LYS OVER LAND. Landsstyrebesøk i India. Med evangeliet til muslimene. Se side 4-5 LYS OVER LAND NR. 2 MAI ÅRGANG

Transkript

1 LYS OVER LAND LYS OVER LAND NR. 2 MAI ÅRGANG Landsstyrebesøk i India Se side 4-5 Med evangeliet til muslimene

2 Intervju med Øyvind Fonn Av Hans-Henrik Brix 1. april begynte Øyvind Fonn (49) som kretssekretær på deltid (20 %) i Møre og Romsdal krets. Han etterfølger Dagfinn Røsvik, som ledet kretsarbeidet fra 1. september 2007 inntil slutten av For at leserne av Lys over Land kan bli litt kjent med Kristen Muslimmisjons nye medarbeider, har vi stilt ham noen spørsmål: Fortell om deg selv og din bakgrunn, Øyvind. Jeg er gift med Margareth og vi har seks barn i alderen år. Jeg vokste opp i Bergen, og mine foreldre tok meg med både i Betlehem (Imf) og Salem (NLM) og på søndagsskolen som de selv drev. Da jeg ble ungdom og fikk en mer bevisst tro, ble et rikt ungdomsmiljø i Storetveit menighet (DnK) viktig for meg. En god venn og jeg snakket etter hvert mye om det å starte en skole for ungdom med kristen tro og friluftsliv som viktige emner. Og dette ble etter hvert mitt kall. Etter noen år som grunnskolelærere i Troms, flyttet jeg og Margareth og våre to døtre til Hemnkjølen i Orkdal, hvor vi drev ungdomssenter og leirskole. Siden kom det konkrete spørsmål fra stiftelser og foreninger om å være med å starte friskoler, både i Namsos, Norheimsund og Molde. Det har vært en rik tjeneste, men har også kostet en god del. Som lærerfamilie har vi nytt godt av lange ferier. Om somrene har vi reist mye i eget land og prøvd å stanse en uke på en eller annen bibelcamp. Vår kirketilhørighet i dag er Det evangelisk lutherske kirkesamfunn, DELK, Bergen menighet, men sånn til vanlig har vi vårt åndelige hjem i Namsos misjonsforsamling. Hvorfor er det så viktig med kristne skoler? Behovet for kristne skoler har bare økt med årene. Jeg vil si at fram til 1997 var det fullt mulig å gi norske barn en grundig kristen opplæring ut i fra de planer og den formålsparagraf som da rådet. Men da måtte lærerne utnytte dette til fulle. Senere har vi fått et planverk som har pluralismen som en del av verdigrunnlaget. Barnet skal presenteres for de mange og ulike sannheter. Fordi de aller fleste norske barn går i den offentlige skolen, må vi også støtte opp om denne og de som arbeider der, og om mulig prøve å bidra til kristent innhold av ulik art. Ellers vil jeg svare slik på spørsmålet: Vi trenger de kristne skolene som øyer i landskapet hvor foreldre og barn som er i «nød», kan oppsøke og finne den opplæring som samsvarer med deres tro og overbevisning. For ca. 10 år siden skrev du en kronikk om sang og musikk i hjem, skole og menighet. Sitat: «Vi trenger en bevisstgjøring langt inn i de kristne menigheters og organisasjoners rekker. Vi må signalisere overfor musikkselskaper og lydforlag at vi ønsker mer av den tradisjonelle og klassiske kristne sang og musikk.» Har du en kort, aktuell kommentar til din egen uttalelse fra 2004? Konklusjonen i artikkelen som du siterer fra avsluttet et langt resonnement om hvordan musikken virker inn på vår hjerne og vårt følelsesliv. Og som mennesker i ulike situasjoner kan vi ha glede og nytte av forskjellige former for musikk. Men i vår tilbedelse og gudstjeneste må tekst og musikk bidra slik at vårt sinn og tanke er mottagelig for det Herren vil si til oss. Glade over Hans frelse og nåde synger vi «en ny sang, en lovsang for vår Gud»- for Guds ansikt. NRKs Salmeboka minutt for minutt, presenterte for oss et mangfold av tekster og fremføringer som vi trenger å løfte mer frem. Hvorfor ønsker du å gå inn i en tjeneste som kretssekretær i KMM? Da vi bodde i Molde og den lille bygda Solemdal, fikk jeg høre om Kristen Muslimmisjon og litt om Otto Torviks innsats. Og da jeg så annonsen i Dagen om den lille stillingen som var ledig, kjente jeg det etter hvert som et kall å gå inn i dette arbeidet. Det siste året har jeg dessuten jobbet mye for at en kristen afghaner skal få opphold i Norge. Han har fortalt meg mye om muslimenes tro og liv. Skal vi nå muslimene, må vi også lære å elske dem. Øyvind Fonn Du er lærer i Namsos og skal nå forene undervisning med arbeidet som kretssekretær. Hvilke tanker gjør du deg om denne kombinasjonen? Den største fordelen med denne kombinasjonen, er at jeg har en del ferie og avspasering som lærer. Da har jeg god mulighet til å besøke og virke på Møre, hvor vi også har et feriehus stående. Hvilke oppgaver vil du prioritere som deltidssekretær i Kristen Muslimmisjon? Mye er viktig i en slik stilling. For det første ønsker jeg å være en støttende sekretær for det flotte kretsstyret vi har, og være med å sette ut i livet det vi bestemmer sammen. Så gleder jeg meg til å møte misjonsfolket. En del av misjonsvennene kjenner jeg jo til etter å ha bodd 10 år i fylket. Ellers tror jeg det er viktig å be mye i en slik tjeneste, om at Herren må lede oss til mennesker og oppgaver Han har utsett for oss. Har du en hilsen til leserne av Lys over Land? Da vil jeg si: Det er et viktig blad du holder i hendene. Her kan du lese siste nytt fra misjonsfeltene, men også oppbyggelig stoff for ditt eget trosliv. KMM er en liten organisasjon, og kanskje opplever du deg selv gjerne som liten og ikke så betydningsfull. Men som i sangen Maria Magdalenas Jubel av J. Halmrast skal vi få synge ut: «Tenk jeg som er ringest blant ringe, (.) Tenk jeg skal hans hilsen frembære.» Muslimene venter. Mange leter etter en annen sannhet, som er skjult for dem. Og når de endelig finner Jesus og får møte den tre ganger hellige Gud, så ønsker de selv å leve et liv i hellighet og renhet. Jeg tror KMM med sin profil har en gylden mulighet her. Derfor vil jeg si til slutt, inn i din tjeneste og din situasjon: «Vent på Herren! Vær ved godt mot, ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!» (Salme 27,14) Les 2 inspirerende bulletin fra Digni om «Håpets hus» på

3 Kristen Muslimmisjon Postboks Ål Tlf: Bankgiro: Redaktør for Lys over Land Generalsekretær: Tore Arnegard Internett: Forkynner og informasjonssekretær Eivind Flå Hegglia 10B 4622 Kristiansand S Mobiltelefon: eoflaa@online.no Formann: Rasmus Pollestad Høyland Nærbø Tlf: Mobiltelefon: rapolles@online.no KRETSENE Agder og Stavanger krets Administrasjonssekretær: Herdis Heimdal Veamyr 106, 4276 Vedavågen h-heimda@online.no Mobiltelefon: Bankgiro: Bergen krets Kretssekretær: Herdis Heimdal Veamyr 106, 4276 Vedavågen h-heimda@online.no Mobiltelefon: Bankgiro: Møre og Romsdal krets Kretssekretær: Øivind Fonn Solbakken 7, 7805 Namsos s-fonn@online.no Tlf: Mobiltelefon: Bankgiro: Østlandet krets Formann: Charles Stålerød Hallenstvedt, 3240 Andebu Tlf: Trøndelag krets Kontakt: Andres Kyte Tlf: MISJONSMARKENE Senegal Mission Evangélique Norvégienne B.P. 30. Nioro du Rip, SENEGAL Telefon/fax: ELS: Pasteur Mamadou Thomas Diouf (President) Tlf: , Mobil: , elsfk@sentoo.sn Anette Nordhelle B.P 30, Nioro du Rip, Senegal Vi gir finansiell støtte til: Jorunn og Hillebrand Dijkstra SIL, B.P. 2075, Dakar, SENEGAL India Anne Margrethe Eidesvik Sajinipara Mission P.O. Aurungabad Dist. Murshidabad West Bengal, INDIA Tlf: (Kun SMS) Tlf Shikha: Indonesia Israel Misjonsblad for KMM som kjem ut med 4 nummer i året. Annonser Kontakt redaksjonen Opplag: 2800 Sjåar og drøymar LEDER Det står skrive hjå profeten Joel 3,1-2: «Ein gong skal det henda at eg auser ut min Ande over alle menneske. Sønene og døtrene dykkar skal profetera, dei gamle skal drøyma draumar, og dei unge skal sjå syn. Sjølv over slavar og slavekvinner vil eg ausa ut min Ande i dei dagane.» I misjonen treng me mange menneske som er fylt av Guds Ande. Særleg er det viktig å ha åndsfylte leiarar og rettleiarar. Her står det at når Gud ausar ut sin Ande, skal unge sjå syner og dei gamle ha draumar. Tenk å få oppleva begge delar! Det er mitt ynskje for deg som lesar at du må verta fylt av Anden, så du kan verta ein sjåar og ein drøymar. 1. Me treng sjåarar i vår tid. Det er bruk for menneske som har opne augo. Å sjå med eit vakent blikk på det som hender i misjon og samfunn. Har me evner til å sjå utfordringar i tida? Har Gud gjennom Anden openbera den naud og lengsel som pregar menneske sine hjarto? Må me stå som vitne om Guds ords dom over det vonde som trykkjer menneske ned i det håplause og i angst. Må me sjå kva Guds nåde og tilgjeving kan gjera for å reise opp syndarar og gjera heilt att det som har gått sundt i menneskelivet. Men når du skal vera ein sjåar for Gud og menneske, då kan dine syner fylle deg med smerte. Du kan sjå ting som det er vanskeleg å tåle. Du kan nok ynskje at du kan late att augo for noko menneske har gjort, men du kan ikkje springe frå det. Å sjå er å bera eit ansvar. Men ein Guds sjåar kan heller ikkje unngå å vende blikket inn mot seg sjølv. Dine syner kan vera tyngst å bera når dei avslører deg sjølv; når du ser deg sjølv stå for Guds andlet og skal avlegge rekneskap for ditt liv og din teneste i kvardagen som kristen. Ingen kan vera ein rett sjåar for Gud og menneske som ikkje har lært å sjå seg sjølv i ljoset frå Gud. Du skal vera eit auge for andre og sjå inn i Guds Ords røyndom. Men ingen kan dele Ordet rett til andre utan sjølv å ha teke sin del til seg. Det er det som har spirekraft i seg! Når Guds Ord talar om å ha syner, så er det bunden til Anden. Det gjeld å ha Anden sin skjerpande sans. Då fell det nytt ljos over det som skjer. Ein sjåar i Guds rike har dobbeltsyn på tinga sin tilstand. Han ser menneske i det verkelege ljos. Ikkje noko menneskeleg skal vera deg framand. Må me få låne Guds augo til det me ser, slik at det vert Guds omsorg som vert attspegla i våre liv. 2. Men det er òg plass til drøymaren i Guds rike. Om synene har med det realiserbare å gjera, det daglegdagse, kvardagslege, verkelege, så har draumane med det oververkelege å gjera. Sjåaren ser det som er, draumaren ser det som kan verta! Det er bruk for meir av fantasi i vår snusfornuftige verd. Også i Guds rike går me oss altfor ofte fast i rutiner og grått mas. Me har lenge arbeida for å få orden på dei ytre organisasjonsforhold. Mykje energi er brukt og mykje er vunne. Men har me brukt nok tid for dei skapande draumar, og har me hatt mot til å vedstå våre draumar? Dei bibelske draumeforteljingar syner oss at Gud også openberra seg gjennom draumar. Det er å vera vaken i sinnet sitt indre, som trer i funksjon når alt det som elles fyller det medvitne vakne er stengt ute, og i dette tomme talar Gud til oss. Gje deg tid til å drøyme. Søk det stille som kan lyfte ditt sinn, lyfte deg til det møte med Gud som skjer når Anden fyller ditt hjarta. Ein draum som berre er ei forlenging av dine eigne tankar, kan ikkje frelse nokon eller bringe fornying i det kristne livet. Men ein draum som i Anden sitt ljos ser nye vegar til Guds møte med menneske, kan verta til hjelp for mange! Og ikkje minst; Gud har sine planar for oss alle. Han har òg sine draumar om oss menneske. Ein gong vart Hans draum til det verkelege og tok skikkelse i Jesus Kristus. Drøym gjerne gode draumar om fellesskap i teneste, om samhald og eining for Kristen Muslimmisjon! Før du anar, kan draumen verta til det verkelege ved Guds hjelp. Må Gud ause sin Ande over deg, så du kan verta ein sjåar og ein drøymar for Guds folk! I Kristus Tore Arnegard 3

4 Nytt fra INDIA Av Karstein Heradstveit og Rolf Moi Besøk til Sajinipara av to landsstyremedlemmer Vi er i Murshidabad Distrikt i den nordaustlege delen av India, i eit landsbyområde med namnet Sajinipara. Til denne staden kom Otto Torvik. Han kom først til Bombay i januar Då hadde han i starten på året reist ifrå Molde saman med familien sin med kurs for India. To år seinare blei det første huset bygd på landområdet som vi no besøkjer. Hovedhuset blei bustad for familien. Dette huset er framleis i bruk. No bur misjonær og sjukepleiar Anne Margrethe Eidesvik her. Ho har hatt sin heim her i tretti år. På ein av veggane i daglegstova hennar er det eit fint innramma fotografi i svart-kvitt av ekteparet Torvik. Dei kom til India året etter at landet fekk sitt sjølvstende, og etter enda to år skreiv han heim til landsstyret i Norge i 1950 om at han ser at misjonsstasjonsområdet i Sajinipara ligg på ein svært sentral stad som er omslutta av mange landsbyar, og dei fleste som bur her er muslimar. For Anne Margrethe Eidesvik synest det å ha vore eit viktig fokus i arbeidet her å skulle satse på å investere i framtida, noko som vel kanskje særleg kjem til uttrykk i forhold til ei bevisst satsing på borna. Det er mange born som går på skule her, men borna er også invitert til å delta på eit program i stipendgruppa. Her kan både noverande og tidlegare elevar vere med og bidra med å gje noko tilbake til fellesskapet kvar søndag i samband med gudstenestefeiringa. Om søndagen møter dei difor tidleg opp på plenen framfor hovedhuset for ulike aktivitetar 4 og øving, og så framfører dei songar og utfører læremessige oppgåver med skriving og teikning i samband med gudstenesta. Dessutan er det nok også eit langtidsperspektiv, når det gjeld fleire av alle dei mange vaksne av muslimsk og hindubakgrunn som har funne sin arbeidsstad på området her, og det er nok sikkert også med i forhold til alle besøkande til landområdet, både pasientar og dei som kjem hit i ulike andre ærend. Og sikkert er det også eit langtidsperspektiv i forholdet til alle landsbybuarane som lever som naboar til misjonsstasjonen og som gjerne passerer forbi på vegen utanfor som deler området i to, eller dei som i spesielle høve gjerne også besøkjer området innanfor gjerdet som omkransar landeigedomen. Av og til kan det sjåast ein og annan sjukebil parkert langsmed vegen utanfor ein av dei to portane inn til klinikkområdet ikkje så langt frå kyrkja. Slike bilar er gjerne i oppdrag for å frakte ein av dei mange brannskadde til undersøking og behandling ved Misjonsklinikken, som har ope tre dagar i veka, og så må dei vente til behandlinga er ferdig og pasienten igjen er komen på plass i bilen, klar for returen heim. Langs vegen, der det for tida samtidig pågår eit etterlengta og nødvendig utbetringsarbeid, og nokre einslege geiter, som vandrer langs vegen på jakt etter mat, innimellom sjukebilen og fotgjengarar og syklistar, finn her sitt naturlege livsrom og snapper opp eitt og anna tørt lauvblad frå bakken. Kyrkja i Sajinipara er trass sin enkle oppbygning likevel eit nokså storslagent og vakkert blikkfang for forbipasserande på hovedvegen utanfor. Menneska som vandrar inn og ut frå området, ofte gjennom det såkalla Misjonskrysset nokre steinkast bortanfor, og bygningane er framleis eit synleg, levande, klart og lysande vitnesbyrd om at den kristne tru har sin plass her. Denne trua står seg godt i både liv og død, fordi Han som er Lyset for verda også er Vegen, Sanninga og Livet. Innanfor porten på den andre sida av hovedvegen, kjem vi mot gjestehuset gjennom ein liten gruslagt veg som fører opp mot den raudmalte misjonærbustaden. Hagen utanfor er eit nydeleg syn for auga. Den gir eit flott førsteinntrykk. Det er herleg å kunne sitje på trappa her og nyte synet av blomar på fleire kantar av huset, når sola kjem fram om morgonen. Heile vegen frå porten er det diskret låg buskbeplantning på begge sider langs grusgangen, og lenger oppe langsmed muren er majestetiske kokosnøtt-palmetre ei fin innramming for eit godt stelt område, som inkluderer gardsbruket. Det er mange bygningar på eigedomen her, kanskje elleve-tolv. Gardsbruket synest å gje eit svært positivt bidrag til heilskapen, og dyra som ein innimellom kan sjå ute, synest å kunne skape trivsel for dei som kjem nær.

5 xx Skolejenter Besøk hos Ruben I tillegg til å kunne gje arbeidsplasser og inntekt til misjonen, gir dette arbeidet ein god miljøgevinst, og eit godt utemiljø. Bruket har 3 kyr og 3 ungdyr. Dette gir mjølk til eige bruk og til salg. Vidare vert det salg av kyr som går ut av produksjon eller kviger og kalvar vert selde som livdyr. Det vert dyrka vekster og grøntfor til dyra, grønsakhage med gulerøter, tomater, agurk, frukthage med mango, bananer, papaya, sitroner, lime, linser og kokosnøtter, samt hausting av blad frå legumiøse tre for salg. Ein kan få god inntekt frå store tre som vert seld på rot og som kjøparen kan sage opp til byggemateriale. Ein kan også selge noko ringare materiale som kan brukast til ved. I tillegg vert det også sådd ut frø frå mahognitre i god kompostjord, og når dei har vakse seg store nok, kan desse seljast for utplanting i eigen hage. Med ei slik stor og praktisk verksemd utifrå eigedomen får misjonsstasjonen ein god del inntekter som kan vere med å dekke kostnader i misjonsarbeidet. Når ein har reist frå Norge, og kjem hit til Sajinipara som gjester, og får oppleve at det er så mykje som skjer på denne staden, verkar alt det som vi får erfare både utfordrande og spanande å få del i. Dette er nok slik utifrå ulike kjensgjerningar. Vi er framande her, og vi er her som gjester og som utanlandske. Vi kjenner ikkje og klarer ikkje alltid like godt å tolke det vi ser og opplever inn i den rette kontekst. Difor er det sikkert vanskelg for oss også å kunne legge merke til og kjenne noko av det same presset som dei lokale, som bur og arbeider her, kanskje vil kunne kjenne meir på både i kvardagen, eller kanskje enda meir ved slike merkedagar som til dømes gravferdsdagar, som vi no nettopp og uventa har fått høve til å vere med på. Det er blitt sagt at ein bør bu her på staden og over ein lengre periode, for å forstå og kunne tolke det som rører seg her. Også søndag den er vi på søndagsgudsteneste i den vesle kvite murkyrkja oppe på bakketoppen inne på misjonsstasjonen. Anne Margrethe Eidesvik er blitt fortalt at det ved avslutninga av denne gudstenesta, som blir vår andre og den siste under dette besøket frå Norge, vil bli bedt om at ho skal kome fram for forsamlinga, for å motta ei lita symbolsk gåve som eit synleg teikn på at vi heime i Norge set pris på henne og hennar teneste her. Vi er her på vegne av KMM, utsendar- og misjonsorganisasjonen hennar heime i Norge. Presten er i dette høvet tolk og overset det som blir sagt på engelsk til bengali. Det er ein ærbødig og oppmerksam stemning i kyrkja, dette ønskjer alle å få med seg. Det som her skjer i kyrkja kjennest som ei viktig symbolhandling og markering, som ei synleggjering og illustrasjon på at vi har eit viktig fellesskap på tvers av landegrenser. Det er usynlege bånd som bind saman denne vesle vestbengalsk-indiske gudstenesteforsamlinga og misjonsvenene heime i Norge. xx Det er mange enkelthendingar, møte og enkeltpersonar i Norge som på ulike måtar har bidratt til at denne vesle jordflekken her i Vest Bengal i India som vi no besøkjer, er akkurat slik som den har utvikla seg til å bli, etter alle desse åra som har gått sidan Otto Torvik starta arbeidet og begynte å bygge her. Framleis så kjenner mange misjonsvener heime i Norge at også vi er ein del av dette arbeidet. Såleis har også vi ein liten del i det som skjer på denne staden, i arbeidet og fellesskapet i Sajinipara. Såleis kan også det som skjer nettopp her i kyrkja denne søndagen, bli innskrive i mange usynlege, men likevel like verkelege, minnebøker for det, her i den kvite murkyrkja på bakketoppen her på misjonsstasjonen i Sajinipara. Forhåpentlegvis så har vårt nærver og bidrag i løpet av desse to nokså intense og hektiske vekene, på eit kort besøk til Anne Margrethe Eidesvik sin heim og arbeidsstad i Sajinipara, vore til litt inspirasjon også for henne, og til litt støtte og kveik i den trufaste tenesta som ho framleis står midt i. Vår bøn er at ho som vår utsending her også i tida som følgjer skal kunne få oppleve å kjenne Guds fred, visdom og styrke skritt for skritt i hennar vidare liv og teneste. Han som kallar oss til å tene er trufast. Og Han skal gjere det. For Gud angrar ikkje på sine nådegåver og si utvelging. Romarbrevet 11,29. 5

6 Velkommen til KMMs rådsmøte august 2015 på Valderøy bedehus i Møre og Romsdal Fredag 7. august Samles til kveldsmat kl Kveld - Velkommen til rådsmøte v/ formann i KMM, Rasmus Pollestad (kl ) - Eivind Flå: «Et godt budskap» (2 Kong 7,9) + jubileumsprolog - Herdis Heimdal orienterer om samarbeidet med KY/ Digni i Senegal Lørdag 8. august Formiddag - Andakt v/anette Nordhelle + fellesbønn - «I møte med muslimer» v/ Bulos Odeh - Strategiforedrag v/ Tore Arnegard Ettermiddag (etter lunsj) - Samtale/ forhandlinger - Misjonsorientering v/ Jorunn og Hillebrand Kveld - Kristoffer Ueland: «Sendebud i Kristi sted» (2 Kor 5,11-21) - Misjonsorientering v/anne Margrethe Eidesvik Søndag 9. august - Preken v/bulos Odeh - Misjonsorientering v/anette Nordhelle Avslutning av rådsmøte v/ formann Rasmus Pollestad. Det blir også sang og musikkinnslag på Valderøy bedehus disse dagene. Overnatting, transport og mat KMM har booket 10 rom på Aalesund Airport hotell og hele minimotellet xx for helgen august. Her er det mulig å bestille både enkelt- og dobbeltrom. Noen rom også med dobbel sovesofa for ekstraoppredning. Priser på hotellovernatting er følgende: kr 985,- pr natt for dobbeltrom med frokost kr 845,- pr natt for enkeltrom med frokost Priser på minimotellet/ paviljongen er følgende: kr 890,-pr natt for 2-manns rom med frokost kr 595,-pr natt for 1-mannsrom med frokost Man kan også regne med at det er mulig med privat overnatting (si ifra om dere ønsker en slik løsning, ellers kan de som ønsker det ordne privat overnatting selv), og at det er folk som stiller opp til å transportere delegatar til og fra flyplassen (hvis noen kommer med fly). Når det gjelder mat, vil det også vere i gode hender. Frokosten er i private hjem eller på hotellet. Lunsj, middag og kaffimat blir servert på bedehuset (Valderøy KMM-foreining har ansvaret for dette). Påmelding til rådsmøtet i KMM innen fredag 3. juli til: Kretssekretær i Møre og Romsdal krets av KMM, Øyvind Fonn på adresse: s-fonn@online.no eller via mobtlf: eller til KMM sitt hovudkontor og generalsekretær Tore Arnegard på adresse: tore@ kmmisjon.no eller via mobtlf: Man kan også sende påmelding til følgende adresse: Kristen Muslimmisjon, postboks 212, 3571 Ål. Fint om det kommer fram om du/dere trenger overnatting (privat eller på Aalesund Airport hotell). Velkommen til oppbyggende og hyggelige dager på Valderøya! Agder og Stavanger krets jobber med å få en minibuss fra Stavanger til Valderøy torsdag 6. august, og hjem igjen mandag 10. august. Vi må da ha to overnattinger på veien. Reiseutgifter tur-retur Stavanger-Valderøy blir trolig mellom kr. pr. person (inkl. 2 overnattinger og mat). Ta kontakt med Herdis på telefon , hvis du er interessert! Vi må ha 16 personer totalt for å realisere denne bussturen. 6

7 Orientering om vegen til Valderøy bedehus xx xx 1. Fly til Vigra Flyplassen ligg nær til Valderøy bedehus (under 10 min). Det er mogleg å leige bil, ta buss/taxi eller kontakte venner som vil hente på flyplassen. Arrangørforeninga vil prøve å få til at nokre misjonsvenner kan hente og bringe dei som kjem med fly. 2. Nord- og austfrå Dei som kjem frå Dombås følgjer E136 mot Ålesund til avkøyrsla merka Vigra (rv 658). Frå avkøyringa mot Vigra følgjer ein vegnr. 658 gjennom to tunnellar. Med same ein kjem opp frå tunnel nr 2, får ein ei avkøyrsle mot Valderhaug på venstre side. Følg denne. Ein kjem då vidare inn i ei rundkøyring der ein svingar til venstre. Følg vegen rett fram til ein kjem til skilt som viser rådhuset til venstre. Følg vegen til rådhuset, men køyr 200 meter ekstra. Då er ein komen til Valderøy bedehus. Kart over Ålesund og Giske 3.Sørfrå Dei som kjem sørfrå vil gjerne kome inn E39 anten via Eiksundsambandet og over Hareid-Sulesund eller via Ørsta og ferja Festøy-Solevåg. Desse vil kople seg på E136 i Spjelkavik og følgjer denne mot avkøyrsla merka Vigra. Så om ein kjem sørfrå eller austfrå blir den siste strekninga samanfallande. Nytt fra Anette Nordhelle i Senegal Etter flere måneder i Norge, er jeg nå på plass igjen i Nioro du Rip. Denne gangen blir perioden litt kortere enn vanlig, før jeg drar hjem til Norge for sommeren. Som mange av dere vet, tilbrakte jeg siste halvdel av 2014 i Norge, hvor jeg hadde permisjon fra KMM og jobbet som sykepleier. Jeg var med på noen møter da også, men kun møter og det er jo ikke så mye på et halvt år. For å kunne dra nytte av retur-billetten, reiste jeg til Ghana og feiret jul der. Planen var da å komme seg til Senegal på nyåret, noe som viste seg å være vanskeligere enn først antatt. På grunn av ebola, var mange fly kansellert og det ble også litt kluss før jeg fikk tak i visum. Heldigvis var ikke min ekstra måned i Ghana forgjeves og allerede nå hører jeg at de savner meg, men mest av alt savner de bibelundervisningen. Etter at jeg kom tilbake til Nioro, har det så å si gått i ett. Jeg har tilbrakt tid sammen med mine naboer og føler at wolof-kunnskapene har økt noe. I mars hadde vi synodemøter, som var veldig interessante. Vi har også vært med på ungdomsleir i påska. På denne leiren viste vi film, dro på besøk fra hus til hus, hadde barnemøter og samlet inn penger til gjenoppbyggingen av kirkehuset som ramlet ned for noen år siden. Jeg var med på dette i fjor og i år var også en annen finsk misjonær med, samt besøk fra Norge. Det var veldig givende, selv om jeg var ganske så sliten da jeg kom hjem. Vi har også vist Jesus-filmen i noen landsbyer. Menigheten i Nioro har blitt velsignet med nytt utstyr, som har kommet veldig godt med. Utstyret består i gode høyttalere, miksebord, mikrofoner, bærbar PC og prosjektor. Vi brukte blant annet dette utstyret på kirkens dag i februar og på ungdomsleiren, og vi får stadig forespørsel fra ulike hold om de kan låne utstyret vårt. Så dette kommer til veldig god nytte. Koret i menigheten har også fått penger til instrumenter og utstyr, slik at de kan delta både i gudstjenesten og ellers, så her går det framover. Det har vært veldig fint å være her disse månedene, og selv om jeg av og til opplever en del åndskamp føler jeg at Herren kan bruke meg her. I tillegg er det jo en styrke for meg å være her, når vi har godt personell hjemme i Norge. Så det må vi takke Gud for og be om visdom og styrke til å fortsette i dette gode og viktige arbeidet. Det å kunne være til nytte i Herrens arbeid, er fantastisk. Det er nåde over nåde og som vi synger i sangen «jeg kan aldri helt forstå det». Tenk det at Gud den eneste levende, allmektige og sanne Gud kan bruke den enkelte av oss i sin tjeneste. Det er fantastisk. Og tenk også som vi synger videre i ovenfor nevnte sang «hele Himmelen er åpen over meg». I skrivende stunder har jeg to muslimske ungdommer boende hos meg. Vi har bibellesning og bønn ved frokostbordet hver morgen. Vi leser da et avsnitt enten i Markusevangeliet eller i Johannesevangeliet. Så prater vi litt om det, før vi ber. Vi må be om at Ordet kan få bli sådd i god hjertejord og slå rot. Be også for mine muslimske venner og naboer. Vi kan kjenne at Herren er nær, men vi forstyrres også av den onde, som stadig kommer med angrep og som forsøker å ødelegge. Så vi trenger mye forbønn. Men heldigvis er Han som bor i oss større enn han som bor i verden (jfr. 1 Joh 4,4). For dere som liker å følge mer med på hva som skjer, er det mulig å få tilsendt nyhetsbrev på mail eller i posten. Send meg en mail til misjonsnytt@gmail.com eller gi postadressen deres til noen i KMM eller til noen som kan formidle den videre via . Må Herren tenne våre hjerter i brann for dette viktige arbeidet. Vi trenger faste støttespillere som kan være med på dette. Jo flere vi er, dess bedre og dess enklere blir det å holde ut! 7

