Forstyrrelser i selvopplevelse prodromalsymptom, dissosiasjon eller begge deler?

Transkript

1 Forstyrrelser i selvopplevelse prodromalsymptom, dissosiasjon eller begge deler? FAGTIPS 05. mai 2017 v/tor Gunnar Værnes, psykologspesialist TIPS Sør-Øst uxvrnt@ous-hf.no

2 «Jeg kan plutselig føle at jeg ikke vet hvem jeg er som om jeg ser meg selv utenfra, føler ingen tilknytning til meg selv, som om jeg var en fremmed» «Når jeg gikk til t-banen i dag, så var det som om jeg så det på TV, som om jeg kun observerte det og ikke opplevde det»

3 Plan for forelesningen Forstyrrelser i selvopplevelse hva menes med det? Forstyrrelser i selvopplevelse og psykoseutvikling Dissosiasjon, depersonalisasjon og derealisasjon Forstyrrelser i selvopplevelse det samme som depersonalisasjon og derealisasjon? Hvordan forstå likheter og ulikheter? Implikasjoner for utredning

4 Forstyrrelser i selvopplevelse Forstyrrelser i selvopplevelse til stede ved ulike psykiske lidelser, bl.a. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Dissosiativeforstyrrelser Schizofreni

5 Forstyrrelser i selvopplevelse fenomenologisk perspektiv Fenomenologisk orienterte forskningsmiljøer hevder at forstyrrelser i selvopplevelse ved schizofreni og prodromalfase til schizofreni er annerledes enn ved andre psykiske lidelser Disse forstyrrelsene beskrives som kjernesymptomer ved schizofrenispekter-lidelser, som også antas å drive utvikling av typiske symptomer Både positive, negative og desorganiseringssymptomer

6 Fenomenologisk perspektiv på nivåer av selvopplevelse Eksplisitt, «bevisst» selvopplevelse: På dette nivået er selvet bevisst om seg selv som et stabilt og vedvarende jeg, som et opplevende og handlende subjekt Sosial, narrativ selvopplevelse: selvet som den personen man betrakter seg selv som, med sine væremåter, holdninger, personlighet og livshistorie Grunnleggende selvopplevelse: På dette nivået er selvet mer «ubevisst». Det grunnleggende selvet preger automatisk alle opplevelser, tanker, følelser, handlinger og sanseinntrykk, med en selvfølgelig jeg-het, som noe som er mine opplevelser

7 Forstyrrelser i selvopplevelse fenomenologisk perspektiv Fenomenologisk orienterte forskere hevder at forstyrrelser i den grunnleggende selvopplevelsen er kjernesymptomer ved schizofrenispekter-lidelser, som er til stede allerede i prodromalfasen Det hevdes også at forstyrrelser i selvopplevelse ved andre psykiske lidelser skjer først og fremst på «høyere», mer bevisste nivåer av selvet

8 Forstyrrelser i grunnleggende selvopplevelse Den «selvfølgelige», «tause» følelsen av at det er jegsom ser, skriver, tenker, og føler, altså at jeg eier egne opplevelser forstyrres, svekkes eller forsvinner Opplevelsen av å være «naturlig» til stede i verden svekkes også Dette innebærer ofte en følelse av forvirringog overdreven oppmerksomhetmot noe ved seg selv eller verden

9 Forstyrrelser i selvopplevelse -noen studier Forstyrrelser i selvopplevelse vanlige i prodromalfasen til personer med schizofreni (Parnaset al. 1998; Møller and Husby 2000,retrospektive studier). Vanlige også i studier av psykoserisikotilstander (Davidsen et al 2009, Nelson et al 2012, Raballo et al. 2016) og genetisk økt risiko for schizofreni (Raballo et al 2009, 2010) Hos personer med økt psykoserisiko -sterk sammenheng mellom forstyrrelser i selvopplevelse, positive, negative og desorganiseringssymptomer (Værnes et al., upubliserte data 2017)

10 Forstyrrelser i selvopplevelse -flere studier Høy forekomst i schizofrenispekter-forstyrrelser (Parnaset al. 2005, Raballo et al. 2009) Betydelig høyere forekomst enn ved bipolare lidelser, både langvarige tilstander og førsteepisode (Parnaset al. 2003, Haug et al 2012) Høy forekomst ved schizotyp lidelse (Handest, Parnas 2005) Sjelden i den generelle befolkning (Raballo et al. 09, Raballo et al. 10, Nelson et al 2012) Mange studier av såkalte «basissymptomer» i prodromalfase og ved schizofreni viser høy forekomst (Huber, Gross, Klosterkötter, Schultze-Lütter m.fl)

11 Forstyrrelser i grunnleggende selvopplevelse: Hele eller noe ved meg selv føles merkelig, fremmed, kunstig og/eller uvirkelig Det kan gjelde egne tanker, kropp, bevegelser og handlinger, sanseinntrykk, følelser og identitet

12 Forstyrrelser i grunnleggende selvopplevelse: Det er som om man er på avstandtil/avsondret fra egne opplevelser som sanseinntrykk, tanker, følelser, kroppslige bevegelser og handlinger

13 Forstyrrelser i grunnleggende selvopplevelse: Man føler seg ikke naturlig til stede, føler seg fjern og utenfor kan oppleves som en avstand eller barriere mellom en selv, verden og andre mennesker

14 Forstyrrelser i grunnleggende selvopplevelse: Verden og andre mennesker virker merkelige, fremmede, kunstige, drømmeaktige og/eller uvirkelige

15 Forstyrrelseri grunnleggende selvopplevelse: Overdreven oppmerksomhet og tankevirksomhet rettet mot noe ved seg selv man vanligvis ikke tenker over Rot i tankene, rar tidsopplevelse, perpleksitet og forvirring

16 Noen eksempler «Jeg kjenner meg ikke helt igjen i speilet. Det er som om jeg ser på en fremmed» «Det føles som om det ikke er jeg som ser på ting. Jeg vet det er meg, men det føles som om bevisstheten min er et annet sted, som om jeg ikke opplever det jeg ser» «Jeg har lurt på om jeg har kvalitetene til en robot» «Noen dager føles alt uvirkelig som om jeg var en flue på veggen som sitter og observerer det jeg gjør»

17 Flere eksempler Noen ganger virker tankene mine merkelige og fremmede Når jeg ser på armene mine føles det ikke som om de er mine Hele bevisstheten min har endret seg totalt, det er ubeskrivelig merkelig. Jeg har blitt veldig bevisst på absolutt alt, hva jeg tenker og hva jeg gjør Noen ganger ser vennen min ut som en fremmed, biler og himmelen ser underlige ut. Jeg blir opphengt i slike ting hele tiden, og det er veldig plagsomt

18 Fenomenologisk perspektiv på psykoseutvikling Forstyrrelser i selvopplevelse gjør at man blir mer oppmerksom på seg selv og sin relasjon til verden en overdreven selvbevissthet Begynner å legge merke til og gruble over slike ting som f.eks. egne tankeprosesser, måten man går på, lyden av sin egen stemme og hvordan man ser og hører ting Ser seg selv på en måte mer utenfra Det som vanligvis er noe subjektivt, blir gjort til noe objektivt, og dermed kan det også virke mer fremmed

19 Fenomenologisk perspektiv på psykoseutvikling Vi opplever verden og andre mennesker via vår følende, sansende og bevegelige kropp kroppen som subjekt Opplevd avstand til seg selv, egen kropp og egne følelser innebærer at kroppen som subjekt blir omgjort til kroppen som objekt Når vi ikke lenger «føler» og «bebor» kroppen vår på en naturlig, selvfølgelig måte, sanserogopplever vi ikke verden som før, den blir fjern og fremmed Den naturlige, «selvfølgelige» betydningen sanseinntrykk har for meg forstyrres det kan medføre undring og forvirring

20 Psykoseutvikling -vrangforestillinger Vrangforestillinger oppstår som et forsøk på å skape mening i det som skjer starter ofte med eksistensielle grublerier Når egne opplevelser virker fremmede, kan neste steg være at man begynner å tro at man påvirkes eller styres av en ytre makt/kraft Når ting virker fremmede og uvirkelige kan man få tanker om at alt er«fake», et skuespill, kanskje en konspirasjon styrt av en ytre makt Store forandringer i opplevelsen av seg selv og verden kan lede til tanker om at man har en spesiell rolle, kanskje spesielle evner eller krefter

21 Psykoseutvikling hallusinasjoner og andre perseptuelle forstyrrelser Opplevd avstand til egne tanker kan tenkes å bidra til at de oppleves som stemmer/tanker som ikke kommer fra dem selv auditive hallusinasjoner Ting kan oppleves flatt, som i 2D, verden kan virke mattere og/eller drømmeaktig, lyder kan virke annerledes osv.

