ALNES BESØKSSENTER & KULTURBYGG SIVILARKITEKT MNAL KJELL OSCAR PETTERSEN

Transkript

1 ALNES BESØKSSENTER & KULTURBYGG SIVILARKITEKT MNAL KJELL OSCAR PETTERSEN

2 ALNES Alnes, som ligger på nordsiden av Godøya, har en unik kombinasjon av et godt bevart gammelt kulturlandsakp og en fantastisk natur. Området rundt fyret er både historisk og malerisk, et sted hvor flere impulser kommer sammen. I syd kneiser det steile Godøy-fjellet og gir ly til den lave sandtungen som strekker seg ut i havet. De eldste husene ligger samlet i ett tun i ly av fjellet. Dette er et av de få stedene på Vestlandet som har beholdt den karakteristiske rekketun-formen. En liten stripe av land, en kile trengt mellom himmel og hav. Ytterst på neset reiser fyrtårnet seg som et vakttårn mot havet. Fyret, fyrvokterboligen og uthusene er kledd i et panser av eternitt som vern mot vind og vær. Bygningsmassen fremstår nesten som en middelaldersk festning - gårdsplassen er lun og beskyttet, som en trygg borggård.

3 REGULERING Reguleringsplanen for Alnes åpner for bygging av et nytt servicebygg for Alnes Fyr. Tårnet, fyrvokterboligen, uthuset og området rundt er fredet. det sårbart for nye inngrep. Det nye anlegget legger seg derfor varsomt inn i terrenget, har en beskjeden målestokk og et lavmelt formspråk. Adkomstsituasjonen og trafikkavvikling i området rundt fyret er også et viktig element. Parkeringsplassen for personbiler er derfor plassert i bakkant ved adkomst fra hovedveien i øst, med kun begrenset adgang for biler og busser til adkomstområdet ved Målsettingen med prosjektet er å avbygget. Den nye parkeringsplassen laste noe av den slitasjen som landska- ved tunnelen skal benyttes ved besøk pet og det fredede anlegget er utsatt til Alnes for å minske trafikkmengden for i dag. Det er vanskelig å ta i mot et gjennom tettbebyggelsen. Det foreslås stort antall besøkende samtidig og det i denne sammenheng at den gamle er ikke mulig å foreta inngrep i bygnin- fyrvokter-stien gjenskapes opp til og gene i form av ombygging eller tilbygg. forbi selve fyret. Varetransport til fyret opprettholdes som i dag via vegen En utbygging i området må framheve gjennom boligområdet. og styrke forholdet mellom fyret som kulturminne og landskapet, og er en utfordring på grunn av de følsomme landskapsmessige forhold. For vernemyndighetene er kravet om underordning av nye bygningselementer avgjørende for å kunne akseptere prosjektet. Fyret dominerer landskapet og gjør Servicebygget er lagt lavt under grasvollen sørvest for fyret. Plassering av bygget er bestemt etter omfattende landskapsanalyser og vurderinger i samarbeid med kommunen og fylket.

4 ØRNULF OPDAHL Ørnulf Opdahl regnes idag som en av Norges fremste billedkunstnere, og som en fornyer av det norske landskapsmaleriet. Han er særlig kjent for sine mollstemte malerier med motiver hentet fra den mektige Vestlandsnaturen. Naturinntrykkene er forenklet, abstrahert og sublime. Mennesker er forsåvidt til stede, som betrakter, eller som et lite lysglimt av små mennesker i en stor natur. Et ensomtliggende gårdsbruk, et fergested om natten, eller kanskje et fyrblink? Et forstøtningsfullt glimt av sivilisasjon i mørket. Kysten har alltid spilt en viktig rolle i hans kunst. Vannlinjen, horisonten, den skarpe streken som skiller land og hav, eller himmel og hav, går som en rød tråd gjennom hans bilder fra de senere år. Perspektivet er som oftest lavt; synsvinkelen er fra en båt eller fjæra.

5 BYGGET Uten å dominere fyret og omgivelsene er det forsøkt å skape et anlegg som med arkitektonisk egenverdi og målestokk føyer seg naturlig inn i landskapet. Hele hovedvolumet er gravd inn i eksisterende bakke. Kun kaféen er synlig i terrenget. Bygningen underordner seg således landskapet og fremhever fyret som point de vue i landskapsrommet. Bygget forholder seg til hele det kulturhistoriske landskapet på Alnes som et stykke land art. Løsningen gir en naturlig, underordning av byggets forhold til fyret og kulturlandskapet. Terrenget tilbakeføres over byggets tak og herved respekteres det frie utsyn over hav og kulturlandskap fra tårn og fyrvokterbolig. Byggets synlige fasade mot syd-vest skal være et viktig og signalsterkt utsagn. Inngangspartiet signaliseres ved kontrasterende materialer som harmonerer med naturen slik som cortén-stål, glass og naturstein. Glassarealet vil bli nøye vurdert slik at både dagslys inn og utsikt ut ivaretas på en optimal måte. Glasspartiene vil være byggets signal til omverdenen etter mørkets frambrudd og vil bli vurdert i forhold til denne funksjon og i forhold til fyrets og landskapsrommets vernebehov. Nybygget skal ikke være dominerende og konkurrerende til fyrets eget lyssignal.

6 SIDSEL COLBJØRNSEN Sidsel Colbjørnsen har valgt billedvev som sin kunstneriske uttrykksform. Billedvev er en kunstart hvor kunstnerisk intensjon og det håndverksmessige i sjelden grad forenes. Når teppet er ferdig og renningen klippes er det lite som kan endres. Hennes kunstneriske løpebane sammenfaller med en periode som kalles norsk billedvevs gullalder, en blomsterperiode med mangfoldige uttrykk, hvor billedvev ikke lenger ble ansett som kun husflid og håndverk, men fikk annerkjennelse som en selvstendig kunstform. I billedveven har hun funnet sitt eget kunstneriske uttrykk. De siste 25 årene har hun funnet en form hvor hun innenfor rammene av tradisjonell billedvev skaper tepper med klare figurative former, i delikate farger og strukturer. Inspirasjonen hentes fra så forskjellige pmråder som dyreriket og Østens mystikk

7 FUNKSJON Ved å plassere bygningsvolumet inn i terrenget oppnås et klart grep i forhold til utstillingsarealene som ikke har behov for dagslys. Vi har forsøkt å utforme et landskapsrelatert bygg som underordner seg omgivelsene, samtidig som det har et formingsgrep på utstillingsarealene med gode utstillingsflater og volum, og med godt vandringsforløp. Snittet gir et høyt volum plassert inne i bakken med et klart og entydig funksjonelt romforløp med høy fleksibilitet og tilpasningsdyktighet til forskjellige aktiviteter. Ved plassering av arealet under bakkenivå blir det kun volumets innvendige kvaliteter som blir retningsgivende for utstilling av kunst. Utsikt ut, som kontrapunkt til utstillingens bilder, reflekterer den samme situasjon som er oppnådd i eksisterende kunstutstilling i fyrtårnet. er plassert garderobe, toaletter, kjøkkensone og adkomst til det lukkede flerbruksarealet og det åpne utsiktsrommet med kaféarealet. - Fra utstillingsarealet er det også direkte adkomst via trapp opp til terrenget rundt fyret, så selv når en beveger seg inne er det selve fyret som er fokus i opplevelsen. KUNSTUTSTILLING / KULTURFORMIDLING KONFERANSE / MØTE / BANKETT AUDITORIUM / ÅPEN SAL / LUKKET SAL SERVERING / CAFÈ (INNE / UTE) DRIFTSAREAL / SERVERINGSAREAL - En åpen, bølgende glass-spalte mot havet, horisonten og været i kaféarealet som eksponeres mot et miljø tilsvarende det som kunsten i utstillingsarealet formidler. Besøkende vil få utsikt mot havet og det storslåtte og dramatiske landskapet som kontrapunkt til dramatikken i kunsten. Nybyggets utstillingsarealer kan også benyttes som foredragssal, flerbrukshall Introduksjon av overlys i og til servering. Her kan det således utstillingsarealene gir gode muligheter arrangeres skiftende utstillinger, for videreutvikling av prosjektet, men møter, konserter og banketter. Tanken overlysarealene vil bli nøye vurdert. er at bygget skal fungere som et kulturbygg for Alnes-samfunnet og Vandringsforløpet i bygget består av tre kommunen som helhet, samtidig som deler: at det i en utvidet sesong skal være et servicebygg til alle besøkende til - En åpen, men skjermet fyret, som fremdeles vil være fokus i hovedinngangssone: Resepsjonen landskapet på Alnes. overskuer inngangen hvor det UTSIKT / VANDRINGSFORLØP / SIRKULASJON UTLEIELOKALER

8 K L REA SA NG LLI 9 I T 9 S UT RI LLE A TG S UN

9

10

11 FOTO ALNES FYR: FOTO KUNST: 3D ILLUSTRASJONER: TEGNINGER OG LAYOUT: FOTOGRAF K. O. KRISTIANSEN FOTOGRAF P. O. DYBVIK JAN OVE RUST SANDBAKK OG PETTERSEN SIVILARKITEKTER AS