imidlertid skal de opplysninger som skal gis til forbrukere fur det inngas avtale ogsa tas inn i avtalen (med noen fa unntak). Og disse bestemmelsene ( 16 (kontoavtale), 48 Oan/rammekreditt) og 61 Omusjon)) er preseptoriske ogsa i forhold til nreringslivskunder. I avtale med forbruker skal det ogsa tas inn opplysning om mulighet for nemdbehandling av tvister mellom institusjonen og kunden. Fran'idingsplikt Finansavtaleloven p1ilegger institusjonen plikt til i visse siluasjoner a frani at en forbruker tar 0PP Ian eller stiller 5

6 kausjon. Etter 47 skal institusjonen, dersom den "mil anta" at det er forhold pilliintakers side som tilsier at han "alvorlig b0r overveie ii avstil fra ii ta opp limet", gi lilntakeren skriftlig melding om dette. Ved kausjon fra forbruker skal institusjonen etter 60 gi kausjonisten skriftlig beskjed dersom institusjonen har frarmet lilntaker ii oppta lanet. Og dersom institusjonen "ma anta" at det er forhold pa kausjonistens side som tilsier at han "alvorlig b0r overveie ii avsta fra a stille kausjon", skal institusjonen gi kausjonisten sluiftlig melding om dette. dersom det har vrert bevegelser pii kontoen. For andre kontotyper skal kontoutsluift sendes kunden etter arets utgang. Kontoutskriften skal inneholde saldo, alle bevegelser pa kontoen siden forrige utsluift, tidspunkter for renteberegninger for hver bevegelse, pal0pte renter og gebyrer, samt de rente- og gebyrsatser som gjelder for kontoen. Hvis mulig skal ogsil navn pii hver enkelt betalingsmottaker opplyses. Ved misbruk av betalingskort har kontohaver etter 35 et objektivt ansvar dersom misbrukeren i tillegg har benyttet "tilh0rende personlig kode eller annen lignende sild{erhetsprosedyre". Ansvaret er begrenset til kr 800. Tap utover dette er bankens ansvar, med mindre kontohaver eller andre som rettmessig disponerer kortet har opptrmt grovt ualrtsomt. Dersom misbruk av betalingskort er muliggjort ved grov ualrtsomhet er Kontohaver er bare ansvarlig dersom misbruk av kontoen skyldes forsett eller grov uaktsomhet. " Belastningsfullmakter Ved inngiielse avavtale om belastningsfullmakt etter 26 er det alltid kontohaver som skal underrette institusjonen nar institusjonen ikke er part i avtalen. Dette medfurer at rutinene for Autogiro ma endres. Kontohaver kan fritt endre eller tilbakekalle en belastningsfullmakt ved ii gi melding til institusjonen, som plikter a gjennornfore endringen eller tilbalcekallet senest furste virkedag etter at meldingen er mottatt. Renteberegning Det er gitt regler om renteberegning ved godskriving og belastning av konto i 27. Formillet med reglene er a eliminere finansinstitusjonenes muligheter til a oppnii float-inntekter. Kontoinformasjon m.v. Etter 30 skal institusjonen minst en gang per ilr gi sine innskuddskunder skriftlig informasjon om rente- og gebyrsatser for aile de typer innskuddskontoer som institusjonen tilbyr. Kunder med brukskonto (i0nnskonto, driftskonto, 0.1.) skal fa tilsendt kontoutskrift mins! en gang per milned I 31 og 32 gis det regler om retting ved uriktig godskriving eller belastning av kontoen. Reglene gjelder bare nar arsaken er feil begatt av institusjonen, ikke hvis feilen skyldes en tredjemann, f.eks. at betaler har skrevet feil kontonummer pa giroblanketten. Hvis en konto feilal{tig er godskrevet eller belastet, skal kontohaver etter 33 normalt "underrettes uten ugrunnet opphold"- Misbruk av konto og betalingskort Finansavtaleloven gir detaljerte regler om belastninger som skyldes andres misbruk av konto og betalingskort. Kontohaver er bare ansvarlig dersom misbruk av kontoen skyldes forsettt eller gr~y uaktsomhet fra hans side eller fra noen som etter kon!oavtalen har rett til it belaste kontoen. Ved misbruk av konto er kontohavers ansvar begrenset til disponibelt bel0p pa kontoen pa belastningstidspunktet. Og dersom misbruk er skjedd ved bruk av elektroniske betalingsinstrumenter, kan ansvaret heller ild{e oversluide belastningsgrenser som gjelder for den eller de bruksmater som er benyttet. kontohavers ansvar begrenset til kr 8.000, men likevel slik at ansvaret ikke kan oversluide de belastningsgrenser som gjelder for den aktuelle bruksmate dersom misbruket er skjedd i Norge. Ansvarsbegrensningene i 34 og 35 gjelder ikke dersom kontohaver forsettlig har muliggjort misbruket. Dersom kontohaver bestrider ansvar etter 34 eller 35, plikter institusjonen a tilbalcefure be10pet (med unntak av kr 800 dersom det dreier seg om misbruk av kort og kode) og erstatte rentetapet, med mindre institusjonen innen 4 uker etter a ha mottatt sluiftlig innsigelse fra kontohaver har gatt til s0ksmal mot ham. Motregning Etter 29 kan institusjonen som hovedregel ild{e motregne eller utme tilbalceholdsrett i innestilende pa konto, med mindre det dreier som om forfalte krav som fulger av kontoavtalen eller kravet er oppstatt som fulge avet straffbart forhold. Motregningsforbudet er ikke til hinder for at de! etableres pant i innskudd etter panterettslige regler. 6

