Med varmeapparater klasse H forstås varmeapparater med. c. Utførelse og kapslingsart.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Med varmeapparater klasse H forstås varmeapparater med. c. Utførelse og kapslingsart."

Transkript

1 1 Med flyttbar bruksgjenstand forstås bruksgjenstand som enten blir beveget under bruken eller som lett kan flyttes fra et sted til et annet under normal bruk. Kommentar: Eksempler: Støvsugere, strykejern, flyttbare bruksgjenstander. loddebolter, hånddriller er Komfyrer, elektriske kontormaskiner, kjøleskap etc. er stasjonære bruksgjenstander. Apparat som er godkjent som ekstraisolert apparat (kl. II) skal være forsynt med tegnet M Metalldeler i en bruksgjenstand av kl. II skal ikke jordes. Forsterket isolasjon brukes bare hvor dobbeltisolasjon av praktiske grunner ikke kan brukes, f. eks. apparat kontakter, brytere, tilkoplingskontakter m.v Med varmeapparater klasse L forstås varmeapparater med overflatetemperatur inntil 150 C. Med varmeapparater klasse H forstås varmeapparater med overflatetemperatur over 150 C Med godkjent utførelse forstås en utførelse som av Elek trisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn er tillatt brukt. Ma teriell og apparater som er underlagt tvungen kontroll, skal dessuten være godkjent av Norges Elektriske Materiellkontroll (NEMKO) c. Utførelse og kapslingsart. Med åpen utførelse forstås en utførelse hvor spennings førende deler enten ikke er dekket av noen kapsling eller av en kapsling som ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot tilfel dig berøring Med dekket utførelse forstås en utførelse med kapsling som beskytter mot tilfeldig berøring av spenningsførende deler. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

2 Med dryppsikker utførelse forstås en utførelse med kaps ling som beskytter mot drypp. Kommentar : Med beskyttelse mot drypp menes at kapslingen skal kunne utholde en bestemt «regnprøve» Med sprutsikker utførelse forstås en utførelse med kaps ling som beskytter mot drypp og mot sprut fra siden eller nedenfra. Kommentar: Med beskyttelse mot drypp og sprut fra siden eller nedenfra menes at kapslingen skal kunne utholde en bestemt «regnprøve» og dessuten en bestemt prøve med sprut, men ikke direkte spyling Med lukket utførelse forstås en utførelse som foruten å være sprutsikker har jtcapsling som beskytter mot inntrenging av alminnelig støv. Kommentar : Med beskyttelse mot inntrenging av alminnelig støv menes at kapslingen skal kunne utholde en bestemt støv tetthetsprøve, som dog ikke forutsetter fullstendig tett het mot meget fint støv Med tett utførelse forstås en utførelse med kapsling som beskytter mot inntrenging av fuktighet og sterkere påkjenning av støv. Kommentar: Med beskyttelse mot inntrenging av fuktighet og støv menes at kapslingen skal kunne utholde en bestemt prøve (med nedsenking i vann eller annen fastsatt tetthets prøve). Tett utførelse kan om nødvendig ha avløp for kondensvann Med eksplosjonsvernet utførelse forstås en tett utførelse med solid kapsling, klemmer for kontaktsikker kopling (se 134), store krypestrømsavstander og lav overflatetemperatur.

3 Avsnitt II C FORSKRIFTER FOR LAVSPENNINGSANLEGG a. Alminnelige bestemmelser. Side 400. Kontrollplikt Merking Beskyttelse Isolasjonsmotstand berøring Bærefrekvenssamband Utførelse, plassering m. v Beskyttelsesj ording Ekstraisolasjon 10 A 408. Regler for jording Jordledningers utførelse og tverrsnitt Jordledningers opplegging og kopling Jordelektroder Jording av driftsledninger Provisoriske anlegg 15 b. Maskinanlegg Utførelse og montasje 16 c. Transformatoranlegg Utførelse og montasje 17 d. Akkumulatoranlegg Utførelse og montasje 18 e. Kondensatoranlegg. Æk 427. Utførelse og montasje 19 f. Hovedinntak og fordelingsanlegg Inntak fra luftledninger Inntak fra kabelnett Anordning av apparattavler, merking Plassering av apparater og apparattavler Betjeningsgang og avstander Ledninger i apparatanlegg Overspenningsvern 24 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatning sblad nr

4 4 g. Installasjonsmateriell og ledningsanlegg. Side 441. Sikringers utførelse Patronsikringer Merking av sikringer Sikringstyper Sikringers belastning Sikringers plassering og tilkopling i apparatanlegg 27 Sikring av maskiner Sikring av ledninger og kabler Sikring av motorers tilførselsledning Ledningsforbindelser Blanke ledninger Isolerte ledninger og kabler Frittliggende isolerte ledninger 36 Mk 455. Røranlegg Rørtråd og kabler Papirisolerte kabler Bevegelige ledninger Overgang fra fast opplagt ledning til bevegelig ledning Kryssing av andre lavspenningsledninger og ledende gjenstander Avstand fra svakstrømsledninger Avstand fra høyspenningsledninger Brytere Styrestrøm- og signalanlegg Stikkontakter og plugger Koplingsbokser 49 h. Bruksgjenstander Stasjonære bruksgjenstander Flyttbare bruksgjenstander Temperatur i koplingsrom, Termiske apparater Sveiseaggregater Elektriske gjerder Nettdrevne gjerdeapparater 62 i. Installasjoner i forskjellige slags rom Romgrupper Driftsrom Tørre rom Smussige rom Fuktige rom Våte rom Syreholdige rom 71

5 5 installeres eller brukes før vedkommende art eller type er kontrollert og godkjent av Norges Elektriske Materiellkon a. Alminnelige bestemmelser 400. Kontrollplikt. Materiell og apparater m. v. som er underlagt kontroll i henhold til lov av 24. mai 1929, må ikke falbys, omsettes, troll. (NEMKO). Enkelt-apparater eller apparater for spesielle formål som ikke er gjenstand for typegodkjenning, skal kontrolleres og godkjennes av Elektrisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn, eller sendes til spesiell kontroll ved NEMKO dersom Elek trisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn krever det. Eier og bruker av elektriske anlegg skal, når feil eller mang ler ved noen anleggsdel er påvist, straks sørge for utbedring. Se 21. Kommentar: Fortegnelse over materiell og apparater som er god kjent finnes i NEMKO's godkjenningslister. For øvrig henvises til NEMKO's spesifikasjon over kontrollplik tige materiell- og apparattyper Merking. Elektriske maskiner, apparater og installasjonsmateriell skal være holdbart, tydelig og lett synlig merket med type betegnelse og fabrikknavn eller -merke, og likeledes med spenning, strømart, strømstyrke og eventuelt ytelse, periode tall, omdreiningstall, koplingsart, kapslingsart o. 1. i den utstrekning dette er nødvendig for øyemedet. Maskiner, apparater, materiell og ledninger skal være ut ført for strømart og merkespenning som tilsvarer vedkom mende anleggs strømart og nettspenning. Ved omvikling eller forandring må ny merking foretas der som ytelse, spenning, strøm m. v. endres. Originalskiltet må ikke fjernes. Det nye skilt skal stemples med årstall. Kommentar : Apparater og visse sorter materiell som transforma torer, reaktorer etc. med merkespenning 220 volt, bør ikke brukes i anlegg med høyere nominell nettspenning (f. eks. 230 volt). Frekvensavhengige maskiner og apparater bør ikke tilknyttes anlegg med annet periodetall enn apparatets merkeverdi. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr. k 1965)

6 6 For øvrig henvises til normer for elektriske maskiner og transformatorer utgitt av Norsk elektroteknisk komité (NEK) Beskyttelse mot berøring. Spenningsførende deler som ikke er tilstrekkelig isolert skal være beskyttet mot tilfeldig berøring ved utførelse, be liggenhet eller særskilt berøringsvern. Dette gjelder ikke anlegg i driftsrom. (Se 487), heller ikke for sveiseapparater, gløde- eller smelteovner, åpne motorers sleperinger og kom mutatorer o. 1.

7 a b c d e Jordledningers utførelse og tverrsnitt. Jordledning skal være av kopper med tverrsnitt avpasset etter de jordslutningsstrømmer som det må regnes med. Dog kan separat opplagt jordledning i det fri og i jorden være av kopperkledd ståltråd med samlet tverrsnitt minst 20 mm2 og med koppertverrsnitt minst 6 mm2. Separat opplagt jordledning med tverrsnitt 6 mm2 eller mindre skal være isolert. Koppertverrsnittet skal være minst Ys av tilførselsledningens ekvivalente koppertverrsnitt. Sepa rat opplagt jordledning av kopper skal dog ikke ha mindre tverrsnitt enn 16 mm2 hvor den ligger utsatt og ikke har spe siell beskyttelse mot mekaniske påkjenninger, og ikke mindre enn 4 mm2 hvor den ligger beskyttet. Koppertverr snittet behøver vanligvis ikke være større enn 50 mm2. Jordledning i det fri skal dessuten være dimensjonert etter de mekaniske påkjenninger. Jordledning av kopper som legges i jorden skal ha minst 25 mm2 tverrsnitt. Jordledning som ligger i samme rør som tilførselsledningene skal være isolert på samme måte som disse og tverrsnittet skal være lik eller større enn y3 av tilførselsledningenes ekvivalente koppertverrsnitt, men ikke mindre enn 1,5 mm2. Den behøver vanligvis ikke være over 50 mm2. Som jordleder i kabel kan brukes enten kopperskjerm, eller leder isolert på samme måte som de øvrige ledere, eller uiso lert leder hvis den ligger i kontakt med kabelens ledende beskyttelseskappe. Isolert jordleder og kopperskjerm skal ha tverrsnitt som bestemt for jordledning i rør. Uisolert jord leder i kontakt med ledende kappe kan være entrådet eller flertrådet, og tverrsnittet skal minst være : I 1,5 mm2 kabel 1 mm2» 2,5»» 1»» 4»» 1,5»» 6»» 1,5»»10»» 2,5»» 16»» 4»» 25»» 6»» 35»» 6»» 50»» 10» Jordleder i bevegelig ledning skal ha samme tverrsnitt som de spenningsførende ledere, men behøver vanligvis ikke være større enn 50 mm2. Den skal være isolert på samme måte som disse og fargemerket på godkjent måte med fargene gul og grønn. Ledere merket med fargene gul og grønn skal ikke brukes til annet formål enn jording. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr. fy 1967

8 Jordledningers opplegging og kopling. Jordledninger skal være så korte som mulig. De skal oppleg ges på en slik måte at de lett kan undersøkes. De skal være beskyttet mot korrosjon. Om beskyttelse mot mekaniske på kjenninger, se 409, punkt b. Jordledninger skal koples og anordnes slik at de jordede anleggsdeler ikke selv danner serieforbindelse som jordleder. Tilkopling til den jordede anleggsdel skal skje ved spesiell solid jordingsklemme. Metalldeler som er sveiset, loddet, klin ket eller skrudd sammen på en måte som gir tilfredsstillende ledende forbindelse mellom metalldelene, kan ha felles jord ingsklemme. Jordingsklemmer skal være tydelig merket med jordingstegn. Flere jordledninger som fører til eller fra tavlestativer, bærejern o. 1. skal koples til en felles jordskinne eller innbyr des forbindes med felles jordleder av kopper. Skjøter skal sveises, eventuelt klinkes og loddes, såfremt det ikke brukes godkjente skru- eller klemmeforbindelser. Skjøter, avgreninger og forbindelse til jordelektroder skal utføres særlig omhyggelig. I husinstallasjoner skal jordledning forbindes til vannled ningsrøret foran husets hovedkran ved hjelp av godkjent jor dingsklemme. Hvis vannledningen inn til huset helt eller del vis består av isolerende materiale, skal jordledningen også forbindes til vannledningsnettet foran den isolerende rør lengde. Dersom vannledningsnettet ikke er metallisk sammenhen gende eller ikke har tilstrekkelig god jordforbindelse, må der anlegges egen jordelektrode (se 411). Jording av bruksgjenstander med bevegelig ledning skal foretas gjennom jordingsstikkkontakt eller boks av godkjent type (se 459). I jordledninger er brytere og sikringer ikke tillatt. Rørledninger for brennstoff må ikke brukes som jordelek trode. Om jording av røntgenanlegg, se avsnitt II C m. Kommentar: Både vannledning og avløpsrør bør forbindes til byg ningens hov edjordledning i hver etasje og i kjeller. Ved graving av vannledningsgrøft bør i alle tilfelle jordforbindelse legges fra jordingsklemme foran hoved vannkran ut til hovedvannledningsnettet (av hensyn til mulig isolerende materiale i vannledning inn til huset).

