Innkalling til. Generalforsamling. for. Norske Dansekunstnere Forbundet for dansere, koreografer og pedagoger

Transkript

1 Innkalling til Generalforsamling for Norske Dansekunstnere Forbundet for dansere, koreografer og pedagoger lørdag 13. mai 2017 Registrering fra kl. 11:30, møtet starter kl.12:00 Sted: NyDans Oslo, Rolf Wickstrøms vei 15 B

2 Velkommen til generalforsamling i Norske Dansekunstnere Forbundet for dansere, koreografer og pedagoger Og årsmøte i PRODA profesjonell dansetrening lørdag 13. mai 2017 kl. 12:00 Dørene åpner kl. 11:30 for registrering. Sted: NyDans Oslo, Rolf Wickstrøms vei 15 B, Nydalen Alle medlemmer av NoDa har møte- og talerett på NoDas generalforsamlingen og PRODAs årsmøte. Stemmerett: Ordinære NoDa- medlemmer, studenter i 3. studieår og FA-medlemmer har stemmerett. Merk! For å ha stemmerett må du ha betalt medlemskontingent for 1. halvår Fullmakt: Dersom du ikke har anledning til å møte personlig, oppfordrer vi deg til å gi fullmakt til et annet medlem med stemmerett. Avtal med vedkommende og send fullmakt på e-post med navn på den som representerer deg, til noda@noda.no. Stemmeberettige medlemmer kan møte med inntil 4 fullmakter. Storstyremedlemmer fra de 3 nordligste fylkene kan møte med inntil 12 fullmakter. Vi håper du vil benytte deg av din stemmerett! På generalforsamlingen får du innblikk i de viktigste sakene NoDa jobber med, og du kan være med å påvirke forbundets handlingsprogram. Det skal velges ny forbundsleder og flere til tillitsverv, og NoDa-stipend skal deles ut! Det blir lett lunsj halvveis i møtet, og så blir de fest og feiring av Norske Dansekunstneres 70- års jubileum! Har du ikke meldt deg på til festen ennå? Påmelding til alle helgens arrangementer finner du på NoDas nettside Møt nye og gamle kollegaer - Vi gleder oss og håper du kommer! Vennlig hilsen Styret i Norske Dansekunstnere Oslo, 6. april 2017 NB! Sakspapirer fra PRODA profesjonell dansetrening kommer i egen sending!

3 DAGSORDEN GENERALFORSAMLING 2017 Pkt. Sak Side 0. Møtet åpnes 1 1. Valg av ordstyrer 2 2. Valg av referent og to til å undertegne protokollen 2 3. Valg av tellekorps 2 4. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2 5. Årsmøte for stiftelsen PRODA profesjonell dansetrening 2 6. Norske Dansekunstneres årsmelding Forslag til Handlingsprogram Saker av prinsipiell og/eller økonomisk karakter 30 A Vedtektsendringer, styrets forslag Regnskap 2016 for Norske Dansekunstnere og Vederlagsfondet 33 A) Resultatregnskap for 2016 for Norske Dansekunstnere 33 B) Balanse pr for Norske Dansekunstnere 34 C) Noter til regnskapet for Norske Dansekunstnere 35 D) Årsberetning 2016 for Norske Dansekunstneres Vederlagsfond 36 E) Resultatregnskap 2016 for Norske Dansekunstneres Vederlagsfond 38 F) Balanse og noter for Norske Dansekunstneres Vederlagsfond G) Revisorenes beretning for Norske Dansekunstneres budsjett for Utdeling av Norske Dansekunstneres stipend Valg Norske Dansekunstnere Møtet avsluttes ca. kl. 16:30 men fortsetter med 70- årsfeiring! 3

4 Pkt. 6 NORSKE DANSEKUNSTNERES ÅRSMELDING Årsmeldingen dekker tiden etter forrige årsmelding, fra primo mars 2016 til medio mars Årsmeldingens struktur følger handlingsprogrammets struktur. I fjor vedtok GF en helt ny form for handlingsprogram, dette er da første forsøk på rapportering etter ny struktur. Del 1: Handlingsprogrammet, delt i fire områder (A,B,C,D), med kapitler og underpunkter. Del 2: Handlingsprogrammets satsingsområder Del 3: Kvantitative kapitler; organisasjon og administrasjon DEL 1 Område A ØKE DANSEKUNSTNERES ARBEIDSMULIGHETER OG TILRETTELEGGE FOR KUNSTNERISK VIRKE Dialog med Stortinget, departementer, kommuner, Kulturrådet og andre beslutningstakere Faste årlige punkter er møte med Kulturdepartementet om budsjettinnspill, muntlig høring i stortingets kulturkomite og deputasjon i Oslo bystyres kulturkomite. Utover dette har NoDa kontakt med myndigheter og beslutningstakere fra sak til sak via møter, eposter, telefonsamtaler og facebookdialog. Kunstnernettverket forestår mye politisk arbeide på vegne av fellesskapet. Arbeidet skjer i ulike mindre arbeidsgrupper, og NoDas forbundsleder har vært aktivt deltagende utvalgene om kunstnerpolitikk, om DKS og om Arendalsuka. NoDa har arrangert to møter der medlemmene kunne gå i direkte dialog med Kulturrådet. Mens APs ledelse av Kulturdepartementet var tilgjengelig for møter, interessert i dialog og beviselig lyttet til feltets behov, har dessverre Høyres ledelse vært vanskelig å få kontakt med, lite interessert i å lytte til feltets behov, og politikken har bekreftet denne uviljen. Det har blitt mye forsvarskamp, bl.a. mot kutt av alle langvarige stipend, mot dramatiske endringer i Kulturrådet, og Statens Kunstnerstipender, og kutt i UDs kulturmidler. De nye ordningene som har kommet, -Talent Norge, Gaveforsterkning og Kreativt Norge, har vært Høyreministrenes egne forslag. Det er usikkert hvordan -eller om- disse ordningene vil fungere, likevel har man tatt litt fra budsjettene til hele det etablerte virkemiddelapparatet for å prioritere dem. Inntrykket er at denne regjeringen lytter lite, kutter alle med ostehøvel, og lanserer egne tiltak i stedet for å adoptere feltets ideer. Det er å styre ovenfra. I kulturbudsjettet for 2017 er den store satsningen opprettelsen av Kreativt Norge som skal lokaliseres til Trondheim, samt at Innovasjon Norge får 30 millioner kulturkroner. For øvrig er et lite nytt på dans, og dessverre har departementet slått sammen kapittelet for scenekunst og kapittelet for musikk til ett kapittel, med felles poster, slik at alt er blitt mer uoversiktlig. Styrke støtteordninger og fond H/FrP sitt statsbudsjett for 2017 inneholder en realnedgang for bevilgningen til scenekunst under Norsk Kulturråd, som er markant verre enn for institusjonene, selv om også disse fikk en realnedgang. Norsk Kulturfond står bortimot stille i denne regjeringsperioden. Regjeringen bryter sin egen politiske plattform som lovte at regjeringen skulle Prioritere det frie feltet og frilansere. Potten til scenekunst blir stående stille på 148 mill kr for All intern fordeling på de ulike ordningene er opptil Kulturrådet, som også har fått fullmakt til å omdisponere midler mellom scenekunst, litteratur, musikk, osv. Nåværende politisk ledelse ønsker en utvikling der politikerne i stadig mindre grad skal håndtere og prioritere penger til ulike formål innenfor Kulturrådet. Den demokratiske styringen og muligheten for påvirkning av økonomiske rammebetingelser svekkes. Statsbudsjettet for 2017 inneholdt ingen styrkinger av produksjons- eller visningsmulighetene for dansekunst, slik vi hadde levert innspill om, bl.a. gjennom opsjon på visningsstøtte knyttet til produksjonstilsagn. Vi savner 4

5 større engasjement for de ulike kunstfeltenes behov fra den nåværende politiske ledelsen i departementet. KUD kommer ikke med noen spesifikke tiltak eller prioriteringer på dans innen Kulturrådet i 2017-budsjettet. Til orientering foreslo de fleste andre partier å styrke Kulturfondet med flere millioner kroner; hhv. Sp 12, V 15, AP 15, SV 80 og MDG 90 mill kr. UD Reisestøtten for norske kompanier ved utenlandsoppdrag er en svært viktig støtteordning for at norske kunstnere skal nå større markeder, få tilstrekkelig aktivitet og få impulser til videre utvikling. Støtten ligger under Utenriksdepartementet sitt budsjett, og disse kulturmidlene har blitt nærmest halvert under nåværende regjering. I H/FrPs statsbudsjett for 2017 var det påny foreslått et kutt på 14 mill kr. Kunstnernettverket har lobbet hardt for å stoppe UD-kuttene i tre år. NoDas forbundsleder har arbeidet med dette i Kunstnernettverkets kunstnerpoltikkutvalg, og ved siden av politiske innspill medforfattet et debattinnlegg «Halvert satsing i utlandet» som kom på trykk i Dagens Næringsliv V og KrF prioriterte saken høyt i budsjettforhandlingene og reverserte heldigvis kuttet på 14 mill kr. I mars ble det klart at via omdisponeringer i UD har man funnet rom til å øke reisestøtten kraftig, - med 40%, for Det betyr at reisestøtten nesten er rehabilitert til det nivået den var på før kuttene begynte med den blå regjeringa. Det er en stor sliteseier for Kunstnernettverket og for forvaltningsaktørene som DTS, som får direkte og viktig betydning for mange kunstnere. I tillegg fikk DTS og de øvrige aktørene i Norwegian Arts Abroad en styrking på 1 mill kr hver. Politisk støtte til infrastrukturer for dans NoDa støtter de aller fleste som henvender seg til oss og ber om støtte, om det er bistand i møter med myndigheter, støttebrev eller lignende. I perioden har bl.a. PRODA, Nydans og Frysja kunstsenters dansestudio v/jane Hveding henvendt seg og fått bistand i møter, eller annen kontakt med Oslo Kommune. Oslo Kommune økte PRODAs tilskudd fra 100 til kr for Nydans ble overført fra departementet til et kommunalt ansvar alene, med et tilskudd på kun 2/3 av budsjettert beløp. Etter ett års drift er den økonomiske situasjonen for Nydans Oslo AS i skrivende stund meget alvorlig. Under vår årlige deputasjon for en samlet kulturkomite fremhevet vi sterk støtte til alle dansetiltakene støttet av Oslo Kommune. Skuespiller- og Danseralliansen har alltid vært tenkt som et sikkerhetsnett for en stor stamme av frilansdansere, og ikke bare for en liten gruppe. Derfor har NoDa uttrykt sterk utålmodighet overfor bevilgende myndigheter på hvor fort alliansen skal vokse, og var svært misfornøyd med forslaget om stillstand i 2017-budsjettet. Både vi og ikke minst Alliansen selv gjorde et grundig lobbyarbeide hele høsten, og V og KrF presset igjennom en økning på 6 mill kr i Alliansen ble med det budsjetthøstens største seier på dansefronten. Alliansen vil nær dobles i antall dansere i løpet av NoDa har lenge argumentert for mer langsiktighet for produksjon av dans i Norge, tidligere for basisfinansieringen, og i senere år for mer faste løsninger utenfor Kulturfondet. Vi har fortsatt kun ett fast dansekompani i Norge. Parallelt nærmer vi oss maksimaltiden på 12 år for de første kompaniene i basisordningen. Sammen med DTS har vi ved flere anledninger frontet felles sak om at svært veletablerte kompanier bør få plass på Statsbudsjettet og ikke under Kulturfondet. I høst så vi et lite gjennomslag ved at AP i sitt alternative budsjett foreslo at JSK skulle få driftsstøtte under departementet. Carte Blanche må ut av sine midlertidige lokaler i Bergen om to år, og har sammen med BIT, Den Nationale Scene og Bergen Kommune fått Rambøll til å lage en skisseutredning av Sentralbadet. CB er avhengig av framdrift i prosjektet 2017, men deres hovedeier staten kom ikke med noen midler til prosjektering i statsbudsjettet for NoDa tok opp situasjonen under budsjetthøringen med stortingskomiteen og leverte merknad. Kun AP svarte at de ville prioritere midler til saken. 5

6 Fremme regional utvikling Forbundet er en politisk pådriver for utviklingen av virksomheter og miljøer for profesjonell dansekunst utenfor hovedstaden. Støtte til de regionale kompetansesentrene for dans har hatt topprioritet i forbundets dialog med myndigheter og beslutningstagere. Se mer omtale under satsningsområde «Stimulere til utvikling av regionale arenaer og nettverk». Finansieringsordningen i Kulturrådet som NoDa fikk innført i 2010 rommer i 2017 RAS, DansiT, Dans i Nord-Trøndelag, Dansearena Nord, Bærum kulturhus, Dansekunst i Grenland, Dansekunst i Østfold, Bergen Dansesenter og Fjelldansen (Valdres). I tråd med det rådende politiske klima har dessverre ikke NoDa oppnådd øremerkede styrkinger av denne ordningen slik vi ofte gjorde under de rødgrønne. Kulturrådet selv har imidlertid økt potten til 5 mill kr. Mange av de samme aktørene søker og mottar støtte fra arrangørstøtteordningen, og denne har nå økt til 11,6 mill kr. Påvirke til hensiktsmessig organisering og saksgang i Kulturrådet Temaet er evig relevant for en representativ forening som NoDa, vi samler innspill, definerer behovene og påvirker. De senere årene har vi fått stadig færre innspill fra medlemmene, og vi oppfordrer til å melde ifra dersom man har frustrasjoner. Tid fra søknad til svar er et tydelig problem for mange, i tillegg fokuserer NoDa mye på trygghet omkring lønnsnivåer i vår dialog med Kulturrådet. I høst arrangerte NoDa et åpent koreografforum på Dansens Hus med seksjonsleder og scenekunstkonsulent i Kulturrådet, der det ble plass til mange spørsmål og svar, noe kritikk og noen tips tilbake, bl.a. om budsjettføring av administrasjon, produsent og lønninger. I februar arrangerte vi sammen med DTS, NSF og Kulturrådet et åpent møte som handlet mye om saksgangen i Kulturrådet. På overordnet plan er vi en vaktbikkje overfor departementets press om forenkling og reduksjon i Kulturrådets fagutvalg og finansieringsordninger, og kjemper for at brukerens - kunstnerens - perspektiv skal høres og vektlegges. Tilrettelegge for faggrupper som skaper og sprer kompetanse på ulike områder Forbundets største ressurs er uten sammenligning medlemmene, det bor utømmelig mye kompetanse og engasjement i dansekunstnere, og vi ønsker svært gjerne å knytte til oss flere ad- hoc grupper i konkrete saker, faggrupper på fagområder, etc. Vi har slike grupper i dag som bl.a. Skoleforum, kursgruppe, og nytt av året er en ressursgruppe for urban/streetdans-feltet. Gruppene beskrives under øvrige kapitler i denne årsmelding. Område B YTE RÅDGIVNING OG SERVICE TIL MEDLEMMER Informasjon Facebook NoDa har en egen Facebook-side for forbundet, og har i tillegg gruppen NoDas skoleforum for skoleeiere. Vi legger ut aktuelle nyheter og bilder fra aktivitetene til representantene i NoDa, og deler informasjon om kurs o.l. som er aktuelle for våre medlemmer. Pr har siden 1415 likes, som er 165 flere enn i fjor på samme tid. Instagram Instagram-kontoen NorskeDansekunstnere har pr følgere, og får nye følgere hver uke. Instagram-kontoen er koblet opp mot Facebook-siden, så informasjon kommer på begge plattformer. Ideen er å synliggjøre NoDa gjennom bilder i stedet for lange tekster, for å treffe flere i dagens mylder av informasjon. 6

7 Nettside Noda.no er laget i Wordpress og hjemmesiden fungerer som vår primære nyhetskanal, her legger vi først og fremst ut NoDas egne nyheter, samt enkelte bransjenyheter. Nettsiden inneholder også en bred meny med arbeidslivstoff, som er rettet mot våre mange profesjoner. Det er laget en fane i toppmenyen for vitenskapelige artikler, og en ny fane for selvstendig næringsdrivende er under utvikling. Medlemsbrev Medlemsbrev sendes ut etter behov, vi etterstreber kort og matnyttig informasjon som en ekstratjeneste til NoDas medlemmer. Medlemsbrevet er også vår direktekanal til medlemmene, hvor vi sender ut innkalling til generalforsamling og annen essensiell informasjon. På Spissen Medlemsbladet har utkommet med tre nummer i perioden, i et opplag på omlag 1000 eks. Redaktør er Anette Sture Iversen. På Spissen er blitt godkjent som publiseringskanal for forskningsbaserte, fagfellevurderte artikler om dans, etter omfattende arbeid av Tone Pernille Østern, i samarbeid med redaktør. Artiklene legges ut i sin helhet på På Spissens digitale portal og et sammendrag trykkes i bladet. Så langt er det bekreftet to nye vitenskapelige artikler i Medlemsaktiviteter - Medlemsmøter og seminarer 24. august ble det arrangert KickOff for ferske dansekunstnere av NoDa og PRODA, på Rom for Dans. Ca 35 ferske dansekunstnere møtte opp, fra både KHIO, NDH, Bårdar, Stavanger og LIPA. Peder og Grete snakket om NoDa, NinaLill og Christine Bratvold snakket som kunstnere. I tillegg presenterte PRODA, Alliansen og Rom for Dans seg ved hhv. Lene, Tone og Ida. Vi mottok 7 innmeldingsskjemaer på stedet, av ca 20 tilstedeværende ikke-medlemmer. 14. september 2016 arrangerte NoDa et seminar for skapende dansekunstnere på Dansens Hus. Panelet besto av Yrjan Svarva, seksjonsleder for scenekunst, Jørgen Knudsen, ny scenekunstkonsulent, Pernille Holden, dansekunstner, Kristine Karåla Øren, dansekunstner og styremedlem i NoDa, og Hans Marius Graasvold, spesialist på opphavsrett og NoDas advokat, foruten forbundsleder og generalsekretær. 34 skapende dansekunstnere deltok, og det ble diskutert hvordan kunstnerskap ser ut for tiden, hvem som eier rettigheter og hvordan skapende kunstnere jobber sammen, foruten produsentkostnader og koreograflønninger. NoDa presenterte en mal for samarbeidskontrakter, og fikk gode innspill. Arbeidet med rådgivning om samarbeidsprosjekter er underveis. Det ble uttrykt behov for oppfølgingsseminar, og flere ville lære mer om praktisk håndtering av opphavsrett. 17.februar arrangerte NoDa, DTS, NSF og Kulturrådet et felles åpent møte om scenekunsten og Kulturrådet, i Prøvesalen i Welhavensgate. Et høyt antall fremmøtte fikk presentert mye informasjon om Kulturrådets behandling, og et panel bestående av Tove Bratten fra DTS, Peder Horgen fra NoDa, Knut Alfsen fra NSF, Torbjørn Gabrielsen leder av fagutvalg teater og Snelle Hall leder av fagutvalg scene i Kulturrådet debatterte bl.a. om all scenekunst utenfor institusjonene skulle forvaltes av Kulturrådet, og fremtiden for basiskompaniene. - Faggrupper Faggruppen NoDas skoleforum NoDa jobber langsiktig for å styrke de private danse- og ballettskolene og for 8. år på rad har vi arrangert Skoleforum for pedagogene som driver skolene, i tett samarbeid med faggruppen, som i 2016 har bestått av Siri Vestnes, Marianne Schwarz, Elin Rusti, Liv Basberg og Anette Meiltoft. Skoleforum ble holdt 13. juni og 14. oktober, med henholdsvis 27 og 15 deltakere. Temaer som er belyst er: resultatet av GRAMO-saken, ny lønnstabell for pedagoger og mulige støtteordninger for skolene. Den 14. oktober bød forumet på kurs i økonomi, utregning av kurskostnader og kalkyler. 7

8 Faggruppen pedagoger i private danse- og ballettskoler Vi har ved flere anledninger forsøkt å sette i gang en faggruppe for pedagoger i private skoler. Noen få har meldt sin interesse, men det gjenstår å bygge denne gruppen sterkere. Det er nødvendig for å oppnå en sunn dynamikk og et jevnere styrkeforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i forbundet. Faggruppen for vgs - pedagoger Kathrine Jacobsen og Nina Lill Svendsen har utgjort et lite råd for saker vedrørende videregående skoler. Det ligger forøvrig god informasjon om lønn- og arbeidsforhold i vgs på NoDas nettside. Ressursgruppen for det urbane miljøet Camilla Tellefsen og Ida Louise Sundby har i 2016 arbeidet med kartlegging av det urbane miljøet, slik at NoDa kan avdekke behov og utfordringer, og målrette arbeid mot denne gruppen. Utover Camilla og Ida består gruppen i dag av Jens Trinidad og Thea Bay. Før jul ble det lansert en bilde-kampanje på Facebook med bilder og sitater fra profilerte utøvere i det urbane miljøet om hvorfor de er medlemmer av NoDa. Aktuelle saker for denne gruppen skal behandles i et åpent møte den 30. mars. - Kurs Forbundet tilbyr medlemmene kortere kurs i regi av kursgruppa. Gruppen har i 2016 bestått av Ella Fiskum, Caroline Skjørshammer, Gard Hjertaas Bjørnson, Sanna E. Ryg, Julia Grønningssæter samt Mariama Slåttøy og Vilde Halle Ekeland. I februar arrangerte kursgruppen Mindfulness-kurs med Anders Meland, i april var det selvangivelseskurs med Håvard Nilsen, og i november ble det avholdt videoredigeringskurs med Hans Erik Lindbom. Alle kursene ble avholdt hos NoDa i Welhavens gate i Oslo, men fremover jobber vi for å kunne tilby kurs flere steder i landet. I 2017 er det så langt blitt avholdt kurs i sosiale medier med Ståle Lindblad. Vi takker kursgruppen varmt for innsatsen i 2016 og gleder oss til fortsettelsen i Åpen Prøvedans Åpen Prøvedans 2016 ble arrangert 26. november på Dansens Hus. 48 dansere og 11 koreografer deltok. Våre samarbeidspartnere var Dansens Hus og PRODA profesjonell dansetrening, og arrangementet ble støttet av Fond for utøvende kunstnere. Innholdet ble formet i dialog med koreografenes behov og ønsker. Arrangementet er ment å treffe deltakere fra hele landet og tilbyr derfor reisestøtte. Åpen Prøvedans fungerer som en møteplass for feltet, og styret mener det er viktig å opprettholde denne visningsmuligheten for dansere. Flere av de deltagende koreografene melder om at de har kontaktet deltagende dansere for samarbeid. Som i fjor år var arrangementet lagt til én dag, i motsetning til to dager de tidligere år. Rådgivning - Juridisk assistanse - Kontraktsforhandlinger Konflikthåndtering Terskelen for å ta kontakt med NoDa skal være lav. NoDa kjenner forutsetningene i bransjen godt. Rundt 80 større saker fra medlemmer er notert i perioden, i tillegg kommer alle telefonsamtaler om mindre problemstillinger. De fleste henvendelser handler om sjekk av kontrakter og råd om betaling, og ellers er det spørsmål om et bredt spekter av temaer, noe som gjenspeiler vår medlemsmasse som ivaretar mange forskjellige profesjoner og roller. For råd om skatt, næringsoppgaven, moms, sykepenger og trygd, lønn, frilans, næring, og selskapsformer tilbyr NoDa «Kunstnerpakken» gratis til våre medlemmer. Kunstnerpakken består av 6 bøker av økonomiekspert Otto Risanger. Oppdatert versjon av bøkene for 2017 er tilgjengelig på noda.no. 8

9 NoDa har tilknyttet advokat Hans Marius Graasvold. Han gir oss råd og håndterer enkelte konfliktsaker mellom medlemmer, og mellom medlemmer og andre parter. Der vi ser det er mulig, søker vi å oppnå forlik mellom partene gjennom mekling. Graasvold har håndtert en slik sak dette året. I tillegg har generalsekretær håndtert en konfliktsak gjennom møter med to parter. Sammen med Skuespillerforbundet og deres jurist har vi en felles sak gående overfor Sandnes kulturhus som i en musikal kun vil tilknytte dansere og skuespillere som næringsdrivende. Dette er en type arbeidsforhold som på tariffområdet er definert til å være et arbeidsgiver-arbeidstakerforhold, og vi har bedt Skatt Vest om uttalelse i saken. Vi har også bistått i en konflikt mellom en koreograf og et teater. NoDa vurderer hvilke saker som oversendes til advokaten, ved å se på dokumentasjon som viser i hvilken grad det er «juridisk hold» i saken. En guideline er å spørre seg «Hva ville utkommet av denne saken mest sannsynlig bli dersom det ble lagt frem i retten? - Lønn og honorar - Arbeidslivets regler NoDa har utarbeidet veiledende satser som er tilgjengelig på noda.no. Vårt inntrykk er at feltet generelt forholder seg til satsene, selv om ikke alle etterlever dem. Kulturrådet har i år uttalt ved flere anledninger at fagutvalgene forholder seg til satsene. Imidlertid er det en svakhet for de som arbeider i det frie feltet at Kulturrådet ikke legger seg borti i hvilken grad de oppførte tarifflønningene faktisk benyttes ved utbetaling. Enkelte store aktører som privatteatre, og andre kommersielle aktører, presser fremdeles dansere og koreografer til næringskontrakter, og det er ikke gunstig for feltet. NoDa har innledet et samarbeid med Norsk Skuespillerforbund om temaet som forhåpentlig kan gi presedens for kommende saker. Det er forholdet mellom partene som avgjør, og Skatteetatens regler for hvem som er arbeidstaker og hvem som skal tilknyttes som næringsdrivende er ganske klare. Område C BEDRE DANSEKUNSTNERES LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Tariff-, ramme- og samarbeidsavtaler - Ivareta og reforhandle Avtaler på tariffområder Spekter Danseravtalen Ved hovedoppgjøret 2016 i april bestod forhandlingsutvalget av Grete Valstad, Peder Horgen og Ane Smørås. Prosessen: Ved hovedoppgjøret i 2016 skulle slaget om ny pensjonsordning stå, etter at seminarer og møter gjennom hele 2015 hadde lagt grunnlaget. Vi fra arbeidstakersiden var villig til å imøtekomme teatrenes økonomiske behov, og tilbød oss å bytte ut den gode ytelsespensjonen med en langt billigere hybridpensjon. Men arbeidsgiversiden krevde overgang til innskuddspensjon. Det overfører hele risikoen fra arbeidsgiver til arbeidstager, og det er ikke lenger en pensjonsforsikring, men en pensjonssparekonto. Spekter mente hybridpensjonen var for prematur fordi ingen hadde erfaring med den enda. Forbundene måtte raskt be om bistand, og hovedorganisasjonene overtok forhandlingene, dvs. at LO Stat overtok for MFO, NTL og Fagforbundet, mens NoDa og NSF som uavhengige forbund ble sittende videre ved forhandlingsbordet. Forhandlingene var svært intense, omfattende og vanskelige. Resultatet: Lektorlaget godtok først innskuddspensjon i Oslo-Filharmonien, der de var eneste forbund. Arbeidstakersiden fikk ikke gehør for hybridløsningen. Det ble til slutt enighet om å innføre en foreløpig pensjonsordning som er basert på Lov om innskuddspensjon, med virkning fra 1. juli 2016, som skal være midlertidig for 2 år og deretter vurderes påny. NoDas viktigste punkt i disse forhandlingene var å sikre pensjon fra «første krone», altså at alt man opptjener ved teatrene skal komme til utbetaling som pensjonist. I den gamle ordningen var det et 9

