Handlingsprogram for folkehelse Oppsummering desember 2008

Transkript

1 Handlingsprogram for folkehelse Oppsummering desember 2008 Handlingsprogrammet blei vedteke av Fylkesutvalet våren 2007 og danna ramma for folkehelsearbeidet i 2007 og Programmets mål speiler statens sin folkehelsepolitikk kor dei overordna måla er fleire leveår med god helse i befolkninga som heilskap og fokus på tiltak for å redusere helseforskjellar mellom sosiale lag, etniske grupper, kvinner og menn. Handlingsprogrammet fokuserer først og fremst innsats og aktivitetar som Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen har tatt initiativ til, har arbeidd med og gjennomført. Folkehelsearbeidet skal styrkjast på alle forvaltningsnivå og i alle samfunnssektorar gjennom ein aktiv partnarskap som plasserer ansvar, forpliktar og stimulerer til handling. Tiltak som vert sette i verk, skal vere basert på erfaring og kunnskap gjennom forsking og utprøving. Slik stilles det krav til dokumentasjon, evaluering, og kunnskapsbaserte tiltak. Både befolkningsretta og individuelle, strukturelle og målgrupperetta tiltak er nødvendige for å oppnå resultat. Folkehelsearbeidet er organisert i gjennom arbeidet i folkehelsegruppa. Gruppa er satt saman av tilsette ved avdelingane i Fylkeskommunen samt frå helse-, utdannings-, og miljøavdelinga hos Fylkesmannen. Gruppa koordinerar folkehelseoppgåver og syte før at tiltaka i handlingsprogrammet vert gjennomførd. Gruppa sin funksjon og arbeidsområde er under utvikling. Oppsummeringa visar at det har vore gjennomført mange ulike tiltak innan områdane, partnarskapsarbeid, arbeidsmiljø og skolemiljø, fysisk aktivitet, kosthald, førebyggjande arbeid innan rus og tobakk samt tilrettelegging for fysisk aktivitet. Oppsummeringa visar også at dei fleste tiltaka har sitt opphav i satsingsområde i avdelingane i fylkeskommunen og hjå Fylkesmannen i Hordaland. Tiltaka gjer i mindre grad greia for aktivitetane i partnarskapskommunane og er difor i mindre grad ein refleksjon på dei utfordringar og behov som kommunane i Hordaland har. Nesten alle tiltaka har vore gjennomførd og fleire er gjennomført fleire stader eller blant ulike grupperingar. I tillegg til tiltaka i handlingsprogrammet har det vore gjennomført fleire kurs, nettverkssamlingar og konferansar i løpet av tidsrommet. Medlemmer av Folkehelsegruppa har medverke og delteke med fagleg og erfaringsbasert kunnskap om folkehelsearbeidet på nasjonale og internasjonale konferansar og samlingar og i tillegg undervist studentar ved Høgskolar og Universitet. Oppsummeringa av Handlingsprogrammet gjev eit viktig utgangspunkt i planlegginga av vidare mål og strategiar for folkehelsearbeidet i Hordaland. Erfaringane er viktige i høve å skape utvikling og for å syte for kontinuitet i arbeidet. Folkehelsearbeidet i Norge er i endring og arbeidet i Hordaland i utvikling. Siste års erfaringar visar at mange utfordrande oppgåver ventar som å auke samarbeid mellom ulike aktørar, samordna bruk av midlar, og å utvikla partnarskap for folkehelsa vidare. 1

2 Tema 1 Skape samanheng i folkehelsearbeidet Hovudfokus innan folkehelsearbeidet har vore å danna partnarskap med kommunane i Hordaland. Partnarskap for folkehelse dreier seg om tverrfagleg, sektorovergripande og forpliktande samarbeid på regionalt og kommunalt nivå. Målet er at partnarane skal arbeide for å oppnå felles mål for folkehelse. Arbeidet med utviklinga av partnarskapsarbeid er blant dei viktigaste oppgåvene innan folkehelseområdet. Fylkeskommunen støttar kommunane til å forankra arbeidet sitt innan folkehelse i kommunale planer og på tvers av sektorane slik at ein kan oppnå synergi i arbeidet. For å oppnå dette må ein ta i bruk ulike verkemiddel, og folkehelsearbeidet må inn som eit viktig element i planlegginga Støtte gode folkehelsetiltak i kommunane I juni 2007 blei kommunane i Hordaland invitert til partnarskap om folkehelse. Seks kommunar, Bergen, Stord, Kvinnherad, Austrheim, Askøy samt Kvam herad har inngått partnarskap for fire år. Fleire kommunar har vist partnarskapet interesse og det er ført formelle og uformelle samtaler med kommunar som Odda, Masfjorden og Fjell. Ny invitasjon til kommunane er under planlegging. I løpet av 2008 har kommunane Stord, Kvinnherad, Askøy og Kvam herad tilsatt folkehelsekoordinator i kommunen i % stilling. Koordinatorane har starta opp arbeidet med å kartleggje kva slags folkehelseutfordringar det er i egen kommune, planlagt og utført tiltak for å møte utfordringane. I etableringa av partnarskapsarbeidet vert det lagt vekt på at arbeidet forankrast politisk og at folkehelsekoordinatorane har høve til å arbeida tvers på sektorane. Partnarane har helde tre nettverksseminar kor relevante tema har vore belyst og organiseringa av partnarskapet har vore diskutert. På nettverkssamlingar med partnarskapskommunane kjem det tydeleg fram at det er behov for kompetanseheving av kommunale tilsette, tettare oppfølging og rådgiving omkring forankring av folkehelsetiltak i alle kommunale sektorar og metodar for å få meir heilskapleg grep omkring arbeidet. Fylkeskommunen har ansvar for å koordinere og organisere dette arbeidet. Innan utgangen av året vil Fylkesmannen, på oppdrag frå Helsedirektoratet, kartleggje om kommunane har tatt i bruk statistikkverktyet Kommunehelseprofiler i planlegginga og eventuelt kva andre statistikkjelder dei nyttar for å få oversikt over utfordringane i eigen kommune Opplæring i tverrkulturell kompetanse Hordalandsmodellen Med kurs for tverrkulturell kompetanse vert gjennomført etter tingingar frå offentleg verksemd. I perioden er det haldt fem kurs for rådgivarar i vidaregåande skoler, tre kurs for tilsette i Bergen kommune (knytte til LØFT metoden), og et kurs for tilsette i Sund kommune. Tiltaket skal sjåast i samanheng med tiltak 4.5. Danne ressursnettverk med/for kvinner med flyktningbakgrunn, kor det planleggest kurs i Hordalandsmodellen for tilsette i Den offentlege tannhelsetenesta (DOT). Grunna endring i bemanning forskyvast tiltaket til

3 Fylkesmannen i Hordaland, BUFetat region vest, Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (region vest), Bergen kommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har sett i gang oppfølging av Handlingsplan mot kjønnslemlesting ( ) og Handlingsplan mot tvangsekteskap ( ). Målet er å byggje opp nødvendig kompetanse i tiltak mot helseskadelege tradisjonar som kjønnslemlesting og tvangsekteskap og etablere eit nettverk for desse innsatsområda i handlingsplanperioden frå og med hausten (Sjå: Kartlegge aktørar / tiltak i førebyggjande psykisk helsearbeid Med utgangspunkt i fysisk aktivitet, vart det i februar 2008 sendt ut eit brev til kommunane i Hordaland med førespurnad om kva tiltak som er sett i gang for personar innan psykisk helsevern. 16 kommunar ga tilbakemelding og ei oppsummering av tiltak og kontaktpersonar vart laga. Denne er tilgjengeleg på våre nettsider: I tillegg til kartlegging av aktørar og tiltak i det førebyggjande helsearbeidet, bad vi om å få oversikt over kommunane sine planar om aktivitetar for gruppa. Link til planlagde aktivitetar finnes på: Som eit ledd i Den offentlege tannhelsetenesta i Hordaland si faglege oppdatering av tannpleiarane (sjå pkt.4.2), er det av tannpleiarane blitt utarbeida ein eigen powerpoint presentasjon retta mot psykiatrien. Presentasjonen omhandlar kosthald, helse og tannhelse. Ei av utfordringane innan for psykisk helsevern er medikamentbruk. Enkelte preparat har dessverre biverknader som medfører munntørring og følgjeleg auka fare for karies (hull) og gingivitt (betennelse i tannkjøttet). Det gjenstår mykje før tannhelsetenesta får sett samarbeidet med psykiatrien i system. Pr. i dag er samarbeidet helst sporadiske tiltak som i stor grad er person avhengige Fysisk aktivitet og måltid i skulen Erfaringar frå prosjektet Fysisk aktivitet og måltid i skulen blei presenterte på Folkehelse - konferansen Ikkje alle må springe maraton, men alle kan få betre helse på !! våren Så langt vi kjenner til er tiltaka som blei utvikla gjennom prosjektet vidareførte ved fleire skular, særleg i Odda kommune. Fylkesmannen gjennomfører på vegne av Helsedirektoratet ei undersøking av kor mange skular som har innført ein time fysisk aktivitet om dagen og kor mange ungdomsskuleklassar som deltek i frukt- og grøntordninga. Fagseminaret Aktiv kvar dag i den vidaregåande skulen vart arrangert i tilknyting til Fylkeskonferansen om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 16. og 17. november Seminaret vart arrangert av Kultur- og idrettsavdelinga i samarbeid med Opplærings - avdelinga. Representantar frå åtte ulike vidaregåande skular deltok i tillegg til fylkes - politikarar og tilsette i kommunar. Fokus var på idear til korleis skape ein meir fysisk aktiv skulekvardag, både når det gjeld tilrettelegging av det fysiske ute og innerommet og modellar for ulike aktivitetar. Bergen kommune presenterte sine erfaringar med innføringa av ein time fysisk aktivitet kvar dag i barne- og ungdomsskulane som eit av fleire praktiske døme under tema folkehelse på Fylkeskonferansen om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

4 I tillegg vart det på fylkeskonferansen drøfta ulike tiltak for å legga til rette for sunne matvanar i skulen. Som oppfølging av seminaret vart det vidare arbeidet drøfta med elevorganisasjonane. Ei inspirasjonsbrosjyre aktiv kvar dag i den vidaregåande skule der det går klårt fram kvifor og korleis skape ein meir aktiv skulekvardag vart utvikle og er snart ferdigstilt. Som del av denne er det tips og råd knytte til ernæring og kantinedrift. I tillegg utarbeidast det informasjonsmateriell om aktiv kvar dag for barne- og ungdomsskulen samt barnehagar. HMT - seksjonen har i samarbeid med opplæringsavdelinga i fylkeskommunen utarbeidd ein kort filmsnutt som er lagt inn på elevane sine PC ar. Her vert elevane oppmoda til variasjon og små aktive pausar i skulekvardagen for å førebyggje belastningsplager og lage seg gode arbeidsvanar framfor datamaskina Helse i kommune planar Helsekonsekvensar vart tatt opp i eige møte i fylkeskommunen sitt plannettverk våren Hausten 2008 deltok 14 personar frå partnarskapskommunane, fylkeskommunen og Fylkesmannen på konferanse kor den nye plan- og bygningslova vart gjennomgått. Samstundes blei det drøfta kva folkehelsekonsekvensar dette får i kommunane. Framover er det naudsynt å arbeida for å utvikle samarbeid mellom helsefolk og planleggarar. Fylkesmannen vektlegg folkehelseperspektivet i uttalar til planprogram og høyringar. Barn og unge, sosiale helseskilnader, ureining av luft, jord og vatn, støy, sikring av vegnett til gangog sykkelvegar og tilgjenge (universell utforming) er emne som blir tekne opp. 4

5 2. Tema 2 Arbeidsmiljø og skolemiljø 2.1. Auke kunnskap om føresetnader for eit godt arbeidsmiljø HMT-seksjonen i fylkesadministrasjonen har primært ansvar for tiltak knytt til utvikling og vedlikehald av systematisk arbeidsmiljøoppfølging for dei tilsette i Hordaland fylkeskommune. Seksjonen har utvikla ei internettside der kompetanse og verktøy utvikla i seksjonen er tilgjengeleg for kommunar og arbeidsgjevarar i Hordaland. Fysisk aktivitet på arbeidsplassen var tema på Folkehelsekonferansen, mars Våren 2002 og hausten 2007 kartla Fylkesmannen kommunane si oppfølging av forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og grunnskular. I juni 2002 var i underkant av to tredeler av barnehagane og under halvparten av skulane i desse kommunane godkjende (28 av 33 kommunar deltok). Ved årsskiftet var det framleis berre åtte kommunar som hadde godkjent alle skulane og barnehagane sine. Dette inneber at det ikkje finst ei fullgod oversikt over arbeidsmiljøet til barn og unge i Hordaland. Rett tiltak til rett tid blei i si tid initiert av fylkesmannen og var eit opplærings- og rettleiingsprogram for rektorar, rådgjevarar, lærarar og skulehelseteneste i vidaregåande skule. Målsetjinga var å bli trygg på å snakke med elevar om psykiske vanskar og lidingar og få meir kunnskap om korleis dei skulle gå fram for raskt å hjelpe ungdomar vidare i systemet. Vidaregåande skular i Fyllingsdalen og Årstad og på Voss deltok i prosjektet og det blei gitt rettleiing frå barne- og ungdomspsykiatrien. Prosjektet blei evaluert av HEMIL - senteret og viste at lærarar etter prosjektperioden i større grad tok opp slike spørsmål med elevane, dei kjende seg tryggare på korleis dei skulle hjelpe eleven vidare og barne- og ungdomspsykiatrien registrerte at dei kom raskare inn i biletet enn tidlegare. Prosjektet førte til etablerte samarbeidsformer ved deltakarskulane etter at prosjektet blei avslutta. RBUP hadde oppfølgingsansvaret i prosjektperioden Olweus - programmet mot mobbing 2005/2006 vart det løyvd kronar til Austrheim, Nordheimsund og Rubbestadneset vidaregåande skoler for gjennomføring av Olweus programmet mot mobbing. Programmet gjekk over 1 ½ år og lærarane vart kursa frå kurshaldarar frå Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen og HEMIL - senteret i Bergen. Desse tre skolane vart rekna som pilotskolar for Olweusprogrammet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland. Førebels rapport visar at program trengs å justerast for bruk blant denne arldersgruppen. I løpet av prosjektperioden blei det mindre mobbing på to av skolane mens det var stillstand på den tredje. Venter på rapport frå kursleiarane. Prosjektet vert ikkje vidareført grunna kostnadar. 5

6 3. Tema 3 Fysisk aktivitet 70 prosent av hordalendingane seier dei er regelmessig fysisk aktive. Berre sju prosent reknar ikkje seg sjølve som aktive, og det er ein nedgang på tre prosent på to år. Det kjem fram i ei ny undersøking frå Helsedirektoratet i september Sjå I Hordaland kjenner 24 prosent til anbefalinga om 30 minutt aktivitet kvar dag. Det er ein auke på to prosent frå Til samanlikning er kjennskapen til anbefalinga om 60 minutt aktivitet kvar dag for barn og unge berre på fem prosent, landsgjennomsnittet er seks prosent. Det er ei viktig oppgåve å arbeide for at skular og foreldre blir meir delaktige i arbeidet for at alle barn får minst 60 minutt fysisk aktivitet kvar dag. Betre tilrettelegging av uteområde, timeplanlegging og allsidige tilbod om aktivitetar er nødvendige tiltak for å gi barna betre form og betre framtidsutsikter. Fylkesdelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vart vedtatt i Fylkestinget den14. oktober 2008 og er sendt til Miljøvernedepartementet for endeleg godkjenning. Aktiv kvar dag utrykker dei politiske ambisjonar og prioriteringar som skal være gjeldande innanfor arbeidet Opne idrettsanlegg Kommunane Fjell, Askøy, Lindås, Voss, Kvinnherad, Odda, Sveio, Austevoll, Austrheim og Bergen har fått oppstartstilskot til opne idrettsanlegg. Modellane er ulike med målgruppe ungdom og barn i følgje med vaksne. Ein føresetnad for tilskotet er samhandling med lokale organisasjonar m.a. idrettsrådet. For å spreie ideen til enno fleire kommunar vart opne idrettsanlegg presentert som eit av fleire praktiske døme under tema folkehelse på Fylkeskonferansen om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2007 og på Dialogkonferansen Bergen kommune har lengst og breiast erfaring med denne type tilrettelegging av aktivitetar. I samhandling med dei er det utarbeidd ei informasjonsbrosjyre aktiv kvar dag i opne idrettsanlegg som kan nyttast til inspirasjon for andre kommunar og idrettsråd/ idrettslag i fylket. Informasjonen er også tilgjengeleg på nettet; Olympiatoppen Vest-Norge har i 2008 fått øyremerka stønad for å spreie basistrening til fleire kommunar i Hordaland. Treninga gir ein god basis for alle idrettar og kan tilretteleggast på tvers av aldrar, kjønn og dugleiksnivå Tilretteleggje slik at personar i psykisk helsevern kan vere fysisk aktive Det gode samarbeidet med Helse Bergen med dei årlege arrangementa på Kvamskogen, Golsfjellet ( Vinterfestivalen ), i Bergen ( Fløiendilten ) og på Voss ( Friluftslivsleir for unge ) er vidareført. Totalt har over 350 deltakarar vore med på dei ulike aktivitetsarrangementa, der dei fleste har kome frå Bergensområdet og Sunnhordland. I 2007 vart Dialogseminaret arrangert for deltagarar frå 20 kommunar, representantar frå UTFAP (utval for tilrettelegging av fysisk aktivitet for personar innan psykisk helsevern) og Hordaland idrettskrets i København. Eit av to hovudtema gjekk på tilrettelegging av fysisk 6

7 aktivitet der vi fekk innblikk i ulike aktivitetsmodellar for sinnslidande. Både idrettsfabrikken og idrettshuset gav mykje inspirasjon og idear til vidareutvikling av vårt arbeid. Professor Jan Svensson har særs mykje å by på og det vil bli arbeidd for å igangsetje konkrete samarbeidsprosjekt for vidareutvikling av aktivitetstilboda for denne gruppa i Hordaland. Utfordringa framover er å få fleire unge deltagarar med, og å få til ein meir aktiv kvar dag. Eit viktig verkty i dette arbeidet er treningskontakt som blir nærmare skildra i pkt I 2007 vart det gitt prosjektmidlar til andre sentrale samarbeidsaktørar for å vidareutvikle tilbodet om friluftslivsaktivitetar. Bergen Turlag inkluderte i 2008 brukarar innan psykisk helsevern i den tradisjonelle 7-/4-fjellsturen, og planlegg eit aktivitetsopplegg i klatring. Valen sjukehus (Helse Fonna) har i samarbeid med brukarane utvikla aktivitetar for brukarar som er ute av institusjonen, utvikla nærmiljøet som aktivitetsplass og heva kompetansen til dei som jobbar med fysisk aktivitet på Valen sjukehus. Erfaringane skal overførast til andre institusjonar og kommunar i Hordaland. Arbeidet med at kommunar skal inkludere mål og tiltak for fysisk aktivitet i den kommunale plan for psykisk helse skal styrkast. Fysisk aktivitet er eit viktig supplement til anna behandling for personar med ei psykisk liding. Fokus vil vere på nye brukarar innan psykisk helsevern, det vil seie dei unge som kjem inn for behandling. Opptrappingsplanen for psykisk helse prioriterer førebygging, brukarmedverknad og informasjon. I samarbeid med Hordaland idrettskrets er det utarbeidd ei inspirasjonsbrosjyre der det går fram kvifor og korleis skape ein meir aktiv kvar dag for personar innan psykisk helsevern. I tillegg er det tips og råd knytta til ernæring. Informasjonen er også tilgjengeleg på nettet; Tilretteleggje for fysisk aktivitet for personar med utviklingshemming Dei årlege arrangementa sommar og vinter på Golsfjellet er vidareført. Ansvaret for det regionale vinterarrangementet på Sjusete er som ein del av partnarskapet for folkehelse overført til Kvam kommune i Utfordringa for alle arrangementa er å få nye deltagarar med, og å få til ein meir aktiv kvar dag. Eit viktig verkty i dette arbeidet er treningskontakt som vil bli nærmare skildra i pkt I samarbeid med Hordaland idrettskrets er det utarbeidd ei inspirasjonsbrosjyre der det går fram kvifor og korleis skape ein meir aktiv kvar dag for personar med utviklingshemming. I tillegg er det tips og råd knytte til ernæring. Informasjonen er også tilgjengeleg på nettet; Motivasjonsseminar for aktivitetsleiarar Arbeidet med tilrettelegging av fysisk aktivitet for eldre er forankra i eit samarbeid med Eldrerådet i Hordaland fylkeskommune. Det vart gjennomført motivasjonsseminar for å få fleire eldre i aktivitet i Lindås og Stord kommune i I tilknyting til fylkeskonferansen fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 20. november 2008 vart det arrangert eit fagseminar om aktiv kvar dag for eldre 21. november. Personar som arbeider på institusjonar var hovudmålgruppa i tillegg til eldrerådsrepresentantar i kommunane. 7

