Møteinnkalling. Teknisk utvalg

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Teknisk utvalg Dato: kl. 09:00 Sted: Nes kommunehus, møterom teknisk Arkivsak: 15/01240 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: - Fiskebu - Dispensasjoner Bruset - Driftsbygning Espeseth - Reguleringsplaner - Husdyrgjødsel - Nytt renseanlegg - Kommunale boliger - Sakskart Side Saker til behandling 12/17 17/ Vegliste - Oppskriving av kommunale veger. 4 13/17 16/ Gunnbjørndokk industriområde - Fremtidig bruk 7 14/17 17/ , Grønhovd gnr 58 bnr 7 - endring av arealformål for tomtene H 1, H 5 og H /17 17/ Prosess og prosedyrer 16 16/17 16/ Oppfølging av arbeidet knyttet til rollefordeling/avklaring mellom politisk ledelse og rådmannen 18 17/17 17/ Årsrapport Teknisk enhet 20 side 1 av 23

2 Delegerte saker 148/17 12/ /113 Grønhovd - Ferdigattest for riving av eks. hytte og oppføring av ny hytte Innvilget 149/17 15/ /1152, K1-feltet - Ferdigattest på hytte Innvilget 150/17 15/ /206, Stasjonsvegen 13 - Midlertidig brukstillatelse for seniorboliger Innvilget 151/17 16/ /1141, Tverrlie - Ferdigattest på hytte Innvilget 152/17 16/ Nesbyen golf- og aktivitetspark 2- detaljreguleringsplan - 1.gangsbehandling Innvilget 153/17 16/ Bassengvegen - Ferdigattest for utbedring av vei Innvilget 154/17 16/ /188, Trondrudmarka Ferdigattest for tilbygg til hytte Innvilget 155/17 16/ /1217, Fjellandsbyvegen 1 - Midlertidig brukstillatelse for hytte Innvilget 156/17 16/ /1218, Fjellandsbyvegen - Midlertidig brukstillatelse Innvilget 157/17 16/ /1218, Fjellandsbyvegen - Endring av gitt tillatelse Innvilget 158/17 16/ /1220, Fjellandsbyvegen - Midlertidig brukstillatelse Innvilget 159/17 16/ , Trondrudmarka - Behandling av klage på avslag av dispensasjonssøknad for oppføring av garasje på 58/ /17 16/ /23, Blingsmovegen 8 - fradeling av parsell til gangveg - vedtak Innvilget Innvilget 161/17 16/ /21, Ellingbråten - fradeling av areal til næring - vedtak Innvilget 162/17 16/ /5, Blingsmovegen - fradeling av areal til gang/sykkelveg - vedtak Innvilget 163/17 17/ /32, Trollie 2 - Igangsettingstillatelse for ombygging av hytte Innvilget 164/17 17/ /439, Trondrudvegen Oppføring anneks Innvilget 165/17 17/ /105 - Skreiva- Igangsettingstillatelse for hytte Innvilget 166/17 17/ /79, Livhøgde 5 - Ferdigattest for bygging av veg Innvilget 167/17 17/ /109, Volelivegen oppføring av tilbygg og fasadeendring hytte Innvilget 168/17 17/ Tildeling av veiadresser Innvilget 169/17 17/ /374, Grårova 8 - Oppføring av tilbygg Innvilget 170/17 17/ /1256, tomt H9 Tverrlie - oppføring av hytte Innvilget 171/17 17/ /334, Veneli 63 - Oppføring av anneks Innvilget side 2 av 23

3 172/17 17/ /1257, tomt 24 Tverrlie 5 - oppføring av hytte Innvilget 173/17 17/ /1257, tomt 24 Tverrlie 5 - Endring av ansvarsrett Innvilget 174/17 17/ /105, Wohlvegen 58 - oppføring av bod/anneks Innvilget 175/17 17/ /46, Strøstjernvegen Istandsetting av seterbu + flytting Innvilget 176/17 17/ /635, Tverrlie oppføring av tilbygg til hytte Innvilget Referatsaker 3/17 16/ /6, Øyvatn - oppføring av fiskebu - klage 23 Nesbyen, den Nils Rodegård Leder side 3 av 23

4 Saker til behandling 12/17 Vegliste - Oppskriving av kommunale veger. Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Tor Dalevold Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 VEGLISTE - OPPSKRIVING AV KOMMUNALE VEGER. Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Vegliste skriv fra Statens vegvesen Vegliste pr. 1. oktober 2016 for Nes kommune Forslag til ny vegliste Nes kommune Dokument i saken: Sak 17/00158 diverse forespørsler om oppskriving av kommunale veger. Saksopplysninger: Forskrift om bruk av kjøretøy 5-3 gir regionvegkontoret hjemmel til å fastsette veglister for fylkesog kommunale veger. Den enkelte kommune bestemmer selv innholdet i de kommunale veglistene. Regionvegkontoret er dispensasjonsmyndighet. Veglistene oppdateres 1. april og 1. oktober. Regionvegkontoret skal ha innspill til veglister til den 15. måneden før. Det har opp gjennom årene vært lite fokus på veglistene, svært få transportører har tatt hensyn til eller ikke satt seg inn i disse. Det har derfor heller ikke vært fokus på disse fra administrasjonens side. I det seinere har det imidlertid blitt satt fokus, spesielt fra tømmernæringens side. Næringen ønsker veger oppskrevet med tyngre aksellast og totalvekt, samt lengre vogntoglengder. Samtidig må man også hensynta annen transport, som anleggsvirksomhet, busstransport og renovasjonstransport. Nes kommune har mottatt brev fra Viken Skog med henstilling om å øke vekter og lengder på flest mulig veger næringen bruker. Samtidig har saksbehandler kontaktet enkelte fra andre transportnæringer. Nes kommune har gjennom skogbruket mottatt en vurdering av enkelte viktige veger for skogbruket. Kommunen har ikke god nok dokumentasjon på bruene med tanke på lastøkning. Hjemmel for å foreslå/bestemme vekt/lengdebegrensninger i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy innenfor 5 er ikke delegert administrasjonen. side 4 av 23

5 Miljøkonsekvenser: Økt vekt/lengde for tømmertransport fører til færre kjørte kilometer. Økonomiske konsekvenser: Ved å tillate tyngre kjøretøy på kommunale veger, må man forvente økte investerings- og vedlikeholdskostnader for kommunen. Eventuell nedklassifisering av enkelte kommunale veger til private veger vil kunne helt eller delvis kompensere de økte kostnadene for Nes kommune. Det har stor økonomisk betydning for skogbruksnæring og bygg/anleggsnæring at vekt- og lengdegrensene øker. Vurdering: Det vil i denne omgang bli foreslått endringer på de fleste vegene, basert på de innspill vi har mottatt fram til nå. Denne delen av innstillingen framkommer i vedlagt liste. Det er ikke foreslått oppjustert vekter på veger med bruer der vi ikke kan dokumentere bæreevne. Det må i neste omgang foretas en vurdering av aktuelle bruer, før flere veger oppjusteres. Det må innhentes konsulentbistand til dette arbeidet. Det må tas stilling til om disse arbeidene skal utføres i år, med tanke på endringer av veglista til høsten. Det må da tilleggsbevilges midler, alternativt kan man benytte deler av asfaltbudsjettet. Utsettes dette arbeidet til neste år, kan midler bevilges over det ordinære budsjettet. Veglista kan da endres først høsten Bruene skal ha en 5-års hovedkontroll, utført av konsulent. Denne kontrollen var i utgangspunktet planlagt utsatt til neste år. Årlig kontroll av bruer foretas i egenregi. Det er lønnsomt å kombinere denne hovedkontrollen med kapasitetsvurdering av aktuelle bruer, da kapasitetsvurdering og hovedkontroll da kan sees i sammenheng. Totalkostnad for disse arbeidene vil beløpe seg på inntil kr inkl. mva. Det bør tas stilling til om innspill til endringer i veglista skal foretas administrativt, eller om disse endringene skal vedtas politisk. Eventuell nedklassifisering av kommunale veger til private veger vil kunne redusere antall veger som må vurderes. Dersom det i etterkant viser seg at enkelte veger ikke har tilstrekkelig bæreevne/kurvatur, vil man måtte redusere tillatt vekt/lengde. Det forventes at flere veger må skiltes for redusert akseltrykk på våren. Rådmannens innstilling: 1. Vegliste for kommunale veger i Nes kommune endres i henhold til vedlagt liste. 2a. Hjemmel til å bestemme vekt/lengdebegrensninger i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy innenfor 5 delegeres administrasjonen. 2b. Hjemmel til å bestemme vekt/lengdebegrensinger i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy innenfor 5 delegeres ikke administrasjonen. 3a. Det tilleggsbevilges inntil kr til konsulentbistand for vurdering og kontroll av bruer/veger. (Må behandles i kommunestyret.) 3b. Det benyttes inntil kr av asfaltbudsjettet for 2017 til konsulentbistand for vurdering og kontroll av bruer/veger. side 5 av 23

6 3c. Nærmere vurdering og kontroll av bruer/veger utsettes til 2018 og kostnader bevilges i forbindelse med budsjettbehandlingen. side 6 av 23

7 13/ Gunnbjørndokk industriområde - Fremtidig bruk Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Anders Halland Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg / GUNNBJØRNDOKK INDUSTRIOMRÅDE - FREMTIDIG BRUK Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Rapport/ Notat Asplan Viak Kart - Fremtidig bruk Dokument i saken: Reguleringsplan for Gunnbjørgdokk planid: kart og bestemmelser Saksopplysninger: Nes kommune har behov for å avklare fremtidig bruk av området. Saken er utarbeidet for å få avklart videre bruk, opprydding av området og kartlegge hva slags avtaler som er gjeldene for området. Forhold til overordnet plan: Reguleringsplan for Gunnbjørndokk massetak og industriområde. Miljøkonsekvenser: Dette er ikke vurdert utover at man ønsker å avklare fremtidig bruk, opprydding og avslutning av eksisterende masseuttak. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Det er gjort konkrete vurderinger gjennom notat fra Asplan Viak om flomsikring og vurderinger i forhold til fremtidig bruk av masseuttaksområde. Økonomiske konsekvenser: Uttaket av masse ha gitt inntekter på ca kr. Opprydding av masseuttaket vil måtte belastes entreprenør/ de som har tatt ut massene. Salg av område vil kunne bidra til noe inntekter, videre vil sikring av kommunale tjenester samt tilrettelegging for næringsvirksomhet gjennom næringstomt side 7 av 23

8 være positivt for kommunen. Figur 1 Kartskisse over Gunnbjørndokk med foreslått fremtidig arealutnyttelse. Nes kommune 2017 AH. Vurdering: Reguleringsplan for Gunnbjørndokk ble vedtatt 19/ Denne ga åpning for å ta ut masser på område 1,2,3,4 (se kart/ figur 1). I seinere tid er deler av området solgt til drivstofflager samt at Gunnbjørndokk avfallstasjon er opprettet. Deler av området er også utleid til hestesportanlegg og landbruk. I området er det totalt 3 grunneiere. Kommunen eier Gbnr: 80/77 og 80/77/1, Opplysningsvesnets fond (OVF) eier 70/1/23 og KASI Invest AS eier 80/92. Nes kommune har i tillegg inngått festeavtale med OVF for leie av 70/1/23 (Område 1) i 80 år regnet fra Denne har en side 8 av 23

9 kostand på kr/år. Avtalen løper ikke før etter at området tas i bruk til opprinnelig formål, industri. Nes kommune har dermed ingen utgift på festeavtalen pr. i dag. Området med drivstofflager er solgt i 2008, og kommunen har hverken noen forpliktelser eller inntekter for dette området. For området i sør (Område 3,4,6), hestesportanlegg og landbruk, er det inngått en leieavtale med Olaf Brenno. Denne løper i 40 år fra 1. juli Årlig leiesum på dette arealet er kr. Avtalen løper til 2028 med mulighet for indeksregulering i Leietaker er interessert i å kjøpe arealet. Tidligere vedtak: Teknisk utvalg hadde saken om videre masseuttak oppe til behandling den , sak 59/13. Det ble her vedtatt at man skulle lage ny reguleringsplan, og festekontrakt for område 3,4,6 sies opp. Samtidig gjorde kommuneplanutvalget vedtak i sak 12/ , at man skulle utrede nærmere hvordan man kunne øke andelen dyrka mark i kommunen. Dette skulle være som en form for kompensasjon til det landbruksarealet som man skulle bruke til fremtidig campingplass/quisten syd. Saken om videre uttak av masser for området Gunnbjørndokk ble satt i bero inntil Departementets avgjørelse for kommunedelplan Nesbyen. Departementet avgjorde saken, og landbruksarealet ved Quisten forble landbruksområde. Det har ikke blitt igangsatt noe videre arbeid med masseuttak på Gunnbjørndokk. Teknisk utvalg avslo også forespørsel om kjøp av areal (område 3,4,6) fra Olaf Brenno, i sak 78/13, med bakgrunn i tidligere vedtak om masseuttak. Hallingdal renovasjon og tidligere masseuttak: Hallingdal renovasjon og avfallsstasjonen har signalisert at de ønsker et større område. Kommunen ser også på alternative plasseringer av avfallsstasjonen på mer sentrale plasser i kommunen. Det er uansett viktig å ta hensyn til fremtidig plassbehov for avfallsstasjonen, og det foreslås og utvide dette arealet mot sør (område 3). Nesbyen pukk og betong AS har tatt ut grus og masser uttaksområde, og har hatt leieavtale med kommunen frem til Uttaket er nå avsluttet og det gjenstår noe arbeid med opprydding. Nesbyen pukk og betong AS har signalisert at de kan være aktuelt å benytte dette området til videreforedling av masser og eventuelt mottak av fyllmasser. Nes kommune har vurdert hele masseuttaksområdet i forhold til reguleringsplan. Det er i tillegg bestill en rapport fra Asplan Viak, som tar for seg grunnvannsstigning, flomfare og anbefalinger i forhold til fremtidig bruk. Uttaksområdet er pr i dag større en det rammen var i reguleringsplan. Uttaksområdet er også for dypt slik at grunnvannsspeilet heves når det er flom i Hallingdalselva. Dette gjør at deler av området er oversvømt om våren. side 9 av 23

10 Figur 2 Bilde viser masseuttaket april under vanlig snøsmelting. Figur 3 Bilde viser veggen mot elva i januar. I den nordre delene og mot vest (figur 3) er veggen mot elva betydelig svakere enn det reguleringsplanen la opp til. Hensikten med denne vollen og bufferen mellom elva og uttaket var at fremtidig bruk ikke skulle påvirkes ved en potensiell 200 års flom. Slik området nå er utformet så vil deler av uttaksområdet stå under vann vår/ høst. Rådmannen kan ikke se for seg at området kan benyttes som industriområdet/ bebyggelsesområde til næring uten at området fylles betydelig opp, det vises for øvrig til TEK 10 og oppføring av bygninger i flomutsatt område. Oppfyllingen må komme fra masser andre plasser i kommunen. Kvaliteten på disse massene må også gjenspeile tenkt fremtidig bruk. Fremtidig bruk og tiltak Nes kommune har gjennom rapport fra Asplan Viak konkrete tiltak som må gjøres før området kan benyttes som industriområde. Se vedlegg side 15, kap 6. Oppsummering og anbefalinger. Tiltakene er kostnadskrevende og vil gjelde for deler av uttaksområde. Det vil være gunstig at kommunen tar tak i situasjonen og avklarer fremtidig bruk, og ser fremtidig bruk opp mot kost-nytte vurdering av tiltak. Fremtidig bruk som næringsareal vil også kunne bøtes på gjennom å etablere et næringsareal i område 4. Området er 4 dekar, og man vil kunne tillate bebyggelse på % av tomtearealet. Dette betyr at man kan sette opp bygningsmasse på m 2 på eventuell fremtidig industritomt. Nes kommune eier pr. i dag kun næringsareal på Gunnbjørndokk og Påverudlia. Politiske signaler i den seinere tid viser at man i stor grad kan tenke seg å starte en prosess med Påverudlia fremfor å videreutvikle Gunnbjørndokk. Det vil uansett være nyttig å ha mulighet og fleksibilitet i forhold til Gunnbjørndokk med næringsareal og kanskje stimulere til ny og mer fremtidsrettet bruk en å videreføre tidligere planer om næringsareal på grusuttaksområdet. På det området som det pr. i dag er landbruksområde/ hestesportområde kan kommunen se for seg et større område som øremerkes fremtidig utvidelse av avfallsmottaket. Dersom man bestemmer seg for å flytte hele avfallsmottaket til annen del av kommunen vil uansett område 4 være nyttig med tanke på rask etablering av næring/ stille næringsareal tilgjengelig. side 10 av 23

11 Kommunen bør tenke langsiktig når de enten skal kjøpe eller selge grunn. Kommunale behov må settes som første prioritet. Derfor må fremtidig utvidelse av avfallsstasjonen vektlegges tyngst. Videre vil det være gunstig å legge til rette for ytterligere næringsvirksomhet på enkle, flate og relativt sentrale områder i kommunen. Arealet har tilgang på infrastruktur som strøm og vei relativt enkelt. Det resterende jordbruksarealet og ridebaneanlegget har leietaker signalisert at han ønsker å kjøpe. Ridebaneanlegg med god tilgjengelighet er mangelvare i Nes kommune. Nåværende leietaker har et godt etablert hestemiljø rundt gården. Rådmannen ser det som viktig at dette tilbudet opprettholdes fremover. Eier har opplyst til kommunen at det er behov for omfattende vedlikehold på rideanlegget slik det er pr i dag, og ønsker en forutsigbarhet for fremtiden. Videre har leietaker opparbeidet grasproduksjon på deler av området. Området er slik det fremstår i dag en del av landbruksenheten og gården til Olaf Brenno. Skal kommunen legge til rette for videre satsing på primærnæring og et viktig samlingsted for hest fremover i tid, bør salg av området vurderes. Det ligger en åpning i reguleringsplan for uttak av masser på hele dette arealet. Omfanget av dette er særs usikkert. Man har ved etablering av avfallsmottak og salg av eiendom til Kasi Invest AS båndlagt de områdene som man enklest kunne ta ut masser på. Det vises til Rapport fra Asplan Viak for grundigere beregninger på uttaksvolum og vurderinger. Kommunen er kjent med at det lagres overskuddsmasser rundt om i kommunen uten at det er tilrettelagt for godkjent mottak. Dette er pr. definisjon ulovlig, og kommunen bør kunne rydde opp i forholdet gjennom å stimulere til etablering av mottak. Et slik mottak kan heller ikke stå under vann i flomperioder, men er dog mindre ømfintlig for vannstandshevning enn bygg og annen type næringsaktivitet. Rundt slike mottak vil man kunne ha enkle konstruksjoner som lager/ verksted og delvis overbygde mottaksbygg. Som masselager vil område 1 under svært streng styring kunne fungere godt. Man ser da for seg mottak av reine masser fra bygge-/anleggsprosjekter i kommunen. Det vil si masser uten forurensning. Området til Opplysningsvesenets fond var gunstig for kommunen å feste med tanke på en rasjonell drift av både uttaksområde og fremtidig industri-/næringsareal. Dersom kommunen bestemmer seg for å omdefinere bruken av masseuttaksområde til mottak av reine masser tas det også et valg om fremtidig bruk. Det er da også grunnlag for å vurdere om kommunen skal sitte på en festekontrakt for området som ikke kommer til å bli realisert. Mottak av reine masser vil kommunen i liten grad kunne drifte selv. Et slik mottak må reguleres strengt og man må ha kontroll og bemanning som sjekker levert avfall. Det kan være grunnlag for å starte en prosess med Hallingdal Renovasjon om drift av slikt anlegg, alternativt sørge for at en privat aktør utfører og drifter et slikt mottak. Fremtidig bruk: Dersom man ser for seg at man utvider avfallsstasjonen, utarbeider en næringstomt på 4 dekar og overfører dagens ride- og landbruksområde til nåværende leietaker vil man skape stor fleksibilitet både for offentlige tjenester, dagens og fremtidig næringsaktører og et aktivt hestesportområde. Dersom man velger å gå for uttak av masser også på dagens ride-/landbruksområde, vil man i stor grad skape en uforutsigbarhet for dagens brukere. Man vil kunne etablere næringsvirksomhet og bebyggelse også etter ferdig uttak, men det vil være noen flere uforutsette problemstillinger som side 11 av 23

