Revidert utgave av «Eldreboliger m/aktivitetssenter i Stavern, Planlegging av utomhusanlegg», De grønne blad 193, Juni 1998

Transkript

1 Utearealer rundt eldreboliger Utearealene ved boliger og institusjoner vil alltid være en verdifull ressurs for de som bor der. Både som en ramme rundt bygningene og som et supplement til arealkrevende aktiviteter. Riktig utformet, utstyrt og opparbeidet kan disse skape trivsel på en helt annen måte enn noe annet areal. Det er viktig at utearealene tilpasses brukerne og de lokalklimatiske forhold på stedet. Revidert utgave av «Eldreboliger m/aktivitetssenter i Stavern, Planlegging av utomhusanlegg», De grønne blad 193, Juni 1998 Utomhusanlegg i forbindelse med eldreboliger Betydningen av grønne omgivelser som frodige plener, blomster, busker og trær for vår mentale helse og for rekreasjon, står sentralt i omsorgsarbeid og pleie av eldre mennesker. Flytting til eldreboliger medfører ofte en omstilling i livssituasjonen. En reiser kanskje fra eget hus og hage for å få noe mer lettstelt. Pensjonsalderen er nådd og de aller fleste har avsluttet sin yrkesaktive karriere. All tiden som da står til disposisjon, gir mange muligheter. Familie, venner og hobbyer står de fleste nært. Forskere hevder også at eldre er mindre opptatt av materielle goder enn yngre mennesker. De nære ting i tilværelsen betyr mest. Trivsel i nærmiljøet til det daglige betyr dermed veldig mye. Uavhengig av valg av livsstil i pensjonisttilværelsen, så har eldre mennesker en del fellestrekk: De har god tid. De har som regel mindre fysisk aktivitet dvs. går kortere avstander, arbeider mindre fysisk osv. Færre har eget førerkort og egen bil. Noen er avhengig av hjelp fra andre til daglige gjøremål. Behov Fellestrekkene skaper en del felles behov. Behov for å være mye ute i frisk luft Flotte dager kan nytes fullt ut til å spasere eller sitte ute. Eldre mennesker har ofte indre ro til å iaktta og beundre naturen og årstidsvariasjonene. Busker og trær har uendelig mange variasjoner i voksemåte form, farge, tekstur, blomstring osv. Mangfoldet i naturen skjerper sansene våre. Behov for opplevelse av årstidene Vinter Mange arter har spennende utseende i bark og greiner. F.eks. kan bjørkestammer eller greiner hos kornell være flott å se på mot hvit snø. Vintergrønne arter skaper liv og frodighet. 1

2 Vår Blomstring, fargeprakt og duft hos en rekke busker og trær eller f.eks. løkblomster er inntrykk som vi alltid har med oss og som vekker gode minner. Forsytia, frukttrær, spirea osv. gir oss gode impulser. Sommer Frodighet og blomstring er sentrale stikkord for opplevelsene sommerstid. Artene spiller opp mot hverandre og utfyller hverandre. Eksempelvis har de fleste et forhold til syrin, skjærsmin og roser. Vintergrønne arter har friskt, grønt bar. Høst Høstfargene er enestående hos mange arter, f.eks. lønn, villvin eller rogn. Dekorative frukter og bær gir også viktige opplevelser om høsten. Til alle årstider kan vi glede oss over fuglelivet der det finnes vegetasjon. Variasjon med tanke på stor opplevelsesrikdom og frodighet bør være betegnende og forpliktende for plantevalget i grøntanlegg for eldre mennesker. Behov for fysisk aktivitet De fleste eldre mennesker er bevisst på å holde kroppen i form og ikke stivne til og bli sittende. Noen er flinke og går regelmessig på organisert trening. De nære omgivelsene ute kan være en viktig stimulans for å vekke lysten til å bruke kroppen aktivt hver dag. Omgivelsene må være tilrettelagt slik at det er lett å ta seg i vei uten bekymring for framkommelighet, trapper, helninger osv. Behov for rehabilitering Et flott utomhusanlegg kan være en viktig stimulans i forbindelse med opptrening etter f.eks. et sykehusopphold. Erfaringer viser at rehabiliteringen går raskere både for kropp og sjel hvis man kommer ut i frisk luft i tiltalende omgivelser. Er forholdene tilrettelagt, kan fysioterapeuter, ergoterapeuter osv. bruke et uteanlegg aktivt i treningsopplegg. For de som er dårlig til beins, kan det være et mål i seg selv å komme seg ut en tur en gang om dagen. Behov for å drive hagearbeid og dyrking Mange har hatt egen hage og savner arbeidet med planter og jord. Eldreboliger hvor vedlikeholdsarbeidet er organisert av gartner e.l., vil kunne tilby de eldre å utføre det letteste og mest lystbetonte arbeidet selv. Dyrkingsfelt i f.eks. fellesarealene kan være naturlig å etablere. Opphøyde plantefelt kan være avlastende for de som har vondt for å bøye seg. 2

