Del I 1. Gjør rede for hvordan pensumbidragene benytter begrepene korporatisme og pluralisme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del I 1. Gjør rede for hvordan pensumbidragene benytter begrepene korporatisme og pluralisme"

Transkript

1 SENSORVEILEDNING POL1002 V-2007 Del I Del I består av fire kortsvarsoppgaver der kandidatene skal velge ut og besvare tre av disse. Målsettingen med del 1 er å kartlegge hvor godt forberedt kandidatene er på spesifikke deler av pensum, og det forventes ikke vidtgående redegjørelser eller selvstendige drøftinger i denne delen. For de flinke kandidatene vil det sikkert bli en stor utfordring å disponere tiden slik at de får til en god og balansert besvarelse av både del I og del II. Jeg venter derfor at mange løser dette ved å besvare flere av oppgavene i del 1 relativt stikkordsmessig, og ser heller ikke at det bør trekkes vesentlig for slike besvarelser dersom de ellers er dekkende. 1. Gjør rede for hvordan pensumbidragene benytter begrepene korporatisme og pluralisme for å beskrive forholdet mellom staten og interessehevdende organisasjoner i det norske politiske systemet etter Nevnes flere steder i pensum, men mest relevant er kanskje Østerud 2002, s og Rommetvedt Korporati(vi)sme: Interessehevding blir organisert, i store og komplekse forhandlinger, heller enn enkeltforhandlinger mellom én enkelt interessegruppe og myndighetene. Utg.pkt for korporatisme er laugsvesenet fra middelalderen. I moderne tid ble korporatismen synliggjort gjennom Benito Mussolinis Italia, der man søkte å styre massene gjennom tette koblinger mellom politisk ledelse, forvaltningsapparat, næringsliv og tunge interesseorganisasjoner. I etterkrigstiden eksemplifisert i mange (små) vest-europeiske land gjennom tett samarbeid mellom stat, arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Dette samarbeidet skal sikre langsiktig stabilitet, bl.a. gjennom langsiktige avtaler knyttet til arbeidsliv, sysselsetting og velferdspolitikk. Pluralismen har derimot vokst frem tuftet på demokratiske prinsipper om at én persons stemme skal telle like mye andres stemmer, like muligheter til representasjon, og like muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen. Kryssende konfliktlinjer i et samfunn skal dette løses gjennom fremveksten av ulike interesse- og pressgrupper, der disse konkurrerer om innflytelse basert på størrelse og ressurser. Spesielt tydelig i tidlig utviklede demokratier og USA blir holdt frem som kroneksempelet. Lobbyisme vil gjerne være mer fremtredende i et pluralistisk system, enn i et samfunn med korporative trekk. 1

2 Denne skjematiske oversikten har vært vist i forelesningene, og jeg vil tro at mange kandidater tar utgangspunkt i denne fremstillingen: Vurdering: En tilstrekkelig besvarelse på dette spørsmålet inneholder en redegjørelse for helt essensielle forskjeller mellom korporative og pluralistiske trekk ved et samfunn. En god besvarelse inneholder de fleste av elementene i skjemaet som er vist ovenfor. Svært gode besvarelser vil trolig også nevne segmentering av samfunnssektorer, og kan også vise konkrete eksempler på korporatisme og/eller pluralisme i det norske politiske systemet eksempelvis i form av solidaritetsalternativet, moderasjonslinjen og den senere tids fremvekst av profesjonelle lobbyister. 2. Hva er de viktigste elementene i styringsideologien New Public Management? Gi eksempler på hvordan dette har påvirket den norske forvaltningsstrukturen de siste 20 årene. Nevnes flere steder i pensum, men mest relevant er trolig Christensen et.al. 2002, kap 6. 2

