Geologi. Rv. 70 Eikremtunnelen (971 m) Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag. Ressursavdelinga. Nr

Transkript

1 Geologi Rv. 70 Eikremtunnelen (971 m) Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr. Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Geologi Rv. 70 Eikremtunnelen (971 m) Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Antall sider: Rm Prosjekt v/ Per Bjørn Gjelsten 29 Dato: Antall vedlegg: Kommune nr Kommune GJEMNES Utarbeidet av (navn, sign.) Tore Humstad 1 Antall tegninger: Papirarkivnummer Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Per Olav Berg Kontrollert Lillian Todnem Statens vegvesen Region midt skal gjennomføre andre utbyggingstrinn av Kristiansunds fastlandsforbindelse (Stor- KRIFAST) med oppstart høsten Prosjektet består av de tre delprosjektene E39 Høgset-Knutset, Rv. 70 Freifjordtunnelen og Rv. 70 Øydegard-Brunneset. Sistnevnte omfatter den 971 m lange Eikremtunnelen mellom Kjervika i nord og Tveeikrem i sør. Oppstart tunneldriving er høsten Tunnelen går delvis under bebygd område, dyrka mark med stedvis mektige løsmasser og delvis under utmarksområder med skrinne løsmasser. Det er variert topografi og stor variasjon i løsmassefordelingen over tunnelen. De ingeniørgeologiske forundersøkelsene har bestått av grunnboring, refraksjonsseismikk, resistivitetsmålinger og feltkartlegging. Forundersøkelsene tyder på middels til god bergmassekvalitet lengst nord og dårlig til middels lengst sør. Det er registrert seismiske hastigheter på m/s lengst nord. I bergmassen under dyrka mark omtrent midt på tunnelen er det registrert lavere hastigheter, 4500 m/s. Enkelte svakhetssoner har hastigheter ned mot 3000 m/s. Det er gitt et tettekrav på 40 l/min/100 m for en 300 m lang strekning omtrent midt på traseen. Behov for systematisk forinjeksjon må påregnes for å unngå innlekkasjer som potensielt kan skade vannforsyning og gi setningskader på overliggende bebyggelse. Denne er i stor grad fundamentert på løsmasser. For øvrig bør punktlekkasjer større enn 40 l/min unngås. Vannlekkasjer og rystelser må dokumenteres undervegs i prosjektet, og eventuelle tiltak iverksettes dersom det er fare for å overskride kravene. Tunnelen skal generelt sikres ved hjelp av systematisk og spredt radiell bolting og sprøytebetong. Boltetopplegg og sprøytebetongtykkelse vil variere ut fra bergmassekvalitet og tunneltverrsnitt. I svært dårlig til ekstremt dårlig bergmasse og større svakhetssoner (bergklasse klasse E og F) skal det sikres med forbolter og armerte buer av sprøytebetong - eller betongutstøpning. Deler av tunnelen skal sprenges med alternativ kontur. Dette skal gjøres dersom det er behov for å justere opplegget - og som del av et utprøvingsprosjekt for å oppnå jevn kontur. Byggherre skal kontinuerlig sammenstille geologiske data med sikringsdata i Novapoint Tunnel. Det er derfor viktig at entreprenør leverer relevant dokumentasjon på utført sikring undervegs i prosjektet - så snart denne er tilgjengelig. Det skal benyttes automatisk logging av borehullsdata fra sonderboring, injeksjons- og kontrollhull, salveboring og bolteboring. Data skal kalibreres for bergforholdene på anlegget og leveres ferdigtolket kontinuerlig undervegs i tunneldrivingen. Emneord: Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall

3 INNHOLDSLISTE GENERELL DEL Innledning Utførte undersøkelser...5 FAKTADEL Geologiske og topografiske forhold Berggrunn og oppsprekking Terreng og overdekning Løsmasser og markslag Grunnvann og vannforsyning Resultater av utførte grunnundersøkelser Grunnboring Refraksjonsseismikk Resistivitetsmålinger Samsvar mellom undersøkelsesmetodene...17 TOLKNINGSDEL Ingeniørgeologisk vurdering av bergmassen Konsekvenser av sprekkesystem Bergmassekvalitet Konsekvenser for driving og bergsikring Konsekvenser for grunnvann og grunnvannslekkasjer inn i tunnelen...23 TILTAK UNDER TUNNELDRIVING Krav, dokumentasjon og oppfølging Generelt for prosjektet Krav til begrensning av innlekkasje Krav til begrensing av vibrasjoner Krav til kontursprengning Krav til entreprenørens dokumentasjon...27 Rereranser...29 TEGNINGER Målestokk V001: Ingeniørgeologisk oversiktskart (Statens vegvesen, 2009) 1:1000 Side 3 av 29

4 GENERELL DEL 1 Innledning Statens vegvesen Region midt skal gjennomføre andre utbyggingstrinn av Kristiansunds fastlandsforbindelse (Stor-KRIFAST) med oppstart høsten Prosjektet består av de tre delprosjektene E39 Knutset Høgset, Rv. 70 Freifjordtunnelen og Rv. 70 Øydegard Brunneset (se figur 1). Sistnevnte omfatter den om lag 971 m lange Eikremtunnelen mellom Kjervika i nord og Tveeikrem i sør. Tunnelen går delvis under bebygd område, dyrka mark med stedvis mektige løsmasser og delvis under utmarksområder med skrinne løsmasser. Det er variert topografi og stor variasjon i løsmassefordelingen over tunnelen. Bebyggelsen ligger både på mektige og skrinne løsmasser. Et ingeniørgeologisk oversiktskart er vist i vedlagte tegning V001. Eikremtunnelen Figur 1: Delprosjektene i Stor-KRIFAST med Eikremtunnelen som en del av Rv 70 Øydegard-Brunneset Eikremtunnelen skal drives fra nord, fra ca. profil 484, mot sør til ca. profil Tunnelen skal bygges i tunnelklasse B med profil T8,5 (ref. Statens vegvesens håndbok 021) og får en stigning på 2,1 % mot sør. Denne rapporten innledes med en generell beskrivelse av tunnelprosjektet og de utførte undersøkelsene (kap. 1-2). Videre følger en faktadel og en tolkningsdel, slik kravet er ihht. Vegdirektoratets NArundskriv 2007/3. Faktadelen omhandler relevante geologiske og topografiske forhold fra tilgjengelig bakgrunnsmateriale, gjennomførte grunnundersøkelser og observasjoner i felt (kap. 3 og 4). Tolkningsdelen består av ingeniørgeologiske vurderinger av konsekvensene for sprengning og sikring av tunnelene (kapittel 5). Til slutt i rapporten er det tatt med en tiltak som byggherre ønsker gjennomført med hensyn til utførelse, oppfølging og dokumentasjon (kap. 6). Side 4 av 29