9 jordslutningsstrømmer man må regne med. Tilledningen skal være så kort som mulig. Plater og bånd skal ha en tykkelse minst 1 mm. Jordelektroder skal ved hjelp av lett tilgjengelig kontakt klemme eller annen løsbar kontaktforbindelse kunne frakoples av hensyn til målinger Provisoriske anlegg. Som provisoriske regnes i alminnelighet bare anlegg som ikke skal nyttes i lengre tid enn ca. 4 uker og dessuten anlegg ved byggearbeider så lenge disse pågår. Provisoriske anlegg skal i alminnelighet utføres og ved likeholdes i samsvar med forskriftene. Mindre avvikelser i ut førelsen kan dog tillates, men forskriftenes bestemmelser om ildsikkerhet, jording og beskyttelse mot tilfeldig berøring skal oppfylles. Håndlamper skal i enhver henseende være forskriftsmessig utført Jordelektroder. Jordelektroder skal utføres av kopper eller kopperkledd stål og dimensjoneres slik at overgangsmotstanden mot jord blir tilstrekkelig lav (se 406) også ved belastning med de varige Kommentar : Plate, bånd, line, spyd m. v. kan brukes som jordelek troder. Bånd, line og spyd er ofte mere effektivt enn plate. For bygninger på jernpeler som er beskyttet mot kor rosjon ved hjelp av såkalt katodisk beskyttelse, vil det ofte være en fordel å bruke jordelektrode av jern iste denfor kopper. Utførelsen av jordingen skal i slike til felle være godkjent av NVE Jording av driftsledninger. Varig forbindelse med jord av et lavspenningsanleggs driftsledninger eller nullpunkt er ikke tillatt uten særskilt skriftlig tillatelse fra NVE. For anlegg med spenning under 50 V er dog særskilt tillatelse til jording av driftsledninger ikke påkrevd. Transformatorer for nedtransformering til re dusert spenning (vernetransformatorer) skal ikke ha jordfor bundet sekundærvikling. (Om gjennomslagssikringer se 623.) Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

10 10 b. Maskinanlegg Utførelse og montasje. Elektriske maskiner skal i mekanisk, termisk og elektrisk henseende være betryggende utført og ha en fagmessig og praktisk utformet kapsling, ledningstilknytting og avkjølings anordning som er avpasset etter driftsforholdene og karakte ren av rommet som de brukes i. Elektriske maskiner skal være betryggende festet til un derlaget og anbrakt eller beskyttet slik at mulige gnister eller sterk varmeutvikling ikke kan forårsake brann. Om sikring av maskiner, se 447. Kommentar : Det henvises til normer for elektriske maskiner, ut gitt av Norsk elektroteknisk komité (NEK). Elektriske maskiner bør vedlikeholdes og rengjøres regelmessig. Gnistdannelse og overopphetning må hind res.

11 427. Utførelse og montasje. Elektriske kondensatorer skal i mekanisk, termisk og elek trisk henseende være betryggende utført og ha en fagmessig og praktisk utformet kapsling, ledningstilknytting og avkjø lingsanordning som er avpasset etter driftsforholdene og ka rakteren av rommet som de monteres i. Kondensatorer skal være betryggende festet til underlaget og anbrakt eller beskyttet slik at mulige gnister eller sterk varmeutvikling ikke kan forårsake brann. Det skal sørges for at kondensatorer ved utkopling blir fullstendig utladet i løpet av kort tid. Der skal på montasjestedet samt på andre steder hvor det kan opptre restspenninger oppsettes skilt som angir faremo mentet ved restspenninger. 11 e. Kondensatoranlegg. Kommentar : Kondensatorer for kompensering i trefase lavspen ningsnett koples vanligvis i trekant. Det må ved plassering av kondensatorer påses at ska delig oppvarming fra fremmede varmekilder unngås. (Solvarme, kjøleluft fra motorer etc.) Kondensatorbatterier bør innendørs plasseres i brann trygge, ventilerte omgivelser hvor temperaturen i almin nelighet ikke overstiger vanlig romtemperatur. Kravet til rask utladning av kondensatorer kan opp fylles ved: 1. at kondensatoren er koplet direkte til en motors stator eller en transformators sekundærklemmer hvorved kondensatoren ved utkopling utlades gjennom motors og transformators viklinger. 2. at der er innebygde eller påmonterte utladningsmot stander på kondensatorene. 3. at der benyttes spesiell kondensatorbryter som auto matisk ved utkopling av kondensator kopler inn utladningsmotstand. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

12 12 a b c d f. Hovedinntak og fordelingsanlegg Inntak fra luftledninger. Inntak fra luftledninger kan utføres med gummi- eller plastisolert flertrådet ledning med vær- og syresikker iso lasjon i inntaksrør av porselen eller annet jevngodt mate riale ett rør for hver ledning eller flerløpsrør. Inntaks trakter skal helle utover og under utsatte forhold tettes med egnet masse rundt ledningene og i løp som ikke bru kes. Inntakstrakter skal sikres mot vridning. Inntaksledning fra luftstrekk skal ikke kunne komme i berøring med bygningsdeler eller andre gjenstander som kan skade isolasjonen. Inntak fra luftledninger kan også utføres med gummiiso lert eller plastisolert blykabel eller plastisolert kabel for 1 kv eller annen for formålet godkjent kabeltype. Kabelen skal utvendig avsluttes i boks (overgangshode) eller med en for vedkommende kabeltype godkjent kabelavslutning av plast. Kabelen skal føres gjennom husveggen i rør som tettes. Røret skal være av mekanisk motstandsdyktig og korrosjonsbeskyttet materiale. Ved uttak til det fri gjelder det samme for gjennom føringsledningene som for inntak. Ved hovedinntak fra luftledninger skal inntakssikringer an bringes i egen inntaksboks eller i eget rom i sikrings boks (skap), ved ledningsinnføring plassert umiddelbart til sluttet inntaksrøret, ved kabelinnføring umiddelbart ved inntaket (i eller utenpå bygningen). Inntaksledningens tverrsnitt skal minst tilsvare inntakssikringene (se ta bell 448), dog må mindre tversnitt enn 10 mm* ikke brukes. Når flere sett inntakssikringer anbringes samlet i eget skap eller egen boks i eller utenpå bygninger, skal felles inntaksledning ha et tverrsnitt som minst svarer til summen av de etterfølgende inntakssikringers merkestrøm mer i samsvar med 448, tabell 1. I særlige tilfelle hvor det er nødvendig av hensyn til sik ringenes tilgjengelighet, kan ved kabelinntak inntakssik ringene anbringes i en avstand av inntil 10 m fra inntaket (overgangshodet). Dersom det brukes uarmert kabel, skal kabelen legges lett synlig og ikke være utsatt for mekanisk skade. Kommentar: Inntakssikringer, utført som patronsikringer inntil 63 A eller automatsikringer, kan samtidig tjene som fellessikringer (d.v.s. bygningens hovedsikringer) når vedkommende elektrisitetsverk samtykker.

13 eller skilt som påbyr avskjerming av inntakssikringenes spenningsførende deler under arbeid i rommet. c. Når flere sett inntakssikringer anbringes samlet i eget skap eller egen boks i eller utenpå bygninger, skal felles inntaks ledning ha et tverrsnitt som minst svarer til summen av de etterfølgende inntakssikringers merkestrømmer i samsvar med 448, tabell 1, dog minst 10 mm2. d. I særlige tilfelle, hvor det er nødvendig av hensyn til sik ringenes tilgjengelighet, kan inntakssikringene anbringes i en avstand av inntil 10 meter fra inntaket (grunnmu ren). Dersom det brukes uarmert kabel, skal kabelen i så fall legges lett synlig og ikke være utsatt for mekanisk skade. Kommentar : Inntakssikringer for større industrianlegg og bedrif ter m. v. kan sløyfes når vedkommende bygning har Forskrifter for elektriske anjeg Erstatningsblad nr Sikringsboks som anbringes på innsiden av yttervegg av enkeltbord eller upanelt murvegg bør etter forholdene være i lukket eller tett utførelse hvor det er fare for fuktighet. Automatsikringer kan brukes som inntakssikringer dersom forankoplede sikringer ikke har høyere merke verdi enn godkjent for vedkommende type av automat sikringer. Ved hovedinntak vil forankoplede sikringer som regel ikke være kjent. Automatsikringer bør derfor ikke brukes som inntakssikringer ved hovedinntak. Inntakssikringer i inntaksboks kan tjene som forde lingssikringer dersom installasjonen bare omfatter én ledningskurs og når vedkommende elektrisitetsverk sam tykker Inntak fra kabelnett. a. Inntak fra kabelnett i jorden skal utføres med gummiisolert, plastisolert eller armert papirisolert jordkabel eller annen for formålet godkjent kabeltype. Ved hovedinntak skal tverrsnittet være minst 10 mm2. Tverrsnittet skal minst svare til inntakssikringens merkestrøm i samsvar med 448 og 457. b. Ved hovedinntak fra kabelnett i jorden skal hvert sett inn takssikringer vanligvis anbringes i egen inntaksboks eller i eget rom i sikringsboks (skap) så nær inntaket som mu lig (i eller utenpå bygningen). Inntakssikringer kan også anbringes direkte på bygningens hovedfordelingstavle, der som denne er plassert i eget avlåst rom, som bare er til gjengelig for sakkyndige eller instruert betjening, se 434 og 487. I tavlerommet skal det i så fall plasseres oppslag

