Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO jf. opplæringslova 13-10

Transkript

1 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO jf. opplæringslova 13-10

2 Forord Læring og mestring er barnehagens, skolens og SFOs hovedoppdrag. Målet er at hvert enkelt barn skal utvikle ferdigheter, holdninger og kunnskap for å mestre sine liv, slik at de kan delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dagens barn skal ut i en verden vi ikke helt aner hvordan vil komme til å se ut. Det er uklart hvilken kompetanse de vil ha behov for. Læringsoppdraget må derfor utfordre på fortid, nåtid og fremtid. Vi som arbeider med barn og unge må stille oss spørsmålet: Hva skal til for at dagens barn og unge skal kunne leve et godt liv i 2030? Årets tilstandsrapport viser noen sider ved vårt oppdrag i barnehager, skoler og SFO. Rapporten skal vise den røde tråden i det femtenårige løpet fra barnehagens start til grunnskoleløpets slutt. Vi har attraktive og utviklende barnehager og skoler. Vi har gode resultater, men det er fortsatt viktig å ha høye ambisjoner og forventninger til det videre arbeidet. Det er viktig å holde fast på prioriteringer og satsinger over tid. Vi vet at systematisk arbeid over tid gir resultater. Bevisst bruk av nasjonale og lokale målinger i utviklings- og forbedringsarbeid og for å heve det faglige nivået, styrker troen på et videre målrettet arbeid med god styring og ledelse. Barn og unge er en viktig ressurs for Ski kommune i dag og i fremtiden. Barn i Ski kommune skal oppleve barnehager, skoler og SFO-er som sentrale arenaer i sine liv. De skal møte engasjerte voksne som veiledere i oppveksten og til et godt voksenliv. Vår aller viktigste oppgave er å kvalifisere alle unge til studier og arbeidsliv etter endt skolegang. Læring og mestring for alle barn og unge er hovedoppdraget for oppvekst i Ski. Sammen om en SKIkkelig god oppvekst. Glødende, rause og kompetente for barna i Ski SKIkkelig god skole SKIkkelig god barnehage Forsidebilde: Peder Vatn Austad, 5B Hebekk skole 2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 5 SAMMENDRAG... 6 LEDERNETTVERK I SKOLER OG BARNEHAGER... 7 BARNEHAGE... 7 KVALITETSKJENNETEGN... 7 KARTLEGGING AV MINORITETSSPRÅKLIGE BARN... 8 TILSYN... 8 SKOLE... 9 RESULTATER... 9 Læringsmiljø... 9 Læringsresultater Spesialundervisning KONTROLLMØTER NYE KOMPETANSEKRAV FOR LÆRERE BAKKEBYGRENDA BARNEHAGE BJØRKEKROKEN BARNEHAGE BØLERÅSEN BARNEHAGE DALSTUNET BARNEHAGE DYNAMITTEN BARNEHAGE FINSTADBEKKEN BARNEHAGE HEBEKKSKOGEN BARNEHAGE HOELSHYTTA BARNEHAGE JETTEGRYTA BARNEHAGE KRÅKSTAD BARNEHAGE LANGHUS BARNEHAGE MAURTUA BARNEHAGE NORDRE FINSTAD BARNEHAGE PRIVATE FAMILIEBARNEHAGER EIKÅSEN FAMILIEBARNEHAGE HUNDREMETERSKOGEN FAMILIEBARNEHAGE OPPEGÅRDVEIEN FAMILIEBARNEHAGE ROSENLUND BARNEHAGE SIGGERUD BARNEHAGE SIGGERUD GÅRD BARNEHAGE SKOGHUS BARNEHAGE SKOGLIA BARNEHAGE

4 SMEDSRUD BARNEHAGE SPILLOPPEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE TUSSESTIEN BARNEHAGE VESTRÅT BARNEHAGE VESTVEIEN BARNEHAGE VEVELSTADSAGA BARNEHAGE VEVELSTADÅSEN BARNEHAGE VILLENGA BARNEHAGE ØVRE HEBEKK BARNEHAGE BØLERÅSEN SKOLE FINSTAD SKOLE FOLLO BARNE- OG UNGDOMSSKOLE HAUGJORDET UNGDOMSSKOLE HEBEKK SKOLE KRÅKSTAD OG SKOTBU SKOLER LANGHUS SKOLE SIGGERUD SKOLE SKI SKOLE SKI UNGDOMSSKOLE SKI VOKSENOPPLÆRING VEVELSTADÅSEN SKOLE

5 Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven at kommunen som skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden i opplæringen, Tilstandsrapporten, skal som et minimum omhandle data fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet som læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Rapporten kan også bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier ved kommunestyret. I Ski kommune har vi valgt å rapportere på flere områder for å få et helhetlig bilde av tilstanden i barnehagene og skolene. En god tilstandsrapport fokuserer også på videreutvikling av både barnehager og skoler basert på analysearbeidet som gjøres. For barnehagene er det ikke utviklet et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Kommunen har laget et rammeverk for helhetlig skole- og barnehageutvikling. Rammeverket består av tre dokumenter som legger føringer for oppfølgning og utvikling av barnehager og skoler. Til sammen ivaretar disse dokumentene både regelverksetterlevelse og kvalitetsutvikling. Bilde: Rammeverk for utvikling av skoler og barnehager. 5

6 Sammendrag Ski kommune jobber systematisk med å utvikle rammeverk og strukturer som skal støtte ledere og pedagoger i deres arbeid, og bidra til en god kvalitet i barnehagene og skolene i kommunen. I 2015 ble det etablert lærende nettverk for barnehage- og skoleledere for å sikre systematisk kvalitetsutvikling. Barnehage: Ski kommune har utviklet kvalitetskjennetegn på godt språkarbeid, som de fleste barnehagene har tatt i bruk. Kvalitetskjennetegnene oppleves som et nyttig verktøy for å videreutvikle barnehagenes praksis. Arbeidet med implementering av dette verktøyet, samt med å utvikle kjennetegn på andre områder videreføres i Våren 2014 ble det innført et verktøy for kartlegging av minoritetsspråklige barn året før skolestart. Litt over halvpartene av barnehagene som har minoritetsspråklige skolestartere har brukt dette verktøyet. De som har brukt verktøyet har fått nyttig kunnskap for å hjelpe barna videre, da det avdekker vansker som ikke er lett å oppdage i hverdagen. Det er noe skepsis blant de barnehagene som ikke har benyttet verktøyet. Arbeidet med å implementere verktøyet vil fortsette i Tilsyn på barnehagesiden viser at det skjer mye positivt når det gjelder systematisk kvalitetsutvikling, men at det er forskjeller i hvor langt man har kommet på ulike områder, hvor etablert ny praksis er blant de ansatte og hvor langt ulike barnehager har kommet i arbeidet med gruppeledelse. Skole: Skolene jobber med skolebasert kompetanseutvikling for å styrke personalet og skape en felles praksis. De bruker resultatene fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (nasjonale prøver, elevundersøkelsen og eksamenskarakterer) for å vurdere egen praksis og videre utviklingsbehov. Samlede resultater fra elevundersøkelsen viser at elevene i Ski vurderer læringsmiljøet sitt omtrent slik de gjør i resten av landet og i Akershus fylke. Det er imidlertid forholdsvis store variasjoner mellom de ulike skolene. Skolene skårer lavest på områdene Elevdemokrati og medvirkning og Vurdering for læring. Som en følge av dette har Ski kommune valgt å bli med i den statlige satsningen Vurdering for læring med oppstart høsten Andel elever som rapporterer at de har opplevd mobbing to-tre ganger i måneden eller oftere på barnetrinnet, er noe lavere enn nasjonalt nivå og likt nivået i Akershus, mens på ungdomstrinnet er det noe høyere. Denne andelen utgjør mange enkeltbarn og er noe skolene i Ski må se nærmere på. Når det gjelder læringsresultater har Ski kommune resultater som landsgjennomsnittet og fylkessnittet. Forskjellene mellom den enkelte skole varierer imidlertid, og det er stor variasjon fra år til år. En viss variasjon er naturlig, men vi vurderer at forskjellene bør være mindre mellom skolene i kommunen. Felles utviklingsarbeid, som videreføring av Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring, videreføring av Ungdomstrinn i utvikling og oppstart av Vurdering for læring, samt felles skoleledernettverk, vil være noen virkemidler for å få til dette. For grunnskolepoeng ser vi at Ski kommune gjør det godt sammenlignet med resten av landet, og ligger omtrent på samme nivå som kommunene i Akershus fylke. Vi har de to siste årene redusert forskjellen mellom Ski og Akershus-kommunene, og økt forskjellen fra landet for øvrig. Vi ser imidlertid at det er en andel elever som har under 30 grunnskolepoeng. Undersøkelser viser at dette er en gruppe elever som har langt mindre sannsynlighet for å 6

7 gjennomføre videregående skole enn elever med bedre resultater. Gjennom videre systematisk arbeid vil kommunen redusere andel elever i denne gruppen. Spesialundervisningsprosenten fortsetter den nedadgående trenden den har hatt i de senere år. Ledernettverk i skoler og barnehager Høsten 2015 ble det etablert et skoleledernettverk hvor ledelsen i alle skolene i kommunen kommer sammen to ganger i semesteret. Hensikten med nettverket er å: utvikle lærende organisasjoner basert på kollektive læringsprosesser og forskning på feltet reflektere rundt egen praksis sett i forhold til forskning og de andre skolenes praksis jobbe med ulike lederutfordringer knyttet til pedagogisk utviklingsarbeid skape en arena for å diskutere felles utviklingstiltak Barnehagene har tatt i bruk samme modell i nettverk tilknyttet prosjektet Leke og lære sammen. Nettverkene vil være viktige redskap for å videreutvikle en felles Ski-barnehage og Ski-skole, og et hjelpemiddel for den enkelte organisasjon til å utvikle best mulig praksis. Barnehage Barnehagene skal ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning. I barnehagesektoren er det ikke et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, og Ski kommune har derfor utarbeidet kvalitetskjennetegn. Kvalitetskjennetegnene skal være et verktøy for ansatte i barnehagen til å vurdere egen praksis opp mot hva forskning sier er kjennetegn på god praksis. God praksis, med kompetente ansatte, gir gode barnehager. Barnehager med god kvalitet har avgjørende betydning for barns utvikling og læring. Den systematiske måten barnehagene har begynt å jobbe med utvikling, vil være med på å øke kvaliteten. Vi ser at mobbing også forekommer i barnehager, og arbeidet med kvalitetskjennetegn samt arbeidet med veiledning i barnehagene gjennom kommunens satsning på TIBIR, hvor ansatte i skole/sfo og barnehager som arbeider direkte med barn i alderen tre til 12 år som har atferdsproblemer eller som er i risiko for å utvikle fremtidige atferdsproblemer, vil bidra til å styrke læringsmiljøet i barnehagene. Kvalitetskjennetegn For å sikre et systematisk arbeid med satsningsområdet Språk, utarbeidet Ski kommune våren 2015 Kvalitetskjennetegn på godt språkarbeid. Kvalitetskjennetegnene bygger på Utdanningsdirektoratets refleksjonsverktøy Språk og språkmiljø Refleksjonsverktøy for barnehagen, og er utvidet og tilpasset til bruk i Ski kommune. 22 av 28 barnehager har tatt i bruk kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid. De resterende barnehagene har gitt tilbakemelding om at de vil ta det i bruk i Erfaringene med bruken av kvalitetskjennetegn er gode. Barnehagene rapporterer at bruken av kvalitetskjennetegn avdekker ulike oppfatninger av kvalitet og hva man legger i ulike begreper. De rapporterer om til dels store forskjeller på avdelingene, hvor de ansatte skårer veldig ulikt på samme område. Dette gir et godt utgangspunkt for drøftinger, og åpner for refleksjon og gode diskusjoner om hva kvalitet i språkarbeidet er. Personalet får et godt grunnlag for videre arbeid, både på 7

8 avdelingsnivå og for hver enkelt medarbeider. Ski kommune er i ferd med å ferdigstille Kvalitetskjennetegn på god gruppeledelse. Disse vil bli implementert i Kartlegging av minoritetsspråklige barn Ski kommune innførte våren 2014 et verktøy for kartlegging av minoritetsspråklige barn året før skolestart. 13 av de 21 barnehagene som har minoritetsspråklige skolestartere har brukt dette verktøyet. Kartleggingsverktøyet skal synliggjøre hvor barnet har sine språklige styrker og hvor det har kunnskapshull. Resultatet brukes som utgangspunkt for videre språkarbeid. Hensikten med dette er å sikre god støtte til språkutvikling hos denne gruppen, noe som er svært viktig for videre skolegang, for å forhindre frafall og sikre et godt voksenliv. Barnehagene har tatt i bruk verktøyet i ulik grad. De barnehagene som har benyttet verktøyet rapporterer at det har gitt meget god kunnskap om hvor barna står språklig og at det er et godt utgangspunkt for videre arbeid. Verktøyet synliggjør vansker som ellers er vanskelig å oppdage i hverdagen. Det rapporteres også om at de andre barna på avdelingen har hatt utbytte av det språkarbeidet som har blitt gjort. Resultatene benyttes også i foreldresamarbeidet. Blant de barnehagene som ikke benytter verktøyet etterspør noen mer opplæring, og noen er usikker på hvem denne kartleggingen er til nytte for. Der barnehagene ikke benytter verktøyet vil de i mange tilfeller ikke ha tilstrekkelig forståelse av barnets språklige kompetanse, og dermed et mangelfullt grunnlag for videre arbeid med språkarbeidet. Dette gjør at noen barn har et dårligere språklig grunnlag enn de kunne ha hatt når de begynne på skolen. Ski kommune jobber videre med implementering av dette verktøyet. Tilsyn Det ble gjennomført planlagt tilsyn i tre barnehager høsten 2015 i tråd med kommunes Forsvarlig system for barnehage. Tema for tilsynet tok utgangspunkt i et av satsningsområdene i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO, og var «Barnehagens arbeid med god gruppeledelse», og barnehagen måtte rapportere på om styrer sikret at avdelingen har en tydelig struktur gjennom barnehagedagen avdelingene bruker smågrupper de ansatte samarbeider for å utvikle et godt barnehagetilbud det er formulert tydelige mål for barnas læring og læringsmiljø de ansatte er tydelige og ansvarlige i samhandlingen med barna de ansatte legger til rette for at barna utvikler selvstendighet de ansatte involverer barna og gir de mulighet for medvirkning de ansatte hjelper barna til en felles forståelse for hvordan det fysiske miljøet skal brukes Flere av barnehagene har i løpet av det siste året startet et systematisk arbeid for å utvikle god praksis når det gjelder organisering og ledelse av barnegrupper. Dette vurderes som svært positivt. Det er varierende hvor langt barnehagene har kommet i arbeidet med de ulike områdene, og i å heve alle ansattes kompetanse. Det er også varierende i hvor stor grad styrer tar ansvar for den pedagogiske kvalitetsutviklingen. Styrerne må sikre at det gode arbeidet de har igangsatt med utvikling av kvaliteten i barnehagen videreføres, og at alle ansatte deltar i dette arbeidet. Barnehagen må ha konkrete planer for hvordan de skal jobbe med barnas læring og læringsmiljø. 8

9 Skole Resultater Læringsmiljø Elevene i Ski vurderer læringsmiljøet sitt omtrent slik de gjør i resten av landet, og i Akershus fylke. Det er imidlertid forholdsvis store variasjoner mellom hvordan elevene på de ulike skolene i kommunen vurderer læringsmiljøet sitt. Skolene skårer lavest på områdene Elevdemokrati og medvirkning, og Vurdering for læring. Som en følge av dette har Ski kommune valgt å bli med i den statlige satsningen Vurdering for læring, med oppstart høsten En god vurderingspraksis vil også være med på å styrke elevenes læringsutbytte, samt at det vil være en del av å øke elevenes medvirkning. Andel elever som rapporterer at de har opplevd mobbing to-tre ganger i måneden på barnetrinnet, er lavere enn på nasjonalt nivå og likt nivået i Akershus, mens på ungdomstrinnet er det høyere. Dette utgjør mange enkeltbarn og er noe skolene i Ski må se nærmere på. 9

10 Elevundersøkelsen 7. trinn Resultatene for 7. trinn i Ski kommune er omtrent det samme som resultatene på nasjonalt nivå og nivået for Akershus. Det har vært en svak positiv utvikling på de fleste områder de siste årene, dog kun signifikant på områdene Læringskultur og Elevdemokrati og medvirkning. 10

11 Elevundersøkelsen 10. trinn Resultatene for 10. trinn i Ski kommune er omtrent det samme som resultatene på nasjonalt nivå og for Akershus. Resultatene går litt opp og ned, men det er ingen signifikante endringer. 11

12 Mobbing 7. trinn Andelen elever som rapporterer om mobbing to-tre ganger i måneden eller oftere på 7. trinn, er lavere enn de er på landssnitt og lik nivået i Akershus. Dersom tallet er representativ for barnetrinnet, som pr utgjorde elever, utgjør det 134 barn. Mobbing 10. trinn Andelen elever som rapporterer om mobbing to-tre ganger i måneden eller oftere på 10. trinn, er høyere enn nasjonalt nivå (4,2 %) og Akershus (4.3 %). Det er en økning fra de to foregående år. Dersom tallet er representativ for ungdomstrinnet, som pr utgjorde elever, utgjør det 153 barn. Læringsresultater Ski kommune har resultater som landsgjennomsnitt og fylkessnittet totalt sett. Ser man nærmere på resultatene er det stor variasjon fra år til år, og det er stor forskjell mellom skolene. Dette er i tråd med forskning, som viser at det er store variasjoner mellom skoler og også innad i skoler. En viss variasjon er naturlig, men vi vurderer at forskjellene bør være mindre mellom skolene i kommunen. Felles utviklingsarbeid, som videreføring av Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring, videreføring av Ungdomstrinn i utvikling og oppstart av Vurdering for læring, samt felles skoleledernettverk, vil være noen virkemidler for å få til dette. 12

13 ... Nasjonale prøver 5. trinn Regning Bøleråsen skole - Regning Finstad skole - Regning Hebekk skole - Regning Kråkstad skole - Regning Langhus skole - Regning Siggerud skole - Regning Ski skole - Regning Vevelstadåsen skole - Regning Engelsk Bøleråsen skole - Engelsk Finstad skole - Engelsk Hebekk skole - Engelsk Kråkstad skole - Engelsk Langhus skole - Engelsk Siggerud skole - Engelsk Ski skole - Engelsk Vevelstadåsen skole - Engelsk Lesing Bøleråsen skole - Lesing Finstad skole - Lesing Hebekk skole - Lesing Kråkstad skole - Lesing Langhus skole - Lesing Siggerud skole - Lesing Ski skole - Lesing Vevelstadåsen skole - Lesing 13

14 Aksetittel Aksetittel Aksetittel Nasjonale prøver ungdomstrinn Regning 8. trinn trinn Haugjordet ungdomsskole - Regning Kråkstad skole - Regning Siggerud skole - Regning Ski ungdomsskole - Regning Lesing 8. trinn trinn Haugjordet ungdomsskole - Lesing Kråkstad skole - Lesing Siggerud skole - Lesing Ski ungdomsskole - Lesing Engelsk 8. trinn trinn Haugjordet ungdomsskole - Engelsk Kråkstad skole - Engelsk Siggerud skole - Engelsk Ski ungdomsskole - Engelsk 14

15 Grunnskolepoeng Forskning viser at det er en sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og psykisk- og fysisk helse. Utdanning fungerer som en beskyttelsesfaktor mot negative forhold som rus og kriminalitet, og henger sammen med det å lykkes i utdanningssystemet, arbeidslivet og opprettholdelse av et robust voksenliv. Grunnskolepoeng har stor betydning for gjennomføring i videregående skole. Ski kommune gjør det godt sammenlignet med resten av landet, og ligger omtrent på samme nivå som kommunene i Akershus fylke. Vi har de to siste årene redusert forskjellen mellom Ski og Akershus-kommunene, og økt forskjellen fra landet for øvrig. 42,0 41,5 41,0 40,5 40,0 Hele landet Akershus Ski kommune 39,5 39,0 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisere sitt potensial for læring, og forskningen viser at det er stor variasjon mellom kommuner, mellom skoler og i skoler. Dette ser vi også i Ski, hvor det er forskjeller mellom skolene. Forskning viser at god klasseledelse og god vurderingspraksis har stor effekt på læring. Skolene i Ski har jobbet med klasseledelse de siste årene, gjennom PALS på barneskoler og 1-10 skoler og siden høsten 2015 på ungdomsskolene via satsningen Ungdomstrinn i utvikling. Fra høsten 2016 skal alle skolene i gang med Vurdering for læring for å sikre god vurderingspraksis. 15

16 44,0 43,0 42,0 41,0 40,0 Akershus Haugjordet ungdomsskole Kråkstad skole Siggerud skole Ski ungdomsskole 39,0 38,0 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng Det er viktig at man jobber systematisk med å bedre praksis rettet mot hele elevgruppen. Resultatene de siste årene kan tyde på at vi lykkes med å heve alle jevnt over. Vi ser imidlertid at det er en andel elever som har under 30 grunnskolepoeng. Undersøkelser viser at dette er en gruppe elever som har langt mindre sannsynlighet for å gjennomføre videregående skole enn elever med bedre resultater. Gjennom videre systematisk arbeid med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring, og ved å satse på å videreutvikle og bygge ut tilbudet med godt tilpasset opplæring og gode systemtiltak for å nå denne gruppen elever, jobber kommunen med å redusere andel elever i denne gruppen. 16

17 Prosentandel 25,0 Elever med karakterpoeng mindre eller lik 30, men større enn 0 20,0 15,0 Kråkstad skole Siggerud skole 10,0 Ski ungdomsskole Haugjordet ungdomsskole Ski kommune 5,0 0,0 Standpunktkarakterer De tre siste årene viser at skolene i Ski ligger omtrent på nivå for landet og Akershus fylke. Det er variasjoner mellom skoler og år. Fag Standpunkt Engelsk 10. årstrinn, skriftlig Hele landet 3,9 4,0 3,9 Akershus 4,0 4,1 4,1 Ski 3,9 3,9 3,9 Haugjordet ungdomsskole 3,8 3,9 3,8 Kråkstad skole 3,9 4,0 4,1 Siggerud skole 4,2 3,5 3,8 Ski ungdomsskole 3,8 3,9 4,0 Matematikk 10. årstrinn Hele landet 3,5 3,5 3,5 Akershus 3,6 3,7 3,6 Ski 3,6 3,7 3,6 Haugjordet ungdomsskole 3,6 3,7 3,5 Kråkstad skole 4,1 3,9 3,8 Siggerud skole 3,6 3,4 3,5 17

18 Ski ungdomsskole 3,4 3,8 3,8 Norsk hovedmål 10. årstrinn, skriftlig Hele landet 3,8 3,8 3,8 Akershus 3,9 4,0 3,9 Ski 3,8 3,8 3,9 Haugjordet ungdomsskole 3,8 3,8 4,0 Kråkstad skole 4,0 4,4 4,0 Siggerud skole 4,2 3,6 4,0 Ski ungdomsskole 3,7 3,8 3,9 Eksamenskarakterer De tre siste årene viser at skolene i Ski ligger omtrent på nivå for landet og Akershus fylke. Det er variasjoner mellom skoler og år. Skriftlig eksamen Fag Engelsk 10. årstrinn, skriftlig Hele landet 3,8 3,7 3,7 Akershus 3,8 3,7 3,8 Ski 3,7 3,6 3,7 Haugjordet ungdomsskole 3,7 3,6 3,6 Kråkstad skole 3,7 * Siggerud skole * Ski ungdomsskole 3,7 3,5 3,9 Matematikk 10. årstrinn Hele landet 3,1 3,0 2,9 Akershus 3,3 3,2 3,1 Ski 3,2 3,0 3,0 Haugjordet ungdomsskole 3,5 2,5 3,0 Kråkstad skole 3,3 3,8 3,1 Siggerud skole 2,7 3,0 2,7 Ski ungdomsskole 3,0 3,3 3,0 Norsk hovedmål 10. årstrinn, skriftlig Hele landet 3,4 3,4 3,4 Akershus 3,5 3,5 3,4 Ski 3,3 3,7 3,6 Haugjordet ungdomsskole 3,2 3,3 3,6 Kråkstad skole 3,6 Siggerud skole 3,0 3,3 Ski ungdomsskole 3,5 4,1 3,6 18

19 Spesialundervisning Bruken av spesialundervisning har gått ned de siste årene. Kommunens systematiske arbeid på skolesiden, med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring vurderes å ha gitt gode resultater. Det vurderes å være godt samarbeid mellom elever, foresatte, skole og PPT når det gjelder elever med spesielle behov. Som i landet for øvrig er det også i Ski kommune høyest bruk av spesialundervisning på ungdomsskolen. Arbeidet med bedre tilpasset opplæring styrkes i kommende år, og arbeid med ressursteam vil videreføres. Andelen barn med spesialpedagogisk hjelp i kommunen er på landsgjennomsnittet. Det vurderes å være et godt samarbeid mellom foresatte, barnehage, PPT og SPT når det gjelder barn med spesielle behov. Spesialpedagogisk hjelp er et supplement til et godt tilpasset barnehagetilbud med god kvalitet. Gode barnehager som bl.a. jobber godt med språk og ledelse av barnegrupper er naturlig nok også positivt for barn med spesielle behov. Ski kommune har satset på TIBIR: Tidlig innsats for barn i risikosone. Kommunen har kurset ansatte som gir veiledning til foreldre og til barnehager, for å styrke deres evne til å håndtere vanskelig atferd og redusere behovet for spesialpedagogisk hjelp. Denne satsningen videreføres. De fleste elever får spesialundervisning på nærskolen. Ca. 1 % av grunnskoleelevene fra Ski har spesialundervisning organisert til andre tilbud, f.eks. Follo barne- og ungdomsskole (FBU), Toppen eller Verkstedvegen. I elevtallet i tabellen over er elever på FBU inkludert. FBU er en interkommunal skole, og alle elever uavhengig av kommune knyttes til Ski kommune som vertskommune på GSI-rapportering. Det vil si at spesialundervisningsprosenten til Ski kommune reelt sett er om lag 1 % lavere enn det som framkommer av tabellen. 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 Snitt for skoleelever Ungdomstrinn Barnetrinn Barn i barnehagealder 4,0 2,0 0,

20 Kontrollmøter Det ble gjennomført kontrollmøter på tre skoler høsten 2015, i tråd med kommunens Forsvarlig system for skole og SFO. Temaene for møtene tilsvarer temaene for Felles nasjonalt tilsyn som Fylkesmannen gjennomfører. I tillegg etterspørres arbeid med utvalgte kommunale satsningsområder. Følgende tema ble tatt opp: skolens arbeid med opplæring i fag underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning vurdering av behov for særskilt språkopplæring arbeid i ressursteam jf. Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring oppfølging av bekymringsfullt skolefravær Skolene jobber systematisk med å knytte undervisningen til målene i læreplanene, og med å få en rød tråd i arbeidet med læreplan årsplan ukeplan. Individuelle opplæringsplaner (for elever med spesialundervisning) knyttes til dette rammeverket. Skolene jobber med å løsrive seg fra læreboka og la læringsmål være styrende for undervisningen. Ledelsen bruker i stor grad skolevandring for å følge opp praksis i klasserommet. Flere av skolene hadde påbegynt arbeidet med å involvere elevene i eget læringsarbeid. Lærer veileder elevene på hvordan de skal nå kompetansemål og læringsmål, men det skjer i ulik grad. Skolene må jobbe videre med å sikre at elever med spesialundervisning får gode tilbakemeldinger og fremovermeldinger knyttet til kompetansemål, og med å involvere elevene i vurdering av eget læringsarbeid. Skolene må bruke VOKAL i større grad, og de må gjøre kjent for personalet Prosedyre for læreres vurdering av om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Når det gjelder Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning så kartlegges elevene, og skolene har planer for tilpasset opplæring og systemtiltak. Systemtiltak evalueres, og ressursteamet benyttes for å drøfte elever. Skolene har implementert rutine for kartlegging av ikke-norskspråklige elevers ferdigheter i norsk, og elevene kartlegges både med spesielle prøver og deltar i de ordinære kartleggingsprøvene på skolen. Skolene ser viktigheten av å involvere foresatte til disse elevene i større grad. Rektor må sikre at denne elevgruppen også drøftes på ressursteam. Ressursteam avholdes i tråd med retningslinjer og ledes av rektor. Ressursteamet gir god oversikt over elever man er bekymret for. Skolene benytter internt meldeskjema. Ressursteamet og dets funksjon er kjent på skolen. Når det gjelder bekymringsfullt skolefravær er skolene godt kjent med retningslinjer og veileder. Skolene følger nøye opp fravær og følger tett opp elevene det gjelder. Etter samtalen ser skoleeier behov for å videreutvikle årshjulet for ressursteam slik at det blir et godt verktøy for samhandling mellom skolene og samarbeidspartnerne. Skoleeier vil også kvalitetssikre interne meldeskjemaer for å sikre at de er mest mulig like, og se til at det utarbeides helhetlige retningslinjer på hva som skal arkiveres. Skoleeier vil oppdatere kommunal prøvekalender slik at ikke-norskspråklige elever tas med, og vurdere behov for å starte opp et nettverk for lærere som jobber med særskilt språkopplæring. Skoleeier vil følge tett med på veksten av elever i denne gruppe og vurdere nødvendige tiltak for å møte behovene. Skoleeier vil avklare og utvikle en enhetlig praksis omkring elevenes deltakelse på systemtiltak og involvering av foresatte. Skoleeier vil også kvalitetssikre overgangsrutiner mellom barnehage 20

21 og skole, og drøfte/følge opp utfordringer skolene møter omkring henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Nye kompetansekrav for lærere Stortinget vedtok i 2015 nye kompetansekrav for lærere (minimum 30 studiepoeng for lærere på barnetrinnet og minimum 60 studiepoeng for ungdomsskolelærere i fagene norsk, engelsk og matematikk). Kravet har tilbakevirkende kraft. Skoleeier har ansvar for at kompetansekravene er oppfylt innen utgangen av Ski kommune har startet arbeidet med kartlegging av behovene. Videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet vil benyttes for å oppfylle kompetansekravene for lærere som mangler kompetanse i undervisningsfag. Da de nye kompetansekravene vil medføre endringer i hvor mange som på nasjonalt nivå vil få delta i denne ordningen, i hvilke tilbud de nasjonale utdanningsinstitusjonene vil tilby samt at det fremdeles er stor diskusjon rundt disse kravene på nasjonalt nivå, vil Ski kommune følge situasjonen tett, og vurdere nødvendige tiltak. 21

22 Bakkebygrenda barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Hver avdeling har denne høsten brukt kjennetegn for godt språkarbeid.. Vi så at personalet som helhet, både assistenter, fagarbeidere og pedagoger, er gode på å bruke språkstimulerende verktøy aktivt gjennom hele dagen, i lekegrupper, frilek og språkgrupper, og er bevisste på hvordan snakke med barn.. Vi ser at vi må jobbe mer med flerspråklighet og synliggjøring av barns morsmål. Der vil vi lage en plan for og integrere i et årshjul for å sikre at det er på agendaen og bevisstgjøre alle på at det er de voksnes ansvar. Vi ser også gjennom å jobbe med kvalitetskjennetegn at vi kan jobbe mer med å snakke med barn om hva som skjer utenfor barnehagen, og gjenfortelle. Vi så, gjennom å bruke kjennetegnene, at det er bevisstgjørende for hvordan vi jobber med språk og hvilken rolle og ansvar alle ansatte har i å skape et godt språkmiljø for alle barn. Gruppedeling er et viktig verktøy som gjør at vi har tid og ro på avdelingene til den gode samtalen og fokus på det språklige innholdet. Vi jobber systematisk med barn som vi ser trenger litt ekstra oppfølging. Vi har reflektert over hvordan de voksne snakker med barn. Er vi i dialog med barna eller gir de voksen beskjeder og snakker til barna? Vi skal, gjennom å bruke praksisfortellinger, jobbe mer strukturert og systematisk med hvordan vi samtaler med barn, og vi skal reflektere jevnlig rundt dette. Vi skal jobbe mere med evaluering og refleksjon for deretter å etablere ny praksis. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Hver enkelt avdeling har fast dagsrytme, med faste grupper som er satt sammen med hensyn til alder og modenhet når det skal gjøres ulike aktiviteter. De ansatte rullerer på gruppene utenom førskolegruppa. Den ledes av samme voksne. Gjennom observasjoner på flere avdelinger så vi at barna fikk liten ro til å utvikle leken og at den ikke varte over særlig lang tid. Personalet reflekterte rundt om alle barn må leke med alle? Er det lov å si nei? Og hvordan ivaretar de voksne barn som blir ekskludert i leken? Hvordan inkludere barn i lek og skape gode forutsetninger for lek? Gjennom denne refleksjonen så vi at det var nødvendig å skjerme lek. Barna fikk leke i mindre grupper og personalet var mer delaktig i leken. Vi ser at det har ført til barn som har mer konsentrasjon i leken og at leken holder lengre. Vi ser også at den ansattes rolle og væremåte er viktig for å gi rom for lek det er ikke bare et overgangsfenomen! De faste ansatte opplever nå god trygghet i å ha ansvaret for grupper over tid. 22

23 Bjørkekroken barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Vi har brukt Språkkista som verktøy og utgangspunkt for jobbing med språk. Her har vi jobbet med tema, meg selv, barnehage, årstider og høytider. Vi leser bøker for barna i samlingsstunder, og bruker konkreter. Vi følger opplegget for tidlig innsats for god lesestart for 5- åringene. Vi ser gjennom vårt arbeid at barna utvikler seg bra og har stor glede av høytlesning og lydbøker. Gjennom bevisst jobbing ser vi at barna klarer å følge med over tid og de får et bedre utviklet språk. Gjennom en strukturert hverdag får barna god oversikt, og de opplever å få brukt språket sammen med andre og får tid og rom til å forstå hva som blir sagt/fortalt. Vi deler bevisst i smågrupper gjennom hele dagen, noe som gjør at man ser hvert enkelt barn og barna får mer ro til å bruke eget språk. Personalet er gode til å dele i grupper, og vi ser at dette har betydning for språkutviklingen. Vi erfarer at særlig ved sykdom blant personalet kan det være vanskelig å få gjennomført det planlagte opplegget. Vi kan bli enda tydeligere i planene for hvordan språkarbeidet skal gjennomføres ved sykdom. Vi ønsker også å involvere vikarene i større grad, slik at det blir kontinuitet i arbeidet. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Vi bruker dagtavle og gjennomgår den sammen med barna. Dagtavla inneholder en oversikt over hvilke aktiviteter som er aktuelle samme dag. Vi har en fast dagsrytme som innebærer smågruppejobbing gjennom hele dagen. Gruppene inneholder aktiviteter som er styrt av både personalet og barna. Vi har fokus på tydelige lekemiljøer som gir barna rom for lek og sosialt samspill. Personalet har samtaler med barna i løpet av dagen for å finne ut hva barna er opptatt av, og hva de ønsker å holde på med. Vi lar barna få prøve selv og oppleve mestringsfølelse. Ved å jobbe strukturert ser vi at barna får mer ro til lek og læring. God struktur skaper ro på avdelingen og gir barna mer rom for samspill og kommunikasjon med både barn og voksne. Barna opplever glede over egen mestring og tør å prøve nye ting/utfordre seg selv ved at de voksne er til stede og støtter/veileder dem. Vi jobber med å opprettholde god struktur på avdelingene også ved fravær i personalet, da vi ser at vi kan ha utfordringer her. Personalet opplever at det kan være vanskelig å være til stede i barnas lek ved sykdom. Vi jobber derfor med å lage gode systemer til bruk når det er færre ansatte på jobb. 23

24 Bøleråsen barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Språkarbeid har vært et satsingsområde i barnehagen siden barnehageåret 2013/2014. Det har vært i fokus rundt arbeidet med barna og et skoleringsområde for personalet. Inneværende barnehageår er lek et satsingsområde, men det videreføres en bevissthet rundt språkarbeid i barnas lek og samhandling med hverandre. Personalet har fått økt kompetanse om språkarbeid, gjennom eksterne kurs, intern skolering, praksisfortellinger og refleksjonsarbeid. Vi har også fått en del nytt språkstimuleringsmateriell som er til god hjelp for personalet i språkarbeidet. Vi har brukt Ecers kvalitetsvurderingsskjema, og vi har nå i høst tatt i bruk Ski kommunes kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene. På bakgrunn av dette har vi arbeidet med språkarbeid i smågrupper, men aller viktigst har vært en økt kompetanse og bevissthet i personalgruppa på språk og språkstimulering generelt gjennom hele dagen. Vi har også organisert og strukturert dagen, og ulike situasjoner i løpet av dagen, ut fra en økt kompetanse og bevissthet om språkarbeid. Vi har delt mer i smågrupper, og i aldershomogene smågrupper. Vi tilrettelegger f.eks. måltider og samlinger mer ut fra alder enn tidligere. Vi bruker språkposer og eventyrposer med konkreter, og vi har en økt bevissthet på å sette ord til handling gjennom hele dagen, og i lek og i samspill med barna. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Voksenrollen og ledelse av barnegruppen har vært et skoleringsområdet for personalet de to siste årene. Det har også vært hovedmålet for arbeidet vårt i prosjektet de to siste årene. Ut fra kurs og refleksjon som har gitt økt kompetanse, har alle ansatte jobbet med eget utviklingsområde innenfor ledelse av barnegrupper. Eget utviklingsområde har vært presentert på refleksjonsmøter, og det er blitt fulgt opp de to siste årene på medarbeidersamtalene. Vi har økt tilrettelegging av barnehagens fysiske leke- og læringsmiljø, og har brukt av uterommet i større grad også på formiddagene. Vi tar barnas interesser mer på alvor, og følger opp dette. Ved å jobbe i grupper blir barnas lek bedre skjermet. Dette gir igjen økt læringsutbytte for barna. Personalet tar større utgangspunkt i barnas behov, og vi ser barna bedre. Struktur og lekegrupper gir færre barn å forholde seg til, større plass når lekegruppene er både inne og ute, og større forutsigbarhet og trygghet for barna og personalet. Voksenrollen og god ledelse av barnegruppen henger nøye sammen. Vi opplever det utfordrende å endre ansattes holdninger, handlinger og væremåter. Det er ulik kapasitet til endring i en personalgruppe. Vi kan jobbe mot en bedre tilbakemeldingskultur. Et årshjul med tydelige temaer kan hjelpe oss til å fokusere bedre på det vi skal gjøre, og vi kan velge ut færre ting å jobbe med. 24

25 Dalstunet barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Hos oss jobber vi med å sette ord på barnas uttrykk, ønsker og behov, og pedagogene er tilstedeværende og lyttende. Vi bruker bilder og konkreter for å synliggjøre ords betydning, og bruk av konkreter bidrar til en mer språklig forståelse. Vi jobber blant annet med å bevisstgjøre barna på ord vi bruker innenfor vårt satsningsområde som er kropp, bevegelse og helse. Vi knytter ord og begreper til kroppen, bevegelser og sansning. Eksempler på dette kan være at vi bruker begreper knyttet til ulike sanseinntrykk som hvordan det oppleves at noe er kaldt/varmt eller mykt/hardt. Biblioteket i Ski kommer til oss noen ganger i året med bokkasser. Da har vi «bokbad», noe som setter fokus på høytlesning og bidrar til positiv spenning rundt bøker. Det gir oss også en variasjon av tilgjengelige bøker. Barna er aktivt deltakende og leser gjerne for hverandre. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Smågruppers størrelse varierer i forhold til voksentettheten og kan variere fra dag til dag. Vi erfarer at ved å bruk smågrupper blir samspillet mellom barn/ voksne, og barn/barn bedre, og det er lettere å nå hvert enkelt barn. Ved bruk av smågrupper opplever vi at barna får ro og blir skjermet fra støy og forstyrrelser. Smågrupper gir forutsigbarhet for barna og personalet, og vi erfarer at pedagogene blir mer tilgjengelig for barna. Det blir lettere å nå hvert enkelt barns behov. Vi har fokus på medvirkning, og tar med barnas interesser og forslag i planleggingen. Barna viser glede ved å være med i planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Vi ser at vi oftere må sette sammen grupper hvor man går ut fra enkeltbarns behov. På dager med stor belastning kan det være utfordrende å følge dagen som planlagt. Vi ser at det er viktig å avklare på forhånd hvordan man ivaretar strukturen dersom det er fravær. 25

26 Dynamitten barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Vi har jobbet med eventyr, bøker og historiefortellinger samt dramatisering med barn og voksne. Barna har fått lage egne fortellinger og eventyr. Personalet har dramatisert med barna, og brukt konkreter. Vi jobber med Snakkepakken og Språkkista, og leser bøker og historier. Vi erfarer at barna øker begrepsforståelsen og ordforrådet. Barna får trening i å lytte til hverandre, samarbeide og bruke turtaking. Barna blir også inspirert til rollelek, som igjen er med på å utvide språket. Voksne er bevisst sin bruk av tid og er aktivt tilstede, lytter, observerer og gir respons i samhandling med barna. Vi gjennomfører språkaktivitetene i smågrupper, og aktivitetene er planlagte. Etter evaluering ser vi at vi kan gjennomføre aktivitetene i enda mindre grupper som igjen gir bedre voksentetthet. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Barnehagen har detaljerte planer over møter og når alle i personalet har planleggingstid. Alle avdelingene har i tillegg en plan hvor det er tydelig hva som skal skje i løpet av dagen, hvilke grupper som skal være ute/inne, aktiviteter, hvilke voksne som har ansvar for aktivitetene o.l. Vi jobber i smågrupper som er nøye planlagt, og vi involverer barna og gir dem mulighet for medvirkning. Hele personalgruppa har ansvar for at ting blir gjennomført, og alle har også et ansvar slik at alle i personalgruppen får tatt plantid. Dette gjør at det blir lettere å jobbe strukturert og faglig på hver avdeling. Det er lettere å gjennomføre planer når ting er satt i system. Alle vet hva som skal skje, og du kommer på jobb forberedt. Det at alle ansatte hver uke har plantid, øker motivasjon, medbestemmelse og gir økt kompetanse. Mål for barnegruppa og enkeltbarn er tydelig formulert. Planene blir fulgt opp. Vi ser hele «huset» under et og har et felles ansvar for alle avdelingene. Vi har felles informasjonsmøte hver morgen, hvor vi kan justere dagen dersom det er sykdom i personalet. Vi er løsningsorientert og fokusert. Alt planlagt fravær informeres om til alle og gjør det forutsigbart. I sykdomsperioder kan det være vanskeligere å gjennomføre de planene som er lagt. 26

27 Finstadbekken barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Vi har ukentlig hatt gruppe for skolestarterne der tema har vært Tidlig innsats for god leseglede. Vi jobber med faste grupper flere ganger ukentlig for barn med annet hjemmespråk enn norsk, og andre barn som trenger det lille ekstra i språkutviklingen. Vi har faste regler og sanger på alle avdelinger. Vi er bevisste bruken av språket i hverdagssituasjoner og i samtaler med barna. I samlingsstundene jobber vi med å konkretisere og sette ord på ting. Avdelingen jobber aktivt med å visualisere språket ved bruk av bilder og tekst, rimekort og symboler. Vi bruker språket i alle situasjoner, og benytter verktøy som Snakkepakka og Språkkista. Vi erfarer at barn med flere språk har hatt god utvikling både i norsk og i hjemmespråket sitt. Vi har synliggjort ulike språk, og barna har deltatt i å lære voksne og barn om sitt språk. Vi visualiserer flere språk på avdelingen, som igjen vekker nysgjerrighet hos barna. Språket blir mer tilgjengelig, og skaper en bevissthet hos personalet. Vi har erfart noen utfordringer ved at for mange planlagte og faste aktiviteter gir mindre rom for lek. Det er viktig å legge opp etter sammensettingen og hele tiden evaluere og være i endring. Vi skal jobbe med å gi mer tid til lek, og ikke ha for mye organiserte aktiviteter. Samtidig skal vi ha fokus på rom for samtale og språk gjennom lek. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Vi deler inn i mindre grupper hver dag, og har faste grupper over tid som skaper trygghet for barna. Vi har fokus på at vi bruker alle rom, og avdelingen er tilrettelagt for barnas mestring og deltakelse. Personalet har jobbet mye med ledelse under måltid, og har laget tydelige mål for hvordan vi skal legge opp måltidene. Alle avdelinger har en tydelig struktur gjennom hele dagen som er synlig både for barn og voksne. Vi erfarer at det er lettere å observere enkelt barn i mindre grupper, og vi får flere gode samtaler med barna i mindre grupper. Ved at vi fokuserer og hele tiden reflekterer over hvordan vi tilrettelegger miljøet på avdelingen, opplever vi at barna opplever mer mestring, det skapes flere møtepunkt for god lek og barna får en mer skjermet lek. Vi ser viktigheten av å forberede gruppeaktivitetene godt. Da unngår vi urolige grupper og voksne som går til og fra. Vi jobber stadig med at de voksne skal spre seg ute og inne og ikke samles på ett sted. Vi kan sette av mer tid til forberedelse og evaluering. 27

28 Hebekkskogen barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagens arbeid med språk skjer gjennom hverdagsaktiviteter, lek og planlagte aktiviteter. Der er de voksne aktivt til stede. Vi deler oss i smågrupper som fremmer gode samtaler og åpne spørsmål mellom barn/barn og barn/voksne. Alle aldersgruppene har fokus på rim og regler, fortellinger og eventyr. Vi bruker Språkkista, Snakkepakken, Språkleker, Språksprell, Tidlig innsats for god lesestart og kartlegger ved hjelp av Tras og Alle med. Personalet arbeider med å forberede barna med samtaler og bilder før felles opplevelser før de går på tur i skogen. På tur har man fokus på det barna er opptatt av. Når det gjelder de minste barna jobber vi med gjentagelse og tydelige bruk av ord. Etter å ha gjennomført en aktivitet, jobber vi med gjenkalling, prater og ser på bilder fra aktiviteten. Barn og voksne kommuniserer ved bruk av språk, bilder, mimikk og kroppsspråk. Jobber aktivt med eventyret Bukkene Bruse på samling, og barna bruker det mye i sin lek. Gjennom samtaler og ulike aktiviteter har barna fått komme med sine tanker og teorier som vi har undersøkt videre. Arbeidet har ført til større språkforståelse og ordforråd rundt tema. Vi arbeider med å benevne det vi gjør i hverdagen. Vi setter ord på det vi ser rundt oss og aktivitetene vi gjennomfører. Vi har arbeidet med overbegrepene frukt, grønnsaker og bær. Vi bruker observasjonsmetoden TRAS i forhold til å vurdere barnas språkutvikling ved behov. Vi har god kontakt med logoped og PPT og får veiledning etter behov. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Vi har arbeidet målrettet med barn i grupper, og vi har delt barna inn i aldershomogene barnegrupper. Vi deler barna i to grupper hver dag, og det er fastsatt i våre planer. Barna er delt i faste grupper, men gruppene kan gjøres om etter barnas behov. Ofte har vi med smågrupper for utforsking av ulike temaer sammen med få barn. Personalet jobber for å være forberedt til gruppene, og vi ser at det gir godt utbytte i læring og utvikling både for voksne og barn. Ved å jobbe med smågrupper får vi voksne bedre kontakt med barna, og vi opplever en god tilstedeværelse. Personalet bruker mye refleksjon som arbeidsmetode og lager opplegg ut i fra det vi ser at barna interesserer seg for og har behov for. Barna fenges, og vi får godt samspill og god dialog med hvert enkelt barn. 28

29 Hoelshytta barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Vi deler barnegruppen i mindre grupper hver dag. Vi har daglig samlingsstund med vers, sang, regler og bevegelsesleker som er språkfremmende. Vi gjennomfører måltidene i faste grupper, og vi fokuserer på gode samtaler. Vi har jobbet med tidlig innsats for god lesestart, og har jobbet med språkgrupper for flerspråklige barn. Vi jobber med å sette ord på ting, bruke hverdagssituasjoner, bruke konkreter og repetere. Vi bruker også Snakkepakken og Språkkista. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Personalet har hatt fokus på kosthold og ernæring i flere år. Med utgangspunkt i dette reflekterte vi over hvordan vi kunne jobbe mer bevist med danning/oppdragelse i relasjoner under måltidene. Voksenrollen i og under måltidet ble evaluert og vi kom frem til at det var for store variasjoner i hvordan den voksne forholdt seg til barna og hvilken rolle de hadde under et måltid. Vi så også på ramme for et godt måltid, og valgte å gå fra store grupper med barn til å dele dem inn i tre mindre grupper med en voksen til hver gruppe. Vi så også at i de større gruppene ble enkelt barn ekskludert, og det ble dårligere relasjoner mellom barna da fokuset var på hvem skal få lov til å sitte ved siden av meg. Derfor valgte vi å ha faste grupper, og vi så effekt av dette med én gang da dette skapte ro og forutsigbarhet. Måltidene varte lengre og det ble flere gode dialoger mellom barna: Barn lytter til andre barn og stiller spørsmål. Måltidene varte lengre og barna fikk også større glede og ro til å spise og oppleve nye smaker. Utfordringene i arbeidet var personalets ulike holdninger rundt voksenrollene og hva som lå i denne. Gjennom felles refleksjon kom vi frem til felles rammer rundt måltidene. Dilemma er mer tid til veiledning av ansatte uten at det skal gå ut over barna. 29

30 Jettegryta barnehage Satsingsområde: godt språkarbeid i barnehagen Barnehagen benytter språkopplegget Tidlig innsats for god lesestart for alle førskolebarna. Barnehagen bruker anerkjennende kommunikasjon med barna. Barna lærer å sette ord på følelser og å utrykke hva de trenger i samspill med andre barn og voksne. Vi arbeider med språket i hverdagsaktiviteter, her og nå-situasjoner, og i forbindelse med tema som vi har hatt i barnehagen. Vi bruker konkreter, foto og video. Vi leser bøker sammen med barna. Vi har brukt Snakkepakken og Språkkista som verktøy. På småbarn bruker vi korte, enkle setninger og mye repetisjon i stedet for å bruke generelle begreper som «den» og «det» (for eksempel: «vil du ha den»? eller «hent den»). Nå er personalet beviste på å konkretisere og bruke hele setninger. Satsingsområde: god ledelse av barnegrupper Vi har fokus på voksenrollen og ledelse av barnegruppene dette barnehageåret. Vi jobber med fokus på relasjonen voksen barn og organisering og fordeling av barna og de voksne. Vi deler i smågrupper, fordeler oss i ulike rom og lukker dører så langt det lar seg gjøre. Vi har laget rutiner og har en fast dagsrytme. Vi er opptatt av at en planlagt pedagogisk hverdag frigjør plass til de voksnes omsorg, nærhet og humor i lek og samspill med barna. Alle har ansvaret for aktiviteter og lekegrupper, og skal planlegge disse i forkant. Hele dagen er organisert i mindre grupper, slik at det gis rom for medvirkning, involvering og gode samspillsituasjoner mellom barn og mellom voksen og barn. Vi deler barna både i frilek og i styrte aktiviteter, og dette er også noe barna er vant til. Ved å jobbe med dette gjennom hele året ser vi at barna blir trygge og vet hva som skjer i løpet av en dag. Personalet deltar i barnas lek og aktiviteter for å gå foran som gode rollemodeller. I smågrupper føler barna seg mer trygge og tør å utfolde seg mer enn i en stor gruppe. Barnet er mer synlig for både de andre barna og de voksne. Det er enklere for personalet å lede gruppen i en god retning og kunne følge opp innspill, spørsmål og ønsker. I små grupper møter de utfordringer i et kjent, trygt og oversiktlig miljø. Det er lettere å komme til orde, det er roligere og det er lettere å konsentrere seg om leken og holde konsentrasjonen over tid. Vi ser at vi kan bli flinkere å ta med barna i planleggingen og få med deres innspill. 30