Møteprotokoll. Halden kommune. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 17:30

Transkript

1 Halden kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 17:30 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist Leder H Jan-Erik Herft Medlem H Bjørg Kristin Lund Medlem H Ole Richard Holm-Olsen Medlem H Roar Lund Medlem H Yngve Torgersen Milde Medlem H Mia T. Milde Medlem H Terje Martin Lie Medlem H Åsmund Hanevik Medlem H Merethe Grimsrud Medlem H Per-Egil Evensen Medlem FRP Egil Lund Pettersen Medlem H Anne-Kari Holm Medlem SP Geir Helge Sandsmark Medlem V Dagfinn Stærk Medlem KRF Øystein Lillås Medlem KRF Øivind Holt Medlem MDG Kirsti Brække Myrli Medlem AP Arve Sigmundstad Medlem AP Stein Cato Røsnæs Medlem AP Per Kristian Dahl Medlem AP Anne Karin Johansen Medlem AP Ulf-Torben Redi Medlem AP Sandra Marie Bøe Myrvang Medlem AP Annette Farmann Medlem AP Linn Victoria Olsen Medlem AP Cathrine Eng Skotnes Medlem AP Lars Pedersen Due Medlem AP Fridtjof Dahlen Medlem SV Jan-Erik Andersen Medlem R Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Elin Margrethe Lexander MEDL H Ingrid Anker-Rasch Strøm MEDL H Fredrik Holm MEDL H Jan-Erik Erichsen MEDL H

2 Eirik Milde MEDL H Elisabeth Giske MEDL AP Vegar Johansen MEDL FRP Vibeke Julsrud MEDL MDG Torfinn Moen MEDL SP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Svein Håkon Pedersen Ingrid Anker-Rasch Strøm H Stein Bukholm Jan-Erik Erichsen H Jan Aage Moen Elin Margrethe Lexander H Kjell Erik Faraasen Fredrik Holm H Inger Elisabeth Blomsnes Eirik Milde H Anna Marie Ingerø Evensen Vegar Johansen FRP Jens B. Bakke Torfinn Moen SP Espen Glomsrød Vibeke Julsrud MDG Paul Ronny Kristiansen Elisabeth Giske AP Merknader: Fra administrasjonen møtte: Navn Roar Vevelstad Martin Vik Stilling Rådmann Utvalgssekretær / Leder avd. kommunikasjon og service

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2017/10 PS 2017/11 PS 2017/12 PS 2017/13 PS 2017/14 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Representanter til foreløpig godkjenning av protokoll Referatsaker RS 2017/4 Budsjett 2017 Fylkesmannens behandling 2016/3717 PS 2017/15 Økonomirapport pr. januar /611 PS 2017/16 Valg av møtefullmektig - Forliksråd 2015/5292 PS 2017/17 Kommunenes eiendom Makø, på Nordre Sandøy, i Hvaler kommune (ny behandling) PS 2017/18 Kontrollrapport Skatteoppkreverfunksjonen PS 2017/19 PS 2017/20 Halden kommunes forslag til høringsuttalelse NOU "På lik linje" - åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter til mennesker med psykisk utviklingshemming Sentrumsplan - høring etter 2. gangs offentlig ettersyn 2016/ / /426 Side nr.

4 PS 2017/10 Godkjenning av innkalling Det ble under innkallingen rettet kritikk mot for sen utsending av dokumenter til møtet. Innkallingen ble enstemmig godkjent. Innkallingen godkjent. PS 2017/11 Godkjenning av saksliste Sakslisten ble enstemmig vedtatt. Følgende meldte forespørsler: Fridtjof Dahlen, SV Per Egil Evensen, Frp Arve Sigmundstad, Ap Dagfinn Stærk, KrF Per Kristian Dahl, Ap Cathrine Eng Skotnes, Ap Øivind Holt, MDG, hadde et grunngitt spørsmål. Sakslisten vedtatt. PS 2017/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Protokollen fra forrige møte ble enstemmig godkjent. Protokoll fra forrige møte godkjent.

5 PS 2017/13 Representanter til foreløpig godkjenning av protokoll Som opposisjonens representant for foreløpig godkjenning av protokoll ble valgt Arve Sigmundstad (AP). Foreløpig godkjenning av protokoll gjøres av ordfører Thor Edquist og Arve Sigmundstad. PS 2017/14 Referatsaker Referatsaken ble tatt til orientering. Referatsaken tatt til orientering. RS 2017/4 Budsjett 2017 Fylkesmannens behandling PS 2017/15 Økonomirapport pr. januar 2017 Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. 1. Økonomirapporten tas til etterretning. 2. Budsjettskjema 1A og 1 B vedtas. Budsjettendringer i skjema 1 A og 1B drift; - Rammetilskudd (Fellesinntekter) nedjusteres med 2,1 mill.kr - Netto utgiftsramme for U&O reduseres med 2,1 mill.kr - Helsesøster (U&O) økes med 0,150 mil.kr - IT (Sentraladministrasjon) reduseres med 0,150 mil.kr - Fordelingsansvaret til Sentraladministrasjon flyttes fra Fellesfunksjoner med 5,6 mill.kr

6 PS 2017/16 Valg av møtefullmektig - Forliksråd Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Som møtefullmektig velges: 1. Anette Andersen 2. Hanne Bråthen Dersom ikke kommunestyret velger inn flere enn Anette Andersen og Hanne Bråthen, gis rådmannen fullmakt til å finne 3 kandidater, og rapportere inn disse. PS 2017/17 Kommunenes eiendom Makø, på Nordre Sandøy, i Hvaler kommune (ny behandling) Bjørg Lund, H, og Kirsti Brække Myrli, Ap fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Halden kommune beholder eiendommen Makø, gnr 27 bnr 2, på Nordre Sandøy inntil videre. 2. Som Makøs eier vil Halden kommune kartlegge hvilke muligheter som finnes for fradeling av hyttetomter og hovedbølet, ved en eventuell regulering, og hvilken merverdi en statlig sikring av Makø vil gi for Halden. 3. Det er viktig å sikre naturverdiene på Makø for allmennheten. 4. Saken skal tilbake til politisk behandling etter kartlegging og vurdering i løpet av Forslaget fra Lund og Brække Myrli ble enstemmig vedtatt. 1. Halden kommune beholder eiendommen Makø, gnr 27 bnr 2, på Nordre Sandøy inntil videre. 2. Som Makøs eier vil Halden kommune kartlegge hvilke muligheter som finnes for fradeling av hyttetomter og hovedbølet, ved en eventuell regulering, og hvilken merverdi en statlig sikring av Makø vil gi for Halden. 3. Det er viktig å sikre naturverdiene på Makø for allmennheten. 4. Saken skal tilbake til politisk behandling etter kartlegging og vurdering i løpet av 2017.