14 14 egen tilførselskabel direkte fra transformator, såfremt tilførselskabelen er sikret der. Flere sett inntakssikringer kan anbringes i felles skap eller boks, dersom de bare er tilgjengelige for sakkyndig betjening Anordning av apparattavler, merking. Apparattavler, apparatanlegg og fordelingsskap må anord nes oversiktlig og skal være lett tilgjengelige. Stativer, tavler og skap skal være utført av flammefast og mekanisk mot standsdyktig materiale eller annet materiale, godkjent for for målet. Avstanden mellom spenningsførende deler innbyrdes skal være minst 20 mm og avstanden mellom spenningsfø rende deler og underlag og avstand til andre ledende deler skal være minst 10 mm, medmindre vedkommende apparat eller fordelingsskap er godkjent med kortere avstander. Ved sikringer og brytere skal settes opp skilt som på tydelig og varig måte angir hvilke rom eller deler av anlegget de hører til. Skiltet må dessuten angi sikringenes merkeverdi i ampere og tverrsnitt av de tilhørende ledninger. Kommentar: Merking av sikringer, brytere m.v. kan foretas ved hjelp av anvisningsskilt med trykt tekst eller med tusj skrift beskyttet med klar lakk eller gjennomsiktig skive. Istedenfor tekst kan merkingen skje ved hjelp av num merskilt og tilhørende fortegnelse med angivelse av de foreskrevne data, i glass og ramme eller annen varig ut førelse Plassering av apparater og apparattavler. Apparater skal være lett tilgjengelige. Såfremt de skal be tjenes under drift, må det kunne skje uten fare. Apparater hvor det normalt kan opptre så høye tempera turer at de kan være farlige for omgivelsene, skal anbringes slik at antennelse av omgivelsene ikke kan finne sted. Apparattavler skal anbringes slik at alle ledninger til en hver tid lett kan undersøkes. Apparattavler eller apparatstativer som ikke er anbrakt i eget branntrygt rom eller i eget brannherdig kledd iom, skal anbringes i branntrygt skap eller omgis med brannherdig kled ning. I apparatrom skal ikke forekomme uvedkommende led ninger for vann, damp, gass m. v. Apparatrom skal holdes rene og være godt vedlikeholdt. Opp bevaring av uvedkommende materiell, redskap o. 1. er ikke til latt i disse rom. Trapper, ganger og adgang gjennom dører skal holdes ryddet så ikke passasje hindres. Apparatanlegg skal være godt belyst.

15 435. Betjeningsgang og avstander. Ved apparatanlegg, apparattavler o. lign. skal betjenings gangen ha en fri bredde av minst 0,8 m og en fri høyde av minst 2 m. Dette gjelder også ganger ved apparattavlenes bak side, når der er anbrakt apparater som skal driftsmessig til ses eller betjenes. Er det blanke, übeskyttede spenningsførende ledninger over betjeningsgangen, må høyden til disse være 436. Ledninger i apparatanlegg. Forbindelsesledninger mellom apparater m. v. må dimen sjoneres og anordnes således at ledningene og deres kontakt flater ikke gir anledning til skadelig oppvarming. Ved ledningenes ender skal de enkelte tråder loddes sam men, såfremt ikke spesielt godkjente skru- eller klemmeforbind elser anvendes. Ved ledninger med ledere av aluminium er skru forbindelser ikke tillatt. Ledninger med tverrsnitt over 6 mm2 skal forsynes med kabelsko, såfremt ikke spesielt godkjent skru eller klemmeforbindelser anvendes. (Se 405). Forbindelses stedet må ikke utsettes for strekk eller vridning og være slik utført at solid og varig kontakttrykk oppnås. Forbindelsen skal være sikret mot å løsne. Kommentar: Ved avmantling av gummiisolerte rørtråd- og bly 15 Kommentar : Døren til rommet kan være massiv tredør minst 15 mm tykk under forutsetning av at den frie avstand fra tavle til dør er minst 80 cm og at det i rommet ikke er oljefylte apparater. Ellers bør døren være av brannherdig klasse B-30. minst 2,2 m. Er det blanke, übeskyttede spenningsførende de ler på begge sider av betjeningsgangen, må avstanden mellom disse være minst 1,2 m. Stativer som plasseres i sjakt eller i nisje skal kunne av dekkes i hele sin bredde og høyde. Med avdekket front skal den fri åpning foran fronten være minst 0,8 m. Betjeningsgang skal være godt belyst, og ha isolerende gulv dekke i en bredde av minst 0,8 m fra tavlen eller stativet. Kommentar: Ved åpen stativmontasje bør brukes koplingslister eller rekkeklemmer for kopling av forbindelseslednin gene. kabelender bør de avmantlede ledningsendene særskilt beskyttes med isolasjonsstrømpe e. 1. i apparatskap, sik ringsbokser, tavler, kontaktorer, startapparater og bruksgjenstander m. v. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

16 Overspenningsv em. Ved apparatanlegg som står i forbindelse med utstrakte luftnett eller på annen måte er utsatt for overspenninger, skal det oppsettes betryggende overspenningsvern. For øvrig kan Elektrisitetstilsynet kreve oppsatt passende overspenningsavledere for andre anlegg som erfaringsmessig er særjig utsatt for atmosfæriske overspenninger. Overspenningsvern må oppstilles således at det ikke med fører fare for omgivelsene.

17 Sikringers utførelse. Sikringer skal være slik utført at de ved smelting ikke for årsaker kortslutning eller lysbuer som kan være farlige for omgivelsene. Smeltingen må heller ikke foregå slik at fare kan oppstå ved utslynging av smeltet metall eller deler av sikringen. g. Installasjonsmaterieli og ledningsanlegg. Det er forbudt å bruke forfalskede eller overdimensjonerte sikringer. (Om sikring av ledninger, se 448, om sikring av motorer, se 447 og 449.) (Se også 433.) Kommentar : Valg av sikringstype må skje på grunnlag av den kortslutningseffekt man må regne med. Håndtaksikringer med åpent smelteledd (lamellsik ring) må ikke brukes på steder der de ikke har tilstrek kelig kortslutningssikkerhet. Sikringers bryteevne oppgis av fabrikantene. For høy effektpatroner kan denne ved 220 V f. eks. ligge mellom 20 og 120 ka, avhengig av sikringens merkestrøm, noe lavere ved høyere spenninger. Bryteevnen for sikringer med åpent smelteledd er begrenset til ca. 5 ka Patronsikringer. Patronsikringer etter D-systemet skal være slik utført at innsetting av for store patroner er utelukket Merking av sikringer. Både den fastsittende del og den utskiftbare del skal være tydelig merket med spenning og strøm. Håndtaksikringers un derdel skal dessuten merkes med den største tillatte strøm for sikringslamell eller høyeffektpatron, dersom sikringene ikke er utført slik at innsetting av for store lameller eller patroner er utelukket. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

18 Sikringstyper. Som sikringer kan brukes: Kvikke sikringer, trege sikringer, automatsikringer eller automatbrytere med maksimalstrømutløsning. a) Kvikke og trege sikringer kan brukes til sikring av led ninger, apparater og motorer, overalt hvor ytterligere overstrømsbeskyttelse ikke er nødvendig av driftsmessige eller sikkerhetsmessige grunner. Valg av sikringstype skal skje under hensyntagen til selektivitet. Hovedsikringer i installasjoner skal derfor være dimensjonert slik at de kopler ut før eventuelle forankoplede sikringer. Dersom trege sikringer er montert etter kvikke sikringer, skal de trege sikringer være dimensjonert minst to trinn lavere. Kommentar: Hverken trege eller kvikke sikringer kan erstatte motorvernbrytere som overstrømsvern for motorer. b) Automatsikringer kan brukes til samme formål som kvikke eller trege sikringer. Dog må de nærmest forankoplede sikringer ikke ha høyere merkeverdi enn godkjent for ved kommende type av automatsikringer. Kommentar : Ledninger for lys i forsamlingslokaler bør sikres ved hjelp av automatsikringer. Merkestrømmen for forankoplede kvikke sikringer bør være minst to trinn høyere enn automatsikringenes merkeverdi, trege sikringer minst ett trinn høyere enn automatsikringenes merkeverdi Sikringers belastning. Sikringer som er utført og merket for de strømmer som er angitt i tabell 1 i 448, skal ikke smelte eller på annen måte bryte strømmen om de varig belastes med de i samme tabell angitte høyeste tillatte strømmer. Ved større strømmer enn angitt i tabellen skal de bryte innen så kort tid at ledningen ikke antar for høy tempe ratur. Kommentar : Sikringer som periodevis står under langvarig, f. eks. termisk, belastning, bør i disse perioder ikke belastes med mer enn 80 % av merkestrømmen.

19 Sikringers plassering og tilkopling i apparatanlegg. Sikringer skal monteres på tavle, stativ, i skap eller i boks (se 433 og 434). De skal monteres så nær avgreningsstedet som mulig. Forbindelsesledning fra avgreningsstedet til sik ringene kan ha mindre tverrsnitt enn tilførselsledningen til av greningsstedet, dog ikke under det tverrsnitt som svarer til for bindelsesledningens største belastning. Forbindelsesledninger som er lengre enn 1 m, skal ikke ha mindre tverrsnitt enn y3 av tilførselsledningens tverrsnitt. Er forbindelsesledningen over 10 m lang, skal ledningen ha samme tverrsnitt som tilførselsledningen eller ha særskilte sikringer med merkestrøm svarende til ledningstverrsnittet i henhold til 448. Ledninger mellom apparatanlegg, tavler eller skap skal sik res som fastsatt i 448. Kommentar : Belastningen fikseres under hensyntagen til sannsynlig samtidighetsfaktor, dog ikke under 0,5. Hvis belastningen ikke kan fikseres på grunn av manglende vurderings grunnlag, må forbindelsesledningen ha samme tverrsnitt som hovedledningen, eller dimensjoneres for en strøm som svarer til nærmest etterfølgende sikringers merkestrøm, eventuelt summen av de nærmeste etterfølgende sikringers merkestrømmer, Erstatningsblad nr

20 Sikring av maskiner. Maskiner som f. eks. generatorer, motorer for arbeidsma skiner, heiser, pumper og vifter skal ha egne flerpolte bry tere og smeltesikringer eller egne flerpolte automatiske brytere anbrakt i nærheten av maskinen eller på annet mer hensikts messig sted og avpasset etter den strøm som vedkommende maskin er beregnet for. Apparater og motorer behøver ikke å ha egne sikringer når de er betryggende sikret ved tilførselsledningens sikringer. Motorer som arbeider uten stadig tilsyn skal sikres ved hjelp av motorvernbrytere med termiske releer i alle faser, innstilt på utløsestrøm som svarer til motorens strøm ved fullast, eller ha tilsvarende vern mot overbelastning, f. eks. temperaturfølere i motorviklingene. For motorer som ved uventet start kan medføre fare for betjeningen eller anleggets sikkerhet, skal det anordnes null spenningsutløsning, med mindre det oppsettes skilt med ty delig tekst om at motoren starter uten varsel. Sleperings motorer og kommutatormotorer skal dog i slike tilfelle ha motorvernbryter med nullspenningsutløsning. Felles bryter med null-spenningsutløsning kan brukes for flere motorer dersom man har oversikt over vedkommende arbeidsmaskiner fra bryterens plass. Kommentar: Uventet start kan inntreffe når spenningen kommer tilbake etter driftsstans eller når innkopling av en felles bryter kan forårsake igangsetting av flere maskiner sam tidig Sikring av ledninger og kabler. a) Ledninger og kabler som går ut fra apparatanlegg, tavler og sikringsbokser, skal ved hjelp av smeltesikringer, auto matsikringer eller automatiske brytere være sikret mot be lastning som overstiger den høyeste strøm som er tillatt etter tabell 1 og 457, tabell 3. Dog kan kabel eller ledning (som bistigeledning) avgrenes uten sikringer fra en stige ledning til sikringsskap, stativ eller tavle, dersom tverr snittet er minst ys av stigeledningens tverrsnitt og lengden ikke overstiger 10 m. Ledningstverrsnittet skal minst svare til ledningens største belastning begrenset av nærmest etter følgende sikringer eller sum av sikringer. Avgrening videre skal ha sikringer. Om avgrening til fast monterte bruks gjenstander se tabell 2.

