Bærekraftige og robuste overvannsløsninger i Sandnes

Transkript

1 Bærekraftige og robuste overvannsløsninger i Sandnes Sandnes kommune og Skjæveland Cementstøperi AS har i gjennomført et utviklingsprosjekt for å finne gode overvannsløsninger for utbygging i områder utsatt for oversvømmelser. Prosjektet fikk bred omtale i media inklusive en lang artikkel i Kommunalteknikk nr.11 i Av Seniorrådgiver Odd Arne Vagle, Sandnes kommune, Daglig leder Per Møller-Pedersen Aage Gjesdal i Storm Aqua AS / Skjæveland Cementstøperi AS Sivilingeniør Christen Ræstad Nå er anleggene i utviklingsprosjektet ferdige og prosjektet avsluttet. Nye systemløsninger og produkter fungerer godt, og prosjektet er således vellykket. Mange utbyggere og kommuner tar nå disse løsningene i bruk.og utviklingsarbeidet fortsetter i andre prosjekter. Dette er gjort og dette er oppnådd De viktigste erfaringene fra anleggene i Sandnes er: I det første forsøksanlegget i Julie Eges gate ble det lagt 63 meter med 300/450 mm eggformede Q max Storm rør. Q max Storm er et rørsystem som legges i overflaten i kombinasjon med rist. Det eggformede røret gir en god selvrensende effekt og stor styrke. Erfaringene viser at det ikke er noe problem at overvannsavrenningen skjer i frostsonen i overflaten. Det eggformede røret tar med seg finstoffer som hindres i å sedimentere. Det er forsøkt med ulike avstander mellom ristene og det er gjort noen mindre produktendringer basert på erfaringene. På Gardermoen og andre flyplasser er det lagt kilometervis med slisserenner som leder vekk vannet nær overflaten. Disse anleggene har nå fungert utmerket siden Gardermoen åpnet i Røret under slissene på flyplassene Odd Arne Vagle er seniorrådgiver i Sandnes kommune og er pådriver fra kommunen sin side. er uten den eggformede utformingen, men for øvrig eksponert for de samme utfordringene med vann i frostsonen som prosjektene i Sandnes. Det er identifisert mange anvendelsesområder for Q max Storm-systemet. Neste steg er å se på en løsning der Q max Storm kombineres i et produkt der kjeftsluk er integrert i kantstein for fortauet. Langgata er hovedgågaten i Sandnes. Her ble det lagt omkring 400 meter med de samme Q max Storm rørene som i Julie Eges gate. I Langgaten fikk vi demonstrert en meget vellykket løsning som egner seg for det vi kan kalle «Separering Light». Dette innebærer at gaten ble utformet med V-profil i tverrsnittet og med alt takvann og alt veivann tilført det grunne rørsystemet. I dette systemet ble det inn / ut av 24 KOMMUNALTEKNIKK NR

2 I september 2014 ble de første Qmax Storm-rørene lagt i Julie Eges gate Denne utformingen av Qmax Storm ble valgt for den første strekningen i Julie Eges gate. Aage Gjesdal i kompetansefirmaet Storm Aqua AS, et nytt firma i Skjævelandsgruppen. den langsgående overvannsrøret lagt sideløp for at overvannsrøret samspiller med grunnen omkring: Ved små nedbørmengder ledes overvannet vekk bare i røret Ved økende overvannsmengder fordrøyes overvannet i røret før det overskytende overvannet infiltreres i grunnen omkring. Hvis det er ekstrem nedbør, kan overskytende overvann ledes vekk på overflaten i senter av veiens V-profil uten at veien skades. Uansett hvilken overvannsløsning man velger, må håndteringen av sand tas langt mere alvorlig enn man gjør i dag. Bærum kommune er en av de flinkeste i klassen ved at alle sandfang på kommunale veier tømmes hvert annet år. Nøkkelen er at ingen sandfang skal ha mere enn 80% fylling med sand før tømming. Gjennomføres dette, spares mye penger, og man unngår redusert vannkapasitet dersom sanden får sedimentere nede i de kommunale ledningene. Et godt fungerende sandfang som tømmes når det skal, fjerner omkring 50% av svært alvorlige miljøgifter fra piggdekkslitasje og trafikken. Det er jo også meningsløst å bygge sandfang for deretter å neglisjere disse renseanleggene når det gjelder drift og vedlikehold. Det er særlig fylkesmannen i Oslo og Akershus som har satt fingeren på de kommunale forsømmelsene av sandfangene. Disse utfordringene følges nå opp av firma Storm Aqua AS i Skjævelandsgruppen med utvikling av løsninger for overvåking og varsling om tømming fra sandfangene. I Havneparken ble det lagt tilsvarende rørsystemløsninger, men da også i kombinasjon med permeable steindekker. Området ligger tett ved sjøen slik at det som dreneres ned fra dekket, går via grove steinmasser i undergrunnen og rett til sjøen. Havvannstigningen kommer nedenfra. Ekstrem korttidsnedbør kommer ovenfra. Og bakfra kommer avrenningen mot sjøen fra bakenforliggende områder. I Sandnes liksom i andre byer er sjøkanten blitt de mest attraktive tomtene for utbygging. Her kom- KOMMUNALTEKNIKK NR

3 mer nytt rådhus og andre monumentalbygg, næringsområder og byens mest attraktive leiligheter i sjøkanten. Som ekstra sikkerhet er det lagt 360 meter med den samme Q max Stormsystemet, men her er dette lagt uten infiltrasjon og avlasting til grunnen langs rørtraseen. Overvannsrøret er først og fremst lagt som en beredskap, for eksempel ved regn på frossen grunn eller andre forhold frost som kan redusere dreneringen mellom steinene i dekket. Store deler av Havneparken er helt flatt. Etter litt grubling kom man fram til en løsning der risten og den teleskopformede føringen under risten ned til overvannsrøret kan reguleres trinnløst mellom null og 60 centimeter. Det betyr at selv om overflaten er helt horisontal, kan overvannsledningen legges med nødvendig fall for avledning av vannet. Løsningen med bruk av Q max Storm fungerer derfor utmerket som et «overløp» og ekstra sikkerhet, dersom dette er nødvendig. På noen steder er røret sløyfet slik at overvannet føres langs fortauskanten rett til punktinfiltrasjon til grunnen under risten. I Rogaland har de hentet fram igjen de gode egenskapene som dette gamle røret har når det gjelder rørprofilen. Ved lave vannføringer gir dette bedre selvrensing. Denne rørprofilen burde brukes mye mer. Læring fra små veiprosjekter til de store og vice versa Utviklingsprosjektet i Sandnes tar utgangspunkt i gågater og små gater og plasser i byområder. Det er utviklet løsninger som kombinerer tre ulike prinsipper for overvannshåndtering. Denne Trippelløsningen, som vi godt kan kalle den, inneholder både forebygging og beredskap. Løsningen imøtekommer alle de tre nivåene i Norsk Vanns strategi for overvannshåndtering: Overvannet infiltreres lokalt gjennom infiltrasjonskummer eller løsninger ut i veikroppen som tåler det norske klimaet. Rørsystemet har et betydelig fordrøyningsvolum i overvannsrøret. Som beredskap for den helt ekstreme nedbøren kan overskuddsvann forbli på overflaten og ledes bort i en flomvei på overflaten på den laveste delen av veiprofilen. Nå er det demonstrert at denne løsningen fungerer utmerket i bygatene og i gågater. Utfordringen nå er å ta med seg disse gode erfaringene ut til større anlegg, til drenering av flyplasser, torg og parkeringsplasser. Eggformede rør bør være hovedregelen for overvann og spillvann som inneholder sand og finstoff, ikke unntaket, slik det er i dag. I København dimensjoneres det for nye ekstremværhendelser der inntil 10 cm vann i kjørebanen legges inn som en del av beredskapen og dimensjoneringsgrunnlaget. Det betyr at veieier, byplanleggeren og Langgata er bygget om for å tåle større regnvannmengder, både under gata og i en sterkere V-form av gatetverrsnittet. 26 KOMMUNALTEKNIKK NR

4 VA-etatene sammen finner akseptable løsninger. Dette er jo helt nødvendig, for i byene er det ikke andre vannveier enn gatearealene i de tilfellene der rørsystemene ikke har kapasitet. Slik har det alltid vært, og byene har «overlevd» uten at dette har vært en del av dimensjoneringsgrunnlaget. Nå bør vi legge dette inn som et bevisst valg, men med utforming av veiprofil og overvannsveier over og under veibanen som tilpasses den virkeligheten vi opplever med stadig hyppigere og sterkere ekstremvær. Parallelt med dette utviklingsprosjektet for bygater, har store infrastrukturetater som Statens Vegvesen og Jernbaneverket sammen med blant annet NVE og Meteorologisk Institutt gjennomført NIFS-programmet (Naturskader Infrastruktur Flom og Skred), som ble avsluttet i Se Som et ledd i dette er det utgitt av Lærebok «Overvannshåndtering og drenering av veger og «Veileder drenering for veger og jernbane». Læreboken er skrevet i hovedtrekk av dr.ing Harald Norem som tidligere var professor i vegbygging ved NTNU og ansatt i Vegdirektoratet før han ble pensjonist. Harald Norem tar systematisk for seg hvordan veier bør bygges for å sikre Systemløsningen i gågata Langgaten med infiltrasjonsrør ut i grunnen på begge sider av Q max Storm-røret. Det eggformede røret tar lettere med seg sedimentert finstoff fra bunnen av røret. Avgreningen til infiltrasjon til grunnen utenforq max Storm-røret sitter oppe på rørveggen, hvilket ytterligere begrenser at eventuelt finstoff transporteres ut i veikroppen. veiene både når det gjelder fremkommelighet, trafikksikkerhet, vannets veier og sikring av veien mot erosjon og andre ødeleggelser. Læreboken fra Harald Norem viser hvordan vi skal håndtere overvann i og utenfor veien. Utgangspunktet er i hovedsak bygging av nye veier utenfor tettbygd strøk. Men utgangspunktet for Harald Norems bok og for utvi- Qmax Storm-røret har en eggformet profil som øker selvrensingen ved små vannføringer. Dette er også viktig fordi deler av strekningen ligger FØR sandfangene. En annen viktig egenskap er at røret ligger svært nær overflaten. Erfaringer viser at frost ikke er problem, forutsatt fall på ledningen. Fallet reguleres ved å øke avstanden fra ristene ned til røret. Denne rørløsningen åpner for å legge nye overvannsledninger nær overflaten, over gamle eksisterende fellesledninger eller dyptliggende overvannsledninger som tidvis kan være dykket under høy sjøvannstand. Utbyggingsområdet i Havneparken i Sandnes byr på store utfordringer for å lede små og store vannmengder vekk på en god måte. Området er flatt og utsatt for høy vannstand i sjøen. Drenssystemet bør derfor legges grunt. KOMMUNALTEKNIKK NR

5 klingsprosjektene i Sandnes sentrum er det samme: Vi må bli dyktigere til å håndtere vannet, også når det kommer stadig mere av det! Og vi trenger en kritisk vurdering av hvor mye av vannet som skal gå i rør, og hvor mye av det som fortsatt skal være overvann på overflaten. System- og produktutvikling er viktig for oss alle Den viktigste læringen fra OFU-prosjektet i Sandnes er: Det synes ikke å være noe problem å lede vekk overvannet i rør nær overflaten av dekket. Bruk av eggformede rør og riktig omfang av rister og sandfang synes å gi svært effektive løsninger. Bruken av grunne overvannsrør baner vei for å foreta separering med «Separering Light», der den gamle fellesledningen blir liggende og eventuelt renoveres med strømpeforing eller liknende. Man slipper full oppgraving og flytter mer enn 80% av overvannet til en overvannsledning nær overflaten. Dette reduserer de samlede gravekostnadene til en brøkdel av full oppgraving og fornyelse. Dyptliggende drenering av grunnmurer o.l. kan da aksepteres ført inn på det dype røret, som nå har blitt spillvannsledningen til renseanlegget, fordi det aller meste av overvannet er ført bort gjennom en ny overvannsledning rett under veioverflaten eller på yttersiden av selve veibanen. Store deler av sentrumsområdene i byene ligger nær sjøkanten og kan bli oversvømmet hvis havet stiger. Samtidig begrenser dette mulighetene for å legge dype ledninger med fall til sjøen. En av målene for utviklingsprosjektet var derfor å utvikle systemløsninger for avrenning fra lavtliggende områder med store tette flater. Grunne eggformede rør og bruk av permeable dekker løste disse utfordringene. Systemene utviklet for gågater og bygater i Sandnes har stor overføringsverdi også til større veisystemer. I veier med midtrabatter eller rabatter mot gang- og sykkelveier kan Q max Stormløsningen kombineres med regnbedd for infiltrasjon og fordrøyningsløsninger. Kostnadene til utvikling og testing i Sandnes ble delt likt mellom kommunen og bedriften. Bedriften dekket formutstyret og avtalte en meterpris med kommunen for rørleveransen til de tre prosjektene. Det var opprinnelig planer om å søke statlig utviklingsstøtte fra Innovasjon Norge, men prosjektet ble ikke ansett stort nok av partene til at merarbeidet med søknader og dokumentasjon var fornuftig. Partene ble derfor tidlig enige om å kjøre utviklingsløpet alene. Samarbeidet mellom Sandnes kommune og Skjævelandgruppen viser hvordan en krevende og nytenkende kunde og en utviklingsorientert bedrift kan samarbeide til beste for alle parter. Danskene er flinke til å tenke næringsutvikling i hele den danske vannsektoren, også fra vann- og miljømyndighetene. I 2016 eksporterer danske VA-bedrifter for omkring 25 milliarder kroner i produkter, løsninger og VA-tjenester. Det er langt igjen til at norske bedrifter er der, og betong er neppe det rette eksportproduktet, mens betongkunnskap og systemkompetanse kan være det. Vi kan lære at vi i Norge må bli mye dyktigere til nytenking og til samarbeid mellom VA-eierne, utbyggerne og norske industribedrifter Ved revisjonene av forskriftene for offentlige anskaffelser er det nå mye tydeligere lagt opp til å ha utviklingssamarbeid og forhåndssamtaler mellom kommunene og leverandører / entreprenører. Med de enorme investeringene som nå skal gjøres i ledningsfornyelser, overvannshåndtering, nye veier, jernbaner og øvrig infrastruktur, har vi en felles forpliktelse til å inkludere næringsutvikling i dette. Regelverket for offentlige anskaffelser er endret i en svært viktig og positiv retning. Seniorrådgiver Odd Arne Vagle i Sandnes kommune oppsummerer hele prosjektet slik: «Uten OFU- kontrakten hadde ikke Sandnes oppnådd det vi nå tar for gitt!» Vi har godt utvalg av traktorer fra 100 til 250 hk Spar mange penger. Ring oss for en traktorprat. Kom og prøvekjør. JOHN DEERE VALTRA NH-FENDT Garanti evnt. innbytte-finans Tyristrand tlf KOMMUNALTEKNIKK NR