Årsrapport 2009/10 - Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Det humanistiske fakultet

Transkript

1 Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid - Det humanistiske fakultet 2009 Årsrapport 2009/10 - Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Det humanistiske fakultet Vedlegg: 1) Personalets kompetanse 2) Publisering HUM pr. institutt og utvalgte kategorier 3) Publikasjonspoeng per årsverk (fra DBH) 4) Årsrapport fra forskerutdanningene (Doktorgradsutvalget DUHUM den ). Årsrapporten er en gjennomgang av sentrale områder knyttet til forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid ved Humanistisk fakultet. Hovedhensikten med rapporten er å synliggjøre aktiviteten på dette store området, og dermed også følge utviklingen over tid. Det planlegges en årlig rapport. Personalets kompetanse/nøkkeltall (Se vedlagte tabell 1 for detaljer). Utvikling i stillingskategorier fra september 2007 mai 2010: Pr. mai 2010 er ca. 64,7 % av fast ansatte årsverk på førstenivå (førstelektor t.o.m. professor). I september 2007 var andelen 55,8 %. Det vil si at 35,3 % er under førstenivå i 2010, mot 44,2 % i Prosentfordeling kvinne mann: prosentandel kvinner innen de ulike stillingsgruppene på fakultetet pr. mai 2010: Professor: 21,2 % kvinner Professor II: 12,9 % kvinner Førsteamanuensis: 38,5 % kvinner Førstelektor: 48,9 % kvinner Amanuensis: 50 % kvinner Universitetslektor: 61,4 % kvinner Tidsressurser til forskning arbeidsplanlegging Når det gjelder forskning og tid til forskning pågår det to prosesser på fakultet. Denne ene har fokus på hvordan de vitenskapelig ansatte kan øke forskningsproduksjonen, over et vidt spekter av publikasjonstyper, men særlig på publikasjoner som gir uttelling i form av poeng. Målet er også å få flere til å publisere, også internasjonalt. Det satses blant annet på økt samarbeid om publisering (medforfatterskap), noe som er helt i tråd med satsningen på programområder. Den andre prosessen har fokus på bruk/resultater av FoU-tid. Ved universitetet er det et mål om lik tid til forskning og undervisning, med dette følger også plikten til å levere resultater av tiden en har avsatt til forskning. På Humanistisk fakultet varierer forskningstiden til den enkelte vitenskapelige ansatte fra ca 10 % til ca 50 %, også måten å tildele forskningstid varierer. De fleste enheter tildeler en viss tid fast, mens IMD tildeler FoU-tid etter søknad. Oppgaver og tid til FoU spesifiseres i de ansattes Siste versjon Side 1 av 7

2 Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid - Det humanistiske fakultet 2009 arbeidsplaner og følges opp gjennom medarbeidersamtalen, hvor også nye oppgaver planlegges. Fakultet har i gangsatt et arbeid hvor vi ser nærmere på sammenhengen mellom tid avsatt til FoU og resultater. Saken har vært diskutert i ledergruppen ved flere anledninger høst 2009 og vår 2010, og på lederseminaret på Sola høst Dette har bidratt til økt bevissthet på området og et ønske om en nennsom/klok tilnærming til saken, hvor alle relevante forhold tas i betraktning. Viktigheten av å ha et vidt FoU-begrep er også understreket, slik det også fremkommer i arbeidsplanen til Humanistisk fakultet. Her inngår både planlegging, av forskningsprosjekt, utviklingsarbeid, lærebokproduksjon etc., og produkt, som bok, artikkel, kompendium, konferansebidrag, prosjektbeskrivelser, konserter, CD-produksjon, utstillinger etc. I disse dager (juni 2010) pågår et sentralt initiert arbeid for å kartlegge forskningstid og resultat på individnivå. Hva som blir resultatet av dette er usikkert. Organisering og støttefunksjoner Prodekan for forskning, rådgiver forskningssaker, faglige ledere og administrativ ansvarlig for doktorgradsprogrammene har ukentlige møter hvor forskerutdanning og forskningssaker blir diskutert. Forskningssaker behandles jevnlig på fakultetets ledermøter og lederseminarer. Noen saker blir diskutert i doktorgradsutvalget. Det er også avholdt møter med lederne for programområdene. Her har blant annet økonomiske midler til programområdene og utvikling av nettsider for forskning, særlig hvordan programområdene skal presenteres, vært diskutert. Presentasjon av forskning på nettet jobbes det videre med i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen. Fakultetet har under utvikling en egen hjemmeside for forskning, den er tatt i bruk, men skal utvikles videre. Her blir bl.a. alle utlysninger som er relevante for fakultet lagt ut og minnet om. Ved utgangen av 2009 var det etablert 7 programområder for forskning. Det har i 2009 og til sommeren 2010 vært stor aktivitet når det gjelder søknader til NFR (se under). Fakultetet har gitt støtte både til utvikling av programområder og til NFR søknader. I forbindelse med første utlysning av Utdanning 2020, ble det holdt flere informasjons-/ diskusjonsmøter på fakultetet. Her ble det fokusert på mulighetene innen programmet, og hvordan skrive en god søknad. Når det gjelder muligheter innen EU ble det holdt et eget informasjonsmøte for Humanistisk fakultet, hvor det bla. ble pekt på kommende utlysninger og hvordan komme i gang med arbeid som kan føre fram til en søknad. På flere områder har vi jobbet med å få bedre struktur og rutiner på plass, det gjelder for eksempel stipendiatstillinger, kvinneinitierte prosjekt og små driftsmidler. Siste versjon Side 2 av 7

3 Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid - Det humanistiske fakultet 2009 Programområder og forskergrupper I løpet av 2009 var det etablert syv programområder for forskning på Humanistisk fakultet, i tråd med universitetets forskningsstrategi. Disse er: 1. Læringskulturer i barnehage (Leder Eva Johansson, IFU, 21 forskere, 5 ph.d.-kandidater) 2. Læreres undervisningskunnskap (Leder Elaine Munthe, IAS, 22 forskere ved UiS, 5 eksterne, 4 ph.d.-kandidater) 3. Barnehagens og skolens evne til å kompensere for psykososial sårbarhet (Leder Unni Midthassel, SAF, 18 interne forskere, 1 ekstern, 6 ph.d.-kandidater) 4. Lesing, skriving og regning i et livsløpsperspektiv (Leder Ann-Mari Knivsberg, Lesesenteret, 14 forskere, 4 ph.d.-kandidater) 5. Minnestudier (leder Alexandre Dessingué, 14 forskere, 1 ph.d-kandidat) 6. Språkhistorie i Nordsjøområdet (Leder Merja Stenroos, 13 interne forskere, 2 eksterne forskere, 3 ph.d.-kandidater) 7. Program for studier av ferdighetsutøvelse (Leder Per Henning Uppstad, 7 interne forskere, 2 eksterne forskere, 2 ph.d.-kandidater). De fem første som ble etablert fikk kr i støtte, det sjette fikk , mens det siste programmet som ble godkjent, Læringskulturer i barnehage, ikke fikk midler i fjor. Alle institutt og sentre er involvert i programområder, og for noen er det også samarbeid mellom institutt/sentre. Forskningen i programområdene dekker sentrale fagområder ved fakultetet. Programområdenes mål er å øke kvaliteten på forskningen, bidra til økt publisering, særlig internasjonalt, og økt ekstern finansiering. All forskning og kunnskapsutvikling i programområdene skal bygge opp under utdanningsprogrammene ved fakultetet, særlig på master og doktorgradsnivå. Programområdene bidrar til ph.d.- utdanningene ved at ph.d.-kandidater inngår som medlemmer av programområdene, og ved at forskere i programområdene veileder ph.d.-kandidater og utvikler/gjennomfører ph.d.-kurs. 1.desember 2009 rapporterte programområdene om aktiviteter og resultater i samt planer for 2010, til Det sentrale forskningsutvalget. I det påfølgende møtet i Det sentrale forskningsutvalg, fikk alle programområdene videreført sin status som programområde for forskning. Som de fremkommer av rapportene er det stor aktivitet i programområdene både når det gjelder kompetanseheving, nettverksutvikling, forskningsproduksjon, søknad om eksterne midler og formidling. I styremøte ble det avsatt midler til videre økonomisk støtte av programområdene. På Humanistisk fakultet ble NOK 2 mill øremerket til dette. Etter samråd med lederne for programområdene ble det besluttet at alle programområdene skulle få samme støttebeløp i Deler av små driftsmidler fra NFR ble brukt til å støtte programområdene ytterligere. Samlet fikk hvert programområde en tildeling på NOK for Siste versjon Side 3 av 7

4 Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid - Det humanistiske fakultet 2009 Interne og eksterne økonomiske støtteordninger søknadsaktivitet Driftsmidler for ansatte på doktorgrad på inntil NOK kan søkes av ansatte som arbeider med doktorgrad. I 2009 fikk 18 ansatte driftsmidler, 13 i I løpet av 2009 og første halvdel av 2010 har til sammen 11 egne ansatte disputert (+ en senior). Kvinneinitierte prosjekter: I 2009 var det 10 søkere til kvinneinitierte prosjekter på fakultetet, 6 ble innvilget. I 2010 var det 9 søkere, 4 ble innvilget. Fakultetet har hatt NOK i små driftsmidler fra NFR både i 2009 og Ca. 2/3 av midlene har gått til å styrke programområdene, resten tildeles etter søknad fra enkeltforskere/forskergrupper. I 2009 ble det sendt inn 11 søknader (+ 5 som partner) til Forskningsrådet til ulike programmer: VAM, Utdanning 2020, ISP-Historie, Infrastruktur, FRIHUM, Praksis FoU, Latinamerika. Dessverre ble det ingen tilslag på disse søknadene. I første halvdel av 2010 er det sendt inn 8 søknader (+ 2 som partner) til ulike programmer: VAM, Utdanning 2020, FRIHUM, Internasjonale Stipend. I tillegg er det sendt inn 3 søknader om forprosjekt til første utlysning fra Regionalt Forskningsfond Vestlandet (RFF Vest). FoU-virksomhetens resultater Tall for 2009 viser at gjennomsnittlig NFR-bevilgning per hode for universitetene er kroner, mens den for UiS ligger på kroner altså under en fjerdedel av snittet i sektoren. I snitt får universitetene i Norge kroner per hode i EU-midler, mens det for UiS ligger på 3000 kroner altså under en tredjedel (Fra Rektors tale ved avspark høst 2010). NFR, EU-prosjekter, Nordiske prosjekter pågående prosjekter og søknader under behandling (NB! Prosjekter med annen finansiering fra for eksempel departement, direktorat og lignende kommer ikke fram her). Forskningsrådet: Forskerskolen Literacy": Deltakelse i skole og samfunn som pedagogisk utfordring. En fakultær forskerskole med fokus på literacy (juli). Prosjektleder: Ragnar Thygesen. The Middle English Grammar Project: Survey of Middle English Transmission (juni). Prosjektleder: Merja Stenroos. Teaching about religious diversity in schools. Applying and developing an interpretive cultural approach to religious education (31.12). Prosjektleder: Geir Skeie. Drama and Creative Aesthetic Learning Strategies to Strengthen the Teaching- and Learning Processes within and across School subjects (Drama, kreativitet og estetiske prosesser) (31.12). Prosjektleder: Aud B. Sæbø. BAMBI: Barnehagens møte med barn og familier som opplever samlivsbrudd Prosjektleder: Ingunn Størksen. Siste versjon Side 4 av 7

5 Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid - Det humanistiske fakultet 2009 Misjonshistorieprosjektet : UiS/Misjonshøgskolen/Universitetet i Tulear/Universitetet i Pietermaritzburg: Finansiert av Universitetsfondet og med gaveforsterkning fra Forskningsrådet. Prosjektleder UiS: Gunnar Nerheim. (HiO) Barns medvirkning I relasjonelt perspektiv fokus på de yngste i barnehagen UiS partner: Berit Grindland. (HiO) Nyutdannede læreres mestring av yrket UiS partnere: Brit Hanssen, Sissel Østrem, Elaine Munthe. (HiO) Qualifying for professional careers Utarbeidelse og søknad om nytt prosjekt som ble innvilget UiS partner: Elaine Munthe. EU-programmer EU-FP6: REDCo: Religion in Education. A contribution to Dialogue or a factor of Conflict in transforming societies of European Countries (Konsortium) Prosjektleder UiS: Geir Skeie. EU-HERA: Rythm Changes: Jazz Cultures and European Identities UiS partner/prosjektleder: Petter Frost Fadnes. Søknad FP7: Programområdet Memory Studies: Forget, Forgive, Forego? Collective Memory between Contestation and Reconciliation in Europe after Søknaden gikk videre til 2. runde, men fikk ikke tilslag til tross for svært god vurdering (Score: 12,50/15. Prosjektet som fikk tilslag fikk score 14/15). Adore EU-prosjekt: (Sokrates-prosjekt) Teaching Struggling Adolescent Readers: A comparative study of good practices in European countries. Prosjektet startet i 2007 og ble avsluttet i En fyldig Executive summary finnes på Hele rapporten vil komme i bokform i 2010, utgitt av Peter Lang Publishers. Prosjektansvarlig: Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim, Ida Buch-Iversen i samarbeid med Ellen Heber. Cost-nettverk: (COST-samarbeidet bygger på prinsippet om å kople forskningsaktivitet i ulike europeiske land. Støtte til reiser og nettverk. Det forutsettes at det foregår forskning nasjonalt). COST-aksjon IS0804: Language Impairment in a Multilingual Society: Linguistic Patterns and the Road to Assessment. Åse Kari H. Wagner er representant i Management Committee. COST-aksjon IS0703: Learning to Write Effectively. Per Henning Uppstad er Management Committee Member, Atle Skaftun er vararepresentant og Anne Mangen er leder for WG (Working Group) 4, Technological Advances in Writing Tools. COST-aksjon: Nettverk om Cyberbullying. Norsk representant i Management Committee. : Hildegunn Fandrem. Siste versjon Side 5 av 7

