Reiserapport fra København og Malmø

Transkript

1 Reiserapport fra København og Malmø I forbindelse med masterarbeidet, fikk vi finansiering av Afag til å dra på studietur til København og Malmø. Oppgaven utforsker hvordan resiliens-begrepet kan lede til noen konkrete prinsipper for utforming og hvordan dette kan bidra til å gjøre norske byer og tettsteder mindre sårbare i møte med klimaendringene. En sentral del av arbeidet er et studie av referanseprosjekter. Hvordan ser et resilient anlegg ut? Hvilke klimautfordringer må vi forberede oss mot og hvordan? København og Malmø er riktig sted å dra for å komme nærmere et svar på disse spørsmålene. Skt. Kjelds Klimakvarter, København Tredje Natur er et arkitekt/landskapsarkitektfirma som har tatt tak i begrepet resiliens i sitt arbeid. Det mest kjente prosjektet i forbindelse med klima er Skt. Kjelds Klimakvarter hvor de har jobbet med en helhetlig strategi for håndtering av flom og store regnmengder. Både i 2011 og 2014 ble København rammet av intense regn som til sammen forårsaket skader for nærmere 10 milliarder kroner. Grunnen til at skadene blir så omfattende er at tette overflater i byen gir stor avrenning av vann på overflaten. En del av tilpasningsstrategien innebærer å utnytte nedsenkede vegetasjonsfelt hvor vannet kan oppbevares og trenge ned i jorda i en flomsituasjon. Skt. Kjelds Klimakvarter er planlagt på denne måten, med en rekke vegetasjonskledte områder for naturlig fordrøyning og infiltrasjon. Samtidig er Tredje Natur opptatt av å styrke forholdet mellom mennesker og økosystemene de utnytter og er avhengig av. Dette er også en sentral tanke innenfor resiliens. Av de omfattende planene for Skt. Kjelds Klimakvarter er det kun Tåsinge Plads som er ferdigstilt. Her er vannets vei i fokus, og tre vegetasjonskledte bassenger kan ta av for store regnmengder i en flomsituasjon. Vi likte spesielt at besøkende kan lære om vannet gjennom forklarende skilt og inviteres til å leke seg med pumper og «fontener». På minussiden vil vi trekke fram at området bare tar av for vann fra husene og veiene som omkranser parken. Dette kan ha sammenheng med at Danmarks topografi er så godt som fraværende, og oppsamling av vann fra et større område vanskeliggjøres. I Norge er nedslagsfeltbasert planlegging viktigere når mer enn 200 km2 drenerer til samme punkt (som er tilfellet med Akerselva i Oslo).

2 Andre prosjekter i København Ved hjelp av sykler kom vi oss raskt og effektivt rundt i København. Andre prosjekter som har fått internasjonal annerkjennelse er blant annet Superkilen park på Nørrebro, Sykkelslangen og Kalvebod Bølge. Ved å studere gode utforminger av parker, plasser, trafikkløsninger og lekeelementer, lager man seg et bibliotek av former og løsninger man kan anvende i kommende prosjekter. Vi lot oss inspirere av de mange utendørs aktivitetene og fargebruken på Nørrebro og de gode sykkelløsningene generelt i byen. I Superkilen park er det blant annet tilrettelagt for skating, bordtennis, husking (på giganthusker), trening på ulike apparater, sjakk og andre brettspill, rulleskøyter, lek og torgaktiviteter (se bilder). I tillegg besøkte vi Rigsarkivets grønne takhage og de tilgrensende uteområdene. Her har man bygget er kunstig terreng ved hjelp av betong og heller, og latt vegetasjon bryte opp overflaten. Resultatet er følelsen av å bevege seg oppover en skogkledt bakke.

