magasinet Kongebesøk i Tromsø Albert Åberg: Hele Nordens kompis Seks kjappe om nordisk forbundsstat Ta plass på Nordens digitale skolebenk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "magasinet Kongebesøk i Tromsø Albert Åberg: Hele Nordens kompis Seks kjappe om nordisk forbundsstat Ta plass på Nordens digitale skolebenk"

Transkript

1 magasinet NORDENNr Albert Åberg: Hele Nordens kompis Kongebesøk i Tromsø Seks kjappe om nordisk forbundsstat Ta plass på Nordens digitale skolebenk 03/2013 1

2 LEDER En felles skavlandinavisk offentlighet I HØST BLIR danske tv-seere kjent med vår kjente fredagsvert, Fredrik Skavlan. Danmarks Radio skal sende to sesonger av Skavlan, og dermed sitter en stadig større andel av Nordens befolkning og ser på de samme kjendisene og politikerne, hører de samme diskusjonene og den samme musikken. Kanskje får vi litt flere danske gjester i studio, vi får høre flere skandinaviske språk i skjønn forening, og våre danske naboer får litt gratis norsk- og svenskundervisning på fredagskvelden. Men at Skavlans utvidelse sørover gir danske seere anledning til å høre norsk og svensk språk, er egentlig bare en bonus. Det som først og fremst gjør Skavlans program så viktig, er at det blir en fellesarena for kulturliv og offentlig ordskifte i nesten alle de nordiske landene. Jeg har i mange år argumentert varmt for en felles nordisk offentlighet, et mediert møtested der samtaler føres mellom mennesker fra alle deler av Norden. Vi ser allerede på hverandres tvserier og filmer, og det er vel og bra for språk- og kulturforståelse. Det gir oss en del viktige felles referanser og styrker båndene mellom folk. Men det er i møtet mellom mennesker at nye ideer og nye uttrykk skapes. I Foreningen Norden er det mange engasjerte mennesker som støtter opp om den nordiske tanken, nettopp fordi de selv har erfaringer fra samarbeid på tvers av landegrensene, eller fra reiser og opphold i nordiske naboland. Vi vet alle godt at de personlige møtene, de gode samtalene med folk fra andre deler av Norden, gir inspirasjon og nye, interessante synspunkter. En felles nordisk offentlighet vil medføre mer enn en styrket fellesskapsfølelse. Det vil føre til et mer spennende ordskifte og en mer dynamisk nordisk kultur. Den skandinaviske sofakroken til Skavlan er en god start, og høstens samsendte prisgalla for Nordisk Råds priser er også et viktig skritt i riktig retning. Jeg håper vi fremover vil se flere felles nordiske offentlige arenaer og mer journalistisk samarbeid på tvers av landegrensene. Jo flere saker, scener, studioer og sofakroker vi kan samles om, jo mer spennende og variert blir det nordiske kulturlivet. OLEMIC THOMMESSEN Styreleder NESTE NUMMER: Norden nr. 4/2013 kommer ut i begynnelsen av desember. Frist for innlevering av materiell er 1. november PÅ FORSIDEN: Fra kongebesøket i Tromsø. Les saken og se flere bilder på side 12. UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefaks: (+47) E-post: Nett: ISSN: OPPLAG: 6000 ANSVARLIG UTGIVER: Espen Stedje E-post: REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til Redaksjonen ble avsluttet 25. september /2013

3 INNHOLD Leder 22 Drapstruga for å snakka svensk 3 Innhold 23 Norden brygger på noe 4 En besnærende idé for alle! 26 Berlin Nordens konstmetropol 5 En historisk sesjon 28 Jobbintervjuet 8 Smått og stort fra Norden 30 Nytt fra våre lokallag 10 Ta plass på Nordens digitale skolebenk 32 Nordisk kryssord 12 Kongebesøk i Tromsø 33 Medlemsinfo/innmelding 14 Albert Åberg hele Nordens kompis 34 Nordisk medlemsbutikk 18 Seks kjappe: Nordisk forbundsstat 36 Et dypdykk i Nordens arkiv 20 Historiske Norden 03/2013 3

4 AKTUELT I NORDEN TEKST: GENERALSEKRETÆR ESPEN STEDJE En besnærende idé for alle! FOTO: STUDIO VEST / JOHAN SOM SÅ MANGE andre i Foreningen Norden har jeg gjennom sommerhalvåret stått på mang en Norden-stand der jeg har truffet interessante mennesker og fortalt om Norden. Svært mange blir veldig entusiastiske når vi forteller om hva foreningen jobber for: at Pippi og andre svenske barneprogramfigurer skal snakke svensk, at transportplanleggere bør tenke nordisk og at en nordisk forbundsstat bør være et mål for det politiske samarbeidet. Jeg møter stor begeistring over at det finnes en organisasjon som vår. Jeg har alltid ment at de nordiske landene burde slå seg sammen, er en kommentar som går igjen. Og det er mange med røtter andre steder enn i Norden som synes tanken om en nordisk forbundsstat er en besnærende idé. Fordelene ved et forpliktende samarbeid i Norden gjelder alle som bor her. Samlet sett utgjør Norden verdens omtrent 10. største økonomi. Et mer integrert Norden vil skape et større arbeidsmarked med større bredde. Økonomien vil bli mindre følsom for konjunkturendringer, ettersom de nordiske landene har såpass forskjellig produksjon og inntektsgrunnlag. For den enkelte vil et enda bedre sammensveiset arbeidsmarked skape flere karrieremuligheter. En samordnet nordisk forskningspolitikk vil kunne skape mer spesialiserte forskningssentra, som igjen vil tiltrekke Fra Foreningen Nordens stand under årets Arendalsuke seg forskere og studenter fra verden utenfor Norden i en mye større skala enn i dag. Næringslivet ville også tjent stort på grenseløshet. For mange bedrifter anses Norden allerede i dag som ett hjemmemarked, men med tettere integrasjon ville det nordiske hjemmemarkedet fungere enda bedre og rekrutteringsbasen ville bli bredere. De nordiske landenes næringsliv har til dels orientert seg mot ulike utland. Sammen kunne næringslivet bruke hverandres nettverk og utvide kontaktflatene. Mer samhandling vil også skape naturlige insentiver for å lære hverandres språk. Enten det er skandinaver som vil lære finsk, eller italienere som vil lære skandinavisk. Det oppleves som attraktivt å jobbe og bo i en region i utvikling. Om man opprinnelig kommer fra Norden eller et annet sted, om man bor i Norden for en kortere eller lengre periode, har ingenting å si. Alle som bor i Norden er nordboere, og alle som opplever Norden som et spennende prosjekt ønskes velkommen til Foreningen Norden. Sammen kan vi gjøre denne regionen til nettopp det dynamiske kraftsenteret Norden bør være! 4 03/2013

5 EN HISTORISK SESJON I slutten av oktober møtes Nordisk Råd i Oslo til sin årlige høstsesjon. Med nytt mannskap i stortingssalen og prisutdeling med ny sjvung, er det duket for en formidabel siste sesjon for en av rådets mest erfarne ringrever, sekretariatsleder for Nordisk Råds delegasjon, Kjell Myhre-Jensen (70). TEKST OG FOTO: KATRINE ZIESLER 03/2013 5

6 SAMARBEID I NORDEN er valgår, regjeringsskifte og sesjon i Oslo på en og samme tid, sier Sølvi. Med all sannsynlighet blir det klart hvem som skal sitte i Norges delegasjon til Nordisk Råd noen få dager før sesjonen åpner. Det blir en bratt læringskurve for enkelte, men det skal gå fint, sier Kjell. Den ferske delegasjonen har heldigvis et erfarent sekretariat å støtte seg til. Det er dette vi gjør, sier sekretariatslederen, vi produserer møter, vi samler informasjon og underlag, vi sørger for at de folkevalgte vet hvor de skal være når. Vi er kontinuiteten. Klare for prisdryss: Kjell Myhre-Jensen og Sølvi Brun gleder seg til en stor nordisk aften når Nordisk Råds gjeve priser deles ut i Operen i Oslo den 30. oktober. Høstsolen skinner inn gjennom de digre glassvinduene i foajeen på Oslos operahus. Ved et av bordene i den morgentomme cafeen sitter Sølvi Brun og Kjell Myhre-Jensen fra Nordisk Råds sekretariat på Stortinget. De ser spente ut. Om ikke mange dagene skal deres gjester fylle sal og foajé her, når Nordisk Råds gjeve priser for første gang deles ut på ekte Oscar-vis, direkteoverført på tv i alle de nordiske landene. EN NY ÆRA Så den 30. oktober får vi altså Kjells avgangsforestilling etter 35 år med Nordisk Råd? Ja! Smiler Sølvi Brun. Nei, nei, nei det er fullstendig feilaktig, avbryter sekretariatsleder Myhre-Jensen, og tar sats. Dette er ikke slutten på noe, det blir snarere startskuddet for en ny trend i det nordiske. Vi skal bli enda mer synlige, enda flinkere til å kommunisere det nordiske budskapet, og vi skal profilere det nordiske ved hjelp av kultur og miljø. Vanligvis er utdelingen av Nordisk Råds priser noe som foregår i relativt nøkterne former, som intern underholdning for deltakerne på Nordisk Råds store høstsesjon, da delegater fra alle Nordens parlament samles. Prisvinnerne har alltid vært annonsert i forkant, og mens vinneren av Nordisk Råds litteraturpris har fått mye oppmerksomhet, er det få som merker seg de nominerte i kate-goriene musikk, film og miljø. Nytt av året er også barne- og ungdomslitteraturprisen. Det er veldig stas at den skal deles ut for første gang her, sier Sølvi. Det er som alltid det landet som har presidentskapet i Nordisk Råd som inviterer til sesjon, og i år er det altså Norges Storting som holder møtet. Det er NRK og Operaen som står for selve prisgallaen, men jeg jobber med å få booket inn alle de nominerte, forklarer Sølvi. Med fem kategorier og nominerte fra hele Norden, er det omlag 200 potensielle prisvinnere. Men det er veldig gøy. Alle er så positive og entusiastiske for dette opplegget, både de nominerte og våre folkevalgte på Stortinget. Det er mange som i lang tid har ønsket å løfte frem prisene bedre, forteller hun. I år skal det endelig skje. Hva er dere som arrangører mest spente på nå? Det er vel prisutdelingen og om vinnerne er til stede i salen, sier Sølvi. Og så er det ytterst viktig at vi klarer å holde spenningsnivået oppe til vinneren annonseres, sier Kjell. Alle som vet noe må holde kjeft. NYTT MANNSKAP Når det gjelder den norske delegasjonen blir det neppe noe problem at de vet for mye i forkant av årets sesjon. Vi har en litt unik situasjon i det at det NORDISK RÅD I EGEN PERSON Men ikke så mye lenger. Den 31. Januar 2014 takker 70-åringen for seg. Vi gruer oss, sier Sølvi Brun, som har vært del av Kjells lag siden Vi håper han starter eget konsulentfirma. Styrken til Kjell er jo at han har en hukommelse som er helt unik. Han husker alt av datoer og hendelser. Så nå må dere begynne å bruke Google? Det er ikke alt man kan finne hos Kjell som finnes på Google, sier Sølvi og ler. Kjell fnyser. At han gjennom 35 år i jobben har blitt et vandrende oppslagsverk for alle som jobber med nordiske saker, får være så. Jeg forsøkte å få til at denne stillingen gikk på åremål da jeg ble ansatt, men det gikk ikke, smiler han. Hvorfor ville du det? Fordi det er lett å stivne til både i form og i innhold. Så i snart 35 år har Kjell jobbet for å ikke stivne. Han jobber aldri med de samme sakene for lenge, han vil at det skal tenkes nytt. KJEDELIGE GENERALDEBATTER Hvis vi spoler tilbake til din første sesjon, i Hva husker du fra den? Det var en merkelig opplevelse, smiler Kjell. Jeg holdt jo på å kjede livet av meg under generaldebatten. Det gjør jeg for så vidt fortsatt. Men de senere år har man begynt med toppmøte på sesjonens første dag, der parlamentarikere fra hele Norden kan stille statsministrene og andre ministre spørsmål om bestemte tema. Det kan bli livlig. I år er det velferdsstatens fremtid og ungdomsarbeidsledighet i Norden som står på dagsorden. Kjell Myhre-Jensens nordiske karriere startet ved Nordisk Råds sekretariat i Stock- 6 03/2013

7 SAMARBEID I NORDEN holm, året etter den kanskje mest skjellsettende sesjonen i Oslo noen gang da en stor andel av deltakerne ble matforgiftet. Kjell ble i Stockholm i 10 år før han begynte i Stortinget i 1989 noen uker etter at muren falt. Det nordisk råd jeg ble ansatt i ble etter hvert et helt annet nordisk råd. Det kan jeg vel si at jeg har vært med på å bidra til, innrømmer han. VERDEN STØRRE OG TIDEN KNAPPERE Etter murens fall kom både baltere og russere med på sesjonenes gjestelister, og parlamentarikerne begynte å jobbe mye mer internasjonalt. Du vet, før var liksom Nordisk Råd den internasjonale delen det var verdt å være med i, sier Kjell. Nå er de internasjonale foraene flere og tiden knappere. Men har Nordisk Råds arbeid blitt viktigere eller mindre viktig med årene? Jeg vil si det har fått en større betydning på grunn av sakene som har kommet opp. Det at man nå tar med seg forsvars- og sikkerhetspolitikk, samfunnssikkerhet og beredskap. Det har jo vært nye og viktige temaer, som ikke minst Marit Nybakk har stått for og kjørt hardt dette året hun har sittet i presidentstolen i Nordisk Råd. For til syvende og sist er det politikernes personlige egenskaper som betyr noe for hva som skjer i Nordisk Råd, mener Kjell. At de er villige til å gjøre en innsats og stikke nesa frem. SENSASJONSESJONER Hvilke episoder husker du spesielt godt fra din sesjonskarriere? De virkelig underholdende hendelsene er jo ofte de helt uplanlagte, smiler Kjell og minnes den gangen en dansk delegat dukket opp på sesjon i Helsingfors med en hasjklump i lomma. På grunn av en finsk spesiallov fra 1975 som fritar utenlandske parlamentarikere for straffeansvar på internasjonale konferanser, slapp han politisak, men det skapte jo sensasjon, minnes Kjell. Han glemmer heller aldri sesjonen rett etter Palmes død, da alt var snudd opp-ned. Det var første gangen man fikk sterke sikkerhetstiltak under Nordisk Råd. En gang hadde vi forresten sesjon med lederen for Russlands parlament, tsjetsjeneren Ruslan Khasbulatov, noen få måneder før Jeltsin fikk ham fjernet fra Det hvite hus ved Prisverdig samarbeid: Stortingets Kjell Myhre-Jensen, Marit Brekke fra Operaen, Kjells kollega Sølvi Brun og Operaens Birgitte Vase har samarbeidet godt frem mot den store prisgallaen, som skal ledes av Hans Olav Brenner (Bokprogrammet) og skuespilleren Sofia Hedin (Broen). hjelp av maskingevær og tanks. Det var Jeltsins versjon av parlamentarisme, sier Kjell tørt. Som pensjonist får Kjell kanskje tid til å finpusse russisken sin det ser han frem til. Og engasjementet for det nordiske kommer til å fortsette. Men om han kommer til å melde seg inn i Foreningen Norden vet han ikke. Jeg har i alle år kritisert Foreningen Norden for å være for gamle! Jeg kan jo ikke bidra til ytterligere forgubbing, sier Kjell og skoggerler. Kommer du til å savne jobben din? Menneskene kommer jeg til å savne, men nei, ikke jobben, sier Kjell kontant. Jo da, sier Sølvi. Det gjør du det. Selv i feriene er denne mannen på hugget, ler kollegaen. Men i tillegg til å være en engasjert medarbeider, er Kjell kjent som en flink diplomat. Jeg har aldri hørt ham si et vondt ord om noen, sier Sølvi. FIKSER AV MØTER OG BOLLER Kjell vrir seg litt i stolen, men reddes av klaprende hæler over marmorgulvet. Næmmen det er Sølvi og Kjell, jo! Roper en blid stemme. Vi drømmer stadig om de derre boller på Stortinget, sier Operaens sponsorkoordinator, Birgitte Vase på klingende dansk. Det gode samarbeidet mellom to av Oslos store hus Stortinget og Operaen - har gått strålende, forteller Operaens representanter. Denne prisgallaen blir fantastisk, sier Vase oppriktig. Nordisk samarbeid er jo så viktig det er flott å kunne skape blest om det! Ja, der ser du, sier Kjell. Vårt sekretariat fikser alt fra møter med 1200 deltakere til kanelboller med glasur, sier han. Men før du går, Kjell, hva er ditt beste nordiske råd? Et godt nordisk råd? Har vi noe der a Sølvi? Kjell tenker seg om. Det er viktig å snakke sammen og hele tiden se fremover. Sammen er vi sterkere. Alenegang er sjelden lurt, sier Kjell, og går ut i solen. Nordisk Råds priser Nordisk Råd deler hvert år ut fem priser: Litteraturprisen, Filmprisen, Musikkprisen, Natur- og miljøprisen, og fra 2013: Barne- og ungdomslitteraturprisen. Prisene er med på å synliggjøre det tette nordiske kultursamarbeidet. Formålet med kulturprisene er å øke interessen for de nordiske landenes litteratur, språk, film og musikk. Natur- og miljøprisen belønner den ekstraordinære innsatsen for det bærekraftige Norden. I år blir utdelingen for første gang kringkastet til hele Norden. 03/2013 7

8 SMÅTT OG STORT FRA NORDEN Professor Arne Torp, Anniken Sundby og Danmarks ambassadør Hugo Østergaard-Andersen. Nordisk har en beskjeden plass i læreplanen I EN MASTEROPPGAVE levert våren 2013 ved Høgskolen i Vestfold utforsker norsklæreren Anniken Sundby hvilken plass det nordiske perspektivet og nabospråk har i norskfaget i den videregående skolen. Hun har undersøkt læreplaner, læringsressurser og tidligere eksamensoppgaver, og kan konstatere at Norden og nabospråk generelt har en beskjeden plass innen norsk-, dansk- og svenskfaget. Både læreplan og læringsressurser er modent for nytenkning, uttalte Sundby på Foreningen Norden Vestfolds store språkseminar tidligere i år. Hun etterlyste særlig mer fokus på den muntlige siden av nabospråkundervisningen. Siden da har en ny læreplan kommet på plass der nabospråk er ytterligere nedprioritert. Jeg mener fortsatt at skolen bør fokusere mer på talt nabospråk og at vi trenger tydeligere mål om lyttekompetanse, sier Sundby, som håper studien hennes kan få flere til å reagere på denne mangelen. Oppgaven Det nordiske enhetsbygget bestå eller falle? En undersøkelse av Nabospråksundervisningen i norsk-, dansk-og svenskfaget på videregående skole før og nå kan lastes ned fra brage.bibsys.no/hive Det hadde vært en fantastisk fusjon. Verdens beste. Tenk deg det, da. Norge og Sverige som ett rike. PER G. BRAATHEN, I FINANSAVISEN 5. AUGUST Hvilket flagg er dette? Svaret finner du bakerst i bladet... Oppdatering! I forrige nummer omtalte vi boken Tapet mellom tidsaldrar av Færøyske Jóanes Nielsen. Denne boken er oversatt til nynorsk av oversetter Lars Moa. Kvalitetsfilm i kveld? Her er de nominerte til Nordisk Råds filmpris 2013: 8 03/2013

9 SMÅTT OG STORT FRA NORDEN Nordisk sommerleir i Hillerød 2013 I juli dro 13 barn fra Norge for å tilbringe 6 spennende dager med nye venner fra Sverige, Danmark, Island og Finland. TUNG TRANSPORTVEKST 40% Nordisk sikkerhetssamarbeid... gir skyhøye resultater SEDAN 2004 HAR den totala trafiken över Svinesundsbron ökat med drygt 40 % till nästan fordon per dygn år Även tunga fordon har ökat med nästan 40 % de senaste nio åren till 2462 tunga fordon per dygn år Kilde: Rapporten Missing link 2013 godstransporter mellan Norge og Sverige (Rambøll) Nestleder i Venstre Ola Elvestuen, Lena Malm fra Göteborg, medlem av Stortingets transportkomité Gorm Kjernli og folketingspolitiker Bertel Haarder, snakket grensekryssende samferdsel på Arendal bibliotek i august. En skinnerik debatt SAMFERDSEL I NORDEN var tema da Foreningen Norden og prosjektet Den skandinaviske 8-millionersbyen samlet fire nordiske politikere til diskusjon under Arendalsuka i august. At det er behov for bedre grensekryssende transportforbindelser i Norden var det bred enighet om. Venstrepolitiker Ola Elvestuen la vekt på at Norge bør ta mer initiativ i forbindelse med nordiske transportsamarbeid. Det holder ikke å være positive, vi må være en pådriver når det gjelder utbyggingen av tog, slo Elvestuen fast. Se opptak av hele debatten på norden.no! 03/2013 9

10 SKOLE I NORDEN Ta plass på Nordens digitale skolebenk Vi har stappet en hel nettportal full av skandinaviske tekster, fimer, musikkvideoer og spill! begynner å ta form velkommen inn TRINN FORELØPIG er det meste av materialet på nordeniskolen.org beregnet på ungdomskoleelever. HJELP TIL Å NÅ KOMPETANSEMÅL NABOSPRÅKUNDERVISNING er en obligatorisk del av undervisningen i skolen, med definerte kompetansemål innen norskfaget både for grunnskolen og videregående skole. Nordeniskolen.org tilbyr en glimrende verktøykasse for å oppnå disse målene. NABOSPRÅK NORDEN I SKOLEN er Nordens nye digitale undervisningsplattform, som skal gi lærere og elever i grunnskolen og videregående skole mulighet til å jobbe med språk og nabospråkforståelse. Gjennom interaktive spill, filmer, musikk og tekster ønsker Norden i Skolen å gjøre det enklere og mer spennende å jobbe med elevenes lese- og lytteforståelse, som jo utgjør en viktig del av deres kommunikative kompetanse. LES! DU FINNER BÅDE nye tekster og gamle klassikere på skandinaviske språk, de fleste temainndelt, med tilhørende oppgaver. Elever skal i følge læreplanen for norskfaget: lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet (7. trinn) gjengi innholdet og finne temaet i et utvalg tekster på svensk og dansk (10. trinn) INTEGRERT DIGITAL ORDBOK ALLE TEKSTER på Norden i skolen er koblet til Språkrådets digitale, nordiske ordbok. Ord som er farget grønt kan klikkes på, slik at oversettelser kommer opp. Ordboken inneholder også en lydfil, slik at du kan høre ordet lest på originalspråket. LYTT! ELEVER SKAL i følge læreplanen for norskfaget: forstå noe svensk og dansk tale (4. trinn) lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk (10. trinn) 10 03/2013