8 Bergen Turlag har lang og brei erfaring med å leggje til rette aktivitetar for og med eldre. I 2007 fekk dei prosjektmidlar til å vidareutvikle tilbodet om friluftslivsaktivitetar til andre delar av fylket. I tillegg skal deira erfaringar nyttast til kompetansehevande tiltak t.d. på motivasjonsseminar for aktivitetsleiarar. I samarbeid med Hordaland idrettskrets er det utarbeidd ei inspirasjonsbrosjyre der det går fram kvifor og korleis skape ein meir aktiv kvar dag for eldre. I tillegg er det tips og råd knytta til ernæring. Informasjonen er også tilgjengeleg på nettet; Treningskontaktkurs Idrettskretsen har fått øyremerka midlar av fylkeskommunen til å vidareutvikle og kurse ressurspersonar som skal engasjerast som treningskontaktar av kommunane på lik linje med ein støttekontakt. Primær brukarmålgruppe har vore personar innan psykisk helsevern og med rusproblem, men ordninga vert no utvida til andre målgrupper som t.d. psykisk utviklingshemma og eldre. I 2007 og 2008 er det gjennomført kurs i Bergen (3), Kvam, Askøy, Lindås og på Voss. Det har vore 170 kursdeltagarar. Om lag 85 er aktive som idrettskontaktar i kommunane. Det er omtrent like mange menn som kvinner som deltek på treningskontaktkurs. 50% har tilknytnad til eit idrettslag/ turlag. Det skal gjennomførast kurs i Kvinnherad hausten Prosjektet er presentert på Dialogseminaret for kommunar i 2007 og som eit av fleire praktiske døme under tema folkehelse på Fylkeskonferansen om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Universell utforming av idrettsanlegg i Hordaland Utfordringar og erfaringar knytt til universell utforming vart presentert av representant frå Kultur- og kyrkjedepartementet på Dialogseminaret for kommunane i 2007 og Det var også invitert til eit eige fagseminar i forkant av Fylkeskonferansen om fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Diverre måtte dette seminaret avlysast pga. for liten påmelding. Ved rådgjeving av kommunar knytt til bygging av anlegg for idrett og friluftsliv er dette eit sentralt tema. Idrettsavdelinga i Kultur- og kyrkjedepartementet har utarbeidd ein rettleiar om universell utforming som vart ferdigstilt sommaren Råd om anleggs- og aktivitetsplanlegging i kommunane Fylkesdelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv inneheld eit handlingsprogram og eit langtidsprogram 2020 for anleggsutviklinga i Hordaland. I tillegg er det ein meir tydeleg anleggspolitikk som gir eit godt grunnlag for dialog med kommunane om deira anleggs- og aktivitetsplanar. Ei meir aktiv deltaking i planforum og grundige fråsegner når kommuneplanar kjem på høyring er viktige verkty, i tillegg til oppsøkande verksemd. 8

9 4. Tema 4 Kosthald Fylkesmannen har, i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for amming, gjennomført ei todagarssamling for jordmødrer og helsesystrer om ammerettleiing. Samlinga danna grunnlag for at helsestasjonar kan bli sertifiserte som Ammekyndige helsestasjonar Opplæring i kosthald for kantinepersonell på vidaregåande skolar Fylkesmannen har over fleire år gitt tilskot frå kapittel 719, post 60 til Voss husflidskule som lagar matkurs for elevar som bur på hybel. Denne skulen har mange hybelbuarar. Det er og, i samarbeid med Helsedirektoratet, tidlegare gjennomført tre Grøne kantine-kurs, i Hordaland, to i Bergen og eitt på Voss. Elevar frå hotell og restaurantfag deltok på kursa saman med kantinepersonell Bruke tannpleiaranes kompetanse til å styrke undervisning i helse og sosialfag Tannpleiarane i Den offentlege tannhelsetenesta hadde i regi av NIFES i 2007 eit oppfriskingskurs i ernæring samt oppdatering på gjeldande kosthalds anbefalingar frå det offentlege. Som ei avslutning på kurset blei det laga fleire powerpoint presentasjonar med tema kosthald og helse, tilpassa ulike grupper. Presentasjonane skal fungere som ein resursbank for tannhelsetenesta i deira folkehelsearbeid. Hausten 2008 blei tannpleiarane kursa i bruk av powerpoint samt undervisningsteknikk, dette for å sikre kvaliteten på undervisninga. Den faglege oppdateringa hjå tannpleiarane er snart i hamn, men det er framleis mange utfordringar før ein får sett samarbeidet med den vidaregåande skulen og tannhelsetenesta i system, i dag eksisterer berre nokre sporadiske samarbeid Bruke tannpleiarane sin kompetanse til å styrkje undervisning i Mat og helse Kompetansen er styrka, men det arbeidast med samarbeid mellom primærhelsetenesta, skoler, barnehagar og tannhelsepersonell Tannhelsetenesta i Rogaland har utarbeida eit læreverk kalla Tanntastisk. Det faglege stoffet er utarbeida av tannpleiarar og tannlegar i Rogaland medan lektor Arild Bjordal har stått for det pedagogiske og den endelege ordlyden. Læreverket rettar seg mot born i ungdomsskulen, med hovudtyngda på 8. klasse og repetisjon i 9. og 10. trinn. Tema i Tanntastisk er m.a. tannhelse, fysisk aktivitet, helse, kosthald og ernæring. Læreverket legg opp til at tannpleiarar underviser lærarane, og at lærarane så vidareformidlar bodskapen til elevane. Undervisninga skal føregå som eit prosjekt og kan strekka seg over ein til to veker. Tanntastisk som er tilpassa kunnskapsløftet, tar for seg fleire tema og implementerast i dei fleste fag. Rådgjevar folkehelse/tannhelse Hordaland samt leiendetannpleiar frå Sveio har overvære ein Tanntastisk undervisningsseanse mellom tannpleiar og lærarar i Rogaland. Den offentlege 9

10 tannhelsetenesta i Hordaland har vedteke å kjøpa læreverket Tanntastisk og vidareføra konseptet til Hordaland i løpet av Konferanse for barnehagepersonell om nye retningsliner for mat Fylkesmannen i Hordaland, i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, arrangerte konferanse i Bergen om kosthald og fysisk aktivitet i barnehage, barneskule og SFO i november Sjå: Utgangspunktet for konferansen er dei gjeldande retningslinjene om mat i barnehagen som kom frå Helsedirektoratet Målet med konferansen var å synleggjera samanhengen mellom helse, mat og mosjon. Dette er eit tema som er aktuelt for fleire enn barnehagetilsette og valde difor å utvida målgruppa til også å gjelda tilsette i småskulen. Fiskesprell er eit landsomfattande sjømatprosjekt / kurstilbod retta mot barnehagar. Målsettinga med kurset er å bevisstgjera barnehagepersonell med tanke på kva kosthald og ernæring den enkelte barnehage tilbyr sine brukarar. Kurset vil ha fokus på ernæring generelt og fisk spesielt. Kursdeltakarane vil mellom anna vera med å tilbereda ulike fiskerettar som eignar seg for barnehagar. Vonleg vil fisk bli ein del av kosthaldet i barnehagane. Fiskesprell er i regi av Eksportutvalget for fisk, Helsedirektoratet, Fiskeri og kystdepartementet og NIFES. Arbeidslag verdiskaping i kystsona og folkehelsegruppa takka ja til at Hordaland fylke skal delta i Fiskesprell prosjektet. Norsk sjømatsenter er leigd inn og skal stå som hovudarrangør i fylket Danne ressursnetterk med / for kvinner med flyktningbakgrunn Enkelte helsestasjonar har i samarbeid med tannpleiar og helsesyster eigne informasjonsmøte for framandspråklege foreldre. Nokre tannpleiarar har samarbeidsmøte med flyktningmottak. I enkelte barnehagar er det eigne informasjonsmøte for framandspråklegeborn sine føresette. Som eit ledd i tannpleiarane si faglege oppdateringa (sjå pkt.4.2), er det av tannpleiarane blitt utarbeida ein eigen powerpoint presentasjon retta mot føresette til innvandrarborn. Tema for presentasjonen er kosthald, helse og tannhelse. Det er og tatt initiativ omkring samarbeid med Empo som er ein del av Kirkens bymisjon sitt nærmiljøarbeid. Empo er ein fleirkulturell møtestad for kvinner. Tannpleier har hatt eit kurs i barns tannhelse ved senteret Vassautomatar i alle vidaregåande skolar i Hordaland Våren 2007 vart det vedteke å installere vassautomatar i dei fylkeskommunale vidaregåande skolane i Hordaland. Vassautomatane er knytte til leidningsnettet og vannet blir filtret og nedkjølt. 80 automatar er installert på til saman 42 skolar. Tiltaket femner ungdom i alderen år, og er eit godt alternativ til brusautomatar. Finansiering av tiltaket er ei felles satsing mellom Fylkestannlegen, Opplæringsavdelinga, fylkeskommunale folkehelsemidlar. FUV har gitt ei tilleggsløyving for å fullfinansiere tiltaket Tannpleiarar ressurspersonar i skolens nettverk Tradisjonelt sett har det vore den offentlege tannhelsetenesta som har tatt kontakt med skular og tilbudd sine tenester. Dette har vore sporadiske tiltak som ofte har vore personavhengige. Tannhelsetenesta ynskjer å bli meir synlege og inngå som ein naturleg samarbeidspartnar når det kjem til folkehelse. Med bakgrunn i dette utarbeidast det i dag tre ulike 10

11 opplysningstekstar som omhandlar DOT, dei skal synleggjera kva tenester og kompetanse tannhelsetenesta kan bidra med utanom det ordinære kliniske arbeidet. Tekstane skal høvesvis leggast ut på heimesidene /læringsplattformene til skulane (elevar og lærarar) samt kommunane i fylket. Målet er å fremma fleire tverrsektorielle samarbeid og at naturlege samarbeidspartnarar lettare vil innlemma tannhelsetenesta som ein del av sitt folkehelsenettverk. Vonleg vil kontakten mellom skule og DOT bli meir systematisk og langsiktig. Den offentlege tannhelsetenesta sin kontakt med skulane varierer frå klinikk til klinikk, det som er innrapportert som planlagde tiltak i år er: Deltaking på foreldremøte Opplæring av elevar, undervisning i mat og helse Møte med rektor, leiinga og lærarar Haldningskampanje og spørjeskjema på ungdomskule Som eit ledd i tannpleiarane si faglege oppdateringa (sjå pkt.4.2), er det av tannpleiarane blitt utarbeida to powerpoint presentasjon retta mot 6 åringar og åringar. Tema for presentasjonane er kosthald, helse og tannhelse Seminar for barnehagepersonell Den offentlege tannhelsetenesta sin kontakt med barnehagane varierer frå klinikk til klinikk, men det som er innrapportert av planlagde tiltak i år er: Møte med styrar, personell Informasjon om kosthald til personale Tannpleiar deltar på foreldremøte Informasjon til born Informasjon til framandspråklege foreldre Barnehage på besøk på tannklinikken Som eit ledd i tannpleiarane si faglege oppdateringa (sjå pkt.4.2), er det av tannpleiarane blitt utarbeida ein eigen powerpoint presentasjon retta mot tilsette i barnehagar. Presentasjonen omhandlar kosthald, helse og tannhelse. Sjå også omtale under punkt Middagstilbod til einslege eldre i nærmiljøet Kvam herad har i samarbeid med soneleiar, tilsynslege og fysioterapeut planlagt og sett i sving tilbod til heimabuande einsame eldre der middagsservering er hovudinnhaldet. Soneleiar har samarbeidd med Sanitetslag, Kvinne- og familielag, pensjonistlag og Lions for hjelp til organisering og transport. Tiltaket ønskes vidareført. 11

12 5. Tema 5 Røyk og rus 5.1. Motivere for større deltaking i FRI - programmet Kvart år er over seksti prosent av ungdomsskulane med på det treårige undervisningsprogrammet FRI, og talet på ungdom som røykjer, går stendig nedover. Det er særleg elevar frå FRI - programmet som held seg røykfrie. I Hordaland er det under fire prosent av elevane som røykjer når dei går ut av ungdomsskulen, og vi vil gjerne redusere tobakksbruken der endå meir. Skuleåret var 47 prosent av dei nye åttandeklassingane i Hordaland med på FRI - programmet mot røyking. Det var ein nedgang på 12 prosent frå året før. 65 prosent av elevane i niande og tiande klasse er med på programmet. Av oversikta til Helsedirektoratet (på ) går det fram at oppslutninga er dårlegast i Bergen og best i landkommunane. Til lærarkurset i desember 2007 oppmoda vi difor særleg ungdomsskulane i Bergen til å delta. På nettet, i eigne e-postar, gjennom deltaking i media og med tilbod om eigne lærarkurs prøver Fylkesmannen å styrkje deltakinga i programmet Røykfri skoletid i vidaregåande skole Vedtak om røykfrie skoler vart gjort av Komité for næring og utdanning der det vart forbod mot å røykje inne og ute på skolen sine område. Hordaland var eitt av dei første fylka til å gjennomføra vedtak om røykfrie vidaregåande skular og frå hausten 2002 vart det sett ned eit nytt vedtak om at skolane sine område skulle haldas røykfrie då det framleis var eit problem at elevar og tilsette røykte på skolen sitt område. Det vart då gjennomført haldningskampanjar for at kvar vidaregåande skulle vere røykfri. Vedtaket har vert følgt opp med tildeling av midlar til skolane for å stimulere det helsefremjande og førebyggjande arbeid der. Midlane har vore forvalta av Fylkesmannen i Hordaland. Opplæringsdirektøren har og lyst ut trivselsmidlar som skolane kan søke på. Midlane har vert brukt til røykesluttkurs, premiar, andre trivselstiltak for å hjelpe dei som ynskjer å slutte å røyke og hindre at nye tar til. Verdens tobakksfrie dag har vore markert av skolane kvart år. Skolane har delteke i ulike konkurranse og nytta seg av ver røykfri programmet og ulike andre program. Som eit ledd i tannpleiarane si faglege oppdateringa (sjå pkt.4.2), er det av tannpleiarane blitt utarbeida ein eigen powerpoint presentasjon retta mot ungdom år. Presentasjonen har fokus på kosthald, helse, tannhelse,tobakk og snus Tilbod om hjelp til røykeslutt i primærhelsetenesta Fylkesmannen utdanna 12 nye røykesluttinstruktørar i januar 2008, og til no har om lag 35 personar i Hordaland gått på Helsedirektoratet eller Fylkesmannens kurs sidan Dei fleste er framleis aktive kursinstruktørar i privat og offentleg teneste. I tillegg tilbyr fleire private og offentlege aktørar røykesluttkurs for ulike målgrupper. 12