3 Behov for sosial omgang/treffe mennesker i nærmiljøet Livet utendørs er viktige møteplasser for mennesker. Trivelige sitteplasser med benker stimulerer til fellesskap og kontakt i nærmiljøet. Behovene er mange. Noen ganger vil man sitte tilbaketrukket og iaktta livet gjerne der mange mennesker ferdes til og fra. Andre ganger vil man selv sitte sentralt og gjerne bli sett. Sommerstid vil man kanskje sitte svalt i skyggen. En grillfest eller et lag krever for eksempel god plass. Et utomhusanlegg bør i størst mulig grad ta hensyn til de fleste behov. Figur 1. Rampe med høydeforskjell 0,6 m og stigning 1:12 Krav til gangstier og ramper for funksjonshemmede Gangarealer må ha en hard overflate og bør være av en slik art at det ikke blir fort glatt om vinteren og heller ikke for ujevnt slik at det blir lett å snuble. Kort adkomstvei må være minimum 1,4 m bred, og lang adkomstvei må være minimum 1,8 m bred. For at to rullestoler skal komme forbi hverandre kreves 1,8 m. Ramper og stigninger bør dimensjoneres i hht. byggeforskriftene: Ramper kan ha maksimal stigning på 1:12, men 1:20 anbefales (figur 1). Hvilerepos og repos ved topp og bunn av rampe skal være minst 1,4 x 1,4 m. Døråpninger skal ha minst 800 mm lysmål. Maksimal nivåforskjell eller opptrinn kan være 25 mm. Ramper er bare egnet for høydeforskjeller i størrelsesorden 0,2 m til 0,6 m. Rampeanlegg for en meter høydeforskjell eller mer blir for omfattende. Sesongen for utendørsaktiviteter er lang. Behovet for å være mye ute i frisk luft skal dekkes ved oppholdt atriene og på egne balkonger. Utomhusanleggets primære oppgave er å gi de eldre et godt skjermet, intimt og trivelig hageanlegg som dekker behovene til opplevelse, aktiviteter og rekreasjon ute. Det skal fungere som en naturlig forlengelse av det livet som leves inne. Solanalyse En solanalysen viser slagskygger fra bygningskropper. Det kan gjøres ved valgte tidspunkter, f.eks. kl om lag 20. mars eller 20. september og kl i begynnelsen av juli. Blir vesentlige steder liggende i skygge bør man ta hensyn til det ved planlegging, men også huske på at sola kan bli for sterk på varme sommerdager og at skygge da vil være kjærkommen. 3

4 Belysning Høye lysarmaturer kan plasseres ved parkeringsplasser, mens lave lysarmaturer i hageanlegg som belyser vegetasjonen, gir flott stemning og noe fint å se på kveldstid. Utforming av gangarealene Består arealene så å si av flatt terreng, kan gangstier i hagerommene legges der det er mest naturlig og med korteste bevegelseslinje mellom inngangene. Da knyttes gangtrafikken innendørs og utendørs sammen. Marktegl kan brukes på gangarealer og kantstein av granitt storgatetein kan brukes som vanger i ramper mot asfaltert parkeringsareal og som skille mellom beplantning og asfalt. Markteglen er rektangelformet med rette hjørner. Det kan legges i mønster så det medfører minimal tilpasning i form av beskjæring av teglsteinen. På denne maten får man et belegg som ligger godt i ro, er sterkt, og sjansen for å snuble er minimal. Belegningsarealene bør ha overflatefall f.eks. 1,5-2,0 cm per meter for avrenning mot sluk. Vegetasjonsbruk Mange arter krever en solrik plass for å blomstre rikt, bære frukter eller gi fine høstfarger. I henhold til solanalysen vil man kunne planlegge hvor de mest varmekjære artene bør plantes. Forøvrig må man ta i betraktning kvaliteten på matjord og framtidige vedlikeholdsressurser. Vegetasjonsbruk og opplevelse av årstidene En overordnet målsetting med vegetasjonsbruken er å gi opplevelsesrikdom med tanke på årstidsvariasjonene. Samtidig må anlegget stå fram med arkitektonisk helhet. Vinter Oppholdet ute vinterstid er begrenset. Men utsikt fra en svalgang eller annen overbygning med sittegruppe er bra. Kontraster i greiner, bark og bar mot snø og frost kan vektlegges. Korketrekkerhassel, beinved, små oppstammede trær av amerikahagtorn, flik-kranstopp og gullkomell er alle eksempler på arter som hver på sin måte har særpregede greiner og greinstruktur. Fjellhemlokk, sabinaeiner, laurbærhegg, kuletuja og småbiota er eksempler på aktuelle vintergrønne arter. Fjellhemlokk kan fungere som juletre med belysning. 4

5 Vår Blant de tidligblomstrende artene kan korketrekkerhassel og praktgullbusk brukes. Sammen med krokus, påskeliljer og tulipaner gir de gule blomstene på bar kvist hos praktgullbusk en herlig vårfølelse. Senere ut i mai kan junisøtmispel, koreakrossved, mahonia og laubærhegg overta blomstringen. Koreakrossved har i tillegg sterk, fin duft. Friskt grønt bladverk vil ellers komme dag for dag hos de andre artene. Sommer Amerikahagtom, svartsurbær, bjarkøyspirea, syrin og alpeklematis vil blomstre fint i juni. Senere kan sibirspirea, klatrehortensia, klaseroser, duftbjørnebær og buskmure overta. Løvportaler kan markere inngangen til hagerommene og her kan det foreslås kaprifol og klatreroser. Rosene kan gi sterke fargeinnslag i gult og rødt. De vintergrønne artene som sabinaeiner, fjellhemlokk, tuja og laubærhegg kan danne frodige, grønne bakgrunner for de blomstrende artene. Høst Buskmure blomstrer ofte ut hele oktober og er en velkjent og kjærkommen fargeklatt. Svartsurbær, søtmispel, flik-kranstopp, amerikahagtom, villvin, beinved og bjarkøyspirea kan vise til flotte høstfarger. Vakre frukter vil komme hos beinved, amerikahagtorn, svartsurbær og søtmispel. Vegetasjonsbruk og opplevelse av hagerom Romdannende vegetasjonselementer Grupper av busker og trær med høyde over 1,8 m dvs., over øyehøyde, regnes vanligvis som romdannende vegetasjon. For å kunne skape frodige og skjermede hagerom, kan det være naturlig og nødvendig å planlegge høye og tette hekker ut mot parkeringsplasser. Junisøtmispel med sin tette, oppadstrebende voksemåte egner seg godt som hekk og danner en fin nøytral bakgrunn. Den bør klippes og holdes i en høyde på 2,5-3,0 m. Rundt plasser kan trær, oppstammet amerikahagtorn og robinia, som har til oppgave å skape rom, opptre som kulisser og gi identitet. Løvportaler Enkle løvportaler i tilknytning til gangvegene, kan markere inngangene til hagerommene. Annen romdannende vegetasjon er høye solitærbusker, enkeltindivider, som f eks. fjellhemlokk, syrin, europabeinved og bjarkøyspirea. 5

6 Lave og markdekkende busker Er vinduskarmene i første etasje lave, bør busker langs husveggene ikke skjerme for utsyn fra svalgangene. Blåleddved, sabinaeiner, buskmure og svartsurbær kan velges. Foruten arealer med bruksplen kan det plantes markdekkende busker. Fjellhemlokk kan plantes i et teppe av flik-kranstopp. Slike buskfelt som f.eks. også småbiota, består av mange individer av samme art og gir anlegget ro og helhet. Klatreplanter Alpeklematis kan pryde vegger med trepanel, mens villvin og klatrehortensia gjør seg godt på murgavler. Aktiviteter Fysisk trening Gangarealer og plenarealer kan brukes til fysisk trening. Det gjelder både trening/gange på eget initiativ eller trening i gruppe f. eks. under ledelse av en instruktør. Kombinasjonen av fysisk trening og frisk luft er helsebringende for kropp og sjel. Rehabilitering Anlegget kan være en viktig stimulans i forbindelse med f.eks. rehabilitering etter sykehusopphold. Opptreningen kan kanskje startes forsiktig innendørs med trivelig utsikt til hagerommene. Turene kan raskt utvides til trening ute på gangstiene fra inngang til inngang. Ergoterapeuter og fysioterapeuter vil kunne legge opp forskjellige treningsprogram hvor utomhusanlegget benyttes aktivt. Stell av hage og dyrkingsfelt/plantefelt med oppbøyde kanter Ansvaret for vedlikehold av grøntanlegget må avklares. Dette fratar ikke de eldre muligheten til selv å drive vedlikehold, men heller en sjanse til å drive med lystbetont hagearbeid uten at det skal føles som en belastning. Mange eldre trives godt med dyrking av grønnsaker og stell av utplantingsplanter. Dyrkingsfelt er naturlig å ta med i fellesarealene. Mange har litt tungt for å bøye seg helt ned til bakken, og opphøyde bed kan være et alternativ. Bedkantene kan lages så høye og brede at det er mulig å sitte å hvile seg. Sosial omgang På uteområdet vil mange mennesker møtes og plasser bør etableres, både felles plasser, men også små mer private plasser hvor en kan trekke seg litt tilbake. På disse plassene kan beboere og besøkende slå seg ned på en benk, ta med kaffebrettet ut eller arrangere et lag. 6

7 På solrike sommerdager vil det være naturlig å bruke stoler og bord i skyggen. Grønne, frodige omgivelser vil forhåpentligvis gi grunnlaget for et godt miljø. Vann Innslag av rennende vann styrker og stimulerer opplevelsene i grøntanlegget. Samtidig blir det som regel et sosialt samlingspunkt. Basseng med springvann og stein av varierende størrelse skaper liv og bevegelse. Benker Noen velger frittstående benker med seter av impregnert furu og vanger av støpejern. De behøver ikke fastmonteres til underlaget og er forholdsvis lette å flytte på. Lekemuligheter for barn på besøk Små barn på besøk kan tilbys et leketilbud i anlegget. F.eks. kan et vippedyr og en sandkasse kan være nok. 7