21 21 Kommentar: Eksempel på avgrening til sikringsboks b) Parallellkoplede ledninger og kabler, som er fast forbundet i begge ender, skal ha samme lengde og skal være sikret med en felles sikring som etter tabell 1 eller 457, tabell 3, høyst tilsvarer summen av ledningenes, henholdsvis kable nes, tillatte belastning. Parallellkoplede ledninger og kabler som ville trenge sikring med større merkestrøm enn største normerte merkeverdi for en enkel sikringspatron, kan sikres hver for seg. Det må i så fall settes opp varselskilt ved sik ringene om at ledningene, henholdvis kablene, er parallell koplet og kan være spenningsførende selv om sikringene for vedkommende ledning eller kabel er tatt ut. Ved parallellkopling skal den minste lednings eller kabels tverrsnitt ikke være mindre enn y2 av den største lednings eller kabels tverrsnitt. Hvis de parallellkoplede ledninger eller kabler har ledere av forskjellig materiale, skal det foran nevnte krav gjelde for ledningenes eller kablenes ekvivalenttverrsnitt. c) Isolerte ledninger, rørtråd og kabler, isolert med gummi eller plast og med en spesifikk motstand for ledermaterialet av høyst 0, ohm pr. m lengde og mm2 tverrsnitt for kopper, og høyst 0, ohm pr. m lengde og mm2 tverr snitt for aluminium ved en temperatur på 20 C, kan varig belastes som angitt i kolonne 3, henholdsvis kolonne 4, i tabell 1. For de enkelte ledningstverrsnitt angir kolonne 5, henholdsvis kolonne 6, den høyeste tillatte merkestrøm for vedkommende lednings sikringer. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

22 22 Tabell 1. Belastning og sikring av fast opplagt, gummiisolert eller plastisolert ledning eller kabel for spenning inntil 1 kv ved for legning i bygninger. Tverrsnitt Høyeste tillatte strøm Sikring Kopper Aluminium mm 2 mm 2 Kopper Aluminium Kopper Aluminium A A A A 1, , De tverrsnitt som er angitt for aluminiumledninger i tabellen er prefererte tverrsnitt. Mellomliggende tverrsnitt kan også brukes, men bør unngås De i tabellen oppførte verdier forutsetter høyst tre strømførende ledere. Ved flere ledninger eller kabler ved siden av hverandre skal belastningsverdiene reduseres. Den tillatte belastning kan i så fall fastsettes ved hjelp av nedenstående tabell: Tabell lb. Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere led ningssett i rør eller kabler er forlagt slik at rør eller kab ler over lengre strekning enn 4 meter har kortere avstand fra hverandre enn rørenes eller kablenes diameter. Antall rør eller kabler el. flere Reduksjonsfaktor: 0,9 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6 Om belastning og sikring av blanke ledninger henvises til 452 og 511.

23 23 c) Om belastning av papirisolert blykabel henvises til 457. Om belastning av kabler i jorden, se 507. Vanligvis skal ledningsgrupper for lys og mindre bruks gjenstander (inntil 10 A merkestrøm) sikres med maks. 10 A sikringer. Gruppen skal da ikke omfatte flere enn 20 uttak. Større beslysningsanlegg for industri, forretnings gårder o. 1. kan tillates sikret med inntil 25 A sikringer når belastningen gjør dette nødvendig, se også pkt. d. Sikringene for en ledningskurs skal være dimensjonert i samsvar med det materiell og de bruksgjenstander som til koples og må ikke ha høyere merkestrøm enn angitt i nedenstående tabell. Tabellen viser hvilke minste dimensjoner av ledninger, lampeholdere, brytere, stikk kontakter og tilkoplingsklemmer som kan tilkoples etter vedkommende sikringsstørrelse. Anleggsdeler og koplings materiell skal være dimensjonert for den største belastning i vedkommende anleggsdel. Kommentar: Begrensning til 20 uttak gjelder vanlige installasjoner innendørs. For spesielle anlegg (for illuminasjon og rek kebelysning) begrenses antall uttak av den faktiske be lastning. Av hensyn til strømmen (innkoplingsstrømmen) og under hensyntagen til belastningens art (induktiv eller kapasitiv) må bryterne dimensjoneres rikelig. Høyeste tillatte temperatur for vanlig gummiisolasjon (naturgummi) er 60 C. Dog tillates 70 C i koplingsrom. Høyeste tillatte temperatur for plastisolasjon er 70 C. For lysanlegg som er tilkoplet trefase ledningskurser bør belastningen begrenses til ca. 80 % av den belast ning som svarer til fullast ved jevnt belastede faser. (Er f. eks. ledningstverrsnittet 4 mm* og sikringene 20 A, vil full belastning ved 220 V være 7,5 kw. For å unngå sikringsbrudd ved eventuell skjevbelastning, bør belast ningen begrenses til ca. 6 kw.) Ledninger for lys i større forsamlingslokaler bør sik res ved hjelp av automatsikringer. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.bhad. nr )

24 24 a in in Cv " W* -.. V co" co" 02 Æ +S * CO fis < rh CO ri <o in in co co a p-«fl fl w b < O (O 5^ 5^ " * 5^ CO O th W N 1O N <u o Q 1 3co > ai & a g ti as ci3 O H O R o s a» ilfi a in t- ~ in ri in d > a a m o w TO r<.. &c -U co Ofl 3 SP v bo OJ fl to «<u fl >XJ w* a fl i 3 «<2jS fl ØS.8 "3 a co o in t- " " ri in i-t io_ ri 11l a a h" of co in ri N * in in o^ o h" n* to to" sr gr in in _ ri m" co" co" o_ o o_ ^ tjt co" " <o" i-l rh 1 &! s I I - I 1 1 1! i * fe 2,q &o -g i fl gg 3 ' fl S I S 1 f Sl a a " s l! "S. Æ a 0 * 5 S il! < 02 X o CO O co co «* B One a a ft** m*^ n^

25 449. Sikring av motorers tilførselsledning. Tilførselsledningen til en motor eller felles tilførselsledning (hovedledning) til en gruppe motorer kan ansees sikret mot overbelastning, hvis hver motor har bryter med utløsning enten fra termiske releer i alle poler, innstilt ikke høyere enn moto rens merkestrøm, eller fra temperaturfølere i motorviklingen. Ledningen til hver enkelt motor (grenledningen) skal da ha et tverrsnitt som etter 448 (tabell 1) minst svarer til motorens merkestrøm. Hovedledningen skal ha et tverrsnit som etter 448 (tabell 1) minst svarer til en strøm lik summen av motorenes merkestrømmer. Hovedledningen og grenledningene skal dessuten sikres mot kortslutning ved hjelp av foranstående smeltesikringer eller annen kortslutningsbeskyttelse som angitt nedenfor : For punktene a og b gjelder dessuten at motorvernbrytere ikke skal ha større, nærmest forankoplede sikringer enn det som er godkjent for de termiske releer i vedkommende motor vernbryter. Ved intermitterende drift, som ved kraner, heiser m. v., kan ledninger og kabler belastes høyere enn angitt i tabell 1 i 448 og sikres tilsvarende høyere. Forutsetningen er at kabler og ledninger herved ikke oppvarmes mer enn ved varig belastning etter tabellen. 25 a) Dersom alle grenledninger har elektromagnetisk utløsning eller smeltesikringer som beskyttelse mot kortslutning, kan hovedledningen ansees beskyttet mot kortslutning ved bruk av foranstående smeltesikringer (eller elektromagnetisk ut løsning) med merkestrøm (eller innstilt utløsestrøm) opptil 5 ganger merkestrømmen for den sikring som er fastsatt for vedkommende ledningstverrsnitt i 448 (tabell 1). b) Dersom en eller flere grenledninger mangler elektromagne tisk utløsning eller smeltesikringer, ansees de grenledninger som ikke har egen kortslutningsbeskyttelse og hovedled ningen sikret mot kortslutning, dersom hovedledningen har foranståenede smeltesikringer (eller elektromagnetisk ut løsning) med merkestrøm (eller innstilt utløsestrøm) opptil 5 ganger merkestrømmen for den sikringsstørrelse som er fastsatt for det minste grenledningstverrsnitt som ikke har egen kortslutningsbeskyttelse. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

26 26 Kommentar: Belastningen ved intermitterende drift kan fastsettes på grunnlag av forholdet mellom innkoplingstid og ut" koplingstid. Belastningsverdiene i tabellen i 448 kan økes med halvparten så mange prosent som utkoplings tiden utgjør av driftstiden pr. time. Nedenstående skisser viser eksempler på sikring av tilførselsledninger til motorer: Eksempel på utførelse etter pkt. a) : Alle grenledninger har elektromagnetisk utløsning eller smeltesikring. 6J yn Jn -- 22^ Jn - /d/p Jn -- /8/} Eksempel på utførelse etter pkt. b) : To av grenledningene mangler elektromagnetisk utløsning eller smeltesikring.

27 451. Ledningsforbindelser. Lednings- og kabelforbindelser skal utføres slik at de får tilstrekkelig ledningsevne og mekanisk styrke. Forbindelser som utsettes for strekk skal ha en bruddbelastning som sva rer til minst 90 % av ledningens bruddbelastning. Forbindelser skal enten loddes eller utføres ved hjelp av godkjente klemme-forbindelser, skjøtemuffer eller på annen like betryggende måte. Det skal ikke brukes loddemidler som kan skade ledningene. Ved ledere av aluminium er skruforbin delser ikke tillatt. Isolerte ledningsforbindelser skal isoleres og beskyttes slik at isolasjonen blir jevngod med ledningens isolasjon for øvrig. sikres tilsvarende høyere når deres temperatur herunder ikke kan bli farlig for driften eller omgivelsene. Om bruk av blanke ledninger i forskjellige slags rom henvises til avsnitt II C i. Om beskyttelse mot berøring, se Blanke ledninger. Blanke ledninger skal ha et tverrsnitt minst 6 mm*. Så fremt de ikke er jordet, skal de innbyrdes og fra vegg, tak eller ledende gjenstander eller fra egne beskyttelsesinnkledninger vanligvis ha en minsteavstand av 3 cm. Skinner eller blanke ledninger som er tilstrekkelig stive og har kortere festeavstand enn 80 cm, kan dog ha en kortere luftavstand eller krype strømavstand fra ledende gjenstander eller underlag, dog ikke under 2 cm. Blanke ledninger inntil 25 mm* tverrsnitt må ikke belastes og sikres høyere enn angitt i tabellen i 448. Blanke ledninger over 25 mm2 tverrsnitt kan belastes mer og Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr. llf 1967

