Geoteknikk. Ny gang og sykkelveg langs Fv. 285 Datarapport. Ressursavdelinga. Nr Region midt. Berg- og geoteknikkseksjonen

Transkript

1 Geoteknikk Ny gang og sykkelveg langs Fv. 285 Datarapport O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Geoteknikk Ny gang og sykkelveg langs Fv. 285 Datarapport Datarapport fra Fv. 285, parsell Museet - Østbyvegen, pel UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Antall sider: Asbjørn Moe 6 Dato: Antall vedlegg: Kommune nr. 172 Kommune STEINKJER Utarbeidet av (navn, sign.) Antall tegninger: Elisabeth Gundersen 13 Papirarkivnummer Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Roald Aabøe Kontrollert Kjell Eriksen Datarapport med reusultater fra totalsonderinger, piezometermålinger og laboratorieundersøkelser av Ø54 mm prøveserier. Sonderingene er tatt langs vegen og i elvekanten av Lundelva. En beskrivelse av grunnforholdene er gitt. I forbindelse med utvidelsen av kulverten over Lundelva er det blitt utført supplerende undersøkelser. Disse blir presentert i Vurderingsrapporten. Emneord: Siltige masser, lav sondermotstand Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall

3 Geoteknisk rapport nr /22 GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENS-/P ÅLITELIGHETSKLASSE Geoteknisk kategori : Konsekvens-/ Konsekvens- Beskrivelse l pålitelighetsklasse l klasse og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale D. eller miliømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av Geoteknisk kategori I +--- CCl/RCl CC l. D liten konsekvens i tonn av tap av menneskeliv, Geoteknisk kategori CC2/RC2 CC2 menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i tonn av tap av menneskeliv, Geoteknisk kategori CC3/RC3 ev RC4 CC3 eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser ~ Kategori!konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur~ Dato Geoteknisk Elisabeth Gundersen prosjekterende ~Cl.{)~ ~LV\cL..r~-c,"'--?, -13 li/ Oppdragsgiver Asbjørn Moe Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Geoteknisk kategori 2 er valgt på grunn av små inngrep og ikke spesielt vanskelige grunnforhold. Det er ikke påvist kvikkleire. Sondermorstanden er generelt lav men øker på nedover i massene. l et område er det påvist sprøbuddmateriale. PROSJEKTERINGSKONTROLL Enhet/Navn Signatur Dato Elisabeth Gundersen Grunn leggen de kontroll (B) ~-'~~G11 &u-s~ % -13 Kjell Eriksen Kollegakontroll (N) ~y Utvidet kollegakontroll (U) Uavhengig kontroll (U) Kontrollklasse B (begrenset) N (normal) U (utvidet) Kontrollform Prosjektel'ing Utførelse Grunn- Uavh. eller Intern Kollega- Basis!eggende utvidet systematisk kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves kreves kreves kreves kreves Uavhengig kontroll kreves ikke kreves ikke kreves Reg ion midt - Ressursavdelingen - Berg- og geoteknikkseksjonen Side 2

4 Geoteknisk datarapport nr. SVEIS /22. INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 VEDLEGGSOVERSIKT INNLEDNING/ORIENTERING TIDLIGERE UNDERSØKELSER MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD Geoteknisk kategori Beskrivelse av grunnforholdene VIDERE ARBEIDER REFERANSER... 8 VEDLEGGSOVERSIKT BILAG Bilag 1: Tegningsforklaring (for geotekniske kart og profiler). Bilag 2: Oversiktskart i målestokk 1:5 i (A4 format). Bilag 3: Borpunktoversikt. Bilag 4: Notat fra NTNU, resultat fra ødometer og treaksialforsøk. Bilag 5: Avlesning av piezometere. TEGNINGER Målestokk Format V1: Oversiktskart med sonderinger pel :1 A3 V2: Oversiktskart med sonderinger pel :1 A3 V3: Tverrprofiler 125 og 141 1:2 A3 V4: Tverrprofiler 156 1:2 A3 V5: Tverrprofiler 161 1:2 A3 V6: Tverrprofiler 164 1:2 A3 V7: Tverrprofiler 166 1:2 A3 V8: Tverrprofiler 176 1:2 A3 V9: Tverrprofiler 185 1:2 A3 V1: Tverrprofiler 196 1:2 A3 V11: Tverrprofiler 2 og 212 1:2 A3 V12: Tverrprofiler 23, 25 og 26 1:2 A3 V13: Tverrprofiler 27 og 232 1:2 A3 V14: Tverrprofiler 242 1:2 A3 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 3 av 8

