magasinet Kongebesøk i Tromsø Albert Åberg: Hele Nordens kompis Seks kjappe om nordisk forbundsstat Ta plass på Nordens digitale skolebenk

Transkript

1 magasinet NORDENNr Albert Åberg: Hele Nordens kompis Kongebesøk i Tromsø Seks kjappe om nordisk forbundsstat Ta plass på Nordens digitale skolebenk 03/2013 1

2 LEDER En felles skavlandinavisk offentlighet I HØST BLIR danske tv-seere kjent med vår kjente fredagsvert, Fredrik Skavlan. Danmarks Radio skal sende to sesonger av Skavlan, og dermed sitter en stadig større andel av Nordens befolkning og ser på de samme kjendisene og politikerne, hører de samme diskusjonene og den samme musikken. Kanskje får vi litt flere danske gjester i studio, vi får høre flere skandinaviske språk i skjønn forening, og våre danske naboer får litt gratis norsk- og svenskundervisning på fredagskvelden. Men at Skavlans utvidelse sørover gir danske seere anledning til å høre norsk og svensk språk, er egentlig bare en bonus. Det som først og fremst gjør Skavlans program så viktig, er at det blir en fellesarena for kulturliv og offentlig ordskifte i nesten alle de nordiske landene. Jeg har i mange år argumentert varmt for en felles nordisk offentlighet, et mediert møtested der samtaler føres mellom mennesker fra alle deler av Norden. Vi ser allerede på hverandres tvserier og filmer, og det er vel og bra for språk- og kulturforståelse. Det gir oss en del viktige felles referanser og styrker båndene mellom folk. Men det er i møtet mellom mennesker at nye ideer og nye uttrykk skapes. I Foreningen Norden er det mange engasjerte mennesker som støtter opp om den nordiske tanken, nettopp fordi de selv har erfaringer fra samarbeid på tvers av landegrensene, eller fra reiser og opphold i nordiske naboland. Vi vet alle godt at de personlige møtene, de gode samtalene med folk fra andre deler av Norden, gir inspirasjon og nye, interessante synspunkter. En felles nordisk offentlighet vil medføre mer enn en styrket fellesskapsfølelse. Det vil føre til et mer spennende ordskifte og en mer dynamisk nordisk kultur. Den skandinaviske sofakroken til Skavlan er en god start, og høstens samsendte prisgalla for Nordisk Råds priser er også et viktig skritt i riktig retning. Jeg håper vi fremover vil se flere felles nordiske offentlige arenaer og mer journalistisk samarbeid på tvers av landegrensene. Jo flere saker, scener, studioer og sofakroker vi kan samles om, jo mer spennende og variert blir det nordiske kulturlivet. OLEMIC THOMMESSEN Styreleder NESTE NUMMER: Norden nr. 4/2013 kommer ut i begynnelsen av desember. Frist for innlevering av materiell er 1. november PÅ FORSIDEN: Fra kongebesøket i Tromsø. Les saken og se flere bilder på side 12. UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) Telefaks: (+47) E-post: foreningen@norden.no Nett: ISSN: OPPLAG: 6000 ANSVARLIG UTGIVER: Espen Stedje E-post: espen@norden.no REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: kathrine@norden.no DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til foreningen@norden.no Redaksjonen ble avsluttet 25. september /2013

3 INNHOLD Leder 22 Drapstruga for å snakka svensk 3 Innhold 23 Norden brygger på noe 4 En besnærende idé for alle! 26 Berlin Nordens konstmetropol 5 En historisk sesjon 28 Jobbintervjuet 8 Smått og stort fra Norden 30 Nytt fra våre lokallag 10 Ta plass på Nordens digitale skolebenk 32 Nordisk kryssord 12 Kongebesøk i Tromsø 33 Medlemsinfo/innmelding 14 Albert Åberg hele Nordens kompis 34 Nordisk medlemsbutikk 18 Seks kjappe: Nordisk forbundsstat 36 Et dypdykk i Nordens arkiv 20 Historiske Norden 03/2013 3

4 AKTUELT I NORDEN TEKST: GENERALSEKRETÆR ESPEN STEDJE En besnærende idé for alle! FOTO: STUDIO VEST / JOHAN SOM SÅ MANGE andre i Foreningen Norden har jeg gjennom sommerhalvåret stått på mang en Norden-stand der jeg har truffet interessante mennesker og fortalt om Norden. Svært mange blir veldig entusiastiske når vi forteller om hva foreningen jobber for: at Pippi og andre svenske barneprogramfigurer skal snakke svensk, at transportplanleggere bør tenke nordisk og at en nordisk forbundsstat bør være et mål for det politiske samarbeidet. Jeg møter stor begeistring over at det finnes en organisasjon som vår. Jeg har alltid ment at de nordiske landene burde slå seg sammen, er en kommentar som går igjen. Og det er mange med røtter andre steder enn i Norden som synes tanken om en nordisk forbundsstat er en besnærende idé. Fordelene ved et forpliktende samarbeid i Norden gjelder alle som bor her. Samlet sett utgjør Norden verdens omtrent 10. største økonomi. Et mer integrert Norden vil skape et større arbeidsmarked med større bredde. Økonomien vil bli mindre følsom for konjunkturendringer, ettersom de nordiske landene har såpass forskjellig produksjon og inntektsgrunnlag. For den enkelte vil et enda bedre sammensveiset arbeidsmarked skape flere karrieremuligheter. En samordnet nordisk forskningspolitikk vil kunne skape mer spesialiserte forskningssentra, som igjen vil tiltrekke Fra Foreningen Nordens stand under årets Arendalsuke seg forskere og studenter fra verden utenfor Norden i en mye større skala enn i dag. Næringslivet ville også tjent stort på grenseløshet. For mange bedrifter anses Norden allerede i dag som ett hjemmemarked, men med tettere integrasjon ville det nordiske hjemmemarkedet fungere enda bedre og rekrutteringsbasen ville bli bredere. De nordiske landenes næringsliv har til dels orientert seg mot ulike utland. Sammen kunne næringslivet bruke hverandres nettverk og utvide kontaktflatene. Mer samhandling vil også skape naturlige insentiver for å lære hverandres språk. Enten det er skandinaver som vil lære finsk, eller italienere som vil lære skandinavisk. Det oppleves som attraktivt å jobbe og bo i en region i utvikling. Om man opprinnelig kommer fra Norden eller et annet sted, om man bor i Norden for en kortere eller lengre periode, har ingenting å si. Alle som bor i Norden er nordboere, og alle som opplever Norden som et spennende prosjekt ønskes velkommen til Foreningen Norden. Sammen kan vi gjøre denne regionen til nettopp det dynamiske kraftsenteret Norden bør være! 4 03/2013

5 EN HISTORISK SESJON I slutten av oktober møtes Nordisk Råd i Oslo til sin årlige høstsesjon. Med nytt mannskap i stortingssalen og prisutdeling med ny sjvung, er det duket for en formidabel siste sesjon for en av rådets mest erfarne ringrever, sekretariatsleder for Nordisk Råds delegasjon, Kjell Myhre-Jensen (70). TEKST OG FOTO: KATRINE ZIESLER 03/2013 5

6 SAMARBEID I NORDEN er valgår, regjeringsskifte og sesjon i Oslo på en og samme tid, sier Sølvi. Med all sannsynlighet blir det klart hvem som skal sitte i Norges delegasjon til Nordisk Råd noen få dager før sesjonen åpner. Det blir en bratt læringskurve for enkelte, men det skal gå fint, sier Kjell. Den ferske delegasjonen har heldigvis et erfarent sekretariat å støtte seg til. Det er dette vi gjør, sier sekretariatslederen, vi produserer møter, vi samler informasjon og underlag, vi sørger for at de folkevalgte vet hvor de skal være når. Vi er kontinuiteten. Klare for prisdryss: Kjell Myhre-Jensen og Sølvi Brun gleder seg til en stor nordisk aften når Nordisk Råds gjeve priser deles ut i Operen i Oslo den 30. oktober. Høstsolen skinner inn gjennom de digre glassvinduene i foajeen på Oslos operahus. Ved et av bordene i den morgentomme cafeen sitter Sølvi Brun og Kjell Myhre-Jensen fra Nordisk Råds sekretariat på Stortinget. De ser spente ut. Om ikke mange dagene skal deres gjester fylle sal og foajé her, når Nordisk Råds gjeve priser for første gang deles ut på ekte Oscar-vis, direkteoverført på tv i alle de nordiske landene. EN NY ÆRA Så den 30. oktober får vi altså Kjells avgangsforestilling etter 35 år med Nordisk Råd? Ja! Smiler Sølvi Brun. Nei, nei, nei det er fullstendig feilaktig, avbryter sekretariatsleder Myhre-Jensen, og tar sats. Dette er ikke slutten på noe, det blir snarere startskuddet for en ny trend i det nordiske. Vi skal bli enda mer synlige, enda flinkere til å kommunisere det nordiske budskapet, og vi skal profilere det nordiske ved hjelp av kultur og miljø. Vanligvis er utdelingen av Nordisk Råds priser noe som foregår i relativt nøkterne former, som intern underholdning for deltakerne på Nordisk Råds store høstsesjon, da delegater fra alle Nordens parlament samles. Prisvinnerne har alltid vært annonsert i forkant, og mens vinneren av Nordisk Råds litteraturpris har fått mye oppmerksomhet, er det få som merker seg de nominerte i kate-goriene musikk, film og miljø. Nytt av året er også barne- og ungdomslitteraturprisen. Det er veldig stas at den skal deles ut for første gang her, sier Sølvi. Det er som alltid det landet som har presidentskapet i Nordisk Råd som inviterer til sesjon, og i år er det altså Norges Storting som holder møtet. Det er NRK og Operaen som står for selve prisgallaen, men jeg jobber med å få booket inn alle de nominerte, forklarer Sølvi. Med fem kategorier og nominerte fra hele Norden, er det omlag 200 potensielle prisvinnere. Men det er veldig gøy. Alle er så positive og entusiastiske for dette opplegget, både de nominerte og våre folkevalgte på Stortinget. Det er mange som i lang tid har ønsket å løfte frem prisene bedre, forteller hun. I år skal det endelig skje. Hva er dere som arrangører mest spente på nå? Det er vel prisutdelingen og om vinnerne er til stede i salen, sier Sølvi. Og så er det ytterst viktig at vi klarer å holde spenningsnivået oppe til vinneren annonseres, sier Kjell. Alle som vet noe må holde kjeft. NYTT MANNSKAP Når det gjelder den norske delegasjonen blir det neppe noe problem at de vet for mye i forkant av årets sesjon. Vi har en litt unik situasjon i det at det NORDISK RÅD I EGEN PERSON Men ikke så mye lenger. Den 31. Januar 2014 takker 70-åringen for seg. Vi gruer oss, sier Sølvi Brun, som har vært del av Kjells lag siden Vi håper han starter eget konsulentfirma. Styrken til Kjell er jo at han har en hukommelse som er helt unik. Han husker alt av datoer og hendelser. Så nå må dere begynne å bruke Google? Det er ikke alt man kan finne hos Kjell som finnes på Google, sier Sølvi og ler. Kjell fnyser. At han gjennom 35 år i jobben har blitt et vandrende oppslagsverk for alle som jobber med nordiske saker, får være så. Jeg forsøkte å få til at denne stillingen gikk på åremål da jeg ble ansatt, men det gikk ikke, smiler han. Hvorfor ville du det? Fordi det er lett å stivne til både i form og i innhold. Så i snart 35 år har Kjell jobbet for å ikke stivne. Han jobber aldri med de samme sakene for lenge, han vil at det skal tenkes nytt. KJEDELIGE GENERALDEBATTER Hvis vi spoler tilbake til din første sesjon, i Hva husker du fra den? Det var en merkelig opplevelse, smiler Kjell. Jeg holdt jo på å kjede livet av meg under generaldebatten. Det gjør jeg for så vidt fortsatt. Men de senere år har man begynt med toppmøte på sesjonens første dag, der parlamentarikere fra hele Norden kan stille statsministrene og andre ministre spørsmål om bestemte tema. Det kan bli livlig. I år er det velferdsstatens fremtid og ungdomsarbeidsledighet i Norden som står på dagsorden. Kjell Myhre-Jensens nordiske karriere startet ved Nordisk Råds sekretariat i Stock- 6 03/2013

7 SAMARBEID I NORDEN holm, året etter den kanskje mest skjellsettende sesjonen i Oslo noen gang da en stor andel av deltakerne ble matforgiftet. Kjell ble i Stockholm i 10 år før han begynte i Stortinget i 1989 noen uker etter at muren falt. Det nordisk råd jeg ble ansatt i ble etter hvert et helt annet nordisk råd. Det kan jeg vel si at jeg har vært med på å bidra til, innrømmer han. VERDEN STØRRE OG TIDEN KNAPPERE Etter murens fall kom både baltere og russere med på sesjonenes gjestelister, og parlamentarikerne begynte å jobbe mye mer internasjonalt. Du vet, før var liksom Nordisk Råd den internasjonale delen det var verdt å være med i, sier Kjell. Nå er de internasjonale foraene flere og tiden knappere. Men har Nordisk Råds arbeid blitt viktigere eller mindre viktig med årene? Jeg vil si det har fått en større betydning på grunn av sakene som har kommet opp. Det at man nå tar med seg forsvars- og sikkerhetspolitikk, samfunnssikkerhet og beredskap. Det har jo vært nye og viktige temaer, som ikke minst Marit Nybakk har stått for og kjørt hardt dette året hun har sittet i presidentstolen i Nordisk Råd. For til syvende og sist er det politikernes personlige egenskaper som betyr noe for hva som skjer i Nordisk Råd, mener Kjell. At de er villige til å gjøre en innsats og stikke nesa frem. SENSASJONSESJONER Hvilke episoder husker du spesielt godt fra din sesjonskarriere? De virkelig underholdende hendelsene er jo ofte de helt uplanlagte, smiler Kjell og minnes den gangen en dansk delegat dukket opp på sesjon i Helsingfors med en hasjklump i lomma. På grunn av en finsk spesiallov fra 1975 som fritar utenlandske parlamentarikere for straffeansvar på internasjonale konferanser, slapp han politisak, men det skapte jo sensasjon, minnes Kjell. Han glemmer heller aldri sesjonen rett etter Palmes død, da alt var snudd opp-ned. Det var første gangen man fikk sterke sikkerhetstiltak under Nordisk Råd. En gang hadde vi forresten sesjon med lederen for Russlands parlament, tsjetsjeneren Ruslan Khasbulatov, noen få måneder før Jeltsin fikk ham fjernet fra Det hvite hus ved Prisverdig samarbeid: Stortingets Kjell Myhre-Jensen, Marit Brekke fra Operaen, Kjells kollega Sølvi Brun og Operaens Birgitte Vase har samarbeidet godt frem mot den store prisgallaen, som skal ledes av Hans Olav Brenner (Bokprogrammet) og skuespilleren Sofia Hedin (Broen). hjelp av maskingevær og tanks. Det var Jeltsins versjon av parlamentarisme, sier Kjell tørt. Som pensjonist får Kjell kanskje tid til å finpusse russisken sin det ser han frem til. Og engasjementet for det nordiske kommer til å fortsette. Men om han kommer til å melde seg inn i Foreningen Norden vet han ikke. Jeg har i alle år kritisert Foreningen Norden for å være for gamle! Jeg kan jo ikke bidra til ytterligere forgubbing, sier Kjell og skoggerler. Kommer du til å savne jobben din? Menneskene kommer jeg til å savne, men nei, ikke jobben, sier Kjell kontant. Jo da, sier Sølvi. Det gjør du det. Selv i feriene er denne mannen på hugget, ler kollegaen. Men i tillegg til å være en engasjert medarbeider, er Kjell kjent som en flink diplomat. Jeg har aldri hørt ham si et vondt ord om noen, sier Sølvi. FIKSER AV MØTER OG BOLLER Kjell vrir seg litt i stolen, men reddes av klaprende hæler over marmorgulvet. Næmmen det er Sølvi og Kjell, jo! Roper en blid stemme. Vi drømmer stadig om de derre boller på Stortinget, sier Operaens sponsorkoordinator, Birgitte Vase på klingende dansk. Det gode samarbeidet mellom to av Oslos store hus Stortinget og Operaen - har gått strålende, forteller Operaens representanter. Denne prisgallaen blir fantastisk, sier Vase oppriktig. Nordisk samarbeid er jo så viktig det er flott å kunne skape blest om det! Ja, der ser du, sier Kjell. Vårt sekretariat fikser alt fra møter med 1200 deltakere til kanelboller med glasur, sier han. Men før du går, Kjell, hva er ditt beste nordiske råd? Et godt nordisk råd? Har vi noe der a Sølvi? Kjell tenker seg om. Det er viktig å snakke sammen og hele tiden se fremover. Sammen er vi sterkere. Alenegang er sjelden lurt, sier Kjell, og går ut i solen. Nordisk Råds priser Nordisk Råd deler hvert år ut fem priser: Litteraturprisen, Filmprisen, Musikkprisen, Natur- og miljøprisen, og fra 2013: Barne- og ungdomslitteraturprisen. Prisene er med på å synliggjøre det tette nordiske kultursamarbeidet. Formålet med kulturprisene er å øke interessen for de nordiske landenes litteratur, språk, film og musikk. Natur- og miljøprisen belønner den ekstraordinære innsatsen for det bærekraftige Norden. I år blir utdelingen for første gang kringkastet til hele Norden. 03/2013 7

8 SMÅTT OG STORT FRA NORDEN Professor Arne Torp, Anniken Sundby og Danmarks ambassadør Hugo Østergaard-Andersen. Nordisk har en beskjeden plass i læreplanen I EN MASTEROPPGAVE levert våren 2013 ved Høgskolen i Vestfold utforsker norsklæreren Anniken Sundby hvilken plass det nordiske perspektivet og nabospråk har i norskfaget i den videregående skolen. Hun har undersøkt læreplaner, læringsressurser og tidligere eksamensoppgaver, og kan konstatere at Norden og nabospråk generelt har en beskjeden plass innen norsk-, dansk- og svenskfaget. Både læreplan og læringsressurser er modent for nytenkning, uttalte Sundby på Foreningen Norden Vestfolds store språkseminar tidligere i år. Hun etterlyste særlig mer fokus på den muntlige siden av nabospråkundervisningen. Siden da har en ny læreplan kommet på plass der nabospråk er ytterligere nedprioritert. Jeg mener fortsatt at skolen bør fokusere mer på talt nabospråk og at vi trenger tydeligere mål om lyttekompetanse, sier Sundby, som håper studien hennes kan få flere til å reagere på denne mangelen. Oppgaven Det nordiske enhetsbygget bestå eller falle? En undersøkelse av Nabospråksundervisningen i norsk-, dansk-og svenskfaget på videregående skole før og nå kan lastes ned fra brage.bibsys.no/hive Det hadde vært en fantastisk fusjon. Verdens beste. Tenk deg det, da. Norge og Sverige som ett rike. PER G. BRAATHEN, I FINANSAVISEN 5. AUGUST Hvilket flagg er dette? Svaret finner du bakerst i bladet... Oppdatering! I forrige nummer omtalte vi boken Tapet mellom tidsaldrar av Færøyske Jóanes Nielsen. Denne boken er oversatt til nynorsk av oversetter Lars Moa. Kvalitetsfilm i kveld? Her er de nominerte til Nordisk Råds filmpris 2013: 8 03/2013

9 SMÅTT OG STORT FRA NORDEN Nordisk sommerleir i Hillerød 2013 I juli dro 13 barn fra Norge for å tilbringe 6 spennende dager med nye venner fra Sverige, Danmark, Island og Finland. TUNG TRANSPORTVEKST 40% Nordisk sikkerhetssamarbeid... gir skyhøye resultater SEDAN 2004 HAR den totala trafiken över Svinesundsbron ökat med drygt 40 % till nästan fordon per dygn år Även tunga fordon har ökat med nästan 40 % de senaste nio åren till 2462 tunga fordon per dygn år Kilde: Rapporten Missing link 2013 godstransporter mellan Norge og Sverige (Rambøll) Nestleder i Venstre Ola Elvestuen, Lena Malm fra Göteborg, medlem av Stortingets transportkomité Gorm Kjernli og folketingspolitiker Bertel Haarder, snakket grensekryssende samferdsel på Arendal bibliotek i august. En skinnerik debatt SAMFERDSEL I NORDEN var tema da Foreningen Norden og prosjektet Den skandinaviske 8-millionersbyen samlet fire nordiske politikere til diskusjon under Arendalsuka i august. At det er behov for bedre grensekryssende transportforbindelser i Norden var det bred enighet om. Venstrepolitiker Ola Elvestuen la vekt på at Norge bør ta mer initiativ i forbindelse med nordiske transportsamarbeid. Det holder ikke å være positive, vi må være en pådriver når det gjelder utbyggingen av tog, slo Elvestuen fast. Se opptak av hele debatten på norden.no! 03/2013 9

10 SKOLE I NORDEN Ta plass på Nordens digitale skolebenk Vi har stappet en hel nettportal full av skandinaviske tekster, fimer, musikkvideoer og spill! begynner å ta form velkommen inn TRINN FORELØPIG er det meste av materialet på nordeniskolen.org beregnet på ungdomskoleelever. HJELP TIL Å NÅ KOMPETANSEMÅL NABOSPRÅKUNDERVISNING er en obligatorisk del av undervisningen i skolen, med definerte kompetansemål innen norskfaget både for grunnskolen og videregående skole. Nordeniskolen.org tilbyr en glimrende verktøykasse for å oppnå disse målene. NABOSPRÅK NORDEN I SKOLEN er Nordens nye digitale undervisningsplattform, som skal gi lærere og elever i grunnskolen og videregående skole mulighet til å jobbe med språk og nabospråkforståelse. Gjennom interaktive spill, filmer, musikk og tekster ønsker Norden i Skolen å gjøre det enklere og mer spennende å jobbe med elevenes lese- og lytteforståelse, som jo utgjør en viktig del av deres kommunikative kompetanse. LES! DU FINNER BÅDE nye tekster og gamle klassikere på skandinaviske språk, de fleste temainndelt, med tilhørende oppgaver. Elever skal i følge læreplanen for norskfaget: lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet (7. trinn) gjengi innholdet og finne temaet i et utvalg tekster på svensk og dansk (10. trinn) INTEGRERT DIGITAL ORDBOK ALLE TEKSTER på Norden i skolen er koblet til Språkrådets digitale, nordiske ordbok. Ord som er farget grønt kan klikkes på, slik at oversettelser kommer opp. Ordboken inneholder også en lydfil, slik at du kan høre ordet lest på originalspråket. LYTT! ELEVER SKAL i følge læreplanen for norskfaget: forstå noe svensk og dansk tale (4. trinn) lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk (10. trinn) 10 03/2013

11 SKOLE I NORDEN VENNSKAPSKLASSER SPRÅK BLIR ENDA mer interessant å når man har noen å snakke med! På Norden i skolen kan lærere søke etter egnete vennskapsklasser i andre nordiske land. Elevene vil selv kunne bruke nettsiden til å chatte med sine nye nordiske venner, og en funksjonalitet for å kunne samarbeide om skoleoppgaver er under utvikling FILM KORTFILMER på originalspråket, med tilhørende manus og oppgaver. LITTERATURHISTORIE LÆR OM ROMANTIKERE, klassisister og modernister på nordisk vis. I vår litteraturhistoriske tidslinje tar vi for oss de litterære epokene fra middelalderen til moderne tid. MUSIKK NORDENS mest lærerike MTV. SPRÅKHISTORIE SPRÅKPROFESSOR ARNE TORP har skrevet og lest inn fyldige tekster om hele Nordens språkutvikling, fra runeinskripsjoner datert 200 år f.kr., via vonde vintre, vikinger, latinske alfabeter, sott, pest, mord og nordiske unioner, frem til vår egen tid. SPILL KLARER DU Å skyte ned bevingete ord som flakser rundt i vårt ordspill, Plaff? Eller er du mer quiz-typen som vil teste din kunnskap om Norden? Eller kanskje du vil ta frem din indre poet og digitale saks, og bli klippedikter? Våre spill er pedagogiske, interaktive og vær advart ekstremt avhengighetsdannende. 03/

12 Vakre Tromsø bibliotek var en storslått ramme rundt de spennende møtene. Det fellesnordiske arbeidsmarkedet: en gave til ungdommen I Tromsø arrangerte Foreningen Norden et møte mellom to kongepar og svensk ungdom som jobber i byen og benytter seg av det fellesnordiske arbeidsmarkedet. TEKST: KATRINE ZIESLER I følge med det norske kongeparet reiste Kong Carl Gustaf og Dronning Silvia av Sverige rundt i Nord-Norge i juni. De ankom Tromsø 19. juni med kongeskipet Norge, og fikk blant annet besøkte Nordnorsk kunstmuseum og Botanisk hage. På ettermiddagen sto det fellesnordiske arbeidsmarkedet på programmet. Det var et ønske fra svensk side om at kongeparene skulle få møte svenske arbeidstagere i Norge, noe Foreningen Norden sørget for at de fikk. I Tromsø biblioteks vakre lokaler ga Foreningen Nordens generalsekretær, Espen Stedje, de to kongeparene en orientering om situasjonen på det fellesnordiske arbeidsmarkedet. Han understreket særlig verdien av arbeidsutveksling på tvers av landegrensene for vennskapsbåndene mellom landene i Norden. EN GAVE TIL UNGDOMMEN Til neste år er det 60 år siden vi fikk den unike avtalen som gjør at folk i Norden fritt kan reise til et annet nordisk land for 12 03/2013

13 ARBEID I NORDEN Dronning Sonja og Dronning Silvia stilte mange gode spørsmål til de unge svenske Tromsø-beboerne. Her sammen med generalsekretær Espen Stedje i Foreningen Norden. Begge kongeparene hilste vennlig på samtlige ungdommer ved ankomst Reporter Egil Jens Pettersen fra NRK intervjuet kulturarbeider Ylva Maria Pavval og restaurantarbeider Stephanie T. Lundby i minuttene før de treffer de kongelige. Foreningen Norden Tromsø på plass for å informere om foreningens arbeid. å jobbe, uten å måtte søke om arbeidstillatelse. Dagen da det fellesnordiske arbeidsmarkedet ble åpnet, 1. juli 1954, arrangerte Foreningen Norden en stor kongress i Universitets aula i Oslo med Kong Haakon VII, statsministere og ambassadører til stede. Det var en av de store milepelene i det nordiske samarbeidet. Statsminister Hedtoft fra Danmark uttalte den gang at det fellesnordiske arbeidsmarkedet først og fremst er en gave til ungdommen. ARBEIDSUTVEKSLING SKAPER VARIGE VENN- SKAP PÅ TVERS AV LANDEGRENSENE Etter den innledende talen fikk de kongelige selv snakke med unge svensker som alle har bosatt seg i Tromsø for kortere eller lengre tid. Til sammen tolv unge svenske arbeidstakere stilte opp i biblioteket for å fortelle de to kongeparene om sine erfaringer med å jobbe i Norge og Tromsø. Sammen viste de nettopp hvor viktig det fellesnordiske arbeidsmarkedet er for unge, ambisiøse mennesker i Norden, og hvordan arbeidsutveksling over landegrensene bidrar til å knytte landene tettere sammen. De 12 kommer fra ulike deler av Sverige naturlig nok, ettersom samtlige svenske kommuner i dag har innbyggere som arbeidspendler til Norge. Arbeidsopphold i Norge er åpenbart attraktivt for folk fra hele Sverige. For noen er det økonomien som trekker dem til Norge, men for mange er det eventyrlyst og ønsket om en annerledes jobberfaring som gjør at de velger å prøve seg i et naboland. Og, ikke helt sjelden er det kjærligheten som får enkelte til å bli værende. TRIVES I TROMSØ En av de som har slått seg ned i Tromsø på ubestemt tid, heter Stephanie Timossi Lundby (22) og er fra Norrköping. Jeg kunne ikke tenke meg å bo noe annet sted nå, sier Timossi Lundby, som jobber som assisterende daglig leder på en restaurant i Tromsø. Hun kunne fortelle kongeparene at hun setter naturen og kulturlivet i Tromsø høyt. Dessuten er menneskene her utrolig åpne og vennlige, forteller Lundby. I løpet av det året jeg har bodd her har jeg fått veldig mange gode venner, og norsk kjæreste. Jeg har rett og slett bygget meg et liv her, og jeg stortrives. 03/

14 FOTO: JØRN H. MOEN Alberts mamma : Illustratør og forfatter Gunilla Bergström skapte Albert-figuren i 1972, og har fulgt ham og hans tanker med penn, ord og collage-teknikker gjennom 26 bøker /2013

15 BARNELITTERATUR I NORDEN Hele Nordens kompis om Albert, barnelitteratur og nordiske foreldre En litt liten og ganske stor gutt med smilende øyne og spredt hårvekst, har i over 40 år vært fast inventar i nordiske barns bokhyller. Albert Åberg er en superstjerne innen nordisk barnelitteratur, og i høst ble han også filmstjerne. Men hvem er egentlig hele Nordens kompis og hvor nordisk er han? Vi spurte noen av de som kjenner ham best. TEKST: KATRINE ZIESLER La oss først huke tak i damen som har gitt Albert et liv på lerretet, i storfilmen Hokus Pokus Albert Åberg. Hvordan har Albert vært å jobbe med på filmsettet, regissør Torill Kove? Han har vært veldig lett å jobbe med. En god kollega, bedyrer den Oscarbelønnede norske regissøren, som har lært Albert å kjenne gjennom mange måneders filmjobbing. Filmen kom på kino i høst, og Kove har utelukkende gode ord å si om den tegnete hovedpersonen. Han er en interessant liten gutt. Sjarmerende og klok, tankefull og filosofisk. Litt barnslig, kanskje, smiler Kove. Ingen primadonnanykker? Ingen primadonnanykker, konstaterer Kove. Ikke hos pappa heller. NORDENS FAVORITT Det skulle kanskje bare mangle, for det er ikke mye jåleri å spore i fortellingene som ligger til grunn for filmen. I Gunilla Bergströms beretninger, bor vesle Albert sammen med pappa i en blokkleilighet i det som likner en svensk forstad men som kanskje egentlig kunne vært hvor som helst. Hele 26 bøker har det blitt siden den første kom ut i 1972, og mange av dem er oversatt til samtlige nordiske språk. Albert-bøkene har solgt i halvannen million eksemplarer i Norge alene, i Danmark, i Finland og på Island. Albert eller Alfons, Einar, Mikko og Álvur må sies å være en av superstjernene i Nordens barnelitteratur. Nå var det ikke først og fremst Alberteksporten som eksponerte Gunilla Bergström for nabolandene. Hun har hatt Norden med seg fra start. Bergström vokste opp i Göteborg med danske stesøsken, og lærte derfor tidlig å snakke dansk. Og du vet, for oss som bodde i Göteborg var det naturlig å dra på utenlands-ferie til Norge når det var sportslov, så Norge kjente jeg jo tidlig, sier Bergström på telefonen fra Stockholm, der hun har bodd de siste 40 årene. At Norden har omfavnet Albert har sendt forfatteren på mang en Norden-reise også i voksen alder. Jag kjenner meg jättenordisk og har vandret lett mellom landene, sier Bergström, som har hatt stor glede av sine danskkunnskaper opp gjennom årene. Det er klart, mine kompiser synes jo det var ganske imponerende at jeg kunne snakke dansk da jeg var barn, minnes hun. UNIVERSELT BARN Men selv om forfatteren føler seg nordisk og vi i Norden ser på Albert som felleseie, tilhører ikke Albert noen spesiell nasjonalitet. Han er bare et barn som unger er, sier Bergström, som mener han i prinsippet like gjerne kunne bodd i Afrika. Unger er stort sett like, om enn med litt ulike omstendigheter og muligheter, sier hun. Likevel mener Bergström at mye av det Albert opplever er felles for alle barn. Mørkredsel, mobbing, forelskelse, skyldfølelse. At det er temaer som er relevante for alle barn over hele verden, vises ved at Albert-bøkene publiseres på stadig nye språk. Han kan leses på arabisk og kinesisk og somalisk, forteller forfatteren. NORDISKE FORELDRE? Barn er barn hvor som helst, men det er forskjell på foreldrekultur. Vi er jo så heldige i Norden at vi har et usentimentalt foreldresyn, sier Alberts skaper. Vi er jo fortsatt litt småbondske her oppe, sier hun, med så mye latter i stemmen at man skjønner hvor Albert har de blide øynene sine fra. Det finnes fortsatt en frimodighet i Norden, sier Gunilla. Man har sunt bondevett i forhold til sine barn. Den frimodigheten har regissør Torill Kove også merket seg i sitt arbeid med Albert i kinofilmen. I Hokus Pokus Albert Åberg er barna ute og leker i et trehus 50 meter over bakken uten særlig sikring og uten foreldre til stede, sier Kove, som selv bor i Canada, og har /

16 BARNELITTERATUR I NORDEN Visste du at...? Det var oversetteren Tor Åge Bringsværd som døpte om svenske Alfons til Albert på norsk, ettersom ordet alfons kan bety hallik på norsk. Albert Åberg har et eget Kulturhus i Göteborg: alfonskulturhus.se Boka Hässelby av Johan Harstad, handler om Albert som voksen. Les mer om denne versjonen av Albert på våre nettsider, norden.no. På det store lerretet: I filmen Hokus Pokus Albert Åberg drømmer vår lille kompis om å få en hund. (Bilder fra filmen, gjengitt med tillatelse fra Maipo Film) Å bryte med mønstrene og la barn være barn, slik det er naturlig for dem å være, er viktige verdier for henne. oppdratt barn i en litt annen kultur. Albert og vennene hans kommer og går som de vil. Det slår meg som veldig skandinavisk, sier hun. Det kan barnebokkjenneren Dag Larsen ved Norsk Barnebokinstitutt i Oslo gi henne rett i. Albert er jo et forsiktig, men selvstendig barn. Han har en pappa som sier pass deg for sagen og så sovner, påpeker Larsen. Det autonome barnet er helt klart fremtredende i barnelitteraturen i vår del av verden, forteller han. Gunilla Bergströms forfatterskap går i så måte inn i en stolt nordisk tradisjon, med sterke røtter til blant andre Astrid Lindgren. Også Bergström selv mener hun forvalter en viktig arv fra Pippi. Pippi er jo en jente som fikk være frekk og fri, sier Bergström. På mange måter bygger Albert videre fra henne ved å være det stikk motsatte en myk og følsom gutt, som ikke er så stridslysten. Han er rett og slett Pippis motpol, sier hun. UJÅLETE Da Albert skulle til USA for rundt 20 år siden ble han utvist fordi han var too ugly, forteller forfatteren. Det synes jeg var en hedersbetegnelse, sier hun og skrattler. For en forfatter som verdsetter en sunn og liketil barndom, fremfor en der kulturen klistres på og blir noe voksne bestemmer, var det en seier å bli avvist som for stygg. En barnekultur skal ha noe friskt i seg, sier Bergstrøm. Men det er nok ikke bare det ujålete, tilnærmelige i Albertbøkene som har gitt dem slik suksess. Fagmannen Larsen peker på et nydelig samspill mellom bilde og tekst i Bergströms bøker, og et presist språk. Samtidig ligger det noe usagt der, mener han. Det finnes et rom for tolkning, og nettopp det mener han gjør Albertbøkene så gode. Og det finnes mye god barnelitteratur i Norden, mener Larsen. Selv håper han og hans kolleger at den nye barnebokprisen Nordisk Råd skal dele ut i høst vil føre til at vi ser enda flere gode nordiske barnebøker utgitt i Norge. Vi har nært beslektede kulturer og kvalitetsbøker som gis ut på smale markeder i små land, sier han. Barnebokprisen kan få mye å si for litteraturutvekslingen mellom de nordiske landene, i tillegg til at den er en viktig anerkjennelse av nordisk barnelitteratur som likestilt med voksenlitteratur /2013

17 FOTO: SIGURD MOE HETLAND / NORDISK FILM DISTRIBUSJON Hokus pokus så ble det film: Regissør Torill Kove (t.v.) sammen med produsent Kristin Ulseth og noen av barna som har gitt stemmer til figuerene i Albertfilmen: Linnea Aksnes-Pehrson, Henrik Forsbak Langfeldt og Fredrik Frafjord. For selv om det er vanskelig å definere nordisk barnelitteratur som en avgrenset sjanger, finnes det altså trekk som går igjen. Vi tar nok oftere opp tabu-emner som død og krig, enn andre barnebokkulturer, sier Larsen. Og en atypisk familiestruktur er ikke så uvanlig i nordisk barnelitteratur. Vi er vant til at litteraturen tar opp endringer i familieforhold den har gjort det lenge her, påpeker han. ALENEPAPPA ÅBERG For Gunilla Bergström er nettopp spørsmålet om Alberts mamma et stadig tilbakevendende tema. Hvor er hun? spør mange, men først og fremst de voksne leserne. Moderne barn er vant til ulike familiestrukturer, sier Bergström. Og hvor stor del av familien må man egentlig presentere? Når det ikke finnes noen mamma er det friheten til å fantasere selv som skaper gjenkjennelse både hos de som har mistet en mamma og de som av andre grunner ikke bor sammen med mor. Egentlig er det litt tilfeldig at det ble en pappa Albert fikk bo sammen med. Jeg hadde en morsom pappa selv, forklarer tegneren. Han var kompis med oss barna, så for meg var det naturlig å skape en farsfigur. Og nettopp den lune, litt barnslige pappaen er kjennetegnet på en vellykket voksenfigur i barnebokverdenen, mener Dag Larsen. Det er jo to barn som har hovedrollene i Albert-bøkene, sier han. Albert og pappaen. De beste voksenfigurene i barnebøker er jo ofte mer barnslige enn barna selv. Han påpeker at Bergströms bøker er befriende frie for moraliserende, oppdragende pekefingre. FNYSER AV KORREKTHET Slike pekefingrene, mener Bergström selv det er viktig å vokte seg for her i Norden. For noen år siden protesterte hun høylydt mot de som kritiserer pipen til Alberts pappa. Jag är inte intresserad av att ligga rätt i tiden eller vara politiskt korrekt. Usch, så förnedrande. Vara korrekt! Hellre motvalls, självständig och busig än vara uppdaterad, anpasslig! skrev Bergström i 2006, og påpekte at pappa Åbergs pipe, som så mange uskrevne detaljer i bøkene, gir foreldre en god mulighet til å snakke med sine barn. Å få barn og oppdra barn er jo noe alle har gjort gjennom alle tider, sier Gunilla Bergström. For mange regler og sånn og slik skal det gjøres -bøker kan virke sønderknusende, mener hun. Så leve pappa Åbergs pipe, og leve nordiske foreldres tillit til barnet som selvstendig, tenkende menneske. Hokus Pokus Albert Åberg (2013) Filmen om Albert har norsk regissør, svenske manusforfattere, og er tegnet i Kina. Torill Kove, som har regissert filmen, vant en Oscar for sin kortfilm Den danske dikteren (2006). Nordens språkprisvinner 2011, Timbuktu, har laget tittelmelodien til filmen og synger den på skånsk. Gunilla Bergström har godkjent tegningene av karakterene, men har ellers gitt Kove og co. frie tøyler. I forbindelse med filmen har det kommet et dataspill om Albert for mobiltelefon og nettbrett. Det er laget av norske spillutviklere i selskapet Hyper Games. Finn spillet på /

18 SAMARBEID I NORDEN Seks kjappe: Nordisk forbundsstat I fjor vedtok Foreningen Nordens landsmøte å gå inn for et tettere, mer forpliktende nordisk samarbeid med en forbundsstat som mål. Men hva betyr det egentlig? Vi tok med seks av forbundsstatskeptikernes vanligste spørsmål til Foreningen Nordens styreleder Olemic Thommessen, og fikk svar. TEKST: KATRINE ZIESLER 18 03/2013

19 SAMARBEID I NORDEN 1. ØKONOMISKE ARGUMENTER OG TANKEN OM ET STYRKET NORDEN I INTERNASJONAL SAMMENHENG ER JO VEL OG BRA, MEN HVA MED KONGEHUSENE, 17. MAI OG FLAGGET? INNEBÆRER FORBUNDSSTAT AT VI MÅ GI OPP DISSE? Det er ingen grunn til at folk skal slutte å markere nasjonale og lokale merkedager selv om Norden søker sammen i et mer forpliktende politisk samarbeid. Snarere tvert i mot! En føderasjon består av mange delstater og er demokratisk styrt. Ønsker befolkningen i delstatene å beholde sine tradisjonelle symboler, vil de gjøre det. Med en nordisk overbygning som ramme, tror jeg faktisk vi vil se at også den lokale tilhørigheten styrkes. Vi kan tenke oss at mennesker blir mer oppmerksomme på og verdsetter regionale spesialiteter, tradisjoner og dialekter innenfor en slik større enhet. Se på Bohuslän, Skåne og Borholm, som alle har egne flagg som minner om de nasjonale nordiske flaggene. Dette er kraftige og levende symboler som ikke behøver å konkurrere med andre samlende symboler. 2. MEN VI SAMARBEIDER JO MYE ALLEREDE HOLDER DET IKKE MED NORDISK RÅD OG NORDISK MINISTERRÅD? Vi har gode nordiske samarbeid i dag, men de er på mange områder lite handlekraftige. Vi tror det blir viktigere og viktigere å bygge opp sterke regioner i en stadig mer konkurransepreget og globalisert verden. Det parlamentariske samarbeidet i Nordisk Råd er basert på konsensus, noe som innebærer at den parten som vil minst bestemmer mest. Nordisk Råd er en god arena for erfaringsutveksling, men dagens ordning gir ingen slagkraftig nordisk politikk. For at Nordisk Råd skal få reell makt må avtaler gjøres forpliktende. Hadde man redigert litt i Helsingforsavtalen, den traktaten som det offisielle nordiske samarbeidet er tuftet på, og gjort om alle bør -formuleringer til skal hadde vi vært godt på vei mot en forbundsstat. 3. FORBUNDSSTATER, UNIONER, STATSFORBUND DET FINNES MANGE ULIKE FORMER FOR SAMAR- BEID DER UTE HVILKEN MODELL VIL DERE BYGGE DEN NORDISKE VARIANTEN ETTER? Det er viktig å huske at ideen om en forbundsstat er en ledestjerne, et eksempel vi mener setter fart i diskusjonen om et tettere og mer forpliktende samarbeid. I praksis vil nok dette ligge langt frem i tid og mange veier og modeller må nok diskuteres. Kanskje veien går via en nordisk union bestående av selvstendige stater, som velger å heve deler av politikken opp et felles overnasjonalt nivå? Norden må selvsagt bygge en egen form for union, eller føderasjon, tilpasset vår regions egenart, inspirert av de beste, mest velfungerende løsningene fra resten av verden. En ordning som ser ut til å fungere spesielt bra, er forøvrig Sveits, som består av kantoner, regioner, med mye selvstyre og et sterkt demokrati. I alle tilfeller handler det om å investere mer makt i et overnasjonalt organ. Hva dette overnasjonale organet skal råde over må statene selv bestemme. Kanskje vil to eller tre stater investere mer og lede an i en prosess de andre etter hvert, eller i ulik grad, slutter seg til. 4. LANDENE HAR JO GANSKE ULIK TILKNYTNING TIL ANDRE ALLIANSER, SOM EU OG NATO. UTELUKKER IKKE DET EN NORDISK UNION? Det gjør det komplisert å bygge en nordisk forbundsstat i morgen, men vi ser jo dette i et langt tidsperspektiv. Det jobbes i disse dager iherdig med å få i stand et tettere nordisk forsvarssamarbeid til tross for ulike forsvarsallianser. Det er ingen grunn til å sette nordisk samarbeid opp mot andre samarbeid de kan utvikles parallelt. 5. MEN MAN HADDE JO EN UNION PÅ TAL- LET, SOM GIKK I OPPLØSNING HAR VI IKKE LÆRT AV HISTORIEN AT UNION ER EN DÅRLIG IDÉ? Kalmarunionen ble dannet på en ganske annen tid, da det ikke var folkestyre og da stormaktene i Europa hadde stor interesse av å splitte Norden. I dag er ikke stormaktene på langt nær så interessert i hva vi foretar oss og vi har velfungerende demokratier i Norden. Det er folkene som bestemmer tempo og retning i prosessen mot en eventuell forbundsstat, men det vi har sett er at mange mennesker i Norden faktisk ser stort potensiale i ideen om at de nordiske landene skal slå seg sammen. I en meningsmåling Oxford Research foretok i 2010 svarte hele 42% at de stiller seg positive til en nordisk forbundsstat en gang i fremtiden. Det gir grunn til optimisme! En union som står på et folkelig fundament vil være langt mer levedyktig enn en politisk bestemt løsning. FOTO: MAGNUS FRÖDERBERG / NORDEN.ORG Styreleder Olemic Thommessen. 6. NORGE HAR JO GJENTATTE GANGER SAGT NEI TIL Å GÅ INN I DEN EUROPEISKE UNION, HVORFOR SKULLE MAN STILLE SEG ANNERLEDES TIL EN NOR- DISK UNION ELLER FORBUNDSSTAT? Det nordiske samarbeidet bygger på en svært lang historisk tradisjon der språk og kultur har mange felles røtter. Dette samarbeidet er nok derfor vesentlig dypere forankret i befolkningen enn en union som omfatter hele Europa. De nordiske landene er også i størrelse, økonomi og verdigrunnlag mere jevnbyrdige enn det vi finner i Europa der også de europeiske stormaktene fra annen verdenskrig er med. Spørsmål som dette handler i stor grad om gjensidig tillit, og den tror jeg er stor i Norden. De viktigste argumentene for: Samlet sett utgjør Norden verdens største økonomi. En nordisk forbundsstat vil gi Norden en langt sterkere stemme i internasjonale sammenhenger. Et felles hjemmemarked med 26 millioner innbyggere vil utløse et enormt økonomisk potensial, og gjøre Norden mer tiltrekkende både internt og eksternt. 03/

20 HISTORISKE NORDEN Norsk selvstendighet for et samlet Skandinavia Mens Norges fremtid formes i det dramatiske året 1814, sitter en danske i Paris og skriver varmt om et forent og fritt Skandinavia i fransk presse. STIAN A. E. EISENTRÄGER De dramatiske hendelsene i Norge i 1814 utfoldet seg på samme tid som det fant sted en intens dragkamp i Europa mellom krefter som kjempet for å bevare det gamle regimet i de dynastisk-absolutistiske statene, og krefter som kjempet for folkesuverenitet og nasjonal selvstendighet. Dette kommer ikke minst til uttrykk nettopp gjennom pressen, hvor det utspant seg en propagandakrig om Norges fremtid. Den dansk-franske journalisten og geografen Malthe Conrad Brun, eller Malte- Brun som han ble kjent som i Frankrike, er kanskje en av de mest interessante personene som argumenterte for norsk uavhengighet i Han var en tidlig skandinavist, og anså Norges selvstendighet som nødvendig for å nå det ultimate målet i hans øyne: et forent Skandinavia. Malte-Brun hadde kommet til Paris som flyktning, etter at han hadde provosert kongen av Danmark med sine revolusjonære idéer, og startet å skrive for den politiske avisen Journal des Débats i Den Napoleon-fiendtlige redaktøren hadde da blitt fjernet, og avisen skiftet navn til Journal de l Empire. Her fikk den franskkyndige dansken ansvaret for spalten Nouvelles Etrangeres altså utenriksnyhetene. Malte-Bruns store politiske drøm var at Skandinavia skulle forenes på ny, slik Danmark, Norge og Sverige hadde vært under Kalmarunionen. Denne geopolitiske enheten ville, ifølge Malte-Brun, bli en alliert av Frankrike og skape en motvekt mot England og Russland. Dette var motivasjonen da han vinteren ble med på Napoleons felttog som journalist for Journal de l Empire: han ville komme tett på Napoleon på slagmarken, slik at han kunne overtale han til å gå nordover og forene de skandinaviske landene. Dermed, mente Malte-Brun, ville Napoleon kunne få herredømme over Europa som en slags romersk-gotisk keiser. Allerede i 1804 dannet han Association Coloniale Scandinave sammen med en gruppe skandinaver i Paris, hvis hovedmål var å få satt en dansk konge på den svenske tronen. Ettersom Danmark var alliert med Napoleon, forsøkte gruppen å gjøre alt som sto i deres makt for å hindre den tidligere franske generalen nå Napoleons fiende Jean-Baptiste Bernadotte, fra å bli ny tronarving i Sverige. Malte-Brun og hans forening bombarderte den parisiske pressen med propaganda mot Bernadotte. Et slag var tapt for deres skandinaviske sak da Bernadotte likevel ble valgt til arveprins i Malte-Brun fortsatte imidlertid å argumentere for en skandinavisk union, og at dette ville bli det mest velkonstruerte politiske samfunnet i Europa fordi de tre nasjonene utfyller hverandre. Ifølge Malte-Brun selv var han komplett blottet for nasjonal slagside, fordi han hadde venner i alle de tre landene. Hans politiske prinsipp, ifølge han selv, var: Tenk på det beste for Skandinavia. Da Danmark måtte gi fra seg Norge til den svenske kongen i 1814, tapte Malte-Brun et nytt slag. Et tvangsekteskap mellom Norge og Sverige ville ikke tjene hans drøm om et samlet Skandinavia, det ville heller virke stikk motsatt. Den nye strategien ble derfor at hver av de tre nasjonene måtte bli selvstendige stater, slik at de på like vilkår kunne danne et forent Skandinavia. Han argumenterer med at Den norske revolusjonen verken er et resultat av innsatsen til ett parti eller en sammensvergelse med Danmark. Gjennom en serie artikler tegner han et romantisk bilde av den frie, norske bonden og presenterer en norsk frihetstrang som rotfestet dypt inne i sjelen til det norske folk. Det norske folk hadde retten til å velge deres egen konge, som følge av folkesuvereniteten, argumenterer Malte-Brun: Grotius mener subjektene ikke er bundet til å adlyde en konge som frasier seg tronen, og de kan til og med føre krige mot ham. Malte-Brun benytter også krøtterhandelsargumentet, som vi finner igjen i flere andre politiske skrifter som taler Norges sak: Folk kan ikke bli byttet som om de var nasjonalt gods, fordi et monarki ikke er en arv, det er en bruksrett. Ingen del av staten kan bli lovlig avstått uten samtykke fra subjektene, både i den delen som blir avstått og i den gjenværende delen, argumenterer Malte-Brun. Da Napoleon abdiserte i april 1814, opp /2013

21 HISTORISKE NORDEN gikk ut på å sitere personer på hva de hadde uttalt før, under og etter Napoleon, krydret med hånlige kommentarer. Malte-Brun ville ikke finne seg at å bli beskyldt for å være en værhane som snur seg etter hvor maktens vinder blåser, og skriver at han aldri har støttet den franske regjeringen utenom som et resultat av plikten som er pålagt ham av en rettferdig, nobel og hellig sak, som han legitimt har forsvart, og som han er langt ifra å svikte: nemlig et samlet Skandinavia. Basert på kapittel 4 i The European Press and the Question of Norwegian Independence in 1814, masteroppgave i internasjonale relasjoner, av Stian A. E. Eisenträger (2013). Fakta: **1814 er et av de mest betydningsfulle årene i Norges historie, og hendelsene dette året er trolig det mest dekkede emnet i norsk historieforskning. Likevel er det ett aspekt det er blitt forsket lite på, nemlig hvordan de dramatiske hendelsene ble dekket i datidens presse. Dette er en mangel i norsk historieforskning, fordi avisene fra 1814 kan fortelle oss en hel del om hvordan tenkningen rundt spørsmålet om norsk selvstendighet så ut på denne tiden. **Stian A. E. Eisenträger er journalist og avsluttet våren 2013 sin mastergrad i internasjonale relasjoner ved samarbeidsprogrammet til Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Hans masteroppgave tar for seg et titall europeiske avisers dekning av spørsmålet om norsk selvstendighet i Den dansk-franske journalisten og geografen Malthe Conrad Brun hørte hans keiserimperium å eksistere. Like ens gjorde imperiets avis. Imidlertid gjenoppsto avisen nesten umiddelbart under sitt gamle navn, Journal des Débats, og fikk tilbake sin tidligere, rojalistiske redaktør. Malte-Brun var også blitt rojalist, men han hadde hyllet Napoleons seire så mange ganger, at det var umulig for hans egen og avisens troverdighet at han fortsatte der. I stedet etablerte han sin egen avis, Le Spectateur, hvor han standhaftig fortsatte sin kampanje for et samlet Skandinavia. I etterkant av Napoleons fall ble mange av de som tidligere hadde vært ivrige tilhengere av Napoleon, men nå var blitt tilhengere av kongen, hengt ut og latterliggjort i Værhaneleksikonet. Det enkle konseptet ** Eisenträgers studie søker å bringe nye innsikter og forståelser av hvordan de dramatiske politiske hendelsene knyttet til Norge i 1814 ble oppfattet utenfor Skandinavia. Aviser fra England, Frankrike, Preussen, Østerrike, Russland, Sachsen, Bayern og Sveits ble analysert. Studien etablerer at det finnes to distinkte diskursive representasjoner, eller oppfatninger av virkeligheten, som tar utgangspunkt i henholdsvis dynastisk suverenitet og folkesuverenitet. Studien demonstrerer at det finnes et spekter av variasjoner innenfor disse to hovedrepresentasjonene. Hele oppgaven kan lastes ned fra: StianEisentrager norden 03/

22 SPRÅK I NORDEN Drapstruga for å snakka svensk Drapstruslar mot fleire kjende finlandssvenskar har opprørt Finland dette året. Da den kjende tv-journalisten Bettina Sågbom fekk truslar etter eit intervju i vår, vart begeret nådd for den finske statsministeren. No må politikarane gripa inn i debatten, seier han. TEKST: SVEIN OLAV B. LANGÅKER / FRAMTIDA.NO Bettina Sågbom er Finlands svar på Fredrik Skavlan. I mai i år inter-vjua ho Skavlan på ein konferanse i regi av Foreningen Norden i Finland. Seint på kvelden same dag fortalde ho på Twitter at ho hadde fått drapstruslar på e-post. I e-posten skal det ha stått at blodet hennar skal strøyma til Sverige. Etter dette har fleire finlandssvenskar fortalt om drapstruslar dei har fått for å bruka svensk og for å forsvara Finland som eit tospråkleg land. Redaksjonssjef ved Helsingin Sanomat Paula Salovaara og riksdagsrepresentanten Maarit Feldt-Ranta, er blant dei som har fått truslar mot seg. Dei toler ikkje at me finst, dei toler ikkje at me snakkar svensk og framfor alt toler dei ikkje at me har nokre rettar. Eg synest ikkje lenger at det går an å avfeia slikt med at det handlar om frustrerte unge menn, seier Bettina Sågbom til Hbl.fi. Truslane vart meld til politiet. SJOKKERT STATSMINISTER Reaksjonane var sterke frå mange hald. Over hundre demonstrantar samla seg i Helsingfors 29. mai i eit spontant demonstrasjonstog mot truslane. Toppoppslaget i den største finske avisa, Helsingin Sanomat vart den 30. mai trykt på både svensk og finsk. Der går den finske statsministeren Jyrki Katainen ut for å forsvara finlandssvenskane. Han er sjokkert over truslane. Det er frykteleg at svenskspråklege finlendarar blir behandla slik. Det handlar om ei krenking av dei grunnleggande rettane og det er uakseptabelt, seier han, ifølgje Hbl.fi. BRENNBART TEMA Spørsmålet om obligatorisk svensk i den finske skulen er eit brennbart tema i Finland. Det populistiske og nasjonalistiske partiet Sannfinnane, som vann 19 prosent av stemmene ved valet for to år sidan, ønskjer å gjera svensk valfritt i den finske skulen. Finskspråklege elevar byrjar i dag som Tv-verten Bettina Sågbom sammen med Fredrik Skavlan og Foreningen Nordens generalsekretær Espen Stedje på Pohjola-Nordens seminar Nordiskt samarbete i praktiken tidligere i år. regel med svensk i skulen frå sjuande klasse, medan finlandssvenske elevar byrjar med finsk frå tredjeklasse. Den hatske nettdiskusjonen påverkar også høvet til å sakleg debattera svenskundervisninga i dei finske skulane, konstaterer den finske statsministeren Jyrki Katainen, som sjølv er for at svenskundervisninga skal vera obligatorisk, ifølgje Hbl.fi. I Finland er det òg krav til at offentleg tilsette skal kunne skriva på både svensk og finsk. Alle som kontaktar staten skal få svar på det språket dei tek kontakt på liknande mållova me har i Noreg. VERDIFULL SPRÅKBRU Generalsekretær for Foreningen Norden i Noreg, Espen Stedje, var til stades på konferansen i Finland og møtte Bettina Sågbom. Stedje synest det er trist at det skal koma drapstruslar på grunn av språket, men er glad for måten som det offisielle Finland har takla saka på i etterkant. Det offisielle Finland er veldig klare på at Finland er eit tospråkleg land. Engasjementet som har vore på Twitter og i andre samanhengar, viser og at det blir støtta av mange. Eg ser at fleire finnar har tatt til orde for å snakka svensk i ein heil dag for å visa sympati. Me synest det er veldig verdifullt at finnane har lært seg eit skandinavisk språk. Det gjer det mykje enklare å samhandla og ha kontakt med dei. Og på den andre sida me kan bli meir nyfikne på det finske språket, seier Stedje. Artikkelen vart første gang publisert på framtida.no Støtte på Twitter ETTER AT BETTINA SÅGBOM fortalde om drapstruslane, har det strøymd på med støtte til finlandssvenskane på Twitter, blant anna frå Helsingin Sanomat-journalisten Saska Saarikoski /2013