7 I1meavtaler Finansavtalelovens kapittel 3 (Laneavta1er m.v.) gjelder bi'tde for ordinrere Ian og rammekreditter. Institusjonen plikter a gi lantaker skriftlig varsel fur den ensidig kan endre lanevilkarene. Varselet skal opplyse om endringen, om hva som er begrunnelsen og om at kunden har rett til furtidig tilbal,ebetaling og eventuelle kostnader i den forbindelse. Hvis lantal,er er forbruker, kan endring til skade for lantaker tidligst settes i verk 6 uker etter at institusjonen har sendt ham skriftlig varse1 om endringen. Kortere frist kan bare benyttes ved renteolming som skyldes en vesentlig endring i pengemarkedsrenten, obligasjonsrenten eller det generelle renteniva for institusjonens innum. Lilntaker har alltid rett til a innfri lanet fur avtalt forfallstidspunkt. Gjeldsbrev og annen lanedokumentasjon skal gjeres ugyldig og leveres tilbal,e tilliintaker nar lanet er innfridd. Institusjonen kan ild,e overdra fordringen til noen som ild,e er finansinstitusjon eller lignende institusjon, med mindre limtaker samtyld,er i den konkrete overdragelsen. Kausjon Finansavtaleloven pl11egger institusjonen en varslingsplikt i forhold til kausjonisten i hele lanets lopetid. Varsel ma gis skriftlig. Kausjonisten kan dessuten nar som heist kreve nrermere opplysninger om lanet og sitt ansvar. Kausjonisten skal etter 62 varsles dersom det er forutsatt gjeldsforsikring og den ilille blir tegnet, eller hvis pant eller annen sild,erhet ild,e blir etablert slik som forutsatt. Kausjonisten skal ogsa varsles dersom dekningen under gjeldsforsikringen senere blir vesentlig endret, ved lantal,ers dod eller insolvensbehandling, ved bortfall av pant eller annen sild,erhet og ved betalingsutsettelser utover 3 maneder. Ved mislighold skal kausjonisten etter 63 varsles innen 3 maneder, med mindre misligholdet ild,e overstiger 2 maneder og det ild<e er grunn til a frykte for svikt i lantakers betalingsevne. En kausjonist som er forbruker (dvs at kausjonisten er en fysisk person og kausjonens forma! for ham ild<e hovedsal,elig er Imyttet til hans nreringsvirksomhe~ eller at kausjonen bestilr av pant i formuesgode som ild,e hovedsal,elig er Imyttet til hans nreringsvirksomhet) kan bare stille kausjon for et bestemt mellomvrerende, mens nreringsdrivende fortsatt kan kausjonere for ethvert mellomvrerende. Kausjonsansvaret for nedbetalingslan simi trappes ned i henhold til opprinnelig nedbetalingsplan uten hensyn til om lantakeren har betalt i henhold til avtalt nedbetalingsplan, med mindre kausjonisten er varslet om eventuelt mislighold. Langiver har risikoen for avtalt betalingsutsettelse, med mindre kausjonisten samtyld,er i den utvidelse av ansvaret SOm betalingsutsettelsen innebrerer. Ved innfrielse av kausjonsansvaret trer kausjonsiten inn i laneavtalen og de 0vrige sild,erheter som er stillet for fordringen. Kansjonsdokumentet slmlleveres tilbal,e til kausjonisten. I 71 er det gitt regler om kausjonens forfall. Det kan ild,e rettes krav mot kausjonisten fur institusjonen har tatt rettslige skritt mot lantaker for a skaffe tvangsgrunnlag, eller har begjrert utlegg dersom institusjonen allerede har tvangsgrunnlag. Er det stilt pant for gjelden, kan kausjonisten f0rst kreves 3 mimeder etter at institusjonen har sendt begjrering om tvangsdelming i pantet til namsmyndighetene. Hvis liintaker apner gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven, kan kausjonisten ild,e kreves fur etter utlopet av 3 maneders fristen i gjeldsordningsloven 3-4. Nar vilkarene for a kreve kausjonisten er oppfylt, kan institusjonen sende skriftlig pakrav til kausjonisten. Kausjonsansvaret forfaller 14 dager etter at pa!,ravet er kommet frem til kausjonisten. Da loven er ufravikelig i forhold til forbrukere, innebrerer reglene i 71 at forbrukere ild,e lenger vii kunne avgi selvskyldnerkausjon. Reglene i 71 gjelder ogsa for kausjoner som er avgitt fur finansavtaleloven trer i kraft nar kausjonisten er forbruker og krav rettes mot kausjonisten etter at loven er tradt i kraft. Finansmegleroppdrag Finansavtale10vens kapitel 5 innebrerer at den ulovfestede standarden om god meglerskild, na blir lovfestet. Agent- og rildgivningsoppdrag I finansavtalelovens kapitel 6 legges det vekt pit at kunden skal vrere Idar over hvilken rolle agenten eller radgiveren har. Forholdet til eldre avtaler Finansavtaleloven 93 bestemmer at loven i utgangspunktet ogsa gjelder for avtaler inngatt fur lovens ikrafttreden (1. juli 2000), men med de srerregler som fulger av 93 annet ledd. Dette medfurer at loven i stor grad kommer til anvendelse pa eldre avtaler med forbrukere, mens den i forhold til nreringslivskunder stort sett bare far anvendelse dersom ikke annet fulger av den enkelte avtale. Kapitlene 5 og 6 gjelder bare for oppdrag som utfures og avtaler som inngas etter at loven er tradt i kraft. Det kan gis ytterligere overgangsregler i forskrift.

8 Den norske Revisorforening Av gen.sekr. Terje Gr0nn Den norske Revisorforening (DnR) er en interesseorganisasjon for norske registrerte og statsautoriserte revisorer. Foreningen ble stiftet 14. oktober m en videreforing av Norges Registrerte Revisorer Forening (NRRF) og Norges Statsautoriserte Revisorers Forening (NSRF). Den forste virkedag for den fusjonerte foreningen var 1. januar Terje GnJtl1! Motivene for fusjon var mange: - styrket posisjon i forhold til allmennheten og offentlige myndigheter, herunder lovgivende myndigheter - skape en mer effektiv organisasjon og derved oppna rasjonaliseringsgevinster - samling av ressurser - avslutte en til tider uheldig offentlig debatt som hadde preget situasjonen siden revisorloven av DnR har to kategorier medlemmer - registrerte revisorer og statsautoriserte revisorer. Norske registrerte revisorer har 3 eller 4 ars utdannelse pa hoyskoleniva, mens de statsautoriserte har ytterligere 3 semesters utdannelse pa et h0yt akademisk niva. De fleste statsautoriserte revisorer har enten en bakgrunn som registrert revisor eller som sivilokonom. Sa vel registrerte som statsautoriserte revisorer rna ha 3 ars praksis for a oppna godkjennelse hos Kredittilsynet. Bade de registrerte og de statsautoriserte revisorene i Norge tilfredsstiller de krav som i EUs 8. selskapsdirektiv stilles til revisors kompetanse. Dette er ikke situasjonen i de ovrige nordiske land, hvor de registrerte revisorene har en langt lavere formell utdannelse enn i Norge. Med unntak for borsnoterte selskaper, hvor det i henhold til borsforskriftene kreves statsautorisert revisor, har de to revisorkategorier like rettigheter til yrkesu1:0velse i Norge. De to kategoriene er ogsa likeverdige som medlemmer av DnR DnR har pr i dag ca 2900 medlemmer, hvorav ca 1600 statsautoriserte revisorer og ca 1300 registrerte revisorer. Av landets ca 1720 statsautoriserte revisorer er saledes 93% medlemmer av DnR, mens medlemsprosenten blant de ca 2400 norske registrerte revisorene er 54% (1300) medlemmer. Arsaken til den relativt sett lavere medlemsprosenten blant registrerte revisorer er at en reld<e av disse er beskjeftiget utenfor revisjonsbransjen, f.eks som okonomisjefer og regnskapssjefer. Inntektene for DnR i 1999 vii vrere ca 54 mill. Av dette utgjores kun mill. av innbetalinger fra medlemmene. Resten er kommersielle inntekter, i furste rekke som fulge av en omfattende lmrs- og forlagsvirksomhet. DnR er organisert med et styre, hvor registrert revisor Wiggo K Nilsen, Vesterals-Revisjon AS, er fonnann. Formannskapet i DnR bestar av styreformannen samt to viseformenn - statsautorisert revisor Tom Myhre, KPMG, og statsautorisert revisor Terje Boasson, Deloitte & Touche. Foreningen har en rekke komiteer, hvor det nedlegges et omfattende arbeid pa h0yt kompetanseniva for bl.a. 1\ fremme en hensiktsmessig regelutvikling. Revisjonskomiteen utarbeider standarder for revisjonsvirksomhet, dvs detaljerte retningslinjer for hvordan revisjonen i praksis skal utfures. Andre komiteer i DnR er Regnskapskomiteen, Skattekomiteen, Kurs- og etterutdannelseskomiteen, Komite for offentlig virksomhet samt MiljoutvaIget og ForlagsutvaIget. DnRs sekretariat ledes av sivilokonom og advokat Terje Gronn. Antall arsverk er ca 35, og av de ansatte er 6 statsautoiiserte revisorer og 6 advokater eller advokatfullmektig. Sekretariatet yter service til medlemmene i form av lopende sluiftiig eller elektronisk informasjon om utviklingen pa de aktuelle fagomrader samt svare pa henvendelser fra medlemmene enten pr telefon eller elektronisk. Sekretariatets ansatte benyttes ogsa aktivt i lmrs- og forlagsvirksomheten. 8

9 DnR har en samarbeidsavtale med fulgende organisasjoner: Information Systems Audit and Control Association, Norway Chapter (ISACA) N orsk Bankrevisorforening (NBRF) Norges Interne Revisorers Forening (NIRF). Disse tre organisasjonene har til sammen ca 1100 medlemmer, hvorav ca 140 ogsa er medlemmer av DnR Nevnte tre organisasjoner er samlokalisert med DnR i Pilestredet 75D i Oslo og har siuedes felles sekretariat meddnr Internasjonalt er DnR medlem av IFAC (International Federation of Accountants), lasc (International Accounting Standards Committee), FEE (Federation des Experts Comptables Europeen), NRF (Nordisk Revisorforbund), NFRR (Nordisk Forening for Registrerte Revisorer) og Nordisk Revisjonskomite. For tiden er DnRs viseformann Tom Myhre medlem av IFACs Council som representant for de fern nordiske land. DnR legger stor vekt pa a silcre kvaliteten av medlemmenes yrkesut0velse. DnR har derfor en omfattende foreningsbasert kvalitetskontroll, hvor 20% av medlemmene blir kontrollert hvert i\r. Medlemmene er ogsa pliktige til aha ansvarsforsilaing samt gjennomffire obligatorisk etterutdannelse (35 timer pr ar). Sekretariat Norsk Bankrevisorforening NBRF har som meddelt tidligere inngatt samarbeid med DnR om bl.a. kjop av sekretariatstjeneste. Formalet med dette er at foreningen pa denne maten skal kunne betjene sine medlemmer fra en fast adresse og ikke slik som na via en "postboks". Idette selcretariatet er det oremerket en person, Vibeke Arnet som skal vrere NBRF's kontaktperson og den som skal kunne svare pa henvendelser ira medlemmene. Vibeke Arnet vii kunne treffes aile hverdager mellom kl og Sekretariatet skal bl.a. vrere NBRF behjelpelig med kursavvikling inkl. pi\meldinger, diverse utsendelser av materiale til medlemmer og annet kontorarbeid. Som en fulge av dette samarbeidet hal' NBRF etablert forskjellige mater a komme i kontakt med foreningen pa. For utfurlige adresser hevises til oppslag pa side 3. I tillegg innebrerer samarbeidet med DnR at NBRF far permanent tilgang til motelokaler for bl. a. styret og diverse utvalg i Pilestredet 75 D. Bruken av disse lokaler vii forhilpentligvis gj0re at samarbeidet med de andre foreningene utvilder seg positivt pa den maten at aile blir mer kjent med hverandre. Vi haper derfor den nye tjenesten skal vrere til stor nytte for medlemmene. DnR er selcretariat for Norsk RegnskapsStiftelse som er det standardsettende organ innen regnskap i Norge. Ved siden av DnR star fulgende organisasjoner bak Stiftelsen: Oslo Bors Norges Handelshoyskole Nreringslivets Hovedorganisasjon N orske Finansanalytikeres Forening Norske Sivilokonomers Forening Styret: 1. rad. Ingeborgrud, Sypriansen 2. rad. Mandelid, Allum, Ravnangel; Vikdahl, Vargmo 9

10 Sparebankenes Sikringsfonds Revisorkonferanse Svalbard - Longyearbyen, Av Odd Arild Faugstad, Sparebankl Vest Sikringsfondets revisjonskontor fortsetter sitt geografiske streiftog. Siste konferanse i dette arhundre hadde de valgt a legge til Svalbard Polar Hotel i longyearbyen. Innbydelsen ble allerede sendt ut 11. desember 1998, med bindende pamelding 6. februar Det ble en suksess, kurset ble overtegnet, og flere ble staende pa venteliste. Tidspunktet som ble valg! var gunstig. Siste dag man kan se midnaltssolen var 23. august, sa det var ild,e mange minultene den var borte, slik at det var Iyst dognet rund!. Hovedtema for arets konferanse var "Risikostyring i sparebanker" og det var PricewaterhouseCoopers som var faglig ansvarlig. Andre emner som var salt pa dagsorden hadde Revisjonskontoret, Kredittilsynet og Sparebankforeningens Servicekontor ansvaret for. Kurstrioen var som vanlig Lisbeth Koch, Kristen Boen og Per Harald Meland. Konferanser pa Svalbard - mye mer enn motet Om det var tema eller det spennende valg av kurssted som var grunnen kan sikkert diskuteres, men som sag! oppslutningen var stor, kurset var fulltegnet med over 100 deltagere. I tillegg til kursdeltakere var det gjester fra Sparebankbladet, NBRF og Bankrevisoren. Revisjonskontorets pensjonister var som vanlig representert og kastet sin glans over miljoe!. Flere ledsagere hadde ogsa benyttet anledningen til en opplevelsesrik tur. Konferansen ble apnet av Revisjonskontorets direktor Per Harald Meland. Han foretok en kort presentasjon av arets tema og av de som pa vegne av Revisjonskontoret skulle sta for den tekniske gjennomfuring. Videre presenterte han revisjonskontorets medarbeidere, og spesielt den nyansalte medarbeider statsautorisert revisor Kari Fallmyr. Kristen Boen som har vrert sentral i kurskomiteen i mange ar ble behorig tald,et for silt arbeid, og onsket velkommen som pensjonist pa neste ars konferanse. Kristen som startet sin revisorkarriere pa Svalbard har kanskje vrert den viktigste faktor for at arets konferanse ble lag! til Svalbard. Per Harald Meland gjennomgikk viktige forholdstall for sparebankene, og benyttet ogsa aniedningen til a reklamere for kursene i "Bedre arsoppgjor" som arrangeres av SPAMA med Revisjonskontoret som foredragsholdere. Disse kursene skal holdes i lopet av november og desember. Fra V. Per Harald Meland, Lisbeth Koch og Kristen Boen. 10