5 Geoteknisk datarapport nr. SVEIS /22. 1 INNLEDNING/ORIENTERING Langs Fv 285 over Eggemarka til avkjørselen til Østbyveien i Steinkjer kommune skal det i et strekke på ca. 1,3 km anlegges gang- og sykkelveg, se Figur 1. Denne datarapporten presenterer resultater fra grunnundersøkelser langs parsellen utført i 211 og 212. Det utføres for tiden supplerende boringer i forbindelse med forlenging av kulvert over Lundelva. Disse presenteres i Vurderingsrapporten. I tillegg er det referert til boringer fra tidligere grunnundersøkelser. Figur 1 Kvartergeologisk kart hentet fra NGU s karttjeneste. Gang- og sykkelvegen skal gå langs Fv. 285 i strekket mellom de to pilene i kartet. Mesteparten av vegen vil ligge i et område med tykk havavsetning (turkis farge). Mørk blå farge indikerer marin strandavsetning, mens lys blå farge er tynn hav- /strandavsetning. Brunt lag er torv og myr, grå områder fyllmasser og rosa fjell i dagen. 2 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Relevante tidligere grunnundersøkelser finnes i følgende dokumenter: 1. INNHERRED TRAVPARK, Travbane i Eggemarka, datert Rapport nr. 1, skrevet av Einar Lyche, KUMMENEIE 2. Fv. 285 Omlegging ved Lund, Grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering for reguleringsplan, datert , av Kjell Eriksen, Ressursenheten, Vegteknisk seksjon, Region Midt. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 4 av 8

6 Geoteknisk datarapport nr. SVEIS /22. I NVEs faregradskart for Nord-Trøndelag, Steinkjer kommune er det registrert to mindre områder, ved Paradisbukta og Kvamsenget med faregradsklasse lav. Dette er de to områdene som ligger nærmest veilinja. For Eggemarka er det ingen registreringer. Lundelva er ikke en del av et vernet vassdrag. 3 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER Det er utført totalt 14 totalsonderinger, 11 i linja og 3 i elvekanten. Det er satt ned to piezometer og gjennomført 3 stk. CPTU sonderinger. Det er tatt prøveserier med 54 mm plastsylinder i 5 områder. De opptatte prøveseriene er analyserte ved vårt laboratorium i Trondheim med hensyn til korngradering og vanninnhold, samt styrkeegenskaper (enaks) for de uforstyrrede prøvene. Se Labsys oppdragsnr I tillegg har det blitt utført standart ødometer forsøk og treaksialforsøk på tre prøver ved NTNU. Resultatet er gitt i Vedlegg nr. 4. Sonderingene ble utført i perioden mellom og Piezometerene satt ned , da ble også grunnvannsspeilet registrert,4 m under overflaten. Alle boringer er innmålt med CPOS GPS som normalt gir nøyaktigheter for xyz-koordinatene innenfor ± 2 til 5 cm. Resultatene fra totalsonderingene og laboratorieanalysene av prøveseriene framgår av de aktuelle tverrprofilene, se tegning V1 til V14. 4 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 4.1 Geoteknisk kategori I henhold til Håndbok 16 som er tilpasset Eurokode og Eurokode 7 er konsekvens og pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. Dette medfører at det skal benyttes kategori 2 som geoteknisk kategori for dette prosjektet. Kontrollklasse er satt til N, dvs. normal kontroll. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse er vist på side 2 i rapporten. Ut fra konsekvensklasse og bruddmekanisme (dilatant brudd) er nødvendig materialkoeffisient, γ m, satt til 1.4 for både totalspenningsanalyse (s u ) og effektivspenningsanalyse (aφ). Omfang av kontroll i de forskjellige fasene er i utgangspunktet definert etter valgt geoteknisk kategori og følgende tabell: Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 5 av 8

7 Geoteknisk datarapport nr. SVEIS /22. Kontroll av Utførelse Grunnforhold Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Geoteknisk kategori Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - grunn og grunnvann - arbeidsrekkefølgen - materialenes kvalitet - tegninger - avvik fra prosjektering - resultat av målinger - observasjon av miljøforhold - uforutsette hendelser Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåkning Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte punkter Måling av bevegelser og analyser av konstruksjon 4.2 Beskrivelse av grunnforholdene på strekningen Sonderingene viser at den dominerende jordarten langs parsellen er siltig leire. Mellom 8 og 11 mesters dyp er det funnet lag med mer sand. Det er også registrert flere lag klassifisert som ren leire, alle under 5 1 m med siltig leire. Kvikkleire er ikke påvist, men enkelte av prøvene med siltig leire hadde en sensitivitet over 15 og en omrørt konus på 2,5 kn/m 2. De mest sensitive lagene er registrert i langs Fv. 285 i områdene før og etter det midtre strekket der vegen går parallelt med elva. Massene langs elva og i toppen av elveskråningen gav generelt større sonderingsmotstand, men et parti på rundt 2 25 m dybde skiller seg ut, i det sonderingsmotstanden her er konstant og avtagende. Dette kan indikere et mer sensitivt lag, men disse massene ligger såpass dypt at det ikke vil få noen betydning for stabiliteten. Vi har delt strekningen opp i tre områder: 1. Fra begynnelsen av parsellen til der fylkesvegen møter Lundelva 2. Det strekket der fylkesvegen går langs elva til brua der vegen krysser elva. 3. Fra brua og til avkjørselen til Østbyvegen. Område nr. 1 (profil ) Oversiktskart: tegn. V1 Tverrprofil: tegn. V3 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 6 av 8

8 Geoteknisk datarapport nr. SVEIS /22. Tre totalsonderinger og en prøveserie i hull nr. 3 profil nr Sonderingene viser et topplag/tørrskorpelag på 2 3 m med større sondermotstand over lag av siltig leire med lav motstand, karakterisert som bløte masser. Ingen av sonderingene har nådd fjell. Den dypeste boringen, i hull 3 går ned 43 m uten å treffe fjell. De bløte massene er registrert mellom 2 og 11 meter og klassifisert som siltig leire. I hull nr. 3 er det satt ned en poretrykksmåler på hhv. 7 og 15 m dyp under overflaten. Grunnvannsspeilet lå på,4 m under overflaten ved installasjon. En måling foretatt i mai, ca. en mnd. etter installasjon viser at trykket ligger noe under hydrostatisk i begge nivåer, laveste verdi i den dypeste målingen. Dette kan skyldes at målerne ligger i eller tett mot drenerede lag. Porerykket skal følges opp med flere målinger. Det bør også følges opp med hyppigere målinger under anleggsperioden. Område nr. 2 (profil ) Oversiktskart: Tverrprofil: tegn. V1 og V2 tegn. V4 V12 Ettersom fylkesvegen her går parallelt med elva er 9 av de utførte totalsonderingene lagt i dette område. Tre sonderinger er utført langs elvekanten. Sonderingene tatt i linja viser ganske lav sondermotstand under et topplag på ca. en meter. Men motstanden øker raskt med dypet. Sonderingene nr. 4 7 går ned m uten å nå fjell. Det er tatt to prøveserier (Hull nr. 5 og 2). Rutineforsøkene viser siltig leire over noen lag av ren leire. Sensitiviteten er generelt lav (mellom 4 og 9). Udrenert skjærstyrke fra enkelt trykkforsøk på 6 m dybde i hull nr. 5 viste 25 kpa. Tre sonderinger er tatt i elvekanten (nr ). Sondering 21, tatt lengst vekk fra elva viser et topplag på ca. 4 m med større motstand over løsere masser, men motstanden stiger jevnt med dypet. De to sonderingene som er tatt i elvebredden har, som ventet ikke noe fastere topplag. Motstanden varierer, men øker med dypet. Det er utført to ødometer og tre treaksialforsøk på prøveserien i hull nr.2, se Vedlegg 4. Ødometerforsøkene er utført på prøver i en dybde på 6,44 og 12,25 m. Disse viser at massene i det øvre laget er svakt overkonsolidert, mens det er mer normalkonsolidert lenger ned. Resultatet fra ødometerforsøket på 12,25 m kollapset ved 3 % deformasjon og er derfor forstyrret. Forsøket ved 6,44 m gav et modultall (m) på 28,6 og et vanninnhold på 23,6 %. Et nokså vanlig resultat for norske leirer som ikke er kvikke. Forkonsolideringstrykket (p c ) ble målt til ca. 28 kpa i dybde 6,44 m. I de tre treaksialforsøkene viser utpresset porevann under konsolidering av prøvestykkene at to av prøvene er akseptable, mens det siste karakteriseres som et dårlig forsøk med et utpresset porevann på 14,7 cm 3. Spenningsstien fra det beste forsøket bøyer tydelig av opp mot høyre ved økende skjærspenning, dvs. positiv dilatans. Noe som er typisk for siltig leire. Område nr. 3 (profil ) Oversiktskart: tegn. V2 Tverrprofil: tegn. V12 - V14 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 7 av 8

9 Geoteknisk datarapport nr. SVEIS /22. Fra brua og til slutten av strekningen er det grunt, kun 2 3 meter til fjell før man kommer til avkjørselen til Østbyvegen, der dybden til fjell øker igjen. Sondering nr. 11 i profil 24 indikerer bløte masser. I samme hull er det også tatt en prøveserie. Denne viser at det ved ca. 2,5 m dyp er en siltig leire med en S t på 16 og en omrørt konus på 1,9 < 2, dvs. at massene kan karakteriseres som sprøbruddmateriale. 5 VIDERE ARBEIDER Det er behov for supplerende grunnundersøkelser rundt profil 274 der kulverten som krysser Lundelva skal forlenges. Disse undersøkelsene er påbegynt og resultatet blir gitt i Vurderingsrapporten. Dette er en datarapport som kun presenterer grunnundersøkelser. Vurderingsrapporten vil gi utfyllende kommentarer vedrørende tolkninger, stabilitet, HMS og sikker jobb analyse. 6 REFERANSER 1. NVE Veileder: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper (april 211). 2. Statens vegvesen (1997): Laboratorieundersøkelser. Håndbok Statens vegvesen (211): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok INNHERRED TRAVPARK, Travbane i Eggemarka, datert Rapport nr. 1, skrevet av Einar Lyche, KUMMENEIE 5. Fv. 285 Omlegging ved Lund, Grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering for reguleringsplan, datert , av Kjell Eriksen, Ressursenheten, Vegteknisk seksjon, Region Midt. 6. Norsk Standard (28): NS-EN NA:28: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. 7. Norsk Standard (28): NS-EN NA:28: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. 8. Statens vegvesen (1997): Laboratorieundersøkelser. Håndbok 14 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 8 av 8

10

11

12

13

14 FV.285 Hp1 EGGERKJ xe6-østvik BRU x FV.17 Gang/sykkelveg Museet-Østbyvegen Bilag Målestokk 1:5 Statens vegvesen, Reion midt