7 PS 2017/18 Kontrollrapport Skatteoppkreverfunksjonen Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Saken tas til orientering. PS 2017/19 Halden kommunes forslag til høringsuttalelse NOU "På lik linje" - åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter til mennesker med psykisk utviklingshemming Dagfinn Stærk, KrF, fremmet følgende forslag til vedtak: Rådmannens forslag til høringsuttalelse vedtas og oversendes Barne- og likestillingsdepartementet. Anne Karin Johansen, Ap, fremmet følgende tilleggsforslag: Høringsuttalelsene fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonshemmede og Eldrerådet sendes som vedlegg til høringsuttalelsen uten realitetsbehandling. Forslaget fra representanten Stærk ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra representanten Johansen ble enstemmig vedtatt. HØRINGSUTTALELSE På lik linje Halden kommune mener at NOU 2016:17 er et viktig dokument; - at de 8 løftene representerer viktige områder og at skisserte tiltak vil bidra til et reelt «løft» for målgruppen. Som det framkommer i NOU en, vil noen av forslagene utløse større kostander og krav til kompetanseutvikling for offentlige instanser. Halden kommune ser at det knytter seg usikkerhet til økonomiske konsekvenser av forslagene, og forutsetter at kost / nytte utredes nærmere. Det forutsettes også at kommunen tilføres tilstrekkelige økonomiske og faglige ressurser som gjør det mulig å gjennomføre tiltakene i løftene på en god måte, slik at personer med utviklingshemming får oppfylt sine grunnleggende rettigheter på lik linje med andre. Halden kommune er opptatt av likeverdighet i tjenestene, og at man må være forsiktig med å rettighetsfeste overfor en brukergruppe uten at det tilføres tilstrekkelig midler. I motsatt tilfelle vil styrking overfor en brukergruppe gå på bekostningen av tilbud til andre brukergrupper. Hvordan forslagene gjennomføres og organiseres, både sentralt og lokalt, ser Halden kommune på som en svært viktig faktor for å lykkes. Den generelle usikkerheten knyttet til kommuneøkonomi tilsier også at det må gjøres en helhetlig vurdering av oppgavene kommunene skal ha ansvar for, og også kvaliteten av disse. Endringer i rentenivå, skatteinngang etc, er faktorer som gjør kommunene sårbare i forhold til generell tjenesteproduksjon. Løft 1: Selvbestemmelse og rettsikkerhet

8 Halden kommune vil oppmuntre til og legge til rette for selvbestemmelse. Utvalget foreslår at vergemål for voksne med rettslig handleevne erstattes av en rett til beslutningsstøtte. Retten til beslutningsstøtte vil gjelde for voksne som ikke er i stand til å ivareta egne interesser, og som har behov for bistand til å fatte rettslig bindende beslutninger eller forvalte egen økonomi. Rammene for beslutningsrådgiverens virksomhet avklares i en ny lov om beslutningsstøtte. Halden kommune anser det unødvendig å opprette en egen ordning for utviklingshemmede med beslutningsstøtte. Vergemålsloven bør heller omarbeides slik at den er i tråd med CRPD. Videre bør det utarbeides en omfattende veileder til loven som hjelp for verger der prinsippene innarbeides. Dersom beslutningsstøtte er ment som en særordning for utviklingshemmede, vil dette vil kunne oppfattes diskriminerende for andre som kan ha samme behov, som personer med utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser. Utvalgets flertall mener vilkårene for å frata en persons rettslige handleevne ikke skal basere seg på diagnose, men på manglende beslutningsevne. Halden kommune vil hevde at diagnose i seg selv ikke er nok til å få oppnevnt verge eller fratas rettslig handleevne, - man må i tillegg ikke kunne ivareta sine interesser. Beslutningskompetanse kan i mange tilfeller være vanskelig å forholde seg til, da beslutningskompetansen kan variere ut fra sykdomsbildet. Dette er vanlig ved psykiske lidelser (som mange utviklingshemmede har som tilleggs diagnose) hvor beslutningskompetansen kan variere fra dag til dag, eller uke til uke. Halden kommune registrerer at utvalget heller ikke nevner noe om dem som er beslutningskompetente og selv ber om å bli fratatt sin rettslige handleevne, og om hvorvidt de fortsatt skal kunne ha mulighet til det. Beslutningskompetanse som begrep er utfordrende. Mange personer med utviklingshemning kan forstå informasjon som blir gitt og som er relevant for en beslutning, men likevel ikke forstå konsekvensene - det vil si hvilke følger beslutningen vil ha på kort og lang sikt. Utvalget har ikke nevnt slike typer av utfordringer. Utvalgets «definisjon» av manglende beslutningskompetanse ser altså ikke ut til å omhandle at personen konkret bør forstå konsekvenser av egne handlinger og beslutninger og hvilke følger det faktisk vil ha. Jfr. NOU, s. 184): Det bør legges til grunn at en person mangler beslutningsevne dersom personen er ute av stand til: Å forstå informasjon som er relevant for beslutningen, som skal tas Å beholde og huske informasjonen lenge nok til at en selvstendig beslutning kan fattes Å bruke informasjonen som blir gitt til å komme frem til en beslutning Å kommunisere beslutningen til andre, om nødvendig ved bruk av hjelpemidler eller en mellommann (for eksempel beslutningsrådgiver) Utvalgets flertall mener at adgangen til bruk av omsorgstvang for å ivareta brukers liv, helse eller grunnleggende behov, bør baseres på en vurdering av brukers beslutningskompetanse i den konkrete situasjonen. Halden kommune er av den oppfatning at beslutningskompetansen skal vurderes, men ikke er avgjørende for kommunens vedtak om bruk av tvang og makt. I de fleste tilfeller er ikke bruker beslutningskompetent opp mot tvangsbruken. Det finnes imidlertid unntak der tvang brukes allmennpreventivt opp mot straffeloven, eksempelvis der brukere fotfølges for å hindre at de begår overgrep mot barn/mindreårige, eller hindrer sårbare personer å utsette seg for seksuelle overgrep, omfattende nettmobbing eller økonomisk utnyttelse. Disse brukerne vil ofte bli vurdert til å være beslutningskompetente. Konsekvensen av en slik endring, kan være at vi ikke lenger aktivt kan forhindre at disse personene begår kriminelle handlinger som potensielt har stort skadepotensiale overfor andre. En annen konsekvens kan bli at sårbare personer blir utnyttet og kanskje pådrar seg psykiske lidelser som følge av dette. Halden kommune er på bakgrunn av dette skeptiske til utvalgets forslag om bruk av omsorgstvang basert på beslutningskompetanse. Utvalget anbefaler at dagens regelverk erstattes av generelle bestemmelser om tvang i omsorgstjenesten.