6 Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid - Det humanistiske fakultet 2009 NordForsk Programområdet Memory Studies: Towards a common past? Publisering 2009 Fra 2008 til 2009 økte UiS antallet publiseringspoeng med over 34 prosent og antallet vitenskapelige publikasjoner med over 36 prosent. UiS hadde den prosentvis største økningen av samtlige universitet i 2009 (Fra rektors tale ved avspark høst 2010). a. Generell publisering registrert i FORSKPUB de siste år (se vedlagte tabell 2) Antallet registreringer i FORSKPUB har steget i årene Det er stor aktivitet også utenom de poenggivende kanalene. Hovedtyngden ligger på kategoriene: Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift, Artikkel i fag-/bransjetidsskrift, lærebøker og fagbøker, institusjonsrapport, (inviterte) foredrag/poster ved internasjonale og nasjonale konferanser. Formidling: Populærvitenskapelige foredrag, kronikker og intervjuer i dagsog ukepresse ligger jevnt over høyt (inkludert deltagelse i radio- og TV-program). b. Poenggivende publisering i kategori 1 og 2 Antall poenggivende publisering økte også på Humanistisk fakultet i Særlig IFU og Lesesenteret har økning. IKS og SAF ligger stabilt høyt, IAS ligger lavere. Mye av IMDs FoU-arbeid faller utenom de poenggivende kategoriene og instituttet ligger derfor lavere på denne type publiseringer. 73 ansatte på fakultetet oppnådde publikasjonspoeng i 2009, dvs. litt over ca 32 % av de ansatte målt mot fagårsverk (227,7). Det humanistiske fakultet Institutt/senter (ant. årsverk*) poeng ant. pr. fagårsverk ant. ant. ansatte ant. ansatte ant. ansatte m/poeng** *** poeng m/poeng poeng m/poeng ant.poeng IAS (42,8) 13,1 10 0,3 11, ,9 13 IFU (32,7) 21,2 10 0,6 7,18 8 7,1 8 IKS (63,6) 42,7 20 0,7 38, ,5 19 IMD (36) 2,5 2 0, ,7 2 SAF (20,3) 20, , ,5 9 SLF (28,6) 19,9 18 0,7 7,21 7 8,4 9 FAK (3,7) 5 TOT FAK (227,7) 120,4 73 (32 %) 0,5 98,14 83,1 1,7 poeng * DBH-tall 2009 antall årsverk Undervisning, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF), faste og midlertidige, all finansiering ** antall personer som oppnådde poeng 2009 *** DBH-tall 2009 fagårsverk: vit. ansatte, fast og midlertidig (inkl. stipendiatstillinger), samt postdoktor. Siste versjon Side 6 av 7

7 Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid - Det humanistiske fakultet 2009 Publiseringspoeng fordelt på fagårsverk og fordelt på førstestillinger/postdoc i DBH, viser at fakultetet i snitt ligger under snittet for UiS, likt med snittet fra UiA, og under snittet for hele sektoren (se vedlagte tabell 3 for detaljer). Sammenligning sektoren 2009: Publikasjonspoeng per årsverk (fra DBH) Publ. poeng pr. fagårsverk Publ. poeng pr. førstestilling Alle inst 0,7 1,6 Universiteter 0,9 1,8 UiB 0,9 1,7 UiA 0,5 1 UiS 0,7 1,4 UiS SV 0,6 1,3 UiS TN 1,1 1,9 UiS HUM 0,5 1 IAS 0,3 0,5 IFU 0,6 1,7 IKS 0,7 1,5 IMD 0,1 0,1 SAF 1 1,8 SLF 0,7 1,9 c. Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Kategorien Musikk-komposisjon ved IMD har økt i 2009 til 13. Det er registrert 9 innspillinger. Konserter har ligget høyt i 2007 og 2008 (hhv. 90 og 83), og det er registrert 30 konserter i Kategorien Kunst-verk har gått opp til 13 (hovedsakelig innen dans). Kunst-verk og utstilling fordeler seg jevnt også på IAS og IFU (hovedsakelig billedkunst, skulpturell-/smykkekunst, drama). Pågående og videre arbeid Dette er noen av områdene det ønskes fokusert på i det videre arbeidet: Utvikling av nettsider for forskning Felles møter i forbindelse med utlysninger som er relevante for fakultetet Erfaringsoverføring - på bakgrunn av tilbakemeldinger/vurderingene på søknader til NFR hvordan bli bedre å skrive søknader seminar. Oppfølging/hjelp i søkefasen bør vi etablere et lesekorps på fakultetet? Møte med programområdelederne Videre oppfølging av arbeidet med FoU-tid/resultat Samarbeid med EU-enheten Siste versjon Side 7 av 7

8 a. Personalets kompetanse (september 2007 og april 2010) Tallene er oppgitt i antall årsverk og er hentet ut på gitte tidspunkt, hhv. september 2007 og mai Tallene er ikke helt nøyaktige, ved permisjoner og lignende telles både den som er i permisjon og ev. vikar. Midlertidig ansatte omfatter altså også vikarer. Stipendiater framkommer som antall personer, ikke årsverk. Som sagt gir dette et bilde på status for stillingskategorier (med forbehold om mindre utslag ved permisjoner og reduserte stillinger). Oversikt over stillingskategorier fast ansatte + professor II IAS IFU IKS IMD SAF SLF FAK FAK % Stillingsgruppe Professor 2 2 1,20 0,20 6 6, ,70 3,50 18,90 17,90 11,9 11,6 Professor II 0,20 0,20 0,40 0,20 0,20 0,55 0,55 1,55 1,15 0,9 0,8 Førsteamanuensis ,60 6,60 15,20 13,40 12,34 11,25 7,10 7,80 5, ,64 52,05 40,7 33,7 Førstelektor 6 6 3, , ,1 9,7 Amanuensis ,3 1,9 Universitetslektor 10,50 15,50 11,50 11, ,50 11,37 10,57 3 7,70 5,15 5,05 52,52 62,52 33,1 40,5 Høgskole- /øvingslærer 1 0,20 1,44 1,82 1,64 2,82 1,0 1,8 Sum årsverk 36,50 32,70 21,90 21,20 37,80 38,10 32,15 30,64 14,30 16,70 14,80 14,10 158,85 154, Oversikt over stillingskategorier midlertidig ansatte, inkl. stipendiater og postdoktor IAS IFU IKS IMD SAF SLF FAK FAK % Stillingsgruppe Professor 1 0,13 1,13 1 1,7 2,1 Professor II Førsteamanuensis 1,40 1 1,0 0,58 1,27 4,72 1,09 0,25 1,50 5,82 7,80 8,5 16,2 Førstelektor Amanuensis Universitetslektor 6,51 3 7,43 3,32 6,97 6,01 2,82 2 0,50 1 6,45 1,20 30,68 16,53 44,9 34,4 Høgskole- 1 0,80 1 0,80 0,83 0,60 3,23 1,80 4,7 3,7 /øvingslærer 1017 Stipendiat ,2 43, Stipendiat 1 1 1, Postdoc 1, , Prosj.leder 0,40 0,40 0,6 Sum årsverk 8,91 7,80 10,43 5,90 22,04 17,73 4,87 7,50 12,70 8,70 68,26 48,