11 Avtalefestet pensjon Forste joredragsholder var Kari Fallmyr. Hun tok for seg et meget interessant tema. Tema som regnskapsmessig blir behandlet ulikt i de forskjellige bankene. Hun hadde fulgende disposisjon pa sin gjennomgang: AFP-avtalen for finansnreringen Pensjonsytelsen/finansiering av AFP Regnskapsmessig forhold Sparebankenes regnskaper AFP Oppsummering Foredraget er utgangspunktet for en artikkel som finnes i dette nummer av bladet. Norsk bankvesen Foredragsholder Hans Halle, Spareballkjorellingen. Han tok for seg Norsk Bankvesen og spesielt sparebankenes utvikling pa 90 arene. Her fokuserte blant annet pa fulgende interessante tema.: Den generelle konjunkturutvikling srerlig viktig for bankenes situasjon. Banlwkonomi pa 90 tallet. Markedsandeler. Norske banker er effektive. o gsa foredraget til Hans Halle er utgangspunktet for en artild,el i bladet. som presenterte nyheter fra Ifredittilsynet. Det furste han informerte om var at Anne Merethe Bellamy hadde overtatt som avdelingsdirekwr for regnskap, revisjon fra og med 1. april Ifredittilsynet har hatt et stort arbeidspress siste aret. Av saker som det har vrert jobbet med kan nevnes: arsregnskapsforsloifter forskrifter revisorloven forskrifter regnskapsfurere tilsyn med regnskapsfurere tilsyn med revisorer forsikringsforskrifter m.fi. ar 2000-arbeidet Knut L!!ken hadde videre et "kaseri" hvor tema var : "Regnskap og revisjon gjennom 50 ar i bank og nreringsliv for ovrig." En odysse i interessante eksperimenter, men samtidig en serie av tabber og ressurskrevende feilslutninger. Et meget interessant tema som viste den rivende utvilding som har vrert innenfor revisjon og regnskap, Knut har sagt seg villig til a dele sine erfaringer med Bankrevisorens lesere, ved a lage to artikier om dette tema, som vii komme i h0stens to utgivelser av Bankrevisoren. Arets hovedtema, "Risikos1;yring i Sparebanker" Foredragsholdere Det var treki0veret Petra Liset, Gunnar Krosby og Einar Westby fra PricewaterhouseCoopers som hadde patatt seg ansvaret ved a lose oss gjennom tema. F0rst i ilden var Gunnar Ifrosby og hans emne var Fra Risiko til risikostyring. Av interessante stildmrd kan nevnes: Profesjonell risikostyring i praksis En verden i konstant endring Endret syn pa risiko og risikostyring blant ledere Risiko handler om fare usild,erhet og maloppfyllelse muligheter En brannvegg er falsk sild,erhet Hvordan samle risikostyringen innenfor et helhetlig og integrert system. Behov for helhetlig og integrert risikostyring ORCA - Objectives, Risk and Controls Alignment Hvordan ga frem. Nytt ira Iu-edittilsynet Denne posten har vrert en hyggelig gjenganger pa konferansene, og at det har vrert avdelingsdirekwr Knut L!!ken som har presentert nyhetene har ogsa vrert vanlig. Men i ar var det pensjonist og rildgiver Knut L!!ken Fra v. Per Harald Meland og Knut Loken. 11

12 historie. Rektor og skolesjef ved Longyearbyen skole, Hallvard Holm, holdt et fengende og meget interessant foredrag om Svalbard. En reise gjennom Svalbards historie bade nar det gjaldt planter, dyr og mennesker. En fantastisk beretning, fortalt aven person som hadde forelsket seg i Svalbard. En kan gatt forsm at han er den person som aile grupper som reiser til Svalbard vii ha som foredragsholder og guide. Foredragsizoldere Ira v. Gunnar Krosby, Petra Liset og Einar Westby. Neste foredragsholder val' Petra Liset, og hennes emne val': Arsregns/wps!orskrijtens IIrav til in!ormasjon om risiko og risikostyring. F01gende stikkord: Lover og forskrifter God regnskapssldkk Noteopplysninger Dagens praksis Gruppeoppgaver Grunnlagsdata for tapsberegning Styring av kredittrisiko Fra kontroll til strategisk styring Risiki i bank Strategisk risiko Mislighetsrisiko Operasjonell risiko Risiko for finansielle tap Det ble arrangert battur pa Isfjorden og Tempelfjorden. Turen gild< forbi vakre fuglefjell, og vi val' helt opp til brefronten av den kjente Tuna breen. Det ble servert whisky on the rock med is som hadde kalvet fra breen. Videre ble det sightseeing i Longyearbyen og omegn med bes0k bade i Museum og Galleri Svalbard. Siste del val' KredittrisikolNye Notekrav og Styring av Kredittrisiko. Foredragsholder val' Einar Westby. F0lgende moment fra hans foredrag kan treld<es frem: KREDITIRISIKO Krav til informasjon i iirsregnskapet Kredittilsynets tapsutredning Sammendrag av utredningen Prinsipper for regnskapsmessig behandling av tap U spesifiserte tapsavsetninger - beregningsmodeller Kredittilsynets konklusjon i tapsutredningen Gruppevurdering piiregnelig tap Utsatt resultatf01ing av forventet tap i renten Kreditlpolicy Det sosiale innhold Selv om det faglige kom i wrste reld<e, sa val' det lagt opp til et omfattende program med naturopplevelser i tillegg til en beretning om Svalbards Per Harald Meland og Hallvard Holm. Festnliddagen ble dirigert pa en utmerket mate av Hallvard Holm og med hjelp av Ktisten B0en ble feststunden krydret med artige historier fra personer som hadde hatt mange spennende opplevelser pa Svalbard. Som gjest pa arets konferanse vii jeg pa vegne av Bankrevisoren fa talllie konferanseansvarlige for invitasjonen til et fagjig og meget sosialt vellykket lmrs. Og en spesiell hilsen tillmrsgeneral Kristen Bllen som gal' over i pensjonistenes reld<er. 12

13 Temakonferansen Risikovurdering av kredittportef01jen oktober 1999 er datoen for temalconferansen. Konferansens tema er den swrste lisikoen som bankene lflper, nemlig kredittjisikoen. Det er lenge siden fonige banlooise slik at det er kanskje nettopp na bankene burde brukt anledningen til a ruste seg for a vrere ldar til a talde den neste banlooisen. Vi mener at revisoren som radgiver for banken har en viktig rolle a spille med a ta opp problemstillinger lmyttet til lisikostyring ved banken. Konferansen skal gi oss innsikt i nyere tiders utvikling av metoder for overvaking av kreditttisiko. I tillegg til styring av kreditttisiko pa et generelt niva gir konferansen anledning til en apen dialog pa et bestemt regnskapstema, nemlig hva kan og bor denne utviklingen ha av konsekvens for bankenes regnskapsfuling av uspesifiserte tapsavsetninger. Vi Mer at ved 11 ha Harald Moen som fagansvarlig for konferansen har vi sikret oss en av de fremste eksperter pa dette omriidet i Norge. Vi tror at det vii bli rift om plassene men til dere etternfllere - ta kontakt, selv om pameldingsftisten gild, ut 17. september kan det vrere nettopp en plass igjen til deg! PRAKTISKE OPPLYSNINGER Konferansested: Quality Olavsgaard Hotell, Skjetten (mellom Gardermoen og Oslo) Tid: oktober 1999 Pamelding: FRISTEN ER UTL0PT, men ta gjerne kontakt med sekretatiatet, ill D ET KAN V h:re NOEN FA PLASSER IGJEN Konferanseavgift: Medlemmer begge dager kr * Ikke medlemmer begge dager kr * Konferanseavgiften dekker kw'savgift dokumentasjon og lunsj. Konferanseavgiften sendes umiddelbart etter at plassen er bekreftet til: Norsk Bankrevisorforening (NBRF) Postboks 5864 Majorstuen, 0308 OSLO Kontonr.: Overnatting: Etterutdanningspoeng: De som flnsker overnatting gir beskjed om dette ved pamelding. Pris for enkeltrom inld. frokost er kr ,00. 0nskes middag om kvelden koster en 3 retters middag kr. 325,00. Overnatting og eventuell middag betales direkte til hotellet. Konferansen gir CIA poeng samt at den er godkjent som en del av den obligatoliske etterutdannelsen for Den norske Revisorforening. (Forts. Ira s. 3) Et av de viktigste formalene med var organisasjon rna derfor vrere a bidra til at medlemmene har den nadvendige kompetanse til a mflte morgendagens krav. Dette kan skje ved hjelp av lmrs og konfel'anser, formelt og uformelt nettverk, samarbeid pa Ivers av organisasjoner og andre tilsvarende aktiviteter. Hvis det er riktig at det til syvende og sist blir kompetansen som avgjor var fremtidige stilling i nrelingen, er vi nodt til a se pa hva NBRF gj0r for a tilfredsstille medlemmenes behov pa dette omradet. I hovedsak bestar den navrerende virksomheten av fulgende aktiviteter: * minikonferanse (avholdes som regel i lapet av hosten) * landskonferanse med tilhorende generalforsamling i lopet av varen * medlemsblad * enkelte medlemsmater * det avgis enkelte holingsuttalelser * interesseorganisasjon ovenfor myndigheter Haper at ovennevnte kan spore til ettertanke og diskusjon om formalet og hvordan vi som en liten organisasjon kan bidra til medlemmenes beste. 13

