Valg av nød- og ledesystem ved Sanderud sykehus

Transkript

1 Til: Fra: Sykehuset Innlandet HF v/ Stig Anders Stensby, Terje Skogheim, Chay Håkonsen og Morten Bratlie Norconsult AS v/eirik Sperrud Dato Valg av nød- og ledesystem ved Sanderud sykehus Sammendrag Det skal installeres nytt ledesystem ved Sanderud sykehus. Det nye ledesystemet skal tilfredsstille dagens krav som følger av Plan- og bygningsloven og relevante forskrifter. Notatet inneholder beskrivelser av krav og forutsetninger for valg av nytt ledesystem til Sanderud sykehus. Det er også medtatt kortfattet beskrivelse av elektrisk basert ledesystem og etterlysende ledesystem, samt tilhørende krav til kontroll, ettersyn og vedlikehold. Med utgangspunkt i møter, analyser og vurderinger er det utviklet et konseptuelt løsningsforslag for nytt ledesystem ved Sanderud sykehus. Forslag til løsning er at ledesystemet skal ta utgangspunkt i et høyt montert elektrisk basert ledesystem (tradisjonelt system) bestående av elektriske retnings- og utgangsmarkeringsskilt (grønne skilt), supplert med etterlysende lavt monterte ledelinjer. Elektrisk ledelys erstattes av allmennbelysning med strømforsyning fra både nettkraft- og reservekraft, samt etterlysende lavt monterte ledelinjer. Ledesystemet skal minst omfatte flukt- og rømningsveier. Vanligvis er dette begrenset til korridorer og trapperom. Løsningsforslaget er en kombinasjon av både elektrisk og etterlysende komponenter, og medfører at ledesystemet vil bestå av flere komponenter som oppfattes kontinuerlig, og systemet omfatter lavt montert rømningsmerking. Løsningsforslaget drar nytte av at det eksisterende reservekraftanlegget dekker hele den aktuelle bygningsmassen. Løsningsvalget tilfredsstiller relevante forskriftskrav samt VTEK-10 sin anbefaling om at ledesystemet skal bestå av lavt monterte komponenter Side 1 av 8

2 1. Innledning Norconsult AS er engasjert som brannteknisk rådgiver av Sykehuset Innlandet HF for å bistå i forbindelse med valg av nytt ledesystem ved Sanderud sykehus. Norconsults oppgave er å bistå med teknisk kompetanse og faglige innspill i beslutningsprosessen. Det er planlagt utskifting av ledesystemet i store deler av bygningsmassen ved Sanderud sykehus. Det er besluttet at det nye ledesystemet skal tilfredsstille dagens krav som følger av Plan- og bygningsloven og relevante forskrifter. Dette notatet er en oppsummering fra møte gjennomført hos SI HF i Brumunddal den 9. desember Prosessen vedrørende ledesystem har imidlertid pågått over flere år i SI HF. Dette notatet bygger derfor på tidligere prosesser, møter og avklaringer, samt kartlegging av lysnivåer i to eksisterende sykehus. Notatet bygger også på korrespondanse med leverandører av både elektrisk baserte og etterlysende ledesystemer, samt diskusjoner med elektrorådgivere hos Norconsult Hamar. Hensikten med notatet er å beskrive krav og forutsetninger for valg av nytt ledesystem til Sanderud sykehus. Notatet inneholder kortfattet beskrivelse av ulike alternativer og det utarbeidet et forslag til løsning for nytt nød- og ledesystem. Notatet er med å danne beslutningsgrunnlag for valg av løsning. Når systemløsningen er valgt kan det være behov for videre oppfølging og detaljering, og/eller analyser og dokumentasjon. Det anmerkes at notatet er overordnet og ikke inneholder alle relevante detaljer eller referanser. 2. Forskriftskrav Krav til ledesystem er beskrevet i Byggteknisk forskrift 2010 (TEK-10) 11-12, tredje ledd: I byggverk med mange personer eller hvor flukt- og rømningsveiene kan være lange og ha retningsendringer, skal rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk og byggverk beregnet for et stort antall personer, samt byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6, skal ha ledesystem. Veiledningen til TEK-10 (VTEK-10) angir løsningsforslag og ytelser for å imøtekomme forskriftens krav om ledesystem. I henhold til VTEK-10 skal et ledesystem bidra til å lede personer raskt til et sikkert sted. Et ledesystem er ment som et hjelpemiddel i følgende enkeltscenarier eller en kombinasjon av disse: Retningsangivelse i tilfelle evakuering, også når det ikke er tegn til brann- eller røykutvikling i bygget. Ved rømning og evakuering ved bortfall av kunstig belysning. jf. også Arbeidsplassforskriften Ved rømning og evakuering som følge av uforutsette hendelser som brann og røykutvikling Komponenter i et ledesystem kan være elektriske, belyste eller etterlysende. Anbefalt løsning beskrevet i VTEK-10 er at ledesystemet i fluktveier og rømningsveier blant annet skal omfatte ledelinjer i form av lavtsittende komponenter på golv eller vegg som oppfattes kontinuerlig. Behovet for lavt monterte komponenter begrunnes med faren for at røykspredning kan medføre redusert synlighet og effekt av høyt monterte komponenter (røyk legger seg vanligvis oppunder taket). Arbeidsplassforskriften (FOR ) er også gjeldende for sykehusvirksomhet, og forskriftens 2-13 stiller krav om at rømningsveier og nødutganger skal ha tilstrekkelig nødlys i tilfelle svikt i den ordinære belysningen Side 2 av 8