9 Publisering HF pr institutt/senter Utvalgte kategorier (fra Forskdok) IAS IFU IKS IMD SLF SAF Publiseringskategori Fagfellevurdert artikkel i int. vit. tidsskrift Artikkel i int. vitenskapelig tidsskrift 1 1 Fagfellevurdert artikkel i nasjonalt vit. tidsskrift Artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift 2 1 Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift Artikkel i fag-/bransjetidsskrift Kapittel i lærebok Artikkel i vitenskapelig antologi Kapittel i fagbok Artikkel i vitenskapelig serie Kapittel i institusjonsrapport Vitenskapelig monografi Lærebok Fagbok Doktoravhandling Rapport i institusjonsserie Institusjonsrapport Invitert foredrag ved int. vit. konferanse Foredrag ved internasjonal vit. konferanse Invitert foredrag ved nasjonal vit. konferanse Foredrag ved nasjonal vit. konferanse Musikk - komposisjon Musikk - innspilling Musikk - konsert Kunst - verk Kunst - utstilling

10 Publikasjonspoeng per årsverk Rapport Dokumentasjon Indikatorer Pubpoeng pr. fagårsverk Pubpoeng pr. førstest/postdoc År År Inst., ny inndeling Alle institusjoner 0,5 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 1,2 1,3 1,3 1,4 1,5 1,6 Universiteter 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,9 1,4 1,5 1,6 1,7 1,7 1,8 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 0,5 0,6 0,7 0,9 0,8 0,9 1,1 1,4 1,5 1,8 1,8 2,0 Universitetet for miljø- og biovitenskap 0,6 0,9 0,8 0,7 0,6 0,7 1,0 1,4 1,3 1,2 1,1 1,2 Universitetet i Agder 0,4 0,4 0,6 0,5 0,5 0,5 0,8 0,9 1,2 1,0 1,0 1,0 Universitetet i Bergen 0,9 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 1,5 1,5 1,6 1,6 1,7 1,7 Universitetet i Oslo 1,0 0,9 0,9 1,0 1,1 1,1 2,0 1,9 2,0 2,0 2,2 2,3 Universitetet i Stavanger 0,2 0,5 0,6 0,6 0,6 0,7 0,6 1,0 1,3 1,2 1,1 1,4 Arkeologisk museum 0,9 2,3 Det humanistiske fakultet 0,2 0,5 0,4 0,4 0,5 0,5 0,6 1,2 1,0 0,9 0,9 1,0 Det humanistiske fakultet 1,0 1,9 Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk/1160 Infinity 0,6 0,2 0,3 0,3 0,3 Infinity 1,4 0,5 0,8 0,5 0,5 Institutt for førskolelærerutdanning/1160 Infinity 0,5 0,2 0,3 0,2 0,6 Infinity 1,8 0,5 0,8 0,6 1,7 Institutt for kultur- og språkvitenskap/1160 Infinity 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 Infinity 1,7 1,6 1,3 1,4 1,5 Institutt for musikk og dans/1160 Infinity 0,1 0,0 0,1 0,2 0,1 Infinity 0,1 0,1 0,1 0,4 0,1 Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning/1160 Infinity 0,5 0,9 0,4 0,3 0,7 Infinity 1,1 2,2 0,8 0,6 1,9 Senter for atferdsforskning/1160 Infinity 0,4 0,4 0,8 1,0 1,0 Infinity 1,1 1,0 1,7 2,1 1,8 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 0,2 0,4 0,4 0,5 0,4 0,6 0,8 1,5 1,0 1,1 0,9 1,3 Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet 0,3 0,4 1,1 1,0 0,9 1,1 0,4 0,6 1,7 1,6 1,4 1,9 Ledelse og stab Infinity Infinity UiS (uspesifisert fakultet/avdeling) Infinity Infinity Infinity Infinity Universitetet i Tromsø 0,4 0,5 0,5 0,6 0,7 0,7 0,9 1,1 1,2 1,3 1,3 1,4 Statlige høyskoler 0,1 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,5 0,6 0,6 0,7 0,7 0,9 Statlige vitenskapelige høyskoler 0,6 0,7 0,7 0,6 0,6 0,6 1,1 1,3 1,3 1,1 1,2 1,2 Private høyskoler 0,1 0,1 0,2 0,3 0,3 0,4 0,3 0,5 0,9 1,0 1,0 1,3 Private vitenskapelige høyskoler 0,3 0,6 0,8 0,8 0,9 0,8 0,7 1,3 1,3 1,4 1,6 1,4 Filter: Copyright 2009 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS

11 Årsrapport 2009 Doktorgradsprogrammene, Hum fakultet Rapport fra faglige ledere. 1. Antall kandidater og veiledere pr Lesevitenskap: Kandidater Hovedveileder: Medveileder: IKS 16 (1 m/u-bibliotek) 16 3 SLF IAS 0 1 SV-fak 0 2 Eksterne 0 5 Totalt 17 Spesialpedagogikk: Kandidater Hovedveileder Medveileder IAS SLF 9 (+1 delt SLF/SAF) 8 6 SAF 10 (+1 delt SLF/SAF) 8 8 IFU IKS SV-fak Eksterne 4 10 Totalt 40 Se vedlagt excelfil for mer informasjon 2. Antall stipendiater Statlige stipendiatstillinger (som refordeles etter 3 år): Pr. i dag har fakultetet 16 statlige stipendiatstillinger (+ 9 med ekstern/annen finansiering). De statlige stipendiatstillingene fordeler seg slik (inkluderer alle tildelte stillinger til nå (feb 10) uavhengig av status for tilsetting): På phd-program: 9 spesialpedagogikk 7 lesevitenskap/literacy studies 1

12 Annen finansiering: (9 totalt) Lesevitenskap: 3 Spesialpedagogikk: 6 3. Kurs med antall kandidater som har avlagt eksamen Vår 2009 Kurs Antall DSP100 (vitskapsteori, 10 sp): 24 kandidatar DSP101 (vitskapsteori 15 sp): 1 kandidat DLV130 (Diskursanalyse, 5 sp): 2 kandidatar DLV160 (Ikke-parametriske metoder, 3 sp): 5 kandidatar (6 oppmelde) DLV170 (Ikke-parametriske metoder, 7 sp): 1 kandidat Høst 2009 DSP100 (vitskapsteori, 10 sp) 24 kandidatar DSP101 (vitskapsteori 15 sp) 1 kandidat DSP133 (Innovasjonsarbeid m/essay, 7 sp) 1 kandidat DLV110 (Historical texts, 5 sp): 2 kandidatar DSP112/123 (Inkluderende pedagogikk) 20 kandidater (3 skrevet essay) 4. Antall disputaser Det har vært gjennomført 5 disputaser. Det er innlevert 7 phd-avhandlinger for godkjenning (vår: 2, høst: 5). Dato Kandidat Program 29./ Arlene Thorsen Spesialpedagogikk Hildegrunn Fandrem Spesialpedagogikk Ingunn Studsrød Spesialpedagogikk Anita Gjermestad Spesialpedagogikk Liv Larsen Stray Spesialpedagogikk 5. Gjennomførte 90 % seminar Dato Kandidat Program Opponent 18. sept.-09 Oddny Judith Solheim Spesialpedagogikk B.Ellertsen + S.Strömqvist 21. oktober Ida Buch-Iversen Spesialpedagogikk Pekka Niemeni 5. november Nina Helgevold Spesialpedagogikk Professor Roger Säljö 20. nov.-09 Elsa Westergård Spesialpedagogikk Professor Paul Stephens 2

13 6. Phd forum Phd-forum er en faglig-sosial møteplass på tvers av institutt/senter for stipendiater og kandidater på phd-programmene. Gjennom månedlige samlinger er formålet å ta opp emner som kan være nyttige og interessante for kandidater på begge programmene ved fakultetet. Samlingene arrangeres som én-times arrangement i tilknytning til lunsj. Vår : Internasjonalisering, utenlandsopphold, langvarig og kortvarig, og forskjellige støtteordninger, ved Trym Holbek og Bjarte Hoem : Handlingsplanutvalget for forskerutdanningen (HUFU) ved stipendiat Anne Charlotte Belgum : Åpent tema 30.04: Presentasjon av en forskergruppe: Forskingsgruppa for innovasjonsarbeid, ved Tonje Constance Beck, SAF 28.05: Sommeravslutning. Tema: Livet som stipendiat (selvjustis og selvkontroll) v/ dekan Tor Hauken Høst : Infrastruktur i doktorgradsstudiet om kor du får informasjon og av kven : Avlyst : Tekniske krav til avhandlingen. Valg av ny stipendiatrepresentant 7. Veilederforum Veilederforum ved HUM-fak er et tiltak for å kvalitetssikre phd-kandidatenes arbeidsprosess. Målgruppen er veiledere på ph.d-programmene ved fakultetet. I 2009 har det vært gjennomført 2 møter) 20.01: Krav til avhandlingen v/edvin Bru (Formkrav til avhandlingen, Publisering og medforfatterskap). Informasjon om Handlings- og utviklingsplan for forskerutdanningen ved UiS, og om den nasjonale forskerskolen NATED : Critical factors in supervision of doctoral students. Experiences from Lancaster and Gothenburg. v/ David Barton og Roger Säljö 8. Forskerskolen i Literacy Seminar om artikkelskriving og publisering i internasjonale tidsskrifter David Barton og Roger Säljö, som er tilknyttet Forskerskolen som professor II ere, videreførte seminaret for doktorgradsstudenter og fast ansatte i vitenskapelige stillinger i artikkelskriving på 3

14 engelsk og publisering i internasjonale tidsskrift. I løpet av seminaret presenterte deltakerne sine arbeider og fikk tilbakemelding av Barton og Säljö. Samtlige deltakere gav uttrykk for at seminaret var svært nyttig og lærerikt. Seminar for veiledere Forskerskolen har bidratt til fakultetets Forum for veiledere ved at Barton og Säljö foreleste over temaet Critical factors in supervision of doctoral students. Experiences from Lancaster and Gothenburg. Møter mellom professor II erne og ulike forskergrupper og programområder ved fakultetet Både Barton og Säljö har deltatt i arbeidet i en rekke forskergrupper og programområder Barton har bidratt til Research group for religious education research, ledet av Geir Skeie og til Program for studies of skills performance, ledet av Per-Henning Uppstad. Säljö har vært aktiv i Program for learning, education and knowledge, ledet av Elaine Munthe, i Research group for didactics in mathematics, ledet av Raymond Bjuland og i Research group for adapted education, ledet av Stein Erik Ohna. Individuell veiledning Barton og Säljö har veiledet doktorgradsstudenter individuelt på artikler som er planlagt å inngå i studentenes avhandlinger. Diskusjonsforum for doktorgradsstudenter i kvantitativ analyseteknikk Som svar på et uttrykt ønske og behov, har Forskerskolen organisert et diskusjonsforum for en gruppe doktorgradsstudenter i kvantitativ analyseteknikk, ledet av professor Knud Knudsen, UiS. 9. Den nasjonale forskerskolen i utdanningsvitenskap Fakultetet har 1 stipendiat på spesialpedagogikk tatt opp på NATED, vedkommende har veileder fra IAS. 2 ansatte inngår i sporledelsen av henholdvis spor 1 Language development, text comprehension and literacy og spor 2 Learning and teaching in and out of schools. Prodekan for forskning er med i styret for NATED. De fleste kurs i NATED regi er åpne for kandidater fra de samarbeidende institusjonene, dette har vært lite benyttet av våre kandidater til nå. NATED etterlyser flere stipendiater fra UiS, da universitetet etter avtalen skal bidra med 8 stipendiater og 8 veiledere over en periode på fire år. Fakultetet vil intensivere innsatsen mht nye stipendiater og deltakelse på kurs. 4

15

16

17 UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet /mtr/jro Vedlegg MÅLTALL FOR FORSKNINGSAKTIVITETER 2011 OG 2012 PR. ENHET DET HUMANISTISKE FAKULTET Vi viser til notat fra rektor om utarbeidelse av måltall for forskningsaktiviteten for 2011 og 2012 av Det bes om at det utarbeides måltall for hvert institutt og senter og fakultetet totalt på følgende indikatorer: - Avlagte doktorgrader - Publikasjonspoeng per UFF-stilling - NFR-tildeling per UFF-stilling - EU-tildeling per UFF-stilling Nedenfor følger måltall for 2011 og 2012 på hver enhet og fakultetet totalt. Måltallene er framkommet etter vurdering på hver av enhetene. Måltallene for publikasjonspoeng, NFR-tildeling og EU-tildeling legger til grunn UFF årsverk 2009 fra DBH: UFF-stillinger er antall årsverk Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFF), faste og midlertidige, all finansiering Kun erfaringstall fra 2009 er tatt med (for øvrige erfaringstall vises det til tabell fra DBH). Måltall avlagte doktorgrader (basert på tall fra framdriftsrapportene): Enhet Avlagte dr.grader 2011 Avlagte dr.grader 2012 spes.ped. lesevitenskap spes.ped. lesevitenskap IAS 1 3 IFU 1 4 IKS IMD* SLF 2 2 SAF 1 4 Tot. ph.d.-program HF totalt 9 15 * IMD har pt. ikke stipendiater knyttet til våre ph.d.-programmer og har derfor ikke måltall her. Side 1 av 3