10 krav om ansettelse i til sammen tre år, før man ville få noe utbetalt av den innbetalte pensjon. Våre medlemmer har da tidligere også blitt trukket 2 % av lønna til pensjon, uten å få dette igjen. Den nye ordningen er et viktig fremskritt for våre mange midlertidig ansatte. I tillegg ble det enighet om: Forhandlet (men tilbakeholdt) lønnsresultat for 2015 på 2,5 % iverksatt og med tilbakevirkende kraft Forhandlet lønnsresultat med virkning fra 1. april 2016: 2,4 % Godtgjørelse for rollen som dansekaptein ble hevet til kr 462 kr (Trinn 24 i B-regulativet: 26) Godtgjørelse for understudy: hovedrolle hevet til kr, mindre rolle til kr Avtalen skal omstruktureres, etter forslag fra partssammensatt arbeidsgruppe. NoDa og Spekter skal utarbeide avtale om bruk av opptak for PR/markedsføring Partssammensatte utvalg skal se på: Turnebestemmelser Arbeidstidsordninger Spekter Carte Blanche-avtalen Resultatet for dansere i Carte Blanche ble forskuddsforhandlet i 2015, som en del av en totalløsning ved innføring av Fellesbestemmelsenes turnebestemmelser. For innføring av plikttillegg på pr år for turneplikt, ble det avtalt at dansernes lønnsresultat for 2016 skulle ligge på 50 % av resultatet for teateravtalen. Resultat for Carte Blanche endte derfor på 1,2 % med virkning fra 1. april Vi mottok høsten 2016 en henvendelse fra Carte Blanche vedr sammensetningen av faste stillinger og åremål, utvidet adgang til midlertidig ansettelse, og lengre varsel før oppsigelse/permisjoner. Styret behandlet saken i flere møter, og avviste å øke andel åremål og lette adgang til midlertidig ansettelser. Spekter - Koreografavtalen Koreografavtalen er ikke formelt knyttet til B-delsforhandlingene, slik danseravtalene er. Dette betyr i praksis at Koreografavtalen forhandles uavhengig av det ordinære oppgjøret. Dette medfører at koreografforhandlingene ofte skyves på. Dette er ikke en ønsket tendens fra NoDas side. Koreografavtalen ble ikke forhandlet i 2015, grunnet pensjonsspørsmålene. I 2016 ble det imidlertid forhandlet for to år: Det ble gitt et generelt tillegg på 2,5 % med virkning fra 1. mai Tillegget innebærer etterbetaling. Det ble gitt et generelt tillegg på 2,4 % med virkning fra 1. april 2016 Minuttsats for verk ble økt med 2,4 % Koreografene kommer inn under samme pensjonsordning som andre ansatte i virksomhetene En arbeidsgruppe bestående av Spekter og NoDa skal oppbygning og innhold i koreografavtalen, herunder avtalens forankring i Spekters avtalesystem. Arbeidsgruppen har hatt flere møter høsten 2016 og våren Rikskonsertene/Kulturtanken Rikskonsertene er nedlagt og virksomheten er reformert som en nasjonal etat for Den Kulturelle Skolesekken. Den nye institusjonen har fått navnet «Kulturtanken», og skal altså dekke alle kunstfelt. Kunstnernettverkets DKS-utvalg der NoDa er representert har gjennom hele perioden forhandlet med Kulturtanken om et nasjonalt avtaleverk for kunstnerne i DKS. Kulturtanken har brukt mye tid på intern organisasjonsutvikling og lederskifter, og brøt det felles målet om at avtale skulle være klar til Forhandlingene hadde litt fart rundt juletider før det påny ble vanskelig for Kulturtanken, i skrivende stund ser det ut til å bli innblanding fra både Spekter og KUD. I påvente av ny avtale har vi inngått en foreløpig forlengelse av den eksisterende tariffavtalen mellom Rikskonsertene og MFO & NoDa. Lønnsregulering er gjeldende og innebærer: Konsertsats: kr Prøvesats pr time: 476 kr 10

11 Kunsthøgskolen i Oslo NoDa har avtaler med KHIO for dansere som jobber med koreografistudentene, og for koreografer som jobber med dansestudentene. Satsene for innstudering er koblet til Statens lønnsregulativ og derfor justeres disse satsene årlig uten at det er nødvendig å forhandle. Imidlertid er dette ikke tilfellet når det gjelder satsen for godtgjøring av det koreografiske verket. Partene møttes til forhandlinger den 5. desember Her ble det enighet om en regulering av verksatsen som tar igjen flere års etterslep. Partene ble også enige om å vurdere punktet om studenters muligheter for å disponere opptak av egen prestasjon i utvalgte koreografier til jobbsøkeformål. PRODA - profesjonell dansetrening Det har blitt forhandlet med PRODA om regulering av lønnssatsene i tariffavtalen med PRODA for pedagoger. Satsene økte med 2,4 % med virkning fra Skuespiller og Danseralliansen Forbundet har en tariffavtale med Alliansen om adgangen til midlertidig ansettelser. Avtaler utenfor tariffområder Private danse- og ballettskoler Etter høstens forhandlinger om ny lønnsmodell for de private skolene, skulle lønnssatsene reforhandles våren Forhandlinger ble gjennomført 3.juni, med faggruppens Siri Vestnes og Marianne Schwarz. Fra NoDa stilte Kathrine Jacobsen, Ane Smørås og Else Margrete Sveinsson, som alle var delaktig i høstens forhandlingsrunde. Forhandlingsresultatet ble 2,4% vekst av de veiledende satsene for undervisning ved private danse- og ballettskoler. Den kulturelle skolesekken, DKS Se over under Rikskonsertene / Kulturtanken NRK NRK har de siste årene sagt opp alle tariffavtalene med kunstnerforbundene, dels med sikte på reforhandling og dels med sikte på avskaffing. NRK og Skuespillerforbundet reforhandlet raskt, deretter stoppet alt opp under reforhandlingen med Dramatikerforbundet. Dessverre har juridisk avdeling i NRK i møte gitt oss beskjed om at NRK heretter vil betrakte dansere som næringsdrivende, fordi oppgavene deres går over meget kort tid. Med dette synet og denne praksisen er det ikke grunnlag for tariffavtaler, de gjelder som kjent kun for arbeidstakere. NoDa mener dette er en svært uheldig praksis og gal tolkning av loven, og vil arbeide med tanke på å gjenvinne en tariffavtale med NRK på sikt. I mellomtiden er det svært viktig at alle som jobber i NRK (også via private produsenter) sender kontrakter (og melding om manglende kontrakter) til NoDa. Vi mottar gode og dårlige kontrakter med takk! NoDa sammen med 14 andre rettighetshaverorganisasjoner henvendte seg i forrige periode til NRK med tilbud om å inngå en felles avtale for bruk, og vederlag for bruk, av NRKs arkivmateriale. Vi har allerede en avtale som dekker slik bruk av gamle programmer sendt før 1997 (NRK Arkivavtalen). Forbundenes forslag var en kollektiv avtale mellom NRK og Norwaco, og Norwaco tok initiativ. NRK har vært veldig trege og forhandlingene har derfor gått sakte, men det har vært møter og progresjon mellom partene i denne perioden. Privatteatre Vi har i perioden påny møtt Scene Kvelder AS, om vilkår og lønn for dansere, hvor vi blant annet presiserte at dansere skal ansettes og motta lønn og feriepenger. Vi tok også opp ensidige opsjonsavtaler, det vil si at teateret ønsker å sikre seg at utøverne fortsetter dersom forestillingen forlenger 11

12 spilleperioden. NoDa mener en slik opsjon må betales for, eventuelt at utøverne kan løses fra avtalen, altså at partene kan ha en intensjon om fortsatt samarbeid, men ikke en plikt. I forbindelse med kommende produksjon «Les miserables» har selskapet bestemt seg for kun å tilby næringskontrakter. Det synes vi er leit med bakgrunn i dialogen vi har hatt, og vi mener også det er gal lovanvendelse. Samme problemstilling har vi med Sandnes kulturhus i forbindelse med Billy Elliot høsten NoDa og Norsk Skuespillerforbund har inngått et samarbeid om denne saken for å snu denne trenden. Opphavsrett - Ivareta rettigheter Utgangspunktet for ivaretakelse og sikring av rettigheter er Åndsverksloven. Det er et viktig arbeide for NoDa å hjelpe medlemmene med å kjenne de rettigheter som er gitt dem av loven. Ivaretakelsen av rettighetene skjer i all hovedsak gjennom hva som skrives i kontrakten mellom rettighetshaver (kunstneren) og den/de/kompaniet/selskapet man jobber for. Når man i en kontrakt overdrar rettigheter fra seg til en annen part, selger man i praksis sine rettigheter i større eller mindre grad. Her er det to dimensjoner i spill; hva slags bruk av materialet/prestasjonene er det som overdras/selges, og hvor stort er vederlaget for dette. Dersom man selger ut alle sine rettigheter i første ledd, gjennom kontrakten med sin arbeidsgiver/ oppdragsgiver, har man frasagt seg vederlag for all senere og fremtidig bruk som måtte skje, -også av helt andre enn din opprinnelige arbeidsgiver (tredjeparter). Hvis alle gjør det har vi ikke lengre rettigheter i behold og heller ikke rett på vederlag fra Norwaco. Derfor er det viktig at alle kjenner sine rettigheter. NoDa informerer mye om dette gjennom På Spissen, bl.a. stort tema i PS 1-16, og generell informasjon ligger på egen fane på vår nettside. I tillegg var det hovedtema på høstens seminar for skapende dansekunstnere (koreografforum), ved vår advokat. Opphavsrett er også et viktig punkt på seminaret for film- og TV-området i mars, der særlig det urbane/streetdans-miljøet er representert. Vi er veldig takknemlig for alle som viser sine kontrakter til oss, da får vi muligheten til å oppdage og påpeke dårlige betingelser, gi råd til egne medlemmer og skaffe grunnlag for å gå i rette med eksterne parter. - Forvaltning av vederlag Norske Dansekunstnere forvalter medlemmers opphavsrettigheter gjennom 7 i forbundets vedtekter. NoDa overlater forvaltning videre til Norwaco, en paraplyorganisasjon for 35 rettighetshaverforbund med tilsammen medlemmer. Norwaco inngår avtaler og krever inn penger fra distributører eller andre typer brukere for rett til å benytte de individuelle medlemmenes verk, på utnyttelsesområder der antallet rettighetshavere er stort, som f.eks. ved TV-distribusjon. Vederlagene Norwaco krever inn går til medlemsforbundene for videre fordeling, og i NoDa forvaltes de av Norske Dansekunstneres Vederlagsfond. Norwaco krevde i 2016 fornyelse av forvaltningskontraktene med sine medlemsforbund, og utvidet samtidig antallet sektorer til 7. NoDa leverte ny signert forvaltningskontrakt med dokumentasjon og med påmelding til alle de 7 (nye) sektorene, som gir Norwaco fornyet oppdrag med å forvalte våre medlemmers rettigheter. Norwacos styre godkjente i august NoDa som medlem av alle sektorer. Fordeling av innkomne vederlag fra Norwaco skjer kollektivt gjennom Norske Dansekunstneres Vederlagsfond. Vi viser til Vederlagsfondets egen årsmelding for ytterligere beskrivelse. NoDa er også representert i Norwacos styre, som har som hovedoppgaver å forhandle avtaler som sikrer inntektsstrømmen til Norwaco, og en rettferdig fordeling til organisasjonene. F R En spesiell sak har skapt stor frustrasjon og sinne i rettighetshavermiljøer gjennom hele perioden, og det er at Filmforbundet og Filmregissørene i hemmelighet inngikk en egen avtale med de kom- 12

13 mersielle kringkastingsselskapene TV2, Discovery (TV3-kanalene) og MTG (TVNorge-kanalene). Ved å motta et ukjent millionbeløp overtar Filmforbundet (v/f R) alle rettighetskrav, og avtalen er uklar i tolkningen av om den bare omfatter filmarbeideres rettigheter eller også andres (f.eks dansere og koreografer). Avtalen griper inn i Norwacos forretningsområde, og Norwacos årsmøte vedtok mistillit mot styremedlemmene Bjørn Brem og varamedlem Sverre Pedersen, begge fra Filmforbundet. NoDa er ikke part i F R-avtalen, og våre medlemmers rettigheter skal derfor ikke være berørt av avtalen. Våre rettigheter skal klareres og betales for via andre måter, dvs. i praksis gjennom Norwaco. Privatkopiering til dem vist på TV Vederlaget for privatkopiering gir rettighetshavere en kompensasjon som er ment som en erstatning for at privatpersoner har lov til å kopiere deres verk til bruk i private og familiære sammenhenger. Privatkopieringsvederlaget kommer fra en tildeling over Statsbudsjettet. Statistiske undersøkelser måler omfanget av kopiering innenfor ulike kategorier, noe som gir Norwaco grunnlag for fordelingen av totalbevilgningen. Grunnet økning i danseprogram og involverte rettighetshavere, har arbeidet med identifisering og innhenting av personalia på aktuelle rettighetshavere vokst og NoDa har fått et etterslep på fordeling og utbetaling. Vi har nylig forbedret verktøyet for beregning av privatkopieringsvederlag til dansere og koreografer. Opptjeningsårene 2012 og 2013 er fordelt og utbetalt i perioden, og det siktes mot å utbetale 2014 denne våren og 2015 til høsten. Dersom du har danset eller koreografert noe som vises på TV, send kontrakt/informasjon til NoDa, - da kan du få penger utbetalt. - Påvirke utvikling av Åndsverksloven Åndsverksloven er vår viktigste kulturlov, men den tekniske utviklingen har for lengst løpt ifra det som er beskrevet i loven. Derfor hadde departementet allerede i flere år varslet en revisjon av loven, og NoDa har tidligere bidratt til både Kunstnernettverkets og Norwacos innspill til slik revisjon. Også i denne perioden har vi løftet frem våre kommentarer i ulike politiske innspill. Sommeren 2016 kom endelig departementet sitt utkast til revidert lov, og der forbedres vilkårene for kunstnere på flere områder. NoDa skrev et høringssvar på lovutkastet ved hjelp av vår advokat. I tillegg deltok vi i høringssvaret fra Kunstnernettverket. Under Arendalsuka var NoDa en av drivkreftene bak Kunstnernettverkets store debatt om Åndsverksloven. Sosiale rettigheter - Dag-, foreldre- og sykepenger Det er særlig beregning av inntektsgrunnlaget for trygdeytelser som er krevende for våre medlemmer, fordi man jobber i så mange og korte forhold, og i ulike kombinasjoner av arbeidstaker, næringsdrivende og frilanser (ikke-ansatt lønnsmottaker). Arbeidsdepartementet har hatt et forslag til endringer i Trygdeloven ute på høring, med forslag som forbedrer situasjonen for kunstnere med blandingsøkonomi som næringsdrivende, frilansere og arbeidstakere. Kunstnernettverket har en arbeidsgruppe som arbeider nettopp med sosiale rettigheter for kunstnere, og de har svart på høringen på vegne av alle forbundene. AD konkluderte etter høringen med å opprettholde forslagene og fremmet dem for Stortingsbehandling. I vinter var det høring i Stortinget, der Kunstnernettverket møtte foran næringskomiteen. - Pensjon NoDa har i økende grad hatt pensjon på agendaen, i likhet med de fleste andre arbeidslivsparter. Særlig har de omfattende pensjonsforhandlingene på teaterområdet tatt mye ressurser, men også gitt mye læring. Dessverre vet vi at få av oss dansekunstnere vil få noen særlig god pensjon totalt. NoDa informerte spesielt om pensjon i På Spissen nr 3-16, og på vår nettside, med vekt på å formidle at det er tre veier til pensjon: folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiveren din og privat pensjonssparing. Vi har også lagt vekt på å informere om at de yngste faller dårligst ut, og at det er viktig å starte privat pensjonssparing tidlig. Se også neste punkt. 13

14 - Selvstendig næringsdrivende NoDas anbefaling i tilfeller der en sats for lønnstaker skal omregnes til honorar for næringsdrivende, har vært å legge på 30% på opprinnelig beløp. Dette skal kompensere for tap av feriepenger, en høyere trygdeavgift, utgifter til egne forsikringer (både private og i folketrygden), utgifter til administrasjon ved å drifte eget firma (bl.a. regnskapsførsel), overtagelse av risiko, m.m. Vi har hittil ikke tatt høyde for opptjening til pensjon. Alle arbeidsgivere med mer enn 2,5 årsverk er pliktig til å ha pensjonsordning (OTP). Lovens minimum er at arbeidsgiver betaler inn 2% av lønn, imidlertid er det relativt vanlig med 5%, og lovens maksimum er 7%. Selvstendig næringsdrivende må selv betale inn til privat pensjonssparing, m.a.o. skal honoraret dekke også denne utgiften. På denne bakgrunn vedtok styret i november at NoDas råd for prising av selvstendig næringsdrivende-arbeid heretter vil være å ta utgangspunkt i relevant lønnsats og legge til 35%. Trygdelovsrevisjonen beskrevet under punkt om sosiale rettigheter ovenfor vil også føre til forbedringer i sosiale rettigheter til selvstendig næringsdrivende. - Kunstnerforsikringen NY Forsikringer er noe man tegner med private forsikringsselskaper, og utgjør en veldig viktig del av det personlige sikkerhetsnettet. Det er derfor et viktig fremskritt og en sann glede at NoDa endelig kan tilby medlemmer rabatterte forsikringer, med oppstart medio Saken fikk støtte i storstyret og på forrige generalforsamling i 2016, og vi har i tillegg gjennomført en digital spørreundersøkelse hvor hele 91,7 % av de som svarte var positive. Ordningen er et fellestiltak med mange andre kunstnerforbund, og får navnet «Kunstnerforsikringen». Styret har foreløpig vedtatt at det er ordinære medlemmer og prøvemedlemmer som får tilgang til kollektive forsikringer til gunstige priser. De medlemskategorier som omfattes vil få et påslag på kontingenten på 150 kr pr år (mindre for 2017), dette fordi NoDa må betale tilsvarende avgift til driften av «Kunstnerforsikringen». Avgiften må betales for - og av - alle medlemmer som omfattes av tilbudet, uavhengig om de benytter seg av tilbudet. Enkeltmedlemmer kan ikke unntas, kun hele medlemskategorier. NoDa håper at så mange som mulig av medlemmene benytter seg av tilbudet om rimelige kollektive forsikringer. Å være underforsikret kan fort bli fryktelig dyrt, og en bitter erfaring for deg som dansekunstner. Fremme etiske retningslinjer og Arbeidsmiljøloven i feltet Dette området ivaretas i forbindelse med rådgivningen til enkeltmedlemmer, jmf. dette punkt. Statens Kunstnerstipend - Øke antall stipend Statsbudsjettet for 2017 inneholdt ingen nye kunstnerstipend. Én GI-hjemmel ble frigjort for 2017 og fører til at dansekunstnere ble tildelt ett nytt stipend for seniorkunstnere/etablerte kunstnere. Når det gjelder diversestipend for nyutdannede, som har erstattet stipend for gjennomført kunstutdanning, har vi påpekt tydelig overfor departementet at dansekunstnere som gruppe får mindre enn tidligere, både i faktiske midler og i relative andeler av totalen. Dette bør følges opp fremover i felleskap med NK, NBK og FFF, som er i lignende situasjon. - Høyne stipendene NoDa var delaktig i at arbeidsstipendene i 2016 steg med hele kr, etter vellykket politisk arbeid fra Kunstnernettverket sitt kunstnerpolitikkutvalg der NoDas forbundsleder deltar. Arbeidsstipendene har falt i flere tiår uten å følge med lønnsveksten, og Kunstnernettverket lanserte en lønnsreform over tre år, for at stipendene i 2018 skal komme opp på 50 % av en gjennomsnittlig norsk heltids årsinntekt. Vi oppnådde bred tilslutning til forslaget fra Venstre, KrF, SV og Ap vedr budsjettet. I regjeringens budsjettforslag for 2017 følges ikke den påbegynte treårige reformen opp, selv om de vet at det er tverrpolitisk vilje til nettopp dét. Påny lobbet Kunstnernettverket og fikk igjen tilslutning fra de samme partier, og heldigvis prioriterte V og KrF igjen saken så høyt i bud- 14

15 sjettforhandlingene med H/FrP at vi nå kan feire 8 nye millioner til stipend og realisering av trinn to i reformen. Arbeidsstipendmottagere kan altså vente seg en økning i størrelsesorden kr også i år! Kunstnernettverket gjorde i år som i fjor et poeng av at mottagere av GI/stipend for etablerte/senior ikke får glede av denne lønnsreformen, fordi deres stipendbeløp og regulering er fastsatt i egen forskrift. Vi har innsett at vi må kjøre egen sak en annen tid på året for å få endret forskriften. Vi er i gang med dette og har koordinert oss med Utvalget og sekretariatet for Statens Kunstnerstipender. Målet er en regulering som følger den vanlige lønnsveksten i samfunnet. - annet Departementet mottok sist mai en bestilt rapport fra Statens Kunstnerstipender, som redegjør og vurderer organiseringen av Kunstnerstipendene. Bakteppet var flere utredninger, bl.a. Gjennomgang av Kulturrådet (2014), som har pekt i retning av at stipendsystemet burde endres. NoDa og Kunstnernettverket leverte flere innspill til prosessen, og fulgte opp i etterkant med en høringsuttalelse til departementet, selv om de ikke sendte rapporten på høring. Forslagene i den siste rapporten er langt mindre dramatiske enn i tidligere rapporter. Det er foreløpig ikke kommet noen signaler fra departementet, annet enn neste punkt. Kulturminister Helleland har bestemt å flytte Statens kunstnerstipender sitt sekretariat ut av Oslo, og samlokalisere det med det nye kontoret for kulturnæring,-..for å se virkemidlene i sammenheng. Argumentasjonen som gis for flyttingen er meget svak, og de aller fleste kunstnerforbund er meget kritiske og negative til flytting. Det er ingen faglige grunner, kun politiske. Flyttingen er ventet å skje i slutten av Det samme gjelder for sekretariatet til Fond for Lyd og Bilde. Skuespiller- og Danseralliansen - Øke antall ansatte Alliansen gikk inn i 2016 med en budsjettøkning på 1,6 mill kr, og styret ansatte i løpet av 2016 fem nye kunstnere slik at det ved utløpet av året var 16 dansere og 16 skuespillere ansatt. NoDa har laget Alliansen for å avhjelpe levekårene for en hel yrkesgruppe frilansende dansere og skuespillere, så vi er utålmodige etter en en rask utvidelse, nå som prøveårene er ferdig. I statsbudsjettforslaget for 2017 ville kulturminister Helleland fryse alliansen på fjorårsnivå. NoDa lobbet for en økning hos stortingspartiene og fremmet Alliansens merknad overfor kulturkomiteen, Alliansen selv gjorde et meget omfattende lobbyarbeide, og vi ble kronet med en stor seier: V og KrF presset gjennom en økning på 6 mill kr i budsjettforliket med H/FrP! Styret vedtok å utlyse 24 nye plasser i begynnelsen av Ansettelsene er ikke ferdigbehandlet i skrivende stund, men alliansen tar nå et stort trappesteg opp og blir (minst) kunstnere i Forbundsleder og generalsekretær i NoDa arbeider i alliansens styre, og har bl.a. kontinuerlig fokus på tilpasninger og forbedringer. Styret har i løpet av perioden også opptatt en styrerepresentant fra de ansatte; Gry Kipperberg, med Lars Jacob Holm som vara. Alliansen har i perioden gjennomført sin tredje runde med mentoring, og arrangert kurs og frilanskvelder åpne for alle. Område D FREMME DANSEKUNSTENS POSISJON I SAMFUNNET Arbeide for helhetlig offentlig politikk for dansekunsten En «helhetlig offentlig politikk for dansekunsten» er et nyttig mantra for NoDa å fronte, for dersom man løfter blikket og ser ting i sammenheng, blir det lett for enhver politiker å se at dansekunsten har noen behov som bør fylles. Dette gjelder bl.a. flere visninger, mer dansekunst over hele landet og mer enn ett fast dansekompani. NoDa lyktes etter mange år med å få Kulturdepartementet til 15

16 å lage en helhetlig strategiplan for dans, Dans i hele landet, men bare måneder senere ble departementet overtatt av en ny politisk ledelse fra Høyre, som la strategien i skuffen. Den nye politiske ledelsen har representert et tilbakeskritt, fordi den er mye mindre lyttende til feltets aktører og til NoDa. Høyre styrer ovenfra i stedet for å lytte til signaler nedenfra, og lanserer heller sine egne ideer som finansieres ved å kutte litt fra alt det andre på Kulturbudsjettet. Denne regjeringen kommer dessverre ikke med noen spesifikke tiltak eller prioriteringer på dans, og lar kulturfondet stå nærmest stille i perioden. De ønsker en utvikling der politikerne i stadig mindre grad skal håndtere og prioritere penger til ulike formål innenfor Kulturrådet. Det svekker demokratisk styring og dermed vår mulighet for påvirkning av økonomiske rammebetingelser for dansen, som har det meste av sin virksomhet innenfor Kulturrådet. På denne måten slipper kulturpolitikerne unna en ansvarliggjøring for dansekunsten. Dette er bare en av grunnene til at NoDa fremmer synet om at mer av dansekunsten må finansieres utenfor Kulturrådet. Nettopp dette ønsket vi å løfte frem og diskutere da vi i februar arrangerte et åpent møte om scenekunsten og Kulturrådet, med oppmøte fra kulturdepartementet, bransjeaktører, kompanier og kunstnere. Vi fokuserer særlig på fremtiden for basiskompaniene, og andre etablerte/modne kunstnerskap, og fremfor alt på de regionale sentrene. Myndighetene må nå kjenne sin besøkelsestid, og sikre dansen en regional infrastruktur utover landet ved å satse på de regionale kompetansesentrene. Tilrettelegge for lokal forankring av dans i hele landet Temaet overlapper med beskrivelsene i tidligere kapittel «Fremme regional utvikling» og under satsingsområdet «Stimulere til utvikling av regionale arenaer og nettverk», jmf. disse. De regionale kompetansesentrene for dans har positivt forandret både terreng og kart i danse-norge siden ordningen startet for 7 år siden. Et titalls slike sentre/miljøer over hele landet fasiliterer for profesjonell dansekunst og skaper mer virksomhet og arbeidsmuligheter utenfor hovedstaden, og gir mer av befolkningen tilgang på dans. De springer utfra feltets behov, og er utformet nedenfra basert på lokal kunnskap og forankring. NoDa arbeider for at disse regionale sentrene må sikres bedre og mer forutsigbare rammer enn dagens prosjektordning under post 55 Kulturfondet. Målet er at flere kunstnere skal kunne arbeide utover landet utenfor hovedstadsområdet, og at større deler av befolkningen skal få kjennskap og nærhet til dans som kunstform. Ikke bare møte dans glimtvis i form av et turnestopp av Riksteatret eller Nasjonalballetten i ny og ne, men erfare tilstedeværelsen av dansekunst og -kunstnere i lokalmiljøet. I byggingen av den lokale forankringen er det også nødvendig å ha en større himmel over kunstfaget,- samarbeide mellom gode krefter, dra veksler på amatørmiljøer, ballettskoler og andre aktører, skape miljø, bygge publikum, bygge nettverk, - og bygge forbindelser til beslektede kunstformer og -bransjer. Fra NoDas ståsted er det viktigste tiltaket å ta vare på momentumet vi har med fremveksten av de regionale sentrene, og sikre og styrke en regional struktur for dans. NoDa endrer i vår egen representasjon fra regionene. Vi innfører fylkesrepresentater slik at vi får tettere kontakt og bedre representasjon i hele landet. Utdanning - Støtte private danse- og ballettskoler Under høringen om statsbudsjettet i høst presiserte NoDa at de mange små og store lokale danseog ballettskolene er del av den kulturelle grunnmuren. De er lokale hjørnesteiner for produksjon, deltakelse og formidling av/med/for barn og unge, og en del av utdanningen i kunstfaget. Veksten i subsidierte tilbud som kulturskolen og idretten gjør konkurransen stadig tøffere for disse private småbedriftene med høyskoleutdannede pedagoger. NoDa ba om at deres rammebetingelser blir tatt med i vurderingene rundt styrking av den kulturelle grunnmuren. Til bruk under Arendalsuka 2016 laget vi en flyer som forklarer hvor bra de lokale danse- og ballettskolene er for lokalmiljøet, for ungdommen og for kunstutdanningen. Vi arrangerte daglige fellesdanser på torget i regi av den lokale danseskolen Bølgen der vi spredte flyeren. Den er også distribuert til faggruppen for skoleeiere, til bruk over hele landet for å bidra til å skaffe skolene politisk goodwill. Se for øvrig også informasjon om NoDas Skoleforum, under tidligere kapittel om «Medlemsaktivitet». 16

17 Medlemsrekruttering - Informasjonsmøter og verving NoDas hovedinntekt er medlemskontingenten, og derfor er forbundet sårbart for svingninger i medlemstallet. Medlemstallet hadde vært svakt synkende i flere år, mens lønns- og prisveksten stiger jevnt, og allerede ved inngangen til 2016 forsto vi at budsjettet lå an til å sprekke dramatisk. Som redegjort på GF 2016 bestemte styret seg for å gå hardt inn for vervekampanje og rekrutteringsarbeide, og la til grunn en inntektsøkning på kr som følge av dette. Generalsekretær og styret utarbeidet sammen strategier og målsetninger, og har vurdert og justert på disse på de fleste styremøter gjennom Med det nye medlemsregisteret har vi fått et bedre verktøy for å holde oversikt over antall medlemmer og bevegelsene gjennom året, og bedre oversikt over utestående kontingent. Våren 2016 var kampanjetid, og nye medlemmer fikk tilbud om «hele året til halv pris». Særlig to styremedlemmer har utmerket seg ved å ta et stort ansvar og vært mye ute i felt for å verve: Nina Lill Svendsen og Mikael Rønne har gjort en formidabel jobb og vært svært effektive til å verve medlemmer. Sekretariatet har utarbeidet spisset informasjon om NoDa til de mange forskjellige potensielle målgruppene. Det er avholdt informasjonsmøter om forbundet for klasser på de fleste utdanningssteder. Ved skoleslutt ble det sendt mail med introduksjon til NoDa til de nyutdannede fra KHiO, UiS, Musikkteaterhøyskolen og Bårdar. I august 2016 arrangerte vi et større Kick-off i samarbeid med PRODA, der ca 35 ferske dansekunstnere møtte opp fra KHIO, NDH, Bårdar, Stavanger og LIPA. De fikk korte foredrag om forbundets arbeid, introduksjon til arbeidslivet og erfaringer fra andre dansekunstnere, og 7 meldte seg inn. Dessverre er det samtidig alltid en del som melder seg ut, hvorav de fleste oppgir svak egenøkonomi som grunn. Mange formidler samtidig at de er fornøyd med forbundets arbeid, og noen ønsker å komme tilbake som medlem når økonomien bedrer seg. 15 Rekrutteringsarbeidet fortsatte utover høsten 2016 og inn i Vi teller ca 170 nye medlemmer i perioden. 58 medlemmer er notert utmeldt i Ved det årlige budsjettsjekkpunktet første uke i februar hadde vi totalt 795 medlemmer i 2016, mot 909 medlemmer på samme dato i Vi klarte ikke å redde 2016 helt økonomisk, og 2017 ser bare så vidt ut til å komme i balanse, det betyr at rekrutteringsarbeidet må fortsette fremover. Likevel: Vi har passert 900 medlemmer og aldri vært flere medlemmer i forbundet enn nå! Synlighet - Sosiale medier, webside, med mer Forbundet har i år arbeidet for å være synlige gjennom våre informasjonsplattformer, jmf. tidligere kapittel om «Informasjon». Synlighet kan oppnås når vi har avsluttet en oppgave som det kan informeres om. Imidlertid er det mange av arbeidsoppgavene som strekker seg over lang tid, og ikke er så godt egnet til å informere om underveis. Mye av NoDas arbeid er konfidensiell medlemshåndtering og dette arbeidet kan vi sjelden vise resultatene av. Likevel er plan A er at hvert prosjekt har en tilhørende informasjonsplan. Vi blir ellers synlige gjennom prosjekter, som bl.a. KickOff, Åpen Prøvedans, medlemsmøter, åpne møter, informasjonsmøter, osv. Ikke minst har vi i perioden blitt mer synlige gjennom tidligere nevnte rekrutteringsarbeid. Arendalsuka 2016 NoDa deltok i mange aktiviteter under Arendalsuka 2016, både for å øke synligheten om NoDa, om dansekunsten og om kunstnerne i samfunnet generelt. NoDa var en partner for Arendalsukas nye satsning overfor barn og ungdom, og arrangerte bidrag fra den lokale danseskolen. Vi ble 17

18 da profilert i avisomtale og program, og fikk delt ut NoDa-flyere. Forbundsleder holdt appell. Med Kunstnernettverket var vi medarrangør av en større kunstdebatt som samlet tung fagekspertise, toppolitikere og fullt hus. Vi fikk ekstra synlighet og status ved at arrangementet var tatt opp i hovedprogrammet. Kunstnernettverket hadde ellers stand foran Kulturhuset, og forbundsleders båt i Pollen. Prisutdelinger NoDa deltar ved alle prisutdelinger i bransjen, og holder hilsningstaler der vi får anledning til det. I perioden har vi bl.a. holdt hilsningstaler under Danseinformasjonens ærespris til Ingunn Rimestad, under Kritikerprisen til Sigurd Johan Heide og Kartellet, og under Rolf Gammlengprisen (FFUK) til danseprismottaker Guro Nagelhus Schia og veteranprismottager Marte Sæther. Samarbeid - Kunstnernettverket Kunstnernettverket samler 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge, med samlet over medlemmer. Nettverket er et forum hvor organisasjonene deler kompetanse i felles arbeidsgrupper, søker alliansepartnere, og fronter felles sak der det er konsensus. Kunstnernettverket arbeider med kunstnerpolitikk og da særlig inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett. NoDas forbundsleder er aktivt deltagende i kunstnerpolitikk-utvalget som i perioden særlig har jobbet med stipender (organisering og lønnsreform) og UD-midler, og i DKS-utvalget som forhandler med Kulturtanken, og i Arendalsukeutvalget som bl.a. arrangerte en større kulturpolitisk debatt. Kunstnernettverket har vist seg som et svært nyttig forum, og har fortjenesten for flere viktige politiske seire. I perioden gjelder dette særlig lønnsøkningen i arbeidsstipend og tildels reisestøtten i UD. - MFO, Skuespillerforbundet, DTS, m.fl. Norsk Skuespillerforbund er vår nærmeste søsterorganisasjon og nærmeste kontornabo. Vi har et godt samarbeidsklima, og jevn kontakt i en rekke spørsmål. Noen saksområder er overlappende, og noen medlemsinteresser er felles. Vi er p.t. i dialog om mulig utprøving av samarbeide mellom sekretariatene. NoDa har samarbeidet mye og godt med Musikernes fellesorganisasjon (MFO) i perioden. Først og fremst i Spekter-sammenheng om pensjonsordning og avtalerevisjon, men også om studentproblematikk, pedagoger i MDD, m.m. Forbundet samarbeider med Danse- og Teatersentrum hovedsaklig i forhold knyttet til Norsk Kulturråd, bl.a. om basisfinansiering og fast finansiering. Også vedr. UD-midler og reisestøtten har vi lobbet felles sak. Forbundet har nær kontakt og samarbeide med PRODA, både politisk og i prosjekter. Forbundene på NTO-sektoren i Spekter, dvs NTL, Fagforbundet, MFO, NSF og NoDa har hatt et tett samarbeide i perioden, både om pensjon, og om avtalerevisjonen. Forbundet samarbeider med Musikkteaterforum om relevante saker, bl.a. workshops. I tillegg til de ovennevnte samarbeider forbundet med mange andre aktører gjennom representasjon i styrer og komiteer/utvalg, gjennom forhandlinger, gjennom dialoger, gjennom deltagelse i internasjonale nettverk, og gjennom en kontinuerlig strøm av enkeltsaker. Internasjonalt arbeid Nordisk Skuespillerråd, NSR juni var teater- og danseforbund fra alle nordiske land samlet i Reykjavik til det halvårlige møtet. Det var et større og mer utadrettet arrangement i anledning av at dette samarbeidet nå har eksistert i 80 år, og det inspirerte til mer eksponering av det nordiske samarbeidet overfor medlemmene. Fra NoDa deltok som vanlig forbundsleder og generalsekretær, og for første gang også forbundets advokat Hans Marius Graasvold. Alle andre forbund har med jurister og disse utgjør et 18

19 DEL 2 faglig nettverk i Norden, som vi ønsket å introdusere Hans Marius for og vice versa. NoDa deltok av økonomiske grunner ikke på høstens nordiske møte under FIAs verdenskongress i Sao Paulo, men deltar på vårens møte primo april i København. NSR består av Dansk skuespillerforbund, Teaterförbundet i Sverige, Félag Islenskra Leikara, Finsk Danskonstnärsförbund, Finsk skuespillerforbund, Finsk-svensk skuespillerforbund, Norsk Skuespillerforbund og Norske Dansekunstnere. I det nordiske samarbeidet har scenekunsten relativt lignende premisser og det skjer en fruktbar overføring av konkrete modeller, lovgivning, rettigheter og aktuell scenekunstpolitikk. Skuespiller- og Danseralliansen er eksempel på et tiltak hentet fra Sverige gjennom det nordiske samarbeidet. FIA - Federation Internationale des Acteurs NoDa er medlem av FIA, og møter i deres europeiske gruppe EuroFIA. Det overordnede målet for NoDas internasjonale arbeid er å arbeide for og påvirke til at dansekunstnere verden over får bedre vilkår og sikres sine opphavsrettigheter, slik at de kan skape og utøve dansekunst. Av økonomiske grunner kunne ikke NoDa delta på FIAs verdenskongress som ble avholdt i Sao Paulo høsten 2016, ei helier på Euro-FIA møte i Lisboa vår 2016, men deltar ved møtet i København i april Generalsekretær og forbundsleder deltok 8-9. september i Brussel på en konferanse om nyere trender i arbeidslivet i kunst/kultur/media-bransjer; om at flere er selvstendig næringsdrivende, midlertidige, i praksis, får lavere betaling, dårligere vilkår, - at færre jobber i tradisjonelle former på tariffområder, osv. Konferansen konkluderte et EU-prosjekt i regi av FIA, FIM og FIJ. Solidaritet med guatemalsk danser NoDa ble i høst kontaktet av Safemuse, som jobber med å hjelpe forfulgte kunstnere. En danser som jobbet med i Beaivvas våren 2016, fryktet for sitt liv ettersom den dominerende gjengen i Guatemala City der han bor hadde tatt livet av crewmedlemmer av ham både før, under og etter at han var i Kautokeino, angivelig fordi crewet hans representerte et alternativ til gjenglivet for ungdommen. Safemuse og Hætta Productions i Kautokeino arbeider med å skaffe ham midlertidig opphold i Norge. På forespørsel fra Safemuse hastebevilget NoDas Vederlagsfond i september et stipend til livsopphold på et sikrere sted, og i ettertid har Safemuse foretatt en større kronerulling på facebook. SATSNINGSOMRÅDER Stimulere til utvikling av regionale arenaer og nettverk Forbundet er en politisk pådriver for utviklingen av virksomheter og miljøer for profesjonell dansekunst utenfor hovedstaden. De regionale kompetansesentrene for dans har positivt forandret både terreng og kart i danse-norge i løpet av relativt få år. Sentrene skaper økt aktivitet i sine regioner og arbeidsmuligheter for dansekunstnere utenfor hovedstaden, og gir mer av befolkningen tilgang til dansekunst. Sentrene finansieres i dag via Kulturfondet og regional støtte gjennom en 60/40-splitt. NoDa søker i alle sammenhenger å påpeke at det nå er på høy tid å vurdere rammevilkårene til disse sentrene med tanke på mer forutsigbar og fremtidsrettet drift. Støtte til de regionale kompetansesentrene for dans har hatt topp prioritet i forbundets dialog med politisk ledelse, embetsverk, stortingsrepresentanter og kulturrådsansatte, og vi argumenterer for at sentrene utgjør en type infrastruktur som bør ha driftsstøtte og ikke prosjektstøtte. Også overfor bransjeaktører, og opinionen generelt snakker vi opp og frem den regionale utviklingen i dans, bl.a var det tema for forbundsleders appell under Arendalsuka Vi fokuserte på temaet i stortingets budsjetthøring både muntlig og ved skriftlig merknad, vi har spilt det inn som vår prioritet i forbindelse med APs nye kulturløft og fått møte med AP om saken. Forbundet har samtaler og dialog med de regionale sentrene, og ønsker å ha best mulig gjensidig informasjonsflyt med sentrale aktører, for å lytte til behov, bidra i rådslagning, og tilpasse vårt politiske budskap. 19