14 "Nye" Novit ~ med IT-kjempe i ryggen Av Gjert B0rsheim For databedriften Novit var 1. september 1999 en viktig dag: Da var iusjonen mellom Telenor Programvare og EDB ASA en realitet, og ira a v.oere et datterselskap i Telenorkonsemet gikk Novit over til a bli en av pilarene i det nye konsemet EDB Business Partner ASA. Selskapets nye navn er ira sam me dato EDB Novit as. EDB Business Partner ASA bestar av 8 selskaper med til sammen ansatte og en omsetning pa vel 3 milliarder kroner. Selskapene er EDB 4tel, EDB Dolphin, EDB Fundator,EDB InfoMedica, EDB Intech, EDB MaXware, EDB Novit, EDB Teamco. I til1egg er konsernet de1eier i flere selskaper, som BDC as og Ephorma as. Konsernet er godt representert i de storre byene i Norge, samt i Stockhohn, Amsterdam og Dublin. EDB Business Partner ASA er et uavhengig kompetansebasert IT-konsern med fokus pa 10sninger, konsulent- og driftstjenester. Konsernet skal fremsta som den betydeligste enke1takwr innen IT-konsulentvirksomhet i Norge. EDB Novit vii vrere en spydspiss nar det gjelder kompetanse og wsninger pa ett av konsernets viktigste satsningsomrader; bank/finans. Viseadministrerende direktor Gjert Bm'sheim er ikke i tvil om at som del av et stort og slagkraftig IT-konsern, vii kundene og EDB Novit oppna fordeler av de ressursene som finnes i konsernet for 'lvlig. Hoy kompetanse Bade EDB Business Partner ASA og datterselskapene vii vrere preget av h0y kompetanse, i hvert enkelt selsimp, og i enda swrre grad ved at man kan dra nytte av hverandre. Og samarbeidet er allerede godt i gang. For eksempel har EDB Novit flere prosjekter sammen med EDB MaXware. Dette gjelder ikke minst pa omrader innen elektronisk betaling, der man samarbeider om 10sninger innen elektronisk fakturapresentasjon og betaling, eller EBPP (Electronic Bill Presentment and Payment) som er den engelske betegnelsen. Det vii ogsa vrere et prioritert mill a legge opp til en enhetlig strategi, der man gjennom fe1les arkitektur og verkt0yer kan dra enda mer nytte av fellesskapet. Pa den annen side er det ikke noe,mske asia sammen de kreative milj0ene som finnes i de enkelte bedrifter. Tanken bal< dette er at egen identitet er viktig og stimulerende. Men det legges ogsii opp til at de ansatte skal ha utviklingsmuligheter innen hele konsernet, blant annet ved at det bygges opp et internt arbeidsmarked der behov for endringer og utvikling kan tilfredsstilles. Bedre for kundene I enhver fusjon og omstrukturering er det sp0rsmiil om hvordan dette piivirker kundene, og malet er naturligvis at kundene skal merke sa lite som mulig. I den grad endringene merkes, skal det vrere positivt. For 0Vrig er ikke alle band til Telenor brutt. Telenor vii fortsatt ha en eierandel pa ca. seksti prosent, og de mange gode samarbeidsrelasjoner som er etablert innad i Telenor vii bli Viseadmin.dir. Gjert Borslzeim sier at det skal vcere et konkurransefortrinn Ii vcere kunde i EDB Novit. viderefurt, bade med de selskapene som er blitt med over og de som er tilbake. Konsernet vii fortsatt vrere notert pa Oslo B0rs, og er flyttet fra 5MB- til hovedlisten. Malet er ii fa til en swrre vekst enn bransjen generelt. Storst EDB Novit vii vrere en av de swrste av EDB-d0trene. Selskapet har mer enn 400 ansatte, som holder til i Trondheim, Bergen, Oslo og Troms0. Forretningsadressen er Oslo, og adm direkwr John Arne Haugerud har base der. Resten av selskapsledelsen er spredt i landet, og EDB Novit legger vekt pa a beholde en desentralisert struktur. For et mod erne dataselskap er geografiske avstander ikke noe uoverstigelig problem, ildfe minst moderne dataredskaper gj0r det mulig It arbeide sammen uten av man sitter pit samme sted. Forretniugsomrader De fleste kjenner nok EDB Novit som

15 en ledende leverandor av IT-Iosninger til bank og finans, og drifting av disse Iosningene, Men selskapet er for lengst vokst ut av roilen som tradisjoneil "datasentral", Etter hvert har utvilding av nye produkter og losninger blitt like viktig som driftssiden, og EDB Novit har i dag en rekke Iosninger som er blant de beste og mest spennende pa markedet. Man har ogsa "ftigjort" seg, og leverer i dag bade totallosninger og ogsa enkeltiosninger og produkter til banker som kjorer pa andre kjerneog reskontrosystemer enn ED B N ovits egne systemer. Det gjelder for eksempel Iosninger for Automatbank, Telefonbank, Internettbank osv. Bilde Den norske Bank og Kreditlmssen bruker i dag minibanklosninger ira EDB Novit. Man har ogsa utvildet gode og konkurransedyktige bankkontorlosninger og ekspedisjonssystemer. Spesielt kan nevnes NAS - (Novit Avdeling Systemer) en "pakke" som bestilr av ulike systemer for de fleste oppgaver pa et banldwntor, ira kasse- og ekspedisjonssystemer til administrasjon av utlan. sulent har man bygget opp en stab pa omkring 60 hoyt kvalifiserte konsulenter som enten kan ga inn i prosjekter eiler engasjeres til oppdrag av kortere eiler lengre vatighet. Et faglig hoyt niva virker tiltrekl{ende pa folk som liker utfordtinger. og bade til konsulentvirksomheten og selskapets virksomhet for ovtig har EDB Novit hatt lett for a rekruttere kompetente medarbeidere. Ut i Europa Det siste aret har EDB Novit ogsa begynt a snuse pa det utenlandske markedet. og her har samarbeid med Telenor gitt verdifuil drahjelp. Resultatene viser seg ved at man ailerede har solgt flere 10sninger til banker i Sentral-Europa, som man har konsentrert seg om som et lovende marked. l.0sninger som delvis er utvildet i Trondheim er ailerede pa plass i to polske banker. Det jobbes ogsa med prosjekter i Tsjeldda. K1ar for fir 2000 Ogsa det kommende arssldftet har naturligvis satt EDB Novit pa pmver, men man er na godt forberedt. AIle produkter og systemer er Idare til i\ taide overgangen. Ogsa SBS-systemet er sikret for tusenarsskiftet, slik at man trygt kan bruke dette videre. Selskapet har brukt omkting timer, eiler ea. 30 millioner kroner pa a sikre og klargj0re systemer for overgangen til ar Produktomrader i EDB Novit De siste arene har EDB Novit ogsa satset store ressurser pa a utvikle et nytt kjernesystem som skal erstatte det tradisjoneile SBS (Sentralt Bank System), som mange vii kjenne. Dette er utviklet i samarbeid med australske FNS, og har fatt navnet Banes. Med Banes har man fatt et moderne og iremtidsrettet system som vii gi bankene helt nye muligheter og ild{e minst en helt ny fleksibilitet til a m0te utfordtingene. Melhus Sparebank var pilotbank, og ogsa den rorste bank som tok i bruk Banes. Men nil stilr en reld{e andre banker pa startstreken, og vii starte overgangen straks man har filtt 1Ir 2000-skiftet unnagjort. Konsulentvirksomhet Det siste aret har EDB Novit valgt a satse tungt pa konsulentvirksomhet. og innenfor Divisjon utvikling og kon- 15