12 man må vurdere og best kan vurdere etter uttak. Dersom man velger uttak vil inntektene til kommunen kunne være noe usikre med tanke på at man ikke vet hvor mye masser som ligger i område, kvalitet på masser og om noen vil etablere seg i uttaksområde. Planstatus: Gjeldene reguleringsplan ga klare føringer for hvordan området skulle driftes og for fremtidig bruk. Da reguleringsplan ikke er fulgt opp gjennom å kreve uttaksplaner, og man heller ikke hatt kontroll på uttakets omfang vil denne planen være urealistisk å følge i en oppryddings-/avslutningsfase for området. Den gir også åpning og begrensninger på områdene i syd, og områdene rundt avfallsstasjonen som ikke er gunstige dersom man velger en utnyttelse slik reguleringsplanen legger opp til. Forslaget er at reguleringsplanen i sin helhet oppheves i gjennom kommuneplanprosessen. Og at området legges inn i kommuneplan med de forutsetningen som kart/ figur 1 viser. Videre gis området industri/ avfallsområde egne bestemmelser i kommuneplan der det gis åpning for å sette opp industribygg til lettere industri som er tilpasset slik virksomhet. Eksempler på dette kan være % utnyttelse, bygg kan ha maks 10 meter mønehøyder osv. Det er ikke plankrav for området med næringsbygg. For dagens landbruksareal og hestesportanlegg legges området i sin helhet som LNF. I dagens masseuttaksområde så legges det inn krav om reguleringsplan. Området legges som kombinertformål i kommuneplan. Rådmannens innstilling: Industri-/næringsareal Gunnbjørndokk deles opp slik Rådmannen har skissert i saksfremlegg. Det legges til rette for en utvidelse av dagens avfallsstasjon mot sør. Mellom nytt avfallsområde og elva etableres det en næringstomt. Hestesport og landbruksområde selges. Dagens masseuttak både ryddes og utbedres iht. pkt. 6 i Asplan Viak sin rapport «Flom, erosjon og uttaksvolum fra Gunnbjørgdokk grustak» Avtalen med Opplysningsvesenets fond sies opp fra Nes kommune. Reguleringsplanen for Gunnbjørndokk planid oppheves gjennom kommuneplanprosessen. Deler av området får bestemmelser slik figur/ kart 1 viser. Kommunen stimulerer til å få etablert mottak for reine masser i dagens uttaksområde gjennom å stille med fritak for gebyr for planprosess dersom området reguleres innen 3 år fra vedtaksdato. Oppmerking av nye grenser og oppdeling av eiendom for avfallsmottak og fremtidig næringstomt gjennomføres ved behov, og ses i sammenheng med salg av området til hestesport- og landbruksområde. Begrunnelse: Gjennom vedtak har man ryddet opp i en rekke forhold som har vært uavklart innenfor planområdet. Man har åpnet for muligheter for fremtidig bruk som løser både kommunale tjenester og behov, samt gitt næringslivet forutsigbarhet gjennom å stille områder tilgjengelig for etablering. Videre gis dagens leietaker mulighet til å opprettholde et hestesportilbud i kommunen, og gis stort rom for videre forutsigbarhet i sitt driftsopplegg. side 12 av 23

13 14/ , Grønhovd gnr 58 bnr 7 - endring av arealformål for tomtene H 1, H 5 og H 13 Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Jeanette Kaspersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg / , GRØNHOVD 58/7 - ENDRING AV AREALFORMÅL FOR TOMTENE H 1, H 5 OG H 13 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad mottatt Reguleringsbestemmelsen for planid Dokument i saken: Plan- og bygningsloven Saksopplysninger: Nes kommune har en rekke reguleringsplaner for hyttefelt der det er avsatt tomter til næring/utleie (såkalte blå tomter). Dette har sammenheng med at man i en årrekke praktiserte at en viss prosentandel av regulerte tomter automatisk skulle settes til utleieformål. Man har erfart at disse tomtene ofte er de siste som blir stående ubebygd i hyttefelt. Disse tomtene er gjerne gjenstand for intern flytting. Så er tilfelle i denne saken. Man har tidligere byttet arealformål på tomter internt, men nå er det søkt om å fjerne næringsformålet fra reguleringsplanen. Det søkes om at tomt H 1 (gbnr 58/408), H 5 (gbnr 58/412) og H 13 (gbnr 58/418) omreguleres til ordinære tomter for fritidsbebyggelse. side 13 av 23

14 Kartutsnitt som viser plasseringen av tre blå tomter. Forhold til overordnet plan: Det er reguleringsplan for Grønhovd gnr 58 bnr 7 med planident som regulerer dette område. Miljøkonsekvenser: Ingen negative konsekvenser. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Omsøkt endring medfører ingen negativ konsekvens. Økonomiske konsekvenser: Kommunen påføres ikke negative økonomiske konsekvenser som følge av planendringen. Tvert imot, så vil denne tilretteleggingen medføre utbygging av tomter som ikke er bebygde per i dag og i et næringsperspektiv er dette positivt for kommunen. Vurdering: Det er søkt om endring av arealformål for tomtene H1, H5 og H13. Disse tomtene er allerede fradelte og den ene tomten ønskes bebygd sommeren Det er plan og bygningslovens som hjemler kommunens adgang til å endre en allerede vedtatt reguleringsplan ledd: «For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av plan.» Kommunen har vurdert om saken er av slik art at den må følge full planprosess med varsel om oppstart av reguleringsendring. Kommunen mener at dette er en unødig lang prosess med tanke på endringens omfang. I tilsvarende andre saker side 14 av 23

15 som har vært behandlet siste år har man kommet til at planprosess med politisk behandling, offentlig ettersyn og deretter ny politisk behandling må anses tilstrekkelig for endring av denne planen. I kommunen gebyrregulativ har man fra og med 2016 innført et gebyr for endring av reguleringsplaner der formål er å omregulere formål uten at planen tilføres nye eiendommer. Den endringen som ble innført var med tanke på saker slik som denne aktuelle som er til behandling. I forhold til gjeldende lovverk skal bruk av et område være i samsvar med områdets regulering. Dette er en problemstilling som ble avklart allerede i 1999 (Miljøverndepartementets brev av 26. april 1999, inntatt i planjuss 1/2000). For at en virksomhet skal være i tråd med næringsformålet legger departementet til grunn at utleieperioden bør være minst 9 mnd. i året. For de aktuelle eiendommene anser ikke grunneier at det er realistisk å oppnå utleie i så stor grad at man kan forsvare/bære kostnadene med oppbygging og drift av hyttene. Dette er bakgrunnen for at man søker om omgjøring til ordinære fritidsbebyggelse. Kommunen har også vurdert om en planendring vil virke privatiserende, men har kommet til at dette ikke er tilfelle her. Området er regulert til fritidsbebyggelse, det anses positivt å få realisert hele hyttefeltet og av hensyn til naboer er det mer gunstig at det er faste brukere av hyttene, i stedet for at naboene må forholde seg til stadig nye gjester på nabohyttene. Rådmannen anbefaler at man endrer arealformål for tomtene H 1, H 5 og H 13 til formål fritidsbebyggelse. Reguleringsbestemmelsene endres slik at under punkt 3.2 fjernes 2. setning (Det er adgang til utleievirksomhet) og saken legger deretter ut på offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens gis reguleringsplan for Grønhovd gnr 58 bnr 7 med planid følgende endringer: Arealformål for tomt H 1, H5 og H 13 endres til fritidsbebyggelse Reguleringsbestemmelsene punkt 3.2, 2.setning «Det er adgang til utleievirksomhet» utgår I medhold av plan- og bygningslovens legges planendringen ut på offentlig ettersyn. side 15 av 23

16 15/17 Prosess og prosedyrer Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Juvhaugen Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 2 Formannskapet PROSESS OG PROSEDYRER Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: Representantene Rune Ihle (H), Frode Aaslid (Uavhengig) og Helge Rustand (Sp) har krevd saken satt på sakskartet. Representantene har tidligere meldt behov å avklare forhold til restanseliste sak vs orientering innhold i saksutredningen o handlingsrommet/lovlighetsrommet, nøytral og objektiv beskrivelse av saken. Rutiner for kommunikasjon mellom politikere og administrasjonen er beskrevet i politisk reglement og eventuelle andre rutiner må innarbeides i denne. Forhold til overordnet plan: Politisk reglement og delegeringsreglement Miljøkonsekvenser: Ikke kjent Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke kjent Økonomiske konsekvenser: Ikke kjent side 16 av 23

17 Vurdering: Det vises til egen sak om forholdet mellom politikere og administrasjon. Nye innspill bør i størst mulig grad gå gjennom denne saken, slik at rutinene er ensartet mellom administrasjonen og politikere uavhengig av utvalg. Alle de nevnte forhold bør behandles likt i alle utvalg. I saker som er delegert til Rådmannen kan Rådmannen velge å orientere politiske utvalg. Rådmannen gir da en orientering i dialogs form, og det skal ikke fattes noe vedtak. Der utvalgsmedlemmer har fått henvendelser om saker, kan de be om å bli orientert. I delegerte saker avgjør Rådmannen om det skal orienteres, jfr. mulighet for å gjøre utvalget inhabile på et seinere tidspunkt. I delegerte saker bør utvalgsmedlemmer som får henvendelser, be om at administrasjonen kontaktes direkte. Saken legges fram uten innstilling. Rådmannens innstilling: side 17 av 23

18 16/17 Oppfølging av arbeidet knyttet til rollefordeling/avklaring mellom politisk ledelse og rådmannen Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 2 Helse- og sosialutvalget 3 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg 4 Formannskapet OPPFØLGING AV ARBEIDET KNYTTET TIL ROLLEFORDELING/AVKLARING MELLOM POLITISK LEDELSE OG RÅDMANNEN Saken avgjøres av: Kommunestyret Formannskapet er styringsgruppe for det pågående arbeidet knyttet til rollefordeling/ avklaring mellom politisk ledelse og rådmannen. Saken går i denne runde fra hovedutvalgene til formannskapet, som vurderer innspill som skal inngå i senere sak til kommunestyret for endelig vedtak. Vedlegg: Rapport fra KS. Delegeringsreglement, bearbeidet men ikke politisk behandlet. Politisk reglement, bearbeidet med ikke politisk behandlet. Saksopplysninger: I saken «Rollefordeling/avklaring mellom politisk ledelse og rådmannen» ønsker formannskapet å arbeide videre med utarbeidelse av en tiltaksplan for det videre arbeidet. Formannskapet behandlet saken i møte i sak 15/17 (sak 16/00964), og fattet følgende enstemmige vedtak: Styringsgruppen ber utvalgene foreta en gjennomgang av rapporten fra KS. Formannskapet ber utvalgene se spesielt på hva som fungerer/ikke fungerer i henhold til politisk reglement og delegeringsreglementet. Oppleves det at samspillet mellom politikk og administrasjon utfordres i spesielle saker. Opplever utvalgene at delegeringsreglementet og politisk reglement ikke lar seg etterleve, ev. hvorfor. Utvalgene bes se dette opp mot revidert (ikke vedtatt) politisk reglement og delegeringsreglement. side 18 av 23

19 Plan for informasjon og kommunikasjon utarbeides. Forslaget utarbeides av ordfører, varaordfører og rådmann. Planen oversendes utvalgene, og utvalgene bes vurdere egne behov for informasjon og kommunikasjon. Rådmannen ivaretar administrasjonens aktiviteter i forhold til det videre arbeid. Vurdering: Det ble høsten 2016 gjort en gjennomgang av gjeldende delegerings- og politisk reglement. Resultatet av dette arbeidet er ikke behandlet politisk. Noe av årsaken knytter seg til vedtaket om å igangsette en prosess rundt samarbeidsforholdet politikk/administrasjon. Formannskapet ønsker at utvalgene gjør en ny gjennomgang av delegerings- og politisk reglement sett i lys av den prosess som er gjennomført Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling fra rådmannen. side 19 av 23

20 17/17 Årsrapport Teknisk enhet Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Svein Magne Bråten Juvhaugen Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /17 ÅRSRAPPORT TEKNISK ENHET Saken avgjøres av: Skriv inn navn på organet som fatter endelig vedtak her Vedlegg: Årsrapport 2016 Teknisk Årsrapport 2016 for Nes og Flå brannvesen Saksopplysninger: Det vises til «Rutiner for budsjettarbeid» hvor det framgår at «Årsrapport til hovedutvalgene utarbeides i enhetene». Årsrapporten er utarbeidet på bakgrunn av foreløpig regnskapsutskrift per Det gjøres oppmerksom på at årsmeldingen, som utarbeides av økonomisjefen, vil bygge på endelige regnskapstall. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Enheten har et sykefravær på 4,9 %. I 2015 hadde enheten et sykefravær 8,3 %. Korttidsfraværet er på 0,8 % (mot 0,9 % i 2015), mens langtidsfraværet er på 4,1 % (mot 7,4 % i 2015). Langtidsfraværet skyldes delvis stort arbeidspress innenfor plan- og bygg, og delvis annen sykdom blant personalet i avdeling for kommunale bygg. Økonomiske konsekvenser: Drift for regnskapsåret 2016 viser betydelige høyere salgsinntekter enn budsjettert, og driften er gjennomført med ett overskudd på 1,7 millioner kroner i forhold til budsjett. Vurdering: Årsaken til det gode resultatet er høye inntekter, spesielt på avløp men også innenfor områdene vann, byggesak, plan og oppmåling. Lønnsutgifter og kjøp av varer og tjenester er 1,3 millioner kroner over budsjett. Største utgift innenfor varer og tjenester er energi. Største utgift innenfor kjøp er tjenester er refusjon til Hallingdal Renovasjon. Salgsinntekter er kr høyere enn budsjett, men innenfor selvkostområdene vann, avløp, byggesak og oppmåling er overskuddet avsatt på egne selvkostfond, totalt kr Per side 20 av 23

21 er selvkostfond på avløp på ca. kr , vann på ca. kr , byggesak på ca. kr og oppmåling på ca. kr Rådmannens innstilling: Årsrapport 2016 for Teknisk Enhet tas til orientering. side 21 av 23

22 Delegerte saker Saknr Arkivsak Tittel 148/17 12/ /113 Grønhovd - Ferdigattest for riving av eks. hytte og oppføring av ny hytte 149/17 15/ /1152, K1-feltet - Ferdigattest på hytte 150/17 15/ /206, Stasjonsvegen 13 - Midlertidig brukstillatelse for seniorboliger 151/17 16/ /1141, Tverrlie - Ferdigattest på hytte 152/17 16/ Nesbyen golf- og aktivitetspark 2- detaljreguleringsplan - 1.gangsbehandling 153/17 16/ Bassengvegen - Ferdigattest for utbedring av vei 154/17 16/ /188, Trondrudmarka Ferdigattest for tilbygg til hytte 155/17 16/ /1217, Fjellandsbyvegen 1 - Midlertidig brukstillatelse for hytte 156/17 16/ /1218, Fjellandsbyvegen - Midlertidig brukstillatelse 157/17 16/ /1218, Fjellandsbyvegen - Endring av gitt tillatelse 158/17 16/ /1220, Fjellandsbyvegen - Midlertidig brukstillatelse 159/17 16/ , Trondrudmarka - Behandling av klage på avslag av dispensasjonssøknad for oppføring av garasje på 58/ /17 16/ /23, Blingsmovegen 8 - fradeling av parsell til gangveg - vedtak 161/17 16/ /21, Ellingbråten - fradeling av areal til næring - vedtak 162/17 16/ /5, Blingsmovegen - fradeling av areal til gang/sykkelveg - vedtak 163/17 17/ /32, Trollie 2 - Igangsettingstillatelse for ombygging av hytte 164/17 17/ /439, Trondrudvegen Oppføring anneks 165/17 17/ /105 - Skreiva- Igangsettingstillatelse for hytte 166/17 17/ /79, Livhøgde 5 - Ferdigattest for bygging av veg 167/17 17/ /109, Volelivegen oppføring av tilbygg og fasadeendring hytte 168/17 17/ Tildeling av veiadresser 169/17 17/ /374, Grårova 8 - Oppføring av tilbygg 170/17 17/ /1256, tomt H9 Tverrlie - oppføring av hytte 171/17 17/ /334, Veneli 63 - Oppføring av anneks 172/17 17/ /1257, tomt 24 Tverrlie 5 - oppføring av hytte 173/17 17/ /1257, tomt 24 Tverrlie 5 - Endring av ansvarsrett 174/17 17/ /105, Wohlvegen 58 - oppføring av bod/anneks 175/17 17/ /46, Strøstjernvegen Istandsetting av seterbu + flytting 176/17 17/ /635, Tverrlie oppføring av tilbygg til hytte side 22 av 23

23 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 3/17 16/ /6, Øyvatn - oppføring av fiskebu - klage side 23 av 23