8 Jesus Kristus er Herre! BIBEL- OG MISJONSGLIMT De første kristnes bekjennelse lød: «Jesus Kristus er Herre», eller «Jesus Kristus er Herren» (i bestemt form). For det var ingen andre Herrer å bøye seg for enn Jesus! I Fil 2,9 fremstilles bakgrunnen for denne bekjennelsen. Der lyder det at Gud har «høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn.» Og i vers 11 står det at «hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» Fil 2 dreier seg om en frelseshistorisk bekjennelse. Den har preg av en hymne. I Romerriket var det bare én som kunne kalles Herre, eller Kyrios, og det var keiseren. De kristne satte seg derfor med sin bekjennelse opp mot keiseren. De lød Gud mer enn mennesker. De ville ikke bøye seg for keiserens bilde eller bekjenne keiseren som Herre og Gud. Derfor ble de forfulgt. Å bekjenne Jesus som Herre koster alltid noe. Det gjorde det den gang, og det gjør det også i dag. At Jesus Kristus er Herre, er en hovedsak i Bibelen. I Rom 10,9 står det: «Dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst.» I Kol 2,6 sies det: «Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham.» Gud har skapt verden ved sin sønn, og han har kjøpt oss fri ved at Jesus døde som vår stedfortreder på Golgata kors. På dette grunnlag innbyr han oss i Salomos ordspråk 23,26 med disse ord: «Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til mine veier!» I dette ligger en erkjennelse av at vi er skapt med den hensikt å tilhøre Jesus. Han som har gitt oss livet, ønsker at vi skal bruke livet til å gå på Hans veier. Han ønsker å være autoritet i våre liv. Han ønsker ikke bare å være vår Frelser, men også vår Herre. I denne forbindelse sier Jesus i Joh 15,20 noe som er høyst aktuelt også i dag: «En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere.» Tusenvis av egyptere er gjestearbeidere i Libya. Mange av disse er koptiske kristne. De kristne har det sannelig vanskelig nok i Egypt, men i Libya er det enda verre. I februar 2014 ble syv kristne egyptere funnet henrettet øst i Libya. I februar i år ble hele 21 kristne fiskere fra Egypt brutalt halshugget av en IS-tilknyttet terrorgruppe. Grusomheten har fått stor medieoppmerksomhet, og sin bisarre tradisjon tro, har IS lagt ut det de selv beskriver som hevndrap, på internett. En innringer, ved navn Beshir, sier det sterkt og gripende til TV-stasjonen Sat 7: «Jeg takker Gud for at IS ikke sensurerte videoen slik at vi kunne høre vitnesbyrdet til våre brødre som proklamerte sin tro i dødsøyeblikket!» IS-videoen redigerte nemlig ikke bort de kristne kopternes rop om at «Jesus Kristus er Herre» i dødsøyeblikket. Hvilket mektig vitnesbyrd er ikke dette. Midt i det kristne martyriet lød den klare bekjennelsen om hvem Jesus er. Jeg tror dette i høyeste grad virker til både å sette mot i, og styrke troen til, andre kristne brødre og søstre i Egypt som blir forfulgt for sin tro på Jesus. Midt i alt det vonde og mørke, er det et lys som blender. Som i den første kristne tid lyder seiersproklamasjonen: «Jesus Kristus er Herre!» Og gjennom denne proklamasjonen spres evangeliet videre til muslimer som ikke kjenner Jesus som Frelser og Herre. Enda en gang ser det ut til å gjenta seg hva kirkefaderen Tertullian, fra nabolandet Tunisia sa: «Jo mer de dreper oss, desto flere blir vi. Martyrenes blod er den kristne kirkes såkorn.» Med ønske om Herrens rike velsignelse! Eivind Flå Forkynner og informasjonssekretær Alle foto: Eivind Flå. 8 Foto: Eivind Flå

9 Kretsårsmøte i Møre og Romsdal krets Av Peder Almedal, kretsformann i Møre og Romsdal Kretsårsmøtet vart avvikla på Kjeldsund Ungdomssenter i Herøy kommune Ramma rundt årsmøtet var god med god mat, gode lokale og lagleg ver. Bibeltimen vart halden av den nye kretssekretæren vår, Øyvind Fonn, med utgangspunkt i Tit. 3,4-8. Titus skulle setje inn leiarar som kunne føre dei truande inn i «den sunne lære». Den sunne læra inneber tru, kjærleik og tålmod. Handlingane avslører tankane, og den sunne læra gir god frukt. Det må ei openberring til for at vi skal sjå korset. Det skjer ei forandring når Gud, vår frelsar, openberrar sin godleik og kjærleik til menneska. Sjølv om vi kunne legge fram gode gjerningar for Gud så blir vi ikkje frelst ved dei. Men frelsa i Kristus set oss i stand til gode gjerningar. Titus hadde ansvar for Kreta. Kvar av oss har ansvar for vår teig. Jesus som elskar oss ventar på vårt ja og vår iver. God bodskap Årsmøtedelen vart leia av kretsformann Peder Almedal. Etter konstituering av møtet var det ei helsing frå generalsekretær Tore Arnegard med takk. Han minna om våre oppgåver innanfor 10/40-vindauga og arbeidet i India. Han helsa med Mark 1,17 om at Jesus vil gjere oss til menneskefiskarar. I helsinga frå kretsstyret vart det fokusert på Jesus som einaste frelsesvegen. Også i vårt misjonsarbeid kan det vere freistande å satse på anna, men det er berre evangeliet som er Guds kraft til frelse. Årsmeldinga viste elles at det var halde 96 møter i 2014, det var eit resultat på ,- kroner. Kretslotteriet hadde eit netto overskot på ,- kroner og gåvekonto frå foreningar og kollektar viste fin framgang. Dagfinn Røsvik vart spesielt nemnt med takk for innsatsen som ein omsorgsfull og god leiar gjennom dei siste 7 åra. Andreas Smenes og Bjørn Sandøy vart valde til styremedlemmer. Jørgen Strømme, Åse Muren og Gaute Husveg vart varamedlemmer. I misjonstimen starta Tore Arnegard med å lese frå boka «Fyrst og sist og alltid Jesus». Han orienterte om misjonsbladet Lys over land og poengterte at Kristen Muslimmisjon er 75 år dette året. Evangeliet og bistand går hand i hand. Men forkynning av ordet er vår hovudoppgåve. Arnegard viste ein gripande film frå India, med glimt frå skulen, klinikken og kyrkjearbeidet. Det vart også fortalt litt frå Senegal, Indonesia og Israel. Det er med livet som innsats misjonsarbeidet blir drive i dei muslimske landa. Arnegard avslutta misjonstimen med Fil 4,13: «Alt maktar eg i han som gjer meg sterk» Kveldsmøtet vart leia av Liv Sævik. Odd Sæther innleia, God bodskap song gode, evangeliske songar og Tore Arnegard tala. Tema for møtet var «Tru, von og kjærleik». Først om Guds kjærleik til oss som gir omsorg Tore Arnegard vidare ut til våre medmenneske. Det vart lese tekster frå 1 Tess 1,3, 1 Kor 13,1 og Heb 6, Også for Kristen Muslimmisjon handlar det om tru, von og kjærleik. Først er vi kristne og deretter har vi nasjonalt og internasjonalt ansvar. Kristustenesta er knytt til ordet som kløyver merg og bein. Men trua på Gud vert omsett i trua sine handlingar. Trua sitt symbol er krossen, vona er symbolisert ved ankeret og kjærleiken med eit hjarte. Krossen er sentrum i trua. Utan krossen blir trua sitt innhald tomt og meiningslaust. Vona er ankeret for sjela. Kjærleiken er hjartelaget sin målar. Kristus er trua sitt innhald. Forkynn Kristus, så kjem trua. Vi trur på ein levande Jesus som skal fri oss frå vreiden som kjem. Vi elskar fordi han elska oss først. La det bli Kristusliv kvar dag. Ikkje berre søndag. Å tru på Kristus er ingen prestasjon, men kapitulasjon. Tru er tillit. Må vi eige den barnlege tilliten. Han er den rette Far (Ef 3,15). Denne Far er heile tida på leit etter den bortkomne. 9

10 KRETSNYTT Glimt fra Agder og Stavanger Krets AV administrasjonssekretær herdis heimdal 25. april hadde me kretsårsmøte på Randaberg Forsamlingshus. Det vart ein inspirerande og oppmuntrande dag. Misjonskvinnene på Randaberg møtte oss kl med gode velkomstord av Ranveig Maaland og med herleg lapskaus. På festen fekk me gode smørbrød. Takk til misjonskvinnene som jobba heile dagen for oss! Heile 36 personar hadde røysterett på forhandlingsmøte, fleire enn på mange år! For meg var dette veldig oppmuntrande! Takk til dykk som kom! Det nye styret ser no slik ut: Elisabeth Hauge, Kurt Olsen, Geir Egil Medhaug, John Heimdal, Torhild Vatland og Hamed Safaran. Vara medlemar: Einar Fiskå, Reidar Vrålstad og Gudleik Himle. Under forhandlingsmøte fekk me høyre eit sterkt vitnesbyrd av Hamida og nydeleg song og pianospel av Hamed. Eivind Flå var med som talar både på bibeltimen og på festen. Som vanleg fekk me høyre god forkynning. Mykje folk kom til festen der Randaberg Mannskor deltok med nydeleg song og underteikna fortalde frå arbeidet i Senegal. Heile kr ,-. kom inn til misjonen! Takk til alle dykk som hadde ulike oppgåver denne dagen! Kretslotteriet er no i gong. Mange misjonsvener drog heim frå Kretsårsmøte med lodd som dei vil selje. Ønskjer du å selje nokre lodd for misjonen, ta gjerne kontakt med meg på tlf Til sist vil eg helse dykk med orda frå Salme 130,1-4: «Frå djupet ropar eg til deg, Herre. Herre, høyr mi røyst! Vend øyret til mitt rop om nåde. Dersom du, Herre, vil gøyma på synder, Herre, kven kan då bli ståande? Men hos deg er tilgjeving, så vi skal frykta deg». Glimt fra Bergen Krets Av kretssekretær Herdis heimdal No er me midt inne i ein god møteperiode for KMM. Berre i mai månad har me planlagt 24 møte. Takk til Kurt Olsen, Aksel-Ingvard Johannessen og Eivind Flå som tek møte denne våren. I skrivande stund sit eg i Holsund og skriv, er på møteverksemd i Fusa-regionen. Kjekt å få møte alle gode og ivrige misjonsvener! Me er no i gong med å planleggje hausten. Ønskjer du besøk i bygda di, må du berre ta kontakt med meg. Slike telefonar er oppmuntrande! Elles nærmar det seg kretsårsmøte i Bergen krets. Det er den juni på Sætervika. Eivind Flå vert talar på møta. Kjekt viss du vil kome og vere med oss. Du er og velkomen til å kome på bibeltime, festen eller sundag formiddag om du ikkje har høve til å vere med heile helga. Vil helse dykk med eit Guds Ord, Jerm 29,11: «For eg veit kva tankar eg har med dykk, seier Herren, fredstankar og ikkje ulukketankar. Eg vil gje dykk framtid og von.» Glimt fra Møre og Romsdal Krets Av kretsformann PEDER arne ALMEDAL Ny kretssekretær Kretsstyret er takknemlege for at Øyvind Fonn takka ja til stillinga som kretssekretær for Møre og Romsdal. Han startar 01.04, og vi vil ønske han hjarteleg velkomen i tenesta. Kretsårsmøtet vart avvikla på Kjeldsund Ungdomssenter. Dette er ein flott leirstad i Herøy kommune på Sunnmøre. Det var såleis gode rammer rundt årsmøtet. Øyvind Fonn hadde bibeltimen og så fekk vi gle oss over ein engasjerande misjonstime og eit godt kveldsmøte med Tore Arnegard som talar. Sjå eige referat 10 på side 9 i bladet. Heimearbeidet Eivind Flå har hatt ein inspirerande og byggande møteserie på Søre Sunnmøre med godt frammøte og gode gåveresultat heile veka. Vi vil veldig gjerne få ha fleire møte og oppmodar deg som les dette om å hjelpe til med å legge til rette for møte på din heimplass. Vi har mange gode fritidsforkynnarar som gjerne kjem på besøk i bygda di. Mediabildet medverkar til informasjonsbehov vedkomande møtet mellom islam og kristendom. Det er framleis opning for trustyrkande, evangelisk forkynning og det er stort omsorgsbehov. Jesus lever også i 2015, og vi ber om å få vere kanalar som kan formidle hans frelse, kraft, nåde og fred til våre medmenneske. Kretslotteriet Det er nå tid for å invitere til å melde frå dersom du kan tenkje deg å gje ein gevinst til kretslotteriet. Helsing Frå påskebodskapen les vi: «..forhenget i templet rivna i to ovanfrå og ned.» Dei fekk sjå at nådestolen dekka heile lovtavlene. Heb 10 forkynner vidare at forhenget er hans kjøt. Det var berre Jesu død som åpna himmelvegen for meg. Men framfor augene våre er det også forheng. Sjølv med vår beste iver og meining ser vi ikkje klart. «Må Herrens ånd ta dekket bort»

11 Dersom noen av våre lesere har noen bønne begjær de ønsker å dele med andre er dere hjertelig velkommen til å sende dem til KMMs hovedkontor på adressen som står på side 3 i bladet. Vi håper dere kan bruke denne spalten i deres daglige bønn til Herren. Be for: - Våre misjonærer Anne Margrethe Eidesvik i India og Anette Nordhelle, samt Jorunn og Hillebrand Dijkstra i Senegal - Våre nasjonale medarbeidere i India, Indonesia, Israel og Senegal. Vi vil spesielt nevne Adnan, Daed, Ghassan og Lorét i Israel og våre kontaktpersoner for arbeidet i Israel, Bulos Odeh i Norge, pastor og våre evangelister i Senegal (Moussa Faye, Michel Ngom, Jean Baptise Birane Diouf), presten i Sajinipara (Joseph Sankata) og evangelistene, medarbeidere, samt leder i Smyrna Mission Fellowship (SMF), Oli Fanggidae i Indonesia - Våre medarbeidere i Norge: Tore Arnegard, Kristoffer Ueland, Øyvind Fonn, Hans-Henrik Brix, Herdis Heimdal og Eivind Flå - Evangelisten Morsalim i India og hans familie. Be om at de må få oppleve ny kraft fra himmelen og ny omsorg - Våre frivillige forkynnere - Nye misjonærer til Senegal og India - At Gud må gi misjonens ledelse visdom til å drive KMM etter Guds Ord og Guds vilje - Kretsstyre- og Landsstyremedlemmer - Innvandrerarbeidet blant muslimene i Norge Husk å takke Gud for: - Gode medarbeidere ute og hjemme - Åpenhet for Ordet i India og Senegal Be spesielt for: - Menigheten i Nioro og samarbeidet med Den Najonale Lutherske kirken i Senegal - Prosjektet «Håpets hus» i Nioro med leder Dialla Touré - Språkarbeidet til Jorunn og Hillebrand Dijkstra - Anne Margrethe Eidesvik og hennes viktige tjeneste i Sajinipara og NELC - Forfulgte kristne i Indonesia - Arbeidet med bladet Misbah Ul-Haqq i Israel Forbønn Økonomi, gåve og frivillig kontingent på Lys over Land Så langt i år har utgiftene vore større enn inntektene i KMM, og me har difor eit meirforbruk. Det økonomiske resultatet så langt er noko dårlegare samanlikna med same tid i fjor. Me tærar på eigenkapitalen, men den kan ikkje vara evig. Som tidlegare nemnt er økonomien til KMM pressa. For å betre det økonomiske resultatet er me avhengig av di hjelp og støtte. Me er difor svært glade og takksame for alle våre gjevarar! KMM skulle gjerne hatt fleire faste gjevarar. Ta gjerne òg ei avgjerd om å bli fast gjevar, der det vert meir forutsigbart for misjonen å drive vårt arbeid. Eller kanskje det no er tidspunktet for å regulere det faste beløpet du allereie gjev? Takk til deg som les dette og bestemmer deg for å gjera noko med det. Vil du vera med oss også denne gongen? Vedlagt denne utgåva har me lagt ved ein giro, der det er mogeleg å gje ei gåve til arbeidet, samt innbetaling av «frivillig kontingent» for bladet Lys over Land. Lys over Land har årlege totale utgifter på rundt ,-. Bankkontoen til KMM er som tidlegare: Ein stor takk til alle som støttar arbeidet med å nå muslimane med evangeliet! Både gjennom bøn og gjevarteneste. Gud velsigne deg rikeleg attende! Tore Arnegard Ja, jeg vil gjerne få informasjon/engasjere meg i Kristen Muslimmisjon. Send talongen til Kristen Muslimmisjon, Postboks 212, 3571 Ål. Abonnere på bladet Lys over Land (frivillig kontingent) Støtte misjonen økonomisk. Få tilsendt giro. Bankgiro: Fast givertjeneste. Få tilsendt skjema fra Kristen Muslimmisjon Godt sagt «Bønnen forandrer ikke Gud, men den forandrer den som ber.» Søren Kierkegaard avn Adresse E-post/tlf «Be om fred for Jerusalem!» Salme 122,6 11

12 Sidy skriver under på kontrakten med «Håpets hus». Takk for at jeg slapp å bli tigger! I dag vil jeg la Sidy LY fortelle sin historie til oss: Først av alt vil jeg presentere meg selv. Jeg er fulaner, en folkegruppe som er spredt over hele Vest-Afrika. Fulanerne er svært tradisjonelle og de er veldig knyttet til sin kultur. Jeg fikk poliomyelitt da jeg var to år. Jeg var dessverre ikke vaksinert selv om sykepleierne i vårt distrikt oppfordret befolkningen til å la seg vaksinere. I vår kultur trodde vi at vaksiner var vestens måte å minske fruktbarheten i befolkningen i Afrika på. Derfor er jeg heller ikke vaksinert mot rødehunder, tuberkulose, gulfeber eller stivkrampe slik andre barn er. Etter ordre fra min far, begynte jeg på koranskole da jeg var 8 år, og jeg gikk 10 år på skolen hos en muslimsk leder. Da jeg kom hjem igjen til foreldrene mine, så ikke framtiden særlig lys ut. Hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg bli nødt til å tigge? Gjennom en venn fikk jeg høre at «Håpets hus» gav handikappede mikrolån. Sammen med far dro jeg til sosialsjefen i min kommune for å få mer informasjon om dette mikrolånet. Etter flere møter med Vivian, den ansvarlige for prosjektet hos «Håpets hus», fikk jeg den 19. juni 2013 et lån på CFA, dvs kroner for å åpne en liten matbutikk. Denne summen gav meg mulighet til å dra til Kaolack for å kjøpe inn grønnsaker og andre matvarer for å selge dem videre her i byen hvor jeg bor og hvor vi har den største merknaden i distriktet. I dag kan jeg bekrefte for dere at jeg står nå på «egne ben». Jeg trenger ikke lenger økonomisk hjelp fra andre. I dag er rundt 10 andre som driver med småhandel avhengig av meg! Jeg har lykkes fordi jeg har fått kjempebra oppfølgning av sosialsjefen og av Vivian fra «Håpets hus». Lånet jeg fikk av «Håpets hus» var rentefritt, noe som er svært forskjellig fra andre lån. Ingen andre ville gi en handikappet lån under slike forutsetninger som det «Håpets hus» her gjorde! Jeg fikk hjelp av Vivian til å planlegge godt, og hun lærte meg å føre regnskap. Jeg takker Gud for at jeg kom i kontakt med «Håpets hus!» Herdis Heimdal, ansatt i KMM, tidligere misjonær i Senegal