3 New Public Management er en moderniseringsbølge i offentlig sektor som oppstod i Storbritannia, USA, New Zealand og Australia i begynnelsen av 1980-årene. Den kjennetegnes bl.a. av økt fristilling av etater, tilsyn og statlige selskaper, med vekt på utvikling av resultatindikatorer, mål- og resultatstyring og fokus på kommersielle hensyn, samt økende oppsplitting av offentlige funksjoner. Ledelse står sentralt i New Public Management. I en hierarkisk oppbygd organisasjon med mange nivåer vil ofte mellomledernivåets lederoppgaver begrense seg til å administrere vedtak og beslutninger som fattes sentralt. Et viktig prinsipp i New Public Management er å myndiggjøre ledere på alle nivåer ved at de får faktiske lederoppgaver. Bruk av eksplisitte resultatmål og standarder på mål og ytelse er tenkt å muliggjøre styring i kombinasjon med lokal handlefrihet hos synlige og sterke ledere. Den vide definisjonen er at mål- og resultatstyring er en styringsfilosofi, et allment overordnet prinsipp eller en idé om styring som skal vri forvaltningskulturen bort fra regler og prosedyretenkning og i retning av sterkere resultatorientering. Den smale definisjonen er at mål- og resultatstyring er en økonomisk og kvantifisert styringsteknikk som er særlig utbredt innenfor budsjettsystemet. Organisatorisk sett er det nok i denne sammenheng mest relevant å legge merke til at disse systemene bygger opp under tanken bak bruk av tilknytningsformer som gir økt fristilling. Skillet mellom definisjon av mål og resultatkrav skal i prinsippet skje politisk, mens fullmakter som gjelder driften i stor grad skal overlates til den enkelte virksomhet. Driftsmessig fleksibilitet muliggjøres nettopp ved at driften skjer i en depolitisert sfære, og den enkelte virksomhet slik sett opptre på en måte som ligner mer på det vi ser i private selskaper. Oppsplitting av enheter har delvis sammenheng med innføringen av rivalisering som resultatfremmende virkemiddel i offentlig sektor, altså økt konkurranse (konkurranseutsetting) Brukermedvirkning er viktig i NPM, og har en viktig demokratisk dimensjon. Det er en rett den enkelte har til å delta i utforming og beslutningsprosesser for tiltak og tjenester som berører den enkelte bruker. 3

4 Norge har av mange blitt beskrevet som en nølende NPM-reformator, og grunnet tunge korporative trekk samt en sterk likhetstankegang tok det tid før strømningene rundt NPM tok tak i det norske systemet. Etter 1990 har vi likevel sett flere trekk som muligens kan tilskrives NPM: - Lokale lønnsforhandlinger - Mer fleksible lederlønninger i off. sektor - Økt grad av fristilling av offentlige selskaper - Rettighetstankegang, der befolkning og brukere har krav på velferdstjenester etter visse krav og standarder. - Konkurranseutsetting på enkelte velferdstjenester (barnehage, eldreomsorg og videregående skoler) - Indikatorbasert styring (f.eks KOSTRA-database for kommunene) - Annet Vurdering: Tilstrekkelige besvarelser kan vise til at NPM er navnet på en styringsideologi som har hatt betydning for den norske forvaltningen de siste to tiår, og kan også nevne noen av kjerneelementene nevnt ovenfor. Gode besvarelser kan i tillegg redegjøre for den anglo-amerikanske opprinnelsen til begrepet, og kan på en god måte vise til eksempler på hvordan NPM har påvirket det norske systemet. 3. Gjør kort rede for de viktigste kjennetegnene ved et klassisk byråkrati. Hva menes med at flere pensumbidrag viser til at statsforvaltningen ble politisert i tiårene etter 1945? Begge begrepene går igjen flere steder i pensum, men klassisk byråkrati er konsist beskrevet i Østerud 2002, s Politisering er nevnt i flere pensumbidrag, eksempelvis Grønlie kap 8 og 9, og Nordby 2004, s 29. Klassisk byråkrati Framveksten av de konstitusjonelle demokratiene innebar et brudd med det personlige monarkiet, og en praksis som (fram til 1814 i Norge) innebar at embetsverket var kongens personlige apparat. Statens autoritetsutøvelse skulle skje gjennom at det ble gitt lover som var forutsigbare og la opp til likebehandling og den autoriteten som ansatte i byråkratiet fikk var gitt med utgangspunkt i lover. Et sentralt trekk i byråkratiet er det vi kan kalle avpersonifisering. Her var det juridisk kompetanse som sto i fokus. Samtidig skulle de vedtakene som ble tatt være etterprøvbare. Dette var bakgrunnen for at saksbehandlingen 4

