Møteinnkalling. Halden kommune. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus. Dato: Tidspunkt: 17:30

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste PS 2013/26 PS 2013/27 PS 2013/28 PS 2013/29 RS 2013/4 Innhold U. Off. Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Halden kommune - årsbudsjett 2013 og økonomiplan Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2012/3918 PS 2013/30 Økonomirapport pr. januar 2013/815 PS 2013/31 Likviditetssituasjonen i Halden kommune 2013/99 PS 2013/32 Rokke avfallsanlegg 2011/7766 PS 2013/33 PS 2013/34 PS 2013/35 Vurdering av økonomiske sider ved kjøp av Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6 - Halden videregående skoles avdeling Risums egnethet som skole for Iddeområdet Innhente tilbud på konsulenttjeneste for utarbeidelse av grunnlag for ny havnestrategi Endringer i budsjettskjema 1A og 1B 2011/ /5046 PS 2013/36 Investeringsbudsjettet Rebevilgninger 2013/808 PS 2013/37 Avslutning av investeringsprosjekter - bolk /1198 PS 2013/38 Delegert myndighet til to nye hovedutvalg opprettet av kommunestyret 2013/937 PS 2013/39 Lovlighetsklage vedrørende budsjett /3918 PS 2013/40 Valg av meddommere til Halden tingrett for perioden /386 PS 2013/41 Krav om sak på sakskartet - innsyn i dokumenter 2011/7862 PS 2013/42 Krav om sak på sakskartet - Halden havn - Mølen 2011/7862 PS 2013/43 PS 2013/44 PS 2013/45 Krav om sak på sakskartet - Høvleriet, administrative avtaler Krav om skal på sakskartet - Behandling av saker i Administrasjonsutvalget vedr kommunens arbeidsgiveransvar. Krav om sak på sakskartet - Registrering av folkevalgte på rådhuset 2011/ / /7862 Side nr. Thor Edquist ordfører Side 2

3 Side 3

4 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist Leder H Magnus Øvreeide Medlem H Lena Beate Karlsen Nestleder H Else-Kathrine Hveding Medlem H Eirik Milde Medlem H Jan-Erik Herft Medlem H Lisa Anker-Rasch Strøm Medlem H Roar Lund Medlem H Jan-Erik Erichsen Medlem H Caroline Stranger Medlem H Arild Klingstrøm Medlem H Torunn Lund Clasen Medlem H Ronny Nordmark Medlem H Bent Asgeir Larsen Medlem H Stein Bukholm Medlem H Terje Martin Lie Medlem H Erlan Aastebøl Medlem H Geir Helge Sandsmark Medlem V Mona Johnsen Medlem V Gerd Berit Odberg Medlem KRF Morten Christoffersen Medlem KRF Yngvar Holt Medlem SP Anne-Kari Holm Medlem SP Vibeke Julsrud Medlem MDG Svein Olaussen Medlem AP Elisabeth Giske Medlem AP John Østensvig Medlem AP Ellen Simensen Medlem AP Håkon Magne Knudsen Medlem AP Ulf-Torben Redi Medlem AP Lars Pedersen Due Medlem AP Side 4

5 Nils Sagstuen Medlem AP Linn Victoria Olsen Medlem AP Bente C Gulbrandsen Medlem AP Odd Riise Medlem AP Cathrine Eng Skotnes Medlem AP Per-Egil Evensen Medlem FRP Egil Lund Pettersen Medlem FRP Vegar Johansen Medlem FRP Tove Kristin Fager Medlem FRP Fridtjof Dahlen Medlem SV Roy Eilertsen Medlem SV Odd Sæthre Medlem PP Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Roar Günther Andersen MEDL V Per Kristian Dahl MEDL AP Svein Håkon Pedersen MEDL H Mona Irene Bråthen MEDL AP Mohammed Abdi Dahir MEDL AP Joachim Bratteli MEDL AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Jan Aage Moen Svein Håkon Pedersen H Ingeborg M. Østby Laukvik Roar Günther Andersen V Anne-Karin Johansen Mona Irene Bråthen AP Sandra Marie Bøe Myrvang Per Kristian Dahl AP Arne Alexander Olsen Mohammed Abdi Dahir AP Laila Tajet Andersen Joachim Bratteli AP Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Thor Håkon Edquist Utvalgsleder Martin Vik Utvalgssekretær Side 5

6 Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side nr. PS 2013/1 Godkjenning av innkalling PS 2013/2 Godkjenning av saksliste PS 2013/3 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2013/4 Referatsaker RS 2013/1 Tilskudd til lokalt folkehelsearbeid i kommunene Rapportering 2008/4168 RS 2013/2 Fylkesmannen stadfester kommunestyrets vedtak - Detaljregulering Storgata 2A og Tollbugata 1 og /5520 RS 2013/3 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Halden kommune 2008/278 PS 2013/5 Alternative tomteområder - Livsløpsboliger 2013/476 PS 2013/6 Granskning av disposisjoner i Halden Ishall AS og Halden Ishall Eiendom AS 2010/2905 PS 2013/7 Økonomi og finansrapport per desember /984 PS 2013/8 Nybygg Båstadlund Dagsenter 2009/6668 PS 2013/9 PS 2013/10 PS 2013/11 Investeringer Båstadlund Dagsenter, BRAveien og Asak Skole Hjortsberg skole - utvidelse innenfor eksisterende entreprise - behov for tilleggsbevilgning Beregning av Halden kommunes tilskuddssatser til private barnehager for / / /7305 PS 2013/12 Endring av gebyr i Budsjett /3918 PS 2013/13 Detaljregulering Brødløs Torg - Behandling av klager 2009/5051 PS 2013/14 Delegeringsreglement - oppstart av prosess 2013/937 PS 2013/15 Eiendomsskatt nye vedtekter - valg av nye nemnder. 2013/406 PS 2013/16 PS 2013/17 PS 2013/18 Fritak og valg - Folkevalgte 2011/5718 Valg av kontrollutvalg 2011/5718 Omorganisering av hovedutvalg 2011/5718 PS Revidert forskrift fettholdig vann 2013/66 Side 6

7 2013/19 PS 2013/20 PS 2013/21 PS 2013/22 PS 2013/23 PS 2013/24 PS 2013/25 FO 2013/1 Avslutning av investeringsprosjekter - bolk /1198 Endring av kjøremønsteret i Storgata på nordsiden 2012/356 Endring av gebyrer gjeldende fra /2528 Endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse - og omsorgstjenester 2009/2782 Trekkrettighet i bank 2013/99 Forespørsler Forespørsel fra Vegar Johansen, Frp, vedr. Hovedplan VA Thor Edquist ordfører Side 7

8 PS 2013/1 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Innkallingen enstemmig godkjent Vedtak: Innkallingen godkjent. PS 2013/2 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Ordfører ønsket endringer i sakslisten som gjengitt ovenfor. I tillegg foreslo ordfører en ny sak på sakskartet. «Trekkrettighet i bank». Saken får saksnummer PS 2013/24, og behandles etter PS 2013/5 Kommunestyret bifalt denne endringen enstemmig. Følgende meldte forespørsler: Vegar Johansen, Frp og Per Egil Evensen, Frp Vedtak: Sakslisten godkjent. PS 2013/3 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Protokoll fra Kommunestyret ble enstemmig godkjent. Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent. PS 2013/4 Referatsaker Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Side 8

9 Referatsakene ble enstemmig tatt til orientering. Vedtak: Referatsakene tatt til orientering. RS 2013/1 Tilskudd til lokalt folkehelsearbeid i kommunene Rapportering RS 2013/2 Fylkesmannen stadfester kommunestyrets vedtak - Detaljregulering Storgata 2A og Tollbugata 1 og 3 RS 2013/3 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Halden kommune PS 2013/5 Alternative tomteområder - Livsløpsboliger Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Følgende representanter ble av kommunestyret erklært inhabile: Jan-Erik Erichsen, H, Gerd-Berit Odberg, Krf, Per Egil Evensen, Frp, Caroline Stranger, H samt Svein Olaussen, Ap. Else Milde, H, erstattet Jan-Erik Erichsen, H, Willi Gottås erstattet Gerd-Berit Odberg, Krf mens Jorun F. Torgersen erstattet Caroline Stranger. For øvrige; ingen vara. Anne-Kari Holm, Sp, fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar Rådmannens innstilling med følgende tilleggsforslag som punkt 2, punkt 2 i rådmannens innstilling, som nytt punkt 3: Administrasjonen har fullmakt til å utrede ytterligere 2 områder dersom det i prosessen skulle komme opp ytterligere områder som pr i dag ikke er kjent. Tilleggsområdene må tilfredsstille Husbankens krav. Rådmannen bes om at saken legges fram og behandles av Eldrerådet før den legges frem for endelig politisk behandling. John Østensvig, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Det iverksettes utarbeidelse av forprosjekt for bygging av Livsløpsboliger på Tyska. Arbeidet med dette skal ha høyeste prioritet fra administrasjonens side. Forslaget fra Østensvig fikk 21 stemmer. Forslaget fra Holm fikk 24 stemmer og ble vedtatt. Vedtak: 1 Tomteområder alternativ 1, 2 og 6 er aktuelle og utredes i forhold til hovedelementene: - «Livsløpsboliger fra omsorg til sykehjem» pilot med innhold og framdriftsplan - Totalkostnader inkl. tomt/areal Side 9

10 - Tilskudd og finansiering inkl. salg av leiligheter - Alternative eierstrukturer - Driftsendringer, som resultat av prosjekt livsløpsboliger. 2. Administrasjonen har fullmakt til å utrede ytterligere 2 områder dersom det i prosessen skulle komme opp ytterligere områder som pr i dag ikke er kjent. Tilleggsområdene må tilfredsstille Husbankens krav. 3. Rådmann framlegger egen sak - i tråd med pkt. 1 - i løpet av april/mai Rådmannen bes om at saken legges fram og behandles av Eldrerådet før den legges frem for endelig politisk behandling. PS 2013/6 Granskning av disposisjoner i Halden Ishall AS og Halden Ishall Eiendom AS Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Roar Lund, H, ble erklært inhabil. Else Milde tok sete som vara. 49 representanter til behandling. Jan-Erik Erichsen, H, fremmet følgende forslag til vedtak: Det bevilges inntil kr ,- fra formannskapets konto til kontrollutvalget som sørger for at tidligere påbegynt granskning av Halden Ishall ferdigstilles av tidligere granskere (KPMG), ved at disse blant annet gis tilgang til all dokumentasjon som nå er stilt til rådighet for kontrollutvalget fra tidligere byggeleder i Halden ishall. Rapport fra granskning oversendes til kommunestyret etter gjennomgang og innstilling fra kontrollutvalget. Per Egil Evensen, Frp, fremmet følgende forslag til vedtak: Avsluttes nå! John Østensvig, Ap fremmet følgende forslag: Det bevilges kr ,- til kontrollutvalget for gjennomføring av granskning av disposisjoner i Halden Ishall AS og Halden Ishall Eiendom AS ihht kommunestyrets vedtak. Bevilgningen dekkes av Formannskapets konto. Forslaget fra Østensvig fikk 20 stemmer og falt.(ap, SV, Pp og 1 Frp) Forslaget fra Evensen fikk 22 stemmer og falt. (Ap, SV, Pp og 3 Frp) Forslaget fra Eriksen fikk 27 stemmer og vedtatt. (H, V, Sp, Krf, MDG og 1 Frp) Vedtak: Det bevilges inntil kr ,- fra formannskapets konto til kontrollutvalget som sørger for at tidligere påbegynt granskning av Halden Ishall ferdigstilles av tidligere granskere (KPMG), ved at disse blant annet gis tilgang til all dokumentasjon som nå er stilt til rådighet for kontrollutvalget fra tidligere byggeleder i Halden ishall. Rapport fra granskning oversendes til kommunestyret etter gjennomgang og innstilling fra kontrollutvalget. Side 10

11 PS 2013/7 Økonomi og finansrapport per desember 2012 Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Lena Karlsen, H, fremmet følgende forslag til vedtak: I henhold til vedtatte budsjett 2013 skal rådmannen legge fram forslag til innsparinger med årlig effekt på ,- i økonomiplanprosessen Kommunestyret ber om at forslag til innsparinger med årlig effekt ,- legges fram til politisk behandling i formannskapet i april. Økonomirapporten beskriver i saksframlegget manglende oversikt og kontroll i utgiftskapitler. Kommunestyret ber rådmannen utarbeide og legge fram tiltak for bedre økonomikontroll og rapportering. Kommunestyret ber spesielt om at selvkostkapitlene gjøres tydelig og at tiltak iverksettes for kontroll over økonomisk rapportering av kapitlene. Politikergodtgjørelse beregnes i Halden kommune etter ordførers lønn. Kommunestyrets vedtar at i 2013 skal beregning og utbetaling av politikergodtgjørelse ordførers lønn for 2012 legges til grunn for beregning og utbetaling. Forslaget fra Karlsen ble vedtatt mot 23 stemmer. (Ap, SV, Frp og Frp) Vedtak: I henhold til vedtatte budsjett 2013 skal rådmannen legge fram forslag til innsparinger med årlig effekt på ,- i økonomiplanprosessen Kommunestyret ber om at forslag til innsparinger med årlig effekt ,- legges fram til politisk behandling i formannskapet i april. Økonomirapporten beskriver i saksframlegget manglende oversikt og kontroll i utgiftskapitler. Kommunestyret ber rådmannen utarbeide og legge fram tiltak for bedre økonomikontroll og rapportering. Kommunestyret ber spesielt om at selvkostkapitlene gjøres tydelig og at tiltak iverksettes for kontroll over økonomisk rapportering av kapitlene. Politikergodtgjørelse beregnes i Halden kommune etter ordførers lønn. Kommunestyrets vedtar at i 2013 skal beregning og utbetaling av politikergodtgjørelse ordførers lønn for 2012 legges til grunn for beregning og utbetaling. PS 2013/8 Nybygg Båstadlund Dagsenter Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Side 11

12 Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Båstadlund Dagsenter skal bygges etter den siste versjon av fremlagte tegninger som er i samsvar med fremtidige plassbehov. Rådmannen påser at tiltak som må til for å realisere bygget gjennomføres, og reguleringsarbeidet av tomten blir gjennomført så raskt som mulig. PS 2013/9 Investeringer Båstadlund Dagsenter, BRAveien og Asak Skole Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Elisabeth Giske, Ap, fremmet rådmannens innstilling. Forslaget fra Giske ble satt opp mot formannskapets innstilling ved votering. Formannskapets innstilling ble vedtatt mot 23 stemmer. Vedtak: De mest nødvendige tiltak kan iverksettes. Ved BRA veien er det viktig med utbedringer som både vil komme brukerne til gode, men også sikre at bygget fremstår som et bedre salgsobjekt når Båstadlund Dagsenter er innflyttingsklart. Utbedringene må ligge innenfor rammen av budsjett for 2013 PS 2013/10 Hjortsberg skole - utvidelse innenfor eksisterende entreprise - behov for tilleggsbevilgning Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Rådmannen innstiller på at nåværende entreprise blir tilført en tilleggsbevilgning på ,- for å imøtekomme det behovet Hjortsberg skole har for 1.trinn i hht prognoser for elevtall. 2. Tilleggsbevilgning dekkes ved overføring fra investeringsbudsjettet fra ENØK tiltak på ,-. Gjenstående beløp til investeringer ENØK blir da ,- Side 12

13 PS 2013/11 Beregning av Halden kommunes tilskuddssatser til private barnehager for 2013 Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Følgende kommunale satser vedtas for 2013: Ordinære barnehager: Satser for driftstilskudd per plass (100%) Barn 0-2 år 178,258 Barn 3-6 år 87,152 Kapitalkostnader, statens satser Sats per heltidsbarn 7,500 Familiebarnehager (statens satser): Satser for driftstilskudd per plass (100%) Barn 0-2 år 142,700 Barn 3-6 år 109,000 Kapitalkostnader, statens satser Sats per heltidsbarn 11,600 PS 2013/12 Endring av gebyr i Budsjett 2013 Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Erlan Aastebøl, H, fremmet følgende forslag til vedtak: Gebyrsatser for detaljreguleringer settes tilbake til vedtatte gebyrsatser og praksis før vedtatte budsjett Administrasjonen gjennomgår gebyrsatser i forhold til selvkost og utarbeider nytt gebyrsystem som skal legges fra for politisk behandling. Forslaget fra Aastebøl ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Gebyrsatser for detaljreguleringer settes tilbake til vedtatte gebyrsatser og praksis før vedtatte budsjett Side 13

14 Administrasjonen gjennomgår gebyrsatser i forhold til selvkost og utarbeider nytt gebyrsystem som skal legges fra for politisk behandling. PS 2013/13 Detaljregulering Brødløs Torg - Behandling av klager Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Innstilling fra HPML ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk tar ikke klagene til følge og oversender dem til kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar ikke klagene til følge, og stadfester kommunestyrets vedtak om egengodkjenning av detaljregulering Brødløs Torg, Saken oversendes Fylkesmannen i Østfold for endelig behandling og avgjørelse. PS 2013/14 Delegeringsreglement - oppstart av prosess Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Lena Karlsen, H, fremmet følgende tillegg til rådmannens innstilling: Komiteen skal også arbeide med møtereglement for formannskap og kommunestyre, samt utvalgsreglement. For posisjonen velges: Thor Edquist, H Jan-Erik Erichsen, H Gerd-Berit Odberg, Krf Vara: Lena Karlsen Svein Olaussen, Ap, fremmet følgende forslag til representanter: Ellen Siemensen, Ap Håkon Magne Knudsen Vara: Roy Eilertsen, SV Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra Karlsen samt forslag til representanter fra Karlsen og Olaussen ble enstemmig vedtatt. Side 14

15 Vedtak: Det nedsettes en politisk komite hvor rådmannen har møterett med hensikt å arbeide fram forslag til nytt delegeringsreglement for Halden kommune. Forslag til nytt delegeringsreglement legges fram for kommunestyret for endelig avgjørelse etter en høringsrunde i hovedutvalg og hos rådmannen. Rådmannen bistår komiteen med sekretærressurs. Komiteen skal også arbeide med møtereglement for formannskap og kommunestyre, samt utvalgsreglement. Posisjon: Thor Edquist, H Jan-Erik Erichsen, H Gerd-Berit Odberg, Krf Vara: Lena Karlsen Opposisjon: Ellen Siemensen, Ap Håkon Magne Knudsen Vara: Roy Eilertsen, SV PS 2013/15 Eiendomsskatt nye vedtekter - valg av nye nemnder. Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Gerd-Berit Odberg, Krf, fremmet følgende forslag til representasjon: Sakkyndig eiendomsskattenemnd: Torfinn Moen leder Sp Anita Warberg, H Frode Tennebø, V Vara: Willie Gottår, Krf Roar Günther Andersen, V Jan-Erik Erichsen, H Klagenemnd eiendomsskattenemnda velges: Ole Roald Amundsen leder, Sp Ann-Kristin Øye, H Solveig Torp, Sp Vara: Terje Lie, H Gerd-Berit Odberg, Krf Side 15

16 Svein Olaussen, Ap, fremmet representanter som ble vedtatt i formannskapet. Vedtak: Sakkyndige eiendomsskattenemnd velges: Torfinn Moen, Sp leder Harald Bjerge, Ap Anita Warberg, H Marianne Bjerge, Ap Frode Tennebø, V Varamedlemmer: Willie Gottås, Krf Roar Günther Andersen, V Jan-Erik Erichsen, H Klagenemnd eiendomsskattenemnda: Ole Roald Amundsen, Sp leder Ann-Kristin Øye, H Solveig Torp, Sp Varamedlemmer: Terje Lie, H Gerd-Berit Odberg, Krf Tom Viggo Knudsen, Ap Sejhan Berisha, SV Per Anders Hegre, Ap Eva Evita Lexander, Frp Bjørn Larsen, Ap Laila Tajet Andersen, Ap PS 2013/16 Fritak og valg - Folkevalgte Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Svein Olaussen, Ap, foreslo følgende: Fritakssøknadene fra Jenny Hovland Johansson og Mona Bråthen imøtekommes. Suppleringsvalg for Johansson og fritakssøknad fra Østensvig utsettes. Forslaget fra Olaussen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fritakssøknadene fra Jenny Hovland Johansson og Mona Bråthen imøtekommes. Suppleringsvalg for Johansson og fritakssøknad fra Østensvig utsettes. Side 16

17 PS 2013/17 Valg av kontrollutvalg Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Svein Olaussen, Ap, foreslo utsettelse: Forslaget fra Olaussen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Sak utsatt. PS 2013/18 Omorganisering av hovedutvalg Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Lena Karlsen, H, fremmet følgende forslag til vedtak: Teknisk og plan slåes sammen og nytt utvalg skal opprettes med navn Plan, teknisk, landbruk og miljø. Utvalg for næring legges ned og nytt utvalg med navn næring og eiendom skal opprettes. Nyvalg av begge utvalgene og 9 stk i begge utvalg. Medlemmer til Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø: Anne-Kari Holm, Sp, Leder Eirik Milde, H, nestleder Kathrine Walthinsen, H Erlan Aastebøl, H Frode Tennebø, V Vara: Torfinn Moen, Sp Ingeborg Laukvik, V Berit Kristine Olsen, Sp Roar Lund, H Geir-Helge Sandsmark, V Medlemmer til Hovedutvalg næring og eiendom: Jan-Erik Erichsen, H, Leder Yngvar Holt, Sp, nesteleder Terje Lie, H Caroline Stranger, H Inger Olsen, V Vara: Eirik Milde, H Lisbeth Svendsby, Sp Side 17

18 Ingeborg Laukvik, V Willie Gottås, Krf Svein Olaussen, Ap, fremmet følgende representanter: Medlemmer til Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø: Svein Olaussen, Ap Cathrine Skotnes, Ap Laila Andersen, Ap Henrik Rød, Frp Vara: Nils Sagstuen, Ap Anne-Karin Johansen, Ap Ulf T. Redi, Ap Tom V. Knutsen, Ap Linn Victoria Olsen, Ap Ellen Siemensen, Ap Medlemmer til Hovedutvalg næring og eiendom: Håkon Magne Knudsen, Ap Bente Gulbrandsen, Ap Elisabeth Giske, Ap Per Egil Evensen, Frp Vara: Per Kristian Dahl, Ap Bjørn N. Larsen, Ap Ellen Siemensen, Ap Linn V. Olsen, Ap Lars Pedersen Due, Ap Mona Bråthen, Ap Innkomne forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Teknisk og plan slåes sammen og nytt utvalg skal opprettes med navn Plan, teknisk, landbruk og miljø. Utvalg for næring legges ned og nytt utvalg med navn næring og eiendom skal opprettes. Nyvalg av begge utvalgene og 9 stk i begge utvalg. Medlemmer til Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø: Anne-Kari Holm, Sp, Leder Eirik Milde, H, nestleder Kathrine Walthinsen, H Erlan Aastebøl, H Frode Tennebø, V Vara: Torfinn Moen, Sp Ingeborg Laukvik, V Side 18

19 Berit Kristine Olsen, Sp Roar Lund, H Geir-Helge Sandsmark, V Medlemmer opposisjonen: Svein Olaussen, Ap Cathrine Skotnes, Ap Laila Andersen, Ap Henrik Rød, Frp Vara: Nils Sagstuen, Ap Anne-Karin Johansen, Ap Ulf T. Redi, Ap Tom V. Knutsen, Ap Linn Victoria Olsen, Ap Ellen Siemensen, Ap Medlemmer til Hovedutvalg næring og eiendom: Jan-Erik Erichsen, H, Leder Yngvar Holt, Sp, nesteleder Terje Lie, H Caroline Stranger, H Inger Olsen, V Vara: Eirik Milde, H Lisbeth Svendsby, Sp Ingeborg Laukvik, V Willie Gottås, Krf Medlemmer opposisjon: Håkon Magne Knudsen, Ap Bente Gulbrandsen, Ap Elisabeth Giske, Ap Per Egil Evensen, Frp Vara: Per Kristian Dahl, Ap Bjørn N. Larsen, Ap Ellen Siemensen, Ap Linn V. Olsen, Ap Lars Pedersen Due, Ap Mona Bråthen, Ap PS 2013/19 Revidert forskrift fettholdig vann Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Anne-Kari Holm, Sp, fremmet vedtaket fra HTB: Side 19

20 Forslaget fra Holm ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar å oversende saken om revidert forskrift om fettholdig vann til kommunestyret og innstiller på at forskriftsendringene vedtas. PS 2013/20 Avslutning av investeringsprosjekter - bolk 2 Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Morten Christoffersen, Krf, fremmet rådmannens innstilling. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret fraviker eget vedtak om avslutning av prosjekter over 3 mkr. 2. Følgende prosjekter vedtas avsluttet og mer/mindreforbruk føres mot ubrukte lånemidler avsluttede prosjekter. Vedlagt liste vedtas avsluttet. PS 2013/21 Endring av kjøremønsteret i Storgata på nordsiden Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Mona Johnsen, V, fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunestyrets vedtak om kjøremønster i Storgt sak 2012/87, oppheves. Dagens kjøremønster opprettholdes. Forslaget fra Johnsen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyrets vedtak om kjøremønster i Storgt sak 2012/87, oppheves. Dagens kjøremønster opprettholdes. PS 2013/22 Endring av gebyrer gjeldende fra Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Lena Karlsen, H, fremmet følgende forslag til vedtak: Side 20

21 Kommunestyret vedtar endring av gebyrsatser for salg og skjenking av alkohol i henhold til ny forskrift beskrevet i brev til kommunestyret med referanse 2012/ Det står skrevet i brev at i budsjett for 2013 er ikke denne økning lagt til grunn. Ber om at det til neste kommunestyre blir lagt fram under økonomisk rapportering/prognoser hvilken innekts effekt denne endring har. Forslaget fra Karlsen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtar endring av gebyrsatser for salg og skjenking av alkohol i henhold til ny forskrift beskrevet i brev til kommunestyret med referanse 2012/ Det står skrevet i brev at i budsjett for 2013 er ikke denne økning lagt til grunn. Ber om at det til neste kommunestyre blir lagt fram under økonomisk rapportering/prognoser hvilken innekts effekt denne endring har. PS 2013/23 Endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse - og omsorgstjenester Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Ingeborg Laukvik, V, fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar ny egenandel i henhold til brev til kommunestyret med saksnummer 2009/ Det står skrevet i begge brev at i budsjett for 2013 er ikke denne økning lagt til grunn. Kommunestyret ber om at det til neste kommunestyremøte blir lagt fram under økonomisk rapportering/prognoser, hvilken inntekts effekt denne endringen har. Håkon Magne Knudsen, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Egenandelen hjemmehjelp opprettholdes på dagens nivå Forslagene ble satt opp mot hverandre ved votering. Forslaget fra Laukvik ble vedtatt mot 23 stemmer. Vedtak: Kommunestyret vedtar ny egenandel i henhold til brev til kommunestyret med saksnummer 2009/ Det står skrevet i begge brev at i budsjett for 2013 er ikke denne økning lagt til grunn. Kommunestyret ber om at det til neste kommunestyremøte blir lagt fram under økonomisk rapportering/prognoser, hvilken inntekts effekt denne endringen har. Side 21

22 PS 2013/24 Trekkrettighet i bank Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Morten Christoffersen, Krf, ble av kommunestyret erklært inhabil. 48 representanter tilstede. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmannen foreslår at trekkrettigheten på 200 mkr videreføres til 1. juni Etter 1. juni 2013 blir trekkrettigheten 125 mkr. Det skal rapporteres på bruk av trekkrettigheten. PS 2013/25 Forespørsler Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Ordfører besvarte forespørselen i møte. Vedtak: FO 2013/1 Forespørsel fra Vegar Johansen, Frp, vedr. Hovedplan VA Side 22

23 PS 2013/26 Godkjenning av innkalling PS 2013/27 Godkjenning av saksliste PS 2013/28 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 23

24 PS 2013/29 Referatsaker Side 24

25 / FylZesmannen i Østfold Halden kommune Postboks HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: Vår ref.: 2013/ BOV Vår dato: Halden kommune årsbudsjett 2013 og økonomiplan Konklusjon og Innledning Fylkesmannens konklusioner med hensyn på lovlighetskontrollen og vurderingen av låneopptak er beskrevet i punktene 3 og 4 i dette brevet. Når det gjelder vår videre oppfølging av vedtatt årsbudsjett vil vi spesielt vise til punkt 5 i brevet. I punkt 3 har vi konkludert med at vi ikke har funnet forhold som tilsier at vedtaket i sak 2012/164 må oppheves. Vi har godkjent vedtak om opptak av lån på kroner til investeringsformål og vedtak om opptak av startlån på i Husbanken. Det vises her til punkt 4 i brevet. I punkt 5 ber vi om at kortfattede rapporter om oppfølgingen av årsbudsjettet sendes oss innen 1. mai, innen 1. juli og innen 1. oktober i år. Halden kommunes årsbudsjett for 2013 ble vedtatt av kommunestyret i møte 20. desember 2012, i sak 2012/164, mens økonomiplan for perioden ble vedtatt i kommunestyrets møte den 28. juni 2012, i sak 2012/89. Fylkesmannen skal gjennomføre lovlighetskontroll av det vedtatte årsbudsjettet med hjemmel i kommuneloven 60. Det vises også til Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01 vedrørende overføring av myndighet etter kommuneloven fra departementet til fylkesmennene. Økonomiplanen er sendt Fylkesmannen til orientering, jf. kommuneloven 44. Fylkesmannen har imidlertid også vurdert økonomiplanens innhold i tilknytning til behandlingen av budsjettet. Vi ønsker ellers å ha en dialog med kommunen om de økonomiske utfordringene, og viser i den sammenheng til møtet vi hadde med kommunens ledelse den 6. februar i år. Bestemmelsene i kommuneloven 60 innebærer at kommunestyrets budsjettvedtak underlegges lovlighetskontroll, når nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Når disse vilkårene er oppfylt, skal også vedtak om opptak av lån mv. sendes Fylkesmannen for godkjenning. Bakgrunnen for at Halden kommune er underlagt betinget kontroll og godkjenning, er relatert til at kommunen avla regnskapet for 2011 med regnskapsmessig underskudd og med vedtak om inndekning av underskuddet ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet ble framlagt. Kommuner som blir underlagt betinget kontroll blir registrert i et sentralt register ( Halden kommune vil være underlagt betinget kontroll og bli stående i dette registret til kommunestyret har vedtatt et årsregnskap der det regnskapsmessige underskuddet fra 2011 er dekt inn fullt ut. Det er også en forutsetning for utregistrering at ikke andre betingelser for å bli underlagt kontroll i mellomtiden er inntrådt. Fylkesmannen Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no Side 25

26 2 viser til vårt brev til Kommunaldepartementet datert 1. august 2012 om innmelding i ROBEK. Brevet er sendt til Halden kommune som kopiadressat. I tillegg til at dette brevet beskriver resultatet av lovlighetskontrollen, inneholder brevet en drøfting av kommunens finansielle stilling. Godkjenning av låneopptak er vurdert i henhold til bestemmelsene i kommuneloven Fylkesmannens gjennomgang av årsbudsjett og økonomiplan 2.1 Kommunens finansielle stilling Nedenstående oversikt er utarbeidet med basis i balansereimskadet r. 31. desember 2012: Balanse pr. 31. desember 2012 % av sum driftsinntekter (1000 kr.) Halden Østfold*( ) Landet*( ) Lånegjeld ekskl. pensj.forpl ,7 93,9 94,8 Fondsmidler ,3 Herav disposisjonsfond ,3 4,3 5,5 Regnskapsmessig over ,5-0,1 0,5 /underskudd *Konsemtall hentet fra KOSTRA-publiseringen pr Dataene ovenfor er basert på foreløpig regnskap for 2012 for Halden. Balanseregnskapet pr. 31. desember 2011 viste et akkumulert regnskapmessig merforbruk på 143,4 millioner kroner. Det regnskapsmessige underskuddet skrev seg i sin helhet fra regnskapsåret Kommunenes finansielle stilling ble ytterligere forverret i løpet av 2012, og basert på foreløpig regnskap utgjør akkumulert merforbruk ved utgangen av året 214,4 millioner kroner. Oversikten viser at kommunen ved utgangen av 2012 hadde et svakt finansielt utgangspunkt og en negativ grunnlikviditet. Kommunen har også en høy lånegjeld ved utgangen av Det er likevel positivt at man har klart å stoppe den sterke gjeldsveksten. Fra utgangen av 2007 til utgangen av 2011 økte kommunens lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser fra 70,9 % til 108,7 % av sum driftsinntekter. 2.2 Generelt om driftsbudsjettet - handlefrihet Tabellen nedenfor viser kommunens driftsbalanse ("brutto driftsresultat-), netto gjeldsbelastning (netto renter og avdrag) og handlefrihet (netto driftsresultat) i årets budsjett sammenholdt med regnskapene for og foreløpig regnskap for 2012: I % av sum R-2007 R-2008 R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 B-2013 drifisinntekter *Brutto driftsresultat 3,8 4,8 3,9 3,2-3,0 1,4 9,8 Netto finans og avdrag 3,3 4,0 4,5 4,0 5,1 5,0 6,0 Netto driftsresultat 0,5 0,8-0,6-0,8-8,1-3,6 3,8 Netto driftsresultat - 2,1-0,8 0,4 1,0 0,2 Østfold * Brutto driftsresultat slik det er definert her ilsvarer ikke begrepet som benyttes i hovedoversikt drift. I oversikten her ser man bort fra avskrivninger. Ettersom bokførte avskrivninger ikke gir resultatvirkning får man dermed et mer korrekt begrep med hensyn på resultatvirkningen. Netto driftsresultat utgjør i årets budsjett kroner. Driftsbudsjettet oppfyller kommunelovens krav til balanse, og handlefriheten er styrket i forhold til det Side 26

27 3 regnskapsmessige nivået i perioden Foreløpige tall fra årsregnskapet for 2012 tilsier at netto driftsresultat ble betydelig svakere enn budsjettert. Netto driftsresultat utgjør her -3,6 % av sum driftsinntekter. Underskudd til inndekning senere år har også økt betydelig i Det er likevel positivt at netto driftsresultat ser ut til å bli vesentlig styrket fra 2011 til For å oppnå økonomisk balanse er det gjennomført og planlagt tiltak. Disse er beskrevet i den vedtatte økonomiplanen. Det er positivt at det er gjort grep for å oppnå en forsvarlig balanse. Kommunens økonomiske situasjon tilsier at alle driftstiltak og nivået på disse tiltakene vurderes nøye, og det er helt nødvendig med omfattende endringstiltak for å redusere driftsutgiftene og øke driftsinntektene. Regnskapsresultatene viser at nivået på drifta sett i forhold til driftsinntektene har vært på et uforsvarlig høyt nivå hele perioden fira2007. Kommunens finansielle stilling tilsier at det er avgjørende viktig at det legges opp til en tett budsjettoppfølging for å oppnå et resultat i tråd med budsjettet i Ut fra behovet for egenkapital til investeringer, styrking av likviditet og disposisjonsfond og for å ha en "buffer" mot inntektssvikt og uforutsette utgifter, bør netto driftsresultat anslagsvis utgjøre minst 3-5 % av sum driftsinntekter i alle fall som et gjennomsnitt over noen år. 2.3 Frie inntekter Kommunen har budsjettert med kroner i inntekter fra skatt på formue og inntekt i 2013 mens kommunens skatteinngang i 2012 ble kroner. Dette innebærer at kommunen har budsjettert med en økning på 7,3 % i forhold til inngangen i På landsbasis anslås det å bli en økning i skatteinngangen i år på 5,1 % for kommunene. Økningen på landsbasis er beregnet ut fra endelig skatteinngang i 2012 som ble mill. kroner. Skatteanslaget for i år for kommunene totalt er i henhold til Stortingets endelige vedtak anslått til mill. kroner. Basert på de nasjonale anslagene bes kommunen vurdere om skatteanslaget er satt for høyt. Budsjettert skatteanslag må imidlertid sees i sammenheng med netto inntektsutjevning. Rammetilskudd inklusiv netto inntektsutjamning er budsjettert med kroner. Samlet er skatt og rammetilskudd budsjettert med kroner. Nasjonale anslag tilsier skatt og rammetilskudd for kommunen i 2013 på ca kroner. Dersom kommunen får høyere skatteinngang enn nasjonale prognoser tilsier, vil mye av denne økningen gi utslag i form av redusert inntektsutjamning forutsatt at prognosene på landsbasis slår til. Det fremgår ikke at kommunen har tilstrekkelig grunnlag for å fravike nasjonale anslag for kommunene som helhet. Fylkesmannen merker sig likevel at budsjettert inntektsnivå er begrunnet i rådmannens budsjettforslag. Det påpekes her at kommunen har hatt merinntekter de senere åra i forhold til opprinnelige nasjonale anslag. Kommunen bes imidlertid fortløpende å vurdere realismen i budsjetteringen av skatt og netto inntektsutjamning. Eiendomsskatt er budsjettert med kroner mens regnskapsførte inntekter fra eiendomsskatt i 2012 var kroner. Vi har ingen merknader til budsjettert anslag for eiendomsskatt. Side 27