16 Knut Loken en pioner i norsk e e e InternrevlsJon Av Martin W. Stevens Det er en pioner i norsk intern revisjon som na trer inn i pensjonistenes rekker. Det er da et hovelig tidspunkt til a stoppe opp et oyeblikk og tenke over hva Knut Loken har betydd for intern revisjon i Norge. leg kommer ikke til a be om unnskyldning for at dette blir en subjektiv vurdering som far sta for egen regning og jeg overlater til andre a fortelle om de torre fakta. F0rst ble jeg kjent med ham som sjef for intern revisjonsavdelingen. Her opplevde man mange positive egensleaper. Han var tilgjengelig som person, i1d,e snobbete, i1d{e forntinntatt, men apen for ideer, innspill og dialog. Han klarte a motivere og inspirere. Det er etterhvert mange av oss som kan takke ham for den gode skolen det var a ha ham som sjef. Hva er bakgrnnnen til at en mann som Knut Loken ble reresmedlem i var forening? Pil en tid der mange bankrevisorer utfurte kontrolloppgaver srerlig Imyttet til regnsleap og regnskapsrapportering kom han som en frisk pus!. Mens noen ville kanskje ha pmvd a kjempe for gamle privilegier (revisjonsberetningen ble undertegnet av den ansatte revisoren den gang, husker du?) sa han bare fremover. Han sa at den interne revisoren hadde en viktig rolle a spille i videreutvilding av bankenes kontroll- og slyringssystemer, men at dette ikke ville komme fra a fors0ke ii vrere kloning av ekstern revisoren, men fra a utvikle en faglig dyktighet innenfor operasjonell revisjon. Den gangen var ordet operasjonell revisjon Imapt brukt og det var mange av oss som lurte pa hva dette var for noe. Noen ville kanskje vrert forn0yd med a fure OPPlrering i egen avdeling, men Ellut Loken har alltid sett ting i et videre perspektiv. De! ble temaet pa landskonferanser og foreningsm0ter. Det ble etter hans initiativ opprettet kurs som en del av Bankakademiet med dette som hovedtemae!. Fra dette spiret vokste det en kurs i IIA's regi, en nordisk diplomering, og sa til slutt en Imrs i operasjonell revisjon og administrativ kvalitetssikring pa B1. I dag er det ild{e lenger flaut a si man er en intern revisor. I dag er vi blitt mange som har en intern revisjonsutdannelse og kan flotte oss med titteler som diplomert intern revisor eller CIA. Slyrken med Knut Loken er at han har hatt tro pil og vilje til ii sparke ballen i gang, men hans manglende behov for Ii beskytte egen prestisje har betydd at gjennomrnring av oppgavene kunne gjerne overlates til andre. Helt sikkert er det at jeg har undervurdert hva hans faglig tyngde og kontaktene i bl.a revisjons-/regnskapsmiljoet har betydd over arene for utvikling av intern revisjon. Knut Loken gjennomlevde bankkrisen og fikk sjansen etterpa som direk10r pa Kredittilsynet til a gj0re noe praktisk for ii bole pa de svakhetene han hadde erfar!. Det er mange som ivret for en om en intern revisjons plikt for finansinstitusjoner. Hva fikk vi? Vi fik]{ en enkelt forskrift. Vel er forskriften pa 7 kapitler, men det tar i1d<e en gang opp mer enn to A5 sider i Revisors hiindboll Jeg refererer selvfulgelig til intern kontroll forskriften. Den er elsket av noen, hatet av andre, men jeg kan ild<e komme pil noe annet tiltak som har til de grader satt "intern kontroll" pa dagsordenen tilledelsen og slyre!. For et arbeid utfurt av en professor pil NHH og forfatter av fagb0ker er forskriften genialt enkelt, men desto vanskeligere ii leve opp til. Den krever at man setter seg inn i temaet og tar stilling til en del fundamentale punkter ved virksomheten. Pa denne milten er det ingen overdrivelse il. si at Knut Loken har influert aile finansinstitusjoner og ikke minst aile bankrevisors hverdag. Vi forventer i1d{e at Knut Loken skal forsvinne taus fra yare reld{er og vi ser frem til a h0re hans stemme og kjenne hans faglige engasjement igjen snart hvor revisorene samles. 16

17 IINorsk bankvesen ll - utdrag av foredrag holdt pa Revisorkonferansen 29. august 1999 Av Avdelingsdirekt0r Hans K. Halle Bildet er noe mer nyansert nar det gjelder norske bankers betjening av vare store nasjonale selskaper. Disse selskapene har for oviig i artider ogsa vrert betjent av utenlandske banker, og det er tydeligvis vanskelig a deld,e den kompetansen som er nodvendig innenfor de marginer som gjelder i dette markedet. Det virker som om ambisjonene til de norske banker, nar det gjelder hva som er mulig A fa til pa dette marked, har blitt mer realistiske i den sen ere tid. Pa ett omradet er det Apenbart stordriftsfordeler i bank. Det gjelder datatjenester. Her er det store faste kostnader i forbindelse med innkjop av maskinanlegg og banksystemer osv. Det er ogsa slik at enhetsprisen kan presses ned dersom datasentralen far mulighet til A utnytte skalafordelene. Men pa dette omri'ldet er det jo slil, i Norge at ogsa mindre banker er tilknyttet datasentraler hvor de far fordelen av at datatjenestene tilbys i stor skala. Det er ogsa grunn til a reise tvil om konsentrasjonen pa det norske marked er spesielt lav sammenlignet med andre nordiske land. Et tilbakeblildc pa 90-tallet viser betydelig strukturelle tilpasninger. De strukturelle tilpasninger i Norge har ikke sa mye kommet gjennom fusjoner - men gjennom alliansedannelser pa sparebanksiden. Hans K. Halle Hvordan still: det til med norske banker? 90-tallet begynte dramatisk for norske banker - men siden da har det vrert en meget god periode. Bankene har i perioden styrket seg kraftig i kredittmarkedet. Markedsandelen for 11m har oket med 15 prosentenheter - og ligger i dag pa neste 2/3 av markedet. De som spildde - og det var det mange av for ars siden - at bankene ville tape terreng til nye aktorer, nisjebanker, detaljhandelskjeder og at verdipapiriseringen ville giipe om seg - har tatt grundig feil. Derimot kan en nil konstatere at banldwntorene - med sitt brede tjenestespekter - har vrert vinnerne, sa langt. Holder vi oss til " daglig-bankmarked" (retail banking) sa har innslag av utenlandske banker vrert beskjeden i Norge. Konkurransebildet har vrert preget av norske banker. Stordriftsfordeler i bankvirksomhet Det hevdes at konsentrasjonen i det norske banlunarkedet er for lav sammenlignet med andre nordiske land, og at storre enheter vii gi storre effektivitet. Resonnementet bak slik tanke er oppfatninger om at det rader stordriftsfordeler i bankvirksomhet. Personlig er jeg skeptisk til dette. Terminologien er hentet fra industrien og det er ildce uten videre like relevant for finansnreringen. De! er ogsa slik at de som har forsokt a finne belegg for dette - rent empirisk - har hatt problemer med a kunne verifisere at store banker kan produsere og tilby banktjenester tillavere enhetspiis enn mindre enheter. Hva med arene fremover? Etter alt a domme gar vi na inn i en peiiode med sval,ere vekst i norsk okonomi. Investeringene i nreiingslivet har fait sterkt, og flere bedrifter vii fa mer anstrengt okonomi. Det betyr at bankene ma regne med lavere vekst og mere normale tap pa ut111n, spesielt til nreiingslivet. Bankene er et speilbilde av samfunnsokonomien, og det er av den grunn av storste betydning at svingninger i okonomien ild{e blir for sterke. Dette er en utfordiing for en liten utadvendt okonomi som den norske, som er sa avhengig av en oljesektor med fluktuerende oljepriser. Forutsatt en fornuftig finanspolitild{ fremover, som understotter at den korte renten ildce svinger for mye, sa b0r mulighetene vrere gode for at omslaget i norsk okonomi ild{e blir sa langvarig. Det som denne gang apenbart vii bidra til a stabilisere den okonomisk utviklingen fremover, er ettersporslen fra husholdningene. Husholdningenes okonomiske situasjon er meget god. Delte vii ikke minst ha Bankrev isoren 3/99 17

18 betydning for den store tjenestesektoren. Pa den annen side bar man ikke undervurdere effekten av det sterke fallet i investeringene, og som enna ikke har slatt igjennom i 0konomien. Det vii ramme viktige deler av vart meringsliv og enkelte lokalsamfunn hardt. Bankene rna derfor forvente smrre tap i tiden fremover. Etter min vurdering vii det imidlertid ligge pa et betydelig lavere niva enn de tap vi sa pa begynnelsen av dette lo-aret. Uttalelse vekker forundring I forbindelsen med fremleggelse av halvarsregnskapene, sa ble det uttalt fra en av de smrre forretningsbankene at egenkapitalen var i h0yeste laget. Sa vidt jeg forsto var det ogsa argumentert mndt sporsmal om hvor vidt noen burde tilbakebetales. Disse uttalelsene forundrer meg. Det er ikke sa lenge siden bankkrisen og dertil gar vi na inn i en periode hvor bankene blir mer utsatt. J eg trodde heller at kjernekapitaldelrningen i noen av vare starre enheter var i minste laget, sett i forhold til hva Kredittilsynet har ansett som nodvendig pa grunn av at tapssituasjonen fremover blir mer normalisert. Det er ogsa en kjensgjerning at egenkapitalen i en del av smrre enheter er lav sett i en internasjonal sanunenheng. Kosmadseffektivitet Det har vrert hevdet at norske banker bor fettsuges. Det tror jeg er en stor overdrivelse. Mye tyder pit at kostnadseffektiviteten i norske banker ikke Jigger srerlig tilbake, sammenlignet med andre europeiske land. Men det forhindrer selvsagt ikke at en rna gjennomfure effektivitet og kostnadstilpasninger i arene som kommer. Situasjonen pa dette omrade er ikke statisk. J eg er ganske overbevist om at vi i de nrermeste arene vii se store effektivitets- og kostnadstilpasninger i europisk bankvesen. Hvor mye av dette som vii komrne gjennom fusjoner og oppkjap og hvor mye som vii skje gjennom de enkelte institusjoner og tilpasninger, er vanskelig It vite sikkert Imidlertid vil ny teknologi, nye salgskanaler, ",kt gjennomsiktighet - drive denne utviklingen og pavirke norske banker og vill:t finansmarked biide direkte og indirekte. Her ligger det mange utfordringer. Internrevisjonens rolle i finansforetak leg leste med interesse artikkelen til lregtnes og Lie i siste "ummer av Bankrevisoren. 10 mer jeg leste jo mer vokste folelsen hos meg at artikkelen ga uttrykk for noen Izoldninger til revisorells rolle som jeg er fimdamentalt uenig i. Til slutt matte jeg hive meg over laslaturet og gi uttryldl for mine synspunkter. Det er mitt hdp at dette kan vrere opplakten til en videre debatt i dette bladets spalter. Det er spesielt droftelse av 10 lemaer som fikk meg til a reagere. Det forsle er den organisasjonsmessige plassering av inlern revisjon og det andre er revisorcontra IWllsulenlrollen. Intern revisjons organisasjonsmessig plassering Artikkelen tar opp sp0rsmalet om revisors uavhengighet og knytter den nesten ensidig opp mot avdelingens organisasjonsmessige plassering. Til a med intern revisjonens standarder tas til inntekt for et standpunkt om at styret simi vrere den interne revisjonens oppdragsgiver. Denne fokuseringen overser at det er i standarden nevnt to hovedpunkter nar det gjelder revisors uavhengighet. Det ene er riktignok "organisasjon", men det andre, og etter min mening nesten like viktig, er "objektivitet". Dette gjenspeiler det lenge debatterte temaet om uavhengighet biide "in fact" og Hin appearance!!. Etter min mening vii en intern revisjon alltid lide ved det at den vil komme til kort med de facto uavhengighet i forhold til en ekstern revisjon. For a kompensere for dette har det etter min mening vrert viktig for interne revisorer a satse pit en objektivitet eller "in appearance" uavhengighet som til tider har overgatt en ekstern revisjon. Faglig integritet er etter min mening grunnpilaren til den interne revisjonen noe som illustreres ved hvor sentralt standarder for intern revisjon og etikk har statt i arbeidet til IIA. Det inntrykket jeg far fra artikkelen er at intern revisoren ville rapportert annerledes (tatt med andre fakta, trukket andre konklusjoner) om han var underlagt administrerende direkmr 18

19 eller annen person i toppledelsen enn om han var underlagt styret. Dersom dette skulle vaere tilfellet frykter jeg for at man kan fa et problem med a leve opp til den faglige integriteten eller objektiviteten beskrevet i lia:s standard "objektivitet er en uavhengig mental innstilling som interne revisorer rna inneha nar de utf0rer revisjonsopppdrag" en uttalelse som gjentas ordrett i statement of responsibilities for intern auditing. Etter min mening gir ikke sitatene fra Basle rapporten noe grunnlag for en entydig konklusjon om at intern revisjonen bor underlegges styret. J eg mener for ovrig at det er et godt samsvar mellom Basle-uttalelsen og krav til organisering uttrykt i IIA standard 110.0Ll i folgende orde1ag: "revisjonssjefen rna vaere underlagt en person i organisasjonen med tilstrekkelig autoritet til a fremme uavhengighet og a silcre bred revisjonsmessig delming at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til innholdet i revisjonsrapporter og at relevante tiltak blir gjennomfurt med hensyn til revisjonens anbefalinger". Det er mulig at man har tolket det engelske "reports to" dvs. adresserer rapporter til som a bety at man er underlagt ansvarsmessig. Basle rapporten bekrefter ilille annet enn det som uttales i lia:s standarder nemlig "revisjonssjefen skal ha direkte kommunikasjon med styret" ( ). Revisor- contra konsulentrollen La meg begynne med a si at jeg er helt enig i uttalelsen i artikkelen om at revisjonsfunksjonen skal ha silt fundament i revisorrollen, derimot er jeg uenig i fortsettelsen av setningen der grunnlag i revisorrollen stilles i motsetning til rlidgivningsrollen. Dette fordi det her skapes et bilde av et revisorrollen er et slags motpunkt til en radgiverrolle, mens jeg mener at radgiverrollen vokse ut av revisorrollen at det er ved en kritisk og objektiv gjennomgang av fakta at revisoren er i stand til a gi gode, meningsfulle og ofte unike rad til sin arbeidsgiver. J eg far fulelsen av at man nesten tar det for gitt at revisjonens synspunkter vii oppfattes som unyttige Oes: usalgbare). Noe somjeg stiller meg helt uforsmende til. Min personlige erfaringen er at vel kan man i utgangspunkt bli m0tt med piggene ute, nar man som revisor farer med kritikk, men at senere og sakte men sikkert opplever man at informasjonen man formidlet ble tatt til etterretning og furte til positive endlinger. Det vii si budskapet ble kj0pt. Artildcelen uttrykker etter min mening et ensidig negativt syn pa konsulentbransjen. Hvis aile konsulenter skulle bare komme med gode nyheter og fortelle det oppdragsgiveren onsker a h0re frem for det han har godt av a h0re sa hadde det ilille vaert sa mange konsulenter igjen, tror jeg. Konsulenttjenester kj0pes i de aile fleste tilfeller for at de skal0ves med en faglig integlitet. Selvfulgelig kan det finnes tilfeller der konsulenten "misbrukes" av oppdragsgiveren, men det samme kan man ogsa fa oppleve med intern revisjon. I stedet for a ta det som gitt som artildcelen ser ut til a gj0re at revisoren er domt til a vaere upopulaer og misforstatt 0nsker jeg a snu problemstillingen pa hode!. Kanskje er det revisoren som ikke har lykkes i a formidle nytteverdien av revisjonen. Kanskje baerer vi noe av skylden for at budskapet ikke nar frem. Kanskje rna vi ut og selge vart produkt. Er ildce var objektivitet, yare detaljkontroller, yare overordnede vurderinger, yare analyser et verdifullt produkt vi tilbyr var arbeidsgiver? Lederen far et objektivt grunnlag for a vurdere risikoene som han har ansvar for a styre, er ikke dette en tjeneste man kunne 0nske a fa kj0pt? I den grad vi forsaker dette og ildce lyldces skyldes dette at kunden er bare dum? Eller kan det for eksempel skyldes at vi i revisjonen har levert et for darlig produkt for eksempel ved vurdering aveffektivitet Ocost/nytte ved kontroller), sarnmenheng i risikobildet eller at vi mangler forsmelse for forretningsd1iften? Ved a gi oss ut for a ha noe verdifullt a bidra med forplikter vi oss selv til a ha en full god produkt a selge. Videre nevnes det at den stflrste utfordringen (for banker) gjelder etterlevelse av gitte retningslinjer og rutiner som skal vaere lisikoreduserende. Hvis dette er den stflrste utfordlingen og revisjonen opplever ar etter ar brudd pa disse, er dette et tegn pa at brudd skjer enten med vilje eller uvitenhet eller en kombinasjon av de to. I sa fall burde revisoren nettopp bruke tid i sin konsulentrolle til a hjelpe administrasjon a sette i verk tiltak til a endre denne tilstanden. Kanskje vi rna selv ut og holde workshops pa intern kontroll (CSA)? J eg mener at vi da i stedet for plutselig a bli en annen funksjon f.eks konsulent blir faktisk enda bedre interne revisorer. Til slutt Hvis noe av det jeg skriver virker "blaoyd" er mitt svar at jeg har vaert i "krigen" fur som revisjonssjef og OPPfatter meg selva vaere realist. Kanskje artikkelskriverne og jeg ser pa det samme 0,25 centiliter vann i et 0,5 centiliter glass men forskjellen er at jeg mener at glasset er halvt fullt og ildce halvtomt. Jeg tenker at det er mer motiverende a hape og jobbe mot at glasset kan fylles ytterligere opp enn a grue seg og akke seg fordi det snart blir tom!. Martin W Stevens 19

20 Regnskap og revisjon gjennom 50 ar " I bank og n(eringsliv for 0vrig Av Knut L0ken leg har gjennom de siste to generasjonene fulgt utviklingen pol disse omradene. Nar jeg na forteller lift lost ira denne tiden, er det fordi forkrigsgenerasjonen er i ferd med a forsvinne, og fordi mye av det som har skjedd er viktig for a kunne forsta bade tidligere og gjeldende systemer og prinsipper. Dette har Viert en tid med muligheter for eksperimentering i et storre omfang enn hva som er mulig i dag med aile fastiaste standarder bade innen regnskap og revisjon. leg har ogsa gjennom arene mott en rekke engasjerte personer, hvis refleksjoner har skapt grunnlag for utviklingen. Del har i disse arene ogsa Viert presentert et antall teorier og teknikker, - mye med klar praktisk nyueverdi, men ogsa en rekke ressurskrevende feilgrep. Knul Loken Regnskapsutviklingen har gjennom dette hundreilret vrert preget av tre hovedfaser nar det gjelder formillet med funksjonen. F0rst var formalet primrert A holde detaljkontroll med verdier og gi grunnlag for ligningsmessig behandling. Sa kom en periode hvor regnskapet hadde som formal primrert a gi styrings- og kontrolldata for a optimalisere driften. I dag vii vel mange hevde at i alle fall regnskapslovgivningen primrert im0tekommer aksjekj0peres behov for a bli sikret et best mulig bilde av hvilket forljenestepotensiale som er aldmmulert i foretakel. Det hele kompliseres av at de tre fasene alle mer eller mindre be- star, og at de ild(e har fait tidsmessig sammen for alle foretak og regnskapsfolk. Det er apenbart at disse formiilene igjen har styrt innholdet i revisors og foretakets egne kontrollopplegg. Pil grunn av naturlig treghet har ogsa kontrollsiden hele tiden ligget utviklingsmessig noe etter. Den gamle bank Min far var skolelrerer og ansvarlig for skolespruingen pa Heggedal skole. Jeg vet ikke hvor mange av dere som opplevet dette med hver uke A komme med noen mynter tillrereren for A sette dem i banken. Lrereren wrte innskuddet h0y1idelig inn i klassejournalen og ga kvittering i den lille skolebankboken som eleven hadde filtt utdell. Far var rasjonell og fant ut at dette kunne han benytte sin tallinteresserte 12-aring til. Uten at jeg selv var klar over det, ga dette meg den wrste kontal(t med flere av de helt sentrale kontrollprinsipper. Jeg fillli oppgaven i\ kontrolltelle pengene ira de forskjellige klasselrerere, for sa hver uke ii gil i den virkelige banken for a sette dem inn der. Filialen holdt Apent to kvelder i uken med to personer bak skranken. Den ene var en kombinert kasserer og bokholder, - den snere sa grunnleggende trepunktskontrollen med skille mellom ekspedisjon, pengehandtering og bokfuring var ikke sa paaktet den gang. Den andre som var til stede var imidlertid bankens revisor. Etter at kassereren hadde talt opp, gitt innskuddskvittering i bankboken og deretter wrt innskuddet i sin store protokoll, ble pengene og bankinnskuddsboken sendt over bordet for kontroll. Deretter wrte revisor innskuddet inn i sin journal, slik at man virkelig kan snakke om dobbelt bokwring! Renteparoringen i skolebanken var ogsa en artig sak. Ved hvert arsskifte ble alle ungenes bankb0ker samlet inn og parort rente. Ogsa denne jobben fild{ jeg. Beregningen var enkel, - her fikk man 1% av saldo pro 30/6 og ytterligere 1% ved arsskiftet tilfurt som rente. Bankrevisjonen kom etter nyttilr til en h0y1idelig stund i stua med etter- 20