ÅRS P L AN VERDISKAPINGSPLANEN FOR SOGN OG FJORDANE Illustrasjon: Clem Onojeghuo/Unsplash

Transkript

1 ÅRS P L AN VERDISKAPINGSPLANEN FOR SOGN OG FJORDANE Illustrasjon: Clem Onojeghuo/Unsplash I 2017 tek fylkeskommunen leiinga i eit internasjonalt prosjekt for å utvikle samspelet om innovasjon i distriktssamfunn (P - IRIS). Innovasjo nsnettverk står sentralt. I prosjektet har vi valt denne illustrasjonen som gjennomgåande. 1

2 Innhaldsliste 1 Innleiing side 3 2 Nyskaping 5 Styrking av næringsapparatet / kommuneretta innsats 5 Andre tiltak 6 3 Kunns kap 9 4 Reiseliv 11 5 Olje og gass 16 6 Fornybar energi 18 7 Landbruk 19 8 Sjømatnæringane 21 7 Politiske problemstillingar 22 2

3 1 Innleiing 1.1 Politiske vedtak Formelle vedtak: Regional plan for ver diskaping ( Verdiskapingsplanen ) vart vedteken av fylkestinget i Sogn og Fjordane 11. juni Ein firårig handlingsplan for perioden vart vedteken av fylkestinget 9. desember Ein Industristrategi vart vedteken av fylkestinget 13. oktobe r 2015 Regional planstrategi , vedteken av fylkestinget 14. juni 2016 i sak 23/16 I kapittel 2.5 «Verdiskaping og utvikling av kunnskapssamfunnet» er det i planstrategien formulert følgjande om «strategiar framover»: «Gjeldande regional plan fo r verdiskaping er eit sentralt verktøy i arbeidet framover. Lokalt eigarskap må styrkast og ringverknadane frå dei sterke primær - og sekundærnæringane i fylket må nyttast meir systematisk for å skape grunnlag for dei ekspansive tenesteytande og kreative næ ringane. Bedriftsleiarar, offentleg forvaltning og forskings - og utdanningsmiljøet må verte meir synlege for kvarandre. Partnarskapsavtalane fylket har med mellom anna Høgskulen i Sogn og Fjordane, må nyttast betre for å etablere gode samhandlingsarenaer der bedriftseigarar, offentleg forvaltning og forskings - og utdanningsmiljøet kan møtast og saman vidareutvikle næringslivet.» Nærare om o ppfølgingsoppgåver basert på politiske vedtak : Overordna politisk ansvar for oppfølging av handlingsplanen er lagt ti l Fylkesutvalet. Ansvar lagt til hovudutvala følgjer den til ei kvar tid gjeldande arbeidsdeling mellom dei politiske utvala. Satsinga fornybar energi har komme i gang i 2016 ved at: o Forum for grøn energi er etablert o Eit Hydrogenprosjekt er etablert. Vedt aket i FT sak 6/16 om ei satsing Landbruk er følgt opp slik: o Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har teke på seg gjennomføringsansvar o Vedtakspunkta frå sak 6/16 er skrivne inn i verdiskapingsplanen; avsnitt 13.3 o Industristrategien vert sett i verk som del av verdiskapingsplanen for Politisk oppfølging av strategien skjer gjennom handsaming av årsplanen for verdiskapingsplanen. Oppfølgingsopp gåvene er i hovudsak fordelte på satsinga k unnskap og på arbeidet med nyskaping. Arbeidet med å styrke yrkes fag (strategi 2.2) er lagt til fagopplæringsnemnda og arbeidet med akkvisisjonsstrategi (3.1) direkte til næringsforum 1.2 Næringsforum sitt oppfølgingsarbeid Par t narskapen er organisert i næringsforum. Næringsforum er leia av fylkeskommunen v/ fylkesd irektøren næring og kultur. Faste medlemmer i forumet er: N HO, LO, N AV, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen, Landbruksavdelinga, Innovasjon Norge og KS. Næringsforum føl gjer opp satsingane med vekt på å sikre at mål vert nådde, at arbeidet i dei ulike satsingane fungerer, at vi i fellesskap trekker lærdom av arbeidet og at kunnskap og løysingar frå utviklingsarbeidet vert tekne i bruk. 3

4 1.3 Verdiskapingsplanen er nettbasert Verdiskapingsplanen ligg på nettet; sjå Det var føresett at det oper ative arbeidet i satsingane skulle bli dokumentert på (sjå htt p: //rup.no/vision/vision1.aspx?type=1&hierarchyid=1729 ). Dette er ein ambisjon vi ikkje har lukkast med. Vi må konstatere at vi så langt ikkje har hatt ressursar nok til å følgje opp ei slik nettside. 1.4 Målsettingane Formulerte målsettingar vert ik kje repeterte i årsplanen med mindre det er viktige endringar. Det er føresett at målsettingane vert vidareutvikla etter kvart som ei satsing vert utvikla. Det er ei fagleg krevjande oppgåve å presentere resultatinformasjon; særleg dersom vi ønskjer å fra mstille samanhen g mellom innsats og resultat. Utviklingsavtalen mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking har føresett ein aktivitet om å få fram god informasjon som gir støtte for å vurdere ef f ektar og resul tat av arbeidet med verdiskapingsplanen. Partane har så langt ikkje lukkast i å etablere eit samarbeid som alle partar er nøgde med. 1.5 Vurdering og revisjon i 2018 Verdiskapingsplanen vart vedteken i juni I Regional planstrategi for Sogn og Fjordane (sak 23/16 i Fylkestinget) er det ikkje føresett rullering av verdiskapingsplanen. Arbeidet er gitt ein langsiktig horisont. Det er naturleg at partnarskapen gjer opp ein grundig status og vurderer kva som fungerer bra og kva som treng justering. I tråd med føresetnadene lagt i planstrategien, vert dette gjort som del av saka om årsplan for Skisse til ei sak for HN K og FU første halvår 2018 : Saksframstilling med vurdering av kva partna rskapen oppnår og om vi kan presisere mål a for innsatsen. o Vi treng eksterne ressursar til å hjelpe oss med å gjere denne vurderinga o Vi må bruke vurderinga og eksterne rådgjevarar til å forbetre kvaliteten av målformuleringar og indikatorar. Saksframstilling med vurdering av om vi arbeider med «de i rette» oppgåvene? o Er det endringar i rammeføresetnader eller i omgjevnadene som tilseier at vi må tenkje nytt? o Har vi for mange ambisjonar? Revidert 4 - årig handlingsplan (og årsplan for 2018): o Partnarskapsarbeidet under lupa. Den 4 - årige handlingsplanen vert revidert med vekt på å klargjere ansvarsdeling og effektivt samarbeid. I tråd med planstrategien er det ikkje intensjon å lage ei sak for fylkestinget. Dersom prosessen syner trong for større endringar, er det naturleg å vurdere om ei sak må fremjas t for fylkestinget. 4

5 5

6 2 Nyskaping Arbeidsfeltet femnar vidt, og er delt i følgjande tema Næringsapparatet/kommuneretta Offentlege tenester Virkemiddelpolitikk Entreprenørskap innsats Organisering av oppfølg ingsarbeidet kan grovt sett delast i to: Ak tivitet for styrking av næringsapparatet, og kommuneretta innsats o Samlingar, kurs, informasjonsutveksling og koordinering av innsatsen o Desse oppgåvene vert løyste av fylkeskommunen si nærings - og kultur avdeling, i samarbeid med Innovasjon Norge, og i samrå d med andre partnarar som kommunar og næringselskap Andre tiltak innan plantema nyskaping o Offentlege tenester, virkemiddelpolitikk og entreprenørskap o H ovudansvar for å følgje opp det aktuelle området, i samråd med andre partnarar Strategi: http: //verdiskapingsplanen.no/7 - nyskaping - evne - til - fange - opp - gode - initiativ/ Den 4 - årige handlingsplanen: http: //verdiskapingsplanen.no/handlingsplan/4 - nyskaping - evne - til - fange - opp - gode - initiativ/ 2.1 Endringar som gjeld grunnlaget for satsinga Det er ingen endra føring ar i høve strategi og 4 - årig handlingsplan 2.2 Priori tert aktivitet for å nå målet Styrking av næringsapparatet/ kommuneretta innsats S tyrking av næringsapparatet, og kommuneretta innsats Kompetanseheving gjennom kurs og samlingar Næringsmedarbeidarar i kommunar og næringsselskap har trong for ulike kurs og samlingar for å vere ein god rettleiar overfor etablerarar og lokalt næringsliv. Dei må også vere trygge på ulike regelverk og rutinar i samband med forvaltning av offentlege midlar. Dette er blant dei kursa som er aktuelle i 2017: oppfrisking i sa kshandsaming, kurs i bruk av regionalforvaltning, god forvaltning av kommunale næringsfond, nytt regelverk innan offentleg innkjøp og kurs i statsstøtteregelverket. Andre kurs kan bli aktuelle. Kursa blir stundom lagt til samlingar for næringsmedarbeidarar. Samlingane fungerer også som gode møteplassar, i tillegg til at dei skal gje påfyll til å arbeide oppsøkjande i høve etablerarar og bedrifter. Informasjon og informasjonsutveksling. N ettsida driftig.no Nye næringsmedarbeidarar i kommunar og næringsselska p vert invitert inn til å møte fylkeskommunen si nærings - og kultur avdeling og Innovasjon Norge. Dette for å gjere seg kjende med kvarandre, og utveksle informasjon som skal lette kontakten i det daglege. God informasjonsutveksling er også ein føresetnad for å opptre som eit samordna næringsapparat. Her har vi god nytte av å møtest i samband med kurs, samlingar og studieturar. Driftig.no er ei nettside som skal gje nyttig informasjon til etablerarar og småbedrifter. 6

7 For å auke kjennskapen til Driftig.no i målgruppa, må marknadsføringa bli spreidd over fleire kanalar enn nettet. Redaksjonsgruppa vil i 2017 teste korleis Driftig kan auke sin attraktivitet ved å synleggjere sin funksjon på arenaer utanfor nettet. Følgjande to tiltak er planlagt: Driftig skal køyre pilotprosjektet «Verdas beste sommarjobb» i Driftig skal vere synleg på Framtidsfylkets karrieremesser i Oslo, Bergen og Trondheim, og dele stand med Gründertorget på messene. Prosjektet «Verdas beste sommarjobb» går ut på at ein utvald ung ent reprenør får løn, kontor og hjelp til å utvikle sin forretningsidé i seks veker i sommarferien som eit alternativ til ein vanleg sommarjobb. I tillegg til å synleggjere Driftig er målet med prosjektet å stimulere til entreprenørskap i fylket, syne fram eit velfungerande og dyktig næringsapparat og definere fylket som eit innovativt fylke med moglegheiter for den som vil og tør. Dersom prosjektet lykkast vil redaksjonsgruppa vurdere ei utviding av prosjektet i 2018 til å inkludere idéutvikling i etablerte ve rksemder i fylket. Prosjektet skal syne ei oversikteleg og samordna etablerarteneste, og vil vere eit døme på å jobbe utoverretta og oppsøkjande. Gratis etableraropplæring Frå 2016 gjorde vi etableraropplæringa todelt; grunnleggjande etablerarkurs og temak urs. At sentrale tema er skilt ut i eige kurs gjer det nye etablerarkurset mindre omfattande og konsentrert om grunnleggjande oppstartsmetodikk (Smidig oppstart/lean Startup), medan temakursa også rettar seg mot etablerte småbedrifter. Etablerarkurs går ov er tre samlingar, medan temakurs er enkeltvise kveldskurs. Alle kurs vert sett opp utanom vanleg arbeidstid. I 2016 sette vi opp temakursa økonomi/rekneskap og sal. I 2017 held vi fram med økonomi og rekneskap, sidan etterspørselen etter dette kurset er st or. I tillegg held vi kurset investorkapital, sidan evaluering av kurs tyder på at kapital er ein opplevd barriere til entreprenørskap. Stimulere til samarbeid om næringsutvikling, felles næringsselskap Samlingane for næringsmedarbeidarar gjev høve til å s amrå seg og samordne næringsinnsatsen. Fylkeskommunen har stimulert til felles næringsselskap, og Hafs utvikling er det siste dømet på eit næringsselskap som dekkjer fleire kommunar. I 2017 førebur Leikanger kommune og Sogndal kommune ei samarbeidsavtale o m førstelinetenesta under leiing av Sogn Næring AS. Fylkeskommunen tek initiativ ved behov for å sørgje for at næringsselskapa er trygge i sine strategiar og roller. Setje oss betre i stand til å utvikle «nye næringar» Tilrettelegging for «nye næringar» k an vere utfordrande nok for både det offentlege næringsapparatet og bankane. Vi må her dra veksel på nettverk inn mot FoU og investormiljø som har god kompetanse på dette området, og som kan styrke evna vår til å legge til rette for dei «nye næringane». In novasjon Norge koordinerer den regionale partnarskapen i dette arbeidet Andre tiltak for nyskaping Offentlege tenester Gjennomgangsbustadar og arbeidsinnvandring Når det gjeld offentlege tenester har verdiskapingsplanen framheva ei betre integreri ng av arbeidsinnvandrarar og lettare tilg a ng til gjennomgangsbustadar. Fylkeskommunen og Nav følgjer med på det store Vestlandsprosjektet som skal få fram betre kunnskap om arbeidsinnvandringa på Vestlandet, og gje betre grunnlag for å setje inn målretta t iltak. Det er N AV som er den leiande partneren her, og N AV har også utforma eit notat som syner stoda her i fylket. I arbeidet med å legge til rette for fleire gjennomgangsbustader dreg ein veksel på Distriktssenteret og Husbanken sin kompetanse. Partneran e har kopla problemstillingane med arbeidsinnvandarar og 7

8 gjennomgangsbustadar, og tek sikte på å etablere eit nærare samarbeid med kommunar som ønskjer å arbeide godt med begge desse problemstillingane. Som eit del av dette arbeidet vart det invitert til e it seminar innan gjennomgangsbustadar og integrering av arbeidsinnvandarar i Dette vart utsett grunna for lita interesse blant dei aktuelle kommunane. Vi er no litt søkande på korleis vi skal fange kommunane si interesse for dette temaet. Hjelpe loka le leverandørar til å verte meir konkurransedyktige Vi ønskjer å legge til rette for at lokalt næringsliv skal kunne konkurrere om leveransar til det offentlege, og gjerne stimulere til leverandørsamarbeid. Det er N HO som er den leiande partneren i dette a rbeidet gjennom "Nasjonalt program for leverandørutvikling". Gjennom arbeidet legg ein opp til at den offentlege innkjøpar ikkje kjem med ei spesifikk bestilling, men heller med kva oppgåve som skal løysast. Det vil opne for nye og innovative løysingar som lokale bedrifter vil kunne konkurrere om å levere. Hjelpe kommunar og dei andre offentlege aktørane til å ha oppdatere planverk Gode og oppdaterte planar er eit godt grunnlag for gode og gjennomtenkte løysingar. Dette gjeld frå samfunnsdelen i kommunepla nen og heilt ned til arealplanar. Det er ein del av oppgåva til planfunksjonen i fylkeskommunen å spele kommunar og andre gode på planlegging. Det vert tilbode samlingar, og lagt til rette for nettverk og samarbeid mellom kommunar. V e rkemiddel for næring sutvikling Styrke tilg a ngen på risikovilleg eigenkapital Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, Sparebanken Sogn og Fjordane og fylkeskommunen har etablert eit presåkornfond (Sogn og Fjordane fondet) som skal gå inn i bedrifter i ei tidleg fase. Fylkeskommune n har til no gått inn med til saman 3 mill. kr til dette fondet. Fylkeskommunen også gått inn med nye 5 mill. kr. i Fjord Invest Såkorn, som investerer i både såkorn - og vekstbedrifter. Ytterlegare engasjement i presåkornfondet vert vurdert. har Stimule re til vekst i småbedrifter gjennom tilrettelagd innsats innan innovasjon og FoU Med avgrensa administrativ kapasitet i mange småbedrifter kan det vere utfordrande nok å gjere seg nytte av v e rkemiddel innan innovasjon og FoU. Løysinga kan vere ei utvida me ntorordning med erfarne rådgjevarar som også kan utfordre småbedriftene til å sjå dei muligheitene som måtte by seg for utvikling og vekst. Vekst i småbedrifter vert det arbeidt vidare med i Stimulere til fleire robuste næringsmiljø, og legge til re tte for bransjeuavhengige møteplassar for innovasjon og verdiskaping Fylkeskommunen og partnarane ønskjer fleire robuste næring smiljø der bedriftene dreg veks l ar på einannan. Industristrategien som vart vedteken i oktober 2015 tek til orde for å legge til rette for bransjeuavhengige, temabaserte møteplassar innan innovasjon og verdiskaping. Det vert arbeidt med dette i Deler av dette kan ev løysast som ein del av FoU - mobiliseringa med Forskingsrådet (VRI 4). Entreprenørskap i skuleverket Det er Ungt Entreprenørskap som er ansvarleg for det operative arbeidet. Det er utarbeid d ein ny samarbeidsavtale mellom Ungt Entreprenørskap og fylkeskommunen. 8

9 Oppsummering og finansiering Finansiering Finansiering av aktivitetane i årsplanen kjem frå midlar avset t til plantema nyskaping i budsjettet for For 2017 er det avsett 3,8 mill kroner, der store deler av dette kan nyttast til dei aktivitetane som er nemnde i denne årsplanen. Oppsummering over aktiviteter i årsplan for nyskaping 2017 ÅRSPLAN FOR N YSKA PIN G 2017 Næringsapparatet/kommuneretta innsats Andre tiltak Kompetanseheving gjennom kurs og samlingar - Nytt innkjøpsreglement - God forvaltning av kommunale næringsfond - Sakshandsaming - Statsstøtteregelverket Informasjon og informasjonsutveksling og nettsida driftig.no - Samlingar og stud ietur for næringsmedarbeidarar - Møte med nye næringsmedarbeidarar - Nye Driftig - prosjekt Etableraropplæring - Grunnleggande etablerarkurs i fire regionar - To temakurs i fire regionar Offentlege tenester Gjennomgangsbustadar - Vurdere nytt forsøk på samling saman med Nav, Distriktssenteret og Husbanken Arbeidsinnvandring og integrering - Dreg veksel på Vestlandsprosjektet om arbeidsinnvandring - Kopla til arbeid med gjennomgangsbustadar Hjelpe lokale leverandørar til å verte meir konkurran sedyktige - Pågåande arbeid i regi av N H O Hjelpe kommunar og dei andre offentlege aktørane til å ha oppdatere planverk - Pågåande arbeid i regi av fylkeskommunen sin planfunksjon Setje oss betre i stand til å utvikle «nye næringar» - Styrke næringsappara tet si evne til å vere med å utvikle «nye næringar» Dra veksel på nettverk inn mot FoU, bankar og investormiljø Føringar i verdiskapingsplanen: 1. Eit næringsapparat som arbeider meir utadretta og oppsøkande 2. Styrke næringsapparatet sin kompetanse 3. Forenkle næringsapparatet og legge til rette for felles næringsselskap og formidle eit meir oversiktleg næringsapparat 4. Styrke koordineringa mellom dei ulike næringsaktørane 5. Utvikle regional beredskap for utvikling av nye næringar Virkemiddel innan næringsutvikling Styrke tilgongen på risikovilleg eigenkapital - Vurdere ytterlegare innsats i presåkornfond - Investorforum møt eplass for kapitaleigarar Stimulere til vekst i småbedrifter gjennom tilrettelagd innsats innan innovasjon og FoU - M.a. erfarne rådgjevarar som hjelper bedriftene Stimulere til fleire robuste næringsmiljø og legge til rette for bransjeuavhengige møteplassar for innovasjon og verdiskaping Entreprenørskap i skuleverket Styrka innsats for å få til fleire studentbedrifter 9

10 3 Kunnskap S trategi s atsinga kunnskap: http: //verdiskapingsplanen.no/8 - satsing - pa - kunnskap/ Den 4 - årige handlingsplanen satsinga kunnskap: http: //verdiskapingsplanen.no/handlingsplan/5 - kunnskap/ 3.1 Endringar som gjeld grunnlaget for satsinga Endra føringar: Statlege styresmakter har invitert fylkeskommunar med i arbeidet med regionale kompetansestrategiar. Sogn og Fjordane er eit av pilotfylka. Det er særleg arbeidet med koplinga opplæring og verdiskaping som er sentralt. Dette strategiarbeidet er no forankra i fylkesrådmannen si leiargruppe. Opplæring som tema i årsplanen for 2017 vert derfor avgrensa til arbeidet med «Teknologi campus» i Førde. Nye ambisjonar i året som kjem: - Forskingsrådet lyser ut nytt regionalt samarbeidspro sjekt «Kapasitetsløft» som fylkeskommunen ønskjer delta i. Utlysing er venta med det første. Søknadsfrist sannsynlegvis i september. Det vert konkurran se om midlane - SIVA lyser ut eit «Katapult - program. Programmet er innretta mot å utvikle test - og demonstrasjonsfasilitetar. Utlysing er venta rett over sommarferien. Programmet vil vere svært viktig for fylket og måla våre om å legge til rette for kunns kapsutvikling i næringslivet. - Fylkeskommunen oppnådde Interreg Europe finansiering av prosjektet P olicies to i mprove r ural areas' i nnovation s ystems by professionalising networking activities and use of innovation tools. Prosjektet (kortnamn P - IRIS) er forankra i satsin g a kunnskap. 3.2 Prioritert aktivitet for å nå målet FoU For å nå målet om kvalitet, tilgjenge og relevans er desse aktivitetane prioritert i 2016: Sogn og Fjordane fylkeskommune har avtal t eit samarbeid med Noregs Forskingsråd om FoU - m obilisering; kortnamn «VRI 4». Målet er å få etablert forskingsprosjekt finansiert gjennom forskingsfondet for Vestlandet, nasjonalt (Noregs Forskingsråd) eller internasjonalt (Horisont 2020) Føremålet med utviklingsavtalen mellom Høgskulen i Sogn og Fjor dane, Vestlandsforsking og Sogn og Fjordane fylkeskommune, er å s tyrke relevant forsking. I 2017 kjem vi i gang med eit arbeid for å styrke forskingsmiljøa si evne til å delta i EU sitt forskingsprogram Horisont 2020 (sjå førre kulepunkt). Innovasjonsfors kinga (i VRI) skal gi oss innsikt i korleis samspelet forsking - næringsliv verkemiddelapparat et kan bli best mogeleg. I 2017 vert det te arbeidet følgt opp gjennom «Interreg - prosjektet» P - IRIS. Søknadsarbeid: Forskingsrådet sitt «Kapasitetsløft» og SIVA sitt nye «Katapult - program»: Opplæring For å utvikle kvalitet, tilgjenge og relevans er desse aktivitetane prioritert i 2016: 10

11 Utvikling av utdanningsinstitusjonar som kompetansesenter: Teknologicampus. Denne satsinga er politisk forankra i industrist rategien og vil greie ut potensialet for ein felles open plattform for opplæring og infrastruktur i samarbeid med næringslivet. Arbeidet med Teknlogicampus vil vere veldig avhengig av gode prosessar omkring flytting av Fagskulen si Førde - avdeling til Øyran e, og utgreiing av ein samla vidaregåande skule. Som del av arbeidet med kompetansestrategiar saman med nasjonale styresmakter, vil framlegg til d elprosjekt bli utvikla i løpet av Tenesteytande næringar Målet er både at næringslivet får tilgang til kunnskapstenester og at det vert utvikla attraktive arbeidsplassar for ungdom. Prioritert aktivitet Innovasjon Norge: Mobilisering mot gr ü nderar, vekstbedrifter og innovasjonsmiljø, eks; - Ide til marknad arrangement for nyetablerarar - Akti vitetar knytt t il internasjonalisering og eksport Bruk av IN - verkemiddel for å utløyse nyetableringar og vekst i eksisterande næringsliv der dette løyser ut nyskaping & vekstpotensiale. Prioritert i 2017: følgje opp /vidareutvikle initiativ på helse og grøn ikt. Priori tert aktivitet i fylkeskommunen og SIVA Fylkeskommunen trekker med næringshagane og inkubatorane i «Interreg - prosjektet» P - IRIS. Målet er å styrke evna til å etablere, utvikle og omstille innovasjonsnettverk der kunnskaps intensive og kreative næringar er målgruppe. Som følgje av statsbudsjettet for 2017, finansierer SIVA no alle offentlege midlar til næringshagane Rekruttering Rekrutting av arbeidstakarar med rett kompetanse er ei særleg utfordringar for fylket i dag, og truleg i aukande grad innanfor planperioden til Verdiskapingsplanen. Rekruttering er først og fremst den einskilde bedrifta (privat eller offentleg sitt ansvar), men dei treng drahjelp for å lukkast. - Framtidsfylket AS Framtidsfylke t held fram arbeid et for å marknadsføre fylket som eit attraktivt fylke å bu og jobbe i. Dei 3 hovudpilarane i arbeidet er: Portalen framtidsfylket.no Framtidsfylket Karrieremesser, Oslo - Bergen - Trondheim Framtidsfylket Trainee. Desse aktivitetane bidreg utan tvil til at fylket vert meir synleg, og at godt u tdanna ungdom vert rekruttert til fylket. Framtidsfylket er finansiert gjennom bedriftsmedlemsskap, fylkeskommunal løyving og såkalla «rekompmidlar». Ettersom «rekompmidlane» fell vekk i 2018 må ein ny finansieringsmodell på plass om arbeidet skal kunne vidareførast som i dag. Dette arbeidet må startast i løpet av

12 - N AV Sogn og Fjordane Svært låg arbeidsløyse og høg etterspurnad etter arbeidskraft pregar arbeidsmarknaden i fylket. Delar av både privat og offentleg sektor har tidvis problem med å skaff e nok kvalifisert arbeidskraft. N AV prioriterer difor i større grad direkte rekrutteringsbistand til bedriftene i fylket. N AV har fått auka ressursar tilsvarande 5 årsverk i 2017 for å kunne styrke dette arbeidet ytterlegare. 3.3 V erkemiddelovers ikt Verkemiddel i 2015: Aktivitet Spleiselaget er: Merknad / Andre viktige verkemiddel: Tema: Tenesteytande næringar Næringshageprogrammet SIVA: 75% Målbedriftene: 25% Tema : FoU VRI , FoU M obilisering N FR: Anna o ff. fin Fylkeskommunen del - finansierer ikkje i 2017 Organisasjonsutvikling utvikle effektive arbeidsmetodar Utlysing frå No regs Forskingsråd i 2017 Kapasitetsløft Vi må setje av pengar til søknadsskriving og eigenandel gitt tilslag Katapult infr astruktur for Utlysing frå SIVA i 2017 testing og demonstrasjon Regionalt forskingsfond - Vest RFF - Vest utlysingar 3 fylke Interreg Europe P - IRIS Finansiert i 2016 Budsjettert til ikkje kalkulert SFFK: aktivitet (inkl. del av VRI 4) Tema : Opplæring Utvikling av «teknologicampus» Tema : Rekruttering Karrieresenteret Framtidsfylket Føresett dekka av midlar sett av til oppfølging av verdiskapingsplanen Spleiselag N AV FK (Driftsoppgåve) Finansiering i 2017 er sikra 4 Reiseliv Strategi satsinga reiseliv : - satsing - pa - reiseliv/ Den 4 - årige han dlingsplanen satsinga reiseliv : - reiseliv/ 4.1 Endringar som gjeld grunnlaget for satsinga Ingen spesielle endringar 12

13 4.2 Prioritert aktivitet for å nå målet Ansvarsfordeling Styringsgruppa for reiselivs planen er det same som Næringsforum og vert leia av fylkesdirektøren for næring og kultur Bedriftsnettverket vert leia av Innovasjon Norge Berekraftgruppa vert leia av Fylkesmannen si landbruksavdeling Infrastrukturprogrammet vert leia av fylkeskommunen si nærings - og kulturavdeling Reiselivsplanen definerer sju strategiske handlingsområde som er prioriterte tema for programstyra og som tiltaka vert utleidde frå. Dei ulike programgruppene har sine meir detaljerte planar for korleis dei ulike tiltaka nedanfo r skal følgjast opp i praksis. Samhandling Ansvar: Fylkeskommunen Kalle saman leiarane for kvart programstyre tre - fire gonger i året for å koordinere reiselivsarbeidet, gjere langsiktige prioriteringar, sikre god informasjonsflyt og dele ny kunnskap Følgje opp vestlandsstrategien for reiseliv Følgje opp nasjonal reiselivsstrategi «Destinasjon Norge» (2012) Følgje opp ny stortingsmelding for reiseliv Følgje opp Regional cruisestrategi og lage tiltaksplan Markere ved eit egna høve at 2017 er FN sitt år for «B erekraftig turisme for utvikling» Ansvar: Berekraftgruppa og fylkeskommunen Følgje opp tiltak i cruisestrategien som skal fremje berekraft Ansvar: Infrastrukturprogrammet Arrangere kurs for bedrifter og organisasjonar som er i målgruppa for infrastruktur midlar og spelemidlar Halde fram med å invitere ein representant frå avdeling for samferdsle inn i programstyre for infrastruktur Ansvar: Fylkeskommunen Følgje opp ny avtale med N CE Tourism Fjord Norway Følgje opp avtale med Fjord Norge Ansvar: Innovasjon Norge Følgje opp eksisterande bedriftsnettverk frå Innovasjon Norge lokalt, og kople til prioriterte satsingar i N CE Tourism Spesielt følgje opp bedriftsnettverk som har forprosjekt, og få desse over i hovudprosjekt Følgje opp strategisamlinga for hotellnæringa i fylket med workshop mellom turoperatørar og næringsaktørar Samling for nettverksbedrifter med aktuelle tema: Satsingar og nytt frå N CE Tourism, ta tak i utfordringar frå evalueringa frå work shop med internasjonale turoperatørar i Drøfte mulegheiter på tvers. Bidra til planlegging og gjennomføring av konferanse i samband med sykkelrittet Tour des Fjords. I mai 2017 skal sykkelrittet Tour des Fjords arrangerast i fylket med ein etappe frå Balestrand til Førde over Gaularfjellet. Sun nfjord Utvikling har teke initiativ til ein 13

14 konferanse der tema skal vere «korleis skape verdi av publikumsarrangement som dette?». Innovasjon Norge sin hovudinteresse i engasjementet er knytt til synergiar for reiselivsnæringa. Gjennomføring av konferanse n «Fjordane frå bre til hav» i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet og fylkeskommunen. Kople konferansen med seminaret 3. års bachelorstudentar planlegg og gjennomfører årleg. Gjennomgåande tematikk som førebels har vore diskutert som ein «raud tråd» på k onferansen er digitalisering i reiselivet. Berekraftig reiseliv Ansvar: Fylkeskommunen og Innovasjon Norge Informere om støtteordning for miljøsertifisering Ansvar: Berekraftgruppa Betre samarbeidet mellom lokale reiselivsbedrifter og matprodusentar Utfø re ei undersøking blant miljøsertifiserte bedrifter og reisemål, og arrangere kurs om miljøsertifisering for reiselivsbedrifter (ved Høgskulen på Vestlandet og Vestlandsforsking) Ansvar: Innovasjon Norge og destinasjonsselskapa Gjere tilskotsordning for b erekraftig reisemålsutvikling meir kjend gjennom kurs og samlingar Produktutvikling Ansvar: Infrastrukturprogrammet og Innovasjon Norge Utvikle og styrke produkt i tråd med N CE Tourism Fjord Norway sine satsingar Utvikle og styrke produkt med andre strate giske føringar for produktutvikling i Sogn og Fjordane, til dømes gjennom bedriftsnettverka til Innovasjon Norge Innovasjon Norge sin policy for finansiering reiseliv 2017 ligg til grunn for prioriteringar Ansvar: Infrastrukturprogrammet Prioritering av e ksisterande og potensielle fyrtårn (verdt ei reise) hjå alle destinasjonane Etablere minst ei rundreise i Sogn og Fjordane med fokus på å kople saman fyrtårn og etablere eit heilskapleg kommersielt produkt Følgje opp arbeidet med strategiar og kriterier fo r god vandresatsing jamfør også rapport for «Samspel om berekraftig reiseliv» Bidra til å legge til rette for berekraftige destinasjonar i regionen Infrastruktur og fellestiltak Ansvar: Infrastrukturprogrammet Lyse ut midlar til infrastrukturprosjekt Følg je opp nasjonal standard for merking og gradering av turstiar Inngå samarbeid med samferdsle for å identifisere kjerneruter for reiselivet i fylket Arbeide for tettare samarbeid med samferdsle for å få transport knytt til reiseliv inn i arbeid med ruter, a nbod og liknande Arbeide for betre digital infrastruktur dekning (vere på nett) i heile fylket/regionen, booking 14

15 Arbeide for betre organisering og samarbeid knytt til fellesgodetiltak Årleg møtepunkt med Forum for friluftsliv og DN T, og evt andre miljøor ganisasjonar. Skape dialog. Jobbe med å synleggjere verdiskaping i reiselivet, uavhengig av SSB sin statistikk Ansvar: Berekraftgruppa og infrastrukturprogrammet Arbeide for etablering av interkommunalt friluftsråd i Nordfjord, som ein pilot og føredøme f or andre (ved Visit Nordfjord) Ansvar: Fylkeskommunen Leie forum for fysisk aktivitet, infrastruktur og bruke forumet som ressurs for arbeid med å styrkje Marknadskommunikasjon Ansvar: Infrastrukturprogrammet Internasjonal marknadsføring gjennom satsing på Fjord Norge, sterke destinasjonsselskap og aktive næringsbedrifter Styrkje samarbeid mellom destinasjonsselskapa om marknadsføring mot den norske og den internasjonale marknaden, og for å auke skulder - og vintersesongen Bruke berekraft i marknadskommuni kasjonen både nasjonalt og internasjonalt Årleg felles fagleg og sosial samling for destinasjonsselskapa med mål om meir samarbeid og betre kjennskap til regionane Ansvar: Innovasjon Norge Bruke Facebook - sida «Frå bre til hav» til gje ut nyhende, i staden for å sende ut nyhendebrev på e - post. Facebook - sida gjer det da muleg å gje ut nyhende meir fortløpande og spreidd. Dette er forankra hjå fylkesdirektøren for næring og kultur. Ansvar: Berekraftgruppa og Innovasjon Norge Profilering av vestnorsk lokal ma t og reiseliv på Grüne Woche i Berlin Kunnskap og kompetanse Ansvar: Innovasjon Norge (og fylkeskommunen) Følgje opp «Forskingsprogram for reiseliv», deltaking i styringsgruppe og midlar Følgje opp etablering av betre statistikk om utviklinga i reiselivsn æringa Synleggjere eksisterande, og eventuelt bidra til å utvikle nye, opplæringsprogram ut i frå behov i reiselivsnæringa Ansvar: Innovasjon Norge Tilby og delfinansiere kurs gjennom kompetanseprogram for reiselivsnæringa Gjennomføre «Bygg bedrift for ku lturnæringane» for å auke verdiskaping i kulturbaserte verksemder 15

16 4.3 Ressursar til arbeidet i 2017 Aktivitet Partnarar Ressursar Økonomiske ressursar Berekraftprogram Diverse prosjekt i grenseflata mellom lokal mat og reiseliv Mobilisering lokal mat og reiseliv, oppfølging Undersøk ing av erfaringar med miljøsertifisering i reiselivsbedrifter Arrangere kurs i miljøsertifisering av reiselivsbedrifter og d estinasjonar Fylkesmannen, landbruksavdelinga (FMLA) Erfaringstal, BU - midlane vert fordelt i juni FMLA Ved Høgskulen på Vestlandet og Vestlandsforsking Praktisk ansvar: FMLA Fagleg ansvar: Høgskulen på Vestlandet og Vestlandsforsking Profilering Grüne FM og Innovasjon Woche i Berlin, Norge, samarbeid med Vestlandet Møre og Romsdal og Hordala nd Infrastrukturprogram Sogn og Fjordane fylkeskommune, nærings - og kulturavdelinga (SFFK- NKA) Fjord Norge, SFFK - NKA, Fjord Norge, internasjonal destinasjonsselskapa marknadsføring NCE Tourism fjord Norway Avtale destinasjonsselskapa Admin. styringsgruppa for reiselivsplanen Styrking budsjett (i staden for INU - midlar), og rest INU - midlar til utlysning Forskingsprosjekt: Berekraftig cruise SFFK - NKA, destinasjonsselskapa, Fjord Norge SFFK - NA, destinasjonsselskapa SFFK NA SFFK - NA Andre ressursar Kommentar økonomi Fagleg leiing på 45 vekeverk Har ein person som arbeider med lokal mat og reiseliv Omdisponering av midlar sett av til miljøsertifisering, første halvår 2017 Støttemidlar til Hausten 2017 miljøsertifisering Fagleg leiing på 46 veke verk Finansiering i lag med dei and re fylkeskommunane Finansiering i lag med Budsjettert med dei andre ytterligere til fylkeskommunane, ny eventuelle prosjekt avtale frå SFFK - NA, Hordaland FK Finansiering i lag med dei andre 16

17 Aktørprogram Kompetansehevande kurs Innovasjon Norge (IN) IN, destinasjonsselskapa fylkeskommunane og Nærøyfjorden og Geiranger Verdsarvperler Fagleg leiing på 55 veke verk Både sentrale og regionale m idlar, alt etter rammeforbruk Bedriftsnettverk IN Løyvingar gjennom nasjonal/regional pott Bedriftsfinansiering IN Overslag over bedriftsutviklings - tilskot basert på historiske tal 5 Olje og gass Strategi satsinga olje og gass: - olje - og - gass/ Den 4 - årige handlingsplanen olje og gass: en.no/handlingsplan/6 - olje - og - gass/ 5.1 Endringar som gjeld grunnlaget for satsinga Grunna redusert aktivitet innan olje og gass, er innsatsen til Maritim Foreining, Sogn og Fjordane no i større grad retta inn mot maritime/havbaserte næringar. Arbeidet får derm ed større breidde enn spesifikk olje - og gassaktivitet. Ut over dette: i ngen særskilde endringar. 5.2 Prioritert aktivitet for å nå målet Den petroleumsretta innsatsen er delt i to. Petroleumsrådet har ansvar for politisk påverknad og som hovu dkontaktpunkt i fylket overfor myndigheitsorgan, operatørselskap, osb. Maritim Fore i ning Sogn og Fjordane har på si side ansvar for å engasjere og utvikle leverandørindustrien i fylket. Petroleumsrådet viktige innsatsområde 2017 Tett oppfølging av oper atørselskap, politiske miljø og andre sentrale interessentar Snorre Expansion Project er ei stor subseautbygging på Snorre - feltet. Utbygginga verkar også inn på eksisterande installasjonar er eit svært viktig år for detaljprosjektering av utbygginga, og oppfølging av denne vil ha høg prioritet. Følgje opp Statoil sine positive utsegner om utvikling av logistikksenter for røyr og røyrbasen generelt. Nokre signal om vidare utvikling kom i 2016, men også her er det viktig å følgje opp. 17

18 Sikre at Statoil i kkje gjer endringar som fører til reduksjon i aktivitet når det gjeld helikopterflyging og segling frå Florø. At helikopterkapasiteten vert halvert frå april 2017, og at fartøykapasiteten også er redusert, understøttar behovet for slik innsats. Aktiv oppf ølging av andre feltoperatørarar og lisenshavarar utanfor kysten av fylket. Dette gjeld for felt i drift (som Engie/Gjøa og BG/Knarr) så vel som funn/felt under planlegging (som til dømes Wintershall/Skarfjell,Total/Garantiana og Suncor/Beta). I 2017 ligg det an til planleggings - og godkjenningsprosessar for Skarfjellutbygginga. Desse blir det viktig å følgje nøye opp. Kommunikasjon og innhenting av informasjon i fylket Systematisk oppfølging og dialog med Maritim fore i ning Sogn og Fjordane og det lokale GC E - kontoret. Halde god dialog med Fjord base og bedriftene som er lokalisert der. Besøke Sløvåg og Lutelandet. Maritim Fore i ning Sogn og Fjordane ( M FSF) handlingsplan 2017 Innsatsen til M FSF er organisert i utviklingsprogrammet Handlingsplan for 2017 omfattar følgande tiltak: Supply Chain Network Sogn og Fjordane. Strategisk arbeid : M FSF skal vere ein føretrekt aktør og bindeledd mellom leverandørar innan dei havbaserte næringane. og ulike oppdragsgjevarar Synleggjering/kommunikasjon : Synleggjere kompet ansen til verksemdene i fylket for at dei skal velje kvarandre som leverandørar. Profilere og synleggjere kvalifiserte leverandørar frå Sogn og Fjordane til dei havbaserte næringane. Kvalifisering og kompetanseutvikling : Utvikle og kvalifisere deltakande v erksemder gjennom kompetansebygging, innovasjon slik at dei får auka konkurransekraft. nyskaping og Marknadskunnskap : M FSF vil vedlikehalde sin kunnskap om verksemdene som omset innan havbaserte næringar, samt informasjon om etterspurnaden etter varer og t enester i marknaden. Prosjektretta næringsklynger : I M FSF sin nye strategi er det lagt vekt på å realisere «crossover» mellom havbaserte leverandørar. Samla og individuell produktivitet kan aukast ved at bedrifter i klynga bidrar til kostnadsreduksjonar e ller gjennomfører investeringar som kjem moglege kundar og andre i næringsklynga til gode. 5.3 Ressursar til arbeidet i 2017 Maritim Foreining Sogn og Fjordane fekk finansiert aktiviteten gjennom IN U - ordninga; kr i Løyvinga dekker aktivit eten i Som kjent er IN U - midlane no avvikla som ordning og det må derfor arbeidast med vidare driftsgrunnlag for Maritim Foreining i året som kjem. Fylkeskommunen har budsjettert kr til energisatsingane (inkl. fornybar energi) 18

19 6 Fornybar energi Strategi satsinga fornybar energi: - satsing - pa - fornybar - energi/ Det er ikkje formulert ein 4 - årige handlingsplanen innan fornybar energi: 6.1 G runnlaget for satsinga I verdiskapingsplanen er det teikna eit slikt bilete: Både fylkeskommunen og næringsforum har vurdert det som viktig at næringsaktørar er aktive deltakarar. Det har vist seg vanskeleg å etablere ein fornybar energi partnars kap. Derfor er det først i år at vi kan presentere ein handlingsplan. Viktige initiativ er etablerte i 2016; innsats som er relevant for måla med satsinga. 6.2 Prioriterte aktivitetar i 2017 Overordna målsetting i verdiskapingsplanen i høve fornybar en ergi er i å auke lokal verdiskaping gjennom framtidsretta samarbeid og kunnskap. Følgjande delmål er definert: Auke lokale leveransar knytte til utbygging av fornybar energi gjennom leverandørutvikling og etablering av nye samarbeidskonstellasjonar. Auke l okale leveransar knytte til drift og vedlikehald gjennom leverandørutvikling. Innovasjon og industriutvikling med fokus på auka bruk av eigne energiressursar. Utnytte effekten av høgare utdanning og forskingsmiljø i fylket innan fornybar energi og auke ver diskaping innan kunnskapsintensive arbeidsplassar. I 2016 vart det etablert to større initiativ som adresserer desse målsettingane. Dette er: «Forum for Grøn E nergi» ( http: // ). Hydrogenregion Sog n og Fjordane. Forum for Grøn Energi Sogn og Fjordane er ein frittståande og sjølvstendig medlemsbasert interesseorganisasjon. Forumet er ei omdanning av det tidlegare Vindkraftforum. Endringa markerer at ein no ønskjer å satse breiare enn berre på vindkra ft. Forumet har som mål å bidra til å skape møteplassar, auke merksemda kring aktørane i regionen og å auke kunnskapen om moglegheitene som finst i marknaden. Det vil mellom anna bli arrangerte tematiske seminar. Døme på dette er småkraftseminar (Skei 8. f ebruar), som i stor grad er motivert ut frå delmål 1 over (auke lokale leveransar). Hydrogenregion Sogn og Fjord ane er spesielt relevant i høve delmål 3 over (innovasjon og industriutvikling ). Målet er å utvikle hydrogenbaserte verdikjedar basert på rike leg tilgang på 19

20 mellom anna fornybar energi. Maritim transport, industri og havbruk er blant dei næringane der det er identifisert moglege utviklingsløp. Prosessane så langt har synt stor motivasjon både innan næringsliv og kommunal sektor. I mars blir det arrangert ein work shop i Bryssel med fornybar energi som hovudtema. Deltakarane representerer ymse miljø (som FoU, leverandørindustri, energiselskap og forvaltning) med fornybarinteresser i Sogn og Fjordane. Målet med work shopen er å: Bli kjend med arbei det i EU for å få regionar med samanfallande interesser til å samarbeide. Utvikle nyttige relasjonar. Drøfte korleis vi i Sogn og Fjordane kan nytte europeisk samarbeid for å utvikle konkurransedyktige verdikjedar. Drøfte korleis vi kan bruke regionane sit t forskingsnettverk i Bryssel. Mellom anna i forhold til delmål 4 er det også relevant å peike på «Mobilisering til forskingsbasert innovasjon i Sogn og Fjordane ». Fornybar energi er eitt av dei prioriterte tema i satsinga som mellom anna omfat tar verkemidla kompetansemekling 6.3 Ressursar til arbeidet i 2017 I 2017 vil det vere fylkeskommunale energi; inkl. olje og gass) midlar som finansierer arbeidet (Kr er sett av til 7 Landbruk Overordna str ategi satsinga Landbruk : - landbruk - verdiskapingsplanen/ Det er ikkje formulert eit eige avsnitt om landbruk i den 4 - årige handlingsp lanen. Formulert strategi kom først på plass i 2016 og vart vurdert som dekkande. 7.1 Endingar som gjeld grunnlaget for satsinga Satsinga held fram i tråd med planen og vert samordna med Regionalt Bygdeutviklingsprogram Sogn og Fjordane. for 7.2 Prioritert aktivitet for å nå mål Verdiskaping v ed produksjon og foredling Omstilling og utvikling i primærproduksjonen Storfekjøt: auka satsing på ammeku Grovfôr: auke produksjonen av lokalt fôr Regional merkevare lammekjøt: avklare vidare arbeid med lam frå Sogn Verdikjeder med marknadspotensiale Skog bruk: gjennomfører ei ressurskartlegging av tømmer på Vestlandet Hagebruk: mobilisere for auka planting av frukt. Bruke nyleg utarbeidde kart over lokalt dyrkingsklima som viser kva areal som er eigna for ulike fruktslag og sortar Lokal mat: mobilisering for lokal produksjon av ost 20

21 Landbruksbasert tenesteproduksjon Inn på tunet: gjennomføre prosjekt i samarbeid mellom FM og IN Sysselsetting og busetnad Rekruttering til landbruket Vaksenagronomen: Avklare kapasitet og fleksibilitet i Sogn og Fjordane no når dette vert eit nasjonalt tilbod Heilårs sysselsetting frå sesongarbeidar til innbyggjar Avklare med FM og N AV korleis dette skal arbeidast med Eigedomsoverdraging og fritidsbustader Avklare med FM og FK korleis dette skal arbeidast med Fo rsking, utvikling og innovasjon Samordna FoU - innsats Følgje opp prosjektet Grøn FoU Vest Ta initiativ til og følgje opp innspelsmøte for forskingsmidlar over jordbruksavtalen Medverke til at nasjonale forskingsmiljø søkjer forskingsmidlar på utfordringar for Vestlandet, og vere med å finansiere slike prosjekt Programstyret for frukt og bær: samhandling med fruktnæringa i Hordaland Programstyret for grovfôrbasert husdyrhald: søkje samarbeid for forskingsprosjekt på robothausting av gras Programstyret for sk og og tømmer: etablere programstyret Kompetanse og rådgjeving Rådgjeving til primærprodusentar: Gjennomføre prosjektet Grovfôr 2020 og legge grunnlag for vidare oppfølging med ei meir spissa rådgjeving på dyrking av grovfôr Fylkesdekkande møteplassar: støt te opp om fagsamlingar Fadderordning: gjennomføre den nasjonale mentorordninga der Sogn og Fjordane er eitt av seks fylke som er med Lokale og regionale FoU - miljø: Utfordre fagmiljø på konkrete problemstillingar som treng FoU Nasjonale rammevilkår Nasjonale styresmakter og nasjonale politikk Jordbruksforhandlingane: gjennomføre møte med faglaga før FK gjev innspel Landbruksretta investeringsmidlar gjennom IN: sikre vidareføring av regionale utmålingsreglar for investeringsmidlane Rovvilt: vidareføre uttak av jerv før kvar beitesesong Regionale bruk av nasjonale støtteordningar Utarbeide handlingsplan for 2017 i samarbeid mellom FM, FK, IN, KS og faglaga 21

22 7.3 Ressursar til arbeidet i 2017 Arbeidsinnsats Tiltaksmidlar Fylkeskommunen 0,1 år sverk 0,2 mill Fylkesmannen 3,5 årsverk 3,8 mill Innovasjon Norge 3 årsverk 42 mill Andre (N AV, faglaga, Sparebankstiftinga) 0,5 årsverk 0,2 mill 8 Sjømatnæringane Overordna strategi satsinga Sjømatnæringane: http: //verdiskapingsplanen.no/10 - satsing - pa - sjomatnaeringar/ Den 4 - årige handlingsplanen satsinga Sjømatnæringane: http: //verdiskapi ngsplanen.no/handlingsplan/7 - sjomatnaeringane/ 8.1 Endringar som gjeld grunnlaget for satsinga: I 2017 vert «Innovasjon og nyskaping i Sjømatnæringane» følgt opp slik: Føringar vert gitt frå fylkeskommunen til Innovasjon Norge gjennom det årlege oppdrags b revet. Det vil k om m e klart fra m at innovasjon og nyskaping skal prioriterast i IN sitt arbeide. Føringar gitt til regionalt forskingsfond kombinert med planlagt FoU - mobilisering («VRI4») skal medverke til innovasjon og nyskaping. Fylkeskommunen har ansva r for at dei to aktivitetane heng godt saman 8.2 Prioritert aktivitet for å nå målet Program Arealbruk i sjømatnæringa Etablere eit program med langsiktige mål og etablere programgruppe. Starte opp arbeidet med «Lokalisering av akvakultur» som kunnskaps grunnlag for kommunane si planlegging av sjøareal. Vidareføre prosjekt «Marine grunnkart» i fire kommunar i Nordfjord/Sunnfjord. Dette skal vere ferdigstilt i februar Vurdere andre aktivitetar i programmet Program Rekruttering og kompetanse i sjømat næringa Delprogram I Marin utdanning i øvre sjiktet Gjennomføre aktivitetsplanen som vart etablert i Hovudvekt på A4 i A1 Etablere ein undervisningskonsesjon for Måløy vgs. ( søknad sendt april 2016, svar venta i febru ar) A2 Opprette Marint Rekrutterings - og Kompetansefond (MAREKO) for rekrutteringstiltak, primært til oppdrettsnæringa ( ventar på svar i A1 ) A3 Få på plass ordning som kan erstatte eller supplere «M S Skulebas» (forprosjekt er i gang ) A4 Programgrupp a skal initiere tiltak som kan bidra til å vidareutvikle marin utdanning ved Måløy vidaregåande 22

23 Delprogram II Måløy marine kompetansesenter Gjennomføre aktivitetsplan som vart etablert i 2016, legge hovudvekt på A2 og A3 i A1 Kartlegge kompetanse - og rekrutteringsbehovet i dei marine næringane i fylket A2 Planlegge tiltak som kan møte kompetansebehovet A3 Prioritere og gjennomføre tiltak Verkemiddeloversikt Vi ser at mykje av aktiviteten i program rekruttering og kompetanse er avhengig av å få på plass Marint Rekrutterings - og Kompetansefond (MAREKO) som følgje av utleige av undervisnings - konsesjonen. Eit fond vil gje minimum 2 mill. kr/år til arbeidet med rekruttering og kompetanseheving i marine næringar. Dette fondet vil no tidlegast vere på pl ass i Aktivitet Sum mrk Program Arealbruk i sjømatnæringa Opparbeiding av Marine grunnkart SFFK: Kommunane er Flora, (starta og finansiert i 2015) N GU: Kommunane: Oppdrettsnæringa: Bremanger, Vågsøy og Selje Prosjekt: Lokalisering av akvakultur Marint verdiskapingsfond Sogn og Fj. Program Rekruttering og kompetanse Delprogram: Marin utdanning i øvre sjiktet: Tiltak og prosjekt under dette delprogrammet Delprogram: Måløy Marine kompetansesenter Ikkje estimert Ikkje estimert M AREKO (Marint Rekruttering s - og Kompetansefond) 9 Politiske problemstillingar Politiske problemstillingar er lista opp som del av verdiskapingsplanen og er samla på: http: //verdiskapingsplanen.no/politiske - problemstillingar/ Politiske saker vert fremja etter kvart som problemstillingar er aktuelle. Næringsforum ønskjer å møte hovudutval for næring og kultur til ein dialog om dei politiske sidene ved verdiskapingsplanen på eit av hovudutvalsmøta. Fram legget er møtet 24. oktober