Notat vedr. normative krav til energi og miljø

Transkript

1 Oslo, Notat vedr. normative krav til energi og miljø Dette notatet har til hensikt å gjøre noen avklaringer knyttet til normative krav til energi og miljø i alternativanalysen for videregående skoler i Nordland. De normative kravene er bygget opp rundt informasjon i tilgjengelig dokumentasjon i prosjektene, samt tilbakemeldinger fra fylkeskommunen. Som offentlig innkjøper er fylkeskommunen pålagt å ta hensyn til miljømessige hensyn ved anskaffelser, jamfør anskaffelsesloven 6. Energi Bygningsenergidirektivet Før oppføring av nye bygninger skal den tekniske, økonomiske og miljømessige muligheten for å benytte høyeffektive alternative systemer for desentralisert energitilførsel vurderes. EU vedtok i mai 2010 et revidert bygningsenergidirektiv som gjennom EØS-avtalen også blir gjeldende for Norge. I hovedsak skal: - alle bygg i 2020 skal være tilnærmet selvforsynte med energi ( nullenergibygg ) - offentlig sektor skal eie og leie bygninger med tilnærmet nullenergistandard etter være krav til vesentlig bruk av fornybar energi Meld. St. 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn Visjonen i stortingsmeldingen er «gode bygg for et bedre samfunn». Hovedmålet er godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg. Relevante delmål for å oppnå dette er listet opp nedenfor, ikke begrenset til kun energikrav: Tidsriktig arkitektur og god byggeskikk skal prege all bygging Sikre bygg skal møte klimaendringene Bygg skal ha et tilfredsstillende inneklima, og man skal unngå bruk av helse og miljøfarlige stoffer Prosentdelen av tilgjengelige og universelt utformede bygg skal økes innen 2025 Det offentlige skal ha framtidsretta og kostnadseffektive bygg Det offentlige skal være en pådriver i utviklingen av byggenæringen En skal unngå bruk av helse- og miljøfarlige stoff i bygg innen 2020 Energikravene i byggteknisk forskrift skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten til nullenergibygg i 2020 Mer kunnskap om miljøbelastningene av bygg gjennom hele levetiden økt fokus på livssyklus Side 1 av 9

2 Klima Kommunesektoren har etter plan- og bygningsloven en tydelig rolle i klimaarbeidet. Fylkeskommuner og kommuner kan benytte dette handlingsrommet til å ta initiativ til å gjennomføre lokale klimatiltak. Klima er lite tydeliggjort i lovverket, men flere aktører i bransjen tar til ordet for å redusere klimafortavtrykket fra energi, materialer og transport. I praksis betyr dette mer lokalprodusert energi, klimavennlige materialer og tiltak som bidrar til redusert biltransport til skolene. Fylkeskommunen beskriver at det bør vurderes klimareduserende tiltak, det foreslås derfor å legge til grunn 30 % klimagassreduksjon fra energi, materialer og transport. Dette vil drive kostnadene noe i Avfall 85 % sortering av byggeavfall. Vil ikke være et kostnadsdrivende miljøtiltak. Annet Bruk av trevirke i byggeprosessen ved nybygg. Dette for å redusere klimagassutslippene. Alternativt kan det fokuseres mer på isolert sett å se på klimagassutslipp i stedet for bruk av trevirke. Entreprenørene har god kunnskap om og det kan dermed være fordelaktig å legge opp til en strategi uten faste føringer for materialbruken. Vern av naturmangfold og kulturminner Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Naturmangfoldlovens kapittel V handler om områdevern på land, i vassdrag og i sjø ut til 12 nautiske mil. Målet om å ta vare på økosystemer, naturtyper, arter og deres naturlige utbredelsesområde har betydning for utvalg, restriksjonsnivå og forvaltning/skjøtsel av verneområder. Landskapsvernområder omfatter egenartede eller vakre natur- eller kulturlandskap og utgjør en veldig variert gruppe. Naturreservat er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven, og formålet er knyttet til rene naturfaglige forhold. Naturreservatene omfatter i hovedsak uberørt eller tilnærmet uberørt natur eller utgjør en spesiell naturtype og har særskilt vitenskapelige eller pedagogisk betydning. Andre verneformer er biotopvern (vern av leveområdet til dyre og/eller planteliv) og marine verneområder, mens et nytt virkemiddel i naturmangfoldloven er prioriterte arter. Lov om kulturminner (kulturminneloven) 1. Lovens formål Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Side 2 av 9

3 Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapeligkildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på kulturminnelovens formål. Søk i miljøkart Det er gjennomført søk i miljøkart for å avdekke eventuelle forhold knyttet til forurensede masser, viktige naturtyper, rødlistearter og andre verneforhold. Symboler for de ulike forholdene er vist i oversikten under. Side 3 av 9

4 Situasjonsbeskrivelser Narvik Figuren under viser gjeldende miljøkart over Narvik. Figur 1 Miljøkart over Narvik I det følgende presenteres en gjennomgang av områdene som omfattes av alternativene og deretter en oppsummering av vurderingene. Det understrekes at undersøkelsen er gjort på tilgjengelig kartmateriale fra miljostatus.no, og at tilleggsundersøkelser må gjøres ved eventuell byggesak. Dette er kun en innledende undersøkelse basert på tilgjengelig materiale. Situasjonsbeskrivelse Solhaugen Miljøkartene identifiserer flere arter som enten er rødlistet eller betegnet som særlig ansvarsområde i Norge. Området ligger utenfor selve tiltaksområdet, men uvisst om dette har noe innvirkning på eventuell byggesak. Side 4 av 9

5 Figur 2 - Ingen treff på naturtyper, arter eller kulturminner på området, men det er identifisert flere fugletyper, som enten er rødlistede eller som kommer inn under særlig ansvarsområde i Norge, i Framneslia som ligger opp mot tiltaket. Situasjonsbeskrivelse Frydenlund Alternativ Frydenlund har ingen treff på naturtyper, arter eller kulturminner, med unntak av tre SEFRAK-bygninger 1 på området tiltenkt ny idrettshall. Dette vil sannsynligvis ikke ha noe innvirkning på alternativene. Figur 3 - Situasjon ved Frydenlund. I området hvor idrettshall er tiltenkt er det ligger det 3 bygg som er på SEFRAK-liste (bygninger før 1900), men kreves her ingen varsling før riving/ombygging. Ellers ingen andre elementer identifisert. Situasjonsbeskrivelse Oscarsborg Det er ikke registrert noen forhold innenfor forurensing, naturtyper, arter eller verneverdige miljøer innenfor tiltakets grenser. 1 SEFRAK står for Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg og er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Side 5 av 9

6 Vurdering av alternativer i Narvik Alt. 1 Delt løsning mellom Solhaugen og Frydenlund Ved Solhaugen grenser tiltaket opp mot Framneslia hvor det er identifisert en rekke fuglearter som har artsinteresse i Norge. Antas ikke å ha noe innvirkning på tiltaket ettersom levestedet ikke har noe inngripen, men forbehold om begrensning av støy i byggeperioden. Alt. 2 Samlokalisering på Frydenlund Ingen forhold identifisert. Forbehold om SEFRAK-bygninger ved alternativ idrettshall. Alt. 4 Samlokalisering på Oscarsborg Ingen forhold identifisert. Alt. 5 Delt løsning mellom Oscarsborg og Frydenlund Ingen forhold identifisert. Forbehold om SEFRAK-bygninger ved alternativ idrettshall. Situasjonsbeskrivelser Mosjøen Det er ikke funnet noen spesielle forhold i Mosjøen knyttet til naturtyper, arter eller kulturminner. Det kan være forhold i Mosjøen sentrum som medfører noen verneforhold, men kartmaterialet kan ikke umiddelbart avdekke dette. Side 6 av 9

7 I det følgende presenteres en gjennomgang av områdene og deretter en oppsummering av alternativene. Det understrekes at undersøkelsen er gjort på tilgjengelig kartmateriale fra miljostatus.no, og at tilleggsundersøkelser må gjøres ved eventuell byggesak. Dette er kun en innledende undersøkelse basert på tilgjengelig materiale. Situasjonsbeskrivelse Kippermoen Det er ikke registrert noen forhold innenfor forurensing, naturtyper, arter eller verneverdige miljøer i området. Situasjonsbeskrivelse Skjervengan I området Skjervengan leir er det registrert forurenset masse som kan brukes med restriksjoner (gul trekant). Vil kunne ha kostnadskonsekvenser ved fjerning av masser. Figur 4 - Registrert forurensede masser i Skjervengan leir (gul trekant). Medfører ikke større konsekvenser for tiltaket. Situasjonsbeskrivelse av den gamle ungdomsskoletomten Det er ikke identifisert noen forhold, hverken av miljømessige, naturmangfoldmessige eller verneverdige forhold rundt den gamle ungdomsskoletomten. Side 7 av 9

8 Situasjonsbeskrivelse sentrum Det er ikke registrert forurensning, særlige naturtyper eller arter i området. Noe av området som omfatter tiltak i sentrum omfatter imidlertid bebyggelse som kan ha verneverdige verdier, og som har krav til varsling ved riving/ombygging. Skolegata 10 og Peder Bechs gate 13 er registrert i SEFRAK, og er meldepliktige ved riving/ombygging. Det er også fem andre SEFRAK-bygninger (bygg før 1900) registrert i det berørte området. Parken syd for det berørte tiltaket er markert «Kulturminneverdi i byområder», og skal vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. Figur 5 - Samlokalisering sentrum (aktuelt tomteområde markert med lilla stiplet linje) Vurdering av alternativer i Mosjøen Alt. 1 Delt løsning mellom Sentrum og Kippermoen. Ingen forhold identifisert. Alt. 2 Samlokalisering på Kippermoen Ingen forhold indentifisert. Alt. 3.1 Samlokalisering på Skjervengan Side 8 av 9

9 Det er registrert forurensede masser. Dette vil ikke ha annet enn kostnadsmessige konsekvenser for tiltaket. Alt. 3.2 Samlokalisering på den gamle ungdomsskoletomten Ingen forhold identifisert. Alt. 4 Samlokalisering Sentrum Det er noe bebyggelse i tiltaket som vurderes som vernet, og som p.t. er registrert i SEFRAK-registeret som meldepliktig ved riving/ombygging. Alt. 5 Delt løsning mellom Sentrum og den gamle ungdomsskoletomten Ingen forhold indentifisert utover at verneverdige områder i sentrum må ivaretas. Side 9 av 9