Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Frans Eriksen

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 33/ Kommunestyret 15/ Deanu nuoraidráđđi-tana ungdomsråd 15/ Kommuneplanens handlingsdel Vedlegg 1 Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens handlingsdel Tiltaksoversikt med økonomikonsekvenser 3 Veitiltak tatt ut av handlingsdelen Rådmannens forslag til vedtak Vedlagte utkast til kommuneplanens handlingsdel vedtas som kommuneplanens handlingsdel for økonomiplanperioden Saksopplysninger Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) pålegger alle kommuner å ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og arealdel og en fire-årig handlingsdel. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf. 11-1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling.

2 Handlingsdelen til kommuneplanen skal rulleres årlig. Dersom det er behov for å gjøre større endringer i kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) så skal dette avklares gjennom utarbeidelse av planstrategi (kapittel 10 i plan- og bygningsloven). Kommunestyret vedtok gjennom behandling av planstrategien at kommuneplanens arealdel skal rulleres, mens kommuneplanens samfunnsdel skal videreføres for perioden Kommunestyret vedtok at behov for å gjøre mindre endringer i kommuneplanens samfunnsdel kan foretas med årlig rullering av kommuneplanens handlingsdel. Handlingsdelen er ikke et juridisk bindende dokument, men et førende for utvikling av kommunen som samfunn og organisasjon. Planen kan ses på som et arbeidsdokument, grunnlagsdokument for fordeling av ressurser og som et politisk styringsdokument i forhold til hvilken retning man ønsker kommunen som samfunn og kommunen som organisasjon skal arbeide mot. Oppbygging av planen Handlingsdelen følger oppbyggingen av kommuneplanens samfunnsdel med samme innsatsområder, mål og retningslinjer og opplisting av tiltak. Forskjellen er at handlingsdelen er mer beskrevet i forhold til gjennomføring herunder organisatoriske rammebetingelser samt status på tiltak. Handlingsdelen prioriterer tiltakene etter følgende modell: A. Tiltak som må gjennomføres neste fire år (gjelder for eksempel allerede vedtatte tiltak). B. Tiltak som bør gjennomføres når man har ressurser til det. C. Tiltak som vi vil vente med fordi man mener at andre behov er viktigere å dekke først. Forholdet til årsbudsjett og økonomiplan Årsbudsjett og økonomiplan omfatter hele kommunens virksomhet, mens kommuneplanens handlingsdel ikke gjør det. Kommuneplanen omfatter i større grad kommunen som samfunn enn økonomiplanen og inneholder også tiltak som ikke forutsetter ressurser gjennom årsbudsjett/økonomiplanen. Høring Formannskapet sendte handlingsplanen ut til høring til berørte instanser og la ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 7. desember Tiltak som omfatter veier, herunder fylkeskommunale og europavei flyttes over i kommunens veiplan. I kommuneplanens handlingsdel opprettes det et eget tiltak «Til veiplanen» som egen tiltak. Høringsuttalelser: Høringsuttalelser: Rustefjelbma og Boftsa bygdelag: Ønsker følgende tilleggspunkt under kapitlet «Friluftsliv»: «I aktuelle utfartsområder for eksempel ved turstier, må en kunne tilrettelegge bålplass/rasteplass og eventuelt også enkle skjul eller gapahuker, slik at barnefamilier og andre som har behov for det kan raste på et tilrettelagt sted». Kommentar/hensyntaken Innspillet betraktes ikke som et tiltak som kan utføres, men mer som en retningslinje (strategi) for å nå det som er kommunens målsettinger innen friluftsliv. Dette tas inn som en retningslinje under «friluftsliv» i kap Denne typen tiltak må likevel være i samsvar med plan

3 og regelverk. Fylkesmannen i Finnmark Boligbygging: «Fylkesmannen minner om at boligbygging bør skje i tråd med vedtatte arealplaner og bestemmelser. Vi minner også om nylig fastsatte statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Retningslinjene legger blant annet vekt på at utbygging skal skje ved fortetting, og en utvikling mot kompakte byer og tettsteder. Vi vil også påpeke at det på sikt kan bli en ekstra økonomisk belastning for kommunen å opprettholde lovpålagte servicetilbud til en enda mer spredt bosatt befolkning». Friluftsliv Minner om at skuter- og barmarksløyper er i strid med LNFR-formålet og terrenginngrep krever tillatelse etter plan- og bygningsloven. Teknisk infrastruktur FiM minner om at INF1 Mudring i farled også krever tillatelse etter vernebestemmelsene for Tanamunningen reservat. Gammebygging for bygdefolket Gammebygging må betales på samme måte som bygging av hytter. Tana pensjonistforening Den kulturelle spaserstokken Bør vurderes inntatt i kulturkapitlet. Velferdsteknologi Systematisk bruk av velferdsteknologi må bli en del av hjemmebasert omsorg i tiden framover. Dataopplæring for eldre Dette bør inn i handlingsdelen fordi mangel på slike kunnskaper hemmer deltakelse i samfunnslivet/organisasjonslivet på viktige områder for mange voksne/eldre. Det vises bla. til opplæringslovens 4A-1 og tolkningsbrev av Da dette er mest relevant i forhold til langsiktig planlegging, tas dette til orientering og blir ikke tatt inn i handlingsdelen. Samme som ovenfor. Tas ikke med i handlingsdelen. Det nye retningslinjen «Tilrettelegging i LNFR/friluftsområder må være i samsvar med plan og regelverk» dekker dette. Tas hensyn og tas med under tiltak INF1. Tas hensyn til. Tas med som tiltak KUL1 Tas med som en ny retningslinje under kap. 4.4 Helse og omsorg. Tas inn som et nytt tiltak HEL13 under kap Helse og omsorg. Lions Club Tana Nesseby BU4 Foreslår å implementere Lions sitt forebyggende opplegg «Mitt valg» i skoler og barnehager. MITT VALG er et program for utvikling av et godt læringsmiljø og læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Innspillet tolkes som at dette bør erstatte PALS i skolene da nummeringen er den samme. Da PALS er rettet mot skolene, kan dette være aktuelt å vurdere nærmere i forhold til barnehagene. Dette tas som innspill men blir ikke en del av denne handlingsplanen. MITT VALG skal gi barn og unge et grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å forebygge problematferd som sinne, mobbing og bruk av

4 rusmidler. Dette er med på å skape et godt og trygt klassemiljø - som også er forutsetningen for god faglig læring. For mer info.: Austertana bygdelag BU2 Felles ungdomstrinn Bygdelaget mener at det ikke bidrar til å styrke bygdene som politisk målsetting. BU8 Bygdelaget er sterkt uenig i det å flytte barnehagen inn i skolens lokaler. Det vil gi mindre uteareal enn i dag for barna. Bygdelaget savner også mulighetene for en alpinbakke og lysløype i Austertana samt utsagn om at kommunen beholder skolen og barnehagen slik den er i dag. Toll- og avgiftsetaten SAMF8 Trafikkgrunnlaget avgjør åpningstidene på grensestasjonene. I dag har ikke Utsjok nok trafikkgrunnlag til utvidet åpningstid. Etablering av alpinbakke er avhengig av initiativtakere og kan gis som innspill til kommunedelplan for idrett- og friluftsliv. Flyttes fra A til C tiltak. Tana videregående skole Næringsutvikling/landbruk Svært viktig at rekruttering til primærnæringene opprettholdes og utvikles. Skolen nevner utdanning og kurs som viktige. «Passiv» jord bør brukes som tilleggsjord til eksisterende produksjon, forproduksjon for reindriften, til sauenæringen osv. Kommunikasjon Skolen ønsker seg bedre bussruteforbindelser for elevene, særlig til Vest-Finnmark. Barn og unge Som vertskommune for mange elever fra hele fylket er det viktig med en god skolehelsetjeneste. Nedskjæring for helsesøster er negativt. Deltakelse i ungdomsrådet oppleves som positivt i skolesamfunnet. Statens vegvesen Finnmark fylkeskommune har ansvaret for fylkesvegene, avgjør hvilke prosjekter som skal gjennomføres hvert år og gir politiske føringer for utvikling av fylkesvegene. Det er Statens vegvesen som normalt planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. Swot-analyse Retningslinjene vedrørende trafikksikkerhet og tilrettelegging for økt bruk av gang og sykling kan bli mer konkrete. Tas inn i beskrivelsen/utfordringer og strategier under Landbruk. Den planlagte bussruten «Ifjordekspressen» vil bedre kommunikasjonsforbindelsen mellom øst og vest i Finnmark. Denne ruten vil også virke positivt for elevene ved Tana videregående skole ved at hovedbussruteforbindelsen vil gå gjennom Rustefjelbma. Tas til orienteirng. Tas til orientering Aktuelt å endre ved rullering av langsiktig del av kommuneplanen.

5 Samferdsel og teknisk infrastruktur Hovedmål: Til informasjon: Siden år trafikkulykker i Tana, herav 26 på E6, 23 på FV890, åtte på FV895 samt noen få på kommunale veier. 60 av ulykkene førte til lettere skader, fem til alvorlig skade og tre ulykker førte til drepte. Stor del av ulykkene er utforkjøringer, hovedsakelig i 80 soner. Gang- og sykkelveier - Fylkeskommunen bygger ikke gang- og sykkelveger på sitt vegnett med mindre det er spesielle behov. Kommunen kan foreta slike investeringer, og har mulighet for å søke trafikksikkerhetsmidler til dette etter prioritering i kommunens trafikksikkerhetsplan. - Utfordringer med hensyn til investering og drift av veglys på fylkesveg bør tas opp med fylkeskommunen. I likhet med gang- og sykkelveger kan kommunen investere i veglys og søke om støtte fra trafikksikkerhetsmidler. - Tiltak som står oppført i fylkeskommunens handlingsprogram er avhengig av budsjettvedtak for det enkelte år. Handlingsprogrammet kan bli justert fra år til år ut fra tilgjengelige økonomiske rammer. - Statens vegvesen tar ikke i denne uttalelsen stilling til noen av de tiltakene som kommunen ønsker å gjennomføre. SAMF2 Fv98 Tanafjordveien standardheving: I fylkeskommunens handlingsprogram er det avsatt midler til oppgradering av strekningen Giillaš Smalfjord. Samferdselstiltakene flyttes over i kommunens veiplan jfr. Formannskapets vedtak. SAMF3 Fv890 Austertanaveien standardheving: Det ligger ikke midler i handlingsprogrammet for denne strekningen de kommende år. Det ser ut som det ikke er sammenheng mellom SAMF4/SAMF5 og SAMF10 Detaljregulering for GS-veg, da SAMF4/5 er MÅ-tiltak, mens nødvendig detaljregulering (SAMF10) er satt opp som BØR-tiltak. Gjennomført SAMF10 er en forutsetning for gjennomføring av SAMF4/5. SAMF5 Gang- og sykkelveg fra Tana bru til Skiippagurra: Det oppgis at dette tiltaket ligger inne i NTP Tiltaket er meldt inn av Tana kommune, men er ikke prioritert i vegvesenets handlingsprogram som går fram til og med For perioden skal det foretas ny prioritering. SAMF13 Ny bru over Julelva: Etter avklaring med kommunens saksbehandler gjelder dette det som i vårt bruregister kalles Leirpollskogen bru. I fylkeskommunens handlingsprogram ligger det inne Vi er enig i dette. Detaljregulering av gang- og sykkeveier bør ha samme prioritet som gjennomføring av tiltakene.

6 forslag om ny bru fra 2017, men ingen tiltak utover dette. SAMF21 Utbedring fv. 281: Deler av strekningen ble asfaltert i I fylkeskommunens handlingsprogram ligger det inne asfaltering også i SAMF24/25/28: Det framgår ikke av alle beskrivelsene hvilket/hvilke tiltak som ønskes gjennomført, men vi antar det er snakk om gang- og sykkelveger. Vi viser til den generelle merknaden ovenfor. Finnmark fylkeskommune har ansvaret for fylkesvegene, avgjør hvilke prosjekter som skal gjennomføres hvert år og gir politiske føringer for utvikling av fylkesvegene. Det er Statens vegvesen som normalt planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. SAMF26/27: Vi går ut fra at dette også gjelder gang- og sykkelveger. Vi viser til merknaden under SAMF5. Finnmark fylkeskommune Planen har bra og oversiktlig struktur. Særlig ros gis det for prioritering av tiltak i «Må, bør og vil» samt plassering av ansvar for tiltakene og SWOTanalyse. Opplæring Savner tiltak knyttet til lærlingeplasser innad i kommunen. Kommunen bør tilby lærlingeplasser til ungdommer i Tana som ønsker det og innenfor de fagene som Tana har. Det forventes at fylkeskommunen skal ha et godt videregående tilbud (jf. «SWOT»-analysen), men dette krever også at kommunen selv bidrar. For eksempel har kommunen også ansvaret for helsetjenesten i videregående opplæring, og ikke kun grunnskole og barnehage som står oppført under kapittel 4.3 Oppvekst og kultur. Kultur og folkehelse Finnmark fylkeskommune vil i denne sammenheng påpeke følgende pågående prosjekt i Tana kommune som ikke er nevnt i handlingsdelen: - Samferdselsprosjektene «Over dørstokken» og «aktiv ungdom». - Barn- og ungeprosjektet «Sjumilssteget» i regi av Fylkesmannen. - Barnehage- og skoleprosjektene «Helsefremmende barnehage» og «Helsefremmende SFO» - Kulturprosjektet «Den kulturelle spaserstokken» Fylkeskommunen håper at Tana kommune velger å videreføre disse prosjektene i sin satsing, og at de blir synliggjort som tiltak i handlingsdelen. Under punktet om friluftsliv mener Tas som innspill i planen. Bør vurderes som egen politisk sak først og tas ikke inn i handlingsdelen nå. Tas som innspill og tiltakene listes opp i planen som MÅ-tiltak. Tas som innspill og tiltakene listes opp i planen som MÅ-tiltak. Tas som innspill. De viktigste og mest relevant

7 fylkeskommunen at folkehelseperspektivet er lite prioritert. mål/strategier fra kommunens folkehelseplan nevnes her. I handlingsdelen kommenteres det at det vil bli en økt andel eldre i Tanasamfunnet, og at det vil bli en utfordring å sikre et godt tilbud til disse. Det påpekes at eldre ikke er en befolkning, men en del av befolkningen, og at de innehar både ressurser og behov på linje med andre deler av befolkningen. Dette mener fylkeskommunen at handlingsdelen i større grad bør ta høyde for. Kulturminne og kulturmiljø I handlingsdelens retningslinjer under avsnitt 4.1.2, er naturtyper og biologisk mangfold ivaretatt, mens vern av viktige kulturminner og kulturmiljø helt er utelatt. Fylkeskommunen har forståelse for at kommunen ser nødvendigheten av å prioritere, men skulle helst sett en større vektlegging av kulturminner og kulturmiljø i handlingsdelen. Handlingsdelen bygger på gjeldende kommuneplanens samfunnsdel. Endringer og tillegg tas som innspill i forhold til rullering av kommuneplanens samfunnsdel. Tas hensyn til. Ny retningslinje «Sikre og ivareta kulturminner og miljø, herunder verdifull kulturlandskap i elvedalen». Kystverket Kystverket har ingen tilføyelser til forslaget om kommuneplanens handlingsdel. Tas til orientering