15 Borpunktliste Bilag 3 Borhull X Y Z Metode Stopp Løsm Fjell ,39 2,62 21,48 Total 9 19,7 2_4 146,1,35 17,97 Cpt 9 13, ,1,35 17,97 Total 93 14,52, 3_4 1555,16,1 13,96 Cpt 9 13,2 3_1 1555,16,1 13,96 Prøve 9 12, ,16,1 13,96 Total 93 42,53, 2_1 165,96,81 12,64 Prøve 9 12, ,96,81 12,64 Total 9 26, ,23 18,83 12,5 Total 9 29, ,53 21,87 1,54 Total 9 25, ,32,14 11,36 Total 9 45,6 5_1 1755,32,21 11,32 Prøve 9 14,8 5_4 1755,32,21 11,32 Cpt 9 17, ,32,21 11,32 Total 9 43, ,42 18,28 1,85 Total 9 25, ,8,9 1,19 Total 9 43, ,1,44 8,59 Total 91 33,3 3 23,7 13,57 5,1 Total 93 16,22, 31_1 216, 11,78 5,1 Prøve 9 12, , 11,78 5,1 Total 93 13,52, ,8 11,36 4,2 Total 94 7,9 2, ,69 1,58 4,3 Total 94 6,4 2, ,69 7,93 6,8 Total 93 2,45, 8 274,27,25 7,4 Total 93 1,8, ,29,53 21,42 Total 94 2,8, 11_1 2415,79,24 2,62 Prøve 9 5, ,79,24 2,62 Total 93 8,3,

16 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Faggruppe for Geoteknikk Notat Til: Statens Vegvesen, Trondheim v/ Olga Lepkovski Fra: Helene Alexandra Kornbrekke E-post: Telefon: Kopi til: Gjelder: Saksbehandler: FV285, Museet-Østbyvegen HAK Dato: Signatur: Arkiv: På oppdrag fra Statens Vegvesen har vi utført to standarde ødometerforsøk og tre treaksialforsøk på prøver som ble levert fra SVV laboratoriet hvor sylindrene ble åpnet. 3 Densitet av prøven fra 6,44 m for ødometerforsøket, ble funnet å være 2.1 g cm, vanninnholdet er 3 på 23.6%. Densitet av prøven fra 12,25 m for ødometerforsøket, ble funnet å være 2.13 g cm, vanninnholdet er på 24.9%. Prøvematerialet inneholdte mange sand, gruskorn og stein, noe som gjorde det utfordrende å skjære opp en representativ prøve for ødometerforsøket. I begge prøvene fra ødometerforsøket ble det oppdaget en rund stein inne i prøven etter at forsøket ble utført. Ødometerforsøket fra 12,25 m viser en ujevnhet etter 3% deformasjon, steinen inne i prøven kunne være årsaken. Noen sandkorn kunne også sette seg fast mellom filteret og ødometerringen og løsnet ved økende spenning. Resultatet fra ødometerforsøket fra 12,25 m ser ut til å være forstyrret på grunn av kollapset ved 3% deformasjon. Prøvene inneholder uansett en del gruskorn, slik at resultatet fra 6,44 m likevel kan være representativ for laget. Resultatene ligger vedlagt. Vi takker for oppdraget, og står gjerne til tjeneste ved en senere anledning. Postadresse Telefon Besøksadresse Side 1 av 1 Høgskoleringen 7A Telefaks Høgskoleringen 7A 7491 Trondheim

17 FV 285 Museet - Østbyvegen 54 mm, hull nr. 2, CRS Dybde: 6.44 m Forsøksdato: Tøyningshastighet: %/time w = 23.6 % = 2.1 g/cm [%] u b [kpa] M [MPa] c v [m 2 /år] m` = - 2/3u [kpa]

18 FV285 Museet - Østbyvegen 54 mm, hull nr. 2, CRS Dybde: m Forsøksdato: Tøyningshastighet: %/time w = 24.9 % = 2.13 g/cm [%] u b [kpa] M [MPa] c v [m 2 /år] m` = - 2/3u [kpa]

19 .5( 1-3 ) [kpa] FV285 Museet-Østbyvegen Hull nr. 2, CAUa Dybde: 6.55 m Prøvetakingsdato: Prøvetakingsutstyr: Åpning av prøven: Forsøksdato: Tøyningshastighet: 54 mm stål sylinder %/time `vo w = 77 kpa = 2.4 % = 21. kn/m 3 V v = 6.87 cm 3 = 2.96 % Tid [s] [%] p` [kpa] 3` [kpa] [%] u [kpa] V [cm 3 ] q [kpa]

20 .5(σ 1 -σ 3 ) [kpa] FV285 Museet-Østbyvegen Hull nr. 2, CAUa Dybde: m Prøvetakingsdato: Prøvetakingsutstyr: Åpning av prøven: Forsøksdato: Tøyningshastighet: 54 mm stål sylinder %/time σ`vo w γ = 134 kpa = 23.4 % = 24.9 kn/m 3 V ε v = 14.7 cm 3 = 6.34 % Tid [s] ε [%] p` [kpa] σ 3` [kpa] ε [%] u [kpa] V [cm 3 ] q [kpa]

21 .5( 1-3 ) [kpa] FV285 Museet-Østbyvegen Hull nr. 2, CAUa Dybde: m Prøvetakingsdato: Prøvetakingsutstyr: Åpning av prøven: Forsøksdato: Tøyningshastighet: 54 mm stål sylinder %/time `vo w = 135 kpa = 23.3 % = 24.9 kn/m 3 V v = 7.32 cm 3 = 3.15 % Tid [s] [%] 3` [kpa] V [cm 3 ] u [kpa] q [kpa] p` [kpa] [%]

22 FV 285 Museet-Østbyvegen Prøvetaking: april 212 Laboratoriearbeid: juli-august 212 Borhull σ 3` [kpa] ε [%] CAUa1-54 mm, dybde 6.55 m, 3 %/time, V= 6.87 cm 3 CAUa2-54 mm, dybde m, 1.5 %/time, V= 14.7 cm 3 CAUa3-54 mm, dybde m, 3 %/time, V= 7.32 cm p` [kpa].5(σ 1 -σ 3 ) [kpa] q [kpa] q [kpa]

23 3 CAUa1-54 mm, dybde 6.55 m, 3 %/time, V= 6.87 cm 3 CAUa2-54 mm, dybde m, 1.5 %/time, V= 14.7 cm 3 CAUa3-54 mm, dybde m, 3 %/time, V= 7.32 cm ( σ 1 -σ 3 ) [kpa] % 1.15%.78% 2.13% 2.7%.66% 5.64%.41%.33%.3% σ 3` [kpa]

24 Bilag 5 Statens vegvesen PORETRYKKMÅLING SVINGENDE STRENG M-6 Blankett nr 451 Sted. Fv285 Terreng kote. Oppdragsnr. Vd-1327A Dybde av spiss under terreng: 7m Profil / Hullnr: 3 Poretrykkspiss nr Montert dato Sign. Arild Køhl Avlesning i Hz PVT Dato / kl. Før - - Etter - Vannsøyle Merknad kontroll kontroll kontroll (mh2o) 1/4-12. kl. 15: montert forboret 5m 11/4-12. kl.8:35 7,45 Avlest Grunnvann:,4m 15/5-12 kl 9:5 5,84

25

26 Statens vegvesen PORETRYKKMÅLING SVINGENDE STRENG M-6 Blankett nr 451 Sted. Fv285 Terreng kote. Oppdragsnr. Vd-1327A Dybde av spiss under terreng: 15m Profil / Hullnr: 3 Poretrykkspiss nr Montert dato Sign. Arild Køhl Avlesning i Hz PVT Dato / kl. Før - - Etter - Vannsøyle Merknad kontroll kontroll kontroll (mh2o) 1/4-12. kl. 13:3 montert forboret 13m 11/4-12. kl.8:3 13,27 Avlest Grunnvann:,4m 15/5-12 kl 9:55 13,7

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36 Te k n o l o g i a v d e l i n g e n P D R A G