Vedlegg 6 Normative behov
|
|
- Solveig Bråten
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg 6 Normative behov Internasjonale forpliktelser Bygningsenergidirektivet Før oppføring av nye bygninger skal den tekniske, økonomiske og miljømessige muligheten for å benytte høyeffektive alternative systemer for desentralisert energitilførsel vurderes. EU vedtok i mai 2010 et revidert bygningsenergidirektiv som gjennom EØS-avtalen også blir gjeldende for Norge. Direktivet skal ytterligere fremme bygningers energiytelse og inneholder nye bestemmelser om: Beregningsmetode for bygningers energiytelse Minimumskrav til nye bygninger og bygningsenheter Minimumskrav ved rehabilitering av bygninger Elementer i bygningskroppen og tekniske systemer Nasjonale planer for nesten nullenergibygninger Energimerking av bygninger Regelmessig inspeksjon av varme- og klimaanlegg Uavhengig kontroll av energiattester og inspeksjonsrapporter Lover og forskrifter Under nevnes de viktigste lovverkene og rammebetingelsene fra statlig hold når det gjelder etablering av fylkeskommunale skoleanlegg. For nye tiltak gjelder lover og regler som eksisterer på søknadstidspunktet. For bestående bygg og anlegg er det omfanget av endringer som avgjør om nytt eller gammelt regelverk skal gjelde. Det er plan- og bygningsloven som har størst konsekvenser for pålagte tiltak og derved økonomiske konsekvenser. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) er lov om grunnskole og den videregående utdanningen. Av relevans for utredningen gjelder lovens bestemmelser om: Rett og plikt til grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring Grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne Opplæringsloven fastsetter at det er fylkeskommunene som er ansvarlige for offentlig videregående opplæring. Læreplanene utgjør de overordnete styringsdokumentene for skole og utdanning fra første til trettende årstrinn. Læreplanene er vedtatt med hjemmel i loven og har status som forskrift. Opplæringslovens 9a-1 gir et generelt krav om skolemiljøet: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» 1
2 Videre gir 9a-2 krav om det fysiske miljøet. Bestemmelsens første ledd fastslår at skoler skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. Opplæringslovens 7-2 gir bestemmelser og ansvar for fylkeskommunen når det gjelder skyss og innlosjering i den videregående skolen. Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver, og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Kommunen som planmyndighet skal sikre arealer for grønnstruktur i juridisk bindende- og retningsgivende arealplaner ved at arealer reguleres til hovedformål grønnstruktur. Krav til universell utforming understøttes direkte av Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som ble vedtatt i Lovens formål er «å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne», jfr. 1. Retningslinjene for barn og unge skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene skal ivareta at arealer som brukes av barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 4-4.Krav til det fysiske arbeidsmiljøet (utdrag) (1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. (2) Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l. 2
3 (3) Maskiner og annet arbeidsutstyr skal være konstruert og ha nødvendige verneinnretninger slik at arbeidstaker er vernet mot skader. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Naturmangfoldlovens kapittel V handler om områdevern på land, i vassdrag og i sjø ut til 12 nautiske mil. Målet om å ta vare på økosystemer, naturtyper, arter og deres naturlige utbredelsesområde har betydning for utvalg, restriksjonsnivå og forvaltning/skjøtsel av verneområder. Landskapsvernområder omfatter egenartede eller vakre natur- eller kulturlandskap og utgjør en veldig variert gruppe. Naturreservat er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven, og formålet er knyttet til rene naturfaglige forhold. Naturreservatene omfatter i hovedsak uberørt eller tilnærmet uberørt natur eller utgjør en spesiell naturtype og har særskilt vitenskapelige eller pedagogisk betydning. Andre verneformer er biotopvern (vern av leveområdet til dyre og/eller planteliv) og marine verneområder, mens et nytt virkemiddel i naturmangfoldloven er prioriterte arter. Lov om kulturminner (kulturminneloven) 1. Lovens formål: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapeligkildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på kulturminnelovens formål. Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Nordland fylkeskommune Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av inntak og formidling til videregående opplæring i Nordland fylkeskommune, og regulere rettighetene og pliktene til elever, lærlinger og lærekandidater. Forskriften må sees i sammenheng med opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10) Forskriften gir føringer for å sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell og teknisk kvalitet, universell utforming, og at tiltaket oppfyller krav til funksjonalitet, sikkerhet, miljø, helse og energi. 3
4 Politiske målsettinger Meld. St. 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn Visjonen i stortingsmeldingen er «gode bygg for et bedre samfunn». Hovedmålet er godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg. Relevante delmål for å oppnå dette er listet opp nedenfor, ikke begrenset til kun energikrav: Tidsriktig arkitektur og god byggeskikk skal prege all bygging Sikre bygg skal møte klimaendringene Bygg skal ha et tilfredsstillende inneklima, og man skal unngå bruk av helse og miljøfarlige stoffer Prosentdelen av tilgjengelige og universelt utformede bygg skal økes innen 2025 Det offentlige skal ha framtidsretta og kostnadseffektive bygg Det offentlige skal være en pådriver i utviklingen av byggenæringen En skal unngå bruk av helse- og miljøfarlige stoff i bygg innen 2020 Energikravene i byggteknisk forskrift skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten til nullenergibygg i 2020 Mer kunnskap om miljøbelastningene av bygg gjennom hele levetiden økt fokus på livssyklus Fylkeskommunale føringer Helhetlig melding om videregående opplæring i Nordland (2017) Det er vedtatt at Fylkestinget slutter seg til hovedlinjene og de foreslåtte tiltak i meldingen. Blant de foreslåtte tiltakene er anbefaling om å oppheve målet om 75 % gjennomføring i Nordland. Visjonen vil erstattet med en mer offensiv målsetting om at alle elever skal fullføre og bestå videregående opplæring i Nordland. I meldingen er det også pekt på behovet for arbeidskraft i Nordlandsregionen og ansvaret som den videregående opplæringen har i den sammenheng. Arbeidslivets kompetansebehov skal stå sentralt i fremtidig dimensjonering og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Nordland, blant annet gjennom oppfølging av Samfunnskontrakten for Nordland Et bransje- og sektorrettede samarbeid skal formaliseres og forsterkes gjennom egnede instrumenter som for eksempel bransje- og intensjonsavtaler. Fylkestinget vil tilstrebe en riktig fordeling mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer som balanserer elevenes lovfestede rett med arbeidslivets behov for fagutdanning arbeidskraft og rekruttering til høyere studier. I skal det legges frem en ny strategi for voksnes læring. Karriereveiledningstjenesten skal være god og tilgjengelig for alle. Fleksible tilbud rettet mot voksne og en god tjeneste for realkompetansevurdering vil også stå sentralt. Skolebygg for samfunnsutvikling Nordland fylkeskommune har de siste årene prioritert bygging av nye tidsriktige skoler og rustet opp eksisterende skolebygg. Nye videregående skoler bidrar til steds- og samfunnsutvikling. Dette arbeidet fortsetter. I økonomiplanen for 2017 til 2020 er det blant annet prioritert nye videregående 4
5 skoler i Bodø, Mosjøen og Narvik. Skolebyggene skal både være miljøeffektive og ta hensyn til den digitale utviklingen. Regionalt utviklingsarbeid og samarbeid mellom skole, arbeidsliv og vertskommuner stiller krav til mer fleksibel bruk av arealene i skolen. Nye behov har oppstått og ført til større behov for fleksible romløsninger. Newtonrommene er eksempler der samarbeidsaktører tidvis tar i bruk skolens arealer. Sammenslåing av karrieresenter og studieverksted plasseres inn i skolen der det er mulig. Tilbudsstrukturen er i stadig endring. Som følge av det endres behovene for klasseromstruktur. Det stilles stadig nye krav til fleksibilitet i bygningsmassen, slik at bruken av ulike rom kan tilpasses nye behov. Det er viktig å ha mulighet til å opprette nye undervisningstilbud i tråd med etterspørsel, uten å måtte bygge på skolen. Fylkesrådet vil: At alle fylkets videregående skoler skal være moderne og tidsriktige innen 2025 At skolebygg skal bidra til samfunnsutvikling Legge til rette for at våre skolebygg fremmer læring Oppføring av våre skolebygg skal bidra til å fremme det seriøse arbeidslivet At våre skolebygg er universelt utformet Igangsette et eget utstyrsløft for videregående skole i Nordland Vurdere i samarbeid med vertskommunene å bygge nye flerbrukshaller Framtidens skoleanlegg i Nordland (revidert rapport 2012) Rapporten er utarbeidet av Nfk, og skal legges til grunn ved utvikling av skoleanlegg i Nordland. Den reviderte rapporten fra 2012 er i stor grad basert på versjonen fra 2003, justert med noen endringer og presiseringer. Eksempelvis ivaretar den reviderte versjonen endringer som følger av oppdateringer i Opplæringsloven. Rapporten fremhever at «behovet for grupperom og samtalerom er større enn før på grunn av de forskriftsfestede elev-, foreldre-, og fagsamtalene man er pålagt å ha, men også for å sette skolene i stand til å drive differensiert og variert undervisning.» Videre heter det at «Læringsarealene må utformes uavhengig av metode, men etter noen grunnprinsipper: Læreren skal kunne ha mulighet til samle en hel klasse, skal ha rom til å dele elevene opp i grupper, skal ha rom til å samle flere klasser samtidig og skal ha rom for å gi elevene muntlig individuell tilbakemelding.» Nfk peker her på at utearealene også skal kunne brukes til pedagogisk virksomhet. Tanken om åpne forum for læring er dempet ned til fordel for sosiale soner fordi man ser at denne typen store åpne læringsarealer ikke gagner alle elevgrupper. Det er usikkert om slike arealer gir en økt arealeffektivitet dersom de ikke blir brukt etter intensjonen. Nfk åpner imidlertid opp for at skoler som ønsker en løsning med forum, kan få tegnet slike arealer inn. Nfk understreker videre at «skolene oppfordres til samarbeid med bedrifter og organisasjoner for å sikre elevene best mulig læring. Slik blir skolene i Nordland regionale utviklingsaktører.» Den reviderte versjonen av rapporten legger opp til dette gjennom vurdering av skolenes arealbehov ved å samlokalisere voksenopplæring, studiesenter og karrieresenter med tilhørende tjenester i skolen i den grad det er hensiktsmessig. Til slutt presiseres det at «Skolene i Nordland skal være universelt utformet. Skolene i Nordland skal være arealeffektive, og bygges med utgangspunkt i FEF- 5
6 arealmodell.» Forenklet generalplan for Mosjøen skoleområde Rullering 2013 Forenklet generalplan for Mosjøen skoleområde Rullering 2013, heretter omtalt som Generalplan av 2013, er utarbeidet av Nordland fylkeskommune ved eiendomsseksjonen, i samarbeid med Utdanningsavdelingen som har hatt ansvaret for prognoseunderlaget. Generalplanen vurderer arealbehovet og eksisterende skoleanlegg med forslag til alternative tiltak for fremtidig løsning for Mosjøen vgs. Forenklet generalplan for Narvik skoleområde Rullering 2013 Forenklet generalplan for Narvik skoleområde Rullering 2013, heretter omtalt som Generalplan av 2013, er utarbeidet av Nordland fylkeskommune ved eiendomsseksjonen, i samarbeid med Utdanningsavdelingen som har hatt ansvaret for prognoseunderlaget. Generalplanen vurderer arealbehovet og eksisterende skoleanlegg med forslag til alternative tiltak for fremtidig løsning for Narvik vgs. Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Planen ble vedtatt i Fylkestinget i desember 2016, og skal være et verktøy i arbeidet med regional utvikling gjennom å styrke de 10 byene som er pekt ut til ha å regionale funksjoner. Blant disse er Mosjøen og Narvik. Den regionale planen skal iht. pbl 8-2 legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Fylkesplanen for Nordland omfatter arealpolitiske retningslinjer (kapittel 8) som gir overordnede planbestemmelser på en rekke områder, inkludert by- og tettstedsutvikling. Noen utdrag følger under. Utbygging av boligområder og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor de etablerte by- og tettstedsstrukturene. ( ) transformasjon og fortetting i by- og tettstedsteder og rundt kollektivknutepunkter ( ) Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming, ( ) og infrastruktur som fremmer miljøvennlig transport. Sentrumsområdene skal planlegges og tilrettelegges for handel og kulturtilbud, og tilby gode og inkluderende møteplasser for alle. Økonomiplan og Budsjett 2017 FT-sak vedrørende Økonomiplan og Budsjett 2017 ble vedtatt i fylkestinget. Det er i økonomiplanen og budsjett for 2017 vedtatt følgende vedrørende utdanning (utdrag): Fylkesrådets visjon er at alle skal gjennomføre videregående opplæring i Nordland Hovedoppgaven for utdanningssektoren er knyttet til retten ungdom i Nordland har til videregående opplæring. Det er viktig at utdanningstilbudet i størst mulig grad treffer behovet for arbeidskraft i fylket. Utdanningsstrukturen må til enhver tid dimensjoneres til det faktiske elevtallet. Det betyr en restriktiv holdning til å opprette klasser med lavt søkertall, samtidig 6
7 som strukturplanleggingen må ta hensyn til at elevtallet gradvis vil reduseres i årene som kommer. Fremtidig tilbudsstruktur i videregående opplæring dimensjoneres i tråd med arbeids- og næringslivets behov for kompetanse og arbeidskraft. Tilgang på læreplass er styrende for dimensjoneringen av tilbudsstrukturen innenfor yrkesfaglige studieretninger. Tilgangen på læreplasser skal forbedres slik at de som er kvalifisert kan få læreplass. Gjennomføringen i videregående opplæring skal forbedres. Helhetlig melding om videregående opplæring og den varslede strategi for bedre gjennomføring legger rammer for det. Bedre gjennomføring og flere lærlinger krever at etaten evner å utnytte ressursene så effektivt som mulig. Arbeidet med å sikre minoritetsspråklige elever et forsvarlig tilbud videreføres. Vedtatt tilleggsfinansiering legges inn. Ressurstildelingsmodellen til videregående skoler i Nordland Ressurstildelingsmodellen til videregående skoler i Nordland ble vedtatt i 2007 og første gang innført i budsjett for Modellen tildeler skolene budsjettmidler som skal dekke kostnader til de utdanningstilbudene og elevtall som er satt opp i de ulike strukturalternativene. I tillegg inneholder budsjettene midler til administrasjon, og til faste og variable kostnader ved skoledriften. Delen av faste kostnader i budsjettet skal dekke ekstern husleie (dersom skolen har leide arealer), energi, oppvarming, renovasjon og kommunale avgifter. Det er ventet en revisjon av ressurstildelingsmodellen i nærmeste fremtid. Relevansen for utredningen er om ressursene som tildeles skolene blir bestemt ut fra totalt areal. Ifølge fylkestingsak 018/11 er modellen lagt opp slik at skolene mottar en flat sats for alle arealene som skolen disponerer, uten hensyn til om de har bruk for arealene eller ikke. Det er ønsket at en ny ressurstildelingsmodell gir tilskuddssats til skolene for arealene som det er reelt behov for. Areal som det ikke er behov for, får en redusert sats i forhold til dagens nivå. Kommunale føringer Mosjøen Kommuneplan Kommuneplanen består av følgende deler: Kommuneplanens strategiske del (kommuneplanens langsiktige samfunnsdel ), vedtatt Kommuneplanens arealdel/arealpolitiske retningslinjer, vedtatt Kommunedelplaner for de hovedsatsingsområdene som er vedtatt av kommunestyret og som framkommer i kommuneplanen. I gjeldende kommuneplan er det følgende hovedsatsingsområder: helse og omsorg, oppvekst (0-19 år) og næringsutvikling. Handlingsprogram som er identisk med økonomiplanen. De arealpolitiske retningslinjene er retningsgivende for kommunens arealplanlegging. I henhold til retningslinjene skal all arealplanlegging i Vefsn ha fokus på næringsutvikling, befolkningens helse og oppvekstforhold, klima og miljø. Arealplanleggingen skal legge til rette for og stimulere til fysisk aktivitet og utfoldelse. Videre er det presisert at det ved all planlegging må sikres grøntdrag og 7
8 snarveger, samt areal for fremtidig kollektivtilbud i kommunen. Kommunedelplan for Mosjøen Planens formål er å legge til rette for fremtidig bymessig utvikling i og rundt Mosjøen. Planen gir føringer til reguleringsplaner, og viser en oversikt over reguleringsplaner som gjelder foran kommunedelplanen. Her oppgis samtlige reguleringsplaner som omfattes av utredningen (Mosjøen sentrum Nerbyen, Nyrud, Kippermoen, Dolstad Vollanvegen). Tiltak hjemlet i en gjeldende reguleringsplan kan realiseres uten utarbeidelse av ny plan. I allerede regulerte områder trer kommunedelplanens føringer inn ved ny regulering av området. Andre relevante bestemmelser er oppgitt i plankart til kommunedelplan for Mosjøen, Vefsn trafikksikkerhetsplan, Handlingsplan for sykkelbyen Mosjøen (del 1 og 2). Kommunale føringer Narvik Kommuneplanens samfunnsdel for Kommuneplanen legger føringer for kommunens strategiske satsing i årene som kommer og er grunnlaget for utarbeidelse av andre planer. Kommuneplanens samfunnsdel for har fem sentrale fokusområder om legges til grunn for kommuneplanens mål og strategier: Befolkningsstruktur Økonomi Folkehelse Tilrettelegging for næringsliv og arbeidsplasser Miljø Som en del av kommunens planstrategi for miljø, klima og energi har kommunen som mål å forebygge flom, overvann og skredfare. Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved regulering, detaljutforming og prosjektering av tiltak. Planbeskrivelse kommuneplanens arealdel Eksisterende kommuneplan er under revisjon. Ny revidert kommuneplan har vært til høring og er under behandling per januar Kommunedelplan for Narvikhalvøya (KDP) vedtatt videreføres i denne planen i all hovedsak. Kommuneplanen erstatter også kommuneplanens arealdel (KPLA) vedtatt For kommuneplanens arealdel fra 2005 er denne utarbeidet etter gammelt lovverk. Det er derfor gjort oppdateringer slik at formål følger dagens lovverk. Områdene som ikke ble vurdert som en del av tidligere KDP, som Framneslia og Fagernesfjellet, er implementert i denne planen. I tillegg er det gjort endringer i formål som følge av politiske vedtak som ny skolestruktur og bygging av nytt sykehus, samt mindre endringer i næringsarealer. 8
9 Kommunedelplan for Narvikhalvøya ( ) (utdrag) 2.1 Krav om rekkefølge Bestemmelser For arealer avsatt til byggeområder må følgende forhold være etablert før det gis brukstillatelse: Kommunaltekniske anlegg for vei, vann, avløp og renovasjon skal være i samsvar med vedtatte lover, vedtekter og normer. Områder avsatt til fortetting eller utbyggingsformål kan ikke bygges ut før det er etablert tilfredsstillende system for vannforsyning, avløpshåndtering og overvannshåndtering. Opparbeidet fortau mot offentlig gate i samsvar med kommunens gatenorm og belysning i samsvar med kommunens lysnorm se kommunens estetiske veileder og veileder for universell utforming for ytterligere informasjon. Opparbeidete parkeringsplasser i samsvar med krav i gjeldende vedtekt. Spesifikke krav til antall parkeringsplasser fremkommer i kommunens parkeringsvedtekter. Tilstrekkelig barnehagekapasitet og skolekapasitet for boligbebyggelse. Opparbeidede uteoppholdsarealer og arealer til lek og opphold for alle aldersgrupper, i samsvar med krav i gjeldende vedtekt. Tilfredsstillende støyforhold, jf. krav gitt i medhold av bestemmelsenes pkt. 2.3 Trafikksikker og funksjonell atkomst for kjørende, syklister og fotgjengere, herunder også bevegelseshemmede. Dersom grønnstruktur (friområde, lek, snarveger med mer) omdisponeres til annet formål skal det skaffes fullverdig erstatning i nærområdet, jfr. RPR for barn og unge. Trafikksikker skolevei Retningslinjer Rekkefølgebestemmelsene konkretiseres gjennom plansaken eller byggesaken og det utarbeides utbyggingsavtale der det er relevant. 3. Bebyggelse og anlegg Bestemmelser Byggehøyder utover etablerte høyder krever reguleringsplan. Ved fastsettelse av byggehøyder skal det i tillegg tas hensyn til nærliggende eksisterende bebyggelse, spesielt verneverdig bebyggelse, og gaterommet. Byggehøyder skal alltid vurderes nærmere i det enkelte prosjekt. 8.4 Krav til samlet planlegging Fortettingsområder i sentrum: Hensynssone H Oscarsborg Hensynssone H Frydenlund For fortettingsområdene i Narvik sentrum skal det for hvert kvartalsområde utarbeides reguleringsplan. 9
10 Retningslinjer for regulering av fortettingsområdene: Omregulering og nybygging skal gi flere boliger og en mer effektiv arealutnytting enn ved eksisterende situasjon. Ved regulering skal det foreligge en landskapsanalyse som gjør rede for konsekvenser for landskapsbilde og byggehøyder. I hovedsak kan bebyggelsen oppføres i inntil 4 etasjer, pluss evt. underetasjer, vurdert ut fra konsekvenser for nære omgivelser og landskapsbilde. Nærmere bestemmelser gis ved regulering. Der forholdene tilsier dette kan det ved regulering vurderes 1 eller 2 tilbaketrukne etasjer i tillegg til angitt høyde. Sefrak-registrerte og andre bygninger og anlegg med mulig kulturhistorisk interesse skal vurderes særskilt ved regulering. Ved regulering kan det legges til rette for trinnvis utbygging, ved at deler av eksisterende bebyggelse opprettholdes inntil videre, men reguleringsplanen skal belyse hvordan hele området på sikt kan fortettes. Områdene skal gis høy utnytting. Grad av utnytting vurderes nærmere ved regulering. Markparkering tillates ikke. Parkeringsvedtektene skal følges. Kommunedelplan for kollektivtrafikk Kommunens planstrategi henviser til det nasjonale målet om et større fokus på kollektivtrafikk og alternative framkomstmidler for reduksjon av trafikkbildet. Som en sentral del av satsningen på kollektivtrafikk har kommunen gjennomført og vedtatt Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planen er utarbeidet av Narvik kommune i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen. Planen er for tiden på offentlig ettersyn. 10
Notat vedr. normative krav til energi og miljø
Oslo, 17.03.2017. Notat vedr. normative krav til energi og miljø Dette notatet har til hensikt å gjøre noen avklaringer knyttet til normative krav til energi og miljø i alternativanalysen for videregående
DetaljerKOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser
KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER Notat Endringer i planbestemmelser Innledning Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser bygger på kommuneplanens
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerKommuneplan for Modum
Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for
DetaljerKOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser
KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER Notat Endringer i planbestemmelser Innledning Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser bygger på kommuneplanens
DetaljerPlansystemet etter ny planlov
Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet
DetaljerRikspolitiske retningslinjer for universell utforming
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner
DetaljerKommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan
Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi
DetaljerStatlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven
Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerVERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV
VERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV 6. mars 2019 Ingvild Tjønneland, fagleder bygningsvern Foto: Buskerud fylkeskommune Kulturminnekompasset: Regional plan for kulturminnevern i Buskerud
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede
DetaljerRegional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011
Regional planlegging Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regionalt utviklingsarbeid er: Å forbedre forholdene for næringsliv og befolkning Å se sammenhenger Fremme brei deltakelse
DetaljerFolkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov
Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerLOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)
LOVGIVNING Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Planstrategi Kommuneplan(er) Kommuneloven Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap/årsberetning Plansløyfen PBL lovens formål
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg
Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal
DetaljerGrønne planer nasjonale føringer
Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen
DetaljerKommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram
Kommuneplanensamfunnsdel 201 8-2030 Forslag til planprogram Undertek st Innhold 1. Innledning............ 3 1.1 Hvorfor kommuneplan - samfunnsdel......... 3 1.2 Hva er kommuneplan - samfunnsdel.........
DetaljerKOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM
KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet
DetaljerNye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad
Nye byggeregler Ny lov nye grep Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles
DetaljerForsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune
Forsalg til Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune 29.11.18 2 Forord Kommunestyret i Øvre Eiker har bestemt at det skal igangsettes planarbeid for gamle Øvre Eiker stadion med den
DetaljerJuridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel
Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl Spesialrådgiver Tom Hoel Danske planlov Planlægning til butiksformål 5 l. Planlægningen skal 1) fremme et varieret butiksudbud i mindre og mellemstore
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02600 140 &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN 2009-2020 - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan
DetaljerPlanstrategi for Kvitsøy kommune
Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy
DetaljerNye lover som politisk verktøy for universell utforming
Nye lover som politisk verktøy for universell utforming Stian Rosenberg Søvik, rådgiver Rådet for likestilling av funksjonshemmede Nordland s. 1 Foto: Britt Sonja Olaussen Hva er universell utforming?
DetaljerBedre reguleringsplaner
Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging
DetaljerPlankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune
Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser Tone Hammer, Tromsø kommune Kartforskriften: Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister. Kapittel 3 Framstilling av arealplan
DetaljerBehandling: Til møtet ble det framlagt nytt saksframlegg med endret innstilling:
Behandling i Formannskap den 09.06.2015 Behandling: Til møtet ble det framlagt nytt saksframlegg med endret innstilling: Rådmannens endrede innstilling: Innsigelse, datert 13.07.12, fra Nordland Fylkeskommune,
DetaljerPlansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014
Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et
DetaljerNy retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2018 Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 5. februar 2018 Tema Bakgrunn Klimatilpasning Nye
DetaljerFoto Aleksander Nordaas. Kommunedelplan for Mosjøen
Kommunedelplan for Mosjøen Mosjøen trenger ny Foto Aleksander Nordaas kommunedelplan I dag gjelder tre forskjellige kommunedelplaner, Mosjøen nord, sør og sentrum. Mosjøen sentrum er en særegen plan stort
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
ENDRING I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1989: 2 Formål: «Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår» Siste endring av planloven (2008) 1: Prinsippet
DetaljerFylkesplan for Nordland
Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og
DetaljerArbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013
Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet
DetaljerForslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler
Forslag til planprogram Kommunedelplan for barnehager og skoler 2017-2029 26.4.2016 Forslag til planprogram for barnehager og skoler i Alta kommune Side 1 Innhold 1.0 Bakgrunn og forankring i kommunens
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG
VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:
DetaljerLovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles
Kurs for nyutdannede arkitekter. bergen 9.-10 november 2016 Ketil Moe. Lovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles Lover som styrer prosjektering og bygging De viktigste lovene
DetaljerKommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.
UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken
DetaljerBruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene
Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene Planavdelingen Seniorrådgiver Cecilie Gardan Sørum Utredningsleder Kristin Nordli Oppgaver og hensyn
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART
DetaljerPlan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess
Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet
Detaljer2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.
Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes
DetaljerFysisk arbeidsmiljø og kontorarbeidsplasser
Fysisk arbeidsmiljø og kontorarbeidsplasser Fylkesårsmøte i 2015 Vedtak fra fylkesårsmøtet i 2015 Utdanningsforbundet vil jobbe for at alle lærere i barnehage og skole har tilfredsstillende arbeidsplasser
DetaljerPlansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen
Plansystemet etter plan- og bygningsloven Magnus Thomassen Plan- og bygningsloven legger til rette for godt begrunnede og demokratiske beslutninger Lovens formål 1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling
DetaljerInnføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016
Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Temaer Ansvarsfordeling og delegering Plan- og bygningslovens formål Nasjonale forventninger Plansystemet og plantyper Planprosess
DetaljerLovlige og presise planbestemmelser
Lovlige og presise planbestemmelser Smartkommunesamling 6. september 2017 Helge Fosså Plan, Sandnes kommune Hjemmel for planbestemmelser (Reguleringsplan) Hjemmel er plan. og bygningslovens 12-7 Bestemmelsen
DetaljerNasjonal politikk for vann i bymiljøet
Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027
Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv
DetaljerUttale fra VOFO Østfold til Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune 2015-2026 del 2. Østfold fylkeskommune har utarbeidet forslag til plan for den videregående skolen i Østfold for perioden 2015 2026.
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerNy plandel og jordvernhensyn i planprosessene
Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD
KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia
FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER
DetaljerNæringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg
Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig
DetaljerUtvalgssaksnr Utvalg Møtedato. 106/18 Utvalg for drifts- o utviklingssaker
Nærøy kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2018/209-11 Saksbehandler: Ragnhild W. Melgård Dato: 04.10.2018 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 106/18 Utvalg for drifts- o utviklingssaker 11.10.2018 Sak:
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING
Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens
DetaljerHøring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerKonsekvensutredninger overordnede planer
Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen
DetaljerBlågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring
Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid
DetaljerStatlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan
Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan 2015-2030 Følgende statlige og regionale føringer er lagt til grunn for arbeidet med forslaget til ny kommuneplan: Statlige
DetaljerByplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk
Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring
DetaljerKommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune
RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre
DetaljerGUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER
Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.
DetaljerInnkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune
Innkomne merknader til varsling av oppstart områdereguleringsplan for Roligheten, Sarpsborg kommune Det ble varslet oppstart av planarbeidet 21. februar 2011. Det kom inn fem innspill, som er oppsummert
DetaljerØversvea Næringspark Hamar kommune. Presentasjon av prosjektet Planforum
Øversvea Næringspark Hamar kommune Presentasjon av prosjektet Planforum 21.08.2013 BAKGRUNN Planområdet ligger i et område som er preget av eksisterende næringsarealer, og hvor Hamar kommune gjennom kommuneplanen
DetaljerBedre reguleringsplaner
Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging
DetaljerBESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia
RINGERIKE KOMMUNE MILJØ- OG AREALFORVALTNING, AREAL- OG BYPLANKONTORET BESTEMMELSER 0605_328 Detaljregulering for Mosselia Utarbeidet av Sivilingeniør Bjørn Leifsen As Bearbeidet av Ringerike kommune,
DetaljerNy pbl og samfunnssikkerhet
Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling
DetaljerDet kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen
Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis
DetaljerKommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi
Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:
DetaljerRegional plan for Vefsna
Regional plan for Vefsna Planforum Dato 12. februar 2014 Fra ST. prp 53 (2008 2009) Departementet foreslo et prøveprosjekt med samla vassdragsforvaltning i Vefsna. Planen utarbeides som regional plan i
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerA-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.
Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr
DetaljerBergen kommune. LAKSEVÅG gnr 154 bnr 150 Herman Grans vei, DAMSGÅRD SKOLE. Nasjonal arealplan-id 1201_ PLANBESTEMMELSER (pbl 12-7)
Reguleringsplan, detaljregulering for: jf. plan- og bygningslovens (pbl) kap.12 Bergen kommune. LAKSEVÅG gnr 154 bnr 150 Herman Grans vei, DAMSGÅRD SKOLE. Nasjonal arealplan-id 1201_63380000 Saksnummer
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Sandnessjøen, onsdag 13. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens
DetaljerSignatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.
Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013
DetaljerRisiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer
Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven
DetaljerFORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:
Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er
DetaljerBorn og unge i arealplanlegging. 10. juni 2015 Anette J. Mokleiv og Morten Sageidet
Born og unge i arealplanlegging 10. juni 2015 Anette J. Mokleiv og Morten Sageidet 1 Plan- og bygningslova 1-1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet
DetaljerSTØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM
Beregnet til Planforum Dokument type Presentasjon Dato 06-09-2013 STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM I KONGSVINGER KOMMUNE Revisjon 01 Dato 2013/09/04 Utført av Eva Vefald
DetaljerFylkeskommunen og UU: som fagmyndighet ift kulturminnevern
UU og plansaksbehandling Ebba Friis Eriksen, rådgiver, avdeling for regional utvikling, Akershus fylkeskommune/ styremedlem, Forum for fysisk planlegging, Kommunalteknisk forening Plannivåer Stortingsmeldinger
DetaljerNye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009
1 Ny lov nye grep 2 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Felles Plan Felles Vi snakker om denne Vi snakker om denne Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser
DetaljerRegional plan for areal og transport på Haugalandet - Vedtak på grunnlag av innvendinger fra Tysvær, Bokn og Karmøy kommuner
Statsråden I følge liste Deres ref Vår ref 16/3079-13 Dato 21.6.2017 Regional plan for areal og transport på Haugalandet - Vedtak på grunnlag av innvendinger fra Tysvær, Bokn og Karmøy kommuner Jeg viser
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå
DetaljerForslag til ny kommuneplan i Oslo
Forslag til ny kommuneplan i Oslo Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn v/ Stig L. Bech og Henrik Rudene Taubøll Advokatfirmaet BA-HR 14. oktober 2014 Om ny kommuneplan - Overordnet plan for Oslo, jf. plan-
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 28.september 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013.
DetaljerUteområder åpne for allmennheten Universelt utformet
Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Intensjonen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige
DetaljerPlan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga
Plan og planlegging Sandøy kommune Plan- og analyseavdelinga 26.05 2016 Johnny Loen Planlegging som metode Planlegging = politikkutforming = samfunnsutvikling Plan- og bygningslova er todelt; en plandel
DetaljerDato: 20.03.2015 Sist revidert: 24.09.2015
LILLEHAMMER KOMMUNE PLAN NR DETALJREGULERINGSPLAN FOR PLASSEN 5, B9 og B10 SKOGEN SØR, GNR 92 / BNR 57 Dato: 20.03.2015 Sist revidert: 24.09.2015 Plankart er datert: 19.03.2015 Plankart sist revidert:
DetaljerHva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP
Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle
DetaljerKommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Kommuneplanseminar Evje og Hornnes Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Rammer for kommuneplanarbeidet Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig
Detaljer