Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon eller

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: kl. 15:30 Sted: Nes kommunehus, ordførerkontoret Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Orientering om arbeidet med kommunereformen Orientering om investeringsbudsjett SAKSKART Side Saker til behandling 7/16 15/ Administrativ organisering og delegering 2 8/16 15/ Forslag til nytt inntektssystem for kommunene 9 Referatsaker 1/16 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon eller postmotak@nesbu.kommune.no 13/ Oversikt over hvilke stier og turløyper som er merket 17 Nesbyen, Tore Haraldset ordfører 1

2 Saker til behandling 7/16 Administrativ organisering og delegering Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: 044 Saksbehandler: Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalget /16 2 Formannskapet /16 3 Administrasjonsutvalget /16 4 Formannskapet /16 Saken avgjøres av: Formannskapet. Vedlegg: Organisasjonskart nåværende organisering. Dokument i saken: Deloitte-rapport, 2014 Agenda Kaupang sin rapport, 2010 KS-rapport fra 2003 Saksopplysninger: Oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune er under stadig endring, det samme er samfunnet for øvrig. Dette gjør også at det med jevne mellomrom er behov for å gjøre større og mindre endringer i organiseringen av kommunen. Nåværende delegasjonsreglement sier at prinsippene for organisasjonsstrukturen skal fastsettes av kommunestyret og at selve strukturen fastsettes av rådmannen. På bakgrunn av den samfunnsmessige utviklingen og de endringene som er gjennomført i organiseringen av Nes kommune siden flat struktur ble innført i 2004, så mener rådmannen at det må gjøres justeringer i organisasjonsstrukturen. Dette ble det også pekt på av Deloitte AS i deres rapport (s.84). Historikk: Fram til 2004: Etatsstruktur - tre etater /etatsledere og til sammen 16 resultatatenheter under etatene igjen. I tillegg sorterte en egen stabsfunksjon med fellestjenester direkte under rådmannen. Etatene hadde også egne merkantile ansatte. Siden : Nes kommune har hatt flat struktur, med rådmann og enhetsledere direkte plassert under rådmannen. Det startet med 12 resultatenheter: Tekniske tjenester, 2

3 Bygning/oppmåling og eiendom, Plan/næring/utvikling, Helsetjeneste (inkl. psykisk helse), Barnevern og sosiale tjenester, Kultur, Ungdomsskole/kulturskole, Barneskole, Barnehage, Tjenester for funksjonshemmede, Hjemmebasert omsorg, Institusjonsbasert omsorg. I tillegg skulle det være nettverksgrupper på tvers. Evaluering ble iverksatt i juni : Legetjenesten ble privat virksomhet og sosial-, barnevern- og helsetjeneste ble slått sammen til en enhet. Et sluttnotat ble behandlet i kommunestyret (sak 0036/06), der prinsippene for den administrative strukturen (flat struktur) ble videreført, men hvor rådmannen fikk fullmakt til å foreta nødvendige justeringer underveis. Tre mål til videre arbeid ble også vedtatt: 1. Bedre helhetstenking og samarbeid innen teknisk sektor. 2. Videreutvikle servicetorget. 3. Helhetstenking og koordinering pleie og omsorg. 2008: NAV ble etablert, med rusområdet inn i NAV. 2009: Det ble opprettet en samlet enhet med en enhetsleder for pleie og omsorg (med 4 avdelinger under, inkl. egen avdeling for psykiatri). 2010: Rusområdet ble flyttet til psykiatri. Tekniske enheter ble slått sammen. 2011: Hallingdal barnevern ble opprettet, så da gjensto kun helsetjenester i tidligere enhet for sosial-, barnevern- og helsetjenester. 2013: 2 kommunalsjefer innen personal/økonomi og personal/skolefaglig område ble ansatt i stab under rådmannen. 2014: Deloitte AS gjorde en organisasjonsvurdering. Enhetene Helse og Pleie omsorg ble samlet til en enhet; Helse og omsorg, med 5 avdelinger + stab. 2015: Vurdering av nærmere samarbeid eller sammenslåing av Nes barneskole/sfo og Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole er iverksatt og skal sluttføres 1. halvår Andre organisasjonsendringer i perioden: Nes har ikke assisterende rådmann eller kontorsjef/stabs- og personalleder lenger. Generelt sett har enhetene over tid også fått reduserte ledelses- og merkantile ressurser. Nes kommune har i dag 6 enheter: Helse og omsorg, Teknisk, Kultur, Barnehage, Nes barneskole, Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole. I tillegg er Fellestjenester (økonomi, sekretariat, servicetorg m.m.) som stab underlagt rådmannen, men med økonomisjef som mellomleder for sine ansatte og kommunalsjef personal/skolefaglig ansvarlig som mellomleder for sekretariat og servicetorg. Den andre kommunalsjefen er kommunalsjef innen personal/økonomi. Brann er en egen stabsenhet. NAV rapporterer også direkte til rådmannen. Denne organiseringen innebærer et lederforum med rådmannen og ledere. Under dette ledernivået har Nes i dag flg. avdelingsledere med helt eller delvis leder- /fagansvar: 5 avdelingsledere i Helse og omsorg, 3 avdelingsledere i Teknisk, 2 avdelingsledere/inspektører ved Nes barneskole, 1 avdelingsleder/inspektør ved Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole, 1 biblioteksjef, 1 daglig leder ved kulturhuset og 4 barnehagestyrere. Agenda Kaupang evaluerte erfaringer med flat struktur i kommunene i 2010, på vegne av KS. De kom fram til at det avgjørende er hvilke fullmakter som blir gitt, ikke hvor mange 3

4 ledernivåer det er: Etter Agenda Kaupangs vurdering er plasseringen av driftsansvaret den viktigste forskjellen mellom flat struktur og etatsmodellen, ikke organiseringen av toppledelsen. Hvis ansvaret for budsjett, personal og fag er lagt til rektor, er det ikke så vesentlig hvordan ledelsen oppover i kommunen er organisert. Det blir mer et praktisk spørsmål om hvor mange hjelpere rådmannen trenger for å håndtere alle driftsenhetene. Det sier seg selv at en rådmann ikke kan lede mer enn et visst antall enhetsledere. Han er bare et menneske, og enhetslederne må få skikkelig oppfølging. Kommuner med flat struktur har derfor innført ulike tiltak for å koordinere enhetene sine. Deloitte AS pekte i sin rapport vedrørende organisasjonsvurderingen i Helse og Omsorg på enkelte uklarheter og behovet for klargjøring av betydningen av sentrale begrep. Det ble pekt på helhetlig linjeledelse, samhandling på tvers, selvstendige enheter, sentralisering av stab og støttetjeneste, skape klarere styringslinjer. Rådmannen vil ta dette med i det videre arbeid og innarbeide det i kommunens fremtidige arbeidsgiverstrategi. Agenda Kaupang presiserer at «det er nødvendig for rådmannen å fordele oppgavene i lederteamet mellom seg og kommunalsjefene på en ryddig måte». De presenterer også en modell for fordeling av ansvar og oppgaver: Forhold til overordnet plan: Kommuneplanen har blant annet følgende mål for Nes kommune sin organisering (kap.4): Nes kommune skal være en tidsmessig og effektiv organisasjon og ha tydelige mål for standard og kvalitet på kommunens tjenester. 4

