Innst. S. nr ( ) Innstilling frå sosialkomiteen om trygdeoppgjeret St.prp. nr. 78 ( ).

Transkript

1 Innst. S. nr ( ) Innstilling frå sosialkomiteen om trygdeoppgjeret St.prp. nr. 78 ( ). Til Stortinget. SAMANDRAG Det blir i proposisjonen fremja forslag om regulering av grunnbeløpet i folketrygda og om auka løyvingar på statsbudsjettet for 1999 som følgje av dette. Det blir gjort greie for prosedyredrøftingane mellom staten, Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Landsorganisasjonen i Noreg 27. januar, 11. februar og 9. mars 1999 og for drøftingsmøta om regulering av grunnbeløpet som blei haldne 11. og 12. mai Møta førte ikkje fram til semje. Det blir òg gjort greie for retningslinene for regulering av pensjonistane sine inntekter som Stortinget har vedteke. Regjeringa meiner at tilrådinga til utvalet for førebuing av inntektsoppgjeret 1999 (Arntsen-utvalet) om at veksten i årsløna frå 1998 til 1999 bør avgrensast til om lag 4,5 pst., bør leggjast til grunn ved trygdeoppgjeret Under drøftingane om regulering av grunnbeløpet la Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Landsorganisasjonen i Noreg fram eit felles krav der det heiter: "Lønnsveksten for yrkesaktive fra 1996 til 1997 er av Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjørene anslått til 4,3 pst. Grunnbeløpet økte med 3,9 pst. i samme periode. Lønnsveksten for yrkesaktive fra 1997 til 1998 er av Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera anslått til 6 G pst. Grunnbeløpet økte med 5,75 pst. i samme periode. Regjeringen har i Revidert Nasjonalbudsjett for 1999 anslått lønnsveksten fra 1998 til 1999 til 4,5 pst. Organisasjonene krever: På bakgrunn av ovennevnte krever organisasjonene at grunnbeløpet økes med kr til kr fra 1. mai 1999." Staten la under drøftingane fram eit forslag om å auke grunnbeløpet i folketrygda med kr frå kr til kr frå 1. mai Dette inneber ei auke i gjennomsnittleg grunnbeløp frå 1998 til 1999 på 4,52 pst. Partane konstaterte etter dette at det ikkje var grunnlag for å halde fram med drøftingane. Frå staten si side vart det opplyst at Regjeringa ville leggje det framlagde forslaget til grunnbeløpsregulering fram for Stortinget. Arbeids- og administrasjonsdepartementet tilrår at grunnbeløpet aukar med kr til kr frå 1. mai Meirutgiftene ved forslaget til regulering i høve til reglar og satsar før 1. mai 1999 blir på om lag mill. kroner i 1999, inkludert reguleringa av statspensjonane. Tabellen nedanfor viser utviklinga i minstepensjonane og pensjonane for unge uføre frå 1. januar 1990 etter forslaget til pensjonsregulering. Utvikling av minstepensjonane og pensjonane for unge uføre i perioden Kroner Minstepensjon Unge uføre fødde Einslege Ektepar før 1941 Pr. år Pr. mnd Pr. år Pr. mnd Pr. år Pr. mnd

2 2 Innst. S. nr Minstepensjon Unge uføre fødde Einslege Ektepar før 1941 Pr. år Pr. mnd Pr. år Pr. mnd Pr. år Pr. mnd Frå Frå Frå (Pga. hevinga av aldersgrensa). 4 Fødde før 1943 ( ). 5 Heving av sats for særtillegget for ektepar frå Ny sats 2x60,5 pst. av grunnbeløpet, dvs. dobbelt av ordinær sats og ny minstesats. 6 Heving av særtilleggssatsen frå Ordinær sats utgjorde 61,55 pst. av grunnbeløpet. 7 Heving av særtilleggssatsen frå Ordinær sats utgjer 63,2 pst. av grunnbeløpet (minstesats 57,5 pst.). 8 Auking av garantert poengtall frå 3 til 3,3. 9 Heving av særtilleggssatsen frå Ordinær sats utgjer 79,33 pst. av grunnbeløpet, medan minstesats utgjer 74 pst. av grunnbeløpet. 10 Med atterhald om vedtak i Stortinget. Kilde: Sosial- og helsedepartementet. Frå 1997 til 1998 auka grunnbeløpet og tilleggspensjonane med 5,75 pst. medan minstepensjonen for einslege auka med 13,2 pst. og for ektepar med 14,6 pst. Prisstigninga var 2,3 pst. For alle tilsette under eitt er lønsveksten frå 1997 til 1998 utrekna til 6,2 pst. I Revidert nasjonalbudsjett 1999 er det lagt til grunn ein gjennomsnittleg vekst i lønene frå 1998 til 1999 på om lag 4,5 pst. for alle grupper under eitt, og ein prisvekst på 2,4 pst. Det blir i proposisjonen vist til at Stortinget i samband med handsaminga av Innst. S. nr. 243 ( ) Om trygdeoppgjøret fatta følgjande vedtak: "Stortinget ber Regjeringen sammen med organisasjonene drøfte prosedyrer for regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Det er særlig viktig å få avklart hvilken rolle Det tekniske beregningsutvalget skal ha, og hvordan avviket mellom forventet og faktisk inntektsutvikling for yrkesaktive skal forstås og brukes i arbeidet med å regulere folketrygdens grunnbeløp". I protokollen frå prosedyredrøftingane heiter det mellom anna: "Partene er enige om at i forkant av trygdeoppgjøret går partene gjennom utviklingen foregående år i lønninger og grunnbeløp. Vurderingen av lønnsutviklingen foregående år baseres blant annet på Det tekniske beregningsutvalgets tall for "gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle grupper under ett", tall for ventet lønnsvekst i reguleringsåret til bruk under drøftelsene om trygdeoppgjøret baseres på anslag for lønnsveksten i LO/NHO-området og i stat og kommune. Anslagene bygger på Beregningsutvalgets tall for overhenget i lønninger inn i reguleringsåret. Retningslinjene for regulering av grunnbeløpet av 23. mai 1991 legges til grunn for drøftingene om trygdeoppgjøret." Departementet peikar på at det til overslaga for venta vekst i lønene i reguleringsåret er knytt uvisse, då den faktiske veksten i lønene som blir registrert i etterhand, vil kunne avvike frå overslaga. Det blir uttala at lønsutviklinga det førre året vil inngå i grunnlaget for vurderinga ved regulering av grunnbeløpet det enkelte året. Det blir i proposisjonen gjort greie for dei særlege skattereglane for pensjonistar for 1999 som i hovudsak er ei vidareføring av skattereglane frå Reguleringa har òg konsekvensar for krigspensjoneringa, og for 1999 blir det rekna med meirutgifter på 7 mill. kroner for krigspensjoneringa for militærpersonar og på 16 mill. kroner for krigspensjoneringa for heimestyrkepersonell og sivilpersonar. Krigspensjon blir samordna med pensjonar frå folketrygda. Det blir gjort framlegg om at løyvinga under kap. 660 Krigspensjonering aukar med 23 mill. kroner.

