Tilstandsrapport. for barnehage, skole og SFO jf. opplæringslova 13-10

Transkript

1 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO jf. opplæringslova 13-10

2 Forord Ski kommune skal være landets beste oppvekstkommune. Barn og unge skal oppleve et trygt oppvekstmiljø der de har rom for utfoldelse. At barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring, er en overordnet målsetning innenfor oppvekstområdet. Barnehager og skoler er arenaer der alle barn og unge befinner seg, og det er med utgangspunkt i barnehagene og skolene barn og unge skal få hjelp og støtte til utvikling, læring og det å mestre livet. Ski kommune skal ha barnehager og skoler med høy kvalitet, der barn og unge opplever trygghet, trivsel og sosial tilhørighet. Dette gir grobunn for vekst, læring og utvikling. Årets tilstandsrapport viser noen sider ved vårt oppdrag i barnehager, skoler og SFO. Rapporten skal vise den røde tråden i det femtenårige løpet fra barnehagens start til grunnskoleløpets slutt. Arbeidet som gjøres er grunnmuren for ungdommens videre skolegang. At ungdom gjennomfører videregående skole, er viktig. Det legger grunnlaget for et godt liv. Det er god samfunnsøkonomi at barn og unge gjøres i stand til å bli aktive deltakere i jobb og samfunnsliv. Ski kommune har gode og utviklende barnehager og skoler. Vi har gode resultater, men det er fortsatt viktig å ha høye ambisjoner og forventninger til det videre arbeidet. Det er viktig å holde fast på prioriteringer og satsinger over tid, da vi vet at systematisk arbeid over tid gir resultater. Bevisst bruk av nasjonale og lokale målinger i utviklings- og forbedringsarbeid for å heve det faglige nivået, ligger til grunn for et videre målrettet arbeid med god styring og ledelse. Ansatte innenfor oppvekstområdet skal ha et menneske- og læringssyn som legger til grunn at mennesker skal mestre egen læring og personlig vekst, både individuelt og i samspill med andre. Alle ansatte skal være gode og positive rollemodeller som kommuniserer aktivt med barn og unge. Læring og mestring for alle barn og unge er hovedoppdraget for oppvekst i Ski. Sammen om en SKIkkelig god oppvekst. Forsidebilde: Lukas Daniel Eri-Montsma 2B Kråkstad skole 2

3 Innhold INNLEDNING... 5 SAMMENDRAG... 6 KOMPETANSEUTVIKLING... 7 PROSJEKTET: LEKE OG LÆRE SAMMEN I ET UTFORSKENDE MILJØ... 7 VURDERING FOR LÆRING... 7 ETTER- OG VIDEREUTDANNING FOR BARNEHAGELÆRERE OG STYRERE... 8 ETTER- OG VIDEREUTDANNING I SKOLEN... 8 TILSYN OG KONTROLLMØTER... 9 TILSYN I BARNEHAGE... 9 KONTROLLMØTER I SKOLEN... 9 RESULTATER FRA SKOLE...11 LÆRINGSMILJØ...11 NASJONALE PRØVER OG EKSAMEN...16 GRUNNSKOLEPOENG...25 EKSAMENSKARAKTERER...27 SKOLENES BIDRAG TIL ELEVENES LÆRING I GRUNNSKOLEN...28 SPESIALUNDERVISNING...31 BAKKEBYGRENDA BARNEHAGE...33 BJØRKEKROKEN BARNEHAGE...34 BØLERÅSEN BARNEHAGE...35 DALSTUNET BARNEHAGE...36 DYNAMITTEN BARNEHAGE...37 FINSTADBEKKEN BARNEHAGE...38 HEBEKKSKOGEN BARNEHAGE...39 HOELSHYTTA BARNEHAGE...40 JETTEGRYTA BARNEHAGE...41 KRÅKSTAD BARNEHAGE...42 LANGHUS BARNEHAGE...43 MAURTUA BARNEHAGE...44 NORDRE FINSTAD BARNEHAGE...45 PRIVATE FAMILIEBARNEHAGER...46 EIKÅSEN FAMILIEBARNEHAGE...46 HUNDREMETERSKOGEN FAMILIEBARNEHAGE...46 OPPEGÅRDVEIEN FAMILIEBARNEHAGE...47 ROSENLUND BARNEHAGE...48 SIGGERUD BARNEHAGE

4 SIGGERUD GÅRD BARNEHAGE...50 SKOGHUS BARNEHAGE...51 SKOGLIA BARNEHAGE...52 SKOTBU OG BLÅVEISKROKEN BARNEHAGER...53 SMEDSRUD BARNEHAGE...54 SPILLOPPEN BARNEHAGE...55 TROLLSKOGEN BARNEHAGE...56 TUSSESTIEN BARNEHAGE...57 VESTRÅT BARNEHAGE...58 VESTVEIEN BARNEHAGE...59 VEVELSTADSAGA BARNEHAGE...60 VEVELSTADÅSEN BARNEHAGE...61 VILLENGA BARNEHAGE...62 ØVRE HEBEKK BARNEHAGE...63 BØLERÅSEN SKOLE...64 FINSTAD SKOLE...66 FOLLO BARNE- OG UNGDOMSSKOLE...68 HAUGJORDET UNGDOMSSKOLE...69 HEBEKK SKOLE...71 KRÅKSTAD OG SKOTBU SKOLER...73 LANGHUS SKOLE...75 SIGGERUD SKOLE...77 SKI SKOLE...79 SKI UNGDOMSSKOLE...81 SKI VOKSENOPPLÆRING...83 VEVELSTADÅSEN SKOLE

5 Innledning Skoleeier plikter i følge opplæringslovens å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultater og læringsmiljø. Raporten skal drøftes av kommunestyret. I Ski kommune er tilstandsrapporten utvidet til også å gjelde barnehagene. Tall som presenteres i Tilsltandsrapporten er hentet fra Skoleporten.no, Grunnskolens informasjonssystem (GSI), BASIL rapportportal for barnehager og SSB. I skolens kommentarer til egene resultater har de forhold seg til rådata fra elevundersøkelsen. Disse kan avvike noe fra de offisielle tallene. Resultater og annen kunnskap om skoler og barnehager analyseres og legger føringer for videre arbeid med kvalitetsutvikling. Føringene ble først synliggjort i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO ,og ble videreutviklet til Strategiplan for Oppvekst : Sammen om SKIkkelig god oppvekst. Strategien ble vedtatt i kommunestyre i desember Tilstandsrapporten for 2016 vil rapporterer i tråd med satsingsområdene i Handlingsplanen, og krav i opplæringsloven. Neste års tilstandsrapport vil i tillegg til krav i opplæringsloven også rapportere på kommunale mål og satsingsområder skissert i den nye strategiplanen. 5

6 Sammendrag Ski kommune har gode barnehager og skoler, som jobber jevnt med kvalitetesutvikling og sørger for at ansatte får både uformell og formell kompetanse. Tiltakene som iverksettes bygger på kartlegginger og analyser, og varer over tid for å sikre at kompetansehevingstiltak også fører til kvalitetsutvikling. Tiltakene har som mål å videreutvikle praksis i tråd med kunnskap om hva som kjennetegner god kvalitet i barnehager og skoler. Satsningen i barnehage: Leke og lære sammen i et utforskende miljø, og satsingen for skole: Vurdering for læring er igangsatt for å bedre praksis på områder hvor tidligere analyser har vist at det er størst behov. Praksisendring tar tid, men tilsyn og kontrollmøter viser at det skjer positive endringer. Resultatene på elevundersøkelsen viser at elever i Ski vurderer læringsmiljøet sitt omtrent slik de gjør i Akershus fylke og resten av landet generelt. Resultatene fra år til år er forholdsvis jevne. Resultatene på nasjonale prøver viser at vi har forholdsvis gode resultater, at vi får noe bedre resultater enn Akershus fylke samlet, kommunegruppe 13 og på nasjonalt nivå. Det er forskjeller mellom skolene, men resultater fra nylig publiserte skolebidragsindikatorer viser at forskjellene på nasjonale prøver og skriftlig eksamen i stor grad kan forklares med elevenes familiebakgrunn. Dette er i tråd med resultatene på landsbasis. Publiseringen av skolebidragsindikatorer har imidlertid vist at mellomtrinnet bidrar mindre til elevenes læring og utvikling enn det småskole- og ungdomstrinnet gjør. Andelen barn i barnehage som trenger spesialpedagogisk hjelp er lav. Det er imidlertid en økning i antall barn med store sammensatte spesielle behov, som har behov for mye hjelp for å ha et godt og utviklende barnehagetilbud. Antall elever som har spesialundervisning er tilnærmet halvert de siste årene, fordi skolene gir en god tilpasset opplæring. Det totale årstimetallet spesialundervisning er imidlertid ikke redusert tilsvarende, fordi elevene som har behov for spesialundervisning har stort behov for ekstra hjelp, og det er en økning av elever med store sammensatte spesielle behov. Det vil bli satt et spesielt fokus på mellomtrinnet i Skiskolene, etter at vi har fått resultater som viser at mellomtrinnet bidrar mindre til elevenes læring og utvikling enn det småskoleog ungdomstrinnet gjør. Ut over det så vil påbegynte utviklingstiltak i barnehager og skoler videreføres. Sammen med føringer som ligger i den nylig vedtatte Strategiplan for Oppvekst : Sammen om SKIkkelig god oppvekst, vil dette møte behovene for videreutvikling i kommunens barnehager og skoler. 6

7 Kompetanseutvikling Det jobbes kontinuerlig med kvalitetsutvikling i barnehagene og skolene i Ski gjennom utviklingsprosesser på egen arbeidsplass. Der deltar ledelsen og alle ansatte i felles prosesser for å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. I tillegg til denne type kvalitetsutvikling deltar mange ansatte i ulike utdanningstilbud som gir formell kompetanse. Prosjektet: Leke og lære sammen i et utforskende miljø Prosjektet avsluttet første målperiode våren I perioden har det vært arbeidet med følgende tema: «Barnehagen har tilegnet seg kompetanse på ledelse, menneskesyn og refleksjon». Alle ansatte har fått økt kunnskap om blant annet egne verdier og væremåter, økt kompetanse om viktigheten av refleksjon over egen praksis, og økt relasjonskompetanse. Dette har ført til at personalet jobber aktivt i sin rolle som relasjonsbyggere, personalet er mer aktive i leken med barna, og kvaliteten i samspillet med barn-barn og barn- voksen har blitt bedre. Det har blitt etablert lærende nettverk i prosjektet, og alle barnehagene er delt inn i 4 nettverksgrupper med utgangspunkt i geografisk beliggenhet. Målet med dette har vært å skape tettere kontakt mellom barnehagene, dele erfaringer og reflektere med sammen med andre prosjektdeltagere med utgangspunkt i utfordringer eller problemstillinger vi står overfor i prosjektet. Høsten 2016 startet en ny målperiode som varer fram til Barnehagene har utarbeidet egne mål og planer innenfor temaet «Barnehagen har et miljø som fremmer lek, læring og utforsking». Vurdering for læring Ski kommune deltar i pulje 7 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring ( ). Kommunes hovedmål og delmål for satsingen er følgende: I Ski-skolen har vi en vurderingskultur og vurderingspraksis som fremmer læring I Ski-skolen er erfaringsutveksling mellom lærerne satt i et system som utvikler lærernes handlingskompetanse Alle lærerne i Ski-skolen planlegger og justerer læringsaktiviteter ut fra de fire prinsippene for god underveisvurdering Alle elever i Ski-skolen deltar aktivt i utviklingen av egen kompetanse Alle skolene i Ski deltar i arbeidet, som ble påbegynt høsten Arbeidet foregår lokalt på skolene, i nettverk på tvers av skoler og på felles kompetansehevingsdager i kommunal regi. Høsten 2016 jobbet skolene med å forankre satsingen i personalet, og med første prinsipp for god underveisvurdering: at elevene skal forstå hva de skal lære og hva som kreves av dem. Høsten 2016 laget kommunalt elevråd i samarbeid med pedagogisk virksomhet en elevbrosjyre om satsingen slik at elever, foresatte og andre interesserte får informasjon om utviklingsarbeidet som pågår. 7

8 Etter- og videreutdanning for barnehagelærere og styrere Ansatte i barnehager i Ski kommune deltar på etter- og videreutdanningstilbud i stort omfang, og barnehagene legger til rette for at de ansatte skal kunne delta i utdanningene. I 2016 har Ski hatt deltakere fra kommunale og private barnehager på følgende utdanninger: 10 deltakere på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) og 1 på barnehagelærerutdanning på deltid. Dette er et studium for barnehageassistenter. Assistentene får utdanning som barnehagelærer over 4 år, samtidig som de er i arbeid på deltid. I tillegg er det til enhver tid assistenter i barnehagene som tar utdanning som fagarbeider i barne- og ungdomsarbeiderfaget. 5 deltakere på tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (TIB), som er en videreutdanning fordelt over 2 år kombinert med arbeid i barnehagen. Utdanningen gir godkjenning som barnehagelærer for ansatte i barnehage med annen pedagogutdanning, slik som barnevernspedagog og lærer. 7 deltakere på barnehagestyrerutdanningen. I tillegg deltar et antall andre pedagoger på ulike studier for å øke sin kompetanse innen Læringsmiljø og pedagogisk ledelse i barnehagen og veilederutdanning for praksisopplæring i barnehagen. Etter- og videreutdanning i skolen Stortinget vedtok i 2015 nye kompetansekrav for lærere i fagene norsk, engelsk og matematikk. Kravet har tilbakevirkende kraft. Skoleeier har ansvar for at kompetansekravene er oppfylt innen utgangen av Ski kommune vil årlig gjennomføre en kartlegging av kompetansebehovet, som danner grunnlaget for skoleeiers prioriteringer til videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet. Skoleåret 2016/17 tar 26 lærere fra skolene i Ski videreutdanning, hovedsakelig i fagene norsk, matematikk og engelsk. Ski kommune har sammen med de øvrige Follo-kommunene inngått et samarbeid med Høgskolen i Østfold om videreutdanning for lærere som bare mangler de siste 15 studiepoengene i fagene matematikk og engelsk på barnetrinnet. Tilbudet ble fremforhandlet i 2016 og vil være klart fra studiestart høsten Dette regionale tilbudet kommer i tillegg til de statlige videreutdanningstilbudene. 8

9 Tilsyn og kontrollmøter Tilsyn i barnehage Det ble gjennomført planlagt tilsyn i tre barnehager høsten 2016 i tråd med kommunes Forsvarlig system for barnehage. Tema for tilsynet var «Barnehagens arbeid med god gruppeledelse», og barnehagen måtte rapportere på om styrer sikret at: avdelingen har en tydelig struktur gjennom barnehagedagen avdelingene bruker smågrupper de ansatte samarbeider for å utvikle et godt barnehagetilbud det er formulert tydelige mål for barnas læring og læringsmiljø de ansatte er tydelige og ansvarlige i samhandlingen med barna de ansatte legger til rette for at barna utvikler selvstendighet de ansatte involverer barna og gir de mulighet for medvirkning de ansatte hjelper barna til en felles forståelse for hvordan det fysiske miljøet skal brukes Barnehagene jobber med kvalitetsutvikling innenfor disse områdene, og beskriver mye god praksis. Tilsynsmyndigheten har ikke avdekket lovbrudd, og det er ikke grunnlag for å pålegge retting hos noen av barnehagene. Kontrollmøter i skolen Det ble gjennomført kontrollmøter på tre skoler høsten 2016, i tråd med kommunens Forsvarlig system for skole og SFO. Temaene for møtene tilsvarer temaene for Felles nasjonalt tilsyn som Fylkesmannen gjennomfører. I tillegg etterspørres arbeid med utvalgte kommunale satsningsområder. Følgende tema ble tatt opp: skolens arbeid med opplæring i fag underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning vurdering av behov for særskilt språkopplæring arbeid i ressursteam jf. Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring oppfølging av bekymringsfullt skolefravær Skolene må videreføre det gode arbeidet som gjøres med opplæring i fag. Arbeid med å sikre at opplæringen følger kompetansemål i de enkelte fag og at opplæringen samlet sett dekker kompetansemålene må videreføres. Arbeid med skolevandring som metode for å følge opp ansattes praksis på sentrale områder må videreføres og det anbefales å lage en retningslinje for skolevandringen. Pedagogisk virksomhet vil utarbeide felles årshjul for fellestid, som skolene kan videreutvikle for å tilpasse til lokale forhold. Skolene må fortsette det gode arbeidet med å videreutvikle lærernes vurderingspraksis når det gjelder underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte. Det må sikres at elevene 9

10 får veiledning i hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til, og at arbeidet som er gjort med å involvere elevene i eget vurderingsarbeid videreføres. Vurdering for læring (VFL) er et satsingsområde for Ski-skolen og skoleeier vil holde tak i dette arbeidet slik at skolene får arbeidet grundig og helhetlig med satsingen. Skolenes praksis når det gjelder underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning er i hovedsak god, de fleste skolene har implementert retningslinjen som skal sikre at lærerne vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen og jobber godt. Dette vil komme på plass også på gjenværende skole. Når det gjelder vurdering av behov for særskilt språkopplæring er dette et område hvor praksis varierer noe og hvor skolene opplever utfordringer knyttet til vurdering og innhold i opplæringen. Skolene må følge kommunale retningslinjer slik de er i dag og benytte kartleggingsverktøyet i VOKAL. Antall elever med behov for særskilt språkopplæring har variert, men synes å være økende. Skoleeier vil følge med på situasjonen og sammen med rådmannens ledergruppe vurdere behov for tiltak for å møte denne situasjonen på en god måte. Skoleeier vil bidra til at gjeldende kommunale retningslinjer revideres og at det utvikles opplæringstilbud som er bedre tilpasset elevgruppen. Skolene opplever størst utfordringer knyttet til nyankomne elever som ikke har skoleerfaring fra hjemlandet. Skoleeier vil sørge for å gjennomgå organisering og innhold på innføringsklassen på kommunalt nivå for å sikre at kommunen møter behovet til disse elevene på best mulig måte. Kommunal prøvekalender skal revideres årlig slik at man også sikrer at kartlegging knyttet til denne elevgruppen tas med. Praksis rundt bruken av ressursteam varierer noe mellom skolene. Rektor skal være med på ressursteammøtene. Ressursteam og dets mandat er godt kjent. Drøftinger i ressursteam må dokumenteres forsvarlig. Skoleeier vil sørge for å avklare og utvikle en enhetlig praksis på kommunens grunnskoler som omhandler elevenes deltakelse på systemtiltak og involvering av foresatte. Skoleeier vil påse at årshjul for arbeid i ressursteam ajourføres og innbefatter aktuelle eksterne tjenester og områder, da er et viktig dokument for samhandling mellom skolene og skolenes støttespillere. Praksis rundt bekymringsfullt skolefravær er i hovedsak god. Kommunale retningslinjer og veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefraværer er godt kjent. Skoleeier vil klargjøre retningslinjer for oppfølgning av elever som får undervisning på behandlingsinstitusjon. 10

11 Resultater fra skole Læringsmiljø Elevene i Ski vurderer læringsmiljøet sitt omtrent slik de gjør i resten av landet, og i Akershus fylke, og resultatene fra år til år er forholdsvis jevne. Det er variasjoner mellom hvordan elevene på de ulike skolene i kommunen vurderer læringsmiljøet sitt. Skolene skårer lavest på områdene Elevdemokrati og medvirkning, og Vurdering for læring. Som en følge av dette har Ski kommune valgt å bli med i den statlige satsningen Vurdering for læring. Satsingen startet opp høsten En god vurderingspraksis vil være med på å styrke elevenes læringsutbytte, samt det vil være en del av å øke elevenes medvirkning. Andel elever som rapporterer at de blir mobbet er likt nivået i Akershus fylke og på nasjonalt nivå. Antall elever som sier at de har opplevd mobbing to-tre ganger i måneden, er lavere enn nivået i Akershus og lavere enn på nasjonalt nivå. Om man skiller på trinnene så ser vi at for barneskolen så er tallet noe lavere, mens for ungdomsskolen så er tallet noe høyere enn det er for Akershus og nasjonalt nivå. 11

12 Elevundersøkelsen 7. trinn Resultatene for 7. trinn er ganske jevne. Det går noe opp og ned fra år til år, men det er ingen signifikante endringer. 12

13 Elevundersøkelsen 10. trinn Resultatene for 10. trinn er ganske jevne. Det går noe opp og ned fra år til år. Det er en signifikant positiv endring knyttet til Støtte hjemmefra, fra til

14 Elevenes vurdering av resultatene fra elevundersøkelsen Resultatene fra elevundersøkelsen har vært drøftet på skolenivå i elevrådet ved de fleste skolene, og på kommunenivå i kommunalt elevråd. Elevene har vurdert tallene og definert standarder for hvilke resultater som er bra nok (grønt), når noe bør gjøres (gult) og når noe må gjøres (rødt). Elevundersøkelsen 7. trinn 2013/ / / /17 Læringskultur 3,9 4,1 4,2 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,7 3,9 3,8 Faglig utfordring 4,0 4,1 4,1 4,1 Felles regler 4,2 4,2 4,3 4,3 Trivsel 4,5 4,4 4,4 4,5 Mestring 4,1 4,1 4,1 4,2 Støtte fra lærerne 4,3 4,4 4,5 4,4 Motivasjon 4,0 4,0 4,0 4,0 Vurdering for læring 3,8 3,9 4,0 4,0 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,4 4,5 Elevene mener at tallene for barnetrinnet er gode, og ser at de har steget de siste årene. Det er ikke alltid elevene får ha klassens time, det glemmes bort av og til, særlig ved vikarbruk. På en del av skolene opplever elevene at lærerne er flinke til å spørre om det er saker som bør tas opp. Elevundersøkelsen 10. trinn 2013/ / / /17 Læringskultur 3,5 3,6 3,6 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,1 3,2 3,1 3,2 Faglig utfordring 4,1 4,2 4,2 4,2 Felles regler 3,7 3,8 3,8 3,8 Trivsel 4,3 4,3 4,1 4,2 Mestring 4,0 4,0 3,8 4,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,6 3,8 3,8 3,9 Støtte fra lærerne 3,8 4,1 3,9 4,0 Motivasjon 3,5 3,5 3,4 3,6 Vurdering for læring 3,2 3,2 3,2 3,3 Støtte hjemmefra 3,8 3,9 3,9 4,1 Elevene mener at resultatene for ungdomstrinnet er bra, men at de selvfølgelig kunne vært bedre. De mener at det det ikke er så rart at resultatene fra ungdomstrinnet er noe dårligere enn på barnetrinnet, fordi elevene opplever mer press før eksamen på ungdomstrinnet. Mye eksamenspress kan for eksempel gi lavere motivasjon. Elevrådsarbeid er av og til vanskelig å få til, fordi lærerne gjerne vil ha tiden til fag, og at en del elever ikke engasjerer seg. Mobbing 7. trinn Tallene for er ikke sammenlignbare med tidligere tall, da spørsmålene er annerledes utformet i år. 14

15 Mobbing 10. trinn Tallene for er ikke sammenlignbare med tidligere tall, da spørsmålene er annerledes utformet i år. Elevenes vurdering av mobbetallene Elever som har blitt mobbet av andre elever på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere 7. trinn 10. trinn Andel 4,6 % 6,1 % Tilsvarer antall Kommunalt elevråd mener at det ikke er bra at såpass mange blir mobbet i Ski-skolen. De sier at prosenttallet høres lite ut, men at antallet elever det tilsvarer er mye. Mobberne mobber ofte fordi de er redd for å bli mobbet selv, fordi de vil være tøffe. Elevene er derfor bekymret for holdningene blant elevene. Elevene lurer på om tallet også er litt lavt, fordi det er vanskelig å si at man er blitt mobbet, og at man derfor kanskje skulle brukt et annet ord. Elevene mener at skolene bør jobbe med hva som er mobbing og hva som bør gjøres når noen mobbes. Det er vanskelig å gjenkjenne mobbing. Ikke alle elever skjønner at de mobber noen selv om de gjør det, og elever kan se noen som blir mobbet uten å gjøre noe med det. 15

16 Nasjonale prøver og eksamen Nasjonale prøver 5. trinn Søylene viser resultatet for Ski kommune, 5. trinn 2014, 2015 og Svart markering viser snittpoengsum. Søylene viser spredningen, altså spredning mellom laveste poengsum og høyeste poengsum for 60 % av elevene. Nasjonalt snitt er 50 poeng, og vi ser at Ski kommune skårer på eller over i alle fagene. Fritak På 5. trinn ser vi en økning i fritak i år sammenlignet med foregående år. Der det er prikket er det så lite elevgrunnlag at eleven vil kunne identifiseres. 16

17 Fordeling på mestringsnivåer Engelsk 81.6 % av elevene er på de to høyeste mestringsnivåene. Det har vært en liten fremgang fra i fjor. Det har vært en nedgang i antall elever på det høyeste mestringsnivået. Lesing 84,2 % av elevene er på de to høyeste mestringsnivåene. Her har det vært en stor fremgang fra foregående år. På høyeste mestringsnivå er vi litt lavere enn for to år siden, men høyere enn i fjor. 17

18 Regning 85,7 % av elevene er på de to høyeste mestringsnivåene. Det har vært en stor fremgang med hensyn til å redusere elever på det laveste mestringsnivået. Det har vært minimal endring med hensyn til det høyeste mestringsnivået. Det har vært en positiv utvikling med å redusere antall elever på laveste mestringsnivå. Det gode arbeidet med dette må videreføres. Det bør også være et mål å øke antall elever som skårer på høyeste mestringsnivå. 18

19 Nasjonale prøver ungdomstrinn 8. trinn Søylene under viser resultatet for 2014, 2015 og Nasjonalt snitt er også her 50 poeng og vi ser at Ski kommune ligger på eller over i alle fag. Fritak På 8. trinn ser vi nedgang i antall fritak i forhold til tidligere år. 19

20 Fordeling på mestringsnivåer Lesing Inneværende skoleår er 78,1 % av elevene er på nivå 3/4/5. Forrige skoleår var 77,1 % av elevene på de tre høyeste mestringsnivåene. Vi ser i år også at det er flere elever på de høyeste mestringsnivåene (nivå 4 og 5). Regning Inneværende skoleår er 76,6 5 av elevene er på nivå 3/4/5. Forrige skoleår var 74,6 % av elevene på de tre høyeste mestringsnivåene. Vi ser i år også at det er flere elever på de høyeste mestringsnivåene (nivå 4 og 5). 20

21 Engelsk Inneværende skoleår er 78,1 % av elevene er på nivå 3/4/5. Forrige skoleår var 77,1 % av elevene på de tre høyeste mestringsnivåene. 9. trinn Søylene under viser resultatet for 2014, 2015 og Nasjonalt gjennomsnittspoengsum er 54. Elevene på 9. trinn skårer høyere enn nasjonalt snitt, hhv. 56 og 55 poeng. 21

22 Fritak På 9. trinn er fritaket stabilt lavt. Fordeling på mestringsnivåer Lesing Inneværende skoleår er 90 % av elevene er på nivå 3/4/5. Forrige skoleår var 85,5 % av elevene på de tre høyeste mestringsnivåene. Vi ser i år også at det er flere elever på de høyeste mestringsnivåene (nivå 4 og 5). 22

23 Regning Inneværende skoleår er 87 % av elevene er på nivå 3/4/5. Forrige skoleår var 85,9 % av elevene på de tre høyeste mestringsnivåene. Dette viser en positiv utvikling. 23

24 Sammenlignet med andre Tabellen viser resultat på Nasjonale prøver for 5. trinn, sammenlignet med andre. I lesing og regning skårer elevene bedre enn alle vi sammenligner oss med og likt med Akershus i engelsk, men over landet for øvrig og kommunegruppe 13. Tabellen viser resultat på Nasjonale prøver for 8. trinn, sammenlignet med andre. Den viser at elevene i Ski skårer over alle vi sammenligner oss med på engelsk og lesing, og over landet for øvrig og kommunegruppe 13, og på Akershus nivå i regning. 24

25 Tabellen viser resultat på Nasjonale prøver for 9. trinn, sammenlignet med andre og viser at elevene i Ski kommune ligger over landet for øvrig og kommunegruppe 13 og likt med Akershus. Grunnskolepoeng Grunnskolepoengene varierer i liten grad fra år til år. 25

26 Standpunktkarakterer Standpunktkarakterer varierer i hovedsak lite fra år til år. 26

27 Eksamenskarakterer Eksamenskarakterer varierer noe fra år til år, og mer enn det standpunktkarakterene gjør. Det som synes av trender er i engelsk, norsk muntlig, og religion, livssyn og etikk hvor det har vært en jevn nedgang i resultater. I naturfag har det de siste årene vært en bedring i resultatene. 27

28 Skolenes bidrag til elevenes læring i grunnskolen Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i januar 2017 en rapport som gir informasjon om skolenes bidrag til elevenes resultater på nasjonale prøver og eksamen, såkalte skolebidragsindikatorer. Mange studier viser at familiebakgrunn har betydning for hvor godt elevene gjør det på skolen. Med familiebakgrunn menes her sosioøkonomiske kjennetegn ved elevene, som foresattes utdanningsnivå og inntekt, og elevenes innvandringsbakgrunn. I rapporten har SSB justert elevenes resultater ved å ta hensyn til familiebakgrunn. Disse justerte tallene kalles skolebidragsindikatorer. En skolebidragsindikator kan brukes til å vurdere hvor mye den enkelte skole bidrar med til elevenes læring, uavhengig av skolens elevsammensetning. Resultater fra eksamen og nasjonale prøver gir oss informasjon om elevenes kompetanse i det faget de kommer opp i til eksamen, og i de grunnleggende ferdighetene de blir testet i på nasjonale prøver. Disse resultatene kalles ujusterte resultater. De gir informasjon om elevens kompetanse og forutsetninger for videre læring, og er derfor viktig for hver enkelt elev. De sier likevel lite om hvor mye av læringen skolen har bidratt med. Usikkerhet og signifikans Det er usikkerhet knyttet til skolebidragsindikatorene, og tallene presenteres derfor med et usikkerhetsintervall. Usikkerhetsintervallet skal leses som at indikatorene med 95 % sikkerhet vil ligge innenfor intervallet. Vi kan ikke med sikkerhet si hvor i usikkerhetsintervallet skolebidragsindikatorene faktisk ligger. For å konkludere med signifikante forskjeller fra landsgjennomsnittet, må skolens eller kommunens usikkerhetsintervall ikke overlappe med landsgjennomsnittet. For å konkludere med endringer i en skole eller kommunes bidrag, må vi se endringer der usikkerhetsintervallene fra år til år ikke overlapper. Generelle resultater Resultatene i rapporten tyder på at skolene som bidrar mest gir mer læring enn skolene som bidrar minst. Likevel betyr foresattes utdanningsnivå mer for elevers resultater enn skolens bidrag. Det er mindre forskjeller mellom skoler og mellom kommuner i bidrag til elevenes læring enn det de ujusterte resultatene tidligere har vist. Dette betyr at en stor del av forskjellene i resultater kan forklares med elevenes familiebakgrunn. Resultater for Ski-skolen I tillegg til skolebidragsindikatorer, har SSB også beregnet kommunebidragsindikatorer for småskole- mellom- og ungdomstrinnet. Disse gir et gjennomsnitt av skolebidraget til skolene i hver kommune. Kommunebidragsindikatoren for Ski kommune viser at det er mindre forskjeller mellom skolene i kommunen enn det de ujusterte resultatene har tydet på. Dette betyr at en stor del av de forskjellene man har sett mellom Ski-skolene på nasjonale prøver og skriftlig eksamen kan forklares med elevenes familiebakgrunn. Dette er i tråd med resultatene på landsbasis. 28

29 Resultater for småskoletrinnet Kommunebidragsindikatoren for småskoletrinnet i Ski ligger på eller over landsgjennomsnittet for hele perioden. Resultatene for 2012 og 2013 er signifikant bedre enn landsgjennomsnittet. På grunn av usikkerhet er det ikke mulig å fastslå en signifikant utvikling over tid. Resultater for mellomtrinnet På mellomtrinnet ligger Ski-skolen på landsgjennomsnittet eller litt under (når man tar høyde for usikkerheten) de to siste periodene. Resultatene var under landsgjennomsnittet i 2010 og Det har vært en signifikant økning de to siste periodene. 29

30 Resultater for ungdomstrinnet Kommunebidragsindikatoren for ungdomstrinnet ligger rundt landsgjennomsnittet for alle periodene. Dersom vi tar høyde for usikkerheten ser man at det ikke er signifikant forskjell fra landsgjennomsnittet, eller signifikante endringer over tid. Ski kommune vil bruke disse resultatene sammen med alt det andre vi vet om Ski-skolen til å videreutvikle skolene til beste for alle elever, og det vil bli satt et spesielt fokus på mellomtrinnet. 30

31 Spesialundervisning 16,0 Prosentandel barn med spesialundervisning 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 Snitt for skoleelever Ungdomstrinn Barnetrinn Barn i barnehagealder 4,0 2,0 0, I 2016 hadde 2,7 % av barna i barnehage spesialpedagogisk hjelp. Andelen barn som har spesialpedagogisk hjelp har vært relativt stabil de siste årene, men det har vært en liten økning det siste året. Vi erfarer at det er en økning i antall barn med store sammensatte spesielle behov som har behov for mye hjelp for å ha et godt og utviklende barnehagetilbud. Andelen barn som har spesialpedagogisk hjelp er imidlertid lav. I tillegg er det noen barn med nedsatt funksjonsevne som har særskilt tilrettelegging i barnehagen. Spesialpedagogisk team (SPT) gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Kvaliteten på hjelpen som gis vurderes å være god. Barnehagene, SPT og PPT jobber sammen om å utvikle en inkluderende barnehage som ivaretar barn med spesielle behov. 5,7 % av elevene i grunnskole hadde spesialundervisning i Antall elever som har spesialundervisning er tilnærmet halvert de siste årene. Dette er i tråd med mål fra prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Målet med arbeidet har vært bedre tilpasset opplæring og redusert behov for spesialundervisning. Ressursteam, tilpasset opplæring og tilrettelagte systemtiltak er fortsatt aktuelle satsingsområder, og vi erfarer at arbeidet er med på å heve kvaliteten på opplæringen som gis elevene. Elever som tidligere fikk noe spesialundervisning får nå god tilpasset opplæring. Noen elever skal ha spesialundervisning uansett hvor god den tilpassede opplæringen er. Vi ser at det totale årstimetallet spesialundervisning ikke er redusert tilsvarende andelen elever med spesialundervisning. Årsaken til dette er at elevene som har behov for spesialundervisning har stort behov for ekstra hjelp, og det er en økning av elever med store sammensatte spesielle behov. Spesialundervisningen skal være kvalitativt god og gi den enkelte elev et godt og helhetlig tilbud. 31

32 Tar vi med alle elevene i Ski inkludert alle Ski-elevene på FBU, benyttes om lag 13 % av det totale årstimetallet til spesialundervisning. Antall årstimer Ski kommune bruker til spesialundervisning er lavere enn landsgjennomsnittet (17,5 %). Prosent årstimer spesialundervisning i skolen 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,

33 Bakkebygrenda barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Kjennetegn for godt språkarbeid har blitt benyttet til utvikling av praksis på planleggingsdag, på møter med de pedagogiske lederne og på avdelingsmøter. Barnehagen har arbeidet med området Bøker. Det er egne leserom på hver avdeling, det er lesedag én dag i uka, og det leses bøker hver dag. Avdelingene har bøker som vises på prosjektor, mens boka leses. På disse måtene deltar flere barn enn før i selve bok-opplevelsen. Barnehagen har videre arbeidet med området Samtaler. Personalet ser at dette arbeidet har gitt resultater. Fokus på språk hjelper de barna som har utfordringer i språklæringen sin. Det blir bedre konfliktløsning pga. bedre språkkompetanse, og personalet ser at barna bruker språket som støtte ved konflikter som skal løses. Barnehagen skal arbeide mer med området Ord og begreper. De skal også arbeide med området Språkmiljø, og de skal observere hverandre og gi tilbakemeldinger til hverandre på egen yrkesutøvelse når det gjelder bruk av språk. Barnehagen har fått språkmidler til ekstra språkgrupper for minoritetsspråklige barn, og det har vært faste språkgrupper fra høsten Barnehagen har i år minoritetsspråklige skolestartere. De skal bruke Kartleggingsprøve for minoritetsspråklige skolestartere i løpet av våren Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Bruk av smågrupper er nedfelt i styringsverktøyene for barnehagen, det vil si årsplan og pedagogisk plan. Disse revideres hvert år på bakgrunn av evalueringer og erfaringer, og ut fra hva man ser behov for å gjøre framover. Barnehagen har en god praksis med bruk av smågrupper, og dette drøftes på møter gjennom hele året. Personalet ser at bruk av grupper fungerer etter hensikten. Personalet «ser» barna, og det skaper forutsigbarhet og trygghet. De ansatte ser at de får veldig mye igjen for å prioritere smågrupper når det gjelder struktur og organisering. God struktur skaper oversikt, forutsigbarhet og handlingsrom både for barna og for personalet. Det gir tid til oppfølging av hvert enkelt barn, gode relasjoner og mindre konflikter. Dette gir også rom for utvikling av gode relasjoner barna imellom. Barna har faste grupper, så de vet hvor de hører til og hva de skal. 33

34 Bjørkekroken barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen har brukt Kjennetegn for godt språkarbeid og har hentet ut noen punkter som er lagt inn i årsplanen. Personalet har jobbet mye med konkretisering av eventyr, og avdelingene bruker språkposer i språkarbeidet. Storbarnsavdelingene har faste eventyr som de jobber med på ulike måter. Avdelingene jobber med språkstimulering særlig ved måltidene, og skal jobbe videre med å få til gode samtaler med barn under måltidene. Barnehagen har minoritetsspråklige skolestartere, men har ikke brukt Kartlegging for minoritetsspråklige skolestartere. Personalet erfarer at minoritetsspråklige skolestartere profiterer godt på å være med på opplegget Tidlig innsats for god lesestart, og har som videre mål også å gjennomføre kartlegging. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Smågrupper er en del av alt planverk, og er gjennomgående temaer ved alle avdelingsmøter, personalmøter og ledermøter. Barnehagen har jobbet med hvordan organisere avdelingen i smågrupper når det er sykefravær i personalet. Personalet jobber også med fokustid i smågrupper, det vil si at de voksne som jobber med en gruppe barn skal skjermes for alle unødige forstyrrelser fra andre voksne. Avdelingene bruker dagtavle, og har morgensamling med barna hver morgen. Personalet går gjennom dagtavla, og visualiserer det som skal skje i løpet av dagen. Alle avdelingene har faste dagsrytmer som også er gjort kjent for foreldrene. Barnehagen har fått veiledning fra TIBIR i forbindelse med struktur på avdelingen, og også arbeidet med forutsigbarhet i forhold til barna. Personalet har jobbet med hvordan gjennomføre gode overgangssituasjoner med barna, slik at barna er godt forberedt i forkant av aktivitetsskifter gjennom dagen. 34

35 Bøleråsen barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen har brukt Kjennetegn for godt språkarbeid og dette har dannet grunnlaget for innholdet i årsplanen, periodeplanen og månedsplanen. Personalet har jobbet med aktive voksne i lek og samspill med barna for å ha et godt grunnlag for språkstimulering. Avdelingene bruker konkretiseringsmateriell knyttet til eventyr, rim og regler, og leser mye for barna. Personalet skal bli bedre på språkarbeidet i hverdagssituasjonene, og her ligger også det viktigste arbeidet med å stimulere alle barns språkutvikling. Barnehagen har minoritetsspråklige skolestartere og har brukt Kartlegging for minoritetsspråklige skolestartere. Kartleggingen gir et godt utgangspunkt for hvordan personalet skal jobbe med språkstimulering, og gir en oversikt over barnas språklige nivå. Barnehagen mottar midler fra kommunen og har egne språkgrupper for minoritetsspråklige skolestartere fire timer i uka. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Personalet jobber med Kjennetegn for god ledelse av barnegrupper, og dette er med som grunnlag for innholdet i årsplanen, periodeplan, og månedsplan. I aktivitetsplanen knyttet til prosjektet Leke og lære sammen evaluerer og reflekterer personalet over kvalitetskjennetegnene to ganger i året, og setter opp eventuelle nye tiltak. Avdelingene gjør dette avdelingsvis med styrer til stede. Styrer gjennomfører barnehagevandring en måned pr. avdeling. Styrer avtaler på forhånd med avdelingene hva de ønsker skal observeres. Avdelingene får tilbakemeldinger etter at perioden er over. Dette sikrer at styrer får innsikt i praksis som utføres på avdeling, og at planer samsvarer med praksis. Barnehagen jobber også mye med det fysiske leke- og læringsmiljøet som blant annet støtter opp under arbeidet i smågrupper. Personalet gjennomfører systematisk refleksjon av relasjonskvalitet på voksen- barn relasjonen på hver avdeling. Styrer lager en intern kompetanseutviklingsplan i samarbeid med pedagogene. I planen sikres det at refleksjon over egen praksis settes på agendaen. Bruk av praksisfortelling, film eller bilder danner grunnlaget for refleksjon og utvikling. Alle avdelinger starter sine møter med refleksjon over praksis for videreutvikling. 35

36 Dalstunet barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Kjennetegn for godt språkarbeid ble brukt av alle avdelinger våren 2016, og det ble satt mål for videre språkarbeid. Det har vært bruk av smågrupper med språk på de største avdelingene i dette barnehageåret. Det arbeides med sosial kompetanse i språklig sammenheng, med ordforråd, med å sette ord på følelser og tanker, med å lytte til andre, turtaking, og med å snakke sammen og kommunisere. Avdelingene har jobbet mye med språk generelt, med å lytte til andre, med bøker, fortellinger, begrepskort, med å uttrykke seg, og med fri fortelling. Avdelingen har små kroker som er tilrettelagt for dialog, både med og uten voksne. En av avdelingene vil bli bedre på å bruke mer språkleker i mindre faste grupper. Avdelingene har begynt å bruke mer konkreter, f.eks. i samlingsstund. Barna inviteres til å undre seg og bruke språket i naturlige situasjoner og i hverdagssituasjoner. En av avdelingene vil jobbe med rim og regler, sanger og tulleord. Dette er kontaktskapende. På denne måten når de fram til barn som ennå ikke er kommet så langt i sin språkutvikling. Barnehagen har generelt godt og sterkt språkmiljø. De minoritetsspråklige barna får veldig god effekt av barnehagens språkmiljø, og barnehagen har ikke noe spesielt opplegg for de minoritetsspråklige barna. De deltar i det samme som de andre barna. Dalstunet barnehage har ikke minoritetsspråklige skolestartere i år. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Avdelingene har faste smågrupper. F.eks. har storbarnsavdelingene tre faste grupper, delvis styrt av aktiviteter. Når det deles i grupper, brukes alle rom i barnehagen. Utelek skjer ofte i mindre grupper, spesielt for småbarna. Alle avdelingene jobber med det det fysiske miljøet på avdelingene, slik at ikke alt skal skje på samme sted. Det deles også i grupper i situasjoner hvor dette er naturlig, f.eks. ved påkledning og måltid. Med små grupper er det lettere å ha god kontakt med barna. Avdelingene har en fast dagsrytme tilpasset barnas alder. Barna kan velge hvilke aktiviteter de vil være med på i løpet av dagen. I samlingsstunden blir barna med på å legge opp dagen. Dagtavler for barna kan brukes mer enn i dag. På dagtavelene er det bilde av hvert barn, og de kan velge aktiviteter ved å sette sitt bilde på den aktiviteten de velger. Strukturen krever at de pedagogiske lederne må være flinke til å prioritere sin tid, f.eks. til plantid og møter. 36

37 Dynamitten barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Verktøyet Kjennetegn for godt språkarbeid har blitt brukt på avdelingsmøter og ledermøter gjennom høsten. Alle avdelinger har evaluert egen praksis og kommet frem til hva de ønsker å jobbe videre med. Vi har mange gode verktøy for å jobbe med språket og bruker Språkkista, eventyrkofferter med konkreter, lesekroker med bøker tilgjengelig for barna, ipad med ulike app'er som stimulerer språket, benevning og visualisering med mer. Alle disse verktøyene er også særlig viktige med tanke på flerspråklige barn, og bevisst bruk av tolk bidrar til et godt foreldresamarbeid. Dynamitten barnehage har minoritetsspråklige skolestartere i år. Kartleggingsprøve for minoritetsspråklige skolestartere har vært brukt. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Arbeidet med smågrupper og god ledelse av barnegrupper sikrer trygge rammer for barn og personalet. Hverdagen i Dynamitten er preget av gode rutiner og forutsigbarhet. Personalet er til stede, forbereder aktiviteter og legger til rette for gjennomføringen. Smågrupper er en viktig del av dette arbeidet. Ved å arbeide strukturert med hvordan vi leder barnegrupper skal vi sørge for trygge rammer for barna. Trygge rammer gir gode forutsetninger for at barna skal få et godt utbytte av de ulike aktivitetene de er med på hver dag. Vi har faste planer for hvordan vi deler i grupper hver dag. Styrer har sammen med personalet utarbeidet en plan for møtetider, plantider og personalfordeling og pass av hverandres barn ved sykdom. Under møtetider er det faste planer for pass av hverandres avdelinger, og personalet kjenner barn på alle avdelinger. Disse planene brukes ukentlig gjennom hele året, og sikrer kvalitet i det pedagogiske arbeidet. Dynamitten barnehage er organisert i aldersinndelte avdelinger. Noen kull må av og til deles mellom to avdelinger. Ut over våren arbeides det med rene aldersinndelte grupper, og tilvenning til neste barnehageårs avdelinger. Barnas trygghet sikres også ved at vi etterstreber å ha en voksen de kjenner med seg over til ny avdeling. 37

38 Finstadbekken barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen har hatt fokus på hvordan gi gode beskjeder til barn, som er tett knyttet opp til TIBIR (Tidlig innsats for barn i risikosonen) sine prinsipper. Gjennom dette har personalet også måtte reflektere hvordan de samtaler med barn. Hver avdeling har laget mål og tiltak og evalueringsmetode for det de skal ha fokus på i språkarbeidet. Avdelingene er opptatt av å forsterke begreper igjennom bilder og miljøet på avdelingen. Personalet jobber med å tilpasse språkarbeidet til enkelte barnet. Barnehagen er også opptatt av å sette av nok tid til språkarbeidet. Personalet ser at barn med minoritetsbakgrunn som ikke kunne noe norsk ved barnehagestart utvikler språk og at alle barn utvider ordforrådet sitt. Barnehagen ønsker å bli bedre på Samtaler i garderoben. Dette skal vi ha som utviklingsprosjekt og som også er en del av styrers styrerutdanning. Barnehagen har stort fokus på språkarbeid for minoritetsspråklig barn. Det jobbes systematisk med grupper. Barnehagen får språkmidler og veiledning av flerkulturell konsulent. Barnehagen samarbeider tett med foreldrene. Barna har egne bøker som følger med hjem for å vise hva som gjøres i barnehagen og hva foreldrene kan ha av ulike aktiviteter på morsmål hjemme. Da sikres det at det jobbes med de samme begrepene både på norsk og morsmål. Barnehagen har minoritetsspråklige skolestartere som kartlegges om høsten for å se hva som skal jobbe videre med i løpet av året. Barna kartlegges igjen på våren rett før skolestart og dette sendes med barnas mapper til skolen der foreldrene tillater det. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Styrer har god ledelse av barnegrupper på agendaen på personalmøter, ledermøter, refleksjonsmøter og refleksjonslunsjer og veilede alle ansatte i dette. Smågruppearbeidet vises i skriftlige planer slik at det også er synlig for foreldrene. Barnehagen evaluerer ukentlig hvordan smågruppe jobbingen fungerer på de ulike avdelingene. Barnehagen er med i pilotprosjekt: Pedagog som ressurs hvor det er stort fokus på smågruppejobbing og fokustid der pedagogen alltid skal være til stede med barna. Barnehagen var ny 2015 så det har blitt jobbet mye med å lage gode strukturer og å kunne se viktigheten av å ha gode rammer igjennom dagen. For barna er strukturen synlig gjennom morgenmøter og visuelle dagstavle samt at de har faste grupper de hører til. I gruppene bruker vi Skoggruppemetoden for planlegging gjennomføring og gjenkalling av aktivitetene. 38

39 Hebekkskogen barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen har brukt Kjennetegn for godt språkarbeid men har ikke plukket ut et spesifikt område. Barnehagen jobber helhetlig med alle områdene. Personalet jobber mye med språket i hverdagssituasjoner, og er spesielt oppmerksomme på barn med ulike språklige utfordringer. Personalet bruker samtaler ved å stille åpne spørsmål, få til gode dialoger, og undre seg sammen med barna. Noen avdelinger har jobbet spesielt med lytting og lydbøker for samtale med barna om hva de hører. Avdelingene har jobbet med sansestimulering for språkutvikling. Barnehagen har et forbedringspotensial når det gjelder å jobbe med språkstimulering for minoritetsspråklige barn. Personalet skal tilegne seg mer kompetanse på dette. Barnehagen har ikke minoritetsspråklige skolestartere og har derfor ikke brukt kartleggingsverktøyet. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Barnehagen har avdelinger som består av aldershomogene barnegrupper, og barna deles inni i prosjektgrupper i hverdagen. Arbeid i prosjektgrupper er beskrevet i pedagogisk plan og prosessrefleksjon. Daglig leder kvalitetssikrer arbeidet sammen med pedagogiske ledere. Personalet bruker prosessrefleksjon som en dynamisk prosess hvor observasjon, dokumentasjon og refleksjon henger nøye sammen. Tidligvaktene har faste morgenmøter sammen med styrer. Tema på morgenmøter er organisering av dagen. Barnehagen har fast uke- og dagsstruktur. Barnehagen er inspirert av Reggio Emilia filosofien og prosjektarbeid er en del av den daglige virksomheten. Avdelingene går igjennom dagsstrukturen hver morgen sammen med barna, og barna er godt kjent med hvilken gruppe de skal være i og hva slags aktiviteter som skal skje i løpet av dagen. 39

40 Hoelshytta barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen har brukt Kjennetegn for godt språkarbeid ser at barnehagen jobber godt med alle områdene, spesielt med de gode samtalene under måltidet. Barn og personalet deles i smågrupper noe som fører til at det blir gode dialoger og godt samspill mellom voksen- barn, og barn- barn. Personalet rullerer på gruppene under måltider, slik at pedagogene får fulgt opp alle barns språkutvikling. Alle ansatte er bevisst sin rolle som språklige forbilder for barna, og det reflekteres ofte over hvorfor man jobber på den måten man gjør. Personalet jobber mye med begreper i hverdagssituasjoner. Vi skal jobbe mer med å få barna til å lytte til hverandre, og ikke bare være opptatt av hva de selv vil si. Vi skal skape en forståelse blant barna av at det er viktig at alle får uttrykke seg, og at alle skal lytte til den som snakker. Personalet skal jobbe mer med å stille åpne spørsmål, og få barna til å bli trygge på seg selv og sine meninger. Styrer har satt av tid til språktrening for minoritetsspråklige barn en time en gang i uka, og bruker Språkkista og leser eventyr med barna. Barnehagen har tett samarbeid med foreldre i språkarbeidet spesielt med minoritetsspråklige barn. Personalet etterspør ord, uttrykk og sanger på morsmålet, og alle barna får lære seg dette. Barnehagen har ikke minoritetsspråklige skolestartere, og har derfor ikke brukt Kartlegging for minoritetsspråklige skolestartere. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper De pedagogiske lederne sender alle planer til styrer, som følger opp at planer blir utført på avdeling. Styrer har en delt rolle som også består i å jobbe på avdeling. Styrer kommer med innspill og deltar aktivt på avdelingene i det daglige. Personalet deler barna i smågrupper daglig, og barna deles inn i aldersgrupper fast hver tirsdag og onsdag. Personalet og barna deles alltid under måltidet, og en voksen sitter da sammen med en liten gruppe med barn. Hver ettermiddag deles barna i to grupper. En voksen deltar på en gruppe, og to voksne deltar på den andre gruppa. Barnehagen bruker en tavle som henger i gangen der ukestrukturen for personalet er hengt opp. Alle er godt kjent med denne tavlen, og alle vet hvem som skal gjøre hva. Barna har faste plasser og fast dagsrytme som de er godt kjent med. Pedagogene lager periodeplan og månedsplan som foreldrene får tilsendt. 40

41 Jettegryta barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen har hatt fokus på arbeidet med flerspråklige barn. Avdelingene bruker smågrupper som metode. Dette bevisstgjør personalet på hvordan vi er i samspill med barn f.eks. under måltid. Hvordan personalet benevner og lytter til barn, gir barna tid til å fortelle og gjentar det barna har fortalt. Ansatte opplever at barna tør å bruke språket og kroppsspråket for å uttrykke sine behov og ønsker. Barnehagen ønsker å bli bedre på observasjon og dokumentasjon. Vi er gode på muntlig tilbakemelding, men trenger å bli bedre på å skriftliggjøre observasjonene. Barnehagen har et tettere samarbeid med minoritetsspråklige foreldre om språkarbeidet for å sikre god utvikling på norsk og morsmål. Barnehagen opplever at med et tettere samarbeid er det lettere for barna å sette ord på hva som skjer i barnehagen og foreldrene blir mer beviste på sin rolle i å være gode språkmodeller for sine barn. Barnehagen har minoritetsspråklig skolestartere og bruker kartleggingsverktøyet. Barnehagen har gode erfaringer med kartleggingen. Den gir et gode innblikk på hva avdelingen må jobbe mere med i løpet av barnehageåret. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Styrer bruker personalmøter og ledermøter til å planlegge sammen med pedagogene. Styrer er tydelig på å bevisstgjøre pedagogene i forhold til deres ansvar for å tilrettelegge for smågrupper. Barnehagen har 2 avdelinger som jobber tett sammen og har grupper på tvers av avdelingene. Ukerytme og gode rutiner tas opp med jevne mellom til diskusjon på avdelingsmøter, personalmøter og er rammene for all annen planlegging. Gjennom samlingsstund synligjør vi strukturen for barna ved å gå igjennom hva som skal skje i løpet av dagen, uka og måneden. Avdelingene har en fast ukerytme og dagsrytme for å skape forutsigbarhet for barna. 41

42 Kråkstad barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Styrer har gått igjennom kjennetegnene med pedagogene og assistene og har fokus på å organisere dagen i smågrupper for å fremme gode samtaler mellom barn og voksen. Resultatene av dette er gode samspillssitasjoner, ro og mulighet for konsentrasjon og uforstyrret lek over tid. Personalet vil ha mer bevissthet på bruken av åpne og lukkende spørsmål i dialog med barn. Barnehagen vil også jobbe med bevist bruk av konkreter som støtter fortellinger. Alle avdelingene har en lesekrok hvor barna kan lese i skjermede omgivelser. Barnehagen har et bevisst bruk av det fysiske miljøet, og henger opp bokstaver, rimekort og bilder av f.eks. eventyr til inspirasjon. Etter behov bruker vi ulike verktøy som språkkista, grønne tanker glade barn. Vi har fått midler til språktimer som gjør at vi kan planlegge, gjennomføre samt evaluere språkarbeidet og språkutviklingen til det enkelte barnet. Barnehagen har minoritetsspråklige skolestartere og har brukt kartleggingen. Gjennom å bruke dette verktøyet fikk barnehagen og foreldrene en trygghet på at barn var klar for skolestart. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Kråkstad barnehage er den nyeste barnehagen i Ski kommune og ble åpnet 1. august Barna skal oppleve nære og gode relasjoner, hvor de blir sett, hørt, tatt på alvor og kjenne seg betydningsfulle i et inkluderende felleskap. Barnehagen har i oppstarten valgt å forenkle de overordnende planene slik at de kan ha fokus på å skape trygge rammer for barn, foreldre og personalet. Barnehagen har innført «nærhetstid» mellom klokken Personalet er for eksempel ikke tilgjengelig på telefon og den som ringer blir møtt av en barnestemme som sier at «de voksne er opptatt med å leke med oss». Barnehagen har samlet alle møter til mandager slik at de andre dagene er frigjort til lek, prosjekter og aktiviteter med barn. Barnehagen har aldersdelte grupper og pedagogene har ansvaret for gruppeinndelingen. Gruppesammensetningen varierer fra dag til dag ut i fra alder, antall og aktivitet. Barnehagen er bygget og tilrettelagt for å kunne jobbe mye i smågrupper. Avdelingene har faste dagsrytmer og bruker visualiseringstavler med bilder som blir brukt igjennom hele dagen. Barna har bilder av seg selv som de bruker til å velge hvilke aktiviteter de har lyst til å være med på. Foreldrene får ukeplaner på mail. Barnehagens visjon «sammen skal vi skinne» viser til at barnehagen er en skattekiste med unike og verdifulle barn, og det gjelder å få de til å stråle og skinne. 42

43 Langhus barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Langhus barnehage har arbeid med språk som en grunnleggende ferdighet i sin årsplan, og dette tilpasses til de forskjellige avdelingene etter barnas alder. Når det gjelder bruk av Kjennetegn for godt språkarbeid har barnehagen lagt spesiell vekt på områdene Samtaler, Lek og Bøker. Barnehagen driver et godt språkarbeid for minoritetsspråklige barn. Barnehagen benytter seg av konkreter og bilder, og dagtavle med piktogrammer. Det er benyttet samtaleguide ved oppstart for nye barn, og barnehagen har benyttet tolk med foreldre. I arbeidet med barna har de benyttet Språkkista og spill, og de setter navn på klær og mat i de daglige situasjonene. Barnehagen har egne språkgrupper hvor de synger, leser og bruker musikk og dans. Barnehagen har minoritetsspråklige skolestartere. Kartleggingsprøve for minoritetsspråklige skolestartere skal benyttes i løpet av våren Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Bruk av smågrupper er lagt inn i årsplanen under et eget satsingsområde for barn og gode relasjoner. Barnehagen ønsker å jobbe i smågrupper som en metode for å få god kontakt mellom barn og voksne. Sammen med en tydelig struktur gjennom dagen skal bruk av smågrupper kjennetegne arbeidet i barnehagen. Styrer følger opp arbeidet med smågrupper i praksis, og påser at dette er med i avdelingenes ukeplaner. Det brukes smågrupper også ved turer og ved deling av grupper som er ute og inne til forskjellig tid. Styrer går morgensrunde hver morgen, for å hilse på barn og ansatte, og for å se hvordan hver enkelt avdeling fungerer. Styrer sikrer at en god struktur gjennom dagen, både for voksne og barn, følges opp. Avdelingene har dagtavler, hvor det vises hva som er barnas aktiviteter og hvilke barn som skal delta på de forskjellige aktiviteter. På dagtavlene vises det også hvilke voksne som har ansvaret for hver enkelt gruppe. Langhus barnehage legger spesiell vekt på bruk av rom, hvordan det enkelte rommet er innredet, da dette er viktig for strukturen. Det legges opp til at rommet skal vise tydelig hva slags bruk det er tilrettelagt for. Dette gjøres både for å bruke rommet som «den tredje pedagog», og generelt for å ha struktur på avdelingene. 43

44 Maurtua barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Kjennetegn for godt språkarbeid har vært behandlet på personalmøte i fjor, men har ikke vært brukt dette barnehageåret. Kjennetegn for godt språkarbeid skal gjennomgås på nytt i løpet av våren Hos de yngste barna har avdelingen arbeidet mest med områdene Samtaler og Bøker, og de har brukt mye høytlesning. Hos de eldste barna har avdelingen lagt vekt på samtaler med hvert enkelt barn i naturlige situasjoner, samt bruk av rim og regler, historier og sang. I språkarbeidet ellers følger de med på hvert enkelt barns språkutvikling, og bruker særskilt kartleggingsverktøy når det er spesielt behov for dette. Barnehagen har ellers brukt Språkkista på alle aldersgrupper i år. I tiden som kommer har barnehagen planer om å arbeide mer med fortellinger, med bruk av hånddukker og ved å spille teater. Barnehagen vil også bruke bøker mer, og vil kontakte biblioteket for et samarbeid. Ellers vil de bruke språk på å forberede barna til aktiviteter og gjøremål, og invitere barna til å delta i refleksjonsarbeid etter utførte aktiviteter. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Planene for arbeid med smågrupper er forankret i årsplanen og i periodeplaner. Dette følges opp på personalmøter og avdelingsmøter. Personalet er enige om at arbeid med smågrupper fungerer veldig bra. Maurtua barnehage holder til i to hus, med en avdeling i hver bygning. Barnehagen har etter hvert ønsket å samkjøre de to avdelingene mer ved å benytte hospitering av de ansatte og bytte på hvilken avdeling de arbeider på. Det har også vært grupper med barna på tvers av de to avdelingene, bl.a. ved at de yngste på storbarnsavdelingen og de eldste på småbarnsavdelingen har vært sammen. Denne hospiteringen og sammenkobling av barnegruppene gjøres for at alle barna skal kjenne hverandre, og at alle de voksne skal kjenne alle barna. Man blir på denne måten også kjent med alle foreldrene. Barnehagen har en klar dagsrytme, basert på mange års erfaring. Barna kjenner denne dagsrytmen godt. Barnehagen har faste arbeidsplaner for de voksne, noe som gjør det enkelt for en vikar å gå inn i de faste daglige arbeidsoppgavene på avdelingene. Barnehagen har et stabilt og erfarent personale. De er opptatt av å ha en fast struktur og gode rutiner. Strukturen diskuteres på møter, og styrer følger opp dette. Styrer ser at de voksne er engasjert, og de ansatte liker denne måten å organisere arbeidet på. 44

45 Nordre Finstad barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen har jobbet med Kjennetegn for godt språkarbeid, og har jobbet med bruken av språk i hverdagsaktiviteter. Kjennetegn for godt språkarbeid bidrar til et strukturert arbeid med språket, og gir personalet indikatorer på hva som må jobbes mer med. Personalet tilpasser samtaler etter barnas alder og språklig nivå, leser mye for barna, og jobber aktivt med språket i alle situasjoner, som ved å benevne ulike ting og handlinger. Barnehagen ser de er gode på å stille åpne spørsmål og undre seg sammen med barna, og har et bevisst forhold til forskjellen mellom beskjeder, samtaler og spørsmål. Personalet ser de er gode til å lytte til barnas innspill for ivaretakelse av barns rett til medvirkning. Barnehagen skal bli bedre på å jobbe systematisk med utvikling av barns ordforråd. Personalet skal jobbe med observasjoner av hverandre for å gi positive og konstruktive tilbakemeldinger i arbeidet. Personalet har blant annet som mål å få mer kunnskap om flerspråklige barns språktilegnelse. Barnehagen har minoritetsspråklige skolestartere, og har brukt Kartlegging for minoritetsspråklige skolestartere. Personalet erfarer at de får god oversikt over det som skal jobbes mer med, slik at barnet får best mulig tilrettelagt språkstimulering. Avdelingene har også med yngre barn, slik at personalet får fanget opp deres behov. Personalet mener at kartleggingen bidrar til å jobbe systematisk i forhold til utvikling av barnas ordforråd. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper I planen Pedagogisk innhold står det beskrevet hvordan barnehagen jobber i smågrupper. Dette er også temaer ved alle møter, og synliggjøres i månedsplaner og ukeplaner. Hver dag har avdelingene morgenmøter, og der beskriver avdelingene kort hvordan dagen legges opp. Avdelingene deler barna i smågrupper daglig. Avdelingene følger en fast dagsrytme, og styrer følger dette opp ved etterspørsel på avdeling dersom det ikke er tydelig i praksis. Avdelingene jobber etter fast dagsrytme, som justeres ved behov. Barnehagen med i prosjektet Effektiv bruk av pedagogressurser. Pedagogene jobber derfor ekstra med tydelighet i forhold til personalets roller og arbeidsoppgaver på avdeling. Storbarnsavdelingene gjennomgår dagen med barna, og det jobbes med å forberede barna i forkant av overgangssituasjoner. 45

46 Private familiebarnehager Eikåsen familiebarnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Vi jobber aktivt med hverdagsspråket, og personalet er bevisst hvordan de snakker med barna. Vi bruker snakkeposer, Språkkista og konkretiseringsmateriell i arbeid med språk. I og med at vi er en liten gruppe fanger vi raskt opp det språklige behov hos hvert enkelt barn som igjen gir oss grunnlag for hva vi skal jobbe videre med. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Vi er en veldig liten gruppe med bare fire barn, men vi deler allikevel barna i to grupper når vi har mulighet. Når de to minste sover, så er de to eldste i egen liten gruppe. Vi deler også barna inn ved aktiviteter, og tilpasser til de minste. Vi har fokus på barns rett til medvirkning når vi deler i grupper, og observerer kroppsspråket til de barna som enda ikke har utviklet språket. Hundremeterskogen familiebarnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Området vi har jobbet med nå er tilvenning. Det er viktig å gjøre barna trygge og setter ord på følelser. Barna faller fort til ro og tilvenningen går bra. Vi bruker mye bøker for å styrke språket. Vi synger mye og prater med barna om alt vi gjør, de peker og den voksne benevner. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Det er bare 8 barn i barnehagen, så det er i utgangspunktet liten gruppe. Vi ser an dagsformen til barna, men deler ofte de 4 eldste og de 4 yngste i grupper. I årsplanen er det nedtegnet en dagsplan som vi følger. Den er ikke synlig for barna, men selv 1-åringene lærer seg fort rytmen på dagene. De hører at nå er det spisetid så kommer de. De yngste lærer av de som er litt eldre. Er det behov så bruker vi konkreter. 46

47 Oppegårdveien familiebarnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Vi er tett på barna i og med at vi er så få barn, og vi kan følge opp samtaler med hvert enkelt barn. Vi snakker mye med barna og er bevisst hvordan vi bruker språket. Ved påkledning setter vi ord på klær og skotøy, og på tur setter vi ord på det vi ser. Når vi da kommer tilbake til barnehagen pleier vi å snakke om hva vi har sett, og barna utvikler dermed et her- og nå, og der- og da perspektiv. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Vi har en strukturert hverdag, og barna vet alltid hva vi skal fordi vi forbereder dem i god tid før overgangssituasjoner og aktiviteter. Vi tilpasser aktiviteter etter barnas alder og behov. Barnegruppa deles i to når de minste sover, og da er de eldste ute og leker. Vi er på basen på Langhus på fredager, og barna trives godt i større gruppe der de får møte andre barn de etter hvert kjenner godt. 47

48 Rosenlund barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen har brukt Kjennetegn for godt språkarbeid og har jobbet med området Samtaler. Samtaler er noe personalet bruker mye tid på i hverdagen. Samtaler og kontakt blir alltid prioritert og dette jobbes det mye med. For de minste barna innebærer det å sette ord på egne og andres følelser og behov både verbalt og non-verbalt. Dette resulterer i trygge barn og rolige dager. Barnehagen erfarer at de har barn som er trygge i barnehagen. Personalet jobber også med å forstå egne og andres intensjoner, og bruker samtaler mye til dette. Dette danner igjen grunnlaget for gode relasjoner. Barnehagen erfarer at kontakten mellom voksne og barn er betydelig bedre nå når de har jobbet mye med dette gjennom flere år. Barnehagen har jobbet mye med bøker og lesing. Prosjektet Les høyt for meg har resultert i en mer aktiv og variert bruk av bøker. Personalet skal jobbe mer med talespråkets hastighet. Personalet skal jobbe med å snakke saktere og være tydelige, og særlig for barn som er sene i språkutvikling er dette viktig. Barnehagen jobber med voksenrollen i lek, og der har personalet fokus på språkutvikling. Personalet ser at spesielt guttene profiterer på dette. Ved å arbeide på denne måten sikres det at alle barna får god voksenkontakt og språkstimulering gjennom dagen, ikke bare de barna som ofte søker voksenkontakt. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Styrer er igangsetter og iverksetter når avdelingene legger planer. Styrer deltar også på evaluering. Styrer legger til rette for refleksjon for å øke bevisstheten i personalet av viktigheten av å dele i smågrupper. Barnehagen har helt konkrete planer for hvordan dagene ser ut og hvor personalet skal være til en hver tid. Barnehagen ser at dette nå er godt innarbeidet i praksis, og personalet fordeles godt i smågrupper med barna hver eneste dag. Barnehagen har jobbet med at personalet skal være en god leder for barna, og styrer sikrer at personalet har tilstrekkelig kompetanse til å utføre dette arbeidet. Barnehagen bruker Mykid som sikrer system på avdelingene. Der legges det inn månedsplaner, dokumentasjon og nyhetsbrev. Styrer er jevnlig deltakende i det daglige arbeidet og prioriterer dette høyt. Styrer får dermed god innsikt i praksis på avdelingene og bistår ofte med strukturering ved behov. Styrer har gjennomført barnehagevandring og har brukt verktøyet Pharresia. Dette verktøyet sikrer at personalet jobber mot felles mål i henhold til rammeplan og barnehageloven. Personalet har dermed systematisert og strukturert refleksjon og tilbakemeldingskultur i barnehagen for videreutvikling av praksis. 48

49 Siggerud barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen har brukt Kjennetegn for godt språkarbeid som et refleksjonsverktøy på personalmøte. Dette skal følges opp på avdelingene. Bruken av Kjennetegn for godt språkarbeid øker bevisstheten om hvordan barnehagen skal arbeide med språk. Foreløpig er to områder valgt ut til fordypning: Samtaler og Lek. Når det gjelder arbeidet med språk for minoritetsspråklige barn, bruker barnehagen høytlesning, visualisering med konkreter og bilder, og språkgrupper hvor vi jobber med begreper og med språkforståelse. Barnehagen legger vekt på tilvenningsperioden, både i arbeidet med barna og med foreldrene. Videre i løpet av året følges dette opp med en primærkontakt for hvert barn. Personalet er bevisst på bruk av hverdagsspråk og systematisk språkbruk i samværet med minoritetsspråklige barn. Barnehagen har minoritetsspråklige skolestartere i år. Disse barna skal kartlegges i to omganger i løpet av våren 2017 ved hjelp av Kartleggingsprøve for minoritetsspråklige skolestartere. På denne måten kan barnehagen tilrettelegge språkarbeidet ut fra hva det enkelte barnet har behov for. På slutten av barnehageåret vil man se effekten av tiltakene og om tiltakene har vært nyttige. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Styrer sikrer at avdelingene bruker smågrupper gjennom de rammene som er lagt i årsplan for barnehagen, og som et virkemiddel innenfor barnehagens satsingsområder. Styrer sikrer at avdelingene har en tydelig struktur gjennom dagen gjennom planarbeidet og møtestrukturen i barnehagen og i den dokumentasjonen avdelingen lager i ettertid. Styrer besøker avdelingene for å følge opp strukturen på avdelingene. Avdelingene benytter i ulik grad dagstavler og morgenmøter, og alle avdelingene har en tydelig dagsrytme. Dagsrytmen innarbeides tidlig om høsten, og følges deretter gjennom hele året. Avdelingen i barnehagen er inndelt etter barnas alder, og rutinene er styrende for dagsrytmen hos de yngste barna, mens aktivitetene i større grad er styrende for de eldste barna. Avdelingene har både faste grupper og grupper for bestemte formål og opplegg, pluss grupper på tvers mellom avdelingene, f.eks. når de går på tur. Dette benyttes for at barn skal bli kjent på tvers av avdelingene, og dette fører barnehagen sammen som ett hus. Det er oppslutning fra personalet om å arbeide med og i smågrupper, da de ser at det fungerer godt. 49

50 Siggerud gård barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Kjennetegn for godt språkarbeid har vært brukt på personalmøte og på avdelingene for å finne ut hva barnehagen skal bli bedre på. Barnehagen arbeider spesielt med området Samtaler, hvor det særlig legges vekt på bruk av språk i hverdagssituasjoner. Barna bruker språket til å sette ord på sine følelser, og barna bruker språk i arbeidet med prosjekter. Barnehagen snakker med enkeltbarn i samtaler i rolige soner på avdelingene. Barna kan også snakke med hverandre i rolige soner. Personalet er tilstedeværende voksne som lytter, og barn snakker mye når de er sammen med undrende voksne. Barnehagen ønsker å arbeide mer systematisk med språkgrupper og bruk av Språkkista. De vil bli bedre på å dokumentere overfor foreldrene hva som er gjort. Barnehagen ønsker også å bruke mer eventyr, sang, rim og regler og drama med de eldste barna. Barnehagen har språksamlinger hvor de minoritetsspråklige barna er sammen med de øvrige barna. Barnehagen har god oversikt over barna og deres utvikling og behov. Siggerud gård barnehage har minoritetsspråklige stolestartere i år, og barnehagen har brukt Kartleggingsprøve for minoritetsspråklige skolestartere sammen med disse barna etter nyttår Kartleggingsverktøyet er veldig godt. Barna snakker ut fra det som er på bildene, og bildene inspirerer barna til å snakke mye om hvert enkelt emne og hvert enkelt bilde. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Avdelingen deles inn i prosjektgrupper, lekegrupper og språkgrupper. Alle avdelingene har faste smågrupper, og alle barna vet hvilke grupper de er på og hvilke voksne som er der. Personalet rullerer, slik at alle voksne får vært sammen med alle barna. Inndeling i smågrupper skjer også ved måltider, ved påkledning og i utetiden. Det fysiske miljøet på avdelingene er lagt opp i forskjellige soner, slik at barna fordeler seg på disse. Det er mange «rom i rommene», og garderobe og bad er også tatt i bruk. Barna skal også ha mulighet til å være i grupper uten voksne. Avdelingene har en fast struktur for hver uke, og denne strukturen er konstant gjennom hele året. Foreldrene kjenner denne strukturen. Avdelingene har dagsplaner med fordeling av personale, og dette er tatt opp på avdelingsmøter, slik at alle vet hva de skal gjøre til enhver tid. 50

51 Skoghus barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Personalet er opptatt av voksenrollen i relasjon med barna, og jobber i små grupper for å skape trygghet, forutsigbarhet og gode relasjoner. Det er viktig med tilstedeværende voksne som setter ord på og bekrefter barnas initiativ til samtale og aktivitet. I mindre grupper ser de ansatte at barna blir tryggere og utvikler ordforråd i leken, og setter ord på følelser. Avdelingene deler i smågrupper under måltidet og ser at dette gir alle barn mulighet til delta aktivt i samtaler og undring rundt hva de har opplevd, skal gjøre sammen. Personalet er delaktige og støtter barn i å sette ord på sine opplever. De ulike avdelingene jobber med ulike områder baser på barnas alder. Noen avdelinger jobber med hvordan man leser bøker for barn, mens andre jobber med struktur og organisering. Barnehagen bruker språkgrupper og ulike arbeidsmetoder som språkkista, piktogrammer, ipad, rollelek. Avdelingene jobber også med temaer og bruker nøkkelord. Vi får også veiledning av flerkulturell konsulent i forhold til språkarbeid og i forkant av foreldresamtaler. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Smågrupper er en innarbeidet arbeidsmetode som er forankret i årsplanen. Avdelingen er involvert i å utarbeide årsplanen. Refleksjon rundt smågruppejobbing foregår jevnlig på personalmøter, planleggingsdager, ledermøter og avdelingsmøter. Pedagogisk ledere har ansvaret for dokumentasjon og refleksjon på sine avdelinger. Innholdet dokumenteres med praksisfortellinger som danner grunnlaget for refleksjonsbrev som sendes til foreldrene og styrer. Styrer er daglig ute på avdelingene og bidrar av og til aktivt i ulike grupper for å observere hvordan gruppene fungere. Alle avdelingene har skriftlig dokumentert dagsrytmen hvor barna deles i faste grupper med faste voksne. Dette skaper forutsigbarhet, trygghet og gode relasjoner. Avdelingen samarbeider også om aldersinndelte grupper. Avdelingene bruker i ulike grad samlingsstund med barna for og formidler det som skal skje i løpet av dagen. Avdelingene jobber med å bli bedre på å visualisere dagsrytmen. 51

52 Skoglia barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen har brukt Kjennetegn for godt språkarbeid. Personalet erfarer at ved å bruke kvalitetskjennetegn får de analysert eget ståsted, og fokuset på språkarbeidet holdes oppe ved å bruke kvalitetskjennetegnene. Personalet har jobbet mye med visualisering, ord og begreper. De ser at det jobbes godt med begreper, og bøker brukes (spesielt på småbarnsavdeling) for språkstimulerende kommunikasjon, noe som bidrar til at barna utvikler veldig mange ord og begreper. Barnehagen har jobbet mye med hvordan personalet lytter til barn. Personalet skal bli bedre på å visualisere/ sansestimulering, og bruke enda mer konkretiseringsmateriell. Personalet skal også bli enda bedre på å lytte til barn, for å gi barna en god selvfølelse på å kommunisere. Barnehagen har ikke minoritetsspråklige skolestartere og har derfor ikke brukt Kartlegging for minoritetsspråklige skolestartere. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Alle avdelinger jobber med smågrupper hver dag, og dette beskrives i pedagogiske månedsplaner. Hver dag har avdelingene inndelte lekegrupper, aktivitetsgrupper, og en gang i uka har de turgrupper. Smågruppeinndeling er en nødvendig struktur for god ledelse av barnegrupper. Personalet setter sammen barnegruppene ved å analysere barnegruppas forutsetninger for lek, læring og utvikling, og etablerer gruppene med dette utgangspunktet. Avdelingene deler inn i aldershomogene grupper. Barnehagen bruker Kvalitetskjennetegn på god ledelse av barnegrupper, og har gått igjennom kjennetegnene med alle ansatte. Personalet erfarer at dette skaper en konkret ramme for hvordan vi etablerer strukturen. God ledelse av barnegrupper er et gjennomgående tema på ledermøter, avdelingsmøter og personalmøter. Styrer ser at praksis på avdeling er i samsvar med planer, og strukturen opprettholdes også ved fravær i personalet ved at vi har en godt etablert plan som personalet er godt kjent med og gjennomfører i praksis. 52

53 Skotbu og Blåveiskroken barnehager Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen jobber med hverdagssituasjoner og overganger med fokus på nære relasjoner og følge opp beskjeder. Ett eksempel er under måltidet hvor personalet deler barna inn i små grupper for å ha fokus på samtalen og relasjoner under måltidet. Personalet opplever at det blir en god atmosfære og at barna deler opplevelser, tanker og bruker tid på å undre seg sammen. Gjennom samtaler får barna være med å reflektere over egen hverdag. De opplever mestring gjennom å hjelpe hverandre og delta i forberedelse før, i og under måltidet. Personalet ser at gjennom å strukturere måltidet slik får barna god tid til å spise seg god og mett. Avdelingene skal jobber mere med gjenkalle bøker, historier og fortellinger og samtale rundt disse. De ansatte vil bli mer beviste på hvordan de stiller spørsmål om de er åpne er lukkede. Avdelingene har laget ordbok på barnets morsmål med de mest brukte ordene i samarbeid med foreldrene som personalet har brukt aktivt med barna. Dette gjør det lettere for barna å komme i gang med å lære norsk. Barnehagen ser at gjennom å ha fokus på smågrupper, nære relasjoner, tydelig språk, konkreter og lek lærer barna norsk og får kjennskap til norsk kultur. Barnehagen har minoritetsspråklig skolestartere men har ikke brukt kartleggingen da avdelingen gjennom det daglige arbeidet har god innsikt og oversikt over barna språklige utvikling i samarbeid med foreldrene. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Barnehagen består av to hus og var tidligere en del av Kråkstad barnehage. Barnehagen startet fra høst 2016 som en egen enhet med en felles styrer. Vi har derfor hatt fokus på å lage gode strukturer i årsplan og pedagogiske planer som danner grunnlag for avdelingens praksis og planarbeid. Alle avdelingene deler i små grupper jevnt over hele dagen i ulik grad avhengig av alderssammensetning i gruppa. Personalet er særskilt opptatt av relasjonene i smågruppene. Styrer følger opp gjennom å være tilstede på avdelingene og møter og skriftlige evalueringer. Vi bruker verktøyet kjennetegn for god gruppeledelse. Avdelingene har en faste dagsrytmer som visualiserer og strukturer dagen for både ansatte og barn. De ansatte går igjennom dagen med barna hver morgen slik at barna får en oversikt innholdet for dagen. 53

54 Smedsrud barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen I bruken av Kjennetegn for godt språkarbeid har barnehagen arbeidet mest med Samtaler. Dette inngår i hverdagsspråket og i dialoger hvor de ansatte lytter til barna. Én avdeling har arbeidet mye med området Bøker og med litteratur, og biblioteket kommer jevnlig på besøk. Det benyttes sanger, historier og lesing av bøker, og de hører på lydbøker. Kjennetegn for godt språkarbeid skal følges opp i barnehagen i løpet av våren Barnehagen ønsker å bli bedre på språkarbeid med flerspråklige barn. Dette gjelder særlig når det gjelder kunnskap om kultur og selve møtet med foreldrene. I arbeidet med språkutvikling hos de minoritetsspråklige barna bruker barnehagen Boka mi, som også sendes med hjem til foreldrene. Ellers bruker de bøker, spill og lotto i vanlige språkgrupper. Smedsrud barnehage har minoritetsspråklige skolestartere i år. De har brukt Kartleggingsprøve for minoritetsspråklige skolestartere hvert år siden den ble innført. Den brukes først om høsten det siste året barna går i barnehagen, og så brukes den om igjen på våren i slutten av barnehageåret. Kartleggingen synliggjør det som barnehagen ikke klarer å se selv. De får oversikt over mangler i barnas språk, både når det gjelder emner og språkbruk, f.eks. bruk av preposisjoner. Videre snakker barnehagen med foreldrene om hvordan de kan bidra. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Smedsrud barnehage har brukt smågrupper i mange år, og dette er godt innarbeidet. Dette er en fast arbeidsmetode for barnehagen. Styrer ber om en plan for avdelingen, og denne inneholder oversikt over smågrupper, ute- og innegrupper, språkgrupper og verkstedgrupper. Planene lages i begynnelsen av året. Det blir roligere og bedre miljø når det er små grupper, det blir mindre støy og færre konflikter. Bruk av smågrupper er en god hjelp for de voksne til å være gode, tilstedeværende voksne. Alle avdelingene har en klar og tydelig dagsrytme. Den er skriftlig og gjennomarbeidet, og arbeidsfordelingen mellom de voksne går av seg selv. Ungene har god oversikt over dagen sin. Det benyttes visualisering, med bilde av hvert enkelt barn og bilde av hver av de vanligste aktivitetene. For de eldste barna er også bruken av de enkelte rommene visualisert til spesielle tider av dagen. Prosjekter blir visualisert med tankekart, og også med bilder. Når det er satt opp tankekart på den enkelte prosjekt, blir dette tydelig også for styrer og for foreldrene. 54

55 Spilloppen barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen har brukt Kjennetegn for godt språkarbeid og ser at begge avdelingene jobber godt med mange av områdene. Hverdagsspråket har vært fokus, vi setter ord på og benevner ulike ting, hendelser og gjenstander gjennom hele dagen. Gjentakelse er også viktig for småbarna og det jobber vi mye med. Vi bruker konkretiseringsmateriell, farger og bilder i arbeidet med språkstimulering. Vi ønsker å jobbe mer med strukturert språkstimulering for de eldste på småbarnsavdelingen. Vi har mottatt midler fra kommunen til arbeid med minoritetsspråklige, og har så vidt startet dette arbeidet. Det skal vi jobber videre med neste år. Barnehagen har ikke minoritetsspråklige skolestartere. Vi bruker Tidlig innsats for god lesestart for alle førskolebarna, og vi erfarer at barna får en god innføring i blant annet rim, regler, begreper, forlyd, stavelser og dermed er godt forberedt til skolestart. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Allerede før barna starter blir de delt i faste primærgrupper. Ved oppstart sender styrer ut velkomstbrev til alle nye barn, der er det fastsatt hvilke gruppe barna hører til, og med hvilken voksen. Vi deler storbarnsavdelingen i tre grupper, der førskolebarna er i egen gruppe. En fast voksen følger hver gruppe. Når vi har lekegrupper deler vi også ofte i primærgrupper. Barna er godt kjent med rutiner og hva som skjer til enhver tid. Småbarnsavdelingen er i seg selv en passe gruppestørrelse, og alle barna trenger å være sammen for å få til godt samspill barna i mellom, utfordringer, og utvikling. Barnehagen har faste rutiner som dokumenteres gjennom ukeplaner og periodeplaner. 55

56 Trollskogen barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen benytter Kjennetegn for godt språkarbeid med jevne mellomrom. Barnehagen har fått en økt bevissthet om hvor viktige vi i personalet er for barnas språkutvikling og hvordan vi kan støtte den. Barnehagen ser at vi jobber godt med temaet Samtaler med barn. Personalet snakker med og ikke til barna, og er opptatte av å få til et godt samspill. Avdelingene bruker månedens begrep, og ukas ord som er limt fast på bordene for å få til gode samtaler ved blant annet måltidene. Spesielt småbarnsavdelingen har jobbet godt med voksenrollen i lek og språkstimulering. Avdelingene jobber mye med konkretiseringsmateriell og illustrering av blant annet prosjekt, eventyr, og ulike temaer. Personalet ser at de må bli bedre på lesing med barna, og ønsker å få til lesing med alle barn flere ganger i uka. Personalet skal også bli bedre på å forberede barna i forkant av ulike aktiviteter. Barnehagen har minoritetsspråklige barn og jobber med å bruke språket aktivt sammen med barna. Barnehagen mottar språkmidler fra kommunen som gjør at de kan sette av tid til å jobbe systematisk med minoritetsspråklige. Barnehagen bruker Kartlegging for minoritetsspråklige skolestartere og erfarer at personalet får en stor bevissthet på hva de skal jobbe med for at hvert enkelt barn skal få en best mulig språkutvikling. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Ansatte har fått opplæring i nytteverdien av smågruppejobbing, og hvordan de skal organisere dagen på en god måte. Styrer følger tett opp med dialog over praksis. Barnehagen har en tydelig struktur for arbeid med smågrupper som benyttes i alle aktiviteter gjennom dagen. Noen avdelinger har dagtavler som er synliggjort for barna, og alle avdelinger har ukeplaner som viser ukestrukturen i form av tekst, bilder og farger. Personalet jobber mye med barnegruppa i oppstart av nytt barnehageår, og barna kjenner etter hvert godt til hvilke grupper de hører til. 56

57 Tussestien barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen I Kjennetegn for godt språkarbeid har barnehagen konsentrert seg om Barnehagens arbeid med språkmiljø og språkstimulering. Alle ansatte har fylt ut skjemaet individuelt. Deretter har de vurdert dette samlet innenfor avdelingen for å se hvor det er utfordringer. Av områdene har de arbeidet mest med Samtaler, Bøker, Ord og begreper og Språklig bevissthet. Avdelingene har brukt dette i hverdagssituasjoner, hvor de konkrete gjenstandene og tingene er til stede. Barnehagen ønsker å bli bedre på bruk av språk i hverdagssituasjoner som måltid, påkledning, formingsaktiviteter og andre hverdagsaktiviteter. De skal være bevisste på å benevne ting og bruke begreper. Barnehagen jobber med språkutvikling hos de minoritetsspråklige barna mye på samme måte som med de andre barna. De buker Språkkista, lotto-spill og sanger. De bruker konkreter og illustrasjoner, både i naturlige sammenhenger og i samlingsstund. Videre bruker de hverdagsord fra foreldrene sammen med barna. Tussestien barnehage har minoritetsspråklige skolestartere i år, og benyttet Kartleggingsprøve for minoritetsspråklige skolestartere i januar Dette har gjør at barnehagen kan finne fram til begreper som er mangelfulle hos barna. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Styrer følger opp arbeid med smågrupper på ledermøter med de pedagogiske lederne, og også ved deltakelse på avdelingsmøter. Styrer er med så ofte som mulig. Bruk av smågrupper er godt innarbeidet i Tussestien barnehage. Den enkelte ansatte har ansvar og tar ansvar for sin gruppe størstedelen av dagen. Barnehagen har videreutviklet måten å arbeide med grupper, og ønsker nå å dele inn i mer tilnærmet aldershomogene grupper. Alle avdelingene har faste dagsrytmer, og disse er ganske like. Barnehagen bruker morgenmøter for å organisere barnehagen på best mulig måte for alle avdelinger. Her deltar en fra hver avdeling. Alle skal være «på tilbudssiden» når det er spesielle utfordringer, og i tillegg til å ivareta egen avdeling også ha blikk for helheten på huset. På denne måten får man gjennomført det man har planlagt på en best mulig måte. 57

58 Vestråt barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen har jobbet med personalets rolle og bruk av hverdagssituasjoner i barns språkutvikling. Barnehagen har ansatte som er beviste i sin rolle som språkmodell i hverdagen, og jobber med å benevne, konkretisere, planlegge og gjenkalle i løpet av dagen sammen med barna. De ansatte bruker bilder som et utgangspunkt for samtaler med barn og for at barn og foreldre kan sammen om hva som har skjedd i barnehagen. Barnehagen ønsker å bli bedre på å implementere digitale verktøy i språkarbeidet sammen med barna. Barnehagen har mange minoritetsspråklige barn og bruker samtaleguiden Bli kjent med barn og familier med minoritetsspråklig bakgrunn i foreldresamarbeidet. Personalet opplever at det er et godt verktøy for å bli kjent med barnet og familien. Barnehagen har minortetsspråklige skolestartere og kartlegger språket for å se hva den kan jobbe mer med siste året i barnehagen. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Styrer sikrer at avdelingen jobber med smågrupper ved å ha det som tema på personalmøter, ledermøter og avdelingsmøter regelmessig. Smågrupper er grunnlaget for struktur og oppbygging i hverdagen. Alle avdelingene har faste dagsrytmer som gir forutsigbarhet for barna. Avdelingene er opptatt av struktur, trygghet og legge til rette for gode relasjoner med barn. 58

59 Vestveien barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen benytter Kjennetegn for godt språkarbeid, og avdelingene jobber med ulike områder herfra. Med de yngste barna jobber de med konkreter, har månedseventyr og leser til hvert måltid. De skal bli bedre på å bruke rim og regler. Hos de eldre barna har barnehagen hatt fokus på høytlesinger under måltidene. Alle avdelingene er opptatt å benevne og bruke språket gjennom alle aktiviteter i løpet av dagen. Personalet ser at igjennom høytlesning under måltidene har barna fått økt konsentrasjon. Høytlesning gir også barna felles leketema som personalet kan se igjennom i leken. De ansatte opplever at barna får flere begreper og økt samtalekompetanse. For de eldste barna skal de jobbe mer med å bruke et mer presist språk, benevne, artikulasjon og snakke langsommere slik at alle barn får med seg hva som blir sagt. Barnehagen har språkgrupper på alle avdelingene. Barnehagen bruker ulike verktøy som språkkista, boka mi, konkreter, språkposer, snakkepakka og skoggruppemetoden. Den bruker bildekort og samtaleguiden ved tilvenning. Barnehagen har minoritetsspråklige skolestartere og kartlegger disse. Kartleggingen er nyttig for å få et bilde av hva barna kan og hva avdelingen kan jobbe mer med igjennom det siste året. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Smågruppejobbing er en innarbeidet struktur i barnehagen og synes i planer og dokumenter. Styrer har det jevnlig som tema på ledermøter. Barnehagen deltar i pilotprosjektet Pedagogen som ressurs hvor et av kriteriene for å delta er at det deles i smågrupper igjennom dagen. Pedagogen har ansvaret for å lede sin gruppe med oppfølgning og veiledning av sine ansatte i å lede barnegrupper. Det varierer mellom avdelinger hvordan strukturen synliggjøres for barna. 59

60 Vevelstadsaga barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen bruker Kjennetegn for godt språkarbeid, og alle avdelinger har utført kartlegging av kjennetegn. Avdelingene har jobbet mye med hverdagssituasjoner og språkstimulering i hverdagen. Personalet ser at det å jobbe på denne måten gir barna et bedre ordforråd. Avdelingene skal jobbe mer med språkstimulering ved stellesituasjoner og i konfliktsituasjoner der barna kommer i konflikt med hverandre. Barnehagen har mottatt midler fra kommunen til å jobbe med språkstimulering for minoritetsspråklige barn. Barnehagen har minoritetsspråklige skolestartere, men har i år ikke hatt behov for å bruke Kartlegging for minoritetsspråklige skolestartere. Personalet bruker Språksprell og Tidlig innsats for god lesestart, samt Språkkista for alle skolestartere. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Smågruppejobbing er faste temaer på planleggingsdager, personalmøter, ledermøter og pedagogmøter. Alle avdelinger har levert inn en oversikt til styrer på hvordan de deler i grupper. Styrer er rundt på avdelinger og ser at avdelingene jobber med smågrupper i praksis, og at planene følges opp. Avdelingene har morgenmøter i barnehagen og der gjennomgås dagen for hver avdeling. Dersom det er fravær i personalet så fordeles personalet, eventuelt vikar settes inn slik at smågruppejobbing og dagsstrukturen opprettholdes. Tydelig dags- og ukestruktur på avdelingene er gjennomgående tema på alle møter. Alle avdelinger har en plan for aktiviteter, vakter, og alle avdelinger har en dagstavle som brukes sammen med barna. Barnehagen har fått TIBIR veiledning og PMTO veiledning for å videreutvikle og jobbe systematisk med struktur og smågruppejobbing. Barnehagen har tilrettelagt det fysiske leke- og læringsmiljøet slik at det stimulerer til smågrupper også i lek. 60

61 Vevelstadåsen barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen bruker Kjennetegn for godt språkarbeid. Avdelingene har gjennom kartlegging funnet et fokusområde de arbeidet videre med. Alle avdelingene har også valgt å arbeide med hvordan de organiserer dagen med smågrupper for å fremme gode samtaler mellom voksne og barn i hverdagsaktiviteter. Det reflekteres over målene underveis og det gjøres endringer baserte på erfaringene fra hverdagen. Personalet erfarer og opplever å få mer tid til enkeltbarn. Barnehagen opplever også at barna er mer tilfreds i gruppene. Gjennom å bruke kjennetegne blir personalet mer bevist på å reflektere over egen praksis i hverdagen og gjøre endringer underveis. Barnehagen ønsker å bli bedre på å lage planer som er fleksible ved endringer. Avdelingene bruker temaer fra språkkista og Boka mi som er et kartleggingsverktøy for ord og begreper. Barnehagen mottar språkmidler som gjør at ansatte kan ha et spesielt fokus på enkeltbarn med minoritetsspråklig bakgrunn. Barnehagen jobber med foreldrene for å være en brobygger mellom morsmålet og norsk. Barnehagen har minoritetsspråklige skolestartere bruker kartleggingsverktøy. Det brukes to ganger i løpet av det siste barnehageåret. Gjennom den første kartleggingen sees det etter områder som det må jobbe ekstra med det siste året. Barnehagen har et tett samarbeid med Vevelstadåsen skole og får tilbakemeldinger på at kartleggingen gir skolen et godt utgangspunkt for å tilrettelegge for en god skolestart. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Styrer sikrer at avdelingene bruker smågrupper som metode, ved å drive barnehagevandring som gir tilbakemeldinger og refleksjoner til avdelingene. Avdelingene har en tydelig struktur og organisering av dagen. Barnehagen har det også som et fast punkt på ledermøter og avdelingsmøter hvor de reflekter og evaluerer smågruppejobbingen. Avdelingene har morgenmøte med barn og voksne hvor dagen blir gjennomgått. Barna deles inn i mindre grupper. Gruppeinndelingen varierer i løpet av uken avhengig av tema og aldersinndeling. Personalet observeres og tar hensyn til relasjoner mellom barn og barns ønsker for hvem de vil leke med når gruppene settes sammen. Dette kan også variere noe fra dag til dag ut fra barnas ønsker og behov. Personalet har en tydelig ansvarsfordeling og dagsrytme som følges. 61

62 Villenga barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Kjennetegn for godt språkarbeid ble gjennomgått våren 2016 og på nytt i januar Hver avdeling har gått gjennom de forskjellige punktene. Området Samtaler er naturlig å prioritere når det arbeides i grupper hele dagen, både i hverdagssituasjoner og når det gjelder samtaler rundt pedagogiske aktiviteter. De voksne er aktive i bruk av språket. Kjennetegn for godt språkarbeid er et fint verktøy for å evaluere egen praksis når det gjelder språk. Barnehagen ønsker å bli bedre på didaktisk planlegging når det gjelder språkarbeid. De ønsker å arbeide mer med området Bøker, ved å ha mer høytlesning i grupper og lese mer bøker generelt. Når det gjelder språkarbeid for minoritetsspråklige barn, deltar de aktuelle barna i det vanlige språkarbeidet sammen med de andre barna. Personalet observerer og følger opp hvis det er noen barn som har spesielle behov når det gjelder språk. Villenga barnehage har ikke minoritetsspråklige skolestartere i år. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Barnehagen har arbeidet med smågrupper de siste årene, etter at det tidligere fellesarealet ble delt inn i tre rom. Også småbarna deles i smågrupper. På denne måten ser de voksne hvert enkelt barn, og dette gir et bedre lekemiljø for barna. Det gir større handlingsrom å bruke smågrupper. Det gir en rolig og fin start på dagen når det er grupper. Barna er delt i grupper så lenge det er flere voksne til stede på hver avdeling. Hele barnehagen brukes til smågrupper, også møterom. Barnehagen har et vaktsystem med 4 vakter hver dag, som går i turnus på hver avdeling. Dette ligger «i bunn» for de voksne. For barna er det først og sist på dagen en «praktisk» periode, mens den perioden av dagen når alle er på jobb er en «strukturert» periode. På småbarnsavdelingene er det en tydelig struktur bestemt ut fra rutinesituasjoner. Strukturen i løpet av dagen for storbarnsavdelingene følger aktivitetene, enten frileksperioder eller voksenstyrte aktiviteter. Ungene er godt kjent med strukturen, og det er gode overgangssituasjoner mellom de forskjellige aktivitetene. 62

63 Øvre Hebekk barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen har brukt Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid og har jobbet med området innenfor bøker og ord/begreper. Personalet har brukt bøker og lesing, og avdelingene får besøk av biblioteket flere ganger i året. Barna får tilbud om et godt og variert utvalg av bøker, og kan også ha med bøkene hjem. Dette har resultert i at barna har tilegnet seg et rikt ordforråd, og vi ser barn som reflekterer sammen, leser sammen, samtaler rundt bøkene, og synger mye. Vi skal bli bedre på å jobbe mer med minoritetsspråklige barns språkutvikling i hverdagen. Det fysiske miljøet skal synliggjøre at barnehagen har mange minoritetsspråklige barn, og fremme språkutvikling for spesielt disse barna. Barnehagen har mottatt språkmidler fra kommunen til språkarbeid med minoritetsspråklige, og har jobbet strukturert med faste språktreningsgrupper til faste tider to dager i uka. Personalet erfarer at ved å jobbe på denne måten oppdager de hva barna trenger mer trening i for å utvikle et best mulig norskspråk. Personalet har brukt kartlegging for alle minoritetsspråklige skolestartere og erfarer at barna utvikler et bredere ordforråd og er sterkere rustet til å starte på skolen. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Barnehagens arbeid med smågrupper er skriftliggjort i årsplanen og plan for pedagogisk innhold (velkommenhefte). Alle planer og evalueringer leveres alltid til styrer som da får en oversikt over hvordan det jobbes med struktur og smågrupper på avdelingene. Alle avdelinger har synliggjort gruppearbeid og aktiviteter på ukeplanene og månedsplanene. Styrer tar opp temaet God ledelse av barnegrupper på personalmøter, plandager og avdelingsmøter. Styrer har ledersamtaler med pedagogene to ganger i året i tillegg til medarbeidersamtaler. Der reflekteres det over arbeidet på avdeling, og legges videre plan for utvikling av blant annet både struktur og smågruppearbeid. Strukturen er synliggjort for alle ansatte og foreldre gjennom alle planer, og også gjennom hjemmesiden til barnehagen. Alle avdelinger gjennomfører morgenmøter med styrer, der styrer er den som har det overordnede ansvaret for hvordan dagen struktureres særlig ved fravær. Vi er med i prosjektet Effektiv bruk av pedagogressurser, og gjennom dette prosjektet erfarer vi at pedagogene får en tydeligere rolle som leder av avdelingen og også som leder av barnegruppene. Barna er godt kjent med hvilken gruppe de hører til, og hva som skal skje i løpet av dagen. 63

64 Bøleråsen skole Læringsmiljø Elevundersøkelsen, 7. trinn Læringskultur 4,1 4,5 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 4,3 4,2 Faglig utfordring 4,0 4,0 4,2 Felles regler 3,8 4,5 4,3 Trivsel 4,2 4,6 4,5 Mestring 4,1 4,4 4,2 Støtte fra lærerne 4,4 4,6 4,4 Motivasjon 3,9 4,2 4,2 Vurdering for læring 3,8 4,4 4,2 Støtte hjemmefra 4,3 4,5 4,5 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,3 Elevene trives godt på skolen. Skolen har hatt en liten nedgang i resultatene fra 2015, men resultatene vurderes likevel som gode. PALS-arbeidet er grunnlaget for alt som gjøres for å utvikle læringsmiljøet. Skolen har noe svakere resultater på underveisvurdering i år enn i fjor, og bruker resultatene som motivasjon i det pågående arbeidet med å utvikle en god vurderingspraksis. Elevdeltakelse i fagene er et område skolen vurderer at det bør jobbes bedre med, og dette ses i sammenheng med skolens arbeid med vurdering for læring. Skolen er opptatt av god forankring i personalet i arbeidet med vurdering for læring. Arbeidet har satt i gang mange interessante prosesser og diskusjoner i personalet. Blant annet har arbeidet med læreplanforståelse skapt et behov for endringer i planarbeidet og det jobbes nå med å utarbeide gode maler for planer på alle nivåer. Alt fra lekseplaner til maler for utviklingssamtaler påvirkes av dette arbeidet. Når det gjelder SFO viser foreldreundersøkelsen at foreldrene er godt fornøyde med måltidene, og med aktivitetene som tilbys i feriene. De er mindre fornøyd med det daglige aktivitetstilbudet. SFO har på bakgrunn av resultatene valgt å jobbe med å bedre aktivitetstilbudet i SFO etter skoletid. 64

65 Grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver, 5. trinn Engelsk Lesing Regning Skolen har gode resultater på de nasjonale prøvene. Resultatene også resultatene for skolens elever når de er kommet til 8. trinn er analysert på alle trinn. Alle lærerne er organisert i faggrupper i lesing, skriving og regning. Disse gruppene jobber systematisk med konkrete tiltak på tvers av alle trinnene for å bedre elevenes grunnleggende ferdigheter. I regning ser skolen behov for mer målrettet arbeid med området «måling». Det er laget konkrete planer for å heve kvaliteten på opplæringen. Hele opplæringsløpet ses i sammenheng slik at en god progresjon ivaretas. I engelsk gjøres et tilsvarende arbeid. Skolens lærere samarbeider tett om elevene, og elever på utvalgte trinn deles i perioder inn i grupper som får målrettet opplæring tilpasset elevenes behov. Skolen prøver nå ut tiltak i lesing og regning som rettes mot alle elevene. I tillegg har skolen systemtiltak i form av kurs for svakt presterende elever. 65

66 Finstad skole Læringsmiljø Elevundersøkelsen, 7. trinn Læringskultur 3,9 4,1 4,2 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,7 3,7 Faglig utfordring 3,6 3,9 4,1 Felles regler 4,1 4,3 4,2 Trivsel 4,4 4,5 4,5 Mestring 4,2 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 4,3 4,5 4,3 Motivasjon 4,2 3,9 4,0 Vurdering for læring 3,8 4,0 3,8 Støtte hjemmefra 4,5 4,4 4,6 Mobbing på skolen 1,4 1,2 1,5 Elevene rapporterer om høy trivsel, et godt læringsmiljø og om gode relasjoner til lærerne. Undersøkelsen viser at skolen kan bli bedre på elevmedvirkning, og dette blir derfor tema på skolens årlige elevkonferanse. Elevene vil også involveres i planleggingsfasen i utbyggingen av skolen. Skolen ser et behov for å intensivere arbeidet med PALS, og har tatt tak i dette. Som et trivselsfremmende tiltak har skolen innført trivselsledere der elevene selv er med og organiserer aktiviteter i friminuttene. Gjennom foreldreundersøkelsen rapporterer foreldrene generelt om stor tilfredshet med skolen. Skolen har et godt samarbeid med FAU og det jobbes for tiden med å avklare gjensidige forventninger mellom skole og hjem. 66

67 Grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver, 5. trinn Engelsk Lesing Regning Skolens resultater på nasjonale prøver viser at elevene har gode grunnleggende ferdigheter. I tillegg til hovedsatsingsområdet vurdering for læring, har skolen det siste året jobbet spesielt med regning og digitale ferdigheter. Skolen har til nå positive erfaringer med bruk av ipad i undervisningen. Utviklingsarbeidet ved skolen er organisert i fem skoleutviklingsgrupper: vurdering for læring, regning og skriving som grunnleggende ferdigheter, digitale ferdigheter og bruk av læremidler. Alle lærere deltar i en skoleutviklingsgruppe etter interesse, engasjement og kompetanse. Alle utviklingsområdene videreføres, og skolen vurderer kontinuerlig hvilke områder som får hovedprioritet. Skolen har tilbud om systemtiltak og styrking i lesing, skriving og regning. Prosjekt «leselek» er et skoleomfattende systemtiltak ved skolen for elever som strever med lesing. Musikk, lesing og kroppsøving integreres for å forbedre elevenes leseferdigheter. Høyt presterende elever har et eget systemtiltak i regning, der de får muligheten til å gå dypere inn i fagstoffet. Skolen har systemtiltak i svømming for elever som trenger ekstra svømmeopplæring. 67

68 Follo barne- og ungdomsskole Læringsmiljø Skolens hovedsatsingsområder er elevsentrert ledelse, vurdering for læring og helhetlig læring. Elevene er i sentrum i utøvelse av all ledelse, og er utgangspunktet for alt som gjøres, på alle nivåer i organisasjonen. Som en del av dette jobber skolen mye med relasjoner. Skolens arbeid med vurdering for læring-satsingen oppleves som vellykket så langt. Skolen jobber mye med å tilpasse det vurderingsfaglige innholdet i satsingen til skolens kontekst og elevenes forutsetninger og behov. Lærerne jobber godt med det sosiale miljøet blant elevene på skolen. Blant annet har lærerne miljøtjeneste i friminuttene som innebærer at de deltar i aktiviteter sammen med elevene. Skolen setter i gang med trivselsledere våren Ordningen tilpasses til elevenes forutsetninger og innebærer i praksis at kontaktlærerne sammen med elever på ungdomstrinnet tilbyr aktiviteter for alle elevene. Ordningen er initiert av elevrådet ved skolen. Trivselslederprogrammet ses som en del av den helhetlige læringen ved skolen. Alle fagarbeiderne i skolen jobber også i SFO. Dette sikrer informasjonsflyten slik at elevene kan ivaretas på en god og helhetlig måte gjennom hele dagen. SFO-leder er en del av lederteamet, og deltar i skolens planleggingsarbeid. Det sikrer en helhetlig skolehverdag for elevene. Grunnleggende ferdigheter Skolen jobber mye med grunnleggende ferdigheter, med utgangspunkt i hver elevs sakkyndige vurdering. De grunnleggende ferdighetene danner grunnlaget for arbeidet med fag, og ikke omvendt. Skolen er opptatt av å jobbe grundig med utviklingsarbeidet slik at en ser resultater helt ned til elevenes læring. Skolen har egne ressursgrupper med ansvar for utviklingsarbeidet på områdene regning som grunnleggende ferdighet, språk, alternativ supplerende kommunikasjon og elevsentrert ledelse. Elevene bruker ipad i arbeidet med å bygge opp grunnlagskompetanse. Skolen har én til éndekning på ipad. Utviklingsarbeidet i pedagogisk bruk av ipad har stått litt stille det siste året, fordi skolen har vært avhengig av opplæring utenfra for å sørge for videreutvikling. Arbeidet vil fortsette fremover, med hovedvekt på hvordan ipad og programvare kan brukes som et verktøy for å oppnå god tilpasset opplæring for alle elever. 68

69 Haugjordet ungdomsskole Læringsmiljø Elevundersøkelsen, 7. trinn Læringskultur 3,4 3,6 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,1 3,1 3,0 Faglig utfordring 4,1 4,2 4,2 Felles regler 3,8 3,8 3,7 Trivsel 4,3 4,0 4,1 Mestring 3,9 3,8 4,0 Utdanning og yrkesveiledning 3,8 3,9 3,9 Støtte fra lærerne 4,0 3,9 3,8 Motivasjon 3,4 3,4 3,6 Vurdering for læring 3,0 3,2 3,1 Støtte hjemmefra 3,8 4,0 4,1 Mobbing på skolen 1,1 1,3 1,4 Elevene trives på skolen. De sier at de får god støtte både fra lærerne og hjemmefra. Her er det sammenfallende resultater for elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen. Elevene melder også at de får faglige utfordringer og at de opplever mestring i fagene. Skolen ser at elevinvolvering er noe den kan bli bedre på. Det samme gjelder elevenes motivasjon for å lære. Skolen vurderer at elevenes involvering i egen læring henger sammen med motivasjonen for å lære. Arbeidet med dette ivaretas gjennom arbeidet med vurdering for læring. Resultatene fra elev- og foreldreundersøkelsen drøftes i personalet for å identifisere hva som er bra og hvilke områder det må jobbes mer med, både på skolen som helhet og på den enkelte base. Gjennom ungdomstrinnsatsingen arbeidet personalet med klasseledelse og felles regler og opplever nå at elevene har god kjennskap til reglene som gjelder. Det må jobbes videre med felles reaksjoner på regelbrudd. Det er iverksatt forskjellige tiltak for elever med sosiale og emosjonelle utfordringer. Skolen benytter en terapihund (Saga) som elever med psykososiale utfordringer, elever med lav mestringsopplevelse eller som sliter med skolefravær kan være sammen med. 69

70 Grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver, 8. trinn Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver, 9. trinn Lesing Regning Skolens resultater i grunnleggende ferdigheter er forbedret, og antall elever på de øverste mestringsnivåer er blitt flere. Det er færre elever på de lavere nivåene. Skolen har få elever med fritak fra nasjonale prøver. Skolen deltar i det statlige prosjektet "økt lærertetthet" som avsluttes sommeren Dette har økt skolens muligheter for tilpasset opplæring og oppfølging av elevene. Personalet har jobbet med resultatene fra nasjonale prøver på eget team, identifisert elever som trenger oppfølging og vurdert tiltak som må iverksettes. Tiltakene er først og fremst organisert som tilpasset opplæring på basen, men skolen har også systemtiltak i mindre grupper. Systemtiltakene er organisert som lesekurs, skrivekurs, muntlige ferdigheter, matematikk og regning, og noe engelsk. Skolen har hatt fleksibel organisering av systemtiltakene og det er den enkelte bases egne lærere som følger opp disse. Skolen organiserer leksehjelp og eksamenstreningskurs på 10. trinn i basisfagene. Dette er et frivillig tilbud men med høy deltakelse. 70

71 Hebekk skole Læringsmiljø Elevundersøkelsen, 7. trinn Læringskultur 4,1 3,9 4,3 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,5 4,1 Faglig utfordring 4,1 4,0 4,4 Felles regler 4,2 4,2 4,4 Trivsel 4,4 4,5 4,6 Mestring 4,1 4,1 4,2 Støtte fra lærerne 4,5 4,4 4,4 Motivasjon 3,8 4,0 4,1 Vurdering for læring 3,8 3,7 4,2 Støtte hjemmefra 4,3 4,5 4,6 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,2 Elevundersøkelsen er presentert for FAU, for elevene og for personalet. Alle er involvert i refleksjonen over resultatene. Generelt rapporterer elevene om høy trivsel. Elevmedvirkning er et område skolen kan bli bedre på og det jobbes med dette gjennom en videreutvikling av elevrådsarbeidet. Elevrådet er involvert i analysen med elevundersøkelsen, og de er med på å foreslå tiltak som må iverksettes. Elevene rapporterer i år som i fjor om at det kunne vært bedre arbeidsro i timene. Dette tar skolen tak i som en del av PALS-arbeidet. En annen del av PALS-arbeidet er å fornye de felles forventningene man har til hverandre. Dette arbeidet er elevrådet og lærerne involvert i. Elevene rapporterer gjennom elevundersøkelsen om bedre praksis på vurdering for læring i år enn i fjor. Dette tolker skolen som at lærerne er mer bevisste på vurderingspraksisen og at de snakker mer med elevene om dette. De fleste elever på skolen opplever at de får faglige utfordringer. Skolen ønsker likevel et enda bedre resultat på dette området. Tilpasset opplæring er et utfordrende og viktig område som skolen vil prioritere i sitt videre arbeid. I tillegg til elevundersøkelsen, bruker skolen klassetrivsel.no i det systematiske arbeidet med klassemiljøet. Klassetrivsel.no er en trivselsundersøkelse som kan benyttes i alle klasser på 71

72 alle trinn, så hyppig man anser som nødvendig. Dette er et supplement til elevundersøkelsen som kun gjennomføres en gang i året. Skolen er i en krevende byggeperiode. For å kompensere for et redusert uteareal i byggeperioden, har skolen åpne klasserom med blant annet brettspillaktiviteter i friminuttene. Det er kjøpt inn mer utstyr til utelek og trivselsaktiviteter. Skolen er med i trivselslederprogrammet, og trivselslederne oppleves som viktige for å sørge for gode aktiviteter ute. Tiltakene er viktige for å forebygge konflikter når utearealet er begrenset. Grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver, 5. trinn Engelsk Lesing Regning Elevenes resultater på nasjonale prøver tyder på at elevene i gjennomsnitt har gode grunnleggende ferdigheter. Skolen ser at resultatene i engelsk er lavere enn i lesing og regning, og dette vil de ta tak i. På alle områdene jobber skolen med å heve alle elevers ferdigheter slik at færrest mulig er på laveste mestringsnivå, og flest mulig på høyeste mestringsnivå. Resultatene viser at vi har lykkes med å få flere elever opp fra nivå 1 til nivå 2. Basert på resultatene for skolens tidligere elever som nå går på 8. trinn, ser skolen at arbeidet med regning som grunnleggende ferdighet i alle fag bør videreutvikles. Skolen er godt fornøyd med resultatet i lesing og engelsk på 8. trinn. Av systemtiltak har skolen lese-, skrive- og regnekurs og diverse mestringsgrupper for elever som strever faglig og sosialt. Elevenes arbeidsplaner videreutvikles i tråd med prinsippene for vurdering for læring. Målet er at alle arbeidsplaner skal være enkle å forstå for alle elever, og peke tydeligere mot formålet for opplæringen og kompetansemålene i læreplanen. 72

73 Kråkstad og Skotbu skoler Læringsmiljø Elevundersøkelsen trinn 10. trinn 7. trinn 10. trinn 7. trinn 10. trinn Læringskultur 4,0 4,1 4,2 4,2 4,0 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 3,4 3,6 3,4 3,7 3,6 Faglig utfordring 4,0 4,6 4,3 4,1 4,1 4,3 Felles regler 4,4 4,3 4,2 4,0 4,3 3,8 Trivsel 4,4 4,5 4,2 4,5 4,2 4,1 Mestring 4,0 4,0 3,8 4,1 4,0 4,0 Utdanning og yrkesveiledning - 4,3-4,1 3,9 Støtte fra lærerne 4,4 4,3 4,3 4,0 4,3 4,0 Motivasjon 3,9 3,8 3,7 3,9 3,7 3,6 Vurdering for læring 3,7 3,5 3,9 3,2 3,9 3,3 Støtte hjemmefra 4,3 4,2 4,3 3,8 4,3 4,1 Mobbing på skolen 1,3 1,1 1,2 1,1 1,4 1,4 Skolens resultater på elevundersøkelsen er generelt gode. Elevene rapporterer om god læringskultur og høy trivsel og at de får faglige utfordringer. Skolen har brukt klassetrivsel.no til systematisk arbeid med klassemiljøet som en del av PALS og vurderer dette som et viktig hjelpemiddel i arbeidet med klassemiljøet. Det jobbes aktivt med trivselslederprogrammet for aktiviteter i friminuttene på barnetrinnet. Elevene på ungdomstrinnet har aktiviteter i Kråkstadhallen. Personalet har jobbet med å definere hva krenkende atferd er og når handlingsplikten inntrer. Framover vil skolen jobbe med å implementere retningslinjen for elevenes psykiske og fysiske læringsmiljø. Skolen bruker læringspartner som metode i alle klasser. Her jobber hver elev tett med en medelev basert på fastsatte kriterier for samarbeid. Når det gjelder Vurdering for læring vil skolen intensivere dette arbeidet spesielt på ungdomstrinnet. Skolen hadde forholdsvis høy deltakelse på foreldreundersøkelsen og de foresatte har generelt et positivt forhold til skolen. De opplever at barna har det bra på skolen og SFO. 73

74 Grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver, 5. trinn Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver, 8. trinn Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver, 9. trinn Lesing Regning Skolen ser at resultatene er stigende fra barnetrinnet til ungdomstrinnet. Dette tyder på at skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter på mellomtrinnet er riktige. Grunnen til dette kan være at skolen bruker faglærere allerede på mellomtrinnet. Det er en tett dialog mellom lærerne om forventninger til elevenes kompetanse fra barnetrinn til mellomtrinn og fra mellomtrinn til ungdomstrinn. Lærerne bruker Utdanningsdirektoratets analyseverktøy målbevisst for å gi god tilpasset opplæring til hver enkelt elev. Skolen tilbyr systemtiltak i form av lesekurs og kurs for å øke lesehastigheten på småskoletrinnet og språkverksted med begrepsutvikling på mellomtrinnet. Skolen har fleksibel organisering i basisfagene på ungdomstrinnet. Lærerne er bevisst på hvordan resultatene på nasjonale prøver benyttes i dialog med foreldrene for å støtte elevenes faglige utvikling. Tiltaket med lesing som grunnleggende ferdighet er ikke lenger et utviklingsområde. Skolen anser tidligere iverksatte tiltak til å ha blitt en praksis som har satt seg i organisasjonen. 74

75 Langhus skole Læringsmiljø Elevundersøkelsen, 7. trinn Læringskultur 3,9 4,0 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 3,9 3,5 Faglig utfordring 4,2 4,0 4,0 Felles regler 4,5 4,3 4,1 Trivsel 4,6 4,5 4,3 Mestring 4,2 4,0 4,0 Støtte fra lærerne 4,6 4,3 4,2 Motivasjon 4,1 4,1 3,7 Vurdering for læring 4,3 4,0 3,5 Støtte hjemmefra 4,6 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,1 1,3 1,3 Skolens resultater på elevundersøkelsen er som på kommune- og landsgjennomsnittet. Elevene sier at de trives på skolen og at de i større grad enn tidligere er med på å vurdere eget læringsarbeid. Skolen har jobbet noe med dette siden forrige undersøkelse, og det har vært tema i ledelsens oppfølging av lærernes praksis gjennom skolevandring. Skolens arbeid med EQ ligger til grunn for skolens læringsmiljøarbeid. Arbeidet videreutvikles kontinuerlig. Alle lærerne gjennomfører elevsamtaler. Skolen jobber med TIBIR og ART. Dette skaper en helhet i arbeidet med å skape et godt læringsmiljø, og gjenspeiles i hele skolens virksomhet. Elevene rapporterer om noe dårligere arbeidsro enn forventet. Det er allerede satt inn tiltak i form av å definere felles standarder for voksenledelse, slik at alle voksne trekker i samme retning og skaper felles støttestrukturer. Foreldrene sier at barna trives på SFO men at måltidene ikke er tilstrekkelig varierte og sunne, og at aktivitetstilbudet ikke er variert nok. Skolen vurderer at de ikke har kommunisert godt nok om maten og aktivitetene. De gangene dette gjøres, for eksempel i feriene, uttrykker foreldrene større tilfredshet. 75

76 Grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver, 5. trinn Engelsk Lesing Regning Skolens resultater er på landsgjennomsnittet på alle prøvene. Skolen har tilbud om systemtiltak som til dels ses i sammenheng med spesialundervisningen. Det organiseres systemtiltak i form av kurs for elevene i lesing, matematikk og ART. Skolen organiserer ekstra tiltak for elever på 1. trinn som strever med å knekke lesekoden og jobber med elevenes leseutvikling etter skolens egen forpliktende plan for leseopplæring. Det gjennomføres leksehjelp på mellomtrinnet med lærer. Elever og lærere bruker ipad i læringsarbeidet på alle trinn, og lærerne bruker det i egen planlegging av undervisningen. 76

77 Siggerud skole Læringsmiljø Elevundersøkelsen trinn 10. trinn 7. trinn 10. trinn 7. trinn 10. trinn Læringskultur 3,9 4,1 3,9 3,2 4,6 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,6 3,6 3,0 4,2 3,3 Faglig utfordring 4,1 4,2 4,0 4,1 4,3 3,8 Felles regler 4,0 3,8 4,1 3,4 4,7 3,8 Trivsel 4,3 4,3 4,2 3,5 4,7 4,4 Mestring 3,8 4,1 4,0 3,6 4,2 4,0 Utdanning og yrkesveiledning - 3,9-3,3-4,1 Støtte fra lærerne 4,0 4,2 4,3 3,5 4,7 3,9 Motivasjon 3,6 3,6 3,7 3,0 4,3 3,6 Vurdering for læring 3,5 3,7 3,9 2,9 4,3 3,4 Støtte hjemmefra 4,2 4,1 4,3 3,8 4,5 4,0 Mobbing på skolen 1,2 1,0 1,4 1,7 1,1 1,2 Årets resultater fra Elevundersøkelsen viser at elevene trives på skolen. De er motiverte for læring, og får god støtte i skolearbeidet hjemmefra. Utfordringene er områdene elevmedvirkning og vurdering for læring. Sistnevnte er et felles satsingsområde i Ski kommune for alle skoler, og Siggerud skole er på god vei i dette arbeidet. Skolen har tatt tidligere dårlige resultater på alvor, og årets resultater viser en signifikant bedring på de fleste områdene. Skolen jobber med PALS og klasseledelse og er opptatt av tydelige forventninger på felles arenaer. Klassetrivsel.no skal benyttes for å måle elevens trivsel flere ganger i året på flere områder. I tillegg bruker skolen trivselslederprogrammet. Skolen kan bli bedre i å involvere elevene, blant annet gjennom elevrådsarbeidet. Elevene er med i planleggingen av aktivitetsdager (og drifter elevkantine, i tillegg til andre elevbedrifter). Noen lærere i skolen jobber med læringspartner som metode. Dette ønsker de at skal bli felles for alle. Elevene trenger bedre kjennskap til hva som forventes av dem i læringsprosessen og hva de kan forvente av medelever og lærere. Dette blir en del av skolens arbeid med vurdering for læring-satsingen. 77

78 Foreldrene er generelt mer tilfreds med SFO i 2016 enn i Skolen har egen kokk og er opptatt av variert og sunn mat. For å avklare forventninger til tilbudet, gjøres informasjon om aktivitetsplaner, matplaner og ferieplaner lett tilgjengelig for de foresatte. Grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver, 5. trinn Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver, 8. trinn Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver, 9. trinn Lesing Regning Skolen har et godt system for gjennomføring av nasjonale prøver. Lærerne forbereder prosessen rundt avviklingen av prøvene, og gjør et grundig analysearbeid i etterkant. Skolen er opptatt av at de fleste elever skal gjennomføre prøven og elever fritas kun unntaksvis. Ved hjelp av Utdanningsdirektoratets analyseverktøy er alle lærere med og analyserer resultatene på nasjonale prøver, og identifiserer hvilke områder det må jobbes med. Verktøyet brukes på individ- og klassenivå for å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. 78

79 Ski skole Læringsmiljø Elevundersøkelsen, 7. trinn Læringskultur 4,3 4,4 4,2 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,8 3,6 Faglig utfordring 4,0 4,4 4,0 Felles regler 4,2 4,4 4,1 Trivsel 4,3 4,4 4,6 Mestring 4,0 4,2 4,3 Støtte fra lærerne 4,4 4,6 4,2 Motivasjon 3,9 4,2 4,2 Vurdering for læring 3,8 4,1 3,9 Støtte hjemmefra 4,2 4,5 4,5 Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,2 Elevene rapporterer om at de trives godt, og at de har noen å være sammen med i friminuttene. De svarer også at lærerne behandler dem med respekt og at de har tro på dem. Elevene melder om noe krenkende språkbruk elevene i mellom. Skolen jobber målbevisst med dette, og har involvert både elever og personale i å definere hva krenkende språkbruk er, men også hva krenkende hendelser innebærer. Det er få elever med denne typen språkbruk, men mange hører de få. Foreldrene rapporterer i Foreldreundersøkelsen om omtrent det samme. Skolen er ikke fornøyd med resultatene på området elevdemokrati, der elevene opplever å ha for liten innflytelse på egen læring. Dette jobber skolen med gjennom bruk av læringspartner som metode og i arbeidet med vurdering for læring-satsingen. Generelt jobber skolen med å forsterke og ha oppmerksomhet på det positive, framfor å la det som ikke er bra ta for stor plass. Ledelsen er synlig ute i friminuttene, og er slik tilgjengelige for alle. Foreldreundersøkelsen viser økende tilfredshet med SFO, særlig når det gjelder måltidene. De er også fornøyd med samarbeidet med personalet i SFO. 79

80 Grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver, 5. trinn Engelsk Lesing Regning I tillegg til resultater fra nasjonale prøver, har skolen brukt skolebidragsindikatorene som Statistisk sentralbyrå har beregnet i analysearbeidet. Skolen ser at tidlig innsats ser ut til å ha vært vellykket. På mellomtrinnet er skolens bidrag til elevenes læring noe lavere enn på småskoletrinnet. Ledelsen legger til rette for refleksjoner i personalet omkring arbeid med grunnleggende ferdigheter og vinkler dette opp mot satsingen vurdering for læring. Skolen er opptatt av å gi tilpasset opplæring. Hvert trinn har en lærerressurs for å styrke den ordinære opplæringen, herunder også de grunnleggende ferdighetene. Skolen jobber spesielt med å tilrettelegge for elever som trenger større faglige utfordringer. Skolen benytter resultatene til utvikling for den enkelte elev og er opptatt av å løfte hele elevgruppen og øke antall elever på de øvre nivåer. Det er få elever som fritas fra de nasjonale prøvene. 80

81 Ski ungdomsskole Læringsmiljø Elevundersøkelsen, 10. trinn Læringskultur 3,7 3,7 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 3,2 3,0 3,3 Faglig utfordring 4,2 4,4 4,3 Felles regler 3,7 3,8 3,8 Trivsel 4,2 4,4 4,3 Mestring 4,0 3,9 4,1 Utdanning og yrkesveiledning 3,8 3,9 3,7 Støtte fra lærerne 4,1 4,0 4,1 Motivasjon 3,5 3,6 3,7 Vurdering for læring 3,3 3,2 3,4 Støtte hjemmefra 4,0 3,9 4,0 Mobbing på skolen 1,2 1,1 1,3 Skolen har stort sett gode resultater på elevundersøkelsen, men ser et behov for å jobbe med elevenes motivasjon for å gå på skolen og å gjøre skolearbeid. Skolen er opptatt av relasjonen mellom lærer og elev, og har kartlagt lærernes relasjoner med elever. Det jobbes også med å utvikle relasjoner mellom de voksne for å bygge en åpen tilbakemeldingskultur. Resultatene fra elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen er presentert i personalet, i elevgruppa og FAU. Det er noe variasjon i resultatene fra klasse til klasse, og tiltakene settes inn der det trengs. Elevrådet er involvert i arbeidet med å finne gode tiltak for å videreutvikle læringsmiljøet ved skolen. Ett konkret tiltak er at elevene overtar kantinedriften. Skolen har åpent musikkrom og mediatek med voksne til stede i midttimene og har i tillegg egne grupper med midttimeaktiviteter der det er behov for det. Det blir vurdert om det skal settes i gang en form for trivselslederprogram i en form som passer til aldersgruppen. Elevrådet er i gang med å utrede dette. 81

82 Grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver, 8. trinn Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver, 9. trinn Lesing Regning Skolen ser nasjonale prøver som et viktig kartleggingsverktøy, det er derfor viktig at alle elevene deltar på prøvene, at så få som mulig fritas. Resultatet for 8. trinn tilhører mellomtrinnet, men brukes som en kartlegging for å tilpasse undervisningen. Lærerne analyserer resultatene og lager en plan for å tilpasse opplæringen for sin klasse og sine elever. Skolen ser så på utviklingen fra 8. til 9. trinn i lesing og regning, og justerer kursen slik at den skal svare på de utfordringene elevene har. Som en del av ungdomstrinnsatsingen har skolen jobbet godt med skriving i alle fag, og har hatt ekstern bistand i dette arbeidet. På dette feltet har skolen registrert en praksisendring i alle fag. Dette utviklingsarbeidet er nå avsluttet, men skolen vil fortsette med skriving i arbeidet med vurdering for læring. Systemtiltakene slik de har vært organisert tidligere, har fungert dårlig fordi elevene ikke vil tas ut av timene for å delta på kurs. Skolen tilbyr derfor ikke slike kurs i år, men prøver ut andre måter å bruke ekstra ressurser for å hjelpe elever på en god måte i klasserommet. 82

83 Ski voksenopplæring Ski voksenopplæring tilbyr grunnskoleopplæring til voksne som har behov for opplæring og ikke har dette fra før, og spesialundervisning på grunnskolens område til elever som ikke har utbytte av ordinær undervisning. Elevgruppen er sammensatt av elever i alderen år. Skolen har tilbud om synspedagogikk for svaksynte og nyblinde. Den organiserer også kommunens tre logopeder som gir tilbud til barn og elever i alle barnehager og skoler. Skolen gir opplæring til trafikk- og hjerneskadde der deltakerne får opplæring i konsentrasjon, hukommelse og kommunikasjon. De får også lesetrening, for eksempel lesing på skjerm. Skolen selger elevplasser til andre kommuner i Follo. Ski voksenopplæring har et tett samarbeid med NAV i alle samarbeidskommunene, og gjennomfører trekantsamtaler med elev, kontaktlærer og representant fra NAV. Skolen har hatt et samarbeid med NAV Ski i prosjektet "jobb-sjansen". Dette er et tiltak for å gi hjemmeværende kvinner arbeidspraksis. Prosjektet blir avsluttet i Noen av deltakerne vil fortsette på skolen, og har som mål å komme ut i fast jobb. Ski voksenopplæring deltar i satsingen vurdering for læring, på lik linje med de øvrige skolene i Ski. Læringsmiljø Elevundersøkelsen viser at elevene trives. Elevene gleder seg til å gå på skolen og rapporterer om svært lite mobbing eller krenkende atferd. Ski voksenopplæring har hatt temadager med tema respekt. Undersøkelsen viser at elevene har respekt for lærerne og at lærerne behandler elevene med respekt, men at andelen elever som svarer at de respekterer medelever er noe lavere. Grunnleggende ferdigheter Skolen jobber med å kartlegge og utvikle elevenes leseferdigheter. Elever med svake morsmålsferdigheter har utfordringer med å lære norsk. Det pågår derfor et prosjekt hvor elevenes leseferdigheter på tigrinja og somali kartlegges. Prosjektet har så langt vist at noen elever leser veldig sakte og med mange feil på morsmålet, og trenger å øve på lesenøyaktig og å øke lesehastigheten. Ski voksenopplæring vil satse stort på lesing som grunnleggende ferdighet fra neste skoleår. For å få til tilpasset leseopplæring har skolen som ambisjon å kartlegge nye elever i språkene tigrinja og somali 83

84 Vevelstadåsen skole Læringsmiljø Elevundersøkelsen, 7. trinn Læringskultur 4,2 4,5 4,2 Elevdemokrati og medvirkning 4,0 4,2 4,1 Faglig utfordring 4,4 4,3 4,1 Felles regler 4,5 4,5 4,5 Trivsel 4,6 4,6 4,5 Mestring 4,3 4,3 4,3 Støtte fra lærerne 4,6 4,5 4,6 Motivasjon 4,2 4,3 4,3 Vurdering for læring 4,1 4,1 4,3 Støtte hjemmefra 4,6 4,4 4,6 Mobbing på skolen 1,1 1,1 1,1 Vevelstadåsen skole har gode resultater på elevundersøkelsen, og spesielt når det gjelder trivsel og mobbing. Skolen ser nytten av å jobbe helhetlig som organisasjon, og definerer seg selv som en "vi-skole". Det er klare forventninger til de voksnes atferd, for eksempel ved tilsyn i friminuttene. Felles elevaktiviteter og opplevelser trekkes fram som viktig for skolen. Aktivitetene kjennetegnes ved at hele skolen er involvert, og ofte at voksne og barn er aktive sammen. Dette bygger et fellesskap på tvers av sosiale skillelinjer som støtter arbeidet med læringsmiljøet. PALS-arbeidet er kjernen i læringsmiljøarbeidet ved skolen, og resultater av dette arbeidet gjenspeiles i elevundersøkelsen. Skolen ønsker å videreutvikle PALS-arbeidet til også å gjelde i SFO. I tillegg til PALS, står elevrådsarbeidet og trivselslederprogrammet helt sentralt i skolens arbeid med læringsmiljøet. Elevrådet har eget antimobbeprosjekt. Ved at mobbing er eget punkt på sakslista i elevrådet, sikrer det at alle klasser regelmessig har mobbing på dagsorden. Skolens elevråd er aktivt og godt synlig og har høy status. Trivselslederprogrammets systematikk gir gode resultater i skolegården, særlig for elever som strever. Alle meldinger om elever som ikke trives tas tak i av skolens ledelse med en gang. 84