5 Helse-/miljø og beredskapsforhold: Nes kommune har i underkant av 400 ansatte. Disse ansatte er den viktigste ressursen for at kommunen skal kunne løse sine oppgaver. Da er det viktig med klare styringslinjer, en helhetlig ledelse og god samhandling på tvers av enhetene. At kommunen har en gjennomgående lik organisering vil gjøre ansvarslinjene klarere, både i beredskapssammenheng og ellers. Tidligere arbeidsmiljøundersøkelser har vist at ansatte i Nes kommune jevnt over har høy grad av trivsel, men også at forholdet til både nærmeste ledelse og overordnet ledelse kan bli bedre (undersøkelse våren 2013). En tydeligere organisering med tilhørende plassering av ansvar gjennom delegasjon og «nær» ledelse, bør også kunne bedre disse sidene av arbeidsmiljøet. Det er behov for oppdatering av en del overordnede styringsdokumenter etter omorganiseringen, bl.a. administrativt delegasjonsreglement, kommunens arbeidsgiverstrategi, personalhåndbok og HMS-plan. Økonomiske konsekvenser: Omorganiseringen er planlagt gjennomført innenfor dagens økonomiske rammer. Dette innebærer at det kan bli omdisponering av ressurser når det er ledighet i stillinger. Etter hvert som tilstrekkelige midler er frigjort, vil endringene gjennomføres. Vurdering: Når det gjelder behandling av organisatoriske endringer, så er det flg. fullmakter som finnes i politisk delegasjonsreglement i dag: Rådmannen er øverste leder for den samlede kommunale administrasjon med de unntak som følger av lov eller delegasjon fra kommunestyret. Rådmannen har myndighet til å treffe avgjørelser i alle personalsaker som ikke er delegert til politisk nivå. Rådmannen treffer vedtak om kommunens administrative/faglige organisering som ikke er av overordnet eller prinsipiell art. Rådmannen avgjør således justering/tilpasning av den administrative organisasjonsstrukturen. Samtidig sier delegasjonsreglementet om delegering til formannskapet at det har ansvar for: Overordnet administrativ organisasjonsstruktur. Dennes saken fremmes derfor til formannskapet, da det er noe uklart hva som menes med overordnet administrativ organisasjonsstruktur. Saken er drøftet i ledergruppa, med organisasjonene og i arbeidsmiljøutvalget. Dagens organisering av kommunen viser at vi nå har en svært varierende størrelse på enhetene i form av budsjett, personale og faglig omfang. Helse og omsorg er den «tyngste» enheten. Enheten forvalter ca. 50 % av kommunens driftsbudsjett og antall ansatte. Sak 6/14 (arkivsak 13/00995) om organisasjonsvurdering av enhetene Helse og Pleie og omsorg resulterte i en sammenslåing av disse enhetene til en enhet for Helse og omsorg, med 5 underliggende avdelinger + stab. Det ble ansatt en enhetsleder/kommunalsjef og det har i ettertid blitt endring av ledere i tre av avdelingene. NAV legges inn under kommunalsjef for Helse og omsorg og rapporterer til denne på lik linje med øvrige avdelinger. 5

6 Teknisk enhet har vært under felles ledelse til nå og organiseringen med tre avdelinger beholdes inntil videre, på sikt bør antall avdelinger reduseres til to. Deler av avdelingen for plan og bygg endres, ved at større planer og samfunnsplanlegging trekkes ut. Det opprettes en egen stab for samfunnsutvikling som vil få ansvar for all overordnet planlegging. I dette ligger offentlige planer som kommunedelplan, kommunedelplaner,reguleringsplaner, næringsplan, plan for folkehelse. Staben rapporterer direkte til rådmannen og rådmannen er leder for arbeidet. Den vil bestå av 5 personer. Det eneste området som i dag ikke er samlet på tilsvarende vis, er oppvekstområdet med skoler og barnehager samt kultur. Den ene kommunalsjefen i Fellestjenester/stab har en kombinert stilling som skolefaglig ansvarlig, politisk ansvarlig/koordinator for oppvekst/skole/kultur, personalsjef og har daglig ansvar for sekretariat og servicetorg m.m. Det er behov for en tydeligere ansvarsplassering og delegasjon til kommunalsjefen når det gjelder oppvekst, skole og kultur (inkl. funksjon som skolefaglig ansvarlig). I tillegg til opprettelsen av de tre fagsektorene, opprettes det felles ledelse for «Fellestjenester» bestående av fagtjenester innen økonomi, personalforvaltning, sekretariat/arkiv og servicetorg. Lederen rekrutteres så snart lønnsmidler til dette er frigjort. Rådmannen ønsker ikke å innføre en «tre-nivåmodell» eller etatsstruktur på nytt, men å kunne legge et større oppfølgingsansvar på kommunalsjefene gjennom delegasjon av rådmannens fullmakter for disse områdene og slik sett utvide rådmannsfunksjonen. Samtidig vil avdelingsledere i Helse og omsorg og Teknisk plasseres på linje med nåværende enhetsledere i Oppvekst og kultur, slik at alle blir tjenesteledere med samme ansvar og fullmakter. Ved å legge et større oppfølgingsansvar på kommunalsjefene vil en få en tettere oppfølging av enhetene, samtidig som en kan frigjøre rådmannens tid til å tenke mer helhetlig og strategisk, uten at vi totalt sett bruker mer lønnsmidler til administrasjon. Rådmannen tenker da at rådmannens ledergruppe bestående av rådmannen, leder for Fellestjenester og kommunalsjefer for de tre fagsektorene. Ledergruppa koordinerer organisasjonen og jobber med strategi og utvikling, samtidig som tjenestelederne fortsatt skal ha fullmakter til å følge opp og drifte sine enheter og sitt personale. En slik organisering vil speile den politiske strukturen ved at rådmannen møter politikerne i kommunestyret og formannskapet, og kommunalsjefene møter fagutvalgene. For å kunne gjøre nødvendige endringer i delegasjonsfullmakter, må det administrative delegasjonsreglementet, lederavtaler og andre styringsdokumenter revideres. Dette må sluttføres etter at politisk delegasjonsreglement er behandlet. 6

7 Nytt organisasjonskart: Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar endringer i orga nisasjonsstruktur som beskrevet i saken. Rå dm annen følger opp endringene i organisering, oppgavedeling og fullmakter mellom rådmannen, ko mmunalsjefene og enhetslederne. Endringene iverksettes snarest mulig og senest 1. juli Vedlegg til sak Arbeidsmiljøutvalget har behandlet saken i møte sak 3/16 Behandling Rådmannens innstilling vedtatt. Arbeidsmiljøutvalget fattet enstemmig følgende Vedtak Formannskapet vedtar endringer i organisasjonsstruktur som beskrevet i saken. Rådmannen følger opp endringene i organisering, oppgavedeling og fullmakter mellom rådmannen, kommunalsjefene og enhetslederne. Endringene iverksettes snarest mulig og senest 1. juli

8 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 6/16 Behandling Etter ønske fra rådmannen utsettes realitetsbehandling av saken. Saken tas opp i formannskapets møte Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Realitetsbehandling av saken utsettes til formannskapets møte Administrasjonsutvalget har behandlet saken i møte 25., sak 1/16 Vedtak legges frem i møte. 8

9 8/16 Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Arkivsak-dokument: 15/ Arkivkode: 103 Saksbehandler: Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /16 2 Formannskapet /16 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Høringsnotat forslag til nytt inntektssystem for kommunene Buskerud økonomiske utslag BTV-regionen Saksopplysninger: I kommuneproposisjonen for 2016 (Prop. 121 S ( )) ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslag til nytt inntektssystem skal presenteres i kommuneproposisjon for I denne gjennomgangen skal inntektssystemet også sees i sammenheng med kommunereformen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem datert Høringsfristen er satt til 1. mars. Departementet legger opp til å presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen 2017 som offentliggjøres 11. mai 216. Nes kommune baserer saken på høringsdokumentet fra KMD samt eget notat fra KS hvor de, der det er mulig, har konkretisert konsekvenser av endringsforslagene på kommunenivå. Den overordnede målsettingen med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger, slik at forholdene legges til rette for et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne over hele landet. Det betyr ikke at alle kommuner skal ha like inntekter, men at alle kommuner skal ha forutsetninger for å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud. Tabellen under viser det samlede rammetilskuddet til kommunene i 2016, fordelt på de ulike komponentene i rammetilskuddet. Innbyggertilskuddet utgjør den største delen av rammetilskuddet med i overkant av 95 pst. Småkommunetilskuddet, distriktstilskudd Sør- Norge og Nord-Norge- og Namdalstilskuddet utgjør en liten del av kommunenes samlede rammetilskudd, men tilskuddene betyr mye for den enkelte kommune som mottar tilskuddene. Tilskudd (1000 kr) 9

10 Innbyggertilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Nord-Norge og Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Veksttilskudd Skjønnstilskudd Storbytilskudd Sum rammetilskudd Innbyggertilskuddet til kommunene utgjør i mrd. kroner. Etter at sakene med særskilt fordeling er trukket ut, fordeles innbyggertilskuddet som et likt beløp per innbygger til alle kommuner på grunnlag av befolkningstall per 1. juli året før budsjettåret. Innbyggertilskuddet blir deretter omfordelt etter: Utgiftsutjevningen, basert på kostnadsnøklene Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Inntektsgarantiordningen I høringsforslaget fra KMD presenteres blant annet: forslag til nye kostnadsnøkler for kommunene, inkludert en ny modell der det skilles mellom frivillig og ufrivillig smådriftsulemper forslag til endring i de regionalpolitiske tilskuddene en beskrivelse av skatteelementene i inntektssystemet Kostnadsnøkler i utgiftutjevningen Det er til dels store forskjeller mellom kommunene i befolkningssammensetning, geografi og kommunestørrelse. Dette gir variasjoner i hvilke tjenester innbyggerne har behov for og hvilke kostnader kommunene har ved å tilby disse tjenestene. Målet med utgiftsutjevningen er å utjevne disse forskjellene, og å sette alle kommuner i stand til å tilby sine innbyggere likeverdige og gode kommunale tjenester. Gjennom utgiftsutjevningen får kommunene full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller. Grunnlaget for denne omfordelingen er kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen. Utgiftsutjevningen omfatter velferdstjenester av nasjonal karakter, og tjenester det er knyttet sterke nasjonale føringer til. I dag inngår sektorene grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosialhjelp, barnevern og administrasjon, landbruk og miljø i utgiftsutjevningen. Det foreslås ingen endringer i hvilke sektorer som skal inngå i utgiftsutjevningen i dette høringsnotatet. Forrige helhetlig revisjon av kostnadsnøklene var i 2011 og baserte seg på tall fra Forslaget til endringer i kostnadsnøkkelen i dette høringsdokumentet bygger på tall fra Det er lagt opp til at kostnadsnøklene skal oppdateres om lag hvert fjerde år, og denne revisjonen er en oppfølging av dette. Kommunal og moderniseringsdepartementet har gjort oppdaterte analyser av alle kostnadsnøklene og det foreslås endringer i alle nøklene. Grunnskole: Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (ekskl. Skandinavia) tas ut. Pleie og omsorg: Ingen endringer i kriterier. Innbyggere 0-66 år vektet opp, mens innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. 10

11 Nedvektingen av psykisk utviklingshemmede vil ventelig redusere innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Barnehager: Ingen endring i kriterier. Men det er også skissert en alternativ modell der den viktigste forskjellen er at utdanningskriteriet erstattes med antall heltidsansatte år. Den alternative modellen har noe lavere forklaringskraft, men vurderes også som et godt alternativ. Kommunehelse: Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut. Barnevern: Ingen endringer i kriterier. Større vekt på kriteriet barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende år. Dette gjør også at vektingen mellom kriteriene endres. Landbruk: Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp. Administrasjon: Ingen endring i kriterier. Frivillig eller ufrivillig smådriftsulemper - Strukturkriteriet Dagens kompensasjon for smådriftsulemper på kommunenivå (i hovedsak knyttet til administrasjon) er en del av kostnadsnøkkelen, og gis gjennom basiskriteriet. I dette høringsnotatet skisseres en mulig modell for hvordan denne kompensasjonen kan graderes. Gradering av basiskriteriet er foreløpig ikke inkludert i departementets forslag til ny kostnadsnøkkel, men dette vil bli en del av kostnadsnøkkelen når modellen innføres. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet kompenseres kommunene fullt ut for ufrivillige kostnadsforskjeller knyttet til kommunestørrelse. I dag gjelder dette prinsippet for smådriftsulemper både på tjenestenivå (for eksempel grunnskole) og på kommunenivå (for eksempel administrasjon). Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, og der ikke alle kommuner lenger mottar full kompensasjon for smådriftsulempene på kommunenivå. Smådriftsulemper på tjenestenivå vil fortsatt bli behandlet som en ufrivillig kostnad, og vil bli kompensert fullt ut gjennom kostnadsnøkkelen som i dag. Smådriftsulemper på kommunenivå er derimot av en annen karakter, og er ikke fullt ut ufrivillige. Etter departementets vurdering bør derfor ikke disse smådriftsulempene kompenseres fullt ut. For å differensiere kompensasjonen for smådriftsulemper mellom kommunene, foreslår departementet å innføre en modell med gradering av basiskriteriet ved hjelp av strukturkriteriet. Strukturkriteriet er et mål på bosettingsmønsteret i kommunen og områdene rundt, og sier noe om avstander og spredtbygdhet i regionen. Med en modell som skissert i dette høringsnotatet, vil kommuner med store avstander målt ved strukturkriteriet beholde full kompensasjon for smådriftsulemper som i dag, mens kommuner med lavere verdi på strukturkriteriet får noe mindre kompensasjon for smådriftsulempene enn i dagens system. Departementet har i høringsdokumentet beregnet kommunenes verdi på strukturkriteriet (gjennomsnittlig reiseavstand) for å nå 5000 innbyggere. Bakgrunnen for denne grensen er forskning som viser at det i hovedsak er kommuner med færre enn innbyggere som har smådriftsulemper knyttet til lavt innbyggertall. Det er videre synliggjort tre alternativer grenseverdier, altså reiseavstand, til 5000 innbyggere. Dette er henholdsvis 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km. 11

12 Endelig utforming av en slik modell blir presentert i kommuneproposisjonen for Forslag til endringer i regionalpolitiske tilskudd Formålet med endringene i de regionalpolitiske tilskuddene som presenteres i dette høringsnotatet er å forenkle tilskuddsstrukturen, knytte de regionalpolitiske tilskuddene tettere opp til øvrig distriktspolitikk, og gjøre tilskuddene mer nøytrale i forhold til kommunesammenslutninger. I tillegg til full kompensasjon for smådriftsulempene i utgiftsutjevningen, gis det i dag også et ekstra tilskudd til de minste kommunene gjennom småkommunetilskuddet. Dette er begrunnet med regionalpolitiske målsettinger, og ikke med dokumenterte kostnadsforskjeller. Den viktigste endringen som foreslås er å samle de tre tilskuddene Nord- Norge- og Namdalstilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet i to nye tilskudd; ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Småkommunetilskuddet foreslås videreført innenfor de to nye tilskuddene, som et eget småkommunetillegg. Småkommunetillegget knyttes tettere opp til distriktspolitikken enn dagens småkommunetilskudd, ved at satsene på tillegget differensieres med distriktsindeksen (som er et mål på graden av distriktspolitiske utfordringer knyttet til bl.a. arbeidsmarked og demografi). På den måten blir også graden av distriktsutfordringer, og ikke bare innbyggertall, avgjørende for størrelsen på småkommunetillegget. Regionalpolitikken innenfor inntektssystemet blir med dette mer helhetlig og kobles opp mot distriktspolitikken for øvrig. Dagens småkommunetilskudd tildeles med ett tilskudd per kommune, uavhengig av antall innbyggere. Dette innebærer at jo færre innbyggere kommunen har, jo høyere blir tilskuddet per innbygger. Det foreslås at en noe høyere andel av tilskuddene fordeles per innbygger, og mindre per kommune. Dette begrunnes med at det vil gi kommunene en mer likeverdig mulighet for å tilby gode tjenester til sine innbyggere, uavhengig av kommunestørrelse. En slik endring vil gjøre tilskuddet mer rettferdig, fordi kommuner med flere innbyggere dermed kan få et høyere tilskudd enn kommuner med færre innbyggere. Tilskuddet vil med denne innretningen også bli mer nøytralt i forhold til kommunestruktur. Kommunene som mottar småkommunetilskudd for 2016 (kommuner med under innbyggere og skatteinntekter under 120 pst. av landssnittet pr. innbygger) fordeler seg slik når det gjelder distriktsindeksen (lav distriktsindeks betyr høye distriktsutfordringer, og intervallene som benyttes er identiske med de som benyttes i distriktstilskudd Sør-Norge i dag: Distriktsinndeks Under Over 47 Kommuner i Sør-Norge småkommuner har en distriktsindeks på 36 eller høyere. En tildeling av småkommunetilskudd etter distriktsindeksen antas å kunne bety at disse kommunene vil få et lavere småkommunetillegg enn dagens småkommunetilskudd. I dag får ikke kommuner med distriktsindeks over 47 distriktstilskudd Sør-Norge. Legges samme kriterier til grunn for småkommunetillegget vil 22 kommuner med distriktsindeks over 47 miste småkommunetilskuddet. 12

13 Konsekvensen av endringene vil være at små kommuner i hele landet fortsatt vil ha et betydelig høyere inntektsnivå enn andre kommuner. Fordelingsprofilen i regionalpolitikken i inntektssystemet vil i hovedsak bli som i dag, selv om småkommunetillegget knyttes til distriktsindeksen. Det vil bli en forsiktig dreining der mer knyttes til reelle distriktsutfordringer og mindre til størrelsen på kommunen. Skatt og skatteutjevning Et av prinsippene for finansieringen av kommunesektoren er hensynet til det lokale selvstyret. Dette innebærer at kommunesektoren bør ha økonomisk selvstendighet og mulighet for å beholde en andel av inntekter og verdier som skapes i eget lokalsamfunn. Dette tilsier at en andel av inntektene bør komme fra lokale skatter. Et annet prinsipp er at kommunene skal settes i stand til å gi likeverdige tjenester til sine innbyggere, noe som tilsier at det ikke bør være for store forskjeller i inntekter mellom kommunene. I skatteelementene i inntektssystemet tas det hensyn til begge prinsipper. Mekanismer som regulerer fordelingen av skatteinntekter mellom kommunene er hvilke skatter kommunene får beholde en andel av, hvor stor andel skatteinntektene utgjør av samlede inntekter og i hvor stor grad skatteinntektene blir utjevnet mellom kommunene. Skatteandelen settes innenfor en gitt totalramme på kommunesektorens inntekter på landsnivå. En økning i skatteandelen vil øke den kommunale skattøren og fortrenge andelen rammetilskudd. Tilsvarende vil en redusert skatteandel medføre en økt andel rammetilskudd. Rammetilskuddet er i utgangspunktet fordelt med et likt beløp per innbygger, mens skattegrunnlaget varierer mye fra kommune til kommune. Skatteandelen påvirker derfor fordelingen av frie inntekter mellom kommunene. Fordelingen av inntektene mellom kommunene påvirkes også av i hvor stor grad skatteinntektene blir utjevnet mellom kommunene, dvs. inntektsutjevningen. Kommunenes inntekter fra personskatt og naturressursskatt inngår i inntektsutjevningen. I de periodene kommunene har beholdt deler av selskapsskatten, har denne også blitt utjevnet. Det er frivillig om kommunene vil innføre eiendomsskatt, og denne blir ikke utjevnet mellom kommunene. Dagens inntektsutjevning er en symmetrisk modell hvor kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet, målt per innbygger, blir kompensert for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. I tillegg blir kommuner med skatteinngang under 90 pst. av landsgjennomsnittet kompensert for 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet. 13

14 Selskapsskatt Fra og med 2017 vil kommunene bli tilført inntekter via en ny modell for selskapsskatt. Denne modellen er basert på vekst i lokal verdiskapning, og skal gi kommunene et sterkere insentiv til å legge til rette for næringsutvikling. Samtidig vil deler av verdiskapingen føres tilbake til lokalsamfunnet. Kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Den nye selskapsskatten skal inngå i skatteutjevningen. Departementet kommer tilbake til selskapsskatten i kommuneproposisjonen for Vurdering: Høringsdokumentet med forslaget til endring i inntektssystemet gir ikke grunnlag nok for å kunne beregne fullt ut konsekvensene endringene vil ha for enkeltkommuner. Dette vil først komme ved fremleggelse av kommuneproposisjonen 2017 (11. mai 2016). Det er derfor vanskelig å beskrive de endelige konsekvensene av høringsforslaget for Nes kommune. Spesielt gjelder dette komponentene strukturkriteriet, regionalpolitiske tilskudd og skatteelementet. Rådmannen oppfatter at endringer av kostnadsnøklene er basert på objektive kriterier som følge av den demografiske utviklingen og endring i tjenestebehov. Når det gjelder strukturkriteriet har ikke rådmannen faglig belegg til å anbefale en konkret gjennomsnittlig reiseavstand. I høringsdokumentet foreslås det ingen satser for de nye regionalpolitiske tilskuddene fordeles per innbygger. I høringsnotatet gis det en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevning. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet. Det foreslås videre at fra og med 2017 vil kommunene bli tilført inntekter via en ny modell for selskapsskatt. Fordeler med kommunal selskapsskatt er at det gir lokal forankring av verdiskapningen, lokale incentiver for næringsutvikling og et bredere skattefundament. Ulemper ved kommunal selskapskatt er at den er konjunkturfølsom og mer uforutsigbar utover i budsjettåret, og skaper fort skjevere inntektsfordeling mellom kommunene. I forhold til forutsigbarhet i økonomiplanleggingen kan det også være vanskelig for kommunene å få tak i grunnlaget for selskapsskatten. Rådmannens innstilling: 1. Nes kommune ber regjeringen og Stortinget sørge for at kommunenes økonomiske rammebetingelser fordeles på kommunene slik at innbyggerne i hele landet kan få tilbud på likeverdige nasjonale velferdstjenester innenfor inntektssystemets virkeområde. 2. Grunnet usikkerhet rundt endelig konsekvenser av forslaget til innføring av strukturkriteriet og forslaget til endring i regionalpolitiske tilskudd, er det vanskelig for kommunen å gi en klar høringsuttalelse på disse to elementene. 3. Innføring av selskapsskatt som en kommunal inntekt fra 1. januar 2017 utsettes til man har tilfredsstillende (forskningsbasert) dokumentasjon for om det finnes en 14

15 sammenheng mellom selskapsskatt og kommunenes tilrettelegging for næringsutvikling. Vedlegg til sak Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 7/16 Behandling Rune Ihle (H) fremmet følgende forslag: Saken delegeres til Formannskapet for videre behandling og utarbeidelse av Nes kommune sine kommentarer til høringsforslagetil nytt inntektssystem for kommunene, innen tids fristen 1. mars Audun Aasheim (Nes bygdeliste) fremmet følgende forslag: Nytt punkt 2: Nes kommune er enig i at ufrivillig små kommuner som før skal få kompensert ulempene ved dette. Nes kommune ser for egen region (Hallingdal) at de to minste kommunene kommer bedre ut ved en omlegging av inntektssystemet, mens de fire største taper. I en eventuell vurdering av Hallingdal som en kommune, vil dette være svært ødeleggende for det videre arbeidet. Det er derfor ikke samsvar mellom regjeringens mål om større kommuner, og midlene foreslått i høringsnotatet (at de minste kommunens i Hallingdal kommer bedre ut ved å fortsatt stå alene) Audun Aasheims forslag sitt forslag blir å legge med som innspill til Formannskapets behandling. Votering Høyres fors lag enstemmig vedtatt med Nes bygdelistes legges med som innspill til Formannskapets behandling Vedtak Saken delegeres til Formannskapet for videre behandling og utarbeidelse av Nes kommune sine kommentarer til høringsforslagetil nytt inntektssystem for kommunene, innen tidsfristen 1. mars Innspill til Formannskapets behandling: 15

16 Nes kommune er enig i at ufrivillig små kommuner som før skal få kompensert ulempene ved dette. Nes kommune ser for egen region (Hallingdal) at de to minste kommunene kommer bedre ut ved en omlegging av inntektssystemet, mens de fire største taper. I en eventuell vurdering av Hallingdal som en kommune, vil dette være svært ødeleggende for det videre arbeidet. Det er derfor ikke samsvar mellom regjeringens mål om større kommuner, og midlene foreslått i høringsnotatet (at de minste kommunens i Hallingdal kommer bedre ut ved å fortsatt stå alene) 16

17 Referatsaker: Saknr Arkivsak Tittel 1/16 13/ Oversikt over hvilke stier og turløyper som er merket 17