NRLs krav til reindriftsavtale 2009/2010

Transkript

1 Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi Norske Reindriftsamers Landsforbund Sami Reindeer Herders Association of Norway NRLs krav til reindriftsavtale 2009/2010 Grønnegt. 23, Pb. 508, N-9255 Tromsø Telefon: Telefax: Org. nr.: E-post:

2 BÆREKRAFTIG REINDRIFTSNÆRING Reindrift er det viktigste materielle grunnlaget for samisk kultur og samfunnsliv. I tillegg er den også av stor betydning lokalt og regionalt i forhold til sysselsetting og det å hente inn inntekter til den regionen hvor produksjonen av reinkjøtt foregår i. For at reindrift også i fremtiden skal være garantist for bevaring av samisk kultur, bidra til samisk samfunnsutvikling og samfunnsutvikling forøvrig, må reindriften få gode rammevilkår som legger til rette for en bærekraftig utvikling i tråd med tradisjonell reindriftsutøvelse og verdigrunnlag. For å nå målet kreves det at staten fører en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, og en langsiktig og forutsigbar forvaltning av reinbeitearealene. I tillegg til sikring av reindriftas arealer, er det viktig at reindriften har en inntektsutvikling som er i pakt med samfunnet for øvrig, og en rovdyrforvaltning som i større grad tar hensyn til at reindrifta skal hente det vesentligste av sin inntekt fra kjøttproduksjon. NRL forventer at Regjeringen oppfyller sin politikk nedtegnet i Soria-Moria-erklæringen fra 2005, der grunnlaget for politikken bygger på rettferdighet og fellesskap. Vi er tilfreds med at Stortinget i St. prp. 63 ( ) gir uttrykk for at inntektsnivået er generelt lavt, og at Stortinget også ser de regionale forskjellene som har fått utvikle seg over år. GRUNNLAG FOR FORHANDLINGENE Staten ved Landbruksdepartementet og reindriftsnæringen, representert ved NRL, inngikk i 1976 en egen hovedavtale for reindriftsnæringen. Hovedavtalen er senere blitt revidert. Dagens avtale er fra I følge hovedavtalen skal partene føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte politiske mål og retningslinjer for reindriftspolitikken. Partene skal i utgangspunkt forhandle om tiltak som omfatter økonomiske virkemidler. Partene skal også kunne kreve forhandlinger om faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for en utvikling av næringen mot de mål som er fastsatt for reindriftspolitikken. Dagens reindriftspolitikk er trukket opp i St.meld. nr. 28 ( ), En bærekraftig reindrift, og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 ( ). «En bærekraftig reindrift» konkretiseres gjennom følgende tre punkt (mål): Økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. NRL har gitt sin tilslutning til denne målsetningen. Grunnloven 110a og Sameloven er grunnlaget for regjeringens målsetting om å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Forpliktelser overfor den samiske befolkning følger også av internasjonale konvensjoner, særlig FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs Erklæring om urfolks rettigheter. Dagens reindriftspolitikk er bygd på to selvstendige grunnlag; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi. For at samene som urfolk skal kunne bevare og utvikle sin kultur, må det legges til rette for kulturell, økologisk og økonomisk bærekraft. For å nå målet om en bærekraftig reindrift, er det helt avgjørende at det foreligger forutsigbare rammebetingelser som utøverne av reindriften kan forholde seg til.