13 Målet er at tilbod om hjelp til å slutte å røykje i større grad skal skje i primærhelsetenesta og vere gratis og tilgjengeleg for alle. Fylkesmannen har gjennom fleire år følgt opp dette arbeidet gjennom eit eige nettverk der det er med røykeslutt instruktørar frå Helse Bergen, Nasjonalforeningen for folkehelse, Norsk astma- og allergiforbund, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Kreftforeningen med fleire. Fylkesmannen formidlar i tillegg løyvingar til røykesluttkurs over kap.719 post 60 på statsbudsjettet Tiltak mot russkadar Det vert retta ein stor innsats mot avgangskullet og russefeiring der politiet, Trygg trafikk reiser rundt til skolane og snakkar med elevane og informerer om alkohol/rusmisbruk og køyring. Det vert og informert om alkohol/rusmisbruk og lovbrot. Vidare har nokre skolar kontakt med Stiftelsen Bergensklinikkane vedrørande informasjon om alkohol/rusmisbruk retta mot avgangskullet / russen. Opplæringsdirektøren gjer kvart år ut ei brosjyre til kvar russ (Guide til ei fantastisk russefeiring) som er utarbeidd av Opplæringsavdelinga i samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkane, Bergenspolitiet, Trygg trafikk, Fylkesmannen si helseavdeling og Hovudrussestyret. Denne brosjyren inneheld mykje god informasjon om liv og helse og då også informasjon om alkoholmisbruk /rusmisbruk og konsekvensane dette kan fremja. Som del av Opptrappingsplanen for rusfeltet er det tilsett ein eigen rusrådgjevar hjå Fylkesmannen. Rådgivaren skal mellom anna bidra til iverksetting av opptrappingsplanen i kommunane, med spesiell vekt på at kommunanes arbeid med den enkelte rusmiddelavhengige styrkes og at bruken av individuell plan øyker Tiltak for å motverke omsetning av narkotiske stoff på skolane Undersøkinga på dei vidaregåande skolane i Hordaland viser at omsetning av narkotiske stoff på skolane er heller lite problem. I tilfeller dette skjer samarbeider skolane om tiltak med politiet og andre instansar som OT/PPT og kommunehelsetenesta. Skolane melder tilbake at alkoholbruk skaper større bekymring enn omsetning av narkotiske stoff. Mange vidaregåande skoler bruker verdifull tid og ressursar på rusførebyggingstiltak som manglar dokumentasjon av positiv effekt. Det er naudsynt med ressursar til meir konkret og systematisk rusførebygging som er forankra i skolane si daglege verksemd. Tiltaka må rettast mot generelle rusførebyggingsstrategiar, arbeid med skolens arbeidsmiljø og spesifikke tiltak til elevar som allereie brukar rusmidlar. 13

14 6. Tilrettelegging for fysisk aktivitet 6.1. Kartleggje og verdsette lokale friluftsområde Fylkesmannen har vore i kontakt med fleire kommunar med sikte på å få i gong arbeid med kartlegging og verdsetting av lokale friluftsområde. I Nordhordaland er fleire turlag og friluftsorganisasjonar aktuelle som viktige pådrivarar og medspelarar for kommunane. Arbeidet vil bli følgt opp i Sikring av lokale friluftsområde og grøntareal Arbeidet med å sikre friluftsområde gjennom kjøp eller regulering skjer i hovudsak i samarbeid med friluftsråda. Det er trong for å betre oversyn over kva for område som er viktige for bustadområde, skoler og barnehagar. Kommunar som er med i folkehelseprogrammet bør ha særleg fokus på i dette i sitt arbeid Grenser for og tilgjenge til store friluftsområde / byfjell Arbeidet med å definere markagrense og sikre tilkomst til friluftsområde er særleg viktig å nedfelle i kommuneplanens arealdel. I samband med prosjekt Friluftsliv i Hordaland - Kartlegging og verdsetting av regionalt viktige friluftsområde er det stilt til rådvelde kart og datagrunnlag som kommunane kan nytte i samband med arealplanlegginga Utvikle eit universelt utforma friluftsområde i kvar region Det er i 2007 gitt midlar til to ulike pilotprosjekt som skal vere med på å lage mal og inspirasjon for andre i fylket. Stord kommune i samarbeid med Friluftsrådet Vest har fått tilskot til eit forprosjekt for å utarbeide eit universelt utforma friluftsområde. I tillegg har Voss kommune fått midlar til å vidareutvikle eit friluftsområde. I løpet av 2008 vil Kvinnherad kommune få stønad til å kartleggje og vidareutvikle området rundt Baroniet i Rosendal i samarbeid med lokale organisasjonar og fylkeskommunen. Desse prosjekta vil bli brukt som gode døme i samband med å leggje til rette minst eitt universelt utforma friluftslivsområde i alle regionane i Hordaland. Aktiv Transport 6.5. Gå til skolen /aktive skolebarn 6.6. Turvegar sentralt i bustadområda 6.7. Bike and ride 6.8. Informere planleggjarar og utbyggjarar om behovet for fysisk tilrettelegging Det var vert arbeidd med tiltaka i forhold til samferdselsplanar, tiltrettelegging av friluftsareal og i rådgiving til planleggarar i kommunane. Arbeidet er kontinuerleg. 14