11 SKOLE I NORDEN VENNSKAPSKLASSER SPRÅK BLIR ENDA mer interessant å når man har noen å snakke med! På Norden i skolen kan lærere søke etter egnete vennskapsklasser i andre nordiske land. Elevene vil selv kunne bruke nettsiden til å chatte med sine nye nordiske venner, og en funksjonalitet for å kunne samarbeide om skoleoppgaver er under utvikling FILM KORTFILMER på originalspråket, med tilhørende manus og oppgaver. LITTERATURHISTORIE LÆR OM ROMANTIKERE, klassisister og modernister på nordisk vis. I vår litteraturhistoriske tidslinje tar vi for oss de litterære epokene fra middelalderen til moderne tid. MUSIKK NORDENS mest lærerike MTV. SPRÅKHISTORIE SPRÅKPROFESSOR ARNE TORP har skrevet og lest inn fyldige tekster om hele Nordens språkutvikling, fra runeinskripsjoner datert 200 år f.kr., via vonde vintre, vikinger, latinske alfabeter, sott, pest, mord og nordiske unioner, frem til vår egen tid. SPILL KLARER DU Å skyte ned bevingete ord som flakser rundt i vårt ordspill, Plaff? Eller er du mer quiz-typen som vil teste din kunnskap om Norden? Eller kanskje du vil ta frem din indre poet og digitale saks, og bli klippedikter? Våre spill er pedagogiske, interaktive og vær advart ekstremt avhengighetsdannende. 03/

12 Vakre Tromsø bibliotek var en storslått ramme rundt de spennende møtene. Det fellesnordiske arbeidsmarkedet: en gave til ungdommen I Tromsø arrangerte Foreningen Norden et møte mellom to kongepar og svensk ungdom som jobber i byen og benytter seg av det fellesnordiske arbeidsmarkedet. TEKST: KATRINE ZIESLER I følge med det norske kongeparet reiste Kong Carl Gustaf og Dronning Silvia av Sverige rundt i Nord-Norge i juni. De ankom Tromsø 19. juni med kongeskipet Norge, og fikk blant annet besøkte Nordnorsk kunstmuseum og Botanisk hage. På ettermiddagen sto det fellesnordiske arbeidsmarkedet på programmet. Det var et ønske fra svensk side om at kongeparene skulle få møte svenske arbeidstagere i Norge, noe Foreningen Norden sørget for at de fikk. I Tromsø biblioteks vakre lokaler ga Foreningen Nordens generalsekretær, Espen Stedje, de to kongeparene en orientering om situasjonen på det fellesnordiske arbeidsmarkedet. Han understreket særlig verdien av arbeidsutveksling på tvers av landegrensene for vennskapsbåndene mellom landene i Norden. EN GAVE TIL UNGDOMMEN Til neste år er det 60 år siden vi fikk den unike avtalen som gjør at folk i Norden fritt kan reise til et annet nordisk land for 12 03/2013

13 ARBEID I NORDEN Dronning Sonja og Dronning Silvia stilte mange gode spørsmål til de unge svenske Tromsø-beboerne. Her sammen med generalsekretær Espen Stedje i Foreningen Norden. Begge kongeparene hilste vennlig på samtlige ungdommer ved ankomst Reporter Egil Jens Pettersen fra NRK intervjuet kulturarbeider Ylva Maria Pavval og restaurantarbeider Stephanie T. Lundby i minuttene før de treffer de kongelige. Foreningen Norden Tromsø på plass for å informere om foreningens arbeid. å jobbe, uten å måtte søke om arbeidstillatelse. Dagen da det fellesnordiske arbeidsmarkedet ble åpnet, 1. juli 1954, arrangerte Foreningen Norden en stor kongress i Universitets aula i Oslo med Kong Haakon VII, statsministere og ambassadører til stede. Det var en av de store milepelene i det nordiske samarbeidet. Statsminister Hedtoft fra Danmark uttalte den gang at det fellesnordiske arbeidsmarkedet først og fremst er en gave til ungdommen. ARBEIDSUTVEKSLING SKAPER VARIGE VENN- SKAP PÅ TVERS AV LANDEGRENSENE Etter den innledende talen fikk de kongelige selv snakke med unge svensker som alle har bosatt seg i Tromsø for kortere eller lengre tid. Til sammen tolv unge svenske arbeidstakere stilte opp i biblioteket for å fortelle de to kongeparene om sine erfaringer med å jobbe i Norge og Tromsø. Sammen viste de nettopp hvor viktig det fellesnordiske arbeidsmarkedet er for unge, ambisiøse mennesker i Norden, og hvordan arbeidsutveksling over landegrensene bidrar til å knytte landene tettere sammen. De 12 kommer fra ulike deler av Sverige naturlig nok, ettersom samtlige svenske kommuner i dag har innbyggere som arbeidspendler til Norge. Arbeidsopphold i Norge er åpenbart attraktivt for folk fra hele Sverige. For noen er det økonomien som trekker dem til Norge, men for mange er det eventyrlyst og ønsket om en annerledes jobberfaring som gjør at de velger å prøve seg i et naboland. Og, ikke helt sjelden er det kjærligheten som får enkelte til å bli værende. TRIVES I TROMSØ En av de som har slått seg ned i Tromsø på ubestemt tid, heter Stephanie Timossi Lundby (22) og er fra Norrköping. Jeg kunne ikke tenke meg å bo noe annet sted nå, sier Timossi Lundby, som jobber som assisterende daglig leder på en restaurant i Tromsø. Hun kunne fortelle kongeparene at hun setter naturen og kulturlivet i Tromsø høyt. Dessuten er menneskene her utrolig åpne og vennlige, forteller Lundby. I løpet av det året jeg har bodd her har jeg fått veldig mange gode venner, og norsk kjæreste. Jeg har rett og slett bygget meg et liv her, og jeg stortrives. 03/

14 FOTO: JØRN H. MOEN Alberts mamma : Illustratør og forfatter Gunilla Bergström skapte Albert-figuren i 1972, og har fulgt ham og hans tanker med penn, ord og collage-teknikker gjennom 26 bøker /2013

15 BARNELITTERATUR I NORDEN Hele Nordens kompis om Albert, barnelitteratur og nordiske foreldre En litt liten og ganske stor gutt med smilende øyne og spredt hårvekst, har i over 40 år vært fast inventar i nordiske barns bokhyller. Albert Åberg er en superstjerne innen nordisk barnelitteratur, og i høst ble han også filmstjerne. Men hvem er egentlig hele Nordens kompis og hvor nordisk er han? Vi spurte noen av de som kjenner ham best. TEKST: KATRINE ZIESLER La oss først huke tak i damen som har gitt Albert et liv på lerretet, i storfilmen Hokus Pokus Albert Åberg. Hvordan har Albert vært å jobbe med på filmsettet, regissør Torill Kove? Han har vært veldig lett å jobbe med. En god kollega, bedyrer den Oscarbelønnede norske regissøren, som har lært Albert å kjenne gjennom mange måneders filmjobbing. Filmen kom på kino i høst, og Kove har utelukkende gode ord å si om den tegnete hovedpersonen. Han er en interessant liten gutt. Sjarmerende og klok, tankefull og filosofisk. Litt barnslig, kanskje, smiler Kove. Ingen primadonnanykker? Ingen primadonnanykker, konstaterer Kove. Ikke hos pappa heller. NORDENS FAVORITT Det skulle kanskje bare mangle, for det er ikke mye jåleri å spore i fortellingene som ligger til grunn for filmen. I Gunilla Bergströms beretninger, bor vesle Albert sammen med pappa i en blokkleilighet i det som likner en svensk forstad men som kanskje egentlig kunne vært hvor som helst. Hele 26 bøker har det blitt siden den første kom ut i 1972, og mange av dem er oversatt til samtlige nordiske språk. Albert-bøkene har solgt i halvannen million eksemplarer i Norge alene, i Danmark, i Finland og på Island. Albert eller Alfons, Einar, Mikko og Álvur må sies å være en av superstjernene i Nordens barnelitteratur. Nå var det ikke først og fremst Alberteksporten som eksponerte Gunilla Bergström for nabolandene. Hun har hatt Norden med seg fra start. Bergström vokste opp i Göteborg med danske stesøsken, og lærte derfor tidlig å snakke dansk. Og du vet, for oss som bodde i Göteborg var det naturlig å dra på utenlands-ferie til Norge når det var sportslov, så Norge kjente jeg jo tidlig, sier Bergström på telefonen fra Stockholm, der hun har bodd de siste 40 årene. At Norden har omfavnet Albert har sendt forfatteren på mang en Norden-reise også i voksen alder. Jag kjenner meg jättenordisk og har vandret lett mellom landene, sier Bergström, som har hatt stor glede av sine danskkunnskaper opp gjennom årene. Det er klart, mine kompiser synes jo det var ganske imponerende at jeg kunne snakke dansk da jeg var barn, minnes hun. UNIVERSELT BARN Men selv om forfatteren føler seg nordisk og vi i Norden ser på Albert som felleseie, tilhører ikke Albert noen spesiell nasjonalitet. Han er bare et barn som unger er, sier Bergström, som mener han i prinsippet like gjerne kunne bodd i Afrika. Unger er stort sett like, om enn med litt ulike omstendigheter og muligheter, sier hun. Likevel mener Bergström at mye av det Albert opplever er felles for alle barn. Mørkredsel, mobbing, forelskelse, skyldfølelse. At det er temaer som er relevante for alle barn over hele verden, vises ved at Albert-bøkene publiseres på stadig nye språk. Han kan leses på arabisk og kinesisk og somalisk, forteller forfatteren. NORDISKE FORELDRE? Barn er barn hvor som helst, men det er forskjell på foreldrekultur. Vi er jo så heldige i Norden at vi har et usentimentalt foreldresyn, sier Alberts skaper. Vi er jo fortsatt litt småbondske her oppe, sier hun, med så mye latter i stemmen at man skjønner hvor Albert har de blide øynene sine fra. Det finnes fortsatt en frimodighet i Norden, sier Gunilla. Man har sunt bondevett i forhold til sine barn. Den frimodigheten har regissør Torill Kove også merket seg i sitt arbeid med Albert i kinofilmen. I Hokus Pokus Albert Åberg er barna ute og leker i et trehus 50 meter over bakken uten særlig sikring og uten foreldre til stede, sier Kove, som selv bor i Canada, og har 4 03/

16 BARNELITTERATUR I NORDEN Visste du at...? Det var oversetteren Tor Åge Bringsværd som døpte om svenske Alfons til Albert på norsk, ettersom ordet alfons kan bety hallik på norsk. Albert Åberg har et eget Kulturhus i Göteborg: alfonskulturhus.se Boka Hässelby av Johan Harstad, handler om Albert som voksen. Les mer om denne versjonen av Albert på våre nettsider, norden.no. På det store lerretet: I filmen Hokus Pokus Albert Åberg drømmer vår lille kompis om å få en hund. (Bilder fra filmen, gjengitt med tillatelse fra Maipo Film) Å bryte med mønstrene og la barn være barn, slik det er naturlig for dem å være, er viktige verdier for henne. oppdratt barn i en litt annen kultur. Albert og vennene hans kommer og går som de vil. Det slår meg som veldig skandinavisk, sier hun. Det kan barnebokkjenneren Dag Larsen ved Norsk Barnebokinstitutt i Oslo gi henne rett i. Albert er jo et forsiktig, men selvstendig barn. Han har en pappa som sier pass deg for sagen og så sovner, påpeker Larsen. Det autonome barnet er helt klart fremtredende i barnelitteraturen i vår del av verden, forteller han. Gunilla Bergströms forfatterskap går i så måte inn i en stolt nordisk tradisjon, med sterke røtter til blant andre Astrid Lindgren. Også Bergström selv mener hun forvalter en viktig arv fra Pippi. Pippi er jo en jente som fikk være frekk og fri, sier Bergström. På mange måter bygger Albert videre fra henne ved å være det stikk motsatte en myk og følsom gutt, som ikke er så stridslysten. Han er rett og slett Pippis motpol, sier hun. UJÅLETE Da Albert skulle til USA for rundt 20 år siden ble han utvist fordi han var too ugly, forteller forfatteren. Det synes jeg var en hedersbetegnelse, sier hun og skrattler. For en forfatter som verdsetter en sunn og liketil barndom, fremfor en der kulturen klistres på og blir noe voksne bestemmer, var det en seier å bli avvist som for stygg. En barnekultur skal ha noe friskt i seg, sier Bergstrøm. Men det er nok ikke bare det ujålete, tilnærmelige i Albertbøkene som har gitt dem slik suksess. Fagmannen Larsen peker på et nydelig samspill mellom bilde og tekst i Bergströms bøker, og et presist språk. Samtidig ligger det noe usagt der, mener han. Det finnes et rom for tolkning, og nettopp det mener han gjør Albertbøkene så gode. Og det finnes mye god barnelitteratur i Norden, mener Larsen. Selv håper han og hans kolleger at den nye barnebokprisen Nordisk Råd skal dele ut i høst vil føre til at vi ser enda flere gode nordiske barnebøker utgitt i Norge. Vi har nært beslektede kulturer og kvalitetsbøker som gis ut på smale markeder i små land, sier han. Barnebokprisen kan få mye å si for litteraturutvekslingen mellom de nordiske landene, i tillegg til at den er en viktig anerkjennelse av nordisk barnelitteratur som likestilt med voksenlitteratur /2013

17 FOTO: SIGURD MOE HETLAND / NORDISK FILM DISTRIBUSJON Hokus pokus så ble det film: Regissør Torill Kove (t.v.) sammen med produsent Kristin Ulseth og noen av barna som har gitt stemmer til figuerene i Albertfilmen: Linnea Aksnes-Pehrson, Henrik Forsbak Langfeldt og Fredrik Frafjord. For selv om det er vanskelig å definere nordisk barnelitteratur som en avgrenset sjanger, finnes det altså trekk som går igjen. Vi tar nok oftere opp tabu-emner som død og krig, enn andre barnebokkulturer, sier Larsen. Og en atypisk familiestruktur er ikke så uvanlig i nordisk barnelitteratur. Vi er vant til at litteraturen tar opp endringer i familieforhold den har gjort det lenge her, påpeker han. ALENEPAPPA ÅBERG For Gunilla Bergström er nettopp spørsmålet om Alberts mamma et stadig tilbakevendende tema. Hvor er hun? spør mange, men først og fremst de voksne leserne. Moderne barn er vant til ulike familiestrukturer, sier Bergström. Og hvor stor del av familien må man egentlig presentere? Når det ikke finnes noen mamma er det friheten til å fantasere selv som skaper gjenkjennelse både hos de som har mistet en mamma og de som av andre grunner ikke bor sammen med mor. Egentlig er det litt tilfeldig at det ble en pappa Albert fikk bo sammen med. Jeg hadde en morsom pappa selv, forklarer tegneren. Han var kompis med oss barna, så for meg var det naturlig å skape en farsfigur. Og nettopp den lune, litt barnslige pappaen er kjennetegnet på en vellykket voksenfigur i barnebokverdenen, mener Dag Larsen. Det er jo to barn som har hovedrollene i Albert-bøkene, sier han. Albert og pappaen. De beste voksenfigurene i barnebøker er jo ofte mer barnslige enn barna selv. Han påpeker at Bergströms bøker er befriende frie for moraliserende, oppdragende pekefingre. FNYSER AV KORREKTHET Slike pekefingrene, mener Bergström selv det er viktig å vokte seg for her i Norden. For noen år siden protesterte hun høylydt mot de som kritiserer pipen til Alberts pappa. Jag är inte intresserad av att ligga rätt i tiden eller vara politiskt korrekt. Usch, så förnedrande. Vara korrekt! Hellre motvalls, självständig och busig än vara uppdaterad, anpasslig! skrev Bergström i 2006, og påpekte at pappa Åbergs pipe, som så mange uskrevne detaljer i bøkene, gir foreldre en god mulighet til å snakke med sine barn. Å få barn og oppdra barn er jo noe alle har gjort gjennom alle tider, sier Gunilla Bergström. For mange regler og sånn og slik skal det gjøres -bøker kan virke sønderknusende, mener hun. Så leve pappa Åbergs pipe, og leve nordiske foreldres tillit til barnet som selvstendig, tenkende menneske. Hokus Pokus Albert Åberg (2013) Filmen om Albert har norsk regissør, svenske manusforfattere, og er tegnet i Kina. Torill Kove, som har regissert filmen, vant en Oscar for sin kortfilm Den danske dikteren (2006). Nordens språkprisvinner 2011, Timbuktu, har laget tittelmelodien til filmen og synger den på skånsk. Gunilla Bergström har godkjent tegningene av karakterene, men har ellers gitt Kove og co. frie tøyler. I forbindelse med filmen har det kommet et dataspill om Albert for mobiltelefon og nettbrett. Det er laget av norske spillutviklere i selskapet Hyper Games. Finn spillet på 03/

18 SAMARBEID I NORDEN Seks kjappe: Nordisk forbundsstat I fjor vedtok Foreningen Nordens landsmøte å gå inn for et tettere, mer forpliktende nordisk samarbeid med en forbundsstat som mål. Men hva betyr det egentlig? Vi tok med seks av forbundsstatskeptikernes vanligste spørsmål til Foreningen Nordens styreleder Olemic Thommessen, og fikk svar. TEKST: KATRINE ZIESLER 18 03/2013

19 SAMARBEID I NORDEN 1. ØKONOMISKE ARGUMENTER OG TANKEN OM ET STYRKET NORDEN I INTERNASJONAL SAMMENHENG ER JO VEL OG BRA, MEN HVA MED KONGEHUSENE, 17. MAI OG FLAGGET? INNEBÆRER FORBUNDSSTAT AT VI MÅ GI OPP DISSE? Det er ingen grunn til at folk skal slutte å markere nasjonale og lokale merkedager selv om Norden søker sammen i et mer forpliktende politisk samarbeid. Snarere tvert i mot! En føderasjon består av mange delstater og er demokratisk styrt. Ønsker befolkningen i delstatene å beholde sine tradisjonelle symboler, vil de gjøre det. Med en nordisk overbygning som ramme, tror jeg faktisk vi vil se at også den lokale tilhørigheten styrkes. Vi kan tenke oss at mennesker blir mer oppmerksomme på og verdsetter regionale spesialiteter, tradisjoner og dialekter innenfor en slik større enhet. Se på Bohuslän, Skåne og Borholm, som alle har egne flagg som minner om de nasjonale nordiske flaggene. Dette er kraftige og levende symboler som ikke behøver å konkurrere med andre samlende symboler. 2. MEN VI SAMARBEIDER JO MYE ALLEREDE HOLDER DET IKKE MED NORDISK RÅD OG NORDISK MINISTERRÅD? Vi har gode nordiske samarbeid i dag, men de er på mange områder lite handlekraftige. Vi tror det blir viktigere og viktigere å bygge opp sterke regioner i en stadig mer konkurransepreget og globalisert verden. Det parlamentariske samarbeidet i Nordisk Råd er basert på konsensus, noe som innebærer at den parten som vil minst bestemmer mest. Nordisk Råd er en god arena for erfaringsutveksling, men dagens ordning gir ingen slagkraftig nordisk politikk. For at Nordisk Råd skal få reell makt må avtaler gjøres forpliktende. Hadde man redigert litt i Helsingforsavtalen, den traktaten som det offisielle nordiske samarbeidet er tuftet på, og gjort om alle bør -formuleringer til skal hadde vi vært godt på vei mot en forbundsstat. 3. FORBUNDSSTATER, UNIONER, STATSFORBUND DET FINNES MANGE ULIKE FORMER FOR SAMAR- BEID DER UTE HVILKEN MODELL VIL DERE BYGGE DEN NORDISKE VARIANTEN ETTER? Det er viktig å huske at ideen om en forbundsstat er en ledestjerne, et eksempel vi mener setter fart i diskusjonen om et tettere og mer forpliktende samarbeid. I praksis vil nok dette ligge langt frem i tid og mange veier og modeller må nok diskuteres. Kanskje veien går via en nordisk union bestående av selvstendige stater, som velger å heve deler av politikken opp et felles overnasjonalt nivå? Norden må selvsagt bygge en egen form for union, eller føderasjon, tilpasset vår regions egenart, inspirert av de beste, mest velfungerende løsningene fra resten av verden. En ordning som ser ut til å fungere spesielt bra, er forøvrig Sveits, som består av kantoner, regioner, med mye selvstyre og et sterkt demokrati. I alle tilfeller handler det om å investere mer makt i et overnasjonalt organ. Hva dette overnasjonale organet skal råde over må statene selv bestemme. Kanskje vil to eller tre stater investere mer og lede an i en prosess de andre etter hvert, eller i ulik grad, slutter seg til. 4. LANDENE HAR JO GANSKE ULIK TILKNYTNING TIL ANDRE ALLIANSER, SOM EU OG NATO. UTELUKKER IKKE DET EN NORDISK UNION? Det gjør det komplisert å bygge en nordisk forbundsstat i morgen, men vi ser jo dette i et langt tidsperspektiv. Det jobbes i disse dager iherdig med å få i stand et tettere nordisk forsvarssamarbeid til tross for ulike forsvarsallianser. Det er ingen grunn til å sette nordisk samarbeid opp mot andre samarbeid de kan utvikles parallelt. 5. MEN MAN HADDE JO EN UNION PÅ TAL- LET, SOM GIKK I OPPLØSNING HAR VI IKKE LÆRT AV HISTORIEN AT UNION ER EN DÅRLIG IDÉ? Kalmarunionen ble dannet på en ganske annen tid, da det ikke var folkestyre og da stormaktene i Europa hadde stor interesse av å splitte Norden. I dag er ikke stormaktene på langt nær så interessert i hva vi foretar oss og vi har velfungerende demokratier i Norden. Det er folkene som bestemmer tempo og retning i prosessen mot en eventuell forbundsstat, men det vi har sett er at mange mennesker i Norden faktisk ser stort potensiale i ideen om at de nordiske landene skal slå seg sammen. I en meningsmåling Oxford Research foretok i 2010 svarte hele 42% at de stiller seg positive til en nordisk forbundsstat en gang i fremtiden. Det gir grunn til optimisme! En union som står på et folkelig fundament vil være langt mer levedyktig enn en politisk bestemt løsning. FOTO: MAGNUS FRÖDERBERG / NORDEN.ORG Styreleder Olemic Thommessen. 6. NORGE HAR JO GJENTATTE GANGER SAGT NEI TIL Å GÅ INN I DEN EUROPEISKE UNION, HVORFOR SKULLE MAN STILLE SEG ANNERLEDES TIL EN NOR- DISK UNION ELLER FORBUNDSSTAT? Det nordiske samarbeidet bygger på en svært lang historisk tradisjon der språk og kultur har mange felles røtter. Dette samarbeidet er nok derfor vesentlig dypere forankret i befolkningen enn en union som omfatter hele Europa. De nordiske landene er også i størrelse, økonomi og verdigrunnlag mere jevnbyrdige enn det vi finner i Europa der også de europeiske stormaktene fra annen verdenskrig er med. Spørsmål som dette handler i stor grad om gjensidig tillit, og den tror jeg er stor i Norden. De viktigste argumentene for: Samlet sett utgjør Norden verdens største økonomi. En nordisk forbundsstat vil gi Norden en langt sterkere stemme i internasjonale sammenhenger. Et felles hjemmemarked med 26 millioner innbyggere vil utløse et enormt økonomisk potensial, og gjøre Norden mer tiltrekkende både internt og eksternt. 03/

20 HISTORISKE NORDEN Norsk selvstendighet for et samlet Skandinavia Mens Norges fremtid formes i det dramatiske året 1814, sitter en danske i Paris og skriver varmt om et forent og fritt Skandinavia i fransk presse. STIAN A. E. EISENTRÄGER De dramatiske hendelsene i Norge i 1814 utfoldet seg på samme tid som det fant sted en intens dragkamp i Europa mellom krefter som kjempet for å bevare det gamle regimet i de dynastisk-absolutistiske statene, og krefter som kjempet for folkesuverenitet og nasjonal selvstendighet. Dette kommer ikke minst til uttrykk nettopp gjennom pressen, hvor det utspant seg en propagandakrig om Norges fremtid. Den dansk-franske journalisten og geografen Malthe Conrad Brun, eller Malte- Brun som han ble kjent som i Frankrike, er kanskje en av de mest interessante personene som argumenterte for norsk uavhengighet i Han var en tidlig skandinavist, og anså Norges selvstendighet som nødvendig for å nå det ultimate målet i hans øyne: et forent Skandinavia. Malte-Brun hadde kommet til Paris som flyktning, etter at han hadde provosert kongen av Danmark med sine revolusjonære idéer, og startet å skrive for den politiske avisen Journal des Débats i Den Napoleon-fiendtlige redaktøren hadde da blitt fjernet, og avisen skiftet navn til Journal de l Empire. Her fikk den franskkyndige dansken ansvaret for spalten Nouvelles Etrangeres altså utenriksnyhetene. Malte-Bruns store politiske drøm var at Skandinavia skulle forenes på ny, slik Danmark, Norge og Sverige hadde vært under Kalmarunionen. Denne geopolitiske enheten ville, ifølge Malte-Brun, bli en alliert av Frankrike og skape en motvekt mot England og Russland. Dette var motivasjonen da han vinteren ble med på Napoleons felttog som journalist for Journal de l Empire: han ville komme tett på Napoleon på slagmarken, slik at han kunne overtale han til å gå nordover og forene de skandinaviske landene. Dermed, mente Malte-Brun, ville Napoleon kunne få herredømme over Europa som en slags romersk-gotisk keiser. Allerede i 1804 dannet han Association Coloniale Scandinave sammen med en gruppe skandinaver i Paris, hvis hovedmål var å få satt en dansk konge på den svenske tronen. Ettersom Danmark var alliert med Napoleon, forsøkte gruppen å gjøre alt som sto i deres makt for å hindre den tidligere franske generalen nå Napoleons fiende Jean-Baptiste Bernadotte, fra å bli ny tronarving i Sverige. Malte-Brun og hans forening bombarderte den parisiske pressen med propaganda mot Bernadotte. Et slag var tapt for deres skandinaviske sak da Bernadotte likevel ble valgt til arveprins i Malte-Brun fortsatte imidlertid å argumentere for en skandinavisk union, og at dette ville bli det mest velkonstruerte politiske samfunnet i Europa fordi de tre nasjonene utfyller hverandre. Ifølge Malte-Brun selv var han komplett blottet for nasjonal slagside, fordi han hadde venner i alle de tre landene. Hans politiske prinsipp, ifølge han selv, var: Tenk på det beste for Skandinavia. Da Danmark måtte gi fra seg Norge til den svenske kongen i 1814, tapte Malte-Brun et nytt slag. Et tvangsekteskap mellom Norge og Sverige ville ikke tjene hans drøm om et samlet Skandinavia, det ville heller virke stikk motsatt. Den nye strategien ble derfor at hver av de tre nasjonene måtte bli selvstendige stater, slik at de på like vilkår kunne danne et forent Skandinavia. Han argumenterer med at Den norske revolusjonen verken er et resultat av innsatsen til ett parti eller en sammensvergelse med Danmark. Gjennom en serie artikler tegner han et romantisk bilde av den frie, norske bonden og presenterer en norsk frihetstrang som rotfestet dypt inne i sjelen til det norske folk. Det norske folk hadde retten til å velge deres egen konge, som følge av folkesuvereniteten, argumenterer Malte-Brun: Grotius mener subjektene ikke er bundet til å adlyde en konge som frasier seg tronen, og de kan til og med føre krige mot ham. Malte-Brun benytter også krøtterhandelsargumentet, som vi finner igjen i flere andre politiske skrifter som taler Norges sak: Folk kan ikke bli byttet som om de var nasjonalt gods, fordi et monarki ikke er en arv, det er en bruksrett. Ingen del av staten kan bli lovlig avstått uten samtykke fra subjektene, både i den delen som blir avstått og i den gjenværende delen, argumenterer Malte-Brun. Da Napoleon abdiserte i april 1814, opp /2013

21 HISTORISKE NORDEN gikk ut på å sitere personer på hva de hadde uttalt før, under og etter Napoleon, krydret med hånlige kommentarer. Malte-Brun ville ikke finne seg at å bli beskyldt for å være en værhane som snur seg etter hvor maktens vinder blåser, og skriver at han aldri har støttet den franske regjeringen utenom som et resultat av plikten som er pålagt ham av en rettferdig, nobel og hellig sak, som han legitimt har forsvart, og som han er langt ifra å svikte: nemlig et samlet Skandinavia. Basert på kapittel 4 i The European Press and the Question of Norwegian Independence in 1814, masteroppgave i internasjonale relasjoner, av Stian A. E. Eisenträger (2013). Fakta: **1814 er et av de mest betydningsfulle årene i Norges historie, og hendelsene dette året er trolig det mest dekkede emnet i norsk historieforskning. Likevel er det ett aspekt det er blitt forsket lite på, nemlig hvordan de dramatiske hendelsene ble dekket i datidens presse. Dette er en mangel i norsk historieforskning, fordi avisene fra 1814 kan fortelle oss en hel del om hvordan tenkningen rundt spørsmålet om norsk selvstendighet så ut på denne tiden. **Stian A. E. Eisenträger er journalist og avsluttet våren 2013 sin mastergrad i internasjonale relasjoner ved samarbeidsprogrammet til Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Hans masteroppgave tar for seg et titall europeiske avisers dekning av spørsmålet om norsk selvstendighet i Den dansk-franske journalisten og geografen Malthe Conrad Brun hørte hans keiserimperium å eksistere. Like ens gjorde imperiets avis. Imidlertid gjenoppsto avisen nesten umiddelbart under sitt gamle navn, Journal des Débats, og fikk tilbake sin tidligere, rojalistiske redaktør. Malte-Brun var også blitt rojalist, men han hadde hyllet Napoleons seire så mange ganger, at det var umulig for hans egen og avisens troverdighet at han fortsatte der. I stedet etablerte han sin egen avis, Le Spectateur, hvor han standhaftig fortsatte sin kampanje for et samlet Skandinavia. I etterkant av Napoleons fall ble mange av de som tidligere hadde vært ivrige tilhengere av Napoleon, men nå var blitt tilhengere av kongen, hengt ut og latterliggjort i Værhaneleksikonet. Det enkle konseptet ** Eisenträgers studie søker å bringe nye innsikter og forståelser av hvordan de dramatiske politiske hendelsene knyttet til Norge i 1814 ble oppfattet utenfor Skandinavia. Aviser fra England, Frankrike, Preussen, Østerrike, Russland, Sachsen, Bayern og Sveits ble analysert. Studien etablerer at det finnes to distinkte diskursive representasjoner, eller oppfatninger av virkeligheten, som tar utgangspunkt i henholdsvis dynastisk suverenitet og folkesuverenitet. Studien demonstrerer at det finnes et spekter av variasjoner innenfor disse to hovedrepresentasjonene. Hele oppgaven kan lastes ned fra: StianEisentrager norden 03/