3 VTEK-10 viser til NS 3926 for prosjektering av ledesystem og til NS-EN 1838 for prosjektering av nødbelysning. Det anmerkes at VTEK-10 sin løsningsbeskrivelse og anbefaling vedrørende ledesystem kan være gjenstand for tolkning. Blant annet gis begrepene ledesystem og nødbelysning ulike definisjoner i forskjellige avsnitt, samtidig presiserer også veiledningen at det er den helhetlige løsningen som er sentral for å oppfylle forskriftskravet i TEK-10. Norconsult vurderer at formuleringen i VTEK-10 gir brannrådgiver frihet til å velge den optimale og riktige løsningen med bakgrunn i planløsning, virksomhet og eventuelt andre brannverninstallasjoner. I risikoklasse 5 og 6 og store kompliserte byggverk er det viktig at ledesystemet oppfattes som kontinuerlig. 3. Problemstilling I henhold til TEK-10 og Arbeidsplassforskriften er det krav om både ledesystem og nødbelysning i sykehusbygg. VTEK-10 presiserer at i bygg hvor begge disse forskriftene skal legges til grunn, må forskriftene ses i sammenheng, og nød- og ledesystemet bør prosjekteres slik at installasjonene samlet sett gir de beste forutsetningene for rask og effektiv rømning. Kjernen i problemstillingen er hvor vidt man ved Sanderud sykehus skal installere etterlysende eller elektrisk basert ledesystem, eller en kombinasjon av de to. Følgene punkter anses som vesentlig ved valg av type ledesystem: Funksjon og effekt, herunder nødvendig ledeytelse og pålitelighet. Investeringskostnad. Kostnaden må sees i sammenheng med fremtidige drifts- og vedlikeholdskostnader, samt installasjonens levetid. Kostnader forbundet med drift og vedlikehold av installasjonen, inkl. rutinemessig kontroll og ettersyn. Slik kontroll må utføres iht. anvisninger i relevant standard, og må dokumenteres. 4. Reservekraft Ved Sanderud sykehus er det et reservekraftanlegg som dekker alle bygg med pasientbehandling. Reservekraftanlegget baserer seg på kraft fra to dieselaggregater. Ved strømbrudd vil systemet koble automatisk over på reservekraft, og det kan forutsettes normal strømtilgang/belysning innen sekunder. Reservekraft er kun en sekundær strømkilde, og tar utgangspunkt i det samme strømfordelingsnettet som ved normal strømdistribusjon i bygningsmassen. Reservekraft er derfor mindre pålitelig og mer sårbart enn for eksempel et UPS-anlegg. Det er etablert rutiner for funksjonstesting, kontroll og vedlikehold av reservekraftanlegget. Reservekraftanlegget medfører at behovet for et separat nødlysanlegg (ledelys) ikke vurderes som like stort sammenlignet med et bygg som ikke har denne type installasjon. Sannsynligheten for at bygningene blir helt mørklagt pga. svikt i både reservekraft og normalstrøm vurderes som liten. Hensikten med å opprettholde god belysning på et psykiatrisk sykehus er ofte av personsikkerhetshensyn uten at dette har noen sammenheng med brannsikkerhet. 5. Kort om kontroll, ettersyn og vedlikehold av ulike typer nød- og ledesystem Det er ulike krav til kontroll, ettersyn og vedlikehold for elektriske og etterlysende ledesystem. Elektrisk basert ledesystem: kontroll minst én gang i året Etterlysende ledesystem: kontroll minst én gang hvert 5. år Side 3 av 8

4 Krav til kontroll og ettersyn av elektrisk basert ledesystem er beskrevet i NEK EN og For elektrisk baserte systemer med sentral overvåkning og selvtestfunksjon som samsvarer med krav i NEK EN 50172, kan kravene oppsummeres med følgende: Daglig visuell kontroll av at batteriforsyningen (ingen feilmeldinger) Månedlig kontroll o Anlegget utfører selvtest. Utskrift fra overvåkingsenhet skal loggføres (egen loggbok) o Ettersyn av komponenter i anlegget (visuell befaring av alle komponenter) Årlig kontroll av uavhengig tredjepart. Dokumenteres med eget kontrollskjema. Kontrollen omfatter blant annet test av batteripakken, visuell kontroll av armaturer, etc. Krav til kontroll og ettersyn av etterlysende ledesystem er beskrevet i NS Kontrollen bør utføres av foretak med spesialkompetanse og tilstrekkelig utstyr. Kontrollen kan gjennomføres mens det er drift i avdelingen/bygningen, og det er ikke nødvendig å slokke lyset for å gjennomføre kontrollen. Kontrollen dokumenteres med en kontrollrapport. Ettersyn av anlegget (visuell kontroll av alle komponenter) skal gjennomføres minst én gang i året. Ettersyn kan gjennomføres av virksomheten selv, og må også dokumenteres. I følge leverandører 1 av de ulike systemene er levetiden for både etterlysende og elektriske basert ledesystem anslagsvis omkring 15 år. Den anmerkes imidlertid at kvaliteten på produktene som velges har sammenheng med den levetiden som kan forventes. 6. Løsning med kun etterlysende komponenter (NS 3926) Ledesystem med kun etterlysende komponenter er gjennomførbart, men vil medføre utfordringer relatert til blant annet lading av de etterlysende komponentene. Andre forhold som estetikk, omfang av etterlysende materiale, skiltstørrelse, etc. bør også medtas i vurderingen. Basert på tidligere gjennomført kartlegging av ladelys i enkelte bygg på Sanderud sykehus (utført av Norconsult i 2014), er det funnet at eksisterende allmennbelysning i hovedsak gir tilstrekkelig ladelys for bruk av etterlysende ledesystem. Enkelte områder/bygg har imidlertid ikke tilfredsstillende ladelys. Det gjelder særlig over dører (høyt i rommet). Et annet element er at de fleste byggene på Sanderud sykehus ikke har sentral lysstyring. Rom som ikke er jevnlig i bruk kan være mørklagt store deler av døgnet, for eksempel enkelte korridorer, trapperom, lagerrom, tekniske rom, etc. (manuelle brytere på lyset). For å oppnå tilstrekkelig ladelys i slike rom eller arealer, vil det være behov for tekniske tiltak for å oppnå styring av allmennbelysning. Andre områder hvor ladelys er en utfordring både pga. lysstyrke og lysstyring er eksempelvis i kulvertsystemet, tekniske rom, leilighetsbygg uten bemanning, etc. En fullstendig kartlegging av oppgraderingsbehovet på eksisterende allmennbelysning forutsetter en detaljert gjennomgang av hver enkelt bygning iht. planlagt utforming av ledesystemet. Et ledesystem som baserer seg på ladelys fra eksisterende allmennbelysning vil medføre at rutiner for kontroll og vedlikehold av belysningen må tilpasses de krav som stilles for å dokumentere tilfredsstillende lading av det etterlysende ledesystemet. Det stilles krav om rutinemessig kontroll og vedlikehold av belysningen for minst å opprettholde ladelyset tilsvarende det som ble lagt til grunn ved prosjektering. Dette er forhold som må hensyntas ved fremtidig drift og vedlikehold av allmennbelysningen. 1 Telefonsamtaler med Honeywell Life Safety AS (ELTEK) v/odd Magne Stensby og Prolink International v/gunnar Eriksen den Side 4 av 8

5 7. Løsning med kun elektrisk baserte komponenter (NS EN 1838 og NEK EN 50172) Et høyt montert elektrisk basert ledesystem iht. overnevnte standarder består av både utgangs- og retningsmarkeringer (grønne skilt) og ledelys (hvite lamper). Dette er den tradisjonelle typen ledesystem i Norge. Et høyt montert elektrisk basert ledesystem medfører god belysning i rømningsvei og retningsanvisning. Overnevnte standarder stiller ikke krav til lavtmonterte komponenter/armaturer, og tar således ikke høyde for eventuell røykspredning til rømningsvei. Armaturer montert oppunder himling kan da bli vanskelige å se og kan få redusert belysningseffekt. Det anmerkes at flere leverandører av elektriske ledesystemer vil kunne prosjektere og levere et ledesystem som kun baseres på høyt monterte komponenter, og gå god for at dette er iht. føringer i TEK-10, med henvisning til VTEK Behovet for lavt monterte komponenter avhenger av mange forhold, som blant annet virksomhet og brukere, branntekniske installasjoner (eksempelvis brannalarmanlegg og automatisk slokkeanlegg), planløsning og bygningsstørrelse, etc. Gjennom tidligere møter har undertegnede i samråd med SI HF vurdert at lavt monterte komponenter vil være et godt supplement til et høyt montert ledesystem i de aktuelle byggverkene. Lavt monterte komponenter kan være elektriske i form av for eksempel LED-lister eller tilsvarende. En slik installasjon vil imidlertid være meget kostbar i både innkjøp og montering, og vil medføre omfattende bygningsmessige inngrep sammenlignet med for eksempel en etterlysende ledelinje. En slik installasjon er derfor vurdert som uforholdsmessig kostbar. Et komplett elektrisk ledesystem bestående av både markeringslys (grønne skilt) og ledelys (hvite lamper) medfører tre ledds redundans med hensyn til å sikre belysning av lokalene; normalstrøm, reservekraft og ledelys med UPS batteri-backup. For å tilfredsstille krav i relevante standarder vil antallet ledelysarmaturer (hvite skilt) erfaringsmessig være omtrent det samme som antallet markeringsskilt 2. Ledelysarmaturer vil med andre ord utgjøre en vesentlig andel av investeringskostnaden. Behovet for elektriske ledelys bør derfor sees i sammenheng med at hele sykehuset har reservekraft og nødvendig pålitelighet til et slikt system. 8. Forutsetninger og kortfattet analyse som danner grunnlag for valg av løsning For å komme fram til den løsningen som samlet sett gir de beste forutsetningene for rask og effektiv rømning, er det viktig at bygningsmessige og virksomhetsrelaterte forhold og forutsetninger tas med i vurderingen. I tillegg til det som er nevnt tidligere i notatet, har følgende forhold fremkommet i møter med SI HF. God belysning anses som det viktigste for å oppnå rask og sikker rømning. God belysning er en avgjørende faktor mht. assistert rømning, håndtering av pasientene og sikkerhet for de ansatte. Det kan forutsettes at de ansatte er godt kjent med rømningsveier i bygningene. Store deler av bygningsmassen er gammel og det kan være svakheter i brannskiller mot rømningsveier som kan medføre spredning av røyk- og branngasser til rømningsvei. Dette kan medføre at høyt monterte komponenter i ledesystemet ikke blir synlige og at lysavgivelsen fra allmennbelysningen reduseres. Ansatte/pasienter kan bli tvunget til å krype langs gulvet for å komme seg ut. I et slikt scenario kan lavt monterte ledelinjer bidra til å lede personer ut av 2 Telefonsamtale med Honeywell Life Safety AS (ELTEK) v/odd Magne Stensby den Side 5 av 8

