FORSKRIFTER ELEKTRISKE ANLEGG

Transkript

1 FORSKRIFTER FOR ELEKTRISKE ANLEGG av 5. desember 1963 med senere endringer Utferdiget av DET KONGELIGE DEPARTEMENT F O R I N D US T RI O G H A NDVERK og NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN med hjemmel i LOV OM TILSYN MED ELEKTRISKE ANLEGG av 24. mai 1929 mod senere endringer, jfr. kgl. res. av 4. juli 1929 og Industridepartementets bemyndigelse av 6. oktober 1971 Kunngjort i Norsk Lovtidend Nr. 3/1964 av 23. januar 1964» 29/1965» 22. september 1965» 10/1967» 16. mars 1967» 12/1969» 27.. mai 1969» 21/1972» 26. juli 1972» 10/1976» 27. april 1976» 14/1979» mai 1979 O S L O 1. J U N I

2 G R Ø N D A H L & S O N F O R L A G A. S Innhold: I. Alminnelige forskrifter. 1. Forskriftenes anvendelsesområde. A. T i l syn. B. Konsesjon og melding. C. Generelle krav. D. Dispensasjoner og straffeansvar. E. Ikrafttreden. II. Tekniske forskrifter. A. Definisjoner. a. Elektriske anlegg. b. Elektriske bruksgjenstander. c. Utførelse og kapslingsart. d. Materialegenskaper. B. Forskrifter for svakstrømsanlegg. a. Alminnelige bestemmelser. b. Strømforsyningsanlegg. c. Apparater og apparatanlegg. d. Installasjon innendørs. e. Ledninger i det fri. f. Kabler (for jord, luft og sjø) g. Elektriske gjerder. C. Forskrifter for lavspenningsanlegg. a. Alminnelige bestemmelser. b. Maskinanlegg. c. Transformatoranlegg. d. Akkumulatoranlegg. e. Kondensatoranlegg. f. Hovedinntak og fordelingsanlegg. g. Installasjonsmateriell og ledningsanlegg. h. Bruksgjenstander. I. Installasjoner i forskjellige slags rom. k. Anlegg i det fri. 1. Spesielle anlegg. m. Høyspenningsanlegg tilknyttet lavspenningsnett. I. Alminnelige bestemmelser. II. Lysrøranlegg. III. Anlegg for oljefyring. IV. Medisinske røntgenanlegg. V. Ikke-medisinske røntgenanlegg.

3 D. Forskrifter for mellomspenningsanlegg. a. Alminnelige bestemmelser. b. Mellomspenningsanlegg med spenning opptil 440 V og direkte jordet nullpunkt. c. Mellomspenningsanlegg med isolert nullpunkt. E. Forskrifter for høyspenningsanlegg. a. Alminnelige bestemmelser. b. Maskinanlegg. c. Transformatoranlegg. d. Likeretteranlegg. e. Kondensatoranlegg. f. Apparat- og fordelingsanlegg innendørs. g. Apparat- og fordelingsanlegg utendørs. h. L uftledninger. i. Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg. F. Forskrifter for elektriske sporveis- og baneanlegg. a. Anlegg for likestrøm med driftsspenning opptil 800 V. b. Anlegg for vekselstrøm og for likestrøm med driftsspenning over 800 V. G. Driftsforskrifter. a. Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg. Tillegg. Lov av 19. juni 1969 om bygging og drift av elektriske anlegg. Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg. Forskrifter om faglig utdanning av elektrofagfolk. Forskrifter om autorisasjon av elektroinstallatører og elektromontører som står i elektroinstallatørs Norm for instruks for elektroinstallatører. Bestemmelser om forholdet mellom offentlige veier og elektriske ledningsanlegg. Instruks for stedlig tilsyn ved elektriske anlegg. Ulykker ved elektrisk strøm. Forholdsregler. Meddelelser fra NVE Elektrisitetsdirektoratet.

4 Avsnitt I. Alminnelige forskrifter. A. Tilsyn. B. Konsesjon og melding. C. Generelle krav. D. Dispensasjoner og straffansvar. E. Ikrafttreden.

5 A v s n i t t I. ALMINNELIGE FORSKRIFTER A. Tilsyn. Konsesjon 1. Forskriftenes anvendelsesområde Tilsyn Elektrisitetstilsynets oppgavnærføringeringer anleggene. Anleggenes opplysningsplikt Besiktigelser Mangelfull utførelse Mangelfull vedlikehold Anke Stedlig tilsyn Avgift... 9 B. Konsesjon og melding. 11. Konsesjon for elektriske anlegg M e l d i n g a v e l e kt r i s ke a n l e g g Melding av kryssinger og nærføringer F r i t a g e l s e f o r m e l d i n g s p l i k t M e l d i n g o m d r i f t s s t a n s C. Generelle krav. 21. Fagmessig utførelse, bruk og vedlikehold Utførelse og kontroll av materiell, apparater m. v Foranstaltninger mot radioforstyrrelser... 1Erstatningsblad 27. Sjenerende elektriske forstyrrelser på andre anlegg Anvendelsesområderer forstyrrelser eller fare Sikkerhetsforanstaltninger, utgifter og vedlikehold 18 D. Dispensasjoner og straffansvar D i s pe ns a s j o ne r o g a v v i kelser S t r a f 1 M a n g e l f u lltførelse, E. Ikrafttreden 41. Ikrafttreden 19 6 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

6 I. Alminnelige forskrifter. 1. Forskriftenes anvendelsesområde. Disse forskrifter gjelder for de elektriske anlegg som lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg omfatter, med følgende unntak: a) Anlegg om bord i skip og sjøredskaper. b) Anlegg om bord i flyttbare boreplattformer som anvendes til boring etter petroleumsforekomster i indre norske farvann, norsk sjøterritorium og den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk statshøyhet. c) Anlegg på faste produksjonsplattformer, lagringsanlegg, nedkjølingsanlegg, rørledninger m. v. for utnyttelse av petroleumsforekomster i områder som angitt under b). d) An legg i luft fartø yer. Kom m entar: Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg omfatter i henhold til lovens 1 alle elektriske anlegg, dog ikke anlegg for radio-telefoni og radio-telegrafi. NVE har fastsatt egne forskrifter for elektriske an-anlegg a) om bord i skip og sjøredskaper b) om bord i flyttbare boreplattformer, uansett nasjonalitet, som anvendes som anført under paragrafens punkt b. Kontroll av og tilsyn med elektriske anlegg på faste produksjonsplattformer m. v. er underlagt Oljedirektoratet. Kontroll av elektriske anlegg i luftfartøyer er underlagt Luftfartsdirektoratet. A. Tilsyn. 2. Tilsyn. Utførelse, vedlikehold og drift av elektriske anlegg er underlagt offentlig kontroll og tilsyn. Det offentlige tilsyn utgives av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) ved Elektrisitetstilsynet. Dette tilsyn omfatter ikke svakstrømsanlegg, bortsett fra de deler som krysser eller kommer i farlig nærhet av sterkstrømsanlegg eller som er plassert i eksplosjonsfarlige områder. NVE kan i spesielle tilfelle anordne et særlig tilsyn. 7 K o mme ntar: Det særlige tilsyn utøves av visse institusjoner som har fått overdratt tilsynet med elektriske anlegg innenfor vedkommende

7 institusjons område. For tiden er opprettet særlig tilsyn for Norges statsbaner, Teledirektoratet og Kystdirektoratet. 3. Elektrisitetstilsynets oppgave og adgang til anleggene. Anleggenes opplysningsplikt. Elektrisitetstilsynet har til oppgave å påse at de bestemmelser som er fastsatt for elektriske anlegg overholdes og ved besiktigelse av alle meldingspliktige anlegg A kontrollere at forskriftene følges. Godkjenning av et anlegg medfører ikke noe økonomisk ansvar for Elektrisitetstilsynet, og gir heller ikke anleggets eier noen rett som kan påberopes ved en senere kontroll eller ved utførelse av andre anlegg. Elektrisitetstilsynet skal til enhver tid ha uhindret adgang til de anleggene som står under dets tilsyn. Etter pålegg av Elektrisitetstilsynet skal eieren av anlegget eller en representant for ham være til stede under besiktigelsen og i tilfelle gjøre oppmerksom på endringer ved anlegget. Eieren plikter dessuten å gi Elektrisitetstilsynet alle de opplysninger som det anser påkrevd for utøvelsen av tilsynet og kontrollen med at dets pålegg blir etterkommet eller for beregningen av den avgift som er nevnt i 9. K o m m e n t a r Opplysningsplikten omfatter bl.a. innberetninger om ulykker, branntilfelle, driftsuhell m. v., oppgaver over installatører og montører m. v., samt oppgaver for statistikk. 4. Besiktigelser. Elektrisitetstilsynet skal besiktige anleggene i den utstrekning og så ofte som NVE til enhver tid bestemmer. 5. Mangelfull utførelse. Finner Elektrisitetstilsynet at et elektrisk anlegg som er undergitt tilsyn eller en enkelt del av anlegget ikke utføres på en forsvarlig måte eller i samsvar med gjeldende forskrifter, har Elektrisitetstilsynet rett til å forby fortsettelse av arbeidet og å forlange det omgjort, fornyet og utbedret. Det samme gjelder hvis anlegget ikke utføres i samsvar med den plan som matte være fastsatt i den eventuelle offentlige tillatelse til å sette anlegget i verk og de vilkår som i tillatelsen er fastsatt av hensyn til anleggets tekniske utførelse Forskrifter for elektriske anlegg Erstatning s b l ad nr (Tidl. erst.blad nr ) 8

8 6. Mangelfullt vedlikehold. Når et elektrisk anlegg som er undergitt tilsyn, for noen del er slett eller mangelfullt vedlikeholdt eller for øvrig er i en slik tilstand at det etter Elektrisitetstilsynets mening frembyr fare for menneskeliv eller for skade på eiendom, kan Elektrisitetstilsynet gi pålegg om straks å stanse driften, sette anlegget i forsvarlig stand eller bortta det. Når elektriske anlegg som i første ledd nevnt fører med seg sjenerende elektriske forstyrrelser, kan Elektrisitetstilsynet gi pålegg om straks å sette anlegget i slik stand at forstyrrelsene så vidt mulig fjernes. Såfremt et pålegg som nevnt i første eller annet ledd ikke uoppholdelig etterkommes, kan Elektrisitetstilsynet la det utføre på eierens bekostning. Det offentliges krav på vederlag for utgifter hermed har samme pantesikkerhet i anlegget som skatter av fast eiendom og kan inndrives på samme måte som disse. 7. K l a g e. De pålegg og forbud som Elektrisitetstilsynet gir, skal for å være gyldige gis skriftlig eller ved telegram. Avgjørelser av NVE eller Elektrisitetstilsynet i henhold til bestemmelsene i disse forskrifter kan påklages til Industridepartementet. Klagen har oppsettende virkning, dog kan den myndighet som har truffet avgjørelsen, når det finnes påkrevet, påby at avgjørelsen straks skal etterkommes. 8. Stedlig NVE kan bestemme at eiere av visse elektriske anlegg selv plikter å føre tilsyn med de elektriske installasjoner som er tilknyttet vedkommende anlegg. Dette stedlige tilsyn er underlagt Elektrisitetstilsynets kontroll. For Det stedlige tilsyn gjelder ellers de samme bestemmelser som i nærværende forskrifters 2-7 er fastsatt for Elektrisitetstilsynet, dog skal påbud om å stanse eller bortta et anlegg ( 6 første ledd) gis av Elektrisitetstilsynet, og legitimasjon for Det stedlige tilsyn utferdiges av vedkommende anleggs eier (styre). 9 9, Avgift. For det tilsyn som Elektrisitetstilsynet utfører be tales en avgift til statskassen etter et regulativ som fastsettes av Kongen, I regulativet inntas bestemmelse om når og av hvem avgiften skal betales. For svakstrømsanlegg betales ingen avgift.

9 Betales ikke avgiften til forfallstid, svares deretter 6 % årlig rente. Avgiften har samme pantesikkerhet i anlegget som skatter av fast eiendom og kan inndrives på samme måte som disse. De særlige utgifter som Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn har for i Televerkets interesse å kunne gi pålegg som omhandlet i 6 annet ledd, skal refunderes av Televerket etter bestemmelse av NVE. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr ) 10 B. Konsesjon og melding. 11. Konsesjon for elektriske anlegg. Anlegg for produksjon, overføring og fordeling av elektrisk kraft med høy

10 spenning kan ikke bygges eller drives av andre enn staten uten tillatelse (konsesjon) fra NVE. Statens anlegg for produksjon, overføring og fordeling av elektrisk kraft med høy spenning kan ikke bygges eller drives uten at det er gjort vedtak om det av NVE. Søknad om tillatelse eller anmodning om vedtak sendes NVE med gjenpart til Elektrisitetstilsynet i det distrikt hvor den vesentlige del av anlegget kommer til ligge. Anlegget ikke tas i bruk for Elektrisitetstilsynet har gitt tillatelse til det. Underretning om anlegget ønskes tatt i bruk, må gis Elektrisitetstilsynet i god tid. K o m m e n t a r : Det vises til lov av 19. juni 1969 nr. 65 VII, kgl. resolusjon av 15. januar 1971 og bemyndigelse gitt av Industridepartementet til NVE 20. januar For statens anlegg er det forutsatt at det skal tas samme hensyn som for konsesjonspliktige anlegg, jfr. kgl. res. av 15. januar NVE har fastsatt at lov av 19. juni 1969 nr. 65 VII kommer til anvendelse for anlegg med spenning over 1000 volt vekselstrøm eller over 1500 volt likestrøm. Når det gjelder opplysninger og bilag som søknaden skal inneholde, vises til spesiell rettledning fra NVE. Det vises for øvrig til lov av 28. oktober 1959 om oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonsloven) Melding av elektriske anlegg. Elektriske anlegg som er undergitt tilsyn, skal før anlegget påbegynnes meldes av eieren og den som forestår utførelsen av anlegget, til Elektrisitetstilsynet i det distrikt hvor den vesentlige del av anlegget blir liggende (forhåndsmelding). Dersom anlegget er underlagt stedlig tilsyn, skal anlegget meldes til dette bare av den som forestår utførelsen av anlegget. Når anlegget er fullført, skal det meldes på ny og må ikke

11 tas i bruk for Elektrisitetstilsynet, henholdsvis Det stedlige tilsyn har gitt tillatelse til det (ferdigmelding). Utvidelser og forandringer av lav- og mellomspenningsanlegg som hører inn under Elektrisitetstilsynet, skal i alminnelighet bare meldes i forbindelse med samlede årlige oppgaver. Utvidelser og forandringer av husinstallasjoner, fabrikkinstallasjoner o. 1. som er underlagt stedlig tilsyn må dog ferdigmeldes og på forlangende også forhåndsmeldes av den som forestår. utførelsen av anlegget. Skjema for meldinger fås hos Elektrisitetstilsynet henholdsvis Det stedlige tilsyn. Om fritagelse for meldingsplikt, se 14. K o m m e n t a r : Visse høyspenningsanlegg tilknyttet lav- eller mellomspenningsnett, som f.eks. lysrøranlegg, røntgenanlegg, anlegg for oljefyring, spenningsprøveanlegg, fordelingsledninger for strømlevering til spesielle formål o. 1., betraktes som en del ay lav eller mellomspenningsnettet og meldes til vedkommende stedlige tilsyn. 12 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr erst.blad nr Melding av kryssinger og nærføringer. Skal elektrisk sterkstrøms- eller svakstrømsledning eller kabel krysse offentlig veg, gate, jernbane, kanal, farbart vassdrag, havn, farvann, offentlige eller private elektriske ledninger, kabler, taubane eller løypestreng, eller føres så nær slik veg m. v. at det ved beskadigelse av ledningen (kabelen) eller dens bærende deler eller på annen måte kan oppstå fare eller ulempe for ferdselen, herunder også luftfart, eller forstyrrelse i bestående

12 anleggs drift, må arbeidet med denne del av anlegget ikke iverksettes uten tillatelse fra vedkommende offentlige myndighet eller uten at eieren av den bestående ledning, kabel, taubane eller 1øypestreng har fått anledning til å uttale seg om kryssingen eller nærføringer. Avgjørelse fra vedkommende offentlige myndighet og uttalelser fra andre anleggs eiere må foreligge innen 4 uker. De sikkerhetsforanstaltninger som skal treffes blir å fastsette av Elektrisitetatilsynet. Forsåvidt angår offentlige veger henvises til de bestemmelser som er fastsatt i Arbeidsdepartementets rundskriv av 5. desember Skal høyspenningsledning i det fri bygges så nær bestående svakstrømsledning at det kan oppstå sjenerende elektriske forstyrrelser ved svakstrømsanleggets drift, skal høyspenningsledningens eier sammen med søknaden om tillatelse innsende en beskrivelse med kartskisse som viser ledningen og nærføringen, og for øvrig de oppgaver som er nødvendige for å bedømme hvorvidt ledningsføringene kan tillates. Slik tillatelse utelukker ikke at 27 kan komme til anvendelse. Avgjørelser i henhold til nærværende paragraf kan gjennom NVE innankes for Industridepartementet. Hvor det gjelder kanal, farbart vassdrag, havn eller farvann, som er undergitt havneloven, kommer denne lovs bestemmelser om anke til anvendelse Fritagelse for meldingsplikt. Fritatt for meldingsplikt er følgende anlegg, såfremt disse ikke er plassert i eksplosjonsfarlige områder: Svakstrømsanlegg (se 101). Om melding av kryssinger in. v., se dog 13. Lavspenningsanlegg med driftsspenning ikke høyere enn 42 V. Elektrisk drevne biler og småbåter. Tennanlegg for forbrenningsmotorer og lignende anlegg.

13 Strømaggregater med ytelse opp til 10 kva. k o m m e n t a r : Faste installasjoner som strømforsynes fra et strømaggregat er meldingspliktig selv om aggregatet har ytelse under 10 kva M e ld i ng om d r i f t s stans. Skal et anleggs drift stanses for lengre tid eller anlegget nedlegges, skal eieren straks melde dette til Elektrisitetstilsynet. Driften må ikke gjenopptas f r Elektrisitetstilsynet har gitt tillatelse til det. 14 C. Generelle krav. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatni ngsblad nr. s 1979 (Tidl. erst.blad nr ) 21. Fagmessig utførelse, bruk og vedlikehold. Ethvert anlegg skal være fagmessig utført og slik anordnet at det ikke virker unødig skjemmende på omgivelsene. Utførelse, forandring og reparasjon av meldingspliktige sterkstrømsanlegg må bare utføres av fagfolk som tilfredsstiller de offentlig fastsatte krav i bestemmelser gitt i medhold av lov. Eier og bruker av elektriske anlegg har plikt til å sørge for forsvarlig vedlikehold og ettersyn av anlegget, slik at det til enhver tid er i forskriftsmessig stand. Ved bruk av anlegg og apparater m. v. skal det vises aktsomhet, slik at det ikke

14 oppstår fare for liv eller eiendom. K o m m e n t a r : Denne paragraf har som forslag vært forelagt Riksadvokaten til uttalelse med særlig henblikk på spørsmålet om skjerping av eiers og brukers ansvar. Av Riksadvokatens svarbrev av 23/2-62 til NVE hitsettes:«"jeg finner det lite tvilsomt at en slik bestemmelse vil ha tilstrekkelig hjemmel i tilsynsloven. Således som forslaget er utformet, oppnår man at eier og bruker av elektrisk anlegg vil kunne rammes med straff etter denne bestemmelse, hvis det føres bevis for at han har forsømt sin plikt til vedlikehold og ettersyn med den følge at anlegget ikke er i forskriftsmessig stand, således ved at det blir gjort bruk av overbundne sikringer. Dette straffebud vil imidlertidlig, generelt som det er utformet, forutsette at påtalemyndighetene kan føre bevis for at forsømmelighet i det enkelte tilfelle kan bebreides eieren som uaktsomt forhold. Ansvar uten hensyn til subjektiv skyld vil ikke kunne presumeres, og det ville forøvrig også være i strid med en fast grunnsetning i vår straffelovgivning om man innførte et slikt ansvar. En må derfor regne med at eieren eller brukeren nok fortsatt vil kunne komme til i den enkelte sak å bli frifunnet om en av bedriftens arbeidere i strid med ordre har gjort bruk av overbunden sikring. Avgjørende blir det om retten godtar at eieren eller vedkommende driftsleder har truffet forsvarlige tiltak ved å kontrollere anlegget, ved stadige tilsyn, ved å innskjerpe instruksene overfor arbeideren og ved d gripe inn overfor ulydighet mot de gjeldende instrukser. Jeg antar likevel at forslaget til en ny bestemmelse vil bidra til å skjerpe ansvaret, og jeg har for min del heller ingen bemerkning å gjøre tit formuleringen av den nye bestemmelse det gjelder." Utførelse og kontroll av materiell, apparater m. v..1 Den som fremstiller, falbyr eller omsetter elektriske maskiner, apparater, bruksgjenstander, materiell m. v. sammenbygget eller som enkeltkomponenter, har plikt til påse at utførelsen og de opplysninger som er gitt ved merking, monteringsanvisning o.l. er i samsvar med Forskrifter for elektriske anlegg og bestemmelser gitt i medhold av disse forskrifter. K o m m e n t a r : Kravet om samsvar med Forskrifter for elektriske

15 anlegg m. v. vil normalt kunne anses tilfredsstilt ved samsvar med norske prøveforskrifter eller normer. Når slike ikke finnes, eller forskrifter for elektriske anlegg ikke er dekkende, vil andre likeverdige forskrifter eller normer kunne legges til grunn, eventuelt med godkjente tillempinger. Fabrikanter, importører og leverandører bør, for å forvisse seg om at apparater, materiell, evt. monteringsanvisning m. v. tilfredsstiller kravene, foreta prøving eller annen undersøkelse, ved egne eller engasjerte sakkyndige..2 Materiell og apparater m. v. som er underlagt kontroll i henhold til lov av 24. mai 1929, må ikke falbys, omsettes, installeres eller brukes for vedkommende art eller type er kontrollert og godkjent av Norges Elektriske Materiellkontroll (NEMKO). K o m m e n t a r : Fortegnelse over materiell og apparater som er godkjent finnes i NEMKO's godkjenningslister. For øvrig henvises til NEMKO's spesifikasjon over kontrollpliktige materiell- og apparattyper Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr Foranstaltninger mot radioforstyrrelser. Elektriske anlegg skal anordnes, drives og vedlikeholdes slik at sjenerende elektriske forstyrrelser på radioanlegg så vidt mulig unngås. Når sjenerende forstyrrelser fra et elektrisk anlegg er til stede, kan Elektrisitetstilsynet gi eieren eller brukeren av anlegget (støykilden) pålegg om å treffe de foranstaltninger som Televerket firmaer nødvendig for å fjerne forstyrrelsene. Det skal dog påses at eieren eller brukeren av det radioanlegg som forstyrres uansett når dette er tett i bruk har truffet de foranstaltninger ved sitt eget anlegg som Televerket mener bare utføres for å avhjelpe forstyrrelsene. Elektrisitetstilsynet kan gi pålegg om at elektriske anlegg, anleggsdeler eller apparater som forstyrrer kringkastingsmottaking,

16 ikke må drives eller brukes på visse tider av døgnet dersom forstyrrelsene ikke kan fjernes på andre måter. Det skal herunder tas hensyn til om eieren eller brukeren påføres ulemper eller urimelige tap. Når en eier eller bruker av et elektrisk anlegg har tatt anlegget eller en del av det i bruk etter 2. april 1935, plikter har selv å la utføre og bekoste de foranstaltninger som Elektrisitetstilsynet pålegger ham. For et anlegg eller en del av et anlegg som er tatt i bruk før det nevnte tidspunkt, kan utgiftene ikke pålegges eieren eller brukeren, men han plikter å la utføre de foranstaltninger som Elektrisitetstilsynet pålegger ham, såfremt utgiftene utredes av andre. Det kan dog ikke kreves at han skal treffe foranstaltninger som etter Elektrisitetstilsynets mening vesentlig vil forringe nytteverdien av anlegget for ham. Utgifter til vedlikehold og periodiske fornyelser ved foranstaltningene bæres av anleggets eier eller bruker. Elektrisitetstilsynets pålegg om foranstaltninger som skal treffes ved et forstyrrende anlegg, og dets avgjørelse av om hvorvidt et elektrisk anleggs nytteverdi forringes ved påbudte foranstaltninger, kan innankes for en eller flere sakkyndige som Industridepartementet oppnevner. Utgiftene ved de trufne avgjørelser fastsettes av departementet, som likeledes bestemmer av hvem de skal betales Sjenerende elektriske forstyrrelser på andre anlegg. Elektriske anlegg skal anordnes, drives og vedlikeholdes silk at sjenerende elektriske forstyrrelser på andre elektriske anleggs drift mest mulig unngås. Viser det seg at et elektrisk anlegg øver sjenerende elektriske forstyrrelser på et allerede bestående elektrisk anlegg, plikter eieren av det sist utførte anlegg å treffe slike foranstaltninger at disse ulemper fjernes. Skyldes forstyrrelsene i større eller mindre grad mangler eller ufullkommenheter ved det bestående anlegg, må dog disse mangler eller ufullkommenheter først være rettet av dette anleggs eier. Ved enkelttrådede telefonanlegg som har konsesjon fra før 1. januar 1920, blir dog selve det enkelttrådede system ikke regne som en ufullkommenhet ved anlegget. Nye enkelttrådede anlegg og utvidelser av eldre sånne etter denne tid, må selv bare de eventuelle ulemper som følger av dette system. Om et elektrisk anlegg virker forstyrrende pa at annet elektrisk anlegg, eller om

17 forstyrrelsene skyldes mangler ved dette selv, blir i tilfelle av tvist å avgjøre av en eller flere sakkyndige som Industridepartementet oppnevner. Dog tilkommer det Televerket å avgjøre hvorvidt de i et svakstrømsanlegg oppståtte forstyrrelser skyldes mangler ved dette selv. Utgiftene ved avgjørelsene fastsettes av departementet, som også avgjør hvem som skal betale utgiftene. 28. Arbeider som medfører forstyrrelser eller fare. Skal det ved elektriske anlegg utføres arbeider som kan medføre forstyrrelser i andre elektriske anlegg eller gjensidig fare for anleggene, skal de andre anlegg i betimelig tid varsles om arbeidets påbegynnelse. Såfremt det ene anlegg fører høyspenning, skal de sikkerhetsforanstaltninger som tenkes anvendt, for hvert tilfelle være godkjent av Elektrisitetstilsynet (se også Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg). 29. Sikkerhetsforanstaltninger, utgifter og vedlikehold. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr Hvis ikke annet på forhånd måtte være bestemt, påhviler det eieren av det anlegg (f. eks. ledningsanlegg, jernbane, vei, telegraf, taubane m.v.) som bringes i farlig nærhet av et bestående elektrisk anlegg, å bekoste de nødvendige sikkerhetsforanstaltninger for begges vedkommende. Vedlikehold og fornyelse av sikkerhetsforanstaltninger i et anlegg må anleggets eier selv sørge for hvis det ikke er truffet annen overenskomst mellom partene. D. Dispensasjoner og straffansvar. 31. Dispensasjoner og avvikelser. Dispensasjoner og tillatelser til avvikelser kan meddeles av NVE. Søknad herom innsendes i 2 eksemplarer gjennom Elektrisitetstilsynet. Under særegne forhold kan NVE påby foranstaltninger utenfor forskriftene.

18 Straffansvar. Overtredelse av forskriftene eller av pålegg eller forbud utferdiget med hjemmel i forskriftene straffes med bøter i henhold til den alminnelige borgerlige straffelovs 339 hvis ikke strengere straff i medhold av annen lovbestemmelse kommer til anvendelse. Kommentar: Utdrag av Straffeloven: 339: Med Bøder straffes den, som 1. unnlater at afgive lovbefalet Anmeldelse eller lovbefalede Opplysninger til offentlig Myndighed, eller 2. overteder nogen af offentlig Myndighed i Henhold til Lov under Trusel med Straf given Forskrift. 352: Med Bøder eller med Fengsel inntil 3 måneder straffes den, som ved

19 Forfærdigelse, Brug, Opbevaring eller Behandling af Sprængstoffe, Skydevaaben, Maskiner, Dampkjedler, elektriske Ledninger eller Iignende Gjenstande gjør sig skyldig i uforsigtig Adfærd, egnet til at volde Fare for andres Liv eller Helbred, eller som medvirker hertil. På samme Maade straffes den som volder Fare for Ildsvaade ved uforsigtig Omgang med ild eller ildsfarlige Stoffe, eller som medvirker hertil, eller som overtreder de til Betryggelse mod Ildsvaade eller Spængninger eller lignende ved Lov eller i Henhold til Lov givne Bestemmelser. E. Ikraftfreden. 41. Ikrafttreden. Forskriftene trer i kraft 1. februar Nye anlegg skal utføres, vedlikeholdes og drives i overensstemmelse med disse forskrifter, som også skal følges ved utvidelser, forandringer og reparasjoner av eldre anlegg. Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg skal dog følges både for nye og eldre høyspenningsanlegg. I tillegg hertil kan NVE påby at visse bestemmelser i forskriftene av særlig viktighet for den offentlige sikkerhet skal følges også ved eldre anlegg. 21 A v s n i t t I I A. DEFINISJONER a. Elektriske anlegg. Side S v a k s t r ø m s a n l e g g S t e r k s t r ø m s a n l e g g Lavspenningsanlegg Høyspenningsanlegg Mello mspennin gsanlegg Spenningsgrenser R e d u s e r t s p e n n i n g B e r ø r i n g s s p e n n i n g Utsatt anleggsdel B e s ky t te l s esjordin g, drif t s jo rd in g F a n g t r å d, v a r e t r å d L e d n i n g, k a b e l m. v b. Elektriske bruksgjenstander B r u k s g j e n s t a n d e r L av temperatur, høy temperatur... 27

20 c. Utførelse og kapslingsart G o d k j e n t u t f ø r e l s e Å p e n u t f ø r e l s e D e k k e t u t f ø r e l s e D r y p p s i k k e r u t f ø r e l s e S p r u t s i k k e r u t f ø r e l s e L u k k e t u t f ø r e l s e T e t t u t f ø r e l s e E ks p l o s j o n s v e r n e t u t f ø r e l s e T e n n s i k k e r u t f ø r e l s e E k s t r a v e n t i l e r t u t f ø r e l s e E ks p l o s j o n s s i k k e r u t f ø r e l s e E g e n s i k k e r u t f ø r e l s e B l o k k e r t u t f ø r e l s e Kontaktsikker kopling Strekkavlastning.30 d. Materialegenskaper I s o l e r e n d e m a t e r i a l e F u kt i g h e t s s i kke r t m a t e r i a l e K r y p e s t r ø m s i k k e r t m a t e r i a l e V a r m e s i k k e r t m a t e r i a l e K o r r o s j o n s s i k k e r t m a t e r i a l e Vær- og syresikker isolasjon a. Elektriske anlegg. Med svakstrømsanlegg (avsnitt II B) forstås anlegg hvor elektrisiteten utelukkende brukes til overføring av lyd, bilder, tegn, skrift, figurer, signaler o. l., samt anlegg som arbeider med så lav spenning eller strøm at anlegget ikke kan medføre fare for liv og eiendom. I tvilstilfelle skal avgjørelsen treffes av Elektrisitetstilsynet. Kommentar: Når det i paragrafens siste setning brukes uttrykket "arbeider med", er det å forstå slik, at det gjelder anlegg som frembringer, omformer, overfører eller anvender elektrisk kraft med sådan spenning eller strømstyrke, at den elektriske effekt ikke kan forårsake fare for person eller eiendom. Denne definisjon er av stor betydning for riktig valg av materiell og apparater i samsvar med sikkerhetsforskriftenes gyldighetsområde. Når det skal avgjøres hvilke forskrifter gjelder for et anlegg, er det altså ikke bare verdien av spenningen eller strømstyrken som er avgjørende, men først og fremst

21 graden av den fare som er forbundet med anlegget. Et anlegg må behandles som sterkstrømsanlegg selv om spenningen er meget lav, hvis effekten som ligger bak spenningen er så stor at strømmen f. eks. ved kortslutning anlegget kan gi årsak til farlig oppvarming eller sterke lysbuer. Som eksempel på den slags anlegg kan nevnes installasjoner for betjeningsmotorer, håndlamper og håndverktøy tilknyttet lavspenningsnett over transformator eller omformer, elektriske forniklingsanlegg samt belysningsinstallasjoner tilknyttet vinddrevne generatorer og akkumulatorer. Sterkstrømsforskriftene glelder altså for de ofte forekommende små anlegg som får sin strøm fra en liten vindgenerator med V spenning. Det samme gjelder for små generatorer drevet av forbrenningsmotorer. Anlegg av denne type skal alle følge lavspenningsforskriftene, men er fritatt for meidingsplikt dersom spenningen er under 42 V. 23 På den annen side kan et anlegg hvis normale spenning er høy, betraktes som svakstrømsanlegg, hvis effekten er så liten at den ikke formår å virke skadelig på omgivelsene. Til anlegg av denne art hører visse anlegg for telefonering, signalering o. l., selv om de (som det ofte er arbeider med spenninger på 100 V og mer. For telekommunikasjonsanlegg som backer høye spenninger som kan være farlige for omgivelsene, henvises til Televerkets bestemmelser. Som disse eksempler antyder, kan definisjonens praktiske tilpassing være forbundet med vanskeligheter. Når det gjelder anlegg i eksplosjonsfarlige områder se 14 og Med sterkstrømsanlegg forstår alle elektriske anlegg som etter 101 ikke kan anses som svakstrømsanlegg. Kommentar: Elektriske anleggsdeler som tilknyttes lavspenningsnett gjennom transformator eller omformer samt elektriske anlegg tilknyttet vindgeneratorer, regnes som sterkstrømsanlegg såfremt anlegget ikke kart anses som

22 svakstrømsanlegg etter definisjonen i 101. Håndlamper og håndverktøy m. v., tilknyttet et lavspenningsanlegg over transformator eller omformer, hører således under forskriftene for sterkstrømsanlegg. (Se for øvrig kommentar til 101.) 103. Med lavspenningsanlegg forstås sterkstrømsanlegg med spenning opptil 250 V vekselstrøm eller 500 V likestrøm (se avsnitt II C), for sporveis- og baneanlegg opptil 800 V likestrøm (se avsnitt 11 Fa). 24 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr Med høyspenningsanlegg forstås sterkstrømsanlegg med spenning over 1000 V vekselstrøm eller over 1500 V likestrøm (se avsnitt II E) Med mellomspenningsanlegg forstås sterkstrømsanlegg med spenning over 250 V opptil 1000 V vekselstrøm eller over 500 V opptil 1500 V likestrøm (se avsnitt II D) De i nevnte spenningsgrenser gjelder med en toleranse pa 10 % Med redusert spenning forstås en driftsspenning ikke over 42 V som er nedtransformert ved hjelp av en verne - transformator eller omformer med atskilte viklinger hvor sekundærviklingen ikke er jordet. 109.

23 Med berøringsspenning forstås den spenning en person kan bli utsatt for ved samtidig berøring med jord eller jordet gjenstand og en utsatt anleggsdel som på grunn av fell har fått forbindelse med spenningsførende deler Med utsatt anleggsdel (utsatt del) forstås en ledende konstruksjonsdel som er tilgjengelig for berøring og normalt ikke spenningsførende, men som er slik utført og plassert at den på grunn av isolasjonsfeil kan anta spenning overfor andre ledende gjenstander som har forbindelse til jord. (Berøringsspenning, se 109.) De deler som er beskyttet ved ekstra isolasjon regnes dog ikke som utsatte deler a. Med beskyttelsesjording forstås en varig ledende forbindelse fra utsatte anleggsdeler til jord eller til andre ledende gjenstander som i seg selv har en god jordforbindelse (se 409). Kommentar: Jordingen skal være så god at den jordede anleggsdel ikke kan anta utillatelig berøringsspenning (se 109 og 406). b. Med driftsjording forstås en god ledende forbindelse mellom et anleggs driftsstrømkrets og jord. (Se 412 og 612.) 112. Med fangtråd forstås en tråd strukket over og parallelt med nederste ledningssett i et luftledningskryss for oppfanging av nedfallende Med varetråd forstås en tråd strukket under og parallelt med øverste ledningssett for beskyttelse mot oppslengende ledning a. Med leder forstås materiale med lav spesifikk motstand, eller gjenstand av slikt materiale utformet for overføring av elektrisk strøm.

24 b. Med tråd forstås trådformet massiv leder eller slik del av leder. c. Med ledning forstås isolert eller uisolert entrådet eller flertrådet leder, eller kombinasjon av flere isolerte ledere. d Med kabel forstås en eller flere isolerte ledere, omgitt av en felles beskyttelseskappe. e. Med line forstås flertrådet uisolert leder. 26 b. Elektriske bruksgjenstander Med driftsisolasjon forstås en isolasjon som er nødvendig for en tilfredsstillende drift av anlegget, og som utgjør den egentlige beskyttelse mot elektrisk støt. Med beskyttelsesisolasjon forstås en selvstendig isolasjon som er anbrakt i tillegg til driftsisolasjonen for å hindre elektrisk støt i tilfelle svikt i driftsisolasjonen. Isolerende kapsling kan utføres og inngå som del av en beskyttelsesisolasjon. Med dobbelt isolasjon forstås en isolasjon som består av en driftsisolasjon og en selvstendig beskyttelsesisolasjon. Med forsterket isolasjon forstås en forbedret driftsisolasjon med slike mekaniske og elektriske egenskaper at den gir like god beskyttelse mot elektrisk støt som dobbelt isolasjon. Isolerende kapsling kan utføres og inngå som del av en forsterket isolasjon. Med ekstraisolasjon forstås enten dobbelt isolasjon eller forsterket isolasjon, eller en kombinasjon av disse.

25 Med apparat av klasse 0 forstås et apparat som bare er utført med driftsisolasjon, men ikke utført for jording. Med apparat av klasse I forstås et apparat med driftsisolasjon og som er slik utført at det kan jordforbindes. Med apparat av klasse II forstås et apparat med ekstra isolasjon og slik utført at det ikke kan jordforbindes. Med apparat av klasse III forstås et apparat utført for tilkopling til redusert spenning. Med stasjoner bruksgjenstand forstås bruksgjenstand som ikke forutsettes flyttet fra et sted til et annet under normal bruk. Med fastmontert bruksgjenstand forstås stasjonær bruksgjenstand som er festet til underlaget og direkte tilkoplet fast opplagt ledning. 27 Med flyttbar bruksgjenstand forstås bruksgjenstand som enten blir beveget under bruken eller som lett kan flyttes fra et sted til et annet under normal bruk. Kommentar : Eksempler: Støvsugere, strykejern, loddebolter, hånddriller er flyttbare bruksgjenstander. Komfyrer, elektriske kontormaskiner, kjøleskap etc. er stasjonere bruksgjenstander. Apparat som er godkjent som ekstraisolert apparat (Kl. II) skal være forsynt med tegnet Metalldeler i en bruksgjenstand av Id. II skal ikke jordes. Forsterket isolasjon brukes bare hvor dobbeltisolasjon av praktiske grunner ikke kan brukes, f. eks. apparatkontakter, brytere, tilkoplingskontakter m.v Med varmeapparater klasse L forstås varmeapparater med overflatetemperatur inntil 150 C. Med varmeapparater klasse H forstås varmeapparater med overflatetemperatur over 150 C. c. Utførelse og kapslingsart. 131 Med godkjent utførelse forstås en utførelse som av Elektrisitetstilsynet eller det

26 stedlige tilsyn er tillatt brukt. Materiell og apparater som er underlagt tvungen kontroll, skal dessuten være godkjent av Norges Elektriske Materiellkontroll (NEMKO) Med Apen utførelse forstås en utførelse hvor spenningsførende deler enten ikke er dekket av noen kapsling eller av en kapsling som ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot tilfeldig berøring Med dekket utførelse forstås en utførelse med kapsling som beskytter mot tilfeldig berøring av spenningsførende deler. 28 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr Med dryppsikker utførelse forstås en utførelse med kapsling som beskytter mot drypp. Ko m m entar: Med beskyttelse mot drypp menes at kapslingen skal kunne utholde en bestemt "regnprøve" Med sprutsikker utførelse forstås en utførelse med kapsling som beskytter mot drypp og mot sprut fra siden eller nedenfra, Kommentar: Med beskyttelse mot drypp og sprat fra siden eller nedenfra menes at kapslingen skal kunne utholde en bestemt "regnprøve" og dessuten en bestemt prøve med sprut, men ikke direkte spyling Med lukket utførelse forstås en utførelse som foruten å være sprutsikker har kapsling som beskytter mot inntrenging av alminnelig støv. K o mme n ta r : Med beskyttelse mot inntrenging av alminnelig støv menes at kapslingen skal kunne utholde en bestemt støvtetthetsprøve, som dog ikke forutsetter fullstendig tetthet mot meget fint støv Med tett utførelse forstås en utførelse med kapsling som beskytter mot inntrenging av fuktighet og sterkere påkjenning av støv.

27 Kommentar: Med beskyttelse mot inntrenging av fuktighet og støv menes at kapslingen skal kunne utholde en bestemt prøve (med nedsenking i vann eller annen fastsatt tetthetsprøve). Tett utførelse kan om nødvendig ha avløp for kondensvann Med eksplosjonsvernet utførelse forstås en tett utførelse med solid kapsling, klemmer for kontaktsikker kopling (se 134), store krypestrømsavstander og lav overflatetemperatur Med tennsikker utførelse forstås en dekket, lukket, dryppsikker, sprutsikker eller tett utførelse, som ikke har deler som under normal drift frembringer lysbuer, gnister eller farlige temperaturer eller hvor slike deler er i eksplosjonssikker utførelse, mens det for andre deler hvor feil f. eks. overbelastning kan føre til antennelse, er truffet tiltak som hindrer antennelse Med ekstraventilert utførelse forstås en lukket eller tett utførelse med anordning som hindrer innkopling før rommet innenfor kapslingen er helt fylt med luft eller beskyttelsesgass under overtrykk som bibeholdes under drift. Anordningen skal være slik at spenningen automatisk frakoples dersom overtrykket av en eller annen grunn opphører Med eksplosjonssikker (trykkfast) utførelse forstås en med kapsling som hindrer at en antennelse eller eksplosjon av gass-, damp-, støv- eller tåkeblanding innenfor kapslingen forplanter seg til liknende blanding utenfor kapslingen, og at kapslingen ikke har utillatelig høy utvendig temperatur. Kapslingen må være så solid at den uten skade tåler det største eksplosjonstrykk som kan oppstå innvendig. Kapslingen må bare kunne åpnes med spesialverktøy med mindre spenningen koples automatisk ut ved hjelp av bryter i sterskilt lukket rom eller i inaktiv gass. Den automatiske utkopling skal i så fall virke før kapslingen åpnes Med egensikker utførelse forstås en utførelse hvor strømkretsen ikke kan gi tenningsdyktige gnister og hvor ingen overflate får utillatelig temperatur, hverken normalt eller ved påregnelige feil.

28 Med blokert utførelse forstås en utførelse med anordning som gjør en innkopling eller en utkopling avhengig av en annen forutgående operasjon Kommentar : En blokert stikkontakt er en stikkontakt med en innebygget bryter som ikke kan danne kontakt dersom pluggen er frakoplet og silk at pluggen ikke kan trekkes ut så lenge den innebygde bryter danner kontakt. Forrigling for høyspenningsrom, større vaskemaskiner og sentrifuger, startapparater m.v. regnes som blokert utførelse. Med kontaktsikker kopling forstås en kopling som hindrer at kontakttrykket reduseres ved rystelser, temperaturendringer eller annen påkjenning som kan oppstå under drift Kommentar: Kontakter med kontranutter, palmutter eller lignende, regnes ikke som kontaktsikre. Kontaktskrue med splint, mutterlås, sperret sprengskive eller loddede og sveisede forbindelser regnes som kontaktsikre. Med strekkavlastning forstås en anordning som hindrer at strekk- og vridningspåkjenninger på en bevegelig ledning overføres til ledningens kontaktforbindelse. d. Materialegenskaper Med isolerende materiale forstås et materiale som ikke er elektrisk ledende ved den fuktighet, temperatur og øvrige driftspåkjenninger materialet er beregnet for. 142.

29 Med fuktighetssikkert materiale forstås et isolerende materiale som ikke er hygroskopisk eller porøst og som beholder sin form, isolasjonsmotstand og sikkerhet mot gjennomslag eller overslag ved den fuktighet, temperatur og øvrige driftspåkjenninger materialet er beregnet for Med krypestrømsikkert materiale forstås et isolerende materiale hvor det ikke oppstår krypestrømmer langs materialets overflate ved de driftspåkjenninger materialet er beregnet for Med varmesikkert materiale forstås et materiale som ved den fuktighet, temperatur og øvrige driftspåkjenninger materialet er beregnet for, beholder sin form og mekaniske fast-het for de elektriske isolasjonsmaterialer også sin isolasjonsmotstand og sikkerhet mot gjennomslag eller overslag Med korrosjonssikkert materiale forstås et materiale som beholder sin struktur og form og ikke endrer sine egenskaper under de kjemiske driftspåkjenninger materialet er beregnet for, f. eks. fuktig luft, etsende gasser eller væsker Med vær- og syresikker isolasjon forstås et isolasjonsmateriale: a. Som beholder sin isolasjonsevne og sikkerhet mot gjennomslag ved de kjemiske og klimatiske driftspåkjenninger materialet er beregnet for, f. eks. saltholdig luft, sol, varme, frost, etsende vasker eller gasser. eller en isolasjon som er beskyttet av et materiale (f. eks. impregnering) som er tilstrekkelig motstandsdyktig mot de kjemiske og klimatiske driftspåkjenninger materialet er beregnet for.

30 2 A v s n i t t I I. TEKNISKE FORSKRIFTER a. D e f i n i s j o n e r. b. Fo rskrifter for svakstrømsanlegg. c. Fors krifter for l avspenningsanle gg. d. Fors krifter for mel lomsp enningsanle gg. e. Fors krifter for hø ysp enningsanle gg. f. Forskrifter for elektriske sporveis- og baneanlegg.

31 A v s n i t t I I B FORSKRIFTER FOR SVAKSTRØMSANLEGG a. A l m i n n e l i g e b e s t e m m e l s e r. b. S t r ø m f o r s yn i n g s a n l e g g. c. A p p a r a t e r o g a p p a r a t a n l e g g. d. In s t a l l a s j o n i n n e n d ø rs. e. Le d n i n g e r i d e t f r i. f. K a b l e r ( f o r j o r d, l u f t o g s j ø ). g. E l e k t r i s k e g j e r d e r.

32 A v s n i t t I I B. FORSKRIFTER FOR SVAKSTRØMSANLEGG a. Alminnelige bestemmelser. Side 201. Gyldighetsområde Fagmessig utførelse Generelle krav Jording... 4 b. Strømforsyningsanlegg Transformatorer Omformere Akkumulatorer... 7 c. Apparater og apparatanlegg Elektrotekniske krav Mekaniske krav Krav til spesiell utførelse Verneanordninger... 9 d. Installasjon innendørs Ledningers og kablers isolasjon Befestigelse Vern mot mekanisk skade Kopling Merking Avstand fra andre svakstrømsledninger Avstand fra lavspenningsledninger Avstand fra høyspenningsledninger Manøvrering av lavspenningsanlegg Installasjoner i forskjellige slags rom Tørre rom Smussige rom Fuktige rom Våte rom Syreholdige rom

33 294. Brannfarlige rom Eksplosjonsfarlige rom..17 Side e. Ledninger i det fri L e d n i n g s m a t e r i a l e r L e d n i n g s f ø r i n g Kryssing av svakstrømsledninger Kryssing av andre ledninger K r y s s i n g a v o f f e n t l i g v e i K r y s s i n g a v j e r n b a n e K r y s s i n g a v t a u b a n e m. v Nærføring av sva ks trø msle dni nger N æ r f ø r i n g a v a n d r e l e d n i n g e r Kryss i n g o g n ær f ø r i n g a v bygning e r Bærefrekvenssamband på lavspenningsledninger Bærefrekvenssamband på høyspenningsledninger U n y t t e d e l e d n i n g e r Verneanordninger f. Kabler (for jord, luft og sjø) M e k a n i s k v e r n E l e k t r o t e k n i s k e k r a v Kryssing og nærføring i jord Kryssing og nærføring i sjø...42 g. Elektriske gjerder G e n e r e l l e k r a v N e t t d r e v n e a p p a r a t e r B a t t e r i d r e v n e a p p a r a t e r.. 4 5

34 3 a. Alminnelige bestemmelser Gyldighetsområde. Under forskrifter for svakstrømsanlegg hører svakstrømsanlegg etter den definisjon som er gitt i 101. Svakstrømsanlegg som er tilknyttet sterkstrømsanlegg gjennom transformator med atskilte viklinger hører under forskrifter for svakstrømsanlegg. Svakstrømsanlegg som er tilknyttet sterkstrømsanlegg på annen måte hører under forskrifter for sterkstrømsanlegg. Radioanlegg omfattes ikke av tekniske forskrifter for elektriske anlegg, bortsett fra deler som krysser eller kommer i farlig nærhet av sterkstrømsanlegg. K o m m e n t a r : Transformatoren kan være et selvstendig apparat eller en del av en likeretter eller annen omformer. I alle tilfelle ansees transformatorens sekunderklemmer eller uttaksom begynnelsen på svakstrømsanlegget. Apparater for mottaking av kringkasting- og fjernsynprogrammer er gjenstand for kontroll ved Norges Elektriske Materiellkontroll (NEMKO). Amatører som akter å bygge og drive egne senderanlegg må ha særskilt tillatelse (lisens) av Teledirektoratet, son også forer kontroll og tilsyn med anleggene Fagmessig utførelse. Ethvert anlegg skal være fagmessig utført og slik anordnet at det ikke unødig virker skjemmende på omgivelsene G e n e r e l l e k r a v. Ethvert anlegg skal være utført slik at det såvidt mulig ikke virker forstyrrende på radiomottaking. Apparater og koplinger skal være forsvarlig kapslet og isolert. Dette gjelder ikke anlegg i tørre rom som står under sakkyndig eller instruert betjening. Apparater og ledningsanlegg skal være av god og holdbar utførelse.

35 207. Jording. Utsatte anleggsdeler ( 110) skal jordes etter samme regler som fastsatt i 408. Apparater med ledende kapsel som tilknyttes svakstrømsanlegg med den ene pol eller nulledning driftsmessig jordet, skal ha jordingsklemme. Jordingsklemmen skal forbindes til den pol eller ledning som er driftsmessig jordet. Jordelektroder og jordledninger skal være dimensjonert med henblikk på de strømmer som kan forekomme. Ved valg av dimensjoner og materiale for jordledninger skal det tas hensyn til eventuell mekanisk eller kjemisk påkjenning. Hvor det på rimelig måte lar seg gjennomføre, skal jordledninger for høyspenningsanlegg og svakstrømsanlegg være adskilte og føres til separate jordelektroder. K o mme n t a r : Ved manuelle og automatiske telefonsentraler utført etter sentralbatterisystemet, skal strømforsyningsanleg-gets ene pol vanligvis jordes, som regel plusspolen. Ved svakstrømsapparater som bruker jord til returledning er apparatenes funksjon avhengig av jordingens godhet. Jordledninger skal vanligvis føres korteste vei til jordelektrode eller vannledning 4

36 . 5 Fig. 1. Innendørs i hus hvor det er innlagt vann, forbindes jordledningen til vannrør, helst foran hovedkranen, ved hjelp av jordingsklemmer. Dersom jordledningen må føres utenfor hus for å forbindes med vannrør, kan tilkoplingen foretas i jorden ved hjelp av solide klammer med store kontaktflater. Lynavlederboka utgitt av Norsk Brannvern Forening anbefaler en utførelse vist i fig. 1. Klammeret overstrykes med goudron e. l. før det dekkes med jord. Jordledninger skal ikke koples til lokale vannledninger som har forbindelse med automatiske drikkeanordninger i fjøs eller stall. Kopperplater nedgravet i jord gir vanligvis til strekkelig god jording. Televerket krever at alle telefon og telegrafstasjoner skal jordes. Vanligvis blir det brukt en kopperplate 1,0 x 0,6 m og 0,5 mm tykk, vist i fig. 2, med en påloddet 6 m lang ledning av 3-slått koppertråd.

37 Fig. 2. Ved telefonstasjoner med felles jord for enkeltlinjer avhenger overhøringen mellom disse sterkt av motstanden. Jo større denne er, desto mindre blir krysstaledempningen, og desto sterkere blir overhøringen. Til jording av utendørs monterte telefonapparater, brannmeldere, kabelkasser, bæreliner for luftkabel m.v. kan det brukes jordingspåler som etter Televerkets spesifikasjon er 1,85 m lange varmforsinkede stålstenger. Til pålene er det festet en kopperledning. God jord kan ofte oppnås ved hjelp av ett eller flere galvaniserte stålrør 1,5-2" diam. De drives ned i jorden i en dybde av 2,5 m. Til forbindelse mellom rør 6 elektrode og jordledning brukes et solid klammer, f. eks. som vist i fig. 1. God jord kan oppnås ved at tråd, kabel eller bånd av kopper eller galvanisert stål graves ned, så de blir liggende i et fuktig jordlag. Lav motstand oppnår en ved å legge båndjordingen under bygningens fundamenter. Hvor det med rimelige midler ikke lar seg gjøre å holde jordledning for høyspenning og svakstrøm adskilt, må det brukes felles jordelektrode. Dette er bl.a. tilfelle for anlegg i fjell. Kommentar: 220. Transformatorer. b. Strømforsyningsanlegg. Transformatorer for drift av svakstrømsanlegg skal ha adskilte viklinger. Sekundær- og primæruttak skal være slik anbrakt og merket at de ikke kan forveksles. Transformatorene for ringeledningsanlegg i boliger o. 1. skal ha kapslede koplingsklemmer, og skal kunne tåle kortslutning på sekundærsiden uten at det medfører brannfarlig oppvarming a v transformatoren. Primærsiden av alle transformatorer sikres etter retningslinjene i Transformatorer som ikke er kortslutningssikre sikres også på sekundærsiden med mindre sikringen på primcersiden gir effektivt vern ved kortslutning på sekundærsiden Omformere. Likerettere og andre omformere kan brukes til drift av svakstrømsanlegg

38 direkte og til ladning av akkumulatorbatterier. Utførelsen skal tilfredsstille kravene til sterkstrømsapparater. Kommentar: Paragrafen tar bl.a. også sikte på anvendelse av al-formatorer og andre vibratoromformere 225. Akkumulatorer. 7 Akkumulatorer som brukes til drift av svakstrømsanlegg kan lades under frakopling av svakstrømsanlegget og under drift, dvs. pufferkopling. Om utførelse og montasje av akkumulatoranlegg, s 425.

39 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr c. Apparater og apparatanlegg Elektrotekniske krav. Apparater og apparatanlegg skal ha tydelig merkede og godt dimensjonerte koplingsklemmer. Den indre montering skal utføres med ledninger som er rikelig dimensjonert med henblikk på strømbelastning og forsvarlig isolert. Apparatutstyr skal i størst mulig utstrekning merkes med spenning og strømforbruk. Det skal søkes unngått at utstyret får form av sterkstrømsapparater. Kan dette ikke unngås, kreves det tydelig påskrift om apparatets bruksområde M e k a n i s k e k r a v. Til sammenføyning av apparatenes forskjellige deler skal det brukes solide skrue- eller klemmeforbindelser, sveising eller lodding. Til feste av kapslinger som skal fjernes og settes på under bruk skal selvgjengende skruer unngås. Plateskruer i stålplate og treskruer i treverk skal brukes i slike tilfelle. K o m m e n t a r : Selvgjengende skruer kan gi en god og solid sammenføyning når skruene ved engangs innskruing skjærer sine egne gjenger, men ved ut- og innskruing kan gjengene ødelegges slik at skruene ikke gir tilstrekkelig feste Krav til spesiell utførelse. I fuktige og våte rom og i rom med syreholdige væsker og etsende damper må bare brukes apparater som har en utførelse som gir tilstrekkelig vern mot de opptredende påkjenninger. I brannfarlige rom må materiellet være avpasset etter forholdene. I eksplosjonsfarlige rom må materiellet være i en utførelse som angitt i 495.

40 234. Verneanordninger. Apparater som står i forbindelse med ledninger i det fri skal være betryggende vernet mot skade p. g. a. atmosfæriske utladninger og sterkstrøm, se 337. Apparater for sterk- og svakstrøm sammenbygd i et fellesapparat skal unngås med mindre driftsmessige eller praktiske hensyn krever en sammenbygging av de to systemer. I så fall skal det treffes foranstaltninger som hindrer overledning mellom systemene, f. eks. ved rikelig avstand mellom strømførende deler innbyrdes og til gods. Koplinger skal om mulig foretas i adskilte rom. Lavspenningsforskriftenes bestemmelser om tilkoplingskontakter og mulighet for tilkopling etter at apparatutstyret er festet til underlag ( 405), gjelder begge strømsystemer. Kommentar: For sikringers vedkommende vises til kommentar til 337. Som eksempel på apparater hvor sammenbygging av sterkstrøm og svakstrøm ikke kan unngås, nevnes svakstrømmanøvrerte brytere. Sammenbygging bare av estetiske grunner, f. eks. belysningslamper for lavspenning og signalutstyr for svakstrøm, f. eks. for tilkalling av funksjonærer, opptatt markering, personsøking o. l., bør unngås. Sterkstrømsapparater som er gjenstand for godkjenning av NEMKO, kan brukes sammen med svakstrømsanlegg når de er særskilt godkjent for det. Godkjenningen gjelder i så fall også svakstrømsdelen. d. lnstallasjon innendørs Ledningers og kablers isolasjon. Ledninger og kabler skal vanligvis være isolerte. 9

41 Ledningsmateriell godkjent for sterkstrøm kan brukes i de tilfelle det er formålstjenlig (f. eks. for å unngå spenningsfall og oppnå nødvendig mekanisk styrke). Ellers skal det brukes ledninger og kabler i spesiell svakstrømsutførelse. Disse skal nedsenket i vann kunne tåle en vekselspenning på 500 V i 5 min. mellom leder og vann etter å ha ligget i vann i minst 2 timer. Kabler med metallkappe skal tåle samme spenning i samme tid mellom ledere og metallkappe Befestigelse. I tørre rom (se 488) kan ledningene festes direkte på vegg, tak o. l. når festene ikke skader ledningene eller deres isolasjon. Rør på vegg eller tak skal festes med klammer eller sadler. For innmuring skal brukes rørsystem godkjent for lavspenningsanlegg. I rørene trekkes gummiisolert, plastisolert e. l. ledning eller kabel. Antall ledninger må ikke være så stort at ledningene skades under inntrekkingen. K o m m e n t a r: Kabel med. blykappe kan festes direkte til vegg eller tak, men skal vanligvis ikke trekkes inn i skjult røranlegg. Nye ledningstyper, kabeltyper, rørutførelser og befestigelsesanordninger skal være godkjent etter de samme retningslinjer som for lavspenning. Ved bruk av kramper til feste av ledninger bør flere ledninger under samme feste unngås. Paragrafen bestemmer at det ikke skal trekkes flere ledninger i hvert rør enn det som anses forsvarlig når det tas hensyn til den mekaniske påvirkning som ledningene tilsettes for ender inntrekkingen. Nedenstående tabell angir det antall ledninger som vanligvis anses forsvarlig. 7 rør som ligger uten skarpe bøyer kan ledningsantallet økes. I enkelte tilfelle er det behov for ledninger av forskjellige dimensjoner i samme rør. I tabellen er det valgt to typiske eksempler, nemlig personsøkeanlegg*) og lyssignalanlegg av den type som brukes for sykehus.**) Ledninger Diam over 1/2" 5/8" 5/8" ¾" 3 isolasjon i mm. UT-P 1 mm *) 11 **) 1.1T-P 2 x 1 mm 2x revolvert

42 IT-P 0,7 med mer IT-P 2 x 0,7 mm 2x revolvert PVC lisse ,67 mm² PNL 0,75 mm² PN og PNL ,5 mm² PN og PNL ,5 mm² Vern mot mekanisk skade. Hvor ledninger og kabler kan bli utsatt for mekanisk skade, og hvor de føres gjennom vegg o. l. ut i det fri, skal det sørges for en særlig beskyttelse avpasset etter forholdene. Blykabel skal ikke festes med kramper. K o m m e n t a r : Innføring i bygninger kan skje med blank eller isolert ledning. Forbindelsen mellom luftstrekk og inntaksledning bør loddes. En lett løsbar skrueforbindelse mellom inntaksspenn og inntaksledning som vist i fig. 3 muliggjør rask utkopling ved linjekontroll og linjemåling. Inntakstrakten skal monteres med fall mot det fri, og inntaksisolateren skal om mulig anbringes lavere enn trakten, så inntaksledningep heller ned mot isolatoren. Må inntaksisolatoren anbringes over trakten, skal inntaksledningen føres i en bue, slik som antydet med stiplede linjer i fig. 3. Fig. 3.

43 Dersom inntaket er beskyttet av taksjegg eller andre fremspringende bygningsdeler, kan inntakstrakten sløyfes. Inntakstrakten kan også sløyfes dersom inntaket utføres med plastisolert ledning eller kabel. En godt utført tetning ved hjelp av f. eks. kitt eller sement er da påkrevet Kopling. Skjøter og avgreninger skal utføres slik at deres isolasjon og ledningsevne blir jevngod med det Øvrige ledningsanlegg og slik at de får tilstrekkelig mekanisk styrke. Skjøter og avgreninger av kabel med blykappe skal foretas i lukkede, tetthare armaturer, f. eks. bokser, blyrør eller muffer. K o m m e n t a r : Har kablene isolasjon av papir eller annet hygroskopisk materiale eller ligger kabelen i våte, syreholdige, brannfarlige eller eksplosjonsfarlige rom, må bokser, kabler og muffer gjøres luft- og vanntette, f. eks. ved ifylling av kabelmasse. Avgrening på åpne klemmelister eller loddetagger bør unngås M e r k i n g. I svakstrømsinstallasjoner hvor det brukes vanlig lavspenningsmateriell og ellers hvor det kan være fare for forveksling av sterkstrøm og svakstrøm, skal ledninger og koplingsmateriell merkes tydelig. K o m m e n t a r : Merking kan foretas ved at ledning, rør eller kabler males i bestemte farger. Vanligvis er det tilstrekkelig at koplingsbokser, kasser og skap merkes med påmalte bokstaver, tall eller figurer. Til ytterligere sikkerhet kan anleggsdelene males i bestemte farger Avstand fra andre svakstrømsledningen Ved kryssing med svakstrømsledninger skai det sørges for tilstrekkelig isolasjon og mekanisk beskyttelse i krysspunktet. Ved nærføring skal det tas hensyn til eventuelle induktive og/eller kapasitive virkninger mellom ledningene. 12

44 Avstand fra lavspenningsledninger. Svakstrøms- og lavspenningsledninger skal ikke føres i samme rør, heller ikke i samme boks med mindre boksen har atskilte rom for svak- og sterkstrøm. Ved åpen forlegning av ledningene skal avstanden mellom svakstrøms- og lavspenningsledninger være minst 1 cm. Dersom forholdene ikke gjør det mulig å holde denne avstand, må det ene ledningssett beskyttes av isolerende rør eller rør som jordes. Slik beskyttelse er ikke påkrevd hvis svakstrømsledningene er lagt opp etter forskriftene for lavspenningsledninger eller hvis det ene ledningssett har jordet rør, jordet metallkappe eller omspunnet metallkappe. Ved fritt opplagte ledninger skal det ved kryss mellom lavspennings og svakstrømsledninger brukes beskyttende isolasjonsrør som skal omslutte det ene ledningssett 5 cm til hver side av krysset Avstand fra høyspenningsledninger. Hvor svakstrømsledninger krysser eller føres nær blanke høyspenningsledninger, skal de festes og beskyttes på særlig betryggende måte. Avstanden mellom svakstrømsledninger og ledninger og kabler for høyspenning skal være minst 3 cm + 0,5 cm for hver 1000 V driftsspenning på høyspenningsanlegget. Dersom begge ledningssystemer føres i armert kabel eller i separate rør som er jordet, kreves ingen bestemt avstand mellom ledningene inne i hus. For kabler i jord eller gulv treffes de forholdsregler som er nevnt i Manøvrering av lavspenningsanlegg. Ledninger for svakstrømsrelekretser for styring av sterkstrømsapparater kan opplegges som vanlige svakstrømsledninger. Hvor ledningene ligger utsatt, på maskiner o. l., må det sørges for god mekanisk beskyttelse. Hvor svakstrømsledning blir ført inn i sterkstrømsapparat i skap o. 1., må ledningen beskyttes med særskilt isolasjon i form av plaststrømpe e. 1. Styrestrømsledninger tilkoplet ett og samme sikringssett kan i den utstrekning det er praktisk legges innenfor samme kappe, rør eller kanal. Styrestrømsledninger for lavspenning må sikres etter sitt tverrsnitt. Transformatorer for svakstrømstyreledninger kan anbringes i sikringsskap eller i skap for reléutstyr e. l. og skal ha sikringer i primærkretsen. Hvis transformatoren ikke er kortslutningssikker, skal den også ha sikringer i sekundærketsen.

45 Installasjoner i forskjellige slags rom. Valg av apparattyper og materiell skal foretas i samsvar med den romgruppe vedkommende rom etter sin tilstand eller bruk tilhører. I rom eller deler av rom som etter sin tilstand eller på grunn av virksomhet som forekommer i rommet, hører under forskjellige romtyper, skal anlegget utføres som fastsatt for den romgruppe hvor kravene er strengest. Installasjoner i forskjellige slags rom skal tilfredsstille kravene for vedkommende romgrupper. Rommene inndeles i følgende grupper: Tørre rom. Smussige rom. Fuktige rom. Våte rom. Syreholdige rom. Brannfarlige rom. Eksplosjonsfarlige rom. I rom eller deler av rom hvor det på grunn av stedets bruk eller andre forhold kan være fare for beskadigelse av ledningene, som i visse lagerrom, verksteder o.l., må røranlegg, blykabel eller rørtråd beskyttes på passende måte. Isolerte ledninger, kabler og rørtråd må ikke anbringes nærmere brenselovner og røkrør enn 30 cm Tørre rom. I tørre rom kan brukes alle typer av godkjent materiell og godkjente apparater. Kommen tar: Paragrafen gjelder rom hvor luften er forholdsvis tørr og ren, temperaturen forholdsvis jevn og normal og hvor særlige forhold ikke er til stede i den grad at rommet hører inn under noen av de andre grupper.

46 Smussige rom. I smussige og støvholdige rom skal alt apparatutstyr ha kapsling i lukket utførelse. Det skal brukes ledning og kabel med isolasjon av gummi, plast el. l. K o m m e n t a r : Til denne gruppe hører rom som inneholder smuss eller støv i så store mengder at ledninger, apparater, motorer eller andre anleggsdeler kan bli tildekket og dermed overopphetet, uten at særlig fare for antennelse foreligger Fuktige rom. I fuktige rom skal alt apparatutstyr ha kapsling i dryppsikker utførelse. Til apparatenes kopling og oppbygging skal bare brukes fuktighetssikre isolasjonsmaterialer. Det skal brukes ledning og kabel med isolasjon av gummi, plast el. l. K o m m e n t a r : Fuktige rom er rom hvor luften vanligvis er sd fuktig at vanndamp slår seg ned på vegger, tak og gjenstender, dog uten varig å danne rennende dråper Våte rom. I våte rom skal alt apparatutstyr ha kapsling i tett utførelse, og ledningsinnføringer skal være tettbare. Det skal brukes kabler med blykappe eller likeverdig kabel, blank ledning eller ledning med vær- og syresikker isolasjon. K o m m e n t a r : Våte rom er rom hvor luften vanligvis er så fuktig at vanndamp slår seg ned på vegger eller tak, og danner rennende dråper.

47 16 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr Syreholdige rom. I syreholdige rom skal alt apparatutstyr ha kapsling i tett og korrosjonssikker utførelse, og ledningsinnføringene skal være tettbare. Det skal brukes kabler med blykappe eller likeverdig kabel, blank ledning eller ledning med vær- og syresikker isolasjon. Ko mmentar: Til denne gruppe hører rom hvor vegger og tak er gjennomtrukket eller belagt med salt eller syreholdige væsker, eller hvor etsende eller tærende stoffer forekommer i slik mengde at de kan angripe anleggsdeler eller svekke isolasjonsevnen Brannfarlige rom. I brannfarlige rom skal alt apparatutstyr være slik utført at det ikke kan være fare for antennelse av gjenstander, støv eller gasser. Det skal brukes kabel eller ledning med tilstrekkelig mekanisk styrke. Ko mmentar: Om definisjon av brannfarlige rom se 494. For rom som er brannfarlige på grunn av eksplosjonsrisiko gjelder bestemmelsene i 295.

48 Eksplosjonsfarlige rom. I eksplosjonsfarlige rom skal svakstrømsanlegg være utført som fastsatt i 495. Ledningsmaterialer: e. Ledninger i det fri Som ledningsmateriale kan brukes bronsetråd, galvanisert ståltråd, koppertråd eller kopperkledd ståltråd. Trådens bruddbelastning må velges tilstrekkelig stor til å motstå vind og snøbelastning. K o m m e n t a r : Linjetråd for svakstrøm benevnes etter diameteren, ikke som for sterkstrøm etter tverrsnitt. De vanlige dimensjoner av bronsetråd er 1,25 mm, 1,5 mm, 2 mm og 3 mm. Tilsatt silicium blir bruddbelastningen henholdsvis 90 kp, 125 kp, 220 kp og 515 kp. De vanlige dimensjoner av galvanisert ståltråd er 2 mm, 3 mm og 4 mm. Bruddbelastningen er henholdsvis 250 kp, 550 kp og 625 kp. Det anvendes også hardtrukken galvanisert ståltråd 2 mm og 3 mm. Bruddbelastningen blir henholdsvis 400 kp og 1000 kp. De vanlige dimensjoner av koppertråd er 2,75 mm, 3,3 mm, 4 mm, 4,5 mm og 5 mm. Bruddbelastningen er henholdsvis 265 kp, 385 kp, 550 kp, 680 kp og 840 kp. Det anvendes også kadmium-koppertråd, 1,5 mm og 2 mm, med bruddbelastning henholdsvis 124 kp og 220 kp. Kopperkledd ståltråd 3,25 mm har en bruddbelastning på. 747 kp.

49 4 18 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl.erst.blad nr ) L e d n i n g s f ø r i n g. Ledningers fri høyde over marken skal være minst 3,5 m. Hvor det normalt ikke foregår kjøring under ledningene, kan dog ledningers fri høyde over marken være minst 2,5 m. Ved føring på felles masterekke med høyspenningsledninger skal dog den frie høyde over marken være minst 4 m, se 712, Om kryss og nærføring, se Når ledning i det fri kommer til å stå unyttet, skal den enten tas ned eller vedlikeholdes i overensstemmelse med forskriftene Kryssing av svakstrømsredninger. Ved kryss i det fri mellom svakstrømsledninger skal avstanden være så stor at det ved temperatursvingninger og snebelastning ikke blir overledning mellom systemene.

50 Kryssing av andre ledninger. a. Kryssing av lavspenningsledninger. Ved kryss i det fri mellom lavspennings- og svakstrømsledninger skal kryssvinkelen så vidt mulig ikke være under 45. Lavspenningsledningen skal i alminnelighet ligge øverst. Avstanden mellom den ene ledningens stolper og den andre ledningens midtlinje skal være minst 3 m. Krysset skal tilfredsstille ett av følgende krav: 1. Ett ev ledningssettene skal ha vær- og syresikker isolasjon i hele kryssspennet. Den minste avstanden mellom ledningsettene skal være 1 m. Det isolerte ledningssett skal fornyes så ofte isolasjonen tilstand gjør det nødvendig. Spennvidden i det øverste ledningssett skal ikke være over 50 m. 2. Det øverste ledningssettet festes i hver ende av spennet til store isolatorer på en slik måte at ledningene ikke kan gli. Som isolatorfester skal brukes klaver gjennomgående bolter. Beslag for endestrekkisoltator med treskrue tillates. Ledningene skal være flertrådet med en bruddbelastning minst 640 kp, svarende til 16 mm 2 Cu. Avstanden mellom ledningssettene skal være minst 2 m. Trestolper skal være av furu, impregnert på godkjent måte, eller av likeverdig virke. Spennvidden i det øverste ledningssett skal ikke være over 50 m. 3. Mellom ledningssettene strekkes to eller flere solide fangtråder av metall Avstanden mellom ledningssettene skal være minst 2 m. Spennvidden i det nederste ledningssett skal ikke være over 50 m. 4. Det ene ledningssett erstattes av luftkabel festet til bærewire. Bærewire og eventuell metallkappe skal jordes. Avstanden mellom ledningssystemene skal være minst 1 m. 5. Det ene ledningssett erstattes av kabel i jorden. Kryssstolpene skal om mulig på begge sider ha 3 m avstand fra den kryssende luftlinje. Kabeldybden skal minst være 0,5 m. 6. Kryss utføres på felles stolpe. Det ene eller begge ledningsnett skal da bestå av luftkabel festet til isolert bæreline (selvbærende kabel), og ledningssettet for lavspenning skal anbringes øverst. Mellom ledningssettene skal plasseres en 50 mm bred, gul varselring. Avstanden mellom ledningssettene skal være minst 1 m. Ko mme ntar: Detaljene ved de kryssanordninger som er omtalt under 316 a, fremgår av fig Kryss i samsvar med pkt. 1 er vist i fig. 4. og 5. I fig. 4 ligger lavspenningsledningene øverst, i fig. 5 ligger

51 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr Svakstrømsledningene øverst. I begge tilfelle skal avstanden b mellom ledningssettene være minst I m, og avstanden a fra svakstrømslinjens midtlinje til nærmeste lavspenningsstolpe skal, om forholdene tillater det, være over 3 m. Om svakstrømsledningen ligger underst, gjelder avstandsbestemmelsen også. stolpebarduner. Spennvidden c skal ikke overskride 50 m. 2. Kryss i samsvar med pkt. 2 er vist i fig. 6. Avstanden mellom, ledningssettene b skal være minst 2 m, og avstanden a fra svakstrømslinjen til nærmeste lavspenningsstolpe skal, om forholdene tillater det, være over 3 m. Spennvidden c skal ikke overskride 50 m. 3. Kryss i samsvar med pkt. 3 er vist i fig. 7 og 8. I fig. 7 ligger svakstrømslinjen øverst, i fig. 8 ligger lavspenningsledningene øverst. I begge tilfelle skal avstanden b mellom ledningssettene være minst 2 m, og avstanden a fra svakstrømslinjens midtlinje til nærmeste lavspenningsstolpe skal, om forholdene tillater det, være over 3 m. Spennvidden c skal ikke overskride 50 m. 4. Kryss i samsvar med pkt. 4 er vist i fig. 9 og l0. I fig. 9 føres svakstrømsledningene kabel, i fig. 10 føres lavspenningsledningene i kabel. Hvis kryssende kabel er opphengt på bærewire, skal den jordes. Har kabelen blank metallkappe, skal også denne jordes. Likeså selvbærende kabel med trådomspinning. I begge de viste eksempler i fig. 9 og 10 er kabelen ført under luftlinjene. Det vil være det mest praktiske i de fleste tilfelle, men forskriftene har intet påbud om at kabelen skal ligge underst. I begge eksempler fortsetter kabelen også etter at krysset er passert. Det er intet i veien for å gå over til annen ledningsføring fra kryss-stolpene. Hvis papirisolert kabel brukes, må kabelendepunktene forsynes med lufttette kabelavslutninger. Avstanden a fra svakstrømslinjens midtlinje til nærmeste lavspenningsstolpe skal, om forholdene tillater det, være over 3 m. Det er ingen krav til spennvidder, men disse bør av hensyn til driftssikkerheten være korte på kryss-stedet. 5. Hvor papirisolert jordkabel i samsvar med pkt. 5 brukes i krysset, må kabelendepunktene forsynes med lufttette kabelavslutninger.

52 21 Før man bestemmer seg for å la svakstrømslinjer krysse i kabel, må man være oppmerksom på at en usikret kabel på utsatt sted kan bli ødelagt av atmosfæriske utladninger. Kabelen kan beskyttes med spenningssikringer i begge ender, men det fordyrer, og man innfører nye feilkilder i og med oppsetting av sikringer. Televerket tillater ikke kabelkryss i sine langlinjer (rikstelefonlinjer) uten i rent eksepsjonelle tilfelle, særlig av hensyn til bærefrekvensutnyttelsen av disse linjer. Televerkets tillatelse til å bruke kabel i abonnentlinjer, avhenger av de stedlige forhold og kryssets beliggenhet i abonnentnettet. 6. Hvis svakstrøms- eller sterkstrømsanleggets eier under forhandlinger angående kryss dokumenterer at det skal skje en utvidelse eller ombygging av linjekursen i nær fremtid, skal det tas hensyn til denne. Det henvises til 203 og avsnitt I C når det gjelder hensynet til radioforstyrrelse og enkeltlinjet telefonanlegg.

53 22 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr Fig. 4. Fig. 5.

54

55

56 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

57 27

58 b. K r y s s i n g a v h ø y s p e n n i n g s l e d n i n g e r. Ved kryss i det fri mellom høyspennings- og svakstrømsledninger (se 716) kan det velges mellom følgende kryssmåter: 1. Forsterket opphenging av høyspenningsledningene over svakstrømsledninger eller svakstrømsluftkabel. 2. Jordet beskyttelsesnett eller jordede fangtråder mellom de to ledningssett. 3. Svakstrømskabel i jord. 4. Høyspenningskabel i jord. Ved kryss etter metode 1 og 2 skal høyspenningsledningene ligge øverst. Kryssingen skal foregå mest mulig rettvinklet. Ved kryss etter metode 1 og 2 bør mindre kryssvinkel enn 45 unngås. Innføringsledninger fra mottagerantenner kan krysse høyspenningsledninger når innføringsledningen legges i metallrør i jorden. Røret skal legges minst 30 cm dypt og jordes. Ko mme ntar: Kryss i samsvar med pkt. 1 er vist i fig. 12. Om radioforstyrrelser og hensynet til enkelttrådede telefonlinjer se og 203. Størrelsen av den kapasitive påvirkning er avhengig av kryssvinkelen og den vertikale avstand b mellom telefontrådene og høyspenningsledningene. Forskriftene bestemmer derfor at kryssene skal utføres mest mulig rettvinklet og med størst mulig vertikalavstand mellom systemene. Forutsatt lav jordingsmotstand, kan en oppnå en betydelig reduksjon av påvirkningen ved å anbringe 1-4 jordede skjermtråder over telefonledningene i krysset. Det kan anvendes 3,3 mm koppertråd. Skjermtrådene bør 28

59 anbringes minst 60 cm over Øverste telefonledning. Antallet av skjermtråder velges under hensyntagen tit telefonkursens bredde. De ytterste skjermtråder festes noe lengre fra stolpen enn de ytterste telefonledninger. Skjermtrådene bør gå minst 30 meter ut til hver side for krysset, regnet rettvinklet på høyspenningsledningens retning. (Se for øvrig 28 og 29) Kryssing av offentlig vei. Svakstrømsledninger som krysser over offentlig vei, skal ha minst 5 m 29

60 høyde over veibanen. Trestolper som anbringes nærmere offentlig vei, plass eller beferdet område enn 10 m, skal være av furu impregnert på godkjent måte eller likeverdig virke. K o m m e n t a r : Kryssets utførelse er vist i fig. 13. Spennvidden c bør være forholdsvis kort, og kryssvinkelen bør ikke være for liten. Avstanden a må være så stor at snøbrøyting ikke hindres, som regel minst 2,5 m. Det henvises for øvrig til veilovens og «Bestemmelser om forholdet mellom offentlige veier og elektriske ledningsanlegg». (Arb.dep. 5/12.35.) Veivesenet kan etter disse bestemmelser tillate mindre avstand enn 2,5 m når dette er av vesentlig betydning for ledningsnettet og det ikke hindrer veiens vedlikehold eller hensiktssvarende bruk Kryssing av jernbane. Hvor svakstrømsledninger skal krysse jernbanelinjer, må kryssmåten avtales med eieren. K o m m e n t a r : For Norges Statsbaners vedkommende foreligger det bestemmelser om kryss mellom NSB's jernbanelinjer og svakstrømsledninger. Disse bestemmelser gjelder for så vel Televerkets som private svakstrømsanleggs linjer og fås ved henvendelse til distriktsjefen i vedkommende jernbanedistrikt eller vedkommende jernbaneanleggs overingeniør. Den som akter å strekke en antenne over offentlig gate med sporveis- eller bussledninger eller andre sterkstrøm- eller svakstrømsledninger, må innhente tillatelse herom hos veivesenet, jernbanen, telefonanlegg, sporveis-selskap, busselskap, elektrisitetsverk osv. Hvis antenne ikke krysser slike ledninger, innhentes tillatelse bare hos veivesenet. Det henvises til 203 og avsnitt I C når det gjelder hensynet til enkeltlinjede telefonanlegg og radioforstyrrelser. Om melding, se Kryssing av taubane m.v.

61 Hvor svakstrømsledninger skal krysse taubane, vassdrag, havneområde m.v., må det treffes sikkerhetsanordninger avpasset etter forholdene på stedet Nærføring av svakstrømsledninger. Ved nærføring i det fri mellom svakstrømsledninger skal det tas hensyn til induktive virkninger på ubalanserte linjer og faren for overledning mellom linjene (slyng). Kommentar: En revolvert telefonlinje er vanligvis beskyttet mot induktive virkninger fra andre strømsystemer, mens en entrådet telefonforbindelse er ubalansert og derfor utsatt for induktive virkninger. Det må derfor treffes særlige forholdsregler for å beskytte denne Nærføring av andre ledninger. 31 a. N æ r f ø r i n g a v l a v s p e n n i n g s l e d n i n g e r. Hvor svakstrømsledninger kommer så nær lavspenningsledninger at isolatoreller ledningsbrudd kan føre til at ledningssettene kommer i farlig nærhet av

62 hverandre, gjelder samme sikkerhetskrav som for kryss. (Se 316.) Ved parallellføring av ledningskurser skal det tas hensyn til induktive virkninger. Ledninger for svakstrøm og lavspenning skal som regel ikke festes til felles stolper, med mindre det gjelder svakstrømsanlegg som bare brukes til lavspenningsanleggets drift. Svakstrømsledningene skal i så fall ligge nederst, og de samme forhold med hensyn til isolering som er nevnt i 316, pkt. 1, skal iakttaes. Televerkets svakstrømsledninger kan dog festes på samme master som lavspenningsledninger etter avtale mellom Televerket og lavspenningsledningenes eier. Slike fellesføringer skal utføres etter særskilte bestemmelser godkjent av NVE. Kabler og ledninger for fellessantennelegg utført etter særskilte bestemmelser godkjent NVE kan festes på samme master som lavspenningsledninger. I særlige tilfelle kan etter skriftlig tillatelse fra Elektrisitetstilsynet svakstrømsledninger også for andre formål festes på samme master som lavspenningsledninger, Dersom velting av master i ett av ledningssettene kan føre til at disse kommer i berøring med hverandre, kan uinprignerte trestolper bare brukes dersom de er tilstrekkelig bardunert mot velting eller forsvarlig avstivet på annen måte. Svakstrømsledninger skal, vanligvis monteres slik at det ikke er risiko for overlnedning mellom systemene. Lar dette seg ikke gjøre, skal de utstyres med strømsikringer. Hvor mester med mottakerantenner for fjernsyn, FM eller annet kringkasting kommer så nær lavspenningsledninger at de ved velting eller brudd kan komme i farlig nærhet av lavspenningsledningene, skal det for lavspenningsledningene brukes selvbærende kabel med isolert bæreline eller annen ledning godkjent for formålet i nærføringsspennet. Mottakerantenner for fjernsyn, FM o. l. tillates ikke plassert direkte under lavspenningsledninger. b. N æ r f ø r i n g a v h ø y s p e n n i n g s l e d n i n g e r. Ved parallellføring av ledningskurser skal det tas hensyn til induktive virkninger. I kritiske tilfelle skal de svakstrøms-tilknyttede apparater sikres på betryggende måte. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr ) 32

63 Ledninger for svakstrøm og høyspenning skal som regel ikke festes til felles ledningsmast. Svakstrømsledninger kan dog føres langs høyspenningsledninger på felles masterekke når de utelukkende anvendes for høyspenningsanleggets drift. Høyspenningsledningene skal i så fall ligge øverst. Det til svakstrømsledningene tilkoplede apparatutstyr skal være sikret på betryggende måte. Svakstrømsledningene skal være revolvert og ha en bruddbelastning på minst 380 kp. Hvis barduner for avstiving av svakstrømsmaster krysser eller kommer i umiddelbar nærhet av høyspenningslinjer, skal det settes inn isolatorer i bardunene i nærheten av bardunenes feste i masten. Isolatorene skal kunne tåle den fulle driftsspenning. Om svakstrøms- og høyspenningsledninger eller -kabler på felles masterekke, se også 712. Komme n t ar: NVE har godkjent som gjeldende bestemmelser inntil videre NEVF-publikasjon «Bestemmelser for fellesføring» for føring av Televerkets svakstrømsledninger på samme master som lavspenningsledninger, samt tillegg utgitt 1976 til NEVFpublikasjon «Bestemmelser for fellesføring mellom lavspennings-, svakstrømsledninger og fellesantenneanlegg (FAA) på samme masterekke» Kryssing og nærføring av bygninger. Blanke ledningers korteste avstand fra bygning eller bygningsdel skal være 1 m. Blanke ledningers fri høyde over hustak, stillaser o. l. skal være minst 2 m Bærefrekvenssamband på lavpenningsledninger. Lokale ledningsnett og fordelingsnett kan brukes til bærefrekvenssamband for eget formål. Elektrisitetsverk kan tillate bruk av bærefrekvens også for andre formål. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle. Utstyr for etablering av slike bærefrekvenssamband må være godkjent av

64 NEMKO. Bruk av slikt utstyr må ikke sjenere andre bærefrekvens-samband, alminnelig kringkasting, radiokommunikasjoner, sikringstjeneste for flytrafikk og skipstrafikk o. l. Valg av frekvens skal godkjennes av Teledirektoratet Bærefrekvenssamband på høyspenningsledninger. Bærefrekvenssamband på høyspenningslinjer for telefonering, måling, manøvrering og signalgivning tillates under forutsetning av at det tilknyttede utstyr utelukkende anvendes til høyspenningsanleggets drift. Bruk av slikt utstyr må ikke sjenere andre bærefrekvenssamband, alminnelig kringkasting, radiokommunikasjoner, sikringstjeneste for flytrafikk og skipstrafikk o. l. Valg av frekvens skal godkjennes av Teledirektoratet. Når bærefrekvenssamband føres over høyspenningslinjer, skal det treffes spesielle sikkerhetstiltak ved overgang mellom høyspennings- og svakstrømslinjer. Bærefrekvensutstyret skal tilkoples over kondensatorer. I høyspenningslinjene skal det bygges inn sperrespoler. Både kondensatorer og spoler skal være i høyspenningsutførelse. Fra kondensatorene føres forbindelsen først til et sikringsskap. Høyspenningsanleggets eier kan tillate også andre bærefrekvenssamband, men det må skje etter avtale med Televerket og med godkjenning av Elektrisitetstilsynet. Nødvendige sikkerhetstiltak skal treffes. K o m m e n t a r : Sikringsskapet for driftssamband kan ha en kopling som vist i fig. 18, 337. Godkjenning av andre bærefrekvenssamband kan f. eks. gjelde kringkasting og telefonsamband til kringkastingsstasjoner og forsterkerstasjoner for radiolinjer Unyttede ledninger. Når ledning i det fri kommer til å stå unyttet, skal den enten tas ned eller vedlikeholdes i samsvar med forskriftene Verneanordninger. Hvor innen- eller utendørs monterte apparater eller koplingsinnretninger står i slik forbindelse med ledninger i det fri, at det kan føre til skade på grunn av sterkstrøm eller atmosfæriske utladninger, skal svakstrømsanlegget ha tilfredsstillende vern. Verneanordninger skal anbringes så nær ledningens innføring som

65 mulig. Ved bruk av spenningssikringer (lynavledere se 207), må det sørges for særlig god jordforbindelse. K o m m e n t a r : Som spenningssikringer brukes som regel spisslynavledere, kulllynavledere eller vakuumlynavledere. De er vist skjematisk i fig. 15 A, B og C. Som strømsikringer brukes smeltesikringer. De er vist skjematisk i fig. 15 D og E. Den sistnevnte har en trådvikling som varmer opp et loddested så en bevegelig del løsner og markerer sikringens plass. Et svakstrømsanlegg kan også sikres ved hjelp av en transformator med atskilte viklinger (fig. 15 F). Televerket har egne sikringsforskrifter for sine anlegg. De er vist grafisk i fig. 16 og er beskrevet nedenfor. Symbolene som er brukt i den grafiske fremstilling er de samme som vist i fig. 15. Luftlinje er tegnet som en ubrutt strek, jordkabel som en bølget linje, innvendige kabler som en stiplet linje. 35

66 Televerkets retningslinjer bor i størst mulig utstrekning også følges for andre svakstrømsanlegg som står i forbindelse, med ledninger i det fri. På abonnentsentral: 1. Når linjen mellom sentral og abonnent i sin helhet går i kabel, brukes strømsikring 0,5 A/45 sek. 2. Når linjen føres frem til sentralen som luftlinje, brukes spenningssikring for 700 V og strømsikring for 0,5 A. Strømsikringen skal stå på stasjonssiden i forhold til spenningssikringen. 3. Når luftlinjen føres inn til sentralen i kabel, brukes strømsikring 0,5 A i sentralen og spenningssikring for 700 V kabelstolpen når luftlinjen er over 1 km. Hos abonnent: 4. Når linjen mellom sentral og abonnent i sin helhet går i kabel, kreves ingen sikring. 5. Når det er over 1 km luftlinje i forbindelsen, brukes spenningssikring for 700 V. Kabler innskutt i abonnentlinje: 6. Ved overgang fra kabel til luftlinje brukes spenningssikring for 700 V. (Sjøkabler: Se pkt. 12.) For abonnenttelefonen generelt: 7. Hvor foranstående forskrifter erfaringsmessig ikke er tilfredsstillende, brukes sikringer avpasset etter forholdene. På langlinjestasjon: 8. Når linjen i sin helhet går i kabel, avsluttes den med transformatorer. Det brukes da ingen sikring. 9. Når linjen føres fram til stasjonen som luftlinje, brukes spenningssikring for 350 V og strømsikring 0,5 A. Strømsikringen skal stå på stasjonssiden i forhold til spenningssikringen. Når luftlinjen føres inn til stasjonen i kabel, brukes strømsikring 0,5 A i stasjonen og spenningssikring for 350 V kabelstolpen. Kabel innskutt i langlinjer: 11. Ved overgang fra kabel til luftlinje brukes spenningssikring, fortrinnsvis vakuumsikring av spesiell driftssikker utførelse. Ved overgang fra luftlinje til sjøkabel brukes ved guttaperka- eller balataisolerte kabler bare spenningssikring for 350 V. For papireller polyetylenisolerte kabler settes opp både strøm- og spenningssikring. Strømsikringen skal for 1,4 mm eller større kjernediameter være 8 A og for mindre 3 A. Spenningssikringen skal 36

67 være for 350 V. For langlinjetelefonen generelt: 13. Hvor foranstående forskrifter erfaringsmessig ikke er tilfredsstillende, brukes sikringer avpasset etter behovet. Når en driftstelefonforbindelse føres på samme masterekke som høyspenningslinjen, skal telefonapparatene i henhold til 323 sikres. Det kan skje ved hjelp av en anordning som er vist skjematisk i fig. 17. Hovedbryteren B er forsynt med spesielt lange strømsikringer. Utladespolen U leder overspenninger fra linjen til jord. T er en transformator med adskilte viklinger. 37

68 Fig. 17. Når bærefrekvenssamband føres over høyspenningslinjer skal det ifølge 327 anordnes spesielle sikkerhetsforanstaltninger ved overgang mellom høyspenningslinje og svakstrømsanlegg. Bærefrekvensutstyret tilkoples over kondensator. I høyspenningslinjene bygges det inn sperrespoler. Både kondensator og spoler er i høyspenningsutførelse. Fra kondensatorene føres forbindelsen først til et sikringsskap, som kan ha kopling som vist i fig. 18. Jordledningen føres korteste vei til stasjonens jordelektrode. 38

69 Fig. 18. Radioantenner som utsettes for overspenninger som følge av atmosfæriske utladninger, bør på utsatte steder sikres. Fig. 19 viser en strømvender beregnet på anbringelse i hus like ved antenneinntak. Den betjenes manuelt og kopler antennen til jord under tordenvær. Er det ingen til stede som kan foreta omkoplingen, vil en spisslynavleder lede den største del av utladningen til jord. Fig. 20 viser en lynavleder for anbringelse utendørs foran antenneinnføringen. Fig. 21 er en lynavleder som har samme funksjon, men egner seg på grunn av sin utforming spesielt for anbringelse på loft til sikring av antenner. I stedet for spisslynavledere kan. det i alle tilfelle anvendes kull-lynavleder eller vakuumlynavleder.

70 F i g f. Kabler (for jord, luft og sjø) Mekanisk vern. a. Kabler i jorden skal ligge minst 0,5 m dypt og skal vanligvis være beskyttet ved armering, rør, kanaler eller ha et annet for forholdene passende vern. Såfremt det i slike kanaler med tilhørende kummer kan være fare for samling av skadelige gasser, må det sørges for tilstrekkelig ventilasjon. Kabler i jorden skal legges ned på en slik måte at de ikke er til ulempe for andre kabelsystemer. Av hensyn til fremtidig graving skal kabelkursene merkes hvor dette lar seg gjøre. Kabelens beliggenhet skal tegnes inn på tilgjengelige karter og planer. b. Kabler i sjø skal ha en for forholdene passende mekanisk beskyttelse, og de skal være utført med henblikk på vanntrykket på de dybder de skal legges. c. Kabler i luft kan være uten armering. Bærewire eller armering skal dimensjoneres så den har tilstrekkelig bruddbelastning. Kommentar: Ad a. Det henvises til Norske Kommunale Ingeniørveseners retningslinjer. Ad c. Ved opphenging av kabler med blank blykappe skal det brukes mekanisk rikelig dimensjonerte kabelhengere, bærewire og braketter for denne. 40

71 372. Elektrotekniske krav. Som isolasjon i kabler kan brukes papir, bomull, silke, gummi, plast o. l. Ved de tre førstnevnte isolasjonstyper som er mer eller mindre hygroskopiske, skal skjøter, avgreninger og avslutninger vanligvis foretas i tetthare muffer, bokser eller kabelhoder som tørres ut eller fylles med kabelmasse. K o m m e n t a r : Papirisolerte kabler egner seg ikke for tilkopling i åpne bokser eller koplingsfelter. Den tørre papirisolasjon er hygroskopisk og må beskyttes mot fuktighet, enten ved hermetisk tillukking som bl. a. benyttes i de tilfelle hvor hele kabelsystemet står under trykk eller vakuum, eller koplingsstedet støpes igjen med en spesiell masse. Kabler med impregnert isolasjon av bomull eller silke, eventuelt gummi eller plast, er ikke hygroskopisk og kan derfor koples i åpne bokser og koplingsfelter Kryssing og nærføring i jord.

72 Ved kryssing eller nærføring av to eller flere svakstrømskabler i jorden skal det tas hensyn til induktive virkninger og mekanisk beskadigelse av kablene på grunn av tele eller ved gravningsarbeid. Ved nærføring i jorden mellom svakstrømskabler og lavspenningskabler, skal det tas hensyn til induktive virkninger. Svakstrømskabler i jorden skal ha en avstand fra kabler for lavspenning, mellomspenning og høyspenning på minst 0,5 m, med mindre det er en mekanisk solid beskyttelse mellom kablene, f.eks. murstein, betongheller eller annet rimelig vern, se 509 og 679. Dette gjelder dog ikke svakstrømskabler som bare tjener til drift av sterkstrømsanlegg. Kabelkryss bør unngås. Hvor kryss ikke kan unngås, skal det i krysset være en mekanisk solid beskyttelse mellom kablene, f.eks. av murstein, betongheller eller annet rimelig vern, se 509 og 679. Føres svakstrømskabler og høyspenningskabler parallelt over lengre strekninger, må det kontrolleres at det ikke opptrer farlige spenninger i svakstrømskablene ved kortslutning i høyspenningsanlegg. K o m m e n t a r : Regelen bør være at svakstrømskabelen ligger øverst, når forholdene ligger til rette for det. Spesielt gjelder dette Televerkets og Statsbanenes svakstrømskabler. 42 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr ) 380. Kryssing og nærføring i sjø. Ved nærføring i sjøen mellom svakstrømskabel og sterk-

73 strømskabel, skal det av hensyn til nedlegging, reparasjon og opptaing, være god avstand mellom kablene. Kryss bør av samme grunn unngås. Kommentar: Av hensyn til driftssikkerheten ved vanlig drift kan kobler i sjøen gjerne ligge i nærheten av hverandre, og for den saks skyld gjerne krysse hverandre. Når man allikevel fraråder kryss og krever en viss avstand mel-lom kablene, er det for å kunne ta opp kabelen, f. eks. for reparasjon, uten å skade vedkommende kabel eller andre kabler i nærheten, og for at man under opptaing ikke skal forveksle kablene. En slik forveksling kan, særlig hvis det dreier seg om sterkstrømskabler, få skjebnesvangre følger under reparasjon. Den avstand som hør has mellom kablene er derfor avhengig av forholdene og manøvreringsmulighetene for en kabelbåt eller pram. Er kabelen kort og dybden liten, greier det seg med en kort avstand mellom nabokabler; ved lengre kabler og større dyp må avstanden bli større. Som minsteavstander kan antydes: 5000 m lengde og inntil 100 m dyp: minst 25 m avstand, m lengde og opptil 200 m dyp: minst 50 m avstand. Over 2000 m lengde og over 200 m dyp: m avstand. Avstanden mellom landtakene kan reduseres på den ene side dersom, den økes tilsvarende på den andre. Hvis et nytt anlegg får nærføring med et bestående anlegg, må saken forelegges det bestående anleggs eier, slik at man kan bil enig om utførelsen i hvert enkelt tilfelle. Televerket fremholder at slike forelegg vanligvis anses unødvendig dersom kryss unngås og man kan gjennomføre følgende avstander mellom kablene: Under 500 m. lengde og inntil 100 m dyp: minst 100 avstand m lengde og inntil 200 m dyp: minst 200 m avstand. Over 2000 m lengde og inntil 500 m dyp: minst 500 m avstand. Når det gjelder spørsmål om kryss av sjøkabler må det bare skje etter overenskomst mellom partene. 43 Man kommer da inn på et område som ikke bare reiser tekniske, men også

74 juridiske problemer. Man kan f. eks. tenke seg at det blir feil på den underste kabel, og at den Øverste kabel derfor må fjernes før en reparasjon kan utføres. Som regel gjelder det da at den som under reparasjon av sin kabel foranlediger feil på en annen kabel, straks må foreta det nødvendige for å få reparert den kabel som er blitt skadet, selv om dette medfører forsinkelse av reparasjon av hans egen kabel. Utgifter til reparasjon må bæres av den som forårsaker skaden. Se for øvrig 13. Generelle krav. 44 g. Elektriske gjerder 391. Gjerdeapparater skal gi spenningsimpulser som er ufarlige for mennesker og

75 dyr. Med apparatene skal følge bruksanvisning med montasjeforskrifter og sikkerhetsregler godkjent av NVE. Nettdrevne apparater skal betraktes som sterkstrømsapparater til og med klemmene for gjerdetrådenes tilkopling. Gjerdetråden skal i det fri festes til særskilte stolper. Stolper for svakstrøm, lavspenning eller høyspenning må ikke benyttes. Gjerdetråder fra forskjellige gjerdeapparater må ikke kunne komme i berøring med hverandre og skal ikke festes til samme stolpe eller samme underlag. Gjerde-tråden må ikke komme i berøring med gress eller grener. Gjerdetråden skal ikke krysse over offentlig vei eller jernbane. Gjerdeapparater kan plasseres innendørs eller utendørs, men må ikke plasseres eller tilkoples i brannfarlige eller syreholdige rom. De må heller ikke plasseres slik at apparatet eller den tilkoplede gjerdetråd ved påregnelig feil kan komme i ledende forbindelse med andre elektriske ledninger eller andre elektriske anleggsdeler. Kryss av andre elektriske ledninger skal så vidt mulig unngås. og skal i tilfelle utføres med størst mulig avstand mellom ledningssettene. Kryssvinkelen skal være så rett som mulig. Gjerdetråd med kortere horisontal avstand enn 2 m fra lavspenningsluftledninger og 15 m fra høyspenningsluftledninger skal ikke ha større høyde enn 1 m over marken. K o m m e n t a r : Forbudet mot å montere gjerdeapparater i visse rom er begrunnet med brannfaren i rom med brennbart støv (f. eks. i låver) og skader i rom med syredamper, f. eks. i fjøs, stall, grisehus og hønsehus Nettdrevne apparater. Dersom nettdrevne gjerdeapparater anbringes utendørs, skal de monteres i skap. For tilkopling til nettet kan brukes fast opplagt ledning og 2-polet bryter og/eller stikkontakt. Apparater for

76 utendørs montasje skal ikke ha lengre bevegelig ledning enn 1,5 m. K o m m e n t a r : Valg av monteringssted avhenger av de lokale forhold og muligheten for tilknytting til nettet. Tilknytting til nettet skal utføres av autorisert installatør. Nye apparater er i dobbeltisolert utførelse. Apparater med metallkapsel uten dobbeltisolering har 2 jordklemmer, en for beskyttelsesjord og en for driftsjord (se 207). Den ene tjener som tilkopling av jordledningen for beskyttelsesjording, den annen for tilkopling av jordingsspydet. Disse jordklemmer eller jordledninger må ikke forbindes med hverandre Batteridrevne apparater. Apparatene drives fra et innebygd batteri med høyst 24 V spenning. Om batterispenningen er over 24 V skal apparatet tilfredsstille de samme krav som for nettdrevne apparater i den utstrekning som NEMKO krever det. De skal være konstruert for montasje utendørs uten ekstra beskyttelseskasse. K o m m e n t a r : Batteridrevne apparater er vanligvis transportable, og de anbringes gjerne i umiddelbar nærhet av gjerdestolpene. Dersom forholdene gjør det ønskelig, kan de også monteres permanent. Avsnitt IIC FORSKRIFTER FOR LAVSPENNINGSANLEGG a. Alminnelige bestemmelser

77 b. Maskinanlegg c. Transformatoranlegg d. Akkumulatoranlegg e. Kondensatoranlegg f. Hovedinntak og fordelingsanlegg g. Installasjonsmateriell og ledningsanlegg h. Bruksgjenstander i. Installasjoner i forskjellige slags rom k. Anlegg i det fri l. Spesielle anlegg m. Høyspenningsanlegg tilknyttet lavspenningsnett.

78 Avsnitt II C FORSKRIFTER FOR LAVSPENNINGSANLEGG a. Alminnelige bestemmelser. Side 400. Kontrollplikt Merking Beskyttelse mot berøring Isolasjonsmotstand Bærefrekvenssamband Utførelse, plassering m.v Beskyttelsesjording Ekstraisolasjon Regler for jording Jordledningers utførelse og tverrsnitt Jordledningers opplegging og kopling Jordelektroder Jording av driftsledninger..15 d 415. Provisoriske anlegg 15 d b. Maskinanlegg Utførelse og montasje. 16 c.transformatoranlegg Utførelse og montasje.17 d. Akkumulatoranlegg Utførelse og montasje 18 e. Kondensatoranlegg Utførelse og montasje 19 f. Hovedinntak og fordelingsanlegg Inntak i bygninger og lignende Anordning av apparattavler, merking Plassering av apparater og apparattavler Betjeningsgang og avstander Ledninger i apparatanlegg Overspenningsvern...24 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

79 2 Side g. Installasjonsmateriell og ledningsanlegg Sikringers utførelse Patronsikringer Merking av sikringer Sikringstyper Sikringers belastning Sikringers plassering og tilkopling i apparatanlegg Sikring av maskiner Sikringer av ledninger og kabler Sikring av motorers tilførselsledning Ledningsforbindelser Blanke ledninger Isolerte ledninger og kabler Frittliggende isolerte ledninger Røranlegg Rørtråd og kabler Papirisolerte kabler Bevegelige ledninger Overgang fra fast opplagt ledning til bevegelig ledning Kryssing av andre lavspenningsledninger og ledende gjenstander Avstand fra svakstrømsledninger Avstand fra høyspenningsledninger Brytere Styrestrøm- og signalanlegg Stikkontakter og plugger Koplingsbokser...49 h. Bruksgjenstander Stasjonære bruksgjenstander Flyttbare bruksgjenstander Temperatur i koplingsrom Termiske apparater og varmeanlegg Sveiseaggregater. 60 d 481. Elektriske gjerder Nettdrevne gjerdeapparater Leketøy o.l. for nettilkopling.62 i. Installasjoner i forskjellige slags rom Romgrupper Driftsrom Tørre rom Smussige rom Fuktige rom Våte rom Syreholdige rom 71

80 3 Side 493. Garasjer Brannfarlige rom Eksplosjonsfarlige rom Landbruksinstallasjoner Tilfluktsrom... 85a k. Anlegg i det fri Apparater, maskiner og installasjonsmateriale Fast opplagte ledninger og kabler Bevegelige ledninger Belastning av kabler Kabler i jorden Kryssing og nærføring av kabler i jorden Luftledninger, isolatorer og stolper Utnyttede ledninger Kryssing av ledninger for lavspenning og mellomspenning Kryssing av svakstrømsledninger Nærføring av svakstrømsledninger Kryssing av høyspenningsledninger Nærføring av høyspenningsledninger Kryssing og nærføring av offentlig vei Kryssing av jernbane Kryssing og nærføring av taubane Kryssing av sterkt beferdede plasser o.l Kryssing og nærføring av bygninger m. v Spesielle anlegg. 527, Elektrolyseanlegg Transportable generatoranlegg.97 m. Høyspenningsanlegg tilknyttet lavspenningsnett. I. Alminnelige bestemmelser Forskrifter Melding Besiktigelse II. Lysrøranlegg Definisjon av lysrøranlegg Materiellkontroll Jording og jordledere..100 Forskrifter for elektriske anlegg E r s t a t n i n g s b l a d n r ( T i d l. e r s t. bl a d nr )

81 4 Lysrøranlegg for spenning over 250 V opptil 1000 V Bruksområde Transformatorer Ledninger Berøringsbeskyttelse Brytere og sikringer Lysrøranlegg for spenning over 1000 V opptil 8000 V Bruksområde Transformatorer Ledninger Berøringsbeskyttelse..103b 550. Brytere og sikringer 103b 551. Lysrøranlegg utendørs..104 III. Anlegg for oljefyring Gyldighetsområde Beskyttelseskasser Materiellkontroll Vilkår for tilkopling Spenning Brytere og sikringer Ledninger Jording Transportable oljefyringsaggregater.107 IV. Medisinske røntgenanlegg Definisjon Beskyttelse mot berøring Blanke ledninger Jording Transformatorer Sikringer og brytere Gjennomslagssikringer Ledninger og kabler..110 V. Ikke-medisinske røntgenanlegg Definisjon Beskyttelse mot berøring Blanke ledninger Jording Transformatorer Sikringer og brytere Gjennomslagssikringer..113

82 5 a. Alminnelige bestemmelser Kontrollplikt Materiell og apparater m. v. som er underlagt kontroll i henhold til lov av 24. mai 1929, må ikke falbys, omsettes, installeres eller brukes før vedkommende art eller type er kontrollert og godkjent av Norges Elektriske Materiellkontroll. (NEMKO). Enkelt-apparater eller apparater for spesielle formål som ikke er gjenstand for typegodkjenning, skal kontrolleres og godkjennes av Elektrisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn, eller sendes til spesiell kontroll ved NEMKO dersom Elektrisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn krever det. Eier og bruker av elektriske anlegg skal, når feil eller mangler ved noen anleggsdel er påvist, straks sørge for utbedring. Se 21. Komme n t ar: Fortegnelse over materiell og apparater som er godkjent finnes i NEMKO's godkjenningslister. For øvrig henvises til NEMKO's spesifikasjon over kontrollpliktige materiell- og apparattyper Merking. Elektriske maskiner, apparater og installasjonsmateriell skal være holdbart, tydelig og lett synlig merket med typebetegnelse og fabrikknavn eller -merke, og likeledes med spenning, strømart, strømstyrke og eventuelt ytelse, periodetall, omdreiningstall, koplingsart, kapslingsart o. 1. i den utstrekning dette er nødvendig for øyemedet. Maskiner, apparater, materiell og ledninger skal være utført for strømart og merkespenning som tilsvarer vedkommende anleggs strømart og nettspenning. Ved omvikling eller forandring må ny merking foretas dersom ytelse, spenning, strøm. m. v. endres. Originalskiltet må ikke fjernes. Det nye skilt skal stemples med årstall. Kommentar: Apparater og visse sorter materiell som transformatorer, reaktorer etc. med merkespenning 220 volt, bør ikke brukes i anlegg med høyere nominell nettspenning (j. eks. 230 volt). Frekvensavhengige maskiner og apparater bor ikke tilknyttes anlegg med annet periodetall enn apparatets merkeverdi. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad. nr )

83 6 For øvrig henvises til normer for elektriske maskiner og transformatorer utgitt av Norsk elektroteknisk komité (NEK) Beskyttelse mot berøring. Spenningsførende deler som ikke er tilstrekkelig isolert skal være beskyttet mot tilfeldig berøring ved utførelse, beliggenhet eller særskilt berøringsvern, Dette gjelder ikke anlegg i driftsrom. (Se 487), heller ikke for svieseapparater, gløde- eller smelteovner, åpne motorers sleperinger og kommutatorer o. l.

84 Isolasjonsmotstand. Isolasjonsmotstanden for ledere mellom to på hinannen følgende sikringer eller etter de siste sikringer i et anlegg skal så vel innbyrdes som mellom hver leder og jord med de nedenfor nevnte unntak være minst 1000 ohm for hver volt driftsspenning (f. eks. ved 220 V ohm). Ved målinger frakoples elektriske maskiner, transformatorer, varmeapparater og andre bruksgjenstander. Elektriske maskiner, transformatorer, apparater ra. v. skal hver for seg ha en isolasjonsmotstand av minst Spenningen i V megohm Ytelsen i kva 1000 I våte og syreholdige rom og i det tri kreves bare 50 % av de ovenfor fastsatte isolasjonsmotstander. Ved installasjoner med ledninger i rør, som ligger i betong eller under kalkmørtel o. l., kreves det i første år etter oppleggingen bare 25 % av den isolasjonsmotmotstand som er foreskrevet i første ledd, dog minst ohm. Termiske apparater kan i driftsvaren tilstand ha en lavere isolasjonsmotstand enn etter foran nevnte formel, dog ikke under følgende verdier: for apparater uten jordforbindelse: ohm for apparater med jordforbindelse: inntil 5 kw: » 5-10» : » 10-20» : » 20-50» : » over 50» : » Ved akkumulatorbatterier skal isolasjonsmotstanden være så stor at den mellom hver pol og jord målte strøm ikke overskrider ½ av den maksimale utladestrøm som batteriet er bestemt for. Ved målingen skal batteriet frakoples det øvrige anlegg, dog ikke fra elementveksleren. Måling av isolasjonsmotstanden skal utføres med likestrøm og med en spenning minst svarende til anleggets driftsspenning, dog ikke under 250 V. Ved generatoranlegg og etter Elektrisitetstilsynets nærmere bestemmelse også ved transformatoranlegg skal det være faste innretninger som anleggets isolasjonstilstand til enhver tid kan kontrolleres med. Ved alle anlegg kan Elektrisitetstilsynet kreve at det skal være passende transportable isolasjonsmåleapparater. Isolasjonsmotstand skal måles etter utført nyanlegg, utvidelse eller reparasjon.

85 8 Kommentar: For motorer og maskiner henvises til gjeldende normer, utgitt av Norsk elektroteknisk komité (NEK) Bærefrekvensamband. Lokale ledningsnett og fordelingsnett kan brukes til bærefrekvenssamband for eget formål. Elektrisitetsverk kan tillate bruk av bærefrekvens også for andre formål. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle. Utstyr for etablering av slike bærefrekvenssamband må være godkjent av NEMKO. Bruk av slikt utstyr må ikke sjenere andre bærefrekvenssamband, alminnelig kringkasting, radiokommunikasjoner, sikringstjeneste for fly- og skipstrafikk og lignende. Valg av frekvens skal godkjennes av Teledirektoratet.

86 Utførelse, plassering m. v. Apparater og materiell skal, være i godkjent utførelse ( 22, 121 og 400) og brukes i samsvar med godkjenningsbetingelsene. Maskiner, apparater og installasjonsmateriell med tilhørende beskyttelseskapsler skal utføres slik at alle påkjenninger som under drift opptrer ved lysbuer varme, fuktighet og ved kjemisk, mekanisk og elektrisk innvirkning, kan tåles med tilstrekkelig sikkerhet. Det skal om nødvendig sørges for avkjøling, ventilasjon kondensvannløp, avskjerming, betjeningsinstruks m. v. Bruksgjenstander og anleggsdeler med klemmer for tilkopling av bevegelig ledning skal ha anordning for avlastning av strekk- og vridningspåkjenninger. Elektriske anleggsdeler, strømførende deler og deres kontaktforbindelser skal være således dimensjonert, utført og plassert at varig belastning med den påstemplede maksimale strøm under normale forhold på vedkommende sted ikke medfører skadelig oppvarming, hverken av anleggsdelene selv med tilkoplingsledninger eller av omgivelsene. Anleggsdelene skal være plassert oversiktlig. Anleggsdeler som under drift krever tilsyn eller betjening, skal være plassert tilgjengelig og på egnede steder som er godt belyst, og hvor tilsyn og betjening under drift kan skje uten fare. De skal være plassert i den stilling de er beregnet for, og være montert og brukes på slik måte at unødige påkjenninger ikke oppstår, hverken på anleggsdelene eller på omgivelsene. Merking og plassering skal være slik at feilbetjening som kan volde skade, såvidt mulig er hindret. Koplingsorganer skal være slik anbrakt at strømmen ikke kan sluttes eller brytes utilsiktet. Bruksgjenstander og anleggsdeler som under visse forhold må jordes, skal være forsynt med jordingsklemme eller annen kontaktanordning for jording, merket med jordingstegnet. Fastmonterte anleggsdeler skal være betryggende festet til underlaget. Tilkopling og kontroll må kunne utføres etter at anleggsdelen er festet til vegg eller underlag, med mindre anleggsdelen er særskilt godkjent for annen tilkoplingsmåte. Koplingsrom og kapsler må være hensiktsmessig utformet og så rommelige at ledningene kan monteres og tilknyttes uten skarpe bøyer, og med god avstand fra spenningsførende og gods. Tilkoplingsklemmer skal være holdbart merket, hvis koplingsmåten ikke gir seg selv. Jordingsklemmer skal være merket med jordingstegn. Forskrifter for elektriske anlegg. Erstatningsblad nr Tidl. erst.blad nr )

87 10 Papirisolert kabel skal bare brukes i forbindelse med apparater og materiell som har innføring for slik kabel (se 457). Anlegg som ikke er i bruk (drift), skal enten fjernes eller vedlikeholdes i samsvar med forskriftene Beskyttelsesjording. Jordingen skal være utført slik at berøringsspenningen (se 109) under alminnelige forhold ikke overstiger 50 V. Hvor denne spenningsgrense ikke kan overholdes, må anlegget i tillegg til jording ha utrustning for hurtig og automatisk utkopling av vedkommende anleggsdel, slik at en jordslutning ikke medfører unødig fare. Kommentar: Kravet om begrensning TV berøringsspennningen til 50 V tar sikte på forhold som kall oppsto ved topolet jordslutning. Som utrustning for hurtig og automatisk utkopling kan i alminnelighet brukes jordfeilbryter med tilstrekkelig lav utløsestrøm Ekstraisolasjon. Apparater og materiell som er utført med godkjent ekstraisolasjon skal ikke jordes eller utstyres med jordklemme eller jordledning. (Se 116.) Kommentar: Apparater med godkjent ekstraisolasjon har betegnelsen klasse II og skal være merket med symbolet

88 Regler for jording. Utsatte anleggsdeler skal jordes i samsvar med nedstående regler. Jording kreves dog ikke for anleggsdeler som er isolert fra underlaget og beskyttet mot tilfeldig berøring. Apparater og maskiner av kl. II (ekstraisolerte) skal ikke jordes. Kommentar: Det gjelder å begrense jordingen til de steder hvor jording virkelig er nødvendig. I kjellere bør vannledninger og avløpsrør av ledende materiale forbindes innbyrdes og til hovedjordledningen..1 I fuktige, våte, syreholdige og eksplosjonsfarlige rom, i tilfluktsrom og i det fri skal utsatte anleggsdeler jordes. Kablers armering, ledende skjerm og ledende beskyttelseskappe skal jordes selv om kabelen har ytre isolerende kappe. Jording er ikke påkrevet når anleggets spenning ikke overstiger 50 V. I baderom skal dog utsatte deler jordes uansett spenning. Kommentar: Brannfarlige rom, smussige rom, driftsrom m.v. kan samtidig være fuktige eller våte. Jording skal i så fall foretas som bestemt i dette punkt. For å hindre spenningsdifferanser pga. feil (overledning) andre steder enn i baderommet, bør vannledninger og avløpsrør av ledende materiale i bad forbindes til jordledningen..2 I tørre rom med gulvdekke som ikke er isolerende, skal utsatte anleggsdeler jordes. Ved spenning ikke over 50 V kan jording sløyfes..3 I tørre rom med isolerende gulvdekke skal utsatte anleggsdeler jordes når de har sin faste plass i nærheten av rør eller utstrakte bygningsdeler av ledende materiale med forbindelse til jord samtidig berøring er sannsynlig. Utsatte anleggsdeler på to apparater m.v. skal likedeles jordes når de har sin faste plass i nærheten av hverandre og samtidig berøring er sannsynlig, Dog kan utsatte anleggsdeler på fast tilkoplede apparater forbindes med hverandre uten tilknytning til jord der jording ellers ikke er nødvendig. Ved spenning ikke over 50 V kan jording sløyfes. Forskrifter for elektriske anlegg. Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

89 12 Kommentar: Ved bedømmelse av sannsynlighet for samtidig berøring må det tas hensyn til eventuelle ledende deler (f. eks. bygningsdeler), som kan formidle en ledende forbindelse til vannledning eller vask. Jordet eller ujordet blank rørtråd skal ikke legges innen rekkevidde av vannledning (se 456). Innen rekkevidde av vannledning bør brukes kabel med omspunnet eller tilsvarende beskyttet metallkappe eller ledning uten ledende beskyttelseskappe. Slike metallkapper kreves ikke jordet. Se dog pkt. 1. Jording er vanligvis ikke nødvendig i beboelsesrom kontorer med isolerende gulvdekke, selv om samtidig berøring med andre jordede deler. Derimot kommer jording i betraktning i kjøkkener, tannlegekontorer, frisersalonger, operasjonssaler og rom hvor det brukes elektriske symaskiner m. v. som plassert innen rekkevidde av hverandre..4 Elektriske anlegg i boliger m. v., der det er nyttet isolasjonspapp med overtrekk av elektriske ledende folie (reflekspapp). skal ha forankoplet jordfeilbryter med utløsestrøm ikke over 30 ma. Kurser som utelukkende forsynet- dypfrysere eller spesielle varmeanlegg som er nødvendige for å hindre frostskade, og som er lagt opp med kabler med ytre isolerende kappe eller med ledninger i skjult isolerende røranlegg, tillates koplet utenom jordfeilbryter.

90 Jordledningers utførelse og tverrsnitt. a. Jordledning skal være av kopper med tverrsnitt avpasset etter de jordslutningsstrømmer som det må regnes med. Dog kan separat opplagt jordledning i det fri og i jorden være av kopperkledd ståltråd med samlet tverrsnitt minst 20 mm2 og med koppertverrsnitt minst 6 mm2. Jordleder i kapslede samleskinner med flyttbare uttak kan bestå av andre metaller enn kopper når den har tilsvarende ekvivalent tverrsnitt og alle koplinger er slik at de gir til-tilfredsstillende og varig forbindelse. Der ytre jordleder skal tilkoples, skal tilkoplingsklemmer e. l. være egnet for kopperledere. b. Separat opplagt jordledning med tverrsnitt 6 mm2 eller mindre skal være isolert. Koppertverrsnittet skal være minst 1/3 av tilførselsledningens ekvivalente koppertverrsnitt. Separat opplagt jordledning av kopper skal dog ikke ha mindre tverrsnitt enn 16 mm2 hvor den ligger utsatt og ikke har spesiell beskyttelse mot mekaniske påkjenninger, og ikke mindre enn 4 mm2 hvor den ligger beskyttet. Koppertverrsnittet behøver vanligvis ikke være større enn 50 mm2. Jordledning i det fri skal dessuten være dimensjonert etter de mekaniske påkjenninger. Jordledning av kopper som legges i jorden skal ha minst 25 mm 2 tverrsnitt. e. Jordledning som ligger i samme rør som tilførselsledningene skal være isolert på samme måte som disse og tverrsnittet skal være lik eller større enn 1/3 av tilførselsledningenes ekvivalente koppertverrsnitt, men ikke mindre enn 1,5 mm2. Den behøver vanligvis ikke være over 50 mm2. d. Som jordleder i kabel kan brukes enten kopperskjerm. eller leder isolert på samme måte som de øvrige ledere, eller uisolert leder hvis den ligger i kontakt med kabelens ledende beskyttelseskappe, Isolert jordleder og kopperskjerm skal ha tverrsnitt som bestemt for jordledning i rør. Uisolert jordleder i kontakt med ledende kappe kan være entrådet eller flertrådet, og tverrsnittet skal minst være: Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr, (Tidl. erst.blad. nr )

91 14 e. Jordleder i bevegelig ledning Skal ha samme tverrsnitt som de strømførende ledere, og være isolert på samme måte som disse. f. Jordleder og leder med tilsvarende beskyttelsesfunksjon skal være fargemerket med fargene gul og grønn. For isolert leder skal fargekombinasjonen gul og grønn være slik at på en tilfeldig valgt 15 mm. lederlengde skal den ene fargen dekke minst 30 % og belyst 70 % av overflaten, mens den andre fargen skal dekke resten av overflaten. Leder som ikke har riktig fargekombinasjon, skal være merket med egnet isolerstrømpe, selvklebende bånd e. 1., som i seg selv har riktig fargekombinasjon. Skinner o. 1. kan også være merket med maling. Merkingen skal være utført som striper med de to fargene plassert inntil hverandre, og slik at hver av fargene dekker en bredde på mellom 15 og 100 mm. Fargemerkingen skal være tydelig og holdbar, og skal ikke utilsiktet kumle forskyve seg i nevneverdig grad eller falle av. Merkingen skal være lett synlig i alle bokser, skap, avdelte rom, tavlefelt m, v., og på alle ledere som det er mulig å frakople. Uisolert jordleder under kabelkappe kreves dog ikke fargemerket i koplingsbokser, brytere eller stikkontakter. Leder med de nevnte farger i kombinasjon eller hver for seg, eller med en kombinasjon av to eller flere andre farger, må Ikke brukes for andre formål. Kablers ytre kappe skal ikke ha en kombinasjon av fargene gul og grønn. Bestemmelsen om fargemerking i denne paragraf kreves inntil videre ikke gjennomført for ledninger som i sin helhet ligger innenfor kapslinger på apparater og maskiner e.l. Fargekombinasjonen gul og grønn tillates dog bare brukt for jordledninger og ledninger med tilsvarende beskyttelsesfunksjon. Kommentar: Bestemmelsen i pkt. f, 8. ledd, innebærer bla. at leder med gul og grønn isolasjon ikke kan brukes for andre formål selv om den er påtrukket strømpe med annen farge, eller er ommerket på annen måte som "leder med tilsvarende beskyttelsesfunksjon" regnes ekvipotensialforbindelse og kombinert jord- og nulleder (PENleder).

92 15 Dersom det er fare for at uisolerte jordledere i koplingsbokser o.l., kan komme i berøring med spenningsførende deler, bør slike jordledere påtrekkes gul og grønn isolerstrømpe Jordledningers opplegging og kopling. Jordledninger skal være så korte som mulig. De skal opplegges på en slik måte at de lett kan undersøkes. De skal være beskyttet mot korrosjon. Om beskyttelse mot mekaniske påkjenninger, se 409, punkt b. Jordledninger skal koples og anordnes slik at de jordede anleggsdeler ikke selv danner serieforbindelse som jordleder. Tilkopling til den jordede anleggsdel skal skje ved spesiell solid jordingsklemme. Metalldeler som er sveiset, loddet, Minket eller skrudd sammen på en måte som gir tilfredsstillende ledende forbindelse mellom metalldelene, kan ha felles jordingsklemme. Jordingsklemmer skal være tydelig merket med jordingstegn. Flere jordledninger som fører til eller fra tavlestativer, bærejern o. l. skal koples til en felles jordskinne eller innbyrdes forbindes med felles jordleder av kopper. Skjøter skal sveises, eventuelt klinkes og loddes, såfremt det ikke brukes godkjente skru- eller klemmeforbindelser. Skjøter, avgreninger og forbindelse til jordelektroder skal utføres særlig omhyggelig. I husinstallasjoner o. 1. skal eventuelle ledende vannledningsrør ved husets hovedvannkran forbindes med hovedjordledning ved hjelp av godkjent jordingsklemme. Hvis vannledningen delvis består av isolerende materiale, skal utstrakte ledende deler av vannledningsnettet i huset, unntatt deler som er fraisolert av sikkerhets- eller driftsmessige grunner, såvidt mulig forbindes med jordledningen. Om bruk av vannledningsnettet som jordelektrode se 411. Jording av utsatte anleggsdeler på apparater m. v. skal såvidt mulig foretas med jordleder forlagt under samme kappe eller i samme rør som tilførselsledningene. Jording av bruksgjenstander med bevegelig ledning skal foretas gjennom jordingsstikkontakt eller boks av godkjent type (se 459). I jordledninger er brytere og sikringer ikke tillatt. Om jording av røntgenanlegg, se avsnitt II C m. K o m m e n t a r : Både vannlednings- og avløpsrør av ledende materiale bør forbindes til bygningens hovedjordledning i hver etasje og i kjeller for å hindre potensialdifferanser. Forskrifter for elektriske omlegg E r s t a t n i n g s b l a d n r (Tidl. erst.blad nr ) 15a

93 411. Jordelektroder. Jordelektroder skal være utført og dimensjonert slik at overgangsmotstanden mot jord er tilstrekkelig lav (se 406) også ved belastning med de varige jordslutningsstrømmer det må regnes med. Tilledninger skal være så korte som mulig. Jordelektroder skal ved hjelp av lett tilgjengelig klemme eller annen løsbar forbindelse kunne frakoples av hensyn til målinger. Jordelektroder skal vanligvis være utført av kopper eller kopperkledd stål. Plater, bånd og tråd skal ha tykkelse minst 1 mm. Dersom vannledningsnettet er metallisk sammenhengende, og har tilstrekkelig god jordforbindelse, kan dette være brukt som jordelektrode. Som jordelektrode kan også være brukt tilstrekkelig sammenhengende stålarmering i bygningers eller konstruksjoners betongfundament. Tilledning til hovedjordskinne skal være tilkoplet minst to armeringsstål med diameter minst 12 mm. Det skal være minst en tilkopling til armeringsstål for hver påbegynt 100 m 2 brutto bebygget flate. Vanligvis kreves dog ikke flere enn 5 tilkoplinger. Hver tilkopling utover 2 skal være plassert minst 10 m fra de øvrige tilkoplinger. Tilkopling mellom stål og kopper skal være utført på tilfredsstillende måte, skal være beskyttet mot korrosjon, og skal være tilgjengelig for kontroll. Rørledninger for brennstoff er ikke tillatt brukt som jordelektrode. K o m m e n t a r : Plate, bånd, line, spyd m. v. kan brukes som jord elektrode. Bånd, line eller spyd er ofte mer effektive enn plate. For stålkonstruksjoner, bygninger på stålpeler o. l., særlig slike som er beskyttet mot korrosjon ved katodisk beskyttelse, vil det ofte være en fordel med jordelektrode av stål istedenfor kopper. Når stålarmering i betongfundamenter er brukt som jordelektrode, kan sveising eller bendsling anses som tilstrekkelig forbindelse mellom armeringsstål. Armeringsstålene skal være forbundet i en eller flere sluttede sløyfer, eller som et maskenett. Eventuell armering i bygningen eller konstruksjonen forøvrig bør også ha ledende forbindelse til armeringen i fundamentet. Tilkopling mellom tilledning til hoved -jordskinne og stålarmering kan være utført ved at ar meringsstål

94 15 b meringsstål er ført ut av betongen, ved utsparing i betongen slik at armeringen er blottlagt, eller ved at en gjenget stålbolt med diameter minst 15 mm er sveiset til armeringen og ført ut av betongen. Tilkopling av talledning kan være foretatt til slik gjenget stålbolt ved hjelp av kabelsko og mutter sikret med sprengskive og beskyttet mot korrosjon, eller på annen måte som er egnet for formålet. Bestemmelsen om at rørledninger for brennstoff ikke er tillatt brukt som jordelektrode, er ikke til hinder for at slike rørledninger er forbundet med jordingsanlegget for å hindre spenningsdifferanser. Sikringsboks Hovedjordskinne Ekvipotensialledninger Fig. 1. Bruk av armeringsstål som jordelektrod Forskrifter for elektriske anlegg Erstatnin g sb l ad nr (Tidl. erst.blad nr )

95 15c Fig. 2. Eksempler på kopling til armeringsstål brukt som jordelektrode. A. Stålbolter påsveiset armeringsstål B. Hovedjordledning C. Ekvipotensialforbindelser D. Armeringsstål bøyd ut av betongen

96 15d 412. Jording av driftsledninger. Varig forbindelse med jord av et lavspenningsanleggs driftsledninger eller nullpunkt er ikke tillatt uten særskilt skriftlig tillatelse fra NVE. For anlegg med spenning under 50 V er dog særskilt tillatelse til jording av driftsledninger ikke påkrevd. Transformatorer og omformere for nedtransformering til redusert spenning skal ikke ha jordforbundet sekundærvikling. (Om gjennomslagssikringer se 623.) K o m m e n t a r : Bestemmelsen om at transformatorer og omformere for nedtransformering til redusert spenning ikke skal ha jordforbundet sekundærvikling gjelder utførelsen av selve transformatoren eller omformeren, og utelukker ikke jording av sekundærkretsen der dette er nødvendig av driftsmessige grunner. Jording av sekundærkretsen bor dog såvidt mulig unngås, bl.a. fordi farlige spenninger kan komme inn på sekundærkretsen ved jordfeil i primærkretsen. Dette gjelder særlig der primærkretsen er tilkoplet mellomspenning Provisoriske anlegg. Som provisoriske regnes i alminnelighet bare anlegg som ikke skal nyttes i lengre tid enn ca. 4 uker og dessuten anlegg ved byggearbeider så lenge disse pågår. Provisoriske anlegg skal i alminnelighet utføres og vedlikeholdes i samsvar med forskriftene. Mindre avvikelser i utførelsen kan dog tillates, men forskriftenes bestemmelser om ildsikkerhet, jording og beskyttelse mot tilfeldig berøring skal oppfylles. Håndlamper skal i enhver henseende være forskriftsmessig utført. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

97 16 b. Maskin anlegg Utførelse og montasje. Elektriske maskiner skal i mekanisk, termisk og elektrisk henseende være betryggende utført og ha en fagmessig og praktisk utformet kapsling, ledningstilknytting og avkjølingsanordning som er avpasset etter driftsforholdene og karakteren av rommet som de brukes i. Elektriske maskiner skal være betryggende festet til underlaget og anbrakt eller beskyttet slik at mulige gnister eller sterk varmeutvikling ikke kan forårsake brann. Om sikring av maskiner, se 447. K o m m e n t a r : Det henvises til normer for elektriske maskiner, utgitt av Norsk elektroteknisk komité (NEK). Elektriske maskiner bør vedlikeholdes og rengjøres regelmessig. Gnistdannelse og overopphetning må hindres. 17 c. Transformatoranlegg Utførelse og montasje. Transformatorer hvis ene strømkrets (primærkrets) står i forbindelse med et høyspenningsanlegg går inn under bestemmelsene for høyspenningstransformatorer, dog ikke mindre transformatorer for anlegg som primært tilknyttes lavspenningsnett, så som oljebrennere, lysrøranlegg o. 1. Ved oppstilling av transformatorer, spesielt oljetransformatorer, skal det tas hensyn til mulig ildsfare. Transformatorrom skal være godt ventilert. K o m m e n t a r : For oppstilling, beskyttelse og ventilasjon gjelder samme regler som for transformatorer i høyspenningsanlegg (se ). Det henvises til normer for transformatorer, utgitt av Norsk elektroteknisk komité (NEK). Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

98 Utførelse og montasje. 18 d. Akkumulatoranlegg Batterier skal være plassert og montert slik at alle celler er lett tilgjengelige for ettersyn, vedlikehold og utskifting..2 Større batterier skal være plassert i egne rom Mindre batterier skal være plassert i egne rom, skap eller kasser med lokk. K o m m e n t a r : I rom og skap for batterier bør de enkelte batterier være plassert på hyller, med tilstrekkelig rom for luft sirkulasjon og slik at væskestanden kan kontrolleres. Når cellene eller batteriene er plassert i en høyde, bør det være minst 300 mm fritt rom over hver celle og minst 20 mm fritt rom på alle sider og under hver celle. Når cellene er plassert i flere høyder, bør det være minst 300 mm fritt rom over hver enkelt ce lle, minst 20 mm fritt rom under og minst 50 mm fritt rom på alle sider av hver enkelt celle. I kasser bør batterier være plassert i en høyde, med tilstrekkelig plass for luftsirkulasjon, minst 20 mm fritt rom over, under og på alle sider av batteriene. Med større batterier menes batterier med ytelse lik eller større enn 20 kwh. Slike batterier bør ha gjennomsiktige cellekar..3 Rom, skap og kasser for batterier skal bare benyttes for dette formål. K o m m e n t a r : Lukkede battericeller inneholder knallgass. Det må derfor utvises stor forsiktighet med arbeid på batterier for å unngå gnistdannelse nær celleproppene. Batteriledninger som kobles til eller fra bør derfor ikke være strømførende..4 Batterier med forskjellige elektrolytter må ikke være plassert i samme skap eller kasse. K o m m e n t a r : Betjeningsutstyr (vannfyllere, elektrolyttmålere, ter mometre) må holdes atskilt for forskjellige typer bat terier for å unngå at blandingen av ulike elektrolytter skal nedbryte batterienes yteevne.

99 18a.5 Materialer som brukes i rom, skap eller kasser og også i ventilasjonskanaler og vifter, må være korrosjonsbestandige eller beskyttet mot korrosjon med egnet maling. K o m m e n t a r : Hyller i rom og skap samt bunn i batterikasser bør være utført av eller belagt med korrosjonsbestandig materiale. Belegget bør ha minimum tykkelse 1,5 mm og ha kant med oppbøy minst 50 mm på alle sider slik at spilt elektrolytt blir effektivt oppsamlet. Når hyllene er utført av korrosjonsbestandig materiale uten kant for oppsamling av elektrolytt, bør i stedet hele gulvet være belagt med slik korrosjonsbestandig materiale med oppbøy minst 100 mm på alle sider. Materialene bør være selvslukkende. Impregnert trevirke kan likevel brukes for understøtting av batterikar og batterikasser..6 Batterier skal ha lett avlesbart merkeskilt av minst selvslukkende materiale, med oppgaver over hva batteriet brukes for, fabrikat, type, produksjonsår, spenning og kapasitet. Plakat med instruks om vedlikehold skal være slått opp ved batteriet..7 Elektriske installasjoner i rom for batterier skal normalt være begrenset til belysning, ventilasjon og varme. Materiell og utstyr må være godkjent for bruk i syreholdige rom..8 Rom for batterier må være utført minst som brannherdige rom med brannherdig dør, minst B 30. På døren må være anbrakt skilt «Batterirom». K o m m e n t a r : Dør til batterirom bør også ha skilt som angir at røking og bruk av åpen ild ikke er tillatt. Døren bør slå utover..9 Rom, skap og kasser for batterier skal ha tilstrekkelig ventilasjon. K o m m e n t a r : Ventilasjonen forutsettes å være så effektiv at det ikke kan dannes eksplosjonsfarlige gassblandinger. Inntaksåpning og uttaksåpning bør være plassert hen- Forskrifter for elektriske anlegg E r s t a t n in g sb l a d n r

100 18b holdsvis nederst ved gulv og øverst ved tak, og diagonalt overfor hverandre. Skap og kasse kan ventileres til rommet de står i. Dersom det er nødvendig med mekanisk ventilasjon, bør denne være forriglet slik at den er i drift under og like etter full- eller hurtigladning..10 Isolasjonsmotstanden mellom hver batteripol og jord skal være minst pr. V driftsspenning. Ved målingen skal batteriet være frakoblet det øvrige anlegg..11 Utgående kurser fra batterier skal ha kortslutningsvern plassert så nær batteriene som mulig. Unntatt er kurser til startmotorer. K o m m e n t a r : Kravet innebærer at sikringer, bryterutstyr m. v. for utgående kurser fra batterier i eget batterirom må plasseres i annet nærliggende rom..12 Forbindelsesledninger som er usikret mot batteriene, skal være kortslutningsog jordslutningssikkert forlagt. K o m m e n t a r : Kravet kan oppfylles ved: a. En-lederkabel uten metalltrappe/armering/omfletting. b. En-leder isolerte ledninger montert på støtter av isolerende materiale og med tilstrekkelig avstand mellom ledningene innbyrdes og til underlag, egne fester dog unntatt. Uisolerte ledere montert på isolatorer, med isolatorgjennomføringer og med tilstrekkelig avstand mellom, lederne innbyrdes og til underlag, egne fester dog unntatt.

101 19 e. Kondensatoranlegg Utførelse og montasje. Elektriske kondensatorer skal i mekanisk, termisk og elektrisk henseende være betryggende utført og ha en fagmessig og praktisk utformet kapsling, ledningstilknytting og avkjølingsanordning som er avpasset etter driftsforholdene og karakteren av rommet som de monteres i. Kondensatorer skal være betryggende festet til underlaget og anbrakt eller beskyttet slik at mulige gnister eller sterk varmeutvikling ikke kan forårsake brann. Det skal sørges for at kondensatorer ved utkopling blir fullstendig utladet i løpet av kort tid. Der skal på montasjestedet samt på andre steder hvor det kan opptre restspenninger oppsettes skilt som angir faremomentet ved restspenninger. K o m m e n t a r : Kondensatorer for kompensering i trefase lavspenningsnett koples vanligvis i trekant. Det må ved plassering av kondensatorer påses at skadelig oppvarming fra fremmede varmekilder unngås. (Solvarme, kjøleluft fra motorer etc.) Kondensatorbatterier bør innendørs plasseres i branntrygge, ventilerte omgivelser hvor temperaturen i alminnelighet ikke overstiger vanlig romtemperatur. Kravet til rask utladning av kondensatorer kan oppfylles ved: 1. at kondensatoren er koplet direkte til en motors stator eller en transformators sekundcerklemmer hvorved kondensatoren ved utkopling utlades gjennom motors og transformators viklinger. 2. at der er innebygde eller påmonterte utladningsmotstander på kondensatorene. at der benyttes spesiell kondensatorbryter som automatisk ved utkopling av kondensator kopler inn utladningsmotstand. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatnin g sb l ad nr (Tidl. erst.blad nr )

102 20 Inntak i bygninger o. l. f. Hovedinntak og fordelingsanlegg Inntaksledninger og -kabler skal være beskyttet mot overbelastning ved hjelp av smeltesikringer, automatsikringer eller automatiske brytere i henhold til 448, tabell 1, respektive 457, tabell 3, plassert ved inntaksledningens eller -kabelens avslutning. K o m m e n t a r : Med inntaksledninger og -kabler menes de ledninger og kabler som fører fra inntak til overbelastningssik ringer eller -vern, se fig Inntaksledninger og -kabler skal ikke kunne utsette bygningsdeler eller andre omgivelser for skade på grunn av kortslutning. Kravet anses tilfredsstilt dersom en av følgende betingelser er oppfylt: 2.1 Forankoplede smeltesikringer med merkestrøm ikke over 2,5 ganger den som kreves for tverrsnittet etter 448 respektive 457, eller forankoplet automatisk bryter innstilt på høyst 2,5 ganger ledningens eller kabelens høyeste tillatte strøm. Bryteren må være dimensjonert for de kortslutningsstrømmer som kan oppstå på stedet. Inntaksledninger og -kabler kan sikres høyere dersom det kan dokumenteres at ledningene eller kabelen ikke antar skadelig temperatur ved kortslutning. K o m m e n t a r : Ved bruk av automatsikringer eller automatiske bry tere som kortslutningsvern, må påses at forankoplede sikringer ikke er større enn tillatt. 2.2 Flertrådede ledninger med værbestandig isolasjon ført gjennom vegg i inntaksrør av porselen eller annet jevngodt materiale ett rør for hver ledning eller flerløpsrør. Sikringsboks (-skap) må være plassert umiddelbart tilsluttet inntaksrøret (- rørene). Inntaksrør skal helle utover og under utsatte forhold være tettet med egnet masse rundt ledninger og i løp som ikke brukes. Inntaksrør skal være sikret mot vridning. Stikkledninger og inntaksledninger fra luftstrekk skal ikke kunne komme i berøring med bygningsdeler eller

103 21 andre gjenstander som kan skade ledningsisolasjonen. Se 511 og Kabel ført gjennom vegg av ubrennbare materialer i varmforsinket stålrør. Sikringsboks (-skap) må være plassert umiddelbart tilsluttet inntaksrøret. K o m m e n t a r : Som vegg av ubrennbart materiale anses vegg av betong, mur o. l. og annen vegg med brannteknisk klasse minst A Kabel forlagt utendørs på vegg av ubrennbart materiale. Kabelen skal være forlagt med minst 30 cm avstand til brennbare bygningsdeler. 2.5 Ledninger eller kabel i rør innstøpt eller innmurt i vegg av betong, murstein eller tilsvarende, med minst 5 cm overdekning mot brennbare materialer og mot indre veggflate. 2.6 Kabel forlagt i rør i gulvdekke med minst 5 cm betongoverdekning mot brennbare materialer og mot over- og underside. K o m m e n t a r : Legges inntakskabel i rør i gulvdekke av betong på underlag av jord, pukk e. l., kan røret ligge direkte mot underlaget. 2.7 Kabel med overdekning minst 30 cm jord e. 1. forlagt under bygning. 2.8 Ledninger i rør eller kabel, forlagt på ubrennbart underlag i driftsrom, apparatrom, transformatorrom m. v. Avstanden til andre ledninger og kabler og til brennbare bygningsdeler skal være minst 10 cm. 3. Ved hovedinntak skal sikringer eller automatisk bryter som utgjør kortslutningsvern vanligvis være anbrakt i egen boks eller eget skap. Flere sett kortslutningsvern kan imidlertid være anbragt i felles boks eller skap. K o m m e n t a r : Med hovedinntak menes her inntak direkte fra et elverks nett. Fordelingsskap eller -tavle skal kunne gjøres spenningsløs i slik utstrekning at arbeid i skapet/tavlen kan utføres uten fare 4. Fordelingsskap eller -tavle skal kunne gjøres spenningsløs i slik utstrekning at arbeid i skapet/tavlen kan utføres uten fare. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

104 21a K o m m e n t a r : Kravet kan anses oppfylt på følgende måter: Dersom inntaksledninger eller -kabler er forlagt uten forankoplet kortslutningsvern (sikringer) eller kortslutningsvernet (sikringene) er utilgjengelige, skal vernet (sikringene) mot overbelastning vanligvis være anbrakt i egen kapsling som beskytter mot berøring av spenningsførende deler ved arbeid i sikrings- eller fordelingstavle. Overbelastningsvernet kan også være anbrakt i eget rom eller eget skap eller avskjermet del av sikringsskapet. Skap/tavle kan også gjøres spenningsløst med bryter som er kapslet eller anbrakt som beskrevet for overbelastningsvern. Kortslutningsvernet anses utilgjengelig hvis elektroinstallatør/elektromontør ikke uten videre har adgang til å betjene dette vernet slik at inntakskabel/ledning kan gjøres spenningsløs. 5. Ved sikringer skal det være skilt som på tydelig og varig måte angir sikringens merkestrøm og ledningens tverrsnitt. 6. Inntaksledninger og -kabler skal ved hovedinntak ikke ha mindre tverrsnitt enn 10 mm 2 kopper eller 16 mm 2 aluminium.

105 21b

106 21c Eksempler på utførelse av innt Fig. 3

107 21 d Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

108 Anordning av apparattavler, merking. Apparattavler, apparatanlegg og fordelingsskap må anordnes oversiktlig og skal være lett tilgjengelige. Stativer, tavler og skap skal være utført av ubrennbart og mekanisk motstandsdyktig materiale eller annet materiale, godkjent for formålet. Avstanden mellom spenningsførende deler innbyrdes skal være minst 20 mm og avstanden mellom spenningsførende deler og underlag og avstand til andre ledende deler skal være minst 10 mm, med mindre vedkommende apparat-eller fordelingsskap er godkjent med kortere avstander. Ved sikringer og brytere skal settes opp skilt som på tydelig og varig måte angir hvilke rom eller deler av anlegget de hører til. Skiltet må dessuten angi sikringenes merkeverdi i ampére og tverrsnitt av de tilhørende ledninger. K o m m e n t a r : Merking av sikringer, brytere m. v. kan foretas ved hjelp av anvisningsskilt med trykt tekst eller med tusj-

109 23 skrift beskyttet med klar lakk eller gjennomsiktig skive. Istedenfor tekst kan merkingen skje ved hjelp av nummerskilt og tilhørende fortegnelse med angivelse av de foreskrevne data, i glass og ramme eller annen varig utførelse. Ved stativmontasje bør brukes koplingslister eller rekkeklemmer for kopling av forbindelsesledninger Plassering av apparater og apparattavler. Apparater skal være lett tilgjengelige. Såfremt de skal betjenes under drift, må det kunne skje uten fare. Apparater hvor det normalt kan opptre så høye temperaturer at de kan være farlige for omgivelsene, skal anbringes slik at antennelse av omgivelsene ikke kan finne sted. Apparattavler skal anbringes slik at alle ledninger til enhver tid lett kan undersøkes. Apparattavler eller apparatstativer som ikke er anbrakt i eget branntrygt eller brannherdig rom, skal anbringes i skap av ubrennbart og mekanisk motstandsdyktig materiale eller annet materiale, godkjent for formålet, eller omgis med tilsvarende kledning. Vinduer i apparatrom skal være utført av solid trådglass eller tilsvarende solid glass. I apparatrom skal ikke forekomme uvedkommende ledninger for vann, damp, gass m. v. Apparatrom skal holdes rene og være godt vedlikeholdt. Oppbevaring av uvedkommende materiell, redskap o. l. er ikke tillatt i disse rom. Trapper, ganger og adgang gjennom dører skal holdes ryddet så ikke passasje hindres. Apparatanlegg skal være godt belyst. K o m m e n t a r : Om utførelse av branntrygge og brannherdige rom vises til Byggeforskriftene Betjeningsgang og avstander. Ved apparatanlegg, apparattavler o. lign. skal betjeningsgangen ha en fri bredde av minst 0,8 m og en fri høyde av minst 2 m. Dette gjelder også ganger ved apparattavlenes bakside, når der er anbrakt apparater som skal driftsmessig til-ses eller betjenes. Er det blanke, ubeskyttede spenningsførende ledninger over betjeningsgangen, må høyden til disse være minst 2,2 m. Er det blanke, ubeskyttede spenningsførende deler på begge sider av betjeningsgangen, må avstanden mellom disse være minst 1,2 m. Stativer som plasseres i sjakt eller i nisje skal kunne av- 8 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr, (Tidl. erst.blad nr )

110 24 dekkes i hele sin bredde og høyde. Med avdekket front skal den fri åpning foran fronten være minst 0,8 m. Betjeningsgang skal være godt belyst, og ha isolerende gulvdekke i en bredde av minst 0,8 m fra tavlen eller stativet Ledninger i apparatanlegg. Forbindelsesledninger mellom apparater m. v. må dimensjoneres og anordnes således at ledningene og deres kontaktflater ikke gir anledning til skadelig oppvarming Ved ledningenes ender skal de enkelte tråder loddes sammen, såfremt ikke spesielt godkjente skru- eller klemmeforbindelser anvendes. Ledninger med tverrsnitt over 6 mm 2 skal forsynes med kabelsko, såfremt ikke spesielt godkjent skru- eller klemmeforbindelser anvendes. (Se 405.) Forbindelsesstedet må ikke utsettes for strekk eller vridning og være slik utført at solid og varig kontakttrykk oppnås. Forbindelsen skal være sikret mot å løsne. Enleder koplingsledning kan være 1-trådet og ha tverrsnitt ned til 1,0 mm 2. K o m m e n t a r : Ved avmantling av gummiisolerte rørtråd- og blykabelender bør de avmantlede ledningsendene særskilt beskyttes med isolasjonsstrømpe e. 1. i apparatskap, sikringsbokser, tavler, kontaktorer, startapparater og bruksgjenstander m. v Overspenningsvern. Ved apparatanlegg som står i forbindelse med utstrakte luftnett eller på annen måte er utsatt for overspenninger, skal det oppsettes betryggende overspenningsvern. For øvrig kan Elektrisitetstilsynet kreve oppsatt passende overspenningsavledere for andre anlegg som erfaringsmessig er særlig utsatt for atmosfæriske overspenninger. Overspenningsvern må oppstilles således at det ikke medfører fare for omgivelsene.

111 25 g. Installasjonsmateriell og ledningsanlegg Sikringers utførelse. Sikringer skal være slik utført at de ved smelting ikke forårsaker kortslutning eller lysbuer som kan være farlige for omgivelsene. Smeltingen må heller ikke foregå slik at fare kan oppstå ved utslynging av smeltet metall eller deler av sikringen. Sikringer som er utført og merket for de strømmer som er angitt i tabell 1 i 448, skal ikke smelte eller på annen måte bryte strømmen om de varig belastes med de i samme tabell angitte høyeste tillatte strømmer. Ved større strømmer enn angitt i tabellen skal de bryte innen så kort tid at ledningen ikke antar for høy temperatur. Det er forbudt å bruke forfalskede eller overdimensjonerte sikringer. (Om sikring av ledninger, se 448, om sikring av motorer, se 447 og 449.) (Se også 433.) K o m m e n t a r : Valg av sikringstype må skje på grunnlag av den kortslutningseffekt man må regne med. Håndtaksikringer med åpent smelteledd (lamellsikring) må ikke brukes på steder der de ikke har tilstrekkelig kortslutningssikkerhet. Sikringers bryteevne oppgis av fabrikantene. For høyeffektpatroner kan denne ved 220 V f. eks. ligge mellom 20 og 120 ka, avhengig av sikringens merkestrøm, noe lavere ved høyere spenninger. Bryteevnen for sikringer med åpent smelteledd er begrenset til ca. 5 ka Patronsikringer. Patronsikringer etter D-systemet skal være slik utført at innsetting av for store patroner er utelukket Merking av sikringer. Både den fastsittende del og den utskiftbare del skal være tydelig merket med spenning og strøm. Håndtaksikringers underdel skal dessuten merkes med den største tillatte strøm for sikringslamell eller høyeffektpatron, dersom sikringene ikke er utført slik at innsetting av for store lameller eller patroner er utelukket. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

112 Sikringstyper. Som sikringer kan brukes: Kvikke sikringer, trege sikringer, automatsikringer eller automatbrytere med maksimalstrømutløsning. a) Kvikke og trege sikringer kan brukes til sikring av ledninger, apparater og motorer, overalt hvor ytterligere overstrømsbeskyttelse ikke er nødvendig av driftsmessige eller sikkerhetsmessige grunner. Valg av sikringstype skal skje under hensyntagen til selektivitet. Hovedsikringer i installasjoner skal derfor være dimensjonert slik at de kopler ut før eventuelle forankoplede sikringer. Dersom trege sikringer er montert etter kvikke sikringer, skal de trege sikringer være dimensjonert minst to trinn lavere. Kommentar: Hverken trege eller kvikke sikringer kan erstatte motorvernbrytere som overstrømsvern for motorer. b) Automatsikringer kan brukes til samme formål som kvikke eller trege sikringer. Dog må de nærmest forankoplede sikringer ikke ha høyere merkeverdi enn godkjent for vedkommende type av automatsikringer. K o m m e n t a r : Ledninger for lys i forsamlingslokaler bør sikres ved hjelp av automatsikringer. Merkestrømmen for forankoplede kvikke sikringer bør være minst to trinn høyere enn automatsikringenes merkeverdi, trege sikringer minst ett trinn høyere enn automatsikringenes merkeverdi Sikringers belastning. Smeltesikringer og automatsikringer skal ikke varig belastes høyere enn sikringenes merkestrøm, K o m m e n t a r : Sikringer som periodevis står under langvarig, f. eks. termisk, belastning, bør i disse perioder ikke belastes med mer enn 80 % av merkestrømmen.

113 Sikringers plassering og tilkopling i apparatanlegg. Sikringer skal monteres på tavle, stativ, i skap eller i boks (se 433 og 434). De skal monteres så nær avgreningsstedet som mulig. Forbindelsesledning fra avgreningsstedet til sikringene kan ha mindre tverrsnitt enn tilførselsledningen til avgreningsstedet, dog ikke under det tverrsnitt som svarer til forbindelsesledningens største belastning. Forbindelsesledninger som er lengre enn 1 m, skal ikke ha mindre tverrsnitt enn 1/3 av tilførselsledningens tverrsnitt. Er forbindelsesledningen over 10 m lang, skal ledningen ha samme tverrsnitt som tilførselsledningen eller ha særskilte sikringer med merkestrøm svarende til ledningstverrsnittet i henhold til 448. Ledninger mellom apparatanlegg, tavler eller skap skal sikres som fastsatt i 448. K o m m e n t a r : Belastningen fikseres under hensyntagen til sannsynlig samtidighetsf aktor, dog ikke under 0,5. Hvis belastningen ikke kan fikseres på grunn av manglende vurderingsgrunnlag, må forbindelsesledningen ha samme tverrsnitt som tilførselsledningen, eller dimensjoneres for en strøm som svarer til nærmest etterfølgende sikringers merkestrøm, eventuelt summen av de nærmeste etterfølgende sikringers merkestrømmer. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

114 Sikring av maskiner. Maskiner som f. eks. generatorer, motorer for arbeidsmaskiner, heiser, pumper og vifter skal ha egne flerpolte brytere og smeltesikringer eller egne flerpolte automatiske brytere anbrakt i nærheten av maskinen eller på annet mer hensiktsmessig sted og avpasset etter den strøm som vedkommende maskin er beregnet for. Tilførselsledninger for krananlegg o. l. må kunne koples ut ved flerpolet bryter som er anbrakt lett tilgjengelig for betjening og merket med tydelig tekst (f.eks. «Kranbryter»). Transportable kraner og heiser skal ha anordning som hindrer igangkjøring av motorene i feil dreieretning på grunn av feil fasefølge Innretninger for automatisk utkopling ved kjøring til ytterstillingene (endebrytere) skal virke tilfredsstillende også ved bruk av utrustning for automatisk bytting av fasene. Apparater og motorer behøver ikke å ha egne sikringer når de er betryggende sikret ved tilførselsledningens sikringer. Motorer som arbeider uten stadig tilsyn skal sikres ved hjelp av motorvernbrytere med termiske releer i alle faser, innstilt på utløsestrøm som svarer til motorens strøm ved fullast, eller ha tilsvarende vern mot overbelastning, f. eks. temperaturfølere i motorviklingene. For motorer som ved uventet start kan medføre fare for betjeningen eller anleggets sikkerhet, skal det anordnes nullspenningsutløsning. Dersom nullspenningsutløsning kan medføre særlig ulempe for driften, kan det i stedet oppsettes skilt med tydelig tekst om at motoren starter uten varsel. Sleperingsmotorer og kommutatormotorer skal dog i slike tilfelle ha motorvernbryter med nullspenningsutløsning. Felles bryter med nullspenningsutløsning kan brukes for flere motorer dersom man har oversikt over vedkommende arbeidsmaskiner fra bryterens plass. K o m m e n t a r : Uventet start kan inntreffe når spenningen kommer tilbake etter driftsstans eller når innkopling av en felles bryter kan forårsake igangsetting av flere maskiner samtidig. Bestemmelsene om transportable kraner og heiser tar sikte på byggekraner o. l. som brukes på forskjellige anleggsplasser m. v. hvor fase følgen ikke er kjent.

115 Sikring av ledninger og kabler. c) Ledninger og kabler som går ut fra apparatanlegg, tavler og sikringsbokser, skal ved hjelp av smeltesikringer, automatsikringer eller automatiske brytere være sikret mot belastning som overstiger den høyeste strøm som er tillatt etter tabell 1 og 457, tabell 3. Dog kan kabel eller ledning (som bistigeledning) avgrenes uten sikringer fra en stigeledning til sikringsskap, stativ eller tavle, dersom tverrsnittet er minst 1 /3 av stigeledningens tverrsnitt og lengden ikke overstiger 10 m. Ledningstverrsnittet skal minst svare til ledningens største belastning begrenset av nærmest etterfølgende sikringer eller sum av sikringer. Avgrening videre skal ha sikringer. Om avgrening til fast monterte bruksgjenstander se tabell 2. K o m m e n t a r : b) Parallellkoplede ledninger og kabler, som er fast forbundet i begge ender, skal ha samme lengde og skal være sikret med en felles sikring som etter tabell 1 eller 457, tabell 3, høyst tilsvarer summen av ledningenes, henholdsvis kablenes, tillatte belastning. Parallellkoplede ledninger og kabler som ville trenge sikring med større merkestrøm enn største normerte merkeverdi for en enkel sikringspatron, kan sikres hver for seg. Det må i så fall settes opp varselskilt ved sikringene om at ledningene, henholdvis kablene, er parallellkoplet og kan være spenningsførende selv om sikringene for vedkommende ledning eller kabel er tatt ut. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

116 30 Ved parallellkopling skal den minste lednings eller kabels tverrsnitt ikke være mindre enn 1 / 2 av den største lednings eller kabels tverrsnitt. Hvis de parallellkoplede ledninger eller kabler har ledere av forskjellig materiale, skal det foran nevnte krav gjelde for ledningenes eller kablenes ekvivalenttverrsnitt. c) Isolerte ledninger, rørtråd og kabler, isolert med gummi eller plast og med en spesifikk motstand for ledermaterialet av høyst 0, ohm pr. m lengde og mm 2 tverrsnitt for kopper, og høyst 0, ohm pr. m lengde og mm 2 tverrsnitt for aluminium ved en temperatur på 20 C, kan varig belastes som angitt i kolonne 3, henholdsvis kolonne 4, i tabell 1. For de enkelte ledningstverrsnitt angir kolonne 5, henholdsvis kolonne 6, den høyeste tillatte merkestrøm for vedkommende lednings sikringer. Tabell 1. Belastning og sikring av fast opplagt, gummiisolert eller plastisolert ledning eller kabel for spenning inntil 1 kv ved forlegning i bygninger. Kopper mm 2 Tverrsnitt Høyeste tillatte strøm Sikring Aluminium mm 2 Kopper A Aluminium A Kopper A Aluminium A 0,75 1 ) ,0 1 ) , , ) Bare tillatt for styrestrøms- og signalanlegg, se 453. De tverrsnitt som er angitt for aluminiumledninger i tabellen er prefererte tverrsnitt. Mellomliggende tverrsnitt kan også brukes, men bør unngås.

117 31 De i tabellen oppførte verdier forutsetter høyst tre strømførende ledere. Ved flere ledninger eller kabler ved siden av hverandre skal belastningsverdiene reduseres. Den tillatte belastning kan i så fall fastsettes ved hjelp av nedenstående tabell: Tabell 1b. Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere ledningssett i rør eller kabler er forlagt slik at rør eller kabler over lengre strekning enn 4 meter har kortere avstand fra hverandre enn rørenes eller kablenes diameter. Antall rør eller kabler el. flere Reduksjonsfaktor: 0,9 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6 Om belastning og sikring av blanke ledninger henvises til 452 og 511. Om belastning av papirisolert blykabel henvises til 457. Om belastning av kabler i jorden, se 507. Vanligvis skal ledningsgrupper for lys og mindre bruksgjenstander sikres med maks. 16 A sikringer. Gruppen skal da ikke omfatte flere enn 20 uttak. Større belysningsanlegg for industri, forretningsgårder o. 1. kan tillates sikret med inntil 25 A sikringer når belastningen gjør dette nødvendig, se også pkt. d. d) Sikringene for en ledningskurs skal være dimensjonert i samsvar med det materiell og de bruksgjenstander som tilkoples og må ikke ha høyere merkestrøm enn angitt i tabell 2. Ko m mentar: Begrensning til 20 uttak, gjelder vanlige installasjoner innendørs. For spesielle anlegg (for illuminasjon og rekkebelysning) begrenses antall uttak av den faktiske belastning. Av hensyn til strømmen (innkoplingsstrømmen) og under hensyntagen til belastningens art (induktiv eller kapasitiv) må bryterne dimensjoneres rikelig. Høyeste tillatte temperatur for vanlig gummiisolasjon (naturgummi) er 60 C. Dog tillates 70 C i koplingsrom. Høyeste tillatte temperatur for plastisolasjon er 70 C. For lysanlegg som er tilkoplet trefase ledningskurser bør belastningen begrenses til ca. 80 % av den belast- Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

118 31a ning som svarer til fullast ved jevnt belastede faser. (Er f.eks. ledningstverrsnittet 4 mm 2 og sikringene 20 A, vil full belastning ved 220 V være 7,5 kw. For å unngå sikringsbrudd ved eventuell skjevbelastning, bør belastningen begrenses til ca. 6 kw.) Ledninger for lys i større forsamlingslokaler bør sikres ved hjelp av automatsikringer.

119

120 32

121 Sikring av motorers tilførselsledning. Tilførselsledningen til en motor eller felles tilførselsledning (hovedledning) til en gruppe motorer kan ansees sikret mot overbelastning, hvis hver motor har bryter med utløsning enten fra termiske releer i alle poler, innstilt ikke høyere enn motorens merkestrøm, eller fra temperaturfølere i motorviklingen. Ledningen til hver enkelt motor (grenledningen) skal da ha et tverrsnitt som etter 448 (tabell 1) minst svarer til motorens merkestrøm. Hovedledningen skal ha et tverrsnitt som etter 448 (tabell 1) minst svarer til en strøm lik summen av motorenes merkestrømmer. Hovedledningen og grenledningene skal dessuten sikres mot kortslutning ved hjelp av foranstående smeltesikringer eller annen kortslutningsbeskyttelse som angitt nedenfor: a) Dersom alle grenledninger har elektromagnetisk utløsning eller smeltesikringer som beskyttelse mot kortslutning, kan hovedledningen ansees beskyttet mot kortslutning ved bruk foranstående smeltesikringer (eller elektromagnetisk utløsning) med merkestrøm (eller innstilt utløsestrøm) opptil 5 ganger merkestrømmen for den sikring som er fastsatt for vedkommende ledningstverrsnitt i 448 (tabell 1). b) Dersom en eller flere grenledninger mangler elektromagnetisk utløsning eller smeltesikringer, ansees de grenledninger som ikke har egen kortslutningsbeskyttelse og hovedledningen sikret mot kortslutning, dersom hovedledningen har foranståenede smeltesikringer (eller elektromagnetisk utløsning) med merkestrøm (eller innstilt utløsestrøm) opptil 5 ganger merkestrømmen for den sikringsstørrelse som er fastsatt for det minste grenledningstverrsnitt som ikke har egen kortslutningsbeskyttelse. For punktene a og b gjelder dessuten at motorvernbrytere ikke skal ha større, nærmest forankoplede sikringer enn det som er godkjent for de termiske releer i vedkommende motorvernbryter. Ved intermitterende drift, som ved kraner, heiser m. v., kan ledninger og kabler belastes høyere enn angitt i tabell 1 i 448 og sikres tilsvarende høyere. Forutsetningen er at kabler og ledninger herved ikke oppvarmes mer enn ved varig belastning etter tabellen. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

122 K o m m e n t a r : 33 a Belastningen ved intermitterende drift kan fastsettes på grunnlag av forholdet mellom innkoplingstid og utkoplingstid. Belastningsverdiene i tabellen i 448 kan økes med halvparten så mange prosent som utkoplingstiden utgjør av innkoplingstiden i en time. Nedenstående skisser viser eksempler på sikring av tilførselsledninger til motorer: Eksempel på utførelse etter pkt. b): To av grenledningene mangler elektromagnetisk utløsning eller smeltesikring.

123 Ledningsforbindelser. Lednings- og kabelforbindelser skal utføres slik at de får tilstrekkelig ledningsevne og mekanisk styrke. Forbindelser som utsettes for strekk skal ha en bruddbelastning som svarer til minst 90 % av ledningens bruddbelastning. Forbindelser skal enten loddes eller utføres ved hjelp av godkjente klemme-forbindelser, skjøtemuffer eller på annen like betryggende måte. Det skal ikke brukes loddemidler som kan skade ledningene. Isolerte ledningsforbindelser skal isoleres og beskyttes slik at isolasjonen blir jevngod med ledningens isolasjon for øvrig Blanke ledninger. Blanke ledninger skal ha et tverrsnitt minst 6 mm 2. Såfremt de ikke er jordet, skal de innbyrdes og fra vegg, tak eller ledende gjenstander eller fra egne beskyttelsesinnkledninger vanligvis ha en minsteavstand av 3 cm. Skinner eller blanke ledninger som er tilstrekkelig stive og har kortere festeavstand enn 80 cm, kan dog ha en kortere luftavstand eller krypestrømavstand fra ledende gjenstander eller underlag, dog ikke under 2 cm. Blanke ledninger inntil 25 mm² tverrsnitt må ikke belastes og sikres hyere enn angitt i tabellen i 448. Blanke ledninger over 25 mm² tverrsnitt kan belastes mer og sikres tilsvarende høyere når deres temperatur herunder ikke kan bli farlig for driften eller omgivelsene. Om bruk av blanke ledninger i forskjellige slags rom henvises til avsnitt II C i. Om beskyttelse mot berøring, se 402. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

124 Isolerte ledninger og kabler. Isolerte ledninger og kabler med tverrsnitt mindre enn 16 mm 2 skal være utført med ledere av kopper. For større tverrsnitt kan også aluminium brukes. Isolerte ledninger, rørtråd og kabler med et tverrsnitt mindre enn 1,5 mm 2 må ikke brukes ved fast opplegging, dog tillates ledninger og kabler med tverrsnitt minst 0,75 mm 2 for styrestrøms-, signalanlegg o. 1. brukt ved fast opplegging. Disse skal være flertrådet. Isolerte ledninger, rørtråd og kabler som ikke er underlagt materiellkontroll, skal ha en isolasjon som etter å ha ligget 24 timer i vann av ikke over 25 C, kan tåle 1/2 times prøve med en vekselspenning på 2000 V. Papirisolerte kabler skal vanligvis ikke brukes med mindre tverrsnitt enn 25 mm 2 i installasjoner i bygninger. Juteomvikling skal fjernes hvor det ikke er fare for kjemisk påvirkning på armering eller metallkappe. Oljeuttredelse skal hindres. I rom eller deler av rom hvor det på grunn av stedets bruk eller andre forhold kan være fare for beskadigelse av ledningene, som i visse lagerrom, verksteder m. v., må røranlegg kabler eller rørtråd beskyttes på passende måte. Isolerte ledninger, kabler og rørtråd må ikke anbringes nærmere brenselsovner og røkrør enn 30 cm. Ko m mentar: I særlige tilfelle kan papirisolerte kabler brukes med tverrsnitt ned til 6 mm² i bygninger når dette byr på vesentlige fordeler i forhold til andre kabeltyper. Kabelendene skal forsynes med muffer, eller avslutningen utføres på like betryggende måte. Slike kabler kan være entrådet med tverrsnitt opptil 25 mm 2. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

125 Frittliggende isolerte ledninger. a. Frittliggende isolerte ledninger på isolatorer skal vanligvis ikke brukes i installasjoner i bygninger. Ledningsanlegg av denne art skal vedlikeholdes slik at de i denne paragraf fastsatte krav til avstand og beskyttelse er tilfredsstilt. Ved utvidelser, forandringer og utbedringer skal ledningsanlegg av denne art bare brukes når dette byr på tekniske eller sikkerhetsmessige fordeler fremfor andre ledningstyper. b. Frittliggende isolerte ledninger skal være flertrådet og festet til isolatorer, sneller eller klemmestykker på en slik måte at ledningenes avstand fra vegg, tak eller annet underlag, eller fra ledende gjenstander og bygningsdeler (f. eks. metallrør), ikke blir mindre enn 1 cm. I fuktige, våte eller syreholdige rom skal avstanden være minst 4 cm, og ledningene skal festes til dryppsneller eller isolatorer. Avstanden mellom ledningene innbyrdes skal ikke være mindre enn 5 cm. Avstanden mellom ledningsfestene skal vanligvis ikke være større enn 80 cm. Ledninger med tverrsnitt over 2,5 mm² kan dog, når forholdene gjør det nødvendig, ha festeavstand inntil 120 cm. Skjøter og avgreninger skal avlastes for strekk. Bendsletråden skal ikke være ledende. 2. På utsatte steder skal ledningene ha en særlig beskyttelse mot mekaniske påkjenninger, likeledes ledninger som monteres lavere enn 1,5 m over gulv. Se forøvrig 486.

126 Røranlegg. a. Det skal ikke brukes mindre rørdimensjoner enn 16 mm ( 6 / 8 " utvendig diameter). Ved røranlegg skal brukes rør og tilbehør av godkjente typer. Ved skjult anlegg i bygning av mur, betong e. 1. skal røranlegg av stål være varmforsinket eller ha likeverdig rustbeskyttelse. Røranlegg, rørskjøter og rørenes tilknytting til bokser, sikringsskap m.v. skal være slik utført at alle forbindelsene gir pålitelig og varig kontakt. b For montering av plastrør gjelder samme bestemmelser som for stålrør med følgende unntakelser: 1. Rørene må ikke gjenges og må heller ikke brukes i forbindelse med fittings og bokser med innlagte skarpe fjærer som skjærer grader i plastrørene slik at de lett vil kunne brekke. 2. De anvendte fittings og bokser skal være av isolerende materiale eller innvendig og utvendig forsynt med hensiktsmessig isolasjon. 3. Muffer, vinkler, nipler o. 1. skal være av isolerende materiale. 4. Ved åpne anlegg er det tillatt å føre plastrør gjennom gulv eller tak. Hvis rørene kan bli utsatt for større mekaniske påkjenninger, f. eks. ved setning i vegger, skal gjennomføringen være særlig beskyttet ved solide trelister eller stålrør. Forøvrig skal plastrør anbringes minst 30 mm over gulvet. 5. Plastrørene må legges i god avstand fra eller varmeisoleres fra varmtvanns- og damprør, røkrør m. v. 6. Plastrør må ikke komme i forbindelse med fyllmasse, som asfalt og andre kjemiske stoffer som angriper plast. 7. Rørene må festes på en slik måte at de ikke blir skadet. c. Ved alle røranlegg skal ledningsskjøter og avgreninger og likeledes overgang til annen installasjonsmåte foretas i rommelige koplingsbokser som skal være lett tilgjengelige. Dette gjelder også uttak uten avgrening eller videreføring. I særlige tilfelle kan boks sløyfes, når røret tilknyttes armatur eller utstyr direkte med godkjent rørforbindelse og den inntrukne ledning kan tilkoples armaturens tilkoplingsklemmer. Ved uttak til brytere, stikkontakter og bruksgjenstander skal bokser monteres i plan med ferdig vegg, tak eller annen bygningsdel. Rørenes tverrsnitt (lysåpning) må avpasses etter ledningenes type, tverrsnitt og antall og etter oppleggingsmåten, slik at ledningen uten vanskelighet kan utskiftes. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

127 Det må ikke finnes skarpe kanter eller grader i rørsystemet. Rørene skal festes betryggende og legges slik at samling av fuktighet i rørene forebygges. Rør i yttervegg og rør i tak over øverste etasje skal varmeisoleres mot yttervegg eller mot loft. Rør til våte og syreholdige rom skal føres direkte inn i bruksgjenstandens koplingsboks, dersom røret ikke føres inn i egen boks. U-bøyer eller «vannlås» skal unngås dersom røret kan bli utsatt for varierende temperatur. d. I rørene skal vanligvis trekkes isolerte enleder ledninger, godkjent for røranlegg. Omspunnet blykabel eller kabel med isolerende kappe kan trekkes i rør, åpent eller skjult, når dette er mer hensiktsmessig, f. eks. ved overgang til annen installasjonsmåte, eller for tilkopling av materiell eller apparater som ikke har innføringer for rørtilknytting. Forutsetningen er at det brukes rør med rikelige dimensjoner og at kabelen lett kan skiftes ut. Sammenspunne eller snodde ledninger er ikke tillatt i røranlegg. Ledninger fra forskjellige sikringskurser må ikke trekkes i samme rør. I særlige tilfelle f. eks, i store forretningsgårder kan etter skriftlig tillatelse fra Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn, ledninger fra samme fordelingstavle (eller skap) legges i felles kanal eller felles rør eller som flerlederkabel, når ledningene særskilt merkes så forveksling unngås. Det samme gjelder for signal-, manøver- og måleledninger for lavspennings- og svakstrømsanlegg, forutsatt at svakstrømsledningene tilfredsstiller kravene i 453 og ikke står i ledende forbindelse med svakstrømsanlegg utenfor bygningen. Inntrekking av ledninger i skjult røranlegg i støpte eller murte bygningsdeler må ikke foretas før anlegget er tilstrekkelig tørt. I trehus skal inn-trekking av ledninger foretas etter at paneling og listing er utført. Jordledninger som trekkes gjennom en boks, skal legges i sløyfe i boksen for eventuell senere tilkopling av andre j ordledninger. Ved vekselstrømsanlegg skal sammenhørende faseledninger trekkes i samme rør dersom røret er av magnetisk materiale. Unntagelsesvis kan ledningene trekkes i forskjellige rør dersom dette ikke medfører skadelig induksjonsvarme. I anlegg med nulleder skal nullederen føres i samme rør som ytterlederne (se avsnitt II D). Om jording. se

128 39 K o m m e n t a r : Ledninger i samme rør bør trekkes parallelt og så vidt mulig uten d krysse hverandre. Før inntrekking av ledninger bør rørene tørkes ved gjennomtrekking av en tvistdott e.l. Tomme bokser og bokser der ledninger er trukket gjennom uten tilkopling eller skjøting, regnes ikke som, koplingsbokser selv om ledninger er lagt med sløyfe for fremtidig tilkopling. Over slike bokser er det derfor ikke nødvendig å skjære opp heldekkende tepper, tapet e. 1. for å gjøre boksene lett tilgjengelige. Det er imidlertid en forutsetning at slike bokser kan finnes på grunnlag av hensiktsmessig merking eller nøyaktige tegninger som oppbevares på et lett tilgjengelig sted. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

129 Rørtråd og kabler. Rørtråd og kabler kan opplegges direkte på vegg og må festes betryggende. Skarpe bøyer må ikke forekomme. Skjøter og avgreninger og overgang til annen installasjonsmåte skal foretas i koplingsbokser e. 1. Ved innføring i koplingsbokser m. v. må ikke mer enn en kabel anbringes i hvert ledningsløp. Ledninger fra forskjellige sikringskurser skal i alminnelighet ikke ligge under samme kappe (flerlederkabel), se dog 466. Ved innføring av rørtråd og kabler i sikringsskap eller sikringsboks skal innføringen skje gjennom utslagsåpninger e. 1. I åpningene skal anbringes pakknipler, godkjente klemstykker, plasttuber e. 1. tilpasset kabeldimensjonene, alt etter kravene i vedkommende rom. Det skal vanligvis anbringes en kabel i hver innføring. Flere kabler kan dog anbringes i samme innføring i sikringsskap eller sikringsboks i tørre rom dersom innføringen tettes med et brannherdig (eller tungt antennelig) materiale. For å unngå tilfeldig samtidig berøring med ledende kappe og skap, skal ujordet rørtråd fra jordet sikringsskap ha omspunnet eller isolert kappe i en lengde av minst 1 in fra innføringen. Rørtråd med blank ujordet kappe må ikke føres inn i eller monteres innen rekkevidde av jordede sikringsskap eller jordet sikringsboks eller andre jordede deler. Blank ujordet rørtråd må heller ikke festes til vegger med sammenhengende ledende isolasjonspapp og ikke brukes i rom med jordede metalldeler innen rekkevidde. Hvor rørtråd eller uarmert kabel er utsatt for mekanisk påkjenning, skal kabelen særskilt beskyttes. Se forøvrig 486. Kabler med tekstilomfletting i våte og syreholdige rom og i det fri må regelmessig overstrykes med egnet beskyttelsesmiddel (lakk, ren asfalt, steinkulltjære e. 1.). K o m m e n t a r : Hvor jording er påkrevet i kabel- og rørtrådanlegg, bør vanligvis den innlagte jordtråd brukes som jordleder. Dersom ledig isolert leder i kabelen brukes som jordledning, skal den frie lederende merkes som jordleder. Som lukket innføring regnes bl. a. nippelinnføring eller innføring ved hjelp av godkjente klemstykker. Som tett innføring regnes pakknippelinnføring. 41

130 Ved plassering av flere kabler i samme innføring må antall kabler ikke være større enn at det gis plass for tetningsmateriale i innføringen og slik at kabler lett kan skiftes. Ved avmantling av gummiisolerte rørtråd - og kabelender bør de avmantlede ledningsendene særskilt beskyttes med isolasjonsstrømpe e. 1. i apparatskap, sikringsbokser, tavler, kontaktorer, startapparater og bruksgjenstander m. v. I brytere, stikkontakter og koplingsbokser for skjø ting og avgrening i ledningsnettet kreves dog ikke ekstrabeskyttelse. Fra et ellers åpent anlegg kan med fordel brukes et enkelt, skjult rør frem til lampepunkt uten boks. I røret kan trekkes kabel elle r rørtråd med isolerende beskyttelseskappa eller kappeledning. Dette regnes dog ikke som skjult anlegg. Rørtråd med blank ujordet kappe har ikke vært nor mert her i landet siden 1950-årene. Forholdet er det samme for kabler med tekstilomfletting. Betegnelsen «rørtråd» er gått ut av bruk i NEMKO's prøveforskrifter og er nå oppført som plastisolert kabel med aluminiumskappe Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

131 Papirisolerte kabler. Papirisolerte kabler i bygninger kan belastes og sikres i samsvar med nedenstående tabell: Tabell 3. Belastning og sikring av papirisolerte kabler for spenning opptil 1 kv i bygninger. De tverrsnitt som er angitt for aluminiumledninger i tabellen er prefererte tverrsnitt. Mellomliggende tverrsnitt kan også brukes, men bør unngås. De i tabellen oppførte verdier forutsetter høyst tre strømførende ledere og nulleder. Belastningsverdiene forutsettes å gi lederne en overtemperatur på 45 C (dvs. en maksimal ledertemperatur på 70 C ved omgivelsestemperatur 25 C). Ved omgivelsestemperatur lavere enn 25 C kan papirisolert kabel belastes tilsvarende høyere. Belastningen kan i tilfelle fastsettes ved hjelp av en omregningsfaktor i samsvar med nedenstående tabell, dog ikke høyere enn fastsatt for kabler i jorden, se 507, tabell 5, kolonne 2. Tabell 3 b. Omregningsfaktor for belastning av kabler i bygninger ved forskjellige omgivelsestemperaturer. Omgivelsestemperatur C: Omregningsfaktor:.1,2 1,15 1,1 1,05 1 0,95

132 43 Tabell 3c. Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere kabler ligger i samme rør eller kanal eller er forlagt slik at rør eller kabler over lengre strekning enn 4 meter har kortere avstand fra hverandre enn rørenes eller kablenes diameter. Antall kabler: eller flere Reduksjonsfaktor:.. 0,9 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6 I installasjoner i bygninger skal vanligvis ikke brukes papirisolerte kabler med tverrsnitt mindre enn 25 mm². Skjøting og avgrening skal foretas i bokser eller muffer spesielt godkjent for papirisolert kabel eller foretas med annen betryggende kabelavslutning. Skjøter, avgreninger og endeavslutninger skal utføres slik at kabelendene er beskyttet mot oljeuttredelse og mot inntrenging av fuktighet. Papirisolert kabel skal ikke tilkoples maskiner, apparater eller materiell med ledningsinnføring som bare er godkjent for tilkopling av gummi- eller plastisolerte ledninger og kabler. (Rørinnføring eller skrupakknippel). Se forøvrig 456. For belastning av kabler i jorden for spenninger opp til kv gjelder de i 507 angitte grenser. K o m m e n t a r : I bygninger kan flere kabler opplegges på kabelbroer, i kanaler eller festes til underlag med sadler. Avstanden mellom festepunktene må ikke være så stor at kabelen blir hengende i bukter. Papirisolert kabel må ikke bankes med hammer eller klubbe, men rettes med spak e. 1. som ikke skader kappe eller isolasjon. Minste bøynings-radius bør ikke være mindre enn 10 ganger kabelens ytre diameter. På særlig utsatte steder bør papirisolert kabel vernes mot mekanisk skade. Ved samlet montering av et større antall kabler i tørre rom bør kablene ikke ha juteomvikling av hensyn til brannfare ved eventuell antennelse (f. eks. på grunn av kabelfeil). En enkel kabel bør heller ikke ha juteomvikling i tørre rom som ikke er branntrygge. I fuktige, våte, syreholdige og andre rom hvor jernarmeringen kan bli utsatt for rust, bør kabelen ha juteomvikling eller likeverdig korrosjonsbeskyttelse. I særlige tilfelle kan papirisolerte kabler brukes med tverrsnitt ned til 6 mm² i bygninger når dette byr på vesentlige fordeler i forhold til andre kabeltyper. Forutsetningen er at kabelendene forsynes med muffer eller at avslutningen utføres på like betryggende måte. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

133 458. Bevegelige ledninger. a Bevegelige ledninger skal være mangetrådet og lett bøyelige og ha en utførelse som svarer til bruksforholdene. Bevegelige ledninger må festes til apparat og plugg på en slik måte at selve kontaktforbindelsen under normal bruk ikke utsettes for strekk eller vridning. b. Den bevegelige lednings tverrsnitt skal minst svare til apparatets påstemplede maksimale strøm og skal ikke være mindre enn angitt i tabell 2, 448 c. Ved husholdningskomfyrer kan dog den bevegelige lednings tverrsnitt være ett trinn lavere enn det som svarer til komfyrens maksimale strøm, dog ikke under 1 mm 2. Bevegelige ledninger for tilknytting av lamper og apparater med høyst 6 Å merkestrøm skal ha et tverrsnitt ikke mindre enn 0,75 mm 2 Om håndlamper, se punkt c. For visse lette, flyttbare bruksgjenstander med liten effekt tillates ledning med tverrsnitt 0,5 mm 2 Ledning for slike lette bruksgjenstander tillates også med mindre tverrsnitt enn 0,5 mm 2 under forutsetning av at bruksgjenstanden står under stadig tilsyn ved bruk og at ledningen enten er fast tilkoplet bruksgjenstanden eller tilkoples med apparatkontakt i spesiell utførelse. Bevegelige ledninger kan belastes i samsvar med nedenstående tabell: 44 Bevegelig ledning med påmontert skjøtekontakt (f. eks. stikkontaktbrikker) skal ha tverrsnitt minst 1 min'. Bevegelig ledning med mindre tverrsnitt enn 4 min² skal beskyttes særskilt ved innføring i apparatkontakter, bruksgjenstander m. v. som kan beveges under bruken, herun- der håndlamper, ved hjelp av isolerende forsterkning sona rekker minst 2,5 cm utenfor innføringsstedet.

134 45 c. For håndlamper skal brukes gummislangeledning i vær-og syrebestandig utførelse av ikke lettere type enn NMHO med tverrsnitt minst 1,0 mm 2, dog kan for håndlamper i dekket utførelse brukes gummislangeledning av type NMH med tverrsnitt minst 1,0 mm 2 Slangeledning kan brukes til opphenging av lampeutstyr når lampeutstyret er godkjent for slik opphenging. d. Jording av apparater som er tilknyttet med bevegelig ledning skal foretas gjennom egen jordleder i den bevegelige ledning. Jordledningen skal være fargemerket på godkjent måte med fargene gul og grønn. Leder merket med fargene gul og grønn skal ikke brukes til annet formål enn jording. (Se 409.) Bevegelig ledning med jordleder skal he jordingsplugg. Bevegelig ledning uten jordleder skal ha plugg uten jordkontakt, se 472. Til En plugg skal bare koples en bevegelig ledning. Ledningsskjøter uten godkjent skjøtekontakt er ikke tillatt. Apparater av kl. II (d.v.s. med godkjent ekstra-isolasjon) skal være merket med symbolet 11H og skal ikke jordes. Apparater som er merket med dette symbol kan ha bevegelig ledning med jordingsplugg. Den bevegelige ledning for slike apparater skal dog ikke ha jordleder. c. Bevegelige ledninger skal tilkoples i det rom hvor den tilhørende bruksgjenstand brukes Overgang fra fast opplagt ledning til bevegelig ledning. Overgang fra fast opplagt ledning til bevegelig ledning for flyttbart belysningsutstyr, apparater og motorer skal foregå ved stikkontakt og plugg. Hvor stikkontakt-tilkopling ikke er hensiktsmessig, kan dog apparat eller motor med bevegelig ledning tilkoples boks med spesielt godkjent klammer for den bevegelige ledning. Forutsetningen er at apparatet eller motoren med den bevegelige ledning står varig og stasjonært tilkoplet. (Stasjonær bruksgjenstand, se 118). K o m m e n t a r : Husholdningskomfyr regnes som stasjonær bruksgjenstand. Tilkopling av komfyr ved hjelp av spesielt godkjent boks med strekkavlastning (ledningsklammer) kan komme i betraktning når dette er mere hensiktsmessig enn stikkontakt-tilkopling Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

135 Kryssing av andre lavspenningsledninger og ledende gjenstander. Hvor frittliggende isolerte ledninger (på isolatorer) eller rørtråd med blank metallkappe krysser andre lavspenningsledninger eller kabler med annen spenning, skal kryssinga-stedet beskyttes med et mellomlag av isolerende materiale som skal festes på betryggende måte så forskyvning ikke kan finne sted. Isolerende mellomlag skal også brukes dersom slik lavspenningsledning krysser andre ledende gjenstander. Mellomlaget skal rekke minst 5 cm utenfor krysset til begge sider. Hvis lavspenningsledningen eller lavspenningskabelen ligger i betryggende jordet rør eller har jordet eller omspunnet metallkappe, kan isolerende mellomlag sløyfes Avstand fra svakstrømsledninger. Lavspenningsledninger og svakstrømsledninger skal ikke føres i samme rør, heller ikke i samme boks med mindre boksen har atskilte rom for svak- og sterkstrømsledningene. Lavspenningsledninger må ikke legges nærmere svakstrømsledningene enn 1 cm. Dersom forholdene ikke gjør det mulig å holde denne avstand, må det ene ledningssett beskyttes av isolerende rør eller rør som jordes. Slik beskyttelse er ikke påkrevd hvis svakstrømsledningene er lagt opp etter forskriftene for lavspenningsanlegg eller hvis det ene ledningssett har jordet rør, jordet metallkappe eller omspunnet metallkappe. Ovenstående bestemmelser gjelder ikke for svakstrømsledninger til kjøkkenwattmeter. Slike ledninger tillates ført i samme rør som lavspenningsledninger. Svakstrømsledningene skal da være av type PN eller tilsvarende godkjent type og skal merkes slik at forveksling unngås. Hvor svakstrømsledningene føres gjennom bokser for lavspenningsledningene, må det anordnes ekstra isolasjon (f. eks. med plaststrømpe) av svakstrømsledningene. Ved fritt opplagte ledninger (på isolatorer) skal det ved kryss mellom lavspennings- og svakstrømsledninger brukes beskyttende isolasjonsrør som skal omslutte det ene ledningssett minst 5 cm til hver side av krysset Avstand fra høyspenningsledninger. Lavspenningsledninger skal ha en avstand fra blanke høy- spenningsledninger av minst 5 cm + 0,5 cm for hver 1 kv driftsspenning. Det samme gjelder avstand fra isolerte høy-

136 47 spenningsledninger, dersom disse ikke er beskyttet mot ytre skadelig påvirkning ved hjelp av armering, rør eller likeverdig beskyttelse som er jordet. (Se 662). Lavspenningsledningene skal festes særlig omhyggelig hvor de krysser eller føres nær blanke høyspenningsledninger. Slike kryss eller nærføringer skal søkes unngått Brytere. Brytere skal anbringes for de maskiner og apparater som må kunne utkoples under belastning, og likeså på de steder i ledningsnettet hvor det er nødvendig for å oppdele dette av hensyn til arbeider eller isolasjonsmålinger (se 403) og slik oppdeling ikke kan skje ved å ta ut sikringene. I driftsmessig jordede ledere skal det ikke være anbrakt brytere, med mindre de bare er tilgjengelige for sakkyndig betjening. Brytere er dog tillatt i nulledere som ikke samtidig tjener som jordleder. Brytere er dessuten tillatt i kombinerte jord- og nulledere når bryterne er slik utført at samtlige tilhørende faseledere brytes samtidig med eller før og sluttes samtidig med eller etter den kombinerte jord- og nulleder. Som hovedbryter i husinstallasjoner skal bare brukes brytere som er spesielt godkjent som hovedbrytere. På stasjonære apparater skal brytere være flerpolet. Flerpotte brytere skal ha stillingsmerking som angir bryterstillingen. (Av-på, ut-inn). Slik merking gjelder også betjeningsapparater for fjernbetjente brytere (automatbrytere, kontaktorer m. v.). Se 466. Dog tillates impulsbrytere for lysanlegg uten slik merking. Inn- og utkopling skal skje samtidig i alle poler (faser) ved betjening av flerpolte brytere. Hvor forveksling eller utilsiktet betjening av brytere kan forårsake skader eller ulemper, skal bryterne være tydelig merket med skilt som angir de anleggsdeler som blir betjent av vedkommende bryter. K o m m e n t a r : Knivbrytere og kippbrytere bør som regel plasseres slik at håndtaket beveges oppover ved innkopling. Reguleringsbryter bør fortrinnsvis plasseres med dreieknappen i vertikal stilling i utkoplet tilstand. Dersom inn- og utkopling foretas med forskjellige trykknapper med fargemerking som indikering, skal i henhold til IEC-publikasjon nr. 54 og nr. 73 den knapp som kopler ut være farget rød. Knapp som kan tjene til annet enn utkopling, skal ikke være rødfarget. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

137 Styrestrøm- og signalanlegg. a. Ledninger for lavspennings-styrestrømkretser skal opplegges på samme måte som vanlige lavspenningsledninger. Lavspenningsledninger for verktøymaskiner, kraner o. 1. og i kraftstasjoner, transformatorstasjoner o. 1. kan legges i felles rør eller kanal eller som flerlederkabel, under forutsetning av at ledningenes utførelse er i samsvar med kravene i 453. I særlige tilfeller, f. eks. i industribedrifter, kraftstasjoner, transformatorstasjoner o. 1. kan Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn tillate at sterkstrøms- og svakstrømsledninger for manøver-, måle- og signalkretser med forskjellige strømarter og spenninger legges i felles rør eller kanal eller som flerlederkabel dersom også svakstrømsledningene tilfredsstiller kravene i 453. De enkelte ledere skal merkes slik at forveksling unngås. b. Transformatorer for svakstrømsstyreledninger kan være anbragt i sikringsskap eller i skap for reléutstyr e.1. og skal ha sikringer i primærkretsen. Hvis transformatoren ikke er kortslutningssikker, skal den også ha sikringer i sekundærkretsen. c. Hvor foranstående sikringer er større enn 2 ganger det som er bestemt for styrestrømsledningens tverrsnitt etter 448, må disse ha egne sikringer. Styrestrømsledninger som bare omfatter ledningsforbindelser innenfor apparatets kapsling, behøver ikke å ha særskilte sikringer. d. Ved automatisk styrte anlegg for kompressorer, kjøle-, vifte-, pumpeanlegg e. 1. skal det i styrekretsene være innkoplet en bryter for øyeblikkelig stopp av anlegget. I styrekretsene skal dessuten være innkoplet en blokkeringa-bryter (servicebryter). Hvor det på grunn av forholdene er påkrevd å kunne stoppe anlegget hurtig ved uhell o. 1., må denne bryter anbringes utenfor maskinrommet K o m m e n t a r : Ved skader på kjøleanlegg m. v. kan utstrømmende gass gjøre det umulig å komme frem til selve maskin utstyret.

138 S t i k k o n t a k t e r o g p l u g g e r. Stikkontakter skal være slik utført at det ikke kan tilkoples plugger med merkestrøm lavere enn stikkontaktens merkestrøm. Dog tillates plugger med merkestrøm 10 A, samt godkjente spesialplugger med lavere merkestrøm for småapparater, tilkoplet topolede stikkontakter med merkestrøm opptil 16 A. Jordingsplugger skal bare brukes for apparater som har jordingsklemme og bevegelig ledning med tilkoplet jordleder. Jordingsplugg skal ikke brukes for tilkopling av bruksgjenstander uten at disse jordes gjennom jordingspluggen. For tilkopling av bevegelig ledning uten jordleder skal brukes plugg uten jord og stikkontakt uten jord. Dette gjelder ikke apparater av kl. II. Se 458. Kontakter for innsetting i lampeholdere er forbudt. Overgangsplugger (overgangskontakter) som gjør det mulig å bruke plugger med mindre merkestrøm enn stikkontaktens merkestrøm er forbudt. Toveis-avgreningsplugger skal bare brukes for tilkopling til fastmonterte stikkontakter. Avgreningsplugger for mer enn to avgreninger er ikke tillatt. Flyttbare stikkontakter skal tilkoples med plugg i en fastmontert stikkontakt. K o m m e n t a r : Forbudet mot flerveis-avgreningsplugger har til hen-. sikt å hindre at kontaktforholdene blir utilfredsstillende p. g. a. feilaktig bruk og skjev påkjenning av kontakthylsene. For flere uttak bør brukes fastmonterte dobbelt-stikkontakter eller flyttbare flerveisstikkontakter med tilhørende påmontert bevegelig ledning og plugg. Flyttbare stikkontakter og skjøtekontakter skal ha bevegelig ledning med tverrsnitt minst 1 mm², se Koplingsbokser. Koplingsbokser skal plasseres lett tilgjengelig og skal være avpasset etter forholdene i de rom hvor de monteres. Koplingsbokser skal ha en utførelse som svarer til de typer av ledninger og kabler som blir brukt. Det skal ikke tilkoples flere ledninger eller kabler enn at tilkoplingen kan utføres oversiktlig, rommelig og hensiktsmessig. Antall og dimensjon av ledere under samme tilkoplingsklemme skal ikke overstige de verdier som er fastsatt i godkjenningsbetingelsene. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

139 K o m m e n t a r : Ved godkjenning av koplingsklemmer fastsetter NEMKO de tilhørende lederdimensjoner og lederantall samt regler for klemmetyper som ikke krever lodding av ledningene h. Bruksgjenstander Stasjonære bruksgjenstander. Stasjonære bruksgjenstander som festes til underlaget skal vanligvis tilkoples med fast opplagt ledning eller kabel av type som svarer til den ledning eller kabeltype tilkoplingsboksens ledningsinnføring er godkjent for. Bruk av stikkontakt for tilkopling av bruksgjenstand som festes til underlaget kan tillates dersom særlige forhold gjør det hensiktsmessig og bruksgjenstanden er særskilt godkjent for slik kopling. Stikkontakten for tilkopling skal da være plassert hensiktsmessig og skal være tilgjengelig uten å flytte apparatet dersom apparatet er festet til underlaget. Lysarmaturer i nedforede tak tillates dog tilkoplet til stikkontakt som ikke er tilgjengelig etter at armaturen er montert på plass i nedforingen. I spesielle tilfelle tillates en slik tilkoplingsmåte også for annet utstyr når dette lett kan flyttes for å ta ut pluggen. Den bevegelige tilførselsledning til bruksgjenstanden skal være forlagt slik at den blir kortest mulig og er tilfredsstillende beskyttet mot mekaniske og termiske påkjenninger. Bruk av skjøteledninger e. 1. er ikke tillatt. Bruksgjenstander som ikke er tilkoplet ved stikkontakt, skal betjenes med flerpolet bryter Flyttbare bruksgjenstander. Flyttbare bruksgjenstander (se 116) skal ha: a. fast påmontert bevegelig ledning med betryggende strekkavlastning, eller b. kontaktanordning for tilkopling ved hjelp av bevegelig ledning med apparatkontakt. Bruksgjenstander av klasse I skal ha særskilt jordingsklemme under samme klemmedeksel som tilkoplingsklemmene eller kunne jordes gjennom apparatkontakt. Dersom den bevegelige ledning har jordingsplugg, skal den også ha tilkoplet jordleder. Dersom den bevegelige ledning ikke har jordleder, skal den heller ikke ha jordingsplugg. Bruksgjenstand av kl. 0 skal tilkoples ved hjelp av plugg uten jording. For bruksgjenstander av kl. 11 er jordingsplugg tillatt tilkoplet bevegelig ledning uten jordleder, men ikke tillatt tilkoplet bevegelig ledning med jordleder. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad n r )

140 Temperatur i koplingsrom. Bruksgjenstander som oppvarmes eller utvikler varme, må under normale driftsforhold ikke på noe punkt utsette tilførselsledningens isolasjon for høyere temperatur enn den ledningen er godkjent for. Dette gjelder også enkeltledernes isolasjon i den utstrekning denne isolasjon er sikkerhetsmessig nødvendig. K o m m e n t a r : Normale gummi- eller plastisolerte ledninger i koplingsrom må ikke utsettes for høyere temperatur enn 70 C. Varmebestandige ledninger kan utsettes for den temperatur som er angitt for vedkommende ledningstype.

141 Termiske apparater og varmeanlegg. 0.Generelt. Termiske apparater og varmeanlegg skal være plassert, montert og utført slik at de under ugunstigste driftsforhold ikke kan gi nærstående brennbare gjenstander eller bygningsdeler høyere temperatur enn 80 C ved normal bruk, og slik at omgivelsene ikke skades. Hvor elektrisitet direkte eller indirekte kan antenne eller oppvarme brennbar gass, væske eller faste stoffer til farlig temperatur, skal apparatets eller varmeanleggets utførelse, plassering og bruk være avpasset etter forholdene på stedet. Under særlige bruksforhold hvor det leilighetsvis ikke er mulig å holde temperaturene under 80 C, som i badstuer, skal installasjonen være utført etter godkjent montasjeanvisning. 1..Termiske apparater. Termiske apparater skal brukes i det øyemed og i den stilling som de er utført for, og slik at de lett kan etterses og rengjøres. Apparatene skal ikke tildekkes, og tilstøving skal hindres. Termiske apparater som manøvreres automatisk eller normalt står tilkoplet uten å være under tilsyn, skal være forsynt med termoutløser eller annen automatisk utkopling dersom feil ved kontroll- eller styreorganer for apparatet kan føre til brann eller eksplosjon. 1.1 Ovner for romoppvarming Ovner for romoppvarming inndeles i to klasser: Klasse L med overflatetemperatur inntil 150 C. Klasse H med overflatetemperatur over 150 C. Ovner skal ha merking og påskrift eller montasjeanvisning som er nødvendig for en betryggende plassering og bruk. Stasjonære ovner skal være merket med bokstaven H hvis overflatetemperaturen er over 150 C. Ovner skal ikke være plassert over hverandre. Ovner av klasse H for feste på vegg skal ikke. være montert lavere enn 1,7 m over gulv. Ovner av klasse H skal være merket med minste tillatte fri avstand i stråleretningen. Foran flyttbare stråleovner skal denne avstand ikke være mindre enn 1 m. Flyttbare ovner skal ikke plasseres på gulv med mindre fri gulvflate enn 4 m². Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

142 54 Angitte avstandsbestemmelser og montasjeanvisninger gjelder bare i den utstrekning den fastsatte temperaturgrense 80 C ikke overskrides ved normal bruk under ugunstigste driftsforhold. Ovner som kan bli utsatt for nedfallende støv, tøy eller liknende, skal være beskyttet, f.eks. ved hjelp av skråstillet skjerm med glatt overflate av ubrennbart materiale minst 10 cm over ovnen. Skjermen skal rekke minst 3 cm utenfor ovnen på alle sider. Den frie avstand foran ovner til gardiner, forheng, møbler m. v. skal ikke være mindre enn 5 cm med mindre ovnen er spesielt godkjent for mindre avstand. Vifteovner skal være forsynt med termoutløser plassert og innstilt slik at den kopler automatisk ut i tilfelle varmluften skulle gi høyere temperatur på brennbare gjenstander eller bygningsdeler enn 80 C. Hvis ventilatoren eller viftemotoren stanser, skal likeledes varmeelementene koples automatisk ut. K o m m e n t a r : Den frie avstand foran ovner kan sikres ved å anordne bøyle e.l. foran ovnen eller ved å montere skjerm eller brett som rekker ut over ovner. Skjermen eller brettet må da være perforert eller ha åpninger slik at nødvendig luftsirkulasjon ikke hindres når gardinene er trukket for. Den frie avstand over ovnen til brennbare bygningsdeler angitt i monteringsanvisningen for ovnen, gjelder også gardiner o Badstuovner. Badstuovner skal være installert etter godkjent montasjeanvisning. 1.3 Tørkeovner. Tørkeovner skal være fastmontert og plassert eller beskyttet silk at brennbare gjenstander ikke kan komme i farlig nærhet av ovnene. Bevegelige ledninger må i alminnelighet ikke brukes i tørkerom eller tørkeskap. 1.4 Apparater for vannvarming. Vannvarmere med kledning av brennbart materiale samt sirkulasjonsapparater skal koples automatisk ut ved hjelp av termoutløser, nivåbryter e. 1. selv om de har termostat.

143 55 Termostat skal være plassert og innstilt slik at vannet ikke koker. Termoutløser, nivåbryter e. 1. skal være plassert og innstilt slik at tørrkoking unngås. 1.5 Elektrodekjeler. Elektrodekjeler skal tilfredsstille kravene enten i punkt.1 eller punkt.2 nedenfor..1 Isolerte elektrodekjeler, uten vann i kjelen, skal tilfredsstille kravene i 403. Ved normal drift skal isolasjonsmotstanden, målt med vekselstrøm, mellom nullpunkt (kjelskall) og jord (ytre kapsling) være minst 0,115 U ohm, der U er kjelens merkespenning i volt. K o m m e n t a r : Kravet til minste isolasjonsmotstand tar sikte på å hindre at strømmen til jord overstiger 5 A ved skjevbelastning eller ved feil på forsyningsnettet..2 Elektrodekjeler som ikke er tilfredsstillende isolert, skal være tilkoplet egen transformator. Det skal i så fall være egen direkte forbindelsesledning mellom elektrodekjelens og transformatorens nullpunkt. Forbindelsesledningen skal være isolert opplagt og ha et tverrsnitt minst 50 % av tilførselsledningens tverrsnitt. Elektrodekjelens nøytralpunkt (nullpunkt) og ytre kapsling skal være jordet. Transformatorens nøytralpunkt (nullpunkt) skal ikke ha gjennomslagssikring eller annen forbindelse til jord enn gjennom den isolerte forbindelsesledningen til elektrodekjelens nøytralpunkt (nullpunkt). Det skal være en innretning som kopler ut elektrode-kjelen dersom strømmen i forbindelsesledningen mellom elektrodekjelens og transformatorens nøytralpunkt (nullpunkt) overstiger 5 A..3 Elektrodekjeler tillates ikke tilkoplet likestrøm. 1.6 Strykejern. Strykejern skal plasseres på stativ eller fot av godkjent type, med mindre vedkommende type av strykejern har fast påbygd fot eller er slik formet at det er godkjent for plassering på underlag uten separat stativ eller fot. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

144 2. Varmluftanlegg. 2.1 Elektriske varmluftaggregater Med elektrisk varmluftaggregat menes her varmeelementer sammenbygget med en vifte (og eventuelt luftfilter) for frembringelse av varmluft til romoppvarming eller tørking. Varmluften føres vanligvis ut gjennom en kanal eller et kanalsystem..2 Varmluftaggregater skal være utstyrt med termostat og termoutløser. Disse må være plassert i øvre del på varmluftsiden av elementene, og skal koples slik at de uavhengig av hverandre kopler ut varmeelementene (allpolig) ved overtemperatur..3 Termoutløsere skal ikke ha automatisk gjeninnkopling..4 Dersom tilkoplingsklemmer eller tilledninger er plassert så nær varmeelement at de ved feil utsettes for høy temperatur, må klemmene og tilledningene være tilstrekkelig varmebestandige..5 Viftemotor må ikke være montert i kanal e. 1. etter varmeelement..6 Varmeelementer må bare kunne være innkoplet når viftemotoren er innkoplet..7 Dersom elementenes varmekapasitet kan føre til at aggregatets overflatetemperatur overstiger 80 C ved strømbrudd, må aggregatet, eventuelt også varmluftkanal, være montert slik at brennbare gjenstander eller bygningsdeler ikke kan få høyere temperatur enn 80 C, og slik at omgivelsene ikke skades..8 Varmluftaggregater og deres omgivelser skal til enhver tid holdes rengjort..9 Varmluftaggregaters luftinntak må være plassert eller beskyttet slik at støv og brennbare partikler ikke i nevneverdig grad kan trekkes inn i aggregatet..10 Eventuelle luftfiltre må være plassert i så god avstand fra varmeelementer at de ikke kan antennes..11 Luftfiltre må være lett tilgjengelige for utskifting og rengjøring. Instruks for renhold av luftfilter skal være oppsatt på egnet sted..12 Det skal være en innretning som indikerer tiltetting av luftfilter..13 Varmebatterier skal være montert med minst 10 cm klaring til brennbare bygningsdeler og slik at brenn-

145 57 bare bygningsdeler ved normal drift ikke oppvarmes mer enn til 80 C..14 Varmebatterier skal være utført og montert slik at varmeelementene lett kan rengjøres og skiftes ut..15 Varmluftaggregater skal på et lett synlig sted (også etter eventuell fastmontering) være merket med: «Brannfare. Må ikke tildekkes.».16 Fastmonterte varmluftaggregater skal etter montering på bruksstedet prøves av elektroinstallatøren for anlegget. Det skal spesielt kontrolleres at alle sikkerhetsinnretninger virker tilfredsstillende. Skriftlig melding om at anlegget er prøvet og virker som det skal, må sendes til Det stedlige tilsyn..17 Varmluftaggregater skal leveres med tilstrekkelig spesifiserte monterings-, bruks- og vedlikeholdsanvisninger..18 Ovenstående bestemmelser angående utførelse gjelder for alle varmluftaggregater som ikke er godkjent av NEMKO eller NVE. Bestemmelsene angående installasjon gjelder alle varmluftaggregater. 2.2 Separate varmeelementer montert inne i eller tilknyttet luftkanalsystem..1 Varmeelementer må bare kunne være innkoplet når viftemotoren for luftkanalsystemet er innkoplet..2 Det skal være montert en termoutløser inne i kanalen over varmeelementet. Termoutløseren skal ikke ha automatisk gjeninnkopling..3 Dersom tilkoplingsklemmene er plassert slik at de ved feil utsettes for høy temperatur, må disse klemmers og deres tilledninger være tilstrekkelig varmebestandige..4 Separat varmeapparat som er tilknyttet varmluft-system skal være slik utført at varmluften ikke føres forbi brennbare materialer, og skal ha tydelig skilt med advarsel mot tildekking av utblåsningsåpningen..5 Kanaldel der varmeelement er innebygget må være varmeisolert, være festet tilstrekkelig med varmebestandig materiale, og skal være anbragt i minst 10 cm avstand fra brennbare bygningsdeler og slik at disse ved normal drift under ugunstigste driftsforhold ikke kan oppvarmes mer enn til 80 C..6 Kanaldel der varmeelement er innebygget må være lett tilgjengelig. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

146 .7 I sikringsskap eller tavlerom må det være oppsatt en tegning som viser varmeelementenes ytelse og deres plassering i bygningen. Videre må steder der elementer er plassert være merket f.eks. ved et symbol ved taklist..8 Monteringen av apparatene skal være foretatt etter monteringsanvisning godkjent av NVE. 3. Strålevarmeanlegg..1 Strålevarmeelementer kan være innebygget i tak, vegger eller gulv, slik at de helt eller delvis er dekket av bygningsdeler, når elementene er av godkjent type og oppsetting og interne koplinger er utført av fabrikanten etter monteringsanvisning godkjent av NVE. Oppsetting og interne koplinger kan være utført av andre enn fabrikanten dersom vedkommende er spesielt godkjent av NVE..2 Strålevarmeanlegg tillates i alminnelighet tilkoplet nett med systemspenning opptil 440 V..3 Tilkoblingen skal være foretatt i tilgjengelig koplingsboks anbrakt så nær elementet som det etter forholdene er mulig..4 Strålevarmeanlegg skal i alminnelighet kunne frakoples for hvert enkelt rom med flerpolet bryter. Termostater alene skal ikke være brukt i stedet for slike brytere. I mindre rom f.eks. private bad, toalett, entré o. 1. kan imidlertid strålevarmeanlegg for flere rom ha felles bryter når dette er hensiktsmessig og ikke kan føre til faremomenter..5 Strålevarmeelementer tillates ikke montert innenfor områder som er beregnet på oppsetting av skap eller annen fast innredning som kan hindre varmeavgivelsen. Varmeelementer av type innlagt i plastfolie tillates dog montert i faste benker og liknende i kirker eller forsamlingshus..6 Strålevarmeelementer skal være anbrakt slik at de ikke hindrer nødvendig varmeavgivelse fra nærliggende elektriske ledninger, lysarmaturer o I fordelingsskap der strålevarmeanlegg er tilkoplet, skal det være oppsatt tydelig og holdbar tegning som viser varmeelementenes og koplingsboksenes plassering. På tegningen skal videre fabrikantens navn og elementenes effekt og spenning være angitt. Dekkmate- 58

147 59 rialet skal angis, samt forbud mot å endre dette slik at det avviker fra fabrikantens spesifikasjoner..8 Varmeelementene skal, dersom Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn forlanger det, ikke tildekkes før de er kontrollert. 4. Varmekabelanlegg. 4.0 Generelt:.1 Det skal bare brukes varmekabler av godkjent type..2 Varmekabelanlegg tillates i alminnelighet tilkoplet nett med systemspenning opptil 440 V..3 Varmekabler forlagt i gulv skal være påmontert kalde tilkoplingsledninger..4 Varmekabler skal ikke være forlagt i plastrør..5 Ved montering av varmekabler skal det utvises forsiktighet ved avmantling i bokser, ved bøying av kabler og under inntrekking i rør o Kabler med tilbehør skal være anbrakt slik at de under ugunstigste driftsforhold ikke kan bibringe brennbart materiale høyere temperatur enn 80 C ved normal bruk..7 Varmekabelanlegg skal i alminnelighet kunne frakoples for hvert enkelt rom med flerpolet bryter. Termostater alene skal ikke være brukt i stedet for slike brytere. I mindre rom f.eks. private bad, toalett, entre o. 1. kan imidlertid varmekabelanlegg for flere rom ha felles bryter når dette er hensiktsmessig og ikke kan føre til faremomenter..8 Varmekabelanlegg skal, dersom Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn forlanger det, ikke tildekkes før det er kontrollert, se dog punkt og punkt Varmekabelanlegg i ubrennbare gulv (f.eks. innstøpt i betong)..1 Effekten skal under alminnelige forhold ikke overstige 100 W pr. m 2 gulvflate i oppholdsrom. I rom for kortvarig opphold av mennesker, f.eks. bad, kirker m. v., tillates opptil 200 W pr. m 2 gulvflate, se dog punkt og Varmekabler skal være forlagt i jordede metallrør med diameter ikke mindre enn 16 mm, godkjent for skjult forlegging og med godkjente skjøtemuffer, eller være innstøpt direkte. Varmekablers metallkappe skal være jordet. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

148 60.3 Rør skal være lagt med færrest mulig bøyninger og ikke i noe tilfelle med mindre krumningsradius enn at kablene kan trekkes uten å bli skadet..4 Det skal være brukt godkjente typer av koplings og trekkbokser som skal være lett tilgjengelige..5 Rør, bokser m. v. skal være anbrakt og montert på en slik måte at det ikke kan samle seg vann i dem..6 Den innbyrdes avstand mellom varmekabler og alminnelige ledningsanlegg skal være så stor at isolasjonen på ledningene ved sistnevnte anlegg ikke utsettes for skadelig overtemperatur fra varmekablene..7 Avstanden mellom innstøpte varmekabler eller rør for varmekabler og gulvets overflate skal vanligvis ikke være mindre enn 5 cm. I tørre rom tillates dog en avstand på 3 cm. Disse avstander kan reduseres ytterligere hvis det over varmekablene eller rørene er innstøpt netting eller annen forsterkning som hindrer sprekkdannelse, men skal ikke i noe tilfelle være mindre enn 2 cm, Hvor varmekabler er lagt i betong over gulv av brennbart materiale (f.eks. trebjelkelag) skal det være minst 1 cm betong eller en ubrennbar plate (f.eks. sementasbestplate) med tykkelse på minst 3 mm under varmekablene..8 Varmekabelanlegg i husdyrrom skal ha forankoplet jordfeilbryter med utløsestrøm ikke over 30 ma. 4.2 Varmekabelanlegg i brennbare gulv..1 Varmekablene skal være av enledertype..2 Varmekablene skal høyst ha en effekt av 10 W pr. m. Effekten skal høyst være 80 W pr. m 2 gulvflate..3 Varmekablenes metallkapper eller skjerm skal være jordet. Det må være montert jordfeilbryter med utløsestrøm ikke over 30 ma for anlegget. Ved anlegg i tørre rom i bolighus kan dog jordfeilbryter og jording av metallkappe eller skjerm være sløyfet. Det forutsettes at varmekablenes underlag ikke står i forbindelse med ledende konstruksjonsdeler som er forbundet med jord..4 Tillatte gulvkonstruksjoner..4.1 Gulvbord, parkett eller sponplater på trebjelker eller lekter, eventuelt med gulvbelegg og/eller gulvteppe: Varmekablene skal være forlagt mellom bjelkene eller lektene og parallelt med disse.

149 60 a Som underlag for varmekablene skal være lagt netting («kyllingnetting») i hele varmekabelanleggets utstrekning. Nettingen skal ha passende ned-bøyning mellom bjelkene. Kablene skal være festet til nettingen med metalltråd eller ved overklipte nettingtråder bøyd over kablene. Avstanden mellom festene skal ikke være over ca. 35 cm. Som underlag for varmekabel kan også være brukt stålbånd med festeklammer e. 1., montert med en avstand av høyst 35 cm mellom båndene. Denne avstand kan økes til 50 cm ved bruk av mineralisolert varmekabel. Som underlag for varmekabel kan også være brukt ubrennbar plate (f. eks. sementasbestplate) med tykkelse på minst 3 mm. Kablene må festes med festeklammer e. 1. montert med en avstand av høyst 1 m. Varmekablene må ha avstand minst 1 cm til underkant gulv unntatt ved kryss med bjelker. Kryss med bærende bjelker skal være foretatt ved utfelling av spor i bjelkenes ender (bjelkenes opplagringspunkter) eller ved opplekting på bjelkene, og slik at gulvkonstruksjonen ikke er svekket..4.2 Trefiberplater eller gulvbord/parkett og hård bygningsplate, eventuelt dekket med gulvbelegg og/eller gulvteppe, på underlag av sand: På bestående underlag skal være lagt et sandlag minst 3 cm tykt. I hele varmekabelanleggets utstrekning skal det være netting som underlag for varmekablene. Over varmekablene skal det være et minst 1 cm og høyst 2 cm tykt sandlag. K o m m e n t a r : Eksempler på utførelser i henhold til punkt og er vist på fig. 1 og 2 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

150 60 b 4.3 Varmekabler i eksplosjonsfarlige områder Generelt:.1 Varmekabler må være av enledertype med metallkappe og med ytre isolerende kappe. Dersom overflatetemperaturen på varmekablene overstiger 80 C, kan det dog være brukt varmekabler som ikke har ytre isolerende kappe..2 Varmekabelens metallkappe og eventuelle metallrør skal være jordet..3 Varmekabelanlegget skal ha egen sikringskurs..4 Varmekabelanlegget skal ha forankoplet jordfeilbryter med utløsestrøm ikke over 30 ma..5 Tilkoplinger, materiell, maksimal overflatetemperatur m. v. skal være som bestemt for eksplosjonsfarlige områder, se Varmekabelanlegg i gulv i eksplosjonsfarlige rom..1 Belastningen må maksimalt være 100 W pr. m 2 gulvflate..2 Varmekabler skal være nedstøpt i betong på ubrennbart underlag. Over direkte innstøpte varmekabler må det være minst 7 cm betong med armering som hindrer sprekkdannelse. Dersom varmekablene er forlagt i tykkveggede galvaniserte rør kan overdekkingen reduseres til 5 cm. Varmekablers metallkappe og beskyttelsesrør skal være jordet..3 Temperaturen på gulvets overflate må, under de ugunstigste forhold som kan forekomme ved normal bruk, ikke overstige 40 C. Resultatet av temperaturmålinger må sendes Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn..4 Varmekabelanlegget skal ikke tildekkes før det er kontrollert av Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn.

151 60 c 4.4 Varmekabelanlegg utendørs i nedkjørsler, åpne plasser, trapper eller liknende steder..1 Varmekabelanlegg skal være jordet på vanlig måte. Varmekabelgrupper skal i alminnelighet ikke være sikret med større enn 63 A sikringer. Varmekabler kan være forlagt på et på forhånd valset og avrettet underlag av sand, stenmel e. 1. og ha en overdekning av minst 5 cm asfalt (AB 5 eller bedre) eller sten- eller betongheller dimensjonert ut fra de mekaniske påkjenninger de kan bli utsatt for i hvert enkelt tilfelle. Vanligvis skal helletykkelsen ikke være mindre enn 5 cm. Varmekabler lagt i mørtel, asfalt e. 1. kan være dekket med sten- eller betongheller dimensjonert ut fra de påkjenninger som de kan bli utsatt for i hvert enkelt tilfelle. Vanligvis skal overdekningen ikke være mindre enn 4 cm. Det forutsettes at eventuelle fuger mellom hellene er fylt med asfalt, mørtel e. 1. Varmekabler kan dessuten være nedstøpt i armert betong. Ved tilstrekkelig solid underlag slik at sprekkdannelser ikke inntrer kan overdekningen reduseres til 3 cm..2 Koplingsbokser skal fortrinnsvis være anbrakt over marken og være lett tilgjengelige. Utførelse og plassering må være slik at de er best mulig beskyttet mot fuktighet og mekanisk påvirkning. Koplingsbokser som er anbrakt i marken, må være tilstrekkelig beskyttet mot korrosjon og må være fylt med en egnet fyllmasse for å hindre vanninntrengning. 4.5 Varmekabelanlegg på steder med alminnelig ferdsel. Bestemmelsene under punkt 4.4 gjelder i tillegg til følgende:.1 Varmekabelanlegg skal være utrustet med jordfeilbryter eller tilsvarende som skal kople ut varmeanlegget eller deler av dette, dersom strømmen til jord for vedkommende anlegg/anleggsdel overstiger 30 ma..2 Varmekabelanlegg skal være merket med varige og lett synlige skilt (f.eks. på husvegg) som tydelig angir anleggets utstrekning. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

152 60 d.3 Varmekabelanlegg skal forhåndsmeldes i særlig god tid og ferdigmeldes til Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn på vanlig måte, og må ikke påbegynnes og tas i bruk før det er gitt tillatelse til det. K o m m e n t a r : Det stedlige tilsyn forelegger meldingen for de offentlige etater, så som vann- og kloakkvesen, telefonanlegg, gassverk, veivesen m. v., som kan bli berørt av varmekabelanlegget. De enkelte etaters interesser koordineres av Det stedlige tilsyn før tillatelse gis. Med steder med alminnelig ferdsel menes fortau, offentlige plasser o.l. På slike steder må en regne med at det igangsettes graving eller annet arbeid uten at vedkommende som utfører arbeidet kjenner til at det er nedlagt varmekabelanlegg på stedet. Kravet om forankoplet jordfeilbryter i anlegg på slike steder tar sikte på å beskytte mot farlige berøringsspenninger som kan opptre ved skade på varmekabel gjennom redskap e.l. 4.6 Varmekabelanlegg i gater, veier, flyplasser og på andre tungt trafikerte og sterkt beferdede steder må ikke iverksettes uten spesiell tillatelse av NVE i hvert enkelt tilfelle. K o m m e n t a r : Søknad om tillatelse med beskrivelse av anlegget skal sendes inn til Elektrisitetsdirektoratet gjennom Det stedlige tilsyn og Elektrisitetstilsynet på vanlig måte. 5. Andre termiske apparater og varmeanlegg. Termiske apparater og varmeanlegg for annet formål eller av annen art enn nevnt i denne paragraf skal være utført, montert og skal brukes etter bestemmelser, monteringsanvisning, bruksanvisning, instruks e. 1. godkjent av NVE eller Norges Elektriske Materiellkontroll. I monteringsanvisning, bruksanvisning m. v. skal være anført at den er godkjent av NVE eventuelt Norges Elektriske Materiellkontroll, samt dato for godkjenningen Sveiseaggregater. a. Utførelse. Sveiseaggregater skal være utført slik at overledning til sveisestrømkretsen fra annen strømkrets med høyere

153 60 e spenning er forebygget på betryggende måte. Sveisestrømkretsen med tilhørende spenningsførende deler skal være betryggende isolert fra aggregatets kapsling. Dersom sveisestrømkretsen jordes, skal jordledningen tilkoples samme koplingskontakt som tilbakeledningen fra arbeidsstykket. Sveisestrømkretsens tilkoplingsklemmer skal være utført eller plassert slik at klemmene under normale bruksforhold ikke er tilgjengelige for berøring. b. Beskyttelse. Sveiseaggregater skal jordforbindes ved hjelp av jordleder i tilførselskabelen. Flyttbare sveisetransformatorer skal være av kl. I eller kl. II. Flyttbare sveiseaggregater skal ha isolerende ledningsinnføring og ekstra innføringsbeskyttelse (isolerende strømpe e. 1.). c. Spenning. Sveiseaggregater skal ikke tilknyttes sterkstrømsnett med høyere spenning enn 600 volt. Aggregater utført som motorgenerator kan dog tilknyttes nett med høyere spenning. d. Tomgangspenning. I. Tomgangsspenningen for sveiseaggregater skal under hensyntagen til de sveisetekniske krav være så lav som mulig. På spenningsførende elektroder som er tilgjengelige for berøring, fjelder følgende: 1. Tomgangsspenningen skal for manuelle og halvautomatiske sveiseaggregater for yrkesmessig bruk vanligvis ikke overstige følgende verdier: a. Vekselstrømsaggregat 80 V (effektiv verdi) b. Likestrømsaggregat med rippel høyere enn 10 % 80 V (effektiv verdi) c. Likestrømsaggregat medrippel 10 % og lavere 100 V (middelverdi) 2. Tomgangsspenningen skal for automatiske sveiseaggregater vanligvis ikke overstige følgende verdier: a. Vekselstrømsaggregat 100 V (effektiv verdi) b. Likestrømsaggregat 100 V (middelverdi) Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

154 60 f 3. For mindre, bærbare enfase sveiseaggregater for intermitterende og leilighetsvis bruk, og hvor brukeren ofte ikke er utdannet sveiser, må tomgangsspenningen ikke overstige 70 V (effektiv verdi). 4. Når det ved aggregater for yrkesmessig bruk av sveisetekniske grunner ikke kan unngås at tomgangsspenningen blir høyere enn angitt, må aggregatet være utstyrt med en automatisk innretning som, når lysbuen slukkes, reduserer spenningen til den tillatte verdi i løpet av 0,2 sekunder. K o m m e n t a r : Med rippel forstås i disse forskrifter vekselspenningskomponenten av den likerettede tomgangsspenning. Rippel (w) kan beregnes som w = 100 kf ² -1 % kfa 1 (%) Formfaktoren k er forholdet mellom effektivverdien og middelverdien av tomgangsspenningen Ueff kf Um Forutsatt sinusformet nettspenning og ingen glatting av tomgangsspenningen ved hjelp av kondensator eller liknende fås følgende verdier for rippel for de vanligste likeretterkoplinger: (1) Enfase midtpunktkopling 48 % (9) Enfase brokopling 48 % (10) Trefase brokopling 4,5 % ((10) (3) Trefase dobbel stjernekopling 4,5 % (2) Trefase stjernekopling 18 % (Koplingsnummer i henhold til IEC Publication 146 er satt i parentes.) I praksis kan spenningens effektivverdi måles med voltmeter av hetetrådtype, elektrodynamisk type eller bløt jerntype, og middelverdien med voltmeter av dreiespoletype. II. Arbeider sveiseren i trange beholdere (f.eks. kjeler), i rørledninger og liknende steder, skal det vanligvis brukes likestrøm med rippel ikke høyere enn 10 %. Likestrøm med rippel høyere enn 10 % og vekselstrøm er dog tillatt på følgende betingelser:

155 60 g 1. Spenningen på tilkoplingsklemmene for sveiseledningene må ikke på noe tidspunkt overskride 80 V (effektivverdi). 2. Ved tomgang må tomgangsspenningen ikke overstige 50 V (effektivverdi). Etter brytning av sveisestrømkretsen må forekommende høyere spenninger settes ned til 50 V i løpet av 0,2 sek. 3. Blir de under 1 og 2 nevnte betingelser oppnådd ved hjelp av en automatisk beskyttelsesinnretning, så må denne kunne prøves om den virker etter sin hensikt. Sveiseanlegget må være forsynt med en overvåkingsinnretning, som viser om beskyttelsesinnretningen arbeider riktig. 4. Hvis beskyttelsesinnretningene svikter, må det ved hjelp av særlige forholdsregler sørges for at spenningen på klemmene for sveiseledningene ikke kan overstige 50 V. Denne betingelse må være oppfylt i løpet av 1 sek. 5. De etter 1-4 nødvendige innretninger må arbeide tilfredsstillende ved de påkjenninger de kan bli utsatt for under driften, selv ved en vinkel av Sveiseanlegg etter 1-5 må på et iøynefallende sted være merket med 50 V. Anlegg med beskyttelsesinnretninger må dessuten merkes med en henvisning om at anlegget ikke må brukes hvis beskyttelsesinnretningene svikter. III. Hvis hele anlegget ikke har noen berørbare spenningsførende deler, kan høyere spenning brukes enn foreskrevet under I også uten beskyttelsesinnretning. Dersom sveisestrømkretsen ikke er ledende forbundet med arbeidsstykket eller jord, og sveisingen foregår ved hjelp av lysbue mellom to eller flere elektroder, anbrakt i samme holder, kan spenningen mellom elektrodene være det dobbelte av den foreskrevne tomgangspenning. 11 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

156 Elektriske gjerder. Gjerdeapparater skal gi spenningsimpulser som er ufarlige for mennesker og dyr. Med apparatene skal følge bruksanvisning med montasjeforskrifter og sikkerhetsregler godkjent av NVE. Nettdrevne apparater skal betraktes som sterkstrømsapparater til og med klemmene for gjerdetrådenes tilkopling. Gjerdetråden skal i det fri festes til særskilte stolper. Stolper for svakstrøm, lavspenning eller høyspenning må ikke benyttes. Gjerdetråder fra forskjellige gjerdeapparater må ikke kunne komme i berøring med hverandre og skal ikke festes til samme stolpe eller samme underlag. Gjerdetråden må ikke komme i berøring med gress eller grener. Gjerdetråden skal ikke krysse over offentlig vei eller jernbane. Gjerdeapparater kan plasseres innendørs eller utendørs, men må ikke plasseres eller tilkoples i brannfarlige eller syreholdige rom. De må heller ikke plasseres slik at apparatet eller den tilkoplede gjerdetråd ved påregnelig feil kan komme i ledende forbindelse med andre elektriske ledninger eller andre elektriske anleggsdeler. Kryss av andre elektriske ledninger skal så vidt mulig unngås, og skal i tilfelle utføres med størst mulig avstand mellom ledningssettene. Kryssvinkelen skal være så rett som mulig. Gjerdetråd med kortere horisontal avstand enn 2 m fra lavspenningsluftledninger og 15 m fra høyspenningsluftledninger skal ikke ha større høyde enn 1 m over marken. K o m m e n t a r : Forbudet mot å montere gjerdeapparater i visse rom er begrunnet med brannfaren i rom med brennbart støv (f. eks. låver) og skader i rom med syredamper, f. eks. i fjøs, stall, grisehus og hønsehus. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

157 Nettdrevn e gj erdeapparat e r. Dersom nettdrevne gjerdeapparater anbringes utendørs, skal de monteres i skap. For tilkopling til nettet kan brukes fast opplagt ledning og 2-polet bryter og/eller stikkontakt. Apparater for utendørs montasje skal ikke ha lengre bevegelig ledning enn 1,5 m. K o m m e n t a r : Valg av monteringssted avhenger av de lokale forhold og muligheten for tilknytting til nettet. Tilknytting til nettet skal utføres av autorisert installatør. Nye apparater er i dobbeltisolert utførelse. Apparater med metallkapsel uten dobbeltisolering har 2 jordklemmer., en for beskyttelsesjord og en for driftsjord. Den ene tjener som tilkopling av jordledningen for beskyttelsesjording, den annen for tilkopling av jordingsspydet. Disse jordklemmer eller jordledninger må ikke forbindes med hverandre Leketøy o. l. for nettilkopling. Apparater og utstyr som er beregnet på å brukes av barn ved lek e. 1. skal være av klasse III, utført for driftsspenning ikke over 24 V som er nedtransformert over vernetransformator eller omformer med atskilte viklinger hvor sekundærviklingen ikke er jordet. Vernetransformator eller omformer skal være av klasse II og ha tomgangsspenning ikke over 33 V. Apparater og utstyr skal ikke kunne anta høyere temperatur enn 80 C på berørbare deler under ugunstigste driftsforhold, selv ved skjødesløs behandling.

158 Romgrupper. 63 i. Installasjoner i forskjellige slags rom Valg av apparattype og materiell skal foretas i samsvar med den romgruppe vedkommende rom etter sin tilstand eller bruk tilhører. Installasjoner i forskjellige slags rom skal tilfredsstille kravene for vedkommende romgruppe. Rommene inndeles i følgende grupper: Driftsrom Tørre rom Smussige rom Fuktige rom Våte rom Syreholdige rom Garasjer Brannfarlige rom Eksplosjonsfarlige rom I rom eller deler av rom som etter sin tilstand eller på grunn av virksomhet som forekommer i rommet hører under forskjellige romtyper, skal anlegget utføres som fastsatt for den romgruppe hvor kravene er strengest. I tvilstilfelle skal spørsmålet forelegges Elektrisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn på forhånd. I rom hvor det er foretatt forandringer eller som brukes til andre øyemed enn forutsatt, således at installasjonen ikke lenger tilfredsstiller forskriftene, må omlegging av ledninger m. v. straks foretas. I visse store fabrikkrom o 1 kan installasjoner selv om det ikke er oppsatt skillevegger mellom avdelingene utføres i samsvar med de enkelte avdelingers karakter, når det er forsvarlig. Plan herfor må i tilfelle være godkjent av Elektrisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn før arbeidet igangsettes. I rom eller deler av rom hvor det på grunn av stedets bruk eller andre forhold kan være fare for beskadigelse av ledningene, som i visse lagerrom, verksteder m. v., må røranlegg, blykabel eller rørtråd beskyttes på passende måte. Isolerte ledninger, kabler og rørtråd må ikke anbringes nærmere brenselsovner og røkrør enn 30 cm.

159 64 Blanke ledninger tillates bare ført mellom rom av samme karakter og da i frie åpninger som gir ledningene minst 5 cm klaring i alle retninger. Frittliggende isolerte ledninger skal føres gjennom vegg, gulv eller tak i solide rør som er isolerende, ett rør for hver ledning eller flerløpsrør. Ved gulvgjennomgang skal røret føres minst 1,5 m opp over gulvet. Om inntaksrør, se 431. Til eller fra syreholdige rom skal gjennomføringer i gulv og tak søkes unngått. Gjennomføring må i tilfelle foretas med særlig god tetning. Rør i skjult røranlegg fra tørre rom til våte rom eller til det fri, kan føres direkte inn i tett armatur eller tett koplingsboks på vedkommende bruksgjenstand når denne er plassert i umiddelbar nærhet av røruttak i rommet. Åpent eller skjult røranlegg må for øvrig ikke føres inn i våte og syreholdige rom eller til det fri. Skjult røranlegg med koplingsbokser og annet tilbehør i tett utførelse kan dog tillates i våte og syreholdige rom. Ledninger og kabler som føres gjennom vegg, gulv eller tak skal være utført og beskyttet slik som fastsatt for det rom som stiller de strengeste krav. Overgang til annen installasjonsmåte skal i tilfelle skje i det rom hvor materiellet er minst utsatt for påkjenninger. Kabel og rørtråd skal føres gjennom gulv, vegg eller tak i solide rør. Dette kreves dog ikke ved gjennomgang i massive trevegger uten panel, og for armert kabel heller ikke gjennom vegg i alminnelighet når ingen av rommene er fuktige, våte eller syreholdige. Ved gjennomgang til fuktige, våte og syreholdige rom og til det fri skal jernrør være varmforsinket. Det skal tettes i den ene ende som vender mot det tørreste rom og eventuelt gis helling mot det fuktigste rom. Om landbruksinstallasjoner, se 498. Ko m mentar: For materiell og apparater som er kontrollpliktig ved NEMKO blir i den utstrekning det er mulig angitt i godkjenningslisten i hvilke romgrupper vedkommende type eller kapslingsart kan brukes.

160 Driftsrom. Til denne gruppe hører rom eller deler av rom som er betryggende innhegnet og som hovedsakelig brukes for elektriske apparater og maskiner, og som under normale forhold bare er tilgjengelig for sakkyndig eller instruert personale. I driftsrom kan det anbringes elektriske anleggsdeler uten den beskyttelse som er påbudt i 402. Det skal da være rikelige avstander mellom spenningsførende deler og god plass for betjeningspersonalet. Om minsteavstander, se 435. Rommet skal ha god belysning. Betjeningsplasser skal ha isolerende gulvbelegg i en bredde av minst 0,8 m. Koplingsskjema og nødvendige anvisningsskilt skal være anbragt på hensiktsmessige steder. Døren til rommet skal ha skilt som tilkjennegir at uvedkommende ikke har adgang. Døren skal utenfra bare kunne åpnes med nøkkel som uvedkommende ikke har adgang til. Døren skal innenfra lett kunne åpnes uten bruk av nøkkel e. 1. Driftsrom skal holdes rene og være godt vedlikeholdt. Oppbevaring av uvedkommende materiell, redskap o. 1. er ikke tillatt i disse rom. Trapper, ganger og adgang gjennom dører skal holdes ryddet så ikke passasje hindres. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

161 Tørre rom. Til denne gruppe hører rom hvor luften er forholdsvis tørr og ren, temperaturen forholdsvis jevn og normal og hvor særlige forhold ikke er til stede i den grad at rommet hører inn under noen av de andre grupper. I tørre rom kan brukes alle typer av godkjent materiell og godkjente apparater. a. Sikringer skal monteres på tavle, stativ, i skap eller boks. b. Blanke ledninger samt materiell, maskiner og apparater med ubeskyttede og uisolerte spenningsførende deler, kan installeres i tørre rom hvor uvedkommende ikke har adgang, og dessuten i særlige tilfelle hvor de spenningsførende deler er anbrakt utenfor rekkevidde eller på annen måte er beskyttet mot tilfeldig berøring. I fabrikkrom o. I. hvor tilgjengelige blanke ledninger må brukes, skal advarselsskilt oppsettes på dertil egnede steder. Hvor det kan være fare for antennelse av omgivelsene, skal det anordnes branntrygg kledning. c. Frittliggende isolerte ledninger på sneller kan bare brukes i apparatanlegg. Det samme gjelder blank blykabel. d. Blank rørtråd må bare brukes i tørre rom med isolerende gulv og uten jordede metalldeler innen rekkevidde, så som vannledninger, radiatorer o. 1. Blank rørtråd må ikke anbringes på tak eller vegger med innebygde elektriske varmeanlegg eller isolasjonspapp med sammenhengende ledende belegg. e. Rørtråd eller blykabel med omspinning eller isolerende beskyttelseskappe kan brukes. f. Røranlegg i skjult eller åpen utførelse kan brukes. g. Plastisolerte kabler kan brukes. h. Papirisolerte kabler skal ikke ha mindre tverrsnitt enn 25 mm 2, se dog 457. i. Bevegelige ledninger i alle godkjente utførelser kan brukes. Det samme gjelder brytere, stikkontakter, koplingsbokser og bruksgjenstander. K o m m e n t a r : Ledninger for lys i forsamlingsrom bør sikres med automatsikringer.

162 Smussige rom. Til denne gruppe hører rom som inneholder smuss eller støv i så store mengder at ledninger, apparater, motorer eller andre anleggsdeler kan bli tildekket og dermed overopphetet dog uten at særlig fare for antennelse foreligger. a. Sikringer kan anbringes i skap i lukket utførelse. b. Blanke ledninger kan brukes for smelteovner o.l. hvor isolerte ledninger ikke er holdbare og ellers på samme vilkår som nevnt i 488, dog ikke i de rom som er nevnt i punkt q. c. Frittliggende isolerte ledninger er ikke tillatt. d. Blank rørtråd er ikke tillatt. e. Rørtråd eller blykabel med omspinning eller isolerende beskyttelse kan brukes. f. Røranlegg i skjult eller åpen utførelse kan brukes. g. Plastisolerte kabler med eller uten ledende beskyttelseskappe kan brukes. h. Papirisolerte kabler skal ikke ha mindre tverrsnitt enn 25 mm², se dog 457. i. Som bevegelig ledning kan brukes slangeledning, type NMH eller likeverdig godkjent type. j. Brytere skal være i lukket utførelse. k. Stikkontakter skal være i lukket utførelse l. Koplingsbokser skal være i lukket utførelse. m. Motorer skal være i tett utførelse. n. Lysarmaturer skal være i lukket eller tett utførelse, men kan være i dekket utførelse når de har tett ledningsinnføring og skjerm som hindrer støvsamling på varme deler. o. Varmeapparater kan være i lukket utførelse, men skal ha glatt overflate og lav overflatetemperatur. (Klasse L). p. Øvrige anleggsdeler skal etter anleggsdelenes art være i lukket eller tett utførelse. q. I flyhangarer, moderne møller og rom for forbrenningsmotorer som bruker olje med flammepunkt over 55 C (f.eks. dieselmotorer), samt i skotøyfabrikker, kan elektriske anlegg vanligvis utføres som fastsatt for denne romgruppe. I flyhangarer skal varmeapparater være i tett utførelse og av klasse L. Varmerør kan ha ribber. Brytere, sikringer og stikkontakter skal monteres i en høyde minst 1,5 m over gulv. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. Erst.blad nr )

163 Fuktige rom. Til denne gruppe hører rom hvor luften vanligvis er så fuktig at vanndamp slår deg ned i vegger, tak og gjenstander, dog uten varig å danne rennende dråper. a. Sikringer kan anbringes i skap i lukket utførelse. b. Blanke ledninger skal bare monteres når detter byr på vesentlige, tekniske eller sikkerhetsmessige fordeler framfor isolerte ledninger, og da på samme vilkår som nevnt i 488. c. Frittliggende isolerte ledninger på sneller skal være i vær- og syresikker utførelse. d. Blank rørtråd er ikke tillat. e. Rørtråd eller blykabel skal ha omspinning eller isolerende beskyttelseskappe. f. Røranlegg i åpen utførelse er ikke tillatt i baderom, uventilerte kjøkken og toalettrom. For øvrig kan skjult eller åpent røranlegg brukes. g. Plastisolerte kabler med eller uten ledende beskyttelseskappe kan brukes. h. Papirisolerte kabler skal ikke ha mindre tverrsnitt enn 25mm², se dog 457. i. Som bevegelig ledning kan brukes slangeledning, type NMH eller en for vedkommende bruksformål likeverdig, godkjent type. j. Brytere kan være i dekket utførelse. k. Stikkontakter kan være i dekket utførelse. l. Koplingsbokser kan være i dekket utførelse. m. Motorer kan være i dryppsikker utførelse. n. Lysarmaturer kan etter arten være dekket, sprutsikker eller lukket utførelse. o. Øvrige anleggsdeler skal være i lukket eller tett utførelse, med mindre vedkommende materiell eller apparattype er godkjent for fuktige rom i dekket utførelse. p. I private baderom, badstuer o.l. skal det ikke anbringes sikringer. Lysarmaturer skal være i minst sprutsikker utførelse. Andre utførelser kan dog tillates dersom de er spesielt godkjent for formålet. Lysarmaturer skal være fastmonterte.

164 69 Apparater og maskiner skal etter arten og plasseringen være i dryppsikker, sprutsikker, lukket eller tett utførelse, og skal fastmonteres. Flyttbare apparater og maskiner av kl. II samt flyttbare vaskemaskiner, kleskokere, centrifuger, tørketromler o. lign. apparater og maskiner av klasse I som brukes ved vask av tøy, kan tilkoples jordingsstikkontakt i sprutsikker utførelse. Stikkontakten skal plasseres minst 1,7 m over gulv og ha skilt med tekst: «Bare for vaskemaskiner og ekstraisolerte apparater merket med pi». Stikkontakt i spesialutførelse for apparater av klasse II, samt stikkontakt for barbermaskiner tilkoplet egen transformator med adskilte viklinger og begrenset ytelse (maks. 25 W), anbragt minst 1,7 m over gulv, er tillatt. Stikkontakter for øvrig er ikke tillatt. Som bevegelig ledning skal brukes slangeledning i slitesterk utførelse, f. eks. NMHV eller en for vedkommende apparat spesielt godkjent ledning. Brytere for betjening av lys, fastmonterte apparater og maskiner skal være flerpolet og kan anbringes i baderommet, såfremt de monteres utenfor rekkevidde av badekar, vask eller dusj. Dog kan apparater, lysarmaturer og maskiner som er spesielt godkjent for bruk i baderom ha påmontert, flerpolet bryter. Ekstra bryter for tilførselsledning til stikkontakt eller fastmonterte apparater med påmontert bryter er ikke påkrevet. Kommentar: I overdekkede portrom, lasteramper, bensinstasjoner og under baldakiner utendørs kan installasjonen utføres som i fuktige rom, dersom overdekkingen beskytter tilstrekkelig mot regn (slagregn). Ad p: Brytere for lys og apparater i private baderom bør plasseres utenfor baderommet og skal også da være flerpolte. Bryterne bør plasseres i god avstand fra hverandre, slik at forveksling unngås. Bryter for varmeovn bør således plasseres ca. 1,7 m over gulv og merkes med skilt med påskrift «Ovn». Eventuelle andre brytere bør også merkes. Hvor plassen er trang, er det viktig at varmeapparatene plasseres med omtanke. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

165 Våte rom. Til denne gruppe hører rom hvor luften vanligvis er så fuktig at vanndamp slår seg ned på vegger eller tak og danner rennende dråper. a. Sikringer skal monteres i skap i tett utførelse. b. Blanke ledninger skal bare brukes hvor andre ledningstyper ikke kan brukes. Dersom blanke ledninger må brukes, skal de enten legges utenfor rekkevidde eller beskyttes mot tilfeldig berøring. Varselskilter skal anbringes på iøynefallende steder. e. Frittliggende isolerte ledninger på sneller skal bare brukes hvor andre ledningstyper ikke kan brukes. Isolerte ledninger på sneller eller isolatorer skal være i vær- og syresikker utførelse. d. Blank rørtråd er ikke tillatt. e. Rørtråd eller blykabel med omspinning eller isolerende beskyttelseskappe kan brukes. Kabler i lett utførelse er dog ikke tillatt. f. Røranlegg skal vanligvis ikke monteres i våte rom. (Gjelder både skjult og åpen utførelse), se dog 486. g. Plastisolerte kabler med eller uten ledende beskyttelses-kappe kan brukes. Kabler i lett utførelse er dog ikke tillatt. h. Papirisolert kabel skal ikke ha mindre tverrsnitt enn 25 mm 2, se dog 457. Det skal brukes isolerende underlag eller isolerende avstandsklammere (avstandsstykker) ved opplegging av rørtråd og kabel på mur og betong. Såfremt det bare brukes impregnerte sadler, må det under kabelen eller rørtråden brukes impregnerte trelister som underlag for ledningene, slik at disse ikke blir liggende direkte mot mur eller betong. Kabler med utvendig beskyttelseskappe av plast kan dog festes direkte til mur eller betong. I våte rom skal ledningsfestene være utført slik at de ikke angripes av fuktighet (rustbeskyttet). i. Som bevegelig ledning skal brukes slangeledning i slitesterk utførelse, type NMHV eller tilsvarende type. j. Brytere skal etter arten være i lukket eller tett utførelse og skal være flerpolet. Brytere i styrestrømkretser kan være en-polet. Det samme gjelder brytere for kontroll og manøvrering i serie med flerpolet bryter. k. Stikkontakter kan være i sprutsikker utførelse. l. Koplingsbokser skal være i tett utførelse. m. Motorer kan være i sprutsikker utførelse.

166 71 n. Lysarmaturer skal etter arten være i sprutsikker, lukket eller tett utførelse. o. Øvrige anleggsdeler skal etter anleggsdelenes art være i sprutsikker, lukket eller tett utførelse. p. I baderom, badstuer og dusjrom er sikringer og stikkontakter ikke tillatt (private baderom, se 490). Apparater, lamper og motorer skal fastmonteres. Elektriske anleggsdeler skal anbringes utenfor rekkevidde fra badekar, dusj innretninger o. 1. q. Lamper og fastmonterte apparater i våte rom skal kunne frakoples ved lett tilgjengelige flerpolte brytere. Det er ikke påkrevd med bryter foran ledninger til stikkontakter og til fastmonterte bruksgjenstander med påmontert bryter. Om landbruksinstallasjoner, se 498. Kommentar: I våte rom hvor anleggsdelene er utsatt for sterkere påkjenning av fuktighet, vann eller damp enn rommets karakter etter definisjonen tilsier f. eks. spyling eller sterk damputvikling kan Elektrisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn kreve at materiell og apparater skal være i tett utførelse (se 405). Ledningsanlegg i våte rom må vedlikeholdes godt Syreholdige rom. Til denne gruppe hører rom hvor vegger og tak er gjennomtrukket eller belagt med salt eller syreholdige væsker, eller hvor etsende eller tærende stoffer forekommer i slik mengde at de kan angripe anleggsdeler eller svekke isolasjonsevnen. Alle anleggsdeler skal være i korrosjonssikker utførelse og for. Øvrig tilfredsstille samme krav som i 491.

167 Garasjer. I garasjer skal de elektriske anlegg være utført som bestemt for fuktige rom med følgende tillegg: Sikringer, brytere og stikkontakter skal plasseres minst 1,5 in over gulvet. Varmeovner skal være i lukket utførelse, og av klasse L, og skal være fastmonterte. Andre apparater og bruksgjenstander skal være fastmonterte og anbrakt minst 0,2 m over gulvet. Motordrevet håndverktøy og liknende flyttbare bruksgjenstander i dekket utførelse kan dog brukes med aktsomhet. Andre flyttbare motorer og apparater kan brukes såfremt de er spesielt godkjent for bruk i garasjer (håndlamper, bilmotorvarmere m. v.). I garasjer hvor det vanligvis forekommer spyling med vann, skal anleggsdeler som kan bli utsatt for spyling være utført etter forskriftene for våte rom, se 491. Kommentar: For steder under gulv hvor bensingass kan samle seg, vises til 495. Om øvrige bestemmelser for garasjer, se også byggeforskriftene, brannforskriftene og ildsfarlighetsloven.

168 Brannfarlige rom. Til denne gruppe hører rom eller deler av rom hvor det forekommer lettantennelige stoffer i form av mel, støv, pulver, fiber eller spon i større mengde, dog uten at særlig fare for eksplosjon foreligger, og rom hvor det forekommer maskinell bearbeiding av tre, bearbeiding eller lagring av tekstilråstoffer o. 1. Rom hvor væske med flammepunkt mellom 23 og 55 C (Bvæsker) bearbeides, brukes eller lagres ved temperaturer minst 10 C under væskens flammepunkt, i slike mengder eller på sådan måte at antennelse kan føre til brann, hører også til denne romgruppe. Rom hvor det forekommer sprøytelakkering i mindre omfang samt rom for forbrenningsmotorer som bruker bensin e. 1. regnes som brannfarlige rom når ventilasjonen er slik at det ikke dannes eksplosjonsfarlige blandinger i rommet. For rom som er brannfarlige på grunn av eksplosjonsrisiko gjelder forskriftene i 495. For brannfarlige rom i landbruksbygninger gjelder forskriftene i 498. Om flyhangarer, moderne møller, rom for forbrenningsmotorer (med dieselolje) og skotøyfabrikker, se 489. Anlegg i brannfarlige rom skal være slik planlagt at maskiner, apparater, ledninger og andre anleggsdeler ikke unødig plasseres på steder hvor lettantennelige stoffer erfaringsmessig samler seg. Anleggsdelene skal regelmessig rengjøres. Maskiner, apparater og bruksgjenstander skal være tett kapslet og dimensjonert og plassert slik at overflatetemperaturen ikke overstiger den normale temperatur for vedkommende type. a. Sikringer kan monteres i skap i lukket utførelse, plassert minst 1,5 m over gulvet. b. Blanke ledninger er ikke tillatt. c. Frittliggende isolerte ledninger er ikke tillatt. d. Blank rørtråd er ikke tillatt. e. Rørtråd eller blykabel med omspinning eller isolerende beskyttelsestrappe er tillatt, dog ikke i lett utførelse. f. I brannfarlige rom som er tørre kan røranlegg i åpen eller skjult utførelse brukes. g. Plastisolerte kabler med eller uten ledende beskyttelses-kappe kan brukes. Kabler i lett utførelse er dog ikke tillatt. h. Papirisolert kabel skal ikke ha tverrsnitt under 25 mm 2 og skal ikke ha juteomvikling. (Se dog 457). i. Bevegelige ledninger skal bare brukes når særlige forhold gjør det nødvendig. De skal da være så korte som mulig Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

169 74 og bestå av slangeledning i slitesterk utførelse, type NMHV eller en for vedkommende bruksformål likeverdig godkjent type. Bevegelig skjøteledning er ikke tillatt. Brytere skal etter arten være i lukket eller tett utførelse og skal være flerpolte. Brytere i styrestrømkretser kan dog være enpolet. Det samme gjelder brytere for kontroll og manøvrering i serie med flerpolet bryter. Brytere som ikke er montert på maskiner, apparater o.l., skal plasseres i en høyde minst 1,5 m over gulvet. Stikkontakter kan være i lukket utførelse. De skal plasseres i en høyde minst 1,5 m over gulvet. 1. Koplingsbokser skal være i tett utførelse. Motorer skal være tett kapslet og fastmontert. Innvendig ventilerte motorer skal ha kjøleluftkanaler av ikke brennbart materiale. Både innløps- og utløpskanalen skal monteres og plasseres slik at støv ikke kan trenge inn i kanalene eller motoren. Flyttbare motorer og apparater kan bare brukes såfremt de er under stadig tilsyn, og av praktiske grunner ikke kan fastmonteres. Slike motorer kan være i sprutsikker utførelse. Håndverktøy i dekket utførelse kan unntaksvis brukes. Det må da utvises særlig aktsomhet. Lysarmaturer kan være i dekket utførelse såfremt de har tett ledningsføring, er forsynt med dyp skjerm og ikke har gjennomtrekksventilasjon. Ved installasjoner i rom hvor lampen kan bli omgitt av lett antennelige stoffer, skal dog brukes armatur i tett utførelse. Ovner skal være av klasse L, og ha tett utførelse og glatt overflate. Ovner skal fastmonteres. Varmelamper skal ha holdere av keramisk materiale og dyp skjerm. Slike lamper skal monteres i skap eller på stativ av ikke brennbart materiale. Andre varmeapparater, som limkokere m. v., kan unntaksvis brukes i brannfarlige rom når det treffes egnede foranstaltninger mot brannfare. Kommentar: Om bygningsmessige krav til tørkerom, lakkeringsrom og rom for forbrenningsmotorer, se Byggeforskriftene. Rom eller deler av rom hvor det forekommer sliping av magnesium eller magnesiumrike legeringer regnes som brannfarlige rom.

170 Eksplosjonsfarlige rom. Til denne gruppe hører rom eller deler av rom hvor det foreligger eksplosjonsfare enten på grunn av stoffer som i seg selv er eksplosive eller på grunn av at luften normalt er eller leilighetsvis kan bli blandet med brennbar gass eller damp eller brennbare svevende væskedråper eller brennbart støv i et slikt forhold at luftblandingen er eksplosiv. Eksplosjonsfarlige rom er inndelt i følgende undergrupper: I Rom hvor eksplosjonsfaren skyldes kompakte eksplosivstoffer eller eksplosivt støv eller brennbart støv, dvs.: Ia Rom eller deler av rom hvor det forekommer i seg selv eksplosivt støv eller støv som på annen måte kan gi eksplosjoner uten tilførsel av luft. Ib Rom eller deler av rom hvor det forekommer så meget brennbart i seg selv ikke eksplosivt støv at det i blanding med luft ved antennelse kan føre til eksplosjon. Ic Rom eller deler av rom hvor eksplosivstoffer forekommer i kompakt eller ferdigpakket, ikke støvdannende tilstand, i slik mengde at overopphetning kan føre til eksplosjoner med omfattende virkning. II Rom hvor eksplosjonsfaren skyldes brennbare gasser, damper eller forstøvede væsker, dvs.: IIa Rom eller deler av rom hvor det med stor sannsynlighet vil forekomme brennbare gasser, damper eller forstøvede væsker som med luft kan gi blandinger i et slikt forhold at antennelse kan føre til eksplosjon, eller rom hvor det er liten sannsynlighet for eksplosive blandinger, men hvor følgene av eneksplosjon vil bli særlig store, eller steder under terreng eller vannflate (f. eks. i båter) hvor det kan regnes med at tunge gasser har mulighet for å samle seg. IIb Rom eller deler av rom hvor det unntaksvis og i ganske korte tidsrom kan regnes med brennbare (eksplosive) blandinger, eller hvor det må antas at lekkasje, uhell, reparasjoner eller vedlikehold kan medføre fare for brennbare (eksplosive) blandinger. I eksplosjonsfarlige rom skal de elektriske anlegg være i en utførelse som minst tilfredsstiller kravene til den eller de utførelser som er angitt i tabell 4. Det kan også i enkelte tilfelle tillates andre utførelser Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

171 76 (f. eks. sandfylte, oljefylte apparater) dersom bruken av disse er godkjent av Sprengstoffinspeksjonen eller Kommunaldepartementet (kontoret for bygnings- og brannvesen). For fabrikker eller lagre av en slik størrelse at det kreves særskilt tillatelse for fremstilling, bruk eller lagring av de farlige stoffer, skal godkjenning fra Sprengstoffinspeksjonen eller Kommunaldepartementet foreligge på forhånd i hvert enkelt tilfelle. For Forsvarets ammunisjonslagere skal dog Forsvarets Bygningstjeneste i samråd med forsvarsgrenenes fagmyndigheter for ammunisjon treffe avgjørelse om bruk av elektrisk materiell og apparater i Forsvarets rom og bygninger. Elektriske installasjoner skal ikke påbegynnes før Elektrisitetstilsynet eller det stedlige tilsyn har gitt tillatelse og fastsatt krav til utførelsen. Apparater som forårsaker temperaturstigning skal være utført og plassert slik at overflatetemperaturen med tilstrekkelig sikkerhet ikke overstiger tenntemperatur eller glimtemperatur for vedkommende stoff. Ovner i rom hvor elektrisk romoppvarming er tillatt, skal ikke ha høyere overflatetemperatur enn 100 C. Ovnene skal være fastmontert, ha glatt overflate og være slik plassert at ingen gjenstand kan komme nærmere enn 1 m. Ledninger som blir utsatt for vibrasjon eller annen mekanisk påkjenning, skal festes særlig solid. Materiell og apparater med kapsel av isolérstoff skal bare brukes når denne utførelse er spesielt godkjent for eksplosjonsfarlige rom. I rom som nevnt under Ia og Ib skal materiell, apparater og maskiner ikke ha huller for kondensvann, eller hullene skal være tettet med skrupakninger. Brytere skal være flerpolte. Brytere i styrestrømkretser kan dog være enpolte. Det samme gjelder brytere for kontroll og manøvrering i serie med flerpolet bryter. Håndlamper skal ikke brukes uten Sprengstoffinspeksjonens tillatelse. I rom som nevnt under la er elektriske anlegg bare unntaksvis tillatt. Spesiell tillatelse fra Sprengstoffinspeksjonen skal i hvert enkelt tilfelle innhentes gjennom Elektrisitetstilsynet. I rom som nevnt under Ib og Ha skal elektriske anlegg bare forekomme i den utstrekning det er nødvendig av driftstekniske grunner I de rom som er nevnt under gruppe Ha hvor faren betinges av acetylen, hydrogen, svovel-kullstoff, etyllnitrat eller

172 77 stoffer med lignende egenskaper og faregrad, skal elektriske anlegg ikke forekomme uten særskilt tillatelse fra Sprengstoffinspeksjonen eller Kommunaldepartementet gjennom Elektrisitetstilsynet. Det samme gjelder hvor forholdene er særlig farlige og faren betinges av stoffer som omfattes av ildsfarlighetsloven, f. eks. i bensintanker. For rom som nevnt under Ib med særlig tette støvblandinger i luften og rom som nevnt under Ila hvor forholdene er særlig farlige og faren betinges av stoffer som omfattes av brannloven, skal Kommunaldepartementets tillatelse på forhånd innhentes gjennom Elektrisitetstilsynet. Kommentar: Materiell- og apparatbedømmelse: Materiell og apparater som brukes i eksplosjonsfarlige rom inndeles i samsvar med stoffenes tenngrupper. Tenngruppen fastsettes av Sprengstoffinspeksjonen. Apparater i eksplosjonssikker utførelse inndeles dessuten i eksplosjonsklasser. Sprengstoffinspeksjonen krever at apparater og materiell skal tilfredsstille bestemte minstekrav med hensyn til tenngruppe og eksplosjonsklasse, alt etter de gasser eller damper som forekommer i rommet. Materiell og apparater må være godkjent til bruk for vedkommende formål av innenlandsk eller utenlandsk prøveanstalt eller lignende, godkjent av NVE og Sprengstoffinspeksjonen. Krav om visse maksimale overflatetemperaturer gjelder de anleggsdeler hvor gass fra omgivelsene kan komme til under anleggets bruk. Unntatt herfra er anleggsdeler som ligger innenfor eksplosjonssikker kapsling. Som varig gasstett kan bare regnes loddede, sveisede og i visse tilfelle andre sammensmeltede forbindelser. Når det i disse forskrifter kreves tillatelse fra Sprengstoffinspeksjonen eller Kommunaldepartementet, betyr dette at Sprengstoffinspeksjonens tillatelse skal innhentes når det gjelder stoffer som omfattes av ildsfarlighetsloven, og at Kommunaldepartementets tillatelse skal innhentes når det gjelder stoffer som bare omfattes av brannloven, men ikke inngår i ildsfarlighetsloven. Rombedømmelse: Det vil ofte bli nødvendig å stille forskjellige krav til forskjellige deler av et rom. Det kan tenkes at det må regnes både med gasser (eller damper) og støv slik at rommet vil høre til begge undergrupper, I og II. Rom-

173 78 mets størrelse og innredning spiller en stor rolle. Særlig er rommets ventilasjon av stor betydning. Ved en hensiktsmessig og effektiv ventilasjon vil kravene i mange tilfelle kunne settes lavere enn ellers. Sprøytelakkeringsrom kan således alt etter forholdene bli å klassifisere enten som eksplosjonsfarlige rom, Ila eller IIb (eller delvis Ha og delvis Hb). I store rom hvor sprøytelakkering foregår i liten målestokk, vil kravene til anleggets utførelse kunne reduseres i visse avgrensede deler av rommet. I rom som ligger faretruende nær eksplosjonsfarlige rom, men som i og for seg ikke selv hører til gruppen eksplosjonsfarlige rom, kan kravene til utførelsen av de elektriske anlegg skjerpes og eventuelt fastsettes som for eksplosjonsfarlige rom. Rom eller deler av rom hvor væsker oppbevares eller bearbeides (uten å forstøves) ved temperaturer som ligger minst 10 C under væskens flammepunkt (bestemt i lukket apparat), regnes som brannfarlig rom. I særlig farlige rom kan det bli nødvendig å begrense tillatelsen til elektriske installasjoner, slik at bare anleggsdeler i egenstikker utførelse blir tillatt.

174

175

176 81 1) Bare når driftstekniske hensyn gjør elektriske anlegg påkrevet. 2) I rom hvor eksplosjonsfaren skyldes acetylen, hydrogen, svovelkullstoff, etylnitrat el. lign. eller andre særlig farlige rom, skal elektriske anlegg ikke forekomme uten særskilt godkjenning av Sprengstoffinspeksjonen. 3) På spesielle vilkår i hvert enkelt tilfelle etter skriftlig tillatelse fra Sprengstoffinspeksjonen gjennom Elektrisitets tilsynet. Hvor det er anført Exs vil I og som regel også Ve være tillatt. Hvor det er anført Ts vil I, Exs og Ve være tillatt og i mange tilfelle 0 og S. Hvor det er anført Exv vil Exs og I kunne tillates, og Ts for rom Ic, Ha og IIb, og Ts, Te for rom Ib. Sl.sl. Slangeledning i slitesterk utførelse. Ts Tensikker utførelse I Egensikker utførelse Ts, Te Tett tennsikker utførelse. Exs Eksplosjonssikker utførelse O Oljefylt utført utførelse Exs, Te Tett eksplosonssikker utførelse. S Sandfylt utførelse. Ve Ekstraventilert utførelse. Exv Eksplosjonsvernet utførelse. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

177 Landbruksinstallasjoner. Med landbruksinstallasjoner forstås elektriske installasjoner i driftsbygninger, som fjøs og låvebygninger (fuktige, smussige, våte, syreholdige og brannfarlige rom). Herunder regnes foruten alle dyrerom, oppbevaringsrom for høy, korn, halm, mel, rotfrukter, poteter o. 1., også portrom, melkerom, gjødselbinger, vedskjul, vognboder, traktorrom, redskapsrom o. lign. a. Sikringsskap i låver skal være i tett utførelse. Sikringsskap i våte rom skal være i tett utførelse. Sikringer i syreholdige rom er ikke tillatt. Sikringsskap i andre rom kan være i lukket utførelse, men skal være beskyttet mot korrosjon (f. eks. varm-forsinket platejernskap med tette innføringer). b. Ved fast montasje skal fortrinnsvis brukes kabel uten ledende beskyttelseskappe. Dersom kabelen har ledende beskyttelseskappe skal denne være korrosjonssikker eller på annen måte beskyttet mot korrosjon. Kabel i lett utførelse er ikke tillatt. På utsatte steder skal kabelen særskilt beskyttes på en etter forholdene passende måte. Kabler skal føres gjennom vegg i mekanisk solide, korrosjonsbeskyttede rør som må tettes. Gjennomføring i tak fra fjøs, stall o. l. skal om mulig unngås. Kabler skal festes med klammer eller sadler av solid materiale, som ikke angripes av fuktighet eller ved kjemisk innvirkning. (Sadler i korrosjonssikker utførelse, f. eks. rustfritt stål, eller sadler av impregnert tre eller av isolerende materiale.) Sadler og klammer skal festes med korrosjonsbeskyttede stifter eller skruer. I fjøs, stall o. lign. skal brukes stift eller skruer av rustfritt stål eller likeverdig materiale. Avstanden mellom festene skal ikke være større enn 30 cm. Kabler skal ikke legges direkte på betongeller murvegg, men på impregnert treunderlag eller avstandsklammer. Kabler med utvendig beskyttelseskappe av plast kan dog festes direkte til mur eller betong. c. Bevegelige ledninger skal bare brukes når forholdene gjør det nødvendig. De skal være så korte som mulig og bestå av slangeledning i slitesterk utførelse (NMHV) eller en for vedkommende bruksformål likeverdig godkjent ledningstype. d. Belysningsutstyr og lysarmaturer skal være i tett utførelse og skal i dyrerom festes direkte til underlaget. (Tak- eller veggbeslag.)

178 83 e. Brytere og koplingsbokser skal være i tett utførelse. Stikkkontakter kan være i lukket utførelse og skal ha jordingskontakt. Brytere og vendere skal være flerpolet. Hvor materiell kan bli utsatt for mekanisk påkjenning, skal kapslingen ha tilstrekkelig mekanisk styrke. Kabelinnføringer skal tettes. f. Motorer med tilhørende igangsettere, apparatskap m. v. skal være tett kapslet. Bevegelige ledninger for flyttbare motorer skal være av type NMHV med jordleder eller likeverdig godkjent type. g. Varmeapparater skal være av klasse L, i tett utførelse og ha glatt overflate. Ovner skal være fast montert og plassert slik at lett antennelig stoff ikke kan komme i berøring med ovnene. Varmelamper skal bare brukes i dertil godkjente armaturer. Rugemaskiner, grisevarmere, kyllingmødre, varmelampearmaturer for dyr o. lign. må være godkjent for formålet og skal bare plasseres på steder hvor de ikke kan komme i forbindelse med lett antennelig stoff, bli nedstøvet eller bli skadet av dyr. Bruk av ikke godkjente apparater er forbudt (om straffansvar, se 32). h. Lokale vannledningsnett skal ikke være eneste jordelektrode. (Se for øvrig ) I husdyrrom skal det være truffet spesielle tiltak slik at berøringsspenningen for husdyr blir så lav som mulig. I elektrisk ledende vannrør mellom automatiske drikkekar (-nipler) og vannrør utenfor husdyrrom skal det såvidt mulig være innskutt en minst 1. m lang isolerende slange eller rørlengde. Slik isolerende slange eller rørlengde skal også være innskutt i elektrisk ledende vannrør mellom automatiske drikkekar (-nipler) og elektriske vannvarmere, rørvarmere m. v. Utsatte anleggsdeler, elektriske gjerde-apparaters sekundærvikling, radioapparater m. v. skal ikke være jordet til vannrør mellom drikkekar (nipler) og isolerende slanger eller rørlengder. I elektrisk ledende vakuum- og melkerør til melkemaskinanlegg skal det såvidt mulig være innskutt en minst 1 m lang isolerende slange eller rørlengde. Det må påses at isolerende slanger eller rørlengder ikke er kortsluttet av elektrisk ledende bygningsdeler, innredninger, ståltråd- eller wireoppheng e. l. Isolerende slanger må holdes fri for ledende belegg. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

179 Automatiske drikkekar (-nipler), vannrør, utstrakte bygningsdeler, innredninger m. v. av elektrisk ledende materialer samt utsatte anleggsdeler, anbrakt innen rekkevidde for dyr, skal ha god elektrisk forbindelse innbyrdes og til eventuell armering i gulv. I husdyrrom skal varekabelanlegg og topolede stikkontakter med merkestrøm 10/16 A ha forankoplet jordfeilbryter med utløsestrøm ikke over 30 ma. i. Elektriske gjerder. For elektriske gjerder gjelder bestemmelsene i Kommentar: Da landbruksinstallasjoner erfaringsmessig er utsatt for sterke påkjenninger av forskjellig art (fuktighet, syredamper m. v.), og dessuten i mer eller mindre grad er omgitt av lett antennelige stoffer, må installasjonsmateriell, maskiner og apparater plasseres på steder hvor de blir minst mulig utsatt for skader og for å bli dekket eller overdrysset med lett brennbart stoff. Av samme grunn må installasjonene gjøres så enkle og oversiktlige som mulig. Planlegging samt valg av materiell og montasjemåte må vies størst mulig omtanke for å få redusert faren for brann og ulykker så meget som mulig. Det er videre en absolutt nødvendighet for å øke levetiden og forebygge branner at installasjonene holdes rene og vedlikeholdes godt. Rombedømmelse: Det kan ofte være riktig å stille forskjellige krav til kapslingsart m. v. i de forskjellige deler av et rom, avhengig av rommets størrelse, innredning og ventilasjon. Således kan i særlig godt ventilerte dyrerom, f. eks, moderne hønsehus med klimaanlegg som kan holde under 70 % relativ fuktighet i rommet til enhver tid, installasjonen utføres som fastsatt for fuktige eller brannfarlige rom, se f 490 og 494. For ikke å få flere stikkledninger til en og samme eiendom og flere tariffapparater, målere og sikringer enn høyst nødvendig i driftsbygningene, bør hovedinntaket plasseres i hovedbygning, føderådsbygning eller på annet tørt og sentralt beliggende rom i bebyggelsen. Hovedinntak i uthus bør unngås. Hvis det av tekniske grunner er særlig fordelaktig å anbringe gårdens hovedinntak i uthuset, bør inntakssikringene i så fall anbringes i branntrygt rom med låsbar dør, se nedenfor. 84

180 85 Ved nybygg og ellers ved større gårdsanlegg kan det være hensiktsmessig å støpe eller mure et branntrygt fordelingsrom på et sentralt sted mot yttervegg. Rommet forsynes med låsbar, brannherdig dør, helst ut til det fri. I dette fordelingsrom samler man da sikringer, motorvernbrytere og andre apparater, samt gjerne også motor- og kompressoranlegg for melkemaskiner m. m. Alle apparater i fordelingsrommet bør monteres på frittstående jernstativ. Dersom rommet er tørt og branntrygt, kan apparatene være i dekket eller lukket utførelse. Sikringer i uthus bør for øvrig unngås. Forbindelsen mellom husene bør utføres med kabel i jorden, eventuelt kabel opphengt i stålline (wire) dersom grunnen består av fjell. Ad b: Som ledningsmateriell i låver og fjøs og andre oppholdsrom for dyr bør brukes kabel type PFXP eller tilsvarende godkjent type. Ved bruk av plastisolert kabel og lysarmatur, brytere m. v. av isolerende materiale unngår man jordingsfeil og overføring av overledning fra ett rom til et annet. For å redusere krypestrømfaren bør man være omhyggelig ved valg av materiell. Som jordledning bør man bruke en av lederne i kabelen, ikke separat jord-. ledning. Gjennomgang i tak fra varme dyrerom til kolde fórrom skal om mulig unngås, likeledes ledninger gjennom fórrom på slike steder hvor ledningene visse deler av året ligger tildekket av høy, halm eller andre brennbare stoffer. Hvis annen tilfredsstil-lende ledningsføring ikke er mulig, bør kabelen monteres utvendig på yttervegg, f. eks. like under takskjegg. I gjødselkjeller bør faste elektriske installasjoner unngås. Ad h: Vannledninger, jordledninger og ledende bygningskonstruksjoner som på grunn av isolasjonsfeil kan komme under spenning, bør være innbyrdes forbundet. Lokale vannledningsnett har som regel ikke tilstrekkelig lav motstand mot jord. Det kan derfor være nødvendig å grave ned en eller flere jordelektroder som forbindes innbyrdes. De utsatte delers jordledninger, bygningenes Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

181 85 a vanninntak, jordkablers metallkappe og armering m. v. forbindes til jordingssystemet. Som forbindelsesledning bør brukes isolerte, flertrådede kobberledninger med tverrsnitt minst 6 mm². De utsatte anleggsdeler bør dog fortrinnsvis jordes ved hjelp av innlagt jordtråd eller egen jordledning i tilførselskabelen. Alle jordingsforbindelser utføres særlig omhyggelig. For å hindre at en isolasjonsfeil eller en dårlig jordforbindelse fører til at dyr blir utsatt for farlig berøringsspenning, bør drikkekar av ledende materiale forbindes til andre ledende konstruksjonsdeler som dyrene kan komme i berøring med. Vannledningene i fjøset kan komme under spenning på grunn av overledning i elektriske anleggsdeler, f. eks. elektriske pumpeanlegg, vannvarmere m. v. Det kan derfor være en fordel om slike apparater er tilkoplet vannledningen ved hjelp av isolerende vannrør (f. eks. plastrør), som om mulig bor monteres vertikalt for å unngå at det avsettes ledende belegg i det isolerende rør. For å redusere risikoen for at eventuelle «vagabonderende» strømmer mellom vannledning og drikkekar utsetter dyrene for farlig berøringsspenning, bor vannledningen til drikkekarene i sin helhet bestå av isolerende materiale Tilfluktsrom. 1. Generelt. Til denne gruppe rom hører permanente beskyttelsesrom som er beregnet på å verne mennesker mot skader ved krigshandlinger. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for beskyttelsesrom som er krevet bygget av offentlig myndighet. K o m m e n t a r : Bestemmelsene i denne paragraf er minstekravene til elektriske anlegg i tilfluktsrom. Som vanlig kan en byggherre forlange at installasjoner utføres etter strengere krav enn bestemt i forskrifter, men må da selv kontrollere om de strengere krav er tilfredsstilt. Direktoratet for sivilt beredskap stiller i visse tilfelle strengere krav til egne beskyttelsesrom. For militære anlegg stilles ofte strengere krav. Dispensasjoner og tillatelser til avvik fra disse forskrifter kan bare gis av NVE, se 31.

182 85 b De opplysninger som er gitt i kommentarer i det følgende, gjelder for sivile tilfluktsrom. For militære anlegg vises til bestemmelser fra Forsvarets Bygningstjeneste. Det bygges tre typer tilfluktsrom, inndelt etter den beskyttelse de er beregnet på å gi mot ulike våpenvirkninger: Romtype A: Virkninger fra kjernevåpen, konvensjonelle våpen og kjemiske stridsmidler. Romtype B: Virkninger fra konvensjonelle våpen, radioaktivt nedfall og kjemiske stridsmidler. Romtype C: Radioaktivt nedfall fra overflatesprengning av kjernevåpen. Når elektriske installasjoner foretas, må det i tillegg for alle tre romtyper treffes tiltak for å hindre at elektromagnetisk puls (EMP) fra kjernevåpen skal føre til skader. Direktoratet for sivilt beredskap har utgitt en for tegnelse over de kommuner der det er plikt til å bygge tilfluktsrom, samt hvilken type tilfluktsrom som kreves i den enkelte kommune. I noen kommuner kreves det ikke bygget tilfluktsrom. 2. Tilfluktsrom type A og type B. Elektriske anlegg for tilfluktsrom type A og type B skal tilfredsstille de øvrige bestemmelser i forskriftene med følgende tillegg og avvik: 2.1 Tilførsel Frittliggende tilfluktsrom og tilfluktsrom i fjell skal ha egen tilførselskabel Tilfluktsrom som inngår i bygninger for andre formål, kan ha tilførsel på en av følgende måter: Egen tilførselskabel. Tilførselskabel avgrenet fra bygningens tilførselskabel umiddelbart innenfor grunnmur. Avgrening skal være foretatt i solid skap i lukket utførelse, festet til grunnmur på samme måte som bestemt for skap i tilfluktsrommet. Se pkt Tilførselskabel med egne sikringer fra bygningens hovedfordeling, på betingelse av at også bygningens tilførselskabel i sin helhet frem til hovedfordelings-rommet er forlagt og beskyttet som bestemt for tilførselskabel til tilfluktsrom i punktene og Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

183 85 c Tilførselskabel fra en av bygningens fordelinger, uten spesielle krav til forlegning m. v., men med kabelgjennomføringer som bestemt i pkt , når tilfluktsrommet har eget nødstrømsaggregat, eller bygningen har inntak fra luftledningsnett, eller fordelingstransformatoren er plassert i samme bygning som tilfluktsrommet. K o m m e n t a r : Direktoratet for sivilt beredskap krever at tilførselskabel til tilfluktsrom skal være tilstrekkelig dimensjonert til å dekke følgende kraftbehov: hovedbel ysning ventilasjonsanlegg inkl. eventuelle klimaanlegg og kjølebatterier drift av pumper og øvrig utrustning i forbindelse med sanitæranlegg, samt eventuelle pumper for drenering drift av andre tekniske installasjoner som er ment for tilfluktsrom som sådan. Kabelen kan dessuten dimensjoneres for å dekke fredsinstallasjoner i tilfluktsrom. 2.2 Tilførselskablers utførelse, forlegning og beskyttelse Tilførselskabler skal ha ledende skjerm eller metallkappe. Skjerm og metallkappe samt eventuell armering skal være jordet ved hver avmantling Tilførselskabler til tilfluktsrom skal være beskyttet mot kortslutning ved forankoplede sikringer med merkestrøm minst 3 og høyst 5 ganger det som er bestemt for tverrsnittet i 448 henholdsvis 457. Tverrsnittet skal minst tilsvare belastningen, begrenset av sikringer i tilfluktsrommet, men skal ikke være mindre enn 6 mm Som beskyttelse mot overspenninger på grunn av elektromagnetisk puls (EMP) skal det være montert overspenningsavledere med nominell avledestrøm minst 5 ka, tilkoplet umiddelbart foran første sikringssett i bygningen. Dersom den direkte avstand fra dette sted til fordelingen i tilfluktsrommet er større enn ca. 100 m, skal det også være montert slike avledere i tilfluktsrommet. Disse avledere skal være tilkoplet umiddelbart foran første sikringssett, og skal være plassert i egen boks eller eget skap. Jordledere fra overspenningsavledere skaltverrsnitt minst 6 mm².

184 85 d Tilførselskabler til tilfluktsrom skal være forlagt i jord, i rommelig rør eller kanal innstøpt i laveste gulv i bygningen, eller være forlagt innvendig på yttervegg i kjeller med mekanisk beskyttelse av godt festede kabelvernrør, kanalstål eller liknende. Ved overgang fra skjult til åpen forlegning og ved innføring i skap o. 1. skal kablene ha ekspansjonssløyfe Kabler som passerer tilfluktsroms gass- og trykkgrenser, skal være ført i kabelgjennomføringer godkjent for formålet av Direktoratet for sivilt beredskap. K o m m e n t a r : For eventuell senere innføring av kabler krever Direktoratet for sivilt beredskap innstøpt reservegjennomføringer. 2.3 Installasjonsmåter Installasjoner i tilfluktsrom skal være utført med kabler med ledende skjerm eller metallkappe, forlagt på bærewire, kabelbro, i kabelkanal eller direkte festet til underlaget. Røranlegg (åpent eller skjult) er ikke tillatt. Enkelte rør for installasjoner i andre rom kan dog være forlagt i tilfluktsrommets vegger eller tak dersom rørene er festet til det ytterste (øvre) armeringslag Bærewire for oppheng av kabler, lysarmaturer m. v. skal være av galvanisert stål med tråddiameter ikke mindre enn 1,8 mm og med statisk bruddlast minst 900 kp. Det skal være montert minst en strammeinnretning (strekkfisk) i hver wire. Bærewire skal ha endefester med statisk uttrekkskraft minst 1000 kp, og bærefester i ikke større innbyrdes avstand enn 5 m og med statisk uttrekkskraft minst 250 kp. I betong skal alle fester være ekspansjonsbolter. I fjell skal endefester være splittbolter som går minst 0,6 m inn i fast fjell. Bærefestene skal være splittbolter som går minst 0,3 m inn i fast fjell. Fester for kabler, lysarmaturer m. v. til bærewire skal tåle en statisk last minst 5 ganger vekten av kabler, lysarmaturer m. v. Alt festemateriell skal være korrosjonsbeskyttet Kabelbroer og kabelkanaler skal ha fester med innbyrdes avstand ikke over 1,5 m. Kanaler, broer og fester skal Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

185 85 e være dimensjonert for en statisk last minst 5 ganger vekten av bro eller kanal med kabler og utstyr. Festemåter og festemateriell skal være som bestemt for bærefester for bærewire, se pkt Kabelbro eller kanal kan være opphengt i wire Kabel som er festet direkte til underlaget skal ha korrosjonsbeskyttede fester som tåler en statisk last minst 5 ganger vekten av kabelen. 2.4 Apparater, utstyr og materiell Sikringer, måleapparater, brytere, kontaktorer m. v. skal være montert i skap i lukket utførelse. Ved anlegg i fjell skal dog skap være i tett utførelse, og være forsynt med et permanent innkoplet varmeelement på ca. 25 W for å hindre kondensdannelse. Brytere kan være montert utenfor skap dersom de er i tett utførelse. Skap skal være plassert i oppholdsrom eller annet egnet rom innen gassgrense. Skap skal være montert med sjokkdempere godkjent av Direktoratet for sivilt beredskap. I tillegg skal skap være festet til tak eller vegg med slakk wire, dersom det ikke er brukt spesielle sjokkdempere som hindrer at skapet faller ned eller velter om de sjokkdempende elementer ødelegges. Som fester for sjokkdempere og slakk wire skal brukes ekspansjonsbolter som tåler en statisk last minst 5 ganger vekt av skap med innhold Koplingsbokser skal være i tett utførelse. For sammenkopling av ledere skal det være nyttet kontaktpressing eller krypestrømsbestandige plastisolerte klemmer/vrihylser som ikke er festet til underlaget (boksen) Stikkontakter skal være i lukket utførelse Lysarmaturer skal være i minst dryppsikker utførelse. Armaturene skal ha en lett og slagbestandig utførelse, og skal ha skjerm av plast eller metallgitter og kuppel. Lysarmaturer skal være festet til underlaget med ekspansjonsbolter med statisk uttrekkskraft minst 5 ganger vekten av armaturen. Lysarmaturer kan også være opphengt i bærewire, eller festet til kabelbro eller kabelkanal, dersom disse er egnet for dette og har tilstrekkelige fester, se pkt og Motorer, apparater m. v. skal være i tett utførelse og festet med sjokkdempere og ekspansjonsbolter. Ekspansjonsboltene skal tåle en statisk uttrekkskraft minst 5

186 85 f ganger vekten av det som er festet. Sjokkdemperne skal være av type godkjent av Direktoratet for sivilt beredskap. Ladelikerettere kan dog være i dryppsikker utførelse I tilfluktsrom med klimaanlegg som med fullt belegg ved beredskap kan holde den relative luftfuktigheten under 70 %, kan skap, stikkontakter, lysarmaturer m. v. være kapslet som bestemt for fuktige rom. 2.5 Jording og ekvipotensialforbindelser I tilfluktsrom skal jording være utført som bestemt for våte rom. Tilfluktsrommets armering skal brukes som jordelektrode. Hovedjordledningen i tilfluktsrommet skal stå i god ledende forbindelse med bygningens jordingssystem. Rør, kanaler og andre utstrakte konstruksjoner av ledende materiale som er ført gjennom tilfluktsrommets armering, skal være forbundet med denne ved gjennomføringen, eller ha annen ledende forbindelse til jordingssystemet, og være forbundet med jord for hver 25 m inne i tilfluktsrommet. Separat opplagte jordledninger skal være forlagt og festet som bestemt for kabler i tilfluktsrom I fjellanlegg uten sammenhengende armering skal det være lagt en uisolert ringelektrode av kopper med tverrsnitt minst 25 mm 2. Ringelektroden skal være forlagt under gulvdekke, i drensgrøft e. 1. innvendig langs tilfluktsrommets begrensningsvegger, og skal være forbundet med tilfluktsrommets jordingssystem. Rør, kanaler, bærewire og andre utstrakte ledende konstruksjoner skal være forbundet med nærmeste punkt på ringelektroden i hver ende og for minst hver 25 m inne i tilfluktsrommet. Karmer for porter skal være forbundet med nærmeste punkt på ringelektroden. Forbindelsesledninger til ringelektroden skal ha minst samme ekvivalente tverrsnitt som rør, bærewire e. 1. som skal forbindes, men behøver ikke ha større tverrsnitt enn 6 mm². 3. Tilfluktsrom type C. Elektriske anlegg for tilfluktsrom type C skal tilfredsstille de øvrige bestemmelser i forskriftene med følgende tillegg og avvik: 3 1 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

187 85 g 3.1 Tilførsel. Det stilles ingen spesielle krav til tilførsel til tilfluktsrom type C. 3.2 Tilførselskablers utførelse, forlegning og beskyttelse Tilførselskabler skal ha ledende skjerm eller metallkappe. Skjerm og metallkappe samt eventuell armering skal være jordet ved hver avmantling Som beskyttelse mot overspenninger på grunn av elektromagnetisk puls (EMP) skal det være montert overspenningsavledere med nominell avledestrøm minst 5 ka, tilkoplet umiddelbart foran første sikringssett i bygningen. Dersom den direkte avstand fra dette sted til fordelingen i tilfluktsrommet er større enn ca. 100 m, skal det også være montert slike avledere i tilfluktsrommet. Disse avledere skal være tilkoplet umiddelbart foran første sikringssett, og skal være plassert i egen boks eller eget skap. Jordledere fra overspenningsavledere skal ha tverrsnitt minst 6 mm Installasjonsmåter Installasjoner i tilfluktsrom skal være utført med kabler med ledende skjerm eller metallkappe, forlagt på bærewire, kabelbro, i kabelkanal eller direkte festet til underlaget. Røranlegg (åpent eller skjult) er ikke tillatt. Enkelte rør for installasjoner i andre rom kan dog være forlagt i tilfluktsrommets vegger eller tak, men skal ikke ha åpning mot tilfluktsrommet. Alt festemateriell skal være korrosjonsbeskyttet Bærewire for oppheng av kabler, lysarmaturer m. v. skal være av galvanisert stål med tråddiameter ikke mindre enn 1,8 mm. 3.4 Apparater, utstyr og materiell Sikringer, måleapparater, brytere, kontaktorer m. v. skal være montert i skap i lukket utførelse. Ved anlegg i fjell skal dog skap være i tett utførelse, og være forsynt med et permanent innkoplet varmeelement på ca. 25 W for å hindre kondensdannelse. Brytere kan være montert utenfor skap dersom de er i tett utførelse.

188 85 h Skap skal være plassert i oppholdsrom eller annet egnet rom Koplingsbokser skal være i tett utførelse. For sammenkopling av ledere skal det være nyttet kontaktpressing eller krypestrømsbestandige plastisolerte klemmer/vrihylser som ikke er festet til underlaget (boksen) Stikkontakter skal være i lukket utførelse Lysarmaturer skal være i minst dryppsikker utførelse Motorer, apparater m. v. skal være i tett utførelse. Ladelikerettere kan dog være i dryppsikker utførelse I tilfluktsrom med klimaanlegg som med fullt belegg ved beredskap kan holde den relative luftfuktigheten under 70 %, kan skap, stikkontakter, lysarmaturer m. v. være kapslet som bestemt for fuktige rom. 3.5 Jording og ekvipotensialforbindelser I tilfluktsrom skal jording være utført som bestemt for våte rom. Tilfluktsrommets armering skal brukes som jordelektrode. Hovedjordledningen i tilfluktsrommet skal stå i god ledende forbindelse med bygningens jordingssystem. Rør, kanaler og andre utstrakte konstruksjoner av ledende materiale som er ført gjennom tilfluktsrommets armering, skal være forbundet med denne ved gjennomføringen, eller ha annen ledende forbindelse til jordingssystemet, og være forbundet med jord for hver 25 m inne i tilfluktsrommet I fjellanlegg uten sammenhengende armering skal det være lagt en uisolert ringelektrode av kopper med tverrsnitt minst 25 mm2. Ringelektroden skal være forlagt under gulvdekke, i drensgrøft e. 1. innvendig langs tilfluktsrommets begrensningsvegger, og skal være forbundet med tilfluktsrommets jordingssystem. Rør, kanaler, bærewire og andre utstrakte ledende konstruksjoner skal være forbundet til nærmeste punkt på ringelektroden i hver ende og for minst hver 25 m inne i tilfluktsrommet Karmer for porter skal være forbundet med nærmeste punkt på ringelektroden. Forbindelsesledninger til ringelektroden skal ha minst samme ekvivalente tverrsnitt som rør, bærewire e.1. som skal forbindes, men behøver ikke ha større tverrsnitt enn 6 mm². Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

189 85 i 4. Installasjoner for bruk i fredstid. Elektriske installasjoner som utelukkende er beregnet på bruk i fredstid, kan være installert som bestemt for vanlige installasjoner etter rommets art, bruk m. v. i fredstid, med følgende tilleggsbestemmelser: 4.1 Anleggsdeler som ikke er tilkoplet ved hjelp av bevegelig ledning og plugg, skal kunne frakoples med flerpolet NB bryter eller sikringer i sikringsskap i tilfluktsrom. Slike brytere og sikringer skal merkes slik at det tydelig fremgår at de tilknyttede anleggsdeler bare er beregnet på bruk i fredstid. 4.2 Stasjonære anleggsdeler skal ha fester og være jordet som bestemt for tilsvarende anleggsdeler i tilfluktsrom. For anleggsdeler som er tilkoplet ved hjelp av bevegelig ledning og plugg og lett kan fjernes ved beredskap, kreves dog ikke slik spesiell festing og jording. 4.3 Gjennomføringer gjennom tilfluktsrommets gass- eller trykkgrenser i tilfluktsrom type A og type B må være foretatt i gjennomføringer godkjent av Direktoratet for sivilt beredskap. 4.4 Fredstidsinstallasjoner som kan innvirke på tilfluktsrommets bruk ved beredskap må ikke installeres uten at dette på forhånd er godkjent av Sivilforsvaret. K o m m e n t a r : Direktoratet for sivilt beredskap krever at det skal være minst en stikkontakt for hver påbegynt 50 perso ner i tilfluktsrommet. Stikkontaktene skal være plassert minst 1,5 m over gulv, og en av stikkontaktene skal være plassert ved antennekontakten. Det kreves et hovedlysanlegg som i oppholdsrom skal gi en jevnt fordelt belysningsstyrke ca. 80 lux, og som ved oppdeling ved brytere skal kunne gi en nattbelysning med 5-15 lux jevnt fordelt. Brytere for lys skal være plassert ved hver inngangsdør. I tilfluktsrom med monterbar sluse skal det være montert en lysarmatur på vegg ved dør, under ventil. Utenfor tilfluktsromdør, i de mest naturlige adkomstveier, skal det være orienteringslys strømforsynt fra tilfluktsrommet. Offentlige tilfluktsrom og tilfluktsrom fel les for flere bygninger skal dessuten ha slikt orienteringslys over den eller de dører som fører til tilfluktsrommets hovedinngang (er). Tilfluktsrom som har større leieareal enn 200 m² og normalt også mindre rom som for en overveiende del er Tilfluktsrom som har større leieareal enn 200 m² og normalt også mindre rom som for en overveiende del er

190 85 j beregnet på syke, funksjonshemmede eller barn, skal ha nødstrømsaggregat, unntatt tilfluktsrom type C. Aggre gatets effekt skal være tilstrekkelig til å drive alle installasjoner som er beregnet på å brukes ved beredskap. Dersom aggregatet er plassert utenfor gassgrense, skal brytere for start og stopp samt aggregatets alarmfunksjoner være plassert innenfor gassgrense. Tilfluktsrom som ikke har nødstrømsaggregat, skal ha nødlys med belysningsstyrke minst 3 lux jevnt fordelt i oppholds- og sykerom. Nødlys skal ha driftsspenning 24 V beregnet på forsyning fra standard bilakkumula - torer. Skap/ramme for akkumulatorer samt ladelikeretter skal være montert i fast sluse eller i toalettrom. Det skal dessuten finnes et antall stavlykter. For tilfluktsrom for mindre enn 40 personer og for tilfluktsrom type C kan lommelykter tillates som eneste nødlys. Det skal i tilfluktsrom likeledes monteres ledning for telefonsamband til det fri, samt i visse tilfeller antenne for kringkastingsmottaking. Det vises til «Forskrifter m. v. for tilfluktsrom» ut gitt av Direktoratet for sivilt beredskap. For orienteringslys i det fri vises til «Forskrifter for mørklegging» fastsatt ved Kronprinsregentens resolu - sjon av 14. desember Det er Sivilforsvaret som treffer avgjørelser om fastmonterte anleggsdeler som omtalt i pkt. 4.2 lett kan fjernes ved beredskap. Vanligvis skal fredstidsinstallasjoner, lagrede gjenstander m. v. kunne fjernes innen 24 timer ved beredskap. Det er likeledes Sivilforsvaret som avgjør om fredstidsinstallasjoner omtalt i pkt. 4.4 kan innvirke på tilfluktsrommets bruk ved beredskap. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

191 85 k Kommentar: Nedenstående skisser viser eksempel på a) installasjon i tilfluktsrom type A og type B. b) div. detaljer av installasjonen type A og type B.

192 Forskrifter for elektriske anlegg E r s t a t n in g s b la d n r ( Ti d l. erst.b lad n r )

193 86 k. Anlegg i det fri Apparater, maskiner og installasjonsmateriell. Apparater og materiell skal tilfredsstille samme krav som fastsatt for bruk i fuktige, våte, syreholdige og eksplosjonsfarlige rom/områder, alt etter formålet og de stedlige forhold. Se for øvrig 405. Apparatene må ikke være tilgjengelige for betjening av uvedkommende. Brytere skal være flerpolte. Brytere for lys skal fortrinnsvis plasseres innendørs. Dersom brytere for lys av driftsmessige grunner må plasseres utendørs, skal de plasseres minst 2 m over terreng eller gulv. Stikkontakt som plasseres lavere enn 2 m over terreng skal enten være i blokkert utførelse (se 133) eller forsynt med selvlukkende, låsbart lokk eller annen anordning som muliggjør låsing av stikkontakten, både når plugg er tatt ut og når plugg er satt inn. Stikkontakt i carport kan dog plasseres ned til 1,7 m over terreng uten at denne er i blokkert utførelse eller har låsbart lokk. Alle apparater og maskiner skal jordes i samsvar med Fast opplagte ledninger og kabler. Ledninger og kabler skal anbringes på en slik måte at de ikke unødig utsettes for mekanisk skade, fuktighet, frost, sollys eller andre klimatiske påkjenninger. Kabler skal ha en mekanisk solid beskyttelse minst 2 m over terreng. Som beskyttelse skal ikke brukes hele rør. Det skal brukes kabel og ledningstyper som er godkjent for syreholdige rom (se 492.) Ledninger opplagt på isolatorer (sneller) på vegg o. 1. skal være isolert og ha vær- og syresikker isolasjon. Ledningstverrsnittet skal minst være 4 mm 2. For øvrig gjelder for slike ledninger bestemmelsene i 491. Kabler skal ha vær- og syresikker beskyttelse. Kabler i lett utførelse er ikke tillatt. Kablers armering, ledende skjerm og ledende beskyttelseskappe skal jordes.

194 Bevegelige ledninger. Som bevegelig ledning kan brukes slangeledning, type NMHO eller en for vedkommende bruksformål likeverdig, godkjent type. Bevegelige ledninger skal vanligvis tilkoples ved hjelp av stikkontakt. De skal være så korte som mulig og plasseres på en slik måte at de ikke kan settes under spenning av uvedkommende eller bli skadet av trafikk. De skal være lett synlige og skal ikke ligge direkte på marken uten tilsyn. For spesielle formål kan Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn tillate provisorisk tilkopling til luftledning ved godkjent anordning for belastning inntil 63 amp. Slik tilkopling er bare tillatt for ledninger som er under stadig tilsyn eller er utilgjengelige fra marken. Tillatelse til å foreta slik tilkopling kan vanligvis bare gis til sakkyndige, i unntagelsestilfelle til andre. Usakkyndige skal i tilfelle gis skriftlig instruks som de skal kvittere for og som skal inneholde direktiver om jording og om forsvarlig vedlikehold av utstyr m. v., samt plikt for vedkommende til å vise frem tilkoplingsanordningene for Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn. K o m m e n t a r : Som bevegelig ledning utendørs bør brukes oljefast, værbestandig ledning. Tilkopling direkte til luftledning ved hjelp av godkjent tilkoplingsanordning kan godkjennes for vedkappsager, kompressorer, betongblandere, transportable hvilebrakker m. v. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

195 Belastning av kabler. Papirisolerte eller plastisolerte kabler kan belastes i samsvar med de til enhver tid gjeldende norske normer for belastning av kraftkabler eller i samsvar med nedenstående tabell. I tabellen er også angitt tillatt belastning av kabler i luft og kabler i rør nedgravet i jorden. Belastningsverdiene gjelder kabler med tre eller fire ledere. Tabell 5. Belastning av papirisolerte eller plastisolerte kabler for spenning opp til 1 kv i jord, i luft eller ventilert kanal og i rør eller uventilert kanal i jorden. De tverrsnitt som er angitt for aluminiumledninger i tabellen er prefererte tverrsnitt. Mellomliggende tverrsnitt kan også brukes, men bør unngås. Tabellens belastningsverdier forutsettes å gi lederne en maksimal temperatur på 70 C ved omgivelsestemperatur 15 C i jord og 25 C i luft. Ved lavere omgivelsestemperatur kan papir- eller plastisolerte kabler belastes tilsvarende høyere. Dersom kabelen helt eller delvis har høyere omgivelsestemperatur, skal kabelen belastes tilsvarende lavere. Den tillatte belastning kan fastsettes ved hjelp av en omregningsfaktor i samsvar med nedenstående tabell.

196 89 For gummiisolerte kabler skal belastningsverdien i tabell 5 reduseres ved hjelp av følgende korreksjonsfaktorer: Ved forlegning i jord eller rør: f = 0,85 Ved forlegning fritt i luft : f = 0,82 Tabell 5b. Omregningsfaktor for belastning av kabel i jorden ved forskjellige omgivelsestemperaturer. De i tabell 5 oppførte belastningsverdier forutsetter en enkel kabel. Ved flere kabler ved siden av hverandre skal belastningsverdien reduseres. Nedenstående tabell gjelder som veiledning ved fastsettelse av den høyeste belastning Tabell 5c. Reduksjonsfaktor for tillatt belastning kortslutningler ligger i samme grøft over lengre strekning enn 4 m. K o m m e n t a r : Ved kortslutning bør ikke papirisolerte og plastisolerte kabler for 1 kv utsettes for større termiske påkjenninger enn det som er angitt i følgende tabell: Det er en forutsetning at tilkoplingsklemmer m. v. er dimensjonert for å tåle de strømmer og temperaturer som er angitt i tabellen. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

197 Kabler i jorden. Kabler skal ikke legges i jorden med mindre de er særskilt godkjent for det. Skal kabler uten armering, ledende skjerm eller ledende beskyttelseskappe unntaksvis legges i jorden, må de beskyttes med solide rør eller betongkanaler. Armerte kabler og kabler med ledende skjerm eller ledende beskyttelseskappe kan legges i jorden uten ekstra beskyttelse. Armering, ledende skjerm og ledende beskyttelseskappe skal jordes, såvidt mulig i begge ender av kabelen. Kabler i jorden skal vanligvis ligge i en dybde av minst 0,5 m. Kabler i jorden skal legges ned på en slik måte at de er til minst mulig ulempe for andre kabelsystemer. Hvor kabel i jorden føres opp i det fri, skal det anordnes passende beskyttelse ved hjelp av profiljern e. lign. Såfremt det i kabelkanaler med tilhørende kummer kan være fare for samling av skadelige gasser, skal det sørges for tilstrekkelig ventilasjon. Skjøting og avgrening skal foretas i bokser eller muffer godkjent for vedkommende kabeltype eller foretas med annen betryggende kabelavslutning. Skjøter, avgreninger og endeavslutninger skal utføres slik at kabelendene er beskyttet mot oljeuttredelse og mot inntrenging av fuktighet. Papirisolert kabel skal ikke tilkoples maskiner, apparater eller materiell med ledningsinnføring som bare er godkjent for tilkopling av gummi- eller plastisolerte ledninger og kabler. K o m m e n t a r : For å unngå sterk opphetning ved solbestråling bør sorte kabler eller sorte beskyttelses jern over kabler overstrykes med lys maling eller lakk. Det anbefales å legge et rødt plastbånd over kabler i jorden for å markere kabelgrøft Kryssing og nærforing av kabler i jorden. Lavspenningskabler i jorden skal ha en avstand fra kabler for svakstrøm, mellomspenning eller høyspenning på minst 0,5 m med mindre det er en mekanisk solid beskyttelse mellom kablene, f.eks. murstein, betongheller eller annet rimelig vern. Kabelkryss bør unngås. Hvor kryss ikke kan unngås, skal det i krysset være en mekanisk solid beskyttelse mellom kablene, f.eks. av murstein, betongheller eller annet rimelig vern. Ved kryssing mellom sterkstrømsledning i det fri og kabel lagt i jorden skal den siste ligge i en dybde av minst 0,5 m for lavspennings- og svakstrømskabler og minst 0,7 m for høyspenningskabler. Se også avsnitt II B, 379 og avsnitt II E, 679.

198 91 K o m m e n t a r : Ved lengre nærføring i jorden mellom svakstrømskabler og lavspenningskabler må man være oppmerksom på induktive virkninger. Mellomlagsbeskyttelse er spesielt påkrevet. Som «annet rimelig vern» kan regnes plastplater, impregnerte trebord eller tilsvarende, utført og prøvet i henhold til bestemmelser fastsatt av NVE. Prøverapport må fremlegges på forlangende. Det anbefales å legge et rødt plastbånd over kabler i jorden for å markere kabelgrøft Luftledninger, isolatorer og stolper. Ledninger i det fri kan belastes over den i 448 fastsatte grense og sikres tilsvarende høyere såfremt temperaturen herunder ikke kan bli farlig for driften eller omgivelsene. Spenningsførende ledninger i det fri må kunne utkoples. Ledningers fri høyde over marken skal være minst 4 m. Hvor det normalt ikke foregår kjøring under ledningene, kan dog stikkledningers fri høyde over marken reduseres til 2,5 m såfremt ledningene har vær- og syresikker isolasjon. Ved frie spenn må ledningenes innbyrdes avstand avpasses etter spennvidden. Fast opplagte uisolerte ledningers avstand innbyrdes og fra andre ledende gjenstander (egne isolatorfester unntatt), eller fra bygningsdeler, skal ikke under noen forhold være mindre enn 10 cm. Ledninger i det fri skal ha en bruddbelastning minst 400 kp (for vanlige ledningskopper vil det si 10 mm 2 tverrsnitt). For spennlengder inntil 50 m kan dog brukes ledning med bruddbelastning minst 300 kp. Om ledningers materiale, oppstrekning, påkjenning m. v. gjelder de i 707 fastsatte bestemmelser i den utstrekning disse kan komme til anvendelse. Om stolper, master og deres tillatte påkjenninger m. v. gjelder de i 706 fastsatte bestemmelser i den utstrekning de kan komme til anvendelse. Dog kan uimpregnerte trestolper brukes når sikkerhetsgraden økes til 7 og påkjenningene reduseres til 50 % av det som er bestemt for impregnerte stolper. Ved master i vinkelpunkter og ved endemaster i linjer inntil 80 m spennvidde kan det istedenfor 40 % av ledningenes bruddbelastning regnes med ledningstrekket ved Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

199 92 25 C og ekstralast d.gram pr. m, dog minst 20 % av ledningenes bruddbelastning. Hengeledningsanlegg skal være utført i samsvar med gjeldende norske normer. K o m m e n t a r : Det vises til NEN om kvalitative krav, merking og prøving av ledningstypene EXIEXW, til NEN om krav til materialer, utførelse og prøving av opphengningsutstyr, samt til NEN om bl.a. strømbelastning av EX/EXW. Dessuten vises til «Teknisk-økonomisk utredning for bruk av hengeledning i lav- og mellomspenningsfordelingsnett», utgitt av Norske Elektrisitetsverkers Forening Unyttede ledninger. Når ledning i det fri kommer til å stå unyttet, skal den enten tas ned eller vedlikeholdes i samsvar med forskriftene og da settes i god ledende forbindelse med jord Kryssing av ledninger for lavspenning og mellomspenning. a) Ved kryssing av luftledninger som tilhører samme anlegg og fører samme spenning, kan ledningene i krysset festes til felles mast. b) Ved kryssing av lavspenningsledninger med forskjellig spenning eller fra forskjellige anlegg, skal utførelsen tilfredsstille ett av de samme krav som kryss mellom lavspenningsledninger og svakstrømsledninger. (Se 514.) Det samme gjelder kryss mellom ledninger for lavspenning og mellomspenning.

200 Kryssing av svakstrømsledninger. Ved kryss mellom lavspennings- og svakstrømsledninger skal kryssvinkelen være så rett som mulig og vanligvis ikke mindre enn 45. Lavspenningsledningen skal i alminnelighet ligge Øverst. Avstanden mellom den ene ledningens stolper og den andre ledningens midtlinje skal være minst 3 m. Krysset skal tilfredsstille ett av følgende krav: 1. Ett av ledningssettene skal ha vær- og syresikker isolasjon i hele krysspennet. Avstanden mellom ledningssettene skal være minst 1 m. Det isolerte ledningssett skal fornyes så ofte isolasjonens tilstand gjør det nødvendig. Spennlengden i det øverste ledningssett skal ikke være over 50 m. 2. Det øverste ledningssett festes i hver ende av spennet til store isolatorer på en slik måte at ledningene ikke kan gli. Som isolatorfester må brukes klaver eller gjennomgående bolter. Beslag for endestrekkisolatorer med treskruer er tillatt. Ledningene skal være flertrådet, med en bruddbelastning på minst 640 kp, svarende til 16 mm² Cu. Avstanden mellom ledningssettene skal være minst 2 m. Trestolper skal være av furu, impregnert på godkjent måte eller av likeverdig virke. Spennvidden i det øverste ledningssett skal ikke være over 50 m. 3. Mellom ledningssettene strekkes to eller flere solide fangtråder av metall. Avstanden mellom ledningssettene skal være minst 2 m. Spennvidden i det nederste ledningssett skal ikke være over 50 in. 4. Det ene ledningssett erstattes av luftkabel festet til bærewire. Metallkappe og bærekabel skal jordes. Avstanden mellom ledningssettene skal være minst 1 m. 5. Det ene ledningssett erstattes av kabel i jorden. Kryssstolpene skal om mulig ha en avstand minst 3 m fra den kryssende luftlinjes midtlinje. Kabelen skal ligge i en dybde av minst 0,5 m. 6. Kryss utføres på felles stolpe. Det ene eller begge ledningssett skal da bestå av luftkabel festet til isolert bæreline (selvbærende kabel), og ledningssettet for lavspenning skal anbringes øverst. Mellom ledningssettene skal plasseres en 50 mm bred, gul varselring. Avstanden mellom ledningssettene skal være minst 1 m. K o m m e n t a r : Se kommentar og skisse under 316, se også 323. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

201 Nærføring av svakstrømsledninger. Nærføring av svakstrømsledninger skal utføres etter bestemmelsene i Kryssing av høyspenningsledninger. Kryss mellom lavspenningsledninger og høyspenningsledninger skal utføres etter bestemmelsene i Nærføring av høyspenningsledninger. Hvor lavspenningsledninger kommer så nær høy-spenningsledninger at isolator- eller ledningsbrudd kan medføre at ledningssettene kommer i farlig nærhet av hverandre, gjelder samme sikkerhetskrav som for kryss. (Se 716.) Dersom velting av master i ett av ledningssettene kan føre til at avstanden mellom ledningssettene blir mindre enn 1 ni, kan uimpregnerte stolper bare brukes dersom de er tilstrekkelig bardunert eller avstivet på forsvarlig måte. Lavspenningsledninger og -kabler som utelukkende anvendes for høyspenningsanleggets drift, tillates ført på samme masterekke som høyspenningsledningene etter bestemmelsene i Kryssing og nærføring av offentlig vei. Lavspenningsledninger som krysser over offentlig vei skal ha en høyde minst 5 m over veibanen. Trestolper som plasseres nærmere offentlig vei, plass eller sterkt beferdede områder enn 10 m, skal være av furu, impregnert på godkjent måte, eller av likeverdig virke. K o m m e n t a r : Det vises til vegloven av 21. juni 1963 og til Arbeidsdepartementets «Bestemmelser om forholdet mellom offentlige veger og elektriske ledningsanlegg».

202 Kryssing av jernbane, Kryssing over jernbane er ikke tillatt Kryssing og nærføring av taubane. Hvor lavspenningsledning skal krysse taubane, vassdrag, havneområde m. v., må der i tilfelle treffes sikkerhetsanordninger avpasset etter forholdene på stedet (se 13) Kryssing av sterkt beferdede plasser o.l. Luftledninger må ikke føres over lekeplasser, idrettsplasser, skytebaner, tilskuerplasser eller andre sterkt beferdede plasser eller områder. Dog kan Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn tillate at isolerte ledninger for belysningsanlegg o. 1. for lekeplasser, idrettsplasser, tilskuerplasser eller andre sterkt beferdede plasser eller områder føres over slike plasser eller områder. (Om kryssing av ferdselsårer m. v., se 13.) 526. Kryssing og nærføring av bygninger m. v. Blanke ledningers avstand fra bygning eller bygningsdel skal være minst 1,5 m. Selvbærende kabler, kabler på bæreline og isolerte ledninger som føres langs bygning, skal ha en avstand av minst 1,5 m fra bygningen. Ledningers (blanke eller isolerte) og kablers fri høyde over hustak, balkonger, stillaser o. 1. skal være minst 2,5 m. Over tak på mindre tilbygg o. 1., som ikke er egnet for ferdsel eller opphold, kan dog isolerte stikkledningers eller -kablers høyde over taket reduseres til 1,5 m når dette er nødvendig for å oppnå et hensiktsmessig inntak. 1 4 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

203 96 l. Spesielle anlegg Elektrolyseanlegg. a. Elektrolyseanlegg skal utføres i henhold til de vanlige forskrifter for sterkstrømsanlegg i den utstrekning disse forskrifter kan finne anvendelse for slike anlegg. b. Såfremt de vanlige forskrifter for sterkstrømsanlegg ikke kan følges fullt ut, skal driftsspenningen begrenses til følgende verdier: 1. Ved anlegg hvor det ikke arbeides på spenningsførende celler, tillates en driftsspenning på opptil 1200 V. Cellerekkens midtpunkt (nullpunkt) skal da være fast forbundet med jord. Jordforbindelsen må dimensjo-neres for de jordslutningsstrømmer som kan oppstå. 2. Ved anlegg hvor det er nødvendig å arbeide på spenningsførende celler og hvor det i alminnelighet ikke er anordnet fast jordforbindelse, må driftsspenningen ikke overstige 600 V. Ved slike anlegg skal det treffes betryggende foranstaltninger så driftspersonalet ikke kan bli utsatt for farlig spenning. Hvor forholdene ligger slik til rette at slike betryggende foranstaltninger også kan treffes ved høyere driftsspenning, kan spenningen heves utover 600 V etter innhentet tillatelse fra Elektrisitetstilsynet. K o m m e n t a r : Som betryggende foranstaltninger så driftspersonalet ikke kan bli utsatt for farlig spenning, kan f. eks. tjene plattformer som utføres av isolerende materiale eller som oppdeles og monteres på isolatorer. Bygningskonstruksjoner som vegger og søyler må også dekkes av isolerende materiale i nærheten av de spenningsførende deler. Ved kraner o. l. som brukes ved arbeide på elektrolyseanlegg, må det treffes tiltak for å hindre at arbeiderne utsettes for berøringsfare. Hvor det som betryggende foranstaltninger benyttes gummifottøy, gummihansker, isolerende skjermer o. l. må det foretas regelmessig og betryggende kontroll av disse beskyttelsesgjenstander. c. Spenningsførende deler skal være beskyttet mot tilfeldig berøring i den utstrekning de ikke av driftsmessige hensyn må være tilgjengelige. d. Jordledninger til apparater og stativer skal ha betryggende tverrsnitt.

204 97 K o m m e n t a r : Vanligvis regnes 50 mm³ for tilstrekkelig, dog må det velges større tverrsnitt hvor det er fare for at jordled - ningen kan bli tæret ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. e. Ved anlegg uten fast jordforbindelse skal det anordnes apparater for måling og kontinuerlig kontroll av anleggets isolasjonstilstand. K o m m e n t a r : Jordvoltmetere vil i alminnelighet være tilstrekkelig ved anlegg med fast instrumentvakt, ellers er det påkrevet å anordne automatisk jordslutningsvarsel. f. Nødutkoplingsknapper skal anbringes på hensiktsmessige steder i anlegget, f.eks. ved utgangene. g. Bare personale som er spesielt instruert om faremomentene ved de spenningsførende deler, må gis adgang til slike elektriske anlegg. Skriftlig betjeningsinstruks skal være oppslått ved ethvert elektrolyseanlegg Transportable generatoranlegg. Med transportable generatoranlegg forstås elektriske anlegg bestående av strømkilde og bruksgjenstand med tilhørende anleggsdeler, ledninger, sikringer, brytere, regulatorer etc. beregnet på transport fra et brukssted til et annet. Ved slike anlegg skal: a. materiellet være i tett utførelse, b. generator være forsynt med automatisk regulator som skal hindre farlige strøm- og spenningsvariasjoner, c. fast opplagt ledning eller kabel ha betryggende vern mot mekanisk skade. Bly og plast må av hensyn til rystelser og sterk kulde ikke brukes ved disse anlegg, d. bevegelig ledning være i slitesterk, oljefast og værbestandig utførelse, e. alle fastmonterte anleggsdeler som ikke er i isolerstoffkapslet utførelse, forbindes til generators gods med forbindelsesledning av kobber med minst 4 mm² tverrsnitt, f. alle bevegelige anleggsdeler forbindes til generators gods med forbindelsesledning under samme beskyttelseskappe som de strømførende ledninger og ha samme tverrsnitt som disse,

205 98 g. forbindelsesledninger som nevnt under pkt. e og f føres til systemets nullpunkt, dersom driftsspenningen er høyere enn 250 V. Generators gods skal i så fall ha forbindelse til nullpunktet. h. plakat med sikkerhetsinstruks oppsettes. Instruksen skal omfatte bestemmelser om årlig tilsyn av installatør, i. Anleggene skal meldes til Elektrisitetstilsynet før de tas i bruk første gang. m. Høyspenningsanlegg tilknyttet lavspenningsnett. I. Alminnelige bestemmelser Forskrifter. Forskriftene for lavspenningsanlegg og høyspenningsanlegg gjelder i den utstrekning de ikke avviker fra bestemmelsene i de etterfølgende forskriftsparagrafer. Montasje av anleggene kan foretas av installatør gr. L M e l d i n g Melding skal skje til Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn hvor sådant er opprettet. Arbeidet med installasjonene må ikke påbegynnes uten Elektrisitetstilsynets eller Det stedlige tilsyns tillatelse. Anlegget må ikke tas i bruk før det er gitt tillatelse til det Besiktigelse. Besiktigelse skal foretas i den utstrekning NVE tilenhver tid bestemner. (Se 4). 99 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr ( Tidl. erst.blad nr )

206 100 II. Lysrøranlegg Definisjon av lysrøranlegg. Med lysrøranlegg forstås anlegg hvor lyset frembringes ved utladning i glassrør med eller uten lysende belegg, med nødvendige strømbegrensere og utstyr for tenning. For lysrøranlegg med driftsspenning over 250 V skjelnes mellom : a) anlegg med driftsspenning opptil 1000 V. b) anlegg med driftsspenning over 1000 V opptil 8000 V. Kommentar: Med driftsspenning forstås her den spenning som normalt opptrer i anlegget under vanlig drift, selv om det kortvarig kan opptre høyere spenninger under tenning Materiellkontroll. Materiell og apparater for hvilke kontroll er påbudt, skal være godkjent av Norges Elektriske Materiellkontroll Jording og jordledere. Ved lysrøranlegg over 250 V skal metalldeler for armaturer, gods for transformatorer, kapsling, beskyttelseskasser m. v. jordes. Jording skal utføres etter samme regler som fastsatt for lavspenningsanlegg (Se ). Kablers metallkappe skal jordes dersom kablene ikke er betryggende beskyttet mot påregnelig mekanisk skade.

207 101 Lysrøranlegg for spenning over 250 V opptil 1000 V B r u k s o m r å d e. Lysrør for belysning, med spenning over 250 V, men ikke over 1000 V, skal bare brukes utendørs og i bedrifter, forretningslokaler, kontorer o. lign. Lysrør for belysning skal fastmonteres og anbringes utenfor rekkevidde og i en høyde av minst 2,5 m over gulv eller terreng. Lysrør for vindusbelysning kan anbringes lavere, men armaturen må da være slik anbrakt at den ikke er umiddelbart tilgjengelig for berøring. Komm entar: Lysrøranlegg for belysning med spenning over 250 V skal ikke brukes i boliger Transformatorer. Transformatorer for utendørsanlegg og transformatorer som ikke er anbrakt inne i armaturen, skal ha atskilte viklinger. Sekundærviklingen på transformatorer for belysningsanlegg skal ikke jordes. Autotransformatorer kan brukes i godkjent, komplett lysrørarmatur for innendørsanlegg, såfremt de er forsynt med en innretning som bryter strømmen primært når røret (eller et av rørene) fjernes fra holderne. Slik innretning må ikke ha tilknytting til høyspenningskretsen Ledninger. Ledning eller kabel mellom transformator og lysrør skal være godkjent for den høyest opptredende spenning. Ledninger eller kabler som ikke er innesluttet i beskyttelseskasser, skal enten være armert, ha skjerm eller ligge i rør. Rør av ledende materiale skal jordes Berøringsbeskyttelse. En særlig berøringsbeskyttelse mot de lysende glassrør er ikke nødvendig. Elektrodene og deres tilkopling samt andre spenningsførende deler skal være anbrakt og utført slik at de har en rimelig beskyttelse mot utilsiktet tilfeldig berøring selv når rørene er fjernet. Kapsling over transformatorer m. v. skal bare kunne åpnes med verktøy og ha lett synlig advarselsskilt. Nettilkoplingsklemmer skal være slik anbrakt at til- og frakopling kan skje uten fare for samtidig berøring med spenningsførende deler tilhørende sekundærkretsen, eller det skal være flerpolet forriglingsbryter som frakopler transformatoren på primærsiden dersom kapslingen åpnes. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

208 Brytere og sikringer. Lysrøranlegg skal kunne inn- og utkoples ved hjelp av flerpolet bryter på primærsiden. Bryter på sekundærsiden er ikke tillatt. Lysrøranlegg skal ha særskilte sikringer eller automatbrytere med merkestrøm høyst 16 A. Såvel brytere som sikringer skal på tydelig og varig måte merkes med rød farge (som tilhørende et lysrøranlegg). Inn- og utkoplet stilling for brytere skal være tydelig og iøynefallende merket. Lysrøranlegg for spenning over 1000 V opptil 8000 V Bruksområde. Lysrør for spenning over 1000 V må bare brukes utendørs og i bedrifter, forretningslokaler o. l. De skal fastmonteres og anbringes utenfor rekkevidde i en høyde av minst 2,5 m over gulv eller terreng Transformatorer. Transformatorer for lysrør med spenning over 1000 V skal ha atskilte viklinger. Sekundærspenningen skal ikke være over 8000 V. For spenning ikke over 4000 V kan sekundærviklingen utføres: 1. uten jording, 2. med jording av den ene pol, 3. med jording av midtpunktet. For spenning over 4000 V skal sekundærviklingen utføres med jording av midtpunktet. Såfremt et punkt på transformatorens sekundærvikling er driftsmessig jordet, skal dette punkt forbindes til transformatorens jordede metalldeler. Transformatorer skal være i kortslutningssikker utførelse hvis de forankoplede sikringer eller automatiske brytere ikke løser ut ved varig kortslutning på sekundærsiden Ledninger. Alle ledninger eller kabler mellom de enkelte transformatorer og de tilhørende lysrør skal være godkjent for den høyest opptredende spenning.

209 Ledninger og kabler skal enten 1. være innesluttet i metallkapsel, 2. være armert, 3. ha skjerm, 4. eller ligge i jordet rør. Hvor det er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig ledningsføring, kan ekstra beskyttelse av kabelen sløyfes. Kabelen skal i så fall ha ledende beskyttelseskappe som skal jordes. I lukkede beskyttelseskasser, i lysskilt o. 1. tillates blanke ledninger på godkjente isolatorer. Blanke spenningsførende deler og ledninger skal ha minst 20 mm luftavstand og krypestrømsavstand til gods og til spenningsførende deler med annen polaritet. Kommentar: Nedestående skisser viser eksempler på tilkopling av lysrørskilt. i B Fig. 1. Neonskilt med transformator plassert utenfor skiltet. Jording med jordledning til bokstavene og mellom bokstavene, enten som separat jordledning (min. 4 mm²) eller som jordtråd innlagt i høyspenningskabelen. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

210 103 a Fig. 2. Neonskilt med transformator plassert utenfor skiltet. Stativ og skiltkasser er utført som sammenhengende ledende konstruksjon. Jording med separat jordledning (min 4 mm²) til stativet. På transformator B tilknyttes jordledningen og høyspenningskabelen samme jordskrue med hver sin kabelsko. Fig. 3. Neonskilt med transformator plassert i skiltkassene. Jording av transformatorer og skiltkasser med innlagt jordtråd i lavspenningskabel eller separat opplagt jordleder (min. 4 mm²).

211 103 b 549. Berøringsbeskyttelse. En særlig berøringsbeskyttelse mot de lysende glassrør er ikke nødvendig. Elektrodene og deres tilkopling samt andre spenningsførende deler skal være anbrakt og utført slik at de har en rimelig beskyttelse mot utilsiktet tilfeldig berøring selv når rørene er fjernet. Kapsling over transformatorer og høyspenningsdeler skal bare kunne åpnes med verktøy. Lett synlige advarselsskilt skal plasseres på hensiktsmessige steder. For anlegg til belysning skal lysrørholderne ha ekstra deksel som bare kan fjernes med verktøy. Dekslene skal ha skilt med advarsel om høyspenning. Lysrøranlegg som både omfatter seksjoner med spenning over 250 V og seksjoner (lysrør eller glødelamper) med spenning under 250 V, kan tilknyttes felles tilførselsledning fra nettet eller særskilte tilførselsledninger med felles bryter. Sammenbygde seksjoner med forskjellig spenning skal være betryggende atskilt, f. eks. med skillevegger Brytere og sikringer. Lysrøranlegg skal kunne inn- og utkoples ved hjelp av flerpolet bryter på primærsiden. Bryter på sekundærsiden er ikke tillatt. Lysrøranlegg skal ha særskilte sikringer eller automatbrytere med merkestrøm høyst 16 A. Såvel brytere som sikringer skal på tydelig og varig måte merkes med rød farge (som tilhørende et lysrøranlegg). Inn- og utkoplet stilling for slike brytere skal være tydelig og iøynefallende merket. Ved lysrøranlegg utendørs skal transformator som ikke er i kortslutningssikker utførelse f. eks. for parallellkopling av lysrør på primærsiden være forsynt med sikringer eller bryter med automatisk overstrømutløsning som er dimensjonert slik at utkopling skjer ved kortslutning på sekundærsiden. For lysrøranlegg utendørs skal det på forsiden av bygningen anbringes bryter, hvormed primærsiden kan frakoples nettet. Bryteren skal være rødfarget, lett tilgjengelig for brannvesenet og anbringes i ca. 3 m høyde over marken. For lysrøranlegg utendørs skal samtlige anlegg på samme bygning kunne frakoples med felles brannbryter. Kommentar: Ved nybygg kan det være praktisk å legge opp en felles stigeledning for samtlige lysrøranlegg med felles kontaktor, f. eks. på hovedtavlen. Brannbryteren kan d a Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

212 104 bestå av en kontaktor styrt av en eller flere betjeningsbrytere koplet i kontaktorens styrestrømkrets. Dersom de enkelte skilt eller lysrøranlegg er tilkoplet forskjellige anleggs målere, kan det være praktisk å sette opp en særskilt kontaktor for hvert lysrøranlegg med felles styrestrømledning for kontaktorene. Brannbryterne koples da i serie i betjeningskretsen Lysrøranlegg utendørs. Ved nyanlegg skal Elektrisitetstilsynet eller Det stedlige tilsyn underrettes om når arbeidet påbegynnes, og skiltet må ikke tildekkes før tilsynet har besiktiget de ferdigmonterte enkeltdeler, ledningsføring, jording m. v. Skiltkasser, relieffer og beskyttelseskasser for transformatorer skal ha solid utførelse. Det kan brukes plater av stål, kopper og andre metaller bygget over rammer av profilstål. Til skiltkasser, bokstaver, relieffer m. v. kan brukes plastmateriale godkjent av NVE, når transformatorene plasseres utenfor i egne metallkasser. Skiltkassene skal være dekket til alle sider, også mot vegg. Kasser av sink eller tre er ikke tillatt. Treverk kan dog brukes som forblending foran kasser av metall. Frittstående stålkonstruksjoner utendørs skal være varmforsinket eller på annen måte beskyttet mot rust, utvendig som innvendig. Skiltkasser og bokstaver skal i alminnelighet ha arbeids_ og inspeksjonsluker ved alle tilkoplingspunkter for transformatorer og rørelektroder. Lukene og eventuelle andre deksler skal være betryggende festet med rustfrie skruer. Arbeids- og inspeksjonsluker kan sløyfes såfremt tilkoplingsledningen til elektrodene er så lett bøyelig at rørene kan trekkes ut og settes inn uten at ledningen eller elektrodene skades. Rørene må festes på en slik måte at elektrodenes posisjon i skiltkassen henholdsvis bokstavene er bestemt, og slik at tilkoplingen ikke utsettes for strekk. Ved kasseskilt hvor lysrørene er montert på den svingbare front, skal alle deler for høyspenning transformatorer, isolatorer og høyspenningskabler være montert på den svingbare del. Flerpolet forriglingsbryter skal bryte primærsiden når lokket åpnes. Skiltkasser, bokstaver m. v. må være slik utført at de bare kan åpnes med verktøy. Ved skiltrelieffer, bokstaver m. v. skal relieff og bunnplate være to adskilte deler for at ledningene kan festes på forsvarlig måte med klemmer. Utendørs lysrørskilt skal om nødvendig være beskyttet mot nedfallende is og snø.

213 Gyldighetsområde. III. Anlegg for oljefyring. Forskriftene omfatter anlegg for oljefyring, hvor tenning skjer ved elektriske gnistutladninger over elektroder Beskyttelseskasser. Transformatorer, reaktorer, kondensatorer m. v. skal være innebygget i beskyttelseskasser i lukket utførelse. Beskyttelseskasser skal ikke kunne åpnes uten med verktøy. Beskyttelseskasser skal være forsynt med lett synlige advarselskilter M a t e r i e l l k o n t r o l l. Materiell og apparater, for hvilke kontroll er påbudt, skal være godkjent av Norges Elektriske Materiellkontroll V i l k å r f o r t i l k o p l i n g. Oljefyringsanlegg med elektrisk tenning tillates ikke tilkoplet anlegg hvor strømmen begrenses med vippe eller kontrollapparat for automatisk ut- og innkopling av strømmen S p e n n i n g. Sekundærspenningen for transformatorer skal ikke overstige V. For sekundærviklingen gjelder følgende bestemmelser: a. Sekundærspenninger ikke over 8000 V. Sekundærviklingen kan utføres: 1. uten jording, 2. med jording av den ene pol, 3. med jording av midtpunktet. b. Sekundærspenninger over 8000 V, men ikke over V. Sekundærviklingen kan utføres: 1. uten jording, 2. med jording av midtpunktet. Transformatoren skal være slik utført at det ved varig kortsluttede sekundærklemmer og ved den påstemplede primærspenning ikke kan oppstå skadelig oppvartning av viklingene. Transformatorer skal anbringes slik at ledningene til elektrodene blir kortest mulig. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

214 Brytere og sikringer. Oljefyringsanlegg skal være tilkoplet egen kurs med flerpolet hovedbryter. Hver enkelt oljebrenner skal dessuten ha særskilte sikringer og flerpolet bryter, eventuelt automatisk flerpolet bryter med overstrømsvern. Sikringer og annet overstrømsvern skal, også ved strømmer under 6 A, være tilpasset anleggets strømforbruk. Det må ikke være brytere, sikringer, overstrømsvern e. 1. som kan sette tenningen ut av funksjon uavhengig av det øvrige anlegg. Utenfor hver inngang til fyrrom skal det være en lett tilgjengelig flerpolet bryter (brannbryter) i tilførselen til oljefyringsanlegget. Oljefyringsanlegg som er oppstilt uten egentlig fyrrom i større fabrikkhaller e. 1., skal i stedet ha brannbryter på et lett tilgjengelig sted ved oljefyringsanlegget og utenfor hovedinngangen til hallen. For oljefyringsanlegg som er godkjent av Statens Branninspeksjon for oppstilling i oppholdsrom o. l. uten branntekniske krav til rommet kreves ikke brannbryter. Brukes flerpolet kontaktor som bryter, kan betjeningsbrytere være enpolet. Brytere og sikringer skal tydelig og på varig måte være merket som tilhørende et oljefyringsanlegg (f. eks. ved gul maling). Bryterstillingen skal være tydelig merket «Av På». De elektriske strømkretser for anleggets brytere, ventiler, termostater m. v. skal være utført slik at brudd i noen av kretsene bevirker stopp av anlegget. Elektriske termostater og andre kontrollorganer skal plasseres lett tilgjengelig for inspeksjon og kontroll, uten at deres elektriske tilkoplingsledninger frakoples. Oljebrennere må bare kunne være i drift når de er på plass i brennkammeret. K o m m e n t a r : Etter mislykket startforsøk eller etter at flammen har sluknet, bør ny tenning enten skje umiddelbart eller etter så lang tid som er nødvendig for tilstrekkelig utlufting av brennkammeret, slik at det ikke oppstår fare for forpufning eller eksplosjon. Det vises til bestemmelser fra Statens Branninspeksjon Ledninger. På sekundærsiden skal brukes spesial gummi- eller plastledning, armert blykabel eller tilsvarende kabeltype, godkjent for formålet. Bestemmende for ledninger og kablers isola-

215 107 sjon er transformatorens sekundærspenning og ikke spenningen mot jord. Gummi- eller plastledning skal være innesluttet i metallkapsel e. lign., eller legges i gjengede stålrør. Armatur, metallkapsel eller rør skal jordes. De elektriske ledningsforbindelser mellom de enkelte anleggsdeler på kjelen og frem til reléutstyr m. v. skal være beskyttet mot mekanisk påkjenning Forbindelsene skal være tilstrekkelig fleksible. Hvor ledninger eller kabler legges langs kjelen, skal det brukes avstandsklammer dersom det ikke brukes tilstrekkelig varmebestandige ledninger eller kabler. For å oppnå fleksible overganger ved tilkoplingene, kan det mellom rør og tilkoplingsboks innskytes solid festede panserslanger eller tilsvarende beskyttelse J o r d i n g. Alle oljefyringsanlegg skal jordes etter samme regler som for lavspenningsanlegg. Alle anleggsdeler tilhørende et oljefyringsanlegg skal være forsynt med jordklemme Transportable oljefyringsaggregater. Transportable oljefyringsaggregater (f.eks. for uttørking av nybygg) skal tilkoples jordingsstikkontakt, minst 16 A. Den bevegelige ledning skal ha gulfarget plugg. Som ledning skal brukes slitesterk, oljefast slangeledning, type NMHVO eller tilsvarende godkjent ledning med tverrsnitt minst 1,5 m². For øvrig gjelder samme forskrifter som for stasjonære oljefyringsanlegg. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

216 108 IV. Medisinske røntgenanlegg Definisjon. Ved medisinske røntgenanlegg forstås røntgenanlegg drevet med likestrøm eller vekselstrøm med nettfrekvens eller annen lavfrekvens og som tjener til undersøkelse eller behandling av mennesker eller dyr. Medisinske røntgenanlegg innordnes i følgende to klasser: A. Røntgenanlegg hvor samtlige høyspenningsførende deler er innkapslet enten i elektrisk ledende kapsler eller i kapsler av isolerende materiale, slik at en berøring av kapslene er ufarlig selv ved den høyest forekommende spenning. B. Røntgenanlegg hvor alle høyspenningsledninger og høyspenningsførende deler som befinner seg i behandlingseller arbeidsrom er beskyttet som under A Beskyttelse mot berøring. Transformatorer og omformere for høy spenning skal enten være innebygd i beskyttelseskasser eller anbringes i særskilte rom. Som beskyttelsesinnkledning kan også anvendes metall-gitter eller -nett som utelukker tilfeldig berøring av høyspenningsførende deler. Vinduer, deksler eller dører i beskyttelsesinnkledninger eller rom for transformatorer og omformere må bare kunne åpnes med verktøy, eller åpningen må bevirke en utkopling av anlegget på primærsiden. I røntgenanlegg av klasse B med en eller flere kondensatorer i høyspenningskretsen skal det være kortslutningsanordning hvorved samtlige kondensatorer kan utledes og jordes. I behandlings- eller arbeidsrom må gulvet i sin helhet være dekket av et isolerende materiale (tre, linoleum e. l.) Blanke ledninger. Blanke ledninger som ikke er jordet skal innbyrdes og likeledes fra vegg, tak, andre ledende gjenstander, eller egne beskyttelsesinnkledninger ha en avstand av minst (5 + 0,3 U) cm hvor U er den høyeste mot jord opptredende spenning i kv Jording. Metalldeler som ikke fører spenning (transformatorers jerndeler, kabelarmatur, beskyttelseskledninger m. v.), men som ved isolasjonsfeil kan komme under spenning, skal tilkoples en felles jordledning Metalldeler som er sammennaglet, sammensveiset eller betryggende sammenskrudd kan forbin-

217 109 des til jordledningen på ett sted. Der skal være tilkoplingsskruer for jordledningen, og de skal være merket som jordingskontakt. Hovedjordledningen, ved fast monterte anlegg med tilført effekt over 5 kw og ved transportable anlegg som tilknyttes stikkontakter med størrelse over 25 A, skal bestå av flertrådet isolert kobberledning av minst 16 mm² tverrsnitt. Gren-jordledninger skal ha et tverrsnitt av minst 6 mm². Ved transportable røntgenapparater som tilkoples jordingsstikkontakt av størrelse inntil 25 A må elektrisk ledende beskyttelses-innkledninger automatisk jordes ved tilkopling til installasjonens vanlige jordingssystem. I bevegelige ledninger skal jordledningen ha samme tverrsnitt som tilførselsledningene (se 409). Forbindes jordledningen til bygningens vannledning, må dette skje foran hovedkranen i kjelleren Transformatorer. For transformatorers sekundærviklinger gjelder følgende bestemmelser: Sekundærviklingen kan utføres: 1. uten jording, 2. med jording av den ene pol, 3. med jording av midtpunktet Sikringer og brytere. I et røntgenanleggs nett-tilkoplingsledninger skal innsettes sikringer som ikke må være større enn nødvendig for driften. Transportable røntgenapparater skal tilkoples nettet ved jordingsstikkontakt for minst 10 A og bevegelig gummislangeledning av middelsterk utførelse (NMH). Ved ledningskurser som utelukkende anvendes for transportable røntgenapparater kan det tilkoples stikkontakter uten begrensning av disses antall, også ved størrelser over 25 A. Fast monterte røntgenanlegg skal tilkoples nettet ved flerpolet hovedbryter. På bryteren skal inn- og utkoplet stilling være tydelig angitt. Hovedbryteren, eller manøvreringsbryteren ved fjernstyring, skal være anbragt i betjeningsrommet. 15

218 110 Er røntgenapparatet tilkoplet nettet over en transformator eller omformer, må det også være en bryter i røntgenapparatets tilkoplingsledninger. Er transformatoren eller omformeren anbrakt i umiddelbar tilknytning til røntgenanlegget, f. eks. i betjeningsrommet er det dog tilstrekkelig med hovedbryteren mellom transformatoren, henholdsvis omformeren, og nettet. Betjeningsbrytere anbrakt på apparatpult må være slik utført og anbrakt at de ikke kan bli innkoplet på grunn av deres egen vekt eller ved rystelser. Alle betjeningshåndtak skal være av isolerende materiale Gjennomslagssikringer. Gjennomslagssikringer forlanges ikke Ledninger og kabler. Som isolerte høyspenningsførende ledninger skal anven-des spesialgummiledning, blykabel eller tilsvarende godkjent kabeltype. Kablers og ledningers isolasjon skal dimensjoneres således at de tåler spenninger som er 1,25 ganger den høyeste mot jord opptredende spenning. Spesialgummiledning skal være innesluttet i metallkapsel o. 1. eller legges i gjengede stålrør. Armatur, metallkapsel eller rør skal jordes. V. Ikke-medisinske røntgenanlegg D e f i n i s j o n. Ved ikke-medisinske røntgenanlegg forstås røntgenanlegg drevet med likestrøm eller vekselstrøm med nettfrekvens eller annen lavfrekvens og som tjener til teknisk anvendelse av røntgenstrålene, f. eks. ved prøving, undersøkelse eller behandling av arbeidsstykker, handelsvarer e. 1. eller for fremstilling av røntgen- eller katodestrålerør, likeretterrør og røntgenanlegg. Røntgenanlegg i vitenskapelige institutters laboratorier, og midlertidige anlegg i laboratorier hvor bare elektroteknisk utdannet personale er beskjeftiget, hører ikke inn under disse forskrifter. Det samme gjelder anlegg i tekniske laboratorier hvor det eksperimenteres med konstruksjon av røntgenanlegg og deler for røntgenanlegg, og likeledes røntgenanlegg under prøving i fabrikk (se klasse D). Ikke-medisinske røntgenanlegg innordnes i følgende klasser:

219 111 A. Røntgenanlegg hvor samtlige høyspenningsførende deler er helt innkapslet enten i elektrisk ledende kapsler eller i kapsler av isolerende materiale slik at en berøring av kapslene er ufarlig selv ved den høyest forekommende spenning. Transportable røntgenanlegg er bare tillatt i denne utførelse. B. Røntgenanlegg hvor alle høyspenningsledninger og høyspenningsførende deler som befinner seg i arbeids- eller prøverom er beskyttet som under A. C. a) Røntgenanlegg hvor høyspenningsførende deler som befinner seg i arbeids- eller prøverom er beskyttet som under A til en høyde av minst 2,5 m over gulv. b) Røntgenanlegg hvor de høyspenningsførende deler som ikke er beskyttet som under A, blir gjort utilgjengelige under drift ved hjelp av elektrisk ledende beskyttelsesanordninger. D. Røntgenanlegg hvor de høyspenningsledninger og høyspenningsførende deler som befinner seg i arbeids- eller prøverom er fritt tilgjengelige. Røntgenanlegg av denne type kan bare anvendes ved prøving av røntgen- og katodestrålerør, likeretterrør eller røntgenapparater, 570. Beskyttelse mot berøring. Fast opplagte ubeskyttede høyspenningsledninger i arbeidseller prøverom skal være anbrakt i en høyde av minst 2,5 m over gulv. Som elektrisk ledende beskyttelsesinnkledning kan anvendes metallgitter eller metallnett som utelukker tilfeldig berøring av høyspenningsførende deler. Vinduer, deksler eller dører i beskyttelsesinnkledninger eller rom for transformatorer og omformere må bare kunne åpnes med verktøy eller åpningen må bevirke en utkopling av anlegget på primærsiden. I røntgenanlegg av klasse B, C og D med en eller flere kondensatorer i høyspenningskretsen skal det være en kortslutningsanordning hvorved samtlige kondensatorer kan utledes og jordes. I anlegg av klasse C og D må det i arbeids- eller prøverom anordnes en optisk eller akustisk signalinnretning som varsler når anlegget står under spenning. Beskyttelsesinnkledning av isolerende materiale og luftlaget mellom isolasjon og høyspenningsførende deler må til-

220 112 sammen tåle en spenning som er 1,25 ganger den høyeste mot jord opptredende spenning. I anlegg hvor midtpunktet av transformatorens sekundærutvikling er jordet skal høyspenningsledninger med isolasjon av bøyelig isolerende materiale uten jordet metallkapsel tåle en spenning som er 1,5 ganger den høyeste mot jord opptredende spenning. Er intet punkt på transformatorens sekundærvikling jordet, skal isolasjonen tåle en spenning som er 1,25 ganger spenningen mellom røntgenrørets poler Blanke ledninger. Blanke ledninger som ikke er jordet skal innbyrdes og likeledes fra vegg, tak, andre ledende gjenstander eller egne beskyttelsesinnkledninger ha en avstand av minst (5 + 0,3 U) cm hvor U er den høyeste mot jord opptredende spenning i kv Jording. Metalldeler som ikke fører spenning (transformatorers jerndeler, kabelarmatur, beskyttelsesinnkledninger m. v.), men som ved isolasjonsfeil kan komme under spenning, skal tilkoples en felles jordledning. Metalldeler som er sammennaglet, sammensveiset eller betryggende sammenskrudd, kan forbindes til jordledningen på ett sted. Der skal være tilkoplingsskruer for jordledningen, og de skal være merket som jordingskontakt. Hovedjordledningen ved fast monterte anlegg med tilført effekt over 5 kw og ved transportable anlegg som tilknyttes stikkontakter med størrelse over 25 A, skal bestå av flertrådet isolert kopperledning av minst 16 mm 2 tverrsnitt. Gren-jordledn ing er sk a l ha et tverrsnitt a v m inst 6 mm 2. Ved transportable røntgenapparater som tilkoples jordingsstikkontakt av størrelse inntil 25 A må elektrisk ledende beskyttelsesinnkledninger automatisk jordes ved tilkopling til installasjonens vanlige jordingssystem. I bevegelige ledninger skal jordledningen ha samme tverrsnitt som tilførselsledningene (se 409). Forbindes jordledningen til bygningens vannledning, må dette skje foran hovedkranen i kjelleren T r a n s f o r m a t o r e r. For transformatorers sekundærviklinger gjelder følgende bestemmelser: Sekundærviklingen kan utføres:

221 113 1) uten jording, 2) med jording av den ene pol, 3) med jording av midtpunktet. Ved røntgenanlegg av type D må intet punkt på transformatorens sekundærvikling jordes Sikringer og brytere. I et røntgenanleggs nett-tilkoplingsledninger skal innsettes sikringer som ikke må være større enn nødvendig for driften. Transportable røntgenapparater skal tilkoples nettet ved jordingsstikkontakt for minst 10 A og bevegelig gummislangeledning av middelsterk utførelse (NMH). Ved ledningskurser som utelukkende anvendes for transportable røntgenapparater kan det tilkoples stikkontakter uten begrensning av disses antall, også ved størrelser over 25 A. Fast monterte røntgenanlegg skal tilkoples nettet ved flerpolet hovedbryter. På bryteren skal inn- og utkoplet stilling være tydelig angitt. Bryteren skal i utkoplet stilling enten fastholdes ved sperreinnretning eller holdes i utkoplet stilling av sin egen vekt. Hovedbryteren, eller manøvreringsbryteren ved fjernstyring, skal være anbrakt i betjeningsrommet. Er røntgenapparatet tilkoplet nettet over en transformator eller omformer, må det i røntgenapparatets tilkoplingsledninger også være en bryter. Er transformatoren eller omformeren anbrakt i umiddelbar tilknytning til røntgenanlegget, f. eks. i betjeningsrommet, er det dog tilstrekkelig med hovedbryteren mellom transformatoren, henholdsvis omformeren, og nettet. Betjeningsbrytere anbrakt på apparatpult må være slik utført og anbrakt at de ikke kan bli innkoplet på grunn av deres egen vekt eller ved rystelser. Alle betjeningshåndtak skal være av isolerende materiale Gjennomslagssikringer. Gjennomslagssikringer forlanges ikke.

222 A v s n i t t II D. FORSKRIFTER FOR MELLOMSPENNINGSANLEGG a. Alminnelige bestemmelse. Side 580. G y l d i g h e t s o m r å d e G e n e r e l l e b e s t e m m e l s e r b. Mellomspenningsanlegg med spenning opptil 440 V og direkte jordet nullpunkt Jording av nullpunkt, PE- og PEN-ledere Nullederes og kombinerte jord- og nullederes (N-og PEN-lederes) tverrsnitt og utførelse J o r d i n g a v u t s a t t e a n l e g g s d e l e r Jordlederes (PE-lederes) tverrsnitt og utførelse Utkopling Stikkontakter o g p l u g g e r Ledninger i det fri...14 c. Mellomspenningsanlegg med isolert nullpunkt I s o l a s j o n s o v e r v å k i n g B r y t e r e M e r k i n g o g a t s k i l l e l s e S t i k k o n t a k t e r F o r d e l i n g s a n l e g g i d e t f r i Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

223 a. Alminnelige bestemmelser Gyldighetsområde..1 For mellomspenningsanlegg gjelder forskrifter for lavspenningsanlegg med de tilleggsbestemmelser som er fastsatt i avsnitt II D..2 Mellomspenningsanlegg med spenning opptil 440 V og direkte jordet nullpunkt kan brukes for alle formål dersom det ikke er spesielt krevet at lavere spenning eller annet system skal brukes for formålet. Se avsnitt b..3 Mellomspenningsanlegg med spenning opptil 440 V og isolert og ubelastet nullpunkt kan brukes i industribedrifter og for spesielle formål når jording av nullpunktet kan medføre ulemper for driften. Se avsnitt c..4 Mellomspenningsanlegg med spenning over 440 V skal ha isolert og ubelastet nullpunkt og kan brukes i industribedrifter, fordelingsnett og for spesielle formål. Se avsnitt c. 2 K o m m e n t a r : Mellomspenningsanlegg med spenning opptil 440 V og direkte jordet nullpunkt kan brukes etter to systemer: 4-ledersystem, med 3 ytterledere og kombinert jord-og nulleder (PEN-leder). Se fig ledersystem med 3 ytterledere, nulleder (N-leder) og jordleder (PE-leder). Se fig. 2. Etter siste sikringer og etter jordfeilbryter, jordfeilrelé e. l., samt i visse installasjoner etter nærmere bestemmelser fra NVE kan det bare brukes 5-ledersystem. Se fig. 3. Det er verdt å merke seg at antall ledere som er fremført ikke alltid angir hvilket system (4- eller 5-ledersystem) som er brukt. Det er nemlig ikke nødvendig å føre frem ledere som det ikke er behov for. I et 5-ledersystem kan det således være fremført bare 3 ytterledere o ng nulleder (N-leder), eller en ytterleder og nulledr (Nl e d e r ), d e r _ jo r d in g i k k e e r n ø d v e n d i g. D e t k a n o g s å være fremført 3 ytterledere og jordleder (PE -leder), eller 1 ytterleder, nulleder (N-leder) og jordleder (PEleder). Det fremgår av disse eksempler at det ikke uten videre er lett å se om en har foran seg et 4-ledersystem eller et 5-ledersystem. God merking og forsiktighet er derfor nødvendig for å unngå feiltagelser. Koplingsskjema er vanligvis nødvendig. Mellomspenningsanlegg med spenning opptil 1000 V og isolert nullpunkt brukes med 3 ytterledere og eventuell gjennomgående jordleder. Se fig. 4.

224 3 Fig.1. Mellomspenningsanlegg med direkte jordet nullpunkt (4-ledersystem). 1. Fordelingstransformator 2. Fordelingsnett med systemjording 3. Jording av PEN-leder 4. Hovedfordeling Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

225 4 1. Fordelingstransformator 2. Fordelingsnett med systemjording 3. Jording av PE-leder 4. Hovedfordeling

226 5 Fig. 3. Sikringsfordeling i anlegg med direkte jordet nullpunkt. Her er vist 4-ledersystem fram til fordelingen, med overgang til 5- ledersystem der. Merk at i visse installasjoner kan det kreves 5- ledersystem helt fra transformator. Det kreves bryter for hver kurs slik at sikringer kan betjenes i spenningsløs tilstand ved bruk av D-sikringer med merkestrøm over 63 A og for alle høyeffeksikringer. Se 566,3. Forskrifter for elektriske L²legg ErsL¹tningsblad nr

227 6 Fig. 4. Mellomspenningsanlegg med isolert nullpunkt. 1. Fordelingstransformator 2. Isolasjonsovervåking 3. Evt. gjennomgående PE-ledning 4.

228 Generelle bestemmelser..1 Tilsyn..1.1 Mellomspenningsanlegg hører inn under Elektrisitetstilsynet og Det stedlige tilsyn med hensyn til meldingsplikt, besiktigelse m. v..2 Arbeid..2.1 I mellomspenningsanlegg med isolert nullpunkt er arbeid på spenningsførende deler ikke tillatt. Utkoplingssteder skal under arbeidet være markert med skilt som angir at vedkommende anleggsdel er utkoplet, at det arbeides på denne, og at innkopling ikke må foretas. Disse skilt må ikke fjernes før det er klart for innkopling..2.2 Ved bruk av elektrisk håndverktøy, håndlamper m. v. på spesielt utsatte steder, så som i tanker, stålkonstruksjoner m. v. skal det nyttes isolertransformator med sekundærspenning høyst 250 V. K o m m e n t a r : For å oppnå en tilstrekkelig grad av sikkerhet er det nødvendig at det bare er tilkoplet ett apparat (eventuelt noen ganske få apparater) på hver isolertransformators sekundærside. Ledningene må være så korte som mulig, og være godt beskyttet mot mekaniske skader. Ledninger og apparater m. v. må kontrolleres hyppig med hensyn på isolasjonssvikt. Isolertransformatoren må være plassert utenfor rekkevidde for den som betjener det tilkoplede apparat, og såvidt mulig utenfor tanken, stålkonstruksjonen m. v. Må transformatoren plasseres slike steder, bør den være i klasse II. Lavere spenning enn 250 V ( f.eks. under 42 V) gir høyere sikkerhet og bør foretrekkes i den grad utstyr for slik lavere spenning er tilgjengelig..3tilførsel..3.1 Transformatorer til mellomspenning må være av type med atskilte viklinger. K o m m e n t a r : Transformatorer skal i henhold til 401 ha merking som er nødvendig for øyemedet, herunder hører også oppgaver over nullreaktans og nullresistans. Y/Y-koblede transformatorer har relativt høy nullreaktans og bør derfor unngås i anlegg med direkte jordet nullpunkt idet kravene i 586 kan bli vanskelige å oppfylle. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

229 .4 Merking..4.1 Ved hovedinntak, i sikringsskap o. 1. og for øvrig hvor det kan foreligge fare for forveksling, må mellomspenningsanlegg være merket slik at det på en iøynefallende og varig måte går frem at spenningen avviker fra lavspenning, ved hjelp av graverte skilt eller annen likeverdig merking..4.2 Hvor det i samme rom, tavle, skap m. v. forekommer anlegg med forskjellig spenning, skal anleggene så vidt mulig være atskilt fra hverandre..5 Fargemerking..5.1 Jordledere (PE-ledere) og kombinerte jord- og nulledere (PEN-ledere) skal være fargemerket med fargene gul og grønn. Ledere med de nevnte farger i kombinasjon eller hver for seg, eller med en kombinasjon av to eller flere andre farger, må ikke brukes for andre formål. For isolert leder skal fargekombinasjonen gul og grønn være slik at på en tilfeldig valgt 15 mm lederlengde skal den ene fargen dekke minst 30 % og høyst 70 % av overflaten, mens den andre fargen skal dekke resten av overflaten. Leder som ikke har riktig fargekombinasjon, skal være merket med egnet isolerstrømpe, selvklebende bånd e. 1., som i seg selv har riktig fargekombinasjon. Skinner o 1 kan også være merket med maling. Merkingen skal være utført som striper med de to fargene plassert inntil hverandre, og slik at hver av fargene dekker en bredde på mellom 15 og 100 mm. Fargemerkingen skal være tydelig og holdbar, og skal ikke utilsiktet kunne forskyve seg i nevneverdig grad eller falle av. Merkingen skal være lett synlig i alle bokser, skap, avdelte rom, tavlefelt m. v., og på alle ledere som det er mulig å frakople. s K o m m e n t a r : Nulledere (N-ledere) bør være fargemerket med lys blå farge. b. Mellomspenningsanlegg med spenning opptil 440 V og direkte jordet nullpunkt Jording av nullpunkt, PE- og PEN-leder..1 Transformatorenes (generatorenes) nullpunkt skal varig og direkte være forbundet med jord, slik at spenningen mellom en hvilken som helst leder og jord ikke overstiger 250 V ved normal drift. 8

230 9.2 Ved fordelingsnett skal PE- og/eller PEN-ledere være jordet på dertil egnede steder, spesielt i nettets utkant og i hver installasjon. Jordingen i installasjoner skal være foretatt ved inntak eller i hovedfordeling, eventuelt også, i underfordelinger..3 I mellomspenningsanlegg som ved transformator er tilknyttet høyspenningsanlegg..3.1 skal den kombinerte jord- og nulleders (eller nullpunktets) resulterende overgangsresistans til jord ved transformatoren være høyst 10 ohm. Ved transformatoranlegg som ikke har noe egentlig fordelingsnett (for enkeltstående maskiner o. 1.) tillates dog høyere resulterende overgangsresistans under forutsetning av at kravene i 605 er oppfylt..3.2 skal det være nyttet atskilt jording av transformatorenes nullpunkt og høyspenningsanleggets beskyttelsesjording så langt dette er praktisk gjennomførlig. Ved anlegg hvor det ikke er praktisk gjennomførlig å atskille nullpunktets jordforbindelse fra høyspenningsanleggets beskyttelses-jording kan det nyttes felles jording. K o m m e n t a r : Ved atskilt jording må mellomspenningsanleggets jordelektroder samt metallrør, kabler o. l. i jorden, være anbrakt minst 20 m fra høyspenningsanleggets jordelektroder og jordkabler. Tilførselsledning som ligger i jorden frem til elektrode, regnes som en del av jordelektroden med mindre den er utført som jordkabel for minst i kv driftsspenning. Isolert opplagt jordledning i transformatormast, bygning e. l. må ha like god isolasjon som mellomspenningsledningene, og ikke føres på andre master for høyspenning enn transformatormastene 583. Nulleders og kombinert jord- og nulleders (N- og PENlederes) tverrsnitt og utførelse..1 Kombinerte jord- og nulledere (PEN-ledere) skal ha tverrsnitt og utførelse som fastsatt for nulledere. Dog skal PEN-ledere være utført av kopper eller aluminium. I skap, tavler o. 1. skal PEN-skinner være utført av kopper. Kablers skjerm kan være nyttet som PEN-leder under forutsetning av at skjermen har tilstrekkelig tverrsnitt, se pkt. 2.1 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

231 Nulleder (N-ledere) skal minst ha tverrsnitt som angitt i nedenstående tabell. N-ledere skal dog ha slikt tverrsnitt at belastningen ikke overstiger den som er tillatt, jfr. forskriftenes 448 og 457, og at N-ledere ved kortslutning ikke antar høyere temperatur enn tillatt. Minste tillatte tverrsnitt for N- og PEN- For større ytterledertverrsnitt skal minstetversnittet for N- og PENledere være som angitt for de største tverrsnitt i tabellen..2.2 N-ledere skal være isolert på samme måte som ytterlederne..2.3 I bevegelige leninger skal N-lederen ligge under samme beskyttelseskappe og ha samme tverrsnitt som ytterlederne..2.4 I kabler og røranlegg skal N-ledere ligge under samme beskyttelseskappe eller i samme rør som samtlige ytterledere. 3 I sikringsskap o. 1. skal N-ledere og -skinner være isolert - opplagt slik at isolasjonsmåling kan foretas på en enkel måte. PEN-ledere og -skinner kreves dog ikke opplagt isolert i sikringsskap o I sikringsskap o. I. med flere enn 3 utgående kurser til forbruksapparater (lamper, ovner, motorer m. v.), skal N- lederne for samtlige kursar til forbruksapparater ved løsning av 1 kontaktforbindelse kunne frakoples for isolasjonsmåling..5 N-ledere i utgående16e16ngskurser t29 f17ksapparater skal i sikringsskap o. 1. tilkoples N-skinne (- klemme).

232 Frakopling av PEN-ledere må. ikke foretas uten at de tilhørende ytterledere først er frakoplet..6.2 I PEN-ledere skal brytere ikke forekomme unntatt i spesielle tilfelle, jfr Innkopling skal da bare kunne skje samtidig med eller før alle tilhørende ytterledere, og utkopling samtidig med eller etter alle tilhørende ytterledere..6.3 I styrestrømskretser er brytere i N-ledere vanligvis bare tillatt når ut- og innkopling skjer samtidig med alle tilhørende ytterledere..7 I PEN-ledere skal sikringer ikke forekomme K o m m e n t a r : Bestemmelsen i punkt.6.3 tar sikte på å hindre at det skjer utilsiktet innkopling av kontaktorer m. v. ved jordfeil i styrestrømskretsen. Reléspoler o.l. må alltid tilkoples N-leder, mens alle enpolede styrebrytere plasseres i ytterleder. For enfaseapparater som er tilkoplet mellom en ytterleder og nulleder ved hjelp av bevegelig ledning og A plugg, er det ikke mulig ved hjelp av enpolede styrebrytere å tilfredsstille denne bestemmelse. Enpolede styrebrytere kan likevel tillates i slike tilfelle dersom utilsiktet innkopling ved jordfeil i styrestrømkretsen ikke kan føre til faremomenter Jording av utsatte anleggsdeler..1 Utsatte anleggsdeler skal være jordet etter samme bestemmelser som gjelder for lavspenningsanlegg, jfr Jording av utsatte anleggsdeler skal være foretatt ved at det fra disse er ført jordleder (PE-leder) til PE- eller PEN-klemme (-skinne) i sikringsskap, fordelingsskap eller på fordelingstavle. K o m m e n t a r : PE- og PEN-klemme (-skinne) skal alltid ha forbindelse med transformatorens nullpunkt gjennom PE- eller PEN-leder. Separat jording, atskilt fra PE- eller PEN-leder tilkoplet transformatorens nullpunkt, er ikke tillatt..3 Jording av utsatte anleggsdeler i anlegget frem til de siste sikringer foran de enkelte stikkontakter, lamper, ovner, motorer m. v., kan foretas ved at det fra de enkelte utsatte anleggsdeler (f.eks. kabelskap i det fri, inntaksbok- Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

233 12 ser m. v.) føres PE-leder som avsluttes ved tilkopling til PE- eller PEN-leder hvor som helst innen denne del av anlegget. PE-lederen skal alltid føres fra utsatt anleggsdel i retning mot transformator (generator), og skal innen installasjoner tilkoples PE- eller PEN-lederen i sikringsskap e Anlegg i boliger o. 1. skal ha forankoplet jordfeilbryter med utløsestrøm ikke over 30 ma. Kurser som utelukkende forsyner dypfrysere eller spesielle varmeanlegg som er nødvendige for å hindre frostskade, tillates dog koplet utenom jordfeilbryter. K o m m e n t a r : Tilkoplinger utenom jordfeilbryter må begrenses til de steder der dette er nødvendig. Ved bruk av overspenningsavledere kan de fleste utidige utkoplinger av jordfeilbrytere unngås Jordlederes (PE-lederes) tverrsnitt og utførelse..1 Jordledere (PE-ledere) skal ha tilstrekkelig tverrsnitt til at jordledere ikke antar høyere temperatur enn tillatt for ledningstypen..2 PE-ledere skal minst ha tverrsnitt som angitt for PENleder i tabellen i Kabeltype PR kan dog tillates etter siste sikringer i husinstallasjoner, kontorer, kantiner o. 1. Dog skal kravet i punkt.1 alltid være tilfredsstilt..3 Om utførelse, tverrsnitt, opplegging og kopling av PEledere gjelder for øvrig det som er fastsatt i forskriftenes 409 og 410 så langt det passer Utkopling..1 Anleggene skal være slik dimensjonert at strømmen som oppstår ved kortslutning mellom ytterleder og N-leder, PENleder, PE-leder eller jordet anleggsdel, for installasjoner blir minst,3,5 ganger merkestrømmen for de nærmest forankoplede sikringer, og for ledninger og kabler i det fri minst 2 _ganger merkestrømmen for de nærmest forankoplede sikringer..2 Anlegg som ikke oppfyller kravene i 586.1, skal ha utrustning for hurtig automatisk utkopling ved kortslutning mellom ytterleder og N-leder, PEN-leder, PE-leder eller jordet anleggsdel.

234 13 For D-sikringer med merkestrøm over 63 A og for høyeffektsikringer kreves bryter for hver sikringskurs slik at sikringene kan betjenes i spenningsløs tilstand. Bryterne skal være slik dimensjonert at kombinasjonen bryter/sikringer ikke kan forårsake skade, eller medføre fare ved betjening. K o m m e n t a r : Kravet i 2. ledd innebærer ikke at selve bryteren nødvendigvis må være dimensjonert for den maksimale kortslutningsstrom som kan opptre på stedet Stikkontakter og plugger..1 Stikkontakter og plugger skal være utført og brukes i samsvar med godkjenningsbetingelsene..2 Stikkontakter og plugger for hvilke det ikke er gitt detaljerte godkjenningsbetingelser, skal brukes i samsvar med nedenstående bestemmelser:.2.1 Stikkontakter for plugger med 2 stifter skal være tilkoplet en ytterleder og N-leder..2.2 Stikkontakter for plugger med 3 stifter (2 stifter og sidekontakt) skal være tilkoplet en ytterleder, N-leder og PEleder..2.3 Stikkontakter for plugger med 4 stifter skal være tilkoplet 3 ytterledere og PE-leder..2.4 Stikkontakter for plugger med 5 stifter skal være tilkoplet 3 ytterledere, N-leder og PE-leder..2.5 Stikkontakter for plugger med flere enn 5 stifter er tillatt for spesielle formål..3 Stikkontakter for over 250 V skal ha særskilt merking, jfr I anlegg der det er i bruk flere spenninger eller systemer, må det sørges for at stikkontakter og plugger for de forskjellige spenninger eller systemer ikke kan brukes om hverandre. Bare merking vil vanligvis ikke kunne anses som tilstrekkelig. K o m m e n t a r : Om tilkopling av stikkontakter, se fig. 5. Bestemmelsene i denne paragraf tar bl.a. sikte på å hindre at apparater, utstyr m. v. kan bli tilkoplet en annen spenning eller annet system enn de er beregnet for. CEEnormerte rundstiftstikkontakter og -plugger med standardisert klokkeslettstilling for jordingskontakten må brukes fullt ut i samsvar med forutsetningen for dette systemet. Dette systemet bygger på at det skal være uforvekselbarhet mellom plugger og stikkontakter for Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

235 14 forskjellige spenninger, frekvenser, poltall m. v., slik at f.eks. en plugg for lavspenning ikke kan innsettes i stikkontakt for mellomspenning. Fig. 5. Tillatte koplinger for vanlige stikkontakter i anlegg med direkte jordet nullpunkt. Her er vist overgang fra 4-ledersystem til 5-ledersystem. Det kreves bryter for hver kurs slik at sikringer kan betjenes i spenningslos bistand ved bruk av D-sikringer med merkestrøm øver 63 A og for alle høyeffektikringer. Se i T i l f1 o r s e1 l L I 1 L i 2 L a P E N Å l : - -, L o s b a r l a s k 1. 2 L Ledninger i det fri..1 For ledninger i det fri gjelderløsbarmmelsene i 511. Ledningene skal likevel ikke sikres høyre enn at kravene i 586 er oppfylt. c. Mellomspenningsanlegg med isolert nullpunkt Isolasjonsovervåking..1 Mellomspenningsanlegget må ha innretning som ved hørbart og synlig signal varsler jordfeil i anlegget.

236 15 For fordelingsanlegg i det fri er det dog tilstrekkelig at anleggets isolasjonstilstand kontrolleres minst 4 ganger årlig. Det skal føres protokoll over måleresultatene. Faste innretninger for kontroll av isolasjonstilstanden kan sløyfes..2 Ved jordfeil i anlegget må jordfeilen utbedres mest mulig omgående Brytere..1 Brytere skal være anbrakt for de apparater, maskiner, transformatorer m. v. som må kunne utkoples under belastning, og på de steder i ledningsnettet hvor det er nødvendig for å oppdele dette av hensyn til arbeider eller isolasjonsmålinger, jfr , når slik oppdeling ikke kan skje ved å ta ut sikringer..2 For D-sikringer med merkestrøm over 63 A og for høyeffektsikringer kreves bryter for hver sikringskurs slik at sikringene kan betjenes i spenningsløs tilstand. Bryterne skal være slik dimensjonert at kombinasjonen bryter/sikringer ikke kan forårsake skade, eller medføre fare ved betjening. K o m m e n t a r : Kravet i 2. ledd innebærer ikke at selve bryteren nødvendigvis må være dimensjonert for den maksimale kortslutningsstrøm som kan opptre på stedet Merking og atskillelse..1 Apparater, motorer og fordelingsanlegg skal så vidt mulig holdes atskilt fra lavspenningsanlegg og være tydelig merket på spesiell måte slik at forveksling ikke kan skje. Merkingen kan være foretatt ved skilt på hvert apparat eller ved spesiell farge som entydig angir spenningsgruppen ved vedkommende anlegg. Advarselsskilt for høyspenningsanlegg tillates ikke for dette øyemed..2 Anlegg for lys, varme, styrestrøm m. v. skal være utført som lavspenningsanlegg eller som mellomspenningsanlegg med spenning opptil 440 V og direkte jordet nullpunkt Stikkontakter..1 Stikkontakter må ikke betjenes under belastning. Dersom det ikke brukes stikkontakt i blokkert utførelse, skal det ved instruks eller advarselsskilt gjøres kjent at plugger ikke må settes inn eller trekkes ut under belastning. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

237 Fordelingsanlegg i det fri..1 Bryter eller sikringer i anlegget kreves ikke når det foran anlegget er sikringer tilpasset anleggets ytelse. Disse skal løse ut ved kortslutning. De utgående ledninger fra fordelingstransformatorenes sekundærside skal ha sikringer. Lavspenningsanlegg som ved transformator er tilknyttet anlegget, skal forsynes med gjennomslagssikring etter bestemmelsene i Ledningsmaster skal være impregnert på godkjent måte. Ledninger (blanke og isolerte) i det fri skal ha en høyde av minst 5 m over marken og skal ha en bruddbelastning minst 640 kp. Høyden over marken kan reduseres til 4 m ved bruk av selvbærende kabel..3 Ledninger i det fri skal i sideretning ha en direkte avstand av minst 4 m til terreng og en avstand av minst 2 m til trær og busker..4 Hvor ledninger krysser over offentlig vei, skal ledningen ha en loddrett avstand fra veibanen av minst 6 m. Ledningene skal være festet til kryssingsmastene på en slik måte at ledningene ikke kan gli. Kryssingsspennets lengde skal ikke overstige 50 m. Det samme gjelder ved føring over offentlig vei i veiens lengderetning..5 Blanke ledninger skal ha minst 5 m horisontal avstand fra bygnings nærmeste del. Samme bestemmelse gjelder også avstand til andre gjenstander, f.eks. skorsteiner, tårn, flaggstenger o. 1. Avstanden kan reduseres til 3,5 m ved bruk av ledning med vær- og syresikker isolasjon. Avstanden kan reduseres ytterligere til 2 m ved bruk av selvbærende kabel. Blanke ledninger tillates ført over mindre viktig bygning (se 726) når den direkte avstand fra ledningen til bygningens nærmeste del er minst 5 m. Avstanden kan reduseres til 3,5 m ved bruk av ledning med vær- og syresikker isolasjon. Avstanden kan reduseres ytterligere til 2,5 m ved bruk av selvbærende kabel. Det samme gjelder ved kryssing av stillaser o. I..6 Ved kryssing innbyrdes mellom ledningssett som har samme eier/bruker og fører samme spenning, kan ledningene i krysset være festet til felles mast. Ved kryssing mellom mellomspenningsledninger med forskjellig spenning, eller som ikke har samme eier/bruker, skal utførelsen minst tilfredsstille ett av de krav som gjelder for kryss mellom lavspenningsledninger og svak-

238 17 strømsledninger. (Se 514.) Det samme gjelder kryss mellom ledninger for mellomspenning og lavspenning samt mellom ledninger for mellomspenning og svakstrøm. Kryssingsspennets lengde skal ikke overstige 50 m..7 Ved fellesføring av mellomspenningsledninger med forskjellig spenning og av mellomspenningsledninger med lavspenningsledninger skal følgende vilkår være oppfylt:.7.1 Ledningene skal ha samme eier/bruker..7.2 Mastene skal være dimensjonert for de tilleggspåkjenninger som fellesføringen medfører..7.3 Samtlige ledninger skal ha vær- og syresikker isolasjon..7.4 Ledninger med høyest spenning skal anbringes øverst..7.5 Spennlengden skal ikke overstige 50 m..7.6 Avstanden mellom ledningssettene på mast skal være minst 1 m, og dessuten slik avpasset at disse ute i spennet ikke kan komme i berøring med hverandre..7.7 På hver mast skal det umiddelbart under hvert ledningssett være plassert merkeskilt med angivelse av ledningssettets driftsspenning..8 Isolerte mellomspenningsledninger kan føres på felles master med selvbærende svakstrømskabel på følgende vilkår:.8.1 Ledningene og kabelen skal ha samme eier/bruker eller svakstrømskabelen må tilhøre Televerket. I sistnevnte tilfelle skal opprettes tilfredsstillende skriftlig avtale om bruken av fellesmaster. Avtalen skal på anmodning fremlegges for Elektrisitetstilsynet..8.2 Mellomspenningsledningene skal anbringes øverst..8.3 Spennlengden skal ikke overstige 50 m..8.4 Avstanden mellom ledningssettene skal være slik avpasset at den i ugunstigste tilfelle blir minst 1 m..8.5 På hver mast skal plasseres en holdbar, 50 mm bred gul varselring ca. 0,3 m over svakstrømskabelens feste. Plassering av varselringen skal utføres av den instans som har ansvaret for mellomspenningsledningen, før anbringelsen av svakstrømskabel blir påbegynt..8.6 Transformatormast skal ikke inngå i fellesføringen, heller ikke andre master med blanke spenningsførende mellomspenningsdeler..9 Samtlige master skal, i en hensiktsmessig høyde over marken, være merket med linjens høyeste driftsspenning. 1 7 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

239 A v s n i t t I I E. FORSKRIFTER FOR HØYSPENNINGSANLEGG a. A l m i n n e l i g e b e s t e m m e l s e r. b. M a s k i n a n l e g g, c. Transformatoranlegg. d. L i kere t t e r a n l e g g. e. K o n d e n sa t o r a n l e g g. f. Apparat- og fordelingsanlegg innendørs. g. Apparat- og fordelingsanlegg utendørs. h. Luftledninger. i

240 A vsn it t II E. FORSKRIFTER FOR HØYSPENNINGSANLEGG Side a. Alminnelige bestemmelser Fagmessig utførelse Merking Beskyttelse mot spenningsførende deler Isolasjonstilstand Beskyttelsesjording Jording av anleggsdeler Jordledningers utførelse og tverrsnitt Jordledningers opplegging og kopling Jordelektroder Jording av driftsledninger Lednings- og kabelforbindelser Rom for høyspenningsanlegg Stasjoner i fjell og under dagen b. Maskinanlegg. 616.Utførelse...14a 617. Oppstilling av maskiner...14b 618. Isolert oppstilte maskiner...14b c. Transformatoranlegg Utførelse...14b 621. Beskyttelse mot brann...14b 623. Gjennomslagssikringer...14c d. Likeretteranlegg. e. Kondensatoranlegg. f. Apparat- og fordelingsanlegg innendørs Ledningsinnføring Anordning av apparatanlegg Forskrifter for elektriske anlegg Erstatnings blad nr (Tidl. erst.blad nr. 23 A 1972)

241 2 Side 634. Apparater Betjeningsganger Beskyttelse Ledningsforbindelser Overspenningsvern Smeltesikringer Sikring av apparater, maskiner og transformatorer Sikring av ledninger og kabler Isolerte ledningers og kablers utførelse og belastning Blanke ledninger Isolerte ledninger og kabler Ledninger i våte og syreholdige rom Anlegg i rom med lett antennelige stoffer Bevegelige ledninger Anlegg i eksplosjonsfarlige områder Beskyttelse ved kryssing og nærføring Gjennomføringer Brytere g. Apparat- og fordelingsanlegg utendørs Fast opplagte ledningers avstand innbyrdes m.v Apparater og materiell i det fri Beskyttelse, avstander, avskjerming Belastning av kabler Beskyttelse og merking av kabler i jorden Kryssing og nærføring av kabler i jorden Kryssing og nærføring av kabler i sjøen h. Luftledninger Ledningsmaster Ledningers materiale, tverrsnitt, spennvidde og påkjenning Ledningers strømbelastning og sikring Betjenings- og koplingsanordninger Ledningers høyde over marken Skogrydding Flere ledningssett på felles master Bærefrekvenssamband Isolatorer med tilbehør Kryssing av høyspenningsledninger Kryssing av andre ledninger Kryssing av sterkt beferdede plasser o. L... 55

242 3 Side K r y s s i n g a v o f f e n t l i g v e i K r y s s i n g a v j e r n b a n e Kryssing av taubane, løypestreng Alminnelige kryssingsbestemmelser Nærføring av veier, leirplasser, sterkt be ferdede plasser o.l Nærfør ing av je r nbane...61a 724.N æ r f ø r i n g a v a n d r e l e d n i n g e r... 61a 725. Nærføring av taubane, løypestreng.. 61a 726. Nærføring og kryssing av bygninger m. v Lange spenn Unyttede ledninger...64 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

243 4 a. Alminnelige bestemmelser Fagmessig utførelse. Ethvert anlegg skal være fagmessig utført og slik anordnet at det ikke unødig virker skjemmende på omgivelsene. Eiere av elektriske anlegg har plikt til å sørge for forsvarlig vedlikehold og ettersyn av anlegget. Utførelse og reparasjon av meldingspliktige sterkstrømsanlegg må bare utføres av fagfolk som tilfredsstiller de krav som er fastsatt i bestemmelser gitt i medhold av lov. NVE kan i tilfeller hvor det ansees sikkerhetsmessig påkrevd, stille spesielle krav til apparater og materiell. Anlegg som ikke er i bruk (drift), skal enten fjernes eller vedlikeholdes i samsvar med forskriftene. Om ledninger i det fri, se dog Merking. Elektriske maskiner, transformatorer og apparater skal være holdbart, tydelig og lett synlig merket med typebetegnelse og fabrikknavn eller -merke og likeledes med spenning, strømart, strømstyrke og eventuelt ytelse, periodetall, omdreiningstall, koplingsart, kapslingsart o. 1. i den utstrekning dette er nødvendig for øyemedet. Ved omvikling eller forandring skal ny merking foretas dersom ytelse, spenning, strømstyrke m. v. endres. Det nye skiltet skal merkes med årstall. Originalskiltet må ikke fjernes. Ved smeltesikringer skal så vel den fastsittende del som smeltestykket være tydelig merket med spenning og strømstyrke. Spenningsførende ledninger skal være merket på hensiktsmessig måte, ensartet for hele ledningssystemet. I apparatanlegg som er oppdelt i seksjoner, celler eller lign. skal det være en hensiktsmessig merking av seksjoner og brytere med betjeningsorgan for at feilbetjening skal kunne unngås. K o m m e n t a r : Fordelingstransformatorer som blir plassert slik at det originale skilt ikke er lett synlig, forsynes med et lett synlig ekstraskilt Beskyttelse mot spenningsførende deler. 1. Spenningsførende deler skal være anbrakt utilgjengelig for uvedkommende. 2. Spenningsførende deler som betjenes eller tilses, skal være anbrakt på slik måte og med slik beskyttelse at de lett og uten fare kan betjenes eller tilses. Denne bestemmelse gjelder ikke elektrolyseanlegg o. 1. når det treffes beskyttelsesforanstaltninger avpasset etter forholdene.

244 5 3. Advarselsskilt av godkjent type skal være anbrakt iøynefallende på ledningsmaster som uvedkommende kan klatre i, samt på alle master i tettbebyggelse o. 1. og ellers hvor det kan være fare for forveksling med andre ledninger. Slike skilter skal også være anbrakt ved inngangen til og på passende steder inne i innhegning og rom for høyspenningsanlegg Isolasjonstilstand. Elektriske anlegg skal i sin helhet ha betryggende isolasjon. Isolasjonsmotstand for ledningsnett skal så vel mellom de enkelte ledere innbyrdes som mellom ledningsnettet og jord være minst 500 ohm for hver volt driftsspenning, dog minst ohm. Ved målingen frakoples elektriske maskiner, transformatorer og forbruksapparater. Ved elektriske maskiner, transformatorer og forbruksapparater skal de deler som står i forbindelse med høyspenningsnettet ha en isolasjonsmotstand av minst spenningen i volt megohm ytelsen i kva I våte rom og syreholdige rom og i det fri og likeledes for transformatorer og apparater i olje kreves bare 50 % av de ovenfor fastsatte isolasjonsmotstander. Måling av isolasjonsmotstanden skal utføres med likestrøm og med spenning av minst 500 V. Ved høyspennings elektrode-kjeler med høyohmig nullpunkt skal dog isolasjonsmotstanden måles med vekselstrøm med en spenning av minst 500 V. Alle anlegg skal ha: Faste innretninger som anleggets isolasjonstilstand til enhver tid kan kontrolleres med. Innretninger som varsler isolasjonsfeil og jordslutninger i anlegget. Utrustning for hurtig automatisk utkopling ved to-polet jordslutning. K o m me n t a r : Bestemmelsen om isolasjonsmotstandens verdi gjelder ikke for høyspennings elektrodekjeler med høyohmig nullpunkt. Nullpunktets motstand overfor jord må til enhver tid være så stor at kjelen ikke forøker nettets jordslutningsstrøm ut over det det forsynende elverk tillater. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

245 Beskyttelsesjording. Jordingen skal være utført slik at spenningen mot jord blir så lav som mulig og ved enpolet jordslutning ikke overskrider 125 V. På mindre beferdede steder tillates 250 V. Hvor disse spenningsgrenser ikke kan overholdes, må anlegget ha utrustning for hurtig og automatisk utkopling av vedkoinme ide anleggsdel. Den automatiske utkopling skal foregå så hurtig at jordslutningen ikke medfører unødig fare. K o m m e n t a r : Det siktes i denne paragraf til metalliske maskindeler, ledende bygningsdeler, stativer, master, isolatorfester m. v. som kan bli spenningsførende ved isolasjonsbrudd. Jordslutningsstrømmen kan reduseres i større nett ved montering av slukkespole (Petersen-spole). Derved nedsettes berøringsspenningen på jordslutningsstedet. Slukkespole bør være innstilt på noe større strøm enn nettets normale jordslutningsstrøm for at ikke resonnans punktet skal passeres om en linje eller kabel koples ut. Ved store luftledningsnett og kabelnett kan det bli nødvendig å mate nettet oppdelt over flere transformatorer for å få redusert jordslutningsstrømmen. Utstrakte kabelnett og luftledningsnett bør, om mulig, forsynes fra hver sin transformator, idet det er hensiktsmessig d få de store jordslutningsstrømmer i kabelnett vekk fra luftledningsnettene.

246 6G7. Jording av anleggsdeler. Metalldeler skal jordes når de er anbrakt i nærheten av spenningsførende deler eller kan komme i berøring med sådanne. Således skal konstruksjonsdeler av metall ved maskiner, transformatorer, brytere og andre apparater jordes såfremt de ikke er montert på isolerende underlag og beskyttet mot berøring. Likeledes skal jordes lavspenningsviklinger måletransformatorer, betjeningsanordning på brytere og regulerapparater, kabelarmaturdeler, metallrør ved rørinstallasjoner, apparatstativer m. v. Ved ledninger i det fri skal følgende deler jordes: Stålmaster, armeringsstål i betongmaster, beslag ved transformatorarrangement, bryterstativer o. 1. og isolatorfester på bygninger. Barduner og betjeningshåndtak for brytere skal enten jordes eller isoleres. Ved tremastlinjer uten jordledning skal barduner alltid isoleres. Bardunisolatorer og isolatorer for betjeningshåndtak for brytere skal anbringes utenfor rekkevidde og skal kunne tåle den fulle driftsspenning. Hvis konstruksjonsdeler i tremaster jordes, skal samtlige metalldeler, også isolatorfestene, jordes. Dersom tilstrekkelig jordforbindelse ikke kan oppnås på stedet, skal det på mastene anbringes en gjennomgående jordledning som. forbindes til jordelektroder på et tilstrekkelig antall egnede steder. 7 K omme ntar: Det er ofte vanskelig å oppnå tilstrekkelig jordforbindelse ved ledninger i det fri. Barduner må i slike tilfelle isoleres. Man må av hensyn til berøringsfaren for montørene i alle tilfelle ha jordledning på apparater og stativer som er anbrakt på trestolper, I. eks. ved transformatorstolper. Gjennomgående jordledning vil i mange tilfelle fremtvinge seg som en nødvendighet, også av hensyn til isolasjonskontroll og for å sikre frakopling, særlig ved to-polet jordslutning. Ved betjeningshåndtak o. 1. for brytere i det fri bør det treffes ekstra tiltak for beskyttelse av betjeningen: Ved jordet betjeningshåndtak bygges det under særlig vanskelige forhold en isolert betjeningsplattform. I tremastlinjer uten gjennomgående jordledning sløyfes jordingen av betjeningshåndtaket, og håndtaket isoleres fra brytere m. v. ved isolatorer i betjeningswirene. Fra betjeningshåndtak legges det en ekvipotensialforbindelse til en ledningskveil i jorden under betjeningsstedet. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidt. erst.blad nr )

247 608. Jordledningers utførelse og tverrsnitt. 8 Jordledninger skal være dimensjonert slik at de jordslutningsstrømmene det må regnes med ikke kan forårsake skadelig oppvarming av ledningene eller deres omgivelser. Jordledninger skal være av kobber med tverrsnitt minst 25 mm ² eller kobberkledd ståltråd med samlet tverrsnitt minst 20 mm ² og med kobbertverrsnitt minst 6 mm ² Gjennomgående jordledning i det fri kan dog ha et tverrsnitt av minst 16 mm ². For slike. jordledninger tillates også brukt varmforsinket stål, stålaluminium o. 1. Bruddbelastningen for gjennomgående jordledning i det fri skal avpasses etter de mekaniske påkjenninger. (Se 707 og ). Jordledning som føres ut langs en stolperekke for høyspenningsledninger til en jordelektrode nedgravd i noen avstand fra det objekt som skal jordes, og likeså jordledning som føres ut langs en stolperekke for lavspenningsledninger til jordelektrode for gjennomslagssikring, kan utføres etter samme regler som for gjennomgående jordledning, men jordledningen må ha et tverrsnitt minst ekvivalent 25 mm² kobber, eller være av kobberkledd ståltråd med samlet tverrsnitt minst 20 mm ² og med kobbertverrsnitt min& - 6 mm 2. Jordledninger for lavspenningsviklinger på måletransformatorer skal være av kobber og ha et tverrsnitt av minst 4 mm 2. Innføringsvern utføres som gjennomgående jordledning. K o m m e n t a r : Bestemmelsene i paragrafens annet og nest siste avsnitt tar sikte på separat opplagte jordledninger, ikke på me- tallkappe eller skjerm i kabler.

248 Jordledningers opplegging og kopling. a. Jordledninger skal utføres således at de enkelte jordede anleggsdeler ikke selv danner serieforbindelse som jordleder til andre anleggsdeler. Stativer, festejern o. L som er sveiset, klinket eller skrudd sammen på en måte som gir tilfredsstillende ledende forbindelse, kan ha felles jordingsklemme. Anleggsdeler som er festet til sådanne stativer, festejern e. 1. på en måte som gir betryggende ledende forbindelse mellom metalldelene, behøver ikke være jordet særskilt. Lavspenningsvildinger på måletransformatorer kan forbindes direkte til transformatorens jordede kapsling eller underlag. Skruforbindelser skal sikres, f. eks. med fjærende tannskiver e. L b. Hvor det med rimelige midler og på betryggende måte lar seg gjennomføre, skal jordledninger for høyspenningsanlegg og svakstrømsanlegg være atskilte og føres til separate jordelektroder. c. Jordledninger skal være så korte som mulig. De skal opplegges oversiktlig, og således at de lett kan undersøkes. De skal beskyttes mot korrosjon og mekanisk skade. d. Skjøter og forbindelser til jordelektroder skal utføres særlig omhyggelig. e. Hvor det innen rekkevidde av jordede anleggsdeler eller disses jordledninger er andre gjenstander som i seg selv har en god jordforbindelse, f. eks. rørledninger, skal disse forbindes med jordledningene. Vannledninger og kablers metallkappe eller skjerm skal ikke brukes som eneste direkte jordforbindelse, men bare i parallellforbindelse med en eller flere jordledninger. Rørledninger for brennstoff må ikke brukes som jordforbindelse. f. På lett tilgjengelige steder i anlegget skal det være anordnet hensiktsmessige tilkoplingskontakter (skinner, bolter e. 1.) for transportable jordingsapparater. Tilkoplingskontaktene skal være ny kobber og ha forbindelsesledninger av kobber til jordingssystemet. K o m m e n t a r : Skjøter skal klinkes og loddes, sveises eller presses, såfremt ikke betryggende skru- eller klemmeforbindelser brukes. Lavspenningsviklinger for måletransformatorer kan Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

249 10 jordes til jordingsklemme under kapselen over klemmekassen. Jordledninger i innendørsanlegg opplegges vanligvis på avstandsklammer. Ved nedføring til jordelektrode bør jordledningen beskyttes med rør, profiljern eller på annen måte. I apparatanlegg med store strømmer bør jordledninger monteres slik at induktive virkninger ikke fører til varmgang i jordledningssystemet. Hvor det med rimelige midler ikke lar seg gjøre å holde jordforbindelser for høyspenning og svakstrøm atskilt, kan det brukes felles jordelektrode. Dette er bl. a. tilfelle for anlegg i fjell Jordelektroder. Jordelektroder skal utføres av kobber eller kobberkledd stål og dimensjoneres slik at overgangsmotstanden mot jord blir tilstrekkelig lav (se 605) også ved belastning med de varige jordslutningsstrømmer man må regne med. Tilledningen skal være så kort som mulig og være av kobber med tverrsnitt minst 25 mm2 eller kobberkledd ståltråd med samlet tverrsnitt minst 20 mm2 og med kobbertverrsnitt minst 6 mm2. Plater og bånd skal ha en tykkelse minst 1 mm. Jordelektroder skal ved hjelp av kontaktklemme eller annen løsbar kontaktforbindelse, anbrakt i passende høyde, kunne frakoples av hensyn til målinger. Kommentar: Plate, bånd, line, spyd m. v. kan brukes som jordelektroder. Bånd, line og spyd er ofte mere effektivt enn plate. Ved overspenningsavledere er det særlig viktig at overgangsmotstanden er lav, og at det tas hensyn til bølgemotstand.

250 Jording av driftsledninger. Varig forbindelse med jord av et anleggs driftsledninger (heri innbefattet nulledninger) kan bare iverksettes etter særskilt tillatelse av NVE innhentet gjennom Elektrisitetstilsynet. Dog tillates jordforbindelse gjennom jordingsreaktansspole eller lign. apparater når jordforbindelsen utføres slik at den ikke medfører fare eller ulempe for andre anlegg L e d n i n g s - o g k a b e l f o r b i n d e l s e r. Lednings- og kabelforbindelser skal utføres slik at de med tilstrekkelig sikkerhet tåler alle påkjenninger som kan oppstå under drift. Forbindelser som utsettes for strekk må ha en bruddbelastning minst 90 % av selve ledningens bruddbelastning. Forbindelsene skal utføres med skjøtemuffer eller på annen like betryggende måte. Hvis forbindelsen loddes, skal det anvendes et loddemiddel som ikke skader ledningene. Ledningsforbindelser skal ved isolerte ledninger isoleres og beskyttes således at de blir jevngode med de Øvrige ledninger Rom for høyspenningsanlegg..1 Generelt..1.1 Generator-, transformator-, apparat- og fordelingsanlegg m. v. skal være plassert i rom for høyspenningsanlegg. Når spesielle forhold tilsier det, kan likevel visse hel-kapslede, berøringssikre og innstikksikre anlegg med låsbare skapdører og betjeningsanordninger være plassert i rom som ikke tilfredsstiller bestemmelsene i denne paragraf. K o m m e n t a r : Tørrisolerte transformatorer, motorer og elektrode-kjeler er anlegg som om nødvendig kan plasseres utenfor rom for høyspenningsanlegg..1.2 Rom for høyspenningsanlegg skal ha en hensiktsmessig utforming slik at anleggsdeler blir lett tilgjengelige og kan betjenes uten fare fra tilstrekkelig rommelige betjeningsganger (se 635)..1.3 Rom for høyspenningsanlegg skal ha god belysning. Lysarmaturer må plasseres slik at det lettvint og uten fare kan foretas skifting av lyskilde mens apparatanlegget er i drift..1.4 Rom for høyspenningsanlegg skal være tilstrekkelig ventilert. Ventilasjonsåpninger og ventilasjonsrister (sjalu- Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

251 sier) skal være innstikksikre ved at de plasseres og utformes slik at det ikke er mulig å stikke gjenstander gjennom åpningene eller ristene og inn mot spenningsførende anleggsdeler..1.5 Dører inn til rom for høyspenningsanlegg skal ha sylinderlåssystem eller tilsvarende forsvarlig låsinnretning Dørene skal lett kunne åpnes innenfra uten bruk av nøkkel. Vinduer skal være utført av solid trådglass eller tilsvarende. K o m m e n t a r : Dører inn til rom for høyspenningsanlegg bør være utadslående og bør være slik utstyrt at de kan åpnes fra innsiden med kne, med albu eller annen kroppsdel..1.6 Dører, ganger og trapperom i hovedadkomstveien til rom for høyspenningsanlegg må være dimensjonert og utformet slik at skadede personer kan transporteres ut på båre..2 Beskyttelse mot brann..2.1 I rom for høyspenningsanlegg skal gulv, vegger og tak være utført i brannteknisk klasse avhengig av brannbelastningen, men ikke lavere enn A 120. I rom med oljefylte transformatorer, apparater m. v. kan oljemengden som skal legges til grunn ved beregning av brannbelastningen, reduseres med 50 % når rommet er utført med oljegrube eller når det i rommet er et effektivt automatisk brannslukkingsanlegg. Automatiske brannslukkingsanlegg må være av type som medfører minst mulig fare for personell ved utløsning. Mekanisk ventilasjon må ha automatisk stopp ved brann. Rom med oljefylte transformatorer, slukkespoler o. 1. skal være utført med terskel, oljegruber e. 1., slik at oljen ikke kan renne ut av rommet K o m m e n t a r : I nødvendig utstrekning bør det anordnes brannmelde-anlegg, f.eks. i større kabelkjellere. Det bør også treffes tiltak slik at brann ikke spres gjennom kanaler, via kabelbroer o.l. Oljegruber utføres med steinfilter. Steinfilteret bør rekke min. 1,0 m utenfor transformatorkassens ytter kanter eller til min. ytterkant kjøleribber om disse går lenger ut enn 1,0 m utenfor kassen. Betonggulvet i transformatorcellen for øvrig bør ha en helning ca. 1:20 mot steinfilteret. I filteret, som bør ha en tykkelse på min. 12

252 13 40 cm, nyttes renvasket stein med størrelse mm, fortrinnsvis elvestein. Fortegnelse over brannklassifiserte byggevarer og bygningsdeler finnes i «Statlige byggebestemmelser Del 5». For øvrig vises til gjeldende bygningslov og byggeforskrifter..2.2 Kiosker i boligbygninger, kontorbygninger, forretningsgårder, hoteller, institusjonsbygninger m. v. skal fortrinnsvis ha dør direkte ut til det fri (ståldør, f.eks. sjalusidør e. 1.). Dersom dør inn til bygning er nødvendig, skal det brukes branntrygg dør i brannteknisk klasse minst halvparten av den som kreves for veggene (minst A 120). Kabelgjennomføring og andre åpninger inn til bygning skal ha samme brannmotstand som dør. Denne brannmotstand kreves også for ventilasjonskanal og for automatisk lukkende brannspjeld. Automatisk lukkende brannspjeld kreves i ventilasjonskanal fra rom med oljefylte transformatorer, apparater m. v. når kanalen munner ut i andre rom eller i byggets øvrige ventilasjonssystem. Kanal uten brannspjeld skal være ført ut på slikt sted og slik måte at det ikke medfører fare for brannspredning..2.3 Frittstående kiosker plassert i en avstand minst 5 m fra andre bygninger, kan være utført av stål eller av annet materiale godkjent for formålet av NVE. Kiosker med oljefylte transformatorer med samlet ytelse inntil kva, tillates likevel plassert i en minsteavstand av 1 m fra en annen bygning, når den veggen som vender mot kiosken er utført som brannvegg, og fra en mindre viktig bygning når den veggen som vender mot kiosken har ubrennbar ytterkledning. Kiosker uten oljefylte transformatorer, apparater m. v. tillates plassert i en minsteavstand av 1 m fra annen bygning. K o m m e n t a r : Som mindre viktige bygninger regnes visse små frittstående bygninger samt frittstående rekkegarasjer, jfr. kommentaren til 726 i Forskrifter for elektriske anlegg..3 Trykkavlastning. Rom for høyspenningsanlegg skal såvidt mulig utføres slik at vegger og tak ikke vil rase sammen eller spres (blåses) utover som følge av lysbue i anlegget eller eksplosjon i oljebryter. Trykket skal så vidt mulig avlastes gjennom egnede av lastningsåpninger og på en slik måte at dette i seg selv innebærer minst mulig fare. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

253 Stasjoner i fjell og under dagen..1 Generelt..1.1 Stasjoner i fjell og under dagen skal ha nødlysanlegg. K o m m e n t a r : Nødlysanlegg omfatter normalt automatisk virkende ledelys som gir tilstrekkelig lys for rømning av stasjonen, eventuelt reservelys for nødvendig betjening av apparater samt markeringslys etter behov. På hensiktsmessig sted, f.eks. i redningsrom, bør det finnes et tilstrekkelig antall håndlykter..1.2 Oljefylte transformatorer, apparater m. v. skal så langt det er praktisk mulig unngås. Større, oljefylte transformatorer skal være anordnet i rom for høyspenningsanlegg som har trykkavlastning mest mulig adskilt fra adkomst-og rømningsveier..2 Redningsrom og rømningsveier..2.1 Redningsrom skal være anordnet hvor det ikke er minst 2 uavhengige rømningsveier. Rømningsveier skal være merket på tydelig måte, være forsynt med lederekkverk og være fri for uvedkommende ting som kan hindre eller gjøre rømningen vanskelig. K o m m e n t a r : Kabelsjakter regnes normalt ikke som rømningsvei. De bør likevel være forsynt med stigetrinn eller trapper. Parkering av biler i adkomsttunnelen bør bare skje, når det er strengt nødvendig. Parkeringsplassene bør i tilfelle merkes opp, og bilene bør stå parkert på skrå med front mot utgangen..2.2 Redningsrom skal såvidt mulig være dimensjonert for å tåle et ytre sjokktrykk på 50 k Pa (50 kn/m²). Størrelsen må være minst 1 m fri gulvplass til hver person som normalt oppholder seg i stasjonen..2.3 Redningsrom skal være utstyrt med trykkluftbeholdere for det antall personer som redningsrommet er dimensjonert for. Luftbeholdningen skal dekke minst 4 timers forbruk. Det skal dessuten forefinnes nødvendig førstehjelpsutstyr..2.4 Fra redningsrom skal det være anordnet samband til betjent vaktsted utenfor stasjonen og til stasjonsinngangen. Sambandsutstyret må være 'beskyttet mot skade fra overspenning, brann, trykkpåkjenninger m. v. Sambandskabe-

254 14a len tillates ikke benyttet for annet formål innenfor stasjonsinngang..3 Nødkraftanlegg. Det må være anordnet automatisk, tilstrekkelig dimensjonert og uavhengig nødkraftanlegg for strømtilførsel til viktigere formål som styringsanlegg, nødlysanlegg, lenseutstyr, kjølesystem og tiilsvarende sikkerhetsanlegg. K o m m e n t a r : Som nødkraftanlegg kan benyttes separat akkumulatorbatteri, automatisk startende motorgeneratoranlegg, eller uavhengig og pålitelig strømforsyning utenfra til stasjonen..4 Forlegging av kabler. Kabler skal være forlagt slik at de er beskyttet mot skade fra brann, trykkpåkjenninger m. v. Kabler for nødkraftanlegg, styringsanlegg og samband mellom stasjonsinngang og redningsrom skal være forlagt hver for seg og atskilt fra andre kabler..5 Oppholdsrom. Kontrollrom, spiserom og liknende rom som er beregnet for permanent personalopphold skal såvidt mulig være dimensjonert for å tåle et ytre sjokktrykk på 50 kpa (50 kn/m ² ). Ventilasjonsluft til oppholdsrom må ikke trekkes inn via rom for høyspenningsanlegg. K o m m e n t a r : Kravet om dimensjonering gjelder også vindusåpninger mot maskinsal. For bestående kraftstasjoner tilrådes at vindusåpninger mellom kontrollrom for permanent personalopphold og maskinsal blir bygget om etter disse bestemmelser. b. Maskinanlegg Utførelse. Elektriske maskiner skal i mekanisk, termisk og elektrisk henseende være betryggende utført og ha en fagmessig og praktisk utformet kapsling, ledningstilknytting og avkjølingsanordning som er avpasset etter driftsforholdene og karakteren av rommet som de er anbrakt i. K o m m e n t a r : Det vises til normer for elektriske maskiner, utgitt av Norsk Elektroteknisk Komité. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatnings blad nr

255 14b O p p s t i l l i n g a v m a s k i n e r. Elektriske maskiner skal være betryggende festet til underlaget og anbrakt eller beskyttet slik at mulige gnister eller sterk varmeutvikling ikke kan forårsake brann. K o m m e n t a r : Det vises til normer for elektriske maskiner, utgitt av Norsk Elektroteknisk Komité Isolert oppstilte maskiner. For lavspenningsviklinger på isolert oppstilte maskiner og alle ledninger og apparater som er forbundet med disse, gjelder samme forskrifter som for høyspenningsanlegg såfremt ledningene ikke er forsynt med gjennomslagssikring eller er driftsmessig jordet. Ikke isolert oppstilte maskiner, som ved isolerende kopling er forbundet med isolert oppstilte maskiner, må jordes. Samtidig berøring av slike isolerte maskiner og uisolerte eller jordede deler må være utelukket. c. Transformatoranlegg Utførelse. 1. Transformatorer skal i mekanisk, termisk og elektrisk henseende være betryggende utført og ha en fagmessig og praktisk utformet kapsling, ledningstilknytting og avkjølingsanordning som er avpasset etter driftsforholdene og karakteren av rommet som de er anbrakt i. 2. Ved transformatorer som er fylt med olje skal oljestanden lett kunne kontrolleres. De skal ha lett tilgjengelige tappe-kraner. Beholdere skal innvendig og utvendig beskyttes mot rust. 3. Transformatorer for likerettere skal ha atskilt primær- og sekundærvikling. Ledninger for de forskjellige strømarter skal holdes atskilt fra hverandre. K o m m e n t a r : Det vises til normer for transformatorer, utgitt av Norsk Elektroteknisk Komit Beskyttelse mot brann. Ved oppstilling av oljetransformatorer skal det tas spesielt hensyn til mulig brannfare. I anlegg med oljetransformatorer med samlet ytelse over 1000 kva skal det treffes forholdsregler ved oljegruber e. 1. så utstrømmende olje blir oppfanget Gjennomslagssikringer. I lavspenningsanlegg som ved transformator er tilknyttet høyspenningsanlegg, skal lavspenningsviklingens null-

256 14c punkt eller en pol forsynes med gjennomslagssikring såfremt viklingen ikke er driftsmessig jordet (se 412). Gjennomslagssikring kreves dog ikke ved smeltetransformatorer o. 1. når den kan medføre ulemper for driften. Gjennomslagssikringen skal være utført slik at den slår gjennom og danner varig jordforbindelse når det opptrer en spenning mellom 500 V og 600 V i lavspenningsviklingen. Den må tåle gjennomslag og strømovergang uten å medføre fare for omgivelsene. I ledningsforbindelsen mellom vikling og jord må ikke anbringes smeltesikringer eller brytere, dog skal det anbringes kortslutningsanordning så utskifting av sikring kan skje uten fare. Gjennomslagssikringer skal i alminnelighet ha separat jordelektrode og isolert opplagt jordledning atskilt fra beskyttelsesjordingen for høy- og lavspenningsdeler. K o m m e n t a r : Ved anlegg med lengre jordkabler og ved anlegg i kraftstasjoner og andre større stasjoner, ved fabrikkanlegg o. 1. vil det i mange tilfelle ikke være praktisk gjennomførlig og tilstrekkelig betryggende å atskille gjennomslagssikringens jordforbindelse fra beskyttelses-jordingen for høy- og lavspenning, og jordingen må derfor i slike tilfelle være felles. Ved anlegg med luftledninger kan det også nyttes felles jording, I. eks. til en gjennomgående jordledning når jordslutningsstrømmen ved enpolet jordslutning er liten og overgangsmotstanden mot jord er tilstrekkelig lav. Om utførelse av jordledninger og elektroder, se 608 og 610. I alle andre tilfelle foretas jordingen ved egen jordelektrode anbragt minst 20 m fra andre jordelektroder og fra metallrør, jordkabler o. 1. i jorden. Tilførsels-ledning som ligger i jorden frem til elektroden, regnes som del av elektroden med mindre den er utført med kabel for minst 1 kv driftsspenning og av type godkjent for forlegning i jord. Isolert opplagt jordledning i transformatormast og bygning må ha like god isolasjon som lavspenningsledningene og ikke føres på andre master for høyspenning enn transformatormaster. Det kan være hensiktsmessig å kople en overspenningsavleder med tennspenning ved støt V parallelt med g jennomslagssikringen for å beskytte denne mot kortvarige atmosfæriske overspenninger.

257 15 d. Likeretteranlegg. e. Kondensatoranlegg. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

258 16 f. Apparat- og fordelingsanlegg innendørs Ledningsinnføring. Ved ledningsinnføring i bygninger skal spenningsførende deler ha en høyde over marken på minst 5 m for driftsspenning opptil 24 kv og for høyere spenninger en høyde i samsvar med nedenstående tabell. Avstand fra marken til underkant av overspenningsavledere skal være minst 4,5 m. Når en luftledning ved innføring i bygning føres over dennes tak eller lignende bygningsdel skal spenningsførende deler ha en høyde over taket på minst 3 m for driftsspenning opptil 24 kv og for høyere spenninger en høyde i samsvar med nedenstående tabell. Make. driftsspenning (effektivv e r d i ) o p p t i l : k V , Høyde over marken i meter A 5,0 5,1 5,2 5,4 5,7 5,8 6,0 6,5 7,0 7,8 Høyde over tak i meter.. E 3,0 3,1 3,2 3,4 3,7 3,8 4,0 4,5 5,0 5,8 Ved inngjerding kan brukes avstander som angitt i 675. K o m m e n t a r : Ved underkant av overspenningsavledere forståes laveste ikke jordede del av avlederne. Fig. 1. Fig.1

259 Anordning av apparatanlegg. Apparatanlegg skal anordnes oversiktlig og på hensiktsmessig måte være oppdelt i seksjoner, celler e. L, så dets enkelte deler i nødvendig utstrekning kan frakoples for ettersyn. Apparater for høy- og lavspenning skal holdes atskilt fra hverandre. Ved sikringer, brytere m. v. skal settes opp skilt som på tydelig og varig måte angir hvilke deler av anlegget de hører til. Apparatanlegg skal være godt belyst. K o m m e n t a r : Lavspenningsapparater som tjener høyspenningsanleggets drift (styre- og måleutstyr) monteres i betryggende avstand og beskyttet fra høyspenningsdeler Apparater. Apparater og tilhørende beskyttelseskapsler skal utføres således at alle påkjenninger som under drift oppstår ved lysbuer, varme, fuktighet og ved kjemisk og mekanisk innvirkning, kan tåles med tilstrekkelig sikkerhet. Kapslene skal være tilstrekkelig rommelige så vel av hensyn til ledningstilknytning som til avstand fra spenningsførende deler. Om beskyttelse mot tilfeldig berøring, se 602. Spenningsførende deler skal så vel mot jord som innbyrdes være tilstrekkelig isolert med et fuktighetssikkert, varmesikkert og krypestrømsikkert materiale (se ). Apparater med tilhørende kontaktflater og strømførende deler skal være således dimensjonert og utført at varig belastning med den påstemplede maksimale strøm ikke medfører skadelig oppvarming hverken av apparatene selv eller av omgivelsene. Apparater skal være lett tilgjengelige, og såfremt de skal betjenes under drift, skal dette kunne skje uten fare. Apparater som kan anta så høye temperaturer at de kan være farlige for omgivelsene, skal plasseres slik at antennelse av disse ikke kan finne sted. Apparattavler og stativer skal utføres av ubrennbart og mekanisk motstandsdyktig materiale eller annet materiale, godkjent for formålet. De må anordnes oversiktlig og anbringes således at alle ledninger til enhver tid kan undersøkes. I apparatrom skal ikke forekomme uvedkommende ledninger for vann, damp, gass m. v. Uvedkommende gjenstander skal ikke oppbevares i rommet. 19 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

260 Betjeningsganger. Betjeningsganger i apparatanlegg skal være så brede at avstanden fra spenningsførende deler til gangens motstående vegg er minst 1,5 m. Er der spenningsførende deler på begge sider av gangen, skal den horisontale avstand mellom disse være minst 2 m. Er der spenningsførende deler over gangen, skal høyden til disse være minst 2,5 m + 0,01 m pr. kv driftsspenning. Avstand fra gulv til underkant isolator over betjeningsganger skal minst være 2,3 m uansett driftsspenning. Disse avstandsbestemmelser gjelder ikke for isolerte kabler og heller ikke ledninger som er beskyttet mot tilfeldig berøring ved faste beskyttelsesgittere eller lignende som ikke skal åpnes under drift. Betjeningsgangens fri bredde må dog ikke være under 1 m og dens fri høyde ikke under 2 m. Betjeningsgangen må være godt belyst og om mulig tilgjengelig fra to sider. K omme ntar: Kravet om at betjeningsgangen om mulig skal være tilgjengelig fra to sider betyr at det bor finnes godkjent nødutgang til dat fri for betjeningen. I små transformatorstasjoner eller kiosker kreves i alminnelighet ikke nødutgang når apparatanlegget er plassert lengst mulig vekk fra utgangsdøreu,

261 Beskyttelse. Foran spenningsførende deler i apparatanlegg skal det fortrinnsvis anbringes gitter, plate eller lignende beskyttelse. Bak platedør skal bom e.l. av ikke ledende materiale anbringes som ekstra avsperring. Når det anbringes gitter e. 1. foran spenningsførende deler, skal høyden fra gulv til overkant av gitter være minst 1,8 na, og fra gulv til underkant gitter høyst 0,2 m. Spenningsførende deler som har mindre høyde over gulv enn bestemt i 635 skal være trukket innenfor beskyttelsens. plan i en avstand svarende til minst eu isolatorhøyde. Summen av avstanden fra gulv til overkant gitter og fra overkant gitter til spenningsførende del skal dessuten være minst 2,0 m 0,01 m pr. kv driftsspenning. Hvor det er rikelige avstander til høyspenningsførende deler, kan det ved fordelingstransformatorer i celler og i generatorgruber brukes bommer som avsperring. K o m m e n t a r : Nedenstående skisse angir 'nødvendige avstander. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

262 Ledningsforbindelser. Forbindelsesledninger mellom apparater m. v. skal dimensjoneres og anordnes således at ledningene og deres kontaktflater ikke gir anledning til skadelig oppvarming. Ved ledningenes ender skal de enkelte tråder loddes sammen såfremt ikke tilfredsstillende skru- eller klemmeforbindelser anvendes. Flertrådede ledninger med tverrsnitt over 6 min' skal forsynes med kabelsko såfremt ikke tilfredsstillende skru- eller klammeforbindelse anvendes. Forbindelsesstedet må ikke utsettes for strekk eller vridning. Forbindelsen skal være sikret mot å løsne og være slik utført at solid og varig kontakttrykk oppnåes Overspenningsvern. Ved apparatanlegg som er utsatt for overspenninger, skal det oppsettes betryggende overspenningsvern. Overspenningsvern må oppstilles således at det ikke medfører fare for omgivelsene. K omme ntar: Apparatanlegg som står i forbindelse med utstrakte luftnett vil ofte være utsatt for atmosfæriske forstyrrelser Smeltesikringer. Smeltesikringer skal med sikkerhet kunne bryte den på montasjestedet største forekommende kortslutningsstrøm og være anbrakt således at de ved smelting ikke kan være farlige for omgivelsene. Smeltesikringer for transformatorer skal dimensjoneres slik at de smelter ved er kortslutning på transformatorens lavspenningsklemmer. Høyeffektsikringer må ikke kontinuerlig belastes over sin nominelle strøm. K omme ntar: Kontinuerlig belastning av høyeffektsikringer over den nominelle stram kan føre til at sikringene mister sin karakteristikk og brytningsevne Sikring av apparater, maskiner og transformatorer. Apparater, maskiner og transformatorer m. v. som ved overstrøm eller kortslutning kan bli skadet eller volde fare for omgivelsene, skal beskyttes ved hjelp av smeltesikringer eller automatiske brytere anbrakt på hensiktsmessig sted. Unntatt fra denne bestemmelse er måletransformatorer, regulatorer, reker, overspenningsavledere o. 1.

263 K o m m e n t a r : Ved dimensjonering av smeltesikringene eller relévernet må det tas hensyn til innkoplingsstrømstøt og overbelastningsevne Sikring av ledninger og kabler. Ledninger og kabler som utgår fra apparatanlegg unntatt null-ledninger og ledninger som alltid er jordet skal være sikret ved automatiske brytere eller smeltesikringer slik at kortslutningsstrømmer blir utkoplet raskest mulig. Ved bruk av automatiske brytere skal bryterne samtidig sikre kabler og ledninger mot belastning utover den høyeste tillatte strøm etter 649 og 677 med mindre det er anordnet overbelastningsbeskyttelse i mottakerenden. Ved bruk av høyeffektsikringer, som ikke kontinuerlig må belastes over sin nominelle strøm, skal sikring mot belastning utover den høyeste tillatte strøm skje enten ved automatiske brytere foran sikringene eller ved kontrollinstrumenter for regelmessig overvåking av strømbelastningen, med mindre det er anordnet overbelastningsbeskyttelse i mottakerenden. I apparatanlegg i fordelingsnett o. 1. (transformator- og koplingskiosker m. v.) kan kabler eller ledninger med mindre tverrsnitt avgrenes eller føres videre fra andre kabler og ledninger som er sikret som angitt foran, uten nye sikringer eller automatiske brytere. Tverrsnittet for den kabel eller ledning som avgrenes eller videreføres må være minst 1/3 av tverrsnittet for den sikrede kabel eller ledning. Parallellkoplede ledninger og kabler som er fast forbundet i begge ender og har samme lengde, kan sikres med felles sikring, tilsvarende summen av ledningenes eller kablenes tillatte belastning. K o m m e n t a r : Utløsningsorganer for kortslutningsstrømmer må all tid monteres foran vedkommende ledning eller kabel og være innstilt slik at de lavest forekommende kortslutningsstrømmer med sikkerhet gir utløsning. Kontrollinstrument for strømbelastningen kan være et enkelt skinneamperemeter, fortrinnsvis utstyrt med maksimalviser. For gjennomgående kabler er det tilstrekkelig med automatiske brytere eller sikringer i de ender hvorfra strømtilførselen kan skje. Ved parallellkopling av kabler bør de enkelte kablene såvidt mulig ha samme tverrsnitt, og det må tas hensyn til reduksjonsfaktoren. 21 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

264 Isolerte ledningers og kablers utførelse og belastning. Isolerte ledninger og kabler med tverrsnitt under 25 mm 2 skal være av kobber. For større tverrsnitt kan også aluminium brukes. Ledermaterialets spesifikke motstand skal for kobberledere være høyst 0, ohm og for aluminiumsledere være høyst 0, ohm ved 20 C. Ved fast forlegning skal isolerte ledninger og kabler ha et minste tverrsnitt på 6 mm². Isolerte ledninger og kabler skal normalt være flertrådet, dog tillates gummiisolert blykabel utført med massive ledere inntil 6 mm² og papirisolert blykabel samt plastisolert kabel utført med massive ledere inntil 25 mm² tverrsnitt. Isolerte ledninger og kabler skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende norske normers prøvebestemmelser. Isolerte ledninger og kabler for spenning opptil 24 kv kan belastes i henhold til nedenstående tabell eller i samsvar med de til enhver tid gjeldende norske normer for belastning av kraftkabler. Om belastning av papirisolert og plastisolert kabel i jorden, se 677. Det skal ved valg av kabeltverrsnitt tas hensyn til de opptredende, termiske påkjenninger ved kortslutning. Belastning av isolerte ledninger og kabler i bygninger ved 25 C romtemperatur: Maksimal driftsspenning: 12 kv 24 kv Ledermateriale: Cu Al Cu Al Ledertverrsnitt: A A A A mm²

265 23 Tabellens verdier gjelder tre-leder kabler forlagt enkeltvis på kabelbro eller vegg. Kabler som ligger i rør, på bunnen av kanaler eller nær andre kabler, skal belastes tilsvarende lavere. Belastningsverdiene kan fastsettes ved hjelp av omregningsfaktorer etter samme regler som angitt i 457, 507 og 677. Omregningsfaktor for belastning av kabler i bygninger ved forskjellige omgivelsestemperaturer: Omgivelsestemperatur C: Omregningsfaktor:... 1,20 1,15 1,10 1,05 1 0,95 Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere kabler over lengre strekning enn 4 m har en avstand fra hverandre lik 7 ein. Antall kabler: el. flere Reduksjonsfaktor:.. 0,95 0,9 0,85 0,8 0,75 0,7 Ledninger og kabler forlagt i ventilerte eller kjølte kanaler kan belastes høyere enn angitt i tabellen når de er forsynt med innretninger for måling av ledertemperaturen og signalutstyr for varsling av at tillatt temperatur er nådd. Kabelbelastninger i større kabelanlegg kan gjøres til gjenstand for særvurdering i samråd med Elektrisitetstilsynet. K o m m e n t a r : Hvis flere kabler i rør eller kanaler ligger i kortere avstand fra hverandre enn 7 cm, bør belastningen reduseres mer enn angitt i tabellen. Som retningslinjer anbefales følgende reduksjonsfaktorer: Antall kabler: G 7 el. flere Reduksjonsfaktor: 0,8 0,7 0,6.5 0,6 0,55 0,5 Ved kortslutning kan det regnes med termiske påkjenninger i samsvar med nedenstående tabell: Kablers termiske påkjenning ved kortslutning i kabler med kobber- og aluminiumledere. Maksimal I driftspenning kv Isolasjonsmateriale Maksimal ledertemperatur oc Kortslutningsstrøm A/mm² i 1 sek. Cu Al _. Impr. papir 200 Ca.140 Plast (PVC) 125» Impr. papir 150» Det henvises til normer for papirisolerte og plastisolerte kabler, utgitt av NEK. Ferskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

266 Blanke ledninger. Blanke ledninger kan bare anvendes i avlåste rom som utelukkende sakkyndig betjening har adgang til eller når ledningene anbringes helt utilgjengelig eller beskyttet ved innkledning. Blanke ledninger som ikke er jordet skal innbyrdes eller fra andre ledende gjenstander og fra vegg, tak eller egne beskyttelsesinnkledninger ha en avstand av minst 5 cm + 0,5 cm for hver kv driftsspenning, såfremt det ikke ved spenningsprøve etter norske eller andre likeverdige normer kan dokumenteres at isolasjonsholdfastheten er tilfredsstillende med mindre avstand. Ledninger med over 1 m avstand mellom festepunktene skal ha et tverrsnitt av minst 25 mm². Blanke ledninger over 25 mm² kan belastes over de i 649 fastsatte grenser, såfremt deres temperatur herunder ikke kan bli farlig for driften eller omgivelsene. Blanke skinner og deres fester skal ha tilstrekkelig mekanisk styrke til å tåle de dynamiske påkjenninger ved kortslutning. Innkledninger av metall skal jordes som bestemt i 607. Ledninger med isolasjon som ikke tilfredsstiller kravene i 649 skal opplegges som for blanke ledninger bestemt. K o m m e n t a r : Som retningslinjer ved valg av den innbyrdes avstand mellom ledere og disses avstand fra andre ledende gjenstander, bygningsdeler og egne beskyttelsesinnkledninger (jord) kan brukes følgende verdier. (Store spennvidder eller store dynamiske påkjenninger kan betinge større avstand): Maksimal driftsspenning kv Avstand innendørs mill 3, , , Avstand mellom samleskinnesett innendørs mm

267 25 Tabellens verdier gjelder ikke ved ledningenes tilkopling til apparater. (Se 634.) Ved beregning av skinner og deres fester tas hensyn til om skinnenes egenfrekvens faller sammen med nettfrekvensen eller den dobbelte nettfrekvens. For spenningsprøver vises til «Norske normer for brytere, metallkapslet høyspennings koblings- og kontrollutstyr», utgitt av Norsk Elektroteknisk Komité. Prøving etter andre likeverdige normer kan godtas av Elektrisitetstilsynet Isolerte ledninger og kabler. Isolerte ledninger og kabler som tilfredsstiller 649 og er beskyttet mot ytre skadelige påvirkninger ved hjelp av armering, rør eller annen mekanisk beskyttelse, krever ingen bestemt avstand fra andre ledninger eller fra bygningsdeler. Det samme gjelder isolerte ledninger og kabler med beskyttelsesskjerm av metall når ledningene og kablene er forlagt på kabelbroer e. 1. og tilfredsstillende vernet mot mekanisk beskadigelse. Isolerte ledninger og kabler som ikke er beskyttet som foran nevnt, skal legges opp i samsvar med 652, med mindre ledningene tilhører samme strømkrets. I rom eller deler av rom hvor det på grunn av stedets bruk eller andre forhold kan være fare for beskadigelse av ledningene eller kablene, som i visse lagerrom, fabrikklokaler, verksteder m. v. skal ledningene eller kablene ha et solid vern mot mekaniske påkjenninger. Juteomvikling skal fjernes hvor det ikke er fare for kjemisk påvirkning på armeringen eller metallkappen. Oljeuttredelse skal hindres. K o m m e n t a r : Mellom høyspenningskabler og kabler for lavspenning og svakstrøm i transformatorkiosker o. 1. bør det legges et solid beskyttende mellomlag Ledninger i våte og syreholdige rom. I våte og syreholdige rom (se 492) skal ledninger opplegges som fastsatt for ledninger i det fri. Er dette av hensyn til rommenes karakter eller andre forhold ikke mulig, skal det brukes blykabel hvis ytre metalldeler skal jordes som bestemt i 607, eller tilsvarende godkjent kabeltype. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

268 Anlegg i rom med lett antennelige stoffer. I rom hvor det forekommer lett antennelige stoffer i større mengde, er høyspenning ikke tillatt, medmindre vedkommende anleggsdeler er godkjent for slike rom Bevegelige ledninger. Bevegelige spenningsførende ledninger for flyttbare apparater og maskiner kan bare tillates etter særskilt godkjenning av Elektrisitetstilsynet Anlegg i eksplosjonsfarlige områder. I eksplosjonsfarlige områder skal høyspenningsanlegg være utført som fastsatt i 495 med tillegg av de bestemmelser i Forskrifter for høyspenningsanlegg som kan komme til anvendelse. K o m m e n t a r : Angående jording medfører bestemmelsen at både 495 og Forskrifter for høyspenningsanlegg kommer til anvendelse. Jording av utsatte anleggsdeler skal således etter 495 foretas med jordleder ( f.eks. kablers skjerm) under samme kappe som tilførselsledningene, og jordingen skal være dimensjonert for beskyttelsesjording (se 605). I tillegg skal etter 609, e kablers metallkappe eller skjerm ikke brukes som eneste direkte jordforbindelse, men bare i parallellforbindelse med en eller flere jordledninger Beskyttelse ved kryssing og nærføring. Hvor mellomspennings-, lavspennings- eller svakstrømsledninger krysser eller føres nær høyspenningsledninger, må de festes og beskyttes på særlig betryggende måte. Om minsteavstand, se Hvor lavspennings- og høyspenningskabler parallellføres i umiddelbar nærhet av hverandre, skal høyspenningskablene merkes på hensiktsmessig måte, se også 462. K o m m e n t a r : Farger eller skilt kan brukes som merking av høyspenningskabler Gjennomføringer. Ved gjennomgang gjennom vegg, tak eller gulv skal ledningene for så vidt de ikke føres gjennom fri åpning med de i 652 fastsatte minsteavstander beskyttes i gjennomføringen ved anvendelse av dertil egnede isolerende rør eller ennomføringer.

269 Brytere. a. Brytere skal anbringes for de apparater, maskiner og transformatorer som må kunne utkoples under belastning, og videre på de steder i ledningsnettet hvor det er nødvendig for å oppdele dette av hensyn til arbeider eller isolasjonsmålinger (se 603) og slik oppdeling ikke kan skje ved å ta ut sikringene. Hvor kapslede brytere anvendes, skal det også være et synlig bruddsted i tilførselsledningene (skillebryter eller utkoppelbare smeltesikringer). Ved kapslede anlegg kan det istedenfor synlig bruddsted brukes hensiktsmessige signalinnretninger. Mellom generatorer og tilhørende bryter kreves dog ikke skillebryter. b. Brytere som skal betjenes under belastning skal kunne slutte og bryte den høyeste driftstrøm på stedet. Brytere skal med sikkerhet kunne slutte, og automatiske brytere så vel slutte som bryte den største forekommende kortslutningsstrøm på oppstillingsstedet såfremt de ikke er beskyttet med forankoplede høyeffektsikringer med tilstrekkelig utkoplingsytelse. De skal i alminnelighet være utført slik at alle poler som skal koples inn, resp. ut, bryter eller slutter kontakt samtidig. Kapslede brytere skal være forsynt med tydelig stillingsindikering. Ved brytere for fjernstyring eller mekanisk overføring skal stillingsindikering finnes så vel ved bryteren som ved betjeningsapparatene. Betjeningsanordninger for brytere skal være slik utført at den som betjener bryteren ikke utsettes for fare ved oljesprut, lyshue m. v. Ved automatiske brytere skal betjeningsanordningen ha friløp. c. Skillebrytere skal utføres slik at bryterknivene med sikkerhet fastholdes i lukket, resp. åpen stilling, og de skal tåle de på stedet forekommende kortslutningsstrømmer. K o m m e n t a r : Mindre transformatoranlegg behøver ikke brytere såfremt det anvendes utkoppelbare smeltesikringer. Felles bryter for flere transformatorer kan brukes dersom dette ikke medfører driftsmessige ulemper. Brytere kreves ikke mellom generator og transformator når disse betraktes som en enhet (blokk-kopling). Skillebryter bør helst være synlig fra stedet hvor den innkapslede effektbryter er anbrakt. Dersom den ikke er Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr erst.blad nr )

270 28 synlig, bør det være en spenningsindikering eller en stillingsindikering for skillebryteren. Dersom inn- og utkopling foretas med forskjellige trykknapper med fargemerking som indikering, skal i henhold til IEC publikasjon nr. 54 og nr. 73 den knapp som kopler ut være farget rød. Knapp som kan tjene til annet enn utkopling, skal ikke være rødfarget.

271 29 g. Apparat- og fordelingsanlegg utendørs Fast opplagte ledningers avstand innbyrdes m. v. Fast opplagte ledningers avstand innbyrdes og fra andre ledende gjenstander (egne isolatorfester unntatt) eller fra bygningsdeler, må ikke under noen forhold være mindre enn 10 cm + 0,5 cm for hver kv driftsspenning. For ledninger som har slik isolasjon som fastsatt i 649 og dessuten er beskyttet mot ytre påvirkning (armerte kabler o. 1.), kreves dog ingen bestemt avstand hverken innbyrdes eller like overfor andre gjenstander. Ved fast opplegging på vegg e. 1. gjelder tverrsnittabestemmelsen i 652. Om jording, se K o m m e n t a r : Som retningslinjer ved valg av den innbyrdes avstand mellom ledere og disses avstand fra andre ledende gjenstander, bygningsdeler og egne beskyttelsesinnkledninger (jord) kan brukes følgende verdier (store spennvidder eller store dynamiske påkjenninger kan betinge større avstand): Blanke skinner og deres fester må ha tilstrekkelig mekanisk styrke til å tåle de dynamiske påkjenninger ved kortslutning. Det må også påsees at skinnenes egenfrekvens ikke samlessammen med nettfrekvensen eller den dobbelte nettfrekvens. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

272 A p p a ra t e r o g m a t e r i e l l i d e t f r i. Apparater og materiell som anbringes i det fri skal være utført slik at de ikke beskadiges av de opptredende påkjenninger. Apparater, maskiner og transformatorer skal forsynes med brytere som angitt i 665 og skal sikres som angitt i 64'7. Om anlegg i eksplosjonsfarlige områder, se 659. K o m m e n t a r : Ved opptredende påkjenninger forstås også klimatiske og korrosjonsmessige påkjenninger Beskyttelse, avstander, avskjerming. Ved apparatanlegg uten inngjerding skal avstand fra marken til ubeskyttede spenningsførende deler være minst 5 m for driftsspenning opptil 24 kv og for høyere spenninger avstand i samsvar med nedenstående tabell. Avstand fra marken til underkant av isolatorer for apparater og andre anleggsdeler skal være minst 4,5 m. Hvis avstanden er mindre, må anlegget omgis med et solid nettinggjerde av minst 2,5 m høyde. Korteste avstand fra gjerdet til spenningsførende deler skal ikke være under 2,5 m for spenninger opptil 24 kv, og for høyere spenninger avstand i samsvar med nedenstående tabell. Ved apparatanlegg med inngjerding skal det være så god plass at betjening, tilsyn og transport kan skje uhindret og uten fare. Avstanden fra marken til spenningsførende deler over transport og betjeningsganger skal være minst 4,5 m. Avstand fra marken til spenningsførende deler skal være minst 3 m for driftsspenning opptil 24 kv, og for høyere spenninger avstand i samsvar med nedenstående tabell. Avstand fra marken til underkant av isolatorer for apparater og andre anleggsdeler skal være minst 2,5 m. Hvor mindre avstander ikke kan unngåes skal vedkommende del av anlegget avsperres på betryggende måte. Om avstander for øvrig, se nedenstående tabell. 30

273 K o m m e n t a r : Solid nettinggjerde kan bygges etter Sivilforsvarets bestemmelser, dvs. med ca. 2 m høy varm forsinket netting som den nedre del av gjerdet og 3-4 piggtråder på toppen, slik at høyden 2,5 m blir oppnådd. Ved underkant av isolatorer for apparater og andre anleggsdeler, forstås laveste ikke jordede del av isolatorene. 31 Avstand B og E se tabell Fig Belastning av kabler. Papirisolerte eller plastisolerte kabler i jorden kan belastes i samsvar med de til enhver tid gjeldende norske normer for belastning av kraftkabler eller i samsvar med nedenstående tabell: Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr erst.blad nr. Ml 1965)

274 32 De i tabellen oppførte belastningsverdier forutsetter jord med spesifikk termisk motstand = 100 C cm/w, og forutsettes å gi lederne en overtemperatur på 50 C for driftsspenning opp til 12 kv og 40 C for driftsspenning opp til 24 kv (dvs. en maksimal ledertemperatur på henholdsvis 65 C og 55 C ved omgivelsestemperatur 15 C). Ved omgivelsestemperatur lavere enn 15 C kan kabler i jorden belastes tilsvarende høyere. Dersom kabelen helt eller delvis har høyere omgivelsestemperatur, skal kabelen belastes tilsvarende lavere. Den tillatte belastning kan fastsettes ved hjelp av belastningstabellen og en omregningsfaktor i samsvar med nedenstående tabell: Omgivelsestemp. C: 5 I I Omregningsfaktor. 1,0 0,95 0,9 0,85 1,1 I 1,05 De i belastningstabellen oppførte belastningsverdier forutsetter en enkel kabel med tre ledere. Ved flere kabler ved siden av hverandre skal belastningsverdiene reduseres. Den tillatte belastning kan da fastsettes ved hjelp av nedenstående tabell: Reduksjonsfaktor for tillatt belastning når flere kabler ligger i samme grøft over lengre strekning enn 4 m: Antall kabler: eller flere Reduksjonsfaktor ved avstand = 7 cm... 0,85 0,8 0,75 0,7 0,65 0,6 ved avstand mindre enn 7 em... 0,8 0,7 0,65 0,6 0,55 0,5 De fastsomgivelsestemp.elastningsverdier gjelder kabler i jorden. Kabler som ligger i rør eller i uventilert kanal over lengre strekning enn 4 ni, skal belastes med høyst 80 % av de strømmer som er fastsatt i tabellen. K omme ntar: Eksempel. 50 min? Cu 10 kv Omgivelsesterap, 25 C. 5 latbier i uventilert kanal. Total belastning: ,9. 0,7. 0,8 = 93 A. Det vises til normer for papirisolerte og plastisolerte kabler, utgitt av NEK.

275 Beskyttelse og merking av kabler i jorden. Kabler i jorden skal ha en etter forholdene tilfredsstillende beskyttelse. Kabler med isolerende beskyttelseskappe skal enten ha armering eller beskyttelsesskjerm av metall. Skjermen skal i tilfelle ha en ledningsevne og et tverrsnitt som tilsvarer kravene i 608, 1. avsnitt. Kabler med ledende beskyttelseskappe skal ha armering, medmindre kappen gir tilstrekkelig beskyttelse uten armering. Kabler i jorden skal ligge i en dybde av minst 70 cm og skal ha et rimelig vern mot skade p.g.a. graving. I særlige tilfelle kan Elektrisitetstilsynet tillate mindre dybde enn 70 cm for kabler som ligger i grøft i fjellgrunn på mindre beferdede steder. Grøften skal i så fall være dekket med store heller e. lign. som ikke er lette å fjerne. Hvor kabler i jorden føres opp i det fri, skal kabelen beskyttes ved profiljern e. L Kabler i jorden må merkes på en sådan måte at de tydelig skiller seg fra lavspenningskabler. Slik merking kan utføres med ringer av solid og holdbart materiale, festet utenpå kabelen i en innbyrdes avstand av ca. i m og på en slik måte at de ikke lett kan forskyves eller løsne.. Kabler som legges i samme grøft eller på annen måte kommer i nærheten av hverandre, må ha hvert sitt nummer, således at forveksling er utelukket. Kablenes beliggenhet skal inntegnes på kart e. 1. K o m m e n t a r : For å unngå sterk opphetning ved solbestråling bør sorte kabler eller sorte beskyttelsesjern over kabler overstyrkes med lys maling eller lakk. Det vises til normer for papirisolerte og plastisolerte kabler, utgitt av NEK. Som rimelig vern av jordkabler mot skade p.g.a. graving kan brukes f.eks. murstein, betongheller, plastplater, plastprofiler eller impregnerte trebord. Plastplater, plastprofiler og impregnerte trebord forutsettes utført og prøvet i henhold til bestemmelser fastsatt av NVE. Prøverapport må fremlegges på forlangende. 20 Forskrifter for elektriske omlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

276 34 Det anbefales å legge et rødt plastbånd over kabler i jorden for å markere kabelgrøft. Slikt plastbånd erstatter ikke merkingen av den enkelte kabel Kryssing og nærføring av kabler i jorden. Ved nærføring og kryss av to eller flere høyspenningskabler i jorden skal den innbyrdes avstand ikke være mindre enn 0,5 m. Det samme gjelder nærføring og kryss av høyspenningskabler og mellomspennings-, lavspennings- eller svakstrømskabler. Dette gjelder dog ikke lavspenningskabler og svakstrømskabler som bare tjener høyspenningsanleggets drift. Dersom kabelanlegget består av to eller flere enlederkabler, kan kablene legges tettere sammen enn ovenfor angitt. Avstanden kan reduseres hvis det mellom og over kablene ligger en mekanisk solid beskyttelse av murstein, betongheller eller annet rimelig vern. Hvor kryss ikke kan unngås, skal kablene i krysset beskyttes med solid mellomlag av murstein, betongheller eller annet rimelig vern. Ved parallellføring av kabler over lange strekninger må det hindres at kortslutninger forårsaker farlige spenninger i andre kabler. K omme ntar: For å redusere tilleggstapene i blykappe og armering, kan det være en fordel å legge enleder-kabler tettere sammen, selv om man derved risikerer skade på nabokabler ved jordslutning i en kabel. Regelen bør være at svakstrømskablene ligger Øverst når forholdene ligger til rette for det. Spesielt gjelder dette Televerkets og Statsbanenes svakstrømskabler. Som «annet rimelig vern» kan regnes plastplater, impregnerte trebord eller tilsvarende, utført og prøvet i henhold til bestemmelser fastsatt av NVE. Prøverapport må fremlegges på forlangende. Det anbefales å legge et rødt plastbånd over kabler i jorden for å markere kabelgrøft.

277 Kryssing og nærføring av kabler i sjøen. Ved nærføring av høyspenningskabler i sjøen skal det av hensyn til nedlegging, reparasjon og opptaing, være tilstrekkelig avstand mellom kablene. Det samme gjelder nærføring av høyspenningskabler og mellomspennings-, lavspenningseller svakstrømskabler. Kryss skal vanligvis unngås. K omme ntar: Av hensyn til driftssikkerheten ved vanlig drift kan kabler i sjøen gjerne ligge i nærheten av hverandre og for den saks skyld gjerne krysse hverandre. Når man allikevel fraråder kryss og krever en viss avstand mellom kablene, er det for å kunne ta opp kabelen, f. eks. for reparasjon, uten å skade vedkommende kabel eller andre kabler i nærheten, og for at man under opptaing ikke skal forveksle kablene. En slik forveksling kan, særlig hvis det dreier seg om sterkstrømskabler, få skjebnesvangre følger under reparasjon. Den avstand som bør has mellom kablene er derfor avhengig av forholdene og manøvreringsmulighetene for en kabelbåt eller pram. Er kabelen kort og dybden liten, greier det seg med. en kort avstand mellom nabokabler, ved lengre kabler og større dyp må avstanden bli større. Som minimumsavstander kan antydes: Under 500 m lengde og inntil. 100 m dyp minst 25 ni avstand » 200» 50»» Over 2000»»» o v e r 2 00»» Avstandene mellom landtakene kan reduseres på den ene side dersom den Økes tilsvarende på den annen. Hvis et nytt anlegg får nærføring med et bestående anlegg, må saken forelegges det bestående anleggs eier, slik at man kan bli enige om utførelsen i hvert enkelt tilfelle. Televerket fremholder at slike forelegge vanligvis ansees unødvendig dersom kryss unngås og man kan gjennomføre følgende avstander mellom kablene: Under 500 m lengde og inntil 100 in dyp minst 100 m avstand m H m» 2 0 0» 200» Over 2000» Når det gjelder spørsmålet om kryss av sjøkabler, må det bare skje etter overenskomst mellom partene. Man kommer da inn på et område som ikke bare reiser tekniske, men også juridiske problemer.

278 36 Man kan f. eks. tenke seg at det blir feil på den underste kabel, og at den Øverste kabel derfor må fjernes før en reparasjon kan utføres. Som regel gjelder det da at den som under reparasjon av sin kabel foranlediger feil på en annen kabel, straks må foreta det nødvendige for å få reparert den kabel som er blitt skadet, selv om dette medfører forsinkelse av reparasjonen av hans egen kabel. Utgifter til reparasjonene må bæres av den som forårsaker skaden. Se for Øvrig 13.

279 37 h. Luftledninger Ledningsmaster. Ledningsmaster kan utføres av impregnert tre, stål, aluminium og av armert betong eller tilsvarende materiale. Stolper som skal impregneres må være av furu og godt tørket. Impregneringen må være utført på godkjent måte, således at det ytre lag utenom malmen (alen) er gjennomtrukket i sin helhet av konserveringsmiddelet. Stolpene skal ha et tydelig og varig merke som viser ved hvilket impregneringsverk og i hvilket år impregneringen er utført. Stål for master og beslag skal beskyttes mot rust. Mastene inndeles i 3 typer: 1. Bæremaster, som kan anvendes hvor andre master ikke er foreskrevet. 2. Forankringsmaster, som skal anvendes som fastpunkter i linjen og ved kryssinger etter 716 og Endemaster, som skal anvendes i endepunkter. For master, traverser og isolatorpigger må regnes med følgende minste sikkerhetsgrad: 3,5 for impregnert furu 2,5 > stål 3 >armert betong For isolatorer med tilbehør, se 714. Master med tilbehør skal beregnes for hvert av følgende belastningstilfelle: 1. Vertikal belastning forårsaket av vekt av mast og ledninger med tilbehør og av 40 % av den ekstralast som er nevnt i 707, pkt Horisontal belastning forårsaket av vindtrykk tvers på linjeretningen på mast og ledninger med tilbehør, og eventuelt vinkel- eller endestrekk i ledningene ved -e- 25 C uten ekstralast. Ved master i vinkelpunkter regnes nevnte vindtrykk å virke i samme retning som de resulterende ledningsstrekk. Som vertikallast regnes vekten av mast og ledninger med tilbehør. 3. Ved master i vinkelpunkter og ved endemaster skal som eget belastningstilfelle regnes med et strekk i de strømførende ledninger lik 40 % av disses bruddbelastning og et strekk i jordledningen ved C og en antatt ekstra- Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

280 38 last som anført i 707, pkt. 1, dog minst 25 % av jordledningens bruddbelastning og vindtrykk på mast i hvilken som helst retning. Som vertikallast regnes foruten vekten av mast og ledninger med tilbehør med en antatt ekstralast på samtlige ledninger av 40 % av den ekstralast som er anført i 707, pkt Ved forankringsmaster og endemaster skal dessuten som eget belastningstilfelle regnes med ensidig brudd på inntil 2/3 av de strømførende ledninger og med et strekk i de gjenværende ledninger på 40 % av disses bruddbelastning og vindtrykk på mast i hvilken som helst retning. Hvis antallet av strømførende ledninger overstiger 6, regnes for de overskytende bare 1/3 brutt. Det skal regnes med et strekk i jordledningen som anført i pkt. 3. Som vertikallast regnes foruten vekten av mast og ledninger med tilbehør med en antatt ekstralast på samtlige hele ledninger av 40 % av den ekstralast som er anført i 707, pkt. 2.. Ved bruk av ståltau eller ståltråd inntil 20 nam' tverrsnitt med høyere strekkfasthet enn 60 kp/mm ², kan ledningsmastene tillates dimensjonert som om ledningen hadde en strekkfasthet på 60 kp/mm ², under forutsetning av at oppstrekkingen og begrensingen av spennvidder også blir foretatt som for en slik ledning. Det skal regnes med et antatt vindtrykk av minst 125 kp pr. m ² plan flate, 62,5 kp/m ² for ledninger og isolatorer og 50 kp/m ² for runde stolper. På steder hvor det erfaringsmessig forekommer større vindtrykk, må det regnes med dette. For gittermaster regnes vindtrykket etter 1,5 ganger den ene sideflate. For A-master regnes vindtrykket i mastens skrevretning etter 1,5 ganger vindtrykket på den ene stolpe. Traverser, isolatorer og annet tilbehørs vindflater må medregnes. Som vindtrykk overført fra ledningene til en mast kan det regnes med vindtrykket på samtlige ledninger fri for is- og snølast og med halv spennvidde til hver side av masten. Ledningsmaster kan anbringes i en innbyrdes avstand av inntil 300 m. Hvor det skal anvendes lengre spenn enn 300 m, må søknad herom med tegninger og beregninger i 2 eksemplarer innsendes gjennom Elektrisitetstilsynet til NVE. Ved bruk av materiale av vanlig god kvalitet er følgende påkjenninger tillatt:

281 39 Forutsetningen for de tillatte påkjenninger er at materialets flytegrense ikke er lavere enn 50 % av strekkfastheten. For avskjæring f. eks. ved dybler tillates for trestolper en påkjenning av 15 kp/cm 2. Trykket vinkelrett mot fibrene må i tre ikke overstige 25 kp pr. cm 2. Vedkp/cm²r av armert betong skp/cm²n anvendte betong ha en terningsfasthet av minst 180 kp/cm 2 etter 28 døgn. Anvendes betong med større terningfasthet påvist ved prøving av materialene på forhånd eller armeringsstål av bedre kvalitet enn foran forutsatt, kan det regnes med økede påkjenninger som blir å avpasse etter materialenes fasthetsegenskaper på sådan måte at de beregningsmessige sikkerhetsgrader blir minst 3. Dog tillates ikke større påkjenninger enn 90 kp/cm 2 for betong og 1800 kp/cm 2 for armerings-stål. Stolper og master skal fundamenteres på slik måte at de får sri standsikkerhet som motsvarer de foreskrevne belastningstilfelle. Det skal herunder tas hensyn til mulig skadelig innvirkning fra jordsmonnet. Nedgravingsdybden må være tilstrekkelig til å sikre mot televirkning, vanligvis ikke under 1,5 m. A-master skal i nedre ende forsynes med tverrbjelke eller på annen jevngod måte forankres i jorden. Ved fjellfester for tremaster skal stag o. 1. festes til masten ved varmforsinkede skruer eller bolter. Fjellbolter som skal oppta strekk, skal ha splitt og kile. Fotbolter som ikke er ut- Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

282 40 satt for strekk kan festes med varmforsinkede kramper eller klaver. Barduner o. 1. som inngår som en konstruksjonsdel av hensyn til den forlangte mekaniske sikkerhet, skal utføres av varmforsinket ståltau av minst 25 mm ² tverrsnitt. Sikkerhetsgraden mot brudd skal være minst 3. Klemmer og festeanordninger skal være av varmforsinket stål og dimensjonert og utført med en sikkerhetsgrad av minst 3. Ved master utstyrt med klatretrinn tilgjengelig for uvedkommende skal laveste trinn stå minst 2,5 m over marken. Master i høyspenningslinjer skal utstyres med holdbare nummerskilt med entydig og fortløpende nummerering. (Om advarselskilter, se 602). Kommentar: Vindtrykk 125 kp/m² svarer til vindhastighet ca. 30 m/sek. Hvor det forekommer større vindstyrker, må det regnes med tilsvarende større vindtrykk enn 125 kp/m², plan flate. I lavlandet på Østlandet kan vindhastigheten nå opp i 32 m/sek., på Vestlandet og i høyfjellet 50 m/sek., og i det nordlige Norge 60 m/sek. Tremastlinjer inntil 24 kv og med mindre ledningstverrsnitt kan utføres etter Norske Elektrisitetsverkers Forenings «Normer for tremastlinjer inntil 20 kv» med de begrensninger som er gitt for normenes anvendelse. Det vises til «Norske normer for mekanisk dimensjonering og utførelse av elektriske luftledninger 1965», godkjent av NVE for bruk inntil videre ved siden av forskriftenes bestemmelser.

283 Ledningers materiale, tverrsnitt, spennvidde og påkjenning. Som ledningsmateriale kan anvendes kobber, aluminium, varmforsinket stål, stålaluminium, bronse eller annet jevngodt materiale. Ledningsspennets lengde må ikke overskride følgende grense: Mellomliggende verdier bestemmes ved interpolering. Varmforsinket ståltråd må ikke brukes med mindre tverrsnitt enn 16 mm'. Denne tabell gjelder også for gjennomgående jordledning, se 608. Ledningenes oppstrekking må foretas således at påkjenningen ikke overstiger: % av ledningenes strekkfasthet ved C og en antatt vertikalvirkende ekstralast av minst d gram pr. m % av ledningenes strekkfasthet ved 0 C og en antatt vertikalvirkende ekstralast av minst 900 -I- 225 d gram pr. m. Her betyr d ledningens diameter i mm. Ved isolerte ledninger regnes med den utvendige diameter. Hvor det erfaringsmessig forekommer større ekstralast enn angitt, må det regnes med disse. Ledningenes innbyrdes avstand i frie spenn må avpasses således at sammenslaging ikke kan finne sted ved de svingninger som kan opptre under vind eller avfallende snølast. Ledningenes befestigelse til isolatorene må utføres således at det ikke er fare for elektrolytiske virkninger ved anvendelse av forskjelligartede metaller. Varmforsinkede stålklemmer kan dog brukes såfremt ledningene ikke er utsatt for kjemisk påvirkning. Ledningene må i alminnelighet ikke strekkes strammere enn at farlige vibrasjoner unngås. Dersom farlige vibrasjoner oppstår, må det oppsettes dempere. Lederskjøt i fritt spenn skal ha en bruddbelastning minst 90 % av lederens bruddbelastning. Om kryssing og nærføring se Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad --» )

284 Ledningers strømbelastning og sikring. Ledninger i det fri kan belastes over den i 652 fastsatte grense og sikres tilsvarende høyere såfremt temperaturen ikke kan bli farlig for driften eller omgivelsene Bet jenings- og koplingsanordninger m. v. Spenningsførende ledninger i det fri skal kunne utkoples ved flerpolte brytere anbrakt på de steder i ledningsnettet hvor det er nødvendig for å oppdele dette av hensyn til arbeider eller isolasjonsmålinger. Apparater, maskiner og transformatorer i det fri skal forsynes med brytere som angitt i 665 og skal sikres som angitt i 647. Ved arrangementer med sikringer i mast for transformatorer, kabler, luftledninger e. 1. skal sikringer som ikke betjenes fra marken kunne utkoples ved flerpolet bryter, slik at sikringene kan betjenes i spenningsløs tilstand. Betjeningsanordning for brytere i det fri skal når den er tilgjengelig for uvedkommende kunne låses så vel i innkoplet som utkoplet stilling. Arrangement i mast skal være slik utført at nødvendig betjening fortrinnsvis kan foretas fra marken. Hvor dette ikke er praktisk mulig, skal det være anordnet rommelig og hensiktsmessig tilgjengelig betjeningsplattform med rekkverk og beskyttelsesbom. Den horisontale avstand fra bom til deler med høyspenning skal være minst 0,5 m opp til en høyde av 2 m over plattformen. Avstanden til deler med høyspenning over plattformen skal være minst 2,5 m. Det skal brukes forsterket opphenging i mast med transformator, apparater, sikringer e. 1. Skjøter i sidespennene tillates som fastsatt for kryssingsspenn i 721. Disse krav gjelder ikke master med bare linjebrytere (linjeskillere). Ved master utstyrt med klatretrinn tilgjengelig for uvedkommende skal laveste trinn stå minst 2,5 m over marken.

285 43 K o m m e n t a r : Ved betjeningshåndtak o. i. for brytere bør det treffes ekstra tiltak for beskyttelse av betjeningen: Ved jordet betjeningshåndtak bygges det under særlig vanskelige forhold en isolert betjeningsplattform. I tremastlinjer uten gjennomgående jordledning sløyfes jordingen av bet jeningshåndtakt, og håndtaket isoleres fra bryter m. v. ved isolatorer i bet jeningswirene. Fra betjeningshåndtak legges det en ekvipotensialforbindelse til en ledningskveil i jorden under betjeningsstedet. Om utforming av betjeningsplattform, se «Verneregler for stillaser m. v.», utgitt av Direktoratet for arbeidstilsynet. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )'

286 Ledningers høyde over marken. Ledninger som ikke er betryggende beskyttet skal ved temperatur av + 40 C ha en loddrett avstand av minst 6 meter fra marken for driftsspenning opptil 72,5 kv, se dog 631. I ledningenes sideretning kan det dog være en avstand målt til nærmeste tilgjengelige sted i terrenget av minst 5 m for spenning opptil 72,5 kv. Ved 45 utsving må ledningen ikke komme nærmere terrenget enn 3 m for spenning opptil 72,5 kv. Hvor det erfaringsmessig forekommer store snømengder eller stor islast, skal det sørges for at ledningene ikke kan komme snøens eller i tilfelle markens overflate nærmere enn 4 m for spenninger opptil 72,5 kv. For høyere spenninger enn 72,5 kv skal avstandene ikke være mindre enn angitt i nedenstående tabell. Gjennomgående jordledning skal i ugunstigste tilfelle ha en fri høyde over marken på minst 4 m. Hvor det må regnes med større snødybde enn 1 m, skal jordledningens høyde over marken økes tilsvarende. Kommentar: Det må tas hensyn til den nedhenging man får når et spenn er belastet med snø eller is og nabospennene er ubelastet. Størrelsen av snø- eller isbelegget må bestemmes etter de stedlige forhold.

287 Skogrydding. Ledninger skal ha betryggende avstand fra trær og busker. K omme ntar: Om minsteavstander se tabell under 710. Avstand C, D og R se tabell. Fig Flere ledningssett på felles master. Flere ledningssett for høyspenning kan føres på felles mastrekke såfremt de tilhører samme anlegg og såfremt en av følgende betingelser er oppfylt: 1. Den høyeste spenning ikke er over 72,5 kv og den laveste spenning ikke er under 4 kv. 2. Den høyeste spenning ikke er over 170 kv og den laveste spenning ikke er under 40 kv. 3. Ledningssettene har samme spenning. Forskrifter for elektriske ank:» Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

288 46 Avstanden mellom ledningssettene skal være avpasset slik at de ikke kan komme i farlig nærhet av hverandre. Svakstrøms-, lavspennings- eller mellomspenningsledninger og -kabler som utelukkende anvendes for høyspenningsanleggets drift, tillates ført på felles masterekke med høyspenningsledningene. Høyspenningsledningene skal anbringes øverst, og avstanden fra disse til nærmeste ledningssett skal være minst 2 meter. Avstanden fra gjennomgående jordledning skal være minst 1 m. Ved større spennvidde enn 50 m må avstanden økes slik at ledningssettene inklusive gjennomgående jordledning i ugunstigste tilfelle ikke kan komme i farlig nærhet av hverandre. Alle ledningssett skal forsynes med overspenningsvern. Overspenningsvernet skal såvidt mulig ha egen jordelektrode. For svakstrøms-, lavspennings- eller mellomspenningsledningenes og -kablenes oppstrekking, påkjenning m. v. gjelder bestemmelsene i 707, i den utstrekning disse kan komme til anvendelse. Mastene skal være dimensjonert i henhold til bestemmelsene i 706 for tilleggspåkjenning p.g.a. fellesføringen. Svakstrømsledningenes og svakstrømskablenes fri høyde over marken skal være minst 4 m. Befestigelsen til mastene skal ikke forringe ledernes isolasjon eller bærewirens korrosjonsbeskyttelse. Det apparatutstyr som er tilkoplet svakstrømsledningene eller -kablene, skal være sikret på betryggende måte, se 337. Bærewire skal jordes i begge ender. K o m m e n t a r : Ved flere ledningssett tilhørende samme anlegg, forstås ledningssett tilhørende samme konsesjonshaver. Om ugunstigste tilfelle, se kommentaren til 715.

289 Bære frekvenssamband. Bærefrekvenssamband på høyspenningsledninger for telefonering, måling, manøvrering og signalgiving tillates under forutsetning av at det tilknyttede utstyr utelukkende anvendes til høyspenningsanleggets drift. Bruk av slikt utstyr må ikke sjenere andre bærefrekvenssamband, alminnelig kringkasting, radiokommunikasjoner, sikringstjeneste for flytrafikk, skipstrafikk m. v. Valg av frekvens skal godkjennes av Televerket. Når bærefrekvenssamband føres over høyspenningsledninger skal det treffes spesielle sikkerhetstiltak ved overgang mellom høyspenningsledning og svakstrømsanlegg. Bærefrekvens-utstyret tilkoples over kondensatorer. I høyspenningsledningene skal det bygges inn sperrespoler. Både kondensatorer og spoler skal være i høyspenningsutførelse. Fra kondensatorene føres forbindelsen først til sikringsskap. Høyspenningsanleggets eier kan også tillate bærefrekvenssamband for andre formål etter avtale med Teledirektoratet og med godkjenning av Elektrisitetstilsynet. K o m m e n t a r : Hvor bære frekvenssambandet på en høyspenningsledning ender ved en transformator i enden av ledningen, vil i de fleste tilfelle transformatoren virke som sperrespole slik at spesielle sperrespoler ikke behøves bygget inn. Sikringsskapet kan ha en kobling som vist i nedenstående skisse. Bærefrekvenssamband for andre formål kan f. eks. gjelde kringkasting og telefonsamband til kringkastingsstasjoner eller forsterkerstasjoner for radiolinjer. 0 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

290 48 4 8

291 Isolatorer med tilbehør. Luftledninger skal være isolert i samsvar med godkjente normer. Isolatorer skal dessuten tilfredsstille lec's normer. 1. Ståisolatorer. Ståisolatorer skal ha en bruddbelastning som minst skal være 3 ganger den belastning som isolatoren må oppta som følge av de belastningstilfelle som er foreskrevet i 706. Isolatorer på forankringsmaster og endemaster skal dog ha en bruddbelastning som minst skal være 1,2 ganger ledningens bruddbelastning. 2. Hengeisolatorer. Hengeisolatorer skal ha en elektromekanisk bruddbelastning som minst skal være 4 ganger den belastning som isolatoren må oppta som følge av de belastningstilfelle som er foreskrevet i 706. Isolatorer på forankringsmaster og endemaster skal dog ha en elektromekanisk bruddbelastning som minst skal være 1,6 ganger ledningens bruddbelastning. Hvor det brukes isolatorer med flere parallelle kjeder, skal det være sikkerhet for at de enkelte kjeder blir likt belastet. 3. Stavisolatorer. For den mekaniske belastning av stavisolatorer gjelder samme bestemmelser som for hengeisolatorer. 4. Tilbehør for ståisolatorer. Isolatorpigger skal med sikkerhet 2,5 kunne oppta alle forekommende belastninger, se 706. Pigger av stål skal være varmforsinket. Bendsletråd og klemmer må være utført av tilstrekkelig mekanisk solid materiale som ikke korroderer og som i forbindelse med ledningen ikke forårsaker elektrolyttiske virkninger. Varmforsinket bendsletråd og stålklemmer kan brukes såfremt ledningene ikke er utsatt for kjemisk påvirkning, som f. eks. i fabrikkstrøk. Ledningens feste til isolatorer på bæremaster skal med sikkerhet kunne oppta de belastninger det må regnes med. Ledningens feste til isolatorer på forankringa- og endemaster skal kunne oppta minst 90 % av ledningenes bruddbelastning.ved master i vinkelpunkter må ledningen legges slik på isolatoren at bendslingen ikke utsettes for strekk. 2 1 Forskrifter for elektriske anlegg E r st at n ingsbla d n r (Tiderst.bladlad nr

292 50 5. Tilbehør til hengeisolatorer. Opphengingsanordninger for isolatorer på bæremaster og også bæreklemmer skal med sikkerhet 3 kunne oppta alle forekommende belastninger, se 706. Opphengingsanordninger for isolatorer på forankringsog endemaster skal minst kunne oppta en belastning som svarer til 90 % av ledningens bruddbelastning uten at merkbar forandring opptrer. Ledningsklemmer må kunne holde ledningen fast med en kraft minst 90 % av dennes bruddbelastning Ståldeler skal være varmlorsinket. Isolatorer og ledningsfester skal være utført slik at radiostøy mest mulig unngås. Kommentar: Den elektromekaniske bruddbelastning for en isolator med n kjeder kan settes lik n ganger den enkelte kjedes elektromekaniske bruddbelastning. Etter brudd av en kjede skal belastningen bli likt fordelt på de gjenværende kjeder. Bendsling må utføres omhyggelig, da unøyaktig utførelse bl. a. kan føre til radioforstyrrelser. Bruk av toppklemme i stedet for bendsling reduserer radiostøyen og gir som regel større driftssikkerhet. Godkjente normer er inntil videre «Norske normer for isolasjon av luftledninger 1962».

293 Kryssing av høyspenningsledninger. Ved kryssing av høyspenningsledninger innbyrdes skal som regel de ledninger som fører den høyeste spenning anbringes øverst. Det skal brukes en av følgende sikkerhetsforanstaltninger: 1. Forsterket opphenging av det øverste ledningssett etter 721 og forkortet spenn. Det øverste ledningssett, inklusive gjennomgående jordledning, skal i kryssingsspennet bestå av flertrådet ledning med en bruddbelastning av minst 950 kp. Kryssingsspennets lengde må ikke overskride følgende grenser: Mellomliggende verdier bestemmes ved interpolering. Denne tabell gjelder også for gjennomgående jordledning, se 608. Den vertikale avstand mellom to ledningssett, inklusive gjennomgkryssingsspenning, skal selv i ugunstigste tifelle ikke være mindre enn 2 m for spenning opptil 72,5 kv. For høyere spenninger skal avstanden ikke være mindre enn angitt i nedenstående tabell. Om master for kryssingsspcnn, se 706. Kryssingsmastene kreves ikke utført som forankringsmaster når det brukes ledninger med samme bruddbelastning i kryssingsspennet som i de øvrige spenn. Dersom det ikke brukes forankringsmaster, må nabospennene for ledning med bruddbelastning inntil 2000 kp, ikke være mere enn dobbelt så lange som kryssingsspennet. Dersom det i sidespennene er brukt ledning med bruddbelastning under 950 kp, kan forankringsmastene beregnes for det mindre tverrsnitt når kryssingsspennets lengde (spennvidde) reduseres til tilsvarende 35 in for ledning med bruddbelastning 640 kp. Kryss på felles mast er tillatt. Det må i tilfelle brukes forsterket opphenging for» øverste ledningssett» de på Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

294 52 den felles mast og på nabomastene. For spennene mellom den felles mast og nabomastene gjelder samme bestemmelser som foran fastsatt for kryssingsspenn. Hvis forholdene gjør det nødvendig å bruke lengre kryssingsspenn enn 300 m, må søknad herom med tegninger og beregninger i 2 eksemplarer sendes gjennom Elektrisitetstilsynet til NVE. 2. Jordet beskyttelsesnett eller jordede fangtråder etter 721 med forbindelse til gjennomgående jordledning hvor sådan er brukt. 3. Jordkabel for det ene ledningssett. Minste avstand mellom kryssende ledningssett. K o m m e n t a r : Paragrafens bestemmelse om minsteavstand mellom de to ledningssett i kryssingsspennet selv i ugunstigste tilfelle, betinger at avstanden må kontrolleres ved følgende belastningstilfelle: a. 40 C uten ekstralast. b. 0 C og øverste ledningssett belastet med ekstra-last etter 707, pkt. 2, mens nedre ledningssett er ubelastet. c. 0 C og 50 % av ekstralast etter 707, pkt. 2, i kryssingsspennet, mens de øvrige spenn og nedre ledningssett er ubelastet. d. 25"C uten ekstralast. Det henvises for Øvrig til Normer for luftledninger, utgitt av NEK. Å utføre en kryssing etter pkt. 3 ved å innskyte en kort kabel i en for øvrig lang linje kan by på driftsmessige ulemper da kabelen, vil bli sterkt påkjent av atmosfæriske overspenninger. En slik innskutt kabel bør i tilfelle beskyttes med overspenningsavledere montert i begge endepunkter.

295 Kryssing av andre ledninger. Ved kryss mellom høyspenningsledninger og ledninger for mellomspenning, lavspenning eller svakstrøm skal høyspenningsledningene alltid ligge øverst. Kryssingsmåte og sikkerhetsforanstaltninger må være i samsvar med det som er fastsatt i ett av de følgende punkter Kryss i fritt spenn. Ledningenes opphenging. Høyspenningsledningen skal ha forsterket opphenging, se 721. Bruddbelastning og lengde. Høyspenningsledningene og gjennomgående jordledning skal i kryssingsspennet bestå av flertrådet ledning med bruddbelastning minst 950 kp. Kryssingsspennets lengde må ikke overstige følgende grenser: For ledning med bruddbelastning 950 kp 50 m» 1400» 70 m»»»» 2000» 100 m»»»» 2800» 140 m»»»» 3800» 180 m»»»» 4800» 230 m»»»» 6000» 280 m»»»» 6400» 300 m Mellomliggende verdier bestemmes ved interpolering. Denne tabell gjelder også for gjennomgående jordledning, se 608. Hvor forholdene gjør det nødvendig å bruke lengre kryssingsspenn enn 300 m, må søknad med tegninger og beregninger i 2 eksemplarer sendes gjennom Elektrisitetstilsynet til NVE. Hvor ledninger erfaringsmessig kan bli utsatt for større belastning enn nevnt i 707, må det tas hensyn til det ved valg av spennvidder eller bruddbelastninger. Kryssingsmaster. Oppstrekking. På begge sider av kryssingsspennet skal det være forankringsmaster, se 706. I stedet for forankringsmast kan brukes branntrygt transformatorhus e. 1. Hvor det teknisk med fordel kan nyttes større avstand mellom kryssingens forankringsmaster enn fastsatt i foranstående tabell, tillates innskutt inntil 4 bæremaster mellom forankringsmastene. De spenn som herved framkommer, må Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

296 54 hver for seg ikke være lengre enn foran fastsatt. Det skal i tilfelle brukes forsterket opphenging på de innskutte bæremaster, og vinkler må mest mulig unngås. Dersom det i sidespennene er brukt ledning med bruddbelastning mindre enn 950 kp, kan forankringsmastene beregnes for den mindre bruddbelastning når kryssingsspennets lengde (spennvidde) reduseres til tilsvarende 35 m for ledning med bruddbelastning 640 kp. For høyspenningsledninger som krysser ledninger for mellomspenning, lavspenning eller lokale svakstrømsledninger, kan ved kryssingsspenn med inntil 35 m spennvidde hver av kryssingsmastene beregnes for et strekk i linjeretningen av 20 % av det som er fastsatt for f orankringsmaster i 706. Oppstrekkingen av høyspenningsledningene må foretas slik at strekket i disse i kryssingsspennet under oppstrek. kingen ikke overskrider strekket i ledningene i nabospennene. Vertikal avstand. Varetråder. Den vertikale avstand mellom to ledningssett, inklusive gjennomgående jordledning, skal være som fastsatt i 715. Mellom systemene og parallelt med høyspenningsledningene skal anbringes varetråder av galvanisert stål eller kopper, minst 16 mm 2 tverrsnitt. Dette gjelder dog ikke hvor avstanden regnet fra spenningsførende høyspenningsledninger vertikalt ned til svakstrømsledning eller det nederste ledningssetts spenningsførende ledninger i ugunstigste tilfelle er minst 4 m. Det må samtidig være utelukket at det nederste ledningssett som følge av oppstrekk kan komme i berøring med høyspenningsledningene. Avstand fra gate- og veilysarmatur. Den direkte avstand fra høyspenningsledning til gate-og veilysarmatur og stolpe skal i ugunstigste tilfelle ikke være mindre enn angitt i nedenstående tabell. Avstand fra kryssingsmast hl svakstrømsledning. Kryssingsvinkel. Hvor høyspenningsledning krysser svakstrømsledning, skal den horisontale avstand fra nærmeste kryssingsmast

297 55 eller dens barduner til svakstrømsledningens midtlinje være minst 3 m Kan avstanden til bardun ikke holdes, skal bardunen isoleres. Isolatorene skal anbringes så nær stolpen som mulig. Kryssingsvinkler mindre enn 45 skal så vidt mulig unngås. 2. Jordet beskyttelsesnett. Jordede fangtråder. Jordet beskyttelsesnett eller jordede fangtråder skal være utført etter 721 og skal forbindes til gjennomgående jordledning hvor sådan er brukt. 3. Kryssing på felles mast mellom høyspenningsledninger og lavspenningsledninger. Ledningssettene skal tilhøre samme anlegg. Under høyspenningsledningene skal det være solide fangbøyler av galvanisert stål, eller annen godkjent beskyttelse. Fangbøyler må ha hensiktsmessig form og mekanisk styrke til å hindre innbyrdes berøring ved isolator eller ledningsbrudd. Kryssingsmasten kreves ikke utført som forankringsmast. Når den felles mast er innskutt bæremast i kryssingsseksjon utført i samsvar med punkt 1, kan fangbøyler sløyfes. Kryssingen skal så vidt mulig utføres rettvinklet. 4. Jordkabel for det ene ledningssett. Kabel for lavspenning, mellomspenning og svakstrøm skal ligge i jorden i en slik lengde at høyspenningsledning ikke kan komme i farlig nærhet av kabelen ved isolator eller ledningsbrudd. Den horisontale avstand fra høyspenningsledning til kabel over jorden skal dog være minst 6 m. Om kabeltyper, nedgravingsdybde m.v. se 371 og Kryssing av sterkt beferdede plasser o. 1. Hvor høyspenningsledninger krysser over: mindre lekeplasser for barn under skolepliktig alder, parkeringsplasser og andre sterkt beferdede plasser, farlig område for skytebaner skal kryssingen være utført med de samme sikkerhetsforanstaltninger som ved kryssing av offentlig vei, se 718. Ved kryssing over farlig område for skytebaner skal høyspenningsledninger i ugunstigste tilfelle ikke komme lavere enn en for skytebanen fastsatt sikkerhetsgrense i vertikal-planet. Ledningsmaster skal plasseres utenfor skytebaners farlige område. Kryssing er ikke tillatt over: lekeplasser for barn i skolepliktig alder, Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

298 56 idrettsanlegg, travbaner o. 1. og tilskuerplasser for disse, kirkegårder, leirplasser og offentlige badeplasser, skytebaners standplass, bensinstasjoner, lagerplasser for eksplosjonsfarlige eller særlig brannfarlige stoffer. Elektrisitetstilsynet kan i spesielle tilfelle etter søknad gjennom ledningseieren tillate kryssing over andre lagerplasser på følgende betingelser: Det skal i kryssingsspennet treffes samme sikkerhetsforanstaltninger som ved kryssing av offentlig vei, se 718. Den direkte avstand mellom ledninger og overkant lager skal i ugunstigste tilfelle ikke være mindre enn angitt i nedenstående tabell: Brukes maskinelt utstyr for lagringen, må dette under bruk ikke komme ledningene nærmere enn angitt i tabellen. K o m m e n t a r : Ytre grense for farlig område for skytebaner og sikkerhetsgrense i vertikalplanet fastsettes i henhold til «Forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner», utgitt av Justisdepartementet Kryssing av offentlig vei. Hvor høyspenningsledning krysser over offentlige veier skal det anvendes en av følgende sikkerhetsforanstaltninger: 1. Forsterket opphenging etter 721. Ledningene, inklusive gjennomgående jordledning, skal i kryssingsspennet være flertrådet med bruddbelastning minst 640 kp. Kryssingsspennets lengde må ikke overstige følgende grenser:

299 57 Mellomliggende verdier bestemmes ved interpolering. Denne tabell gjelder også for gjennomgående jordledning, se 608. Hvor forholdene gjør det nødvendig å anvende lengre kryssingsspenn enn 300 m, må søknad herom med tegninger og beregninger i 2 eksemplarer sendes gjennom Elektrisitetstilsynet til NVE. Ledningenes høyde over veibanen skal i ugunstigste tilfelle være minst 7 m for spenninger opptil 72,5 kv. For høyere spenninger skal avstanden minst være som angitt i nedenstående tabell. Om master for kryssingsspenn, se 706. Kryssingsmastene kreves ikke utført som forankringsmaster når det brukes ledninger med samme bruddbelastning i kryssingsspennet som i de øvrige spenn. Gjennomgående jordledning skal i ugunstigste tilfelle ha en fri høyde over veibanen på minst 6 m. 2. Jordede fangtråder etter 721 med forbindelse til gjennomgående jordledning, hvor slik er brukt. Trådenes laveste punkt skal være minst 6 m over veibanen. Ledningers høyde over veibane i ugunstigste tilfelle: K o m m e n t a r : Kravet til minstehøyde i ugunstigste tilfelle gjør det nødvendig å undersøke om ledningen vil holde denne høyde ved: a. 40 C uten ekstralast. b. 0 C og ekstralast etter 707, pkt. 2. c. 0 C og 50 % av ekstralast etter 707, pkt. 2, i kryssingsspennet, mens de øvrige spenn er ubelastet Kryssing av jernbane. Hvor høyspenningsledning krysser over jernbanelinje, skal kryssingen utføres med de samme sikkerhetsforanstaltninger som bestemt i 716. Den forenklede kryssingsmåte med 35 m spenn og redusert styrke av kryssingsmastene er dog ikke tillatt. Den kryssende lednings høyde over spor skal i ugunstigste tilfelle (se 718), være minst 10,5 m ved spenninger opp til Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

300 58 72,5 kv. For høyere spenninger skal høyden minst være som angitt i nedenstående tabell: K o m m e n t a r : Bestemmelsen om kryssingens utførelse og minste høyde gjelder såvel for elektrifiserte som ikke elektrifiserte baner. Finnes det langs banen andre elektriske ledninger, må høyden til de kryssende ledninger også bestemmes i forhold til disse. (Se 715 og 716) Kryssing av taubane, løypestreng. Hvor høyspenningsledning krysser over taubane eller løypestreng, må disse i ugunstigste tilfelle ikke på noe punkt komme nærmere høyspenningsledningen enn 4 m for spenning opp til 72,5 kv, og for høyere spenninger ha avstand i samsvar med nedenstående tabell. Ved taubanekryss må det treffes sikkerhetsforanstaltninger etter forskriftenes 716 i den utstrekning disse kan finne anvendelse. Ved løypestrengkryss må på tilsvarende måte anvendes sikkerhetsforanstaltninger etter 718. Mellom systemene skal i alminnelighet anbringes ett eller flere solide ståltau eller solide lukkede bukker som hindrer at taubanekabel eller løypestreng ved oppstrekking, brudd eller pendling kan komme i farlig nærhet av høyspenningsledning Slike ståltau eller bukker kan sløyfes hvor avstanden fra høyspenningsledningen til den rette linje mellom taubanekabelens eller løypestrengens opphengingspunkter i ugunstigste tilfelle er minst 2 m større enn avstanden fra samme rette linje til oppstrammet, ubelastet taubanekabel eller løypestreng. Hvor høyspenningsledning krysser under taubane eller løypestreng, må etter Elektrisitetstilsynets bestemmelse enten høyspenningsledningen legges i jorden eller anvendes passende overbygning. Taubanekabler eller løypestrenger må jordes. Jordledningen skal ha et tverrsnitt av minst 25 mm2

301 59 K o m m e n t a r : Som taubane regnes også skitrekk o. 1. transportinnretninger. Som løypestreng regnes også streng med dragline som brukes for leilighetsvis transport av f. eks. melk, og andre varer. / / / \ \ z / \ 721. Alminnelige kryssingsbestemmelser. Forsterket opphenging av ledninger i det fri skal utføres med isolatorer og fester med bruddbelastning som fastsatt i 714. Ledningene skal ved forankringsmaster og endemaster festes til isolatorene på en slik måte at glidning eller brudd ikke kan forekomme selv ved ensidig strekk av 90 % av ledningenes bruddbelastning. Skjøter i kryssingsspenn skal unngås, men ved ledningstverrsnitt med minst 2,8 tonn bruddbelastning tillates skjøter som holder minst 90 % av ledningens bruddbelastning. For gjennomgående jordledning (se 608) gjelder tilsvarende bestemmelser for toppliner og for underhengende jordliner ved kryss med høyspenningsledninger, andre ledninger og jernbane ( 715, 716 og 719). Ved kryss for øvrig tillates skjøt av gjennomgående underhengende jordledning i kryssingsspenn når skjøten holder minst 90 % av linens bruddbelastning. Skjøter må utformes og utføres slik at strømovergangen blir best mulig og skadelig oppvarming unngås. Isolatorer som skal brukes ved forsterket opphenging må være mekanisk robuste og motstandsdyktige mot slag, f. eks. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

302 60 fra skudd, minering, steinsprang, steinkast o. 1. for å oppnå størst mulig sikkerhet mot at ledningen faller ned ved brudd i isolasjonsmaterialet. Brukes ståisolatorer, skal ledningen festes til 2 isolatorer anbrakt ved siden av hverandre, med et fritt mellomrom minst lik 3/4 av isolatordiameteren. Forbindelsen til ekstraisolatoren skal ved monteringen være avlastet for strekk og skal ha samme materiale og tverrsnitt som ledningen i kryssingsspennet. Ledningsklemmer for forbindelsen til ekstraisolatoren (forsterkningsklemmer) skal kunne oppta minst 90 % av ledningens bruddbelastning. Brukes hengeisolatorer, skal isolatorkjedene enten ha minst ett ekstra ledd i forhold til ledningens isolasjon for øvrig, eller det skal brukes dobbeltkjeder. Når det brukes to eller flere parallelle kjeder, kan ekstraleddet sløyfes. Hver kjede skal dog ha minst to ledd. Ved master med jordede isolatorfester skal ledningen og dens fester beskyttes mot avbrenning og isolatorene beskyttes mot skade ved lysbuer, ved f. eks. horn, ringer e. 1. dersom driftsspenningen er over 36 kv. For utførelse av fangtråder gjelder følgende bestemmelser: Fangtråder skal i mekanisk og elektrisk henseende være tilstrekkelig dimensjonert og skal utføres av galvanisert ståltau med minst 5 tonn bruddbelastning. De skal være slik anordnet at en nedfallende ledning med sikkerhet oppfanges av trådene. Avstanden mellom ledningene og fangtrådene skal være som fastsatt for kryssing av høyspenningsledninger, se 715. Fangtråder skal jordes som bestemt i De skal festes til egne stolper, beregnet og utført som ledningsmaster. Brukes trestolper, skal de være av furu, impregnert på godkjent måte. Avstanden mellom fangtråder og ledningsmast skal være større enn ledningsmastens lengde, hvis ledningsmasten ikke er utført som forankringsmast. Dette gjelder dog ikke for veikryssing. Om isolatorer med tilbehør, se 714. K o m m e n t a r : Det vises til «Norske normer for isolasjon av luftledninger 1962». Hensikten med den forsterkede opphenging er d øke sikkerheten mot at ledningen skal falle ned, f. eks. som følge av avbrenning, særlig etter lynnedslag.

303 60 a Forsterking ved ståisolatorer kan utføres ettel neden stående skisse. Ved anvendelse av pendlende kjeder må faren for jordslutning og avbrenning av ledningen ved skjev islast eller ved vind vies særlig oppmerksomhet. Ved oppstrekk bør i alminnelighet brukes strekk-kjeder, også på bæremaster. Ved kryssinger og kryssingsseksjoner må det sørges for en særlig omhyggelig skogrydding til vern mot jordslutning. I viktige kryssinger anbefales brukt dobbelt kjede. Hver kjede behøver da ikke ha et ekstra ledd. Hver kjede skal dog ha minst 2 ledd. Bruk av stavisolatorer i kryssingsspenn er ikke tillatt. Ved kompresjonsskjøter må det legges spesiell vekt på symmetrisk montasje og sørges for best mulig korrosjonsbeskyttelse. Hulrom i skjøter må søkes unngått av hensyn til regn, kondens, frostsprenging og korrosjon. Ved forankrings- og endemaster 90 % av ledningens bruddbelastning Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

304 Nærføring av veier, leirplasser, sterkt beferdede plasser o. l. Hvor høyspenningsledninger kommer så nær offentlige veier, parkeringsplasser eller andre sterkt beferdede plasser o. L, at det ved isolator- eller ledningsbrudd kan være fare for at ledningene kan komme i farlig nærhet av veien m. v., skal det treffes samme sikkerhetsforanstaltninger som ved kryssing av offentlig vei, se 718. Ved nærføring av leirplasser (campingplasser) og offentlige badeplasser skal det mellom nærmeste ledning og slike plasser være en horisontal avstand av minst 2,5 m for driftsspenning opptil 72,5 kv, og for høyere spenninger i samsvar med nedenstående tabell. Leirplasser må være avsperret mot ledninger på betryggende måte. For avstander til faste bygninger, f.eks. hytter, toilettanlegg, boder o. 1., gjelder bestemmelsene i 726. Ved nærføring av lekeplasser for barn i skolepliktig alder, skytebaners standplass, idrettsanlegg, travbaner o. 1. og tilskuerplasser for disse, samt av bensinstasjoner og lagerplasser for eksplosjonsfarlige stoffer og andre lagerplasser skal det mellom nærmeste ledning og lekeplassen m. v. være en horisontal avstand av minst 6 m for driftsspenning opptil 72,5 kv, og for høyere spenninger i samsvar med nedenstaende tabell. Maks.driftsspenning (effektiv 72,5 123 verdi) opptil kv Horisontal avstand fra leirplasser m. v. i m 2,5 2,8 3,0 3,3 3,6 4,0 4,5 Horisontal avstand fra lekeplassom m. v. i m 6,0 6,5 6,7 7,0 7,7 8,3 9,5 Elektrisitetstilsynet kan i spesielle tilfelle etter søknad gjennom ledningseieren tillate mindre horisontal avstand mellom nærmeste ledning og andre lagerplasser på de betingelser scm er angitt i 717 for kryssing over slike lagerplasser. K o m m e n t a r : Som avsperring av leirplasser mot høyspenningsledning kan f. eks. brukes gjerde av ca. 1 m høyde, hekk e. l., eller en markeringskjetting e. l. Dersom ledningen er utført med de samme sikkerhetsforanstaltninger som ved kryssing av offentlig vei, kan det settes opp skilter som angir at området under høyspenningsledningene kan nyttes som parkeringsplass. Forsvaret har egne bestemmelser om nærføring mellom høyspenningsledninger og ammunisjonslager. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

305 61 a Planer for nye eller endring av bestående høyspenningsledninger som kommer nær eller over Forsvarets anlegg må derfor i hvert enkelt tilfelle skje i samråd med Forsvarets vedkommende Nærføring av jernbane. Hvor høyspenningsledninger kommer så nær jernbanelinje at det ved isolator- eller ledningsbrudd kan være fare for at ledningene kan komme i farlig nærhet av jernbanelinjen, skal det treffes samme sikkerhetsforanstaltninger som ved kryssinger, se Nærføring av andre ledninger. Hvor høyspenningsledninger kommer andre elektriske ledninger så nær at det ved isolator- eller ledningsbrudd kan være fare for at de to ledningssett kan komme i farlig nærhet av hverandre, skal det treffes samme sikkerhetsforanstaltninger som ved kryssinger (se 715, 716 og 323). Høyspenningsledninger må av hensyn til mulige sjenerende elektriske forstyrrelser på bestående svakstrømsledningers drift anbringes i en etter de stedlige forhold rimelig avstand fra disse. Parallellføring av høyspenningsledninger og ledninger for svakstrøm eller lavspenning over lengre strekninger skal om mulig unngås. Kan dette ikke unngås, skal det anordnes en effektiv sikring mot de induktive virkninger fra høyspenningsledningen. K o m m e n t a r : Hvor telefonlinjer føres parallelt med høyspenningsledninger over lengre strekninger, kan det i kritiske tilfelle være påkrevet med de samme sikringsanordninger som foreskrevet i Nærføring av taubane, løypestreng. Høyspenningsledninger må ikke føres taubane eller løypestreng nærmere enn 20 m med mindre det treffes sådanne foranstaltninger at taubanen eller løypestrengen sikres mot overledning av elektrisk strøm (se 9 i lov av 14. juni 1912 om anlegg av taubaner og løypestrenger). K o m m e n t a r : Som taubane regnes også skitrekk og lignende transportinnretninger.

306 Nærføring og kryssing av bygninger m. v. Ved nærføring av bygninger skal det mellom nærmeste ledning og bygningens nærmeste del være en horisontal avstand av minst 6 m. Ved 45 utsving av ledningen i ugunstigste retning må denne ikke komme nærmere bygningen enn 3 m, målt horisontalt. Disse avstander gjelder for driftsspenning opptil 72,5 kv. For høyere spenninger skal avstanden ikke være mindre enn angitt i nedenstående tabell. Samme bestemmelser gjelder også avstand til andre gjenstander i nærheten av ledningen, f. eks. skorsteiner, tårn, flaggstenger o. 1. samt midlertidig eller permanent oppstilte kraner. Elektrisitetstilsynet kan i spesielle tilfelle etter søknad gjennom ledningseieren tillate mindre horisontal avstand mellom nærmeste ledning og kran. Ved nærføring av ledningsmaster kan avstanden gjøres mindre når dette kan skje uten fare for menneskeliv eller ulempe for driften av ledningen, se dog 724. Ved høyereliggende ledninger med store spennvidder og pilhøyder skal den horisontale avstand mellom nærmeste ledning og bygninger o. 1. uten utsving av ledningen være minst 10 m, uavhengig av driftsspenningen. Det tillates da at ledningen svinger over bygninger o. 1. såfremt ledningen ved ugunstigste belastningstilfelle og utsving ikke kommer disse nærmere enn 6 m. Ledningene i nærføringsspennet skal ha forsterket opphenging. Ved særlig høytliggende ledninger (fjordspenn, spenn over dype dalsenkninger) skal den horisontale avstand mellom ledning og bygninger o. 1. fastsettes av Elektrisitetstilsynet. Det samme gjelder ved særlig høye bygninger. Ledninger kan tillates ført over mindre viktige bygninger, når den direkte avstand mellom ledninger og bygning i ugunstigste tilfelle ikke er mindre enn 5 m for driftsspenning opptil 72,5 kv. For høyere spenninger skal avstanden ikke være mindre enn angitt i nedenstående tabell. Gjennomgående jordledning skal i ugunstigste tilfelle ha en direkte avstand til bygning på minst 4 m. Make. driftsspenn ing (effektivverdi) opptil: kv 72, Horisontal avstand fra viktigere bygning i meter C 6 6,5 6,7 7 7,7 8,3 9,5 Ved 45 utsving i meter Avstand fra mindre viktige bygning i meter R 3 3,5 3,7 4 4,7 5,3 6,5 5 5,5 5,7 6 6,7 7,3 8,5 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

307 63 K o m m e n t a r : Om ugunstigste tilfelle, se kommentar til 718. Bestemmelsen om nærføring av viktigere bygninger tar på den ene side hensyn til beskyttelse av bygningene mot ned fallende ledninger og til skjemmende ledningsføring. På den andre side tar den også hensyn til beskyttelse av ledningene ved brann i bygningene. Som viktigere bygninger regnes f. eks. våningshus, fabrikker, offentlige bygninger, forretningsbygg, skoler, låver, fjøs m. v. Som mindre viktige bygninger i denne henseende regnes frittstående bygninger, f. eks. små skur, små løer, små hønsehus, drivhus o. l. samt garasje for en eller to biler, plassert i en avstand av minst 4 m fra andre bygninger. Hvis det for høyspenningsledninger treffes samme sikkerhetsforanstaltninger som ved kryssing av offentlig vei, se 718, regnes også som mindre viktige bygninger: Rekkegarasjer utført av ubrennbare materialer, med høyde ikke over 3 ni og plassert i en avstand av minst 4 m fra andre bygninger, samt garasje for en eller to biler utført av ubrennbare materialer og plassert nær mere enn 4 m fra andre bygninger. Fortegnelse over brannklassifiserte byggevarer og bygningsdeler finnes i «Statlige byggebestemmelser Del 5». For øvrig vises til gjeldende bygningslov og byggeforskrifter. Den horisontale avstand fra høyspenningsledninger til kran gjelder til nærmeste del av oppstilt kran i enhver bruksstilling og til krok ved 30 utsving med løpekatt ytterst på utligger som peker mot ledning.

308 Lange spenn. Ved beregning av lange spenn (over 300 m) gjelder bestemmelsen i 707, dog skal det ved kryssingsspenn etter 715, 716 og 719 ikke regnes med mindre ekstralast enn 5 kp pr. m, se pkt. 2 i 707. Ved kryss over farvann hvor det erfaringsmessig har vist seg at det ikke forekommer større islaster, kan ledningene strekkes opp slik at kravet til fri høyde over høyeste høyvann er tilfredsstillet ved + 40 C og ubelastet ledning og ved 25 C og en vertikalvirkende ekstralast på d. gram pr. meter. Dersom ledningen på grunn av islast eller av andre årsaker likevel kommer under den forlangte fri høyde må ledningens eier sørge for å rette på forholdet snarest. Ved lange spenn hvor det er brukt ledninger med større bruddbelastning enn i linjen for øvrig, skal det brukes forankringsmaster ved overgangen mellom det større og det mindre ledningstverrsnitt Unyttede ledninger. Når ledning i det fri kommer til å stå unyttet, skal den enten nedtas, eller vedlikeholdes i samsvar med forskriftene i den utstrekning som blir fastsatt i samråd med Elektrisitetstilsynet. Ledningen skal dessuten stå i god ledende forbindelse med jord. Slike ledninger skal befares minst en gang hvert år. K o m m e n t a r : Bruksendring av ledninger krever tillatelse fra NVE, jfr. 11. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr (Tidl. erst.blad nr )

309 65

310 A v s n i t t I I F FORSKRIFTER FOR ELEKTRISKE SPORVEIS- OG BANEANLEGG a. Anlegg for likestrøm med driftsspenning opptil 800 volt. Side 851 Gyldighetsområde Kjøretrådens høyde over marken Berøringsvern Kjøretrådens tverrsnitt m.v Kjøretrådens isolasjon Kjøretrådens opphengning m.v Sikkerhet mot mekanisk påkjenning Overspenningsvern m.v Skinnemotstand Tilbakeledninger Spenningsfall Kontroll...4 b. Anlegg for vekselstrøm og for likestrøm med driftsspenning over 800 volt Forskrifter

311 2 A v s n i t t I I F FORSKRIFTER FOR ELEKTRISKE SPORVEIS- OG BANEANLEGG a. Anlegg for likestrøm med driftsspenning opptil 800 volt Gyldighetsområde. De forskrifter som er fastsatt for svakstrømsanlegg og for sterkstrømsanlegg med lav spenning kommer til anvendelse i den utstrekning det er mulig. For kjøretråd og skinnevei med tilbehør gjelder de i det følgende fastsatte særbestemmelser Kjøretrådens høyde over marken. Kjøretrådens høyde over skinneoverkant må på fri bane være minst 5 m. I vognhaller o. 1., og under bruer kan kjøretråden med Elektrisitetstilsynets samtykke anbringes lavere (se også 13) Berøringsvern. Hvor kjøretråden er tilgjengelig for uvedkommende uten anvendelse av særlige hjelpemidler må det sørges for hensiktsmessig beskyttelse Kjøretrådens tverrsnitt m. v. Kjøretråden skal bestå av hardtrukket kobbertråd med et tverrsnitt av minst 50 mm' og ha en strekkfasthet av minst 36 kg pr. mm'. Skjøter må utføres således at de får minst like stor bruddbelastning som selve tråden Kjøretrådens isolasjon. Kjøretråd og blanke ledninger på kjøretrådens master må ha dobbelt isolasjon eller være montert på dobbelte klokkeisolatorer Kjøretrådens opphengning m. v. Kjøretrådens opphengningspunkter må anbringes i en innbyrdes avstand av høyst 40 m. Anvendes trestolper til opphengningen må disse være av furu impregnert på godkjent måte. De må ikke påkjennes høyere enn med 110 kp/m². Anvendes stålmaster eller armerte betongmaster må disse ikke påkjennes med mer enn 1/4 av bruddbelastningen.

312 857. Sikkerhet mot mekanisk påkjenning. Kjøretråd må ved 25 C ikke påkjennes med mer enn 1/3 av strekkfastheten. Bæretråd, barduner o. L må ikke påkjennes med mer enn 1/4 av strekkfastheten Overspenningsvern m. v. For hver strekning av kjøretråden som kan frakoples for seg skal det oppsettes betryggende overspenningsvern. Overspenningsvernet må oppstilles slik at det ikke medfører fare for personer eller gir anledning til ildsfare. Om elektriske forstyrrelser og radioforstyrrelser se 26 og 27. S k i n n e m o t s t a n d. Skinnene må være sammensveiset eller forsynt med skinneforbindere av kobber således at skinneveiens elektriske ledningsmotstand blir høyst 20 % større enn motstanden beregnet for en ubrutt skinnevei av samme materiale, lengde og tverrsnitt Tilbakeledninger. Som tilbakeledning må foruten skinnene bare nyttes isolerte ledninger og kabler (jfr. 448, 507 og 508). Unntatt herfra er kortere forbindelsesledninger tilknyttet skinnene, som elektriske tverrforbindelser, skinneforbindere ved lasker, vikespor, sporkryss o. 1., når disse ikke ligger dypere i jorden enn 25 cm under skinnetopp S p e n n i n g s f a l l. Tilbakeledningen må utføres og dimensjoneres således, at spenningsforskjellen i volt mellom hvilke som helst to punkter av skinnegangen i et sammenhengende banenett ved vanlig rutemessig belastning ikke overskrider 2,5 V ganger den rettlinjede avstand mellom punktene målt i km. Bestemmes spenningsforskjellen ved beregning skal skinnegangens ledningsmotstand forutsettes å være så stor som etter 859 maksimalt tillatt. Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

313 862. Kontroll. Undersøkelse av den elektriske tilbakeledning skal foretas av baneanleggets vedkommende minst 1 gang hvert år eller oftere, om NVE finner det påkrevd. Viser det seg ved slike undersøkelser å være en større spenningsforskjell mellom to punkter av skinnegangen enn den grense som er fastsatt i 861, må tilbakeledningen utbedres og eventuelt forsterkes. Viser det seg at det fra noen rørledning eller andre metalldeler nær banen trer ut elektrisk strøm forårsaket ved baneanlegget og av større tetthet enn 0,75 ma pr. dm', må passende foranstaltninger treffes for å hindre beskadigelse. Skinnenes strømførende forbindelser skal undersøkes med passende instrumenter. Finnes motstanden å være større enn motstanden av en 10 m lengde av vedkommende skinnestørrelse må utbedring straks foretas. 4 b. Anlegg for vekselstrøm og for likestrøm med driftsspenning over 800 volt Forskrifter. Forskrifter for slike anlegg oppstilles av NVE i hvert enkelt tilfelle.

314 A v s n i t t I I G DRIFTSFORSKRIFTER a. Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg.

315 A v s n i t t I I G DRIFTSFORSKRIFTER a. Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg 901 Gyldighetsområde 3 Side 902 Definisjoner.1 Avskjerming Avsperring Risikoavstand Sikkerhetsavstand Arbeid på. høyspenningsanlegg Arbeid nær ved høyspenningsanlegg A r b e i d u n d e r s p e n n i n g ( A U S ) Arbeidsjording Endepunktsjording Leder for sikkerhet Leder for kobling Eier/bruker.1 Eiers/brukers ansvar Ansettelse og godkjenning av driftsleder Driftsleder.1 Driftsleders ansvar Delegering av myndighet (bemyndigelse) Adgang.1 Adgangstillatelse Låsing Kobling av høyspenningsanlegg.1 Planlegging og utførelse Administrative tiltak Le de r fo r kobling Arbeid på eller nær ved høyspenningsanlegg (omfatter ikke AUS).1 Planlegging og utførelse Administrative tiltak Le de r fo r sikkerhe t....4 Le de r fo r kobling Arbeidslag... 9 Forskrifter for elektriske anlegg Erstatningsblad nr

316