28

29 Isolerte ledninger og kabler. Isolerte ledninger og kabler med tverrsnitt mindre enn 50 mm2 skal være flertrådet (se dog 456) og være utført med ledere av kopper. For større tverrsnitt kan også aluminium brukes. Isolerte ledninger, rørtråd og kabler med et tverrsnitt mindre enn 1,5 mm2 må ikke brukes ved fast opplegging. Isolerte ledninger, rørtråd og kabler som ikke er under lagt materiellkontroll, skal ha en isolasjon som etter å ha lig get 24 timer i vann av ikke over 25 C, kan tåle Vz times prøve med en vekselspenning på 2000 V. tverrsnitt enn 25 mm2 Papirisolerte kabler skal vanligvis ikke brukes med mindre i installasjoner i bygninger. Juteomvik ling skal fjernes hvor det ikke er fare for kjemisk påvirkning på armering eller metallkappe. Oljeuttredelse skal hindres. I rom eller deler av rom hvor det på grunn av stedets bruk eller andre forhold kan være fare for beskadigelse av lednin gene, som i visse lagerrom, verksteder m. v., rnå røranlegg, kabler eller rørtråd beskyttes på passende måte. Isolerte ledninger, kabler og rørtråd må ikke anbringes nærmere brenselsovner og røkrør enn 30 cm. Kommentar: I særlige tilfelle kan papirisolerte kabler brukes med tverrsnitt ned til 6 mm' i bygninger når dette byr på vesentlige fordeler i forhold til andre kabeltyper. Kabel endene skal forsynes med muffer, eller avslutningen ut føres på like betryggende måte. Slike kabler kan være entrådet med tverrsnitt opptil 25 mm2. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

30 a c b Frittliggende isolerte ledninger. Frittliggende isolerte ledninger på isolatorer skal vanligvis ikke brukes i installasjoner i bygninger. Ledningsanlegg av denne art skal vedlikeholdes slik at de i denne paragraf fastsatte krav til avstand og beskyttelse er tilfredsstilt. Ved utvidelser, forandringer og utbedringer skal lednings anlegg av denne art bare brukes når dette byr på tekniske eller sikkerhetsmessige fordeler fremfor andre lednings typer. Frittliggende isolerte ledninger skal være flertrådet og festet til isolatorer, sneller eller klemmestykker på en slik måte at ledningenes avstand fra vegg, tak eller an net underlag, eller fra ledende gjenstander og bygnings deler (f. eks. metallrør), ikke blir mindre enn 1 cm. I fuktige, våte eller syreholdige rom skal avstanden være minst 4 cm, og ledningene skal festes til dryppsneller eller isolatorer. Avstanden mellom ledningene innbyrdes skal ikke være mindre enn 5 cm. Avstanden mellom lednings festene skal vanligvis ikke være større enn 80 cm. Led ninger med tverrsnitt over 2,5 mm2 kan dog, når forholdene gjør det nødvendig, ha festeavstand inntil 120 cm. Skjøter og avgreninger skal avlastes for strekk. Bendsletråden skal ikke være ledende. På utsatte steder skal ledningene ha en særlig beskyttelse mot mekaniske påkjenninger, likeledes ledninger som mon teres lavere enn 1,5 m over gulv. Se forøvrig 486.

31 31 Kommentar: Ledninger i samme rør bør trekkes parallelt og så vidt mulig uten å krysse hverandre. Før inntrekking av ledninger bør rørene tørkes ved gjennomtrekking av en tvistdott e. 1. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

32 Rørtråd og kabler. Rørtråd og kabler med kappe av metall eller plast og tverr snitt til og med 6 mm2 kan ha massive ledere. Rørtråd og kabler kan opplegges direkte på vegg og må festes betryggende. Skarpe bøyer må ikke forekomme. Skjøter og avgreninger og overgang til annen installasjons måte skal foretas i koplingsbokser e. 1. Ved innføring i kop lingsbokser m. v. må ikke mer enn én kabel anbringes i hvert ledningsløp. Ved innføring av rørtråd og kabler i sikringsskap eller sikringsboks skal innføringen skje gjennom utslagsåpninger e. 1. I åpningene skal anbringes pakknipler, godkjente klemstykker, plasttuber e. 1. tilpasset kabeldimensjonene, alt etter kravene i vedkommende rom. For å unngå tilfeldig samtidig berøring med ledende kappe og skap, skal ujordet rørtråd fra jordet sikrings skap ha omspunnet eller isolert kappe i en lengde av minst 1 m fra innføringen. Rørtråd med blank ujordet kappe må ikke føres inn i eller monteres innen rekkevidde av jordede sikringsskap eller jordet sikringsboks eller andre jordede deler. Blank ujordet rørtråd må heller ikke festes til vegger med sammenhengende ledende isolasjonspapp og ikke brukes i rom med jordede metalldeler innen rekkevidde. Hvor rørtråd eller uarmert kabel er utsatt for mekanisk påkjenning, skal kabelen særskilt beskyttes. Se forøvrig 486. Kabler med tekstilomfletting i våte og syreholdige rom og i det fri må regelmessig overstrykes med egnet beskyttelsesmid del (lakk, ren asfalt, steinkulltjære e. 1.). Kommentar: Hvor jording er påkrevet i kabel- og rørtrådan legg, bør vanligvis den innlagte jordtråd brukes som jord leder. Dersom ledig isolert leder i kabelen brukes som jordledning, skal den frie lederende merkes som jord leder. Som lukket innføring regnes bl. a. nippelinnføring eller innføring ved hjelp av godkjente klemstykker. Som tett innføring regnes pakknippelinnføring. Ved avmantling av gummiisolerte rørtråd- og kåbel ender bør de avmantlede ledningsendene særskilt be skyttes med isolasjonsstrømpe e. 1. i apparatskap, sik ringsbokser, tavler, kontaktorer, startapparater og bruks gjenstander m. v.

33 33 I brytere, stikkontakter og koblingsbokser for skjø ting og avgrening i ledningsnettet kreves dog ikke ekstra beskyttelse. Fra et ellers åpent anlegg kan med fordel brukes et enkelt, skjult rør frem til lampepunkt uten boks. I røret kan trekkes kabel eller rørtråd med isolerende beskyttel seskappe eller kappeledning. Dette regnes dog ikke som skjult anlegg. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

34 Papirisolerte kabler. Papirisolerte kabler i bygninger kan belastes og sikres i samsvar med nedenstående tabell: Tabell 3. Belastning og sikring av papirisolerte kabler for spenning opptil 1 kv i bygninger. På vegg eller kabelbro I rør eller kanal Tverrsnitt Maks. strøm Sikring Maks. strøm Sikring Kop Alumi per nium Kop Alumi per nium Kop Alumi per nium Kop Alumi per nium Kop Alumi per nium mm 2 mm 2 A A A A A A A A De tverrsnitt som er angitt for aluminiumledninger i tabellen er prefererte tverrsnitt. Mellomliggende tverrsnitt kan også brukes, men bør unngås De i tabellen oppførte verdier forutsetter høyst tre strøm førende ledere og nulleder Belastningsverdiene forutsettes å gi lederne en overtempe ratur på 45 C (dvs. en maksimal ledertemperatur på 70 C ved omgivelsestemperatur 25 C). Ved omgivelsestemperatur lavere enn 25 C kan papirisolert kabel belastes tilsvarende høyere. Belastningen kan i tilfelle fastsettes ved hjelp av en omregningsfaktor i samsvar med nedenstående tabell, dog ikke høyere enn fastsatt for kabler i jorden, se 507, tabell 5, kolonne 2. Tabell 3b. Omregningsfaktor for belastning av kabler i bygninger ved forskj ellige omgivelsestemperaturer. Omgivelsestemperatur C: Omregningsfaktor: 1,2 1,15 1,1 1,05 1 0,95

35 Reduksjonsfaktor:.. 0,9 0,8 0,75 0,7 0,65 (M3 I installasjoner i bygninger skal vanligvis ikke brukes papirisolerte kabler med tverrsnitt mindre enn 25 mm1. Skjøting og avgrening skal foretas i bokser eller muffer spesielt godkjent for papirisolert kabel eller foretas med annen betryggende kabelavslutning. Skjøter, avgreninger og endeavslutninger skal utføres slik at kabelendene er beskyttet mot oljeuttredelse og mot inntrenging av fuktighet. Papirisolert kabel 35 Tabell 3c. Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere kabler lig ger i samme rør eller kanal eller er forlagt slik at rør eller kabler over lengre strekning enn 4 meter har kortere avstand fra hverandre enn rørenes eller kablenes diameter. Antall kabler: eller flere skal ikke tilkoples maskiner, apparater eller materiell med ledningsinnføring som bare er godkjent for tilkopling av gummi- eller plastisolerte ledninger og kabler. (Rørinnføring eller skrupakknippel). Se forøvrig 456. For belastning av kabler i jorden for spenninger opp til 1 kv gjelder de i 507 angitte grenser. Kommentar: I bygninger kan flere kabler opplegges på kabelbroer, i kanaler eller festes til underlag med sadler. Avstanden mellom festepunktene må ikke være så stor at kabelen blir hengende i bukter. Papirisolert kabel må ikke bankes med hammer eller klubbe, men rettes med spak e. 1. som ikke skader kappe eller isolasjon. Minste bøyningsradius bør ikke være mindre enn 10 ganger kabelens ytre diameter. På særlig utsatte steder bør papirisolert kabel vernes mot mekanisk skade. Ved samlet montering av et større antall kabler i tørre rom bør kablene ikke ha juteomvikling av hensyn til brannfare ved eventuell antennelse (f. eks. på grunn av kabelfeil). En enkel kabel bør heller ikke ha juteomvikling i tørre rom som ikke er branntrygge. I fuktige, våte, syreholdige og andre rom hvor jernarmeringen kan bli utsatt for rust, bør kabelen ha juteomvikling eller likeverdig korrosjonsbeskyttelse. I særlige tilfelle kan papirisolerte kabler brukes med tverrsnitt ned til 6 mm' i bygninger når dette byr på vesentlige fordeler i forhold til andre kabeltyper. Forutsetningen er at kabelendene forsynes med muffer eller at avslutningen utføres på like betryggende måte. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

Røranlegg av plast. Meddelelse nr. 1/72 fra. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet

Røranlegg av plast. Meddelelse nr. 1/72 fra. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet 75 Røranlegg av plast Meddelelse nr. 1/72 fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen Elektrisitetsdirektoratet Elektriske installasjoner med plastrør kan stort sett utføres og brukes som tilsvarende installasjoner

Detaljer

Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner

Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner 5-1 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for utførelse av lavspenningsinstallasjoner med nominell spenning opp til og med 1000 V vekselspenning og 1500

Detaljer

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.00 Innvendig Sikringsanlegg Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 UTFØRELSE AV ROM FOR SIKRINGSANLEGG...3 2.1 Bygninger og rom...3 2.1.1 Temperatur...3 2.1.2 Fuktighet...4 2.1.3 Støv...4 2.2 Omformerrom...4

Detaljer

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Jording og jordingssystemer Bergen 12.-13. 13. Februar 2008 Tekna Av Øystein Gåserud Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 1-11 Formål Elektriske

Detaljer

Instrukser Utarbeidet av: Godkjent: Dato: Utgave nr.: Thomas Øyvang/ Eivind Fjelddalen

Instrukser Utarbeidet av: Godkjent: Dato: Utgave nr.: Thomas Øyvang/ Eivind Fjelddalen 19.09.14 1 1 7 Instruks for bygging av nye provisoriske forsøksinstallasjoner og endring av eksisterende provisoriske installasjoner. 1. Instruksens formål. Instruksen gir praktiske retningslinjer for

Detaljer

NEK 400-8-805 Områder med ekstreme ytre påvirkninger

NEK 400-8-805 Områder med ekstreme ytre påvirkninger 466 NEK 400-8-805:2014 NEK NEK 400-8-805 Områder med ekstreme ytre påvirkninger 805.1 Omfang Kravene i NEK 400-8-805 gjelder for områder med ekstreme ytre påkjenninger og/eller hvor eier/bruker/prosjekterende

Detaljer

M Forskriftene foreligger trykket i eget hefte og fås kjøpt hos bok handlene.

