MILJØBYGGET I TRONDHEIM

Transkript

1 MILJØBYGGET I TRONDHEIM Fakta Sted: Teknobyen i Trondheim Prosjekttype: Nybygg/kontorbygg Kontraktsform: Totalentreprise Kontraktssum eks mva: 235 MNOK Byggherre: KLP Eiendom Arkitekt: pka ARKITEKTER Totalentreprenør: Veidekke Trondheim Koordinering tekniske fag: Itec Rådgivere: - RIB: Siv. Ing. P.O. Danielsen - RIV og RIE: Sweco - RIAku, RIEnergi og BIBygn fys: Cowi - RIGeo og RIMiljø: Rambøll - RIBR: NEAS Brannconsult KLP- bygget i Trondheim Underentreprenører og leverandører: Spunt: Kunningsrud Fundamentering; Graving, utomhus, VA: Tverås Maskin og Transport; Ferdigbetong: Unicon; Sandwichvegger: Contiga; Prefab trapper: NorElement; Ståltrapper: Brødrene Midthaug; Stålarbeider: Øysand Stål; Taksisolering og tekking: Icopal Tak; Blikkenslager: Icopal Metall; Glass og aluminiumsarbeider: Glassbygg; Vinduer: Lian; Metallplater fasade: Arcelor Metall; Natursteinfasade: Ellingaard Naturstein; Maling og belegg: MTG; Flislegger: Trøndermureren; Systemvegger og himlinger: Moelven Nordia; Rørlegger: Union Setsaas; Ventilasjon og automatikk: GK Norge; Elektro: Fjeldseth; Branntetting: Thermax; Lås og beslag: Veslag-Consult; Persienner: Denorma Krone; Storkjøkken: Metos; Dører: Swedoor; Heiser: Kone; Adgangskontroll: NIscayah 1

2 Bakgrunn Energieffektivisering i nye og eksisterende bygg har fått stor oppmerksomhet både på myndighetsnivå og i byggenæringen selv de siste årene. På myndighetsnivå har man med ny forskrift av 1. juli 2010 bestemt at det skal være obligatorisk å energimerke alle nybygg og boliger eller yrkesbygg som skal selges eller leies ut. Yrkesbygg over 1000 kvadratmeter skal ha gyldig energiattest. I tillegg oppnevnte Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete en gruppe som skulle gi innspill til en handlingsplan for energieffektive bygg innen 1. juli Sluttrapporten ble lagt fram den Utgangspunktet for gruppen er at energieffektivisering er det enkleste og rimeligste klimatiltaket og budskapet i rapporten er at energieffektivisering av bygg vil kunne gi betydelige samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske fordeler. Gruppen beregner at det innen 2040 er mulig å halvere dagens energibruk til drift av bygg til netto 40TWh. Det fokuseres også på at den største besparelsen vil i første omgang være å hente i eksisterende bygningsmasse, men at etter 2020 vil effekten av energinivå i nybygg slå kraftigere ut. Gruppen hevder at for å oppnå disse effektene kreves et kraftig nasjonalt løft med forskriftsendringer, økonomiske støtteordninger, kompetanseheving og atferdsendringer. Det blir foreslått særskilte virkemidler for at offentlige byggherrer og byggeiere skal gå foran som gode eksempler (Sluttrapport, Arnstad-utvalget, ). Disse innspillene fra myndighetsnivå, samt Enovas tilskuddsordninger og byggeiere- og brukeres økende bevissthet om langsiktige økonomiske og miljømessige gevinster av energieffektivisering, betyr at byggenæringen har en stor oppgave foran seg for å imøtekomme disse behovene og kravene. Byggenæringen kan allerede vise til flere vellykkede prosjekter når det gjelder energieffektivisering og caset nedenfor er et eksempel. Caset er hentet fra Trondheim og beskriver byggingen av et nytt kontorbygg. Bygget som eies av KLP Eiendom har fått kallenavnet Miljøbygget på grunn av sitt sparsomme energiforbruk. Det er også valgt ut som et av Enovas forbildeprosjekter. Bygget sto ferdig i 2009 etter en 2 års byggeperiode som ble kjennetegnet av omfattende samarbeid mellom kunde, arkitekter, rådgivende ingeniører, entreprenør og leverandører, samt rådgivere fra forskningsinstitutter og institusjoner. Caset beskriver hvordan disse bestrebelsene førte til et bygg med et totalt beregnet energibehov på 83kWh/m2/år. Dette er halvparten av kravene i TEK 07 og under det energiforbruket som var oppgitt som kravet i kontrakten (150 kwh/m2/år). Bygget ble kåret til årets bygg under byggedagene i 2010 og i juryens begrunnelse kan vi blant annet lese følgende: Bygget vil ha stor overføringsverdi ved at det i utgangspunktet er et ordinært bygg til sitt fornmål, - og det bygges mange bygg av dette slaget. På samme måte som at byggherre og entreprenør viser tydelig stolthet, har juryen latt seg imponere over kvaliteten i samarbeid og samhandling. Prosjektet dokumenterer svært gode HMS-tall. Prosjektets evne til å involvere alle, håndverkere inklusive, vil juryen tro har vært en viktig faktor når bygget i dag presenterer seg med svært gode miljøkvaliteter og svært 2

3 lavt energibehov. Med et beregnet årlig behov for kjøp av energi på 83 kw/h m2år, fremstår bygget i dag som landets mest energieffektive kontorbygg ( Prosjektgjennomføring Motivasjon og oppstart KLP Eiendom ønsket et kontorbygg som lå under kravet i TEK07 på 165 kwh og krevde et forbruk på maksimalt 150kWh. Ifølge Leif Fossum i KLP Eiendom var dette viktig for KLP ut fra et miljøhensyn og fordi markedet var klart for et slikt bygg: Tiden var riktig og teknologien lå til rette (Fossum til Byggeindustrien). Med en mer-investering på 22 millioner på energisparetiltak oppnådde man et resultat som var bedre enn kravet i kontrakten. Veidekke Trondheim vant i 2008 totalentreprisekontrakten på kontorbygget og prosjektet ble utviklet i tett samarbeid med KLP Eiendom. Fokus ble satt på god koordinering mellom prosjektering og produksjon og prosjektet ble gjennomført med involverende planlegging, som er Veidekkes gjennomføringsmodell. I Trondheim er modellen et resultat av en målrettet satsning som startet med Vi i Veidekke i 2002/2003 og som senere ble kombinert med trimmet bygging og lean. I tillegg har Veidekke Trondheim siden 2002 samarbeid tett med tidligere forskningsleder Lars Andersen ved NTNU Samfunnsforskning, som har forsket mye på beslutningstaking, fravær og medvirkning. Til sammen resulterte dette i modellen for involverende planlegging som nå anvendes i alle prosjekter i distrikt Trondheim. Involverende planlegging inkluderer også fagarbeiderne og ikke bare basene, slik trimmet bygging (lean) gjør. Man startet det hele med faste mandagsmøter i 2004 og fortsatte med trimmet prosjektering og trimmet beslutningsplan i 2005/2006. Dette endte med konseptet for involverende planlegging på alle plannivåer. På Miljøbygget ble byggherren for alvor involvert for første gang med byggherrebeslutningsplan som er koblet mot prosjekteringsplan. Dermed ble alle plannivåer koblet inn. Veidekke trekker fram et godt samarbeid med byggherre, slik man fikk til på KLP-bygget, som en forutsetning for å få dette til. Håndtering av kompetansekaos Ifølge prosjekteringslederen fra Veidekke, Bjørnar Gullbrekken, var prosessen i begynnelsen sterkt preget av det han betegner som et kompetansekaos. Ingen visste helt hvordan de skulle nå målene og 3

4 det kom lite ut av de innledende diskusjonene med eksterne konsulenter. Til slutt satte noen av de involverte aktørene seg ned og laget en liste over ideer og forslag som så ble beregnet og evaluert. Forslagene ble videre gjenstand for diskusjon på fagarbeidernivå, som betegnes som de virkelige ekspertene. Fagarbeiderne fikk oppgitt målene og at bygget skulle trykktestes. Deretter måtte de sammen finne ut av hvordan de skulle få det til. Med involverende prosjektering og planlegging kom man fram til en rekke energismarte tiltak som ikke var beskrevet i utgangspunktet. Hele organisasjonen og alle involverte parter har kontinuerlig fokus på energi (Torgeir Wiig, Veidekke Magasin). I tillegg til faste mandagsmøter og planleggingshierarkiet, ble det nedsatt egne forbedringsgrupper på betong og tømmer. På tømmer delte man inn i egne forbedringsgrupper på vindtetting, vindusmontasje og bygging av yttervegger. Håndverkerne og formennene arbeidet sammen om å utarbeide egne sjekklister for å sikre gjennomføringen av HMS-tiltak, kostnad og kvalitet. I alt 550 vinduer skulle settes inn og det ble utarbeidet en oppstartsrutine og utført evaluering underveis med korreksjon og sluttevaluering. Det ble til slutt laget en liste på forbedringstiltak for miljø og energiforbruk i denne typen bygg. De viktigste tiltakene var: Varmepumpegjenvinning Superisolerende glass U-verdi i bygningskonstruksjonene i henhold til TEK 07 Behovsstyring av varme, ventilasjon og lys med dagslysstyring Naturlig ventilasjon Frikjøling s av betongflater Utnytting av kondensatorvarme fra servere og datamaskinger Lavenergi belysningsutstyr Eksponering av betong i himlinger Høyeffektiv varmegjenvinning Resultatet KLP-bygget er Trondheims første forbildebygg for energibruk etter Enovas definisjon. Enovas mål for forbildebyggene er å redusere energiforbruket til halvparten av hva som er gjeldende i tilsvarende bygg. Med tiltakene i KLP-bygget har man estimert at energikostnadene forminskes med ca. 150 kroner per kvadratmeter per år. I et leieforhold på ca kvm i 10 år så utgjør dette en besparelse for leietaker i størrelsesorden 1,5 millioner. Mer-investeringen på 22 millioner kroner som KLP Eiendom brukte på energibesparingstiltak vil dermed komme brukerne til gode og gjøre bygget 4

5 attraktivt for leietakere. Leietakere i dag inkluderer Enova, Sweco Norge, IBM, Exprosoft og Teknonett. For Veidekkes del brukes Miljøbygget aktivt mot potensielle nye kunder, med fokus på hva involverende planleggingskonseptet og energitiltakene kan bidra med. Foruten et lavere energiforbruk, opplevde også Veidekke internt gevinster. På miljøbygget var det lavt sykefravær 2%. Det ble også målt høy trivsel og inntjeningen var god i forhold til prosjektbudsjettet. Veien videre Erfaringene fra KLP-bygget brukes nå av Veidekke i nye prosjekter, blant annet Bellonabygget i Oslo og Kunnskapssenteret på Nye St. Olavs Hospital i Trondheim. På Kunnskapssenteret fokuseres det ikke bare på miljøbiten, men også på å videreutvikle involverende planleggingsmetodikken, i kombinasjon med de erfaringene Helsebygg Midt- Norge har gjort på samspill i de foregående sentrene i fase 2 av prosjektet. Veidekke har også tatt med seg enkelte underentreprenører videre fra KLP-prosjektet til nye prosjekter, med den begrunnelsen at de nå er kjent med denne måten å jobbe på. KLP Eiendom fronter også denne typen energieffektive bygg i sine nye prosjekter, og bruker KLP-bygget i Trondheim som et referansebygg. Kilder Intervjuer: Ståle Brovold, Arnfinn Aune og Sigurd Eriksen, Trondheim av Lena E. Bygballe Torgeir Wiig, Trondheim av Lena E. Bygballe Dokumenter: Veidekke Magasin nr : Miljøbygg i særklasse, av Ole R. Paulsen Nyhetsbrev, september 2009: Miljøbygget av Ole Harald Dale : Miljøbygget Årets bygg 2009 av Arve Brekkhus Nyhetsbrev, : Her er landets beste bygg, av Joachim Seehusen 5