0 0 APR o1G^^ ) -f GNRIBNR 217/94 M.FL., ULEFOSSVEGEN 55 M.FL, SYKEHUSET TELEMARK HF, TILSYNSRAPPORT 2010

Transkript

1 Skien kommune Bydrift Sykehuset Telemark HF v/ Arne Rui Ulefossveien SKIEN Sykehuset Telemark HF Arkivsala 0 0 APR o1G^^ ) -f Brann- og feiervesenet Kontoradresse : Skotfossvg 27 Postadresse Postboks 198, Telefon Telefaks Bankkonto Org nr 3701 Skien Arkivkode Deres ref. Vår ref. Dato GNR 217/94 10/49/INNJ GNRIBNR 217/94 M.FL., ULEFOSSVEGEN 55 M.FL, SYKEHUSET TELEMARK HF, TILSYNSRAPPORT 2010 Med hjemmel i "Lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver" (brann- og eksplosjonsvemloven) og tilhørende "Forskrift av 26. juni 2002 om brannforebyggende tiltak og tilsyn" (forebyggendeforskriften) ", er det utført brannteknisk inspeksjon av bygningen(e). Tilsynet foregikk Tilstede var Bygningenes eier Brannvernleder Klassifisering Lokalisering Formål 19. og 23. februar 2010 Roger Hallgren Brannvesenets repr. Jostein Innerdal Sykehuset Telemark HF Roger Hallgren A-objekter, noen V-objekter 1,5 km fra kasernert brannvesen Det branntekniske sikkerhetsnivået i bygninger bygget i henhold til nyere forskrifter, skal opprettholde slik som forutsatt i tillatelse etter plan- og bygningslovens 93. Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innen en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Dette tilsynet omfatter samtlige bygg, registrert som særskilte brannobjekter etter forebyggendeforskriften eller som vedtekstobjekter etter lokal forskrift, i Skien kommune eid av Sykehuset Telemark HF (STHF). Unntaket er B60 (barnehage) på GNR 217/74.

2 Tilsynet ble innledet med generell gjennomgang av internkontrollrutiner (brann- og eksplosjonslovens 8) og brannteknisk dokumentasjon jf forskriftens 3-1 fredag Onsdag ble dokumentasjon for bygg 27, 57 og 73 gått gjennom og vi gikk en befaring på byggene. Tilsynet ble avsluttet med en oppsummering, hvor registrerte avvik og anmerkninger ble gjennomgått, og prioritering av tiltak ble drøftet. Bygningenes tekniske forhold: Bygningsmassen er av varierende alder og brannteknisk kvalitet, men bruken av bygget er da gjerne tilpasset dette. Størrelse og kompleksitet på byggene varierer også mye, alt fra små paviljonger til store bygningskomplekser og underjordisk kulvert. Brannsikring av byggene er i noen tilfeller basert like mye på analyseløsninger (tidligere tekniske bytter) som på preaksepterte løsninger. Eksempel på dette er låsesystemer i rømningsveier i lukkede psykiatriske avdelinger, eller seksjonering og rømningssikkerhet i hovedbygg for somatikk STHF har sprinkleranlegg i mange av sine bygg, disse er montert på grunn av spesiell bruk av bygningen eller som kompenserende tiltak. Det aller meste av bygningsmassen har ledesystemer, også bygg med bruk i risikoklasse 2. Anleggene er av varierende kvalitet og det er planer om oppgradering av bygg med eldre etterlysende skilt og av anlegg med gjennomlyste skilt. Noen av nødlysene far tilførsel fra nødstrømsaggregater, noe som setter krav til dokumentasjon av ettersyn og kontroll for nødstrømsaggregatene. Det er automatisk brannalarmanlegg i størsteparten av STHF sin bygningsmasse. Anleggene er delt opp i flere sentraler som alle er har direkte alarmoverføring til 110 Telemark. Ved noen avdelinger er det "stille alarm" med varsling bare til ansatte i første fase. STHF har serviceavtaler med eksterne firmaer på alle sine brannalarmanlegg. De utfører i praksis kontroll av anleggene, selv om kontraktene bare omtaler service. Organisatoriske forhold: Alle særskilte brannobjekter faller innenfor intemkontrollforskriftens virkeområde. Det vil blant annet si at eier og bruker av bygget skal ha et internkontrollsystem med rutiner/instrukser for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dokumentasjonskravet finnes i 5 i intemkontrollforskriften. Det skal foreligge skriftlig dokumentasjon på at systemet etterleves. Branndokumentasjonen er en del av internkontrollsystemet. STHF har branntegninger som viser brannsikkerhet i byggene. Hoveddelen av beskrivelser av branntekniske løsninger stammer fra en gjennomgang av bygningsmassen i 1993, den mest sentrale informasjonen er lagt inn i et web-basert system sammen med branntegningene. Oversikten over hva som finnes og over kvaliteten på brannteknisk dokumentasjon er mangelfull. System for ettersyn (egenkontroll) er i bruk og ser ut til å fungere godt. Noe ettersyn blir utført av brannansvarlige i byggene, mens tekniske anlegg blir fulgt opp av teknisk driftspersonell. Omfang og innhold av kontroll for branntekniske anlegg blir i 2010 utvidet. Hovedparten av arbeidet med kontroll blir utført av eksterne firma, mens eget personell tar seg av noen anlegg. Avvikshåndtering foregår gjennom to datasystemer og er godt dokumentert. Alvorlige avvik blir behandlet av kvalitetsutvalget ved STHF. Branninstrukser er enhetene sitt ansvar. De fleste har gått gjennom eller laget nye instrukser i løpet av 2009 basert på en veiledning for utforming. Overbelegg og korridorpasienter er kun behandlet på enhetsnivå i branninstrukser og som overordnede styringsmål av kvalitetsutvalget. 2

3 Opplæring og øvelser ved STHF består av et system der alle ansatte skal gjennomføre en modul hvert år, halvår eller annet hvert år, avhengig av hvor mye pasientkontakt de har. Det er totalt fem moduler med praktisk og teoretisk innhold. Alle ansatte skal gjennomføre dette opplegget uavhengig av rolle og oppgaver i organisasjonen. En av modulene dekker informasjon om brannsikkerhet for vikarer og nyansatte. Klinikkene er ansvarlige for å gjennomføre og dokumentere dette. Brannvernlederen: Det er Roger Hallgren som er brannvernleder for virksomheten. Han har gode kunnskaper og holdninger knyttet til brannsikkerhet, og ser ut til å gjøre en spesielt god jobb med organisering av egenkontroll og med opplæring og øvelser. Noe bedre innsikt i "Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn" hadde vært gunstig, dette gjelder i alle fall temaene kontroll og dokumentasjon av brannsikkerhet. Vi vil videre anbefale at brannvernleder orienterer seg om innholdet i "Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter" (internkontrollforskriften). Brannvernleder har mye ansvar og utfører mange oppgaver knyttet til forebyggende brannvern. System for opplæring og øvelser, samt oppfølging av ettersyn er eksempel på det. Stillingen innebærer stort ansvar i forbindelse med registrering og oppfølging av avvik både når det gjelder organisatoriske og tekniske forhold, samtidig som stillingen ligger langt nede i organisasjonsstrukturen med liten mulighet til å påvirke prioriteringer i den forbindelse. Det ser generelt ut til å være lite samvirke mellom internkontroll for brannsikkerhet og øvrig internkontroll og HMS -arbeid innenfor STHF. Brannvernleder har derfor liten oversikt og kjennskap til intemkontrollarbeid, beredskapsplaner og risikovurderinger organisasjonen har og arbeider med. Oppfølging etter siste gangs tilsyn: Forrige tilsyn ble avholdt: , , og Status for avvikene i tilsynsrapport datert er som følger: Avvik 1 om dokumentasjon av brannsikkerhet og avvik 2 om rømningssikkerhet i bygg 55 er ikke endelig avklart. Vi viser til egen oppfølging av dette. For avvik 3 om risikovurderinger og instrukser knyttet til overbelegg ble tilbakemeldingene akseptert, det blir likevel registrert avvik knyttet til problemstillingen også ved årets tilsyn. Vi ser at vi i forbindelse med tilbakemeldingene på tilsynsrapporten burde ha fulgt opp dette bedre. Avvik 4 om branninstrukser og avvik 7 om ettersyn er lukket. Avvik 5 om brannvernopplæring og brannøvelser fulgt opp som planlagt. Det er ikke gjennomført en egen runde med brannvernopplæring for leger og ledere, slik tilbakemeldingen informerte om at brannvernleder skulle vurdere. Det ble ikke opplyst om konkrete tall for utført opplæring/øvelse ved årets tilsyn. Vi ber derfor om at tilbakemeldingen på denne rapporten sier noe om målene for dette arbeidet er nådd, og eventuelt hva som skal gjøres dersom de ikke er oppnådd. For avvik 6 om kontroll av branntekniske anlegg ble det gitt en tilfredsstillende tilbakemelding, men gjennomføringen er forsinket eller ikke fulgt opp. Sprinkleranlegg får fullstendig kontroll først i 2010, kontroll av røykventilasjon er ikke fulgt opp, mens rutiner for kontroll av ledesystemer nå etter hvert er på plass. Vi viser til egen oppfølging av dette. 3

4 Definisjoner: AVVIK: Overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. ANMERKNING: Forhold som tilsynsmyndighetene mener det er riktig å påpeke for å ivareta helse, miljø og sikkerhet, og som ikke omfattes av definisjonen for avvik. KOMMENTARER: Utfyllende beskrivelse av avvik/funn som beskriver de faktiske forhold ved objektet. Avvik: Under tilsynet kom det frem følgende branntekniske forhold (avvik) som må rettes. Paragrafene for hvert avvik henvises til aktuell bestemmelse i "Forskrift av 26. juni 2002 om brannforebyggende tiltak og tilsyn" (forebyggendeforskriften) og "Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter" (internkontrollforskriften). Forskriftene med veiledning bør være tilgjengelig ved gjennomgang av denne rapporten. Avvik 1: STHF har mangelfull risikovurdering for overbelegg. (Med overbelegg menes en situasjon der pasienter som blir plassert i andre rom og arealer enn pasientrommene, eksempelvis i korridorer.) Forebyggendeforskriften 3-1 Intemkontrollforskriften 5, pkt 6 STHF har en overordnet risikovurdering knyttet til styringsmål fra januar Konklusjonen var at situasjonen med overbelegg førte til uakseptabel risiko blant annet i forhold til brannsikkerhet, og en rekke tiltak ble satt i verk. Mer detaljerte risikovurderinger for å belyse den uakseptable risikoen nærmere ble ikke utarbeidet i etterkant. STHF har fokus på å unngå overbelegg i størst mulig grad. Det arbeidet som det siste året er gjort med branninstrukser ved de ulike enhetene, kan i praksis ha hatt effekt i forhold til å avdekke risikoer og rette tiltak mot dem. Vi mener det er åpenbart at intemkontrollforskriften sitt krav om kartlegging av farer og problemer omfatter overbelegg, og at den risikovurderingen som finnes er for grov og overordnet til å dekke dette behovet. En risikovurdering må involvere større deler av organisasjonen enn det som er tilfelle i dag for å kunne avdekke alle forhold av betydning. Det kan kanskje være mulig å dra nytte av det arbeidet med branninstrukser som nå er gjort, eller samordne senere arbeid med branninstrukser og risikoanalyser. STHF skal som virksomhet selv identifisere de områder som trenger kartlegging av farer og problemer. Ved dette tilsynet ble dette konstatert i forhold til overbelegg. Det kan være andre områder som skulle hatt en slik gjennomgang etter kravene i intemkontrollforskriften. 4

5 Avvik 2: Instrukser for å håndtere overbelegg ved STHF er mangelfulle. Forebyggendeforskriften 3-1, 3-4 Intemkontrollforskriften 5, pkt 6 Klinikkene ved STHF er ansvarlige for at branninstrukser som tar for seg overbelegg finnes. De skal utarbeides på avdeling- og enhetsnivå, det vil si laveste nivå i organisasjonen. En veiledning for utforming av intern branninstruks beskriver overbelegg som et forhold som skal dekkes, og peker på økt ressursbehov i en situasjon med flere pasienter. Den gir ellers ingen konkrete føringer for hvordan en situasjon med overbelegg skal håndteres. Tilbakemeldingene etter tilsyn i 2008/2009 skisserte noen enkle praktiske retningslinjer for å ta hensyn til brannsikkerhet når senger blir plassert i korridorer og at det skal være bestemt et "akseptabelt" antall korridorpasienter, men vi kjenner ikke til om dette er tilgjengelige for enhetene. Det finnes ellers en instruks som beskriver hvordan overflytting av pasienter mellom avdelinger eller enheter innenfor STHF skal foregå. Vår vurdering er at STHF gjør en systemfeil når instrukser som tar for seg overbelegg skal utformes fullt og helt på nederste nivå i organisasjonen. Særlig siden det mangler føringer for hvordan situasjonene skal håndteres, hvilke prioriteringer som gjelder eller hvilke tiltak det vil være naturlig å sette i verk. Et eksempel på denne skjevheten er at veiledningen for å utarbeide branninstrukser peker på ressursbehov, samtidig som det nivået som skal utarbeide instruksene etter det vi forstår ikke har nødvendig innflytelse på slike beslutninger. STHF må vurdere sine rutiner for overbelegg og brannsikkerhet på nytt ut ifra de svakhetene som er påpekt. Dette avviket må sees i sammenheng med avvik 1 om risikovurderinger Avvik 3: Deler av tredje etasje i bygg 57 har bare en rømningsvei. Forebyggendeforskriften 2-1 og 2-3 For en del år tilbake ble verandaer brukt som utvendige rømningsveier vurdert til å være i dårlig stand, det var fare for at de skulle rase. Denne muligheten for rømning ble derfor fjernet fra branntegningene og merkingen av nødutgangene tatt ned i bygget. En del kontorer står da igjen med adgang til kun ett trapperom. Eneste andre alternativ er gjennom trapperommet og videre gjennom loftetasje til trapperom i motsatt ende av bygget. Øvrig brannteknisk dokumentasjon for bygget kunne ikke vises ved tilsynet, og det fantes da ingen skriftlig informasjon eller vurdering knyttet til at to rømningsveier var fjernet. Brannalarmanlegg og ledesystem i bygget og i de aktuelle lokalene gir forøvrig et positivt bidrag til rømningssikkerheten. Dette funnet peker på to problemer: Noen kontorarbeidsplasser har ikke tilfredsstillende rømningssikkerhet, og STHF var ikke i stand til å handtere situasjonen og vurdere 5

6 Avvik 4: brannsikkerheten godt nok. 1. Å gi disse lokalene god nok rømningssikkerhet er mulig å på flere måter. Det vil være naturlig å også vurdere andre løsninger enn de som er gitt som preaksepterte for å komme fram til den best egnede. 2. STHF må se på hvordan de som organisasjon løser slike situasjoner. Tilbakemeldingen må derfor si noe om hvordan de vil sikre tilfredsstillende brannsikkerhet i lignende situasjoner i framtiden, og videre om det kan være andre deler av bygningsmassen som har tilsvarende forhold. Brannskille mellom hovedtrappeløp og loftsetasje i bygg 57 er svekket. Forebyggendeforskriften 2-1 Intemkontrollforskriften 5, pkt 7 Heis går helt opp i tredje etasje (loftsetasje), heisen står åpent i trappeløpet og er forøvrig ikke i bruk. Dermed forbinder heisdør med dårlig brannmotstand trapperommet og en stor branncelle i mesteparten av loftsetasjen. Avvik 5: Gjennomføringer for ventilasjonskanaler i bygg 27 svekker brannskillende konstruksjoner. Forebyggendeforskriften 2-1 Internkontrollforskriften 5, pkt 7 Vi observerte at kanalanlegg på kaldt loft i dette bygget ikke hadde brannisolering, dette gjaldt typisk ventiler som stod i etasjeskilleren og som var tilknyttet kanalanlegg på loftet. Branntetting ble ikke kontrollert i etasjeskiller. Dokumentasjonen av brannsikring for bygget nevnte ikke dette forholdet. Status på bygget må sjekkes og nødvendige utbedringer gjennomføres. 6

7 Anmerkninger: Anmerkning 1: Kvalitet på branninstrukser. Ved tilsynet studerte vi enkelte branninstrukser og så da at det var gjort mye bra arbeid med dem. Det kan likevel være forhold som trenger kvalitetssikring, og anbefaler at STHF finner måter å gjøre det på over tid. Antall branninstrukser er så stort at dette er en utfordrende oppgave, samtidig som organisasjonen og bygningene kan være så komplekse at kvalitetssikring er nødvendig. Momenter som kan vurderes er: Anmerkning 2: o Om oppgaver er knyttet til roller og ikke navngitte personer. o Om enkelte særlig små enheter bør samarbeide med naboenheter om felles instruks. o Om det er samsvar med beredskapsplaner og om det er informasjon om hvordan disse trer inn. o Om de er tilstrekkelig kortfattede og oversiktlige. o Om en mal for større standardisering og gjenkjennbarhet av branninstruksen er hensiktsmessig. o Om det for deler av organisasjonen er nødvendig at et nivå over enhetene koordinerer og kvalitetssikrer branninstruksene. Det kan for eksempel være forhold som utvendig møteplass, eller organisering av horisontal evakuering forbi brannseksjonering og samarbeid med naboenheter dersom plassen er knapp og må deles. Spesielt tilrettelagt opplæring for noen ansatte. Det kan være roller i organisasjonene som har andre behov for brannvernopplæring og øvelser enn det som nå blir dekket. Ledere som vil bli stilt overfor beslutninger i en brannsituasjon må ha forutsetninger for å ta dem. Det har dessuten vært vanskelig å få god nok deltagelse for noen ledere og leger, noe som kan skyldes at de opplever opplegget lite relevant for dem. Se mer om dette i veiledning til 3-3 i forebyggendeforskriften. 7

8 Anmerkning 3: Omfang for kontroll av brannalarmanlegg. Ved tilsynet så vi på noen kontrollrapporter etter kontroller av brannalarmanlegg. Det kunne da virke som dokumentasjon av anleggene ikke var gått gjennom ved kontrollen. Fagansvarlige for anleggene hos STHF kan vite mer om dette og forklare hvordan det henger sammen, men vi hadde ikke anledning til å spørre dem da. STHF bør forsikre seg om at kontroll av anleggene omfatter gjennomgang av funksjoner og forutsetninger som finnes i den branntekniske dokumentasjonen. Rapporten oversendes eieren ved administrerende direktør, med kopi til brannvernleder og hovedverneombud. Vi ber om skriftlig tilbakemelding på alle avvik innen Tilbakemeldingen skal inneholde hvordan og når avvik blir utbedret. Ved spørsmål til tilsynsrapportens innhold, kan saksbehandler kontaktes på Brann- og feiervesepet ;4 iebe Brannsjef stein Innerdal Branningeniør Kopi: STHF, v/ Brannvernleder Roger Hallgren, Ulefossvegen 55, 3710 SKIEN. STHF, v/ Hovedverneombud Yngve Reis, Ulefossvegen 55, 3710 SKIEN. 8