9 Halden kommune mener det kan være utfordrende at regelverket kun omfatter utviklingshemmede. Et regelverk som omfatter alle grupper, og som har andre inngangskriterier enn utviklingshemming (som for øvrig var foreslått i dagens tvangskapittel i helse- og omsorgstjenesteloven), vil sørge for at lovverket kommer i tråd med CRPD. Samtidig vil det da være mulig å gripe inn overfor personer som har andre typer diagnoser med en atferd som gjør det nødvendig å bruke tvang for å forebygge skade på tjenestemottakere, tjenesteytere og andre. Det bemerkes at utvalget foreslår at dagens regelverk erstattes av generelle bestemmelser om tvang i omsorgstjenesten uten å nevne at Regjeringen oppnevnte (17. juni 2016) et lovutvalg som skal foreta en samlet gjennomgang av tvangsreglene i helse- og omsorgssektoren. Tvangslovutvalget skal blant annet vurdere hvordan regelverket kan bli klarere og mer samordnet, inkludert spørsmålet om det bør være en felles lov, eller om det bør være særskilte regler for ulike grupper og diagnoser. Utvalget skal avgi innstilling innen 1. september Det ville i denne sammenheng vært naturlig at utvalget redegjorde for dette. Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring Utvalget foreslår følgende tiltak for økt kvalitet i undervisningen av elever med utviklingshemming: At loven endres slik at undervisningen av elever med utviklingshemming ikke lenger kan gjennomføres av personer uten undervisningskompetanse. At det utvikles standarder for læringsmål og -planer for elever som mottar Spesialundervisning og systemer for kartlegging av utbytte. Utvalget foreslår følgende tiltak for inkluderende opplæring: Å fastsette forskrift om universell utforming av eksisterende skolebygg. At PP-tjenesten i kommunene skal få tydeligere ansvar for å veilede skolene om tilpasset opplæring. Det bør også stilles tydeligere krav til innholdet i de sakkyndige erklæringene om spesialundervisning.. Elever med utviklingshemming skal undervises av lærere Opplæringsloven omhandler personale som ikke er tilsatt i undervisningsstilling etter 10-1 eller 10-6 og som skal hjelpe til i opplæringa. Personale som ikke er tilsatt i undervisningsstilling, skal ikke ha ansvar for opplæringa. Utvalget foreslår at undervisning av elever med utviklingshemming heller ikke skal kunne gjennomføres av personer uten undervisningskompetanse. Halden kommune viser til at iht. opplæringsloven har alle elever rett og plikt til grunnskoleopplæring. Opplæringen skal være tilpasset den enkelte elevs behov og forutsetninger. Kompetansekravet til undervisningspersonale gjelder all undervisning i grunnskolen. Det innbefatter også elever med ulike utviklingshemminger. Denne gruppen er sammensatt og har ulike behov og forutsetninger, og kravet til tilpasset opplæring gjelder også den enkelte i denne gruppen. Det er skoleeiers plikt å ha et pedagogisk forsvarlig tilbud til alle elever. Elever med utviklingshemminger må undervises av lærere med godkjent utdanning på lik linje med andre elever i den norske skolen. Dette kravets ufravikelighet er ivaretatt i nåværende lovtekst. En lovendring som fremhever denne gruppen spesielt kan medføre mer segregering enn inkludering, dersom utvalgets forslag til endring blir vedtatt. Mennesker med utviklingshemming bør så langt det lar seg gjøre være i integrert i ordinære klasser. Dette fremmer mangfold, inkludering og opplevelse av tilhørighet. Det er likevel viktig å kunne gi tilpasset opplæring på riktige opplæringsarenaer ut fra den enkelte elevs forutsetninger uansett funksjonsevne. Utvikle standard for læringsmål og kartlegging av utbytte.

10 Utvalget anbefaler at det utarbeides bindende retningslinjer for utformingen av opplæringsmål og opplæringsplaner for elever som mottar spesialundervisning. Utvalget ønsker også en felles nasjonal standard for hvordan elevens resultater kan kartlegges (opp mot de individuelle læringsmålene). Halden kommunes praksis er at alle elever som vurderes av sakkyndig instans til ikke å ha utbytte av den ordinære undervisningen, skal ha vedtak om spesialundervisning. All undervisning som avviker fra den ordinære undervisningen skal følges opp med enkeltvedtak og dokumenteres i en Individuell opplæringsplan (IOP). I den individuelle opplæringsplanen skal det settes mål, og elevens måloppnåelse skal vurderes fortløpende. Dette er i tråd med Utdanningsdirektoratets Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Skolene må sikres god nok dekning av spesialpedagoger og assistenter. Halden kommune støtter utvalgets forslag om en felles standard for Individuell opplæringsplan. En ser også at det kan være nyttig med standardiserte verktøy for kartlegging av elevens måloppnåelse. Universell utforming av skolebygg Utvalget foreslår at det vedtas forskrift til plan- og bygningsloven 31.4 med pålegg om universell utforming av eksisterende skolebygg. Halden kommune støtter utvalgets forslag. Tydeligere krav til PP-tjenestens virksomhet Utvalget hevder at PP-tjenesten er kommunenes viktigste fagressurs for hvordan skolen skal imøtekomme behovene til alle elever uavhengig av elevenes forutsetninger. Utvalgets gjennomgang har vist at PP-tjenesten i liten grad gir skolene generell veiledning om inkluderende undervisning, og at PPtjenesten først og fremst konsentrerer sin virksomhet om å gi råd om spesialundervisning for enkeltelever. Utvalget foreslår at det utarbeides forskrift til opplæringsloven 5-6 som pålegger PP-tjenesten å drive økt arbeid med tilpasset opplæring og inkluderende undervisning. Halden kommune har en PP-tjeneste som i stor grad fungerer i tråd med eksisterende lov og retningslinjer og med et stadig sterkere fokus på systemrettet arbeid og veiledning ute på skolene. De senere årene har arbeidet rettet seg mer mot alle elevenes læringsmiljø, herunder elever med utviklingshemming, og det arbeides målrettet for å få til tilpasset og inkluderende opplæring. Dette er et endringsarbeid som fordrer oppslutning fra mange involverte (elever, foresatte, lærere, skoleledelse m.fl.), og Halden kommune ser at en forskrift som pålegger PP-tjenesten å drive økt arbeid med tilpasset opplæring og inkluderende undervisning, kan være et verktøy i prosessen. Nye oppgaver som tilføres den kommunale ppt-tjenesten må godtgjøres med statlige midler. Samtidig er det viktig at de elevene som har størst behov for tilpasning, får denne, uten at det betyr at en hel elevgruppe, klasse eller skole må tilpasse seg i en grad som går ut over likeverdihetsprinsippet. Halden kommune støtter utvalgets forslag om forskrift til opplæringsloven 5-6. Løft 3: Arbeid for alle Utvalget foreslår følgende tiltak: Kommunene får ansvar for å sørge for tilrettlagt arbeid til personer som har ytelsen ung ufør og som har behov for tjenester fra kommunen etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det skal gjennomføres grundige arbeidsevne- vurderinger for alle utviklingshemmede. Utviklingshemmede skal få mulighet til varig oppfølging og individuell støtte i ordinært arbeid. Teste ut alternative rammer for VTA for å øke antall tiltaksplasser og utviklingshemmedes deltakelse i tiltaket.

11 De fleste utviklingshemmede får tilbud om aktivitet på dagsentrene. Ellers er det arbeidsmarkedstiltak som VTA(varig tilrettelagte arbeidsplasser), eller VTO(varig tilrettelagt i ordinære bedrifter. Andelen mennesker med ulike former for utviklingshemming i arbeid er for liten. Halden kommune er av den oppfatning at endring i lovverket som gjør at mennesker med utviklingshemming får rett til arbeid, betyr et betydelig løft for personer med denne diagnosen. (uansett funksjonsnivå). Det støttes også at flere burde vært i ordinært arbeid, men dette vil alltid avhenge av konjunkturer. Halden kommune ser at det er satt stort fokus på produksjon av varer og tjenester. I Halden kommune har personer med utviklingshemming tilbud om arbeid og aktivisering på dagtid. Deler av dette handler om produksjon av varer og tjenester innenfor gitte rammer. Kommunen ser det som veldig viktig at det finnes et bredt tilbud av både tilrettelagt arbeid, dagaktiviseringstilbud og tilbud i dagsenter med individuelt tilpasset aktivitet, også for den svakeste gruppen av de utviklingshemmede. Dagens arbeidsliv stiller store krav til kompetanse og produktivitet, og derfor er det viktig at arbeidsplassene for personer med utviklingshemming er individuelt tilpasset, slik at oppgavene eller aktivitetene kan bidra til opplevelse av mestring. Halden kommune mener at antall VTA-plasser for utviklingshemmede bør økes betydelig. Disse bør være øremerket for utviklingshemmede, siden utviklingshemmede ofte kommer i siste rekke, da de ofte vurderes å produserer mindre enn andre grupper. Her bør unge uføre prioriteres. Skal arbeid for utviklingshemmede bli lovpålagt for kommunene, må det følge økonomiske midler med for å finansiere dette arbeidet, og statlige finansiering av VTA plasser er avgjørende for å kunne gi et likeverdig tilbud uavhengig av bostedskommune. Det støttes at det er et krav at arbeidsplassen skal være lokalisert annet sted enn i boligen Halden kommune mener videre at kommunene må tilegne seg kunnskap om hvordan øke arbeidsinkluderingen. Det er en utfordring og få det ordinære arbeidslivet til å tilby arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er interessant å prøve ut ulike metoder for å få økt sysselsetting til denne gruppen. Bruk av tilretteleggingsgaranti og mentor ordninger kan være virkemidler som bør benyttes i økende grad. SE metoden (Support and employment) kan vise til gode resultater ved å tilby personer som står langt fra det ordinære arbeidsmarkedet tett oppfølging ut mot arbeidsgivere. Det er en sentral målsetting om at NAV i større grad skal ta i bruk ordinært arbeidsliv som opplæringsog treningsarena og å få til raskere overgang til ordinært arbeid for personer med bistandsbehov. Det er prøveprosjekter i ulike fylker. Stat og kommune må samarbeide om tiltak mot økt arbeidsinkludering for denne gruppen. Helse og omsorg Løft 4: God helse og omsorg Utvalget foreslår å styrke kapasitet og bemanning i habiliteringstilbudet. Det foreslås at kommunene skal pålegges å ha visse profesjoner som representerer kjernekompetanse. Det foreslås også å pålegge helseforetakene å øke bemanning og kompetanse på habiliteringsfeltet, samt at habiliteringstjenestene får i oppgave å kvalitetssikre og utvikle metoder for konkret bruk av tvang, samt veilede kommunene i tvangsbruk. Halden kommunes utfordring ligger i å få ansatt rett kompetanse, samt å øke kompetansen hos allerede ansatte uten formell kompetanse, ikke i at kommunen unnlater å ansette kompetente personer. Det bør heller gis stimuleringstiltak til kommuner som ønsker å øke kompetansen fremfor å pålegge en viss type kompetanse. Samtidig mener Halden kommune at dette må sees opp mot at det foreligger forslag om krav til visse typer profesjoner for andre grupper i helse- og omsorgstjenesten. Hvis det blir en realitet, bør tjenester til utviklingshemmede også inneholde krav til kompetanse og visse typer av profesjoner, blant annet vernepleiere og sosionomer. Det bør stilles krav til kompetanse i helse- og omsorgstjenesteloven på lik linje med kravene som stilles i opplæringsloven hva gjelder pedagoger i skole.

12 Dersom habiliteringstjenestene skal øke bemanning og kapasitet bør det også pålegges at ansatte i habiliteringstjenestene bruker de økte ressursene i direkte veiledning opp mot konkrete brukere. Veiledning og opplæring av kommunens ansatte bør skje i naturlige situasjoner på arenaer brukeren oppholder seg, ikke utelukkende som råd, veiledning på dagtid uten bruker og klasseromsundervisning. Veiledning av personalet i konkrete brukersituasjoner bør unntas egenandelsplikt. Slik det er i dag betaler bruker for at personalet har behov for veiledning. Halden kommune mener at habiliteringstjenesten bør styrkes både med tanke på kapasitet og kompetanse. Dette for kunne gi trygg og faglig god oppfølging samt redusere ventelister. Utvalget anbefaler at Helsedirektoratet utarbeider veileder til fastleger som inneholder tilbud om regelmessig helsesjekk til alle utviklingshemmede over 18 år som ikke er årlig hos fastlege, sjekkliste med undersøkelser og prøver fastlegen bør utøve ved helsesjekk, informasjonsmateriell om regelmessig helsesjekk av utviklingshemmede. Som utvalget påpeker har aldring og helse allerede utarbeidet både informasjonsmateriell og sjekklister. Halden kommune mener det er unødvendig at Helsedirektoratet skal gjøre samme jobb som Aldring og helse allerede har gjort, men dersom det er nødvendig for at fastlegene skal følge anbefalingen, stiller kommunen seg positiv til forslaget. At utviklingshemmede tilbys årlig helsesjekk er viktig både fordi det kan være vanskelig for enkelte utviklingshemmede å formidle til andre at de har noen helseplager eller sykdom. En årlig helsesjekk vil være en viktig tiltak for å avdekke eventuelle helseproblemer. Videre er det et faktum at mange utviklingshemmede har økt sårbarhet for tilleggslidelser som epilepsi, hjertelidelser osv., samt en forhøyet risiko for psykiske lidelser. Løft 5: Eget hjem Utvalget foreslår at kommunene får plikt til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Halden kommune opplever at dette er en plikt - jfr. reglene i helse og omsorgstjenesteloven til å skaffe denne målgruppen boliger. Halden kommune erfarer likevel at behovet er større enn hva vi klarer å etablere av nye botiltak opp mot målgruppen utviklingshemmede. Dette medfører at unge voksne bor lenge i foreldrehjemmet, mottar avlastningstjenester og andre kommunale ytelser opp mot foreldrehjemmet i langt større grad enn ønskelig. Utfordringen ligger ikke i forhold til å skaffe bolig, men i større grad opp mot drift av nye botiltak hvilket henger sammen med stram kommuneøkonomi. Andelen mennesker med utviklingshemming som eier sin egen bolig er langt lavere enn det som er vanlig i befolkningen. For mange er det en god løsning å kunne bo i kommunale bofellesskap, mens for andre vil det være mer ønskelig å eie sin egen bolig. Utvalget vil styrke Husbankens generelle veiledning knyttet til kommunalt planarbeid. Halden kommune har egen avdeling med kompetanse på veiledning opp mot alle Husbankens støtteordninger, og vi opplever ikke at dette er noen utfordring. Utvalget vil innføre nye vilkår for lån og tilskudd i Husbanken. Det gis ikke lån eller tilskudd for bygging av mer enn seks samlokaliserte enheter i kommunal regi for personer med utviklingshemming. Halden kommune kan ikke se at det er grunnlag for å innføre nye vilkår for utviklingshemmede og deres representanter i forhold til boligprosjekter. Halden kommune mener at vilkår om at det ikke gis lån eller tilskudd for bygging av mer enn seks samlokaliserte enheter i kommunal regi for personer med utviklingshemming, ikke er hensiktsmessig. I noen tilfeller ser vi at det kan være gunstig med flere boenheter enn 6. Særlig der bemanningsfaktoren er lav og svært sårbar når det gjelder faglig kompetanse og ved fravær. Halden kommune er kritisk til at Husbanken skal få mandat til å detaljstyre antall boenheter. Kommunen må selv kunne planlegge, og bygge ut fra egne vurderinger av behov og framtidige demografiske utfordringer.

13 Utvalget foreslår at det vedtas en ny statlig planretningslinje som skal sikre oppfyllelsen av FNkonvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i kommunenes arealplanlegging. Halden kommune støtter forslaget. Utvalget foreslår at departementet med samordningsansvar må utarbeide en plan for å følge opp politikkområdet. Kommunene må oppdatere sine planverk i tråd med FN- konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Fokus på gruppen utviklingshemmede, må være på lik linje med annen tjeneste,- for eksempel demensomsorgen, som har en egen statlig plan. Målstyring på alle forvaltningsnivåer må følges opp med planverk som ivaretar gruppen utviklingshemmede og deres rettigheter. Det vil sikre at økonomiske prioriteringer gjennom kommuneøkonomi, forvaltning og statlige overføringer inkluderer målgruppen. Utviklingshemmede er en av flere grupper i samfunnet som i tiden fremover vil kreve oppmerksomhet. LØFT 6 Kompetanse og kunnskap Utvalget foreslår et grunnkurs for personer som skal ansettes i helse- og omsorgssektoren i tjenestene til personer med utviklingshemming og et kurs for personer som skal hjelpe til i undervisning av personer med utviklingshemming. Videre foreslås det videreutdanningstilbud for ansatte i helse og omsorgstjenesten og videreutdanningstilbud for lærere og spesialpedagoger. Det skal opprettes prosjekt for å gi kommunene opplæring i menneskerettighetene generelt og menneskerettighetene til funksjonshemmede spesielt. Halden kommune mener det må prioriteres en styrkning av formaliserte utdanningsløp på fagarbeiderog bachelornivå, inkludert videreutdanning og spesialisering. Utvikling av nasjonale kurs som ikke gir formalkompetanse bør ikke være prioritert. Halden kommune mener kompetanseheving av både ufaglærte, faglærte og høgskoleutdannede har fokus i kommunene. Spesielt er man klar over den relativt høye andelen av ufaglært arbeidskraft. Spørsmålet er hvordan man skal kvalitetssikre et opplæringsopplegg for ufaglærte. Utvalget sier ikke noe om hvem som skal ha ansvar for å gjennomføre et grunnkurs, omfanget av det eller hvem som bør utarbeide det. Aldring og helse har allerede utarbeidet materiale som kan brukes i opplæring av ufaglærte. De har videre utarbeidet ABC-kurs «mitt livs ABC» som skal være klart til bruk våren -17. Dette kurset kan være egnet som oppfriskning/videre opplæring av alle ansatte. Fagskolene har flere aktuelle videreutdanninger for fagarbeidere, og tilbudene til høgskoleutdannede er mange og varierte. Dersom det ønskes kompetanseløft bør det gis øremerkede midler til videreutdanning som er relevant for brukergruppen. Forbedring av tjenestene vil kreve en mer omfattende kompetanseheving enn det utvalget legge opp til. Utvalgets forslag innebærer også en forskjellsbehandling mellom ulike sektorer. NOU en stiller krav om klare kompetansehevende tiltak i skole, og også lovendring. I helse- og omsorgstjenestene forslås det kurs til personell uten formell kompetanse, og ingen forslag om lovfestet krav til kompetanse. Det stilles heller ingen krav til flere ansatte med vernepleiefaglig kompetanse eller annen høyskoleutdanning. Hvis målene med NOU en skal nås, vil det kreve kompetanseheving utover kurs for ufaglærte, og det krever både ressurser i form av penger, folk og tid. Prosjekt for å øke kompetansen om menneskerettigheter er velkomment, men også her stilles det spørsmål om hvordan det skal kvalitetssikres at denne kunnskapen formidles til de rette personene. Utfordringen er ofte at de personene som har størst behov for kunnskap og opplæring går i små stillinger, ofte på kveld og helg. Halden kommune ved Kommunalavdeling for undervisning og oppvekst, viser for øvrig til Opplæringsloven Kapittel 10 med forskrifter fastsetter de kompetansekravene som stilles til arbeid i skolen.

14 Halden kommune forholder seg til at de samme kravene gjelder for arbeid med alle elever i grunnskolen. Dette er spesifisert i kommentar under Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring Elever med utviklingshemming skal undervises av lærere. LØFT 8 Målrettet styring: Utvalget foreslår at det opprettes et fagorgan med primæroppgave å følge opp politikken for utviklingshemmede. Dette ligger i dag til Bufdir, sammen med barnevernet, familievern og adopsjonsfeltet. Utviklingshemmede er således en av flere grupper som i varetas ev dette fagdirektoratet. Halden kommune kan i utgangspunktet ikke se at det skal være nødvendig med eget fagdirektorat for å ivareta denne gruppen. Imidlertid har Bufdir selv uttalt at saker knyttet til utviklingshemmede er vanskelig å fremme/prioritere i Bufdir grunnet få ansatte som arbeider med målgruppa og manglende kjennskap til området. Basert på dette vil det være behov for å styrke Bufdir på disse områdene,- fremfor å opprette eget fagorgan. Utvalget mener at det må utvikles et indikatorsystem som viser status, utvikling og måloppnåelse knyttet til situasjonen for utviklingshemmede på relevante samfunnsområder. Halden kommune er svært positive til at det på nasjonalt plan utvikles et indikatorsystem for å ivareta, og måle utviklingen i tjenesteområdet over tid. Høringsuttalelsene fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Eldrerådet vedlegges uten realitetsbehandling PS 2017/20 Sentrumsplan - høring etter 2. gangs offentlig ettersyn. Representantene Anne Marie Inger Evensen, Frp og Anette Farmann, Ap, ble permittert før behandling. Jan-Erik Andersen, Rødt, fremmet følgende forslag til vedtak: Saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble tatt opp til votering. Forslaget fra Andersen fikk 14 stemmer og falt. (Ap, SV, Rødt og FrP) Arve Sigmundstad, Ap, fremmet følgende forslag: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig å kunne realitetsbehandle utkast til sentrumsplan i dette møtet da kommunestyrets medlemmer ikke har mottatt saksdokumentene i tide og saksdokumentene heller ikke er gjort tilgjengelig for allmennheten i tilstrekkelig tid før møtet avholdes. Kommunestyret ber om at saken sendes tilbake til formannskapet for ny behandling, før saken legges frem for kommunestyret til godkjenning på neste kommunestyremøte. Det ble votert over forslaget som et utsettelsesforslag. Forslaget fikk 16 stemmer og falt. (Ap, SV, Rødt, MDG og FrP)

15 Jan-Erik Andersen, Rødt, ba om følgende protokolltilførsel: Båndlegginga av Tyska og Hollenderen innebærer at boligutbyggingen er forskjøvet ut i en uviss framtid og områdets status vil i en lang periode være uavklart. Dette bør etter Rødts mening ikke innebære at området ligger brakk i påvente av en endelig avklaring. Rødt har f.eks merket seg at det i sentrumsplanen legges opp til en forlengelse av Rød Herregårds parkanlegg ned til sjøkanten. Kommunen bør derfor inntil videre ivareta og tilrettelegge for bruk av alle de muligheter som rekreasjonsverdiene i dette området innehar. Arve Sigmundstad fremmet følgende protokolltilførsel på vegne av partiene SV, Rødt og Ap: Representantene fra Arbeiderpartiet, SV, Rødt og FrP kan ikke stemme for en sentrumsplan hvor behandlingen av planen i siste del bryter med delegasjonsreglementet. Ved votering ble formannskapets innstilling vedtatt mot 14 stemmer. (Ap, Rødt og SV) Kommunestyret i Halden vedtar, med hjemmel i og i Plan og bygningsloven av 2008, forslaget til Kommunedelplan sentrum (Arkivref. 2012/91-146, vedlegg 7 10). Endelig vedtatt plan legges ut på kommunens hjemmeside. Dette annonseres. Protokolltilførsler: Jan-Erik Andersen, Rødt: Båndlegginga av Tyska og Hollenderen innebærer at boligutbyggingen er forskjøvet ut i en uviss framtid og områdets status vil i en lang periode være uavklart. Dette bør etter Rødts mening ikke innebære at området ligger brakk i påvente av en endelig avklaring. Rødt har f.eks merket seg at det i sentrumsplanen legges opp til en forlengelse av Rød Herregårds parkanlegg ned til sjøkanten. Kommunen bør derfor inntil videre ivareta og tilrettelegge for bruk av alle de muligheter som rekreasjonsverdiene i dette området innehar. Arve Sigmundstad på vegne av partiene SV, Rødt og Ap: Representantene fra Arbeiderpartiet, SV, Rødt og FrP kan ikke stemme for en sentrumsplan hvor behandlingen av planen i siste del bryter med delegasjonsreglementet. PS 2017/21 Forespørsler

16 FO 2017/5 Grunngitt spørsmål fra Øivind Holt, MDG, vedrørende Fair Trade Holt spurte: 1. Hvilket initiativ har ordfører tatt for økt bruk av Fair Trade produkter i Halden kommune? 2. Vil ordfører be rådmannen å sette i gang nødvendige tiltak slik at Halden kommune kan ble registrert som en Fair Trade kommune? Ordfører svarte: 1. Ordfører har hatt møte med representanter fra Fair Trade Norge. I møtet kom det klart fram at de produktene kommunen trenger vil bli dyrere gjennom denne ordningen. Den økonomiske situasjonen kommunen var i førte til at man ikke gikk videre med dette. 2. Ja, ordfører vil be rådmannen om å undersøke hvilke økte kostnader det vil bety for å erstatte dagens produkter med Fair Trade produkter. Svar avgitt! FO 2017/6 Forespørsel fra Fridtjof Dahlen, SV, vedrørende håndtering av eierskap av kommunale selskaper. Dahlen spurte: 1. En kommunestyrerepresentant har bedt ordføreren sette opp en politisk sak slik at en kan få drøftet ulike sider ved «Bonus-saken» ved Halden Arbeid og Vekst, rapport fra Østfold kommunerevisjon, og behandlingen i kontrollutvalget. Kan ordføreren redegjøre for hvorfor han hindrer kommunestyrets medlem (som er eier av all kommunal aktivitet) å utøve sitt eierskap og eierinteresser i et kommunalt selskap? 2. Kommunestyret som kommunens øverste formelle styringsorgan og eier av all kommunal aktivitet må utøve sitt eierskap. Hvordan er det mulig for ordføreren å oppfylle kriteriene om åpenhet, god kommunikasjon, toleranse og respekt for andres holdninger og samtidig nekte eiere å utøve sitt eierskap? 3. Kan ordføreren redegjøre for hvordan han har vurdert egen habilitet, og hvem ordføreren har rådført seg med før han nektet å sette opp saken i kommunestyret, etter at denne saken ble ferdigbehandlet i kontrollutvalget? 4. Varsling er viktig i et levende demokrati. Varsling har en viktig samfunnsmessig betydning og det bør jobbes for å fremme varsling. Anerkjenning av varslere kan føre til bedre vern for varslere. Er ordføreren enig i disse påstandene? Ordfører svarte:

17 1. Det er ingen sak som har vært grundigere behandlet enn denne saken. Formannskapet har tatt saken til orientering. Den har vært i kontrollutvalget som har avsluttet saken, og har ikke sendt den videre. Jeg ser derfor ingen grunn til å sette saken opp i kommunestyret når ikke kontrollutvalget har bedt om det. 2. Denne saken har vært grundig og seriøst behandlet med en egen redegjørelse for formannskapet. Når både formannskap og kontrollutvalg er ferdig med saken, så bør også andre bli det. 3. Det er jeg som ordfører som setter opp sakslisten til kommunestyret. Når kontrollutvalget er ferdig med saken, så er også kommunestyret ferdig med saken. 4. Ja, jeg er absolutt enig. Derfor opprettet Halden kommune i forrige periode en egen varslingskanal som behandles utenfor kommunen slik at alle kan føle seg trygge på at varslene ikke blir behandlet av rådmannen eller ordfører. Oppdraget er gitt til et privat advokatfirma i Oslo. Som en av få kommuner har vi også åpnet opp for å kunne varsle anonymt. Betegnelsen varsling kommer fra arbeidsmiljøloven, og alle som er ansatt i Halden kommune kan følge varslingsrutinene, og kan være helt trygg på at alle varslinger vil bli tatt seriøst. FO 2017/7 Forespørsel fra Per Egil Evensen, FrP, vedrørende bussforbindelse på Høvleriområdet. Evensen spurte: Vil ordfører ta kontakt med Østfold Kollektivtrafikk for å se på mulighetene til å etablere en bussforbindelse over Høvleri-området? Ordfører svarte: Ordfører kan spille dette inn til Østfold Kollektivtrafikk (ØK), men det er ikke lenge siden ØK gikk ut og uttalte at de hadde lagt opp til de rutene de hadde råd til. FO 2017/8 Forespørsel fra Arve Sigmundstad, Ap vedrørende utvidelse av Tistedalshallen Sigmundstad spurte: 1. Vil ordføreren sørge for at vi kan få opp en sak til politisk behandling i kommunestyret, slik at kommunestyret kan få drøftet økonomisk støtte til en utvidelse av hallkapasiteten i Tistedal? 2. Når ser ordføreren for seg at denne saken kan legges frem for politisk behandling i kommunestyret? Ordfører svarte: 1. Ordfører vil ta dette opp på sitt gruppemøte. Inntil dette er diskutert i gruppen ønsker ordfører å forholde seg til de vedtak som er gjort av Kommunestyret, og være lojal mot de. 2. Jeg har ingen tidshorisont på det nå. Inntil det settes en ny sak, så vil jeg forholde meg til de vedtak som er fattet. Jeg er veldig glad for at TTIF legger ned så mye jobb. Det er

18 fantastisk at de har fått en så stor pengegave av sparebankstiftelsen. Utover det kan jeg ikke forskuttere ting som måtte komme. FO 2017/9 Forespørsel fra Dagfinn Stærk, KrF, vedrørende Halden som en demensvennlig by Stærk spurte: Kan ordfører gi en kort orientering om hvor langt man har kommet i planene om å utvikle Halden til et demensvennlig samfunn? Ordfører svarte: Den satsingen som nå skal gjøres på Bergheim er et stort skritt i retningen av å bli en demensvennlig by. FO 2017/10 Forespørsel fra Per Kristian Dahl, Ap, vedrørende Storgata i Halden Dahl spurte: Kan ordfører ta et initiativ til å ta opp dette som tema i et av de fora som du er i (næringsrådet, frokostmøter o.a) hvor det er samarbeid med næringslivet? Kan det settes ned en liten komité som kan se på om det kan gjøres noen enkle grep for å pynte opp? Ordfører svarte: Dette var et godt forslag, og det skal jeg med glede ta opp. Samtidig vil jeg si at vi deler samme utfordring med andre kommuner om gågate i sentrum når man har et handlesenter som ikke ligger i sentrum. I Halden er vi heldig som har kjøpesentra nærme sentrum. Hvis vi kan få hjelp fra ulike hold til å sette gågata i bedre stand, skal jeg med glede ta initiativ til. Jeg tror også den nye sentrumsplanen kan gjøre det enklere for de som eier eiendom i gågata å videreutvikle sine eiendommer, og derfor er sentrumsplanen et positivt element for å skape mer liv i gågata. FO 2017/11 Forespørsel fra Cathrine Eng Skotnes, Ap, vedrørende minibuss til mennesker innenfor rus og psykiatri. Eng Skotnes spurte: Vil ordføreren ta nødvendig initiativ for at tilbudet om minibussen kan fortsette i påvente av at vi får en ny vurdering av saken slik at Halden kommune fortsatt kan gi et godt tilbud til de med rus- og psykiatrivansker? Ordfører svarte: I budsjettvedtaket for 2017 ble det vedtatt å samle rus/psykiatri på St. Joseph. Kommunens fagpersonale på området mener at det blir et bedre tilbud ved samling på et sted. Dessuten skal Bergheim rives, slik at flytting av aktivitetssenteret må gjøres uansett. Det har vært et ønske om å få aktivitetssenteret til sentrum over lang tid, for ved å ligge i sentrum vil tilbudet nå langt flere brukere enn det gjør i dag, noe som er meget positivt i seg selv.

19 Da aktivitetssenteret lå i sentrum, betalte ikke Halden kommune for transport. Men da tilbudet ble flyttet til Bergheim, ble det etablert kommunal busstransport, pga flyttingen ut av sentrum. Nå som tilbudet flyttes tilbake til sentrum, er vi på en måte tilbake til der vi var før det ble flyttet ut av bykjernen til Bergheim. Dette gjør ikke at transportbehovet blir borte, men det vil selvsagt endre seg. Det har blitt etterlyst i media at vi politikere skal se mennesker, og ikke bare penger. Selvsagt gjør vi det. Vi er mennesker vi også. Derfor er jeg litt stolt av at vi, selv om vi har hatt, og har, kommune-norges tøffeste økonomiske utfordring, har klart å beholde aktivitetssenteret, selv om det ikke er en lovpålagt oppgave, nettopp fordi vi ser menneskene og behovet for dette tilbudet. Noen av de som bruker senteret har som en del av aktiviteten at de skal trene på å ta offentlig kommunikasjon, men da sammen med ansatte. Det var her mitt svar til media kom så feil ut, for siste del av forrige setning kom ikke med i mitt svar, og jeg var for opptatt til å følge med da det kom ut på nettet til å få rettet det raskt. Det vil gjøres individuelle vurderinger, knyttet til hver enkelt bruker, om det totale tjenestetilbudet de mottar fra Halden kommune, inkl. transportbehov. Det kommer en orienteringssak om denne saken i neste utvalgsmøte i helseutvalget.