5 skulle være skriftlig. Rekruttering skulle skje på bakgrunn av kompetanse og avansement i hierarkiet skulle skje med utgangspunkt i kvalifikasjoner. Enkeltbyråkratenes personlige relasjoner til den overordnede autoriteten skulle ikke ha noen betydning. Vekt på hierarkisk organisering og spesialiserte arbeidsoppgaver. Den grunnleggende forestillingen er byråkratiet som lojal tjener for den politiske valgte ledelse. Vår forståelse av et klassisk byråkrati er stort sett sammenfallende med Webers idealmodell. Byråkrati som organisasjonsmodell kjennetegnes altså av: - Hierarkisk organisering - Avgjørelser etter formelle lover og regler - En fast lønnet administrativ stab - Spesialiserte arbeidsoppgaver - Autoritet knyttet til posisjon, ikke til ressurser, nettverk eller bekjentskaper. - Dokumentasjon av vedtak gjennom skriftlige avgjørelser og arkivert referat - Rekruttering på grunnlag av (juridisk) kompetanse - Meritterende prinsipp (avansement på grunnlag av kvalifikasjoner) Politisering Politisering kan beskrives som en strategi for å omdanne forvaltningen fra et klassisk byråkrati/fagstyre til et redskapsbyråkrati/partsstyre. Arbeiderpartiet sto etter 1945 overfor et byråkrati som var lite egnet til å drive reformarbeid, og det var dette de ville endre. Formålet med byråkratiet i en klassisk modell er forvaltning, mens byråkratiets formål etter en strategisk politisering er reformvirksomhet og strategisk endring av samfunnet. Grunnlaget for de beslutningene som tas innenfor forvaltningen er også forskjellige. I det klassiske byråkratiet blir de tatt med utgangspunkt i lover og regler, mens det i et politisert system åpnes opp for mer utstrakt bruk av skjønn. Sakstypene som forvaltningen skal befatte seg med vil også endres gjennom en politiseringsprosess. I et klassisk byråkrati er det stort sett enkeltsakshåndtering som vil utgjøre arbeidsmengden. I et politisert system skal (stats)forvaltningen først og fremst arbeide med planlegging og utredning av nye politiske saker etter initiativ fra den politiske ledelsen. Dette får også følger for saksbehandlingsmåten. I den weberianske modellen, skal dette skje i et strengt hierarkisk system hvor en saksbehandler vurderer saken i forhold til lover, regler og presedens i tilsvarende saker, mens det i et politisert system vil være muligheter for mer fleksibel saksbehandling når det gjelder hvem som behandler hvilke saker og hvilke kanaler de går gjennom. Andre trekk ved politiseringen etter 1945 var styrkingen av den politiske ledelse i departementene, med tilsetting av politiske sekretær og politiske rådgivere som skulle støtte opp under ministerens styring av et departement og den underliggende forvaltningsstrukturen. 5

6 Vurdering: En tilstrekkelig besvarelse på dette spørsmålet inneholder en redegjørelse for helt essensielle forskjeller mellom et klassisk byråkrati og en politisert forvaltningsstruktur. En god besvarelse inneholder mange av elementene som er vist i redegjørelsen ovenfor. 4. Hvilke alternative modeller har vært skissert når en endring av fylkeskommunens funksjon og rolle har vært diskutert? Diskuter mulige argumenter som taler for eller mot en mulig regionreform der resultatet kan bli 5-10 regioner med utstrakt ansvar og myndighet innenfor en rekke samfunnssektorer. Her er Hagen og Sørensen 2006, s det sentrale pensumbidraget. Læreboka skisserer fire modeller for et nytt regionalt nivå - som delvis eller helt skal erstatte fylkeskommunen 1) Landsdelsmodellen: 5/7 regioner ca 1 mill innbyggere Tunge utviklingsoppgaver (næring, kultur og samferdsel) Tjenesteytende oppgaver som forutsetter en stor befolkning (sykehus) Kan tilsvare dagens helseregioner Direkte valg til politiske styringsorganer 2) Utviklingsmodellen: regioner Fokus på regional utvikling Direkte valg til det politiske organet Kan legge opp til større kommuner, og mer interkommunalt samarbeid. 3) Samarbeidsmodellen regioner Vekt på regional utvikling Samarbeidsorgan for kommunene Indirekte valg til det regionale politiske nivået (via kommunestyrene) Relativt likt Utviklingsmodellen, men i denne modellen er sykehusene garantert lagt til staten. 4) Tonivåmodellen: Fylkeskommunen legges ned Oppgaver overføres til kommunene eller staten Kommunestrukturen vil havne i press Kan revitalisere lokaldemokratiet, ved at lokalpolitikk faktisk kan bety noe mer. I tillegg har den sittende regjeringen foreslått en regionreform i 2010: Konkretiseringen vil ta utgangspunkt i hovedstrategiene for distrikts- og regionalpolitikken som ble meislet ut i Soria Moria-erklæringen. Denne mulige reformen skal diskuteres 6

