STATENS TILBUD VED REINDRIFTSAVTALEFORHANDLINGENE FOR AVTALEÅRET 2005/2006 TROMSØ 20. JANUAR 2005

Transkript

1 STATENS TILBUD VED REINDRIFTSAVTALEFORHANDLINGENE FOR AVTALEÅRET 2005/2006 TROMSØ 20. JANUAR 2005

2 Innholdfortegnelse: 1. INNLEDNING POLITISKE FØRINGER SITUASJONSBESKRIVELSE STATENS TILSVAR OG TILBUD TIL REINDRIFTSAVTALEN 2005/ Innledning Særlig prioriterte oppgaver Økt slakteuttak Verdiskaping Markedstiltak Styrke kvinnenes stilling i reindriften Statens tilsvar og tilbud Økonomisk ramme Utviklings og investeringstiltak Generelt Økonomisk ramme Forskning og veiledning Innløsning av driftsenhet Infrastruktur Karasjok og Kautokeino Ekstraordinære tiltak for Frostisen og Skjomen Fagutvalg for å utrede avgifter, kostnadsreduksjoner mm Samisk utviklingsfond Konfliktforebyggende tiltak VSP-rein Kvinnerettede tiltak Fagbrevordningen i reindriften Markedsføring Tilskudd til gjeterhytter og andre reindriftsanlegg Utdanningsstipend Kostnadssenkende og direkte tilskudd Distriktstilskuddet Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag 13 Generelle krav Produksjonspremie Driftstilskudd Ektefelletillegg Tidligslaktetilskudd Kalveslaktetilskudd Andre tilskudd...15 Fraktilskudd Slaktetilskudd til feltslakterier og mobile slakteanlegg Velferdsordninger Organisasjonstilskudd.16 Vedlegg Fordeling av den økonomiske rammen.17 2

3 1. INNLEDNING Statens forhandlingsutvalg viser til NRLs krav av 29. november 2004, og legger med dette fram Statens tilbud til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2005/2006. Årets forhandlinger gjelder budsjettåret Bevilgningene innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom St prp nr 1 ( ) Landbruks- og matdepartementet. Stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen fremmes som tidligere for behandling i vårsesjonen. Foruten forslag om en disposisjonsbevilgning til dekning av tiltak mot radioaktivitet, vil ikke proposisjonen inneholde forslag til budsjettvedtak utover eventuelle omdisponeringer mellom poster for Imidlertid forutsettes det at Stortinget i sin behandling av proposisjonen gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i I kapittel 2 gjennomgås Regjeringens politiske føringer og en kort redegjørelse i forhold til hvilke endringer som er gjennomført i forhold til virkemiddelbruken, samt Stortingens behandling av Reindriftsavtalen 2004/2005. I kapittel 3 gis en situasjonsbeskrivelse av reindriften. Kapittel 4 omhandler Statens tilsvar til NRLs krav og Statens tilbud til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2005/2006. Som vedlegg ligger Statens forhandlingsutvalgs forslag til fordeling av den økonomiske rammen 2. POLITISKE FØRINGER Regjeringens føringer for reindriftspolitikken finnes i Semerklæringen av 8. oktober 2001, de årlige proposisjonene om reindriftsavtalen, herunder St prp nr 58 ( ), St prp nr 63 ( ) og St prp nr 65 ( ), samt St meld nr 33 ( ) Tilleggsmelding til St meld nr 55 ( ) Om Samepolitikken. I disse dokumentene heter det at man i regjeringens næringspolitikk generelt og reindriftspolitikken spesielt, legger opp til å utforme tiltak som vil gi gode og forutsigbare rammevilkår for alle næringsutøvere. Eksempel på tiltak er lavere skatter, forenkling av rapporteringsrutiner, fokusering på produktutvikling og kompetanseheving. Videre skal fokus være rettet mot markedet, dvs at man bør forvente en generell innstramming når det gjelder støtte til drift, og at det legges mer vekt på støtte til innovasjon, kompetanseheving, produktutvikling, investering og markedsføring. Regjeringens mål er å legge til rette for en livskraftig reindrift innenfor de rammer som ressursgrunnlaget setter. I den forbindelse vil myndighetenes rolle være å fastsette rammebetingelser slik at driften skjer på miljøets premisser, og løpende vurdere tiltak og virkemidler for å sikre dette. Under Regjeringen Bondevik II er det gjennomført betydelige endringer i forhold til virkemiddelbruken overfor reindriftsnæringen. Her vises det særlig til Reindriftsavtalen 2003/2004 hvor de økonomiske ordningene ble lagt vesentlig om fra ordninger som i stor grad har vært faste beløp per driftsenhet til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Disse endringene sammen med innføringen av skattefradraget, innebærer at det er lagt til rette for en økt produksjon og verdiskaping fra næringen, og dermed på sikt en større økonomisk bærekraft. Omleggingene har i tillegg medført betydelige forenklinger av regelverket. Denne omleggingen viser en annen utvikling av tilskuddsystemet i forhold til det øvrige landbruket hvor man i de siste år, både nasjonalt og internasjonalt, reduserer de produksjonsavhengige tilskuddene til fordel for mer produksjonsnøytrale ordninger. Noe av bakgrunnen for dette ligger i reindriftens særstilling ved at man per i dag ikke har en overproduksjon av reinkjøtt i Norge, reinkjøtt utgjør ca 0,5 % av den totale produksjonen av rødt kjøtt, samt at man ønsker å stimulere til et økt slakteuttak. Det bør på denne bakgrunn være ressursgrunnlaget og ikke markedet som setter rammene for reindriftens omfang. Tiltak 3

4 som stimulerer til størst mulig produksjon på et gitt resursgrunnlag bidrar derfor til det beste økonomiske resultatet for næringen Når det gjelder det videre arbeidet med utviklingen av reindriftspolitikken, ser Regjeringen det som viktig å videreføre og videreutvikle de omleggingene som er gjennomført og iverksatt. I dette arbeidet er det sentralt å fortsette arbeidet med å tilrettelegge, forenkle og effektivisere reindriftsavtalens virkemiddelsystem. Videre vil Regjeringen stimulere til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping, stimulere til bruk av biprodukter fra reinslakting, samt sikre trygg mat og dyrevelferd. Disse tiltakene vil være sentrale bidrag til å regulere reintallet ved at reindriftsutøverne gis mulighet til å få større inntekter fra hver enkelt rein. I tillegg til de føringer som er gitt gjennom Stortingets behandling av St meld nr 28 ( ) En bærekraftig reindrift gir Stortinget sine føringer overfor Regjeringen i utøvelsen av reindriftspolitikken i forbindelse med Næringskomiteens innstillinger til reindriftsavtalene, samt budsjettinnstillinger for rammeområde 11 Landbruks- og matdepartementet og Stortingets behandling av disse. I forbindelse med Stortingets behandling av gjeldende reindriftsavtale, ga Næringskomiteen sine merknader i Innst S nr 242. I innstillingen kom komiteen bl.a. med følgende merknader: For at reindriften også i framtiden skal forbli en sentral del av det materielle grunnlaget for samisk kultur, mener flertallet at det er viktig at reindriften oppfattes og forvaltes som en næring. En reindrift som ikke kan vise til verdiskaping og produksjon, vil etter flertallets mening ikke kunne ivareta rollen som en sentral kulturbærer. Dette er også et sentralt forhold som må vektlegges i forvaltningen av reindriftens beitearealer. En reindrift som fremstår som en sterk og livskraftig næring, vil etter flertallets mening være en forutsetning for at reindriften kan stå imot det press som i dag utøves mot næringen og reindriftens arealer. Flertallet vil påpeke at det er sentralt at utfordringene i reindriften løses med en framtidsrettet politikk. I dette arbeidet er felles virkelighetsforståelse og samhandling en avgjørende forutsetning. Dette krever et høyt kunnskapsnivå, også hos utøvere og organisasjoner, når det gjelder de ulike sidene ved reindriften, og om endringsprosesser og årsaksforhold. Videre krever det en aktiv deltagelse fra næringsorganisasjonen i forhold til å følge opp arbeidet med å gjennomføre reindriftsavtalens virkemiddelsystem, samt de vedtak som fattes av reindriftens styringsorganer. Flertallet vil påpeke at det er kun gjennom felles anstrengelser og samarbeid man har mulighet til å nå de mål som er satt. Flertallet har merket seg at utfordringene i reindriften er mange og sammensatte. Flertallet påpeker at stabile rammebetingelser er en nødvendig forutsetning for å kunne skape trygghet og forutsigbarhet innenfor næringen. Med bakgrunn i situasjonen i Finnmark er det derfor viktig at arbeidet med å få fastsatt rammebetingelser blir sluttført. Videre har flertallet merket seg at tap av rein grunnet rovvilt fortsatt er en stor utfordring i mange områder. I den forbindelse vil flertallet vise til energi- og miljøkomiteen i deres innstilling til St.meld.nr.15 ( ) Rovvilt i norsk natur, hvor energi- og miljøkomiteen forutsetter at når det gjelder fordeling av rovdyrene innenfor de enkelte regioner, må Regjeringen ta hensyn til at det samlede trykket av rovdyr ikke skal øke i de regioner det er mye rovvilt fra før; snarere bør antallet dyr gå ned. Dette også sett i lys av at antall bjørn og jerv nå går ned i forhold til Regjeringens forslag. Da flertallet også presiserer at det generelt er større begrensninger når det gjelder driftstilpasninger for reindrift enn for husdyrhold, innebærer dette også en erkjennelse av at man har få gode tapsforebyggende tiltak å iverksette i forhold til reindriften. 4

5 Dette innebærer at skal man redusere det samlede trykket av rovdyr i reinbeiteområder, må dette primært skje ved at rovviltbestandene i disse områdene reduseres. Videre uttaler energiog miljøkomiteen at man ønsker en forvaltning som i størst mulig grad skiller tamrein fra rovviltbestandene, og forutsetter raskt uttak av rovdyr når disse kommer inn i tamreinområder og gjør skade. I den forbindelse vil flertallet påpeke at reinen går ute hele året og har en helt annen driftsform enn bufe, og at det er viktig at disse tiltakene gis prioritet og følges opp. Når det gjelder den kontinuerlige reduksjonen av reindriftens arealer, er dette en utfordring for samtlige områder. For Finnmarks vedkommende vil flertallet påpeke problemene med at det ikke foreligger noen samlet vurdering av de vindkraftutbygginger som planlegges etablert i dette fylket. Prosjektene vurderes enkeltvis, noe som medfører at de samlede virkningene av utbyggingene ikke blir synliggjort. Man får heller ingen vurdering av om summen av de enkelte vindkraftprosjektene er i strid med den nasjonale reindriftspolitikken. Flertallet har merket seg at reintallet i Vest-Finnmark har økt fra rein i 2001 til nærmere rein i Økningen kan tilskrives gode klimatiske forhold og en vanskelig markedssituasjon for reinkjøtt høsten/våren 2003/2004. Flertallet vil uttrykke bekymring for denne utviklingen. Det er på bakgrunn av de gunstige klimatiske forhold de siste vintrene man har unngått de store dyrevernmessige tragediene. Flertallet vil påpeke at med dagens reintall vil vanskelige og ugunstige beiteforhold kunne få svært alvorlige konsekvenser om de skulle oppstå påfølgende vinter. Man vil da kunne stå overfor en større dyrevernmessig katastrofe med utsultede og underernærte rein. Flertallet vil påpeke viktigheten av at Regjeringen følger opp de prosessene som er igangsatt for å få redusert reintallet ned til det fastsatte, og da innen 1. april 2005 som er den fristen som er fastsatt av Reindriftsstyret. I den forbindelse er det sentralt at nødvendige tiltak blir satt inn, herunder tiltak for å sikre og bedre omsetningen av reinkjøtt, og at det stilles nødvendige midler til disposisjon for å sikre dette. Etter at høstens slakting er gjennomført, vil det være nødvendig å ta en ny vurdering om de iverksatte tiltakene er tilstrekkelig for å redusere reintallet. Dersom andre virkemidler kreves for å nå dette målet, må det vurderes å innføre kvotebegrensninger for den enkelte reineier. Flertallet mener i tillegg det er viktig å forplikte de samiske organisasjoner og Sametinget i prosessen som tar sikte på å etablere en bærekraftig reindrift i Vest-Finnmark. I den forbindelse er det sentralt avgjørende at det snarest blir satt i verk tiltak som kan sikre avsetningen av den mengde reinkjøtt som reintallstilpasningen fører til. Departementet bes komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2005, at nødvendige tiltak blir satt inn, herunder tiltak for å sikre og bedre omsetningen av reinkjøtt, og at det stilles nødvendige midler til disposisjon for å sikre dette. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært bekymret for det høye reintallet i Finmark, og registrerer at en ikke har lyktes i omstillingsarbeidet i Indre Finmark. Dette flertallet mener det må tas i bruk sterkere virkemidler for å få et reintall som er i samsvar med beitegrunnlaget i området. Dette flertallet forventer at Regjeringa nå prioriterer denne saken svært høyt. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at å øke verdiskapingen i næringen er viktig for å få til en positiv økonomisk utvikling. I den forbindelse vil Verdiskapingsprogrammet for rein være et viktig redskap. Det er positivt at dette programmet videreføres. Det er også viktig at næringsmiddellovverket, så langt som mulig, tilpasses de utfordringer som reindriften står overfor i de ulike ledd i verdiskapingen. 5

6 Flertallet har merket seg de betydelige endringer i markedet for omsetning av reinkjøtt. Mens det tidligere år har vært behov for import for å dekke etterspørselen i det norske markedet, opplevde man fra og med høsten 2003 en markant endring. Dette har medført uheldige konsekvenser for prosessen med tilpasning av reintallet i Vest-Finnmark. Flertallet mener derfor det er viktig at arbeidet med å forbedre markedssituasjonen gis høy prioritet i tiden framover. I den forbindelse vil flertallet påpeke viktigheten av tilstrekkelig slaktekapasitet høsten 2004, og at det legges til rette for å få distribuert kjøttet ut til forbruker. For å sikre dette påpeker flertallet nødvendigheten av at det er dialog og samarbeid mellom alle ledd i verdikjeden. 3. SITUASJONSBESKRIVELSE Reindriften utøves under ulike forhold og rammebetingelser. Utfordringene er mange og sammensatte. Stabile rammebetingelser for næringen er en nødvendig forutsetning for å kunne skape trygghet og forutsigbarhet innenfor næringen. Det er en utfordring innenfor samtlige områder å få til økt verdiskaping for næringsutøvere, bl.a. gjennom økt lokal foredling. Et problem som har blitt mer synlig de siste slaktesesongene er en mangelfull samordning mellom produksjons- og omsetningsleddet. Erfaring har vist at det ikke er tilstrekkelig med økt slaktekapasitet. Reindriften må også sikre at distribusjons- og markedskanalene fungerer for å få omsatt kjøttet. Totalregnskapet for reindriften i 2003 viser en positiv endring i resultatmålene fra 2002 til Vederlag for arbeid og egenkapital øker fra 139,1 mill kroner i 2002 til 158,5 mill kroner i 2003 (14%). Målt per årsverk øker vederlag for arbeid og egenkapital fra kroner i 2002 til kroner i 2003 (13%). Økningen kan i sin helhet relateres til en økning av reinhjordverdien. Foreløpige regnskapstall for 2004 viser en ytterligere forbedring av resultatmålene når man ser bort fra økningen i reinhjordverdien. Hovedårsaken til økningen kan relateres til at det er slaktet langt flere dyr i 2004 enn i Selv om den økonomiske situasjonen i reindriften samlet sett er forbedret, er det viktig å være bevisst på at det er store regionale forskjeller. Med bakgrunn i økningen av reinhjordverdien i Finnmark ligger det til rette for en vesentlig forbedring av det økonomiske resultatet. Bakgrunnen for dette er at tilveksten har vært større enn både slakteuttaket og tapene. Dette er gjort mulig grunnet gunstige klimatiske forhold som har medført at tilgjengeligheten til beitene er blitt større. Imidlertid viser slaktedata en klar vektreduksjon høsten 2004 i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Dette skjer på tross av de gunstige klimatiske forholdene. Statens forhandlingsutvalg påpeker at reinens reduserte kondisjon kombinert med fortsatt reintallsvekst gir grunn til å frykte betydelige tap ved ugunstige klimatiske forhold. 4. STATENS TILSVAR OG TILBUD TIL REINDRIFTSAVTALEN 2005/ INNLEDNING Kapittelet angående Statens tilsvar til NRLs krav og tilbud til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2005/2006 gir først en omtale av de områder som Statens forhandlingsutvalg ønsker særlig å prioritere i de kommende forhandlingene. Videre følger Statens tilbud og tilsvar som er bygd opp tilsvarende som de siste års reindriftsavtaler hvor man først omtaler den økonomiske rammen, deretter utviklings- og investeringstiltak, kostnadssenkende og direkte tilskudd osv. Statens forhandlingsutvalg påpeker at de ordninger som er gjeldende i dag - og som ikke omtales, foreslås videreført uten endringer. I vedlegg I gis en oppsummering av forslaget til fordeling av den økonomiske rammen. 6

7 4.2 SÆRLIG PRIORITERTE OPPGAVER Økt slakteuttak Med bakgrunn i dagens situasjon med en vesentlig økning av reinhjordverdien, ønsker Statens forhandlingsutvalg å rette et sterkere fokus på produksjon. Det er sentralt at den økte reinhjordverdien realiseres i form av økt slakting. I områder der reintallet ligger over bæreevnen til beitegrunnlaget ser vi en markant nedgang i slaktevektene. For å holde reintallet nede og i balanse med naturens bæreevne, er det viktig at reineiere stimuleres til å slakte og produsere mest mulig kjøtt. Dette underbygger den dreiningen man har hatt i Reindriftsavtalens virkemidler de senere årene, med et større næringsrettet fokus. Statens forhandlingsutvalg ønsker å legge til rette for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovednæring. Som et av flere tiltak foreslår Statens forhandlingsutvalg at terskelen som genererer produksjonstilskudd heves fra kr til kr slik at den blir liggende på samme nivå som grensen for merverdiavgiftsregistering. Det generelle kravet til avgiftspliktig inntekt på kr , som inngangsbillett i henhold til produksjonstilskuddsforskriften, har ikke stimulert til et tilstrekkelig slakteuttak. Praktiseringen av ordningen har derimot vist seg i enkelte områder å være reintallsdrivende. Statens forhandlingsutvalg foreslår derfor å heve terskelverdien til kroner for de direkte tilskuddene. I tillegg til at terskelverdien heves, vil det være nødvendig at en oppnåelse av denne terskelverdien også settes som en forutsetning for å få utløst andre tilskudd over avtalen, der dette er naturlig, jfr punkt Gjennom dette vil driftsenhetens produksjon vektlegges enda sterkere enn hva tilfellet er i dag Verdiskaping Et sterkt fokus på økt verdiskaping i reindriften er sentralt for å styrke den økonomiske bærekraften i næringen. Således er det viktig å iverksette tiltak som både på kort og lengre sikt kan legge til rette for økt lønnsomhet i næringen. En økt verdiskaping krever fokus på kostnadseffektivisering og på å øke verdien av produktene gjennom økt foredlingsgrad og markedsorientering. Et økt fokus på større produktmangfold, samt andre og nye type tiltak er viktig for å gi økt lønnsomhet i foretakene som tar utgangspunkt i reinen og reindriftens ressurser. For at iverksatte tiltak skal gi forutsigbarhet og stabilitet, er det viktig at de etableres innenfor realistiske markedsmessige rammer. Gjennom Verdiskapingsprogrammet for reindrift (VSP-rein) har en rekke reineiere fått mulighet til å utrede og iverksette nye tanker og ideer, som kan gi grunnlag for økt verdiskaping i næringen. Statens forhandlingsutvalg ser det som viktig å opprettholde VSPrein slik at man innen reindriften kan utvikle flere spesialiserte produkter og tjenester med mulighet for økt inntjening fra markedet Markedstiltak Nasjonale forhold og endringer i forbrukernes behov og ønsker krever at reindriftsutøverne innretter seg mot markedet på en måte som sikrer lønnsomhet. Således står man overfor en rekke utfordringer i forhold til å få på plass gode markeds- og distribusjonskanaler for reinkjøtt, samt utvidede omsetningsmuligheter med utbedring av logistikk og distribusjon for produkter fra små leverandører. Gode systemer tilknyttet disse utfordringene er avgjørende å få på plass for å sikre stabilitet og forutsigbarhet, blant annet for de større kjedene og forbrukerne. Det finnes i dag 7

8 muligheter for å ta ut en høyere pris i markedet for produkter av høy kvalitet. Det er således viktig at næringen ser på muligheten for å nå dette betalingsvillige markedet gjennom å tilby spesialprodukter bl.a. gjennom småskalavirksomhet. For å legge til rette for en økt samordning, utvikle en fremtidig markedsstrategi som sikrer koordinering og målretting av markedsrettede midler, har man nå fått opprettet et Kontaktforum for reinkjøttomsetning. Det er viktig at næringen og næringsorganisasjonen ser dette som en prioritert oppgave også for fremtiden. På grunn av den ekstraordinære markedssituasjonen man har hatt de senere år, har statlige myndigheter tatt et større ansvar i forhold til dette område enn det som er naturlig. Det understrekes at markedsarbeidet primært er en oppgave for næringen selv, men at statlige myndigheter gjennom sitt virkemiddelapparat utformer satsinger og foretar prioriteringer som understøtter næringens arbeid Styrke kvinnenes stilling i reindriften Det kan konstateres at kvinnene kommer dårligere ut i reindriften enn menn. Det er derfor behov for å utvikle en fornyet og mer målrettet likestillingspolitikk i reindriftsnæringen med siktemål å legge til rette for økt deltagelse og innflytelse fra kvinner. Som et ledd i dette arbeidet nedsatte Landbruks- og matdepartementet en arbeidsgruppe som skulle belyse denne problemstillingen nærmere, og komme med forslag til tiltak og videre arbeid. Rapporten til arbeidsgruppen ble presentert for avtalepartene i november. Statens forhandlingsutvalg mener det er svært viktig at både NRL og Staten aktivt jobber videre med sikte på å legge bedre til rette for kvinnenes deltagelse i reindriftsnæringen. Aktuelle tiltak spenner over et vidt spekter og går langt utover de virkemidler som kommer inn under reindriftsavtalen. Her vises det særlig til reindriftsloven og dens forskrifter. Når det gjelder mulige tiltak under reindriftsavtalen, er det viktig å erkjenne at en såpass omfattende problemstilling ikke kan løses gjennom endringer av reindriftsavtalens virkemidler over et enkelt avtaleår. Det er derfor i årene fremover viktig å ha høy fokus på problemstillingen også under forhandlingene. I forbindelse med utarbeidelse av grunnlagsmaterialet for forhandlingene, er det påkrevd å gå nærmere inn i vurderingen av hvilke virkemidler under reindriftsavtalen som kan være aktuelle å endre i et likestillingsperspektiv. Staten ved LMD og Reindriftsforvaltningen vil arbeide aktivt, med utgangspunkt i arbeidsgruppens rapport, med å vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes utenfor reindriftsavtalens virkemidler og rammer. Resultatet av dette oppfølgingsarbeidet vil bli presentert for NRL i forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2006/2007. Som det er påpekt i arbeidsgruppens rapport, vil også arbeidet internt i NRL ha betydning for utviklingen i kvinnenes situasjon i næringen. Statens forhandlingsutvalg vil derfor be om at NRL også jobber aktivt med problemstillingen, og at NRL rapporterer særskilt i forhold til dette arbeidet i forbindelse med utbetalingen av organisasjonstilskuddet, samt gir en statusrapport for arbeidet i forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2006/ STATENS TILSVAR OG TILBUD Økonomisk ramme Reindriftens økonomiske situasjon er samlet sett bedre enn på flere år. Totalregnskapet for 2003 viser en positiv utvikling av resultatmålene. Vederlag for arbeid og egenkapital øker med om lag 20 mill kroner fra 2002 til Økningen kan i sin helhet relateres til en økning av reinhjordverdien. Foreløpige regnskapstall for 2004 viser en ytterligere forbedring av vederlag for arbeid og egenkapital på om lag 34,5 mill kroner, og da uten at endringene i 8

9 reinhjordverdien er tatt med. På den bakgrunn vil Statens forhandlingsutvalg peke på at det ligger til rette for en vesentlig økning av de produksjonsbaserte inntektene. I denne situasjonen foreslår Statens forhandlingsutvalg en økonomisk ramme for Reindriftsavtalen 2005/2006 på 87 mill kroner, eksklusive midler til tiltak mot radioaktivitet. Dette tilsvarer en reduksjon på 8 mill kroner i forhold til Reindriftsavtalen 2004/2005 etter vedtatt budsjett for Utviklings- og investeringstiltak Generelt Statens forhandlingsutvalg er av den mening at driftsenhetens produksjon bør vektlegges enda sterkere enn hva som er tilfellet i dag, jfr omtalen under punkt Av den grunn foreslår Statens forhandlingsutvalg at man også for enkelte ordninger som sorterer under RUF stiller krav om at det generelle kravet til avgiftspliktig inntekt er oppfylt. Dette gjelder følgende ordninger: - Tilskudd til gjeterhytter og andre reindriftsanlegg - Utdanningsstipend - Refusjon av kursavgift Med utgangspunkt i at Landbruks- og matministeren er ansvarlig for de økonomiske disposisjoner som blir foretatt av styret for RUF, vil Landbruks- og matdepartementet i forbindelse med årets forskriftsrevisjon innarbeide en ankemulighet til departementet for styrets mindretall Økonomisk ramme Statens forhandlingsutvalg er enig med NRL om at det er behov for å legge til rette for en større andel av frie midler på RUF. Bevilgningen til Reindriftens utviklingsfond foreslås for Reindriftsavtalen 2005/2006 satt til 32,8 mill kroner mot 33,5 mill kroner Reindriftsavtalen 2004/2005. I forhold til den foreslåtte bevilgningen er 27,4 mill kroner øremerket til ulike tiltak Forskning og veiledning for 2005 Statens forhandlingsutvalg er enig med NRL i at det avsettes 4,5 mill kroner til forskning og veiledning i Med bakgrunn i en svært varierende markedssituasjon de siste år som til tider har medført betydelige kjøttlagre, samt at reindriftsutøvere ikke har fått slaktet ønsket mengde, vil Statens forhandlingsutvalg foreslå at søknader som har som formål å sikre en mer forutsigbar og en bedre markedssituasjon for reinkjøtt blir prioritert Innløsning av driftsenhet Statens forhandlingsutvalg er enig med NRL om at det ligger til rette for en reduksjon av avsetningen til innløsning av driftsenheter. Perioden for frivillig reintallstilpasning i Vest- Finnmark opphører 1. april Etter den tid er det påregnelig at antall søknader om innløsning vil gå ned. Avsetningen til innløsning av driftsenheter gjelder også andre strukturelle tiltak. RUF har i forhold til dette laget retningslinjer for å innvilge tilskudd til utkjøp av driftsenheter uten rein. 9

10 Med utgangspunkt i disse vurderinger, foreslår Statens forhandlingsutvalg at avsettingen til innløsning og andre strukturtiltak reduseres med 4 mill kroner til 6 mill kroner for Reindriftsavtalen 2005/ Infrastrukturtiltak i Karasjok og Kautokeino-12 mill kroner Ved fjorårets forhandlinger ble det avtalt at RUF skal ha ansvaret for å finansiere tiltak rettet inn mot selve slaktingen, mens VSP-rein skal ha ansvaret for den videre verdiskapingen etter at reinen er slaktet. Videre ble det avtalt at ordningen vedrørende gjeterhytter og øvrige reindriftsanlegg beholdes over RUF. Statens forhandlingsutvalg ser det som sentralt at man benytter de etablerte ordninger over avtalen slik at man følger de krav som er satt i forhold til søknader, og at man får en helhetsvurdering av de omsøkte tiltak. Statens forhandlingsutvalg ser ikke grunnlag for å imøtekomme NRLs krav om en avsetting på 12 mill kroner til infrastrukturtiltak i Karasjok og Kautokeino Ekstraordinære tiltak for Frostisen og Skjomen reinbeitedistrikt i Nordland-kr1,5 mill Til orientering ble situasjonen for reindriften i Nord-Salten drøftet under Reindriftsstyremøtet den 2. desember Reindriftsforvaltningen vil uten å heve rammen søke å bidra til en avklaring innenfor de to nevnte distriktene som omtales i kravet Fagutvalg for å utrede avgifter, kostnadsreduksjoner og sosiale ordninger i reindriften I utgangspunktet er Statens forhandlingsutvalg av den mening at en utredning av avgifter, kostnadsreduksjoner og sosiale ordninger i reindriften bør gis som oppdrag til Økonomisk utvalg. Imidlertid ønsker Statens forhandlingsutvalg at NRL gir en nærmere konkretisering i forhold til hva som ønskes utredet Samisk utviklingsfond Statens forhandlingsutvalg foreslår en overføring fra RUF til Samisk utviklingsfond (SUF) på 2 mill kroner. Midlene foreslås benyttet til å støtte kombinasjonsnæringer hvor reindrift inngår. Primært skal midlene benyttes til støtte og utvikling av binæringer i reindriften Konfliktforebyggende tiltak Statens forhandlingsutvalg foreslår en avsetting til konfliktforebyggende tiltak på 1 mill kroner for Dette er tilsvarende bevilgning som i Reindriftsavtalen 2004/2005. Det foreslås ingen endringer i forhold til administrasjonen av ordningen VSP-rein Statens forhandlingsutvalg ser det som viktig å videreføre VSP-rein, og foreslår en avsetting på 7,7 mill kroner. Dette er tilsvarende bevilgning som i Reindriftsavtalen 2004/2005. Det foreslås ingen endringer i forhold til administrasjon av ordningen. Imidlertid foreslår Statens forhandlingsutvalg at man gir signaler om at søknader om markeds- og salgsfremmende tiltak skal prioriteres Kvinnerettede tiltak Statens forhandlingsutvalg viser til omtalen under punkt og påpeker viktigheten av å sette av midler til kvinnerettede tiltak under reindriftsavtalen. Det er imidlertid en klar forutsetning om at midlene brukes langt mer målrettet enn i dag, og at anbefalingene i evalueringsrapporten følges opp. På bakgrunn av evalueringsrapporten har Landbruks- og matdepartementet i sitt tildelingsbrev til Reindriftsforvaltningen gitt føringer om at 10

11 forvaltningen skal arbeide for å integrere familie- og kvinnespørsmål bedre i det daglige arbeidet i reindriftsforvaltningen. Videre skal forvaltningen gjennomføre følgende oppgaver: - Reindriftsforvaltningen skal etablere presise mål, strategier og aktiviteter for de kvinnerettede tiltakene. - Sikre en bedre styring i forhold til bruken av de årlige bevilgningene. Dette innebærer bl.a. en bedre kommunikasjon og fastere rutiner i forhold til føring av prosjektregnskap og avstemming hvert år i forhold til de årlige bevilgningene over reindriftsavtalen. - Tildelingen av tilskudd til mor og barn opplæring stoppes inntil forvaltningen har utarbeidet en mer målrettet strategi for denne ordningen. En evt videreføring av ordningen må bl.a. sikre at effektene av ordningen gjøres målbare, samt at det etableres rutiner for hvordan denne kunnskapen kan komme andre til gode. - Reindriftsforvaltningen skal avklare om de skal delta mer aktivt enn tidligere og hvordan de skal delta i kvinnenettverkene. Ved støtte til nettverkene skal det stilles krav om planer, konkrete målsettinger og etableres rapporteringsrutiner som kan benyttes for å vurdere resultatene av tiltaket i forhold til målet. - Reindriftsforvaltningen skal vurdere om det skal etableres en referansegruppe for ordningen. En evt referansegruppe kan fungere som både en evalueringsgruppe for de tiltak som har vært støttet, samt forslagstiller i forhold til nye tiltak. Statens forhandlingsutvalg foreslår at Reindriftsforvaltningen redegjør for oppfølgingen av disse oppgavene under forskriftsmøte våren På bakgrunn av de nevnte forhold vil Statens forhandlingsutvalg foreslå at det også for neste år settes av 1 mill kroner over reindriftsavtalen til kvinnerettede tiltak. Ovennevnte oppfølging er imidlertid en forutsetning for avsetningen. I og med at det er ca. 0.7 mill kroner i ubrukte midler, gir dette rom for å få satt i gang et arbeid med å utarbeide en ny og bedre strategi for bruken av midlene. Det er viktig at et slikt arbeid prioriteres høyt slik at nye og forbedrede tiltak kan iverksettes så snart som mulig Fagbrevordning i reindriften Etter Statens forhandlingsutvalgs mening bør lærlingordningen videreføres med 2 mill kroner. Bevilgningen skal dekke lønn til lærlinger, instruktørtilskudd, forsikring og reiser, samt drift av opplæringskontoret. Lærlingordningen har virket i tre avtaleår, og Statens forhandlingsutvalg finner det riktig på nåværende tidspunkt å evaluere denne ordningen. Det foreslås at det bevilges kroner til en slik evaluering. Videre foreslås det at evalueringen koordineres av Reindriftsforvaltningen Alta. Evalueringen skal ferdigstilles innen 1. november Som et ledd i arbeidet med å styrke kvinnenes stilling i reindriften, foreslår Statens forhandlingsutvalg at det gis føringer overfor opplæringskontoret om at kvinner skal prioriteres både blant kommende lærlinger og instruktører Markedsføringstiltak I 2004 ble det gjennomført 3 markedsføringskampanjer på TV. I tillegg ble det i 2003 gjennomført en julekampanje. Kostnadene er beregnet til 5,1 mill kroner. Utover dette er det bevilget tilskudd på 0,9 mill til etablering av salgs- og markedsføringsselskapet Boalvvir. Boalvvir har også fått 3,0 mill kroner i rentefritt lån til innkjøp av slakt. 11

12 Da man startet slaktesesongen høsten 2003 opplevde man en svikt i markedet for reinkjøtt. Det ble dermed slaktet få dyr sammenlignet med tidligere år. Vinteren 2004 snudde trenden, og salget av reinkjøtt økte gjennom hele I 2003 ble det slaktet ca rein, mens det i 2004 ble slaktet ca rein. Basert på gjennomsnittlige verdier på vekt og pris på reinkjøtt, representerer økningen i slakteuttak fra 2003 til 2004 en verdi på 33,8 mill kroner fra leverandør til slakteri. I tillegg kommer merverdien som skapes i de øvrige omsetningsleddene. Bakgrunnen for økt salg av reinkjøtt skyldes bl.a økt fokus på reinkjøtt i media, økt kontakt med matvarekjeder og grossister, lavere pris, samt økt markedsføring. Statens forhandlingsutvalg ser det som viktig å opprettholde markedsføringen av reinkjøtt, og foreslår å videreføre en avsetning til markedsføring med 3,0 mill kroner. Hvilke tiltak som skal prioriteres må vurderes ut i fra den til enhver tid gjeldende markedssituasjon. I den forbindelse forutsetter Statens forhandlingsutvalg at det etablerte Kontaktforumet for reinkjøttomsetning vil være en sentral aktør i forhold til å foreslå prioriterte tiltak Tilskudd til gjeterhytter og andre reindriftsanlegg Under punkt foreslo Statens forhandlingsutvalg å innføre et vilkår om at driftsenhetsinnehaveren/driftsenhetsinnehaverne/tamreinlaget må ha en avgiftspliktig inntekt fra salg av kjøtt fra rein i driftsenhetsinnehaverens/driftsenhetsinnehavernes merke på minimum kroner for å være søknadsberettiget også i forhold til enkelte ordninger som sorterer under RUF. Utover denne endringen foreslår Statens forhandlingsutvalg at man justerer satsen for slakteanlegg som klart er skilt fra øvrige anlegg fra 80% av tilskuddsgrunnlaget til 50% av tilskuddsgrunnlaget. Videre foreslås å avvikle støtten til drift, herunder støtte til drift av slaktebusser. Dette vil etter Statens forhandlingsutvalgs mening føre til en nøyere vurdering av hvilke prosjekter som bør realiseres. Videre orienteres det om at Reindriftsforvaltningen i forbindelse med forskriftsmøte våren 2005 vil fremlegge retningslinjer for søknadsbehandling av tilskudd til gjeterhytter og andre reindriftsanlegg Utdanningsstipend Utover forslaget om innføring av vilkår om avgiftspliktig inntekt, jfr punkt , forslår Statens forhandlingsutvalg å redusere kretsen av personer som i dag er søknadsberettiget til utdanningsstipend. Statens forhandlingsutvalg foreslår at utdanningsstipendet kun kan innvilges til innehaver(e) av driftsenhet, ektefelle og deres barn. Dette innebærer at stipend til andre reineiere i driftsenheten ikke kan innvilges. For driftsenheter som avvikles eller overdras kan muligheten for å motta stipend opprettholdes Kostnadssenkende og direkte tilskudd Distriktstilskuddet Ved forhandlingene om reindriftsavtale for 2004/2005 ble det satt ned et utvalg som skulle foreta en gjennomgang av dagens distriktstilskudd, samt dens delordninger. Utvalget avleverte sin rapport i desember Denne er oversendt NRLs og Statens forhandlingsutvalg. Utvalget har foreslått noen endringer i forskriften gjeldende for distriktstilskuddet. Bl.a foreslås det at det foretas en justering av formålsbestemmelsen. På bakgrunn av innspill fra utvalget foreslår Statens forhandlingsutvalg at formålet justeres slik at balanse mellom reintall og beiter, sikring av arealer og økt lønnsomhet nevnes i formålet. Siden det er etablert en avløserordning ved svangerskap og fødsel, mener utvalget at det ikke lenger er behov for å nevne dette i formålet. Statens forhandlingsutvalg mener det vil være 12

13 riktig å fortsatt nevne i formålet at distriktstilskuddet skal være med på å danne grunnlag for avløsning ved sykdom. Det foreslås også fra utvalget at satsen for grunnbeløpet økes. Dette har bl.a sammenheng med en ivaretakelse av arealinteressene. Her vises det til at mindre distrikter har tilsvarende arbeidsoppgaver som de store, men får et langt mindre tilskudd. Statens forhandlingsutvalg ser de forholdene som her påpekes, og foreslår at grunnbeløpet justeres opp fra kroner til kroner. Videre foreslår Statens forhandlingsutvalg å justeres det variable tilskuddet per driftsenhet til kroner. For distrikt 17/18 i Øst-Finnmark, 30A, 30B og 30C i Vest- Finnmark, Femunden, tamreinlagene og for Trollheimen opprettholdes satsene i inneværende avtale. Statens forhandlingsutvalg foreslår at det avsettes totalt 8 mill kroner til distriktstilskudd i Reindriftsavtalen 2005/2006. Utvalget anbefaler i sin rapport at distrikter som har vedtatt en siidainndeling gjennom årsmøtevedtak kan fordele midlene på de ulike siidaene. Statens forhandlingsutvalg støtter dette forslaget. Statens forhandlingsutvalg mener også at det er viktig med en viss fleksibilitet knyttet til distriktstilskuddet og fordelingen på siidanivå. Reindriftsforvaltningen jobber med fastsetting av distriktsinndelinger hvor det legges opp til større distrikter med soner for de ulike siidaene. I en slik sammenheng finner Statens forhandlingsutvalg det riktig at siidaene tilføres midler fra distriktstilskuddet. Ved en sammenslåing av distrikter, foreslår Statens forhandlingsutvalg at det gis mulighet til å øke grunnbeløpet i forhold til antall distrikter som blir sammenslått men da tidsavgrenset til to år etter sammenslåingen. Videre foreslås det fra utvalgets side at det er behov for en avklaring om hva midlene som kan avsettes til kriseberedskap skal kunne brukes til. Her foreslås det at distriktene må ha innarbeidet en beredskapsplan for tapsforebyggende tiltak i sine distriktsplaner for at det skal kunne utløse midler. Statens forhandlingsutvalg mener at det er et behov for en nærmere presisering av hva som skal til for å utløse midler avsatt til kriseberedskap, og vil komme tilbake til forslag til presiseringer under de kommende forhandlingene Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag Generelle krav Ved omleggingen av de økonomiske ordningene i 2003/2004 har en vesentlig del av slakteriene innrapportert betydelig høyere priser enn tidligere, dette til tross for en vanskelig markedssituasjon for reinkjøtt høsten Slakteriene har meldt tilbake at dette har sammenheng med endringene av tilskuddsordningene over reindriftsavtalen, herunder særlig innføring av produksjonspremien og minimumskravet på kroner i avgiftspliktig inntekt fra salg av rein i driftsenhetsinnehaver(ne)s merke for å være tilskuddsberettiget. For at reineierne skal oppnå en størst mulig avgiftspliktig inntekt, inkluderer slakteriene bl.a slakterikostnadene i prisen. På bakgrunn av dette forholdet, samt de forhold som påpekes under punkt 4.2.1, finner Statens forhandlingsutvalg det naturlig at terskelen for å få tilskudd heves fra dagens krav på kroner til kroner. En nedre grense på kroner er også i samsvar med registreringsgrensen for merverdiavgiftsmanntallet. Å være registrert i momsregisteret er ett av vilkårene for å kunne levere egen næringsoppgave i Norge. Statens forhandlingsutvalg ønsker å poengtere at dagens vilkår for å utløse tilskudd er at driftsenheten/tamreinlaget må utøve en reindrift som er i samsvar med de til enhver tid 13

14 gjeldende lover og forskrifter for næringen, blant annet pålagte tellinger og bestemmelser knyttet til oppfølging av vedtak om høyeste reintall. Statens forhandlingsutvalg ønsker ikke å imøtekomme NRLs krav angående endringer i de generelle vilkårene for å motta tilskudd. I forhold til å inkludere rovvilterstattede rein som grunnlag for beregning av produksjonspremien, viser Statens forhandlingsutvalg til tidligere tilbakemeldinger og påpeker at en slik endring vil bidra til å svekke intensjonen med en produksjonspremie. I den nåværende situasjon, der arbeidet med reintallstilpasningen i Vest- Finnmark har høy prioritet, ønsker Statens forhandlingsutvalg ikke å gå bort fra den fastsatte grensen på 600 rein ved å gjennomføre en differensiering på 400 rein for enslige og 800 rein for ektefeller. Produksjonspremie Statens forhandlingsutvalg foreslår ingen endringer i denne ordningen utover de foreslåtte endringer i de generelle vilkårene. Driftstilskudd Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen i næringen, foreslår Statens forhandlingsutvalg å innføre ett flatt driftstilskudd på kroner per driftsenhet i samtlige reinbeiteområder. For å styrke kvinnenes stilling i reindriften, og for å legge forholdene til rette for ungdom i etableringsfasen, foreslås et driftstilskudd på kroner til de driftenheter hvor kvinner står som enkeltinnehavere og/eller hvor driftsenhetsinnehaveren er under 30 år. Dette innebærer at de driftsenheter hvor ektefellene står som fellesinnehavere av driftsenheten ikke omfattes av denne ordningen. Ektefelletillegg Ektefelletillegget ble redusert fra kr til kr ved innføringen av produksjonspremien. Statens forhandlingsutvalg er ikke enig i NRL s krav om at det nå skal heves tilbake til den gamle satsen. I og med at det samtidig ble foretatt en utvidelse av hvilke produkter som kan få produksjonspremie, er det vanskelig å si hvordan de berørte kvinnene kom ut totalt sett. Etter forhandlingsutvalgets syn er det viktig å høste erfaringer fra endringen før en eventuelt vurderer å endre satsen. Det er for øvrig forhandlingsutvalgets prinsipielle syn at slike tilskudd i mest mulig grad bør utformes slik at de stimulerer til produksjon. Tidligslaktetilskudd I Karasjok og Vest-Finnmark er høst- og vinterbeitene minimumsfaktorene for reindriften. Målsettingen med tidligslaktetilskuddet er å spare disse beitene gjennom tidligere uttak av slaktedyr. I tillegg forventes tidligere slakteuttak å gi god kvalitet på slaktereinen og økt lønnsomhet. Statens forhandlingsutvalg er av den mening at ordningen med et tidligslaktetilskudd bør videreføres. Imidlertid er utvalget av den mening at det er behov for enkelte endringer. Bestemmelsene i 7 er kompliserte og noe vanskelig å forvalte. I dag er det slik at tidligslaktetilskuddet er differensiert både ut fra beitetid og at uttaket må være gjort innenfor sommerbeitet. Videre er det slik at det fra denne bestemmelsen kan gjøres unntak om det gjøres et slakteuttak og slakting foretas innen 7 dager. De som oppfyller disse vilkår vil være berettiget til 10 kroner pr. kg slakt. Videre er det slik at det også kan innvilges et mindre 14

15 tilskudd på 5 kroner pr. kg. slakt til de som tar ut slaktedyr mellom og 31.12, altså utenfor sommerbeitet. For helårsdistrikter er det også en særregel, hvor slakting før 10. oktober ytes et tilskudd på 10 kroner pr. kg. og slakting fra denne datoen og frem til ytes et tilskudd på 5 kroner pr. kg. I dag har ikke alle muligheter for å foreta uttak av slakterein innenfor sine sommerbeiter. Det meste av infrastrukturen for uttak av slaktedyr ligger slik til at slakteuttaket best kan tas i høstområdene. Ofte oppstår det også problemer med slaktekapasiteten før brunst, siden de aller fleste ønsker å få slaktet så mye som mulig før denne slår inn, slik at man samtidig får en uttelling i form av tidligslaktetilskudd. Statens forhandlingsutvalg finner her grunner til å foreslå at det ytes et tilskudd med én sats innenfor tidsrommet Det er et absolutt krav at slakteuttaket må gjennomføres innenfor sommer- eller høstbeitene. Med bakgrunn i den totale økonomiske rammen, og den økonomiske situasjonen i reindriften, foreslås en sats på 5 kroner per kg slakt. Kalveslaktetilskudd For å bidra til en stimulering av kalveslakting før innflytting på vinterbeiteområdene, samt for å harmonisere også kalveslaktetilskuddet med næringsoppgaven (kalenderåret), foreslår Statens forhandlingsutvalg at også kalveslaktetilskuddet avgrenses i perioden fra Videre foreslår Statens forhandlingsutvalg at satsen reduseres med 50 kroner til 100 kroner per kalv Andre tilskudd Frakttilskudd Ved fjorårets forhandlinger ble avtalepartene enige om å avvikle ordningen med frakttilskudd for frakt av levende rein, og tilskudd til slakting hvor man unngår transport av levende rein. Bakgrunnen for dette var bl.a. anbefalinger i NILF sin rapport angående Reindrifteffektivisering av ordninger, samt for å unngå en konkurransevridning mellom de sentrale slakteriene og feltslakteriene. På bakgrunn av de nevnte forhold ønsker ikke Statens forhandlingsutvalg å gjeninnføre tilskudd til frakt av levende rein. Slaktetilskudd til feltslakterier og mobile slakteanlegg I forbindelse med reindriftsavtalen for 2004/05 ble det etablert et slaktetilskudd til feltslakterier og mobile slakteanlegg på 3 kroner per kilo rapportert slakt. Tilskuddet har til hensikt å kompensere for kostnader til kjøttkontrollavgift for de slakterier som ikke omfattes av omstillingsstøtten, samt å stimulere til økt slakting ved mindre feltslakteanlegg. I reindriftsavtalen og tilhørende forskifter brukes begrepene: feltslakteanlegg, sentralslakteanlegg og mobile slakteanlegg. I andre sentrale forskrifter og instrukser brukes andre begreper og definisjoner på slakteanlegg. For eksempel i Forskrift om hygiene i slakterier mv for rein og oppdrettsvilt bruker man: - Sesongslakteri: slakteri som er godkjent for bruk bare innenfor bestemte tidsrom. - Helårsslakteri: slakteri som er godkjent for drift uavhengig av årstid. - Mobile slakterier: slakterier som er mobile og som godkjennes for drift i forbindelse med en eller flere navngitte slakteplasser. 15

16 Dette har medført visse vanskeligheter ved utbetaling av tilskudd til slakterier. Her vises det til at 3 kroner per kilo kun utbetales til feltslakteanlegg og mobile slakteanlegg. Problemet er at ingen slakterier har betegnelsen/godkjennelsen feltslakteanlegg. For å gi klare regler for hvilke slakterier som har krav på 3 kroner per kilo i slaktetilskudd foreslår Statens forhandlingsutvalg at man for fremtiden benytter begrepene: sesongslakteri, helårsslakteri og mobile slakterier i reindriftsavtalen og tilhørende forskrifter, og slik at tilskuddet gis til de mobile slakteriene og andre slakterier som ikke omfattes av øvrige tilskuddsordninger om kompensasjon for slaktekostnader. For øvrig foreslår Statens forhandlingsutvalg ingen endringer i den etablerte ordningen Velferdsordninger Statens forhandlingsutvalg foreslår å videreføre ordningen med tidligpensjon i reindriften. Imidlertid finner utvalget det riktig å foreslå at satsene for enbruker og tobrukere justeres i samsvar med gjeldene satser for jordbruket. Dette medfører at satsen for enbruker justeres fra kroner til kroner, og for tobruker fra kroner til kroner Organisasjonstilskudd Bevilgningen til organisasjonstilskudd foreslås økt med kroner fra 5,8 til 5,9 mill kroner. Ordningen med HMS tiltak i reindriften videreføres med en øremerket bevilgning på kroner. I forbindelse med dette arbeidet forutsettes som før en egenandel på 10% fra brukerne av tjenesten. Videre er kroner øremerket til å holde møter i Kontaktforumet for reinkjøttomsetning. Statens forhandlingsutvalg presiserer at tilskuddet utbetales kvartalsvis på grunnlag av oversendt årsrapport og revisorgodkjent regnskap for siste driftsår, samt budsjett og planer for Kontingentinntekter og eventuelle tilskudd/refusjoner/inntekter fra andre offentlige institusjoner skal spesifiseres både i regnskap og budsjett. Når det gjelder Kontaktforumets arbeid, skal NRL rapportere særskilt i forhold til dette arbeidet, herunder planer for

17 Vedlegg I Fordeling av tilbudets ramme (mill. kroner) Fordeling av tilbudets ramme på de ulike postene (mill kroner). Post Benevnelse Avtalen 2004/2005 Forslag til avtalen for 2005/2006 Differanse 2004/2005 og 2005/ Reindriftens 33,5 32,8-0,7 Utviklingsfond 72 Organisasjonstilskudd 5,8 5,9 0,1 75 Direkte tilskudd 53,9 46,5-7,4 79 Velferdsordninger 1,8 1,8 - Sum 95,0 87,0-8,0 Spesifikasjon av post 51: Utviklings- og investeringstiltak (mill kroner) Ubundne midler Forskning og veiledning Innløsning av driftsenhet Samisk utviklingsfond Konfliktforebyggende tiltak VSP-rein Kvinnerettede tiltak Fagbrevordningen Markedsføring Avtalen 2004/2005 Avtalen 2005/2006 2,3 5,4 4,5 4,5 10,0 2,0 1,0 7,7 1,0 7,7 1,0 2,0 2,2 3,0 3,0 SUM 33,5 32,8 6,0 2,0 1,0 Spesifikasjon av post 75: Kostnadssenkende og direkte tilskudd (mill kroner) Avtalen 2004/2005 Avtalen 2005/2006 Produksjonspremie 18,4 19,5 Kalveslaktetilskudd 5,0 4,0 Tidligslaktetilskudd 5,0 3,0 Driftstilskudd 9,0 5,5 Distriktstilskudd 10,0 8,0 Ektefelletilskudd 4,0 3,0 Frakttilskudd Slaktetilskudd til feltslakterier og mobile slakteanlegg 1,0 1,5 2,5 1,0 SUM 53,9 46,5 17