6 bygningen. Lavt monterte ledelinjer er derfor vurdert som et godt og nødvendig supplement til høyt monterte komponenter. I en normalsituasjon vil elektriske retnings- og utgangsmarkeringsskilt skape større kontrast mot opplyste omgivelser sammenlignet med etterlysende skilt. Ledeytelsen til et slikt system (elektriske markeringsskilt) kan være bedre sammenlignet med et etterlysende system. Ved eventuell svikt i allmennbelysning vil elektriske markeringslys avgi lys i lokalene (minst 60 minutters varighet). Elektriske markeringsarmaturer vil vanligvis avgi mer lys i lokalene sammenlignet med et rent etterlysende system, og er derfor til større nytte ved assistert evakuering av pasienter. Behovet for tekniske tiltak for å oppnå tilfredsstillende ladelys av kun lavt monterte ledelinjer vil ikke være like omfattende sammenlignet med om hele ledesystemet var basert på etterlysende komponenter. Erfaringsmessig er ladelyset langs gulvet bedre enn langs taket og tilfredsstillende for lading av lavt monterte komponenter. Kontinuerlig merking av rømningsvei kan oppnås både vha. elektriske markeringsarmaturer (grønne skilt) i kombinasjon med allmennbelysning og vha. lavt monterte etterlysende ledelinjer. Reservekraftanlegget er mindre pålitelig og mer sårbart sammenlignet med et UPS-anlegg, jf. tidligere kapittel. Dette kan ivaretas ved at systemet får redundans vha. lavt monterte etterlysende ledelinjer. 9. Forslag til løsning På bakgrunn av de forhold som er oppsummert i dette notatet, er følgende forslag utredet for nytt nødog ledesystem ved Sanderud sykehus: Ledesystemet skal ta utgangspunkt i et høyt montert elektrisk basert ledesystem (tradisjonelt system) bestående av elektriske retnings- og utgangsmarkeringsskilt (grønne skilt), supplert med etterlysende lavt monterte ledelinjer. Elektrisk ledelys erstattes av allmennbelysning med strømforsyning fra både nettkraft- og reservekraft, samt etterlysende lavt monterte ledelinjer. Ledesystemet skal minst omfatte flukt- og rømningsveier. Vanligvis er dette begrenset til korridorer og trapperom. Løsningsforslaget begrunnes med følgende: - Løsningen drar nytte av de systemer som allerede er installert ved sykehuset. - Løsningen tilfredsstiller funksjonsbeskrivelse for ledesystem i TEK-10, samt at VTEK-10 anbefaler at ledesystemet skal bestå av lavt monterte komponenter. Arbeidsplassforskriftens krav vedrørende nødlys i rømningsveier og nødutganger vurderes også som ivaretatt med denne løsningen. - Løsningen viderefører eksisterende og tradisjonelle prinsipper for merking av rømningsveier og utganger. - Løsningen medfører flere lag av sikkerhet (redundans). Allmennbelysning anses som viktigst: Side 6 av 8

7 I tilfelle svikt i allmennbelysning vil markeringsskilt i kombinasjon med etterlysende ledelinje avgi lys og retningsindikasjon. I tilfelle spredning av røyk til rømningsvei vil ledelinje markere flukt- eller rømningsveien. - Løsningen omfatter to ulike systemer, med ulike krav til kontroll, ettersyn og vedlikehold. En del av rutinene kan gjennomføres samtidig for begge systemer, mens enkelte forhold må utføres særskilt for hvert system. Det vil i utgangspunktet være behov for kontraktfestet kontroll med to ulike foretak for utførelse og dokumentasjon av årlig/fem-årlig kontroll. Sanderud sykehus består blant annet av enkelte mindre boligbygg, kapellet, etc. I disse byggene kan det være behov for ledesystem i felles rømningsveier. Dersom det allerede er installert nytt adresserbart brannalarmanlegg i disse byggene, kan det vurderes å montere markeringsskilt på samme sløyfe som detektorene. Armaturene vil da ha sentral overvåkning (samme som brannalarmanlegget) og desentraliserte batteripakker Detaljer, kravspesifikasjon Omfang, stedspesifikke løsninger, detaljer og kravspesifikasjon kan vurderes og utarbeides i en senere fase med utgangspunkt i faktiske forhold og rømningsløsningen i det aktuelle bygget. Slike vurderinger bør utføres i samråd med byggherre, RiE, RiBr, etc. Gjennom møter og vurdering har det kommet fram at følgende løsninger foretrekkes (primærvalg): Elektriske markeringslysarmaturer med sentralisert overvåkning, sentral batteriforsyning og selvtestfunksjon. Etterlysende ledelinjer monteres på vegg i aluminiumsskinne med graders helning. Det etterlysende materialet skal være en løs remse som føres inn i skinnen (lettere utskifting). Det etterlysende materialet skal være av høy kvalitet for å oppnå god luminans og lang utladningstid. 10. Videre fremdrift Basert på dette notatet og tidligere møter vil SI HF fatte en beslutning vedrørende den type nød- og ledesystem de ønsker installert ved Sanderud sykehus. Videre må det legges en fremdriftsplan for utskifting av ledesystemet ved sykehuset. Det må utarbeides en anbudsunderlag som kan legges til grunn for innhenting av anbud fra ulike entreprenører. Ytterligere beskrivelser av spesifikke løsninger, produkter, plassering, etc. må avklares i en senere fase. Slike avklaringer anbefales styrt av byggherren i samråd med leverandør og brann- og elektrokonsulent. Entrepriseformen for anskaffelsen må blant annet velges på grunnlag av byggherrens mulighet til å påvirke løsningene som velges. Det anmerkes at dette notatet er begrenset i omfang og detaljering, og at det ikke skal legges til grunn som et prosjekteringsdokument. Notatets anvendelse må stå i samsvar med de forutsetninger som ble lagt til grunn innledningsvis i notatet Side 7 av 8

8 J For bruk EISPE JAL EISPE Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 8 av 8