M Forskriftene foreligger trykket i eget hefte og fås kjøpt hos bok handlene. TBZ7 Forskrifter om faglig utdanning for elektrofagfolk» Meddelelse ET-64 (1986) fra Norges vassdrags- og energiverk (NVE) I medhold av 12 i Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske an legg og bemyndigelse

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Denne tekniske spesifikasjonen gjelder elektrotekniske krav til nettstasjoner av typene

INNHOLDSFORTEGNELSE. Denne tekniske spesifikasjonen gjelder elektrotekniske krav til nettstasjoner av typene Spesifikasjon 211-05 NETTSTASJON ROM I BYGG OG UNDERJORDISK - ELEKTROTEKNISKE KRAV Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Kim Ove Asklund Gyldig fra: 2015-10-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Beregning av vern og kabeltverrsnitt

Beregning av vern og kabeltverrsnitt 14 Beregning av vern og kabeltverrsnitt Læreplanmål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle systemer for uttak av elektrisk energi, lysstyringer, varmestyring og -regulering beregnet for

Detaljer

Valg av vern mot kortslutning og overbelastning. Kjell Morten Halvorsen

Valg av vern mot kortslutning og overbelastning. Kjell Morten Halvorsen Valg av vern mot kortslutning og overbelastning Takst og kontroll Dataløsninger Kurs og undervisning Prosjektering Agenda Verntyper Utløsekarakteristikker Normer for vern Beskyttelse mot overbelastningsstrøm

Detaljer

Rev.: 3 Sonegrensebryter Side: 1 av 11

Rev.: 3 Sonegrensebryter Side: 1 av 11 Sonegrensebryter Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PLASSERING... 3 3 UTFORMING... 4 4 TEKNISKE KRAV... 5 5 FUNKSJONSKRAV... 6 6 JORDING... 7 7 MERKING... 8 8 BYGNING OG INSTALLASJONER... 9 8.1 Bygning...

Detaljer

Jording i kabelnett. Johnny Kjønås Senioringeniør planavdelingen

Jording i kabelnett. Johnny Kjønås Senioringeniør planavdelingen Jording i kabelnett Johnny Kjønås Senioringeniør planavdelingen Jordleder Krav til tverrsnitt For jordelektrode: Minimum tverrsnitt på jordelektrode: 25 mm 2 Cu. ( 4-11, veiledning, 5-5, veiledning) REN

Detaljer

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge

Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Overspenningsvern og hvordan det skal monteres Av Rontech AS ved Ronny Holtnæs som representerer DEHN+SÖHNE i Norge Vi har gjennom de siste utgavene av NEK 400 sett en utvikling fra at det skulle vurderes

Detaljer

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 436 NEK 400-7-729:2014 NEK NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 722.1 Omfang De spesielle kravene i NEK 400-7-722 gjelder for: forbrukerkurser beregnet på å forsyne elektriske kjøretøy ved lading;

Detaljer

Overspenningsvern. installeres før skaden skjer.

Overspenningsvern. installeres før skaden skjer. Overspenningsvern installeres før skaden skjer. Hvorfor og når skal vi bruke overspenningsvern? Overspenningsvern 230-400 V for montering på DIN-skinne med utbyttbar patron/vern. Naturen kan komme med

Detaljer

231-02 Høyspenningsnett

231-02 Høyspenningsnett Spesifikasjon 231-02 Høyspenningsnett Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Kjell Ødegård Gyldig fra: 2014-10-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 1.1 HØYSPENNINGS

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 5 TEGNINGER... 6

INNHOLDSFORTEGNELSE 5 TEGNINGER... 6 Spesifikasjon 013-02 FELLESFØRING FIBEROPTISK KABEL I DISTRIBUSJONSNETTET Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Jens Tore Holene Gyldig fra: 2009-03-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Teknisk spesifikasjon. Filterimpedanser

Teknisk spesifikasjon. Filterimpedanser Jernbaneverket Teknisk spesifikasjon Filterimpedanser F.nr. : Utgave/versjon : 1/0 Utarbeidet av : JDMTK/ALR Dato utarbeidet : 14.08.98 Kontrollert av :... Dato kontrollert :... Godkjent av :... Dato godkjent

Detaljer

EVB er testet av INTERTEK SEMKO, IP44, og kan normalt benyttes i tørre-, fuktige-, og våte rom.

EVB er testet av INTERTEK SEMKO, IP44, og kan normalt benyttes i tørre-, fuktige-, og våte rom. Side 1 av 7 EVB3-215 Montasje- og bruksanvisning for EVB 3 varmluftapparat EVB3-215 Arkiv : instruks\mevb-215.doc Dato 12.05.2016 Erstatter : instruks\mevb-214.doc Ansvarlig :RJH MOTTAKSKONTROLL. Kontroller

Detaljer

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Lavspenning og 22 kv Vedlikehold Innhold 1 Omfang 2 Generelt 2.1 Kontroll etter sporarbeid 2.2 Beskyttelse

Detaljer

Antall sider: 5. NEK400: 2002, u1g.2. Audkjell Aksdal: Elektriske anlegg - installasjoner

Antall sider: 5. NEK400: 2002, u1g.2. Audkjell Aksdal: Elektriske anlegg - installasjoner HØGSKOLEN I OSLO Avdelingfor ingeniørutdanning Fag: ELEKTRISKE INSTALLASJONER Fagnr: SO344E Faglig veileder Helge Hansen Gm~(r): Dato Eksamensti d, 190203 fra-til: 0900-1200 Eksamensoppgaven består av

Detaljer

Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern

Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern Tavlenormen og Valg og Innstilling av vern Hva må vi vite om kursen som skal beskyttes? Viktige valgkriteria for vern Krav fra NEK 400 for overstørmsbeskyttelse Andre vernelaterte nyheter i 2010 utgaven

Detaljer

Montasje- og bruksanvisning for rustfri EVB-S 6 og 9kW varmluftapparater

Montasje- og bruksanvisning for rustfri EVB-S 6 og 9kW varmluftapparater Side 1 av 7 EVB-S-214 Montasje- og bruksanvisning for rustfri EVB-S 6 og 9kW varmluftapparater MOTTAKSKONTROLL Arkiv : instruks\mevb-s_ 214.doc Dato 20.01.2016 Ansvarlig :RJH Kontroller at produktet ikke

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr

HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr Foreleser: Ted Bernhardsen (Forberedt av: Randulf Pedersen) Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) 12 Kontroll. Erklæring om samsvar. Dokumentasjon. (utdrag)

Detaljer

Rev.: 3 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9

Rev.: 3 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9 Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse Side: 1 av 9 1 HENSIKT OG OMFANG 2 2 KRAV TIL ISOLASJON 3 21 Isolasjonsavstander i kontaktledningsanlegget 3 22 Isolasjonsnivå i kontaktledningsanlegg

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF. av 3. september 1998

KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF. av 3. september 1998 Nr.50/12 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.2000 NORSK utgave KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF av 3. september 1998 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 82/130/EØF

Detaljer

Falig Forum Nordland. Fauske 04. og 05. september 2011. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Falig Forum Nordland. Fauske 04. og 05. september 2011. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Falig Forum Nordland Fauske 04. og 05. september 2011 1 Er det tilfredsstillende med plugg og stikkontakt til en varmepumpe som får strømtilførselen til inne -delen? Må det monteres sikkerhetsbryter i

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7034 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

DIMENSJONERING. av kabler og vern

DIMENSJONERING. av kabler og vern DIMENSJONERING av kabler og vern KABEL-ISOLASJON Når en kabel blir overbelastet, er det isolasjonen som er det svake punktet. Isolasjonen rundt en elektrisk kabel skal vare i 30 til 50 år. For at en kabel

Detaljer

Annet teknisk utstyr Side: 1 av 8

Annet teknisk utstyr Side: 1 av 8 Annet teknisk utstyr Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 KABEL...3 3 AVSPORINGSINDIKATOR...4 4 SVEIVSKAP...5 5 S-LÅS...6 6 TEKNISKE ROM OG TILHØRENDE SYSTEM...7 6.1 Generelt...7 6.2 Tekniske rom...7

Detaljer

Annex. Slett merknaden

Annex. Slett merknaden Annex Kommentar nummer Hørings - 722.3.3 Ge Mode er et engelsk begrep. Tilsvarende Kommentarfrist: Dokument: Prosjekt: 13.12.2013 NEK400: 2014 UTKAST Kommentar Forslag til endringer NK64s behandling av

Detaljer

Tilstandsvurdering av elektriske anlegg

Tilstandsvurdering av elektriske anlegg Tilstandsvurdering av elektriske anlegg Alice Karlsen Norsk Eltakst Forbund alice.marie.karlsen@elradgivern.no Tlf. 916 85 992 Agenda Lover og forskrifter Kvalifikasjonskrav Krav til kvalitet Risiko/Faresignaler

Detaljer

BETJENING AV TAVLER. Betjeningskategorier. Lysbuebeskyttelse

BETJENING AV TAVLER. Betjeningskategorier. Lysbuebeskyttelse BETJENING AV TAVLER Betjeningskategorier Sakkyndig Instruert Usakkyndig Beskyttelsesgrad Kapslingsgrad Berøringsbeskyttelse Tilgjengelighet for usakkyndig betjening Lysbuebeskyttelse Seite - 1 Betjeningskategorier

Detaljer

FORSKRIFTER ELEKTRISKE ANLEGG

FORSKRIFTER ELEKTRISKE ANLEGG FORSKRIFTER FOR ELEKTRISKE ANLEGG av 5. desember 1963 med senere endringer Utferdiget av DET KONGELIGE DEPARTEMENT F O R I N D US T RI O G H A NDVERK og NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN med hjemmel

Detaljer

Før bruk av altanen når våren ankommer, er det viktig å huske vedlikeholdet av denne.

Før bruk av altanen når våren ankommer, er det viktig å huske vedlikeholdet av denne. HMS. HMS er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet. Kommunal- og Regionaldepartementet har nå avklart at borettslag, sameier og velforeninger er å anse som "virksomheter", og som sådan vil være omfattet

Detaljer

installasjonsanvisning 11 kabelgrøft 13 lastskillebryter/effektbryter 13 anlegg med sikringer 14 ekstra sokkel 14

installasjonsanvisning 11 kabelgrøft 13 lastskillebryter/effektbryter 13 anlegg med sikringer 14 ekstra sokkel 14 innholdsfortegnelse generell beskrivelse 3 1 kurs 3 2 kurs 4 3 kurs 4 4 kurs 5 håndtering 5 lagring 6 utpakking 7 kontroll av tilbehør 8 tekniske data 8 identifisering 9 installasjonsanvisning 11 kabelgrøft

Detaljer

Blomsterkjøleren FLOWERCOOL

Blomsterkjøleren FLOWERCOOL Blomsterkjøleren FLOWERCOOL MONTASJEANVISNING BRUKSANVISNING GENERELT Blomsteraggregatet plasseres i vegg fra kjølerom, med varmeavgivelse til tilstøtende rom. Tilstøtende rom må ha god utlufting, for

Detaljer

Tilknytning av installasjoner til Eidefoss sitt nett:

Tilknytning av installasjoner til Eidefoss sitt nett: Tilknytning av installasjoner til Eidefoss sitt nett: 1 Definisjoner... 2 2 Praktisk utførelse av stikkledninger... 2 2.1 elding om installasjonsarbeid (OI)... 2 2.2 Tilkobling/måleroppsett... 3 2.3 Stikkledning

Detaljer

Kap. 38 - Garasje og bilverksted

Kap. 38 - Garasje og bilverksted Kap. 38 - Garasje og bilverksted :1 Definisjoner Garasje rom for kjøretøy som drives av forbrenningsmotor, f.eks. motorvogn, traktor, arbeidsmaskin o.l. Åpen garasje garasje med yttervegger i så begrenset

Detaljer

VG3 Elektriker. Jording og beskyttelse mot jordfeil. Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1.