22 SPRÅK I NORDEN Drapstruga for å snakka svensk Drapstruslar mot fleire kjende finlandssvenskar har opprørt Finland dette året. Da den kjende tv-journalisten Bettina Sågbom fekk truslar etter eit intervju i vår, vart begeret nådd for den finske statsministeren. No må politikarane gripa inn i debatten, seier han. TEKST: SVEIN OLAV B. LANGÅKER / FRAMTIDA.NO Bettina Sågbom er Finlands svar på Fredrik Skavlan. I mai i år inter-vjua ho Skavlan på ein konferanse i regi av Foreningen Norden i Finland. Seint på kvelden same dag fortalde ho på Twitter at ho hadde fått drapstruslar på e-post. I e-posten skal det ha stått at blodet hennar skal strøyma til Sverige. Etter dette har fleire finlandssvenskar fortalt om drapstruslar dei har fått for å bruka svensk og for å forsvara Finland som eit tospråkleg land. Redaksjonssjef ved Helsingin Sanomat Paula Salovaara og riksdagsrepresentanten Maarit Feldt-Ranta, er blant dei som har fått truslar mot seg. Dei toler ikkje at me finst, dei toler ikkje at me snakkar svensk og framfor alt toler dei ikkje at me har nokre rettar. Eg synest ikkje lenger at det går an å avfeia slikt med at det handlar om frustrerte unge menn, seier Bettina Sågbom til Hbl.fi. Truslane vart meld til politiet. SJOKKERT STATSMINISTER Reaksjonane var sterke frå mange hald. Over hundre demonstrantar samla seg i Helsingfors 29. mai i eit spontant demonstrasjonstog mot truslane. Toppoppslaget i den største finske avisa, Helsingin Sanomat vart den 30. mai trykt på både svensk og finsk. Der går den finske statsministeren Jyrki Katainen ut for å forsvara finlandssvenskane. Han er sjokkert over truslane. Det er frykteleg at svenskspråklege finlendarar blir behandla slik. Det handlar om ei krenking av dei grunnleggande rettane og det er uakseptabelt, seier han, ifølgje Hbl.fi. BRENNBART TEMA Spørsmålet om obligatorisk svensk i den finske skulen er eit brennbart tema i Finland. Det populistiske og nasjonalistiske partiet Sannfinnane, som vann 19 prosent av stemmene ved valet for to år sidan, ønskjer å gjera svensk valfritt i den finske skulen. Finskspråklege elevar byrjar i dag som Tv-verten Bettina Sågbom sammen med Fredrik Skavlan og Foreningen Nordens generalsekretær Espen Stedje på Pohjola-Nordens seminar Nordiskt samarbete i praktiken tidligere i år. regel med svensk i skulen frå sjuande klasse, medan finlandssvenske elevar byrjar med finsk frå tredjeklasse. Den hatske nettdiskusjonen påverkar også høvet til å sakleg debattera svenskundervisninga i dei finske skulane, konstaterer den finske statsministeren Jyrki Katainen, som sjølv er for at svenskundervisninga skal vera obligatorisk, ifølgje Hbl.fi. I Finland er det òg krav til at offentleg tilsette skal kunne skriva på både svensk og finsk. Alle som kontaktar staten skal få svar på det språket dei tek kontakt på liknande mållova me har i Noreg. VERDIFULL SPRÅKBRU Generalsekretær for Foreningen Norden i Noreg, Espen Stedje, var til stades på konferansen i Finland og møtte Bettina Sågbom. Stedje synest det er trist at det skal koma drapstruslar på grunn av språket, men er glad for måten som det offisielle Finland har takla saka på i etterkant. Det offisielle Finland er veldig klare på at Finland er eit tospråkleg land. Engasjementet som har vore på Twitter og i andre samanhengar, viser og at det blir støtta av mange. Eg ser at fleire finnar har tatt til orde for å snakka svensk i ein heil dag for å visa sympati. Me synest det er veldig verdifullt at finnane har lært seg eit skandinavisk språk. Det gjer det mykje enklare å samhandla og ha kontakt med dei. Og på den andre sida me kan bli meir nyfikne på det finske språket, seier Stedje. Artikkelen vart første gang publisert på framtida.no Støtte på Twitter ETTER AT BETTINA SÅGBOM fortalde om drapstruslane, har det strøymd på med støtte til finlandssvenskane på Twitter, blant anna frå Helsingin Sanomat-journalisten Saska Saarikoski /2013

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2 Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Norsk 2 Eksamensdato: 24. mai 2011 Studium/klasse: Norsk 2 Emnekode: NOR200 Eksamensform: Skriftlig skoleeksamen Antall sider: 4 (inkludert forside)

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99

Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99 Vurderingsoversikt Side 1 av 6 Vurderingsoversikt 10. trinn 2014~2015 ~ 99 Termin: lgkoleåret 2014-2015 v] \, i? K. / Sorter arbeid etter: Tidsfrist V Vis kategorier Totalt gjennomsnitt: 5- Norsk skriftlig-

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Nabospråk og nabospråkundervisning

Nabospråk og nabospråkundervisning Nabospråk og nabospråkundervisning 105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 1 16.12.14 09.12 105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 2 16.12.14 09.12 Stian Hårstad

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei.

Det er ikke bare en overgang: konfirmasjon, hatt på, ut i livet, tjen penger, reis til sjøs. Nei. Siste trinn, Torill. Tenk det, nå har vi snakket oss gjennom mange trinn. Når vi så på at det er nyttig for instruktørene i alle fall, som igjen kan være en god samtalepartner for foreldrene. Men i denne

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Læringsstrategier 4. klasse

Læringsstrategier 4. klasse Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 1 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av arbeidet som er gjort s.3 Diskusjon/Refleksjon. s.5 Vedlegg: Vedlegg fra bedrift s.6 Vedlegg

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366)

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Søknadssum: 64000 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Bergen Offentlige Bibliotek, Oasen filial / 964338531 Folke

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Asker, september 2014 Simen Agdestein

Asker, september 2014 Simen Agdestein Forord til ny utgave 22. november 2013 kunne vi slippe jubelen løs. Magnus Carlsen hadde blitt verdensmester. Et fantastisk eventyr hadde fått sin fantastiske avslutning. For min del begynte historien

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer