Elsertifikater. CenSES Position paper. CenSES årskonferanse, 5-6. desember Kari Aamodt Espegren Institutt for energiteknikk

Transkript

1 Elsertifikater CenSES Position paper CenSES årskonferanse, 5-6. desember 2016 Kari Aamodt Espegren Institutt for energiteknikk

2 Formål med CenSES position paper Presentere sammendrag a forskningsbasert kunnskap fra flere fagmiljø Utarbeidet i samarbeid med, eller kalitetssikret a, brukerpartnere Spenne ut mulighetsrommet for politikere og andre beslutningstakere Identifisere kunnskapshull Anbefalinger

3 Bakgrunn for elsertifikatordningen Fornybardirektiet: Norge har en forpliktelse til å oppnå en fornybar andel på 67.5% i 2020 Fornybarbrøken: Fornybar energi for arme og kjøling + fornybar kraft + biodristoff Total sluttbruk a energi + tap (strøm og FV) + bruk i kraft/armesektor + fornybar energi fra armepumper 67.5% Energieffektiisering og sertifikatordningen er de to iktige irkemiddelene for å nå målet

4 Felles norsk-sensk ordning Felles marked for elsertifikater fra 2012 Øke fornybar kraftproduksjon på en kostnadseffekti måte Agift betales a konsumentene Subsidie til produsenter Teknologinøytral Markedsbasert Større olum større marked Flere mulige aktører Faktorene skulle bidra til kostnadseffektiitet

5 De iktigste risikofaktorene knyttet til ordningen Volumusikkerhet Kommer målet for ny fornybar produksjon til å bli nådd? Prisusikkerhet For de som skal inestere i fornybar energiproduksjon er sertifikatordningen designet for å redusere usikkerhet i akastning. Dette forutsetter at sertifikatprisen minst dekker forskjellen mellom markedspris og kostnad ed produksjon. Sertifikatprisen er markedsbestemt og dermed usikker. Politisk usikkerhet Vil ordningens design påirke lønnsomhet og hordan il ordningen idereføres?

6 Forskning på elsertifikater i CenSES Forskningen har sett på i hilken grad målsetningene knyttet til Norges deltagelse i sertifikatmarkedet har blitt innfridd og hordan ulike aktører i markedet har agert i forhold til den nye ordningen. 1. Sertifikatordningens olummål 2. Inesteringer og politisk risiko 3. Prisutikling og prisrisiko 4. Kostnadseffektiitet 5. Fordelingseffekter

7 Ulik metodikk og ulike modeller Studie a aktørers inesteringsbeslutninger Spørreundersøkelser Empiriske studier, realopsjonsteori Eksisterende modeller er benyttet: Samkjøringsmodellen benyttet for beregning a kortsiktig prisutikling Nye modeller er utiklet: TIMES-modell for Norge og Serige benyttet for å analysere ulike risikofaktorer knyttet til olummål Stokastisk, dynamisk modell for beregning a langsiktig prisutikling Ny sensk-norsk modell for analyse a fordelingseffekter/ elferdsoerføringer

8 Innhold 1. Sertifikatordningens olummål 2. Inesteringer og politisk risiko 3. Prisutikling og prisrisiko 4. Kostnadseffektiitet 5. Fordelingseffekter

9 1. Sertifikatordningens olummål Risikofaktorer: Sannsynligheten for at olummålet oppnås er stor La (konstant) sertifikatpris er mer gunstig for Norge enn for Serige Men: det er ikke nødendigis de beste prosjektene som blir bygget

10 2. Inesteringer og politisk risiko (1 a 2) Hordan påirker usikkerhet knyttet til et politisk irkemiddel ulike aktørers inesteringsbeslutninger? Lønnsomme prosjekter ble satt på ent Uerfarne inestorer ar mindre taktiske enn profesjonelle

11 2. Inesteringer og politisk risiko (2 a 2) Sertifikatordningen fordeler ikke risiko mellom myndigheter og priate på en optimal måte I følge de kantitatie analysene er markedsrisikoen større for inestor ed elsertifikatordningen Sertifikatene blir erdiløse ed oerinestering I følge den empiriske studien bør ikke inestor skjermes for prisrisiko Politiske edtak med tilbakeirkende kraft bør unngås

12 3. Prisutikling og prisrisiko (1 a 2) Sertifikatprisen er sensiti i forhold til: Endringer i elforbruk Endringer i kraftproduksjon (ds endringer i klimatiske forhold)

13 3. Prisutikling og prisrisiko (2 a 2) Prisrisiko for inestor reduseres fordi inestor mottar to usikre inntekter; en fra salg a sertifikater og en fra salg a strøm Ha skjer mot slutten a systemets leetid? Det er liten grunn til å tro at systemet faser seg mot null Sertifikatprisene il gå mot null - his det blir oerskudd a sertifikater Prisene il bli eldig høye his der blir underskudd a sertifikater Kan bli nødendig å innføre pristak (en fast straffeagift for manglende sertifikater), og et prisgul (en begrensning på hor la prisen kan bli)

14 4. Kostnadseffektiitet Kostnadseffektiitet oppnås ed at olummålet nåes ed at den kombinasjon a prosjekter som gir laest mulig systemkostnad oer prosjektenes leetid. Hittil har mesteparten a ny kraftproduksjon kommet i Serige Estimerer at 5.6 TWh norsk indkraft (men også annkraft) skyes ut a dyrere sensk indkraft Inntektsskatten i Serige er 26.3% ersus 28% i Norge Eiendomsskatten er høyere i Norge Askriningsreglene i Norge har blitt endret, og nå kommer mer indkraftinesteringer her Ordningen er ikke kostnadseffekti

15 5. Fordelingseffekter/elerdsfordeling Hordan fordeles elferdseffektene geografisk og mellom nye og gamle produsenter? Effekten a økt eksportkapasitet og økt lokal kraftetterspørsel Elcert ny produksjon på 28,4 TWh Cables utidelse med kabler til UK og Tyskland ny produksjon på 28,4 TWh Demand kraftetterspørselen øker med 10 % utidelse med kabler til UK og Tyskland ny produksjon på 28,4 TWh

16 Analyse a fordelingseffektene Ny elsert produksjon Elsert prod. og nye kabler Elsert, kabler og økt eletterspørsel Økning i kraftproduksjon uten kabler eller ny etterspørsel, fører til dødektstap Ny produksjon bør suppleres med: økt transmisjonskapasitet og bedre markedskobling, eller økt lokal etterspørsel

17 Oppsummert Målet om ny kraftproduksjon oppnås Ordningen fordeler ikke risiko mellom myndigheter og priate aktører på en optimal måte Ordningen er ikke kostnadseffekti Det er ikke nødendigis de beste prosjektene som blir bygget

18 Ha skjer etter 2020? Serige har besluttet å utide ordningen: Juni 2016: "Elcertifikatssystemet ska förlängas och utökas med 18 TWh nya elcertifikat till 2030". For Norges del il aiklingen a ordningen gå lettere når Serige utider ordningen. Olje- og energiminister Tord Lien og Seriges samordnings- og energiminister Ibrahim Baylan, møte 15.noember