3 Innst. S. nr På bakgrunn av at avtalefesta pensjon og pensjonstrygda for sjømenn skal regulerast i høve til ytingane frå folketrygda, vert det gjort framlegg om at statstilskottet til avtalefesta pensjon (kap. 666) aukar med 10 mill. kroner, og at løyvinga til pensjonstrygda for sjømenn (kap. 664) aukar med 6 mill. kroner. Det blir rekna med at det er eit meirbehov under attføringspengar på 80 mill. kroner grunna auken i grunnbeløpet. Det blir derfor foreslått at løyvinga for 1999 under kap Ytingar til yrkesretta attføring post 70 Attføringspengar aukar med 80 mill. kroner. Det blir i proposisjonen gjort greie for endringar i den sjablongutrekna levekostnadsfaktoren som blir nytta ved utrekning av attføringsstønad. Endra grunnbeløp og justering av levekostnadsfaktoren reknar ein med isolert sett vil medføre eit meirbehov på om lag 5 mill. kroner under løyvinga for attføringsstønad i På bakgrunn av dette blir løyvinga for 1999 under kap Ytingar til yrkesretta attføring post 71 Attføringsstønad foreslått auka med 5 mill. kroner. KOMITEEN SINE MERKNADER Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Ø yangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næ ss og Woie Duesund, medlemmene fra Hø yre, Hø egh og Sjø li, medlemmet fra Senterpartiet, Glø tvold, og medlemmet fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i, B a l l o, viser til at i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 243 ( ) om trygdeoppgjøret 1998 fattet Stortinget følgende vedtak: "Stortinget ber Regjeringen sammen med organisasjonene drøfte prosedyrer for regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Det er særlig viktig å få avklart hvilken rolle Det tekniske beregningsutvalget skal ha, og hvordan avviket mellom forventet og faktisk inntektsutvikling for yrkesaktive skal forstås og brukes i arbeidet med å regulere folketrygdens grunnbeløp." K o m i t e e n viser til at disse drøftingene er gjennomført i møter 27. januar, 11. februar og 9. mars K o m i t e e n har merket seg at i henhold til protokollen fra disse drøftingene er man kommet til enighet om at: " i forkant av trygdeoppgjøret går partene gjennom utviklingen foregående år i lønninger og grunnbeløp. Vurderingen av lønnsutviklingen foregående år baseres blant annet på Det tekniske beregningsutvalgets tall for "gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle grupper under ett". tall for ventet lønnsvekst i reguleringsåret til bruk under drøftelsene om trygdeoppgjøret baseres på anslag for lønnsveksten i LO/NHO-området og i stat og kommune. Anslagene bygger på Beregningsutvalgets tall for overhenget i lønninger inn i reguleringsåret. Retningslinjene for regulering av grunnbeløpet av 23. mai 1991 legges til grunn for drøftingene om trygdeoppgjøret." K o m i t e e n viser videre til at drøftingsmøta om regulering av selve grunnbeløpet foregikk 11. og 12. mai i år. K o m i t e e n er kjent med at det var for stor avstand mellom kravet fra organisasjonene og det tilbud som ble gitt fra staten. Det tilbud som ble gitt fra staten, var at grunnbeløpet ble økt med kr fra kr til kr fra 1. mai 1999, mens kravet fra organisasjonene var en økning i grunnbeløpet på kr fra kr til kr fra 1. mai Dette medførte at det ikke ble oppnådd enighet mellom partene, og et brudd var et faktum. K o m i t e e n er kjent med at organisasjonenes krav innbefattet et ønske om at de etterslep som er blitt grunnbeløpet til del fra 1996, nå må bli fanget opp ved dette oppgjøret slik at det ikke blir et for stort gap mellom lønnsutviklingen for yrkesaktive og reguleringen av grunnbeløpet. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Hø y r e, vil vise til at grunnbeløpet i 1990-årene har vært svakere enn lønnsveksten for sammenliknbare grupper. F l e r t a l l e t vil peke på at kombinasjonen av en underregulering av G med store økninger av særtillegget fører oss nærmere en flat pensjonsstruktur. Flertallet ser det som viktig å verne om folketrygdens målsetting om både å sikre tilvant levestandard og å være omfordelende. Flertallet vil peke på at det har vært og er en målsetting at pensjonene om lag skal følge lønnsutviklingen ellers i samfunnet. F l e r t a l l e t vil peke på at denne forståelsen er lagt til grunn for de retningslinjer som ble vedtatt for trygdeoppgjørene i 1991, og som ble fulgt i årene etter. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpart i e t viser til at regjeringer ved tidligere trygdeoppgjør på 90-tallet har vist forståelse for at både den historiske og den forventede lønnsutvikling må ha en innvirkning på grunnbeløpet og reguleringen av det. Som eksempel viser d i s s e m e d l e m m e n e til Vedlegg 1 til forhandlingsprotokollen for trygdeoppgjøret Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Hø yre o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i, viser til at det for andre år på rad er blitt brudd i drøftingene om trygdeoppgjøret. Flertallet viser til at det gjennom komitéhøringen med organisasjonene i fjor kom fram at Regjeringen ikke hadde vært villig til å diskutere hvilke konsekvenser avviket mellom forventet og faktisk lønnsutvikling skulle ha for fastsettelse av grunnbeløpet, og at denne

4 4 Innst. S. nr manglende forståelse og imøtekommelse fra Regjeringens side var årsak til bruddet. I denne forbindelse uttalte flertallet i komiteen: "Flertallet viser til at det i komitéhøringen med organisasjonene fremkom at partene ikke syntes å være enige om hvordan retningslinjene for regulering av grunnbeløpet skulle forstås. Flertallet mener det er viktig at det regelverk og prosedyrer som brukes ved forhandlingene, bygger på en felles forståelse slik at man er enige om hva spillereglene er." På denne bakgrunn ble følgende forslag fremmet og enstemmig vedtatt av Stortinget: "Stortinget ber Regjeringen sammen med organisasjonene drøfte prosedyrer for regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Det er særlig viktig å få avklart hvilken rolle Det tekniske beregningsutvalget skal ha, og hvordan avviket mellom forventet og faktisk inntektsutvikling for yrkesaktive skal forstås og brukes i arbeidet med å regulere folketrygdens grunnbeløp." F l e r t a l l e t viser til at komiteens flertall (alle uten Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) i Budsjett-innst. S. nr. 11 ( ) påpekte at det da ennå ikke var avholdt noe drøftingsmøte, og minnet Regjeringen på betydningen av å komme fram til en omforent forståelse. F l e r t a l l e t konstaterer at Regjeringen bare delvis har fulgt opp Stortingets vedtak. Flertallet anser ikke at siste del av vedtaket om hvordan avviket skal brukes i arbeidet med å regulere folketrygdens grunnbeløp, er fulgt opp. F l e r t a l l e t anser at Regjeringens forslag til trygdeoppgjør kun er basert på forventet lønnsvekst, mens den historiske lønnsutvikling ikke er hensyntatt. F l e r t a l l e t vil understreke at trygdeoppgjøret baserer seg på drøftinger mellom organisasjonene og Regjeringen, og at ansvaret fra statens side hviler på Regjeringen. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Hø y r e, finner det vanskelig å skulle diktere et forhandlingsoppgjør fra Stortingets side og således overta Regjeringens oppgave. F l e r - t a l l e t vil derfor stemme for det fremlagte forslag til trygdeoppgjør. F l e r t a l l e t er imidlertid bekymret over grunnbeløpets underregulering over tid. Flertallet vil også uttrykke bekymring over Regjeringens holdning til enkelte sider ved trygdeoppgjørene. F l e r t a l l e t viser i så måte til at Regjeringen i forbindelse med budsjettfremlegget for 1999 forutsatte en underregulering av Grunnbeløpet på 0,3 pst. Dette var knyttet opp til inndragning av en feriedag for lønnstakere. Selv om feriedagen ble beholdt, ble budsjettforutsetningen ikke endret. På denne måten syntes Regjeringen å være beredt til å forskuttere resultatet av et fremtidig trygdeoppgjør. F l e r t a l l e t viser også til Regjeringens manglende vilje og forståelse når det gjelder å hensynta avviket mellom forventet og faktisk lønnsutvikling i sine drøftinger med organisasjonene. På denne bakgrunn og for å sikre en mer forutsigbar utvikling av grunnbeløpet fremmer f l e r t a l l e t følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet slik at de trygdede får en inntektsutvikling om lag på linje med de lønnstakere det er naturlig å sammenlikne med. Regjeringen bes i den sammenheng vurdere mulighetene for å indeksregulere grunnbeløpet. Stortinget forutsetter at forslaget blir lagt fram for Stortinget i god tid før neste trygdeoppgjør starter." Komiteens medlemmer fra Kristelig F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t vil vise til at forslaget til grunnbeløpsregulering er basert på en forventet lønnutvikling fra 1998 til 1999 på om lag 4,5 pst. Dette er i samsvar med opplegget i "Arntsenutvalget", som partene i inntektsoppgjøret har lagt til grunn i år. Disse medlemmer vil også vise til at det har vært gjennomført drøftinger mellom Regjeringen og pensjonistorganisasjonene om prosedyrene ved trygdeoppgjørene, og at resultatet av dette er nedfelt i protokoll som det er enighet om. Videre vil d i s s e m e d l e m m e r vise til at Regjeringen er innstilt på å la lønnsutviklingen i året før inngå i vurderingsgrunnlaget for reguleringen av grunnbeløpet det enkelte år. Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, H ø y r e o g S e n t e r p a r t i e t, vil vise til at økningen i var noe lavere enn lønnsutviklingen (henholdsvis 3,2 pst. og 3,6 pst. i gjennomsnitt per år). F l e r t a l l e t vil imidlertid peke på at det var Arbeiderpartiregjeringen som i disse årene la fram forslag til regulering av grunnbeløpet. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil peke på at Regjeringen ved fjorårets oppgjør prioriterte et stort løft for å heve minstepensjonene. Dette førte til at minstepensjonene økte langt mer enn lønnsøkningen fra 1997 til Minstepensjonen økte med. 13,2 pst. for enslige og 14,2 pst. for ektepar, men lønnsøkningen var på 6,2 pst. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at dette har gitt en god fordelingsprofil ved at det har gitt størst økning for pensjonister med lavest inntekt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn slutte seg til Regjeringens forslag om å heve grunnbeløpet med kr til kr fra 1. mai i år. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5 Innst. S. nr "Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet for å oppnå bedre samsvar mellom utviklingen av grunnbeløpet og inntektsutviklingen for lønnstakere det er naturlig å sammenlikne med. Stortinget forutsetter at et eventuelt forslag blir lagt fram for Stortinget i god tid før neste trygdeoppgjør starter." Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det har vært en underregulering av grunnbeløpet over flere år, og disse medlemmer er enig med organisasjonene i at dette ikke er en ønsket utvikling. D i s s e m e d l e m m e r er enig i at det i årets trygdeoppgjør må sørges for at noe av denne underreguleringen nå blir fanget opp slik at en i fremtiden kan få en mer lik utvikling mellom lønnsutviklingen for yrkesaktive og grunnbeløpet i folketrygden. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t vil på bakgrunn av det foranstående foreslå at grunnbeløpet i folketrygden settes til kr , noe som vil si en økning på kr D i s s e m e d l e m m e r vil derfor fremme følgende forslag: "I. Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr med virkning fra 1. mai II. På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer: Kap. 660 Krigspensjon: 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr kr Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn: 70 Tilskudd, forhøyes med... fra kr til kr kr Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP): 70 Tilskudd, forhøyes med... fra kr til kr kr Kap Ytelser til yrkesrettet attføring: 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr kr Attføringsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr kr Kap Uførhet: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr kr Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr kr Kap Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning: 70 Pensjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr kr Kap Medisinsk rehabilitering m.v.: 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr kr Kap Alderdom: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr kr

6 6 Innst. S. nr Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Ventetillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr kr Kap Etterlattepensjonister: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr kr Kap Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701): 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr " kr Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil videre vise til brev av 4. juni 1999 fra organisasjonene som er involvert i forhandlingene om trygdeoppgjøret, hvor følgende blir påpekt: "I trygdeoppgjøret 1999 må organisasjonene konstatere at selv en protokollert enighet mellom partene, basert på tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsgruppene, om forståelsen av og størrelsen på underreguleringen av grunnbeløpet året før, ikke er tilstrekkelig til at regjeringen ser seg nødt til å bruke dette i sitt forslag overfor Stortinget for å gjenopprette grunnbeløpets verdi i forhold til lønningene." Slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, er det bare én mulighet til å kunne sikre at reguleringen av grunnbeløpet blir i samsvar med utviklingen for yrkesaktive i fremtiden, og det er ved å endre de retningslinjene som Stortinget har vedtatt for regulering av pensjonistenes inntekter. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at det i dagens retningslinjer bl.a. står følgende: "Siktemålet for reguleringa skal vera å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektutvikling om lag på linje med venta utvikling for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektoppgjera for offentleg tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar dei seinare åra." D i s s e m e d l e m m e r vil fremme forslag om endringer i retningslinjene slik at disse blir i tråd med ønsket om å sikre at utviklingen i grunnbeløpet blir lik utviklingen for yrkesaktive, og ikke bare "om lag", slik dagens retningslinjer tilsier. D i s s e m e d l e m m e r vil videre presisere at dersom lønnsutviklingen viser seg å bli en annen enn den som ble lagt til grunn ved forrige regulering av grunnbeløpet, så ønsker man at dette reguleres før årets regulering starter. D i s s e m e d - l e m m e r vil med henblikk på det foranstående fremme forslag om endringer i retningslinjene for regulering av pensjonistenes inntekter slik at tredje avsnitt i retningslinjene endres til å lyde: "Siktemålet for reguleringa skal vere å gi grunnbeløpet ei inntektsutvikling på linje med inntektsutviklinga for yrkesaktive og i tråd med prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles." Videre vil d i s s e m e d l e m m e r fremme forslag om at det til fjerde avsnitt i retningslinjene føyes til følgende etter siste setning: "Dersom lønnsutviklingen for yrkesaktive viser seg å ha blitt en annen enn den som ble lagt til grunn og protokollert ved forrige regulering av grunnbeløpet, skal grunnbeløpet justeres for dette avviket før årets regulering tar til." Disse medlemmer fremmer følgende forslag: "Retningslinjer for årleg regulering av grunnbeløpet i folketrygda endres til: Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda. Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år. Siktemålet for reguleringa skal vere å gi grunnbeløpet ei inntektsutvikling på linje med inntektsutviklinga for yrkesaktive og i tråd med prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Venta inntektsuvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for offentleg tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er baserte på, og andre

7 Innst. S. nr tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei seinare åra. Dersom lønnsutviklingen for yrkesaktive viser seg å ha blitt en annen enn den som ble lagt til grunn og protokollert ved forrige regulering av grunnbeløpet, skal grunnbeløpet justeres for dette avviket før årets regulering tar til." Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i ser det som uheldig at trygdeoppgjøret i en årrekke har ført til en underregulering av veksten i folketrygdens grunnbeløp sammenholdt med lønnsutviklingen for de gruppene som omfattes av retningslinjene. Det bør etter d e t t e m e d l e m s syn være en klar målsetning at reguleringen av grunnbeløpet følger lønnsutviklingen som beskrevet, og at en eventuell underregulering etterreguleres påfølgende år før forhandlingene tar til. D e t t e m e d l e m registrerer at Regjeringens tilbud kun innebærer en oppjustering svarende til forventet lønnsvekst for 1999, men uten at det er tatt hensyn til at fjorårets oppjustering ble lavere enn lønnsveksten. Når det gjelder underregulering for forutgående år, bør dette etter d e t t e m e d l e m s s y n være et tema mellom partene i kommende forhandlinger. D e t t e m e d l e m vil fremme forslag om at grunnbeløpet i folketrygden oppjusteres svarende til forventet lønnsvekst i år, med tillegg for angitte underregulering for 1998, som svarer til en samlet økning av grunnbeløpet på kroner (1 580 kroner pluss underregulering for 1998; 340 kroner). Dette medlem fremmer følgende forslag: "I. Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr med virkning fra 1. mai På statsbudsjettet gjøres følgende endringer: II. Kap. 660 Kap. 664 Kap. 666 Kap Kap Kap Kap Krigspensjon: 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr kr Pensjonstrygden for sjømenn: 70 Tilskudd, forhøyes med... kr fra kr til kr Avtalefestet pensjon (AFP): 70 Tilskudd, forhøyes med... kr fra kr til kr Ytelser til yrkesrettet attføring: 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Attføringsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Uførhet: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning: 70 Pensjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Medisinsk rehabilitering m.v.: 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr

8 8 Innst. S. nr Kap Kap Alderdom: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr Ventetillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr Etterlattepensjonister: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr Kap Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701): 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr " kr kr kr kr kr kr kr kr FRAMLEGG FRÅ MINDRETAL Framlegg frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet: Framlegg 1 Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet for å oppnå bedre samsvar mellom utviklingen av grunnbeløpet og inntektsutviklingen for lønnstakere det er naturlig å sammenlikne med. Stortinget forutsetter at et eventuelt forslag blir lagt fram for Stortinget i god tid før neste trygdeoppgjør starter. Framlegg frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti: Framlegg 2 Retningslinjer for årleg regulering av grunnbeløpet i folketrygda endres til: Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda. Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år. Siktemålet for reguleringa skal vere å gi grunnbeløpet ei inntektsutvikling på linje med inntektsutviklinga for yrkesaktive og i tråd med prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Venta inntektsuvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for offentleg tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er baserte på, og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei seinare åra. Dersom lønnsutviklingen for yrkesaktive viser seg å ha blitt en annen enn den som ble lagt til grunn og protokollert ved forrige regulering av grunnbeløpet, skal grunnbeløpet justeres for dette avviket før årets regulering tar til. Framlegg frå Framstegspartiet: Framlegg 3 I. Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr med virkning fra 1. mai II. På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer: Kap. 660 Krigspensjon: 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr kr kr

9 Innst. S. nr Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn: 70 Tilskudd, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP): 70 Tilskudd, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap Ytelser til yrkesrettet attføring: 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Attføringsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap Uførhet: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr kr Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning: 70 Pensjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap Medisinsk rehabilitering m.v.: 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap Alderdom: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Ventetillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap Etterlattepensjonister: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701): 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Framlegg 4 Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti: I. "Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr med virkning fra 1. mai På statsbudsjettet gjøres følgende endringer: II.

10 10 Innst. S. nr Kap. 660 Krigspensjon: 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn: 70 Tilskudd, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP): 70 Tilskudd, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap Ytelser til yrkesrettet attføring: 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Attføringsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap Uførhet: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning: 70 Pensjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap Medisinsk rehabilitering m.v.: 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap Alderdom: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Ventetillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap Etterlattepensjonister: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... fra kr til kr kr Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr Kap Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701): 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med... kr fra kr til kr "

11 Innst. S. nr KOMITEEN SI TILRÅDING K o m i t e e n viser til merknadene og proposisjonen og rår Stortinget til å gjere følgjande vedtak: I. Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til kr med verknad frå 1. mai II. På statsbudsjettet for 1999 blir det gjort følgjande endringar: Kap. 660 Krigspensjon: 70 Tilskott, militære, overslagløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Tilskott, sivile, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn: 70 Tilskott, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Kap. 666 Avtalefesta pensjon (AFP): 70 Tilskott, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Kap Ytingar til yrkesretta attføring: 70 Attføringspengar, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Attføringsstønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Kap Uførhet: 70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Kap Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning: 70 Pensjonar, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Kap Medisinsk rehabilitering m.v.: 70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Mellombels uførestønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Kap Alderdom: 70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Ventetillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Kap Ytingar til gjenlevande ektefeller: 70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr Kap Stønad til einsleg mor eller far (jf. kap. 5701): 70 Overgangsstønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med... kr frå kr til kr

12 12 Innst. S. nr III. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet slik at de trygdede får en inntektsutvikling om lag på linje med de lønnstakere det er naturlig å sammenlikne med. Regjeringen bes i den sammenheng vurdere mulighetene for å indeksregulere grunnbeløpet. Stortinget forutsetter at forslaget blir lagt fram for Stortinget i god tid før neste trygdeoppgjør starter. Oslo, i sosialkomiteen, den 11. juni John I. Alvheim, leiar. Harald T. Nesvik, ordførar. Are Næss, sekretær.