28 4 2.4 Driftsbudsjettet for øvrig Kommunens netto driftsresultat i perioden gir en klar indikasjon på at kommunens drift har ligget på et uforsvarlig høyt nivå sett i forhold til inntektsnivået, og tilsier at det er nødvendig å vurdere nivå, struktur og omfang av tjenestene kommunen tilbyr. Kommunestyret har vedtatt rammer for tjenesteområdene som blir krevende å følge opp. For å oppnå budsjettert resultat vil det være nødvendig med vesentlige kutt i driftsnivået. Dette er også nødvendig for å gjenopprette kommunens økonomisk balanse. I en slik omstillingsfase er det viktig at det følges opp at driftsenhetene fortsatt kan levere tjenester innenfor lovens minstekrav. Det er ellers avgjørende at vedtatte rammer er overordnet, og at kommunestyret gir administrasjonen rom for å gjennomføre nødvendige tiltak for holde drifta innenfor disse rammene. Vi vil her vise til kommuneloven 47 om årsbudsjettets bindende virkning. Kommunestyrets vedtak gir i begrenset grad anvisning for hvilke tiltak som skal gjennomføres for å holde drifta innenfor vedtatte rammer. Basert på de omstillingstiltak som er gjennomført og som det arbeides videre med, finner vi likevel ikke grunnlag for å underkjenne budsjettet på grunn av manglende realisme. Oppfølgingen av det vedtatte budsjettet stiller imidlertid betydelige krav både til kommunestyret og kommunens administrasjon. Det opplyses nå fra administrasjonens side at prognosen for drifta i år innebærer et netto merforbruk på 80 millioner kroner i forhold til vedtatt årsbudsjett. Et resultat ved årets slutt tilsvarende dette vil forverre situasjonen ytterligere for kommunen, og gjøre det enda mer krevende å gjenopprette balansen. Fylkesmannen har forståelse for at oppfølgingen av vedtatt årsbudsjett er en krevende oppgave for administrasjonen. Kommunestyrets vedtatte tallbudsjett vil måtte medføre betydelige kutt i tjenestene kommunen kan tilby. Administrativ ledelse er forpliktet av budsjettvedtaket, og er samtidig avhengig av en betydelig handlefrihet for å kunne etterleve dette. Fylkesmannen forutsetter at kommunestyret gir adminstrasjonen nødvendig rom og mulighet for å innrette drifta etter vedtatt årsbudsjett. 2.5 Investeringsbudsjettet Tabellen nedenfor viser kommunens brutto investeringsutgifter i år i % av sum driftsinntekter sammenholdt med tilsvarende data fra regnskapene for og foreløpig regnskap 2012: Brutto investeringsutgifter i % av sum driftsinntekter R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 B-2013 Halden 21,9 21,6 8,3 8,4 14,6 Østfold 11,1 8,9 Landet u/ Oslo (konsern) 14,1 13,8 12,9 Bruttoinvesteringene utgjør i årets budsjett kroner kroner av investeringsutgiftene er finansiert med bruk av lån, mens kroner er vedtatt finansiert av driftsmidler. Det framgår av det vedtatte årsbudsjettet at kroner av de vedtatte bruttoinvesteringene gjelder rebevilgninger av vedtatte investeringer tidligere år. Fra kommunens side opplyses også at en vesentlig del av dette gjelder fullføring av påbegynte investeringsprosjekter. Oppdaterte regnskapsdata fra 2012 viser ellers at et noe høyere beløp Side 28

29 5 til tidligere vedtatte investeringer er belastet regnskapet for 2012 enn anslått i opprinnelig budsjettvedtak. Som en følge av dette opplyses at det ble lagt fram forslag om nedjustering av investeringsbudsjettet for kommunestyret den Den nedjusterte investeringsrammen utgjør kroner. Kommunen har i tillegg vedtatt å ta opp lån på 40 millioner kroner for videreformidling startlån. til Avdrag på lån er ført opp i driftsbudsjettet med kroner. Budsjettert bruk av lån innebærer ut fra dette at lånegjelda i år øker betydelig. Nye investeringer vedtatt for 2013 utgjør kroner. Av dette utgjør VARinvesteringer kroner. Det satses ellers på ENØK-tiltak, og investeringsrammen er 10 millioner kroner. Her påpekes det fra kommunen at det tas sikte på å gjennomføre økonomisk lønnsomme investeringer. her Det framgår at nye investeringer nesten i sin helhet er knyttet til selvkostområder eller regnes som økonomiske lønnsomme. Vi viser til ovennevnte og finner å kunne akseptere budsjettert bruk av lån. Sett i lys av kommunens økonomiske situasjon forutsettes likevel at alle investeringer og all bruk av lån vurderes nøye. Dette gjelder også prosjekter som er vedtatt tidligere. Fylkesmannen har forståelse for at investeringsprosjekter som er startet fullføres på en forsvarlig måte, men vi forutsetter at alle prosjekter som ikke er startet opp vurderes nøye før eventuell oppstart. Kommunens økonomiske situasjon tilsier stor forsiktighet med hensyn på å ta opp lån og gjennomføre investeringer der dette medfører økte årlige utgifter. Det er også viktig at selvkostområder følges opp slik at man reelt oppnår selvkost. Målet må være at man bare gjennomfører investeringstiltak som kan bidra til at kommunen så snart som mulig oppnår økonomisk balanse. Fylkesmannen viser til ovennevnte forutsetninger og vurderinger, og finner på bakgrunn av dette å akseptere budsjetterte investeringer. 2.6 Likviditet og regnskap Kommunens driftsregnskap for 2011 ble vedtatt med et regnskapsmessig underskudd på kroner. Ved behandlingen av årsregnskapet vedtok kommunestyret å dekke inn underskuddet med 56,6 mill, kroner i 2013, 45,6 mill. kroner i 2014 og 41,2 mill, kroner i Som følge av dette vedtaket ble kommunen innmeldt i ROBEK. Grunnlaget for innmeldingen er bestemmelsen i kommuneloven 60 nr. 1 punkt c, jf. 60 nr. 2 og 3. Denne lovparagrafen sier at kommunen skal meldes inn i dette registret dersom man vedtar å dekke inn underskudd ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er fremlagt. Foreløpig årsregnskap for 2012 viser at man også dette året får et underskudd i driftsregnskapet. Underskuddet i foreløpig driftsregnskap utgjør kroner. Dersom endelig årsregnskap viser det samme vil kommunens akkumulerte regnskapsmessige underskudd ved utgangen av 2012 utgjøre kroner. Økonomiplanen for ble vedtatt av kommunestyret i møte 28. juni Det ble her lagt inn dekning av underskuddet i 2011 i tråd med vedtaket ved regnskapsbehandlingen. Ved behandlingen av årsbudsjettet for 2013 ble den vedtatte planen for underskuddsinndekning fraveket ved at inndekning av underskudd ble redusert fra 56,6 millioner kroner til 29,5 millioner kroner. Vedtak om å dekke inn underskudd er å betrakte som en forpliktende plan, og det er krav om at inndekningen må innarbeides i økonorniplanen. Det vedtatte årsbudsjettet innebærer at Side 29

30 6 kommunen for tiden mangler en forpliktende plan for underskuddsinndekning. Fylkesmannen forutsetter at plan for underskuddsinndekning blir overordnet i arbeidet med økonomiplanen for Akkumulert underskudd som ikke er vedtatt dekt inn i år må fordeles på år, og det må angis konkrete og realistiske tiltak for å oppnå balanse. Det bes om at dette følges opp ved behandlingen av årsregnskap for 2012 og ved behandlingen av økonomiplanen. Etter bestemmelsene i kommuneloven 48 har Fylkesmannen ikke anledning til å akseptere lengre inndekningstid enn 4 år etter regnskapsåret underskuddet oppstod. Dette innebærer at underskuddet fra 2011 senest må vedtas dekket inn i 2015, mens underskuddet fra 2012 senest må vedtas dekket inn i I helt spesielle tilfeller er det anledning til å fordele underskudd over lengre tid enn 4 år. Et slikt vedtak må i tilfelle sendes Kommunaldepartementet for godkjenning. Vi oppfatter ikke at kommunen oppfyller kravene til en slik forlenget inndekningstid i dette tilfelle, og det kan derfor ikke påregnes at vi vil anbefale dette overfor departementet. Fylkesmannen viser til ovennevnte vurderinger og forutsetninger, og finner å kunne akseptere årets budsjetterte underskuddsinndekning. Ved behandlingen av årsregnskap og økonomiplan må det vedtas en forpliktende plan for inndekninga av den delen av underskuddet som ikke er vedtatt dekt inn i år. Fylkesmannen merker seg at kommunens grunnlikviditet er anstrengt som følge av akkumulert regnskapsmessig underskudd. På bakgrunn av dette har Fylkesmannen godkjent kommunestyrets vedtak av 15. november 2012 og 28. februar 2013 om trekkrettighet. Vedtaket gjort 28. februar innebærer at rådmannen fikk fullmakt til å inngå avtale om trekkrettighet på inntil 200 millioner kroner fram til 1. juni 2013 og videre trekkrettighet på inntil 125 millioner kroner i perioden fra 1. juni 2013 fram til 30. november I balansen i foreløpig årsregnskap for 2012 fremgår disposisjonsfond med 5,2 millioner kroner. Samtidig viser balansen regnskapsmessig merforbruk på 214,4 millioner kroner. Dette er i realiteten å betrakte som et negativt disposisjonsfond. Bokført beløp på disposisjonsfond bør derfor inngå i en budsjettjustering for å redusere regnskapsmessig merforbruk. 2.7 Øvrige merknader Vi viser til budsjettforskriftene 6 og vedlegg 1 og 2 til budsjettforskriftene når det gjelder minimumskravet til budsjettvedtaket. I forskriftene er det stilt krav om at det skal redegjøres nærmere i noter for noen av tallstørrelsene i budsjettskjema 1A. En slik redegjørelse mangler i budsjettvedtaket. I økonomisk oversikt drift er det et avvik mellom avskrivninger og motpost avskrivninger. kommunen opplyses at man vil se nærmere på dette, og at det vil bli rettet opp. Fra I økonomisk oversikt drift fremkommer et beløp på kroner som overført til investeringsregnskapet. Dette beløpet mangler i hovedoversikt investering. Det opplyses fra kommunens side at dette vil bli rettet opp. 3. Fylkesmannens lovlighetskontroll av årsbudsjettet for Fylkesmannen har foretatt lovlighetskontroll av budsjettvedtaket, jf. kommuneloven 60 og Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01. Gjennom kontrollen har Fylkesmannen ikke funnet forhold som tilsier at vedtaket må oppheves. Det vises imidlertid til forannevnte kommentarer. Vi viser spesielt til at inndekning av underskudd som budsjettert må Side 30

31 7 være overordnet i oppfølgingen av vedtatt årsbudsjett for Fylkesmannen forutsetter at nødvendige tiltak gjennomføres for å oppnå dette. Kommunen må også som en del av økonomiplanen for vedta en inndekning av underskuddet i 2011 og 2012 i sin helhet der inndekningen er fordelt på år. Dette må være forpliktende plan som angir tiltak for å oppnå budsjettert underskuddsinndekning. Godkjenning av budsjetterte låneopptak. Fylkesmannen godkjenner med hjemmel i 60 i kommuneloven, jf. Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01, kommunestyrets vedtak i sak 2012/164 om å ta opp lån til budsjetterte investeringsformål med kroner. Det er et vilkår for godkjenningen at lånet nedbetales i samsvar med gjeldende bestemmelser, jf. kommuneloven 50.7a. Det er også et vilkår for godkjenningen at lån benyttes til formål som budsjettert. Fylkesmannen godkjenner også kommunestyrets vedtak i samme sak om å ta opp lån i Husbanken på kroner for videreformidling som startlån. Rapportering om oppfølging av vedtatt årsbudsjett Vi viser til kommentarene ovenfor under punkt 2.4. Det fremgår at etter to år med betydelige regnskapsmessige underskudd er det også i 2013 betydelig ubalanse mellom årsbudsjett og driftsnivå. Dette innebærer at det haster med å gjennomføre reelle og vesentlige driftskutt. Vi viser i den forbindelse til at Fylkesmannen er tillagt en særskilt forpliktelse til å følge opp kommuner som er i økonomisk ubalanse og spesielt kommuner som er registrert i ROBEK. Som følge av den ubalansen som fortsatt er til stede i Halden mellom vedtatt årsbudsjett og driftsnivå ber vi kommunen om å rapportere til Fylkesmannen om oppfølgingen av årsbudsjettet. Vi ber om at kortfattede rapporter sendes oss innen 1. mai, innen I. juli og innen 1.oktober i år. Følgende bes tatt med i rapportene: Beskrivelse av konkrete realistiske tiltak satt i verk og beløpsmessig effekt i år for hvert tiltak. En begrunnet prognose for eventuelt netto avvik mellom årsresultat og vedtatt årsbudsjett for Som en del av prognosen bes det tatt med en vurdering av budsjettert skatt og netto inntektsutjamning. En kort beskrivelse av arbeidet med forpliktende plan/ økonomiplan med spesiell henblikk på underskuddsinndekning det enkelte år og konkrete tiltak for å oppnå dette. Når kommunestyret har vedtatt økonomiplanen for bes økonomiplanen og tilhørende dokumenter oversendt Fylkesmannen. Vi ber om at innholdet i dette brevet gjøres kjent for kommunestyrets representanter. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Espen Pålsrud e.f. direktør Birger Overskott seniorrådgiver Saksbehandler: seniorrådgiver Birger Overskott Side 31

32 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Thomas Bjørnstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for administrasjon 2013/ Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak Formannskapet 2013/ Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Økonomirapport - NAV 2 Økonomirapport - Sentral/felles 3 Økonomirapport - Undervisning 4 Økonomirapport - Helse 5 Økonomirapport - Teknisk og kultur 6 Økonomirapport pr. enhet Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. januar Rådmannens innstilling: Rådmannen legger frem omfattende reduksjonstiltak med sikte på budsjettbalanse i 2013 for hovedutvalgene og formannskapet i april. For øvrig tas rapporten til orientering. Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Behandling: Side 32

33 Vedtak: Saksprotokoll i Hovedutvalg for administrasjon Behandling: Ellen Simensen Ap, og Roy Eilertsen SV, fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunens foreløpige regnskap for 2012 viser et underskudd på over 70 mill. Bare innenfor lønn var det et merforbruk på over 73 mill mellom budsjett 2012 og det foreløpige regnskap. Økonomirapporten for januar 2013 viser også et negativt avvik (underskudd) på over 80 mill mellom det vedtatte budsjett og regnskap. Det fremgår også i økonomirapporten at mange av de kostnadsreduksjoner som er foretatt i budsjett for 2013 er urealistiske og ikke gjennomførbare. Administrasjonen utarbeider innom kort tid en fullstendig redegjørelse for de poster innom sektoren i budsjett 2013, som ikke er mulig å gjennomføre. Hovedutvalget innkalles deretter til møte der det gis klare politiske signaler gjennom vedtak og om hvilke omprioriteringer som skal iverksettes innom sektoren. Saken sendes deretter til formannskapet som fremmer innstilling til kommunestyret senest 18. april. Rådmannens innstilling og Simensens/Eilertsens forslag til vedtak ble satt opp mot hverandre under votering. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 5 stemmer (H, V, Krf og ansattes 2 repr.) mot 2 stemmer (Ap og SV). Ellen Simensen, Ap og Roy Eilertsen, SV fremmet følgende protokolltilførsel. Protokolltilførsel: Kommunens foreløpige regnskap for 2012 viser et underskudd på over 70 mill. Bare innenfor lønn var det et merforbruk på over 73 mill mellom budsjett 2012 og det foreløpige regnskap. Økonomirapporten for januar 2013 viser også et negativt avvik (underskudd) på over 80 mill mellom det vedtatte budsjett og regnskap. Det fremgår også i økonomirapporten at mange av de kostnadsreduksjoner som er foretatt i budsjett for 2013 er urealistiske og ikke gjennomførbare. Administrasjonen utarbeider innom kort tid en fullstendig redegjørelse for de poster innom sektoren i budsjett 2013, som ikke er mulig å gjennomføre. Hovedutvalget innkalles deretter til møte der det gis klare politiske signaler gjennom vedtak og om hvilke omprioriteringer som skal iverksettes innom sektoren. Saken sendes deretter til formannskapet som fremmer innstilling til kommunestyret senest 18. april. Side 33

34 Vedtak: Rådmannen legger frem omfattende reduksjonstiltak med sikte på budsjettbalanse i 2013 for hovedutvalgene og formannskapet i april. For øvrig tas rapporten til orientering. Protokolltilførsel: Kommunens foreløpige regnskap for 2012 viser et underskudd på over 70 mill. Bare innenfor lønn var det et merforbruk på over 73 mill mellom budsjett 2012 og det foreløpige regnskap. Økonomirapporten for januar 2013 viser også et negativt avvik (underskudd) på over 80 mill mellom det vedtatte budsjett og regnskap. Det fremgår også i økonomirapporten at mange av de kostnadsreduksjoner som er foretatt i budsjett for 2013 er urealistiske og ikke gjennomførbare. Administrasjonen utarbeider innom kort tid en fullstendig redegjørelse for de poster innom sektoren i budsjett 2013, som ikke er mulig å gjennomføre. Hovedutvalget innkalles deretter til møte der det gis klare politiske signaler gjennom vedtak og om hvilke omprioriteringer som skal iverksettes innom sektoren. Saken sendes deretter til formannskapet som fremmer innstilling til kommunestyret senest 18. april. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Jan-Erik Herft, H, fremmet følgende tilleggsforslag til rådmannens innstilling: 1. Månedlig økonomirapport skal leveres innen 15. hver måned for foregående måned. 2. Rådmannen bes å utarbeide månedlig likviditetsbudsjett for 2013 som skal følge de månedlige økonomirapportene. 3. Rådmannen gis fullmakt til å gå til oppsigelser for å nå budsjett for Per Kristian Dahl, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Kommunens foreløpige regnskap for 2012 viser et negativt resultat på over 70 millioner kroner. Bare innenfor lønn var det et merforbruk på over 73 millioner kroner mellom det som var avsatt i budsjettet og det avlagte regnskapet. Økonomirapporten for januar 2013 viser at det også for 2013 vil bli et negativt avvik på over 80 millioner mellom allerede vedtatt budsjett og regnskap. Det fremgår også av økonomirapporten at mange av de kostnadsreduksjoner som er foretatt, er fullstendig urealistiske. På grunnlag av ovennevnte forhold, skal administrasjonen uten opphold utarbeide en fullstendig oversikt over alle postene innenfor alle sektorene som det er mulig å gjennomføre uten at lov, forskrift og regler brytes. Hovedutvalgene innkalles deretter til møter hvor det gis klare politiske signaler gjennom vedtak til administrasjonen om hvilke omprioriteringer som skal iverksettes innenfor den enkelte sektor. Formannskapet innkalles til møte når hovedutvalgene har foretatt de omprioriteringene som er nødvendige og fremmer deretter sin innstilling overfor kommunestyret i møte senest 18. april Forslaget fra Dahl fikk 7 stemmer og falt. (Ap, SV og Frp) Rådmannens innstilling med tilleggsforslaget fra Herft fikk 8 stemmer og vedtatt. (H, Sp, V, Krf og MDG) Side 34

35 Vedtak: Rådmannen legger frem omfattende reduksjonstiltak med sikte på budsjettbalanse i 2013 for hovedutvalgene og formannskapet i april. For øvrig tas rapporten til orientering. 1. Månedlig økonomirapport skal leveres innen 15. hver måned for foregående måned. 2. Rådmannen bes å utarbeide månedlig likviditetsbudsjett for 2013 som skal følge de månedlige økonomirapportene. 3. Rådmannen gis fullmakt til å gå til oppsigelser for å nå budsjett for Saksutredning: Bakgrunn Budsjettet for 2013 ble vedtatt i kommunestyret sak PS 2012/164. I henhold til vedtakets punkt 3 skal rådmannen «( )påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer sektorenes økonomi samt framdrift på innsparinger og andre tiltak til Hovedutvalgene, Formannskapet og kommunestyret i hvert møte. Ved avvik som kan medføre budsjettoverskridelser skal rådmannen umiddelbart legge fram alternative forslag til inndekning for aktuelt politisk organ i henhold til dette vedtaket og delegeringsreglementet.» Rådmannen fremlegger med dette enhetenes økonomi og status på vedtatte tiltak ved utgangen av januar. Prognosen per januar viser et forventet merforbruk på 52,2 mkr ved utgangen av Dette er en forbedring i forhold til foreløpig årsresultat for 2012 med 18,8 mkr. Tabellen under viser et sammendrag av de ulike områdene. Positive tall i endringskolonnen betyr forbedringer fra forrige rapport (i millioner kroner). Endring Avvik Avvik Budsjett Prognose fra Tall i mkr 2012 Fellesinntekter , ,08 22,84 9,81 13,03 Sentral/ Felles 104,6 119,63-15,03-5,36-9,67 NAV 49,06 50,79-1,73-6,19 4,46 Undervisning og oppvekst 478,81 488,68-9,87-9,6-0,27 Helse og omsorg 612,41 652,64-40,23-37,38-2,85 Teknisk 48,32 57,87-9,55-23,51 13,96 Kultur 47,11 45,8 1,31 1,19 0,12 Totalt 0,07 52,33-52,26-71,04 18,78 De økonomiske utfordringene er fortsatt store og aktivitetsnivået er fortsatt for høyt i forhold til de økonomiske rammebetingelsene som Halden kommune har. Likviditeten er anstrengt og trekkrettighet i bank er benyttet gjennom hele 2013 med noen unntak. Ved utgangen av februar var det benyttet 102,8 mkr av trekkrettigheten i hovedbank. Side 35

36 Rådmannen ønsker å presisere at det positive avviket på fellesinntektene kommer av at det ikke er prognostisert med inndekning av underskudd, da driften foreløpig viser at Halden Kommune også i 2013 vil gå med et underskudd. Det er i 2013 budsjettert med underskuddinndekning på 29,5 mkr. Korrigerer vi for dette er det et negativt avvik på fellesinntektene på ca 6,6 mkr. Dette relaterer seg til en mindreinntekt på renter på bankinnskudd på 1,5 mkr, og lavere momskompensasjon enn budsjettert på 3,5 mkr. I tillegg er det prognostisert en mindreinntekt på 1,5 mkr knyttet til skatt og rammetilskudd. Dette er beregnet ut fra KS prognosemodell. Vedlagt til saken følger det en rapport pr. kommunalavdeling, i tillegg til en oversikt pr. enhet. Dette i henhold til budsjettvedtak. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Elin Cathrine Hagen Side 36

37 Økonomirapport NAV Periode 01/13 Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Kommentarer til avvikene: Netto lønn: Nettolønn viser et negativt avvik, også her skyldes det aktiviteten KVP som beskrevet i Den samme utfordringen vil finne sted også i Det satses på KVP, vi arbeider godt med dette programmet, men midlene blir ikke dekket opp fullt ut med det som kommer i den statlige rammen, 9 mkr til Halden kommune. Det er et satsningsområde som vi ser gir effekt på sikt. Flere langtidsmottakere har kommet i aktivitet. Det er besluttet å ta imot flyktninger, en stilling ekstra til dette arbeidet blir belastet lønnsutgiftene. Andre utgifter: Bidrag til sosialhjelp er budsjettert med 3,2 mkr mens de faktiske utgifter i januar var 3,7 mkr. Januar er en måned som historisk sett har høyere utbetaling, årsak er bl.a. strømregninger for brukerne. Viktig å bemerke at også boutgifter som husleie i det private markedet er økende, dette skjer alltid når det er mangel på boliger. Andre inntekter: Det er et mål å øke inntekter fra refusjoner trygd inneværende og tidligere år. Det er flere saker på gang hvor vi håper å få refundert utbetalt sosialhjelp i påvente av trygdeytelser for flere år. Overføringer fra IMDI for bosetting av flyktninger. Tiltak for å dekke inn avvik: Alle tiltak som ble iverksatt i 2012 videreføres i 2013, men utvides med ennå større fokus på "Rett ytelse". Forvaltning av brukernes privat økonomi, bruk av Startlån, bruk av 2 midlertidige boliger, sosialvakt i NAV nedlagt, fokus på Arbeid først. Prosjekt kontinuerlig forbedring videreføres i alle avdelingene i regi av stat. Søkt prosjektmidler fra FM og arbeids- og velferdsdirektoratet til prosjekt IPS, fokus på personer med psykiske lidelser. Bruke kommunale praksisplasser og statlige virkemidler i tillegg til kvalifiseringsprogrammet. Søker IMDI midler til arbeid med flyktninger. Systematisk oppfølging av flyktninger i introduksjonsprogrammet, bør føre til at flere kommer i arbeid. Har søkt videreføring av prosjektmidler ihht fattigdom i barnefamilier. Utfordringer Den største utfordringen i 2013 er å holde budsjettet samtidig som vi ikke bryter loven. Arbeidet med restanse på konvertitter dvs. de som fikk AAP for 4 år siden. Dersom de ikke fyller vilkårene for varige ytelser, og ikke kommer i arbeid, vil sannsynligheten for å komme på sosialhjelp for inntektssikring være tilstede. Ellers er det en utfordring for NAV Halden at ikke sosialhjelpssatsene er justert siden Det medfører unødvendige forvaltningsoppgaver som kunne vært benyttet i oppfølging for å forhindre tilbakefall på økonomisk sosialhjelp. Side 37

38 Økonomirapport Sentral/felles Periode 01/13 Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Kommentarer til avvikene: Netto lønn: Avviket knytter seg i hovedsak til enhet økonomi og plan. Her er det overført ett årsverk fra Helse og sosial hvor budsjettmidler foreløpig ikke er overført. I tillegg er lønningsavdelingen styrket med ett årsverk i forhold til budsjett grunnet sykdom. Det er også et avvik på politisk sekretariat som er knyttet til ett årsverk som er overført fra IT-avdelingen. Dette årsverket blir erstattet. Det er positivt avvik på kommunalsjef, da det i prognosen er lagt opp til at det ikke kommer noen ny kommunalsjef på dette området. Andre utgifter: Innsparingskrav på 9,5 mkr, fordelt med 2 mkr på rådmannens stab og 7,5 mkr på personal, økonomi og IT, er ikke prognostisert realisert foreløpig da rådmannen finner det vanskelig å finne innsparing på denne størrelsen på sentral/felles. Innsparing på 2 mkr knyttet til konkurranseutsetting av sentralkjøkkenet er foreløpig ikke prognostisert realisert da den reelle effekten av dette tiltaket ikke er godt nok kjent. Prognosen på andre utgifter på Allsang på grensen viser et mindreforbruk på ca. 2 mkr. Andre inntekter: Prognoseavviket på inntekter er knyttet til Allsang på grensen. Det er prognostisert med lavere billettinntekter enn budsjettert. Det samme gjelder posten «Andre inntekter». Tiltak for å dekke inn avvik: Utfordringer 2013: I det vedtatte budsjettet for 2013 er rådmannen pålagt å finne innsparinger i størrelsesorden 9,5 mkr. Dette vil være vanskelig å gjennomføre da alle budsjetter og bemanning under sentral/felles allerede er redusert ned til et minimum. Skal dette gjennomføres må kvalitet og omfang på tjenester som ytes av sentral/felles reduseres ytterligere. Side 38

39 Økonomirapport Undervisning og oppvekst Periode 01/13 Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Kommentarer til avvikene: Netto lønn: Prognosene for skoler og barnehager i 2013 er på 9,8 mkr i negativt avvik. Netto lønn viser en prognose på -12,2 mkr. 7 mkr er direkte knyttet til kutt-tiltak for sektoren som påvirker lønn; Kutt i vikarordning adm., støttefunksjoner og merkantile, kutt i assistenter/miljøarbeidere samt lærerstillinger. Tiltakene er lagt inn i budsjett med halvårsvirkning fordelt på helårsbasis. Prognosen har også i seg et merforbruk på lønn på HKK på 4,8 mkr for Dette er midler vi i all hovedsak får igjen i BKA-midler og fremkommer i «andre inntekter». Det er for tiden stort sykdomsfravær i skoler og barnehager, noe som har ført til det er et større forbruk på arten vikar sykdom lærer og vikar sykdom enn budsjettert. Barnehagene sliter med et høyt korttidsfravær, mens skolene har et stort langtidsfravær. Høyt langtidsfravær ved enkelte av enhetene genererer refusjoner i større grad enn budsjettert. Andre utgifter: Andre utgifter viser et positivt avvik på ca ,- på årsbasis. For januar skyldes det negative avviket at utbetaling driftstilskudd private barnehager foretatt i januar på 21 mkr ikke er periodisert for utbetalingsperiode men pr måned. Andre inntekter: Årsprognosen andre inntekter viser et positivt avvik på 1,7 mkr. Halden kommune v/ HKK mottar hvert år BKA-midler for opplæring av voksne. Det er lagt inn i prognosen et positivt avvik på andre inntekter på HKK på 4,5 mkr. Avviket må sees i sammenheng med bruttolønn. Mange skoler opplever at kravet til inntekt brukerbetaling SFO er lagt for høyt i budsjettet. Videre har sektoren har også fått et krav om økt inntekt på 3,0 mkr som ikke kan plasseres noe annet sted enn på refusjoner andre kommuner. Får ikke kommunen flere gjesteelever fra andre kommuner i løpet av året vil det ikke være mulig å innfri dette kravet. Tiltak for å dekke inn avvik: Sektoren er i trange økonomiske tider. Det er satt av 0,- til kurs og vedlikehold og midlene til ekskursjoner, kontormateriell, undervisningsmateriell er på et meget lavt nivå. Tallene for januar forteller at det er en meget forsiktig bruk av midler i tråd med de direktiver som er gitt. Det blir derfor viktig at det nå jobbes for å realisere de kuttene som er vedtatt, på assistenter og miljøarbeidere og de lærerstillingene som ble vedtatt redusert. Dette må sees i sammenheng med de tiltakene som er satt i verk for å redusere ressursbruken knyttet til spesialundervisning. Det er her sektoren må gjøre ytterligere tiltak for å redusere ressursbruken. I og med at prognosene på lønn viderefører tallene fra januar vil gjennomføring av vedtatte kutt forbedre resultatet totalt. Videre må det vurderes nok en gang å fjerne søskenmoderasjonen i barnehagene, samt at det må vurderes å fremme kuttforslag som tidligere ikke har blitt vedtatt. Det skal presenteres ytterligere kuttforslag i april. Side 39

40 Utfordringer 2013: I budsjettet for 2013 ble det jobbet for å lage et realistisk budsjett, rette opp poster som enhetene selv ikke kan påvirke i stor grad som var feilbudsjettert, for eksempel strømbudsjettet. Det er redusert på alle utgiftsposter og det er der det er påkrevd er det gjort forholdsmessig fordeling av midler etter elevtall. Mange enheter har fått vesentlig forverret sine budsjett knyttet til innkjøp av undervisningsmateriell. Utfordringen blir bl.a. å møte kravet om innkjøpsoptimalisering på 2,0 mkr. Sektoren er i meget stor grad bundet opp av rammeavtaler på alle innkjøp. Dette oppleves derfor som et kutt som vil måtte dekkes inn på andre utgiftsposter. Videre blir det en stor utfordring å dekke ett kutt i vikarbruk på administrasjon, støttepersonell og merkantile, da det ikke har vært brukt midler til dette tidligere. Dette oppleves derfor som et reelt kutt i den totale rammen til sektoren. Det har som nevnt ikke vær brukt midler til dette tidligere og må derfor dekkes inn på andre områder i sektoren. Det er tidligere nevnt knyttet utfordringer til krav om inntektsøkning. Sektoren har også fått et krav om økt inntekt som ikke kan plasseres noe annet sted enn på refusjoner andre kommuner. Får ikke kommunen flere gjesteelever fra andre kommuner i løpet av året vil det ikke være mulig å innfri dette kravet. Dette må derfor dekkes inn på andre områder i sektoren. Side 40

41 Økonomirapport Helse og omsorg Periode 01/13 Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Kommentarer til avvikene: Netto lønn: Kommunalavdeling helse og omsorg har et totalt nettolønns avvik i sin prognose med kr ` Årsakene til dette avviket er følgende - Kommunalavdelingen har et effektiviseringskrav på 25,7 mkr. Dette kravet er innarbeidet i prognosen med en forventet effekt med 20 mkr. Prosess er igangsatt med å sammenligne Halden mot andre kommuner. Arbeidsgrupper er nedsatt og det er startet opp et arbeide mot konkrete kommuner. Ved å sammenligne seg mot kommuner som har lavere kostnadsnivåer vil dette kunne gi grunnlag for å iverksette kostnadseffektive tiltak i egne enheter. Faktiske effekter vil bli lagt inn i prognosen når tiltakene er konkretisert mht. fremdrift og økonomisk effekt. Estimatet er usikkert. Manglende måloppnåelse vil medføre at kommunalavdelingen må fremlegge alternative forslag til innsparing. - Kommunalavdelingen har i 2013 fokus på variabel lønn og oppbygging av ressurspool. Nivået på forbruket av den variable lønnen ligger over det budsjetterte grunnet høyere sykefravær og flere ute i svangerskapspermisjon. Netto gir dette økte kostnader. Nivået vises i den prognoserte merinntekten på refusjoner. - Mange vakanser gir et merforbruk på overtid - Innen hjemmebaserte tjenester er det et generelt høyt aktivitetsnivå grunnet samhandlingsreformen. Lagt inn en økning i bemanningen i 2013 men tjenesten må likevel utøke antallet arbeidslister for å ivareta de faktiske behov. - Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å pakke arbeidslister og overføre arbeidsoppgaver mellom avdelingene for å sikre optimal ressursutnyttelse. - Familiens Hus har et merforbruk på tiltak til barn under omsorg. Side 41

42 Andre utgifter: Området prognoseres med et merforbruk på kr `. Dette har sin årsak i følgende forhold: - Kjøp av tjenester fra vikarbyrå. Dette har sin årsak i et høyt sykefravær, vakante stilinger, økning i tjenesteomfanget og at ressurspool ikke klarer å dekke opp behovet. Deler av dette merforbruket må sees opp mot et mindreforbruk på ressurspool. - Ikke budsjetterte kostnader knyttet til ny bruker Andre inntekter: Prognosen viser en merinntekt på kr ` Årsaken til det positive avviket er følgende: - Anslått høyere tilskudd ressurskrevende brukere i Økt vertskommunetilskudd Tiltak for å dekke inn avvik: Det er igangsatt et arbeide med bakgrunn i vedtatte tiltak i budsjettet for Det er i januar prognosen estimert en effekt lavere enn måltallet i budsjettet. Med bakgrunn i gitt prognose med et negativt avvik med kr ` vurderes at ytterligere tiltak må iverksettes. Kommunalsjef vil iverksette en prosess hvor driftsnivået igjen vurderes for om mulig å finne tiltak som kan redusere aktivitetsnivået. Denne prosessen må skje parallelt med øvrige tiltak. Det vil i en slik prosess med dagens utfordringer sannsynligvis måtte se på tjenesteomfanget og en redusert kvalitet på tjenestene. For øvrig vil alle mulige andre tiltak være gjenstand for vurdering. Halden Kommune er med i et effektiviseringsnettverk i regi av KS. Nettverket består av kommuner som er i tilsvarende situasjon som Halden. Dette arbeidet vil bli startet opp våren Det er en tillit til at denne prosessen også vil kunne resultater i form av kostnadsreduserende tiltak. Utfordringer Kommunalavdelingen har et budsjett for 2013 på 612 mkr. mot et resultat for 2012 med 640 mkr. Dette gir kommunalavdelingen store utfordringer i å korrigere sin drift. Omfanget er så omfattende og konsekvensene er så store at den driftskorrigering vil måtte skje over år. Da primært gjennom en reduksjon av tjenestekvalitet og tjenesteomfang. Dette vil påvirke brukerne direkte. Side 42

43 Økonomirapport Teknisk og kultur Periode 01/13 Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Kommentarer til avvikene: Netto lønn: Innsparingstiltak knyttet til nedbemanning på teknisk er ikke prognostisert realisert da alle mannskaper som ikke er knyttet til selvkostområder (Plan, Brann, Eiendom, Vei og Park) allerede er nede på et absolutt minimum. Arbeidet med å rydde opp i belastninger pågår imidlertid fremdeles, og vil muligens avdekke noen effekter. Dette forblir foreløpig uavklart. En del av avviket må sees opp mot positivt avvik på inntektene da fordelingskapitler har sin motpost her. Andre utgifter: Fordelte utgifter knyttet til lønn blir ført som en vedlikeholdsutgift og har en tilhørende inntektspost. Innsparingstiltak knyttet til eiendom er ikke prognostisert realisert da dette vil medføre bortfall av all bygningsmessig vedlikehold. Andre inntekter: Her inntektsføres fordelinger fra fordelingskapitlene som belastes investeringsprosjekter og selvkostområder. Negativt avvik på plan 0,5 mkr, som balanseres med mindreforbruk på lønn. Det er også prognostisert en merinntekt på Rokke på 0,7 mkr, mens parkering viser et negativt avvik på 0,4 mkr. Tiltak for å dekke inn avvik: Utfordringer 2013: Side 43

44 Vedlegg økonomirapportering per januar 2013 Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Prognose Avvik Enhet Januar Januar Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Økonomisk & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Kultur & Idrett Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk & kultur Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Iddevang skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Øberg skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Sum Undervisning og oppv Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Kontroll Vann Avløp Renovasjon Havn Side 44

45 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Likviditetssituasjonen i Halden kommune Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandler: Lars Vidar Hennum Hansen Sammendrag av saken: Det har i hovedsak vært bruk av trekkrettighet gjennom hele Akkumulert merforbruk fra 2011 og 2012 kombinert med andre forhold som blant annet premieavvik og ubrukte lånemidler påvirker likviditeten til Halden kommune. Det er overveiende sannsynlig at det er behov for ytterligere trekkrettighet for å oppfylle betalingsforpliktelsene i august. Samtidig er det viktig å merke seg at det overordnede målet er å bringe driftsnivået ned på et forsvarlig nivå i forhold til inntektene. Det foreslås en økning av trekkrettigheten til 350 mill. kroner selv om det i april kommer omfattende forslag til tiltak. Ettersom tiltakene ikke er kjent eller vedtatt er det usikkert hvilken effekt de vil ha på likviditeten i inneværende år. Risikoen ved å øke trekkrettigheten er svært lav og rådmannen mener det er viktig å få på plass en økt trekkrettighet slik at kommunen ikke kommer i en akutt likviditetskrise i løpet av sommeren og at fokus kan rettes mot å få driftsnivået i balanse. Rådmannens innstilling: Rådmannen får fullmakt til å øke trekkrettigheten til kr 350 mill. kroner med varighet til Rådmannen legger frem omfattende forslag til tiltak som tar sikte på å bringe driftsnivået i balanse for hovedutvalg og formannskap i april. Saksutredning: Halden Kommunes likviditetssituasjon Halden kommune befinner seg i en svært vanskelig likviditetssituasjon. Det brukes hver måned mer penger enn hva det kommer inn. Dette er en situasjon som ikke er holdbar over tid og etter flere år med svake resultater har vi kommet til et tidspunkt hvor likviditetssituasjonen er svært kritisk. I sak 2011/111 ble det vedtatt å opprette en trekkrettighet i Nordea på 125 mill. kroner og den ble økt til 200 mill. kroner i sak 2012/134 frem til 1. mars Denne ble forlenget til 1. Side 45

46 juni 2013 i kommunestyret 28. februar 2013 sak 2013/24. En trekkrettighet er en avtale med banken der kommunen har rett til å låne penger på driftskontoen fast eller midlertidig opp til et visst utlånsbeløp, i denne saken foreslås det hele 350 mill. kroner. Trekkrettigheten ble brukt 14 dager i hele I 2013 er det 7 dager der trekkrettigheten ikke har blitt benyttet. Grafen under viser samlet utvikling i banksaldo i Utvikling banksaldo KR Det er store utbetalinger rundt den 12. og 15. (Lønn, skatt og arbeidsgiveravgift) hver måned samtidig som de store innbetalingene (kommunale avgifter, eiendomsskatt) kommer først rundt den 20. og ennå senere hvert kvartal. Dette legger et ekstra stort press på likviditeten midt i måneden og i perioden mellom de store innbetalingene. For 2013 ser det spesielt kritisk ut i august da det er lave skatteinntekter og ingen utbetaling av rammetilskudd. Dersom driftsnivået fortsetter som i dag frem til august er det overveiende sannsynlig at trekkrettigheten på 200 mill. kroner ikke vil være tilstrekkelig til å betjene kommunens betalingsforpliktelser. Grensen på 200 mill. kroner kan imidlertid være overskredet allerede før august. Det er derfor helt nødvendig at det iverksettes tiltak som gir umiddelbar effekt samtidig som trekkrettigheten økes. Årsakssammenhenger til presset likviditet Halden kommune har per et akkumulert underskudd på 214 mill. kroner og et naturlig spørsmål i den sammenheng er hvordan det kan ha gått så lang tid uten at det ble kritisk for likviditeten. Hva har blitt gjort i og med at det ikke finnes reserver å ta av? Hvordan har kommunen finansiert den store utbetalingen av premieavvik som ikke er kostnadsført? Kommunen har benyttet seg av penger knyttet til ubrukte lånemidler for å klare å finansiere den store likviditetsutfordringen knyttet til premieavvik. Derfor har ikke likviditeten hatt et større press tidligere. I tillegg har det høye driftsnivået de siste årene tæret kraftig på likviditeten. Penger mottatt på bank som er knyttet til fond utgjør om lag 280 mill. kroner (totalt frie og ubundne fond). Dette har frem til og med 2012 pengemessig finansiert det løpende merforbruket på ca 214 mill. kroner, noe som gir en banksaldo ved utgangen av 2012 på om lag 70 mill. kroner. I de følgende avsnittene blir sammenhengene og forholdene rundt den pressede likviditeten beskrevet mer utfyllende. Side 46

47 Arbeidskapitalen Endringen i arbeidskapitalen sier noe om hvorvidt kommunens betalingsevne har forbedret eller forverret seg i løpet av året. Arbeidskapitalen måles som endring i omløpsmidler minus endring i kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen er redusert med 30,2 mill. kroner i Dette selv om ubrukte lånemidler har økt med 27,7 mill. kroner i Arbeidskapitalen relatert til drift og investering er dermed forverret med 57,9 mill. kroner i Forhold som påvirker likviditeten Premieavviket (brutto) har nå vokst til 258,7 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er en økning fra 2011 på 37,9 mill. kroner. Dette er utgifter som er betalt, men som følge av gjeldende regnskapsregler skal amortiseres (belastes) 10/15 år frem i tid. Dette forholdet legger et skjult press på likviditeten ettersom utbetalingene er gjennomført uten tilsvarende kostnadsføring i regnskapet. Totalt er 60,5 mill. kroner av dette amortisert (kostnadsført) per utgangen av Det betyr at kommunen i løpet av årene denne ordningen har eksistert har betalt 198,2 i pensjonspremie som ennå ikke er belastet i driftsregnskapet. Derimot er det belastet bankkontoen i og med at pengene er utbetalt. Ved utgangen av 2012 hadde Halden kommune 60,3 mill. kroner på foliokonto. Samtidig viser saldo på ubrukte lånemidler i balansen 209,9 mill. kroner. Ubrukte lånemidler er lån som er tatt opp for å finansiere investeringer, men investeringene er foreløpig ikke gjennomført. Disse midlene inngår i kommunens foliosaldo da de er utbetalt til kommunen, men er altså ikke benyttet til det som var formålet med låneopptaket å finansiere budsjetterte investeringer. Dersom Halden kommune hadde gjort opp disse lånene før årsavslutning ville foliokontoen hatt en negativ saldo på 149,6 mill. kroner. Halden kommune er allerede ved starten på 2013 i behov av stor trekkrettighet for å klare å betjene de løpende utbetalingene. Videre er kommunen avhengig av å få omsetning for bundet kapital i form av tomter og andre salgsobjekter raskt slik at løpende forpliktelser kan oppfylles. På sikt må kommunen også ta stilling til en eventuell tilbakebetaling av ubrukte lånemidler, noe som vil kreve ytterligere tilgang på likvide midler. Oppsummert er kommunens likviditetssituasjon svært anstrengt, og tilgang på tilgjengelig kapital, i tillegg til høy trekkrettighet, vil være avgjørende for om kommunen vil være i stand til å oppfylle sine betalingsforpliktelser. Halden kommune kan i løpet av 2013 komme i en situasjon hvor den, inklusive full utnyttelse av trekkrettighet, ikke klarer å innfri betalingsforpliktelser i form av lønn, arbeidsgiveravgift, skattetrekk og betaling for varer og tjenester. Særlig kritisk vil det være i august og desember hvor skatteinngangen er lav og rammetilskudd ikke utbetales. Forpliktelser i kommunens balanse I tillegg til likviditetsproblemer knyttet til drift av kommunen foreligger det samtidig andre betalingsforpliktelser i kommunens balanse. Bundne fond, (fond med betingelser for bruk/tilbakebetaling) og frie fond utgjør ved utgangen av 2012 hele 285,8 mill. kroner. Den fysiske pengebeholdningen knyttet til disse fondene inngår i foliokonto som på samme tid viste 60,4 mill. kroner. Side 47

48 Av samlede fondsmidlene utgjør den bundne andelen 109,8 mill. kroner. Ettersom det er knyttet betingelser til bundne fond må disse enten brukes til de bestemte formålene, eller betales tilbake. Frie fond (disposisjonsfond) kan man derimot la være å bruke. I grafen over vises utviklingen av fondsbeholdningene de siste 4 årene. Det skilles ikke her mellom drifts- og investeringsfond. Selv om det i utgangspunktet er positivt med fondsbeholdninger, vil det her være reelle betalingsforpliktelser knyttet til andelen bundne fond som utgjør 109,8 mill. kroner. I kommunens balanse er det også opplysninger om kortsiktig gjeld som det er knyttet betalingsforpliktelser til. Samlet kortsiktig gjeld når man holder premieavviket utenfor utgjør 329,6 mill. kroner ved utgangen av På den annen siden utgjør samlet kortsiktige fordringer (med unntak av premieavvik) 332,8 mill. kroner, men her skal man merke seg at «salg» av Tyska, Hollenderen og Mølen til Halden Byutvikling utgjør 145 mill. kroner. Dermed er forholdet mellom «løpende» kortsiktig gjeld og kortsiktig fordring i «favør» kortsiktig gjeld, noe som igjen vil tære på likviditeten den nærmeste tiden. Dersom det korrigeres for posteringene knyttet til «salg» av Tyska, Hollenderen og Mølen er betalingsforpliktelsene større enn betalingsfordringene i et kortsiktig perspektiv. Dette vil derfor, inntil en eventuell realisering av nevnte tomteområder, legge ett ytterligere press på likviditeten, noe grafen under viser. Løsninger og muligheter En av de viktigste og mest utfordrende oppgave Halden kommune står ovenfor i 2013 er å fatte vedtak og gjennomføre disse slik at driftsnivået kommer ned på et forsvarlig nivå. For å imøtekomme betalingsforpliktelsene frem til driftsnivået er redusert er det behov for en ytterligere økning av trekkrettigheten i bank. Anslagene for likviditetsprognosen viser at det i august vil være behov for en trekkrettighet på ca. 350 mill. kroner for å møte betalingsforpliktelsene som foreligger (sett ut i fra dagens driftsnivå). Dette vil være en Side 48

49 midlertidig løsning for å imøtekomme betalingsforpliktelsene og som vil kreve godkjenning av fylkesmannen. Etter samtaler med fylkesmannen har det blitt gjort helt klart at dersom dette skal godkjennes må det samtidig fattes vedtak som tar sikte på varig reduksjon av driftsnivået. I forhold til tiltakene som legges frem i april burde det være tilstrekkelig med en lavere trekkrettighet. Derimot er det ingen ytterligere risiko knyttet til en høy trekkrettighet. Det er til enhver tid den benyttede trekkrettigheten som er kostnadsdrivende gjennom rentekostnaden som må betales. Etableringskostnaden per endring av nivået på trekkrettigheten har vært kr. Det vil derfor være mest gunstig å søke om en stor nok trekkrettighet når den først skal endres. Andre omfattende tiltak for å bringe driftsnivået i balanse vil bli fremlagt i egen sak til formannskapet den 25. april og i kommunestyret den 2. mai Betalingsinnstilling Det er en forutsetning at tiltakene som blir lagt frem 25. april blir vedtatt. Dersom kommunen fortsetter med et uforsvarlig høyt driftsnivå vil kommunelovens 56 kunne komme til anvendelse på sikt. Kommunelovens 56 inneholder bestemmelser om betalingsinnstilling: «Når en kommune eller fylkeskommune på grunn av vanskeligheter som ikke er helt forbigående, ikke kan betale forfalt gjeld, plikter kommunestyret eller fylkestinget selv å treffe vedtak om betalingsinnstilling.» Dette er en bestemmelse som ikke har vært i bruk i moderne tid og som først kommer til anvendelse etter en konklusjon om at alle andre muligheter er prøvd og vurdert av de ansvarlige administrative og folkevalgte organer. Det er et helt klart mål for administrasjonen at situasjonen i Halden kommune ikke skal bli så alvorlig at denne bestemmelsen kommer til anvendelse her. Det er derfor helt avgjørende at det fattes nødvendige og konkrete tiltak som bringer driftsnivået i balanse. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Side 49

50 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: M / Eivind Hansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2013/ Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Rokke avfallsanlegg Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Medsaksbehandlere: Anne-Beate Olaussen - Leieavtalene med grunneierne Martin Vik Innledning Rådmannen gjør i saken greie for status for driften av Rokke Avfallsanlegg pr i dag. For en god beskrivelse av dagens status er det i noen grad naturlig å komme inn på bakgrunn og vise til noe av utviklingen fram til i dag. Rådmannen peker på områder som det må jobbes mer med, og innstiller derfor på hvordan det skal arbeides videre med saken. Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen innhenter ekstern bistand i det videre arbeidet med kartlegging av driftsform med hovedvekt på miljø, investeringsgrad, økonomi og risiko. 2. Ekstern bistand finansieres med inntil kr eks. mva og dekkes over formannskapets konto. 3. Saken fremlegges politisk behandling etter endt kartlegging og utredning. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Per Kristian Dahl, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Adm.utvalget har i sitt reglement at utvalget har et særlig ansvar for oppfølging og kontroll av at arbeidsgiveransvaret blir ivaretatt. Side 50

51 Derfor skal ansatte eventuelt omhandles av de påstander av ulike forhold vedrørende Rokke avfallsanlegg som kan være i strid med gjeldende lov/regelverk og kommunens reglement enten som enkeltpersoner eller gjennom sine organisasjoner gis anledning til å komme med sine vurderinger/synspunkter før utvalget behandler denne siden av saken. 2. Adm.utvalget skal i tillegg til dette også behandle de saker som administrasjonen har hatt til behandling hvor ansatte i ledelsesfunksjoner som av ulike årsaker har mått fratre sine stillinger. Der det nå pågår prosesser hvor de ansatte skal få endrede arbeidsoppgaver på ledelsesnivå eller hvor arbeidsforhold søkes brakt til opphør så stoppes det med øyeblikkelig virkning inntil utvalget har fått full innsyn i slike forhold. Etter at adm.utvalget er ferdig med behandlingen av det som fremgår her sendes sakene til Formannskapet for endelig behandling. 3. Utredningen vedrørende det videre arbeidet med kartlegging av driftsform med hovedvekt på miljø, investeringsgrad, økonomi og risisko skjer ved bruk av egne ressurser i administrasjonen. Ronny Nordmark, H, fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Rådmannen innhenter ekstern bistand i det videre arbeidet med kartlegging av ulike interne og eksterne driftsformer med hovedvekt på miljø, investeringsgrad, økonomi og risiko. 2. Ekstern bistand finansieres med inntil kr ,- eks. mva og dekkes over formannskapets konto. 3. Saken fremlegges politisk behandling etter endt kartlegging og utredning innen juni Inntil utredningen er behandlet skal kostnader minimaliseres og avtaleinngåelser avventes. 4. Rådmannen legger fram for kommunestyret en vurdering rundt videre kritikkverdige forholdene som er avdekket. Dahl ønsket punktvis avstemming av sitt forslag. Punkt 1i Dahls forslag fikk 8 stemmer og vedtatt. Punkt 2 i Dahls forslag fikk 7 stemmer og falt. Punkt 3 i Dahls forslag fikk 8 stemmer og vedtatt. Forslaget fra Nordmark fikk 7 stemmer og falt. Vedtak: 1. Adm.utvalget har i sitt reglement at utvalget har et særlig ansvar for oppfølging og kontroll av at arbeidsgiveransvaret blir ivaretatt. Derfor skal ansatte eventuelt omhandles av de påstander av ulike forhold vedrørende Rokke avfallsanlegg som kan være i strid med gjeldende lov/regelverk og kommunens reglement enten som enkeltpersoner eller gjennom sine organisasjoner gis anledning til å komme med sine vurderinger/synspunkter før utvalget behandler denne siden av saken. 2. Utredningen vedrørende det videre arbeidet med kartlegging av driftsform med hovedvekt på miljø, investeringsgrad, økonomi og risisko skjer ved bruk av egne ressurser i administrasjonen. Saksutredning: I utgangspunktet er anlegget tenkt å håndtere den kommunale renovasjonsordningen, samt å dekke øvrig behov til husholdninger og bedrifter i Halden. Avfallet deles inn i tre hovedgrupper: Side 51

52 1. Husholdningsavfall - avfall fra hus og hytter tilknyttet renovasjonsordningen i Halden kommune, enten innsamlet eller levert direkte på anlegget 2. Næringsavfall - dette er avfall fra bygg-/ anleggsbransjen og annen næringsvirksomhet 3. Spesialavfall - dette er forurensede masser, som ikke er giftige, men miljøskadelige og må enten renses/ stabiliseres for gjenbruk eller deponi. Avfallet deles inn i klasser fra 1 til 5 alt etter forurensningsgrad. Rokke Avfallsanlegg har konsesjon til å motta inntil klasse 5 Avfallet blir enten: a) sortert og sendt til gjenvinning, gjenbruk (stabiliserte masser tatt inn som spesialavfall) eller forbrenning, eller b) lagt på deponi. For noen år tilbake ble om lag 80% av alt avfall som ble tatt i mot på anlegget sortert, i dag blir ca 20% sortert. Det er opp i gjennom årene deponert store mengder avfall i området. Området har potensiale for bruk som deponi i mange år framover. Det er nylig investert i nytt deponi, som er bygget for å tilfredsstille dagens miljøkrav. Avhengig av hvor mye avfall som blir tatt inn for deponering, samt fyllingsgraden i forhold til omliggende terreng, anslås det at det nye deponiet vil være fullt om år. Gode sorteringsrutiner, og stor grad av avfallet til gjenvinning/ forbrenning vil øke levetiden på det nye deponiet. Leieavtalene med grunneierne Rokke avfallsanlegg er bygget på leid grunn. I ble det fremforhandlet nye leieavtaler mellom de fem grunneierne og kommunen. Sak om innholdet i kontraktene om leie av grunn, ble deretter behandlet i formannskapets møte , PS sak nr 2011/45 (takst av oktober 2010 var vedlagt, samt forslag til avtaletekstene). Det ble fattet følgende enstemmige vedtak: «Forslagene til grunneieravtaler for Rokke avfallsanlegg godkjennes og rådmannen delegeres myndighet til sluttføring og undertegning av avtalene» Kommunen har for årene 2011, 2012 og 2013 betalt den vedtatte leiesummen på kroner 4000,- per dekar til grunneierne. For dyrket mark i området er det oppgitt å være en alminnelig leie på kroner kroner per dekar. Taksten av 2010 konkluderte (forutsatt omregulering til avfallsdeponi) med en pris på kroner 4000,- per daa for områder som er «i bruk i dag», «for områder som muligens blir tatt i bruk i framtiden», kroner 3000,- per daa, og for «områder for veiadkomst, kroner 5000,-per daa. Forslagene til avtaletekstene med grunneieren er i all hovedsak identiske (leiesum kroner 4000,- per daa og rett til uttak av gass begrenset til kwh). Leieperioden er angitt å være 10 år fra Avtalen opphører da uten oppsigelse, men kommunen har en ensidig rett til å forlenge avtalen med 10 år. På grunn av at eiendommene har ulike ressurser, og beliggenhet knyttet til ulempe (støy), så er det inntatt visse «spesielle bestemmelser» i den enkelte avtaletekst. Dette dreier seg blant annet om engangsutbetaling for erstatning knyttet til støy, samt bestemmelser om uttak av stein og avvirkning av skog. Etter behandlingen i formannskapet mai 2011, ble det antatt fra administrasjonens side at det var i overensstemmelse med grunneiernes ønske å avvente signering til etter endelig oppmåling og kartforretning hadde funnet sted (Kartforretningen ble gjennomført høsten 2012). Imidlertid har partene hatt noe ulikt syn på dette i ettertid. Rådmannen selv ble først høsten 2012 oppmerksom på at avtalene ikke var signert. Avtaletekstene ble deretter, i november 2012, sendt samtlige grunneiere, til gjennomsyn før signering. Ett par av grunneierne kom med konkrete innspill med ønske om endringer i avtaleteksten. Dialogen mellom rådmannen og grunneierne er derfor per dags dato ikke avsluttet. Rådmannen vil fremme egen sak om politisk behandling når kommunikasjonen, knyttet til endelig utforming av avtalens ordlyd, mellom grunneierne og rådmannen er sluttført. Side 52

53 Uttak av steinmasser I forbindelse med etableringen av det nye deponiet har det vært drevet pukkverk på området. Fjellgrunnen gir ikke pukk av beste kvalitet, den vil f. eks. ikke kunne benyttes til jernbaneutbygging og større veier, men vil kunne brukes av Halden kommune til utbedring av egne veier og VA-prosjekter. Det vil kunne være kjøpere av pukken utenfor kommuneorganisasjonen også, til tross for den kvaliteten, men da vil driften av pukkverket kreve konsesjon. Man har sett det som en attraktiv mulighet å drive pukkverket videre, for så å kunne benytte plassen til deponi når pukkverket avvikles. Grunneieren som leier ut den delen av anlegget der dette er aktuelt, ønsker å selge grunnen til Halden kommune. Det vil også være driftsutgifter knyttet til produksjon av pukk til eget bruk. Rådmannen heller i skrivende stund til at det ligger en for høy utgift, både drifts- og investeringsmessig, sett i forhold til den nytte kommunen kan ha av pukkverket. Kommunen vil også pådra seg risiko ved å etablere pukkverk i egen regi. Det er ikke sikkert at prisen på den pukken kommunen får gjennom dette opplegget kan konkurrere med prisen på pukk kjøpt på annen måte. Videre vil det ikke være behov for nytt deponi på nærmere 20 år dersom man utviser forsiktighet i forhold til hva som tas inn av spesialavfall til deponering. Det blir derfor ikke fremmet forslag om å utrede et eventuelt kjøp av grunnen i denne omgang. Forretningsdrift, økonomistyring og innkjøpsavtaler Rokke Avfallsanlegg har tidligere i hovedsak drevet kommunal renovasjonsordning for husholdninger og næringsliv i Halden. I den senere tid har man fra kommunens side fått tro på at anlegget har forutsetninger til å lykkes som en aktør i det kommersielle markedet for spesialavfall. På den bakgrunn har det blitt investert i anlegget for 28 millioner kroner av en total bevilgning på 32,5 millioner kroner i 2010 og I 2011 står det å lese i vedtatt budsjett at det er bevilget 9,5 millioner kroner til Rokke Avfallsanlegg «for å sikre overskudd». Behovet for videre investeringer vil avhenge av de valg som gjøres i forhold til driften i framtiden. Mottak av spesialavfall har økt i omfang i takt med at man har sett mulighetene innenfor det segmentet. Mye av spesialavfallet har blitt deponert på anlegget, uten at det nødvendigvis er meningen på sikt, og mye av spesialavfallet er blandet inn i øvrige brennbare fraksjoner, og sendt til forbrenning. I 2011 så man at dersom Rokke Avfallsanlegg skulle bli en større aktør innenfor håndtering av spesialavfall, ville dette bryte med reglene som er etablert for å hindre at det offentlige skal kunne konkurrere med private. Det er derfor ikke tillatt at mer enn 20% av aktivitetene til en offentlig virksomhet skjer i konkurranse med private aktører. På denne bakgrunn bestilte administrasjonen en utredning av juridiske forhold knyttet til å etablere Rokke Avfallsanlegg som et aksjeselskap, som dermed fritt kunne konkurrere i markedet for spesialavfall. Utredningen sier bl.a. at dersom det 100% kommunalt eide selskapet konkurrerte på like vilkår med andre aktører avfallsbransjen vil det ikke være omfattet av 20% begrensningen. Selskapet ville heller ikke være omfattet av reglene for offentlig anskaffelser. Utredningen er basert på en forutsetning om at selskapet opererer i reell konkurranse. Rådmannen kan ikke se at denne forutsetningen vil kunne være tilstede, da det er vanskelig å se for seg et aksjeselskap som driver den kommunale renovasjonsordningen, som f. eks i praksis ikke har underskuddsgaranti. Kommunen kunne ikke latt selskapet gå over ende dersom det ikke drev med overskudd, da konsekvensene for kommunens innbyggere ville blitt for store. Rådmannen deler derfor konklusjonen om at et eventuelt aksjeselskap i utgangspunktet ville kunne operere i konkurranse med private, men på grunn av at forutsetningen om at AS et må opptre helt kommersielt, kan ikke rådmannen se at selskapet vil være unntatt fra regelverket om offentlige anskaffelser. Side 53

54 På bakgrunn av en, etter administrasjonens oppfatning feilaktig, oppfatning av konkurranseforutsetningene til et eventuelt selskap, besluttet ledelsen ved Rokke i 2011 å gå til anskaffelse av en del kostbart utstyr. Det ble inngått avtaler om å leie/ lease dette utstyret da man trodde at opprettelsen av aksjeselskapet var nært forestående, og at det da ville være lov i foreta slike direkteanskaffelser. Det er rådmannens oppfatning at disse direkteanskaffelsene var ulovlige på det tidspunktet de ble foretatt, og det er rådmannens oppfatning at de ville vært ulovlige også etter at selskapet eventuelt var opprettet. Grunnen til det er at det er vanskelig å se at selskapet ikke ville fått kommunens støtte i en eventuell underskuddssituasjon. Omfanget av anskaffelsene er vanskelig å tallfeste totalt, da det dreier seg om leieavtaler og direkte kjøp. Noen av leieavtalene er avsluttet og utstyret er dermed kommunens eiendom, mens noen av avtalene fortsatt løper. Avtalene har blitt videreført og kommunen overtar eierskapet til maskinene etter leietiden. Ett av leieforholdene er avsluttet, og kommunen har overtatt eierskapet til maskinen. En slik finansiell leasing innebærer at mye av maskinenes verdi var nedbetalt da rådmannen ble gjort oppmerksom på forholdene våren Rådmannen slår likevel fast at anskaffelsene var i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Det er også utbetalt over ,- kroner inkl mva til et firma som har utviklet 3 hjemmesider for Rokke: og Sistnevnte side kan se ut til å være stengt, mens haldenren.no er åpen, men ikke oppdatert. Det er ikke link til noen av disse sidene fra kommunens hjemmesider. Kommunens IKT avdeling har heller ikke vært involvert i utformingen av dem. Kommunen har dog benyttet informasjon fra disse sidene til utforming av tilsvarende sider på kommunens hjemmeside. Utbetalingene på ,- til firmaet strekker seg over tre år fra 2010 til 2012, men avtok omtrent da det ble mediafokus på anlegget i Totalt siden 2002 er det utbetalt noe over ,- kroner til selskapet. I dette inngår også digital produksjon av miljøkalenderen. Rådmannen anser også dette som en ulovlig direkteanskaffelse uten vedtak. Anlegget har ikke hatt kompetanse/ forutsetninger for å ta i mot en del av det spesialavfall som er tatt inn/ man har ønsket å ta inn. I den forbindelse har kommunen støttet to forskningsprosjekter, ett ved universitetet i Luleå og ett ved universitetet for miljø og biovitenskap i Ås, med til sammen om lag ,- kroner pr år. Resultatet av forskningen skulle gi teknologi/ patenter som skulle tas i bruk ved Rokke Avfallsanlegg. Det er uklart i hvilken grad dette har lykkes, og har bidratt til verdiskapning ved anlegget. For å markedsføre at Rokke Avfallsanlegg skulle satse på spesialavfall, ble det i juni 2011 gitt tilskudd i form av oppstartskapital til et selskap som skulle oppsøke potensielle kunder, og undersøke markedsmulighetene. Ledelsen ved Rokke omtalte selskapet som «anleggets markedsapparat». Det er ledelsen selv som benyttet betegnelsen «oppstartskapital». Oppstartskapitalen ble gitt i form at en avtale om konsulentarbeid til en verdi av ,- kroner eks mva. Terskelverdien for kommunenes plikt til å utlyse slike konkurranser offentlig via DOFFIN er på ,- kroner eks mva. Det medfører kunngjøringsplikt dersom verdien av anskaffelsen er høyere enn terskelverdien. Ledelsen ved Rokke gikk samtidig også til anskaffelse av måleutstyr til en verdi av ca ,- kroner som selskapet kunne benytte seg av i sine markedsaktiviteter. Utstyret ble levert til kommunen i september Selskapet forpliktet seg til å sørge for leveranser av spesialavfall til Rokke Avfallsanlegg for en verdi tilsvarende minst ti millioner kroner. De skaffet leveranser for to millioner kroner. Prisfastsettelsen av leveransene varierte fra gang til gang, og med type avfall. Hovedutfordringen knyttet til prisfastsettelsen er nettopp variasjonene. Rådmannen er av den oppfatning at prisfastsettelsen må gjennomgås og det må settes opp retningslinjer for dette som følger Side 54

55 grunnleggende bedriftsøkonomiske prinsipper. Prisene må gjenspeile de utgifter kommunen vil pådra seg som følge av mottak av avfallet. Skal avfallet deponeres på anlegget må det betales deponiavgift til staten. I tillegg må de maskinog mannskapstimene som medgår for å behandle avfallet dekkes inn. Dette danner et absolutt gulv for prisfastsettelsen. I tillegg bør det tilkomme et fortjenesteelement for å sikre kommunen betalt for den risiko man tar ved å håndtere spesialavfall. Grunnlaget for fortjenesteelementet bør være betalingsviljen i markedet for denne typen avfall. I noen tilfeller har ikke engang deponiavgiften vært dekket inn ved prising av spesialavfall. Antakelig har dette skjedd fordi avfallet ikke er tiltenkt deponi, men gjenvinning eller gjenbruk. Ved gjenvinning eller gjenbruk er det knyttet en inntekt til avfallet når det sendes videre fra Rokke Avfallsanlegg. Det kan forklare lav prising ved mottak. Imidlertid er det svært lite av avfallet som er videresendt. Det kan ha med kapasitet og kompetanse for å behandle avfallet ved Rokke. Avfallet utgjør nå et problem; blir det liggende skal det betales deponiavgift, i tillegg til at området skal sikres slik at de deponerte massene ikke forurenser omgivelsene. Som eksempel kan det nevnes at det er mottatt tonn kalk gratis. Kalken var tiltenkt brukt til å stabilisere forurenset jord. Det har så langt ikke vært behov for kalk. Massene ligger nå utsatt for vær og vind på anlegget, og blir vanskelig å benytte i framtiden. Rokke avfallsanlegg har vært drevet med solide overskudd i forholdet inntekter/ utgifter. I budsjettet for 2011 og 2012 er det lagt inn store forventninger til inntjeningen ved anlegget disse har ikke blitt innfridd. Det kan se ut til at det har blitt overført store summer fra selvkostområdet for renovasjon til Rokke Avfallsanlegg. Ved utgangen av 2010 var det på ,- kroner. Ved utgangen av 2011 var dette redusert til ,- kroner. Ved utgangen av 2012 var fondet igjen øket og det sto da balanseført ,- kroner. Det kan være grunn til å tro at fondet i 2011 ble nesten tømt for å sikre overskudd ved Rokke Avfallsanlegg. Forholdet er ikke fullt utredet i skrivende stund. Det er rådmannens oppfatning at det har vært mangelfull økonomistyring ved Rokke Avfallsanlegg knyttet til innkjøp, andre driftsutgifter, samt fastsettelse av inntekter. Miljø Fylkesmannen har hatt uanmeldt tilsyn ved Rokke og påpekt at det oppbevares masser på en slik måte at det kan forurense omgivelsene. I påvente av en politisk avklaring for virksomheten på Rokke vil kommunen sette i gang tiltak for å imøtekomme fylkesmannens pålegg og forhindre utlekking til det ytre miljø. Rokke avfallsanlegg har avrenning til Unnebergbekken. Utfordringen i forhold til det ytre miljø er derfor i første rekke knyttet til avrenningen fra gamle deponier. Bakgrunns avrenningen ledes utenom deponiområdet. Avrenningen fra gamle og nye deponier ledes til renseanlegg og overflateavrenningen ledes til eget rensebasseng, før vannet tilslutt ender i bekken. Kommunen er pålagt gjennom konsesjonsvilkårene å gjennomføre et prøvetagningsprogram på sigevannet fra deponiet. Det tas derfor regelmessige prøver av sigevannet. Våren 2013 tar kommunen sikte på å gjennomføre en større vannanalyse mtp. måling av miljøgifter i bekkeløpet, nedstrøms avfallsdeponiet. Med bakgrunn i måleresultatene vil kommunen vurdere behovet for en oppgradering av renseanlegget. Konklusjon Mye tyder på at utviklingen av Rokke Avfallsanlegg de siste årene har vært preget av visjoner mer enn langsiktige planer med forretningsmessig fundament. Økonomistyringen har vært svak. Det kan synes som om det bevisst er gjort disponeringer som går på tvers av offentlige Side 55

56 anskaffelsesregler i påvente av at en eventuell framtidig endret selskapsform skulle endre rammebetingelsene for drift. Det er rådmannens oppfatning at rammebetingelsene for drift vil være de samme uavhengig av organisasjonsform; kommunal drift eller aksjeselskap. Den eneste forskjellen vil være at anlegget kan konkurrere mer i markedet for spesialavfall dersom det organiseres som et aksjeselskap. Satsingen på spesialavfall framstår på sin side ikke som spesielt vellykket. Det er avfall deponert/ mellomlagret på anlegget i dag, som det kan medføre utgifter å bli kvitt senere. Det virker som om det mangler den kompetansen som trengs for å agere som en kommersiell aktør i konkurranse med andre private i et til tider tøft privat marked for spesialavfall. Risikoen ser ut til å være høy. Rådmannen fraråder på denne bakgrunn at Rokke Avfallsanlegg viderefører den tunge satsingen på spesialavfall. Anlegget har tidligere vært gode på sortering og gjenvinning. Det kan virke som om det er en riktig strategi å falle tilbake på. I den tiden utredningen pågår og videre driftsform ikke er avklart, vil dagens drift bli opprettholdt for å sikre nødvendige inntekter. I praksis innebærer dette mottak av lettere forurensede masser i klasse 1-4. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Side 56

57 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A / Rolf E. Odberg Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2013/ Formannskapet 2013/ Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Verditakst av del av eiendommen - Halden vidergående skole avd. Risum 2 Eventuelt kjøp av Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6 - Halden videregående skoles avdeling Risum 3 Østfold fylkeskommune - fylkesutvalget - Mulig samling av Halden videregående skole på Porsnes - salg av Halden vgs på Risum til Halden kommune 4 Salg av Halden vgs avdeling på Risum til Halden kommune - saksframlegg Østfold fylkeskommune 5 Informasjon - Halden vgs, Risum 6 Kart 7 Nye Idd skole. Mulighetsstudie på Halden vgs avd. Risum. Levert av Ottar arkitekter april 2012 Ikke utsendte vedlegg Vurdering av økonomiske sider ved kjøp av Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6 - Halden videregående skoles avdeling Risums egnethet som skole for Iddeområdet Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Saken ble fremmet for møte i Formannskapet som fattet følgende vedtak: Rådmannen bes vurdere sakens økonomiske sider og eiendommens egnethet som skole for Iddeområdet. Sakne legges fram for HUO for videre behandling. Som en del av vurderingen har rådmannen, etter utlyst anbud fått en verditakst på Østfold fylkeskommunes eiendom på Risum. Arbeidet er utført av Verditakst as i Oslo, og ligger som vedlegg til saken. Firmaet har kommet fram til en markedsverdi av eiendommen på 31 millioner kroner. Vedtaket i Østfold fylkesting , pkt. 1, hadde følgende ordlyd: Side 57

58 Halden vgs avdeling på Risum, Gnr 162, Bnr. 1, 2 og 6 overdras til Halden kommune for kr 65 mill. I flertallspartienes budsjett for 2013 står følgende under avsnittet «Undervisning og oppvekst»: Det skal iverksettes et prosjekt for å kartlegge og planlegge framtidige behov til skolestruktur i Halden. Det er viktig at det utarbeides en langsiktig plan og tiltak etter realistiske framtidige behov. Planen skal legges fram for hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Skolesituasjonen på Idd må avklares og endelige planer for samling/sammenslåing av skoler på Iddesiden må settes. Dette arbeidet må prioriteres. Rådmannen fremmer den samme innstillingen som ble gjort overfor formannskapet i møte i desember Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler på det nåværende tidspunkt at det ikke blir inngått avtale med Østfold fylkeskommune om kjøp av Halden videregående skoles areal og bygninger, Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6. Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: John Østensvig Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Hovedutvalget vedtar at det ikke blir inngått avtale med Østfold Fylkeskommune om Halden videregående skoles areal og bygninger Gnr. 162, bnr. 1, 2 og 6. Saken oversendes formannskapet. Else K. Hveding H, fremmet følgende forslag til vedtak; 1. Rådmannen anbefaler på det nåværende tidspunkt at det ikke blir inngått avtale med Østfold Fylkeskommune om kjøp av Halden videregående skoles areal og bygninger, Gnr. 162, Bnr 1. 2 og Saken oversendes Formannskapet til videre behandling. Else K. Hvedings forslag pkt. 1 er identisk med Rådmannens innstilling i saken. Ved votering ble Rådmannens innstilling og Østensvig forslag til vedtak stilt opp mot hverandre. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 5 stemmer (H, V og Krf), Østensvig forslag fikk 4 stemmer (Ap, FrP). Hvedings tilleggsforslag pkt 2 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Rådmannen anbefaler på det nåværende tidspunkt at det ikke blir inngått avtale med Østfold Fylkeskommune om kjøp av Halden videregående skoles areal og bygninger, Gnr. 162, Bnr 1. 2 og Saken oversendes Formannskapet til videre behandling. Side 58

59 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Else-Kathrine Hveding, H, fremmet følgende forslag til vedtak: 1. På det nåværende tidspunkt inngås det ikke avtale med Østfold fylkeskommune om kjøp av Halden videregående skoles areal og bygninger, gnr. 162, bnr. 1,2 og Gjennom arbeidet med kommunens skolestruktur vil framtidig skolesituasjon på Iddesiden bli vurdert. Elisabeth Giske, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Halden videregående skoles avdeling Risum kjøpes ikke av Halden kommune. Arbeidet med bygging av ny Øberg skole gjennomføres etter tidligere vedtatte planer. Fridtjof Dahlen, SV, fremmet følgende forslag til vedtak: Halden kommune vil på et senere tidspunkt inngå avtale med Østfold fylkeskommune om kjøp av Halden vgs. areal og bygninger, gnr. 162, bnr. 1, 2 og 6. Det ble votert enkeltvis over innkomne forslag. Forslaget fra Dahlen fikk 0 stemmer og falt. Forslaget fra Giske fikk 7 stemmer og falt. Forslaget fra Hveding fikk 8 stemmer og vedtatt. Vedtak: 1. På det nåværende tidspunkt inngås det ikke avtale med Østfold fylkeskommune om kjøp av Halden videregående skoles areal og bygninger, gnr. 162, bnr. 1,2 og Gjennom arbeidet med kommunens skolestruktur vil framtidig skolesituasjon på Iddesiden bli vurdert. Saksutredning: Bakgrunn Rådmannen viser til saksframlegget til formannskapets møte 6. desember 2012, PS 2012/209. Se vedlegg 2 6. Formannskapet fattet følgende vedtak: Rådmannen bes vurdere sakens økonomiske sider og eiendommens egnethet som skole for Iddeområdet. Saken legges fram for HUO for videre politisk behandling. Rådmannen ønsket en vurdering av markedsverdien av Halden videregående skoles avdeling på Risum, og etter en anbudsrunde ble firmaet Verditakst AS gitt dette oppdraget. Se vedlegg 1. Verditaksten omfatter eiendommen gnr. 162, bnr. 2, og innbefatter den delen av fylkets eiendom som er bebygget som Halden videregående skole, avdeling Risum. Totalt areal av hele eiendommen er i henhold til opplysninger fra Norsk Eiendomsinformasjon AS på kvm. Bygg A er Lensmannsgården fra 1862 med påbygg/tilbygg u 1919 og Bygget er totalt på kvm. Side 59

60 Bygg B D er undervisningsbygg som er oppført i 1969 med påbygg/tilbygg i 1996 og Byggene er totalt på kvm. Bygg E er idrettshallen som er oppført i Bygget er på kvm. Øvrige bygg på eiendommen er ikke aktuelle, eller mindre aktuelle å benytte til ordinær skoledrift. I kommentarer fra Verditakst AS står blant annet følgende om byggene over: Bygningsmassen fremstår bortsett fra bygg A, Hytta og Låven i normal god stand. Bygg A bærer preg av at dette er et til dels meget gammelt bygg og er svært lite egnet til dagens bruk. Fyringsanlegget for bygg E er uhensiktsmessig prosjektert og bygget da man også i milde årstider må kjøre anlegget kun for å få varmtvann. Eiendommens vedlikehold: Den vedlikeholdsmessige tilstand er kun skjønnsmessig vurdert, og det er ikke foretatt vedlikeholdsinspeksjon av bebyggelsen på eiendommen. Bygningsmassen er stort sett godt ivaretatt bortsett fra bygg A (som er omtalt over). Verditakst AS uttrykker på side 13 i rapporten under overskriften «Energibruk» at de ikke har mottatt energiattester for bygningsmassen. Dette er et krav etter energieffektiviseringsforskriften som trådte i kraft Alle yrkesbygg over kvm må energimerkes ved salg eller utleie. Ut fra en totalvurdering av eiendommen med alle bygg har Verditakst AS satt markedsverdien til 31 mill kr. I april 2012 leverte firmaet Ottar arkitekter «Nye Idd skole. Mulighetsstudie på Risum videregående skole.» Se vedlegg 7. Firmaet var gitt i oppdrag å innpasse nye Idd barneskole til de eksisterende lokaler ved Risum videregående skole, for å kunne gi et skoletilbud til en to parallell skole fra 1. til 7. årstrinn, og med totalt ca. 350 elever og 40 ansatte. Ottar arkitekter tok i sin behandling utgangspunkt i bruk av B, C og D til undervisningsrom, og bygg A (Lensmannsgården) til kontorer og andre lokaliteter for voksenpersonalet. Firmaet stipulerte omkostningene ved utbedrings- og ombyggingsarbeidene til å ligge mellom 10 og kr. per kvm. Totalt mente firmaet at ombyggingen ville kunne komme på et sted mellom 70 og 90 mill kr i bygningsmessige arbeider. Undervisningsbyggene (Bygg B, C og D) på Risum videregående skole er laget for å tilfredsstille denundervisningen som gis de elevene, elevgruppene, og de programfagene som tilbys ved skolen der i dag. Det innebærer at det må gjøres til dels store endringer for å kunne få klasserom med stor nok kapasitet (70 75 kvm) til en klasse på barneskoleelever i tillegg til nødvendige grupperom. Ut fra tegningene fra Ottar arkitekter har levert viser mulighetsstudien at det er funnet plass til 14 klasserom, hvorav 9 klasserom er mellom 60 og 70 kvm. Det er også gitt mulighet for 14 grupperom. De tre undervisningsbyggene er i flere nivåer, som er bundet sammen med trapper, og med til dels lange korridorer/ganger i vinkler som gir liten oversikt. Side 60

61 Totalt sett mener rådmannen at byggene ikke vil tilfredsstille kravene til en ny, og moderne skolebygning for de neste 40 til 50 årene. Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Egen og andre administrative enheters anliggende Rådmannen legger i disse dager ut oppdraget som er gitt i budsjettdokumentet for 2014 om et prosjekt for å kartlegge og planlegge behovet for en ny skolestruktur i Halden. Framdriftsplanen for dette prosjektet er at det skal kunne legges fram for Hovedutvalg for undervisning og oppvekst i september eller oktober d.å. før det sendes ut på høring til de berørte partene. Rådmannen mener det på det nåværende tidspunkt ikke er riktig å gå i forhandlinger med Østfold fylkeskommune om et eventuelt kjøp av deres eiendom på Risum. Økonomi Ut fra Halden kommunes økonomiske situasjon mener rådmannen at det ikke er riktig å vurdere kjøp av eiendommen til skoleformål. Det er ikke plassmessige behov for å kjøpe eiendommen for å kunne gi elevene et godt skoletilbud. En ser at elevtallet i området fortsatt er synkende, og at veksten en ser av elever, spesielt ved Hjortsberg, og senere Strupe skole vil kreve at investeringene må komme i de områdene. I tillegg ser det ut til at Os skole kan komme i en situasjon som gjør at den får et økning i elevtallet som er større enn skolen har kapasitet til å kunne ta i mot. Alternative løsninger Halden videregående skoles avdeling ved Risum kan tidligst være klar for salg og overtagelse høsten 2016, eller årsskiftet 2016/2017. Ved et eventuelt kjøp av eiendommen til skole for elever på Idd må det i etterkant av overtagelsen gjøres store bygningsmessige omgjøringer som minst vil kunne ta ett års tid. Dette vil innebære at skolen først vil kunne bli satt i drift som en grunnskole en gang i løpet av skoleåret , eller ved starten av skoleåret Vurdering av løsningsmulighetene Rådmannen mener at det på det nåværende tidspunkt ikke vil være riktig å kjøpe eiendommen, og starte arbeidet med en vurdering av ombygging av skolebygningene til en grunnskole. Hovedgrunnene for dette er: - Det skal gjøres en vurdering av hele skolestrukturen i kommunen - Kommunens økonomiske situasjon - Elevgrunnlaget på Idd er synkende - Ved et eventuelt kjøp av Østfold fylkes eiendom på Risum bør det også vurderes om eiendommen kan brukes til andre formål enn skole Konklusjon Rådmannen fremmer den samme innstillingen som ble fremmet for formannskapets møte 6. desember Dokumentet er elektronisk godkjent av: Side 61

62 Gudrun Haabeth Grindaker Ulf Ellingsen Side 62

63 VERDITAKST AV DEL AV EIENDOMMEN Halden videregående skole avd. Risum Iddeveien 37 Gnr.162, bnr.2 Halden kommune Februar, 2013 Dokument nr: Side 63

64 Innholdsfortegnelse Mandat... 3 Eiendommens betegnelse... 3 Beliggenhet... 4 Markedsutvikling... 4 Befaring... 4 Dokumenter... 5 Forutsetninger... 5 Regulering... 5 Tomt... 7 Bebyggelse... 7 Infrastruktur Eiendommens vedlikehold Miljøforhold Leieforhold Markedsleie Ledighet Driftskostnader Netto leie Avkastningsverdi Markedsverdi Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 2 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 64

65 VERDITAKST AV DEL AV EIENDOMMEN HALDEN VIDEREGÅENDE SKOLE AVD. RISUM OSLO KOMMUNE FEBRUAR, 2013 MANDAT: Verditakst AS er av Halden kommune v/ Knut R Nielsen blitt anmodet om å foreta en verditaksering av del av ovennevnte eiendom. Følgende bygg er besiktiget innvendig: Bygg A Bygg B og D Bygg C Bygg E Følgende bygg er besiktiget utvendig: Bolig 1 Bolig 2 Garasje Hytta Ishuset Låven Peis-huset Risumhuset Vognskjul EIENDOMMENS BETEGNELSE: Verditakseringen omfatter eiendommen gnr. 162, bnr. 2 i Halden kommune. Eiendommen er bebygget med en Videregående Skole. I henhold til opplysninger fra oppdragsgiver samt databasen til Norsk Eiendomsinformasjon AS, Eiendomsregisteret à jour pr , er det følgende opplysninger om hjemmelshaver: Øvrige opplysninger om hjemmelsforhold er ikke innhentet. Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 3 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 65

66 BELIGGENHET: Eiendommen ligger på Risum i Halden kommune. MARKEDSUTVIKLING: Halden videregående skole er lokalisert i Halden (Østfold) og består av de 4 studiestedene Porsnes, Risum, Halden fengsel og Tosterødberget. Skolen har pr april 2011 ca elever og 250 ansatte og er blant de største i fylket. Skolens aner strekker seg mer enn 100 år tilbake til husmorskolen på Berby som etter hvert flyttet til lensmannsgården på Risum. I Lensmannsgården ivaretas fortsatt kokke- og serveringstradisjonene på skolens utdanningsprogram for restaurant- og matfag. Studiestedet er bygd på i flere omganger, bl.a. for å gi plass til et utvidet tilbud i formgivingsfag og til nyskapningen musikk, dans og drama. I 2005 tok skolen i bruk nye, tilpassede lokaler for elever med særskilte behov. I 2006 åpnet et modernisert bibliotek vegg i vegg med skolens trivelige og populære kantine. I 2007 ble en ny idrettshall tatt i bruk for kroppsøvingsundervisning og skolens tilbud i idrettsfag. I tillegg gis det praktisk og teoretisk opplæring i bygg- og anleggsteknikk på filialen i Iddeveien 44. Til sammen er det ca 400 elever som er tilknyttet studiested Risum. BEFARING: Eiendommen ble besiktiget Tilstede ved befaringen var: fra Østfold Fylkeskommune fra Verditakst AS : Henning Bogstrand og Hans Trygve Ulseth : Ole C. Torgersen og Siri L. Torgersen Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 4 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 66

67 DOKUMENTER: Følgende dokumenter er blitt overlevert fra oppdragsgiver: Reguleringskart Reguleringsbestemmelser Eiendomskart Eiendomsbok med opplysninger om hver bygning + arealoversikt Tilstandsanalyse Opplysninger om de tekniske anleggene for bygningsmassen Tegninger for Bygg A, B, C, D, og E Verditakst AS har i tillegg innhentet følgende informasjon: Norsk Eiendomsinformasjon AS, Eiendomsregisteret ajourført pr , angående gnr/bnr., hjemmelsinformasjon og arealer Reguleringskart fra Halden kommunes hjemmesider opplysninger fra KLIF s hjemmeside ifm eventuell forurensing FORUTSETNINGER: Verditaksten er gitt på følgende generelle grunnlag og forutsetninger: - eier stiller seg positiv til salg av eiendommen - eiendommen kan fritt markedsføres for salg, over en normal periode - en ser bort fra kjøpere som er villige til å by unormalt høyt p.g.a. "spesielle interesser" - opplysninger som oppdragsgiver er kjent med og som har betydning for verdifastsettelsen av eiendommen, kommer oss i hende og er korrekte og uttømmende - Verditakst AS har ikke innhentet økonomiske data om den enkelte leietaker eller vurdert leietakers soliditet - Verditakst AS har ikke målt opp bebyggelsen, kontrollert fundamentering, eller kontrollert hvorvidt det er asbest i bygningene - Verditakst AS har ikke fått fremlagt ferdigattest eller kontrollert om det foreligger brannpåbud, offentlig påbud, eller om dagens bruk er tillatt - Verditakst AS har ikke kontrollert tinglyste servitutter eller eventuelle ledningsnett i grunnen REGULERING: Eiendommen er i henhold til reguleringsplan for Risum Videregående Skole regulert til: Offentlig bygg - undervisning Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 5 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 67

68 Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 6 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 68

69 TOMT: Tomten er i henhold til opplysninger fra Norsk Eiendomsinformasjon AS på m². Foruten bygningsmassen er tomten opparbeidet med kjøre og parkeringsarealer, grøntarealer, busker og beplantning. Tomten er tilknyttet offentlig vann og avløp. BEBYGGELSE: Den vurderte bygningsmassen består av en rekke bygninger, de mest sentrale, vist nedenfor: Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 7 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 69

70 Bygg A: Lensmannsgården Bygningen er oppført ca 1862 med påbygg/tilbygg i 1919 og Bygningen har bæresystem i treverk og har 3 etasjer + kjeller. Bygningen har saltakskonstruksjon tekket med teglsten (bygningens plan 1. etg vist nedenfor). Bygg B-D: Internat Kantine Bygningene er oppført i 1969 med påbygg/tilbygg i 1996 og Bygningene har bærekonstruksjon i betong (plasssøpt/prefabrikert) og har 3 etasjer. Bygningen har delvis flatt tak (B del 1), saltak (B del 2) og valmet tak (D). Tekkingen består av papp/pvc og takstein. (bygningens plan 1. etg vist nedenfor). Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 8 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 70

71 Bygg C: Dramaten Bygningen er oppført i 1996/97. Bygningen har bærestystem i betong og har 3 etasjer + underetasje. Bygningen har valmet takkonstruksjon, tekket m/ takstein (bygningens plan 1. etg vist nedenfor). Bygg E: Idrettshall Bygningen består av 1 etasje oppført i Hallen er et elementbygg m/ bæresystem i stål, der taket er trukket i PVC-duk. Tilbygget inneholder garderober og tekniske rom (bygningens plan 1. etg vist nedenfor). Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 9 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 71

72 Bygg: Bolig 1 Øvingsrom for musikk Bygg: Bolig 2 Øvingsrom for musikk Bygg: Garasje Garasje / lager over 2 plan Bygg: Hytta Ikke i bruk Bygg: Hønsehuset Bygget er revet Bygg: Ishuset Brukes som lager Bygg: Låven Ikke i bruk, dårlig teknisk stand Bygg: Peis-huset Overbygget uteplass Bygg: Risumhuset Brukes som lager Bygg: Trafo Disponeres ikke av eier Bygg: Vognskjul Undervisningsrom over 2 plan Arealer: I henhold til mottatt opplysning fra oppdragsgiver har bygningene følgende brutto arealer (BTA). Verditakst AS har ikke kontrollmålt de oppgitte arealer. Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 10 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 72

73 Bygning Areal m ² Kommentarer Bygg A Bygg B-D Bygg C Bygg E Bolig 1 94 Bolig Garasje plan Hytta 47 Hønsehuset - Revet Ishuset 44 Lagt til grunn 1 plan Låven 399 Peis-huset 24 Risumhuset 91 Kjeller ikke verdisatt Trafo - Disponeres ikke av eier Vognskjul plan Sum Tekniske installasjoner: Det er installert følgende tekniske installasjoner pr. bygg: Bygg A: Lensmannsgården 1 stk mekanisk ventilasjonsanlegg m/ varmegjenvinner (kryssveksling), Bygningen er helsprinklet Bygg A-D: Har felles fyringsentral med 2 stk varmpumper som henter energien fra grunnvarmen i 14 stk borrehull. Disse hjelpes av en oljefyr i kalde perioder. Trafo for omgjøring av 230V til 400V spenning. Oljefyren har en nedgravd tank på 12 m³. Bygg B-D: Internat Kantine 3 stk mekaniske ventilasjonsanlegg, kantinen og 1. etasje (biblioteket) er sprinklet. Bygg C: Dramaten Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 11 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 73

74 1 stk mekanisk avtrekksanlegg. Heis m/ kapasitet 8 personer betjener underetasje til 3 etasje. Bygg E: Idrettshall Betjenes av 2 stk ventilasjonsanlegg. Oljefyranlegg m/ 6 m³ nedgravd oljetank. Anlegget styrer også varmtvann slik at anlegget må kjøres også i den varme årstid (når skolen er åpen). Totalinntrykk: Bygningsmassen fremstår bortsett fra bygg A, Hytta og Låven i normal god stand. Bygg A bærer preg av at dette er et til dels meget gammelt bygg og er svært lite egnet til dagens bruk. Fyringsanlegget for bygg E er uhensiktsmessig prosjektert og bygget da man også i milde årstider må kjøre anlegget kun for å få varmtvann. INFRASTRUKTUR: Eiendommen ligger på Risum og er lett tilgjengelig med bil og kollektivtransport. Nærmeste holdeplass er Risum der buss R1, 113, 114, 115 og 140 stopper. EIENDOMMENS VEDLIKEHOLD: Den vedlikeholdsmessige tilstand er kun skjønnsmessig vurdert, og det er ikke foretatt vedlikeholdsinspeksjon av bebyggelsen på eiendommen. Bygningsmassen er stort sett godt ivaretatt bortsett fra bygg A (som er omtalt over). MILJØFORHOLD: Forurensninger i grunnen: I Klima- og Forurensningstilsynets database over grunnforurensninger er det følgende registrering: Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 12 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 74

75 Det er registrert følgende registrerte kulturminne på eiendommen: Energibruk: Hovedpunktene i den nye energieffektiviseringsforskriften som trådte i kraft er som følger: Fra blir energiattest (klassifisering fra A G, der A er best) obligatorisk for alle som skal leie ut eller selge yrkesbygg Alle yrkesbygg over m² skal senest innen ha gyldig energiattest Alle yrkesbygg under m² må energimerkes ved salg eller utleie. Eier av bygningen må kunne fremvise en energiattest til kjøper eller utleier Nye bygg kan maksimalt ha et energiforbruk på 165 kwh/m² pr år. Det tilsvarer høyeste grense for energiklasse C Tekniske anlegg over en viss størrelse i bygninger skal gjennomgå en energivurdering Industrianlegg og verksteder (kun de lokaler dette gjelder) der energibruken en avhengig av prosessen som foregår i bygningen er unntatt fra denne plikten til energimerking Bygninger mindre enn 50 m² er unntatt ordningen Verditakst AS har ikke mottatt energiattester for bygningsmassen. LEIEFORHOLD: De vurderte seksjonene er fristilt for leietakere. Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 13 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 75

76 MARKEDSLEIE: Den vurderte del av eiendommen er vurdert med markedsleie. Markedsleie vil si hva markedet er villig til å betale ved en standard leiekontrakt og med lokalene ledige. Markedsleie er etter Verditakst AS sitt syn ikke det maksimale en enkelt potensiell leietaker er villig til å betale for et enkelt lokale, men den leie som flere uavhengige interessenter anser som riktig leie. En enkelt leietaker kan av spesielle årsaker være villig til å betale spesielt høy leie for å sikre seg eiendommen. Dette er ikke markedsleie. Markedsleie baseres på en ordinær leiekontrakt som kan indeksreguleres med 100 % KPI hvert år. En ordinær leiekontrakt forutsetter at leietaker dekker den arealmessige andel av felleskostnader til drift, vedlikehold og kommunale avgifter. Innenfor eget areal dekker leietaker bl.a. kostnader til energi, rengjøring, renovasjon, service og løpende innvendig vedlikehold. Markedsleie: Da det ikke finnes et etablert markedsleienivå for bygninger benyttet til undervisningsformål, har Verditakst AS vurdert bygningsmassen med såkalt alternativ bruk. Verditakst AS anser at påregnelig alternativ bruk av Risum skole kan være UDI-mottak/flyktningsmottak. Gamle Haslemoen Militærleir nord for Flisa er til sammenlikning utleid til UDI med en snittleie på ca kr 760 pr. m² pr år. UDI leier en bygningsmasse på ca m² BTA som har klare likhetstrekk med den vurderte bygningsmassen på Risum. Annet alternativt bruk kan være å etablere et næringssenter for små mellomstore bedrifter som etterspør bygningsmasse som tilbys på Risum. Bygning Areal m ² Leie pr. m²/år kr Årlig leie kr Bygg A Bygg B-D Bygg C Bygg E Bolig Bolig Garasje Hytta Hønsehuset - - Ishuset Låven Peis-huset Risumhuset Trafo - - Vognskjul Sum Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 14 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 76

77 Det legges til grunn at alle måleverdige arealer (måleverdige arealer er definert i NS 3940) inkluderes i leiearealene, også tekniske rom og annet som er nødvendig for eiendommens drift. Alle arealer som leies ut måles i bruttoareal BTA. LEDIGHET: Markedet er i balanse når ledighet/leiesvikt er mellom 4-6 %. Ledigheten / leiesvikten for den vurderte eiendom vurderes til 30 %. Ledighetsprosenten begrunnes med følgende: Ved avslutning av dagens bruk som skole vil det før reetablering av ny(e) leieforhold oppstå betydelig arealledighet Arealene er forholdsvis store og til dels spesialiserte, dette vil høyst sannsynlig også medføre en ikke ubetydelig langtidsledighet på deler av bygningsmassen DRIFTSKOSTNADER: Det er lagt til grunn at det inngås ordinære leiekontrakter som forutsetter at gårdeier bl.a. dekker følgende driftskostnader administrasjon forsikring eiendomsskatt utvendig vedlikehold periodisk vedlikehold/utskiftninger av vesentlige tekniske anlegg Gårdeiers andel av totale årlige FDV kostnader, er ca. 25 % av totale FDV kostnader, forutsatt normal bruk av lokalene. Gårdeiers andel av årlige driftkostnader er vurdert mot: nøkkeltall fra Holtes Forvaltningsnøkkel leiekontraktens utforming med tanke på leietakers andel av FDVkostnader Verditakst AS egne erfaringstall eiendommens tilstand og arealfordeling Med basis i ovennevnte vurderes gårdeiers andel av årlige driftkostnader for denne eiendommen å være: kr 200 pr. m² BTA bebygget areal Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 15 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 77

78 NETTO LEIE: Markedsleie: kr Vurdert leie: kr Den vurderte leien er basert på markedsleie Netto leie er vurdert til: Vurdert bruttoleie kr Antatt ledighet/leiesvikt 30 % kr = Redusert bruttoleie kr Vurdert eiers driftskostnader kr 200 m 2 /år kr Vurdert eiers driftskostnader kr 50 m 2 /år kr = Netto leie kr Bygg A,B;C;D og E Øvrive bygg Avrundet til kr AVKASTNINGSVERDI: Dagens avkastningsverdi fastsetter markedsverdien for eiendommen slik den på befaringsdagen fremsto som et selvstendig omsetningsobjekt. Ved vurderingen er det tatt hensyn til: eiendommens beliggenhet og eksponering tomten bygningens tekniske og vedlikeholdsmessige stand bygningens innemiljø bygningens effektivitet bygningens tilpasningsdyktighet og fleksibilitet leiekontrakter Dagens leiekontrakter er vurdert i relasjon til dagens markedsleie og etter følgende kriterier: leieinntekter reguleringsmuligheter varighet på leiekontraktene leietakersammensetning driftskostnader Krav til kapitaliseringsrenten er vurdert mot: realrente forretningsmessig risiko attraktivitet i markedet Ut fra en samlet vurdering er kapitaliseringsrenten vurdert til 9 % Basert på ovenstående er kapitalisert verdi av netto leieinntekter vurdert til: kr * 100 /9,00 = kr Avrundet til: kr Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 16 av OSLO Fax: post@verditakst.no Side 78

79 MARKEDSVERDI: Markedsverdi er verdien på takseringsdagen basert på et frivillig salg mellom likeverdige parter, etter en normal markedsføringsperiode. En enkel interessent kan av spesielle årsaker være villig til å betale en høyere pris, dette er ikke markedsverdi. Markedsverdi: kr Oslo, Ole C. Torgersen Ingeniør/Takstmann Siri L. Torgersen Takstfullmektig Hegdehaugsveien 31 Tlf: Side 17 av OSLO Fax: Side 79

80 Hegdehaugsveien OSLO Tlf.: Faks: Dokument nr: Side 80

81 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: A / Rolf E. Odberg Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Østfold fylkeskommune - fylkesutvalget - Mulig samling av Halden videregående skole på Porsnes - salg av Halden vgs på Risum til Halden kommune 2 Salg av Halden vgs avdeling på Risum til Halden kommune - saksframlegg Østfold fylkeskommune 3 Informasjon - Halden vgs, Risum 4 Kart Ikke utsendte vedlegg Eventuelt kjøp av Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6 - Halden videregående skoles avdeling Risum Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Østfold fylkeskommune vurderer en sammenslåing av Halden videregående skoles avdeling Risum med skolen på Porsnes. Se vedlegg. Fylkesrådmannens saksframlegg har vært behandlet i møte i Opplæring, kultur og helsekomiteen 20. november, og i Fylkesutvalget 22. november, og vil bli behandlet i Fylkestinget 5. desember 2012 med utvalgssaksnummer 97/2012. Fylkesrådmannen har lagt fram følgende innstilling: 1. Halden videregående skole på Risum, Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6 overdras til Halden kommune for kr 65 mill. 2. Overtakelsestidspunkt og tidspunkt for betalingsoppgjør settes til 1. januar Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjennomføre salget og avklare/avtale øvrige juridiske og praktiske forhold med Halden kommune. 4. Prosjektet legges fram på nytt for politisk behandling når romprogram og skisseprosjekt er utarbeidet. Ved behandlingen i Opplæring, kultur og helsekomiteens møte la komiteen i sin uttalelse til et nytt pkt. 5 med følgende tekst: Side 81

82 5. I denne forbindelse bes fylkesrådmannen også å vurdere alternativer til videre drift av Tosterødberget, og melde tilbake om alternative løsninger i februar I Fylkesutvalgets behandling av samme sak i sitt møte ble dette punktet fremmet og vedtatt, og Fylkesutvalgets innstilling til Fylkestingets møte 5. desember består av de fem punktene over. Opplæring, kultur og helsekomiteen, og Fylkesutvalget har også tidligere i møter , og behandlet saken. Se vedlegg. Da med sakstittel «Mulig samling av Halden videregående skole på Porsnes». Følgende ble vedtatt: 1. Halden vgs avdeling Risum tilbys Halden kommune for kr 65 mill. Anlegget overdras høsten 2016 eller januar 2017 avhengig av prosjektets fremdrift. 2. Endelig vedtak gjøres av fylkestinget i desember etter forberedende felles saksutredning i henholdsvis fylkeskommunen og Halden kommune. Rådmannen mener at større investeringer som Halden kommune må gjøre i de nærmeste årene for å imøtekomme grunnskolens behov for nye skolebygg, og større omgjøringer av skoler må skje i den nordre bydelen, - primært i opptaksområdene rundt Hjortsberg, og antagelig for Os skole. Senere vil elevtallsveksten ved disse barneskolene, og i skolenes opptaksområder også få konsekvenser for både Strupe og Rødsberg skoler. Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler på det nåværende tidspunkt at det ikke blir inngått avtale med Østfold fylkeskommune om kjøp av Halden videregående skoles areal og bygninger, Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6. Saksutredning: Bakgrunn Østfold fylkeskommune arbeider for en sammenslåing av Halden videregående skoles avdelinger på Risum og Porsnes til ett skoleanlegg samlokalisert på Porsnes. Bakgrunnen for dette er blant annet en evalueringsrapport som uttrykker at avdelingene bør samlokaliseres for å kunne benytte ressursene best mulig. Fylkesrådmannen skriver i saksframlegget for Fylkesutvalget blant annet: Slik det er pr. i dag, har ikke skolen mulighet til å legge til rette for så stor fleksibilitet som ønskelig. Dette gjelder både tilbud av utdanningsprogram, oppfølging av rådgivere og lærernes mulighet for faglig samarbeid. Det har blitt vanskelig og kostbart for fylkeskommunen å gi et likeverdig utvalg av programfagstilbud til elevene uavhengig av studiested. Kontinuiteten ved små grupper blir vanskelig å opprettholde når geografien innad på skolen og størrelsen på elevgruppene kommer inn i bildet. Det er ikke en likeverdig utvikling mellom avdelingene mht elevantall, fagvalg, økonomi og tilleggstjenester. Skolen har god budsjettstyring men det kan se ut til at Halden videregående skole bruker en del mer ressurser på ledelse enn sammenlignbare skoler, og en årsak til dette kan være at studiestedene er så geografisk spredt. Side 82

83 For å kunne finansiere samlokaliseringen av avdeling Porsnes og Risum, har fylkesrådmannen lagt inn en salgssum av avdelingen på Risum til 65 mill. kr. Totalt er byggekostnadene på Porsnes foreløpig beregnet til 275 mill. kr. Fullfinansieringen oppnås ved at det i tillegg til salget av Risum er lagt inn tippemidler (til bygging av ny idrettshall), sparte leieutgifter, effektivisering av drift, tidligere bevilgninger til Porsnes, og en restfinansiering med lån på nesten 100 mill. kr. Fordelene ved en samlokalisering, og som vil komme Haldens elever og innbyggere til gode, vil være at skolen vil kunne tilby elever innen bygg- og anleggsteknikk, idrettsfag, musikk, dans og drama, restaurant- og matfag, og formgiving, nye og moderne lokaler sentralt i Halden. Det vil bli bygd en ny all idrettshall med tribuner langs Stranda i tilknytning til skolen på Porsnes. Det vil bli igangsatt byggeprosjekter på til sammen mer enn 200 mill. kr som antagelig en del entreprenører i Halden vil kunne ta del i. Differensen mellom 275 og 200 mill. kr. er fylkeskommunens effektiviseringsgevinst og bortfall av leieavtale som avdelingen ved Risum i dag har. Se vedlegg. Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Egen og andre administrative enheters anliggende Rådmannen mener en i første omgang må se hvilke behov Halden kommune har for å kjøpe Halden videregående skoles avdeling på Risum, og dette sett i sammenheng med den økonomiske situasjonen som kommunen er i per dato. Halden kommune må også vurdere hvor i kommunen det er størst behov for investeringer i grunnskolesektoren i årene framover. I en slik vurdering må en ta utgangspunkt i hvor en regner med at det vil bli en elevtallsutvikling som skolene vil kunne få vansker med å møte pga. kapasitetsproblemer. Økonomi Rådmannen mener at det på det nåværende tidspunkt ikke er økonomisk riktig å inngå en kjøpsavtale av Halden videregående skoles avdeling Risum. Halden kommune vil i de nærmeste årene måtte investere for å kunne møte elevtallsutviklingen som spesielt vil komme ved Os og Hjortsberg skoler de nærmeste årene. Juridiske forhold Rådmannen mener at hvis en skal inngå en avtale om kjøp av eiendommen på Risum, må det gjøres en taksering av eiendommen. Prisen på 65 mill. kr har Østfold fylkeskommune satt for å kunne få fullfinansiert en utbygging ved samlokalisering av Halden videregående skoles avdeling på Risum og Porsnes. Andre spørsmål på tvers av administrative grenser, bl.a. o konsekvenser for barn og unge Det er ingen tvil om at Haldens elever på videregående skole vil få et bedre skoletilbud ved at avdeling Risum og Porsnes blir samlokalisert, og at det blir bygd nytt på Porsnes. Usikkerheten for grunnskoleelever på Idd er om den bygningsmassen som tilbys vil tilfredsstille de krav som vil bli stilt til nye skolebygg om 5 10 år. Side 83

84 Det er også store deler av bygningsmassen på Risum som ikke er egnet til skolebygg. o konsekvenser for funksjonshemmede / universell utforming Selv om det ved Halden videregående skoles avdeling på Risum er tatt hensyn til at funksjonshemmede skal kunne benytte bygningene, er ikke planløsningene optimale for fullt ut å kunne tilfredsstille kravene om universell utforming. Betydning for kommunens næringsutvikling Rådmannen ser positivt på at Halden videregående skoles avdelinger på Porsnes og Risum kan samles i tidsmessige og oppgraderte lokaler. Dette vil gjøre at kommunen vil kunne være et sted der de videregående elevene vil få et enda bedre skoletilbud innenfor de programfag som skolen til enhver tid vil kunne tilby. Eiendomsforhold Gnr. 162, Bnr 1, 2 og 6 er regulert til offentlig område. Eiendommen er derfor av interesse for Halden kommune. Ca 12 dekar øst for Iddeveien er regulert til boligformål. Se vedlegg. Tilbudet fra Østfold fylkeskommune om kjøp av eiendommen for 65 mill. kr er imidlertid ikke en pris etter takst, eller ut fra en vurdering gjort av en nøytral takstperson/-firma. Alternative løsninger Halden kommune følger fylkesrådmannens innstilling pkt. 1 3 til Fylkestingets møte desember d.å., og gir rådmannen i Halden kommune fullmakt til å inngå en kjøpsavtale om overtagelse av Gnr. 162, Bnr. 1, 2 og 6 Vurdering av løsningsmulighetene Halden videregående skole avdeling Risum består av følgende bygninger: - Lensmannsgården som er bygd i 1862, og senere påbygd i ,3 kvm. - Bygg B-D Internat-kantine bygd i 1969, 1996, og i ,3 kvm. Bruksfunksjon: Undervisning. - Bygg C Dramaten bygd i ,5 kvm. Bruksfunksjon: Undervisning. - Bygg E Idrettshall bygd i ,0 kvm. Bruksfunksjon: Undervisning. - Bygg X Bolig 1 og 2 bygd i Ukjent bruttoareal. - Bygg X Garasje. Ukjent byggeår. Ukjent bruttoareal. Bruksfunksjon: Parkering. - Bygg X Hytta. Ukjent byggeår. Ukjent bruttoareal. Bruksfunksjon: Ubenyttet. - Bygg X Hønsehuset. Ukjent byggeår. Ukjent bruttoareal. Bruksfunksjon: Rives. - Bygg X Ishuset. Ukjent byggeår. Ukjent bruttoareal. Bruksfunksjon: Lager. - Bygg X Låven. Bygd i Ukjent bruttoareal. Bruksfunksjon: Rives. - Bygg X Peis-huset. Ukjent byggeår. Ukjent areal. Bruksfunksjon: Undervisning. - Bygg X Risumhuset. Bygd i Ukjent bruttoareal. Bruksfunksjon: Lager - Bygg X Trafo. Ukjent byggeår. Ukjent areal. Bruksfunksjon: Teknisk. - Bygg X Vognskjul. Ukjent byggeår. Ukjent bruttoareal. Bruksfunksjon: Undervisning. Rådmannen mener at kjøp av fylkeskommunens anlegg på Risum til et nytt skoleanlegg for grunnskoler på Idd, ikke er økonomisk forsvarlig i den situasjonen som Halden kommune er i på det nåværende tidspunkt. Å kjøpe fylkeskommunens anlegg på Risum for 65 mill. kr, for så å bygge om anlegget til en skole som tilfredsstiller dagens krav vil være en stor investering for kommunen. Side 84

85 Firmaet Ottar arkitekter utarbeidet på anbud, og etter oppdrag fra Halden kommune i april 2012 «Nye Idd skole Mulighetsstudie på Risum videregående skole». Mulighetsstudien tok utgangspunkt i en barneskole for 350 elever, - en to-parallell 1 7 skole med 50 elever på hvert årstrinn tilsvarende det som var planlagt ved en sammenslåing av Iddevang og Øberg skole bygd på Øberg skoles tomt. Ved ombygging av de eksisterende skolebyggene på Risum til en barneskole, vurderte arkitektfirmaet kostnadene til et sted mellom 70 og 90 millioner kroner. I det beløpet lå det ca. 4 mill. kr til utomhusarealer. I tillegg kommer utgifter til løst inventar og utstyr. Rådmannen mener at det er et stort antall bygninger på Risum som ikke er relevante å ta i bruk til skoleformål, og som enten må rives, eller tas i bruk av, og eventuelt gis i ansvar til andre kommunalavdelinger og enheter. Ved en eventuell overtagelse av eiendommen om fem år, er det også mulig at det ikke er riktig å gjøre om den bygningsmassen som i dag benyttes til undervisning til en grunnskole. Bygningene er tilrettelagt for funksjonshemmede, men de er i flere plan med mange trapper og ganger som gir liten oversikt både for ansatte og elever. En kan også se for seg at det ved et eventuelt overtagelsestidspunkt vil være bedre å bygge en ny skolebygning på Risum som tar hensyn til brukerne på en helt annen måte, og som da vil tilfredsstille de pedagogiske kravene som vil bli stilt til en ny skole fra 2018, eller 2019 og i 40 til 50 år framover i tid. Det er ikke tatt stilling til hvordan skolestrukturen på Idd skal se ut. Skal det være mer enn en sammenslåing av Iddevang og Øberg skoler til én skole, eller skal også Folkvang skole tas med i denne sammenheng. Skal Prestebakke skole opprettholdes som i dag som en trinns skole? Halden videregående skoles avdeling Risum er, så langt rådmannen er kjent med regulert til offentlig formål. I en slik sammenheng kan en tenke seg at det totale arealet, ca. 150 dekar også kan bli brukt til annet enn skoleformål. Konklusjon Rådmannen ser at områder som er under utbygging, og områder som er planlagt utbygd i Halden kommune, gjør at det i de nærmeste årene vil bli behov for store investeringer for utbygging ved Os og Hjortsberg skoler, eventuelt bygg av ny skole. Senere vil dette også bli en utfordring for elevtallsøkningen ved Rødsberg og Strupe skoler. Det er nedgang i elevtallet ved skolene på Idd. Folkvang (179 elever), Iddevang (96 elever), Prestebakke (60 elever) og Øberg (227 elever) skoler har skoleåret til sammen 562 elever. Foreløpige prognoser viser at elevtallet ved de samme fire skolene ved starten av skoleåret ser ut til å kunne bli et sted mellom 510 og 520 elever. Os skole har skoleåret , 310 elever, og foreløpige prognoser viser at elevtallet kan bli over 350 elever skoleåret Dette har ikke skolen kapasitet til å kunne ta i mot. Hjortsberg skole har skoleåret , 446 elever, og foreløpige prognoser viser at elevtallet kan bli mer enn 500 elever allerede fra skoleåret Den utbyggingen som nå har startet ved Hjortsberg skole vil ikke være nok til å kunne møte elevtallsutviklingen som vi nå ser, med ca. 80 elever på hvert årstrinn. Side 85