7 fremover, og utfallet er svært uvisst, både med tanke på geografisk inndeling (antall regioner), og funksjonelle oppgaver for forvaltningsnivåene (hva blir fylkeskommunenes, Fylkesmannens og kommunenes ansvar og myndighet?) Regjeringen legger uansett vekt på at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer i Norge, og i tillegg til de oppgavene fylkeskommunene har i dag, skal regionene få større ansvar innen samferdsel, næringsutvikling, marin sektor, landbruk, miljøvern, kultur, utdanning og forskning og regional planlegging. Her kan det likevel kunne skje store endringer etter høstens lokalvalg, og også etter stortingsvalget i Mulige kriterier for å drøfte/diskutere en slik reform kan være hensyn knyttet til: Politisk deltakelse Allokeringseffektivitet Stordriftsfordeler Eksternaliteter Avstander og identitet Innovasjon Følger for kommunestrukturen Fremmer/hemmer av interkommunalt samarbeid. Annet Vurdering: Tilstrekkelige besvarelser kan gjengi at Hagen og Sørensen viser til at det finnes ca 4 modeller for ny organisering av det regionale nivået, og at forskjellene mellom dem går på antallet regioner, funksjonstyper og direkte/indirekte politisk styring av fylkesnivået. Kandidatene på dette nivået kan også vise til 2-3 relevante forhold/kriterier som bør diskuteres når en mulig ny regionreform skal gjennomføres. Gode besvarelser bør til en viss grad kunne navngi de mulige modellene for den nye organiseringen av fylkesnivået, og relativt detaljert vise til forskjellene mellom dem. Kandidatene som er på dette nivået bør også kunne presentere, og på en fornuftig måte vise til, flere relevante argumenter i en mulig regionreform. Selvstendighet og modenhet bør premieres på dette punktet, selv om vi ikke er ute etter en svært lang diskusjon i denne oppgaven. 6.juni, 2007 Frank Egil Holm 7

8 .Sensorveiledning for eksamen i pol1002, del II våren 2007 Del II teller 50 %. En av de to oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Pensumdekning er her St. meld. nr. 12 ( ), og til dels St. meld. nr. 8 ( ) sistnevnte for motivasjon og problemer man så for seg uten en pensjonsreform. Angir nedenfor noen viktige momenter i stikkordsform. Det er ikke et krav at alle skal ha med dette, og vi bør også være åpne også for andre momenter. Oppgavetekst: Redegjør for den viktigste motivasjonen som lå til grunn for arbeidet med pensjonsreformen. Hvilke problemer så man for seg uten en slik reform, og hvilke viktige endringer ble foreslått? Problemer med finansieringen av stadig større forventede pensjonsutbetalinger i framtida: - Demografi (stadig økende levealder for alderspensjonister om lag 1 år per tiår - Tilleggspensjoner (som stadig flere av de nye pensjonistene har opptjent) Liknende utfordringer som andre OECD-land bortsett fra tilleggspensjonene som ekstra utgiftsøkning, og petroleumsinntektene, som ekstra grunnlag for utbetalinger til pensjonister. Stadig flere som ikke jobber og må forsørges av de som er i arbeid og betaler skatt. Viktigste foreslåtte endringer: 1. Fjerning av besteårsregelen (de 20 årene med høyest inntekt har vært pensjonsgrunnlaget) Hensikt: Gjøre det mer attraktivt å jobbe. Mer rettferdig fordeling. 2. Innføring av delingstall (justering for forventet statistisk levealder ved pensjonering) En skal få opplyst forventet levealder for sin aldersgruppe før pensjonering. Hvis forventet levealder øker blir utbetalingene fordelt på flere år, og årlige utbetalinger vil avta. Hensikt: Spare staten for økte utgifter til pensjoner som skyldes økt levealder 3. Dårligere indeksering etter pensjonering Hittil er pensjoner blitt justert med lønnsutvikling (G) etter pensjonering. Det er meningen at pensjonene etter pensjonering i framtiden skal justeres med konsumprisindeksen (men før pensjonering, som hittil med lønningene (G)). 8

9 Hensikt: Spare staten for økte utgifter til pensjoner når lønningene stiger mer enn konsumprisene (noe som typisk er tilfelle over tid gjerne et par prosentpoeng forskjell). Diskuter fordelingsvirkninger som kan ventes som følge av de viktigste foreslåtte endringene, og hvilken betydning det kan få for ulike grupper å skulle stimulere til å stå lenger i arbeid. Fordelingsvirkninger 1. Fjerning av besteårsregelen - Kommer dårligere ut: De som har hatt ustabile/sterkt varierende inntekter (typisk for eksempel for primærnæringer), eller som har arbeidet i nokså kort tid med (særlig hvis inntekten har vært høy), eller har hatt stigende inntekter gjennom karrieren - Kommer bedre ut: De som arbeider mange år og de som har jevne inntekter over tid 2. Innføring av delingstall - Kommer dårligere ut: Pensjonistene som gruppe straffes for at de lever lenger, gjennom at den pensjonen de skal få utbetalt fordeles på de årene de forventes å leve (den enkelte kan selvfølgelig komme til å leve enten kortere eller lenger enn forventningen for aldersgruppen som vedkommende tilhører) - Kommer bedre ut: Kvinner, som statistisk sett lever lengre enn menn får samme delingstall som menn slik at de i gjennomsnitt kan forvente større utbetalinger (gjelder kun for tilfeller som ellers er like). Skattebetalerne kommer bedre ut ved at utbetalingene til pensjonistene begrenses (dersom levealderen fortsetter å øke) 3. Dårligere indeksering - Kommer dårligere ut: Pensjonistene som gruppe. Blant pensjonistene kommer de som pensjonerer seg tidlig dårligst ut (pga lengre periode med dårlig indeksering). Kommer bedre ut: Skattebetalerne, pga. mindre utbetalinger til pensjonister Stimulering til å stå lenger i arbeid kan fungere godt for de som har helsemessige forutsetninger for dette og som har en type arbeid som tillater det. Et stort problem at enkelte (avhengig av yrke) er utslitt når de er 62 år og at stimuleringen til mer arbeid blir en straff for de som ikke har forutsetninger for dette jf. debatten om sliterne i arbeidslivet. 9

10 Oppgave 2. Pensumdekning her er Christiansens (1998) artikkel Knapphet og utdragene i kompendiet fra boken til C. Lindblom (1977) Politics and markets, særlig kapitlene Oppgaven er teoretisk og antagelig mer krevende mht. selvstendig tenkning enn oppgave 1. Oppgavetekst: Redegjør kort for knapphet som fenomen og for myndighetenes rolle i en markedsøkonomi. Knapphet som fenomen: Tilgangen på goder og ressurser er begrenset. Dette innebærer at samfunnet må rasjonere mellom ulike typer anvendelser ved bruk av ulike mekanismer - noe som er et fundamentalt problem for både økonomi og politikk. Myndighetenes rolle i en markedsøkonomi: Rammeverk for menneskelig aktivitet (lovgivning, rettstat, fordeling av rettigheter som for eksempel eiendomsrett mv.). Uten et slikt rammeverk blir det ikke mulig å ha markedstransaksjoner basert på frivilling bytte. Videre, korrigering av markedssvikt (som i praksis må avveies mot myndighetssvikt), og videre (eventuelt, ved store ambisjoner for fordeling) inngrep som sikter mot å oppnå andre utfall enn markedet forventes å gi (mht. inntektsfordeling, regional fordeling av aktivitet mv.). Diskuter betydningen av henholdsvis politisk styring og bruk av markedsmekanismer for å påvirke fordelingen av knappe ressurser mellom ulike sektorer og anvendelser i samfunnet. Dette er to hovedgrupper av mekanismer som kan brukes (mulig, men ikke nødvendig å nevne slike nyanser jf. spesielt Christiansens artikkel). Politisk styring: Politisk vedtak -> Administrasjon -> informasjonsbearbeiding & beslutning Markedsmekanisme: Fokus på priser knapphet gir økte priser og ressursene vil da gå til de anvendelsene som er best i stand til å betale for dem (ofte fordi de kan anvende dem til større verdiskapning). Stiller lavere krav til administrativ innsamling og bearbeiding av informasjon. Hva kan innslag av henholdsvis politisk styring og markedsmekanismer ha å si for muligheten til å oppfylle mål om effektivitet og rettferdig fordeling? Politisk styring er vanligvis best i forhold til å oppnå (politisk definert) rettferdighet. Markedsmekanismer er vanligvis best i forhold til å oppnå effektivitet (størst mulig produksjon basert på forbruk av knappe ressurser), men er ofte assosiert med skje fordeling. Hvordan vil du karakterisere tilpasningen på dette punktet i det norske samfunnet? 10

11 Her er det åpnet for at kandidatene kan relatere den teoretiske diskusjonen ovenfor til praksis. Vekt på blandingsøkonomi fram til 1990-årene. Siden: EØS-avtale og mer kapitalisme. 11

SENSORVEILEDNING POL1002, VÅR

SENSORVEILEDNING POL1002, VÅR SENSORVEILEDNING POL1002, VÅR 2009 27.05.2009 I del 1 skal 2 av 3 oppgaver besvares. De to som velges skal telle for 25% hver av samlet karakter. I del 2 skal en av to oppgaver besvares og telle for 50%

Detaljer

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 Deler av oppgavene er krevende på dette studienivået. Kravene, særlig for å bestå eksamen, må tilpasses at enkelte av spørsmålene er vanskelige på dette nivået (jf.

Detaljer

GENERELT OM KARAKTER I EMNET Eksamen består av semesteroppgave 2 og skoleeksamen som begge skal telle likt. Kandidatene gis en samlet karakter.

GENERELT OM KARAKTER I EMNET Eksamen består av semesteroppgave 2 og skoleeksamen som begge skal telle likt. Kandidatene gis en samlet karakter. Sensorveiledning POL 1002, vår 2006 EKSAMEN GENERELT OM KARAKTER I EMNET Eksamen består av semesteroppgave 2 og skoleeksamen som begge skal telle likt. Kandidatene gis en samlet karakter. KARAKTER PÅ EKSAMEN

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Om regionreformen. Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur

Om regionreformen. Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur Om regionreformen Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur Presentasjon på rådmannsmøte i Grenlandssamarbeidet, 9.8.2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Bakgrunn Stortinget fattet 18. juni 2014 følgende

Detaljer

Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform

Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform Jørund K Nilsen Kommunereformen Kapasitet og kompetanse Funksjonalitet Kommunestyrevedtak, per 14. september 2016

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7.

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Staten Offentlige myndighets- og tjenesteytende organer (stat, kommune og fylkeskommune). 1. Utøver myndighet innenfor et bestemt

Detaljer

NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE. Foto: Jo Michael

NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE. Foto: Jo Michael NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE FMR 28.oktober 2015 Hallvard Ween Foto: Jo Michael NHO Rogaland 27.oktober 2015 2 152 medlemsbedrifter med 89 844 årsverk 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1-5 6-15 16-50 51-100

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7.

Organisering av offentlig sektor. Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Organisering av offentlig sektor Pensum: Fimreite/Grindheim, kap.1-3 og 5-7. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. 1. Utøver myndighet innenfor

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Kan helhetstenkning kurere selskapssyken i norske kommuner? Erling Bergh

Kan helhetstenkning kurere selskapssyken i norske kommuner? Erling Bergh Kan helhetstenkning kurere selskapssyken i norske kommuner? Erling Bergh Hva betyr det å forstå noe? Å forstå noe, er å sette de relevante elementene inn i en sammenheng Hva er dette? Kamp om helheten

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Pensjonsreformen i mål?

Pensjonsreformen i mål? Pensjonskassekonferansen, 15. april 2015 Pensjonsreformen i mål? Yngvar Åsholt Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda De siste utviklingstrekkene på pensjonsområdet Har pensjonsreformen nådd sine mål?

Detaljer

Kommunereform 6K eller 4K eller Marker?

Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Kommunereform 6K eller 4K eller Marker? Hvorfor vil Stortinget og regjeringen ha større kommuner? Kommunene har i de siste femti årene fått flere oppgaver og et mye større ansvar. I hovedtrekk er kommunestrukturen

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser Innledning uke 34 Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer og tjenester. Dettekurset handler om offentlig sektor. Produksjon av offentlige goder Konsum

Detaljer

i offentlig sektor 4. juni 2009

i offentlig sektor 4. juni 2009 Tjenestepensjon j og AFP i offentlig sektor 4. juni 2009 Begrunnelsen for pensjonsreformen Bærekraftig pensjonssystem Mer valgfrihet for den enkelte Mer sosialt rettferdig 2 Antall yrkesaktive kti pr.

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui TRØNDELAGSUTREDNINGEN HØRINGSSVAR FRA SØR-TRØNDELAG KrF opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Miljøpolitikk: Fra korporativisme til lobbyisme og fra Oslo til Brussel? Anne Therese Gullberg

Miljøpolitikk: Fra korporativisme til lobbyisme og fra Oslo til Brussel? Anne Therese Gullberg Miljøpolitikk: Fra korporativisme til lobbyisme og fra Oslo til Brussel? Anne Therese Gullberg a.t.gullberg@cicero.uio.no Spørsmål til diskusjon Demokratisk representativitet 1) Er det noen som ikke blir

Detaljer

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning Ja Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Vil Arbeiderpartiet fremme forslag om at offentlige innkjøp bør brukes mer aktivt for å fremme innovasjon i næringslivet i kommende storingsperiode?

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC

Fylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC Fylkesmannen i Møre og Romsdal 29. - 30. september 2015 trygve.sivertsen@no.pwc.com Verdens største nettverk av revisorer, rådgivere og advokater Globalt vel 190 000 ansatte, lokalisert i 750 byer i 160

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Fremtidens offentlige sektor - hvordan ser den ut

Fremtidens offentlige sektor - hvordan ser den ut Fremtidens offentlige sektor - hvordan ser den ut Nasjonal Fagkonferanse i offentlig revisjon 25. oktober 2016 Administrerende direktør Marianne Andreassen, Lånekassen Analyse Verdens beste land å bo i

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

BLE DET EN BEDRE ORGANISERT STAT? Av Tormod Hermansen

BLE DET EN BEDRE ORGANISERT STAT? Av Tormod Hermansen BLE DET EN BEDRE ORGANISERT STAT? Av Tormod Hermansen HVA ER EN GODT ORGANISERT STAT? Organisering og styring må sees i sammenheng Organisering og styring på de enkelte områder Samordning, helhet og avbalansering

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Samordning muligheter og utfordringer

Samordning muligheter og utfordringer Samordning muligheter og utfordringer NFR/Demosreg: Midtveiskonferanse 18.-19. februar 2010 Lise H. Rykkja Forsker II, Dr. Polit Flernivåstyring i spenningen mellom funksjonell og territoriell spesialisering

Detaljer

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Utviklingen pr. 30. juni 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. juni 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 6.8.215. Utviklingen

Detaljer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Utviklingen pr. 30. september 2015

Utviklingen pr. 30. september 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga,12.11.215. Utviklingen

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

Offentlige utredninger i skjæringsfeltet mellom forskning og politikk

Offentlige utredninger i skjæringsfeltet mellom forskning og politikk Offentlige utredninger i skjæringsfeltet mellom forskning og politikk Johan Christensen, Universitetet i Leiden j.christensen@fgga.leidenuniv.nl Partnerforums høstkonferanse, 18.11.16 1 EUREX: Ekspertifisering

Detaljer

Regionale fortrinn regional framtid. Statssekretær Inge Bartnes Innlegg 14. februar 2007

Regionale fortrinn regional framtid. Statssekretær Inge Bartnes Innlegg 14. februar 2007 Regionale fortrinn regional framtid Statssekretær Inge Bartnes Innlegg 14. februar 2007 1 Sterke kommuner Finmasket kommunestruktur Nærhet og demokrati De viktigste tjenestene innbyggerne har behov for

Detaljer

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Innhold. Forord og introduksjon... 5

Innhold. Forord og introduksjon... 5 Innhold Forord og introduksjon... 5 Kapittel 1 Utvikling av staten og konstitusjonen... 13 Norges konstitusjon og betydning for helsepolitikk... 13 Organiseringen av den norske stat... 13 Enhetsstat og

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Saksframlegg REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak: Formannskapet i Trondheim kommune har behandlet Norges forskningsråds utredning om opprettelse

Detaljer

Arbeidsøkt 2. En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Arbeidsøkt 2. En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsøkt 2 En selvstendig og nyskapende kommunesektor DELKAPITLER Det lokale demokratiet Kommunens og fylkeskommunens oppgaver Hvorfor lykkes kommunen? Det lokale selvstyret Staten og kommunesektoren

Detaljer

Organisering av offentlig sektor. Offentlig sektor kjennetegn. Størrelse. Pensum: Tom Christensen m.fl. (2007), kapittel 3, 4, 8, 10 og 11.

Organisering av offentlig sektor. Offentlig sektor kjennetegn. Størrelse. Pensum: Tom Christensen m.fl. (2007), kapittel 3, 4, 8, 10 og 11. Organisering av offentlig sektor Pensum: Tom Christensen m.fl. (2007), kapittel 3, 4, 8, 10 og 11. Offentlig sektor kjennetegn Myndighetsutøvelse og tjenesteyting i stat, kommune og fylkeskommune. Statens

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene

Detaljer

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere)

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi Utgangspunktet for studiet er at Fagforbundet ønsker å heve kompetansen for sine

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Spenninger mellom nasjonale standarder og lokal tilpasning

Spenninger mellom nasjonale standarder og lokal tilpasning Beinta í Jákupsstovu Høgskolen i Molde / Fróðskaparsetrið Alta 21. oktober 2009 Workshop IV Public Service Delivery Fokus: De små nordatlantiske multikulturelle samfunnene Hvordan bestemme hvilke tjenester

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april 2014 Fylkesordfører Tema for denne redegjørelsen er kommunereformen. Det er viktig at fylkestinget deltar i den aktuelle

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet

Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Hvordan kan nye regioner bli gode samfunnsutviklere? Oppsummering av Østlandssamarbeidets arbeid innen samferdselsområdet Kollegiesamling 5. november 2015 Eirik Strand Leder for Opplandstrafikk Bakgrunn

Detaljer

Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø. Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september Produktivitetskommisjonen

Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø. Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september Produktivitetskommisjonen Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme

Detaljer

Folkevalgtprogrammet :

Folkevalgtprogrammet : Folkevalgtprogrammet : Saksbehandling og praktisk opptreden i kommunestyret Gran kommune Folkevalgtrollen i endring? Fra detaljkunnskap kunnskap til overordnet kunnskap? Fra detaljstyring til mål og rammestyring?

Detaljer

Myndighet etter loven

Myndighet etter loven Kapittel 14 Myndighet etter loven 14.1 Innledning Loven inneholder bestemmelser som gir myndighetene rett og plikt til å fatte avgjørelser, bl.a. fatte enkeltvedtak og fastsette forskrifter, og til å utføre

Detaljer

Ny kommunelov. Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte?

Ny kommunelov. Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte? Ny kommunelov Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte? Frode M. Lindtvedt, fagleder lokaldemokrati og styring Hvilke utfordringer skal/kan ny kommunelov bidra til

Detaljer

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN FROGN OG KOMMUNEREFORMEN Notat Til: Kommunestyret Fra: Arbeidsgruppen Oppsummering/referat fra møtet den 11. mai 2015 Til stede: Medlemmer/varamedlemmer: Thore Vestby, ordfører Fra Høyre: Sigbjørn Odden,

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i

3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i Sammendrag Samspillet mellom stat og kommune er i kontinuerlig endring. Reformer i sentrale velferdstjenester bidrar til spenninger mellom statens mål om likebehandling og kommunens ønske om selvstyre

Detaljer

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Egil Johansen, fylkesrådmann Vestfold fylkeskommune Regionsammenslåing "Stortinget har vedtatt at det skal være større og færre regioner.

Detaljer

Prosjektplan - kommunereformen

Prosjektplan - kommunereformen Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale

Detaljer

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge 19.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren FoU i kommunesektoren et satsingsområde

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ

ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ ALTERNATIVER FOR REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ Oslo 2.desember 2014 Lars J. Halvorsen Møreforsking 1 Fremgangsmåte Vi har sammenstilt og analysert eksisterende utredninger og stortingsdokumenter med relevans

Detaljer

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: SFF, Senter for immunregulering Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: MED En organisasjons- og beslutningsstruktur

Detaljer

Verdiutvikling i Trondheim kommune

Verdiutvikling i Trondheim kommune Verdiutvikling i Trondheim kommune av Tor Busch og Grete Wennes TØH- notat 2008:2 ISSN 0802-7234 Trondheim Økonomiske Høgskole Mai 2008 1 Innhold 1.0 Innledning 4 2.0 Undersøkelsesopplegg 4 3.0 Etiske

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

679 + VW *UXSSH 2SSJDYH

679 + VW *UXSSH 2SSJDYH Seminaroppgave STV1400 679 + VW 2IIHQWOLJSROLWLNNRJDGPLQLVWUDVMRQLQQI ULQJVHPQH *UXSSH 2SSJDYH 'U IWSnVWDQGHQRPDW:HEHUVE\UnNUDWLPRGHOOLNNHOHQJHU HUUHOHYDQWIRUnDQDO\VHUHIRUYDOWQLQJHQ Marius Lifvergren 1.0,QQOHGQLQJ

Detaljer

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Regionrådenes plass i forvaltningsstrukturen - aktuelle samarbeidsstrategier

Regionrådenes plass i forvaltningsstrukturen - aktuelle samarbeidsstrategier Regionrådenes plass i forvaltningsstrukturen - aktuelle samarbeidsstrategier Landskonferansen for regionråd 2. september 2008 Jørund K Nilsen Dagens temaer Sammensatt forvaltningsstruktur Kort om omfanget

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer