Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Transkript

1 Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. ORIENTERING: Rutiner for fosterhjem og tilsynsførere v/ leder i barnevernstjenesten i Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun Tom Døsvik. Kl TIL BEHANDLING: 54/14: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET /14: SEKTORPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SKAUN KOMMUNE 56/14: BOSETTING AV FLYKTNINGER. TILLEGGSANMODNING FOR 2014 OG /14: SPILLEMIDLER /14: OMSTILLING I HELSE OG MESTRINGSSEKTOREN 59/14: KULTURSTIPENDET /14: VERTSKOMMUNEAVTALE SIO - REVIDERT 61/14: Unntatt offentlig ofl 26 KULTURPRISEN 2014

2 Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Reidar Krogseth leder

3 Sak 54/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 54/14 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 14/3097 Saksbehandler: Ann Karin Viggen Saksnummer Utvalg Møtedato 54/14 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport refererte journalposter.

4 Sak 55/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 55/14 Arkivkode: 144 Arkivsaksnr: 14/178 Saksbehandler: Hege Røttereng Saksnummer Utvalg Møtedato 7/14 Helse, oppvekst og kulturutvalget /14 Helse, oppvekst og kulturutvalget /14 Helse, oppvekst og kulturutvalget /14 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: SEKTORPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SKAUN KOMMUNE RÅDMANNENS INNSTILLING: Sektorplan for grunnskolen i Skaun kommunes sendes på høring med høringsfrist SAKSDOKUMENTER: Vedlegg 1 Sektorplan for grunnskole, Skaun kommune SAKSFRAMLEGG: HOKU vedtok , sak 41/13 at det skal utarbeides en sektorplan for grunnskolen i Skaun kommune. Planen er utarbeidet med utgangspunkt i Samfunnsplan for Skaun kommune , samt i tråd med nasjonale og lokale føringer. Sektorplan for grunnskolen i Skaun skal synliggjøre kommunens ambisjoner og målsettinger for elevenes læring og danning for perioden Planens mål og intensjoner samsvarer med Skaun kommunes visjon Aktiv og attraktiv. Visjonen både på kort og lang sikt er at våre elever skal gå ut av grunnskolen og ha kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan ta vare på seg selv og andre er motiverte for læring og utvikling gjennom livsløpet kan fungere godt i arbeidslivet tar del i fellesskapet på fritiden kan være morgendagens aktører i gode bo- og lokalmiljø

5 Sak PS 55/14 tar samfunnsansvar Det foregår mye god læring i skolene i Skaun. Mange skoler har kommet langt i arbeidet med områdene som det settes fokus på i sektorplanen. Likevel kan mye bli bedre. Skolen vil alltid møte skiftende behov og utfordringer. I et komplekst, mangfoldig og omskiftelig samfunn er det stadig behov for nye kunnskaper. Løsningene man kommer frem til i dag kan ha begrenset gyldighet i morgen. En lærende skole og lærende lærere, blir dermed en nødvendighet. Skaun kommunes samfunnsplan, vedtatt i KST , setter retning for grunnskolen ved å ha mål om at Skaun kommune skal være blant de beste bokommuner i Midt-Norge i utgangen av planperioden. Et av suksesskriteriene for måloppnåelse er at skolene i Skaun skal ha et av Midt-Norges beste oppvekst- og læringsmiljø i det 13-årige skoleløpet. Å bli best er et mål å strekke seg etter. I det å være best ligger det en forpliktelse til å være med å gjøre andre bedre. Målet om å bli blant de beste er et ønske om å anerkjenne det som er godt, søke etter det bedre og sikte mot å bli best. Første del av sektorplanen peker på hvilke nasjonale styringssignaler planen er en strategi for å imøtekomme. Videre beskrives status og utfordringer i forhold til elevtallsvekst, ressurser, læringsresultater og læringsmiljø. Ut i fra utfordringsbildet er det beskrevet tre fokusområder som har en overordnet målsetting om å bidra til at elevene i grunnskolen i Skaun får mulighet til å utvikle sine grunnleggende ferdigheter. Det foreslås at et fjerde fokusområde kan velges ute på den enkelte skole. Planen er bygd opp slik at hvert fokusområde har en kort teoridel. I tillegg presenteres målsettinger, suksessfaktorer og hvor resultatene måles. Videre inneholder planen et styringskort for sektoren. Alle områder og resultater danner grunnlag for oppfølging av skolene gjennom utviklingsstrategien Helhetlig styring i Skaun Resultatledelse, dialog og kvalitetsforbedring. Sektorplanen skal videre være et grunnlagsdokument med fastsatte fokusområder for utarbeidelse av skolenes egne virksomhetsplaner. Dette i hht kommunens planstrategi. ØKONOMISK VURDERING: I samsvar med budsjett Side 4 av 17

6 Sak 56/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 56/14 Arkivkode: F31 &73 Arkivsaksnr: 14/1535 Saksbehandler: Latifa Nasser Saksnummer Utvalg Møtedato 56/14 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: BOSETTING AV FLYKTNINGER. TILLEGGSANMODNING FOR 2014 OG 2015 RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune opprettholder vedtak i kommunestyresak 50/13 hvor kommunen stiller seg positiv til å bosette 6 personer hvert år i 2014, 2015 og På grunn av manglende bolig er det ikke mulig å bosette 20 personer i 2014 og 2015 som det bes om i anmodning fra IMDI. SAKSDOKUMENTER: 1. Brev fra Integrerings og mangfold direktoratet (IMDI) datert Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og Bakgrunn for anmodning om bosetting. 3. Brev fra KS Behov for økt bosetting referanse 09/ med vedlegg Nærmere om bakgrunnen for anmodning. 4. Kommunestyresak 50/13 Anmodning om bosetting av flyktninger SAKSFRAMLEGG: Kommunen har fått tilleggsanmodning for 2014 og 2015 fra Integrerings og mangfold direktoratet (IMDI) med ønsker om å fatte nytt vedtak for 2014 og 2015 og bosette 20 flyktninger på hvert av disse årene. Bosetting er imidlertid avhengig av at det kan skaffes egnede boliger. I møtet i Kommunestyret den , sak nr 50/13, ble følgende vedtak fattet: Skaun kommune stiller seg positiv til å bosette 8 enslige personer i På grunn av manglede bolig er det ikke mulig å bosette 20 personer som det bes om i anmodningen fra IMDI. Skaun kommune stiller seg positiv til å bosette 6 personer hvert år i 2014, 2015 og Dette forutsetter at Skaun kommune får kjøpt 2 egnede boliger som skal brukes som bofellesskap til enslig flyktninger. Finansiering tas ifm budsjettet for 2014.

7 Sak PS 56/14 I 2014 har flyktningkontoret bosatt 7 personer (en person mer enn vedtatt). Familie på 5 er bosatt i nyinnkjøpt bolig i Buvika (vedtatt fra møte i kommunestyret , sak 50/13 ) Vi fikk to ledig plasser og bosatt 2 enslige flyktninger som resultat av prosjekt veien til egen bolig i regi av flyktningtjenesten. På grunn av manglende bolig er det ikke mulig å bosette 20 personer i 2014 og 2015 som det bes om i anmodning fra IMDI. ØKONOMISK VURDERING: Ytterligere bosetting avhenger av at kommunen kan kjøpe egnede boliger. Det må da bevilges midler til slikt kjøp. Side 6 av 17

8 Sak 57/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 57/14 Arkivkode: 243 Arkivsaksnr: 14/2126 Saksbehandler: Steinar Haugen Saksnummer Utvalg Møtedato 57/14 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: SPILLEMIDLER 2015 RÅDMANNENS INNSTILLING: Prioriteringen av spillemiddelsøknader for 2013: Ordinære anlegg: 1. Kunstgressbane Buvik stadion Buvik idrettslag 2. Turkart Skaun kommune 3. Ulvåsmarka skistadion, idrettshus/ lager Orkanger idrettsforening 4. O-kart Ramsjøen Børsa IL 5. Miniatyrskytebane, innendørs- og utendørs Skaun idrettslag 6. Idrettshall, Børsa Skaun kommune 7. Ekstra garderobesett idrettshall i Børsa Skaun kommune Nærmiljøanlegg: 1. Nærmiljøanlegg Venn skole, trinn 3 Skaun kommune 2. Nærmiljøanlegg Børsa skole, kunstgress 5-er Skaun kommune 3. Nærmiljøanlegg Børsa skole, flerbruksflate Skaun kommune 4. Nærmiljøanlegg Børsa skole, klatrevegg og klatretårn Skaun kommune 5. Nærmiljøanlegg Børsa skole, diverse småanlegg Skaun kommune Rullering av Sektorplan kultur: Sektorplan kultur rulleres ved at Handlingsprogrammet (vedlegg 2) vedtas som framlagt. SAKSDOKUMENTER: 1. Sektorplan kultur (Vedtatt i Skaun kommunestyre Ikke utsendt, ligger på Skaun kommune hjemmeside) 2. Spillemidler 2014 orientering om frist for å melde inn søknader (Fra Skaun kommune , ikke utsendt) 3. Søknad fra Buvik IL legging av kunstgress på eksisterende gressbane (Ikke utsendt) 4. Søknad fra Orkanger idrettsforening idrettshus/ lager Ulvåsmarka (Ikke utsendt)

9 Sak PS 57/14 5. Søknad fra Skaun kommune nærmiljøanlegg, trinn 3 ved Venn skole. (Ikke utsendt) 6. Søknad fra Skaun kommune turkart. (Ikke utsendt) 7. Søknad fra Skaun IL innendørs og utendørs skytebane ved Ramsjøen (Ikke utsendt) 8. Søknad fra Skaun kommune nærmiljøanlegg 5-er kunstgress ved Børsa skole. (Ikke utsendt) 9. Søknad fra Skaun kommune nærmiljøanlegg grusbane/ aktivitetsanlegg, ved Børsa skole. (Ikke utsendt) 10. Søknad fra Skaun kommune nærmiljøanlegg klatretårn/ klatrevegg, ved Børsa skole. (Ikke utsendt) 11. Søknad fra Skaun kommune nærmiljøanlegg diverse småanlegg ved Børsa skole. (Ikke utsendt) 12. Søknad fra Skaun kommune idrettshall i Børsa (Ikke utsendt) 13. Søknad fra Skaun kommune ekstra garderobesett ved idrettshall i Børsa (Ikke utsendt) 14. Søknad fra Børsa IL O-kart Ramsjøen, (Ikke utsendt) 15. Forespørsel til Skaun idrettsråd om uttalelse til prioritering av spillemiddelsøknader for ( , ikke utsendt) 16. Uttalelse til prioritering av spillemiddelsøknader, fra Skaun idrettsråd ( ) 17. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014 (Det kongelige kulturdepartement) (Ikke utsendt) 18. Oppdatert handlingsprogram for spillemiddelrunden SAKSFRAMLEGG: Det er i år fremmet hele tolv søknader om spillemidler, hvorav åtte av søknadene fremmes av Skaun kommune. Av årets søknader gjelder sju ordinære anlegg og fem av søknadene er i kategorien nærmiljøanlegg. Flere av søknadene er fornyede søknader, blant annet søknad fra Buvik IL vedrørende kunstgress på Buvik stadion og søknad fra Orkanger idrettsforening. Skaun kommune orienterte idrettslagene, og andre aktuelle søkere i brev av om mulighetene for å søke om spillemidler ved behandlingsrunden for Formalia I henhold til Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014 fra Kulturdepartementet (KUD) skal kommunestyret i hver enkelt kommune behandle og prioritere spillemiddelsøknadene, før disse sendes videre til fylkeskommunen. Kommunestyrets behandling er en forutsetning for at kommunens lag, organisasjoner og kommunen sjøl kan søke om tilskudd fra spillemidlene. Ordinære anlegg i forbindelse med spillemiddelbehandling omfatter både nyanlegg, rehabiliteringssøknader og søknader om midler til friluftsliv/ friluftsanlegg. Nærmiljøanlegg i denne forbindelse gjelder områder eller anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknyting til bo- og eller oppholdsområder, inkludert skoleanlegg. Nærmiljøanlegg gjelder kun utendørsanlegg, og er primært rettet mot gruppa 6 19 år. Prioriteringen av spillemiddelsøknader gjøres sammen med vedtak om rullering av Side 8 av 17

10 Sak PS 57/14 sektorplanen, forstått som sektorplanens handlingsprogram for idretts- og friluftsområdet. Innstilling til prioritering av spillemiddelsøknadene gjøres av rådmann. Dette er i tråd med kommunelovens bestemmelser. Skaun idrettsråd fremmer for sin del en uttalelse til prioritering av spillemiddelsøknadene. De enkelte søknadene Under følger en omtale av de enkelte søknadene. Gjennomgangen skiller mellom ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Anleggene er omtalt i uprioritert rekkefølge. Søknader om midler ordinære anlegg: Ramsjøen arena - miniatyrskytebane, anleggsnummer Søker er Skaun IL, sammen med Skaun skytterlag. Miniatyrskyting er blitt en underavdeling i Skaun IL. Anlegget gjelder både bane inne og ute. Søknadssum spillemidler ,-, samlet kostnad for anlegget kr ,-. Ulvåsmarka idrettsanlegg lager/ idrettshus anleggsnummer Søknadssum kr ,-, anleggets samlede kostnad kr ,-. Orkanger idrettsforening ønsker en oppgradering av stadion på Ulvåsen. Et mindre idrettsbygg/ lager er et av tiltakene for å få til ønsket utvikling. Søknaden er fornyet, og ble første gang sendt inn i for spillemiddelrunden Tidligere søknader fra Orkanger idrettsforening vedrørende Ulvåsen er ikke fremmet gjennom Skaun kommune. Dette beror på feil vurderinger tidligere år da Ulvåsenanlegget ligger i Skaun kommune. Alle framtidige søknader om utvidelse og rehabilitering på Ulvåsen vil behandles av og omsøkes via Skaun kommune. Turkart Skaun kommune anleggsnummer Søknadssum kr ,-, kartets samlet kostnader er beregnet til kr ,-. Rehabilitering og nyopptrykk av kommunens turkart er et arbeid initiert av Skaun kommune, men hvor alle kommunens fire idrettslag, alle de tre grunneierlagene, Skaun historielag og Navnekomiteen i kommunen er involvert. Arbeidet vil ferdigstilles 2015 og kartet vil distribueres til alle kommunens husstander. Buvik stadion kunstgress II, anleggsnummer Søknadssum er kr ,-, total kostnad kr ,-. Buvik IL ønsker å skifte dekke på sin gressbane til kunstgress for å øke tilgjengelighet og øke brukstiden på anlegget. I henhold til tilbakemeldinger fra Buvik IL vil trolig anlegget påbegynnes og ferdigstilles i Ny hall i Børsa, anleggsnummer Søknadssum kr ,-. Anslått andel av totalentreprisen for nye Børsa skole under utarbeidelse, så også søknad om spillemidler. Søknadssum kr ,- Inn i søknaden er inkludert styrkerom, to sett garderober og andel av vestibyle/ allrom. Ny hall i Børsa ekstra garderobesett, anleggsnummer Søknadssum kr ,-. Anslått kostnad over kr ,-. Endelig søknad under utarbeidelse. Side 9 av 17

11 Sak PS 57/14 Søknader om midler nærmiljøanlegg: Venn skole nærmiljøanlegg del tre. Anleggsnummer Søknadssum kr ,-, samlet kostnad kr ,-. Venn skole sammen med FAU har startet arbeidet med oppgradering av uteområde/ skolegård. Ved denne søknaden, som er trinn tre av nærmiljøanleggsutviklingen av skoleområdet, planlegges det bl.a. håndballbane, aktivitetsflate/ basketballbane, hinderløype og dekkjungel. Ved Børsa skole deles søknadene om spillemidler til nærmiljøanlegget i fire forskjellige søknader. Søknadene deles opp på en måte som er tilpasset søknadskriteriene, men som også gjør sitt til at Skaun kommune kan få størst mulig utbetaling av spillemidler til utomhusanlegget ved skolen. Tidligere er nærmiljøanleggssøknadene tenkt delt opp i tre separate søknader, men nye føringer gjør det mulig med fire søknader. En økt oppdeling vil føre til økte spillemiddeltildelinger til Skaun kommune. Børsa skole nærmiljøanlegg, kunstgress 5-er. Anleggsnummer Søknadssum kr ,-, anslått kostnad kr ,-. Denne søknaden omhandler kunstgress 5-erbane. 5-erbaner i nærmiljøanlegg er forbeholdt nærmiljøet, og skal ikke brukes av idrettslag eller til annen organiserte aktivitet. Børsa skole nærmiljøanlegg, flerbruksflate. Anleggsnummer Søknadssum kr ,- anslått kostnad kr ,-. Denne søknaden omhandler anleggsflate/ grusbane inkludert ballstativ, minimålbur, lys og vanningsanlegg for bruk til islegging. Børsa skole - nærmiljøanlegg klatrevegg og klatretårn. Anleggsnummer Søknadssum inntil kr ,-, anslått kostnad inntil kr ,- Det er planlagt en 21 meter lang klatrevegg på baksiden av idrettshallen. Sammen med klatreveggen følger i denne søknaden klatretårnet/ spacenettet som er plassert i skolegården. Børsa skole nærmiljøanlegg diverse småanlegg. Anleggsnummer Søknadssum inntil kr ,-, anslått kostnad inntil kr ,-. Inn i søknaden om småanlegg legges bla. a. skateboard/ rullebrettbane, hop/ turn/ balanse, ballvegg og basketstativ. Bakgrunn for innstilling: Ved prioritering av ordinære anlegg er Buvik Ils søknad om midler til kunstgressbane på Buvik stadion (kunstgress II) prioritert på første plass. Deres søknad er en av få som er fornyet (fremmet tidligere) og det er et stort og viktig anlegg for å øke brukstida ved Buvik stadion og gjennom det treningstilbudet for alle medlemmene i Buvik IL - fotball. På andre plass følger turkartsøknaden fra Skaun kommune, før søknad fra Orkanger idrettsforening. På fjerde plass følger Børsa Ils søknad om o-kart på Ramsjøen. Dette kartet er ferdigstilt. Det er viktig for O-idretten med oppdaterte kart. At kartet legges til området ved Side 10 av 17

12 Sak PS 57/14 Ramsjøen øker bruksmulighetene, og det er å håpe at kartet innvilges midler allerede i På de påfølgende plassene på prioriteringslista følger tre søknader som alle fremmes for første gang. Både Skaun Ils søknad for miniatyrskytteranlegg og Skaun kommunes to søknader om midler til hall og ekstra garderobesett i hall er anlegg som er påbegynt, og som bør beholde sin prioritet ved neste behandlingsrunde. Rådmanns innstilling til prioritering av ordinære anlegg er identisk med anbefaling fra Skaun idrettsråd. Ved prioritering av de fem søknadene om midler til nærmiljøanlegg er det ansiennitet som er styrende. Ved Venn skole er anlegget nært ferdigstilt, mens anleggene ved Børsa skole først vil stå ferdig høsten Skaun idrettsråds uttalelse Idrettsrådet har i sin prioritering lagt vekt på ansiennitet, på at anlegg på samme anleggssted prioriteres etter hverandre, på behovsvurdering og tidligere utbetalinger. Det bemerkes at idrettsrådets uttalelse til prioritering er enstemmig. Rullering av handlingsplan utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Skaun kommunes Sektorplan kultur som inkluderer idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet gjelder for Vedlagt handlingsprogram er rullert og prioriteringer for 2015 er lagt inn. Økonomisk vurdering: Denne saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Der saken har økonomiske konsekvenser er dette behandlet i separate politiske saker. Skaun IL søknad om kommunal støtte på 15 % av brutto anleggskostnad til skytteranlegget ved Ramsjøen har vært behandlet i Skaun formannskap (F-sak 39/14) og vil bli behandlet i sak Budsjett og økonomiplan Buvik IL har fått innvilget kommunal støtte på kr ,-. Søknaden ble behandlet i Skaun kommunestyre i k-sak 41/13, og i Budsjett- og økonomiplan Midlene vil først bli overført når spillemidler er innvilget. Saken om prioritering av spillemiddelsøknadene og rullering av handlingsprogram kan behandles uavhengig av om anleggene får kommunalt tilskudd eller ei. Side 11 av 17

13 Sak 58/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 58/14 Arkivkode: Arkivsaksnr: 14/2485 Saksbehandler: Trude Wikdahl Saksnummer Utvalg Møtedato 22/14 Arbeidsmiljøutvalget /14 Helse, oppvekst og kulturutvalget /14 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: OMSTILLING I HELSE OG MESTRINGSSEKTOREN RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: Skaun kommunes helse og mestringsplan for årene legger opp til en overføring av årsverk fra institusjon til institusjon til forebyggende og rehabiliterende tjenester. Dette vil gjennomføres ved omgjøring av langtidsplasser til omsorgshybler og overføring av 10 årsverk til andre tjenesteområder som hjemmesykepleie, ergo- og fysioterapitjeneste og helsestasjonstjeneste. Kommunens rutine for omstilling og endring er tatt i bruk ved omstillingsprosessen, for å sikre tilstrekkelig involvering fra berørte parter. Det er etablert en arbeidsgruppe bestående av enhetsledere, plasstillitsvalgte, verneombud fra Hjemmetjenesten og Rossvollheimen som skal sikre at ansatte blir hørt og orientert i den pågående omstillingsprosessen. Arbeidsgruppen består av enhetsledere, fagledere, plasstillitsvalgte og verneombud og har så langt hatt 3 møter. I tillegg har det vært avholdt allmøter, ledermøter og faste informasjonsmøter på enhetene. Med bakgrunn i at Rossvollheimen har ledige arealer og for å øke samhandlingen mellom Hjemmetjenesten og Rossvollheimen, er det vedtatt at hjemmesykepleien flytter sine lokaler fra Skaun rådhus og til sokkeletasjen på Rossvollheimen fra november i år. Dette vil bidra til å oppfylle Arbeidstilsynets krav om tilstrekkelige garderobeforhold for ansatte i hjemmesykepleien. Hjemmesykepleien tar deler av sokkeletasjen ved Rossvollheimen, som fra 2010 er blitt benyttet som 6 omsorgshybler. Det vil ikke gjøres bygningsmessige endringer, slik at rommene kan tas i bruk til pasienter/brukere når behovet for økt kapasitet på rom er tilstede. I følge fremskrevet befolkningsstatistikk vil Skaun kommune få en økning i andelen eldre fra 2025.

14 Sak PS 58/14 Omsorgshyblene som tidligere var i sokkelen flyttes opp til 1. etasje, slik at til sammen 12 omsorgshybler vil være samlet i 1. etasje sammen med Korttidsavdeling og Dagtilbud. Langtidsavdelingene flyttes til 2. etasje, slik at hele denne etasjen vil bestå av plasser for langtidsopphold i sykehjem. Dette gir følgende planlagte struktur for Rossvollheimen: Etasje: Tjenester fra 2015 Tjenester frem til 2015: Sokkeletasje Hjemmesykepleie inkl Hverdagsrehabilitering Omsorgshybler Første etasje Omsorgshybler, Dagtilbud, Korttidsavdeling Langtidsavdeling, Skjermet enhet, Dagtilbud Andre etasje Skjermet enhet, Langtidsavdeling Langtidsavdeling, Korttidsavdeling Denne strukturen vurderes å være hensiktsmessig med tanke på samarbeid og pasientforløp, ved at samarbeidende tjenester er i umiddelbar nærhet av hverandre. Ved å benytte pasientrom til andre formål enn tidligere, vil noen takheisrom (rom med heis som er montert i taket og som brukes til forflytning av pasienter) bli benyttet til kontor eller omsorgshybler. Rossvollheimen har 20 permanente takheiser spredt på ulike avdelinger og etasjer, og det pågår for tiden en vurdering av hvorvidt det er behov for at det skal installeres flere permanente takheiser. I tillegg til permanente takheiser, har Rossvollheimen 6 mobile takheiser som i dag benyttes på rom hvor det ikke er takheiser. Arbeidsgruppen har diskutert utfordringen knyttet til takheiser på tidligere møter og kommet frem til at overnevnte struktur er den beste løsningen, og at det må vurderes installering av flere heiser dersom det er behov for dette. ØKONOMISK VURDERING: Side 13 av 17

15 Sak 59/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 59/14 Arkivkode: 076 C00 Arkivsaksnr: 14/2750 Saksbehandler: Steinar Haugen Saksnummer Utvalg Møtedato 59/14 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: KULTURSTIPENDET 2014 RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommunes kulturstipend for 2014 tildeles Kristian Østensen Bøkseth. SAKSDOKUMENTER: 1. Søknad fra Kristian Østensen Bøkseth, sendt Retningsliner for kulturpris og kulturstipend. Vedtatt i Skaun kommunestyre, , ikke vedlagt. (Følger saken om kulturpris) SAKSFRAMLEGG: I retningslinjene for kulturpris og kulturstipend står det om kulturstipendets formål at det skal inspirere til å vera med på å gjere det mogleg med utdanning og utvikling for kulturarbeidarar. Skaun kommunes kulturstipend er på kr ,-. Stipendet har vært annonsert på kommunens hjemmeside og kommunens lag og organisasjoner er oppfordret om å motivere medlemmer til å søke på stipendet. Det er i år kun en søkere på Skaun kommunes kulturstipend, Kristian Østensen Bøkseth. Kristian fyller kriteriene for kulturstipendet på en god måte, både i forhold til formål og i forhold til hvem stipendet er tenkt for. Kristian Østensen Bøkseth Kristian er en 15 år gammel klarinettist, som spiller både klarinett og bassklarinett. Han er elev ved Heimdal videregående skole musikklinja. Han spiller for tiden i tre korps, Buvik skolekorps, Buvik musikkorps og Trøndelag ungdomskorps. Kristian har de siste tre år representert Skaun kommune på UKM fylkesmønstringa. Vurdering: Kristian Østensen Bøkseth er eneste søker til Skaun kommune kulturstipend for 2014.

16 Sak PS 59/14 Kristian vil være en verdig mottaker av stipendet. ØKONOMISK VURDERING: Skaun kommunes kulturstipend er på kr ,- i henhold til budsjett Side 15 av 17

17 Sak 61/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 60/14 Arkivkode: G21 &01 Arkivsaksnr: 14/2793 Saksbehandler: Trude Wikdahl Saksnummer Utvalg Møtedato 60/14 Helse, oppvekst og kulturutvalget / Kommunestyret SAKEN GJELDER: VERTSKOMMUNEAVTALE SIO - REVIDERT RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune slutter seg til vedlagte revidering av vertskommuneavtale om legevaktsamarbeid og legevaktsentral og avtale om drift av legevaktsentral i Orkdalsregionen. SAKSDOKUMENTER: 1. Vertskommuneavtale om legevaktsamarbeid og legevaktsentral med 2 vedlegg: (1) Nærmere om legevaktsamarbeidet og (2) Samarbeidsavtale om drift av legevaktsentral. 2. Legevaktsentral kostnader 2014 og Legevaktsentral til SIO SAKSFRAMLEGG: Legevaktsentralen i Orkdal omfatter 17 kommuner og driftes av St. Olavs Hospital. I brev av til kommunene i legevaktsentralsamarbeidet, beskriver St. Olavs Hospital et sprik mellom kostnader og finansiering. I tillegg var det uttrykt et ønske fra St. Olavs Hospital om å ha en part å forholde seg til i samarbeidet. De involverte kommunene satte på bakgrunn av dette ned et forhandlingsutvalg, bestående av representanter fra kommunegruppene Orkdalsregionen (SiO) og Fosen, samt enkeltkommunene Oppdal og Surnadal. Gruppens mandat har vært å gå i forhandlinger med St. Olavs Hospital om drift og finansiering av legevaktsentral. Det har vært avholdt flere møter internt i forhandlingsgruppen og et møte med representanter fra St. Olavs Hospital. St. Olavs Hospital krever å få dekket differansen mellom inntekter og kostnader i 2014 tilsvarende kr 1, 2 millioner. Forhandlingsgruppen konkluderte med at kommunene ikke hadde noen reelle alternativer til drifting av legevaktsentral enn St. Olavs Hospital og det var fortsatt et ønske om at St. Olavs Hospital skal drifte legevaktsentralen i Orkdal. I tillegg er det fra kommunene sin side ønskelig at St. Olavs Hospital planlegger og drifter nytt nødnett som skal iverksettes i 2015.

18 Sak PS 61/14 ØKONOMISK VURDERING: Kommunene som deltar i legevaktsentralsamarbeidet må dekke et sprik mellom kostnader og finansiering på kr 1,2 millioner for Kostnadsveksten skyldes at to kommuner (Aure og Midtre Gauldal) gikk ut av samarbeidet og en generell prisjustering. Med færre kommuner inne i samarbeidet øker prisen pr innbygger fra kr 61,77 i 2013 til kr 89,25 pr innbygger i Skaun kommunes kostnad i 2014 blir på kr ,- og dekkes innenfor kommunens budsjett Side 17 av 17

19 SAKSPAPIRER Utvalg: Helse, oppvekst og kulturutvalget Møtedato: Sakliste 54/14: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET /14: SEKTORPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SKAUN KOMMUNE 56/14: BOSETTING AV FLYKTNINGER. TILLEGGSANMODNING FOR 2014 OG /14: SPILLEMIDLER /14: OMSTILLING I HELSE OG MESTRINGSSEKTOREN 59/14: KULTURSTIPENDET /14: VERTSKOMMUNEAVTALE SIO - REVIDERT 61/14: Unntatt offentlig ofl 26 KULTURPRISEN 2014

20 Arkivsaksnr.:14/3097 SAKEN GJELDER: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport refererte journalposter.

21 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: HOKU Helse, oppvekst og kulturutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 1. 14/ RÅD/RÅD/TWI N /14 KS REFERAT ETTER MØTE 8. OKTOBER STRATEGI FOR Å TA I BRUK NØDNETT I SØR TRØNDELAG 2. 13/ RÅD/RÅD/TWI 033 & /14 Orkdal kommune SIO - TILBAKEMELDING PÅ FORLENGET INNTAKSSTOPP 3. 14/ HE&OP/KULF/SHA 223 C /14 Sør-Trøndelag Fylkeskommune TILSKUDD TIL UTBYGGING VED SKAUN BYGDAMUSEUM SPILLEMIDLER TIL KULTURBYGG 4. 14/ RÅD/RÅD/TWI H00 & /14 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag RESULTAT AV KARTLEGGING AV KOMPETANSE I KOMMUNENES HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 5. 13/ STAB/SE/AKV 033 & /14 Viggja oppvekstsenter, barnehage REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSUTVALGET VED VIGGJA OPPVEKSTSENTER, BARNEHAGE 6. 13/ STAB/SE/AKV 033 & /14 Buvik skole REFERAT FRA SKOLEMILJØUTVALGET VED BUVIK SKOLE 7. 13/ STAB/SE/AKV 033 & /14 Buvik skole REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSUTVALGET VED BUVIK SKOLE

22 Arkivsaksnr.:14/178 SAKEN GJELDER: SEKTORPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SKAUN KOMMUNE RÅDMANNENS INNSTILLING: Sektorplan for grunnskolen i Skaun kommunes sendes på høring med høringsfrist SAKSDOKUMENTER: Vedlegg 1 Sektorplan for grunnskole, Skaun kommune SAKSFRAMLEGG: HOKU vedtok , sak 41/13 at det skal utarbeides en sektorplan for grunnskolen i Skaun kommune. Planen er utarbeidet med utgangspunkt i Samfunnsplan for Skaun kommune , samt i tråd med nasjonale og lokale føringer. Sektorplan for grunnskolen i Skaun skal synliggjøre kommunens ambisjoner og målsettinger for elevenes læring og danning for perioden Planens mål og intensjoner samsvarer med Skaun kommunes visjon Aktiv og attraktiv. Visjonen både på kort og lang sikt er at våre elever skal gå ut av grunnskolen og ha kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan ta vare på seg selv og andre er motiverte for læring og utvikling gjennom livsløpet kan fungere godt i arbeidslivet tar del i fellesskapet på fritiden kan være morgendagens aktører i gode bo- og lokalmiljø tar samfunnsansvar Det foregår mye god læring i skolene i Skaun. Mange skoler har kommet langt i arbeidet med områdene som det settes fokus på i sektorplanen. Likevel kan mye bli bedre. Skolen vil alltid møte skiftende behov og utfordringer. I et komplekst, mangfoldig og omskiftelig samfunn er det stadig behov for nye kunnskaper. Løsningene man kommer frem til i dag kan ha begrenset gyldighet i morgen. En lærende skole og lærende lærere, blir dermed en nødvendighet. Skaun kommunes samfunnsplan, vedtatt i KST , setter retning for grunnskolen ved å ha mål om at Skaun kommune skal være blant de beste bokommuner i Midt-Norge i utgangen av planperioden. Et av suksesskriteriene for måloppnåelse er at skolene i Skaun skal ha et av Midt-Norges beste oppvekst- og læringsmiljø i det 13-årige skoleløpet. Å bli best er et mål å

23 strekke seg etter. I det å være best ligger det en forpliktelse til å være med å gjøre andre bedre. Målet om å bli blant de beste er et ønske om å anerkjenne det som er godt, søke etter det bedre og sikte mot å bli best. Første del av sektorplanen peker på hvilke nasjonale styringssignaler planen er en strategi for å imøtekomme. Videre beskrives status og utfordringer i forhold til elevtallsvekst, ressurser, læringsresultater og læringsmiljø. Ut i fra utfordringsbildet er det beskrevet tre fokusområder som har en overordnet målsetting om å bidra til at elevene i grunnskolen i Skaun får mulighet til å utvikle sine grunnleggende ferdigheter. Det foreslås at et fjerde fokusområde kan velges ute på den enkelte skole. Planen er bygd opp slik at hvert fokusområde har en kort teoridel. I tillegg presenteres målsettinger, suksessfaktorer og hvor resultatene måles. Videre inneholder planen et styringskort for sektoren. Alle områder og resultater danner grunnlag for oppfølging av skolene gjennom utviklingsstrategien Helhetlig styring i Skaun Resultatledelse, dialog og kvalitetsforbedring. Sektorplanen skal videre være et grunnlagsdokument med fastsatte fokusområder for utarbeidelse av skolenes egne virksomhetsplaner. Dette i hht kommunens planstrategi. ØKONOMISK VURDERING: I samsvar med budsjett

24 Kvalitet i skolene i Skaun - med blikk for framtida Sektorplan for grunnskole Skaun kommune Vedtatt i kommunestyret xx.xx.2015 ESA sak:

25 Innhold 1 Innledning Styringssignaler Nasjonale føringer og planer Opplæringsloven og kunnskapsløftet Andre sentrale styringsdokumenter Kommuneplan Status og utfordringer Lokal demografisk utvikling Ressurser Læringsresultater Læringsmiljø Fokusområder Læringsplakaten Læringsmiljø Vurdering for læring og utvikling Tilpasset opplæring og tidlig innsats Styringskort Litteraturliste

26 1 Innledning Sektorplan for grunnskolen i Skaun kommune skal synliggjøre kommunens ambisjoner og målsettinger for elevenes læring og danning for perioden Planens mål og intensjoner samsvarer med Skaun kommunes visjon Aktiv og attraktiv. Visjonen både på kort og lang sikt er at våre elever skal gå ut av grunnskolen og ha kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de - kan ta vare på seg selv og andre - er motiverte for læring og utvikling gjennom livsløpet - kan fungere godt i arbeidslivet - tar del i fellesskapet på fritiden - kan være morgendagens aktører i gode bo- og lokalmiljø - tar samfunnsansvar Det foregår mye god læring i skolene i Skaun. Mange skoler er kommet langt i arbeidet med områdene som det settes fokus på i denne planen. Likevel kan mye bli bedre. Skolen vil alltid møte skiftende behov og utfordringer. I et komplekst, mangfoldig og omskiftelig samfunn er det stadig behov for nye kunnskaper. Løsningene man kommer frem til i dag kan ha begrenset gyldighet i morgen. En lærende skole og lærende lærere, blir dermed en nødvendighet. Skaun kommunes samfunnsplan , vedtatt i KST , setter retning for grunnskolen ved å ha om mål at Skaun kommune skal være blant de beste bokommuner i Midt-Norge i utgangen av planperioden. Et av suksesskriteriene for måloppnåelse er at skolene i Skaun skal ha et av Midt-Norges beste oppvekst- og læringsmiljø i det 13-årige skoleløpet. Å bli best er et mål å strekke seg etter. I det å være best ligger det en forpliktelse til å være med å gjøre andre bedre. Målet om å bli blant de beste er et ønske om å anerkjenne det som er godt, søke etter det bedre og sikte mot å bli best. I skolene i Skaun skal elevenes læring og mestring gi trivsel, trygghet og tilhørighet. Læringsarbeidet skal ivareta både elevenes danning og læring. En inkluderende skole basert på verdier som toleranse, demokrati og ytringsfrihet skal vektlegges. Barn og unge med ulik bakgrunn skal møtes i en skole som har høy kvalitet og høye forventinger til læring for alle. Folkehelse har stort fokus i Skaun kommune. Skolen stimulerer til fysisk aktivitet, sunt kosthold, godt psykososialt miljø og fremmer derigjennom god helse. I tillegg vil det å kunne mestre de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning være helt avgjørende for god folkehelse. Det å kunne kommunisere både muntlig og digitalt er også viktige ferdigheter for å kunne ta del i egen utvikling og samfunnsutviklingen. Det å utvikle et læringsmiljø som legger til rette for å gi elevene grunnleggende ferdigheter er kanskje det aller viktigste helsefremmende tiltaket skolene iverksetter. Skolene i Skaun skal ha tydelige, rause og engasjerte skoleledere. Skolelederne skal sette tydelige mål og kunne bruke ressurser strategisk. Det er også skolelederens ansvar å sørge for undervisning av høy kvalitet. Som pådrivere for skolens pedagogiske utviklingsarbeid, skal skolelederen lede lærernes læring og utvikling og sørge for et velordnet og trygt miljø. 3

27 Lærerne skal være tydelige læringsledere for enkeltelever og elevgrupper. Gode relasjoner er en hjørnestein i en slik ledelse. Læreren skal styre organiseringen av klassen som system, gjennom strategier som skaper oversikt og gir struktur både for elevene og læreren selv. Uavhengig av forutsetninger og læringsmål for den enkelte elev skal skolene i Skaun uttrykke at læring krever arbeid, innsats og vilje. Elevene må oppleve at det er lov å prøve og feile, og å gjøre sitt beste på skolen. Kvalitetsplanen inneholder tre fokusområder vedtatt av kommunestyret. Et fjerde fokusområde velges ute på den enkelte skole. Hvert fokusområde i planen har en kort teoridel. I tillegg presenteres målsettinger, suksessfaktorer og hvor resultatene måles. Videre inneholder planen et styringskort for sektoren. Alle områder og resultater danner grunnlag for oppfølging av skolene gjennom utviklingsstrategien Helhetlig styring i Skaun Resultatledelse, dialog og kvalitetsforbedring. Sektorplanen skal videre være et grunnlagsdokument med fastsatte fokusområder ved utarbeidelse av skolenes egne virksomhetsplaner. Skolene i Skaun har som mål å fremstå som en profesjonell aktør i tjenesteutøvelsen, og begrunne sine valg i kunnskapsbasert praksis og i tråd med lovkrav. Figuren under viser de ulike dimensjonene i modellen som utgjør kunnskapsgrunnlaget for sektorplanen. Planens overordnede strategi bygger på kunnskapsbasert praksis

28 2 Styringssignaler Sektorplan for grunnskolen i Skaun kommune skal være et mål for å nå Nasjonale målsettinger Kommunale målsettinger Skolens målsettinger 2.1. Nasjonale føringer og planer Opplæringsloven og kunnskapsløftet Sektorplan for grunnskolen i Skaun bygger på opplæringsloven og læreplanen for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet 2006) framhever at læring er en livslang prosess. Skolen skal gi alle elever en likeverdig, inkluderende og tilpasset grunnopplæring og gjøre dem i stand til å møte utfordringene i dagens og morgendagens samfunn. Læreplanen utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir opplæringens overordnede mål og hva som er skolens kulturelle, verdi- og kunnskapsmessige grunnlag. Hvert fag har egen læreplan som bl.a. beskriver formålet med faget og som setter opp fagområdets kompetansemål. Ut fra dette skal skolen legge til rette for at elevene, i arbeidet med fagene, tilegner seg de grunnleggende ferdighetene: Muntlige ferdigheter, å kunne skrive, å kunne lese, å kunne regne og digitale ferdigheter. 5

29 2.1.2 Andre sentrale styringsdokumenter Det har i de siste årene kommet en rekke utredninger og meldinger som beskriver utfordringene sektoren står overfor, og som samtidig gir føringer for hvilke endringer som skal imøtekomme disse. Sentrale dokumenter er St.meld.nr.16 ( ).og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring, St.meld. 31 ( ) Kvalitet i skolen, NOU 2009:18 Rett til læring, Meld. st. 18 ( ) Læring og fellesskap, Meld. st. 22 ( ) Motivasjon Mestring muligheter og Meld. st. 20 ( ) På rett vei. I tillegg gis det ut veiledningsmateriell og formelle veiledere. Veiledere har på det nærmeste forskriftsstatus. Sentrale veiledere er Spesialundervisning veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, Underveisvurdering en veileder for lærere og elever og Arbeid mot mobbing veileder for ansatte og skoleleder. I læreplanens generelle del finner man definert målet for opplæringen, som er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplæringen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp. De sentrale styringsdokumentene bygger opp under denne målsettingen ved å beskrive hvordan skolen skal tilrettelegge slik at elevene blir i stand til å være en del av et samfunn i sin tid. Det legges stor vekt på at alle elever skal mestre de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing, regning og å inneha muntlige og digitale ferdigheter. Tidlig innsats et annet område som går igjen i dokumentene. Skolen skal iverksette tiltak som sikrer at alle elever lærer seg å lese og regne i løpet av de første skoleårene. I tillegg skal alle elever som har utfordringer med opplæringen får hjelp så snart problemet av dekkes. Kartleggingsprøver og måling av resultater, samt skoleeiers forpliktelse til å følge opp disse, blir også beskrevet. Forventninger til PP-tjenesten presenteres for å tydeliggjøre mandatet og oppgavene til tjenesten. Det forventes at PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng i barns oppvekst og læring. I tillegg til å ivareta saksbehandling i forbindelse med spesialundervisning knyttet til enkeltelever, skal tjenesten arbeide systemorientert og forebyggende. Tidlig innsats et også beskrevet som et fokusområde for PPT. Ungdomstrinnsmeldingen Motivasjon Mestring - Muligheter (Meld. st. 22 ( )) beskriver tre hovedområder ungdomstrinnet skal arbeide med; økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag, klasseledelse og øke elevenes læringsutbytte i regning og lesing. 6

30 2.2 Kommuneplan Skaun kommunes kommuneplan for behandler kommunens langsiktige utfordringer, og fastsetter overordnede mål og strategier. Kommuneplanens samfunnsdel legger vekt på Skaun som en attraktiv bokommune med aktive innbyggere og fokuserer på mangfold i kultur, miljø og næring. Kommuneplanen gir de overordnede politiske rammebetingelsene for planlegging, forvaltning og utbygging i årene fremover. Planen har et 12- årsperspektiv og er øverst i kommunens planhierarki. Målene i samfunnsdelen skal tydeliggjøres videre i sektorplanene, som har et 4-årsperspektiv. Deretter følger enhetsvise virksomhetsplaner, som gir føringer for et år. Intensjonen er at mål og tiltak for hvert år er del av en rød tråd som henger sammen med visjon og overordnede mål fra samfunnsdelen. Helhetlig styring i Skaun er kommunens overordnede system for å sikre at kommunens ressurser blir forvaltet på en effektiv og kunnskapsbasert måte. Styringssystemet innebærer å konkretisere kommuneplanens langsiktige mål, fastsette kortsiktige mål på sektor- og enhetsnivå, måle resultater og analysere disse som grunnlag for å sammenligne dem med de fastsatte målene. Informasjonen fra resultatene blir brukt i den videre styringen og utviklingen av kommunen. Gjennom et helhetlig styringssystem har kommunen til hensikt å etablere en tydeligere sammenheng i hele planstrukturen fra kommuneplan og ned til sektor og virksomhetsplaner. 7

31 3 Status og utfordringer 3.1 Lokal demografisk utvikling Skaun kommune har innbyggere pr og er den kommunen i Sør-Trøndelag som vokser mest i forhold til innbyggertallet. Antall nye innbyggere i 2013 var 249 og hovedgrunnen til befolkningsveksten kan tilskrives behovet for boliger i nærheten av storkommunen Trondheim, samt etableringen av nye E 39 som har bidratt til å gjøre Skaun langt mer attraktiv som bosted enn tidligere. Økningen i antall nye innbyggere medfører en voksende andel barn og unge i kommunen. 10 % av innbyggerne er mellom 0-5 år, og 19 % er i grunnskole og videregående aldersgruppe. Dette bidrar til et økt behov for offentlige tjenester som barnehage, skole og helsetjenester knyttet til barn og unge. Sammenligner man ressursinnsatsen innen skolesektoren, PPT og skolehelsetjenesten i Skaun kommune med Kostragruppe 7 (K07) og landet for øvrig, vil man se at Skaun har et svært effektivt tjenestetilbud. Dette oppleves som en ufordring med en raskt økende ung befolkning 8 % 4 % 10 % 19 % 0-5 år 6-19 år år 60 % år 80 + I 2012 fikk Skaun kommune utredet kommunes behov for framtidig skole- og barnehagekapasitet i en rådgivende rapport, Rett bygg til rett tid på rett sted, av Norconsult. Sentralt i denne utredingen ble førskole- og elevtallsprognosene. Norconsult utarbeidet egne prognoser som viser elevtallsutviklingen på de enkelte årstrinn. Det er verdt å merke seg at Norconsult legger opp til en høyere vekst enn hva som er tilfellet for SSBs prognoser. 8

32 Fra SSB mottar Skaun kommune lister over barn i alderen 0-6 år i Skaun kommune. Fødselstallene gir en orientering om hvordan elevtallsprognosene for grunnskolen i Skaun vil utvikle seg fram til 2019/20, med de tall kommunen kjenner pr / / / / / /20 Buvik Børsa Jåren/Råb Venn Viggja SUS Sum Kilde: SSB Med kommunestyrets vedtatte delingstall for grunnskolen i Skaun, vil i perioden t.o.m. skoleåret 2019/2020 behovet for ressurs for økt klassetall gjøre seg gjeldene ved syv alderstrinn i Skaun kommune, ut i fra de tall som er kjente pr Det gjelder tre trinn ved Buvik skole, to trinn ved Børsa skole, ett trinn ved Jåren-Råbygda oppvekstsenter og ett trinn ved Skaun ungdomsskole.

33 3.2 Ressurser Netto driftutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftutgifter Indikatoren viser kommunens netto driftsutgifter til grunnskolesektor i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter. Indikatoren sier således noe om kommunens prioritering av denne sektoren (bruken av ubundne midler) i forhold til andre sektorer. Ut i fra tallene kan man si at Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev i kroner Den vedtatte skolestrukturen gjør at kommunen vanskelig kan ta ut økonomiske stordriftsfordeler. Lave driftsutgifter per elev er en utfordring for en sektor i sterk vekst. Dette gjelder både Skaun K07 Sør-Tr.lag Landet 27,8 26,0 23,7 23,5 Kilde: KOSTRA 2013 grunnskolesektoren prioriteres i høyere grad økonomisk i Skaun kommune enn i kommuner vi sammenlignes med (K07). Når det er sagt, vil vi kunne se at ressursene pr. elev likevel ligger lavere enn de sammenlignbare kommuner. Skaun K07 Sør-Tr.lag Landet Kilde: KOSTRA 2013 menneskelige og materielle ressurser. Ved å sammenligne lønnsutgifter per elev ved skolene vil man også se en vesentlig forskjell mellom enhetene i kommunen. Lønnsutgifter per elev, pr I kroner Buvik Børsa Jåren-Rå Venn Viggja SUS Flere skoler har bygningsmessige utfordringer både i forhold til kapasitet og kvalitet. Rapporten Rett bygg til rett tid på rett sted (Norconsult, 2012) utdyper disse utfordringene, samt kartlegginger i forbindelse med miljøretta helsevern i skolen. Norconsult fikk videre i 2013 i oppdrag av kommunestyret å vurdere effektene av alternative utbyggingsmodeller med investerings- og driftskonsekvenser. Utredningen presenteres i rapporten Alternative struktur- og utbyggingsmodeller på barnetrinnet, der det pekes på en alternativ strukturmodell med drift på 3 barneskoler (Buvik, Børsa og Venn) som den mest lønnsomme strukturmodellen. Her skisserer Norconsult et innsparingspotensial på ca kr 96 mill i perioden fram til Kommunestyret har tatt rapporten til orientering. For å imøtekomme utfordringer knyttet til vekst i elevtallet har Skaun kommune vedtatt bygging av ny Børsa skole. Denne ferdigstilles høsten Kapasitetsutbygging ved Buvik skole er også vedtatt, med plan om ferdigstilling høsten Kapasitetsutfordringene ved Venn oppvekstsenter blir imøtekommet fra høsten 2015 ved å ta i bruk paviljong, som tidligere er benyttet ved Børsa skole. Utbygging av Skaun ungdomsskole er foreslått inn i kommunens budsjett og økonomiplan fra I tillegg er det utarbeidet en mulighetsstudie for både Buvik og Børsa, i forbindelse med kommunens arealplan, som viser på hvilke mulige måter veksten kan imøtekommes. 10

34 Ressurssituasjon for skolene i Skaun kommune Buvik Børsa Jåren/Rå Venn Viggja SUS Årsverk for undervisningspersonalet 21,2 15,4 4,2 9,3 5,7 28,2 Antall assistentårsverk i undervisingen Lærertetthet trinn 16,9 14,6 9,4 15,2 11,5 0,0 Lærertetthet trinn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 15,0 Lærertetthet ordinær undervisning 19,3 16,1 10,7 17,4 12,6 18,2 Andel årstimer til undervisning gitt av 94,9 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 undervisningspersonale med godkjent utdanning Undervisningstimer totalt per elev Kilde: Skoleporten 2013/ Læringsresultater Grunnskolepoeng, resultater av nasjonale prøver i grunnleggende ferdigheter og kartleggingsprøver på småskoletrinnet er indikatorer på elevenes læringsutbytte. Dette er nasjonale, lovpålagte kartlegginger som foretas årlig. Resultatene evalueres på enhetene etter opplæringslovens krav om skolebasert vurdering. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Poengene er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakter, delt på antall karakterer og ganget med 10 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 2009/ / / / /14 Skaun kommune 37,7 39,6 39,7 36,8 38,5 Kilde: Skoleporten 2013/2014 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 2013/14 Skaun K07 Sør-Tr.la Landet 38,5 39,9 40,1 40,3 Kilde: Skoleporten 2013/2014 Skaun kommune ligger noe under gjennomsnittet for grunnskolepoeng sammenlignet både med K07, fylket og landet. Over år har det vist seg at karakterene i skriftlig matematikk har vært av de svakeste eksamenskarakterene og standpunktkarakterene sammenlignet med andre. Tiltak som allerede er i verksatt er videreutdanning prioritert til regning i alle fag og matematikk, samt et samarbeidsprosjekt mellom Matematikksenteret og Skaun ungdomsskole. Opplæringsloven 2-1 Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadene. 11

35 Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle ferdighetene til elevene i lesing, regning og deler av faget engelsk. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skolene og hos skoleeier. Resultatene gir et lite bilde av de ferdighetene og den kompetansen elevene har. Man må derfor se resultatene i sammenheng med annen relevant informasjon om skolene og kommunen. Nasjonale prøver 5.trinn Skaun kommune: Kilde: Skoleporten 2013/2014 Nasjonale prøver 5.trinn 2013/14 Skaun K07 Sør-Tr.la Landet Engelsk 2,0 2,0 2,0 2,0 Lesing 2,0 2,0 2,0 2,0 Regning 2,0 1,9 2,0 2,0 Kilde: Skoleporten 2013/2014 Resultatene fra nasjonale prøver for 5.trinn viser at Skaun kommune ligger på det nasjonale snittet ved alle prøvene. I forhold til ressurssituasjonen kan man hevde at dette viser gode tendenser for skolene i Skaun. Vi ser at over år at det er liten endring i resultatene for engelsk og lesing, men at resultatene av de nasjonale prøvene for regning varierer noe mer.

36 Resultater nasjonale prøver 8.trinn Skaun kommune: Kilde: Skoleporten2013/2014 Nasjonale prøver 8.trinn 2013/14 Skaun K07 Sør-Tr.la Landet Engelsk 2,9 2,9 2,9 3,0 Lesing 3,1 3,1 3,1 3,1 Regning 3,0 3,0 3,0 3,0 Kilde: Skoleporten 2013/2014 Resultater nasjonale prøver 9.trinn Skaun kommune: Nasjonale prøver 9.trinn 2013/14 Skaun K07 Sør-Tr.la Landet Lesing 3,3 3,4 3,4 3,4 Regning 3,0 3,3 3,4 3,4 Kilde: Skoleporten 2013/2014 De nasjonale prøver for 8.trinn viser en liten framgang i regning. Dette har vært fokusområde for ungdomsskolen, grunnet de vurderinger som er gjort av tidligere års resultater. For 9.trinn er resultatet for regning svakere enn nasjonalt, men sammenligner man med resultatene dette trinnet presterte på 8.tinn ser vi framgang. 13

37 God overgang mellom ungdomsskolen og videregående opplæring er viktig for å forebygge forfall, jf. St.meld. nr. 44 ( Elever som er i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 2009). 100 % overgang er en målsetting. Dette målet er nådd for Skaun kommune de to siste årene ,7% 97,6% 100% 100% Kilde: Skoleporten 2013/2014 Fullført og bestått videregående opplæring på normert tid pluss to år, etter fylke, 2006 kullet. Prosent. Kilde: Utdanningsspeilet 2014 Andelen elever som fullfører og består på normert tid pluss to år, ligger stabilt på mellom 71 og 74 prosent i landet. For elever på yrkesfaglige utdanningsprogram er andelen som består i overkant av 60 prosent. Figuren over viser at de fylkesvise forskjellene er store. Det er flere jenter enn gutter som fullfører videregående opplæring. Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for gjennomføring av videregående opplæring (Utdanningsspeilet 2014). Nasjonalt er det ikke er store forskjeller i gjennomføring mellom yrkesfag og studieforberedende når elevene har samme antall grunnskolepoeng. Frafall for elever hjemmehørende i Skaun kommune er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet forøvrig (Folkehelseprofil for Skaun kommune, Folkehelseinstituttet 2014) Skaun ungdomsskole har iverksatt en rekke tiltak for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Fagene Utdanningsvalg og arbeidslivsfag, med lokale læreplaner, er innført. Skolen har fått positive tilbakemeldinger fra andre skoler, som har benyttet seg av disse planene. Skolen har deltatt i det statlige overgangsprosjektet NyGiv. Både enhetsleder og skoleeier deltar i dialogmøter med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Frafall elever videregående skole, prosent Skaun Fylket Landet Folkehelseprofil Skaun kommune

38 3.4 Læringsmiljø Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Alle elever i grunnskolen og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø, jf. kap. 9a i opplæringsloven. Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert undersøkelse om elevenes læringsmiljø for 7. og 10.trinn. Undersøkelsen er utviklet av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med elev- og lærerorganisasjoner, KS, FUG og ulike fagmiljøer. Formålet med undersøkelsen er at elevene skal får si sin mening om læring og trivsel ved skolen. Skolene bruker resultatene som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Elevundersøkelsen er revidert i Resultatene fra kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra skoleåret og seinere. Elevundersøkelsen 5.trinn 2013/14 Skaun K07 Sør-Tr.la Landet Trivsel 4,1 4,4 4,4 4,4 Støtte fra lærerne 4,2 4,3 4,3 4,3 Støtte hjemmefra 4,2 4,3 4,3 4,3 Faglig utfordring 3,8 3,9 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,7 3,9 3,8 3,8 Læringskultur 3,5 3,8 3,7 3,8 Mestring Motivasjon 3,7 3,9 3,9 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,7 3,6 3,7 Felles regler 4,2 4,3 4,2 4,3 Mobbing på skolen 1,4 1,3 1,3 1,3 Kilde: Skoleporten Elevundersøkelsen 10.trinn 2013/14 Skaun K07 Sør-Tr.la Landet Trivsel 3,9 4,2 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,5 3,8 3,8 3,9 Støtte hjemmefra 3,9 3,9 3,9 3,9 Faglig utfordring 4 4,1 4,1 4,1 Vurdering for læring 3 3,2 3,2 3,2 Læringskultur 3 3,4 3,4 3,4 Mestring 3,8 3,9 3,9 3,9 Motivasjon 3,4 3,5 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 3,1 3,1 3,1 3,2 Felles regler 3,5 3,8 3,8 3,8 Mobbing på skolen 1,6 1,3 1,3 1,2 Utdanning og yrkesveiledning 3,5 3,7 3,7 3,7 Kilde: Skoleporten Trivsel, læringskultur og mobbing er de indikatorene som viser størst avvik mellom skolene i Skaun og andre kommuner vi sammenlignes med. Satsing på læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP) er i verksatt ved alle enhetene. Ut fra resultatene i elevundersøkelsen ser det ut til at fokus på læringsmiljøet bør opprettholdes. Skoler med et godt læringsmiljø, slik det måles i Elevundersøkelsen, har også hatt bedre utvikling i elevenes karakterer enn skoler der elevene i mindre grad er fornøyde med læringsmiljøet (Bakken og Seippel 2012). 15

39 Dersom eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen gjennom tilpasset opplæring, har eleven rett Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning. Enhet: prosent Andel timer til spesialundervisning av antall lærertimer total. Enhet: prosent I Skaun kommune har andelen elever som mottar spesialundervisning økt betraktelig etter innføringen av LK06. Dette er en trend man også ser nasjonalt. Spesialundervisningen øker utover grunnskoleløpet. FoU-prosjektet Spesialundervisning drivere og dilemma (Rapport IRIS 2012/117) peker på ulike drivere i forhold til økningen av andel elever som ikke ser ut til å ha utbytte av den ordinære til spesialundervisning etter opplæringslovens ,1 5,3 8,4 9,5 10,6 10,4 10,4 Kilde: KOSTRA ,7 11, ,6 14,7 14,0 13,3 Kilde: KOSTRA 2013 undervisningen. En av konklusjonene som trekkes i rapporten er at bruken av spesialundervisning kan reduseres. Det vil kreve en kombinasjon av tiltak, endret regelverksforståelse, mulighet for mer fleksibel organisering av ordinær undervisning, endret undervisningspraksis, samt se på sektorens ressurssituasjon. 16

40 Utfordringer for grunnskolene i Skaun kommune: Raskt økende elevtall gir utfrodringer i forhold til ressurssituasjonen. Høy andel av elever som mottar spesialundervisning For lav andel elever som i Elevundersøkelsen svarer at det er etablert en kultur for læring i klasserommet For høy andel elever som i Elevundersøkelsen svarer at de blir mobbet på skolen Ungdomsskolesatsningen "Ungdomstrinn i utvikling skal implementeres De faglige resultatene i matematikk er for svake Behov for bredere kompetanse i forhold til IKT i hverdagen i skolen Økende antall barn med spesielle behov (skolevegring, diagnoser, psykisk helse) Lavere bemanning i støttetjenester enn nasjonal norm (skolehelsetjeneste, PPT, psykisk helse) For lav andel elever som gjennomfører videregående opplæring på normert tid, pluss to år. 17

41 4 Fokusområder Sektorplanen har fokus på noen sentrale områder som skal prege alle grunnskolene i Skaun kommune. Fokusområdene bygger på tidligere planer for utvikling av skolene i Skaun, analyse av ståsted for grunnskolen og på sentrale områder i læreplanverket. Fokusområder for Sektorplan for grunnskolen Skaun kommune , Kvalitet i skolene i Skaun med blikk for framtida er: 1. Læringsmiljø 2. Vurdering for læring og utvikling 3. Tilpassa opplæring og tidlig innsats 4. Fokusområde valgt av skolen I tillegg til de tre felles fokusområdene kan hver enkelt skole utvikle sin skoleprofil gjennom eget valgt fokusområdet for blant annet å ivareta lokalt initiativ, nyskaping og entusiasme. Alle skolene er forpliktet til å arbeide etter læreplanen for Kunnskapsløftet, samt fokusere spesielt på fokusområdene i Sektorplan for grunnskolen Skaun kommune Skoleeier vil initiere til fagdager knyttet direkte opp mot fokusområdene. Samtidig vil resultater innenfor hvert av fokusområdene bli etterspurt årlig. Det er en overordnet målsetting at fokusområdene skal bidra til å gi alle elever i grunnskolen i Skaun en mulighet til å utvikle sine grunnleggende ferdigheter. Å beherske grunnleggende ferdigheter er nødvendig for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De grunnleggende ferdighetene er basis for læring og utvikling i alle fag, ikke bare som ferdigheter på et grunnleggende nivå, men på ulike nivåer på trinnene. For å nå den overordnede målsettingen skal elevenes læringsmiljø og læringsresultater heves, og tilpasset opplæring og vurdering for læring skal styrkes. 18

42 4.1 Læringsplakaten Læringsplakaten i læreplanen for kunnskapsløftet må ses i sammenheng med bestemmelsene i lov og forskrift, læreplanens generelle del og læreplaner for fag. Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser, som gjelder alle skolene. Læringsplakaten vil derfor også gjelde for fokusområdene i Sektorplan for grunnskolene i Skaun Skolen skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte 19

43 4.2 Læringsmiljø Fundamentet for bedre læringsresultater og en inkluderende skole ligger i læringsmiljøet Forskning på elevenes læringsmiljø viser at følgende faktorer er grunnleggende for å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø: God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Lærerens evne til å lede klasser og grupper Positive relasjoner mellom elev og lærer Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Elevenes sosiale ferdigheter Godt samarbeid mellom skole og hjem. En solid ledelse og organisasjon er en forutsetning for at arbeidet med elevenes læringsmiljø foregår systematisk og kontinuerlig, og at skolen tar i bruk forskningsbasert kunnskap. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. Forskning viser at lærerens arbeid som leder av klassen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet, dermed elevenes læring. Klasseledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Gjennom god klasseledelse skaper læreren betingelser for å utvikle og vedlikeholde et godt læringsmiljø Lærer elevrelasjonen har betydning for elevenes læringsresultat og atferd. En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for den enkelte og hans eller hennes situasjon, være støttende og ha forventninger om utvikling (Hattie,J, 2009). En viktig oppgave for læreren er å formidle til elevene hvilke regler og rutiner som er fastsatt i ordensreglementet. Etablering av regler og rutiner er et virkemiddel for å fremme læring i klasserommet. En klasse med kollektiv vi-følelse og et godt samarbeid vil skjerme om og beskytte hverandre og ikke tolerere at noen blir plaget eller krenket. Samarbeidsforholdet mellom skole-hjem er et vesentlig bidrag i skolens læringsmiljø. Foreldrenes oppfølging utgjør en forskjell for barn og unges skolegang, og foreldrene bør oppmuntres til engasjement og støtte. Skolen og hjemmet må formidle de samme positive forventningene til elevene. 20

44 MÅLSETTING Alle elevene i skolene i Skaun skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER Skolene i Skaun skal være mobbefrie Ledere og lærere med kompetanse i læringsmiljø Alle lærere har en tydelig klasseledelse Felles regelanvendelse ved skolene Klasseregler utformes i samarbeid med elevene Standarder /forventninger til de ulike rollene i skolen etableres og anvendes ved alle enheter Enhetene gjennomfører lokale trivselsundersøkelser som medfører tiltak og evaluering Trivselslederprogram på alle skoler Lokal læreplan for sosiale ferdigheter utarbeides LP-modellen er implementert på alle skoler RESULTATOPPNÅELSE VURDERES GJENNOM Elevundersøkelsens spørsmål om trivsel Elevundersøkelsens spørsmål om læringskultur Elevundersøkelsen spørsmål om mobbing Elevundersøkelsens spørsmål om felles regler 21

45 4.3 Vurdering for læring og utvikling God vurderingspraksis er et viktig virkemiddel for å realisere Kunnskapsløftets målsetting om at alle elever skal få utvikle sine grunnleggende ferdigheter. Fokusområdet vurdering for læring og utvikling omhandler både tilbakemeldinger til elever og foreldre, samt tilbakemeldinger til ansatte og til ledere. Alt vurderingsarbeid som skjer i skolen, har som mål å øke elevenes læring og utvikling. "Vurdering for læring" brukes om det vurderingsarbeidet som foregår mellom lærer og elev underveis i opplæringen. "Vurdering for utvikling" tydeliggjør at det er en sammenheng mellom elevenes læring og det vurderingsarbeidet som gjøres på alle områder på skolen Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Forskrift for individuell vurdering bygger på eksisterende kunnskap om hva som best hjelper elevene underveis i læringsarbeidet. Forskrift til opplæringsloven har et tydelig regelverk for hvordan vurderingsarbeidet skal skje og bruker begrepene underveisvurdering og sluttvurdering for å skille mellom den vurderingen som har elevenes videre læring og utvikling som mål, og den vurderingen som gir informasjon om elevenes kompetanse ved endt opplæring Underveisvurderingen må gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon og kan gjennom denne foreta tilpasninger i opplæringen. Et godt læringsmiljø er en forutsetning for en god vurderingspraksis. Vurdering for læring kan vi forstå som en måte å tenke og handle på, som hele tiden har elevenes læring som mål. Vurdering for læring handler altså ikke nødvendigvis om spesielle teknikker eller et sett prosedyrer, og heller ikke om skjemaer eller skriftliggjøring, men om skolens læringsog vurderingskultur. God vurderingskultur krever godt samarbeid med foresatte, som må kjenne til viktigheten av deres støtte i læringsarbeidet. Videre må foreldrene oppleve at aktiv deltakelse har betydning for barnas læring God vurderingspraksis stiller krav til skolens lærere, til skoleledere og skoleeier. Det stilles krav til kompetanse hos de ansatte og fokus på en vurderingspraksis som fremmer læring. For å utvikle en lærende organisasjon er systematisk refleksjon over egen praksis avgjørende. En slik refleksjonspraksis vil blant annet ta utgangspunkt i resultater fra ulike kartlegginger og brukerundersøkelser. Både ansatte, foreldre og elever må involveres i refleksjonsprosessene. 22

46 MÅLSETTING Elevene i skolene i Skaun skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. Vurdering skal fremme læring, lærelyst og motivasjon. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER Lærere gjennomfører prinsipper for god underveisvurdering Elevene vet hva de skal lære og hva som forventes Alle lærere gjennomfører systematiske elevsamtaler Det etableres rutiner for halvårsvurderinger Lokale læreplaner brukes aktivt i vurderingsarbeidet Skolevandring benyttes av alle skoleledere Lærende nettverk med erfaringsutveksling og kollegaveiledning i forhold til vurderingspraksis etableres ved alle enheter Skoleledere sikrer at resultater brukes systematisk som grunnlag for videreutvikling av pedagogisk praksis RESULTATOPPNÅELSE VURDERES GJENNOM Elevundersøkelsens spørsmål om vurdering for læring Nasjonale prøver for 5., 8. og 9.trinn Grunnskolepoeng for 10.trinn 23

47 4.4 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Forskning viser at tilpasset opplæring er viktig fordi det er en sammenheng mellom skolens evne til å tilpasse opplæringen og elevenes læringsutbytte. Plikt til tidlig innsats kommer som ytterligere styrkning av den tilpassede opplæringen på trinn, og er særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning (opplæringslovens 1-3). Tilpasset opplæring er de tiltak som skolen setter inn for at elevene skal få best mulig utbytte av opplæringen. De kan være knyttet til organiseringen av opplæringen, pedagogiske metoder og progresjon. Tilpasset opplæring i en mangfoldig sammensatt klasse vil ofte være krevende for lærerne. Fordi skolen først og fremst er en fellesskapsarena, kan ikke tilpasset opplæring forstås som en ren individualisering av opplæringen. Tilpasset opplæring handler om å skape en god balanse mellom evnene og forutsetningene til den enkelte elev og fellesskapet. Denne balansen skapes gjennom læringsmiljøer med varierte arbeidsoppgaver, arbeidsmåter, læremidler og organisering. Det er viktig å avdekke elevenes særskilte utfordringer tidlig i læringsløpet. En større innsats tidlig vil ofte redusere behovene senere i opplæringsløpet. Når elever ikke har tilfredsstillende faglig utvikling, er det viktig å kartlegge hva problemene skyldes og sette inn tiltak tidlig. Forskning viser til eksempel at elever med disposisjon for lesevansker bør få hjelp så tidlig som mulig for å hindre en negativ utvikling. Forebyggende innsats og styrket opplæring for elever som henger etter, reduserer behovet for spesialundervisning senere. Det er behov for læringsstøttende tiltak tidlig i grunnskolen, men det er også viktig at slike tiltak blir satt i gang raskt uansett når i opplæringsløpet en elev får behov for det. Det er nødvendig å arbeide systematisk for å gi elever som strever faglig, hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig. Tidlig innsats skal bidra til økt mestring i grunnleggende ferdigheter. Ved systematisk kvalitetsarbeid er det mulig å utvikle en lærende organisasjon som setter mål for hvordan den enkelte elev tilegner seg bedre grunnleggende ferdigheter. Elever som likevel ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, har rett til spesialundervisning. Det er et mål at spesialundervisning gis på måter som ikke medfører segregering av barn og unge, men det er hensynet til hva som er elevens beste som skal være avgjørende. 24 St.meld nr.16 ( )..ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring