Budsjett Aktive Drammen. Rådmannens budsjettforslag «Vi har lesing selv på utedager og utflukter.»

Transkript

1 Budsjett 2015 Aktive Drammen Rådmannens budsjettforslag «Akkurat i øyeblikket har jeg ei liste 377 ett- til femåringer i Drammen som ikke har barnehageplass.» Wenche Irene Aasland, prosjektmedarbeider, har banket på dører siden januar «Bruker du Chat hjelper det deg forbi telefonkøen.» «Vi har lesing selv på utedager og utflukter.» «Nye flerbrukshaller kommer på Brandenga, Fjell og Øren» Frode Myhre Ellingsen, rektor ved Hallermoen skole på Konnerud. Sten Petter Aamodt, virksomhetsleder i Vei, natur og idrett. «Ny teknologi gir nye muligheter. Også eldre og personer med demens kan ha utbytte av dataspill.» Kjersti Linneberg er koordinator for velferdsteknologi i Drammen kommune. «Neon aktivitetshus, skal fungerer som et kraftsentrum for ungdom i bydelen» Marit Theiste Østlie er nytilsatt seksjonsleder med ansvar for å koordinere Neon aktivitetshus. «Vi trenger å ha penger på bok for å sikre oss mot uforutsette utgifter og en eventuell renteøkning. Drammen kommune vil investere for nærmere 2 milliarder kroner de neste fire årene.» Roar Paulsen, økonomisjef, har tatt hånd om Drammen kommunes finanser siden november «Det er ikke byggesaksavdelingen som bygger byen. Det gjør utviklerne og det er i første rekke private midler som finansierer dette. Vi trenger dialog i forkant for å at utbyggerne skal kunne treffe riktig nivå.» Bjørn Tollef Swang, avdelingsleder for byggesak Øystein Kristoffersen, avdelingsleder for servictorget. «I familier som er rammet av kreft er det viktig å fange opp barna. De kan ha helt egne behov knyttet til et familiemedlems sykdom.» «Det er viktig at frivillige organisasjoner har skikkelige arbeidsforhold og at de opplever forutsigbarhet fra kommunen.» Håkon André Solberg har sagt ja takk til oppgavensom frivillighetskoordinator. Anne-Gun Agledal er kreftkoordinator i Drammen kommune. «Ungdom vil få helse info på mobil» Lene Hansen er enhetsleder for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Se budsjettet på 120 sekunder på Denne annonsen presenterer rådmannens forslag til budsjett for 2015 i form av historier fortalt av ansatte i kommunen. Tekst og bilder: Drammen kommune. Grafisk formgivning: Grafisk senter, Drammen kommune Les hele budsjettforslaget på

2 Leseskolen - Vi har lesing i alle fag, også i matematikk. Lesetrening og begrepsinnlæring går hånd i hånd. Vi har ett kvarter høytlesing i spisefri hver dag. Enten leser læreren eller vi setter på en lydbok. Han kan fortelle at alle elever også har stillelesning ett kvarter hver dag, i en bok de velger selv. Siden elever leser på ulikt nivå oppfordres de til å velge bøker som er tilpasset sitt eget nivå. Lærerne bruker verktøyet SOL (Systematisk observasjon av lesing) for å ha oversikt over den enkeltes leseferdighet. Alle elever har én time i uka i skolebiblioteket. Biblioteket er åpent i hele skoletida, også når skolebibliotekar Unni ikke er til stede, og skolen har bøker tilpasset alle nivåer. - Leseferdighet er grunnlaget for alt, sier Frode Myhre Ellingsen. Han er rektor ved Hallermoen skole på Konnerud på tredje året. Etter sommerferien er skolehverdagen endret for 437 elever på Hallermoen skole. Ledergruppen har bestemt seg for at skolen skal ha et aktivt forhold til lesing og at dette skal gjelde alle elever. - Vi ønsker å oppfylle drammensskolens visjon, fortsetter rektor. - Visjonen slår fast at drammensskolen skal være «en skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske.» Svært mange læringssituasjoner og ulike arenaer i livet krever at vi kan ta til oss skriftlig informasjon. Hva er da mer naturlig enn å jobbe for at elevene våre skal bli gode lesere? Leseskolen gjennomsyrer hele skoledagen året igjennom. Det er laget en egen leseplan for alle klassetrinn, noe er felles stoff og obligatorisk og noe er tilpasset den enkelte. Til lekseplanen hører det også med leselekser. Det er knyttet oppgaver til leseleksa for å sikre at elevene får med seg innholdet i det de leser. - Lesplanen er en levende plan, forklarer Myhre Ellingsen. - Dette er første året vi arbeider på denne måten. Vi har forberedt oss godt og jeg mener vi har en god plan. Men til våren skal vi evaluere resultatene og vi er forberedt på å gjøre justeringer da. Frode Myhre Ellingsen er opptatt av at elevene skal oppleve lesing på mange ulike måter. «Vi har lesing selv på utedager og utflukter.» - Når elevene er ferdige med en bok, gir de boka terningkast og skriver tittelen og navnet sitt i en sirkel. Sirklene festes etter hverandre til klassens «bokorm» som på den måten vokser og vokser. Det er egentlig en litt forenklet bokanmeldelse, sier rektor. Hallermoen skole har felles samlinger i skolegården i løpet av skoleåret. Dette er events med stasjoner hvor både fysisk aktivitet og lesing er innarbeidet. - Vi har lesing selv på utedager og utflukter. Hver dag inneholder lesing i en eller annen form, understreker Myhre Ellingsen. Leseskolen er tatt positivt imot av foreldrene. Noen kan være bekymret for at det skal bli mye lekser. - Det er skolen som har ansvaret for leseopplæringen, men vi snakker med foreldrene om hva de kan hjelpe skolen med og om hva det er viktig å passe på. Det er viktig at foreldrene får kunnskap om lesemetodikken som skolen bruker, avslutter Frode Myhre Ellingsen. Slik får du raskt svar Har du et spørsmål til kommunen og ønsker et raskt svar, prøv en Chat med oss! Dette er et godt verktøy for enkle spørsmål som kan besvares raskt. Bruker du Chat hjelper det deg forbi telefonkøen og vi er klar til å svare fortløpende. Bruk også vår feilmeldingstjeneste som du finner på våre nettsider eller facebookside. Her kan du melde fra om feil angående vann og avløp, veier og gatelys. Hvis du bruker denne tjenesten kan du også få tilbakemelding på din henvendelse. «Bruker du Chat hjelper det deg forbi telefonkøen.»

3 Lengst mulig selvstendig i eget liv - GPS benyttes i dag i ett prosjekt, Trygge spor, som omfatter 20 brukere. En del eldre mennesker har tidligere vært engstelige for å gå ut fordi de har vært redde for ikke å finne veien hjem igjen. På GPS en er det en alarmknapp for at brukeren skal kunne tilkalle hjelp. Dette gir trygghet for brukerne, men også for pårørende, forklarer Kjersti. Kjersti Linneberg er koordinator for velferdsteknologi i Drammen kommune. - Vi vet at det vil bli flere brukere av omsorgstjenester i fremtiden. Tjenesten må endre seg for å kunne gi et tilbud til flere. De fleste mennesker ønsker å klare seg selv og bli boende hjemme så lenge som mulig. - Velferdsteknologi er ikke en erstatning for de varme hender, men et viktig supplement. Det er heller ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå de mål vi har for tjenestene, forklarer hun. GPS gjør brukerne tryggere Bystyret har vedtatt at Drammen kommune skal satse på velferdsteknologi. Det er avsatt investeringsmidler for å realisere dette. Ett av tiltakene som prøves ut er å utstyre eldre som kan ha utbytte av det med GPS. «Dataspill gir god balansetrening, og skaper glede.» - Bruk av GPS utsetter behovet for tyngre tjenester som for eksempel sykehjem og de eldre kan bo lengre i sitt eget hjem. Ikke alle klarer å betjene alarmknappen, og for de kan vi etablere en ytre grense (et GEO-fence). GPS en vil da varsle hvis brukeren beveger seg utenfor sitt kjente område, fortsetter hun. Kjersti forteller at det må etableres individuelle rutiner for hver enkelt bruker. Et slikt hjelpemiddel stiller også krav til pårørende og helsepersonell. - Disse på følge opp og lade og klargjøre GPS ene. De må derfor ha god opplæring og kunnskap om teknologien. Prøvd i liten skala har dette gått bra. Det vil være en større utfordring dersom dette skal rulles ut i stor målestokk. Velferdsteknologi er 20 prosent teknologi og 80 prosent tilpasning av tjenesten. Det dreier seg om organisering, rutiner og kompetanse, slår hun fast. Bruk av sensorer på natt gir bedre livskvalitet Kjersti påpeker at helsepersonell på nattestid bruker mye tid på tilsyn. Ofte vekkes brukerne under tilsyn og sovner ikke igjen. Det kan skape unødig uro. Ved bruk av sensorer i sengen og i rommet reduseres behovet for tilsyn vesentlig. Det gir mange brukere bedre nattesøvn. Spillteknologi engasjerer Ny teknologi gir nye muligheter. Også eldre og personer med demens kan ha utbytte av dataspill. - Vi har tatt i bruk dataspill i Villa Fredrikke, i bofellesskapet i Schwartz gate, i sykehjem og i dagsentra. Det gir god balansetrening, det skaper glede og engasjement og ikke minst vekker det konkurranseinstinktet. Brukerne blir mer vitale og til stede, sier Kjersti. Kreftkoordinator, et lett tilgjengelig lavterskeltilbud I dag har mer enn halvparten av landets kommuner en egen kreftkoordinator. Kreftforeningen bidrar til finansiering og er tungt involvert i å utvikle tilbudet. Anne-Gun Agledal, utdannet kreftsykepleier, har hatt denne jobben i Drammen de siste to årene. - Det er helt vesentlig at dette tilbudet er lett tilgjengelig. Her er det ingen søknadsprosedyre, alle familier som er rammet av kreft kan ta kontakt når de trenger det, sier Agledal. Anne-Gun Agledal har til daglig kontor på Drammen Helsehus, men er like gjerne på hjembesøk også sammen med lege eller annet helsepersonell. - En kreftkoordinator skal bidra til noe kvalitativt nytt i kommunen. Jeg ønsker å være en ressursperson for kreftrammede og deres pårørende, og vise vei i en vanskelig livssituasjon. Hele 75 prosent av dem jeg er i kontakt med har ikke hjemmetjeneste. I tråd med samhandlingsreformen er kreftkoordinator et viktig bindeledd mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, forklarer hun. Som kreftkoordinator har hun oversikt over relevante tilbud og tjenester i kommunen, gir informasjon, har samtaler og er til støtte, gir veiledning knyttet til diagnose, behandling, rehabilitering og lindring. Hun koordinerer tjenester til beste for kreftpasienter og deres pårørende i samarbeid med de øvrige tjenester i kommunen, mot spesialisthelsetjenesten, mot pasientforeninger, frivillige organisasjoner og mot Kreftforeningens tilbud. Støttesamtaler til pårørende - Både forskning og erfaring viser all at det er støttesamtaler pårørende etterspør mest. Jo tidligere familiemedlemmene til alvorlig syke og døende får omsorg i form av støttesamtaler, desto bedre livskvalitet får de. Tidlig oppfølging gir god gevinst for pårørende. Flere pårørende sier at det gjør hverdagen lettere at de har en kontaktperson å forholde seg til, at de kan ta direkte kontakt og at de får støttesamtaler via telefon eller hjemmebesøk, forteller Agledal. Barn av kreftsyke trenger også støtte - I familier som er rammet av kreft er det viktig å fange opp barna. De kan ha helt egne behov knyttet til et familiemedlems sykdom. Jeg har nær kontakt med helsesøster for å ivareta barna på en god måte, fortsetter hun. Bra å være hjemme så lenge som mulig - Mitt arbeid skal bidra til at den syke skal kunne være mer og lengre hjemme. Det er mye livskvalitet i det. For de som ønsker det legger vi så langt vi kan til rette for at de kan dø i sitt eget hjem. Det kan være krevende å samordne ulike fagfolk og tjenester, men det har stor verdi for den syke og for familien, påpeker Anne-Gun Agledal. Kreftkoordinator skal være en ressursperson for kreftrammede og deres pårørende, og vise vei i en vanskelig livssituasjon.

4 Mer fysisk aktivitet Byen vokser og stadig flere er fysisk aktive på en eller annen måte. Bystyret er opptatt av at kommunen legger til rette for aktivitet. Virksomhetsleder i Vei, natur og idrett, Sten Petter Aamodt, har mye å henge fingrene i om dagen. Det bygges flere haller - Galterud var den foreløpig siste skolen som fikk flerbrukshall. Flere står for tur for å få hall på størrelse med én håndballflate. Ny flerbrukshall ved Øren er først i køen, deretter følger haller ved Brandengen og Fjell skoler. På Berskaug skal det bygges nytt friidrettsanlegg med hall og det planlegges ny fotballhall på Åssiden, forteller Aamodt. Baner får nytt kunstgress - Byen får nå en ny kunstgressbane på Brakerøya. Vi har deretter planer om å skifte dekket på én kunstgressbane hvert år, Marienlyst (isbanen) 2015, deretter Fjell og Øren, forklarer han. Nærmiljøanlegg ved skolene Hittil har det vært avsatt midler til å bygge ett nytt nærmiljøanlegg ved skoler hvert år. I forslaget til økonomiplan dobles dette, slik at to slike anlegg vil kunne ferdigstilles hvert år. - Med hensyn til prioritering sjeler vi litt til skolebruksanalysen. Noen skoler står i kø for å få flerbrukshall. Der er nok behovet størst. Kommunen forvalter i alt 47 ballplasser og nærmiljøanlegg. Anleggsarbeidene er allerede i gang på Teglverkstomta som vil gi nærmiljøanlegg til Brandengen skole, og planene for tilsvarende anlegg ved Aronsløkka og Vestbygda skoler er klare, fortsetter han. Lekeplasser Vei, natur og idrett drifter i alt 56 lekeplasser i Drammen, og nye er planlagt ved Trillingen, Kvernveien og Sparavollen. - Alle disse plassene skal holdes i hevd. For å sikre at lekeplasser og lekeapparater er i forsvarlig stand henter vi hjelp fra et eksternt autorisert firma. De foretar lovpålagte lekeplasskontroller og denne kontrollen avdekker behov for utbedringer. Dette er nærmest en EU-kontroll for lekeplasser og kommunen får pålegg om å utbedre mangler, sier Aamodt. Friluftsliv og aktivitet i byen Drammen park skal videreutvikles og suppleres med nye tiltak som støtter opp under aktiviteten. Rådmannen foreslår å avsette Banker for gratis barnehage Drammen kommune ønsker flere barn i barnehage. For mange familier er det naturlig å søke barnehageplass til sine barn, men ikke for alle. Kommunen jobber derfor aktivt med å rekruttere flere barn. Prosjektmedarbeider Wenche Irene Aasland har banket på dører siden januar Her er hennes historie: - Når jeg treffer noen hjemme, starter jeg alltid med å presentere meg. Jeg forteller at jeg kommer fra kommunen med et tilbud som er gratis, og at vi har sett at deres barn ikke er i barnehage. Foreldre har drømmer for sine barn - Alle foreldrene har drømmer for sine barn, drømmer om at barna skal lykkes på skolen, få en utdannelse og tjene penger. Jeg spør dem om hva de som mamma eller pappa må gjøre nå. Hva tenker de er viktig og hva tenker jeg er viktig? - Jeg vet at vi møtes med litt forskjellig utgangspunkt, for eksempel når det gjelder å lære flere språk. Noen mener at barna må lære morsmålet grundig før de møter et annet språk. Men jeg hevder at det er fullt mulig å lære flere språk samtidig. Det er viktig å begynne tidlig, for det tar fra 5 til 7 år å lære et språk så godt at barnet kan følge vanlig undervisning. - Hva er det så egentlig å være en god mor eller en god far? Noen steder og i noen kulturer er det å passe på barna hele tiden, men i Norge er det å sende barna i barnehage. Språk kan være utfordrende - Noen ganger kan det være vanskelig å nå frem på grunn av språkproblemer. Da kan vi bruke en nabo eller en annen kjenning som kan litt bedre norsk. Hvis ikke vi finner noen legger jeg igjen kontaktinfo og så rekvirerer jeg av og til tolk ved andre gangs besøk. Tilbud også til mor - Så gir vi det nødvendige av praktiske opplysninger. Hvis mors hovedoppgave er å se til barna vil det være naturlig å peke på hva mor kan gjøre mens barnet er i barnehage. Alle som bor i Norge ønsker å kunne litt norsk, og vi tilbyr både norskkurs og andre typer aktiviteter. Hva er en barnehage? Jeg er veldig konkret i møtet med foreldrene. Det er nødvendig når man tråkker folk så nær. Noen er allerede godt kjent med barnehagebegrepet, mens for andre er dette helt nytt. Jeg tar av og til med meg mor og far på besøk i en barnehage for å vise hva det egentlig er. De fleste takker ja Jeg er i kontakt med både norske familier og innvandrerfamilier. Til nå har jeg banket på 500 dører og har hatt aktiv dialog med 150 familier. De aller fleste takker ja, rundt 95 prosent, litt varierende fra år til år. Vi har plass til alle barn Akkurat i øyeblikket har jeg ei liste 377 ett- til femåringer i Drammen som ikke har barnehageplass. Gratis barnehage er et tilbud til familier med lav inntekt. Når nedre grense nå foreslås hevet fra til vil flere få dette tilbudet, og i Drammen har vi plass til de nye barna.

5 BUDSJETT 2015 RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONMIPLAN millioner kroner til dette. Det vil etableres nærmiljøanlegg med treningsapparater også i bynære områder, utenfor bebyggelsen og i marka. Det planlegges også utvidelse av nærmiljøanlegget i aktivitetsgata på Marienlyst. Drammensmarka går ikke av moten Sten Petter Aamodt forteller at løypenettet skal videreutvikles og oppgraderes, traséer for sykkel om sommeren og for ski om vinteren. - Dette dreier seg blant annet om skilting og om grunnpreparering for å få et mer plant underlag. Et plant underlag letter vedlikehold og krever mindre snø for at vi skal kunne gå i gang med å preparere skiløyper, sier han, og legger til at man også ønsker å etablere mulige tverrforbindelser for å knytte marka sammen med turveiene langs elva. Frivillige drifter utfartsmål i marka - Turistforeningens avdeling i Drammen og omegn vil overta driften av Hamborgstrømpaviljongen. Drammen kommune vil bidra til å tilrettelegge området. Slik vil Drammen nå få sitt tredje utfartsmål i marka, i tillegg til Blektjern og Goliaten, avslutter virksomhetsleder Sten Petter Aamodt. Neon i det røde huset målgrupper. På mandager er det jentekafé for aldersgruppen 13 til 18 år, to dager i uka har vi juniorklubb for elever fra 4. til 7. klasse og de to siste ukedagene har vi ungdomsklubb for 13- til 18-åringene. Neon er oppe fem dager i uka. Vi har flyttet åpningstiden til rett etter skoletid og det har ført til at flere bruker tilbudet, sier hun, og legger til at Neon tilbyr gratis og sunn mat hver eneste dag. Mangfoldig aktivitetstilbud Theiste Østlie forteller at Neon kan tilby fotoog filmkurs og at et musikk- og mediastudio står til disposisjon for ungdommene. - Vi har engasjert en rapper som underviser i å skrive raptekster og en musiker som lærer bort musikkproduksjon. Vi kan også tilby kurs i å lage videoer. Vi har dansekurs for barn og ungdom hver for seg og nå skal vi i gang med et redesignprosjekt, sier hun. Mange vil huske Det røde huset ved siden av Fjellsenteret fra 80- og 90-tallet da dette var en ren ungdomsklubb. I dag har det skiftet navn til Neon aktivitetshus, og fungerer som et kraftsentrum for ungdom i bydelen. Neon er et aktivitetshus for ungdom mellom 9 og 18 år på Fjell. Hit kan de komme etter skolen og bare være, slappe av, spise litt, hygge seg med venner og ikke minst kaste seg ut i masse spennende og kreative aktiviteter. Marit Theiste Østlie er nytilsatt seksjonsleder med ansvar for å koordinere Neon aktivitetshus, Nærmiljøkontoret, Frivilligsentralen og ulike kulturaktiviteter og fritidstilbud. - Neon aktivitetshus er godt besøkt. Vi hadde 650 besøkende i september 2014, i snitt cirka 30 hver dag. Vi legger til rette for ulike Kulturkonsulent Bodil Juul påpeker at ungdom fra Fjell også opptrer andre steder i byen. - Vi samarbeider godt med G60 og i august deltok to musikere fra Fjell på scenen under Elvefestivalen, sier hun. Åpen hall på Galterud Åpen hall i Galterudhallen drives av idrettsrådet i samarbeid med Fjell sportsklubb. Onsdag ettermiddag får elever fra 4. til 7. trinn hallen for seg selv mens ungdomsskoleelevene har et variert tilbud på fredagskveldene. Ferieaktiviteter i samarbeid med skolene Det gis tilbud til elever på Fjell i alle skolens ferier. I alt 180 barn deltok på sommerskole i juli og august og 48 barn var med på aktivitetstilbudene i høstferien. blåkkfestivalen er tradisjon BlÅkkfestivalen arrangeres i 2015 for tredje år på rad. Det er ungdommene på Fjell som selv eier festivalen, plukker ut artister og setter opp program. Lokale artister, fra Fjell og Drammen opptrer side om side med nasjonale artister. Et mangfoldig miljø gir mange muligheter for ulike kunstneriske uttrykk. Kultur for å delta -Nå drar vi i gang et prosjekt i samarbeid med Fjell skole hvor kultur brukes som metode for læring. Det skal forskes på om dette påvirker og/eller forbedrer læringsresultatet. Vi vil også finne ut hva som kan fremme kulturdeltakelse blant unge. I prosjektet veiledes vi av et profesjonelt miljø fra England og supervices av Telemarksforskning, forklarer Theiste Østlie. Marit Theiste Østlie, Bodil Juul og daglig leder ved Frivilligsentralen Monika Bock er samstemte i sin konklusjon: - Vi legger til rette for mestring og for at ungdommene skal få mulighet til å utvikle seg. Parolen er: relasjon, relevans og ressursmobilisering.

6 Økonomisjefen tar tempen på budsjettet «Vi trenger å ha penger på bok for å sikre oss mot uforutsette utgifter.» Økonomisjef Roar Paulsen hatt hånd om Drammen kommunes finanser siden november Han slår fast at kommunen har en stram økonomi, men mener allikevel at helheten i budsjettet er under kontroll, og forventer et driftsresultat på om lag 2 prosent i Det gjør det mulig å egenfinansiere deler av investeringene våre, påpeker han og legger til at kommunen fortsatt setter av penger på sparekonto. - Vi trenger å ha penger på bok for å sikre oss mot uforutsette utgifter og en eventuell renteøkning. Bystyret har vedtatt en egen handlingsregel som tilsier at kommunen til enhver tid skal ha en reserve (disposisjonsfondet) tilsvarende 3 prosent av brutto driftsinntekter (per i dag cirka 130 millioner kroner). I tillegg skal vi ha en buffer for å sikre oss mot mulig renteøkning på 1 prosent av brutto lånegjeld. I øyeblikket tilsvarer det cirka 50 millioner kroner. Dette klarer vi i 2014 og med all sannsynlighet også i 2015, sier Paulsen. Skattesvikt i 2014 Hele landet opplever i 2014 en svakere skatteinngang enn forventet. Drammen kommune har derfor, i likhet med regjeringen, nedjustert skatteanslaget. - For Drammens del er skatteinngangen lavere enn i landet for øvrig. Kommunen hadde i 2013 skatteinntekter tilsvarende 99 prosent av gjennomsnittet for norske kommuner. Fra 2013 til 2014 er dette redusert til om lag 96 prosent. Det foreslåtte statsbudsjettet kompenserer delvis for denne svikten, men ikke helt. I Drammen har vi tradisjon for nøkterne skatteanslag, og også i år legger vi oss på linje med regjeringens anslag for skatteinngang i 2015, påpeker Paulsen. Unngår store innsparinger i Det er en utfordring at det er et betydelig merforbruk i enkelte virksomheter i Dette er særlig knyttet til helse, omsorg og barnevern. Rådmannen følger disse virksomhetene tett og det arbeides iherdig for å bringe driftsøkonomien i balanse. Vi har tiltro til at omstillinger som er iverksatt vil ha positiv effekt og det legges ikke opp til store innsparingstiltak i Moderat vekst i gebyrer For de fleste av kommunens tjenester vil gebyrene i 2015 reguleres i takt med generell prisstigning. Det blir stort sett ingen realøkning. Unntaket er gebyrer innenfor vann og avløp, noe som skyldes store investeringer i rehabilitering og utskifting av ledningsnett. Sosial profil for foreldrebetaling i barnehage Drammen kommune innførte fra 1. oktober i år gratis barnehage til alle familier med inntekt under 4G, tilsvarende kroner. Fra 1. januar heves grensen til kroner. Flere vil dermed få tilbud om gratis barnehage og dagens søskenmoderasjon opprettholdes. Aktivt investeringsprogram Drammen vokser og flere skal bruke byen. Flere barn fører til behov for økt kapasitet i skoler og barnehager. Veksten gjør det også nødvendig å sette av midler til nødvendig teknisk infrastruktur. - Drammen kommune vil investere for nærmere 2 milliarder kroner de neste fire årene, hvorav om lag 500 millioner kroner innenfor vann og avløp. Dette fører til en sterk økning i lånegjelden, og renter og avdrag spiser mer av kaka. Men vi får hjelp av at rentene holder seg lave, og alt tilsier at dette vil fortsette. Vil derfor etter hvert få en mindre vekst i finanskostnadene enn tidligere antatt, avslutter Roar Paulsen. «Drammen kommune vil investere for nærmere 2 milliarder kroner de neste fire årene» Lettere for unge å få helsehjelp - Vårt mål er å gi best mulig helsetilbud til flest mulig unge i Drammen, sier Lene Hansen, enhetsleder for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Hun er glad for å få prosjektmidler fra Helsedirektoratet for å opprette et helseteam ved de videregående skolene. Teamet vil være operativt fra nyttår, med helsesøster og psykolog i full stilling. - Helseteamet vil ha kontortid ved Åssiden og Drammen videregående skoler, men de skal også arbeide oppsøkende mot de private videregående skolene i byen, legger hun til. Helsestasjon for ungdom treffer mange I 2013 ga Helsestasjon for ungdom (HFU) konsultasjoner hos helsesøster. I tillegg hadde 1901 ungdommer kontakt med HFU for å søke råd uten at de hadde time hos helsesøster. HFU jobber tverrfaglig, med både helsesøster, psykolog og lege. Tilbudet gjelder alle ungdommer mellom 13 og 24 år som er bosatt i Drammen eller oppholder seg i kommunen. Lene Hansen påpeker at det ikke er like lett for alle å oppsøke HFU som ligger midt i sentrum på Bragernes. - Vi ser for eksempel at minoritetselever er underrepresentert. For en del av disse er det nok lettere å ta kontakt med helsesøster ute på skolene. Det er derfor det er så viktig at vi nå får opprettet helseteamet. Vi vil gjerne nå alle slik at all ungdom kan nyttiggjøre seg av et lavterskel helsetilbud. HFU har åpent på ettermiddagene fra mandag til torsdag, og fra nyttår planlegges langdag på torsdager. Markedsføring om helsetilbudet - Vi har informasjonsbrosjyrer som deles ut til alle elever i drammensskolen. Hvert år inviteres alle 10. klasser til informasjonsmøte her i våre lokaler. De får generell informasjon om helsetilbudet og så bruker vi litt ekstra tid på seksualitet og psykisk helse, forklarer helsesøster Sissel Irene Thon. Lene Hansen forteller at det arbeides med å utvikle en egen ungdomsapp. Vi regner med å ta den nye appen i bruk i løpet av vinteren, sier Lene Hansen. Denne skal gi kunnskap om helsetilbudet for ungdom, og om psykisk og seksuell helse, men også om det nyopprettede Ungomstorget på Strømsø. Fornøyde brukere HFU gjennomførte høsten 2014 en mini-undersøkelse for å få tilbakemelding fra ungdommene. - Det var et begrenset utvalg, 66 respondenter hvorav 25 ikke var skoleelever. 61 av 66 ungdommer ga topp score på tilfredshet med tilbudet. Vi er glad for en slik god tilbake-melding, det kan tyde på at vi er på rett vei, avslutter Lene Hansen.

7 Samarbeid og dialog gir bedre byggesak «Det er viktig at frivillige organisasjoner har skikkelige arbeidsforhold og at de opplever forutsigbarhet fra kommunen.» - Vi vil ha bedre dialog med aktørene, sier avdelingsleder for byggesak Bjørn Tollef Swang. - Det er ikke byggesaksavdelingen som bygger byen. Det gjør utviklerne og det er i første rekke private midler som finansierer dette. Da er det behov for et godt samarbeid. Vi vil derfor etablere et eget forum for de aktørene i markedet som har mange byggeprosjekter. Byggesaksavdelingen i Drammen kommune har omprioritert vel halvannet årsverk for å gi bedre service. - Kommuneplanens arealdel ligger ute til høring. Når den er vedtatt, vil vi tilby kurs til de profesjonelle miljøene. Vi trenger dialog i forkant for å at utbyggerne skal kunne treffe riktig nivå. Vi bruker ressurser på dette i forkant og høster gevinster i etterkant, fordi saksbehandlingen blir enklere, påpeker Swang. Byggesak over disk - Vi er opptatt av mest mulig effektiv saksbehandling. Jo bedre en byggesøknad er jo enklere er det å behandle den. Hvis søknaden er komplett kan søker få vedtak samme dag byggesak over disk! Vi kaller inn ressurser fra andre fagavdelinger, slik at alle forhold kan vurderes samtidig, forklarer Swang. Byggesak over disk er et tilbud som ble gjennomført tre ganger i 2014 og planlegges gjentatt tre ganger hvert halvår i Tilbudet vil bli markedsført på internett og på sosiale medier. - For å gjøre det enklere yter vi veiledning i å lage en komplett søknad. Vi stiller med byggesaksbehandler i servicetorget mandag, tirsdag og torsdag. Dette dreier seg om formelle krav til søknaden, det konkrete innholdet i prosjektet overlates til selve byggesaksbehandlingen. Den enkelte søker har ansvaret for at søknaden er komplett, men byggesaksavdelingen er behjelpelig, understreker Swang. Kom inn for en forhåndskonferanse! - Det er en fordel for alle at avgjørende problemstillinger avklares tidlig i prosessen. Kom derfor gjerne til oss for en forhåndskonferanse slik at vi kan bli enige om rammebetingelsene for det enkelte tiltaket. Bedre søknader gir kortere behandlingstid og en bedre opplevelse for utbygger, avslutter Bjørn Tollef Swang. «Kommuneplanens arealdel ligger ute til høring. Når den er vedtatt, vil vi tilby kurs til de profesjonelle miljøene.» Aktiv for andre Bystyret vedtok i juni Drammen kommunes frivillighetspolitiske plattform, som omfatter en rekke tiltak i perioden Frivillighetspolitikken følges aktivt opp. Rådmannen foreslår blant annet at kommunen skal stille skolelokaler vederlagsfritt til rådighet for frivillige organisasjoner og andre ikke-kommersielle tiltak i nærmiljøet. Frivillighetskoordinator Bystyret har vedtatt at det skal opprettes en stilling som frivillighetskoordinator. Håkon André Solberg har sagt ja takk til oppgaven. Håkon har vært aktiv frivillig i 4H i 15 år. Han sluttet i 2004 som leder av internasjonal avdeling av 4H et utvekslingsprogram. Han starter arbeidet i det små i høst og vil være fullt operativ fra årsskiftet. - Min hovedoppgave blir å bidra til å realisere mål og tiltak i frivillighetspolitisk plattform. Det er viktig at frivillige organisasjoner har skikkelige arbeidsforhold og at de opplever forutsigbarhet fra kommunen. Rollen er sektorovergripende, så jeg kommer til å forholde meg til frivillige innen mange ulike områder, sier han. - Min innfallsvinkel vil bli å etablere et godt kontaktnett så snart som mulig, innen frivillig sektor i Drammen, men også i nærliggende kommuner når det er naturlig. Ulike deler av frivillig sektor kan trekke veksler på hverandres innsats, fortsetter Solberg. Partnerskap, dialog og møteplasser Frivillighetspolitisk plattform slår fast at kommunen skal arrangere regelmessige møter mellom kommunale tjenester, næringslivet og frivillig sektor med sikte på etablering av konkrete partnerskap. For at frivillighetsarbeidet skal ha god folkevalgt forankring arrangeres årlige dialogmøter mellom politiske organer, kommunale tjenester og frivillig sektor i hver bydel. Kommunen vil også etablere en årlig møtearena for dialog mellom frivilligheten og andre samfunnsaktører og mellom ulike deler av frivillig sektor. - Drammen kommune ønsker å synliggjøre verdien av det frivillige arbeidet som gjøres. Dugnad og andre former for frivillig innsats er en viktig del av vår kulturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å bli kjent med de frivillige organisasjonene og menneskene der. Dette blir et spennende og krevende arbeid, avslutter Håkon André Solberg.

8 BUDSJETT 2015 RÅDMANNENS FORSLAG TIL ØKONMIPLAN Aktive Drammen Les hele budsjettforslaget på