86 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Ulf Ellingsen Side 86

87 Saksnr.: 2011/5949 Løpenr.: 55357/2012 Klassering: A40 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen Fylkesutvalget Mulig samling av Halden videregående skole på Porsnes Vedlegg Planskisser fra BAS arkitekter. Utrykket vedlegg. Bakgrunn for saken Halden vgs, som tidligere besto av Porsnes vgs, Risum vgs og Christan August vgs, ble i fylkestingsak 25/95 (29/9-1995) vedtatt slått sammen til en skole fra 1. juli I saksutredningen fra 1995 ble sammenslåingen drøftet og begrunnet ut fra elevgrunnlaget, faglig/pedagogiske forhold, driftsmessig effektivitet og økonomi. Høsten 2011 ble effekten av sammenslåingen evaluert av konsulentfirmaet PWC. Opplærings- kultur og helsekomiteen behandlet rapporten i PS 29/2012 og gjorde følgende vedtak: 1. Fremlagt evaluering av effekten av den sammenslåtte Halden vgs tas til orientering 2. Fylkesrådmannen får i oppdrag å følge opp evalueringens anbefalinger og særlig vurdere nærmere mulighetene for å samlokalisere avdelingene på Porsnes og Risum. Halden kommune har etter dette signalisert interesse for kjøp av Risum-anlegget og fylkesrådmannen har på det grunnlag utarbeidet en skisse for hvordan en samlokalisering på Porsnes kan skje og finansieres. Saken legges fram for fylkesutvalget for å avklare grunnlaget for en eventuell avtale om overdragelse med Halden kommune og endelig beslutning i henholdsvis fylkestinget og bystyret i Halden i desember. Behovet for å flytte tilbudet på Risum til et samlet skolebygg på Porsnes Av PWC s evalueringsrapport ble det fremholdt at for å utnytte en storskole med de ressursene som er samlet der, bør skolen være fysisk samlokalisert. Slik det er pr. i dag, har ikke skolen mulighet til å legge til rette for så stor fleksibilitet som ønskelig. Dette gjelder både tilbud av utdanningsprogram og programfag, oppfølging fra rådgivere og lærernes mulighet for faglig samarbeid. Det har blitt vanskelig og kostbart for fylkeskommunen å gi et likeverdig utvalg av programfagstilbud til elevene uavhengig av studiested. Side 87

88 Kontinuiteten ved små grupper blir vanskelig å opprettholde når geografien innad på skolen og størrelsen på elevgruppene kommer inn i bildet. Det er ikke en likeverdig utvikling mellom avdelingene mht elevantall, fagvalg, økonomi og tilleggstjenester. Skolen har god budsjettstyring men det kan se ut til at Halden videregående skole bruker en del mer resurser på ledelse enn sammenlignbare skoler, og en årsak til dette kan være at studiestedene er så geografisk spredt. Fylkesrådmannen skrev i saksfremlegget i PS 29/2012 at PWC s anbefalinger knyttet til behovet for felles skolekultur, balanse mellom avdelingene, enhetlig ledelse og utfordringer mht effektiv skoledrift og valgmuligheter for elevene på Risum er relevante og viktige å følge opp. Rapporten anbefaler entydig at Halden videregående skole bør samlokalisere driften som i dag ligger på avdelingene Porsnes og Risum. En samlokalisering vil kort oppsummert ha følgende fordeler: 1. Bedre utnyttelse av skolens ressurser både faglig og materielt 2. Lettere å skape en felles skolekultur 3. Lettere å skape kreative samarbeidsarenaer for pedagogisk personale for å drive faglig og pedagogisk utvikling 4. Mer oversiktlig for stabsfunksjonene, lettere å tilrettelegge og planlegge tjenestene og få til mer tilgjengelighet for brukerne 5. Bedret kapasitet i stabsfunksjonene som kan utnyttes til økt administrativ avlastning av ledelse og lærere 6. Mer tid til å utnytte den faglige kompetansen til den enkelte ansatt 7. Mulighet til å opprettholde opplæringstilbud som pr i dag har lav søkning pga beliggenhet 8. Imøtekomme flere av elevenes ønsker om fag, f.eks. tilbud i fremmedspråk 9. Samarbeid mellom de ulike studieforberedende linjene slik at elevene får et større mangfold av programfag å velge mellom enn det er i dag Pedagogisk, ledelsesmessig og driftsøkonomisk er det altså store fordeler ved samling av avdelingene. Utfordringen er knyttet til finansiering av investeringen i ett utvidet skoleanlegg ett sted. Nærmere om Halden vgs Halden vgs samlet sett har i dag ca 1200 elever (inkludert voksenopplæringen), 226 årsverk og et årsbudsjett på ca kr 130 mill i årsbudsjett. Skolens avdelinger er Porsnes (900 elever), Risum (190 elever + 45 på Norlux = 235), Tosterødberget (25 elever) samt en avdeling på Halden fengsel. Avdelingen på Halden fengsel er ny og en plassering det ikke er naturlig å diskutere lokaliseringen av. Avdeling Tosterødberget er et tilbud spesielt innrette for elever med sammensatte vansker og har i tillegg et internat-tilbud. Det er bevilget kr 36 mill til renovering av bygningsmassen på Tosterødberget og programmeringsarbeidet for dette tiltaket starter opp nå i høst. 2 Side 88

89 Avdeling Porsnes har sin opprinnelse i den tidligere handelsskolen og yrkesskolen i byen, samt innfusjonert det tidligere «gymnaset» på Remmen (Christian August). Avdelingen har ca 900 elever fordelt på elektrofag, helse/oppvekst, service/samferdsel, studiespesialisering, Teknikk/- industriell produksjon og voksenopplæring. Avdelingen ligger i Halden sentrum mellom Halden storsenter og Norske Skog Saugbrugs. Bygningskroppen består av et gammelt bygg og et nybygg fra 2004 som henger sammen. Skolebygget har en flott idrettshall, moderne bibliotek, lys og åpen kantine og store fellesarealer. Avdeling Risum ligger bak Fredriksten festning og er den tidligere husmorskolen i byen. Bygningsmassen er fra flere tidsepoker, inkludert en tidligere lensmannsgård. Avdelingen har en forsterket avdeling bygd i 2005, nytt bibliotek i 2006, ny idrettshall i 2007 og bl.a., trivelig kantine. Avdelingen har 450 elevplasser, men for tiden bare 235 elever (Kalnes har til sammenligning 460). Det er ca 60 ansatte ved avdelingen herav ca 20 ikke-pedagogisk personale. Mange av fellesfaglærerne pendler i dag mellom Porsnes og Risum. Følgende utdanningsprogram tilbys ved avdelingen: Idrett, musikk/dans/drama, restaurant/matfag og bygg/anlegg (i leide lokaler i Iddeveien / Norluxbygget, ca 500 meter unna). Elevutviklingen ved avdeling Risum har vært negativ de siste årene: 2008: 435 plasser 2009: 405 plasser 2010: 360 plasser 2011: 310 plasser 2012: 275 plasser 2013: 245 plasser I «Samlet plan for skolebygg er lokalene på avdeling Risum beskrevet slik: Lokalene til Restaurant/matfag og Musikk/dans/drama er dårlig tilpasset disse utdanningsprogrammenes behov; det trengs restaurering og nye spesialrom. Det trengs også diverse utbedring av bygningsmassen som sådan for å imøtekomme behovene til en moderne videregående skole. Når det gjelder «Norlux-bygget» der det leies lokaler for Bygg/anleggsfag utløper kontrakten 1/ og det betales pr i dag kr 3,5 mill i leieutgifter pr år. Økonomisk skisse En samling av Halden vgs er aktualisert av det mulige salget av Risum til Halden kommune der anlegget kan inngå i kommunens fremtidige løsning for grunnskolestruktur m.v. Investeringene overgår imidlertid med gode margin en sannsynlig salgssum og det må derfor utarbeides en samlet finansieringspakke som er gjengitt nedenfor. Fylkesrådmannen vil understreke at kostnadsberegningene er foreløpige og må eventuelt komme tilbake til disse etter et vanlig gjennomført arbeid med romprogrammering. Det er imidlertid vektlagt i arbeidet så langt at de sannsynlige kostnadene ikke skal undervurderes da et salg av Risum vil innebære at «loddet er kastet» i forhold til at det da må arbeides frem for en samlet byggløsning på Porsnes. 3 Side 89

90 Basert på byggløsningen slik den nå ligger for nybygg og ombygginger og inkludert en ny flerbrukshall og realisering av tidligere vedtatt ny kjøretøyhall m.v. anslår fylkesrådmannen et brutto invetsteringsbehov på kr 275 mill som kan finansieres slik: Salg av Risum kr 65 mill Tippemidler kr 7 mill Sparte leieutgifter,* kr 3,5 mill p.a. = kr 48 mill Effektivisert drift skolen** kr 1,8 mill p.a. kr 24 mill Tidligere bevilget kjøretøyhallen kr 33 mill Restfinansiering / lån kr 98 mill Kr 275 mill * Leiekontrakten utløper 2019 ** Trekkes ut av rammen til Halden (energi, renhold, støttetjenester etc.) Fylkesrådmannen har vurdert mulighetene for å redusere påbygningskostnadene ved Porsnes ved f.eks å avvikle noen av de utdanningsprogrammene det er knyttet størst investeringsbehov til i form av spesialrom og spesialutstyr; f.eks restaurant/matfag og musikk/dans/drama. Det er imidlertid rimelig at en samlet og så stor region som det Halden utgjør har disse utdanningsprogrammene. En avvikling ville dessuten kunne gitt færre elever som får førstevalg, økte skyssutgifter og kapasitetsutfordringer i andre regioner (særlig nedre Glomma). Fylkesrådmannen vil derfor ikke tilrå en slik løsning. Det kan også vurderes å innlemme PPT/OT i Halden i det nye bygget, som i dag har leieutgifter på ca kr ,- pr år og vil trenge tilgang på 5 kontorer. Leiebeløpet vil i så fall kunne finansiere investeringskostnader på ca kr 4,5 mill i nybygget. For å oppnå de skisserte og ønskede forbedringer knyttet til en samlokalisering vil de årlige fylkeskommunale årsbudsjetter altså bli belastet med ca kr 7-8 mill p.a i kapitalutgifter. Dette beløpet må imidlertid også sees opp mot kostnader som ellers vil påløpe dersom en slik samling ikke realiseres. Dette er først og fremst knytte til fortsatt drift og vedlikehold av en halvfull bygningsmasse på Risum, gjennomføring av påpekte behov for bygningstekniske utbedringer, samt at bygget om ikke lenge må tilpasses moderne undervisningsformer innenfor særlig utdanningsprogrammene Restaurant/matfag og Musikk/dans/drama. Den reelle merutgiften på sikt sammenlignet med å bli værende på Risum vil derfor være mindre enn ovenfornevnte kr 7-8 mill p.a. For Halden kommune vil det være et poeng at kjøpesummen for Risum i sin helhet tilfaller Halden-regionen igjen i form av investeringen på ca kr 275 mill som da blir gjennomført og vil gi lokalsamfunnet en oppgradert bygningsmasse på Porsnes for kommende Halden-elever og en sikring av at utsatte tilbud forblir i Halden i all overskuelig fremtid (Restaurant/matfag og Musikk/dans/drama) En mulig tidsplan for samlokalisering på Porsnes Oktober 2012: Meldingssak til fylkesutvalget med prinsipiell tilslutning til prosjektet Desember 2012: Vedtak om salg/kjøp av Risum i henholdsvis fylkestinget og bystyret i Halden 4 Side 90

91 Våren 2013: Programmering av nytt bygg. Sak til FT i juni med revidert kostnadsanslag og klarsignal for prosjektering Høsten 2013 / våren 2014: Prosjektering : Anbud, bygging August 2016 eller januar 2017: Halden vgs er samlet til en skole og Halden kommune overtar Risum-anlegget. Fylkesrådmannens samlede vurdering Tiltaket gir gode skolefaglige gevinster og fylkeskommunen får mye for pengene ved å utnytte den muligheten som nå foreligger for salg av Risum. Grepet er også gunstig for Halden som lokalsamfunn som får realisert investeringer for brutto kr 275 mill på kommunens videregående skole, inkludert at dette antakelig vil sikre bedre rekruttering til utsatte fag som f.eks restaurant/matfag. Utfordringen er naturligvis knyttet til økte utgifter i hvert fall på kort sikt ved at nye kapitalutgifter skal innarbeides innenfor allerede stramme budsjetter for både fylkeskommunen generelt og opplæringsområdet spesielt. Dette er særlig utfordrende når det som kjent også arbeides med realisering av ny videregående skole i Fredrikstad og vi også står foran økte utgifter knyttet til tilbygget på St. Olav vgs. Etter en samlet vurdering vil fylkesrådmannen tilrå at Risum-anlegget tilbys Halden kommune og at det arbeides videre med den praktiske realiseringen etter tidsplanen gjengitt ovenfor - dersom en kjøpsavtale kommer på plass. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Halden vgs avdeling på Risum tilbys Halden kommune for kr 65 mill. Anlegget overdras høsten 2016 eller i januar 2017 avhengig av prosjekts fremdrift. 2. Endelig vedtak gjøres av fylkestinget i desember etter forberedende felles saksutredning i henholdsvis fylkeskommunen og Halden kommune. Sarpsborg, 26. september 2012 Atle Haga fylkesrådmann Egil F. Olsen fylkesdirektør 5 Side 91

92 Saksnr.: 2011/5949 Løpenr.: 64801/2012 Klassering: A40 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen Fylkesutvalget Fylkestinget Salg av Halden vgs' avdeling på risum til Halden kommune Vedlegg FU-sak 153/2012 Sammendrag/Bakgrunn for saken Fylkesutvalget vedtok i møte 17/ under sak 153/2012 følgende: 1. Halden vgs avdeling Risum tilbys Halden kommune for kr 65 mill. Anlegget overdras høsten 2016 eller januar 2017 avhengig av prosjektets fremdrift. 2. Endelig vedtak gjøres av fylkestinget i desember etter forberedende felles saksutredning i henholdsvis fylkeskommunen og Halden kommune. Saken legges nå fram for fylkestinget og bystyret i Halden for endelig avgjørelse. Fakta Fylkesutvalget fikk i sak 153/2012 en redegjørelse for behovet for å flytte tilbudet på Risum til et samlet skolebygg på Porsnes samt en økonomisk skisse og tentativ tidsplan for tiltaket. Saken vedlegges i sin helhet. Fylkesrådmannen har etter fylkesutvalgets vedtak avklart med rådmannen i Halden hva som bør fastsettes i likelydende vedtak i kommunen i og fylkeskommunen for at salget skal kunne realiseres; salgssum, overtakelsestidspunkt og oppgjørstidspunkt. Øvrige forhold bør rådmennene i kommunen og fylkeskommunen få fullmakt til avklare i etterhånd. Det er i skrivende sum ikke avklart om rådmannen i Halden vil anbefale kjøp basert på fylkesutvalgets prisforutsetning, men dersom kjøp vedtas vil det angå av saken til bystyret hvilket vedtak som må gjøres for at kjøpet/salget skal gjennomføres. Side 92

93 Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener salgssummen på kr 65 mill må ligge fast for at handelen skal realiseres, dvs at dette ikke gjøres forhandlingsbart. Fylkeskommunen må låne ca kr 100 mill for å fullfinansiere den samlede løsningen på Porsnes og uten slik finansiering blir det vanskelig å forsvare dette tiltaket så lenge prosjektene knyttet til St. Olav vgs og Ny vgs i Fredrikstad ennå ikke er realisert og funnet dekning for i fylkeskommunens økonomiplan. Når det gjelder overtakelsestidspunkt og oppgjørstidspunkt mener fylkesrådmannen at dette bør være likt og mest hensiktsmessig settes til 1. januar 2017 jfr angitt tidsplan for prosjektet i FU-sak 153/2012. I forbindelse med den eventuelle eiendomdsoverdragelsen er det en rekke andre juridisk og praktiske forhold som må avklares og avtales mellom partene. Dette gjelder f.eks: forhold til 3.part som i dag har avtaler med fylkeskommunen vedr rettigheter på eiendommen (bl.a. Mansbachs stiftelse og gårdbruker som leier jord tilhørende eiendommen) Eventuell sambruk av eiendommen/bygningene før Halden kommune overtar, Rettigheter til utstyr/inventar m.v. Slike forhold bør rådmennene i kommunen og fylkeskommunen få fullmakt til å avtale på vegne av partene. Fylkesrådmannens forslag til innstilling: 1. Halden vgs på Risum, Gnr 162, Bnr 1,2 og 6 overdras til Halden kommune for kr 65 mill 2. Overtakelsestidspunkt og tidspunkt for betalingsoppgjør settes til 1. januar Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjennomføre salget og avklare/avtale øvrige juridiske og praktiske forhold med Halden kommune. 4. Prosjektet legges fram på nytt for politisk behandling når romprogram og skisseprosjekt er utarbeidet. Sarpsborg,*dato Atle Haga fylkesrådmann Egil F. Olsen fylkesdirektør 2 Side 93

94 Page 1 of 1 Hei! Viser til forrige møte. Vedlagt oversendes oversikt over samtlige bygninger på Risum samt kart over eiendommen. Størrelse: Totalt består eiendommen av ca 150 da som fordeles med ca 50 da som er opparbeidet/bebygd, ca 25 da skog og ca 75 da dyrket mark. Merk 1: Det er en teig øst for Iddeveien på ca 12 da som er regulert til boligformål. Merk 2: Ca 10 da av eiendommen er festet fra Mansbachs stiftelse - dette er området med hestehagen, låven og veien ned mot idrettshallen. Vedlikeholdskostnader Østfold fylkeskommune har en vedlikeholdsmal på ca kr 60 pr m2 som da er ressursen som gis til hver skole. Dersom det er behov for større utskiftninger eller hms-tiltak gis det ekstra tilskudd til dette. Mvh Svein Harald Halvorsen Halden vgs file://d:\ephorte\ephortesrvdocproc\ html Side

95 Side 95

96 Side 96 Nye Idd skole Mulighetsstudie på Risum videregående skole Halden kommune Utarbeidet april

97 INNHOLD side: Beskrivelse... Revidert romprogram Vedlegg: a) Idd skole, arealprogram for 1-7 skole med ca 350 elever (udatert).. b) Notat: Halden VGS avd. Risum og Pedagogiske og bygningsmessige krav til nye Idd skole (udatert)... c) Kartutskrift av Reguleringsplan ( )... d) Håndtegnet oversikt over Risum VGS (udatert) Side 97 Tegninger: Situasjonsplan 1: Plantegning Underetasje 1: Plantegning Mesaninetasje 1: Plantegning 1. etasje 1: Plantegning 2. etasje 1: Plantegning 3. etasje 1: Kontaktinformasjon

98 Side 98 Halden kommune Mulighetsstudie: Nye Idd skole lokalisert til Risum videregående skole sitt anlegg. Oppdraget: Å vurdere mulighetene for å innpasse nye Idd barneskole i lokalene til eksisterende Risum VGS. Skolen vil bestå av to parallelle klassetrinn, fra 1. til 7. klasse, med totalt ca 350 elever og 40 ansatte i lokalene. Situasjonsplanen: Risum VGS er lokalisert mellom Iddeveien og Kongeveien, syd for Fredriksten festning ved Halden. Skoleanlegget har et areal på til sammen 11009,6 m2. Tomteområdet utgjør i alt omkring 150 dekar, og ligger sentralt plassert innen skolekretsen. Områdets nye ungdomsskole, Risum ungdomskole, ligger omlag 300 meter unna, og er lett tilgjengelig via eksisterende gangvei (Kongeveien). Den eksisterende kjøreadkomst til Risum VGS er fra Iddeveien i nordøst. Parkeringsområdene som er opparbeidet innenfor avkjørselen benyttes i dag av alle anleggets brukere. Mot vest avsluttes anlegget med flere småhus og en eldre låve som sammen danner et karakterfullt gårdstun. Skoleanlegget er flott plassert i le av kollen mot nord og i tilknytting til den historiske Kongeveien i vest. Eksisterende reguleringsplan for området opprettholder kjøreadkomsten fra Iddeveien, men anviser en omlegging av innkjøringen til omlag 150 meter syd for dagens innkjørsel. Tomteområdet er i hovedsak regulert til offentlig bebyggelse. To mindre områder er regulert grønt; det ene befinner seg på sørsiden av den opprinnelige Lensmannsgården. Det andre knytter seg til et eksisterende bekkedrag langs Iddeveien. Et mindre eiendomsareal på østsiden av Iddeveien er regulert til boligbebyggelse. Eksisterende anlegg: Det eksisterende anlegget består av en sammensatt bygningsmasse. Deler av anlegget er mer enn 100 år gammelt, og har hatt ulike funksjoner gjennom årene, herunder lensmannskontorer og som lokaler for Risum husmorskole. Senere er anlegget bygget på i flere omganger, for å gi plass bl.a. til et utvidet tilbud i formgivingsfag, samt musikk og drama. I 2005 tok skolen i bruk nye tilpassede lokaler for elever med særskilte behov. I 2006 åpnet et bibliotek vegg i vegg med skolens populære kantine. Anleggets siste tilskudd er en idrettshall med garderobeanlegg som ble tatt i bruk i Eiendomsmassen på Risum, som definert av Fylkeskommunen, utgjør i et netto areal på: 8715,4 m2 og brutto areal: 11009,6 m2. Arealet inkluderer alle store og små hus på tomten, med unntak av en låve som ikke er i bruk. Arealene inkluderer samtlige etasjer, herunder kjeller og loft som vanskelig lar seg benytte i et moderne skoleanlegg pga. lave etasjehøyder, plasskrevende installasjoner, dårlig teknisk standard og utilgjengelighet. Enkelte mindre bygg på tomten kan likeledes kun benyttes til lager eller til eventuelle spesialformål som ikke er beskrevet i romprogrammet. Skoleanlegget fremstår som velfungerende og som godt vedlikeholdt. Det har ifølge tilgjengelige informasjon ikke blitt tildelt noen offentlige pålegg knyttet til eksisterende drift. Det er imidlertid behov for bygningsmessige oppgraderinger, særlig i forbindelse med den eldre delen av anlegget. Lensmannsgården, bygg A, representerer anleggets eldste del. Bygget er markant plassert ved den eksisterende hovedadkomsten og huser i dag mat- og helsefag. Bygget består av 2 etasjer i tillegg til kjeller og loft. Den tidstypiske arkitekturen og det flotte grøntanlegget mot syd gir bygget egenverdi, og er en identitetskaper for anlegget som helhet. Imidlertid, grunnet bygningens trekonstruksjon som gir dimensjonerings-tekniske problemer, er det vurdert som uegnet til fremtidig undervisningsformål. Eventuelle ombyggingsarbeider krever at de eksisterende vegger i hovedsak benyttes, for å unngå problematiske og kostbare bygningsmessige problemstillinger. Pga manglende heis møter ikke bygningen kravet til tilfredsstillende vertikal kommunikasjon. De eksisterende undervisningsrom befinner seg hovedsaklig i bygg B og C. Bygg B og C representerer anleggets nyere deler. Byggenes konstruksjon og utforming gjør det mulig med kun enkle romjusteringer å tilfredsstille de krav den nye barneskolen stiller. Undervisningsarealene er i grove trekk orientert rundt et felles kantineområde (bygg D) som befinner seg ved hovedadkomsten fra Iddeveien i øst. Bygg B er utformet på 3 plan, samt underetasje. Bygg C består av 2 plan i tillegg til en mesaninetasje, en underetasje og loft. Bygg B og C er betjent av tilfredsstillende trappe- og heisforbindelser. Bygg D inneholder en sentralt plassert kantine og et bibliotek som flankerer hovedadkomsten. Plan 2 rommer avdeling for elever med særskilte behov. Uteområdet vest for hovedbebyggelsen er rammet inn av 4 mindre bygg, samt en låve som ikke er i drift. Tundannelsen byr på et trivelig utemiljø med særpreg og fine solforhold. Bygningenes utforming og plassering vanskeliggjør imidlertid en effektiv bruk, sett bort i fra byggenes miljøskapende egenskaper. Mot sydvest ligger en nyere idrettshall med garderober. Romprogram / pedagogisk plattform for nye Idd skole: Denne mulighetsstudien er basert på romprogrammet som har vært utarbeidet for Idd skole (vedlegg 1), samt et udatert notat som definerer generelle og spesifikke krav knyttet til romprogrammet (vedlegg 2). Notatet gir i tillegg en enkel beskrivelse av eksisterende bruk av skoleanlegget på Risum. Notatet legger føringer i forhold til skoleanleggets funksjonsoppbygging: Idd skole skal være en klasseromsskole, ikke en baseskole. Undervisningsrommene skal kunne være fleksible, slik at ulike læreplaner og metodiske krav kan oppfylles gjennom mange år. I forbindelse med en mulighetsstudie er det i tillegg også viktig å vurdere anleggets fleksibilitet i forhold til en fremtidig kapasitetsutvidelse som f.eks. fra et 2- til 3- parallell skole. Undervisningens pedagogiske plattform er beskrevet som følger: Elevene skal kunne arbeide på ulike måter og i ulike grupper ut fra typen oppgaver og den/de enkeltes ferdighetsnivå. Skolen skal ha muligheter for å ivareta den enkelte og gi individuell tilpassing samtidig som klassen er en arbeidsenhet, og bygget skal også kunne brukes slik. Notatet legger også føringer i forhold til hvilke bygg på Risum som bør benyttes til klasserom og problematiserer egnetheten av enkelte bygg (Lensmannsgården) til bruk som undervisningsareal. 3

99 Side 99 Planarbeidet: Planløsningene som er vist er utarbeidet som en mulighetsstudie. Arbeidet bekrefter, på et overordnet nivå, at eksisterende anlegg på Risum innehar kvaliteter og areal som muliggjør etableringen av nye Idd barneskole på Risum. Planarbeidet er utført i forhold til et overordnet romprogram og uten en nødvendig brukermedvirkning. Eksisterende anleggsteknisk tilstand er likeledes ikke detaljvurdert. De viste planløsningene bør betraktes som ett alternativ blant flere mulige, som i godt samarbeid med brukere og kommunens prosjektledelse kan videreutvikles til et fullgodt skoleanlegg. Hovedgrep: Eksisterende bygningsmasse er, med unntak av mindre justeringer, benyttet som i dag. Undervisningsrommene er lagt til anleggets nyere bygg (B og C) mens administrative funksjoner er plassert i bygg A, Lensmannsgården. Eksisterende hovedadkomst erstattes av ny hovedadkomst fra syd og utformes i tråd med anvisninger fra reguleringsplan. Den eksisterende hovedadkomst opprettholdes imidlertid som gangadkomst. Den nye kjøre- og gangadkomst sikrer en trygg trafikal situasjon for både gående og kjørende. Utearealet mellom bygg A og D opparbeides som et aktivitetsområde med sitteplasser og utstillingsområder som knytter seg til kantine og undervisningsrom for kunst og håndverk. Hovedgrepet anviser videre en mulig utvidelse av skoleanlegget med et tilbygg mot syd for å muliggjøre en 3-parallell skole i fremtiden. Trinn 1-3: Alle klasserommene plasseres i anleggets nyere bygg; B og C. Klasserom for trinn 1, 2 og 3 er fordelt på plan 2 og 3 i bygg B. Hvert trinn disponerer 2 klasserom og 2 grupperom. Åpne mingleområder er sentrert i forhold til byggets hovedtrapp (adkomst) og med dertilhørende (HC) toalett og garderobeanlegg. Romstørrelsene er tilpasset byggets dimensjoner og planløsning og undervisningsrommene danner naturlige grupper knyttet til hvert trinn. Oppdelingen av 3 trinn på 2 etasjer er nødvendig i forhold til tilgjengelig areal. Hvilket trinn som deles kan vurderes. En nær samordning med SFO (se under) kan legge til rette for en alternativ oppdeling av trinnene. Fra klasserommene er det enkel tilgang fra hovedadkomst/kantine på plan 1. Det er videre også enkel tilgjengelighet til skjermede uteområdet i tilknytting til det gamle gårdsanlegget i vest. SFO: Arealet er plassert på plan 2 i bygg D s nordre del. Plasseringen gir nær tilknytting til undervisningsarealene for småskolen og muliggjør enkel sambruk av arealer. Terrengstigningen mot nord gir enkel tilgjengelighet utenfra. Eksisterende arealer må trolig gjennomgå enkelte justeringer i forhold til de nye behovene, men det anviste areal er i tråd med romprogrammets krav. Bruken av den eksisterende veien mot nord nedlegges. Området omformes til uteareal for SFO. Utearealet knyttes sammen med det eksisterende uteområdet, gårdstunet, øst for skoleanlegget. Ett av småhusene benyttes som lager for leker. Et eksisterende overbygg med grillplass kan benyttes av småskolens elever og SFO. Trinn 4-7: Undervisningsområder for trinn 4-7 lokaliseres på plan 1 og 2 i bygg C. I hver etasje utformes klasserom og tilhørende grupperom for 2 klassetrinn. Hver etasje får sentraliserte toaletter og garderobeanlegg og et fellesområde (liten base) som medvirker til å gi elevene tilhørighet til undervisningsområdet. Arealene på plan 1 og 2 betjenes av en heis og en trapp som også kan deles (gjelder heis spesielt) med bygg B. Det er enkel adkomst fra kantine og hovedadkomst. Spesialrom/bibliotek: Spesialrom for musikk og drama plasseres, som i dag, i underetasjen til bygg C. Det store rommet knyttet til drama-rommet foreslås brukt som auditorium med scene. Det eksisterende biblioteket (200 m2) foreslås ombygget til areal for kunst og håndverk. Arealet er egnet for oppdeling basert på ulike bruk. Beliggenheten tilrettelegger for enkel levering av materialer og varer med bil. Plasseringen vil kunne aktivisere gårdsrommet mot øst, og oppfordrer til bruk av uterommet via den direkte utgangen. Skolens bibliotek foreslås plassert på plan 1 i bygg B, hvor personalrommet i dag er lokalisert. Rommets størrelse (90 m2) stemmer overens med bibliotekets plassbehov. Rommets utforming legger til rette for ulike stille-soner. Biblioteket får en sentral plassering i forhold til undervisningsarealene, samt skolens adkomstområde og kantine. De store vinduene som henvender seg mot gårdstunet og ettermiddagslyset i sydvest tilfører kvalitet. Det er ønskelig å fjerne tilliggende toalettanlegg for å bringe sydvest-lyset gjennom biblioteket og inn til kantinen og på den måten knytte funksjonene sammen. Datarommet innpasses i eksisterende undervisningsrom ved siden av det nye biblioteket. Naturfagrommet (inkl. forberedelsesrom) forblir i sine eksisterende lokaler i bygg B på plan 1. Areal for mat og helse er utformet på plan 1 i bygg A, Lensmannsgården. Plasseringen i det eksisterende skolekjøkkenet, gjennom gjenbruk av dette, er kostnadseffektivt. Nærheten til kantinens serveringsområde legger til rette for sambruk. Lese- og regneverkstedene er plassert i underetasjen i bygg B, umiddelbart under biblioteket. Plasseringen legger til rette for en fleksibel bruk for alle skolens elever og lærere. Kantine/vestibyle: Eksisterende kantine/vestibyle utvides sydover mellom bygg C og bygg A, mot den nye hovedadkomsten for gående og kjørende. Utvidelsen vil gi en mer effektiv arealutnyttelse av kantinen, samt for tilliggende undervisningsrom. Eksisterende hovedadkomst nedgraderes til gangadkomst knyttet til det utvendige gårdsrommet mot øst. Læreravdeling: Læreravdelingen er fordelt på 2 etasjer i bygg A, Lensmannsgården. På plan 2 plasseres arbeidsrom, garderober, kopirom, lager, samt et møterom. På plan 1 ligger personalrom (3 rom) og konferanserom (1 rom) fordelt i de eksisterende rommene. Eksisterende rominndeling er benyttet for å ivareta husets sjel på en kostnadseffektiv måte. Det forutsettes nyetablering av heis mellom plan 1 og 2. 4

100 Side 100 Administrativ avdeling: Administrasjonsavdelingen er lokalisert sammen med læreravdelingen på plan 1 i Lensmannsgården. Avdelingen er sentralt plassert i forhold til å benytte lærernes fasiliteter. Vaktmester/renhold/tekniske rom: Areal for vaktmester er plassert lett tilgjengelig på underetasjeplanet i bygg B. Det er rom for moppevask på mesaninetasjen i bygg C. Uteområder / idrettshall: Idrettshallen med garderober forutsettes innlemmet i anlegget i eksisterende tilstand. Den har ikke vært en del av mulighetsstudien. De skissemessige anvisninger av utearealene tar utgangspunkt i reguleringsplanen for området (vedlagt). All biltrafikk forutsettes avviklet i forbindelse med parkeringsområdene langs Iddeveien i Øst. Ny kjøreadkomst er inntegnet som anvist på reguleringsplanen, mens gangadkomsten til anlegget legges til dagens gang- og kjøreadkomst til skoleanlegget. I forbindelse med adkomstveien mot syd legges det til rette for kjøretilgjengelighet for funksjonshemmede. Det eksisterende uteområdet mellom låven og skoleanlegget opprettholdes og utvides i retning av SFO-basen. Området kan være spesielt godt egnet for elever i småskolen. Dette betyr at kjøreveien til boligene nord for anlegget må legges om eller gis bruksrestriksjoner avhengig av boligenes fremtidige bruk. Syd for bebyggelsen innpasses et sammenhengende grøntområde fra Lensmannsgårdens hageareal med sin flotte beplantning og mot idrettsanlegget i vest. En ny ballbinge og multi-ballbane etableres sør for hovedinngangen. Mot øst og nord sammenknyttes lekearealet med aktivitetsplassen utenfor kantinen og kunst og håndverks-rommene. Uteområdet er velegnet for de større elevene. Uteområdet er klart definert mellom bygningene og mot adkomstveien i syd og gir lærerne god oversikt over området. Fleksibilitet/utvidelsesmuligheter: Eksisterende skoleanlegg på Risum befinner seg i et større utbyggingsområde. Ved behov vil det være mulig å utvide anlegget i flere retninger. På den måten kan anlegget i framtiden kunne romme flere parallelle klassetrinn. Gang og kjøreadkomst: Gang- og kjøreadkomsten er utformet i tråd med reguleringsplanen for området. Eksisterende kjøreadkomst omgjøres til gangadkomst og forlenges i en ganglinje syd for anlegget (langs bonitetsgrensen) og knyttes opp mot Kongeveien. Denne ganglinjen, som betjener alle adkomster til skolen, danner samtidig en klar avgrensning mot kjørende trafikk syd for ganglinjen. Parkeringsplassen mot Iddeveien utformes med ny utkjøring syd for dagens utkjøring. Parkeringsområdet utformes med egen buss-sløyfe, separat fra øvrige parkeringsplasser for en sikrere adkomst til skolen. Fra parkeringsplassene er det sikker adkomst til gangveiene til skolens innganger. Det utformes en særskilt kjørevei til den nye hovedadkomsten, og videre til idrettshallen, for å ivareta behovet for transport av funksjonshemmede. Arealer: Skoleanlegget på Risum (ekskl. avdeling Norlux) har et brutto areal på ca 11009,6 m2 i følge oppgitte tall. Dette arealet inkluderer idrettshallen (bygg E) på 1492,6 m2. Tallene er oppgitt slik fra Østfold fylkeskommune: Funksjon: Brutto: Netto: Bygg A lensmannsgården 2052,0 m2 1395,5 m2 Bygg B-D Kantine-Bibliotek 3323,7 m2 2747,7 m2 Bygg C Dramaten 3006,5 m2 2579,9 m2 Bygg E Idrettshall 1538,0 m2 1492,6 m2 Bygg F Låven 478,0 m2 0,0 m2 Bygg G Vognskjul 168,0 m2 143,2 m2 Bygg H Peis- huset 30,0 m2 0,0 m2 Bygg I Ishuset 63,0 m2 0,0 m2 Bygg J Hønsehuset 190,0 m2 0,0 m2 Bygg K Bolig 1 96,8 m2 82,0 m2 Bygg L Bolig 2 144,2 m2 127,6 m2 Bygg M Trafo 19,0 m2 0,0 m2 Bygg N Hytta 79,0 m2 0,0 m2 Bygg O Garasje 121,0 m2 0,0 m2 Bygg P Risumhuset 128,4 m2 148,9 m2 I forbindelse med mulighetsstudien har vi berørt kun de fire førstnevnte bygg A-B-C-D i tillegg til E, Idrettshallen. Det oppgitte brutto areal for de 4 førstnevnte bygg (A-B-C-D) utgjør 8382,2 m2 (brutto) i tillegg til idrettshallen med 1538,0 m2. Totalt areal er 9920,2 m2. Dersom det trekkes fra areal som er uegnet til undervisningsformål reduseres arealet som følger: A-B-D-C 6240 m2 og E 1538m2. I tillegg kommer en foreslått utvidelse av kantine og ny hovedadkomst fra syd med 300 m2. Totalt areal 6540 m2. Sistnevnte tall er lagt til grunn for kostnadsanslaget Arealet gir følgende areal pr elev: 6540:350= 18,6 m2 (inkl. idrettshall) 5002:350= 14,3 m2 (ekskl. idrettshall) Økonomi: I forbindelse med mulighetsstudien er vi bedt om å gjennomføre et kostnadsanslag over de tiltak mulighetsstudien anviser knyttet til dagens prisnivå. Anslaget er å forstå som P-kostnader eksklusive kostnader knyttet til eiendomsoverdragelse. Det understrekes at anslaget på dette stadiet kun er en indikasjon på beregnede kostnader. Det anbefales ikke å bruke tallene til realitetsvurderinger knyttet til anleggets fremtid før prosjektet er videreført i samarbeid med brukere og kvalitetssikret i samarbeid med ytterligere bygningstekniske konsulenter. 5

101 Prisanslaget tar utgangspunkt i en nypris for tilsvarende anlegg på ca kr ,- pr brutto m2. Prisanslaget forutsetter at de viste arbeider ikke betegnes som en hovedombygging og at eksisterende anleggsfundamenter, bærekonstruksjoner, tak, yttervegger og tekniske anlegg vurderes som tilfredsstillende. Omkostningene til de viste utbedringsarbeidene er vurdert til å ligge på mellom kr ,- og kr ,- pr m2. brutto m2 (ekskl. kjeller og loft) Bygg A Lensmannsgården 1012 m2 (1. og 2. etg.) Bygg B-D kantine undervisning SFO 3297 m2 (inkl. 300 m2 nybygg) Bygg C Dramaten 2231 m2 Sum brutto areal 6540 m2 Vedlegg: a) Idd skole, Arealprogram for skole med ca 350 elever (udatert) b) Notat vedr: Halden VGS avd. Risum og pedagogiske og bygningsmessige krav til nye Idd skole (udatert) c) Kartutskrift av Reguleringsplan ( ) d) Håndtegnet oversikt over Risum VGS. Med en kvadratmeterpris varierende mellom kr ,- og kr ,- i tillegg til en estimert kostnad for utomhusarealer på totalt kr ,- gir dette en totalomkostning for bygningsmessige arbeider mellom 70 og 90 mill.kroner. I tillegg kommer utgifter til løst inventar og utstyr. Side 101 6

102 Revidert romprogram Funksjon Areal Antall Sum areal Merknader Bygg Undervisning Naturfag Kunst og håndverk 2 Mat og helse Bibliotek Klasserom 14 Musikk/dans/drama Lager 113,7 Inkl. forberedelsesrom B 172,4 B 70 A 128 B 977 B+C 234 Inkl. 3 øvingsrom og 1 forberedelsesrom C 80 Inkluderer div. smålagere i klasseromområde B+C Side 102 Lese-/regneverksteder 2 Datarom Elever SFO Toalett 23 HC-toalett 5,5 9 Elevskap Elevgarderober Lager Administrativ avdeling Skoleledere 15 2 Resepsjon 15 1 Helsesøster 10 1 FAU-kontor/lager 10 1 Sosiallærer 17 1 Læreravdeling Lærerarbeidsplasser Personalrom 3 Konferanserom 2 Kopieringsrom 10 1 Personalgarderober Lager 2 Toaletter 2,5 3 HC-toaletter 5,5 2 Renhold/vaktmester Moppevask 22 2 Vaktmester 83 B 77 B 377 D 57 B+C+D 50 B+C+D B+C 210 B+C 100 Uteleker i bygg G, 1.etasje G 30 A 15 A 10 A 10 A 17 A pers. A 90 A 56 A 10 A m2 i bygg A og 70 m2 i bygg C, mesaninetg. A+C m2 i bygg A og 20 m2 i bygg C, mesaninetg. A+C 7,5 A 11 A m2 i bygg C og 22 m2 i bygg D D+C 26 B Vedlegg a) 7

103 Vedlegg b) 8 Side 103

104 Side 104 Vedlegg c) Vedlegg d) 9

105 Side

106 Side

107 Side

108 Side

109 Side

110 Side

111 telefon: Side 111 Tom Ottar Mari H. Kråkenes 16

112 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: P / Håvard Tafjord Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Havnestyre 2013/ Formannskapet 2013/ Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Innhente tilbud på konsulenttjeneste for utarbeidelse av grunnlag for ny havnestrategi Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Havnestyret vedtok følgende: Havnestyret vedtar å starte arbeidet med ny havnestrategi for Halden havn. Det engasjeres ekstern konsulent for å utarbeide strategiplanen. Utgifter knyttet til konsulenttjenester dekkes av havnekassen, og begrenses oppad til kr ,-. Saken oversendes til kommunestyret for bevilgning av midler. Det opprettes en styringsgruppe med tre representanter oppnevnt av Havnestyret, samt sekretær fra administrasjonen. Rådmannens innstilling: Havnestyret gir rådmannen fullmakt til å innhente tilbud fra og engasjere konsulenter med kompetanse på logistikk og havnevirksomhet. Oppdraget har en kostnadsramme på kroner ,- som avsatt i budsjett for Oppdraget skal være todelt, en analysedel og en strategidel. Analysen skal ha fokus på hvilke behov som finnes for havnevirksomhet lokalt og regionalt, og hva slags tjenester Halden havn har mulighet til å tilby. Både nåværende kunder og andre potensielle kunder skal høres. Videre bør Halden havns fortrinn og muligheter for eventuell Side 112

113 nisjevirksomhet i markedet fremheves, utfordringer skal også beskrives. Likeså skal innseilingen, nåværende lokalisering og fasiliteter og investeringsbehov vurderes og beskrives. Før strategidokumentet utarbeides skal analyseresultatene forelegges havnestyret. Strategidokumentet utarbeides av konsulenten i samråd med styringsgruppa utpekt av havnestyret. Eventuelle nødvendige reguleringsplanendringer skjer i etterkant av utarbeidelsen av strategiplandokumentet, og sikrer slik at arealdisponeringen er i samsvar med gjeldende planer for havnevirksomheten. Saksprotokoll i Havnestyre Behandling: Svein Olaussen, Ap, fremmet følgende forslag: Saken oversendes formannskapet for avklaringer når det gjelder bruken av havneområdene til ulike formål før konsulentarbeidet iverksettes slik det fremgår av det fremlagte forslaget. Forslaget fra Olaussen ble votert over som et utsettelsesforslag. Utsettelsesforslaget fikk 3 stemmer og falt. (Ap) Saken ble anket til formannskapet av Østensvig, Olaussen og Siemensen. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 stemmer. (V og Sp) Vedtak: Havnestyret gir rådmannen fullmakt til å innhente tilbud fra og engasjere konsulenter med kompetanse på logistikk og havnevirksomhet. Oppdraget har en kostnadsramme på kroner ,- som avsatt i budsjett for Oppdraget skal være todelt, en analysedel og en strategidel. Analysen skal ha fokus på hvilke behov som finnes for havnevirksomhet lokalt og regionalt, og hva slags tjenester Halden havn har mulighet til å tilby. Både nåværende kunder og andre potensielle kunder skal høres. Videre bør Halden havns fortrinn og muligheter for eventuell nisjevirksomhet i markedet fremheves, utfordringer skal også beskrives. Likeså skal innseilingen, nåværende lokalisering og fasiliteter og investeringsbehov vurderes og beskrives. Før strategidokumentet utarbeides skal analyseresultatene forelegges havnestyret. Strategidokumentet utarbeides av konsulenten i samråd med styringsgruppa utpekt av havnestyret. Eventuelle nødvendige reguleringsplanendringer skjer i etterkant av utarbeidelsen av strategiplandokumentet, og sikrer slik at arealdisponeringen er i samsvar med gjeldende planer for havnevirksomheten. Side 113

114 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Geir Helge Sandsmark, V, fremmet følgende forslag til vedtak: Formannskapet støtter Havnestyrets vedtak om utforming av havnestrategi. Havnestyret innstiller utarbeidet havnestrategi til Kommunestyret. Vibeke Julsrud, MDG, fremmet følgende forslag til vedtak: Det bevilges ikke penger til en egen havneutredning slik som foreslått av Havnestyret. De aktuelle problemstillinger behandles i forbindelse med utarbeiding av Kystsoneplan i samarbeid med svenske myndigheter. Arealer til havn på Mølen avklares gjennom arbeidet med Sentrumsplan. Forslaget fra Sandsmark fikk 7 stemmer og falt. Forslaget fra Julsrud fikk 8 stemmer og vedtatt. Vedtak: Det bevilges ikke penger til en egen havneutredning slik som foreslått av Havnestyret. De aktuelle problemstillinger behandles i forbindelse med utarbeiding av Kystsoneplan i samarbeid med svenske myndigheter. Arealer til havn på Mølen avklares gjennom arbeidet med Sentrumsplan. Saksutredning: Bakgrunn Hovedformål med strategidokumentet Hovedformålet med å utarbeide en strategiplan er å utarbeide et styringsdokument som legger til rette for at Halden havn kan drive en økonomisk bærekraftig havnevirksomhet som dekker etterspørselen for havnetjenester fra det lokale næringslivet. I utredningsprosessen må det også utredes om det er mulig og ønskelig å legge til rette for økt godstrafikk over Halden havn. I denne forbindelse må det utredes investeringsbehov og hvilke arealer som skal stilles til disposisjon for virksomheten. Strategidokumentet vil legge grunnlaget for den videre overordnede planleggingen av virksomheten og være styrende for av den daglige virksomheten i havnen. Terskelproblematikken Sjødybden i innseglingen må hensyntas i arbeidet med tanke hvilke typer skip som kan anløpe Halden havn, og hvilke muligheter/begrensninger dette gir for Halden havn. Prosess En strategiplan for Halden havn berører mange interesser. Det er derfor viktig at alle som har slike interesser får mulighet til å bli hørt og at deres innspill blir vurdert. Viktige interesser i denne sammenhengen vil bl.a. være lokale bedrifter som benytter eller kan benytte Halden havn, transportører, offentlige myndigheter og ansatte i Halden havn. Båtforeninger o.l. kan også ha interesser i hvordan virksomheten på Halden havn utføres. Det kan også tenkes at andre personer eller foreninger har interesser knyttet til den kommunale havnedriften. Det er derfor viktig at man går bredt ut i lokalsamfunnet i planarbeidet. Side 114

115 Rådmannen ser et behov for å få et overordnet styringsverktøy for virksomheten som kan legge til rette for langsiktig planlegging av virksomheten. Ikke minst er dette viktig for kunne vurdere og planlegge fremtidige investeringer knyttet til havnevirksomheten. Halden kommune sin administrasjon har pr i dag ikke tilstrekkelig kapasitet til selv å gjøre de nødvendige utredninger og å utarbeide strategiplanen. Rådmannen ber derfor om at Havnestyret vurderer å leie inn en konsulent med nødvendige kunnskaper om havnevirksomhet og logistikk til å utarbeide ny havnestrategi for Halden havn. Styring av prosjektet Havnestrategiarbeidet bør ledes av en styringsgruppe. Havnestyret må avgjøre sammensetningen av styringsgruppen. Det må avgjøres hvem som skal sitte i gruppen og hvilket mandat den har. Alternative løsninger Arbeidet med å utarbeide strategiplan for Halden havn kan utsettes. Vurdering av løsningsmulighetene Dersom man utsetter arbeidet med ny havnestrategi for Halden havn vil virksomheten kunne fortsette som i dag. Det vil innebære at eventuelle endringer av virksomheten som Havnestyret vedtar ikke har dekning i en overordnet strategi. Dette vil igjen øke muligheten for at driften ikke dekker etterspørselen etter havnetjenester i Halden. Når det ikke foreligger noen overordnet plan for investeringer øker risikoen for at investeringer ikke gir den tiltenkte effekt. Konklusjon For å sikre at Halden havn kan drive sin virksomhet på en økonomisk bærekraftig måte og å dekke Halden og omegns behov for havnetjenester bør det utarbeides en strategiplan for havnevirksomheten. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Side 115

116 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Thomas Bjørnstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Budsjettskjema 1A 2 Budsjettskjema 1B Ikke utsendte vedlegg Endringer i budsjettskjema 1A og 1B Sammendrag av saken: Det ble gjort organisatoriske endringer som påvirker budsjettskjema 1A og 1B Rådmannens innstilling: 1) Det overføres kr ,- fra kommunalavdeling Helse og omsorg til sentral/felles for å dekke kostnader til folkehelsekoordinator 2) Det overføres kr ,- fra sentral/felles til kommunalavdeling teknisk for å dekke kostnader til spesialrådgiver ved teknisk forvaltning Saksutredning: Bakgrunn ble det gjort organisatoriske endringer som påvirker budsjettskjema 1A og 1B. Dette dreier seg om: Folkehelsekoordinator ble overført fra helsekontoret til overordnet plan. Budsjettmidler som opprinnelig lå under helsekontoret i kommunalavdeling helse og omsorg blir overført til kommunalavdeling personal, økonomi og IT. Dette utgjør kr ,-. Spesialrådgiver ble overført fra rådmannen til teknisk forvaltning. Budsjettmidler som opprinnelig lå under rådmannen blir overført til kommunalavdeling teknisk. Dette utgjør kr ,-. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Elin Cathrine Hagen Side 116

117 Økonomiske oversikter 1 Halden kommune Bruker: OKOTBJ Klokken: 12:11 Program: XKOST-H0 Versjon: 11 1 Side 117

118 Økonomiske oversikter 1 Halden kommune Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Budsjettskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue , , ,03 Ordinært rammetilskudd , , ,00 Skatt på eiendom , , ,01 Andre direkte eller indirekte skatter 0,00 0, ,00 Andre generelle statstilskudd , , ,50 Sum frie disponible inntekter , , ,54 Renteinntekter og utbytte , , ,59 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , ,52 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , ,00 Netto finansinnt./utg , , ,93 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk , ,00 0,00 Til ubundne avsetninger , , ,20 Til bundne avsetninger , , ,10 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 0,00 0, ,20 Bruk av ubundne avsetninger 0,00 0, ,00 Bruk av bundne avsetninger , , ,03 Netto avsetninger , , ,93 Overført til investeringsbudsjettet , , ,71 Til fordeling drift , , ,83 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 0,00 0,00 0,00 Mer/mindreforbruk , , ,83 2 Side 118

119 1 Halden kommune (2013) - År/Periode Buds(end) Fellesområder Rådmannen/Politisk Organisasjon & Utvikling Kultur & Idrett Kommunalavdeling Undervisning & Oppvekst Kommunalavdeling Helse og Sosial Kommunalavdeling Teknisk NAV Fellesfunksjoner T O T A L T 0 2 Side 119

120 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Thomas Bjørnstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2013/ Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Investeringsbudsjettet Rebevilgninger Ikke utsendte vedlegg Investeringsbudsjettet Rebevilgninger Sammendrag av saken: I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2013 vedtok kommunestyret rebevilgninger i investeringsbudsjettet utfra et prognostisert forbruk pr Rådmannen ønsker i denne saken å legge frem en oppdatert oversikt over behovet for rebevilgninger ut fra faktisk forbruk pr Rådmannens innstilling: Det rebevilges kr ,- til eksisterende investeringsprosjekter i henhold til vedlagte oversikt. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Morten Christoffersen, Krf, fremmet følgende forslag til vedtak: Rådmannen foretar en kritisk gjennomgang av investeringsbudsjettet til neste formannskapsmøte, med sikte på å redusere kommunens investeringer. Svein Olaussen, Ap, fremmet følgende tillegg til Christoffersens forslag: Forutsetningen for rebevilgninger er at samme forutsetninger som i FS sak PS 2013/11 at det ikke tas opp lån før det enkelte prosjekt skal gjennomføres. Forslaget fra Christoffersen med Olaussens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Side 120

121 Vedtak: Rådmannen foretar en kritisk gjennomgang av investeringsbudsjettet til neste formannskapsmøte, med sikte på å redusere kommunens investeringer. Forutsetningen for rebevilgninger er at samme forutsetninger som i FS sak PS 2013/11 at det ikke tas opp lån før det enkelte prosjekt skal gjennomføres. Saksutredning: Bakgrunn I henhold til veileder «Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet» utstedt av KRD punkt 3.1 er investeringsbudsjettet å anse som ettårig og alle bevilgninger som ikke er benyttet ved regnskapsårets slutt skal trekkes inn, og evt. rebevilges i neste års investeringsbudsjett. For 2013 ble dette håndtert ved at prosjektledere avga prognoser primo november for resten av regnskapsåret, og rebevilgningene ble beregnet ut fra denne. På de prosjektene hvor prognosen ikke har vært i tråd med det faktiske forbruket ønsker rådmannen i denne sak å regulere rebevilgningene til korrekt beløp. Differansen mellom det vedtatte budsjettet og regulert rebevilgning har bakgrunn i et høyere aktivitetsnivå på enkeltprosjektene enn prognostisert. Vedlagt følger en oversikt over kostnader som er regnskapsført pr og budsjett pr , og en oversikt over rebevilgningsbehovet. Det er også noen prosjekter som ikke ble behandlet i budsjettet da disse er omprioritert fra andre prosjekter eller har fått en tilleggsbevilgning fra hovedutvalg. Dette gjelder følgende prosjekter: P6252 Knardal: Kr ,- omdisponert i hovedutvalg for teknisk drift og byggesak til P6334 Lensmann Knudsens vei. P6345N Avløp Fjellstua: Kr ,- omdisponert i hovedutvalg for teknisk drift og byggesak til P6343 Avløp Torget P3014I Journalarkiv, sykehjem: Kr ,- omdisponert i hovedutvalg for helse og omsorg til P3047 Utbedring avdelingskjøkken, Iddebo P3014P Sentral legionelladisinfeksjon: Kr ,- omdisponert i hovedutvalg for helse og omsorg til P3019 Utbedring sykehjemskjøkken P3066L Arkivskap Idd: Kr ,- omdisponert i hovedutvalg for helse og omsorg til P3017 Bekkenvaskere Halden Sykehjem I tillegg var prosjekt P3068 Til hovedutvalgets disp Helse og omsorg ikke lagt inn som en rebevilgning i investeringsbudsjettet for Denne ble disponert i HHO PS 2012/70 og PS 2012/71 på følgende prosjekter: P3065 Båstadlund dagsenter: Kr ,-. Det er behov for rebevilgning av disse. P3018 Familiens hus: Kr ,-. Disse ble forbrukt i P3011 Sikringstiltak, Bergheim: Kr ,-. Det er behov for rebevilgning av disse. Side 121

122 Konklusjon Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Elin Cathrine Hagen Side 122

123 Budsjett 2013 P2091 Hjortsberg Skole P2092G Os skole P2092H Os skole forprosjekt P2099 Pcb-armatur skoler P2103 Diverse utstyr og læremidler i skoler og barnehager P2105 Øvrige investeringer i henhold til prioriteringer P2107 Dører - Hjortsberghallen P2172 Prestebakke skole P2173C OSB 2010 Gimle skole P2176 Heis Hjortsberghallen P3005 Rehabilitering av 9 leiligheter - Karrestad Aldershjem P3012 Universell utforming (Krisepakken 2009) P3011 Sikringstiltak, Bergheim Trygdeboliger P3014G Legemiddelhåndtering sykehjemsenheten P3014I Journalarkiv sykehjem/rehabiliteringsenheten 1367 P3014J Pasientrelatert utstyr, sykehjemsenheten P3014L Nødstrøm Iddebo og Halden Sykehjem P3015 Utearealer ved samtlige sykehjem P3016 Byggningsmessig oppgradering alle sykehjem P3017 Bekkenvaskere - Halden Sykehjem P3019 Utbedring av sykehjemskjøkken - Enhet sykehjem P3033 Pasientrelatert utstyr - Intermediær P3047 Utbedring avdelingskjøkken, Iddebo P3058 Iddebo sykehjem - Fyranlegg P3065 Båstadlund dagsenter P3066I Pauserom HS P4019 Brekkerød P5013 KONSERVATIVEN BRANNSIKRING P5049 Leiligheter Os Tistedal P5054 Halden Skatepark P5064 ENØK-tiltak Biblioteket P5089 Inventar og dører biblioteket P6202 Utbedring spunt Fosseveien P6221 HAARBYFJELLET VANN OG AVLØP (VA) P6233 Ystehede - Sofienberg P6237 Ringledning vann P6243B Separering Skiveien P6243E Separering Høstbakken P6246 VA Svingen - Røsnæskilen P6248I Vann Karl Johans gate P6248J Vann Skoveien Tistedal P6252 Knardal separering P6254 Flatland separering P6255 Vårstien-Sommeroveien separering P6256 Grimsrødhøgda III VA P6259 Alfheim - Lorangløkka - Stenerød - Hjortsberg: Separering P6265 VA folkvang skole P6266 Håkevika VA-anlegg P6268 Forprosjekt Remmen Renseanlegg Side 123

124 P6269 ROS-plan P6270 Prosjektering P6342 Avløp Bollerød P6343 Torget Avløp P6344 Watvedtveien Avløp P6345J AvløpLegangersgate-Bjerkeveien P6345M Avløp Hovsveien P6345R Avløp Refneveien P6345S Avløp Tosshullet-Øbergveien P6345U Rehab. Av avløpspumpestasjon P6346 Gr.høgda II parsell Våkemark P6347 Øbergveien + gamle Øberg P7112 Opprustning av sentrum P7139 Gang- og sykkelvei Tistdal skole P7140 Gangsti Eskeviken - Folkevang P7150A ENØK P7150B ENØK og SD i bygninger P7158 Fortau fra Busterudkleiva til Båstadlund skole P7159 Re-/asfaltering P7160 Trafikksikkerhetsmidler P7163 Gang- og sykkelveier P7164 B.R.A. veien- fortau sydsiden fra Spurveveien til Eklundveien P7165 Hovsveien - fortau fra Vekterveien til Soldatveien P7166 Løkkeveien - fortau fram til Oskleiva P7167 Sofienlund - belysning langs privat vei P7169 BRA veien fortau syds fra spurv til eklund P7170 Løkkeveien fortau frem til oskleiva P7171 Hovsveien fortau fra vekter til soldat P7172 Gang og sykkelveier P7173 Grusveier P7174 Kontroll og nødvendig utbedring av bruer P7175 Trafikksikkerhetstiltak P7176 Grøfting langs Hovsveien P7177 Løkkebergveien gatelys og fortau P7178 Park; lekeplassutstyr trær og turstier P7179 Asfaltering P8030 Nye garderober - Halden Stadion P8066 Natursteinmur Svenskagt P8119 Opprustning av kommunale lekeplasser P8120 Reguleringsarbeid fremtidige prosjekter Rebevilgninger P1007 Nødstrømsaggregat - Rådhuset P1033 E-handel - Oppstart P3050 Startlån P3054 Utbedringer - Dagsenter P5008 Remmen svømmehall P6225 VAR P7026 Målesystemer P7150A ENØK SUM Nye investeringer Investeringsbudsjettet Side 124

125 Side 125 Prosjekt Prosjektnavn Regnskap Budsjett Rebevilgning Vedtatt budsjett 2013 Endring P2091 Hjortsberg Skole , , , ,00 ( ,00) P2092G Os skole , , , ,00 - P2092H Os skole forprosjekt , , ,00 - P2099 Pcb-armatur skoler , , ,00 - P2103 Diverse utstyr og læremidler i skoler og barnehager , , ,00 P2104 Uforutsette utgifter , , ,00 ( ,00) P2105 Øvrige investeringer i henhold til prioriteringer , , ,00 - P2107 Dører - Hjortsberghallen , , , ,00 (56 544,00) P2172 Prestebakke skole , , , ,00 ( ,00) P2173C OSB 2010 Gimle skole , , , , ,00 P2173H OSB 2010 Prestebakke skole , ,00 ( ,00) P2176 Heis Hjortsberghallen , , ,00 - P3005 Rehabilitering av 9 leiligheter - Karrestad Aldershjem , , , ,00 (44 793,00) P3011 Sikringstiltak, Bergheim Trygdeboliger , , , ,00 P3012 Universell utforming (Krisepakken 2009) , , , ,00 - P3014G Legemiddelhåndtering sykehjemsenheten , , , ,00 ( ,00) P3014I Journalarkiv sykehjem/rehabiliteringsenheten , , , ,00 ( ,00) P3014J Pasientrelatert utstyr, sykehjemsenheten , , , ,00 (298,00) P3014L Nødstrøm Iddebo og Halden Sykehjem , , , ,00 ( ,00) P3014P Sentral legionelladesinfeksjon ,00 ( ,00) P3015 Utearealer ved samtlige sykehjem , , , ,00 1,00 P3016 Byggningsmessig oppgradering alle sykehjem , , , ,00 ( ,00) P3017 Bekkenvaskere - Halden Sykehjem , , ,00 P3019 Utbedring av sykehjemskjøkken - Enhet sykehjem , , , ,00 P3033 Pasientrelatert utstyr - Intermediær , , , ,00 ( ,00) P3047 Utbedring avdelingskjøkken, Iddebo , , , ,00 (29 385,00) P3058 Iddebo sykehjem - Fyranlegg , , ,00 - P3065 Båstadlund dagsenter , , , , ,00 P3066I Pauserom HS , , ,00 - P3066L Arkivskap Idd , , ,00 ( ,00) P4019 Brekkerød , , , ,00 - P5013 KONSERVATIVEN BRANNSIKRING , , , ,00 (71,00) P5049 Leiligheter Os Tistedal , , , ,00 (41 277,00) P5054 Halden Skatepark , , , ,00 (22 461,00) P5064 ENØK-tiltak Biblioteket , , , ,00 (211,00) P5089 Inventar og dører biblioteket , , ,00 - P6202 Utbedring spunt Fosseveien , , , ,00 ( ,00) P6219 BØ - ASPEDAMMEN (VANN OG AVLØP) , , ,00 (70 710,00) P6221 HAARBYFJELLET VANN OG AVLØP (VA) , , , ,00 (25,00)

126 Side 126 P6227 Remmen kunnskapspark VVA , , ,00 ( ,00) P6233 Ystehede - Sofienberg , , , ,00 ( ,00) P6237 Ringledning vann , , , ,00 ( ,00) P6243B Separering Skiveien , , , ,00 18,00 P6243E Separering Høstbakken , , , , ,00 P6246 VA Svingen - Røsnæskilen , , , ,00 (3 669,00) P6248I Vann Karl Johans gate , , , ,00 ( ,00) P6248J Vann Skoveien Tistedal , , , ,00 ( ,00) P6252 Knardal separering , , , ,00 ( ,00) P6254 Flatland separering , , , ,00 ( ,00) P6255 Vårstien-Sommeroveien separering , , , , ,00 P6256 Grimsrødhøgda III VA , , , ,00 ( ,00) P6259 Alfheim - Lorangløkka - Stenerød - Hjortsberg: Separering , , , ,00 ( ,00) P6265 VA folkvang skole , , ,00 - P6266 Håkevika VA-anlegg , , , , ,00 P6268 Forprosjekt Remmen Renseanlegg , , , , ,00 P6269 ROS-plan , , , , ,00 P6270 Prosjektering , , , ,00 (81 073,00) P6304 Avløpsplan Prestebakke , , ,00 ( ,00) P6342 Avløp Bollerød , , , ,00 ( ,00) P6343 Torget Avløp , , , , ,00 P6344 Watvedtveien Avløp , , , ,00 ( ,00) P6345H Avløp Schultz-Dyrendal-Rodeløkka , , ,00 ( ,00) P6345J AvløpLegangersgate-Bjerkeveien , , , ,00 (53 383,00) P6345M Avløp Hovsveien , , , ,00 ( ,00) P6345R Avløp Refneveien , , , ,00 ( ,00) P6345S Avløp Tosshullet-Øbergveien , , , ,00 (26 600,00) P6345U Rehab. Av avløpspumpestasjon , , , ,00 (44 675,00) P6346 Gr.høgda II parsell Våkemark , , , ,00 (46 956,00) P6347 Øbergveien + gamle Øberg , , , ,00 ( ,00) P6601 Utbedring av tilfluktsrom , ,00 ( ,00) P7112 Opprustning av sentrum , , , ,00 (24 149,00) P7139 Gang- og sykkelvei Tistdal skole , , , ,00 (94 773,00) P7140 Gangsti Eskeviken - Folkevang , , ,00 - P7150A ENØK , , , ,00 P7150B ENØK og SD i bygninger , , , ,00 (91 289,00) P7158 Fortau fra Busterudkleiva til Båstadlund skole , , , , ,00 P7159 Re-/asfaltering , , , ,00 - P7160 Trafikksikkerhetsmidler , , , ,00 ( ,00) P7163 Gang- og sykkelveier , , ,00 -

127 Side 127 P7164 B.R.A. veien- fortau sydsiden fra Spurveveien til Eklundveien , , ,00 - P7165 Hovsveien - fortau fra Vekterveien til Soldatveien , , ,00 - P7166 Løkkeveien - fortau fram til Oskleiva , , ,00 - P7167 Sofienlund - belysning langs privat vei , , ,00 - P7169 BRA veien fortau syds fra spurv til eklund , , ,00 - P7170 Løkkeveien fortau frem til oskleiva , , ,00 - P7171 Hovsveien fortau fra vekter til soldat , , ,00 - P7172 Gang og sykkelveier 5 640, , , ,00 (40,00) P7173 Grusveier , , , ,00 ( ,00) P7174 Kontroll og nødvendig utbedring av bruer 5 405, , , ,00 (5 405,00) P7175 Trafikksikkerhetstiltak , , , , ,00 P7176 Grøfting langs Hovsveien , , ,00 - P7177 Løkkebergveien gatelys og fortau , , ,00 - P7178 Park; lekeplassutstyr trær og turstier , , , ,00 (10 811,00) P7179 Asfaltering , , , ,00 ( ,00) P8030 Nye garderober - Halden Stadion , , , ,00 - P8066 Natursteinmur Svenskagt , , , ,00 (34 739,00) P8119 Opprustning av kommunale lekeplasser , , , ,00 (10 811,00) P8120 Reguleringsarbeid fremtidige prosjekter , , ,00 - SUM Rebevilgninger , , , ,00 ( ,00)

128 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Lars Vidar Hennum Hansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Prosjektliste- bolk 3 Ikke utsendte vedlegg Avslutning av investeringsprosjekter - bolk 3 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Anne Wahlstrøm Sammendrag av saken: Rådmannen fremmer med dette 101 investeringsprosjekter til formell avslutning av kommunestyret. Alle prosjektene har fått sin finansiering i forbindelse med vedtak i regnskapssakene de ulike årene. Rådmannen har allerede fremmet to tilsvarende saker for kommunestyret. Rådmannen fortsetter arbeidet med å legge frem prosjekter til avslutning løpende og uten opphold til alle prosjekter ferdigstilt før har fått sin formelle avslutning. Rådmannens innstilling: 1. Følgende prosjekter vedtas avsluttet og mer/mindreforbruk føres mot ubrukte lånemidler avsluttede prosjekter. Saksutredning: Rådmannen er kjent med at formelle avslutninger av investeringsprosjekter har vært mangelfull i Halden kommune. Av totalt ca 830 prosjekter som er gjennomført i perioden 2000 til 2011 har ca 270 prosjekter fått sin formelle avslutning av kommunestyret frem til august Det betyr at det da var rundt 560 prosjekter som ikke var formelt avsluttet. Inkludert prosjektene i denne saken vil nå 193 av disse være avsluttet. De fleste av disse er prosjekter fra tiden før Med ett så stort etterslep på avslutninger vurderer rådmannen det som svært ressurskrevende å følge vedtatt rutine/reglement for avslutninger. I tillegg har flere av prosjektlederne fra den tiden sluttet i kommunen. Side 128

129 Rådmannen er ikke tilfreds med et slikt etterslep, og har på bakgrunn av dette endret rutinene for avslutning av prosjekter fra De nye rutinene og kontrollrutinene inngår i kommunens internkontroll. Til behandling i dette møtet vil det også foreligge fullstendige avslutninger av nye prosjekter (ferdigstilt i 2012) som blir forelagt kommunestyret etter de nye rutinene. Rådmannen vil fortsette å fremme tilsvarende avslutningssaker for kommunestyret til listen er tømt, med mindre kommunestyret ikke godtar denne formen for avslutning. Rådmannen vil være forsiktig med å tidfeste avslutningsprosessen, men antar at de fleste vil kunne være avsluttet innen sommeren I avslutningene som her fremmes er eventuelle mer/mindreforbruk vedtatt inndekket/avsatt i form av vedtak knyttet til regnskapsavleggelsene de ulike årene. Denne saken knytter seg dermed til formell avslutning i forhold til bevilgningene som er gitt de ulike årene. I noen av sakene er bevilgning gitt og registrert i selskapet Halden Kommunale Eiendomsselskap (HKE), og ved avvikling av selskapet er kun regnskapstransaksjonene overført kommunens regnskap, og ikke budsjettbevilgningene. Det vil derfor, for noen av prosjektene, fremkomme avvik mellom bevilgning og forbruk som i realiteten ikke er korrekt. Avslutning av de enkelte prosjektene vil ikke medføre behov for låneopptak da de er finansiert med ubrukte lånemidler hvert enkelt år. Dette er midler som var tiltenkt å finansiere andre prosjekter som det av ulike grunner ikke har blitt noe av, eller er utført til en lavere kostnad enn budsjettert. For å få en total oversikt over status på ubrukte lånemidler må alle prosjekter før 2012 avsluttes. I forbindelse med budsjett 2012 kom det en presisering fra departementet vedrørende årsavhengighet for bevilgninger i investeringsbudsjettet (Se de enkelte prosjektrapportene). Dette betyr at alle prosjekter med mindreforbruk pr. utgangen av 2011 er trukket inn (budsjettjustert), slik at budsjettbevilgningen er lik forbruket. Dersom noen av disse prosjektene også løper i 2012 har de fått ny bevilgning i 2012, og tar ikke med seg bevilgninger fra tidligere år. Veien videre Det er etablert ny rutine vedrørende oppfølging og avslutning av investeringsprosjekter. Det er også etablert rutiner i kommunens internkontroll knyttet til regnskapet som sådan. Dette vil forhåpentligvis sikre at slike situasjoner ikke oppstår igjen, og en bedre informasjonsflyt vil tilfalle bevilgende myndighet, noe rådmannen vurderer som essensielt. Alternative løsninger Kommunestyret kan opprettholde kravet om revidering av alle prosjekter over 3 mkr, og kan kreve at tilleggsdokumentasjon, herunder; anskaffelses- og anbudsdokumenter, vedtaksdokumenter, tilskuddsbrev og lignende skal fremlegges før avslutning vedtas. Dette vil være i hht kommunens eget reglement for prosjekter over 3 mkr. Kommunestyret kan også plukke ut enkeltprosjekter man ikke ønsker å vedta avslutning på etter den forenklede formen, og be om at disse følger vanlig avslutningsrutine. Vurdering av løsningsmulighetene Rådmannen vurderer denne forenklede avslutningsformen til å kunne medføre mangelfull informasjonsflyt vedrørende prosjektstyring i Halden Kommune overfor bevilgende myndighet, og erkjenner at dette ikke er en heldig situasjon. På den annen side er ressursene så vidt knappe at rådmannen vurderer det som uhensiktsmessig å avsette tid og penger til dette sett i lys av andre Side 129

130 viktigere oppgaver. I all den tid prosjekter med ramme over 3 mkr skal revideres og behandles i kontrollutvalget vil det medføre økte kostnader også utover de interne ressurskostnadene. Formelt sett skal alle prosjekter avsluttes med en beskrivelse av hva og til hvilken kostnad prosjektene er gjennomført, sammen med prosjektleders kommentarer til gjennomføringen. En slik avslutning vil gi bevilgende myndighet innsikt i hvordan ressursene er brukt og hva resultatet av bevilgningen har blitt. Her vil også årsaker til mer/mindreforbruk komme klart frem, og gi politikere raskere styringsinformasjon. Konklusjon Sett i lys av tilgjengelige administrative ressurser, og kommunens økonomiske situasjon mener rådmannen at en forenklet prosjektavslutningsprosess er å foretrekke fremfor en prosess etter gjeldende rutiner. En rask avslutning av disse prosjektene vil også sikre kvaliteten på investeringsregnskapet og gi bedre kontroll på ubrukte lånemidler. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Elin Cathrine Hagen Side 130

131 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Diverse maskiner og utstyr 2001, 2002 P8000,P80001,P8002,P8003,P8004,P8005,P8006,P8007 Teknisk drift Prosjektbeskrivelse: Diverse innkjøp av biler, maskiner og utstyr. Regnskapssammendrag P8000 VOLVO F-12 4X Kjøp av transportmidler ,00 0,00 Totalt P ,00 0, ,00 P8001 MAN RENOVASJONSBIL Kjøp av transportmidler ,00 0,00 Totalt P ,00 0, ,00 P8002 FOTBALLMÅL HALDEN STADION Nyanlegg ,00 0,00 Totalt P ,00 0, ,00 P8003 MITSUBIZHI VAREBIL AA Kjøp av transportmidler ,68 0,00 Totalt P ,68 0, ,68 P8004 HOLDER KOMBIMASKIN Kjøp av maskiner , ,00 Totalt P , , ,50 P8005 TANKBIL Kjøp av transportmidler 1 590, ,00 P8005 TANKBIL Avsetning til ubundne kapitalfond ,00 0,00 Totalt P , , ,00 P8006 RISUM GRUSBANE Nærmiljøanlegg ,70 0,00 Totalt P ,70 0, ,70 P8007 STRØSKUFF HJULLASTER Kjøp av maskiner(stengt, FEIL ART INVESTERING) ,00 0,00 Totalt P ,00 0, , ,88 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,88 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 131

132 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Lekeplasser 2002, 2003, P8008, P8010, P8015 Teknisk Prosjektbeskrivelse: Opprusting og opparbeidelse av kommunale lekeplasser i perioden 2002 til Regnskapssammendrag P8008 LEKEPLASSER Lekeplasser , ,00 Totalt P , , ,40 Totalt P , ,00 P8013 LEKEPLASSER Nyanlegg ,53 0,00 P8013 LEKEPLASSER Lekeplasser 0, ,00 P8013 LEKEPLASSER Merverdiavgift investeringsregnskapet 5 463,97 0,00 Totalt P , , ,50 P8015 LEKEUTSTYR Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 3 250,81 0,00 P8015 LEKEUTSTYR Nyanlegg , ,00 P8015 LEKEUTSTYR Merverdiavgift investeringsregnskapet ,00 0,00 Totalt P , , ,83 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,07 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 132

133 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Tribunetak Halden Stadion, Høytalere Halden Stadion P8010, P8018 Eiendom Prosjektbeskrivelse: Bytte av tak på tribunen til Halden Stadion og innkjøp av nytt høyttaleranlegg. Regnskapssammendrag P8010 TRIBUNETAK HALDEN STADION Andre overføringsutgifter , ,00 Totalt P , ,00 0,00 P8018 IDRETTSUTSTYR, HØYTALERE HALDEN STADION Nyanlegg , ,00 P8018 IDRETTSUTSTYR, HØYTALERE HALDEN STADION Merverdiavgift investeringsregnskapet ,00 0,00 Totalt P , , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,00 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 133

134 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Utbedring Ishallen 2004 P8023 Egil Hult Prosjektbeskrivelse: Utbedring av Halden Ishall. Regnskapssammendrag P8023 UTBEDRING ISHALLEN Nyanlegg ,67 0,00 P8023 UTBEDRING ISHALLEN Merverdiavgift investeringsregnskapet ,36 0,00 Totalt P ,03 0, ,03 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 134

135 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Tidtakerbu Halden stadion 2010 P8031 Egil Hult Prosjektbeskrivelse: Bygging/oppgradering av ny tidtakerbu og garderobeanlegg ved Halden Stadion. Regnskapssammendrag P8031 TIDTAKERBU HALDEN STADION (IDRETT) Kjøregodtgjørelse 735,00 0,00 P8031 TIDTAKERBU HALDEN STADION (IDRETT) Overnatting/diett/kost 160,00 0,00 P8031 TIDTAKERBU HALDEN STADION (IDRETT) Andre transportutgifter 32,00 0,00 P8031 TIDTAKERBU HALDEN STADION (IDRETT) Inventar og utstyr 0, ,00 P8031 TIDTAKERBU HALDEN STADION (IDRETT) Nyanlegg , ,00 P8031 TIDTAKERBU HALDEN STADION (IDRETT) Merverdiavgift investeringsregnskapet ,40 0,00 P8031 TIDTAKERBU HALDEN STADION (IDRETT) Byggelånsrenter ,61 0,00 Totalt P , , ,39 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,39 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 135

136 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Brannbil P8036 Jens Lindstrøm Prosjektbeskrivelse: Kjøp av ny brannbil. Regnskapssammendrag P8036 BRANNBIL Kjøp av transportmidler 0, ,00 P8036 BRANNBIL Kjøp av maskiner ,60 0,00 P8036 BRANNBIL Merverdiavgift investeringsregnskapet ,40 0,00 Totalt P , , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,00 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 136

137 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Bauta Tista senteret 2005 P8038 Teknisk drift Prosjektbeskrivelse: Statue kjøpt av Lise Amundsen i forbindelse med opparbeidelse av grøntområde ved parkeringsplassen mot Høvleriet. Regnskapssammendrag P8038 BAUTA TISTASENTERET Nyanlegg , ,00 P8038 BAUTA TISTASENTERET Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,30 0,00 P8038 BAUTA TISTASENTERET Konsulenttjenester 2 400,00 0,00 P8038 BAUTA TISTASENTERET Merverdiavgift investeringsregnskapet 5 434,62 0,00 Totalt P , , ,12 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,12 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 137

138 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Maskinutstyr P8254 Geir Aarbu Prosjektbeskrivelse: Kjøp av maskiner og utstyr til anleggsmaskiner. Blant annet en Volvo Beltegraver, Dumper, med mer. Regnskapssammendrag P8054 Maskinutstyr 2008, komunalteknikk Kjøp av driftsmidler ,40 0,00 P8054 Maskinutstyr 2008, komunalteknikk Kjøp av transportmidler ,40 0,00 P8054 Maskinutstyr 2008, komunalteknikk Kjøp av maskiner(stengt, FEIL ART INVESTERING) 0, ,00 P8054 Maskinutstyr 2008, komunalteknikk Konsulenttjenester ,00 0,00 P8054 Maskinutstyr 2008, komunalteknikk Merverdiavgift investeringsregnskapet ,60 0,00 P8054 Maskinutstyr 2008, komunalteknikk Byggelånsrenter ,64 0,00 Totalt P , , ,04 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,04 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 138

139 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Regulering av Havneområdet P8055 John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Kostnader vedrørende reguleringsplanen til Tyska, Mølen og Hollenderen. Regnskapssammendrag P8055 Regulering av havneområdet 2008,jmf møte Andre utgifter ,00 0,00 P8055 Regulering av havneområdet 2008,jmf møte Konsulenttjenester ,60 0,00 P8055 Regulering av havneområdet 2008,jmf møte Dokumentavg. og tinglysningsgebyr ,00 0,00 P8055 Regulering av havneområdet 2008,jmf møte Merverdiavgift investeringsregnskapet ,90 0,00 P8055 Regulering av havneområdet 2008,jmf møte Byggelånsrenter ,34 0,00 Totalt P ,84 0, ,84 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,84 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 139

140 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Fiskebrygga utbedring av bryggekant 2011 P8056 John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Reparasjon av kaifront utført av Leif Grimsrud. Regnskapssammendrag P8056 Fiskebrygga utbedring av bryggekant Edb/IT-utstyr/programvare ,00 0,00 P8056 Fiskebrygga utbedring av bryggekant Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) ,00 0,00 P8056 Fiskebrygga utbedring av bryggekant Bygningsmessige arbeider (arbeid) ,00 0,00 P8056 Fiskebrygga utbedring av bryggekant Nyanlegg 0, ,00 P8056 Fiskebrygga utbedring av bryggekant Konsulenttjenester ,60 0,00 P8056 Fiskebrygga utbedring av bryggekant Prosjektering ,70 0,00 P8056 Fiskebrygga utbedring av bryggekant Internoverf. til kommunalteknikk ,10 0,00 P8056 Fiskebrygga utbedring av bryggekant Merverdiavgift investeringsregnskapet ,58 0,00 P8056 Fiskebrygga utbedring av bryggekant Byggelånsrenter ,38 0,00 Totalt P , , ,36 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,36 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 140

141 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Havn- kjøp av jernbanebryggen P8062 John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Kjøp av jernbanebryggen vedtatt i Formannskapet 2010/9 av Regnskapssammendrag P8062 Havn - Kjøp av jernbanebryggen 2010, jmf møte Kjøp av bygg og anlegg ,00 0,00 P8062 Havn - Kjøp av jernbanebryggen 2010, jmf møte Byggelånsrenter 9 024,59 0,00 Totalt P ,59 0, ,59 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,59 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 141

142 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Havn-Traktor 2010 P8063 John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Mottatt forsikringsoppgjør for kjøp av ny traktor til Havna. Forsikringsoppgjør på kroner: ,- Kostnad traktor: eks mva og byggelånsrenter. Hk kostnad: ,13 kroner Regnskapssammendrag P8063 Havn - Traktor, Forsikringsoppgjør 2010, jmf møte Kjøp av transportmidler ,00 0,00 P8063 Havn - Traktor, Forsikringsoppgjør 2010, jmf møte Merverdiavgift investeringsregnskapet ,00 0,00 P8063 Havn - Traktor, Forsikringsoppgjør 2010, jmf møte Byggelånsrenter 6 103,13 0,00 Totalt P ,13 0, ,13 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,13 fratrekk for forsikringsoppgjør på , reel merforbruk: ,13 kroner. Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 142

143 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Fiskebrygga del P8064 John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Dette prosjektet er en videreføring av P8056 Fiskebrygga utbedring av bryggekant. Regnskapssammendrag P8064 Fiskebrygga del Kursutgifter 9 260,00 0,00 P8064 Fiskebrygga del Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) , ,00 P8064 Fiskebrygga del Nyanlegg ,00 0,00 P8064 Fiskebrygga del Konsulenttjenester ,60 0,00 P8064 Fiskebrygga del Kjøp av ekstern arbeidskraft 8 280,00 0,00 P8064 Fiskebrygga del Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P8064 Fiskebrygga del Byggelånsrenter ,27 0,00 Totalt P , ,00 0,23 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0,23 prosjektet avsluttes formelt i balanse, dette på grunn av årsavhengighet. Mindreforbruket på opprinnelig budsjett har blitt trukket inn i årsavslutningen. Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 143

144 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Omsorgsboliger brygga og Kultursal brygga» «2009» «P3032 P3057 P5012 P5018 P5019» «Eiendomsavdelingen» Prosjektbeskrivelse: «Prosjektene i denne saken gjelder byggingen av såvell omsorgsboligene som kultursalen, samt inventar og utstyr i begge. Prosjektene fikk sin bevilgning i budsjettet for 2005, og inventarprosjektet på omsorgsboligene i Totalt medfører samlet bevilgning 156 mkr, og totale kostnader i perioden frem til og med 2009 beløper seg til 176,4 mkr; et merforbruk på 20,4 mkr. Byggeprosjektene ble sett under ett, og er hovedsakelig kostnadsført på prosjekt P5012 Brygga Kultursal. Prosjektet er delvis finansiert med bruk av tilskuddsmidler (17 mkr), samt låneopptak i husbanken (64 mkr omsorgsboliger). Tilskuddsmidlene var ikke budsjettert og har således vært med på å dekke inn merforbruket på 20 mkr. Side 144

145 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Ny heis biblioteket» «2002» «P5006» Prosjektbeskrivelse: «Installasjon av ny heis i biblioteket. Prosjektet fikk sin bevilgning i 2001 i HKE med ,- og ble ferdigstilt i 2002 med et totalt forbruk på ,80; et merforbruk på ,80. Prosjektet er finansiert med bruk av ubundne investeringsfond i både 2001 og Samtidig er merforbruket dekket inn i regnskapssakene begge årene. Regnskapssammendrag P5006 NY HEIS BIBLIOTEK Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) ,80 0,00 P5006 NY HEIS BIBLIOTEK Bygningsmessige arbeider (varer) 3 436,00 0,00 P5006 NY HEIS BIBLIOTEK Nyanlegg 0, ,00 P5006 NY HEIS BIBLIOTEK Andre utgifter 7 700,50 0,00 P5006 NY HEIS BIBLIOTEK Avsetning til ubundne kapitalfond ,50 0,00 Totalt P , , ,80 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,80 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 145

146 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Halden Stadion» «2002» «P5007» Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag «Prosjektet fikk sin finansiering i sak 103/02 vedrørende Halden Stadion/studentboliger. Følgende ble vedtatt: Halden kommune overtar lån vedr. utbygging av Halden Stadion fra Halden stadionutvikling as. Lånet overtas i hht garanti for finansiering på kr. 2.5 mill ( K.sak ). Formannskapet tar stilling til resten av ØKON s innstilling når kontrakt foreligger. Før overdragelse finner sted skal det foreligge endelig avtale mellom idrettsrådet og Studentsamskipnaden. Vedtaket er ikke budsjettjustert og fremkommer dermed som et avvik. P5007 HALDEN STADION (2002) Inventar og utstyr 0, ,00 P5007 HALDEN STADION (2002) Nyanlegg ,03 0,00 P5007 HALDEN STADION (2002) Kjøp av bygg og anlegg ,00 0,00 Totalt P , , ,03 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,03 Prosjektet har fått sin finansiering i sak 103/02 samt i de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 146

147 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Inventar og utstyr Biblioteket» «2000» «P5020» Prosjektbeskrivelse: «Inventar og utstyr på biblioteket i Prosjektet fikk sin bevilgning i investeringsbudsjettet samme år på ,- Totalt har prosjektet forbrukt ; et mindreforbruk på ,- Regnskapssammendrag P5020 INVENTAR/UTSTYR BIBLIOTEKET Inventar og utstyr , ,00 P5020 INVENTAR/UTSTYR BIBLIOTEKET Edb/IT-utstyr/programvare , ,00 Totalt P , , ,28 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 147

148 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Inventar mellombygget» «2001» «P5021» Prosjektbeskrivelse: «Anskaffelse av inventar mellombygget (mellom kino og kulturskole). Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjettet for 2001 på ,- Det er forbrukt ; et mindreforbruk på ,- Regnskapssammendrag P5021 INVENTAR MELLOMBYGGET Inventar og utstyr , ,00 Totalt P , , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 148

149 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «IT biblioteket» «2002» «P5022» Prosjektbeskrivelse: «Anskaffelse av IT-utstyr i biblioteket Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjettet for 2002 på ,- Det er forbrukt ; et mindreforbruk på ,- Regnskapssammendrag P5021 INVENTAR MELLOMBYGGET Inventar og utstyr , ,00 Totalt P , , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 149

150 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Kjøp av aksjer til Inkubator» «2003» «P5023» Prosjektbeskrivelse: «Anskaffelse av aksjer i Inkubator i Prosjektet er ikke budsjettert og avsluttes dermed med et merforbruk i hht budsjett på ,-. Prosjektet er finansiert med bruk av bundne fond. Regnskapssammendrag P5023 NÆRINGINGSAVDELINGEN Andre overføringsutgifter ,00 0,00 P5023 NÆRINGINGSAVDELINGEN Kjøp av aksjer og andeler ,00 0,00 Totalt P ,00 0, ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 150

151 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Kunstgressbaner» «2010» «P5029 P5039 P5040» Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag «Denne saken består av 3 kunstgressprosjekter. 2 på strupe og 1 i Tistedal. Prosjektene avsluttes med ett merforbruk i hht budsjett, men merforbruket er finansiert med tippemidler som ikke ble budsjettert, og dermed ikke vises i sammendraget under. Totalt er prosjektene tilgodesett med 3,35 mkr i tippemidler. Prosjektene avsluttes dermed med et merforbruk på ,-, men har da i tillegg mottatt 3, ,- i tippemidler som har finansiert merforbruket. P5029 Kunstgress Strupe Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr 5 770,00 0,00 P5029 Kunstgress Strupe Inventar og utstyr 0, ,00 P5029 Kunstgress Strupe Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 0, ,00 P5029 Kunstgress Strupe Nyanlegg ,00 0,00 P5029 Kunstgress Strupe Internoverf. til sentraladm./felles ,00 0,00 P5029 Kunstgress Strupe Merverdiavgift investeringsregnskapet ,00 0,00 P5029 Kunstgress Strupe Byggelånsrenter ,71 0,00 P5029 Kunstgress Strupe Morarenter ,62 0,00 Totalt P , , ,33 P5039 Tippemidler 7'er bane på Strupe Nyanlegg 0, ,00 Totalt P5039 0, , ,00 P5040 Kunstgressbane Tistedal Nyanlegg , ,00 P5040 Kunstgressbane Tistedal Merverdiavgift investeringsregnskapet ,12 0,00 P5040 Kunstgressbane Tistedal Byggelånsrenter ,16 0,00 P5040 Kunstgressbane Tistedal Morarenter 554,81 0,00 Totalt P , , ,03 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 151

152 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Alarm og nøkkelkort Rockehuset» «2010» «P5033» Prosjektbeskrivelse: «Anskaffelse av alarmsystem og nøkkelkort på Rockehuset i Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjett 2009 på ,- og avsluttes med et merforbruk på ,-. Hovedårsaken til merforbruket var en misforståelse i forhold til om bevilgningen var før eller etter mva. Regnskapssammendrag P5033 Alarm og nøkkelkort Rockehuset Inventar og utstyr ,00 0,00 P5033 Alarm og nøkkelkort Rockehuset Nyanlegg 0, ,00 P5033 Alarm og nøkkelkort Rockehuset Internoverf. til sentraladm./felles 2 250,00 0,00 P5033 Alarm og nøkkelkort Rockehuset Merverdiavgift investeringsregnskapet ,00 0,00 P5033 Alarm og nøkkelkort Rockehuset Byggelånsrenter 2 325,00 0,00 Totalt P , , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 152

153 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Diverse kulturprosjekter» «2010» «P5043 P5046 P5056 P5057 P5058 P5061 P5062 P5063 P5066 P5067 P5069 P5070 P5071 P5072 P5074» Prosjektbeskrivelse: «Denne rapporten omhandler en rekke prosjekter innenfor kultursektoren som fikk sine bevilgninger i 2010 og Prosjektene avsluttes med et merforbruk på , men av dette er ,- finansiert med tilskudd til ladestasjoner for Elbiler, og ,- er trukket inn som mindreforbruk på prosjekt P 5056 (utstyr Halden stadion), ,- trukket inn på prosjekt P5057 (Inventar og utstyr bibliotek og tilfluktsrom), ,- er trukket inn på prosjekt P5066 (ungdomshus branntiltak) og ,- er trukket inn på P5067 (instrumenter kulturskolen) i forbindelse med årsavhengighet knyttet til investeringsbevilgninger. Dermed er det totalt sett ett reelt mindreforbruk på disse kulturprosjektene på ,-. Likevel avsluttes prosjektene formelt med et merforbruk på ,- Regnskapssammendrag Side 153

154 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Busslomme Prix-Trymsvei» «2002» «P7035» Prosjektbeskrivelse: «Omlegging av busslomme ved Prix-butikken i Trymsvei (Gamle Odd-Berg) i 2001 og Prosjektet er ikke registrert med budsjettmidler i verken 2001 eller Dette kan ha sammenheng med at vedtatte investeringer disse årene ikke er registrert på enkeltprosjekter. Prosjektet er finansiert med bruk av lån begge årene på til sammen ,87.» Regnskapssammendrag P7035 BUSSLOMME PRIX TRYMSVEI Grøfting ,00 0,00 P7035 BUSSLOMME PRIX TRYMSVEI Nyanlegg ,87 0,00 P7035 BUSSLOMME PRIX TRYMSVEI Dokumentavg. og tinglysningsgebyr 2 946,00 0,00 Totalt P ,87 0, ,87 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,87 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 154

155 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Diverse ikke-gjennomførte prosjekter» «P7036, P7038, P7044» Prosjektbeskrivelse: «Prosjekter som er registrert med budsjettmidler, men som av en eller flere grunner ikke har blitt gjennomført eller belastet. Det er ikke funnet årsaker/grunner til at prosjektene ikke har belastninger.» Totalt mindreforbruk på disse prosjektene er ,-. Mindreforbruket inngår i de årlige avslutninger av investeringsregnskapet. Regnskapssammendrag P7036 INFO-MATERIELL SKOLE/BARNEHAGE Nyanlegg 0, ,00 Totalt P7036 0, , ,00 P7038 MEDLEMSKAP I "BARNAS TRAFIKKLUBB" Nyanlegg 0, ,00 Totalt P7038 0, , ,00 P7044 ØVRE BANKEGT Asfaltering 0, ,00 Totalt P7044 0, , ,00 P7049 GIMLEVEIEN KRYSS LØKKEVEIEN Nyanlegg 0, ,00 Totalt P7049 0, , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 155

156 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Gå til skole kampanje» «2005» «P7037» Prosjektbeskrivelse: «Skilting og andre sikringstiltak i forbindelse med «gå til skole»- kampanje som varte fra 2001 til Forbruket er finansiert med låneopptak og tilskuddsmidler. Merforbruket er på ,07 og er finansiert hvert enkelt år med bruk av lån. Regnskapssammendrag P7037 "GÅ TIL SKOLE" KAMPANJE Nyanlegg , ,00 P7037 "GÅ TIL SKOLE" KAMPANJE Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,00 0,00 P7037 "GÅ TIL SKOLE" KAMPANJE Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P7037 "GÅ TIL SKOLE" KAMPANJE Merverdiavgift investeringsregnskapet ,75 0,00 Totalt P , , ,07 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,07 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 156

157 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Barnas Trafikkforum» «2003» «P7039» Prosjektbeskrivelse: «Det ble bevilget ,- til Barnas Trafikkforum i Det er kun utgiftsført 6.084,- i 2003 på dette prosjektet. Prosjektet avsluttes med et mindreforbruk på ,-. Dette mindreforbruket har inngått i 2003 års avslutning av investeringsregnskapet. Regnskapssammendrag P7039 BARNAS TRAFIKKFORUM Nyanlegg 6 084, ,00 Totalt P , , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,00 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 157

158 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Asfaltering Refneveien» «2002» «P7040» Prosjektbeskrivelse: «Asfaltering av deler av Refneveien utført i 2002.» Prosjektet fikk sin bevilgning på ,- i investeringsbudsjett Prosjektet ble ferdigstilt i 2002 til en total kostnad på ca ,- Mindreforbruket var på ,50, og inngikk i avslutningen av 2002 års investeringsregnskap. Regnskapssammendrag P7040 REFNEVEIEN Asfaltering 0, ,00 P7040 REFNEVEIEN Nyanlegg ,50 0,00 Totalt P , , ,50 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,50 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 158

159 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Asfaltering Orødveien» «2002» «P7041» Prosjektbeskrivelse: «Asfaltering av Orødveien i Prosjektet fikk sin bevilgning på ,- i investeringsbudsjettet for 2002 og er ferdigstilt samme år. Prosjektets totalkostnad ble ,-, noe som ga et merforbruk på kroner. Prosjektet er finansiert med låneopptak samme år, og inngår i avslutning av investeringsregnskapet samme år.» Regnskapssammendrag P7041 ORØDVEIEN Bruk av maskiner 7 796,84 0,00 P7041 ORØDVEIEN Asfaltering 0, ,00 P7041 ORØDVEIEN Nyanlegg ,75 0,00 Totalt P , , ,59 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,59 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 159

160 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Diverse asfalteringsprosjekter i 2002 og 2003» «2003» «P7046, P7047, P7048, P7050, P7051, P7052, P7053, P7054, P7056» Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag «Diverse asfalteringsarbeider utført i årene 2002 og Prosjektene har i all hovedsak fått sin bevilgning i 2002 års investeringsbudsjett. Totalt har disse prosjektene et mindreforbruk på Dette mindreforbruket har gått til reduksjon i bruk av lånemidler i hhv 2002 og 2003, og har fått sin formelle finansiering i avslutning av investeringsregnskapene disse årene. P7046 BAKBANKEN/WALKERSGT Asfaltering 0, ,00 P7046 BAKBANKEN/WALKERSGT Nyanlegg ,69 0,00 Totalt P , , ,69 P7047 KARRESTADVEIEN Asfaltering 0, ,00 P7047 KARRESTADVEIEN Nyanlegg ,00 0,00 Totalt P , , ,00 P7048 BUSTERUDKLEIVA Asfaltering 0, ,00 P7048 BUSTERUDKLEIVA Nyanlegg ,50 0,00 Totalt P , , ,50 P7050 NÆRINGSRØDVEIEN Bruk av maskiner ,74 0,00 P7050 NÆRINGSRØDVEIEN Asfaltering 0, ,00 P7050 NÆRINGSRØDVEIEN Nyanlegg ,48 0,00 Totalt P , , ,22 P7051 RINGVEIEN Bruk av maskiner ,47 0,00 P7051 RINGVEIEN Asfaltering 0, ,00 P7051 RINGVEIEN Nyanlegg ,01 0,00 Totalt P , , ,48 P7052 ULVÅSVEIEN Asfaltering 0, ,00 P7052 ULVÅSVEIEN Nyanlegg ,12 0,00 Totalt P , , ,88 P7053 OS ALLE Bygningsmessige arbeider (varer) 0, ,00 P7053 OS ALLE Asfaltering 0, ,00 P7053 OS ALLE Nyanlegg 372,00 0,00 Totalt P , , ,00 P7054 VESLEVEIEN Bygningsmessige arbeider (varer) 0, ,00 P7054 VESLEVEIEN Asfaltering 0, ,00 P7054 VESLEVEIEN Nyanlegg ,50 0,00 Totalt P , , ,50 P7056 CHR.SVENDSENS GATE Bruk av maskiner ,38 0,00 P7056 CHR.SVENDSENS GATE Bygningsmessige arbeider (varer) 0, ,00 P7056 CHR.SVENDSENS GATE Asfaltering 0, ,00 P7056 CHR.SVENDSENS GATE Nyanlegg ,89 0,00 Totalt P , , ,27 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 160

161 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Diverse veiarbeider/asfaltering i perioden » «2003» «P7058, P7061, P7062, P7065, P7066, P7067, P7069, P7070» Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag «Diverse arbeider med vei, tilknytning til vei og asfaltarbeider i perioden 2002 og Prosjektene dreier seg i all hovedsak om asfaltering, men også noe grunnarbeider i forbindelse med turstien i Remmendalen. Prosjektene fikk sine bevilgninger i 2002 års investeringsregnskap med unntak av arbeidene med vei på Bergheim, samt Turstien i Remmendalen som er behandlet som egne fordelingssaker i Teknisk. Totalt viser disse prosjektene et merforbruk på ,-. Prosjektene fikk sin lånefinansiering i regnskapssakene i hhv 2002 og 2003 hvor merforbruket er vedtatt finansiert av ubrukte lånemidler. P7058 BERGHEIM Nyanlegg ,33 0,00 Totalt P ,33 0, ,33 P7061 TURSTI REMMENDALEN Nyanlegg ,00 0,00 Totalt P ,00 0, ,00 P7062 WATVEDT Nyanlegg ,00 0,00 Totalt P ,00 0, ,00 P7065 GIMLEVEIEN Bygningsmessige arbeider (varer) 0, ,00 P7065 GIMLEVEIEN Nyanlegg ,00 0,00 Totalt P , , ,00 P7066 LÅBYVEIEN Bygningsmessige arbeider (varer) 0, ,00 P7066 LÅBYVEIEN Nyanlegg ,50 0,00 Totalt P , , ,50 P7067 BÅSTADLUNDVEIEN Bygningsmessige arbeider (varer) 0, ,00 P7067 BÅSTADLUNDVEIEN Nyanlegg ,00 0,00 Totalt P , , ,00 P7068 BRØDLØSVEIEN Bygningsmessige arbeider (varer) 0, ,00 P7068 BRØDLØSVEIEN Nyanlegg ,00 0,00 Totalt P , , ,00 P7069 ASFALTARBEIDER Bygningsmessige arbeider (varer) 0, ,00 Totalt P7069 0, , ,00 P7070 FARTSHUMPER EKLUND Nyanlegg , ,00 P7070 FARTSHUMPER EKLUND Byggelånsrenter 100,82 0,00 Totalt P , , ,82 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,65 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 161

162 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Indre Ringvei» «2011» «P 7071» «Geir Aarbu» Prosjektbeskrivelse: «Prosjektet er bevilget i 2005 års investeringsbudsjett med 18 mkr, i 2009 års investeringsbudsjett med 3,5 mkr og i 2010 års investeringsbudsjett med 5,18 mkr til sammen 26,68 mkr. Prosjektet løper med belastninger fra 2005 (prosjektering) via 2009 og 2010 (gjennomføring) til ferdigstillelse i Totalt viser prosjektet en kostnad på 36,4 mkr noe som er 9,7 mkr mer enn budsjettert. Prosjektet er behørig kommentert tidligere og gjentas ikke i denne avslutningssaken. Regnskapssammendrag P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Andre transportutgifter 200,00 0,00 P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr 6 580,00 0,00 P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) ,00 0,00 P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Bygningsmessige arbeider (varer) 210,40 0,00 P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Nyanlegg , ,00 P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Konsulenttjenester ,70 0,00 P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Kjøp av ekstern arbeidskraft ,06 0,00 P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Prosjektering ,80 0,00 P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Kjøp av bygg og anlegg ,00 0,00 P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Dok.avg. og tingl.geb. bygg og anlegg ,00 0,00 P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Internoverf. til sentraladm./felles ,00 0,00 P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Merverdiavgift investeringsregnskapet ,37 0,00 P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Byggelånsrenter ,33 0,00 P7071 Indre ringvei (VEI), jmf møte Morarenter 6 300,00 0,00 Totalt P , , ,72 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,72 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 162

163 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Diverse asfaltarbeider i 2004» «2004» «P7074, P7075, P7076, P7077, P7078, P7079, P7080, P7081, P7082, P7083, P7084, P7085, P7086, P7087» Prosjektbeskrivelse: «Diverse asfaltarbeider på veier i Bevilgningene er gjort i investeringsbudsjettet for Totalt viser prosjektene et merforbruk på ca ,- merforbruket er vedtatt inndekket av ubrukte lånemidler i regnskapssaken i 2004 (avslutning av investeringsregnskap 2004). Regnskapssammendrag P7074 OS ALLE Asfaltering , ,00 P7074 OS ALLE Nyanlegg 2 043,00 0,00 P7074 OS ALLE Merverdiavgift investeringsregnskapet ,43 0,00 Totalt P , , ,49 P7075 ASAKVEIEN Asfaltering , ,00 P7075 ASAKVEIEN Merverdiavgift investeringsregnskapet 6 224,94 0,00 Totalt P , , ,49 P7076 STIGVEIEN Asfaltering , ,00 P7076 STIGVEIEN Merverdiavgift investeringsregnskapet ,28 0,00 Totalt P , , ,00 P7077 NÆRINGSRØDVEIEN Asfaltering , ,00 P7077 NÆRINGSRØDVEIEN Merverdiavgift investeringsregnskapet ,84 0,00 Totalt P , , ,02 P7078 PILVEIEN Asfaltering , ,00 P7078 PILVEIEN Merverdiavgift investeringsregnskapet 842,90 0,00 Totalt P , , ,00 P7079 BUEVEIEN Asfaltering , ,00 P7079 BUEVEIEN Merverdiavgift investeringsregnskapet ,03 0,00 Totalt P , , ,99 P7080 BRIGADEVEIEN Asfaltering , ,00 P7080 BRIGADEVEIEN Nyanlegg 2 000,00 0,00 P7080 BRIGADEVEIEN Merverdiavgift investeringsregnskapet ,84 0,00 Totalt P , , ,90 P7081 DRAGONVEIEN (DELER) Asfaltering , ,00 Totalt P , , ,00 P7082 SVALSRØDVEIEN Asfaltering 4 471, ,00 P7082 SVALSRØDVEIEN Merverdiavgift investeringsregnskapet 326,13 0,00 Totalt P , , ,00 P7083 BLOKKHUSGATA Asfaltering , ,00 P7083 BLOKKHUSGATA Merverdiavgift investeringsregnskapet ,12 0,00 Totalt P , , ,49 P7084 HOVSVEIEN (DEL) Asfaltering -455, ,00 P7084 HOVSVEIEN (DEL) Nyanlegg ,10 0,00 P7084 HOVSVEIEN (DEL) Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg ,50 0,00 P7084 HOVSVEIEN (DEL) Merverdiavgift investeringsregnskapet ,39 0,00 Totalt P , , ,18 P7085 RØDSVEIEN (DEL) Asfaltering , ,00 P7085 RØDSVEIEN (DEL) Merverdiavgift investeringsregnskapet 3 763,16 0,00 Totalt P , , ,00 P7086 ISEBAKKEVEIEN (DEL) Asfaltering , ,00 P7086 ISEBAKKEVEIEN (DEL) Merverdiavgift investeringsregnskapet ,00 0,00 Totalt P , , ,00 P7087 HØVLERIET, ADKOMST TIL REMA Asfaltering , ,00 P7087 HØVLERIET, ADKOMST TIL REMA Merverdiavgift investeringsregnskapet ,87 0,00 Totalt P , , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,56 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 163

164 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Trafikksikkerhet 2004, 2007, 2009» «2004, 2009, 2009» «P7088, P7126, P7137» «Geir Aarbu» Prosjektbeskrivelse: Tiltak for og bedre trafikksikkerheten. Regnskapssammendrag P7088 TRAFIKKSIKKERHET Nyanlegg , ,00 P7088 TRAFIKKSIKKERHET Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg 1 369,35 0,00 P7088 TRAFIKKSIKKERHET Merverdiavgift investeringsregnskapet ,21 0,00 Totalt P , , ,80 P7126 Trafikksikkerhetstiltak Nyanlegg , ,00 P7126 Trafikksikkerhetstiltak Internoverf. til kommunalteknikk 2 419,00 0,00 P7126 Trafikksikkerhetstiltak Merverdiavgift investeringsregnskapet ,10 0,00 P7126 Trafikksikkerhetstiltak Byggelånsrenter ,43 0,00 Totalt P , ,00 0,06 P7137 Trafikksikkerhetsmidler Nyanlegg 0, ,00 P7137 Trafikksikkerhetsmidler Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P7137 Trafikksikkerhetsmidler Byggelånsrenter 1 371,04 0,00 Totalt P , ,00-0,04 Prosjektene avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 164

165 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «PCB Armatur 2005 Lys» «2010» «P7093» «Thor Egil Sætre» Prosjektbeskrivelse: Utbytting av armatur som inneholder PCB. Regnskapssammendrag P7093 PCB ARMATUR 2005 LYS Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 0, ,00 P7093 PCB ARMATUR 2005 LYS Nyanlegg , ,00 P7093 PCB ARMATUR 2005 LYS Matrialer til vedlikehold, påkostning og nybygg 0, ,00 P7093 PCB ARMATUR 2005 LYS Konsulenttjenester ,00 0,00 P7093 PCB ARMATUR 2005 LYS Internoverf. til kommunalteknikk ,97 0,00 P7093 PCB ARMATUR 2005 LYS Merverdiavgift investeringsregnskapet ,50 0,00 P7093 PCB ARMATUR 2005 LYS Byggelånsrenter ,98 0,00 Totalt P , ,00-0,45 Prosjektet avsluttes i forhold til budsjett, dette fordi budsjettbevilgningen ble trukket inn etter de nye reglene for av årsavhengighet. Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 165

166 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Rokkeveien- Hjortefaret fortau 2009 P7097 Geir Aarbu Prosjektbeskrivelse: Mottatt trafikksikkerhets tilskudd, prosjektet skal sees i sammenheng med P7031 og P7032. Regnskapssammendrag P7097 ROKKEVN. - HJORTEFARET FORTAU Inventar og utstyr 0, ,00 P7097 ROKKEVN. - HJORTEFARET FORTAU Nyanlegg 0, ,00 P7097 ROKKEVN. - HJORTEFARET FORTAU Avsetning bundne fond ,00 0,00 Totalt P , , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,- Dette fordi tilskuddet ble avsatt til bundne fond og senere brukt til andre prosjekter, blant annet P7031 og P7032. Side 166

167 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Overtagelse av Flomlysanlegg Fredriksten Festning» «2008» «P7114» «Geir Aarbu» Prosjektbeskrivelse: Utskiftning av det gamle flomlysanlegget ved Fredriksten Festning. Prosjektet var et samarbeid mellom HK, Fredrikstens venner og Mansbachstiftelsen. Sammendraget viser et merforbuk på 4,6 millioner, men da er det ikke hensyntatt samlet inntekt på kroner. HKs andel av kostnader er på tilnærmet kr. Regnskapssammendrag P7114 OVERTAGELSE AV FLOMLYSANLEGG FREDRIKSTE32309 Nyanlegg ,40 0,00 P7114 OVERTAGELSE AV FLOMLYSANLEGG FREDRIKSTE32700 Konsulenttjenester ,20 0,00 P7114 OVERTAGELSE AV FLOMLYSANLEGG FREDRIKSTE32904 Internoverf. til kommunalteknikk 0, ,00 P7114 OVERTAGELSE AV FLOMLYSANLEGG FREDRIKSTE34290 Merverdiavgift investeringsregnskapet ,66 0,00 P7114 OVERTAGELSE AV FLOMLYSANLEGG FREDRIKSTE35001 Byggelånsrenter 1 271,00 0,00 P7114 OVERTAGELSE AV FLOMLYSANLEGG FREDRIKSTE35002 Morarenter 2 952,10 0,00 Totalt P , , ,36 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner mot budsjett, her er det ikke hensyntatt en inntekt på kr som var samarbeidspartnerens andel av finansieringen. Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 167

168 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Rundkjøring Marcus Thranesgate» «2010» «P7117» «Geir Aarbu» Prosjektbeskrivelse: Delprosjekt angående anleggelse av ny rundkjøring i Marcus Thranesgate, dette i forbindelse med innfart vest. Regnskapssammendrag P7117 Rundkjøring Marcus Thranesgate Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr 4 120,00 0,00 P7117 Rundkjøring Marcus Thranesgate Nyanlegg , ,00 P7117 Rundkjøring Marcus Thranesgate Konsulenttjenester ,30 0,00 P7117 Rundkjøring Marcus Thranesgate Kjøp av ekstern arbeidskraft ,00 0,00 P7117 Rundkjøring Marcus Thranesgate Prosjektering ,42 0,00 P7117 Rundkjøring Marcus Thranesgate Dokumentavg. og tinglysningsgebyr 1 548,00 0,00 P7117 Rundkjøring Marcus Thranesgate Dok.avg. og tingl.geb. bygg og anlegg ,00 0,00 P7117 Rundkjøring Marcus Thranesgate Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P7117 Rundkjøring Marcus Thranesgate Merverdiavgift investeringsregnskapet ,53 0,00 P7117 Rundkjøring Marcus Thranesgate Byggelånsrenter ,83 0,00 Totalt P , , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner 2 387,00 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 168

169 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «G/S Iddeveien og Øbergveien» «2008» «P7120» «Geir Aarbu» Prosjektbeskrivelse: Oppstart av arbeidet med gang og sykkelsti langsmed Iddeveien og Øbergveien. Fullført på annet prosjektnummer. Regnskapssammendrag P7120 G/S IDDEVEIEN OG ØBERGVEIEN Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 0, ,00 P7120 G/S IDDEVEIEN OG ØBERGVEIEN Nyanlegg , ,00 P7120 G/S IDDEVEIEN OG ØBERGVEIEN Grunnerverv ,00 0,00 P7120 G/S IDDEVEIEN OG ØBERGVEIEN Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P7120 G/S IDDEVEIEN OG ØBERGVEIEN Merverdiavgift investeringsregnskapet ,59 0,00 P7120 G/S IDDEVEIEN OG ØBERGVEIEN Byggelånsrenter ,09 0,00 Totalt P , , ,25 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 169

170 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Reasfaltering 2008 og nyasfaltering P7130 og P7148 Geir Aarbu Prosjektbeskrivelse: Prosjektene må sees i sammenheng da merforbruket i 2008 ble inndekt av midler gitt i Regnskapssammendrag P7130 Reasfaltering Asfaltering 0, ,00 P7130 Reasfaltering Nyanlegg ,39 0,00 P7130 Reasfaltering Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P7130 Reasfaltering Merverdiavgift investeringsregnskapet ,56 0,00 P7130 Reasfaltering Byggelånsrenter ,58 0,00 Totalt P , , ,53 P7148 Nyasfaltering Nyanlegg , ,00 P7148 Nyasfaltering Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P7148 Nyasfaltering Merverdiavgift investeringsregnskapet ,29 0,00 P7148 Nyasfaltering Byggelånsrenter ,65 0,00 Totalt P , , ,73 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,80 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 170

171 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Forsterkning Skjeggerød-Sannerødmoen 2008 og 2009» «2009» «P7131, P7147» «Geir Aarbu» Prosjektbeskrivelse: Forsterkning av veibane fra Skjæggerød til Sannerødmoen. Regnskapssammendrag P7131 Forsterkning Skjæggerød - Sannerødmoen Asfaltering 0, ,00 P7131 Forsterkning Skjæggerød - Sannerødmoen Nyanlegg ,80 0,00 P7131 Forsterkning Skjæggerød - Sannerødmoen Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P7131 Forsterkning Skjæggerød - Sannerødmoen Merverdiavgift investeringsregnskapet ,95 0,00 P7131 Forsterkning Skjæggerød - Sannerødmoen Byggelånsrenter 4 225,56 0,00 Totalt P , , ,69 P7147 Sannerødmoen Nyanlegg ,00 0,00 P7147 Sannerødmoen Internoverf. til kommunalteknikk 1 919,00 0,00 P7147 Sannerødmoen Merverdiavgift investeringsregnskapet ,50 0,00 P7147 Sannerødmoen Byggelånsrenter 8 783,23 0,00 Totalt P ,73 0, ,73 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,96 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 171

172 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Forsterkning Fjerdingsveien 2008 og 2009» «2009» «P7132, P7146» «Geir Aarbu» Prosjektbeskrivelse: Forsterkning av Fjerdingsveien. Regnskapssammendrag P7132 Forsterkning Fjerdingeveien Asfaltering 0, ,00 P7132 Forsterkning Fjerdingeveien Nyanlegg ,87 0,00 P7132 Forsterkning Fjerdingeveien Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P7132 Forsterkning Fjerdingeveien Merverdiavgift investeringsregnskapet ,38 0,00 P7132 Forsterkning Fjerdingeveien Byggelånsrenter ,88 0,00 Totalt P , , ,87 P7146 Fjerdingveien 2009 (se P7132) Nyanlegg ,00 0,00 P7146 Fjerdingveien 2009 (se P7132) Internoverf. til kommunalteknikk 8 570,00 0,00 P7146 Fjerdingveien 2009 (se P7132) Merverdiavgift investeringsregnskapet 2 025,00 0,00 P7146 Fjerdingveien 2009 (se P7132) Byggelånsrenter 611,29 0,00 Totalt P ,29 0, ,29 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,49 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 172

173 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Gang og Sykkelvei Bratner- Åkerholmen» «2009» «P7136» «Geir Aarbu» Prosjektbeskrivelse: Delprosjekt av gang og sykkelvei fra Bratner til Åkerholmen Regnskapssammendrag P7136 Gang og sykkelvei Bratner - Åkerholmen Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr ,00 0,00 P7136 Gang og sykkelvei Bratner - Åkerholmen Nyanlegg ,90 0,00 P7136 Gang og sykkelvei Bratner - Åkerholmen Merverdiavgift investeringsregnskapet ,86 0,00 P7136 Gang og sykkelvei Bratner - Åkerholmen Byggelånsrenter 4 949,67 0,00 Totalt P ,43 0, ,43 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,43 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 173

174 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: «Utvidelse og overgang Asakveien 2009» «2012» «P7138» «John Kvalvik» Prosjektbeskrivelse: Ferdigstillelse av overgang Asakveien. Regnskapssammendrag P7138 Utvidelse og overgang Asakveien Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 0, ,00 P7138 Utvidelse og overgang Asakveien Nyanlegg , ,00 P7138 Utvidelse og overgang Asakveien Internoverf. til kommunalteknikk 3 750,00 0,00 P7138 Utvidelse og overgang Asakveien Merverdiavgift investeringsregnskapet ,99 0,00 P7138 Utvidelse og overgang Asakveien Byggelånsrenter 4 331,17 0,00 Totalt P , , ,50 Prosjektet avsluttes her formelt med et mindreforbruk på kroner ,50 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 174

175 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Nesoddtangen Ystehede P7149 John Kvalvik Prosjektbeskrivelse: Sikring og tilretteleggelse av Nesoddtangen på Ystehede for å kunne brukes som friluftsområde. Direktoratet for naturforvaltning ga tilskudd på kroner kroner. Halden kommune dekket kroner. Regnskapssammendrag P7149 Nesoddtangen Ystehede Skilt 1 289,60 0,00 P7149 Nesoddtangen Ystehede Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) ,30 0,00 P7149 Nesoddtangen Ystehede Nyanlegg , ,00 P7149 Nesoddtangen Ystehede Dokumentavg. og tinglysningsgebyr ,00 0,00 P7149 Nesoddtangen Ystehede Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P7149 Nesoddtangen Ystehede Merverdiavgift investeringsregnskapet ,48 0,00 P7149 Nesoddtangen Ystehede Byggelånsrenter 7 204,79 0,00 P7149 Nesoddtangen Ystehede Avsetning til ubundne kapitalfond ,83 0,00 Totalt P , , ,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,- Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 175

176 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Asfaltering P7152 Geir Aarbu Prosjektbeskrivelse: Asfaltering i 2010 på diverse strekninger. Regnskapssammendrag P7152 Asfaltering Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 0, ,00 P7152 Asfaltering Asfaltering , ,00 P7152 Asfaltering Nyanlegg ,26 0,00 P7152 Asfaltering Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P7152 Asfaltering Merverdiavgift investeringsregnskapet ,86 0,00 P7152 Asfaltering Byggelånsrenter ,73 0,00 Totalt P , , ,65 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,65 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 176

177 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Trafikksikkerhetsmidler P7153 Geir Aarbu Prosjektbeskrivelse: Midler som skal brukes til trafikksikkerhetstiltak. Regnskapssammendrag P7153 Trafikksikkerhetsmidler Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 0, ,00 P7153 Trafikksikkerhetsmidler Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P7153 Trafikksikkerhetsmidler Byggelånsrenter 3 720,00 0,00 Totalt P , ,00 0,00 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner 0,00 dette må sees i sammenheng med vedtak om års avhengige budsjettmidler. Resterende budsjettmidler er inndratt i årsavslutning. Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 177

178 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Ny adkomstvei øvre Hola P7156 Geir Aarbu Prosjektbeskrivelse: Opparbeidelse av vei øvre Hola. Regnskapssammendrag P7156 Ny adkomstvei øvre Hola 2010, jmf møte Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) 0, ,00 P7156 Ny adkomstvei øvre Hola 2010, jmf møte Nyanlegg ,56 0,00 P7156 Ny adkomstvei øvre Hola 2010, jmf møte Internoverf. til kommunalteknikk ,00 0,00 P7156 Ny adkomstvei øvre Hola 2010, jmf møte Merverdiavgift investeringsregnskapet ,88 0,00 P7156 Ny adkomstvei øvre Hola 2010, jmf møte Byggelånsrenter 9 785,91 0,00 Totalt P , , ,35 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner ,35 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side 178

179 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Delegert myndighet til to nye hovedutvalg opprettet av kommunestyret Sammendrag av saken: Kommunestyret opprettet i sitt møte den to nye hovedutvalg. Det ble i saken ikke tatt stilling til hvilken myndighet utvalgene skulle ha, og det er nødvendig å få dette på plass for at utvalgene skal utøve myndighet. Når det gjelder Hovedutvalg for næring og eiendom, er myndighet til utvalget vedtatt i budsjett 2013, og det anbefales at dette føres til i delegeringsreglement. Her fikk hovedutvalget tilført eiendom og Allsang på grensen i tillegg til tidligere delegert myndighet. Hovedutvalg for næringsutvikling skal ha et samarbeid med Næringsrådet. Utvalget skal videre arbeide med enkeltsaker av næringskarakter, for å øke sysselsettingen i lokalsamfunnet og for å opprettholde nødvendig framdrift i sentrale næringssaker. Utvalget skal videre behandle strategisk næringsplan. Vedtatt delegering for Hovedutvalg for næringsutvikling For hovedutvalg for Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø refereres det til innholdet i tidligere vedtatt reglement for Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak og Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk: Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk treffer vedtak i prinsipielle saker om fysisk planlegging, miljø- og landbruksspørsmål, samt i alle detaljplansaker. Utvalget skal følge opp organiseringen av den administrative delen av sektorområdet, samt sørge for en planmessig, rasjonell og økonomisk drift av sin sektor. Tidligere vedtatt delegering for det nedlagte planutvalget Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak treffer vedtak i prinsipielle spørsmål innen teknisk drift, byggesak og eiendomsforhold. Tidligere vedtatt delegering for det nedlagte tekniske utvalget Side 179

180 Kommunestyret minnes om at det er igangsatt et arbeid med nytt delegeringsreglement, og kommunestyret anbefales å delegere myndighet til de nye utvalgene som er tilstrekkelig til at utvalgene kan begynne å fungere. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø delegeres følgende myndighet: Hovedutvalg for næring og eiendom delegeres følgende myndighet: Delegeringsreglement endres i henhold til ny utvalgsstruktur og myndighet. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Martin Vik Side 180

181 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Lovlighetsklage 2 Brev fra Fylkesmannen i Østfold (Lovlighetskontroll av budsjett 2013) Ikke utsendte vedlegg Lovlighetsklage vedrørende budsjett 2013 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Opposisjonspartiene har fremmet en lovlighetsklage vedrørende budsjettvedtaket for Klagen er knyttet til budsjettets realismekrav i kommuneloven og settes opp som sak slik at kommunestyret får anledning til å uttale seg før saken oversendes Fylkesmannen på nytt. Rådmannens innstilling: Vedtaket i sak 2012/164 opprettholdes og saken oversendes departementet (Fylkesmannen i Østfold). Saksutredning: Pensjonistpartiet, Sosialistisk venstreparti, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har sammen fremmet en lovlighetsklage knyttet til Halden kommunes budsjett for 2013 som ble vedtatt sak 2012/164. Halden kommune har siden august 2012 vært innmeldt i Robek som følge av at underskuddet fra 2011 ble vedtatt inndekket over mer enn to år. Kommunelovens 60-1 og 2 har bestemmelser om at departementet skal føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak dersom kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles utover det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er fremlagt. Kommunestyrets vedtak av budsjettet for 2013 blir derfor automatisk underlagt lovlighetskontroll på grunn av at kommunen er en del av Robek. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet en veileder for lovlighetskontroll etter kommunelovens 59 i rundskriv H Kapittel tar for seg behandling av Side 181

182 lovlighetsklagen i organet som har fattet avgjørelsen (kommunestyret). Det fremkommer at det fra departementets side er ønskelig at det organet som har fattet avgjørelsen skal få anledning til å se på saken på nytt før den sendes Fylkesmannen på nytt. Lovlighetsklagen som er fremmet viser til kommunelovens 46 punkt 3 om at årsbudsjettet skal være realistisk. Det henvises spesielt til reduksjonen innenfor Kommunalavdeling helse og omsorg der det hevdes følgende «Det er spesielt reduksjon innenfor Helse/Sosial som blir foretatt uten at det er dokumentert at de tiltak er innenfor lovlige rammer for de svake gruppene som her rammes meget hardt. Dette gjelder både hjemmetjeneste og de som er på institusjoner i kommunen.» Kommunelovens 46 pkt 3 sier at årsbudsjettet skal være realistisk. Det fremkommer i kommentarene til kommuneloven at vurderingen av realismekravet for utgiftsnivået i større grad enn inntektsnivået vil bero på skjønn. Hva som er tilstrekkelig utgiftsramme innen det enkelte tjenesteområdet vil være vanskelig å bedømme i forkant av en prosess med definering av minimumskrav til omfang og standard for den aktuelle tjeneste. Det kreves imidlertid at reduksjoner fra tidligere års bevilgninger og anvendelse skal forklares ut i fra hvilke tiltak kommunen akter å iverksette. Rådmannen mener at vilkårene er oppfylt i budsjettvedtaket og dette blir også styrket gjennom lovlighetskontrollen som er gjennomført av Fylkesmannen. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Side 182

183 Side 183

184 / FylZesmannen i Østfold Halden kommune Postboks HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: Vår ref.: 2013/ BOV Vår dato: Halden kommune årsbudsjett 2013 og økonomiplan Konklusjon og Innledning Fylkesmannens konklusioner med hensyn på lovlighetskontrollen og vurderingen av låneopptak er beskrevet i punktene 3 og 4 i dette brevet. Når det gjelder vår videre oppfølging av vedtatt årsbudsjett vil vi spesielt vise til punkt 5 i brevet. I punkt 3 har vi konkludert med at vi ikke har funnet forhold som tilsier at vedtaket i sak 2012/164 må oppheves. Vi har godkjent vedtak om opptak av lån på kroner til investeringsformål og vedtak om opptak av startlån på i Husbanken. Det vises her til punkt 4 i brevet. I punkt 5 ber vi om at kortfattede rapporter om oppfølgingen av årsbudsjettet sendes oss innen 1. mai, innen 1. juli og innen 1. oktober i år. Halden kommunes årsbudsjett for 2013 ble vedtatt av kommunestyret i møte 20. desember 2012, i sak 2012/164, mens økonomiplan for perioden ble vedtatt i kommunestyrets møte den 28. juni 2012, i sak 2012/89. Fylkesmannen skal gjennomføre lovlighetskontroll av det vedtatte årsbudsjettet med hjemmel i kommuneloven 60. Det vises også til Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01 vedrørende overføring av myndighet etter kommuneloven fra departementet til fylkesmennene. Økonomiplanen er sendt Fylkesmannen til orientering, jf. kommuneloven 44. Fylkesmannen har imidlertid også vurdert økonomiplanens innhold i tilknytning til behandlingen av budsjettet. Vi ønsker ellers å ha en dialog med kommunen om de økonomiske utfordringene, og viser i den sammenheng til møtet vi hadde med kommunens ledelse den 6. februar i år. Bestemmelsene i kommuneloven 60 innebærer at kommunestyrets budsjettvedtak underlegges lovlighetskontroll, når nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Når disse vilkårene er oppfylt, skal også vedtak om opptak av lån mv. sendes Fylkesmannen for godkjenning. Bakgrunnen for at Halden kommune er underlagt betinget kontroll og godkjenning, er relatert til at kommunen avla regnskapet for 2011 med regnskapsmessig underskudd og med vedtak om inndekning av underskuddet ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet ble framlagt. Kommuner som blir underlagt betinget kontroll blir registrert i et sentralt register ( Halden kommune vil være underlagt betinget kontroll og bli stående i dette registret til kommunestyret har vedtatt et årsregnskap der det regnskapsmessige underskuddet fra 2011 er dekt inn fullt ut. Det er også en forutsetning for utregistrering at ikke andre betingelser for å bli underlagt kontroll i mellomtiden er inntrådt. Fylkesmannen Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no Side 184

185 2 viser til vårt brev til Kommunaldepartementet datert 1. august 2012 om innmelding i ROBEK. Brevet er sendt til Halden kommune som kopiadressat. I tillegg til at dette brevet beskriver resultatet av lovlighetskontrollen, inneholder brevet en drøfting av kommunens finansielle stilling. Godkjenning av låneopptak er vurdert i henhold til bestemmelsene i kommuneloven Fylkesmannens gjennomgang av årsbudsjett og økonomiplan 2.1 Kommunens finansielle stilling Nedenstående oversikt er utarbeidet med basis i balansereimskadet r. 31. desember 2012: Balanse pr. 31. desember 2012 % av sum driftsinntekter (1000 kr.) Halden Østfold*( ) Landet*( ) Lånegjeld ekskl. pensj.forpl ,7 93,9 94,8 Fondsmidler ,3 Herav disposisjonsfond ,3 4,3 5,5 Regnskapsmessig over ,5-0,1 0,5 /underskudd *Konsemtall hentet fra KOSTRA-publiseringen pr Dataene ovenfor er basert på foreløpig regnskap for 2012 for Halden. Balanseregnskapet pr. 31. desember 2011 viste et akkumulert regnskapmessig merforbruk på 143,4 millioner kroner. Det regnskapsmessige underskuddet skrev seg i sin helhet fra regnskapsåret Kommunenes finansielle stilling ble ytterligere forverret i løpet av 2012, og basert på foreløpig regnskap utgjør akkumulert merforbruk ved utgangen av året 214,4 millioner kroner. Oversikten viser at kommunen ved utgangen av 2012 hadde et svakt finansielt utgangspunkt og en negativ grunnlikviditet. Kommunen har også en høy lånegjeld ved utgangen av Det er likevel positivt at man har klart å stoppe den sterke gjeldsveksten. Fra utgangen av 2007 til utgangen av 2011 økte kommunens lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser fra 70,9 % til 108,7 % av sum driftsinntekter. 2.2 Generelt om driftsbudsjettet - handlefrihet Tabellen nedenfor viser kommunens driftsbalanse ("brutto driftsresultat-), netto gjeldsbelastning (netto renter og avdrag) og handlefrihet (netto driftsresultat) i årets budsjett sammenholdt med regnskapene for og foreløpig regnskap for 2012: I % av sum R-2007 R-2008 R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 B-2013 drifisinntekter *Brutto driftsresultat 3,8 4,8 3,9 3,2-3,0 1,4 9,8 Netto finans og avdrag 3,3 4,0 4,5 4,0 5,1 5,0 6,0 Netto driftsresultat 0,5 0,8-0,6-0,8-8,1-3,6 3,8 Netto driftsresultat - 2,1-0,8 0,4 1,0 0,2 Østfold * Brutto driftsresultat slik det er definert her ilsvarer ikke begrepet som benyttes i hovedoversikt drift. I oversikten her ser man bort fra avskrivninger. Ettersom bokførte avskrivninger ikke gir resultatvirkning får man dermed et mer korrekt begrep med hensyn på resultatvirkningen. Netto driftsresultat utgjør i årets budsjett kroner. Driftsbudsjettet oppfyller kommunelovens krav til balanse, og handlefriheten er styrket i forhold til det Side 185

186 3 regnskapsmessige nivået i perioden Foreløpige tall fra årsregnskapet for 2012 tilsier at netto driftsresultat ble betydelig svakere enn budsjettert. Netto driftsresultat utgjør her -3,6 % av sum driftsinntekter. Underskudd til inndekning senere år har også økt betydelig i Det er likevel positivt at netto driftsresultat ser ut til å bli vesentlig styrket fra 2011 til For å oppnå økonomisk balanse er det gjennomført og planlagt tiltak. Disse er beskrevet i den vedtatte økonomiplanen. Det er positivt at det er gjort grep for å oppnå en forsvarlig balanse. Kommunens økonomiske situasjon tilsier at alle driftstiltak og nivået på disse tiltakene vurderes nøye, og det er helt nødvendig med omfattende endringstiltak for å redusere driftsutgiftene og øke driftsinntektene. Regnskapsresultatene viser at nivået på drifta sett i forhold til driftsinntektene har vært på et uforsvarlig høyt nivå hele perioden fira2007. Kommunens finansielle stilling tilsier at det er avgjørende viktig at det legges opp til en tett budsjettoppfølging for å oppnå et resultat i tråd med budsjettet i Ut fra behovet for egenkapital til investeringer, styrking av likviditet og disposisjonsfond og for å ha en "buffer" mot inntektssvikt og uforutsette utgifter, bør netto driftsresultat anslagsvis utgjøre minst 3-5 % av sum driftsinntekter i alle fall som et gjennomsnitt over noen år. 2.3 Frie inntekter Kommunen har budsjettert med kroner i inntekter fra skatt på formue og inntekt i 2013 mens kommunens skatteinngang i 2012 ble kroner. Dette innebærer at kommunen har budsjettert med en økning på 7,3 % i forhold til inngangen i På landsbasis anslås det å bli en økning i skatteinngangen i år på 5,1 % for kommunene. Økningen på landsbasis er beregnet ut fra endelig skatteinngang i 2012 som ble mill. kroner. Skatteanslaget for i år for kommunene totalt er i henhold til Stortingets endelige vedtak anslått til mill. kroner. Basert på de nasjonale anslagene bes kommunen vurdere om skatteanslaget er satt for høyt. Budsjettert skatteanslag må imidlertid sees i sammenheng med netto inntektsutjevning. Rammetilskudd inklusiv netto inntektsutjamning er budsjettert med kroner. Samlet er skatt og rammetilskudd budsjettert med kroner. Nasjonale anslag tilsier skatt og rammetilskudd for kommunen i 2013 på ca kroner. Dersom kommunen får høyere skatteinngang enn nasjonale prognoser tilsier, vil mye av denne økningen gi utslag i form av redusert inntektsutjamning forutsatt at prognosene på landsbasis slår til. Det fremgår ikke at kommunen har tilstrekkelig grunnlag for å fravike nasjonale anslag for kommunene som helhet. Fylkesmannen merker sig likevel at budsjettert inntektsnivå er begrunnet i rådmannens budsjettforslag. Det påpekes her at kommunen har hatt merinntekter de senere åra i forhold til opprinnelige nasjonale anslag. Kommunen bes imidlertid fortløpende å vurdere realismen i budsjetteringen av skatt og netto inntektsutjamning. Eiendomsskatt er budsjettert med kroner mens regnskapsførte inntekter fra eiendomsskatt i 2012 var kroner. Vi har ingen merknader til budsjettert anslag for eiendomsskatt. Side 186

187 4 2.4 Driftsbudsjettet for øvrig Kommunens netto driftsresultat i perioden gir en klar indikasjon på at kommunens drift har ligget på et uforsvarlig høyt nivå sett i forhold til inntektsnivået, og tilsier at det er nødvendig å vurdere nivå, struktur og omfang av tjenestene kommunen tilbyr. Kommunestyret har vedtatt rammer for tjenesteområdene som blir krevende å følge opp. For å oppnå budsjettert resultat vil det være nødvendig med vesentlige kutt i driftsnivået. Dette er også nødvendig for å gjenopprette kommunens økonomisk balanse. I en slik omstillingsfase er det viktig at det følges opp at driftsenhetene fortsatt kan levere tjenester innenfor lovens minstekrav. Det er ellers avgjørende at vedtatte rammer er overordnet, og at kommunestyret gir administrasjonen rom for å gjennomføre nødvendige tiltak for holde drifta innenfor disse rammene. Vi vil her vise til kommuneloven 47 om årsbudsjettets bindende virkning. Kommunestyrets vedtak gir i begrenset grad anvisning for hvilke tiltak som skal gjennomføres for å holde drifta innenfor vedtatte rammer. Basert på de omstillingstiltak som er gjennomført og som det arbeides videre med, finner vi likevel ikke grunnlag for å underkjenne budsjettet på grunn av manglende realisme. Oppfølgingen av det vedtatte budsjettet stiller imidlertid betydelige krav både til kommunestyret og kommunens administrasjon. Det opplyses nå fra administrasjonens side at prognosen for drifta i år innebærer et netto merforbruk på 80 millioner kroner i forhold til vedtatt årsbudsjett. Et resultat ved årets slutt tilsvarende dette vil forverre situasjonen ytterligere for kommunen, og gjøre det enda mer krevende å gjenopprette balansen. Fylkesmannen har forståelse for at oppfølgingen av vedtatt årsbudsjett er en krevende oppgave for administrasjonen. Kommunestyrets vedtatte tallbudsjett vil måtte medføre betydelige kutt i tjenestene kommunen kan tilby. Administrativ ledelse er forpliktet av budsjettvedtaket, og er samtidig avhengig av en betydelig handlefrihet for å kunne etterleve dette. Fylkesmannen forutsetter at kommunestyret gir adminstrasjonen nødvendig rom og mulighet for å innrette drifta etter vedtatt årsbudsjett. 2.5 Investeringsbudsjettet Tabellen nedenfor viser kommunens brutto investeringsutgifter i år i % av sum driftsinntekter sammenholdt med tilsvarende data fra regnskapene for og foreløpig regnskap 2012: Brutto investeringsutgifter i % av sum driftsinntekter R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 B-2013 Halden 21,9 21,6 8,3 8,4 14,6 Østfold 11,1 8,9 Landet u/ Oslo (konsern) 14,1 13,8 12,9 Bruttoinvesteringene utgjør i årets budsjett kroner kroner av investeringsutgiftene er finansiert med bruk av lån, mens kroner er vedtatt finansiert av driftsmidler. Det framgår av det vedtatte årsbudsjettet at kroner av de vedtatte bruttoinvesteringene gjelder rebevilgninger av vedtatte investeringer tidligere år. Fra kommunens side opplyses også at en vesentlig del av dette gjelder fullføring av påbegynte investeringsprosjekter. Oppdaterte regnskapsdata fra 2012 viser ellers at et noe høyere beløp Side 187

188 5 til tidligere vedtatte investeringer er belastet regnskapet for 2012 enn anslått i opprinnelig budsjettvedtak. Som en følge av dette opplyses at det ble lagt fram forslag om nedjustering av investeringsbudsjettet for kommunestyret den Den nedjusterte investeringsrammen utgjør kroner. Kommunen har i tillegg vedtatt å ta opp lån på 40 millioner kroner for videreformidling startlån. til Avdrag på lån er ført opp i driftsbudsjettet med kroner. Budsjettert bruk av lån innebærer ut fra dette at lånegjelda i år øker betydelig. Nye investeringer vedtatt for 2013 utgjør kroner. Av dette utgjør VARinvesteringer kroner. Det satses ellers på ENØK-tiltak, og investeringsrammen er 10 millioner kroner. Her påpekes det fra kommunen at det tas sikte på å gjennomføre økonomisk lønnsomme investeringer. her Det framgår at nye investeringer nesten i sin helhet er knyttet til selvkostområder eller regnes som økonomiske lønnsomme. Vi viser til ovennevnte og finner å kunne akseptere budsjettert bruk av lån. Sett i lys av kommunens økonomiske situasjon forutsettes likevel at alle investeringer og all bruk av lån vurderes nøye. Dette gjelder også prosjekter som er vedtatt tidligere. Fylkesmannen har forståelse for at investeringsprosjekter som er startet fullføres på en forsvarlig måte, men vi forutsetter at alle prosjekter som ikke er startet opp vurderes nøye før eventuell oppstart. Kommunens økonomiske situasjon tilsier stor forsiktighet med hensyn på å ta opp lån og gjennomføre investeringer der dette medfører økte årlige utgifter. Det er også viktig at selvkostområder følges opp slik at man reelt oppnår selvkost. Målet må være at man bare gjennomfører investeringstiltak som kan bidra til at kommunen så snart som mulig oppnår økonomisk balanse. Fylkesmannen viser til ovennevnte forutsetninger og vurderinger, og finner på bakgrunn av dette å akseptere budsjetterte investeringer. 2.6 Likviditet og regnskap Kommunens driftsregnskap for 2011 ble vedtatt med et regnskapsmessig underskudd på kroner. Ved behandlingen av årsregnskapet vedtok kommunestyret å dekke inn underskuddet med 56,6 mill, kroner i 2013, 45,6 mill. kroner i 2014 og 41,2 mill, kroner i Som følge av dette vedtaket ble kommunen innmeldt i ROBEK. Grunnlaget for innmeldingen er bestemmelsen i kommuneloven 60 nr. 1 punkt c, jf. 60 nr. 2 og 3. Denne lovparagrafen sier at kommunen skal meldes inn i dette registret dersom man vedtar å dekke inn underskudd ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er fremlagt. Foreløpig årsregnskap for 2012 viser at man også dette året får et underskudd i driftsregnskapet. Underskuddet i foreløpig driftsregnskap utgjør kroner. Dersom endelig årsregnskap viser det samme vil kommunens akkumulerte regnskapsmessige underskudd ved utgangen av 2012 utgjøre kroner. Økonomiplanen for ble vedtatt av kommunestyret i møte 28. juni Det ble her lagt inn dekning av underskuddet i 2011 i tråd med vedtaket ved regnskapsbehandlingen. Ved behandlingen av årsbudsjettet for 2013 ble den vedtatte planen for underskuddsinndekning fraveket ved at inndekning av underskudd ble redusert fra 56,6 millioner kroner til 29,5 millioner kroner. Vedtak om å dekke inn underskudd er å betrakte som en forpliktende plan, og det er krav om at inndekningen må innarbeides i økonorniplanen. Det vedtatte årsbudsjettet innebærer at Side 188

189 6 kommunen for tiden mangler en forpliktende plan for underskuddsinndekning. Fylkesmannen forutsetter at plan for underskuddsinndekning blir overordnet i arbeidet med økonomiplanen for Akkumulert underskudd som ikke er vedtatt dekt inn i år må fordeles på år, og det må angis konkrete og realistiske tiltak for å oppnå balanse. Det bes om at dette følges opp ved behandlingen av årsregnskap for 2012 og ved behandlingen av økonomiplanen. Etter bestemmelsene i kommuneloven 48 har Fylkesmannen ikke anledning til å akseptere lengre inndekningstid enn 4 år etter regnskapsåret underskuddet oppstod. Dette innebærer at underskuddet fra 2011 senest må vedtas dekket inn i 2015, mens underskuddet fra 2012 senest må vedtas dekket inn i I helt spesielle tilfeller er det anledning til å fordele underskudd over lengre tid enn 4 år. Et slikt vedtak må i tilfelle sendes Kommunaldepartementet for godkjenning. Vi oppfatter ikke at kommunen oppfyller kravene til en slik forlenget inndekningstid i dette tilfelle, og det kan derfor ikke påregnes at vi vil anbefale dette overfor departementet. Fylkesmannen viser til ovennevnte vurderinger og forutsetninger, og finner å kunne akseptere årets budsjetterte underskuddsinndekning. Ved behandlingen av årsregnskap og økonomiplan må det vedtas en forpliktende plan for inndekninga av den delen av underskuddet som ikke er vedtatt dekt inn i år. Fylkesmannen merker seg at kommunens grunnlikviditet er anstrengt som følge av akkumulert regnskapsmessig underskudd. På bakgrunn av dette har Fylkesmannen godkjent kommunestyrets vedtak av 15. november 2012 og 28. februar 2013 om trekkrettighet. Vedtaket gjort 28. februar innebærer at rådmannen fikk fullmakt til å inngå avtale om trekkrettighet på inntil 200 millioner kroner fram til 1. juni 2013 og videre trekkrettighet på inntil 125 millioner kroner i perioden fra 1. juni 2013 fram til 30. november I balansen i foreløpig årsregnskap for 2012 fremgår disposisjonsfond med 5,2 millioner kroner. Samtidig viser balansen regnskapsmessig merforbruk på 214,4 millioner kroner. Dette er i realiteten å betrakte som et negativt disposisjonsfond. Bokført beløp på disposisjonsfond bør derfor inngå i en budsjettjustering for å redusere regnskapsmessig merforbruk. 2.7 Øvrige merknader Vi viser til budsjettforskriftene 6 og vedlegg 1 og 2 til budsjettforskriftene når det gjelder minimumskravet til budsjettvedtaket. I forskriftene er det stilt krav om at det skal redegjøres nærmere i noter for noen av tallstørrelsene i budsjettskjema 1A. En slik redegjørelse mangler i budsjettvedtaket. I økonomisk oversikt drift er det et avvik mellom avskrivninger og motpost avskrivninger. kommunen opplyses at man vil se nærmere på dette, og at det vil bli rettet opp. Fra I økonomisk oversikt drift fremkommer et beløp på kroner som overført til investeringsregnskapet. Dette beløpet mangler i hovedoversikt investering. Det opplyses fra kommunens side at dette vil bli rettet opp. 3. Fylkesmannens lovlighetskontroll av årsbudsjettet for Fylkesmannen har foretatt lovlighetskontroll av budsjettvedtaket, jf. kommuneloven 60 og Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01. Gjennom kontrollen har Fylkesmannen ikke funnet forhold som tilsier at vedtaket må oppheves. Det vises imidlertid til forannevnte kommentarer. Vi viser spesielt til at inndekning av underskudd som budsjettert må Side 189

190 7 være overordnet i oppfølgingen av vedtatt årsbudsjett for Fylkesmannen forutsetter at nødvendige tiltak gjennomføres for å oppnå dette. Kommunen må også som en del av økonomiplanen for vedta en inndekning av underskuddet i 2011 og 2012 i sin helhet der inndekningen er fordelt på år. Dette må være forpliktende plan som angir tiltak for å oppnå budsjettert underskuddsinndekning. Godkjenning av budsjetterte låneopptak. Fylkesmannen godkjenner med hjemmel i 60 i kommuneloven, jf. Kommunaldepartementets rundskriv H-8/01, kommunestyrets vedtak i sak 2012/164 om å ta opp lån til budsjetterte investeringsformål med kroner. Det er et vilkår for godkjenningen at lånet nedbetales i samsvar med gjeldende bestemmelser, jf. kommuneloven 50.7a. Det er også et vilkår for godkjenningen at lån benyttes til formål som budsjettert. Fylkesmannen godkjenner også kommunestyrets vedtak i samme sak om å ta opp lån i Husbanken på kroner for videreformidling som startlån. Rapportering om oppfølging av vedtatt årsbudsjett Vi viser til kommentarene ovenfor under punkt 2.4. Det fremgår at etter to år med betydelige regnskapsmessige underskudd er det også i 2013 betydelig ubalanse mellom årsbudsjett og driftsnivå. Dette innebærer at det haster med å gjennomføre reelle og vesentlige driftskutt. Vi viser i den forbindelse til at Fylkesmannen er tillagt en særskilt forpliktelse til å følge opp kommuner som er i økonomisk ubalanse og spesielt kommuner som er registrert i ROBEK. Som følge av den ubalansen som fortsatt er til stede i Halden mellom vedtatt årsbudsjett og driftsnivå ber vi kommunen om å rapportere til Fylkesmannen om oppfølgingen av årsbudsjettet. Vi ber om at kortfattede rapporter sendes oss innen 1. mai, innen I. juli og innen 1.oktober i år. Følgende bes tatt med i rapportene: Beskrivelse av konkrete realistiske tiltak satt i verk og beløpsmessig effekt i år for hvert tiltak. En begrunnet prognose for eventuelt netto avvik mellom årsresultat og vedtatt årsbudsjett for Som en del av prognosen bes det tatt med en vurdering av budsjettert skatt og netto inntektsutjamning. En kort beskrivelse av arbeidet med forpliktende plan/ økonomiplan med spesiell henblikk på underskuddsinndekning det enkelte år og konkrete tiltak for å oppnå dette. Når kommunestyret har vedtatt økonomiplanen for bes økonomiplanen og tilhørende dokumenter oversendt Fylkesmannen. Vi ber om at innholdet i dette brevet gjøres kjent for kommunestyrets representanter. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Espen Pålsrud e.f. direktør Birger Overskott seniorrådgiver Saksbehandler: seniorrådgiver Birger Overskott Side 190

191 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Mette Engdahl Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Kandidatlister av meddommere til Halden tingrett Ikke utsendte vedlegg Valg av meddommere til Halden tingrett for perioden Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Kommunen har mottatt tre søknader der det ytres ønske om å bli meddommer samt at det har innkommet ett forslag på en meddommer. Kandidatlistene ligger vedlagt, og er vandelkontrollert iht. kravene. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at listen med jordskiftemeddommere skal rettes til alminnelige meddommere tilknyttet Halden tingrett og ikke til Jordskifteretten som vist til i framlagt liste. Rådmannens innstilling: Kandidater iht. vedlagte lister velges som meddommere til Halden tingrett. Saksutredning: Bakgrunn Kommunen har gjennom media oppfordret innbyggerne til å ta kontakt dersom de har forslag til meddommere eller selv har et ønske om å bli meddommer. Kommunen mottar jevnlig fritakssøknader som vises til Domstollovens 70 og 74 samt at 71 har kommet til anvendelse. For å kunne opprettholde domstollederens krav om antall meddommere, ses det på som svært positivt at innbyggerne selv tar kontakt med kommunen da behovet for supplering av meddommere er stort innenfor en fireårsperiode. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Martin Vik Side 191

192 Side 192

193 Side 193

194 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Vedlegg Ikke utsendte vedlegg Krav om sak på sakskartet - innsyn i dokumenter 1/3 av kommunestyrets medlemmer krever i henhold til kommunelovens 32.1 saken satt på sakskartet. Side 194

195 Side 195

196 Side 196

197 Side 197

198 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Vedlegg Ikke utsendte vedlegg Krav om sak på sakskartet - Halden havn - Mølen 1/3 av kommunestyret krever saken satt på sakskartet med hjemmel i kommunelovens 32. Side 198

199 Side 199

200 Side 200

201 Side 201

202 Side 202

203 Side 203

204 Side 204

205 Side 205

206 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Vedlegg Ikke utsendte vedlegg Krav om sak på sakskartet - Høvleriet, administrative avtaler 1/3 av kommunestyret har krevd saken på sakskartet med hjemmel i kommunelovens Side 206

207 Side 207

208 Side 208

209 Side 209

210 Side 210

211 Side 211

212 Side 212

213 Side 213

214 Side 214

215 Side 215

216 Side 216

217 Side 217

218 Side 218

219 Side 219

220 Side 220

221 Side 221

222 Side 222

223 Side 223

224 Side 224

225 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg 1 Vedlegg Ikke utsendte vedlegg Krav om skal på sakskartet - Behandling av saker i Administrasjonsutvalget vedr kommunens arbeidsgiveransvar. 1/3 av kommunestyrets medlemmer har krevd saken på sakskartet med hjemmel i kommunelovens 32.1 Side 225

226 Side 226

227 Side 227

228 Side 228

229 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2013/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Krav om sak på sakskartet - Registrering av folkevalgte på rådhuset 1/3 av kommunestyrets medlemmer har krevd saken på sakskartet med hjemmel i kommunelovens Side 229