3 Malmø En av de største klimautfordringene både i Danmark, Sverige og Norge er mer intense nedbørshendelser med påfølgende oversvømmelser. Fordi regnvann hovedsakelig ledes vekk i rør under bakken, kan systemet lett overbelastes og gi kloakk i kjellere og urensede utslipp til vassdrag og natur. En mindre sårbar (og dermed mer resilient) løsning er å håndtere regnvann i åpne løsninger, såkalt åpen overvannshåndtering. I Malmø har de lang erfaring med åpen overvannshåndtering. De første tiltakene ble implementert allerede på 80- tallet, og i dag bidrar et nettverk av fordrøynings- og rensedammer, grøfter, renner og infiltrasjonsarealer til et helhetlig og velfungerende system for håndtering av overvann. En bærekraftig tilnærming gjør at sosiale, økologiske og tekniske forhold behandles parallelt i prosjektene, noe som har vist seg å være avgjørende for en vellykket transformasjon fra rør til åpne løsninger. Gjennom 30 års arbeid med åpen overvannshåndtering har Malmø kunnet lære om utfordringer og muligheter med vedlikehold, implementering og ulike tiltak. I løpet av denne perioden har teknikken utviklet seg fra enkelttiltak som lommevåtmark og fordrøyningsdammer til helhetlige og flerfunksjonelle «økokorridorer» som i større grad integrerer ulike hensyn. Økobyen Augustenborg, Malmø Augustenborg er et boligområde i Malmø fra 1950-tallet bestående av lavblokker på tre til seks etasjer. Området er på ca. 20 hektar med rundt 3000 innbyggere, skole og offentlig park. En mer moderne livsstil på 1970-tallet gjorde at folk flyttet fra Augustenborg samtidig som kapasitetssvikt på avløpsnettet ga kjelleroversvømmelser og kloakkutslipp. Som respons på problemene, utviklet boligselskapet MKB og Malmø by konseptet «Ecostaden Augustenborg». Fokuset var å transformere Augustenborg til et økonomisk, økologisk og sosialt bærekraftig område, med et helhetlig system for åpen overvannshåndtering som en sentral del av løsningen. Løsningene for åpen overvannshåndtering i Malmø innebærer identitetsskapende kanaler, meandrerende bekker, grønne tak og en rekke kunstelementer som fremhever vannets vei og rolle i landskapet. Det var interessant å se hvordan overvannsløsningene fungerer selv om det er lite eller ikke noe vann i kanalene og bekkene. Flere steder er det anlagt dammer som har høy estetisk verdi selv om det er lenge siden siste regnskyll. Her finner ender og andre fugler mat og habitat. I Augustenborg ligger også Scandinavian Green Roof Institute hvor de forsker på hvordan ulike helninger, jordsmonn og plantesamfunn fungerer på tak, også i kombinasjon med solceller, fuglekasser og insekthotell. Det var interessant å se forskningsfeltene med egne øyne og lære om hvordan grønne tak forsterker effekten av solceller på taket. Skyggen fra solcellepanelene gir i sin tur skygge som skaper ulike mikroklima på taket og er fordelaktig for hekkende fugler. Vi fikk også se ulike eksempler på plantesammensetninger som vi tar med oss videre i masteren. I praksis kan man gjøre nesten hva som helst på grønne tak bare man sørger for at takets bæreevne er tilstrekkelig.

4

5 Bo01 Bo01 ligger i et gammelt havneområde i Malmø og ble bygget i 2001 som en del av Europas første bomesse. Bærekraft står i fokus for prosjektet, med særlig fokus på den økologiske dimensjonen. Åpen overvannshåndtering er viktig i denne sammenhengen, og løsningen ble å vise fram vannets vei i åpne kanaler, dammer og rensedammer. For å få til dette ble man nødt til å heve terrenget mellom to og tre meter så vannet kan følge gravitasjonen fra det høyeste nivået og ned i sjøen i vest eller en konstruert saltvannskanal i øst. Vann pumpes kontinuerlig fra oppsamlingspunkter ved kanalen til fem utspring som er lokalisert høyere i terrenget. Disse såkalte «aqua points» er utformet som frodige oaser med innslag av våtmarksplanter, dammer og kunst. Gjennomstrømningen blir større når vannet pumpes flere ganger gjennom systemet. På denne måten reduseres algevekst, og innbyggerne kan glede seg over vannet både i tørre perioder og i regnvær. I en flomsituasjon slippes vannet rett i sjøen i stedet for å sirkulere i det åpne systemet. Bo01 er en viktig inspirasjonkilde for oppgaven fordi åpen overvannshåndtering bruker som et helhetlig identitetsskapende element. Dette tar vi med oss til prosjekteringsdelen i vår egen oppgave. Ofte er det sånn at renderinger og bilder av prosjekter gir et falskt bilde av hvordan det ser ut i virkeligheten. Med Bo01 var det kanskje heller omvendt. Skalaen, utformingen og naturelementene ga et behagelig uttrykk og godt bomiljø.

6 Studieturen til København og Malmø har uten tvil vært lærerik og viktig for oppgaven. Å se prosjekter med egne øyne, skritte opp og føle på dimensjoner, oppleve rommene og teksturene er viktig for å få et helhetlig inntrykk av et sted. På denne måten utvider vi repertoaret vårt på løsninger, former og uttrykk. Vi takker Afag for finansiering og tar med oss nye erfaringer hjem til skolepulten i Ås. Hilsen fra Vaar og Taran