3 Kulturell bærekraft Reindriften har forvaltet reinbeitearealene over uminnelig tider. Reindriften har et rikt og velutviklet fagspråk som beskriver rein, reindrift, naturen og naturforvaltning. Dette er et viktig fundament for bevaring og utvikling av samisk kultur. For at reindriften også framover skal være en bærer av samisk kultur, må reindriften bli oppfattet og forvaltet som en næring. Reindrifta utøves i store deler av landet og under ulike forhold og vilkår. Utfordringene er mange og sammensatte. Stabile vilkår er en forutsetning for å kunne skape trygghet i næringa. Dette gjelder både internt i næringa og i forhold til omverden. NRL har i den forbindelse stor tro på at reindrifta selv, gjennom utarbeiding av bruksregler og medvirkning til fastsettelse av høyeste reintall for distrikter og siidaer, vil bidra vesentlig til dette. Kulturell bærekraft innebærer at det legges til rette for blant annet bruk av det samiske språk, klestradisjoner og slaktemetoder som muliggjør et bredere økonomisk grunnlag for enhetene (familiene). Et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for familien er bl.a. viktig slik at hele familien kan delta aktivt i drifta, som igjen vil være en forutsetning for å bevare og videreføre reindriftskunnskapen. Reindriftsnæringen besitter mye kunnskap som har fått liten plass, så vel i forvaltning som forskning. NRL er derfor positiv til at Regjeringen mener at samisk tradisjonskunnskap er en viktig kompetanse, og en grunnleggende kunnskap med tanke på framtidig utvikling og innovasjon. Dette er også et supplement til akademisk forskning. NRL støtter også Regjeringens syn på at slik kunnskap er avgjørende forutsetninger for å kunne ta vare på og utvikle språket, kulturen og næringen, Det må legges til rette for økt bruk av samisk som originalspråk i forskningen om samiske forhold, særlig der forskningen dreier seg om tradisjonell kunnskap, og når forskningsresultatene skal formidles til samiske brukere og miljøer. NRL mener det er påkrevd å legge forholdene til rette for utøvelse av tradisjonell reindrift. Det innebærer blant annet at reindriften selv fortsatt skal kunne foreta kastrering av okserein, avlivning ved hjelp av krumkniv og salg av reinkjøtt direkte til forbruker. NRL mener at det er viktig for samiske kultur- og mattradisjoner at det legges til rette for småskala slakting slik at reindriftsamenes kunnskap om ivaretakelse av biprodukter av rein og utnyttelsen av disse blir bevart og kan videreutvikles. Økologisk bærekraft Reindriftsamer har i generasjoner forvaltet naturressurser med utgangspunkt i at naturen skal videreføres til neste generasjon slik de selv overtok den. Gjennom aktiv drift har man forvaltet reindriftens kulturlandskap, som igjen har gode levevilkår for et rikt biologisk mangfold. Reindriftens forvaltning og utnyttelse av lokale ressurser som utmarksbeite, skog, fjell, vassdrag, vilt og fisk har bidratt til bærekraftig utnytting av store sammenhengende områder med villmarkspreget natur og et rikt mangfold av fisk og dyreliv, og som har stor samfunnsmessig verdi. En aktiv tradisjonell reindrift vil fortsatt være en av grunnpilarene for bevaring av et rikt naturmangfold også for kommende generasjoner, og som kan utnyttes til verdiskaping i pakt med økologisk forvaltning av arealene. Reinbeitearealene minker gradvis, og NRL er glad for at Regjeringen ser at det behov for en bedre sikring av reindriftens arealer, og å skape forutsigbare og langsiktige rammebetingelsene for reindriftsnæringen.

4 Sikring av reinbeitearealer I fjor uttrykte NRL bekymring over ikke-bærekraftig arealplanlegging, arealdisponering og klimaendringer. Bedre sikring av reinbeitearealer krever langsiktig planlegging, og en bedre mulighet for reindriftsnæringen å delta i planleggingsprosesser som vil ha betydning for reindriftens beitebruk. NRL er derfor fornøyd med at det i St.prp. nr. 63 ( ) er satt fokus på behovet for sikring av reinbeitearealer, og at Landbruks- og matdepartementet har sett det nødvendig å styrke det interdepartementale samarbeidet. Gjennom dette kan departementet legge til rette for en større grad av helhetstenkning i forhold til arealforvaltning innenfor de samiske reinbeiteområder for å synliggjøre og konkretisere behov og muligheter, samt foreta en ansvarsfordeling i forhold til oppfølging av de tiltaksområder som ønskes nærmere utredet og vurdert. NRL mener det er behov å utarbeide oversikt over alle ulike inngrep/tiltak foretatt i det enkelte reinbeitedistrikt, slik at det i fremtiden vil bli lettere å belyse konsekvensene av planlagte tiltak i forhold til eksisterende inngrep. Det er også viktig at næringa settes i stand til å forsvare sine interesser på en bedre måte enn hva som er tilfellet i dag. Det betyr at reindriftas interessekart/arealbrukskart må revideres og at reindriftas styringsorganer må tilføres kompetanse og ressurser på alle områder som berører arealforvaltningen. Kompetanseheving om reindrift og lovverk som regulerer arealforvaltningen er også påkrevd i kommuner og fylker hvor det utøves reindrift. I denne forbindelse er NRL opptatt av at man må se reinbeitearealene i sammenheng og at myndighetene stimulerer til interkommunal samhandling om arealprosessene og arealplanene slik at man ser ting i et helhetsperspektiv i arealforvaltningen. I denne sammenhengen er det på sin plass å minne om at i en helhetlig ressursforvaltning inngår beskyttelse av naturgrunnlaget for urfolks næringer. I tillegg til å få den kommunale arealforvaltningen av reinbeiteområdene inn på et bedre spor er det etter NRLs mening behov for enighet om grenser mellom reinbeitedistrikt og siidaer samt enighet om beitetider for de ulike årstidsbeitene. NRL mener at dette bør skje på grunnlag av frivillige avtaler mellom siidaer og distrikter. I tilfeller der det foreligger uenigheter om grensefastsetting, bør Finnmarkskommisjonen eller lignede uhildede organer fatte beslutning på grunnlag av dokumentert bruk basert på aldertids- og sedvanemessig bruk av beiteområder. Reintallstilpassing NRL viser til Ressursregnskap for reindriften, der det fremkommer at reintallet er på et høyt nivå. Videre budsjetteres det i Totalregnskap for reindriften 2007 (budsjett for 2008) et lavere slakteuttak som i sum vil gi et reintall på totalt Nå er forslaget til indikatorer som skal bidra til en god og effektiv ressursforvaltning på plass, og NRL er av den oppfatning at indikatorene i hovedsak vil kunne gjøre fastsetting av høyeste reintall mulig. NRL forventer at Regjeringen følger forslaget og at arbeidet med fastsetting av nytt reintall for distrikt/siida blir iverksatt i løpet av kommende driftsår. Distriktenes arbeid med bruksreglene er fortsatt i startfasen, og distriktene trenger videreført økonomisk og faglig bistand for å kunne ferdigstille dette arbeidet. Økonomisk bærekraft Økonomisk bærekraft forutsetter at det stilles krav om produktivitet, inntjeningsevne, kostnadseffektivitet, inntektsnivå og inntektsfordeling. Det stiller også krav om at det er et rimelig forhold mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal finne

5 inntekts- og sysselsettingsmuligheter i reindriften med de markeds- og inntektsmuligheter som er til stede. En bedre utnytting av verdiskapingspotensialet er sentralt i denne sammenheng. Et av virkemidlene er Verdiskapingsprogrammet for reindrift. NRL vil peke på de ressurser som Innovasjon Norge besitter, både innenfor kompetanseheving, bedriftsetablering, bedriftsutviklingsprogrammer, design og markedsføring. Dette må utnyttes på en mer effektiv måte, samtidig som nettverksarbeid mellom de ulike aktørene og andre næringer må styrkes. Rammevilkår For å oppnå ønsket økonomisk utvikling, må det legges til rette for at reindriftsnæringen får rammevilkår som vil bidra til styrking av reindriftsutøvernes økonomi. Reindriftsnæringen har ikke hatt samme inntektsutvikling som samfunnet for øvrig. Det er derfor viktig å bevare og utvikle de støtteordninger som reindriftsavtalen i dag bygger på. NRL vil i den sammenheng trekke frem løftet i Soria-Moria-erklæringen der Regjeringen vil: sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. NRL minner om at begrepet landbruk også innbefatter reindrift. Kostnadsutvikling og behov for ny investering En av årsakene til at næringen ikke kan vise til bedre resultater når det gjelder vederlag for arbeid og kapital er at næringen har betydelige kostnader knyttet til det arbeid som er nødvendig for å kunne utøve reindrift. Blant de enkelte siidaandelene er det som regel de variable, produksjonsavhengige kostnadene som står for den største andel av kostnadspostene. De faste kostnadene er oftest vesentlig mindre. Det er drivstoff og slakte-/fraktkostnader som bidrar mest til kostnadsnivået. Totalregnskapet for reindriftsnæringen 2007 viser i tillegg en forventet økning i 2008 på nærmere 2,7 mill.kr., selv om produksjonskostnadene vil gå ned pga redusert slakteuttak. For å få en ønsket økonomisk utvikling er det et stort behov for investeringskapital for næringen. Dette skyldes etterslep ioppgradering av reindriftsanlegg, nyinvesteringer til slakteri og foredlingsanlegg for å forbedre mulighetene for verdiskapning samt effektivisering og tilpassing til nye krav i hygieneregelverket m.v. Reindriftutøvernes inntjening henger også sammen med næringens kostnadsstruktur. Reindriftsnæringen har alltid hatt en lavere inntekt enn snittinntekten i Norge. I de senere år har også inntektsveksten vært svakere enn samfunnet for øvrig, og gapet til sammenlignbare næringer som jordbruk blir også større. For reindriftsnæringen er det en klar sammenheng med prisøkning av drivstoffutgifter, byggekostnader og investeringer i kjøretøyer. Etter NRLs mening er det mulig å redusere kostnadsnivået i næringen vesentlig om næringa får en tilpasset infrastruktur på plass, og om næringa får et avgiftsregime og skatteordninger som er sammenlignbar med andre næringer. Velferdsordninger NRL er fornøyd med at Regjeringen har vektlagt velferdsordningene som en viktig del av landbrukspolitikken, og understreker betydningen av gode velferdsordninger både i forhold til trivsel og sikkerhet i reindriftsnæringen og rekrutteringa til næringa. Reindrifta er et høyrisikoyrke, og utøverne har større skadefrekvens og yrkesskader/slitasjeskader enn i andre næringer.

6 Det er nødvendig med en betydelig forbedring av velferdsordningene både i forhold til avløserordninger ved sykdom og svangerskap/fødsel/omsorgsoppgaver, og sikring av familieenhetens mulighet for deltakelse i reindriften gjennom opptjening av pensjonspoeng. I årets avtale ønsker NRL å prioritere avløserordningene. Vurderingen av hvordan ordningene skal tilpasses reindrifta er noe avtalepartene må komme tilbake til.

7 NRLs krav til økonomiske tiltak Økonomisk ramme NRL vil ta utgangspunkt i Regjeringens landbrukspolitikk, nedfelt i Soria-Moria-erklæringen, Med dette som utgangspunkt ønsker NRL å bidra til regjeringens målsettinger om å produsere trygg mat og sikre matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting. Til årets reindriftsavtale vil vi derfor minne Staten på at regjeringserklæringen lover å sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. For at ikke inntektsgapet til andre grupper skal øke, krever NRL at det må legges til rette for at reindriftsnæringen gis mulighet til en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper. Ved årets reindriftsforhandlinger må inntektsutviklingen målt i kroner legges til grunn. NRL krever videre at reindriftsnæringen gjennom årets forhandlinger også gis muligheter til å redusere det store inntektsgapet til andre grupper i samfunnet. I alle sammenhenger sammenlignes reindriftsnæringen med jordbruket. NRL vil derfor vise sammenligning av vederlag til arbeid og egenkapital mellom reindriftsnæringen og jordbruk. Totalregnskapet for reindriften viser en økning fra 2006 til 2007 i Vederlag for arbeid og egenkapital med kr per årsverk (fra kr til kr ), mens landbruket i forbindelse med jordbruksoppgjøret i fjor fikk en inntektsøkning på ca. kroner per årsverk. NRL ser med bekymring på at Budsjettet for 2008 for reindriftsnæringen viser en betydelig nedgang, på hele kr per årsverk, til kr Utviklingen i forskjellene mellom jordbruket og reindrifta kan illustreres slik: Figur 1: Figurens jordbrukstall er hentet fra NILFs utredning tabell 39 (årene ),, NILFs utredning tabell 37 (år 2005) NILFs utredning tabell 37 (årene ). Reindriftens tall fra Totalregnskapet 2007/Totalregnskapet for 2004

8 Tabell Sammendrag av totalregnskapet i perioden , budsjett for 2008 og endring fra 2007 til 2008 (1.000 kr) Regnskapsposter Regnskap Budsjett Endring ) ) ) Produksjonsbaserte inntekter: Kjøtt og biprodukter Endring i reinhjordverdien 1) Binæringsinntekter Andre prod.baserte innt Statstilskudd: Ordinære tilskudd Andre tilskudd Ekstraordinære tilskudd Tilskudd til næringskomb Verdiskapningsprogram Tiltak mot radioaktivitet Konf.demp. tiltak rovvilt Erstatninger: Tap av rein Arealinngrep Sum inntekter: Kostnader: Siidaandelenes kostnader Felleskostnader Kostnader i tamreinlag Sum kostnader: Vederlag for arbeid og kapital Renter på lånt kapital Vederlag for arbeid og egenkapital Totalt (1.000 kr) Per årsverk(kr) Per siidaandel (kr) Vederlag for arbeid og egenkapital eks erstatning for arealinngrep Totalt (1.000 kr) Per årsverk (kr) Per siidaandel (kr) Sum årsverk Antall siidaandeler 3) Tallene for Vederlag for arbeid og egenkapital ekskl. erstatning for arealinngrep viser et mer korrekt bilde av situasjonen for reindrifta, da de 2 siste års arealinngrepserstatninger (hhv. 12 mill./17 mill.) er holdt utenfor. Dette viser en ytterligere forverring av det økonomiske resultat og budsjett.

9 NRL kan ikke på noen måte godta en slik utvikling, og forventer en kraftig oppjustering av avtalerammen. Det er av største betydning at Staten nå gir næringen et økonomisk handlingsrom som også gjør det mulig å oppfylle reindriftslovens selvbestemmelsesrett i forhold til å oppnå målene om bærekraftig reindrift. Reindriftens produksjonsbaserte inntekter har økt også i år (14%), hovedsaklig pga prisøkning og økt slaktekvantum. Imidlertid har posten Statstilskudd blitt redusert med 0,6 mill. og er nå på det laveste i hele sammenligningsperioden ( ). Kostnadsøkningen er på 11%, og inntektssiden er dermed ikke stor nok for å få en reell inntektsøkning. NRL er bekymret for en utvikling der Staten reduserer sitt bidrag til inntektsutviklingen i slik grad. Den store omstruktureringen i drift, tilskuddsordninger samt slakteri- og foredlingsdelen kommer samtidig med reintallsreduksjonskrav. Dette er omfattende endringer som har stor innvirkning på reindriftas økonomi, - som åpner for nye muligheter, men som også utsetter både reineiere og reinbeitedistrikter for økonomisk risiko. I dagens usikre finansmarked er reindriften mer utsatt for manglende kapitaltilgang og konkurser enn tidligere. NRL vil derfor minne Staten om det spesielle ansvaret man har for reindriftsnæringen som en urfolksnæring. Den økonomiske rammen for avtaleåret 2009/2010 kreves økt til 127,5 mill. kroner. Utviklings - og investeringstiltak NRL er oppmerksom på at etter flere år med lite frie midler i Reindriftens Utviklingsfond til utviklingstiltak, har dette bedret seg og man har fått bidratt til bedrede slakteriforhold blant annet i Nordland. Etter at det har opparbeidet seg et stort etterslep i tilskudd til næringshytter, er man nå à jour med bevilgningene. Det må påregnes vanlig søknadsmengde i kommende periode, og det må derfor være tilgjengelige midler slik at man ikke havner i en lignende situasjon. Det forventes imidlertid at distriktene trenger oppgradering av slakte-/skillegjerder og gjerder mellom reinbeitedistrikter i forbindelse med bruksregler, og dette vil være avgjørende for at reindrifta skal kunne gjennomføre planer om reintallstilpasning. NRL er fornøyd med at Regjeringen i Soria-Moria-erklæringen skal utrede en gunstig låneordning i forbindelse med etablering innen landbruket slik at generasjonsskifte og rekruttering kan sikres bedre. Dagens regelverk for livdyrlån setter krav til overholdelse av øvre reintall. Reintall er pr. dato fastsatt av Reindriftsstyret (per reinbeitedistrikt), men skal utarbeides av siidaer/distrikter selv i de nye bruksreglene som skal være klare i I de aller fleste tilfellene av generasjonsoverganger vil reintallet i distrikt/siida ikke øke, da det er foreldres rein som skal overføres til et av barna. NRL mener at den enkelte ungdom/overtakende reineier ikke kan forventes å få til reintallsreduksjon for andre siidaandeler og har dermed ingen reell innflytelse på reintallet i siidaen/reinbeitedistriktet. NRL forutsetter at dagens ordning med livdyrlån videreføres, og at satser og øvrig regelverk bidrar til smidige generasjonsoverganger for å opprettholde nødvendig arbeidskapasitet i siidaen. I forhold til reindriftens behov for utvikling og som et ledd i å bedre lønnsomheten, krever NRL at RUF økes fra 35,9 mill. til 49,6 mill.

10 NRL krever at det over Reindriftens Utviklingsfond avsetter midler til følgende tiltak for 2008/2009: 4,5 mill kroner til forskning og veiledning, herunder 0,5 mill kroner til kartlegging og dokumentasjon av reindriftskvinnenes tradisjonelle kunnskaper 12,0 mill kroner til Verdiskapingsprogrammet for reindrift 2,0 mill kroner til Samisk Utviklingsfond for støtte til og utvikling av binæringer i reindriften 3,0 mill kroner til konfliktforebyggende tiltak 1,0 mill kroner til kvinnerettede tiltak 2,0 mill kroner til fagbrevordningen i reindriften 2,0 mill kroner til markedstiltak 0,5 mill kroner til distriktenes arbeid med sikring av reindriftens arealer 1,8 mill til avløserordning ved sykdom For øvrig kan fondets midler nyttes til: fellesbeitedistriktenes arbeid kjøp av livdyr utdanningsstipend gjeterhytter og øvrige reindriftsanlegg, herunder gjerder og slakteanlegg støtte ved omfattende tap av rein i ulykker innløsning av siidaandeler, satsen økes til kroner ,- støtte til tiltak for reindriftsnæringen som følge av klimatiske endringer refusjon av dokumenterte utgifter til deltagelse på kurs og lignende for reindriftsutøvere markedsfremmende tiltak sikring av reindriftens beiterett, herunder støtte i forbindelse med distriktenes arbeid med sikring av reindriftens arealer andre praktiske tiltak innenfor reindriften, herunder transport av rein. gjennomføring av strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for reintallstilpasning og ressursutnyttelse, andre faglige tiltak til fremme for reindriften, herunder veiledning, kursvirksomhet, beitegranskning, planlegging og avlstiltak utvikling av binæringer og til formål av generell kulturell betydning for reindriftsamene Tilrettelegging og deltagelse på kompetansegivende kurs/etterutdanning. KOSTNADSSENKEDE OG DIREKTE TILSKUDD Det bevilges 69,6 mill kroner for avtaleåret 2009/2010 til ulike direkte tilskudd, mot 53,1 mill kroner i avtalen for 2008/2009 Distriktstilskudd NRL har i flere år uttrykt bekymring over arealsituasjonen og mener at det nå er på tide å rette opp den ubalansen som råder mellom reindrifta og utbyggerinteressene og sikre at reinbeitedistriktene kan delta i prosessene om arealforvaltning på en bedre måte enn hva som er tilfellet i dag. Antallet saker som berører og har konsekvenser for reindriftsinteressene har

11 det siste tiåret økt sterkt i alle reinbeiteområder. Dette gjelder både offentlige og private utbyggingsaktører. Det har medført at arbeidet og ressursbruken i reindrifta for å ivareta sine interesser har økt vesentlig og langt over det som kan forventes og påregnes av en næring som er av avgjørende betydning for samisk kultur og samfunnsliv. Bakgrunnen til at utbyggingsinteressen ønsker å iverksette nye prosjekter er i de fleste tilfeller grunnet i at økonomien er blitt vesentlig bedre hos folk flest, og kravet om at velstandsutviklingen i Norge skal fortsette. I og med at det er slik, er det urimelig at reindrifta skal måtte ta kostnadene ved denne utviklingen alene. NRL er også av den oppfatning at det er urimelig at distriktstilskuddet kan avkortes eller avslås om reindrifta ikke utøves i samsvar med gjeldende bestemmelser i henhold til lover og forskrifter for næringen, og vil derfor foreslå at distriktstilskuddet skal utbetales til distriktene uavhengig av dette. NRL ber om at distriktstilskuddet økes til i grunnbeløp og per siidandel. Det avsettes 12,4 millioner til ordningen med distriktstilskudd Tilskudd til siidaandeler og tamreinlag Reindriftsloven legger opp til at det ved etablering av ny siidaandel, så skal reintallet holdes innenfor det øvre reintall som er bestemt for siidaen/reinbeitedistriktet, og at melding om ny siidaandel skal sendes områdestyret for godkjenning. I tillegg kan ansvarlig leder av en siidaandel bestemme at det skal etableres en sideordnet rekrutteringsandel knyttet til siidaandelen. Loven forutsetter at det ved etableringen av en sideordnet rekrutteringsandel er fastsatt et høyeste reintall som siidaandelen og den sideordnede rekrutteringsandelen i sum må holde seg innenfor. På bakgrunn av dette mener NRL at siidaandel og sideordnet rekrutteringsandel må likestilles i reindriftsavtalen. Målet med ordningen er å sikre rekruttering, og skape trygghet for den sideordnede rekrutteringsandelen.

12 Det gjøres følgende avsetninger til tilskudd til siidaandeler og tamreinlag: Produksjonspremie: Totalregnskapet for 2007s budsjett for 2008 viser en økning i utbetalingene av produksjonspremie med 3,7 mill. NRL mener at satser og øvre begrensning på grunnlag opprettholdes på dagens nivå. Rammen må imidlertid økes noe, selv med budsjettert redusert slakteuttak i Det avsettes 22 mill kroner til ordningen med produksjonspremie i avtalen for 2009/2010. b) Kalveslaktetilskudd: Satsen for tilskuddet økes fra 200 kroner til 250 kroner per kalv. Kalveslaktetilskuddet beregnes på bakgrunn av slakt i perioden Det avsettes 8,0 mill. kroner til ordningen med kalveslaktetilskudd. C 1) Tidligslaktetilskudd Tidligslaktetilskudd for rein videreføres, med en sats på kr. 5 og 8,-. Gjeldene regelverk fra driftsåret 2008/2009 opprettholdes. Det avsettes 7,5 mill til tidligslaktetilskudd C 2) Tidligslaktetilskudd med slaktekrav (Kautokeino) Figur 2 Kilde: Totalregnskapet 2007 fig Gjennomsnittlig produksjon per rein i vårflokk er lav i enkelteområder, selv om produksjonskapasiteten er der. Kautokeino samt Karasjok Vest skiller seg ut med en gjennomsnittlig produksjon per rein i vårflokk på under 7 kg. For å motivere til økt produksjon og stimulere til reintallstilpassningvil NRL foreslå at man forsøker en prøveordning i Reindriftsavtalen for Kautokeino reinbeiteområde som innbærer at

13 man stiller krav om et slaktekrav på 8 kg per rein i vårflokk for å oppnå tidligslaktetilskudd med slaktekrav. Tilskuddet avløser kalveslakt og nåværende tidligslaktetilskudd. Satsene på tilskuddet foreslås til 20 kr. per produsert kg fram til og 15 kr. fra den til Dette tilskuddet skal utbetales til alle siidaandeler som oppnår slaktekravet uavhengig av 3 punkt b i Forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag. Avtaleparten skal i forbindelse med forskriftsgjennomgangen vurdere om det er nødvendig å differensiere slaktekravet mellom siida-andelene i reinbeiteområdet. Det avsettes 7,5 mill. kroner til ordningen med tidligslaktetilskudd med slaktekrav. d) Driftstilskudd Videreføres med samme satser og ordninger som i gjeldende avtale Det avsettes 6,5 mill kroner til ordningen med driftstilskudd. e) Ektefelle-/samboertillegg: Ordningen videreføres. Det avsettes 3 mill kroner til ordningen med ektefelletillegg Andre tilskudd Frakttilskudd: Det avsettes 3,0 mill kroner til tilskudd for frakt av slakteskrotter fra slakteanlegg til fryseanlegg, samt til transport av levende rein til slakteri. Velferdsordninger Det bevilges 3,6 mill kroner til velferdsordningene i reindriften utenom tidligpensjonsordningen. NRL er enige i hovedkonklusjonen når det gjelder støtte til avløser ved svangerskap og omsorgsansvar for barn. Tilskuddet økes til ,- Det avsettes inntil 1,8. kroner for støtte til avløser ved svangerskap, fødsel og omsorgspermisjon. NRL ønsker å bedre reindriftens velferdsordning, og som et ledd i dette ønsker vi å øke rammene for bruk av avløser ved sykdom. Det avsettes inntil 1,8 mill. kroner for støtte til avløser ved sykdom Tidligpensjon i reindriften Ordningen med tidligpensjon videreføres. NRL ber om at ordningen utvides også å gjelde personer som har vært ansatt i tamreinlag som gjetere over en viss tid. Vilkår for pensjon avtales under forskriftsmøte. Medlemsavgift til Folketrygden Ordningen med tidligpensjon videreføres. Sykepengeordningen Ordningen med dekning av 100 % sykepenger etter arbeidsgiverperioden videreføres. Organisasjonstilskudd Bevilgningen til organisasjonstilskudd videreføres som i gjeldende avtale.

14 NRL forutsetter at de forhold som ikke tas opp i kravet, opprettholdes i sin nåværende form. Forhold utenom reindriftsavtalens ordinære ramme Oppfølging av reinlovutvalgets forslag NRL viser til at det under reindriftslovsprosessen ble forutsatt at det skulle gjennomføres en revisjon av de deler av reindriftsloven som ikke ble behandlet under siste revisjon. NRL er opptatt av at det igangsettes en lovprosess så snart som mulig, slik at vi får en helhetlig revisjon av loven. De eksterne styrings- og forvaltningsorganene. NRL viser til at reindriftslovutvalget behandlet spørsmål tilknyttet reindriftens forvaltningsorganer. Dette ble imidlertid ikke behandlet i den videre prosess, bl.a fordi man ønsket å utrede spørsmålet nærmere. NRL ber om at det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av Landbruks- og Matdepartementet, Sametinget og NRL som skal utrede spørsmålet om eksterne styrings- og forvaltningsorganer i reindriften. MVA på fellesutgifter i reindrifta NRL er også opptatt av at man skal søke å få til lik avgiftsbehandling av de forskjellige organer i reindrifta og da fortrinnvis distriktene. Her synes det å være ulik praksis mellom de forskjellige fylkesskattekontorene om hvordan man stiller seg til muligheten til at reindriftsutøverne kan få igjen mva på sin andel av fellesutgiftene, og hvordan distriktene administrerer og fordeler fellesutgifter til inntekts ervervelse. Dette kan skyldes at mange distrikter ikke er oppmerksom på at det er mulig å få igjen inngående merverdiavgift på felleskostnader ved at man fører et fordelingsregnskap. Dette er et tema som var gjenstand for spørsmål og debatt ved revideringen av reindriftsloven og ved reindriftsadministrasjonens orienteringsrunde etter at loven var vedtatt. NRL oppfattet det slik at reindriftsforvaltningen skulle utrede og avklare de uklarheter som ble reist så snart som mulig og komme med forslag til hvordan reindriftsutøverne kan handtere dette i egne og i distriktenes regnskaper. NRL er også usikker på hvilke begrensninger eller føringer Reindriftsloven setter for hvilken organisasjonsform reinbeitedistriktene kan velge for fremtida. NRL ønsker tilbakemelding på disse punktene. Oppfølging av slaktsituasjonen i Vest-Finnmark og i Nordland NRL er kjent med at det foreligger en rapport om slaktesituasjonen i Vest-Finnmark og at det er avtalt at Reindriftsforvaltningen og Kautokeino flyttsamelag skal følge opp dette arbeidet. NRL er også kjent med at det skal gjøres en tilsvarende rapport for Nordland reinbeiteområde. NRL ønsker orientering om fremdriften i dette arbeidet. Pramming NRL støtter i hovedsak konklusjonene i rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppa PRAMME-UTVALGET 2008 men er usikker på hvordan prammingen skal organiseres og administreres i årene etter NRL s styre vil komme med et forslag til dette ved innspill til reindriftsforhandlingene for Reindriftsavtalen

15 Norsk-finsk grensegjerde NRL ønsker en orientering av om hvordan fremdriften i dette arbeidet har vært siden NRL ble orientert om at arbeidet var i gang satt under fjorårets avtaleforhandlinger. Norsk-svensk reinbeitekonvensjon; norske reineiernes mangel på vinterbeite Den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen er ennå ikke på plass, og i så måte er ikke situasjonen endret fra i fjor. NRL krever av den grunn at det også i kommende vinter bevilges midler til ekstraordinære tiltak for foring av rein. NRL er kjent med at konvensjonsarbeidet er i avslutningsfasen og muligens i funksjon i nær framtid. I den forbindelse vil det være behov for midler til infrastruktur om reinbeitedistriktene skal kunne nyttiggjøre seg av konvensjonsområdene. NRL ser også behov for at det kan være nødvendig å stimulere til bruk av konvensjonsområdene. NRL forutsetter at disse kostnadene dekkes av eksterne midler uavhengig av reindriftsavtalens ramme. NRL forutsetter også at dette avtales nærmere mellom forhandlingspartene når konvensjonen er underskrevet. Pensjonspoeng for ektefeller i reindriftsnæringa Rapporten Velferdsordninger (Agenda Utredning 2007) skisserte en aktuell løsning for at ektefeller (primært kvinner) skulle få mulighet til å opparbeide seg pensjonspoeng ved deltakelse i arbeid i reindrifta. Dette var tiltak som næringen selv har etterlyst over lang tid. Rapporten tok imidlertid ikke for seg konkrete kostnader, og NRL ønsker å diskutere hvordan man kan realisere disse tiltakene, og hvordan de kan finansieres. Brosjyre om økonomiske ordninger/trygderettigheter påbegynt i 2006 Et av tiltakene som både NRL og Reindriftsforvaltningen har ansett som viktige, er at reineiere skal kunne finne informasjon om økonomiske støtteordninger, trygderettigheter, forsikring og rettigheter. Som et av tiltakene for å imøtekomme dette, satte Reindriftsforvaltningen i gang et arbeid i 2006, med å forfatte en brosjyre/håndbok. Denne har også vært på høring blant reindriftskvinnenettverkene. Under fjorårets forhandlinger ble det lovt fra Reindriftsforvaltningens side at dette arbeidet skulle prioriteres. NRL krever nå fortgang i arbeidet Avkorting av distriktstilskudd NRL ønsker en drøfting om praktiseringen av ordningen for innværende avtaleperiode. Markedstiltak NRL anbefaler at de tiltak som anbefales i Strategisk plan bestilt av reindriftsforvaltningen gjennomføres. Innløsningordning Beskatning av innløsningsordninger.

16 Oppsummering NRLs krav til reindriftsavtalen 2009/2010 Fordeling av avtalens ramme på de ulike postene (mill kroner). Avtalen NRL's Differanse Post Benevnelse 2008/2009 krav 51 Reindriftens Utviklingsfond 35,9 49,6 13,7 72 Organisasjonstilskudd 6,2 6, Direktetilskudd 53,1 69,9 16,8 79 Velferdsordninger 1,8 1,8 0 Sum 97,0 127,5 30,5 Spesifikasjon av post 51: Utviklings- og investeringstiltak (mill kroner) Avtalen Benevnelse 2008/2009 NRL's krav Differanse Ikke øremerkede midler 14,8 19 4,2 Kvinnerettede tiltak 1,0 1,0 0,0 Forskning og utvikling 4,5 4,5 0,0 Samisk Utviklingsfond 2,0 2,0 0,0 Konfliktforebyggende tiltak 1,4 3,0 1,6 VSP-rein 7,7 12,0 4,3 Fagbrevordning 2,0 2,0 0,0 Markedstiltak 2,0 2,0 0,0 sikring av reindriftens arealer 0,5 0,5 0,0 Avløserordning ved sykdom/svangersk. 0,0 3,6 3,6 Sum 35,9 49,6 13,7 Spesifikasjjon av post 75: Kostnadssenkende og direkte tilskudd (mill kroner) Avtalen Benevnelse 2008/2009 NRL's krav Differanse Distriktstilskudd 8,5 12,4 3,9 Produksjonspremie 20,5 22 1,5 Kalveslaktetilskudd 6,6 8 1,4 Tidligslaktetilskudd 6,3 7,5 1,2 Driftstilskudd 6,3 6,5 0,2 Ektefelletilskudd 2,9 3 0,1 Frakttilskudd Kautokeinotilskudd 0 7,5 7,5 Sum 53,1 69,9 16,8 Nils Henrik Sara Inge Even Danielsen Per Mathis Oskal