18 Måltall publikasjonspoeng pr. UFF-stilling: Kommentar: Måltallene er basert på en mest mulig realistisk vurdering av variasjonene over tid, men dog med ambisjoner om økning. Det vil si at måltallene tar inn variasjonene over tid ( ) og ikke bare 2009 som representerte en topp. Det må understrekes at det skal stor økning i publikasjonspoeng til for at det gir utslag i poeng pr. årsverk Enhet (ant. årsverk*) publ. poeng pr UFF årsver pr UFF publ. førstest poeng pr. UFF publ. årsverk poeng pr UFF årsverk IAS (42,8) 13,1 0,3 0,5 15,6 0,36 16,6 0,38 IFU (32,7) 21,2 0,6 1,7 16 0, ,49 IKS (63,6) 42,7 0,7 1,5 42,8 0,67 43,8 0,68 IMD (36) 2,5 0,1 0,1 2,6 0,072 2,6 0,072 SLF (28,6) 19,9 0,7 1,9 10,4 0, ,42 SAF (20,3) 20,9 1 1,8 20,9 1,02 20,9 1,02 HF totalt (227,7) 120,4 0, ,3 0, ,9 0,5 Måltall NFR-tildeling pr. UFF stilling: Kommentar: Måltallene er basert på faktiske prosjekter og antakelser om mulige søknader som ennå er til behandling Enhet (ant. årsverk*) NFR tildeling pr UFF årsverk NFRtildeling pr. UFF årsverk NFRtildeling pr UFF årsverk IAS (42,8) IFU (32,7) IKS (63,6) IMD (36) SLF (28,6) SAF (20,3) Øvrig HUM** HF totalt (227,7) ** Øvrig HUM omfatter Forskerskolen Literacy og små driftsmidler (er ikke fordelt på enhetene). Forskerskolen avsluttes nå i 2010 og små driftsmidler vet vi ikke om vil fortsette etter Side 2 av 3

19 Måltall EU-tildeling pr. UFF-stilling: Kommentar: Måltallene er basert på faktiske prosjekter og at det pt ikke er inne EUsøknader til behandling. (LLP-prosjektet på IFU er ikke tatt med iht. KDs kriterier). Enhet (ant. EUtildeling pr UFF EUtildeling årsverk pr. UFF EUtildeling årsverk pr UFF årsverk årsverk*) IAS (42,8) IFU (32,7) IKS (63,6) IMD (36) SLF (28,6) SAF (20,3) HF totalt (227,7) Side 3 av 3

20 Universitetet i Stavanger Forskn i ngssekreta riat Lis NOTAT MED OPPFØLGING Til: Det humanistiske fakultet, John Håkon Husøy, Einar Marnburg, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Elin Marie Thuen Kopi: Bernt Sigve Aadnøy, Eilef Andreas Meland, Jens Torolf Larsen, Ole Andreas Songe-Møller, Bjørn Hjertager, Rudy Garred, Bjarte Ravndal, Elaine Munthe, Kari Vevatne, Truls Eric Johan Engstrøm, Marie Smith Solbakken, Tor Vestrheim, Hans Jacob Fevang, Sven Ole Aase, Gunnar Siqveland, Unni Vere Midthassel, Arne Johan Nærøy Sak: 2010/2036 Dato: Utarbeidelse av måltall for forskningsaktiviteten for 2011 og 2012 UiS sender årlig Rapport og planer til Kunnskapsdepartementet. KD forutsetter at UiS i god tid starter arbeidet med planlegging av aktiviteten i Når det gjelder forskningsaktiviteten, er det fire indikatorer vi rapporterer på: Avlagte doktorgrader Publikasjonspoeng pr UFF-stilling NFR-tildeling pr UFF stilling EU-tildeling pr UFF-stilling* For å få mest mulig realistiske tall for 2011 og 2012 vedtok sentralt forskningsutvalg følgende i møtet : Instituttene/fakultetene utarbeider måltall for 2011, tentativt for Disse legges til grunn for den årlige rapporteringen til Kunnskapsdepartementet. Dette behandles i møte i SFU Fristen for å sende disse tallene inn til forskningssekretariatet blir to uker før møtet. På denne måten vil måltallene for 2011 og 2012 på de fire indikatorene som rapporteres til KD for UiS som helhet, bygge på tilsvarende mål utviklet nedenfra og oppover i organisasjonen. Dette vil medføre en større grad av kvalitetssikring. Vi ser at det kan by på utfordringer å fastsette måltall for 2012 og tenker oss at disse i denne omgang må bli tentative. Vi ber om at instituttene og fakultetene utarbeider måltall på de fire indikatorene. Vi foreslår at det fremlegges måltall for det samlede antall publikasjonspoeng, NFR- og EU-tildelinger per institutt og fakultet. Deretter fordeles dette på antall UFF-stillinger i forhold til informasjon fra personalavdelingen. Denne utregningen kan foretas av forskningssekretariatet. For antall avlagte doktorgrader er det naturlig at måltallene utarbeides for det enkelte doktorgradsprogram. Fakultetene anmodes om å koordinere dette for sine doktorgradsprogrammer og sende inn måltallene for hvert av dem. Måltallene fra institutter og fakulteter bes sendt per mail til forskningssekretariatet v/seniorrådgiver Jorunn H. Barka: iorunn.h.barka@uis.no. eller i ephorte innen fredag 17. september De vil så bli behandlet av sentralt forskningsutvalg i møte 4. oktober *) Med EU-tildeling menes her: teknisk definisjon som brukes av KD: FP, Eureka og ERA-Net. Aslaug Mikelsen rektor (, /Jorunn H. Barka seniorrådgiver Vedlegg: tabeller som viser indikatorene samlet per institutt og fakultet - i kroner og poeng - og beregnet per UFF-stilling for de siste årene. Side: 1/1

21 Vedlegg: Tabeller som viser indikatorene samlet per institutt og fakultet Tabell 1 Publikasjonspoeng per fakultet/institutt Antall poeng Instititutt/fakultet Inst. for allmennlærer og spesped. 12,9 11,4 13,1 Inst. for førskolelærerutd. 7,1 7,2 21,2 Inst. for kultur- og språkvit. 36,5 38,7 42,7 Inst. for musikk og dans 1,7 8 2,5 Senter for atferdsforskn. 16,5 20,66 20,9 Lesesenteret 8,4 7,21 19,9 Administrasjon 5 Sum HF-fakultetet 83,1 98,14 120,37 Inst. for helsefag 17,3 10,8 18,3 Inst. for medie, kultur og samf. 38,8 41,3 45,5 Inst. for sosialfag 10,1 8,7 18,7 NHS inst. for øk. og ledelse 25 24,4 21,6 Nettverk for kjønnsforskn. 1 1,4 Sum SV-fakultetet 91,2 86,2 123,9 Inst. for elektronikk og databeh. 23,9 24,79 47,3 Inst. indøk, risikost og planl. 43,5 41,2 64,3 Inst for konstr.tekn. og material 13,9 12,3 14 Inst. for matte og natur 34,6 31,4 41,4 Inst. for petroleumstekn. 34,7 41,7 35,5 Sum TN-fakultetet 150,6 151,4 202,5 Arkeologisk museum 17,1 8 17,1 Sum AMs 17,1 Sum UiS ,8 464,4 Tabell 2 EU-tildelinger på instituttnivå Instititutt/fakultet Inst. for allmennlærer og spesped Inst. for førskolelærerutd Inst. for språkvitenskap Inst. for musikk og dans 110 Sentrene Øvrig HUM Sum HF-fakultetet Inst. for helsefag Inst. for medie, kultur og samf Inst. for sosialfag NHS inst. for øk. og ledelse Øvrig SV Sum SV-fakultetet Inst. for elektronikk og databeh. Inst. indøk, risikost og planl. Inst for konstr.tekn. og material Inst. for matte og natur Inst. for petroleumstekn. Sentrene (CIAM,CORE, CENSE) Øvrig TN Sum TN-fakultetet Arkeologisk museum Felles ressurssenter Sentrale stabsenheter Øvrig stab og støtte Sum totalt UiS

22 Tabell 3 NFR-tildelinger på instituttnivå Instititutt/fakultet Inst. for allmennlærer og spesped Inst. for førskolelærerutd. Inst. for språkvitenskap Inst. for musikk og dans Sentrene Øvrig HUM Sum HF-fakultetet Inst. for helsefag Inst. for medie, kultur og samf Inst. for sosialfag NHS IØL Øvrig SV Sum SV-fakultetet Inst. for elektronikk og databeh Inst. indøk, risikost og planl Inst for konstr.tekn. og material Inst. for matte og natur Inst. for petroleumstekn Sentrene (CIAM, CORE) Øvrig TN Sum TN-fakultetet Arkeologisk museum Felles ressurssenter Sentrale stabsenheter Øvrig stab og støtte Totalt UiS Tabell 4 Doktorgrader avlagt ved fakultetene Institutt/fakultet Inst. for allmennlærer og spesped. 1 Inst. for førskolelærerutd. Inst. for språkvitenskap Inst. for musikk og dans Sentrene 2 Øvrig HUM 1 1 Sum HF-fakultetet Inst. for helsefag 4 Inst. for medier, kultur og samf Inst. for sosialfag NHS-inst. for øk og ledelse Sum SV-fakultetet Institutt for elektronikk og databeh. 1 2 Institutt for indøk, risikost og planl Inst. for kontstr.tekn. og material 1 4 Inst. for matte og natur 3 5 Inst. for pet.teknologi Sum TF-fakultetet Totalt UiS

23 Til: Fra: Utdanningsdirektør Kristofer Henrichsen Det humanistiske fakultet Dato: 20. september 2010 Kopi: Enhet for studentservice, Opptakskontoret OPPTAKSRAMMER Vi viser til brev fra Utdanningsdirektøren der fakultetet blir bedt om å gjennomgå dimensjoneringen av sine studieprogrammer og synliggjøre hvilke konsekvenser en slik gjennomgang gjennom justeringer i opptaksrammene for neste studieår. Vi viser videre til brev fra ESS der fakultetene bes om sitt syn på forslag til opptaksrammer utarbeidet ved ESS på grunnlag av søkertall, møttall og andre aktuelle data og hensyn. Vi oppfatter forslaget som godt gjennomtenkt, og anbefaler i all hovedsak de foreslåtte opptaksrammene. Avvik fra forslaget presenteres nedenfor. Fakultetets forslag til opptaksrammer ligger 39 plasser over forslag fra ESS (1165 mot 1126). Fakultetets justeringer i forhold til oversendte forslag er i det videre kommentert instituttvis. Institutt for kultur- og språkvitenskap Vi foreslår at det omsøkte lektorprogrammet i humanistiske fag får en opptaksramme på 35 studieplasser, altså 5 flere en i forslaget fra ESS. Vi har gode erfaringer fra årets opptak, og ønsker å gjøre dette programmet mer bærekraftig ved å øke opptaksrammen. Vi mener opptaksgrunnlaget er til stede. Vi kompenserer for økt opptak til lektorprogrammet med en reduksjon på årsstudienivå. Vi foreslår at masterne i Literacy, lesevitenskap og historiedidaktikk får opptaksrammer på 15 plasser hver. Hovedbegrunnelsen for dette er at vi i år har gjennomført et samordningsarbeid for de tre masterprogrammene på IKS. Forslaget om nullopptak i fjor var i realiteten et forslag om utsettelse. Ved å utsette opptak til masterprogrammene på IKS fra 2010 til 2011 ble alle instituttets masterstudier brakt i fase, og vi vil også med opptak i 2011 kunne gjennomføre et masterkull etter omarbeidet modell før de første nye lektorstudentene kommer til fjerde og femte studieår. Masterprogrammene på instituttet er viktige for rekrutteringen til doktorgradsprogrammet i lesevitenskap. Fakultetet setter seg mot at bachelor i nordisk ikke gis noen opptaksramme for neste år. Vi ønsker å beholde et eget bachelorprogram i dette sentrale faget. Fakultetet ønsker også å gjeninnføre en opptaksramme for bachelor i religionsfag på 10 plasser. Fakultetet er enige i en opptaksramme på 75 studenter til NOMSA. 1

24 Institutt for musikk og dans Vi ønsker å styrke Bachelorutdanningene og masterprogrammet i Bjergsted ettersom vi fortsetter trenden fra opptaket 2010 med å ta opp flere studenter på lavere grad enn før (jf. BOFU-styrevedtak). På denne måten svarer fakultetet på utfordringen fra styret, og viser klart at vi ønsker å satse på de gjennomgående studieløpene våre i musikk og dans. For å kunne øke tallene på bachelor og master vil vi foreslå reduksjon i opptak til de mindre sentrale utdanningsprogrammene som årsstudium og videreutdanning. Gjennom siste års emne- og programrevisjon har instituttet gjort en grundig opprydding i disse utdanningene mht. opptakskrav (skille mellom GSK-krav og bachelorkrav) og strukturell omorganisering. Disse programmene som tidligere ble kombinert på mange ulike måter, er nå organisert i to større årsstudier som krever hhv. GSK (årsstudiumsprogrammet) og fullført bachelorgrad (videreutdanningsprogrammet). På denne bakgrunn er det viktig for oss å skille også i opptaksrammene mellom det som er GSK-kravbaserte utdanninger (bachelorprogram og årsstudium) og reelle videreutdanninger (egen samlepost). Dans opplever i 2011 å drive fire årskull samtidig for første gang. Det foreslås et opptakstall på 20 for opptaket 2011 mens vi samtidig skal drive fjerde årskull (oppstart 2008). Det må gjøres nærmere økonomiske konsekvensvurderinger vedrørende drifting av et fjerde årskull, da dette innebærer en økt undervisningsressurs i danseseksjonen. Det fjerde kullet er en konsekvens av implementeringen av PPU-integrering i bachelorprogrammet i dans. Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk Mange av høyeregradsprogrammene og årsstudiene våre eksisterer også som valg for "interne studenter", altså studenter som allerede er tatt opp på et program. Dette gjelder eksempelvis årsstudiene og masterstudiene på IAS, og bare for heltidsprogrammer. De interne plassene er fordelt slik: Årsstudium kroppsøving/idrett 15 Årsstudium i samfunnsfag 30 Årsstudium i drama 10 Årsstudium i kunst og håndtverk 15 Master i spes.ped. 10 Master i matematikkdidaktikk 10 For at disse plassene skal komme til syne i det totale opptaksrammebildet ønsker vi at det innarbeides en egen kolonne i oppsettet til Opptakskontoret der det fremgår hvor mange plasser vi ønsker å reservere til interne, allerede opptatte studenter. Det er viktig for fakultetet å synliggjøre dette. Først når vi slår sammen tallene i opptaket gjennom SO og plassene som går til allerede opptatte studenter kommer det reelle studenttallet frem. Dette får igjen betydning for hva vi mener er riktig opptaksramme for begge masterprogrammene på IAS. Vi mener at noen studieplasser må reserveres ALUstudenter som kan velge 1. år i master i matematikkdidaktikk eller MA spesialpedagogikk og 2

25 få det som sitt 4. obligatoriske år i allmennlærerutdanningen. Alternativt kkan de fullføre begge årene og få masterutdanning på toppen av sin allmennlærerutdanning. Master i spesialpedagogikk Vi ønsker å reservere 10 studieplasser på master i spesialpedagogikk heltid til "interne studenter". Vi ønsker videre å ta opp 20 deltidsstudenter, og at vi da har 20 eksterne opptaksplasser igjen. Dette utgjør til sammen 40 heltidsplasser, hvis vi regner inn de interne plassene. Master i matematikkdidaktikk Vi ønsker å opprettholde opptaksrammer på master i matematikkdidaktikk. Dette er en fordypning i matematikk for lærere i grunnskolen, og gir kompetanse som er relevant i både grunnskole og videregående skole. Vi har fra neste år av lagt ned et 30 sp fordypningstilbud i matematikk for ALU-studenter nettopp fordi vi har fordypning på masternivå. Dersom dette tilbudet forsvinner, vil vi ha dårligere tilbud i matematikk til ALU/GLU-studenter enn vi hadde før. Dette er særdeles uheldig i en tid hvor vi opplever økende interesse og engasjement for faget. GLU 5-10 har ca 40 studenter som skal ta 60 stp matematikk i løpet av de neste 3 semestrene. Vi regner med at en del av disse er fremtidige studenter på master i matematikkdidaktikk. Idrett/kroppsøving Idrettsstudiene er fremdeles populære, og opptaksrammene for programmet økt de siste årene. Fakultetet synes det er gledelig med stor søkning, men har hatt problemer med lav inntakskvalitet for de siste studentene som kommer inn. Samtidig ønsker fakultetet å sikre et godt fagtilbud i idrett/kroppsøving for studentene på den nye grunnskolelærerutdanningen. Vi vil derfor foreslå å redusere opptaket for bachelorstudiet i idrett til 25 plasser og årsstudiet tilsvarende til 25. Når man regner dette sammen med 15 interne plasser kommer vi opp i 65 plasser. Vi mener vi at vi på denne måten utnytter ressursene best samtidig som vi sikrer idrett/kroppsøving som tilbud til studenter i GLU-ene. Joint Master in Migration and Intercultural Relations Dette programmet utgår i sin nåværende form, men vil bli erstattet med en European Master (Erasmus Mundus) fra høsten Opptaket til dette studiet vil foretas av konsortiet som driver studiet. Fakultetet må komme tilbake til opptakstall for Erasmus Mundus-programmet. Institutt for førskolelærerutdanning Vi sier oss enige i forslaget på opptaksrammer fra ESS. Vi ønsker imidlertid en avklaring på om de 25 plassene vi har fått ressurser til fra Kunnskapsdepartementet til Pedagogisk Utviklingsarbeid i Barnehagen (PUB-studiet) skal innlemmes i opptaksrammesaken som skal til styret. Det første opptaket ble gjort lokalt grunnet sent tilsagn fra departementet og ønske om umiddelbar oppstart. 3

26 Ved spørsmål, kontakt fakultetsdiretør Odd Folke Topland. Tor Hauken Dekan Odd Folke Topland fakultetsdirektør Vedlegg: Opptaksramme for HF studieåret Saksbehandler: Kvalitetsrådgiver Fredrik Skår 4

27 Forslag til opptaksrammer 2011 Interne plasser STUDIEPROGRAM: Opptaks- Møtt Studie- Forslag Fakultetenes Justert forslag plasser plasser opptaksplasser forslag opptaksplasser HUMANISTISK FAKULTET Bachelorprogram i KRL opp 10 Bachelorprogram i historie uendret Bachelorprogram i engelsk språk og litt uendret Bachelorprogram i nordisk språk og litte Bachelorprogram i idrett/kroppsøving opp 10 ned 5 Lektorprogram i hum.fag opp 5 Grunnskolelærerutdanning uendret Grunnskolelærerutdanning uendret Bachelor i førskolelærerutdanning uendret Bachelor førskole, deltid uendret Integrert Bachelor i utøvende musikk Bachelor i klassisk musikk utfaset Bachelor i jazzmusikk utfaset Bachelor i dans uendret Årsstudium engelsk ned 5 Årsstudium historie i uendret Årsstudium nordisk ned 10 Årsstudium religionsstudier ned 10 Årsstudium kroppsøving/idrett ned 10 Årsstudium i samfunnsfag uendret Årsstudium i drama uendret Årsstudium i kunst og håndtverk uendret Musikkproduksjon/opptaksteknikk uendret Engelsk årsstudium med didaktikk uendret NOMSA, Norsk språk og kultur for frem uendret PPU heltid uendret PPU deltid uendret Masterstudium i spesialpedagogikk ned 10 Masterstudium i spesialped -deltid opp 20 Masterprogram i utøvende musikk ned 1

28 Master i matematikkdidaktikk opp interne plasser Master i matematikkdidaktikk- deltid opp 10 Master i barnehagevit., deltid 20 0 ikke opptak i 2011 Master i lesevitenskap opp 15 Master i Literacy studies opp 15 Master i historiedidaktikk opp 15 Joint Master Migration Joint Master Migration int. opptak Historie fordypning uendret Engelsk fordypning uendret Nordisk fordypning uendret Religionsstudier fordypnin uendret Barnehageped., nettbasert uendret Småbarnsped, veksler med barnehage ikke opptak i 2011? Årsstudium utøvende musikk (GSK) 0 10 opp 10 Annen videreutd. på IMD ned 10 Postgraduate Diploma, Music Performa ned 5 Sum:

29

30

31