VG3 Elektriker. Jording og beskyttelse mot jordfeil. Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1. VG3 Elektriker Jording og beskyttelse mot jordfeil Montørhåndboka kap. 3 og kap. 5.2 5.3 NEK400-411.4, 411.5, 411.6 FEL 18 og Vedlegg 1. Beskyttelse mot jordfeil 2 separate tiltak 1. Beskyttelsesjording

Detaljer

Koding RK-SENDER 4 funksjon 18-320-00

Koding RK-SENDER 4 funksjon 18-320-00 Koding RK-SENDER 4 funksjon 18-320-00 Innvendig i senderen: Innstilling av anleggskode: Anleggskode stilles inn på bryter 3 8 på den 8 polete bryteren. Skal stilles likt i sender og mottaker. Ved innstilling

Detaljer

122-13 Vedlegg 1 Metode for å kontrollere og bestemme tilstand på stasjonsjord

122-13 Vedlegg 1 Metode for å kontrollere og bestemme tilstand på stasjonsjord Spesifikasjon 122-13 Vedlegg 1 Metode for å kontrollere og bestemme tilstand på stasjonsjord Dok. ansvarlig: Jan-Erik Delbeck Dok. godkjenner: Asgeir Mjelve Gyldig fra: 2013-01-22 Distribusjon: Åpen Side

Detaljer

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.00

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.00 Kabelanlegg Side: 1 av 10 1 Hensikt og omfang...2 2 Funksjonelle krav...3 2.1 Parkabel...3 2.2 Fiberkabel...3 3 Grensesnitt...4 4 Krav til sikkerhet...5 4.1 Personsikkerhet...5 4.1.1 Laserlys... 5 4.1.2

Detaljer

GRAM PLUS/TWIN/EURO 76-504-0862 01/02

GRAM PLUS/TWIN/EURO 76-504-0862 01/02 GRAM LUS/TWIN/EURO Betjeningsvejledning DK... 5 Instructions for use GB... 11 Bedienungsanweisung D... 17 Mode d'emploi F... 23 Gebruiksaanwijzing NL... 29 Bruksanvisning S... 35 Bruksanvisning N... 41

Detaljer

GLX150 varmelistsystem

GLX150 varmelistsystem GLX150 varmelistsystem Modell: GLX150 11,2cm høyde 2,2cm tykkelse Type: Lukket støvforbrenningsfri Watt: 150/m Volt: 230 AC Kapslingsgrad: IP21 Norm: IEC 60335-2-30 Patentnr: 302592 Sikkerhet Varmelistsystemet

Detaljer

Standard inntak i Eidsiva Nett AS

Standard inntak i Eidsiva Nett AS Standard inntak i Eidsiva Nett AS Eksempler på hvordan inntak kan utføres for tilknytning til Eidsiva sitt fordelingsnett. Henvisning til Eidsiva Nett AS «Tilknytningsforutsetninger» Oppdatert 1. mai 2008

Detaljer

Monteringsanvisning DX

Monteringsanvisning DX Monteringsanvisning DX Monteringsanvisning DX For å sikre en stabil vannforsyning er det viktig at pumpen installeres riktig. De fl este driftsforstyrrelser skyldes årsaker utenfor pumpen. De vanligste

Detaljer

B. Ny bygning for herberge.

B. Ny bygning for herberge. B. Ny bygning for herberge. 3. Isolering fra annet lokale. 1.I samme bygning som herberge må det ikke være brannfarlig virksomhet eller opplag, med mindre virksomheten eller opplaget er skilt fra herberget

Detaljer

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Høy spenning i lavspenningsanlegg Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering

Detaljer

Jording i jernbaneanlegg

Jording i jernbaneanlegg Jording i jernbaneanlegg Jernbaneverket Teknologi Jernbaneteknikk Øyvind Stensby, 5. februar 2016 Plan for presentasjonen Introduksjon til elektrisk jernbane og ulike kontaktledningssystemer Lovgrunnlag

Detaljer

Prosjekteringsoppgave

Prosjekteringsoppgave Prosjekteringsoppgave Oppgaven er basert på at strømforsyningen er fra egen transformator i bygget. Det er 400 V TN-S forsyning fra hovedfordelingen. Oppgave 1 Gi en beskrivelse av hvordan du vil gå frem,

Detaljer

HÅNDBOK. Bruksanvisning terrassevarmer TV 2100. TV 2100 frittstående modell

HÅNDBOK. Bruksanvisning terrassevarmer TV 2100. TV 2100 frittstående modell HÅNDBOK Bruksanvisning terrassevarmer TV 2100 TV 2100 frittstående modell Kjære kunde Gratulerer med din nye Beha terrassevarmer. Du har kjøpt et moderne produkt av høy kvalitet. I tillegg er det enkelt

Detaljer

Avslutningsende 2. Bryterende - Skjøting varmekabel kaldkabel 2

Avslutningsende 2. Bryterende - Skjøting varmekabel kaldkabel 2 PEX MONTASJEANVISNING FOR EL-INSTALLATØR Innholdsfortegnelse Avslutningsende 2 Bryterende - Skjøting varmekabel kaldkabel 2 Montering / elektrisk tilkobling bryter 5 (strømforsyning) Montering av kaldkabel

Detaljer

Kabler og Ledninger. Ledninger 387 PN 750V 387 RQ 500V/750V 388 Målersløyfer 391 Kabler 392 PFXP 392 Gummikabel 393

Kabler og Ledninger. Ledninger 387 PN 750V 387 RQ 500V/750V 388 Målersløyfer 391 Kabler 392 PFXP 392 Gummikabel 393 Kabler og Ledninger Ledninger 387 PN 750V 387 RQ 500V/750V 388 Målersløyfer 391 Kabler 392 PFXP 392 Gummikabel 393 Side 386 www.jfknudtzen.no PN 750V PVC-isolert ledning, flertrådet. Bruksområde: Tillatt

Detaljer

Sempa ELEKTROKJELER MONTERINGS- OG BETJENINGSINSTRUKS. TermoMax EL 250 & EL 350

Sempa ELEKTROKJELER MONTERINGS- OG BETJENINGSINSTRUKS. TermoMax EL 250 & EL 350 Sempa ELEKTROKJELER MONTERINGS- OG BETJENINGSINSTRUKS TermoMax EL 250 & EL 350 Innhold Inntransport... 3 Hydraulisk tilkobling... 4 Rørmessig... 4 Under byggeperioden... 4 Elektrisk tilkobling... 5 Igangkjøring

Detaljer

Varm båt uten bruk av strøm

Varm båt uten bruk av strøm Refleks Type Varm båt uten bruk av strøm For yrkesbåter og lystbåter også seilere mange fordeler Refleks båtovner er bygget for å tåle de harde driftsforhold som sjølivet kan by på. Yrkesfiskere er tradisjonelt

Detaljer

Veiledning til DSBs kontrollskjema For kontroll av det elektriske anlegget om bord i fiske- og fangstfartøy og mindre lasteskip

Veiledning til DSBs kontrollskjema For kontroll av det elektriske anlegget om bord i fiske- og fangstfartøy og mindre lasteskip feil/mangler ( eller ) Veiledning til DSs kontrollskjema For kontroll av det elektriske anlegget om bord i fiske- og fangstfartøy og mindre lasteskip Denne veiledningen er kun ment som en rettesnor for

Detaljer

Jernbaneverket 7(/( Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99

Jernbaneverket 7(/( Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99 .DEHODQOHJJ Side: 1 av 10 +(16,.72*20)$1* )81.6-21(//(.5$9 3DUNDEHO )LEHUNDEHO *5(16(61,77.5$97,/6,..(5+(7 3HUVRQVLNNHUKHW /DVHUO\V,QGXVHUWHVSHQQLQJHU.9$/,7(7 7LOJMHQJHOLJKHWVEHUHJQLQJHU (UIDULQJVWDOONDEHO

Detaljer

Vern for. Overspenning. Brosjyre. Billingstadsletta 97 Postboks 160 1378 Nesbru Tlf. 66 98 33 50 Fax. 66 98 09 55 www.jfknudtzen.

Vern for. Overspenning. Brosjyre. Billingstadsletta 97 Postboks 160 1378 Nesbru Tlf. 66 98 33 50 Fax. 66 98 09 55 www.jfknudtzen. Vern for Overspenning Brosjyre SIVILINGENIØR Billingstadsletta 97 Postboks 160 1378 Nesbru Tlf. 66 98 33 50 Fax. 66 98 09 55 www.jfknudtzen.no Hva er overspenning? Overspenninger er svært raske spenningstopper

Detaljer

Monterings- og betjeningsinstruks SGP elektrokjeler

Monterings- og betjeningsinstruks SGP elektrokjeler Monterings- og betjeningsinstruks SGP elektrokjeler Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no INNHOLD Inntransport...3 Hydraulisk tilkobling...4 Rørmessig...4

Detaljer

Installatørmøte Østfold

Installatørmøte Østfold Installatørmøte Østfold Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 60 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll av energimerking Nåværende og tidligere

Detaljer

UTFØRELSE AV STIKKLEDNINGER. Stikkord for innhold:

UTFØRELSE AV STIKKLEDNINGER. Stikkord for innhold: KS Område: Nettkunde Ansvarlig: Seksjonsleder Opprettet: 01.01.07 Nettservice KS Hovedprosedyre: Nettilknyting i Distribusjonsnettet Godkjent: Kundesjef Godkjent: 15.03.11 KS Rutine: Utførelse av stikkledninger

Detaljer

Ing. Einar Urheim fra 83 til 94 Bergen Kommune fra 94 til 99 IR Norge fra 99 ut 08 Bergen Vann KF fra 09 -? av Alfred Taule

Ing. Einar Urheim fra 83 til 94 Bergen Kommune fra 94 til 99 IR Norge fra 99 ut 08 Bergen Vann KF fra 09 -? av Alfred Taule INSTRUERT 1 Alfred Taule Ing. Einar Urheim fra 83 til 94 Bergen Kommune fra 94 til 99 IR Norge fra 99 ut 08 Bergen Vann KF fra 09 -? INSTRUERT. V1.1 av Alfred Taule 2 Hva presentasjon omhandler: Begrep:

Detaljer

Jordingsanlegg i store transformatorstasjoner

Jordingsanlegg i store transformatorstasjoner Jordingsanlegg i store transformatorstasjoner Tekna / kursdagene 2014 Jording og jordingssystemer. Trond Ohnstad Statnett Teknologi og Utvikling Innhold Utfordringer Maskenett Planering av løsmasse, utlegging,

Detaljer

4 KRYMPESLANGER OG ISOLASJONSMATERIELL

4 KRYMPESLANGER OG ISOLASJONSMATERIELL 4 KRYMPESLANGER OG ISOLASJONSMATERIELL UTILITY NETWORKS Krympeslanger og Isolasjonsmateriell Side 41 Krympeslange 1 kv Thermofit krympeslange Finnes i et stort utvalg av bestrålte, tverrbundne spesialmatrialer

Detaljer

Avalon MONTASJEVEILEDNING

Avalon MONTASJEVEILEDNING MONTASJEVEILEDNING Steam- og dusjkabinett HX-418 2010-03 Vi har laget en serie med bilder som kan være en veileder i montering av steam- og dusjkabinett HX-418. Husk at før montering så bør alle glassdeler

Detaljer

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...

1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer... Definisjoner, forkortelser og symboler Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 DEFINISJONER...3 3 FORKORTELSER...6 4 SYMBOLER FOR KOBLINGSSKJEMA...7 4.1 Belysning...7 4.2 Reservestrømsystemer...7 Definisjoner,

Detaljer

1 Sikkerhetsinformasjon. 2 Apparatets oppbygning. FunkBus FunkBus stikkontaktadapter dimmer universal. Art.-nr. : FZD 1254 WW.

1 Sikkerhetsinformasjon. 2 Apparatets oppbygning. FunkBus FunkBus stikkontaktadapter dimmer universal. Art.-nr. : FZD 1254 WW. Art.-nr. : FZD 1254 WW Bruksanvisning 1 Sikkerhetsinformasjon Montering og innbygging av elektriske apparater må kun gjennomføres av autoriserte elektrikere. Fare for alvorlige personskader, brann og materielle

Detaljer

Funk bussystem. 1 Sikkerhetsinformasjon. 2 Apparatets oppbygning. 3 Funksjon. Funk Tronic-dimmer. Funk Tronic-dimmer. Best.nr.

Funk bussystem. 1 Sikkerhetsinformasjon. 2 Apparatets oppbygning. 3 Funksjon. Funk Tronic-dimmer. Funk Tronic-dimmer. Best.nr. Best.nr. : 1180 00 Bruksanvisning 1 Sikkerhetsinformasjon Montering og innbygging av elektriske apparater må kun gjennomføres av autoriserte elektrikere. Fare for alvorlige personskader, brann og materielle

Detaljer

BYGGTØRKER-/VARMEVIFTE

BYGGTØRKER-/VARMEVIFTE BYGGTØRKER-/VARMEVIFTE nor-varm BYGGTØRKER- /VARMEVIFTE 3000 WATT INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING Innholdsregister INNLEDNING... 3 ADVARSEL... 3 GARANTI... 3 SIKKERHETSANVISNING... 4 TEKNISKE DATA... 5

Detaljer

Overspenningsvernsystemer Verne- og skillegnistgap

Overspenningsvernsystemer Verne- og skillegnistgap OBOs verne- og gnistgap fungerer som galvanisk skille og brokobling av anleggsdeler som ikke må være driftsmessig forbundet. Det galvaniske skillet forhindrer f. eks. korrosjonsstrømmer og utgjør samtidig

Detaljer

Ikke forkort, forleng eller avisoler antennen. Dette kan skade apparatet. Denne anvisningen er en del av produktet og skal være hos sluttkunden.

Ikke forkort, forleng eller avisoler antennen. Dette kan skade apparatet. Denne anvisningen er en del av produktet og skal være hos sluttkunden. Art.nr. 100 FR Bruksanvisning 1 Sikkerhetsinformasjon Montering og innbygging av elektriske apparater må kun gjennomføres av autoriserte elektrikere. Dersom anvisningen ikke følges, kan det føre til skader

Detaljer

FDV-DOKUMENTASJON US 32A

FDV-DOKUMENTASJON US 32A FDV-DOKUMENTASJON US 32A Innhold Produktbeskrivelse anvendelsesområde... 2 Tekniske data... 2 Anvisninger for drift og vedlikehold... 3 Instruks til bruker... 3 Rengjøring... 4 Ettersyn og kontroll...

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 4 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.04

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 4 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.04 Generelle tekniske krav Side: 1 av 8 1 OMFANG...2 2 GENERELLE KRAV...3 2.1 Tid til utbedring av feil...3 2.2 Funksjonstest...4 2.3 Verktøy for prøving, måling og vedlikehold...4 2.4 Jording...4 2.5 Rust...5

Detaljer

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.10

Jernbaneverket TELE Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.01.10 Kabelanlegg Side: 1 av 13 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 FUNKSJONELLE KRAV... 3 2.1 Parkabel... 3 2.2 Fiberkabel... 3 3 GRENSESNITT... 4 3.1 Balansert... 4 3.2 Halvfelt... 4 4 KRAV TIL SIKKERHET... 5 4.1 Personsikkerhet...

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.09

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.09 Togvarme Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 TOGVARMEANLEGG...3 2.1 Område for togvarmeanlegget... 3 2.2 Fordelinger og vern...4 2.2.1 Høyspenningsfordeling...4 2.2.2 Hovedkabel...5 2.2.3 1000V-fordeling...5

Detaljer

Brukerveiledning Slagdrill

Brukerveiledning Slagdrill Brukerveiledning Slagdrill Generelle forsiktighetsregler Advarsel! Les alle instruksjonene. Fare for elektrisk støt, brann og/eller alvorlig skade dersom instruksjonene ikke etterfølges. Definisjonen elektrisk

Detaljer

Energibedriftenes landsforening. EBL Prøveseksjonen E K S A M. Installatørprøven. Prøvedato. E 16. november 2006 N

Energibedriftenes landsforening. EBL Prøveseksjonen E K S A M. Installatørprøven. Prøvedato. E 16. november 2006 N Energibedriftenes landsforening EBL Prøveseksjonen E K S A M Installatørprøven Prøvedato E 16. november 2006 N Eksamenstid: 6 timer Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler, som for eksempel.:

Detaljer

Innhold. Beskytte miljøet Beskrivelse av varmeskuffen Sikkerhetstips Installasjon Montering Bruke varmeskuffen Rengjøring og vedlikehold

Innhold. Beskytte miljøet Beskrivelse av varmeskuffen Sikkerhetstips Installasjon Montering Bruke varmeskuffen Rengjøring og vedlikehold NO Innhold Beskytte miljøet Beskrivelse av varmeskuffen Sikkerhetstips Installasjon Montering Bruke varmeskuffen Rengjøring og vedlikehold BESKYTTE MILJØET: Emballasjen som brukes til dette apparatet,

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

Dok.nr.: JD 510 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Dok.nr.: JD 510 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT Jording Side: 1 av 13 1 OMFANG...2 2 PROSEDYRE FOR MÅLING AV OVERGANGSMOTSTAND MOT JORD FOR ENKELTELEKTRODER ELLER SAMLING AV ELEKTRODER...3 2.1 Bruksområde...3 2.2 Beskrivelse av metoden...3 2.3 Sikkerhetstiltak...5

Detaljer

5 Elektriske installasjoner i modellhus

5 Elektriske installasjoner i modellhus 5 Elektriske installasjoner i modellhus I dette kapittelet skal vi gå gjennom oppkobling av elektriske anlegg på monteringsbrett. Opplegget bygger på kapittel 4.1 i boka BOLIGabc hefte 2 1. Øvingsoppgavene

Detaljer

Regulerte motordrifter Jording, skjerming og skapbygging

Regulerte motordrifter Jording, skjerming og skapbygging Regulerte motordrifter Jording, skjerming og skapbygging Tema Mekanisk oppbygging Krav til konstruksjon Kapslingsgrad Varmeavgivelse / Kjølekonsepter EMC-korrekt installasjon Sonekonsept Grunnregler for

Detaljer

For å sikre en riktig og sikker bruk av dette produkt vennligst les denne montasje- og brukerveiledning nøye før bruk

For å sikre en riktig og sikker bruk av dette produkt vennligst les denne montasje- og brukerveiledning nøye før bruk Avalon MONTASJE og BRUKERVEILEDNING INFRARØD BADSTU 2007-11 INNHOLD SIDE MONTERING MONTERING 2 FORHOLDSREGLER 6 RENGJØRING 6 BRUKERVEILEDNING 7 SPESIFIKASJONER 7 Reg. No. 2006-C141-1-EMC 2004/108/EC Reg.

Detaljer

RETNINGSLINJER, KRAV OG KONTROLL AV MÅLERPUNKT VED MÅLERMONTASJE

RETNINGSLINJER, KRAV OG KONTROLL AV MÅLERPUNKT VED MÅLERMONTASJE RETNINGSLINJER, KRAV OG KONTROLL AV MÅLERPUNKT VED MÅLERMONTASJE Generelt Målepunkt i lavspenningsinstallasjoner skal installeres og eventuelt ombygges i henhold til retningslinjer angitt i denne spesifikasjonen

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide. STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Side 2/12 INNHOLD BRUKSOMRÅDE... 2 INSTALLASJON... 2 KONTROLLENHET...

Detaljer

Regelverk med krav til jording

Regelverk med krav til jording Regelverk med krav til jording 14. Februar 2012 AS Ingeniørtjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no 1 Dagens agenda Jording og

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

MONTERINGSVEILEDNING

MONTERINGSVEILEDNING Side 1 av 8 MONTERINGSVEILEDNING FOR AUTOLINE SANDSTRØERE MODELLENE: C50 - Y60 - V70 - S90 Det må forutsettes at modellvalget av sandstrøeren er gjort mest mulig hensiktsmessig til bilen som monteringen

Detaljer

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.99

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: 01.01.99 Side: 1 av 5 Side: 2 av 5 Hensikten med kapittelet er å sikre at sporvekselvarmeanlegg bygges i henhold til prosjekterte planer, at monteringen av utstyr i sporvekselen ikke påvirker funksjonen til anlegget,

Detaljer

Elektroniske transformatorer Bruksanvisning

Elektroniske transformatorer Bruksanvisning for lavvolt halogenlamper 10-40 W transformator 20-105 W transformator 20-105 W transformator 20-150 W transformator 50-200 W transformator Art. Nr.: 0367 00 / 0493 57 Art. Nr.: 0366 00 / 0493 58 Art.

Detaljer

Grensesnitt iht. IEC 61439-3

Grensesnitt iht. IEC 61439-3 NY Grensesnitt iht. IEC 61439-3 Teknisk informasjon LES Til beskyttet installasjon utendørs Tetthetsgrad IP 66 Skapsystem som kan kombineres og utvides i alle retninger 4 skapstørrelser, rasteravstand

Detaljer

NEK Elsikkerhetskonferanse 2009

NEK Elsikkerhetskonferanse 2009 NEK Elsikkerhetskonferanse 2009 Temperaturforhold elektriske installasjoner i isolert vegg Nils Magnus Hagen ELKO AS Stikkontakter Verden: IEC (International Electrotechnical Commission )er verdens ledende

Detaljer

HEVESKAP 83P 83PE 84P 84PE 94P 94PE 95P 95PE BRUKSANNVISNING REV00 - LE001-09/2011

HEVESKAP 83P 83PE 84P 84PE 94P 94PE 95P 95PE BRUKSANNVISNING REV00 - LE001-09/2011 NO HEVESKAP 83P 83PE 84P 84PE 94P 94PE 95P 95PE BRUKSANNVISNING REV00 - LE001-09/2011 1 2 Innholdsliste NORSK Oversettelse av den originale bruksanvisningen 1 - Innledning 1.1 Innledning 4 1.2 Generell

Detaljer