5 2 Utførte undersøkelser De ingeniørgeologiske vurderingene i foreliggende rapport baserer seg i hovedsak på følgende undersøkelser: Tidligere undersøkelser i forbindelse med reguleringsplan ( ) Kartstudier og ingeniørgeologisk kartlegging i felt for alternativene A, B og C, utført i september 1993 (ref. 3). Fjellkontrollboringer for tunnelalternativ A og C (6 boringer), utført i september 1996 (ref. 4). Fjellkontrollboringer for et justert tunnelalternativ C1 (4 boringer), utført i november 1996 (ref. 5). Nye undersøkelser i forbindelse med reguleringsendring og byggeplan ( ): Ingeniørgeologisk kartlegging i felt for planlegging av seismiske undersøkelser, Refraksjonsseismiske grunnundersøkelser utført av Geomap, september 2007 (ref. 6). Feltbefaringer og ingeniørgeologsikk kartlegging sommeren Refraksjonsseismikk utført av GeoPhysix mai 2008 (ref. 7). Grunnboringer utført av Statens vegvesen høsten 2008 (ref. 8). Feltbefaring og registreringer utført av Asplan Viak AS i oktober-november i forbindelse med sårbarhetsvurdering (ref. 9 og ref. 11). Supplerende grunnboringer utført av Statens vegvesen i Kjervika mars Resistivitetsmålinger utført av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) langs hele traseen, april 2009 (ref. 10). Side 5 av 29

6 FAKTADEL Faktadelen i denne rapporten tar for seg geologiske og topografiske forhold fra relevant bakgrunnsmateriale (kapittel 3) og resultater fra foreliggende grunnundersøkelser (kapittel 4). 3 Geologiske og topografiske forhold 3.1 Berggrunn og oppsprekking Berggrunnen i området består, i følge Norges Geologiske Undersøkelses bergrunnskart, av prekambrisk grunnfjell med diorittisk til granittisk gneis og migmatitt. Disse antas å være mest utbredt i den nordlige delen av tunnelen, blant annet i fjellryggen Kolåsen/Furuhaugen. Ut fra bergrunnskartet forventes amfibolitt og glimmerskifer i den sørlige delen av tunnelen (se figur 3). Under ingeniørgeologisk kartlegging er det registrert amfibolitt og amfibolittisk og granittisk gneis med innslag av granittpegmatitt i skjæringer langs eksisterende veg og i fjellblotninger i terrenget (ref. 3). Feltkartleggingen viser at bergarten i området stryker rundt NØ-SV og faller hovedsaklig 20-40º mot NV, men fallvinkelen varierer på grunn av foldinger. Bergmassen synes å være mindre oppsprukket fra det nordlige påhugget og gjennom Kolåsen og forbi Eikrem (se figur 3), enn lengre sørøst. Særlig er bergmassen i den sørøstlige delen ved Leikvoll tett oppsprukket (se figur 4). Bergarten fremstår enkelte steder fra tett oppsprukket til sukkerbitfjell, og er til dels sterkt forvitret (ref. 3). Generelt varierer sprekkeavstanden fra 1-2 cm i sprekkesoner til over 1 m enkelte steder der bergmassen er mer massiv. Variasjonene kan være store også lokalt (se figur 5). Kode BERGARTSNAVN TEGNFORKLARING 82 Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Gneis, ikke inndelt, for det meste kvartsdiorittik, noen steder migmatittisk 50 Amfibolitt og glimmerskifer Amfibolitt, lagdelt amfibolitt, amfibolrik gneis 70 Marmor Marmor Figur 2: Oversikt over bergrunnsgeologien i området (fra NGU sin karttjeneste). Tunnelområdet er markert. Side 6 av 29

7 Figur 3: Granittisk til amfibolittisk gneis i vegskjæring ved Eikrem. Bergarten er moderat oppsprukket og tydelig påvirket av foliasjonen som stryker NØ-SV og faller slakt mot NV. Figur 4: Sterkt oppsprukket og forvitret berg (stedvis sukkerbitfjell ) i vegskjæring ved Leikvoll, nær sørlige påhugg for Eikremtunnelen. Bergarten her er amfibolitt/glimmerskifer. Side 7 av 29

8 Figur 5: Bergartsblotning nær påhugg i sør som viser variasjoner i oppsprekkingsgrad lokalt (foto: Asplan Viak). I forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten er det utført strøk- og fallmålinger av sprekkeflater på bergblotninger i terrenget over den planlagte Eikremtunnelen og i fjellskjæringer langs eksisterende rv.70. Resultatet av målingene er oppsummert i form av et stereografisk polplott i figur 6. Figur 6: Polplott for 58 sprekkeregistreringer ved bergblotninger og skjringer relevante for Eikremtunnelen. Plottet viser polar projeksjon mot nedre halvkule av sprekkeflatenes poler. Ut fra de samme sprekkeregistreringene er det tegnet ut en sprekkerose (se figur 7). Side 8 av 29

9 Figur 7: Sprekkerose for de samme 58 sprekkregistreringene som er vist i polplottet i figur 6. Polplottet og sprekkregistreringene antyder to hovedsprekkesett. Disse består av oppsprekking parallelt med bergartens strøk/foliasjon, og ett med spiss vinkel på dette: 1) Strøksprekker: Stryker NNØ-SSV og faller slakt mot NV (foliasjonssprekker) 2) Tverrsprekker: Stryker NNV-SSØ og faller steilt både mot NØ og SV I tillegg til disse sprekksettene finnes mer sporadiske sprekkesett. Sprekketettheten varierer sterkt de stedene der berggrunnen er blottlagt, så det er vanskelig å si noe bestemt om dette. Det samme gjelder for berggrunn som er dekket med løsmasser. Generelt kan det likevel se ut som om strøksprekkene forekommer noe hyppigere enn øvrige sprekkesett. Lengst sør mot Tveeikremsiden kan sprekketettheten være om lag 1-2 cm, mens den lenger mot nord typisk er over en 1 m. For øvrig tolkning av sprekkesystemet og konsekvenser for stabilitet i tunnelen, vises det til avsnitt 5.1 i tolkningsdelen av denne rapporten. 3.2 Terreng og overdekning Eikremtunnelen går inn på ca. kote 46 ved nordre påhugg i Kjervika og ut på ca. kote 66 ved sørlige påhugg på Tveeikrem. Terrenget over tunnelen når opp til kote 140 ved Kolåsen og kote 126 ved Kjerringhaugen (se figur 8). På begge disse toppene er det skrinne løsmasser. Mellom toppene ligger dyrka mark på begge sider av gården Myrdal. Her er terrenget relativt flatt, og overflaten ligger på kote I hovedsak skal tunnelen drives med god overdekning. På det meste blir den opptil 74 m under Kolåsen (profil 720) og opptil 63 m under Kjerringhaugen (profil 1300). Terrengoverdekningen der det er dyrka mark blir m, og bergoverdekningen i dette området (profil ) vil variere med mektigheten på løsmassene (se avsnitt 3.3). Laveste bergoverdekning i dette området ser ut til å bli ca. 20 m ved profil Det er bare ved påhuggsområdene at bergoverdekningen vil bli under 10 m. For framstilling av variasjon i overdekningen vises det til vedlagte tegning V001. Side 9 av 29

10 Kjerringhaugen, 160 moh Påhugg sør, 66 moh Kolåsen, 148 moh Myrdal Leikvoll Tveeikrem Påhugg nord, 46 moh Furuhaugen, 112 moh Eikrem eksisterende rv. 70 Kjervika Figur 8: Utsnitt av terrengmodell sett fra nordvest (terrengmodell Norkart/Sesam 3D). 3.3 Løsmasser og markslag Løsmasser Løsmassene over tunneltraseen er undersøkt med tanke på sedimenttype og mektighet gjennom feltundersøkelser (ref. 1, 3), grunnboringer (ref. 4, 5, 8) og refraksjonsseismikk (ref. 6, 7). Egenskaper ved løsmassene med tanke på sårbarhet for bebyggelse, landbruksområder og naturverdier er i tillegg vurdert i en sårbarhetsanalyse utført av Asplan Viak (ref. 9). NGU sitt løsmassekart viser tynn morene i forsenkningene der det er dyrka mark og beiteområder. Kartet viser bart fjell/tynt løsmassedekke eller tynt humus-/torvdekke på og rundt høydedragene (se figur 9). Grunnboringene har påvist opptil 15 m mektighet i innmarka (ref. 4), mens seismikken som er tatt i de litt grunnere områdene over prosjektert tunnel, har påvist opptil 8-10 m mektighet (ref. 6). Ved påhugget i nord er det boret 1,4-4,4 m i løsmasser (ref. 8), mens feltobservasjoner og seismikk har påvist mindre enn 1,5 m rundt påhugget i sør. Seismikkresultatene viser generelt drenerte masser i topplagene ( m/s) og fastere masser nedover i profilene ( m/s). Ingen av lagene ansees som setningsømfintlige masser (ref. 9). Resultater fra samtlige grunnboringer og seismikkundersøkelser er sammenstilt i vedlagte tegning V001. Side 10 av 29

11 Totalsonderingene viser i hovedsak relativt tette morenemasser. Unntaket er et myrområde i søkket mellom Furuhaugen og Kolåsen med løsere masser i de øverste 4 m. Det er også påvist noe mindre faste masser, sand/grus, i de øvre 2,1 m ved Oppistua (se tegning V001). Figur 9: Løsmassefordeling i området ut fra NGU sitt løsmassekart. Tunneltrase er vist med stiplet svart linje Markslag Dyrka mark finnes på områder med morenemasser med mektighet mer enn ca. 1 m (ref. 9). Det finnes noe innmarksbeite på områder med tynnere løsmassedekke. For øvrig finnes noe skog av middels til høy bonitet i åssider og høydedrag og dessuten annen jorddekt fastmark rundt bebyggelse og gårdsveger (se figur 20). Dyrka mark og vegetasjon er nærmere omtalt i egen sårbarhetsanalyse (ref. 9). Der er også tunnelens påvirkning på disse vurdert. De viktigste konklusjonene derfra gjengis i kapittel 5. Side 11 av 29

12 Furuhaugen, 112 moh Kolåsen, 148 moh Myrdal Kjerringhaugen Leikvoll Figur 20: Markslag ved Eikrem i følge Arealisdata på nett. Tunneltrase er vist på kartutsnittet. 3.4 Grunnvann og vannforsyning Generelt om grunnvannet Grunnvannstand i bergmassen er ikke målt, men generelt vil vannivået i berget variere mye ut fra topografi og oppsprekkingsgrad. Under høydedragene vil grunnvannet ligge langt under overflaten, og vegetasjonen er ikke i kontakt med grunnvannet. I nedre del av bratte skrenter og i lavereliggende områder vil grunnvannet stå nær overflaten (ref. 9). På de flatere delene av området vil mer av nedbøren ha tid til å infiltrere og bidra til grunnvannsdannelse. Bakkemyrer i nordvestskråningen ned mot nordre påhugg er i hovedsak nedbørdominert, men noe grunnvann kan slå ut i overgangen til morenedekke. Det kan også forekomme flere kilder i overgangen mellom grovere og finere løsmasser, der de finkornige massene stuver opp grunnvannet på grunn av dens lavere permeabilitet (ref. 9) Vannforsyning/brønner De fleste eiendommene i området er tilknyttet Straumsnes vannverk. Tunnelen vil ikke krysse noen av ledningstraseene. Det er registrert 3 eiendommer med private brønner hvorav en benyttes til daglig vannforsyning til to eiendommer (Gnr./Bnr.106/7 og 106/16). De andre benyttes som hyttevann og som nødvann til fjøsdrift. Brønnene er gravd eller støpt i løsmasser. Grunneiere opplyser om tilfredsstillende mengde og vannkvalitet, men det er ikke fremskaffet noen dokumentasjon på dette. Det forekommer også andre gamle brønner i området. Ingen av disse er registrert i bruk (ref. 9). Side 12 av 29

13 Tabell 1: Oversikt over brønner Gnr/Bnr UTM-x UTM-y Type Bruk 106/ Gravd Hyttevann 106/47 Bruker 106/27 106/ Gravd Drikkevann 106/16 Bruker 106/7 106/ Gravd Nødvann til kyr 106/ Utstøpt Nødvann til kyr 106/26 Bruker 106/1 Ledningsnettet og brønner som er i bruk, er vist på figur 21. Plassering av og bruksområder på de ulike brønnene framkommer av tabell /47 106/27 106/7 106/16 106/1 106/26 Figur 21: Ortofoto med plassering av ledningsnettet til Straumsnes vannverk og private brønner (ref. 9). Tunneltraseen er indikert med rød, stiplet linje. Side 13 av 29

14 4 Resultater av utførte grunnundersøkelser 4.1 Grunnboring Grunnboringene er utført i tre omganger i 1996, 2008 og 2009 (ref. 4, 5 8). Det er totalt utført 22 boringer i den delen av prosjektet som er relevant for Eikremtunnelen. De første boringene er utført med tanke på tidligere trasealternativer, mens boringene i 2008 og 2009 i hovedsak er utført for dokumentasjon av nytt påhuggsområde i nord samt grunnforhold under våningshusene på Oppistuå (gnr./bnr.106/6) og Myrdal (106/7). I tabell 2 er det gitt dybde til bergoverflaten og boret dybde i berg for de 10 boringene som ligger nærmest tunneltraseen eller bygninger omfattet av sårbarhetsanalysen. Tabell 2: Oversikt over grunnboringer Avsett fra Dybde til Boret dybde i Boring Profilnr Kommentar senterlinje berg [m] berg [m] utført 431 4,3 m til høyre 4,4 3,3 okt 2008 Bekk i forskjæring 454 7,3 m til høyre 1,4 3,0 okt 2008 Bekk i forskjæring 520 Senterlinje 2,2 mars 2009 Nordlig del av tunnelen 530 Senterlinje 1,6 mars 2009 Nordlig del av tunnelen m til venstre 9,2 0,2 okt 2008 Våningshus Myrdal 106/ m til høyre 7,6 3,0 nov 1996 Dyrka mark over tunnel m til høyre 5,8 2,8 okt 2008 Våningshus Oppistuå 106/ m til høyre 7,8 3,0 nov 1996 Dyrka mark over tunnel ,0 m til høyre 3,0 4,0 sept 1996 Dyrka mark over tunnel ,8 m til høyre okt 2008 Vegbane, eksisterende rv. 70, 4,8 2,9 ved påhugg ,9 m til okt 2008 Vegfylling ved påhugg 5,9 3,0 venstre ,8 m til okt 2008 Dyrka mark ved påhugg 8,2 2,6 venstre Øvrige boringer fra 1996 viser at løsmassemektigheten i den dyrka marka mellom Kolåsen og Kjerringhaugen avtar mot øst (venstre side ift. profileringen), slik at bergoverflaten stiger mot øst. Det er derfor generelt forventet mindre løsmasser over senterlinje enn det som er registrert ved boringer med avsett til høyre (ift profileringsretningen). For øvrig er refraksjonsseismikk brukt for å dokumentere bergoverdekningen over tunnelen (se avsnitt 4.2). Boringene som er boret litt ned i berget under løsmasser viser varierende bergkvalitet. Det er identifisert enkelte slepper i overflaten, og generelt dårlig berg lengst sør (basert på borsynk og fall i spyletrykket). For øvrig vises det til dokumentasjon av grunnboringsdata i egne geotekniske rapporter (ref. 4, 5 og 8). Eksempler på grunnboringsdata er vist i figur 22. Side 14 av 29

15 Profil 454, 7,3 m høyre Profil ca. 520, senterlinje Profil ca. 530, senterlinje Profil 1063, 26 m venstre (våningshus 106/7) Profil 1385, 6 m høyre Profil 1468, 1,8 m høyre Figur 22: Profiler fra enkelte boringer relevante for tunnelen og objekter i terrenget over. 4.2 Refraksjonsseismikk Det ble utført refraksjonsseismiske undersøkelser i området i september 2007 og i mai 2008 De totalt 14 utleggene som er vist på vedlagte tegning V001, utgjør en samlet lengde på 1520 m. Resultatene av målingene langs utleggene fordeler seg slik: Svakhetssoner (<4000 m/s): 12 % (190 m) Middels bergmassekvalitet ( m/s): 43 % (652 m) God bergmassekvalitet ( 5000 m/s): 45 % (678 m) Klassifiseringen ovenfor er gjort i henhold til Norsk Bergmekanikkgruppes håndbok 2 (ref. 12) Side 15 av 29

16 Nedenfor gis en oppsummering av resultatene fordelt på henholdsvis nordre, midtre og søndre del av tunnelen. Dagfjellsonen i nord ( m/s) har en typisk mektighet på om lag 5 m. Nordre del av tunnelen (fra påhugg og gjennom Kolåsen, profil ) Her finnes ikke seismiske data som bekrefter svakhetssoner. Men ut fra en topografisk analyse er det imidlertid sannsynlig at det kan forekomme enkelte beskjedne soner under Kolåsen. Blant annet er det observert søkk i terrenget ved profil 515, 830, 880 og 930 som kan indikere svakhetssoner. Det er usikkert hvorvidt og hvor disse sonene eventuelt påtreffes i tunnelnivå (se tegning V001). Midtre del av tunnelen (under dyrka mark ved Myrdal, profil ): I området med bebyggelse og dyrket mark rundt gården Myrdal, er det i utlegget P3/07 registrert en bred lavhastighetssone med seismisk hastighet på 3800 m/s. Dette profilet ligger 60-70m vest for prosjektert tunneltrase. De to parallelle utleggene P4/07 og P4/08 viser imidlertid høyere hastigheter, og det kan se ut som at sona dør ut mot øst. Det er likevel grunn til å anta noe dårligere bergmassekvalitet i området rundt profil Mektigheten av løsmassene er her inntil 8 m. På alle de tre utleggene P4/07, P5/08 og P6/08, som krysser dyrket mark rundt profil 1200, er det registrert en lavhastighetssone med seismisk hastighet på m/s. Lavest hastighet viser profilet lengst vekk fra tunneltraseen (P4/07). Bredden på lavhastighetssonen er m. Løsmassemektigheten over lavhastighetssonen er om lag 5 m, ut fra resultatene fra de to profilene (P5/08 og P6/08) som ligger direkte over tunneltraseen. Søndre del av tunneltraseen (gjennom Kjerringhaugen til påhugg i sør, profil ): Det er ikke utført seismikk gjennom selve Kjerringhaugen, men hastighetene i både utlegg P5/08 og P6/08 viser en økning i hastighetene fra 4700 m/s til 5700 m/s mot nordsiden av Kjerringhaugen. Det er ellers registrert to lavhastighetssoner på utlegg P5/07 som dekker området ut mot det søndre påhugget. Den ene gjelder profil ca på sørsiden av Kjerringhaugen. Her er hastigheten målt til 3000 m/s, og utstrekningen er på ca. 10 m. Det er også registrert lave hastigheter i brattskrenten ned mot selve påhugget. Her er hastigheten 3700 m/s på en 25 m lang strekning som sammenfaller med tunnelens profil , dvs. de ytterste 5 m av tunnelen samt området for påhugg og forskjæring. 4.3 Resistivitetsmålinger I et samarbeid mellom Vegdirektoratet og Norges Geologiske Undersøkelse ble det utført resistivitetsmålinger langs hele trasen i april Eikremtunnelen ble plukket ut som en av flere pilotprosjekter der målet er å sammenstille forundersøkelsene med registrert bergkvalitet under driving. NGU ønsker blant annet å verifisere hvorvidt en kan forutsi vann- og stabilitetsproblemer ved hjelp av følgende sammenheng mellom elektriske motstand og bergklassifisering: Stabil bergmasse: > 3000 Ωm Potensielle vannproblemer: Ωm Vannproblemer og ustabil bergmasse: < 1000 Ωm Det er grunn til å tro at bl.a. bergarter påvirker motstanden ulikt, slik at ovennevnte klassifisering bare bør brukes generelt. I figur 23 er dyptgående soner med lavere resistivitet enn 1000 Ωm angitt. Disse sonene er sammenstilt med seismiske lavhastighetssoner i vedlagte tegning V001. Side 16 av 29

17 Profil 780 Profil 820 Profil 980 Profil 1015 Profil 1145 Profil 1180 Profil 1200 Profil 1380 Tunnel Fi Figur 23: Lengdeprofil fra reisstivitetsmålinger med angivelse av svajkhetssoner ved soner som har registrert elektrisk motstand mindre enn 1000 Ωm. 4.4 Samsvar mellom undersøkelsesmetodene Det er generelt bra samsvar mellom seismikkundersøkelsene utført i 2007 og Dette gjelder både generelle hastigheter og lokalisering av områder med seismiske lavhastigheter. Resultatene fra de to undersøkelsene fordeler seg relativt likt mellom dårlig (10-15 %), middels (42-45 %) og godt berg (40-48 %). Begge undersøkelsene viser generelt høye hastigheter i skråningene opp mot forhøyninger i terrenget (Furuhaugen m/s, Kolåsen m/s og Kjerringhaugen m/s) og middels hastigheter i forsenkningene under dyrka mark ved Myrdal og Oppistua ( m/s). I tillegg sammenfaller lavhastighetssonene i begge undersøkelsene ( m/s) med mer markerte søkk i terrenget. Der det både er utført seismikk og grunnboring er det godt samsvar mellom dybde til berg og dybde boret i løsmasser. Både grunnboringene og seismikken tyder på relativt dårlige bergforhold i søndre påhugg og forskjæring. Dette samsvarer godt med feltobservasjoner av såkalt sukkerbitfjell i dette området. Soner med lav motstand registrert ved resistivitetsmålingene samsvarer generelt godt med lavhastighetssoner fra seismikkundersøkelsene. Noen soner framkommer imidlertid bare i den ene av de to undersøkelsesmetodene. Der det ikke er samsvar eller der det ikke er overlapp mellom målemetodene, er andre forhold som topografi eller egenskaper ved bergblotninger brukt til å tolke forløp av eventuelle soner (se tegning V001). Side 17 av 29

18 TOLKNINGSDEL Tolkningsdelen tar for seg ingeniørgeologiske vurderinger av egenskaper ved bergmassen som byggemateriale og hvilke konsekvenser de observerte egenskapene antas å gi for driving og sikring av den prosjekterte tunnelen (kapittel 5). 5 Ingeniørgeologisk vurdering av bergmassen 5.1 Konsekvenser av sprekkesystem Sprekkeregistreringene fra felt er samlet i et stereografisk polplott med storsirkler vist i figur 23. I figuren er det lagt på en tolkning av hvordan de 2 hovedsprekkesettene varier langs tunnelen. Grovt sett er dette tolket slik: Sprekkesett 1: N 0-55º Ø / 20-80º NV (strøksprekker/foliasjonssprekker) Sprekkesett 2: N Ø / 80º SV 80º NØ (tverrsprekker) I figuren er disse sprekkesettene markert med rød (sprekkesett 1) og blå (sprekkesett 2) farge. nord midt sør Figur 23: Storsirkler og polplott (nedre halvkule) med tolkning av sprekkesett. Til høyre vises variasjon av polplott langs tunnelen fra nord til sør. I tillegg til de to dominerende sprekkesettene, som altså har varierende strøk og fall, så finnes også mer vilkårlige sprekkeretninger langs tunnelen. Hovedoppsprekkingen er videre illustrert i sprekkeroser i figur 24. Side 18 av 29

19 N Ø / 80º SV 80º NØ N 0-55º Ø / 20-80º NV 58 registreringer Fall 0-90º N 0-55º Ø / 20-80º NV N Ø / 80º SV 80º NØ N30-50º mot vest N30-50º mot vest Tunnelens orientering Tunnelens orientering 58 registreringer Fall 0-90º 46 registreringer Fall 45-90º Figur 24: Øverst er de to hovedsprekkesettene vist med rød (sprekkesett 1) og blå (sprekkesett 2) farge i sprekkerose. På de to nederste sprekkerosene er tunnelens retning, som varierer fra N50ºV i nord til N30ºV i sør (markert med grønn sektor), sammenstilt med sprekkeretningene. Nede til venstre er samtlige sprekkregistreringer tatt med. Nede til høyre er bare de steileste sprekkene (> 45º), der strøket har størst betydning, tatt med. Sprekkerosene i figur 24 viser at tunnelen generelt har en gunstig orientering i forhold til strøksprekkene (foliasjonssprekkene). De steile tverrsprekkene antas derimot å skjære tunnelen med relativt spiss vinkel i den nordlige delen av tunnelen, og delvis vil de ligge parallelt med tunnelaksen i den sørlige delen. Det er derfor mulighet for at dette sprekkesettet sammen med øvrige sprekkesett kan danne kiler og spir i heng og vederlag i denne delen av tunnelen. Side 19 av 29

20 5.2 Bergmassekvalitet Bergartens innvirkning på bergmassekvaliteten Berggrunn med hovedsakelig diorittisk/granittisk gneis vil erfaringsmessig generelt gi en god bergmassekvalitet. Der gneisen er migmatittisk, eller markert lagdelt på grunn av hyppige glimmerlag, vil imidlertid åpne og til dels plane slepper/sprekker forekomme. Amfibolitt har erfaringsmessig noe lavere mekanisk trykkfasthet enn gneisen. Det er derfor grunn til å tro at det i seg selv generelt vil gi noe dårligere bergmassekvalitet i den søndre og midtre delen av tunnelen sammenlignet med den nordre delen. Dette kan imidlertid variere betydelig. Erfaring fra andre tunneler drevet i området viser at amfibolitten ofte er flakig med glatte sprekkeplan, og opptrer gjerne med innslag av svake glimmerlag. Dette kan ved flattliggende lagdeling gi utfall av flak i heng og behov for systematisk bolting i heng etter hver salve for å binde sammen lagene. For øvrig antas oppsprekkingsmønster, svakhetssoner og vannlekkasjer å ha større betydning for tunneldriving og bergsikring enn bergartene i seg selv. Det antas at granittsikk/diorittsk gneis forekommer hyppigst i høydedrag i terrenget, slik som under Kolåsen og Kjerringhaugen. På samme måte er det mest sannsynlig å treffe på amfibolitt og glimmerskifer i forsenkningene. Denne antagelsen er delvis støttet av feltobservasjoner og resultatene av de generelle seismikkhastighetene som viser noe lavere hastigheter i forsenkningene. Se antatt bergartsfordeling i figur ???? Amfibolitt, glimmerskifer Granittisk til diorittisk gneis Figur 25: Antatt bergartsfordeling ut fra bergrunnskart og observasjoner i felt. Antagelsen gjelder hovedbergart. Overgangen fra den ene til den andre bergarten er trolig gradvis, men vanskelig å lokalisere. Dette er markert med spørsmålstegn i figuren. Det forutsettes variasjoner innen hver bergart langs hele traseen. Stedvis vil det også forekomme pegmatitt. Tunnelen er gunstig orientert på tvers av hovedsprekkeretningen. Flere av de forventede svakhetssonene som krysser tunnelen har samme retning som hovedsprekkeretningen. Fallvinkelen varierer imidlertid som vist på tegning V001. Med bakgrunn i feltobservasjoner og utførte grunnundersøkelser er det laget et estimat over forventet bergmassekvalitet langs tunneltraseen. Bergmasseklassifiseringen er basert på Q-systemet Bergklassifisering etter Q-metoden Ved bergklassifisering etter Q-metoden bruker en 6 ulike parametere for oppsprekking, sprekkekarakteristikk, vann- og spenningsforhold til å beregne en Q-verdi som en tallfesting av bergmassens kvalitet. Side 20 av 29

21 Formelen for Q-verdi ser slik ut: Q RQD J r J w, J J SRF n a der RQD = tall for oppsprekking av bergmasse J n = tall for antall sprekkesett J r = tall for sprekkeruhet J a = tall for sprekkeomvandling J w = tall for sprekkevannstrykk SRF = spenningsreduksjonsfaktor Klassifisering etter Q-metoden egner seg best for kartlegging under driving av tunnelen, men det er mulig å gjøre noen antagelser også basert på observasjoner og data fra forundersøkelsene. I de svakeste sonene med tettest oppsprekking vil verdien som karakteriserer blokkstørrelsen (RQD/J n ) være minst, og der dette sammenfaller med leirfylte slepper vil også skjærfastheten på sprekkeplanene (J r /J a ) bli liten. Selv med en relativt gunstig aktiv bergspenning (J w /SRF), så antas det at Q-verdier kan bli så lave som 0,01-1 i de dårligste sonene, tilsvarende ekstremt dårlig til svært dårlig, dvs. klasse E-F i henhold til Q-systemet. Ut fra forundersøkelsene er det rimelig å anta at slike bergklasser kan påtreffes ved de målte seismiske lavhastighetssonene på begge sider av Kjerringhaugen og ved forskjæringen i sør. Den andre enden av skalaen er det mest sannsynlig å treffe på der oppsprekkingen er minst og det samtidig er relativt tørr og innspent bergmasse. Slike områder kan en forvente under både Kolåsen og Kjerringhaugen utenfor eventuelle vannførende sprekkesoner. I slike områder kan en regne med middels til godt fjell med Q-verdier i intervallet 4-40, dvs. klasse A-C. Mellom ovennevnte bergklasser vil en trolig også få et betydelig innslag ev bergmasse med Q-verdier i intervallet 1-4, dvs. klasse D eller dårlig berg. En forventer at en stor del av området i amfibolitt under dyrka mark mellom Kolåsen og Kjerringhaugen vil ligge i denne klassen Bergklassifisering etter håndbok 021 Den nye utgaven av Statens vegevsens håndbok 021 gir føringer for hvordan bergmassen ved driving av vegtunneler skal sorteres i ulike bergklasser. Inndelingen er basert på klassifiseringen i Q-systemet, men da disse ofte er usikre på forhånd er det foreslått et en også skal kunne bruke andre utførte grunnundersøkelser som grunnlag for å angi sannsynlige bergklasser. Ut fra en ingeniørgeologisk tolkning basert på både seismikkresultater, resistivitet og antatte Q-verdier, er det i tabell 3 laget en prosentvis fordeling av sannsynlige bergklasser for Eikremtunnelen. Side 21 av 29

22 Tabell 3: Antatte bergklasser for Eikremtunnelen Typiske egenskaper Bergklasse Q-verdier Seismiske hastigheter (m/s) Antatt fordeling langs tunnelen A/B God > / 971 = 37 % C Middels / 971 = 31 % D Dårlig / 971 = 27 % E Svært dårlig 0, / 971 = 3 % F Ekstremt dårlig 0,01-0,1 < / 971 = 2 % Fordelingen av de antatte bergklassene langs tunnelens lengdeakse er vist i snitt i figur ?? A/B C D E F Figur 26: Antatt fordeling av bergklasser ut fra refraksjonsseismikk i overflaten, observasjoner av oppsprekking og antatte Q verdier Det er naturligvis knyttet en viss usikkerhet til fordelingen av bergklasser. Særlig gjelder dette for mulige svakhetssoner tolket ut fra observasjoner i dagen der høydeforskjellen ned til tunnelen er stor. Eksempel på dette er eventuelle soner i området på sørsiden av Kolåsen mellom profil 750 og 900. Resistivitetsmålingene antyder likevel at det er sannsynlig å påtreffe slike soner også her. Det anses ellers som svært sannsynlig å treffe på til dels mektige svakhetssoner (klasse E og F) på begge sider av Kjerringhaugen og ved påhugget i sør. Dessuten er det også sannsynlig at bergmassen generelt er dårligere (klasse C og D) under innmarka rundt Myrdal, enn den er under store deler av Kolåsen og Kjerringhaugen (klasse A og B), slik figuren viser. Det er viktig å merke seg at ovennevnte klassifisering er en tolkning av de mest sannsynlige forholdene basert på eksisterende grunnlag. Kartlegging under tunneldrivingen er naturligvis nødvendig for dokumentere hvordan forholdene i tunnelen virkelig er. 5.3 Konsekvenser for driving og bergsikring Håndbok 021 Vegtunneler (tabell 7.1) knytter hver bergklasse til en sikringsklasse med angitte sikringsmetoder og mengder tilpasset bergforholdene. Tabell 4 nedenfor gjengir denne koblingen mellom berg- og sikringsklasser. Side 22 av 29

23 Tabell 4: Sammenheng mellom bergklasser og sikringsklasser basert på håndbok 021 (tabell 7.1) Bergmasse klasse Bergforhold Q-verdi Sikringsklasse Permanent sikring A/B Lite oppsprukket bergmasse. Midlere sprekkeavstand > 1m. Q = Sikringsklasse I - Spredt bolting - Sprøytebetong B35 E700, tykkelse 80 mm, ned til 2 m over såle (eller 1,5 m over C D E F G Moderat oppsprukket bergmasse. Midlere sprekkeavstand 0,3 1 m. Q = 4 10 Tett oppsprukket bergmasse eller lagdelt skifrig bergmasse. Midlere sprekkeavstand < 0,3 m. Q = 1 4 Svært dårlig bergmasse. Q = 0,1 1 Ekstremt dårlig bergmasse. Q = 0,01 0,1 Eksepsjonelt dårlig bergmasse, stort sett løsmasse. Q < 0,01 ferdig veg) Sikringsklasse II - Systematisk bolting (c/c 2 m), endeforankrete, forspente, gyste - Sprøytebetong B35 E700, tykkelse 80 mm, sprøytes ned til såle Sikringsklasse III - Sprøytebetong B35 E1000, tykkelse 100 mm eller mer - Systematisk bolting (c/c 1,5 m), endeforankrete, endeforankrete som gyses i ettertid, eller gyste Sikringsklasse IV - Forbolting ved Q < 0,2, ø25 mm, maks c/c 300 mm - Sprøytebetong B35 E1000, tykkelse 150 mm - Systematisk bolting, c/c 1,5 m, gyste - Armerte sprøytebetongbuer ved Q < 0,2, buedimensjon E30/6 ø20 mm, c/c 2 3 m, buene boltes systematisk c. 1,5 m, lengde 3 4 m - Sålestøp vurderes Sikringsklasse V - Forbolting, c/c mm, ø32 mm eller stag (selvborende). - Sprøytebetong B35 E1000, tykkelse mm - Systematisk bolting, c/c 1,0 1,5 m, gyste - Armerte sprøytebetongbuer, buedimensjon D60/6+4, ø20 mm, c/c 1,5 2 m, buene boltes systematisk c. 1,0 m, lengde 3 6 m - Armert sålestøp, pilhøyde min. 10 % av tunnelbredden Sikringsklasse VI - Driving og permanent sikring dimensjoneres spesielt Nødvendig permanent sikringsomfang blir bestemt ut fra både forundersøkelser og erfaringer, kartlegging og klassifisering undervegs i drivingen. For utførelse og prinspipp vises det for øvrig til kapittel 7.3 i Håndbok 021 Vegtunneler ( 5.4 Konsekvenser for grunnvann og grunnvannslekkasjer inn i tunnelen Generelt er det relativt fuktig i de små søkkene og lokale forsenkningene over tunnelen. Løsmassene består i hovedsak av flere meter morene som normalt holder godt på vannet. På kollene eller de langstrakte små åsene er det tilnærmet bart for løsmasser, og områdene tørker fort opp. Langstrakte smale nedbørfelt med mating av nedbør høyt oppe i åsen og grunnvannsutslag lenger ned vil gi store variasjoner i avrenningen. Selv om det er relativt store mektigheter av morene i de lavere delene av nedbørfeltet er det imidlertid ingen større løsmasseforekomster som effektivt kan lagre og frigi store deler av nedbøren. Nedbørfeltene er relativt små, noe som i utgangspunktet kan gi større sårbarhet for lokale effekter av en tunnellekkasje. Tette morenelag bidrar imidlertid til å avdempe sårbarheten fordi morenen reduserer vannstrømmen ned i underliggende fjell. Hydrologien i området er i hovedsak styrt av nedbørforholdene, men i tørre perioder vil det lokalt være viktige bidrag fra grunnvannsmagasin i fjell (ref. 9). Side 23 av 29

24 Lekkasjer inn i tunnelen kan føre til drenering av grunnvannet og senkning av grunnvannsstanden i terrengoverflaten over og på sidene av tunnelen. Omfanget av denne senkningen vil i tillegg til lekkasjenes størrelse avhenge av geologien, dybde til grunnvannsspeilet, overdekning, og avstand fra tunnelen. Effektene av en senkning av grunnvannsstanden kan være uttørking av jordsmonn, redusert vannføring i brønner og bekker, redusert vekstvilkår for jordbruk samt setninger i utsatte løsmasser (ref. 9). Mulig generell innvirkning på terrengoverflaten kan inndeles i 3 klasser, se tabell 5. Side 24 av 29

25 TILTAK UNDER TUNNELDRIVING 6 Krav, dokumentasjon og oppfølging 6.1 Generelt for prosjektet Byggherre vil selv stå for ingeniørgeologisk kartlegging av bergmassen i drivefasen. Geologiske data fra kartleggingen føres inn i Novapoint Tunnel og sammenstilles kontinuerlig med sikringsmengder fra entreprenør. Andre data som vedrører bergmassen, slik som data fra prøvetrekking, tykkelseskontroll og kvalitetsdokumentasjon føres også inn i dette programmet etter hvert som disse foreligger. Det er derfor viktig at entreprenør leverer slike opplysninger til byggherre kontinuerlig og uten ugrunnet opphold. Dette er gjenspeilet i den tekniske beskrivelsen under de aktuelle prosessene. 6.2 Krav til begrensning av innlekkasje På bakgrunn av et overordnet mål om at det ytre miljø ikke skal påvirkes negativt av tunnelen, og ut fra kartlegging av natur, miljø og bebyggelse, foreslås en klassifisering av tunnelstrekninger som vist i tabell 5. Tetthetskrav er satt ut fra kartlegging av sårbar natur samt registrering av mulig konflikt med infrastruktur og bygninger og er vurdert opp mot hva dagens samfunn kan akseptere av påvirkning på omgivelsene fra tunnelen (ref. 11). Tabell 5: Klassifisering av sårbarhet for innlekkasje og tilhørende tetthetskrav Profilnr Klasse Begrunnelse Tetthetskrav Ingen fare for påvirkning. Ingen begrensning En viss fare for periodevis senkning av grunnvannsnivå, med mulig effekt for brønn på eiendom 106/27. Dersom en tar høyde for å erstatte brønnen, kan sonen endres til klasse 0. Tettekravet benyttes der det er fare for påvirkning av bebyggelse ved langvarig tørke. En viss fare for periodevis senkning av grunnvannsnivå, med mulig effekt for brønn på eiendom 106/1. Klassifiseringen og aktuelle tetthetskrav er videre illustrert i figur 27. Større punktlekkasjer unngås Maks. 40 l/min Maks 40 l/min/100 m Større punktlekkasjer unngås Maks. 40 l/min Ingen krav Punktlekkasjer Maks 40 l/min Maks. 40 liter/min/100 m Punktlekkasjer Maks 40 l/min Klasse 0. Ingen spesielle krav Klasse 1: Større punktlekkasjer bør unngås Klasse 2: Lekkasjekrav < 40 liter/min/100 m Figur 27: Klassifisering etter sårbarhet for innlekkasje av vann og foreslåtte tetthetskrav. Området mellom kan justeres fra klasse 1 til klasse 0 dersom en tar høyde for å erstatte vannforsyningen for en brønn ved gnr./bnr. 106/27. Side 25 av 29

26 6.3 Krav til begrensing av vibrasjoner Som restriksjoner for sprengningsarbeidet for å unngå skade på byggverk skal det benyttes fastsatte grenseverdier for rystelsesnivået i form av grenseverdi for toppverdien av vibrasjoner angitt som vertikal svingehastighet i millimeter per sekund. Veiledende grenseverdier beregnes ut fra Norsk standard NS8141. For Eikremtunnelen er det gjort en vurdering av forhold knyttet til grunnforhold, type og utforming av eksisterende bygninger samt avstand mellom bygninger og sprengningsarbeider. På bakgrunn av disse vurderingene og ved å benytte formelverk angitt i NS8141, anbefales det å benytte veiledende grenseverdier for prosjektet angitt i tabell 6. Tabell 6: Restriksjoner for rystelser basert på NS8141 Grunnforhold der byggverket står Avstand mellom vibrasjonskilde og byggverk Veiledende grenseverdi Berg Alle avstander 35 mm/s <5 m 14 mm/s Løsmasser <50 m 9 mm/s >50 7 mm/s Berg/løsmasser Alle avstander 7 mm/s Grenseverdiene gjelder vibrasjoner på byggverkets fundament, og er satt med sikte på å unngå skader på eksisterende bygninger. Det må under utførelsen følges opp med et måleprogram, der vibrasjonene måles der de kommer inn i byggverket. Det er vanlig å plassere måleutstyr på en til tre av de bygningene som til en hver tid ligger nærmest sprengningsstedet. Dersom bygningene har ulike fundamenteringsforhold, bør måleutstyr plasseres slik at de ulike forholdene dekkes. Der bygninger står både på berg og løsmasser, skal vibrasjonene måles på den delen av bygget som står på løsmasser. Grenseverdiene gjelder ikke menneskelige reaksjoner på vibrasjoner, og heller ikke skader som kan oppstå på inventar og utstyr i bygningen. NS8141 omfatter kun risiko for rene vibrasjonsskader og ikke skader fra deformasjoner/setninger i grunnen. For informasjon om de faktiske fundamenteringsforholdene, vises til egen kartlegging av byggverk i tunnelens influensområde i prosjektets sårbarhetsanalyse (ref. 9). Disse er gjengitt forenklet i tabell 7. Tabell 7: Grunnforhold for byggverk i influensområdet i følge sårbarhetsanalyse (ref. 9) Gnr./bnr. Grunnforhold ifølge sårbarhetsanalyse (ref. 9) 106/1 Noe berg og ellers løsmasser under både våningshus, driftsbygning, gjødsellager, forsiloer, redskapshus, gårdssag og snekkerverksted. Løsmasser under stabbur og eldhus. 106/2 Løsmasser under uthus 106/6 Løsmasser under våningshus, eldhus og redskapshus. Berg og løsmasser under driftsbygning. 106/7 Noe berg og ellers løsmasser under både våningshus, driftsbygning og siloer. Løsmasser under redskapshus, gårdssag, stabbur og smie. 106/16 Noe berg og ellers løsmasser under bolighus, uthus og garasje. 106/17 Berg og antatt grunne løsmasser under både fritidsbolig, uthus og snekkerbod. 106/26 Løsmasser under både fritidsbolig, anneks og uthus 106/27 Løsmasser under fritidsbolig og vedhus. Berg under uthus. 106/47 Berg under hytte. Side 26 av 29

27 6.4 Krav til kontursprengning Krav til utførelse av skånsom sprengning er generelt omtalt i prosess 32. Her beskrives krav til både hullavstand, sprengstoff og målsetningen om å redusere skader på gjenstående berg. Alternativ kontur kan være aktuelt både når (1) bergforholdene og erfaring fra tidligere salver tilsier at det er behov for å justere konturopplegget og (2) når Statens vegvesen gjennom FoU-programmet "Moderne vegtunneler" ønsker å prøve ut og sammenlikne alternative metoder for kontursprengning. Byggherre kan pålegge entreprenøren å sprenge med alternativ kontur. Dersom byggherre bestiller sprenging etter punkt 2 ovenfor, vil dette normalt bli benyttet ved fullt tverrsnitt og normal salvelengde. Nye prosesser for alternativ kontur er opprettet med nummer 32.2 med underprosesser 32.21, og for tre alternative utførelser. Se også tabell 8. Tabell 8. Alternative utførelser av kontur (ihht prosess ) 6.5 Krav til entreprenørens dokumentasjon For krav til utførelse vises det til konkurransegrunnlaget. Noen aktuelle tema fra kontraktens kapitel E, som vedrører bergmassen som byggemateriale, er listet opp nedenfor: Sonderboring: Protokoll ved sonderboring og registrering av innlekkasje (prosess 31.1). Dette skal brukes til å vurdere bergkvalitet, overdekning og behov for injeksjon. Kjerneboring: Skal tilrettelegges for byggherren som selv utfører tolkning. Det skal legges spesiell vekt på stedfesting, sleppemateriale, kjernetap og protokoll for selve utførelsen (prosess 31.2). Dette skal brukes for å vurdere drive- og sikringsstrategi gjennom svakhetssone. Injeksjon: Det skal føres rapport som viser hullplassering, lengde, retning, pakkerplassering, trykk, medgått mengde i hvert hull. Protokoll skal dokumentere blanding, injeksjon, og kontroll (prosess 31.6). Dette skal byggherre legge inn fortløpende i Novapoint Tunnel for å sammenstille med øvrige registreringer. Borparamtertolkning og visualisering: Det opprettes en ny prosess for dette prosjektet med nummer Borriggen skal være utstyrt med automatisk logging av borehullsdata (MWD - Measurement While Drilling). Loggingen skal utføres på både sonderboring, injeksjons- og kontrollhull, salveboring og bolteboring. Prosessen omfatter også brukerstøtte fra den systemleverandøren som tilbyder knytter til seg. Dette inkluderer kalibrering og tolkning av data, service og feilretting. Kalibrerte og tolkede data fra riggen skal leveres digitalt slik at byggherre kan analysere kontinuerlig. Data skal leveres i et format som muliggjør videre 3Dstudier av oppsprekkingsgrad, hardhet og vannforekomster i tunnelen. Entreprenøren skal etablere en logistikk slik at tolkede bordata overføres til byggherren fortløpende uten ubegrunnet opphold etter at boring er fullført - og senest før neste boring er påbegynt. Byggherren skal varsles når nye data foreligger. Utstyret skal kalibreres for bergforholdene på anlegget. Slike data skal byggherre bruke som ekstra grunnlag for å vurdere bergforholdene. Se figur 28 for eksempel på visualisering av tolkede bordata. Side 27 av 29

28 Utførelse og kontroll av bergsikring. Da byggherre har spesielt fokus kontinuerlig sammenstilling av kartlagt geologi og utført sikring, er det viktig at entreprenør leverer sikringsdata kontinuerlig og uten ubegrunnet opphold. Dette gjelde både utførelse, materialdokumentasjon, kontroll og prøving. Det vises til nærmere angitte krav bl.a. i prosess 32 og 32.2 (sprengning med og uten alternativ kontur), sikringsbolter (prosess 33.2), sprøytebetong, (prosess 33.4), armerte sikringsbuer (prosess 33.44) og (sikrinsstøp 33.5). Disse opplysningene skal byggherre brukte til kontinuerlig innlegging i Novapont tunnel, sammenstilling mot kartlagt geologi og vurdering av nødvendige tiltak for å oppnå tilfredsstillende permanentsikring. Måling av innlekkasje: Det skal måles/registreres gjennom tunnelens drenssystem en gang hver uke. Det skal være mulig gjennom drenssystemet å foreta målinger av total innlekkasje vann til tunnelen. Måling og registrering foretas ved utløpet av tunnelen i Kjervika hver mandag morgen før produkjsonen starter. Det skal oppgis dato, klokkeslett, stuffprofilnummer ved måletidspunkt og volum innlekket vann. Figur 28: Eksempel på visualisering ved hjelp av programvare som sammenstiller tolkede boredata og med tunnelgeometri for å vise hardhet, oppsprekkingsgrad og vannforekomster (figur: Rockma System AB). Side 28 av 29

29 Rereranser 1. Statens vegvesen (2008): Rv. 70 Øydegard - Brunneset i Tingvoll kommune - Status forundersøkelser (Sveis: ) 2. Statens vegvesen (2008): Rv 70 Øydegard-Brunneset. Nye forundersøkelser og trasevalg for tunnel forbi Eikrem. (Sveis: ) 3. Statens vegvesen (1993): Vurdering av tunnelalternativ på strekningen Eikrem-Øydegard på Rv 70/07. ( ) 4. Statens vegvesen (1996a): Tunnelprosjekt Eikrem Kjervika. Alternativ A og C. Datert Statens vegvesen (1996b): Tunnelprosjekt Eikrem Kjervika. Alternativ A og C. Datert Geomap (2007): Rv 70 Øydegard Brunneset. Tunnel forbi Eikrem. Refraksjonsseismiske grunnundersøkelser. Datert (Sveis: ) 7. GeoPhysix (2008): Rv. 70 Øydegard Brunneset. Refraksjonsseismikk. Prosjekt nr 08162a (Sveis: ) 8. Statens vegvesen (2008). Rv. 70 Øydegard-Brunneset. Geoteknisk rapport Asplan Viak (2008): Sårbarhetsvurdering av tunnel rv. 70 i Tingvoll. Datert Sveis: ) 10. Norges Geologiske Undersøkelse (2009): Resistivitetsmålinger for Ekreimtunnelem. Presentasjon på Powerpoint og oversendte kooridnater. 11. Asplan Viak (2009): Sårbarhetsvurdering av tunnel rv. 70 i Tingvoll. Suppleringsnotat ved justert tunneltrae. Sveis: ) 12. Norsk forening for Fjellsprengningsteknikk (2007): Håndbok i tung bergsikring i underjordsanlegg. NFF-håndbok nr Statens vegvesen (2008): Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler. Teknologirapport 2538, foreløpig utgave høsten 2008 Side 29 av 29

30