20 De største regionale sentrene og Dansens Hus, som er de viktigste arrangørene av dans i landet, har i perioden samlet seg bak en felles søknad til departementet om midler til et turnettverk, Dansenett Norge. Midler til et slikt turnenettverk vil styrke de regionale sentrenes aktivitet og rolle, og være ekstremt kjærkomment for dansefeltet i Norge som trenger bedre tilrettelegging for visninger. NoDa er svært glad for dette samarbeidet og for søknaden og vil støtte og lobbe for at departement og storting skal anerkjenne initiativet. Storstyret diskuterte regionsatsning på novembermøtet og uttrykte stor entusiasme for at NoDa skal arbeide for et større løft på det regionale leddet, at de regionale kompetansesentrene skal gis utvidet rolle i sine regioner og en betydelig styrket økonomi. Sekretariatet har påbegynt en kartlegging av omfang av virksomhet og av potensiale hos de ulike regionale sentrene. NoDa vedtok en liten reform av egen regionsstruktur og -representasjon på sist generalforsamling. Som en følge av at det gror i danse-norge, er det viktig for NoDa å ha representasjon «der det skjer» i størst mulig grad, derfor innførte vi fylkesrepresentanter. Reformen fases inn i 2016 og 2017, og er komplett etter GF Dans i Riksteatret og DKS Å få til mer visning av danseproduksjonene som lages har vært og er et prioritert mål for forbundet. Vi støtter opp om aktører som arbeider for å utvide og utvikle visningsmuligheter. At de viktigste arrangørene av dans i landet nå står samlet bak en felles søknad til departementet om midler til et turnettverk, Dansenett Norge, er vi svært glade for, vi er forventningsfulle og vil lobbe for deres suksess. Riksteateret har trappet ned sin danseturnering begrunnet i behov for innsparinger. I 22 år har de turnert 2 danseproduksjoner av frie dansekompanier i året, noe som representerer om lag 50 forestillinger utenfor hovedstaden årlig. Tapet er derfor dramatisk stort, og økonomisk sett er det millionverdier som her forsvinner fra danseturnering, stikk i strid med kunstartens behov. I møte med departementet tidligere i 2016 og i forbindelse med høstens statsbudsjettfremlegg klaget vi høylytt over denne nedprioriteringen, både skriftlig - og muntlig i stortingshøringen. Riksteatrets økonomi for 2017 er visstnok ytterligere forverret, og utsiktene til bedring for dansen er derfor ikke de beste. Forbundet bør opprettholde et påtrykk i denne saken, og samtidig bruke abdiseringen som ammunisjon til å argumentere for midler til et nytt nettverk. DKS på nasjonalt plan er under omorganisering gjennom etableringen av Kulturtanken på restene av gamle Rikskonsertene. Kunstnernettverkets DKS-utvalg der NoDa er representert har gjennom hele perioden forhandlet med Kulturtanken om et felles nasjonalt avtaleverk for kunstnerne i DKS. Arbeidet startet med dir. Trude Birkeland, fortsatte med fung. dir. Ådne Sekkelsten, og måtte etter sommeren restartes igjen med nytilsatt dir. Lin Marie Holvik. Kulturtanken har brukt mye tid på intern organisasjonsutvikling, og brøt det felles målet om at avtale skulle være klar til Kompliserende er det også at Kulturtanken før jul kalte inn sin arbeidsgiverorganisasjon Spekter som forhandlingshjelp, - mens KS er den relevante arbeidsgiverorganisasjon der ute hvor kunstnerne er arbeidstakere. Vi har notert én seier så langt; departementet har bekreftet at avtalen Kunstnernettverket og Kulturtanken inngår skal bli en forutsetning for at kommuner og fylker tildeles DKS-midler. Siste nytt fra forhandlingene er at Spekter kun vil forhandle om avtale for næringsdrivende, og at departementet har innkalt Kunstnernettverket. I påvente av ny avtale har NoDa og MFO forlenget den eksisterende tariffavtalen med Rikskonsertene og regulert opp satsene fra Rekruttere nye medlemmer Se omtale under tidligere kapittel om «Medlemsrekruttering». 20

21 Forankre NoDa i den kommersielle bransjen med sikte på faggrupper, avtaleverk og rettighetsbevaring Med «den kommersielle bransjen» tenkes her film- og TV-bransjen, reklame-, event- og privatteaterbransjen, eller rundt sagt underholdningsbransjen. Av NoDas medlemmer som jobber i disse bransjene er det både dansere og koreografer innenfor streetdance, og de som har en mer tradisjonell bakgrunn innenfor jazzdans eller samtidsdans. Mange av de samme dansekunstnerne jobber også innenfor det ikke-kommersielle feltet. I høst og vinter har vi hatt fokus på dansere og koreografer som definerer seg innenfor streetdance-begrepet, eller innenfor de urbane stilene. Tre ting vi ønsker å kommunisere er: Sikre rettigheter Bevisstgjøre om forskjellen på arbeidstakere og næringsdrivende Bevisstgjøre ikke-medlemmer om fordelen av å stå sammen i forbundet I tillegg kommer selve hovedutfordringen, å skaffe dette feltet ny avtale med NRK og komme i forhandlingsposisjon med film- og TV-bransjen via Virke Produsentforeningen. For å komme dit trenger vi «samling i bånn», - kunstnerne må ønske dette og stå samlet gjennom forbundet. Høsten 2016 har Ida Louise Sundby bistått forbundet med bl.a. kartlegging og registrering av personer i miljøet, samt en kampanje på facebook med bilder og sitater om NoDa fra kjente aktører. Omkring årsskiftet opprettet NoDa en ressursgruppe bestående av Camilla Tellefsen, Ida Louise Sundby, Jens Trinidad og Thea Bay. Gruppen skal samarbeide med sekretariatet og gi oss råd. Gruppen og sekretariatet holder et seminar for det urbane feltet i slutten av mars, som vi håper skal gi grunnlag for et tettere samarbeid. Forbundets arbeid med fordeling av privatkopieringsvederlag til dansere og koreografer som har vært vist på TV er krevende fordi mange ikke melder fra, og fordi vi mangler kontaktinfo på mange. Utfordringen er å finne frem til hvem som har gjort hva, og ikke minst finne sikker informasjon om adresse og kontonummer. Hvis de ikke er medlem i forbundet, får de kanskje heller ikke informasjon om at noen leter etter dem. Det er en stor grad av sammenfall mellom disse mottakerne og personene i miljøene nevnt over. Vi håper på en vinn-vinn med forbedret oversikt og registrering og høyere medlemsandel - av de som jobber på film- og TV-området. Fokus på opphavsrett og åndsverkslov Se omtale under tidligere kapittel om «Opphavsrett». Utrede dansekunstneres utfordringer knyttet til kombinasjon av arbeidsforhold Arbeidslivsmessig har dansekunstnere flest en meget spesieli situasjon: Svært mange har en rekke kortvarige arbeidsforhold hos ulike arbeids-/oppdragsgivere. Samme person arbeider gjerne i mange ulike roller, f.eks. som utøvende, skapende, produsent - i en og samme produksjon eller ulike roller i ulike sammenhenger gjennom året. Mange kombinerer med rollen som pedagog, og/ eller de er også gründer eller initiativtaker til noe annet. På tvers av alt dette kommer at tilknytningsformen ved de ulike jobbene/rollene gjerne varierer, og kan være alt fra arbeidstaker til næringsdrivende, eller såkalt frilanser/ikke-ansatt lønnsmottaker. Når man er næringsdrivende er man noen ganger reelt næringsdrivende og noen ganger «falsk næringsdrivende». Flere veksler også mellom å være arbeidsgiver/oppdragsgiver for andre og å være arbeidstaker/oppdragstaker hos andre. Enhver dansekunstner har gjerne sin egen unike sammensetning av alle disse elementene, og bildet blir kaotisk, både for den enkelte kunstner selv, men ikke minst for hans/hennes omgivelser, som f.eks. NAV. Dette mangfoldet skaper liten forutsigbarhet, dårlig oversiktlighet, svak økonomi, komplisert forhold til sosiale rettigheter og dårlige utsikter til pensjon. Midt oppi dette står NoDa og prøver å veilede som best vi kan. 21

22 DEL 3 Forbundsleder og generalsekretær har vært på seminar i Brussel i regi av verdensorganisasjonene for skuespillere/dansere, musikere, filmarbeidere og journalister, og fått en bredere forståelse omkring kunstnernes utfordringer i dagens arbeidsliv. Tendensen over hele Europa er at såkalte atypiske arbeidsformer øker og øker, og det blir mer bruk av midlertidige jobber, timesbasis, vikariater, praksis, lavt betalt og ubetalt arbeid, frilansing, selvstendig næringsdrivende, osv. osv. Drivkreftene i dette er dem som skal ha jobbene utført, bestillerne, som finner måter å gjøre det billigere og med mindre ansvar og risiko for dem selv. Flere og flere kunstnere blir presset til å være næringsdrivende med dårligere totaløkonomi som resultat. Seminaret var avrundingen av et toårig arbeid som er oppsummert i en håndbok, til hjelp for forbundene for å bedre håndtere atypiske arbeidere og «falske næringsdrivende» (atypical workers and bogus self employed). Et særlig problemområde for våre medlemmer er beregningen av inntektsgrunnlaget for trygdeytelser, når man jobber i så mange og korte forhold, og i ulike kombinasjoner av arbeidstaker, næringsdrivende, og frilanser. Dette er mer beskrevet under det tidligere kapittelet om «Sosiale rettigheter». Arbeidsdepartementet har fremlagt en revisjon av trygdeloven for Stortinget som gir forbedringer i situasjonen for kunstnere med blandingsøkonomi som næringsdrivende, frilansere og arbeidstakere. Kunstnernettverket har en arbeidsgruppe som har arbeidet med nettopp dette. NoDa har i perioden økt kompetansen om pensjon og den utadgående informasjonen om pensjon, og understreker bl.a. at de yngste faller dårligst ut, og at det er viktig å starte privat pensjonssparing tidlig. NoDas råd for prising av selvstendig næringsdrivende-arbeid har blitt endret fra å legge til 30% til å legge til 35% på den relevante lønnssats, for å ta høyde for privat pensjonssparing. Se også under tidligere kapittel «Sosiale rettigheter». I. TILLITSVALGTE, KOMITEER OG UTVALG Styret: Styret har i perioden fra forrige generalforsamling til hatt 11 styremøter, og bestått av: Forbundsleder: Peder Horgen Nestleder: Kathrine Jacobsen Medlemmer: Knut Arild Flatner, Ane Smørås, Mikael Rønne, Nina Lill Svendsen og Kristine Karåla Øren Vara: Venke Sortland og Camilla Tellefsen Arbeidsutvalget: Kathrine Jacobsen, Peder Horgen, Knut Arild Flatner og Grete Valstad. Storstyret: Storstyret hadde et møte søndagen etter GF 2016 og et todagers møte november. Storstyret har i tillegg til styret i NoDa bestått av følgende regionale representanter: region nord: regionsleder: Silje Solheim Johnsen (Troms) fylkesrepr.: Gry Løvmo (Nordland), Elle Sofe Henriksen (Finnmark) region midt: regionsleder: Ingeborg Dugstad Sanders (Sør-Trøndelag) fylkesrepr.: Live Strugstad (Nord-Trøndelag), Catherine Smirles (Møre og Romsdal) region vest: regionsleder: Mathias Stoltenberg fylkesrepr.: Ine Therese Hogstad (Hordaland) region sørvest: regionsleder: Marit Sandsmark fylkesrepr.: Keili Austbø (Rogaland) region sørøst: regionsleder: Karine Klovholt Leonardsen fylkesrepr.: Maria Ferguson Rønningen (Telemark) region Innlandet: regionsleder: Mai Elin Løkken (Oppland) fylkesrepr.: Hillevi Larsson (Hedmark) 22

23 region Østfold: regionsleder: Helene Maria Bakker, vara: Anette Havna Tømmerholen region Akershus: regionsleder: Siri Leonardsen, vara: Stine Mari Jacobsen region Oslo: regionsleder: Jan Nikolai Wesnes, vara: Kari Hoaas Valgkomiteen: Live Rosenvinge Jackson (leder) Halldis Ólafsdottir Inger Lise Eid Magnus Myhr Cecilie Lindeman Steen vara: Katarina Bakkedal Bozic Adm. koordinator: Grete Valstad Stipendkomiteen: Janne- Camilla Lyster (leder) Sara Christophersen Thomas Adrian Glans Marianne Skjeldal Solveig Leinan Hermo (sykemeldt) vara: Kristian Alm (gikk inn for Solveig) vara: Thea Bay Adm. koordinator: Kathrine Hønningstad Kursgruppa: Ella Fiskum Caroline Skjørshammer Sanna E. Ryg Gard Hjertaas Bjørnson Julia Grønningssæter (ut etter sommeren) Mariama Slåttøy (inn etter sommeren) Vilde Halle Ekeland (inn etter sommeren) Adm. koordinator: Elisabeth Rydland Faggruppen Pedagoger i vgs: Kathrine Jacobsen Nina Lill Svendsen Redaksjonskomiteen: Anette Sture Iversen, redaktør Geir Hytten Ingeleiv Berstad Camilla Tellefsen Anette Ystgaard Ine Therese Hogstad (region vest) Karine Klovholt Leonardsen (region sørøst) Elle Sofe Henriksen (region nord) Marie Roland Mathisen (region sørvest) Tone Pernille Østern (region midt) Anette Brandanger (region øst) Adm. koordinator: Grete Valstad Revisorer: Sanna Eriksson Ryg Leif Hernes vara: Ingeleiv Berstad vara: Annika Ostwald Faggruppen Skoleforum: Siri Vestnes (leder) Marianne Schwarz Liv Basberg Elin V. H. Rusti Anette Meiltoft Faggruppen urbane miljøer: Ida Louise Sundby Jens Trinidad Thea Bay Camilla Tellefsen Årsmøtet i Danseinformasjonen: Ella Fiskum, Hilde Rustad, Belinda Braza, Bjørn Sandberg, Torunn Helene Robstad, André Austvoll, Vilde Sparre, Erikk McKenzie, Peder Horgen og Kathrine Jacobsen Forhandlingsutvalg: Teatersektoren (Spekter): Peder Horgen, Grete Valstad, Ane Smørås Kulturtanken (gamle Rikskonsert-avtalen): Grete Valstad PRODA: Peder Horgen og Grete Valstad KHIO: Peder Horgen og Grete Valstad 23

24 II. EKSTERN REPRESENTASJON Representanter oppnevnt av NoDa: Danseinformasjonen Styret: Venke Sortland, vara: Kathrine Jacobsen Norske Dansekunstneres Vederlagsfond Styret: Peder Horgen, Kathrine Jacobsen, Kristine Øren, Janne Camilla Lyster, Grete Valstad PRODA profesjonell dansetrening Styret: Nina Lill Svendsen, vara Mikael Rønne Stiftelsen Dansearena Nord Styret: Cecilie Lindeman Steen, vara: Helle Levang Moum Scenekunst.no Styret: Kristine Karåla Øren, vara: Ane Smørås Norwaco Årsmøtet: Peder Horgen, Grete Valstad, Ane Smørås Riksscenen for folkemusikk og folkedans Styret: Peder Horgen Riksscenerådet: Mathilde Øverland Finn Tveito s stiftelse: Per Arne Skar Nordisk Skuespillerråd: Peder Horgen, Grete Valstad FIA og EuroFIA: Peder Horgen Representanter foreslått av NoDa, oppnevning foretatt av andre organer: Norwaco Styret: Peder Horgen Kulturarvsektoren, fordelingsutvalget: Peder Horgen Fond for utøvende kunstnere Styret: Sverre Magnus Heidenberg, vara: Marte Sæther. Fra 2017: Peder Horgen, vara: Kathrine Jacobsen. Fond for Lyd og Bilde Sceneutvalget: Odd Johan Fritzøe, vara: Geir Hytten, Ingunn Rimestad Statens Kunstnerstipend Utvalget for statens stipend og garantiinntekter: vara Karen Foss DTS sceneutvalg for UDs reisestøtte Rikke Baewert, Cecilie Lindeman Steen NoDa foreslår også kandidater til bl.a. danseutvalget i Norsk Kulturråd, og sceneutvalget i Scenekunstbruket. Styret takker alle som har verv eller representert forbundet i andre sammenhenger, for innsatsen! III. EIERSKAP I SELSKAPER NoDa er eier av Skuespiller- og Danseralliansen AS (sammen med NTO og NSF) Scenekunst.no AS (sammen med NTO, NSF og DTS) Nydans Oslo AS 24

25 Scenekunst.no er den eneste som mottar økonomisk bidrag fra NoDa (Vederlagsfondet), på ca kr årlig. Nydans Oslo AS er i en kritisk etableringsfase. Med en offentlig finansiering på bare 2/3 av budsjettert støtte og en utleieinntekt som også er lavere enn budsjettert, er det i skrivende stund usikkert om selskapet vil klare å overholde sine husleieforpliktelser. Interessen er imidlertid noe økende og styret arbeider intenst for å sikre eksistensen til Nydans Oslo AS. Eierskapspolitikk for NoDa I forbindelse med selskapsetableringen av Nydans ble det klart at NoDa hadde vært tjent med en eierskapspolitikk i en eller annen form, som kan veilede styret/forbundet i slike saker. Styret har derfor utpekt en arbeidsgruppe for å utrede noen prinsippavklaringer omkring eierskap for NoDa. Arbeidsgruppa består av Liv Bjørgum, Kristine Øren, Karl Erik Nedregaard, Venke Sortland, Gry Kipperberg, Snelle Hall og Peder Horgen. Arbeidsgruppa rapporterer til styret. Målet er en utarbeidet veiledning omkring eierskapspolitikk for NoDa. IV. HØRINGSSVAR Innsendte høringssvar kan leses på vår hjemmeside under Om NoDa, Høringsvar. Høringssvar og andre offentlige innspill produsert i denne perioden er bl.a.: Innspill til Statsbudsjettet 2017 fra NoDa (mars16) Kommentar til rapport om utflytting av administrative oppgaver Norsk Kulturråd, fra Kunstnernettverket (juni16) Høringssvar til forslag til ny Åndsverklov fra NoDa (til KUD sep16) Høringssvar til forslag til ny Åndsverkslov fra Kunstnernettverket (til KUD sep16) Kommentar til utredning av Statens Kunstnerstipend fra Kunstnernettverket (sep16) Høringsnotat forslag til Statsbudsjett 2017 fra NoDa (til Stortingets kulturkom., okt16) Høringsnotat forslag til statsbudsjett kultur- fra Kunstnernettverket (okt16) Høringsnotat forslag til statsbudsjett utenriks- fra Kunstnernettverket (okt16) Høringsnotat forslag til Oslo Kommunes budsjett 2017 fra NoDa (til Kulturkom., okt16) Høringssvar til kvotefordeling 2017 Statens Kunstnerstipend fra NoDa (til KUD feb17) V. MEDLEMSBEVEGELSE Pr hadde forbundet 826 medlemmer, og ved årets slutt var tallet 907.Forbundet fikk inn 141 nye medlemmer i 2016 etter vervekampanjen våren Samtidig meldte 60 seg ut. De fleste begrunner utmeldinger med at vedkommende ikke har råd, har gått over til annet yrke, eller ikke lenger er aktiv som dansekunstner. Mange takker for forbundets viktige arbeid. Per 21.mars 2017 er medlemstallet 914 medlemmer. VI. ADMINISTRASJONEN Personal Administrasjonskonsulent Kathrine Hønningstad er ansatt i 80 % stilling. Generalsekretær Grete Valstad og forbundsleder Peder Horgen er begge ansatt i 100% stilling. Fagkonsulent Elisabeth Rydland begynte i 50 % prosjektstilling fra høsten 2015, som ble omgjort til fast senhøsten På nyåret valgte hun imidlertid å si opp for å gå over i annen jobb i full stilling, fra 1.mars Pga. anstrengt økonomi valgte vi ikke å reansette umiddelbart. Våren 2017 drives uten ny fagkonsulent, men til gjengjeld har vi litt midler til å ta inn ekstra hjelp. 14 medlemmer har meldt interesse, og foreløpig har vi tatt inn Inés Belli i et spesifikt prosjekt. Vi vurderer videre muligheter, for det er ingen tvil om at vi trenger mer arbeidskraft og en 4. person til å drive informasjonsarbeid og prosjekter. Da dette er tredje fagkonsulenten vi mister på 5-6 år er det åpenbart et problem å klare å beholde gode folk så lenge denne stillingen kun er på 50 %. Vi er i dialog med Skuespillerforbundet om et eventuelt forsøk på deling/spleising av sekretariatsressurser. 25

26 Styre og sekretariat startet fra årsskiftet forberedelser til lederovergang, med etablering av formalia som lønns- og arbeidsvilkår, og oppstart av overføring av kompetanse og rutiner. Forbundet har videre tilknyttet seg følgende personer og tjenester i perioden: Regnskapsfører Anne Hilde Ødegård og advokat Hans Marius Graasvold, begge på timebasis. For På Spissen har forbundet tilknyttet seg redaktør Anette Sture Iversen, designerne Trine&Kim, og korrekturleser Øyvind Ebbesvik/teksthjelp.no, alle til fast honorar. I tillegg er Tone Pernille Østern redaktør for digital På Spissen-portal for vitenskapelige artikler. Vi har i perioden ikke hatt tilknyttet IT-konsulent, men vår fagkonsulent Elisabeth Rydland hadde god innsikt i IT og har løst en del problemer dette året. Lønnsmodell for sekretariatet Sekretariatet lønnes etter styrets vedtatte lønnsmodell for Norske Dansekunstnere, som bygger på Landsoverenskomsten mellom HK og AAF. Ansatte følger lønnsgrupper, lønnsstiger, ansiennitetsnivå og lønnstrinn fra overenskomsten med tilhørende lønnstabell. Kompetanseheving blant ansatte I år har vi klart oss med «gamle kunster». IKT Vi arbeider i nettbasert program, Office 365, og har alle dokumenter på Googledrive slik at de er tilgjengelige på nett. Med server i skyen er vi operative uansett om vi skulle bli utsatt for maskinsvikt. Kontingentinnkreving Selv med vårt nye web-baserte medlemsregister fra RegWeb har vi støtt på noen utfordringer. Vi sender nå faktura for medlemskontingenten pr e-post. Det viser seg at en del av disse e-postene legger seg i spam-boksen hos medlemmene, og dermed generer det ekstra arbeid med oppfølging og purringer. HMS Administrasjonen har en rekke tiltak for å møte kravene for helse, miljø og sikkerhet blant de ansatte. Av tiltak kan nevnes fleksibel arbeidstid, medarbeidersamtaler, jevnlige kontormøter og sosiale tiltak som sommerfest, julesamling og felles lunsj hver dag. Mål nummer en er å hindre at de ansatte blir stresset av den store arbeidsbyrden og at vi holder oss friske. Vi har fortsatt med «yoga for ansatte» der de fire organisasjonene i Welhavensgate spleiser på instruktør; Kathrine Hønningstad som «gir oss livet på nytt» ca en gang i uken. Alle medarbeidere skal ha ansvar for deler av HMS-tiltakene, og i forbundet bidrar alle ansatte til et godt arbeidsmiljø. Alle ansatte har tilpassede kontormøbler og utstyr. VII. ØKONOMI Styret legger frem et regnskap i balanse. Den økonomiske situasjonen er fulgt opp med jevnlige regnskapsrapporter. Kontingentinntekten ble lavere enn både det opprinnelige GF-vedtatte budsjett for 2016 og det styrereviderte budsjettet fra mars I revideringen ble kontingentinntekten først nedjustert i tråd med oppdatert realistisk prognose, og deretter gitt et påslag på kr ekstra basert på vervekampanje. Selv om vi ikke nådde budsjettert inntekt ble kontingentinntekten markant høyere enn prognosen uten vervekampanje. På utgiftssiden er lønns- og driftskostnader begge holdt noe under budsjett. Forbundet har obligatorisk tjenestepensjonsordning for de ansatte med en innskuddssats på 3 % av årslønn, pluss ansattes andel på 2 %. På tross av massiv verveinnsats på våren, så vi etter sommeren at budsjettallene ble vanskelig å nå og verveinnsatsen fortsatte. Ved årsslutt hadde vi et beløp i minus som vi valgte å kompensere 26

27 for ved å overføre noe midler fra avsetningene våre. Disse avsetningene er fylt opp i år med overskudd, og styret fant det naturlig å disponere noe av disse midlene da vi for en gangs skyld gikk mot et underskudd, i stedet for at underskuddet skulle spise av egenkapitalen. Årsregnskapet for 2016 viser på denne bakgrunn et resultat i null. Styret har revidert budsjettet for Kontingentinntekten er justert etter oppdatert antall medlemmer og bevegelser vi har sett fra 2016, og med et moderat mål for verving. Oslo, Peder Horgen 27

28 Pkt. 7 Forslag til Handlingsprogram NORSKE DANSEKUNSTNERE forbundet for dansere, koreografer og pedagoger NODA SKAL FREMME OG IVARETA MEDLEMMENES KUNSTNERISKE, FAGLIGE OG ØKONOMISKE RETTIGHETER OG INTERESSER PÅ EN MÅTE SOM RESPEKTERER FORBUNDETS SAMMENSATTE KARAKTER OG MEDLEMMENES INDIVIDUELLE EGENART ØKE DANSEKUNSTNERES ARBEIDSMULIGHETER OG TILRETTELEGGE FOR KUNSTNERISK VIRKE YTE RÅDGIVNING OG SERVICE TIL MEDLEMMER BEDRE DANSEKUNSTNERES LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR FREMME DANSEKUNSTENS POSISJON I SAMFUNNET Dialog med Stortinget, departementer, kommuner, Kulturrådet og andre beslutningstakere - Styrke støtteordninger og fond - Fremme regional utvikling - Arbeide for mer langsiktig finansiering av dans utenfor Kulturrådet - Delta i høringer - Påvirke til hensiktsmessig saksgang i Kulturrådet Tilrettelegge for ressursgrupper som kartlegger behov og bidrar til å utvikle politikk Informasjon - Sosiale medier - Webside - Nyhetsbrev - På Spissen Medlemsaktiviteter - Medlemsmøter - Seminarer - Faggrupper - Kurs - Åpen Prøvedans Rådgivning - Juridisk assistanse - Kontraktsforhandlinger - Konflikthåndtering - Lønn og honorar - Arbeidstaker og selvstending næringsdrivende - Arbeidslivets regler - Opphavsrett Tariff-, ramme- og samarbeidsavtaler - Ivareta - Reforhandle Opphavsrett - Ivareta rettigheter - Forvaltning av vederlag Sosiale rettigheter - Dag-, foreldre- og sykepenger - Pensjon - Selvstendig næringsdrivende Fremme etiske retningslinjer og Arbeidsmiljøloven i feltet Statens Kunstnerstipend - Øke antall stipend - Høyne stipendene Skuespiller- og Danseralliansen - Øke antall ansatte Arbeide for helhetlig offentlig politikk for dansekunsten Tilrettelegge for lokal for ankring av dans i hele landet Utdanning - Fremme danseutdanning i skoleverket generelt, og videregående skole spesielt - Støtte private danse- og ballettskoler Ivareta et sterkt NoDa - Medlemsrekruttering, herunder informasjonsmøter - Synlighet Samarbeid - Kunstnernettverket - Musikernes Fellesorganisasjon, Norsk Skuespilleforbund, Danseog Teatersentrum, m.fl. Internasjonalt arbeid - Federation Internationale des Acteurs (FIA) - Nordisk Skuespillerråd (NSR) 28

29 SATSNINGSOMRÅDER 2017/2018 PÅVIRKE TIL EN STYRKING AV REGIONAL STRUKTUR FOR DANS SOM INKLUDERER ØKTE ARBEIDSMULIGHETER FOR DANSEKUNSTNERE FORANKRE NODA I FILM- OG TV-BRANSJEN MED SIKTE PÅ FAGGRUPPER, AVTALEVERK OG RETTIGHETSBEVARING 29

30 Pkt 8 A. Vedtektsendringer Styret fremmer følgende forslag til vedtektsendringer. 2 Medlemskap I hovedsak gjelder forslagene justeringer av ordlyden i noen medlemskapsparagrafer, for å forenkle og tydeliggjøre budskapet. Av større endringer foreslår styret å gi studenter stemmerett, og da også innvilge den samme retten til prøvemedlemmer. 3 Generalforsamling Det foreslås å inkludere en setning som beskriver at forbundets egne fast ansatte ikke har stemmerett ved valg. Se under for forslag til nye paragrafer med endret ordlyd markert i kursiv (A), eksisterende paragraf (B) og kommentarer (C). FORSLAG TIL VEDTAK: Generalforsamlingen godkjenner styrets fremlagte forslag til vedtektsendringer i paragrafene 2.1.1, 2.1.2, og 3.0 femte ledd Ordinært medlemskap A. Ny ordlyd En person som har utøvd yrkesaktivitet innen forbundets virksomhetsområde i tre år eller mer kvalifiserer til ordinært medlemskap. En person med bachelor eller høyere grads utdanning innen forbundets virksomhetsområde, eller utdanning på tilsvarende nivå som er godkjent av forbundet, kvalifiserer til ordinært medlemskap. B. Eksisterende ordlyd Enhver danser, koreograf eller pedagog med Bachelorgrad eller utdanning på tilsvarende nivå som er godkjent av forbundet kvalifiserer til medlemskap. En person som har utøvd yrkesaktivitet innen forbundets virksomhetsområde i tre år eller mer kvalifiserer til medlemskap. Utenlandsk danser, koreograf eller pedagog som har norsk engasjement kan tas opp som medlem så lenge engasjementet varer. C. Kommentarer Endringene foreslått over er: a. Byttet rekkefølgen på 1. og 2. ledd, slik at arbeid nevnes først, dernest utdanning. b. Mindre justeringer av ordlyden i leddet om utdanning. c. Innført ordet «ordinært» for å presisere medlemskapskategorien dette kvalifiserer til. d. Strøket tredje ledd om utenlandske dansekunstnere. Vurderes som overflødig, da enhver som har arbeid har rett på prøvemedlemskap, og nasjonalitet ikke ellers er noe tema i vedtektene. 30

31 A. Ny ordlyd En person som utøver yrkesaktivitet innen forbundets virksomhetsområde kvalifiserer til prøvemedlemskap. Et prøvemedlem kvalifiserer til ordinært medlemskap når hun/han har utøvd tre år med yrkesaktivitet innen forbundets virksomhetsområde. Eventuell utdanningstid ved utdanningsinstitusjon som er godkjent av forbundet godskrives som del av opptjeningstiden. En person med treårig utdanning på lavere nivå enn nevnt i og som er godkjent av forbundet kvalifiserer til prøvemedlemskap. Slikt prøvemedlem kvalifiserer til ordinært medlemskap når hun/han dokumenterer 6 måneder med yrkesaktivitet innen forbundets virksomhetsområde. Prøvemedlemmer har med nedenstående unntak de samme rettigheter og plikter som forbundets ordinære medlemmer. Prøvemedlemmer kan ikke velges til tillitsverv i forbundet. En person som utøver yrkesaktivitet innen forbundets virksomhetsområde kvalifiserer til prøvemedlemskap. Et prøvemedlem kvalifiserer til ordinært medlemskap når hun/han dokumenterer tre år med yrkesaktivitet innen forbundets virksomhetsområde. Dokumentert yrkesaktivitet forut for søknad godskrives som opptjeningstid til ordinært medlemskap. En person med ett- eller toårig utdanning som er godkjent av forbundet får godskrevet utdanningstiden som opptjeningstid til ordinært medlemskap. En person med treårig utdanning på lavere nivå enn nevnt i og som er godkjent av forbundet kvalifiserer til prøvemedlemskap. Slikt prøvemedlem kvalifiserer til ordinært medlemskap når hun/han dokumenterer 6 måneder med yrkesaktivitet innen forbundets virksomhetsområde. Prøvemedlemmer har med nedenstående unntak de samme rettigheter og plikter som forbundets ordinære medlemmer. Prøvemedlemskap gir ikke stemmerett på generalforsamling eller i tarifforhandlingsspørsmål. Prøvemedlemmer kan ikke velges til tillitsverv i forbundet. B Eksisterende ordlyd C. Kommentarer Endringene foreslått over er: a. Byttet ut ordet «dokumenterer» med «har utøvd» for best samsvar med ordlyd i b. Strøket setning som omhandler aktivitet forut for søknadstidspunktet, vurderes som unødvendig, all aktivitet teller. c. Forenklet setning som omhandler 1-årig og 2-årige utdanninger. d. Bundet sammen eksisterende 1., 2. og 3. ledd til ett nytt 1. ledd. e. Strøket setningen «Prøvemedlemskap gir ikke stemmerett på generalforsamling eller i tarifforhandlingsspørsmål.» En konsekvens av foreslått endring under om å gi studenter stemmerett, styret finner det urimelig ikke å innvilge den samme rett til prøvemedlemmer, som både er yrkesaktive og fullt betalende. 31

32 A. Ny ordlyd Student som tar utdanning som er godkjent av forbundet kvalifiserer til studentmedlemskap. Studentmedlemskap gir stemmerett på generalforsamling, dog ikke i tarifforhandlingsspørsmål. Studentmedlemskap gir begrenset adgang til medlemstjenester. Studentmedlemmer kan ikke velges til tillitsverv i forbundet. Student som tar utdanning som er godkjent av forbundet kvalifiserer til studentmedlemskap. Studentmedlemskap gir ikke stemmerett på generalforsamling eller i tarifforhandlingsspørsmål. Studentmedlemmer på høyere grads nivå og avgangsstudenter ved Bachelorgradsutdanninger eller tilsvarende som er godkjent av forbundet har likevel stemmerett på generalforsamling, dog ikke i tarifforhandlingsspørsmål. Studentmedlemskap gir begrenset adgang til medlemstjenester. Studentmedlemmer kan ikke velges til tillitsverv i forbundet. B Eksisterende ordlyd C. Kommentarer Endringer foreslått over er: a. Endret andre setning for å gi studenter stemmerett (strøket ordet «ikke»). Styret ønsker å bemyndige studentene, for å inkludere dem på alvor tidligere enn før, å tilrettelegge for økt engasjement, og fordi studentene kan gi viktige bidrag til forbundets utvikling. Vi har latt oss inspirere av søsterforbund i Norden som har gjort det samme. Vi har beholdt forbeholdet når det gjelder stemmerett i tarifforhandlingsspørsmål, med den begrunnelse at dette spesifikt angår arbeidsvilkårene til de som er i yrkesaktivitet. b. Strøket eksisterende 3.ledd om avgangsstudenter m.m. fordi det er overflødig etter endringen om stemmerett over. 3 GENERALFORSAMLING Under 3.0, i femte ledd, som omhandler stemmerett, foreslås å tilføye en setning på slutten av leddet. Nedenfor gjengis hele femte ledd med forslaget til ny setning vist i kursiv: 3.0, 5.ledd: Stemmerett på generalforsamlingen har de medlemmer som vedtektene bestemmer og som er a jour med kontingent. Medlemmer som skylder kontingent, men har betalt for foregående år, har adgang til generalforsamlingen, men ikke stemmerett. Medlemmer som er fast ansatt i forbundet har ikke stemmerett ved valg som nevnt under 3.1 pkt.9. Kommentar: Valgene det siktes til er valgene til forbundets tillitsverv, som står opplistet i 3.1.pkt.9 - forbundsleder, nestleder, styremedlemmer, valgkomite, revisor, m.fl. Styret mener det er logisk og prinsipielt ryddig at ikke forbundets egne fast ansatte deltar i valgene på personer som i praksis vil bli de ansattes arbeidsgivere, overordnede, kontrollorgan, m.v. 32

33 Pkt. 9 A) Resultatregnskap 2016 for Norske Dansekunstnere Resultat pr Total Adm.og drift Kurs Revidert Budsjett Vedtatt Budsjett 2016 GF 2015 Driftsinntekter og tilskudd Kontingenter Administrasjon og kons.tjenester KUD Stipendkomiteen KUD Internasjonalt arbeid Tilskudd Diverse inntekter Annonser Andel OU midler Overført fra Vederlagsfondet Overført fra øremerkede midler Sum inntekter Lønnskostnader Lønn og ferielønn Honorar selvstendige Styrehonorar og verv Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift på feriepenger Kompetanseheving Sosiale kostnader Tjenestepensjon inkl. omkostninger Sum lønnskostnader Driftskostnader Frakt og transport Leie lokaler Regnskap Honorar jurist Kontorrekvisita, leie kopimaskin Div.anskaffelser drift Leie medlemsregister Reparasjoner og vedlikehold Fagtidsskrifter På Spissen Telefon Porto Reisekostnader Reiseutgifter internasjonalt arbeid Møter, representasjon Komiteer Kontingenter Forsikring Scenekort Gaver og blomster Andre driftskostnader inkl. trykking Bankgebyr Tap kontingenter Diverse uforutsette utgifter Kunstnerpakken Dekning billetter forestillinger ansatte Sum driftskostnader Sum kostnader Purregebyr Renteinntekter Resultat

34 Pkt. 9 B) Balanse pr Norske Dansekunstnere 34

35 Pkt. 9. C) Noter til regnskap 2016 for Norske Dansekunstnere NOTE 1 - Øremerkede midler Avsetninger: Saldo pr ,97 IKT , ,85 Vervetiltak pr ,39 Benyttet i , ,39 Organisasjons- og lederutvikling ,11 Benyttet i , ,46 Musikkteater ,62 Benyttet i , ,62 Opprettelse Danserallianse ,00 Benyttet i ,00 0,00 Sum pr ,32 Note 2 - OU midler Saldo pr ,02 Overført fra Spekter ,00 Benyttet i ,00 Overført fra Spekter 27/ ,00 Overført fra Spekter 23/ ,00 Overført fra Spekter 14/11 551,00 Saldo pr ,02 NOTE 3 - Privatkopiering Saldo pr ,16 Utbetaling 2012-midler i ,41 Ovf.til NoDa fra foreldede midler ,00 Adm. 2016, rest 2012 midler -311,05 Adm. 2016, 2013 midler ,00 Innbetaling foreldet ,00 Innbetaling fra utland ,00 Saldo pr. 31/ ,70 35

36 Pkt. 9. D) Årberetning 2016 for Norske Dansekunstneres Vederlagsfond 36