22 Psykoseutvikling og desorganisering Når den grunnleggende selvopplevelsen forstyrres, kan evnen til å naturlig føle/vite hva som er relevant eller viktig for meg svekkes Bevissthetsstrømmen holdes ikke sammen av en intakt, sammenhengende selvopplevelse innholdet i bevisstheten blir fragmentert og desorganisert Det kan medføre at man henger seg opp i ting, ord, detaljer som forstyrrer og forvirrer Det kan også lede til ambivalens

23 Psykoseutvikling og negative symptomer Det føles som en usynlig vegg mellom meg og verden sosial og følelsesmessig tilbaketrekning Det er som om jeg ikke er her på ordentlig, og som om det som foregår ikke angår meg apati Det er som om følelsene mine ikke er mine/jeg observerer mine egne følelser affektmatthet

24 EASE Examination of Anomalous Self-Experience(EASE) - en symptomsjekkliste basert på selvbeskrivelser fra pasienter med schizofreni Hovedsakligutformet med tanke på tilstander innen schizofrenispekteret og i mulig prodromalfase Hovedhensikt: gi fenomennære, kvalitative, detaljerte beskrivelser av slike forstyrrelser Tilstedeværelse og alvorlighet skåres også kvantitativ

25 Domener i EASE 1. Tenkning og bevissthetsstrøm 2. Selv-bevissthet og primær tilstedeværelse 3. Kroppslige opplevelser/kroppsbevissthet 4. Demarkasjon/transitivisme 5. Eksistensiell reorientering

26 Dissosiasjon, depersonalisasjon og derealisasjon Det er betydelig overlapp mellom beskrivelser av forstyrrelser i selvopplevelse og beskrivelser av dissosiative symptomer Dette gjelder særlig beskrivelser av depersonalisasjon og derealisasjon, som dels betraktes som dissosiative symptomer og dels som angstsymptomer Hvordan skal vi forstå og forholde oss til dette?

27 Hva er dissosiasjon? Atskille, spalte, (fra lat., av dis-og sociare'forene') Endret bevissthetstilstand der psykiske funksjoner (tenkning, hukommelse, sansning, affekter, identitet) som vanligvis er integrert delvis eller fullstendig desintegreres Opplevelse av at bevisstheten frakobles følelser, kropp og/eller omgivelser Dissosiasjon kan skje på et kontinuum fra normale opplevelser til patologisk dissosiasjon av varierende alvorlighetsgrad

28 Det dissosiativekontinuum Vanlige opplevelser, som å falle i tanker under en biltur Dissosiativesymptomer som amnesi, med påvirkning av hverdagsfunksjon Kroniske dissosiative lidelser, som dissosiativ identitetsforstyrrelse

29 Dissosiasjon litt historie I det 19. århundret ble begrepet hysteria brukt for å betegne ulike psykiske tilstander, inkludert det som i dag ville bli kalt dissosiative forstyrrelser Pierre Janet dissosiasjonsteoriens far Mente at hysteria/dissosiasjon oppsto som følge av en kombinasjon av sårbarhet og traumatiske hendelser eller fysisk sykdom

30 Dissosiasjon litt historie Janet mente at traumatiske hendelser og emosjoner som ikke kunne håndteres (assimileres) mentalt og følelsesmessig, ble splittet av fra bevisstheten. Disse dissosierte delene av personligheten begynte i stedet å operere underbevisst og autonomisk( subconscious fixed ideas ) Freud, i sine tidlige verker, var sterkt influert av Janet. Han knyttet dissosiative fenomener ved hysteria til seksuelt misbruk i barndommen (senere endret han standpunkt til at det handlet om ødipale fantasier)

31 Årsaker til dissosiasjon Janet og Freud stidlige teorier om traumer som etiologisk faktor ved dissosiativelidelser har funnet betydelig støtte i forskning (Schäferet al, i Moskowitzet al 2008) Forskning tyder på at desorganisert tilknytningsatferd kan være en sentral sårbarhetsfaktor for senere patologisk dissosiasjon (Lyons-Ruth 2006)

32 Dissosiasjon litt historie Eugen Bleulervar sterkt influert av Janet og mente at den sentrale patologi ved schizofreni var av en dissosiativnatur, men med organiske årsaker Det forelå en splitting/dissosiering av psykiske funksjoner (tanker, persepsjon, følelser, atferd og personlighet), såkalte assosiasjonsforstyrrelser. Derav navnet schizofreni: splittet sinn

33 Dissosiasjon symptom og lidelse Alvorlig dissosiasjon kan fylle kriterier for egne dissosiative lidelser Dissosiasjon kan også være et tilleggssymptomved mange andre psykiske lidelser, som personlighetsforstyrrelser, affektive lidelser, schizofreni m.m.

34 Dissosiasjon -diagnoser De dissosiativelidelsene er i DSM-V delt inn i fire kategorier: Dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID): tilstedeværelse av to eller flere distinkte identiteter eller personlighetstilstander som tar kontroll over atferd, samt amnesi for viktig personlig informasjon. Identitetsfragmentering. Dissosiativ amnesi: husker ikke viktige personlige hendelser, som regel av traumatisk eller stressende natur Depersonalisasjon/derealisasjonssyndrom: vedvarende eller gjentagende følelse av å være avsondret fra mentale prosesser eller kropp, intakt realitetstesting Dissosiativ forstyrrelse ikke nærmere angitt: dissosiative symptomer, men tilfredsstiller ikke kriterier for en spesifikk dissosiativ forstyrrelse

35 Dissosiativelidelser (konversjonslidelser) i ICD-10 F44.0 Dissosiativ amnesi F44.1 Dissosiativ fugue F44.2 Dissosiativ stupor F44.3 Transe og besettelsestilstander F44.4-F44.7 Dissosiativemotoriske forstyrrelser og sanseutfall F44.8 Andre spesifiserte dissosiative lidelser Bl.a. F44.81 Multippel personlighetsforstyrrelse F44.9 Uspesifisert dissosiativ lidelse

36 Dissosiativelidelser i ICD-10, forts. Inkluderer sensoriske og motoriske forstyrrelser som ikke kategoriseres blant de dissosiative lidelsene i DSM F48.1 Depersonalisasjons og derealisasjons syndrom ikke kategorisert under dissosiativelidelser, men i stedet under Andre nevrotiske lidelser (F48) PTSD ikke kategorisert som en dissosiativlidelse, verken i ICD eller DSM, men mange anser PTSD som dette (Howell i Moskowitz et al 08). Det beskrives også en dissosiativ subtype av PTSD

37 Tre typer dissosiasjon (van der Kolk, van der Hart, Marmar 1996) Primær dissosiasjon gjenopplevelse og flashback-responser (PTSD) sterk aktivering, «hyperarousal», svekket kortikal-limbisk inhibisjon, emosjonell «undermodulering» Sekundær dissosiasjon depersonalisasjon, derealisasjon og analgesi(depersonalisasjons- og derealisasjonssyndrom) Sterk, «overdreven» kortikal-limbisk inhibisjon, emosjonell «overmodulering» Tertiær dissosiasjon utvikling av ego-tilstander som «bærer» en traumatisk hendelse, eller mer komplekse identiteter (dissosiativ identitetsforstyrrelse/multippel pers.forstyrrelse)

38 Depersonalisasjon og derealisasjon Kontinuum fra kortvarige, forbigående symptomer (vanlige, ca50% minst en episode) til en kronisk tilstand: depersonalisasjons-og derealisasjonssyndrom (DDS) (livstidsprevalens 1-2%) Kan forekomme ved mange ulike psykiske lidelser, medisinske og nevrologiske tilstander, samt ved rusbruk Betraktes som en type forsvarsreaksjoner i forbindelse med overveldende angst Oppstår vanligst i tenårene, ofte i forbindelse med angst, rusbruk eller andre psykiske lidelser

39 Depersonalisasjons-og derealisasjonssyndrom (DDS) Ikke funnet sammenheng med avgrensede alvorlige traumer som seksuelle eller fysiske overgrep, men sammenheng med emosjonell mishandling/neglekt i barndommen Oftere hos personer med tendens til å være konfliktsky og følelseshemmet, som kan være plaget av skamfølelse og lav selvfølelse Trigges ofte i forbindelse med en angstpreget opplevelse, f.eks. en «bad trip» under rus, men kan også utvikle seg mer snikende

40 Depersonalisasjons-og derealisasjonssyndrom omfatter flere distinkte symptomer: 1. Disembodiment kropp og handlinger føles fremmede 2. Følelsesmessig nummenhet svekket opplevelse av følelser 3. Avvikende subjektiv hukommelse minner føles ikke som mine 4. Derealisering føler seg avsondret fra omverden, ting føles uvirkelige, fremmede

41 Forstyrrelser i selvopplevelse og depersonalisasjon En studie avdekket at 72 % av symptomene i EASE også forekom hos pasienter med depersonalisasjonsforstyrrelse (Sass 2013) Dette inkluderte forstyrrelser i opplevelse av å «eie» egne opplevelser, dvs. førsterangslignende symptomer av mange ansett som spesifikke for schizofrenispekteret Er det mulig å skille disse fenomenene og tilstandene fra hverandre når det ikke foreligger psykose, men mulig risiko for psykose?

42 Kasusstudie forstyrrelser i selvopplevelse, depersonalisasjon og psykoserisiko Kasusstudie ved TIPS Sør-Øst og TOP/Norment sammenlignet forstyrrelser i selvopplevelse (utredet med EASE) hos to pasienter: Pasient A, 20 år: schizotyppersonlighetsforstyrrelse Pasient B, 18 år: depersonalisasjonsforstyrrelse (DSM-IV-diagnoser) Kasusstudien inngår i en større prospektiv studie som undersøker og ser på sammenhenger mellom forstyrrelser i selvopplevelse, psykoserisiko, aktuell og tidligere fungering, samt barndomstraumer

43 Kasusstudie -resultater Begge pasienter beskrev forstyrrelser i selvopplevelse som både passet med prototypiske selvforstyrrelser i schizofrenispekteret og med prototypiske symptomer ved DDS Dette inkluderte forstyrrelser i følelse av å eie egne opplevelser hos begge: «jeg føler det noen ganger som om det ikke er jeg som ser det jeg ser på en måte som om jeg ikke opplever det jeg ser» (DDS-pasient) Pasienten med schizotypiknyttet opplevelsene til ideer om ytre kontroll og påvirkning, det gjorde ikke DDS-pasienten

44 Kasusstudie -utvikling av symptomer DDS-pasient Schizotypi-pasient Brå oppstart av symptomer (15 år), i forbindelse med panikkanfall under cannabispåvirkning Angst og kognitivt funksjonstap etter symptomstart, etter hvert mer emosjonell nummenhet Emosjonell mishandling og neglekti barndommen God sosial og kognitiv funksjon i barndommen Slektsbelastning for schizofreni Snikende utvikling siden tidlig barndom, ingen åpenbare triggere eller barndomstraumer Sosial tilbaketrekning og kognitive vansker siden tidlig barndom Forverring fra 16 års alder: økt kognitiv desorganisering, tanker om ekstern kontroll og depressive symptomer, i periode med økte livsbelastninger

45 Hvordan forstå likheter? Noen hevder at personer med DDS egentlig tilhører det schizofrene spekter (schizotypi) Forskning viser imidlertid at personer med DDS sjelden utvikler psykose, og at de ikke har en typisk schizotyp symptomatologi og fungering Kan det likevel tenkes at forstyrrelser i selvopplevelse, depersonalisasjon og derealisasjon, kan plasseres på et kontinuum, med schizofreni som ytterpunktet? (Scharfetter 2008, Sass 2013)?

46 Hvordan forstå likheter dimensjonal modell Dissosiativtkontinuum forstyrrelser i selvopplevelse, depersonalisasjon og derealisasjon Flyktige opplevelser i frisk befolkning Symptomer ved bl.a. angst og depresjon Dissosiative forstyrrelser Schizofreni: fragmentering av selvopplevelse, oppløsning av jegandre/verden grenser DDS-pasient Schizotypipasient

47 Hvordan forstå likheter dimensjonal modell DDS-pasient typisk symptomutforming, men også genetisk risiko for schizofreni kanskje nærmere schizofreni-polen enn andre DDS-pasienter? Schizotypi-pasient enda nærmere schizofrenipolen med tanke på symptomutforming og funksjon?

48 Hvordan forstå likheter Ved schizofreni -svekkede forbindelser og samhandling i og mellom nettverk i hjernen som har med integrasjon av sanseinntrykk, følelser og kognisjon Dette medfører forstyrret somatosensoriskfeedback (Postmes et al 2014) Kan være til stede tidlig i nevroutvikling(sass& Borda 2015)

49 Hvordan forstå likheter? Normal somatosensoriskfeedbackvesentlig for å føle eierskap til egne opplevelser og bevegelser, og at ting kjennes ekte, virkelig, ikke fremmedosv. Ved DDS -også forstyrrelser i integrasjon av sensorisk og somatisk aktivitet, inkludert forstyrret somatosensorisk feedback (Sierra & David 2011)

50 DDS vsschizofrenispekter -forskjeller Schizotypi-pasient hadde mildere (nærpsykotiske) former for typiske schizofrenisymptomer samsvarte med andre funn: Symptomer ofte til stede ved schizofreni og sjelden ved DDS (Sass 2013): Mer alvorlig oppløsning av selvopplevelse Problemer med å skille mellom meg/ikke meg Fortolkning av opplevelsene i en idiosynkratisk, vrangforestilt retning: mine handlinger påvirker alt her på jorda, alt er et skuespill Betydelig kognitiv desorganisering Mer gjennomgripende tap av mening/ commonsense Mer alvorlige hallusinasjoner (schizotypipasienten hadde ikke dette)

51 Hvordan forstå forskjeller? DDS Sterk prefrontalinhibisjon av subkortikale affektive nettverk Ting føles frarøvet sin følelsesmessige betydning - kroppslig ogemosjonell nummenhet, uvirkelighetsfølelse i fh.t. selv og verden Samtidig også bedre kognitiv «kontroll» og realitetstestende evne? Schizofrenispekter(positive symptomer) Ofte svekket prefrontal inhibisjon av affektive nettverk og overdreven, frakoblet aktivitet i bl.a amygdala Ting kan få en forsterket, forstyrret betydning - hyperrefleksivitet, forvirring, vrangforestillinger og hallusinasjoner

52 Hvordan forstå symptomutvikling? schizofrenispekteret (Borda, Sass 2015) Tidlige forstyrrelser i selvopplevelse kan være mer typiske innen det schizofrene spekter, og kan være knyttet til tidlige forstyrrelser i nevroutvikling Inkluderer svekket sensomotorisk integrasjon Hos personer som utvikler schizofreni, kan slike tidlige forstyrrelser gjøre selvet mer sårbart for senere alvorlige selvforstyrrelser og psykoseutvikling En slik forverring kan oppstå som følge av en kombinasjon av livsbelastninger (aktuelle og tidligere) og nevronale modningsprosesser i puberteten (særlig prefrontale områder)

53 Hvordan forstå symptomutvikling? DDS vsschizofrenispekter Mer intakt nevroutviklingved DDS enn i det schizofrene spekter DDS: sterk prefrontalfunksjon/kontroll Schizofreni: svekket prefrontalfunksjon/kontroll Ved DDS dermed neppe den samme sårbarheten for de alvorligste formene for selvforstyrrelser, desorganiseringssymptomer og psykoseutvikling Schizotypi-pasienter viser et heterogent mønster noen har større prefrontale strukturer enn vanlig kompensatorisk funksjon?

54 Hvordan forstå symptomutvikling på tvers av diagnoser Kan forstyrrelser i selvopplevelse, i det miste delvis, være en forsvarspreget (dissosiativ)respons på tvers av diagnostiske skillelinjer i begge diagnosegrupper? I en økt psykoserisikogruppe -klar sammenheng mellom forstyrrelser i selvopplevelse og emosjonell neglekti barndommen (Værnes et al. 2017, upubliserte data)

55 Hvordan forstå symptomutvikling på tvers av diagnoser Kan forstyrrelser i selvopplevelse/depersonalisasjon og derealisasjon alle være former for dissosiative symptomer, men med variasjoner i etiologi? Schizofrenispekteret: kombinasjon av tidlig nevrokognitivsårbarhet, tidlige og aktuelle livsbelastninger/traumer? DDS/andre dissosiativeforstyrrelser primært tidlige og aktuelle livsbelastninger/traumer?

56 Implikasjoner for utredning -DDS eller schizofreniutvikling? Vurder det totale symptombilde og fungering. I prodromalfase som regel også andre symptomer i tillegg til depersonalisasjon/derealisasjon/forstyrrelser i selvopplevelse: Idiosynkratiske ideer Sanseforvrengning/hallusinasjoner Tendens til desorganisering av tanker og tale Negative symptomer som svekket kontaktevne, initiativløshet og sosial anhedoni Disse tilleggssymptomenekan indikere at personen er ekstra sårbar for psykoseutvikling når de er plaget av forstyrrelser i selvopplevelse

57 Implikasjoner for utredning -DDS eller schizofreniutvikling? Vesentlig også å se på hvordan symptomer har oppstått, i kontekst av anamnese og sykehistorie, som tidlig sosial og kognitiv fungering, livsbelastninger/traumer osv. Brå oppstart av symptomer, relatert til klare triggere, mer typiske for DDS enn f.eks. schizotypi Forskjeller i funksjonsnivå i barndom/ungdom kan indikere forskjeller i nevrokognitivsårbarhet

58 Takk for meg!