GENERELT OM KARAKTER I EMNET Eksamen består av semesteroppgave 2 og skoleeksamen som begge skal telle likt. Kandidatene gis en samlet karakter.

Transkript

1 Sensorveiledning POL 1002, vår 2006 EKSAMEN GENERELT OM KARAKTER I EMNET Eksamen består av semesteroppgave 2 og skoleeksamen som begge skal telle likt. Kandidatene gis en samlet karakter. KARAKTER PÅ EKSAMEN Det skal være mulig å stå selv med stryk på en av delene, dersom den andre delen er så god at besvarelsen vurdert under ett kan godkjennes. Karakterer må settes ut fra omfang og presisjonsnivå i svarene som gis. Sensorveiledningen angir hovedtrekk i det som etterspørres. Sensorene har fått mange besvarelser til vurdering. Dette tilsier at karakterer i større grad enn ellers bør settes i samsvar med normene som gjelder for prosentvis fordeling av karakterer (10% A, 25% B, 30% C, 25% D og 10% E). Del I I denne delen ønsker vi å kontrollere at studentene har fått med seg sentrale poenger fra første del av kurset. Spørsmålene er kunnskapsorienterte, og legger i liten grad opp til drøfting. 1. Gjør rede for sentrale forskjeller mellom et parlamentarisk styringssystem slik det praktiseres i Norge dag og et system med maktbalanse mellom statsmaktene slik Grunnloven av 1814 foreskrev. Pensumbidraget her er Nordby Grunnloven av 1814 foreskrev et system med maktfordeling og maktbalanse mellom statsmaktene. Maktfordelingen kom institusjonelt til uttrykk gjennom skille mellom lovgivende/bevilgende, utøvende og dømmende makt lagt til ulike institusjoner og gjennom uavhengig rekruttering til de tre statsmaktene. Den foreskrev også, inspirert av Montesquieus tenkning, at det skulle være maktbalanse mellom statsmaktene gjennom at statsmaktene skulle være motmakt i forhold til hverandre. Det viktigste elementet i maktbalansen var at Grunnloven ga Kongen utsettende veto i vanlige lovsaker. Den sa ikke noe om grunnlovsendringer, men med referanse til Grunnlovens ånd ble fra 1814 og utover tolket som et absolutt veto i grunnlovssaker. Parlamentarismen innebar at maktbalansen mellom statsmaktene brøt sammen gjennom at Kongens vetorett falt bort og gjennom at det ble etablert et system der regjeringen utgår fra og er ansvarlig overfor Stortinget. Kjerneelementer i den norske parlamentarismen er mistillitsvotumet og ministeransvaret. Et mistillitsvotum er et mistillitsforslag mot regjeringen som blir fremmet i Stortinget som får flertall, og som dermed fører til at regjeringen må gå av. ( A Vote of No Confidence. ). Mistillitsvotumet ble del av den konstitusjonelle sedvaneretten tidlig på 1900-tallet. Dette innebærer at regjeringen har rettsplikt til å gå av hvis den får et mistillitsvotum 1

2 mot seg. Selv om maktbalansen i hovedsak brøt sammen gjennom innføringen av parlamentarismen, er maktfordelingen mellom statsmaktene relativt skarp også innenfor et parlamentarisk styringssystem. 2. Gjør rede for hvilke utviklingstrekk Makt- og Demokratiutredningen peker på når den argumenterer for at det har skjedd en rettsliggjøring av det norske politiske systemet. Pensumbidraget her er Makt- og Demokratiutredningens sluttrapport (NOU 2003:19). Rettsliggjøring innebærer ifølge Makt- og Demokratiutredningen (MDU) at domstolene og andre rettslige organer øker sin beslutningskompetanse på bekostning av politikk og forvaltning og at skillet mellom lovgivning og lovanvendelse blir visket ut. Særlig er flertallet i MDU opptatt av en utvikling der det norske rettsvesenet i økende grad blir påvirket av internasjonalisering, der EUs regelverk og internasjonale konvensjoner gjøres bindende for norsk lov. Rettsliggjøringen knyttes til den rollen som EU-domstolen spiller i den europeiske integrasjonsprosessen der Domstolen kan sette medlemslandenes lover og nasjonale politikk til side, dersom den mener noe strider mot EUs lovverk. Flertallet i MDU er også spesielt opptatt av den økende betydning som internasjonale avtaler om menneskerettigheter får for norsk politikk. Begrepet rettsliggjøring kan også knyttes til forholdet mellom staten og kommunene og en utvikling der nasjonale standarder og rettighetslovgivning spesielt i forhold til offentlige tjenester blir et viktigere element i den statlige styringen. 3. Gjør rede for hva som er kommunenes legale stilling i det norske politiske styringssystemet og hvilke virkemidler staten bruker til å styre kommunene. Pensumbidragene her er Hagen og Sørensen (2001) og Christensen et al. kap. 9 og 10. I Norge som er en enhetsstat er all lokal makt avledet, eller delegert, fra Stortinget. Norge har ikke grunnlovsfestet lokalt selvstyre, likevel står kommuneinstitusjonen så sentralt at kommunenes rolle nærmest er å betrakte som konstitusjonell sedvane. Kommunene er egne rettssubjekter, og de har en negativt avgrenset frihet som innebærer at de kan gjøre det de vil i tillegg til de oppgavene som de pålegges av staten. Staten styrer kommunene gjennom juridiske, økonomiske og pedagogiske virkemidler samt planlegging. Når det gjelder juridiske virkemidler, styres det både gjennom Kommuneloven og de såkalte særlovene på ulike sektorområder. Statens styrer i dag i mindre grad gjennom virkemidler rettet mot organisatoriske og profesjonelle forhold og i større grad gjennom lovfestede rettigheter og standardkrav Det styres også gjennom kontroll, tilsyn og rapportering. Når det gjelder økonomiske virkemidler styrer staten gjennom regler for lokale skatter og avgifter og gjennom statlige overføringer som bidrar til omfordeling mellom kommunene. Overføringene til kommunene skjer for en stor del i form av rammetilskudd, men det finne også et ikke ubetydelig innslag av øremerkede tilskudd. Plan- og bygningsloven er et viktig element i statens styring av den kommunale planleggingen. 2

3 4. Gjør rede for hva som er kjerneelementer i Max Webers byråkratiske idealmodell ( det klassiske byråkrati ) Pensumbidragene her er Østerud 2002 kap. 7 og Christensen et al. kap 5. Kjerneelementer i en klassisk, webersk byråkratimodell ( eller regelstyre) er en organisasjon basert på legal autoritet, som er hierarkisk organisert, med spesialiserte arbeidsoppgaver, skriftlig saksbehandling og en fast lønnet administrativ stab. Statens autoritetsutøvelse skjer gjennom likebehandling og regelfortolkning ut fra generelle og forutsigbare lover. Byråkratisk autoritet knyttes til formell, ikke-arvelig posisjon og ikke til person, og rekruttering skjer på grunnlag av (juridisk) kompetanse. Bruken av det meriterende prinsipp innebærer at avansement i det byråkratiske hierarkiet skjer på bakgrunn av kvalifikasjoner. Etableringen av en byråkratisk organisasjonsform i forvaltningen var historisk viktig i overgangen fra enevelde til konstitusjonelt styre fordi den førte til en avpersonifisering av autoritet i forhold til kongemakta. Den norske forvaltningen hadde sterke innslag av klassisk byråkrati ( regelstyre ) på 1800-tallet og fram til 1945, men har gjennomgått store forandringer i etterkrigstida i retning av å være et mer aktivt reformbyråkrati ( fagstyre ) og fra 1990-tallet gjennom innslag fra New Public Management. Del II I denne delen ønsker vi både å måle studentenes kunnskaper om emnet de velger og evne til selvstendig diskusjon. Pensum i denne delen av faget er stort og nokså omfattende. Dersom studentene gjennomfører en god og selvstendig diskusjon, bør det være mulig å få en god karakter uten å briljere med faktakunnskap om emnet. Essay 1 Pensumbidragene er her Cappelen (1993) og Høgsnes & Longva (2001). Gjør rede for statens rolle i inntektsoppgjørene i Norge i etterkrigstiden. Staten har i stor grad ført en inntektspolitikk som har supplert den øvrige makroøkonomiske politikken, i større grad enn hva som har vært vanlig i andre vestlige land. Staten har hatt synspunkter på hva som har vært passende lønnsvekst ( realøkonomisk grunnlag for lønnsoppgjørene ), knyttet til industriens kostnader i forhold til i konkurrentland. Utredninger fra flere offentlige utvalg har her stått sentralt. Staten har vært part i lønnsoppgjørene. I varierende grad har staten gitt et bidrag til oppgjøret for å få til avtaler om moderat lønnsvekst. Lønnsforhandlingene har typisk blitt gjennomført først i industrien ( frontfaget ) og forhandlingsresultatet i industrien har deretter blitt brukt som mal for andre bransjer. Studentene bør ha fått med seg at staten har hatt store ambisjoner i forhold til å styre lønnsutviklingen i samfunnet, og kunne beskrive i hovedtrekkene i denne politikken. Drøft hvordan relasjonene innen og mellom partene i inntektsoppgjørene er blitt endret over tid. Statens aktive medvirkning har forutsatt sentraliserte lønnsforhandlingene, hvor en dominerende arbeidstakerorganisasjon stod overfor en stor arbeidsgiverorganisasjon. Det har vært nok å forholde seg til to parter, som har kunnet binde sine medlemmer. 3

4 Graden av sentralisering har avtatt i senere år, selv om det fortsatt er en stor organisassjon for arbeidstakere (LO) og en for arbeidsgivere (NHO). Det har skjedd en fragmentering både på begge sider (med bl.a. flere arbeidsgiverorganisasjoner med ulikt syn på passende lønnsvekst og flere fagforeninger med ulikt syn på betydning av lønnsforskjeller mellom arbeidstakere). På arbeidstakersiden er det særlig viktig at andelen høyt utdannede har økt. Disse gruppene ønsker kompensasjon for utdanning (som er lav i Norge sammenliknet med andre land), og er i større grad uorganiserte (sivilingeniører, siviløkonomer, It-folk). Samlet sett har organisasjonenes medlemmer fått flere valgmuligheter. Det er derfor blitt vanskeligere for organisasjonenes ledere å forplikte sine medlemmer til noe som framstår som lite ønskelig (som lønnsmoderasjon), siden de kan skifte organisasjon.. og hvilke utfordringer myndighetene står overfor i inntektspolitikken i dag. Forutsetningene for å føre inntektspolitikk er blitt dårligere, med et arbeidsmarked som er blitt mer fragmentert (men ikke atomisert, som for eksempel i USA), hvor det anses som mindre akseptabelt at staten skal diktere lønnsvekst som i frontfaget og hvor store grupper uansett ikke vil være bundet av overenskomstene som gjøres. En annen utfordring ligger i at måten lønnsoppgjørene har vært gjennomført på over tid har ført til betydelige store forskjeller i lønn for grupper med nokså lik utdanning. Der er ofte få muligheter til lønnsjustering utenom ordinære oppgjør for offentlige ansatte. Førskolelærere og andre utdanningsgrupper blir ofte brukt som eksempler. Solidaritetsalternativet (ca ) er et eksempel på at inntektspolitikk har virket i en periode med svak økonomi. LO bidro med lønnsmoderasjon og staten med ekspansiv finanspolitikk. Hensikten var å skape mange nye jobber uten inflasjon. Da krisen ble avløst av bedre tider, utover på 1990-tallet, virket ordningen vesentlig dårligere: LO klarte i mindre grad å binde sine medlemmer til lønnsmoderasjon og fokus ble i økende grad fordelingen av overskuddet mellom arbeid og kapital. På dette delspørsmålet er det flere ting å ta tak i. Studentene bør ha fått med seg at det er blitt vanskeligere å føre inntektspolitikk på grunn av utviklingen i arbeidsmarkedet, som har gått i retning av flere organisasjoner og flere syn som må samordnes på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden (jf. forrige delspørsmål). Essay 2 Pensumbidragene er her bl.a. Lindblom, særlig kap 5 og 6, og Østerud, kap. 8 og 9. Spørsmålet om markedsmessig vs. politisk fordeling dekkes også av V. Christiansen. Gjør rede for statens oppgaver i en markedsøkonomi Noen kjerneoppgaver som vanligvis ivaretas av staten er lovgivning, å se til at det styres ved lov og at inngåtte kontrakter oppfylles, samt fordeling av eiendomsrett. Dette kan betraktes som rammebetingelser for en markedsøkonomi. Det blir nødvendig med en sentraladministrasjon for å ivareta disse minimumsoppgavene. 4

5 Studentene bør ha forstått at markedet ikke kan virke uten at slike rammer er på plass. Det bør ikke stilles særlige krav til fyldighet i beskrivelse av nødvendige rammer. og skisser kort hvordan staten kan bidra til å løse noen ulike former for markedssvikt. Markedssvikt (market failure) er en betegnelse på situasjoner hvor markedet ikke leverer samfunnsmessig gode resultater, for eksempel pga markedsmakt/ufullkommen konkurranse (som ved monopol), eksterne virkninger (negative eksterne virkninger, som forurensning, har fått mest oppmerksomhet), og behov for å skaffe til veie fellesgoder/kollektive goder (som for eksempel nasjonalt forsvar). Avhengig av hvor store ambisjoner man har i å korrigere for markedet ufullkommenhet, kan statens oppgaver bli vesentlig mer omfattende enn under første punkt ovenfor. Oppretting av markedssvikt kan være en krevende oppgave, som stiller store krav til informasjon og kyndighet. Det er risiko for å gjøre feil (government failure), og resultatet kan bli dårligere enn ventet. Myndigheter bør ta hensyn til dette. Studentene bør kunne vise at de har forstått begrepet markedssvikt, at markedets ufullkommenhet i en del situasjoner kan rettferdiggjøre inngrep fra myndigheter. Gode besvarelser bør også ha med momentet om at inngrep ikke i seg selv er en garanti for gode resultater for samfunnet. Drøft de viktigste fordelene og ulempene ved å anvende markedsmessig og politisk styring for fordeling av knappe ressurser. Ofte står man ovenfor en avveining mellom effektivitet og rettferdig fordeling. Markedsmessig styring vil ofte gi den beste utnyttelsen av ressursene (størst effektivitet). Normer om rettferdig fordeling fører ofte til at myndighetene velger fordelingsmekanismer med innslag av polisk styring. Spørsmålet er antagelig nokså krevende. Studentene bør ha fått med seg at det finnes ulike mekanismer som kan brukes for å fordele knappe ressurser, og at valgene vil få innvirkning på hvordan ressursene blir fordelt mellom ulike grupper. Noen gode besvarelser vil kanskje ha med avveiningen mellom effektivitet og rettferdighet. Diskuter vektleggingen av stat og marked i Norge i dag. Innslagene av stat er nokså store i Norge, sammenliknet med andre OECD-land. Eksempler på stort offentlig engasjement: skole, helsevesen og en omfattende velferdsstat. Over tid har det likevel blitt mer markedsmessig styring. Eksempler på dette, er bl.a. endringer som følge av EØS-avtalen (deltagelse i EUs indre marked med de fire friheter ) og økte innslag av New Public Management i offentlig sektor. Denne delen er mindre avhengig av pensum og slik sett mer åpen. Den er ment å gi mulighet til å anvende kunnskap, og kan løses på mange måter. Studentene bør diskutere fordeler og ulemper med de tilpasninger som er gjort i Norge. 5