Prosjekt: E39 Fardal Osestad

Transkript

1 Søknad utfylling i Tarvannet 1 Statens Vegvesen Prosjekt: E39 Fardal Osestad Søknad om utfylling i Tarvannet Dato:

2 Søknad utfylling i Tarvannet 2 FORORD Dette dokumentet er søknad om tillatelse til utfylling av steinmateriale (sprengstein) i Tarvannet ved bygging av ny E39 Vigeland-Fardal. Dokumentet er basert på en mal fra Fylkesmannen i Aust-Agder for søknad om mudring og dumping. Da malen er laget primært med tanke på mudring og dumping i marine områder, er det gjort en del forandringer etter behov. Dokumentet framstår derfor til en viss grad som en blanding av skjema og fritekst.

3 Søknad utfylling i Tarvannet 3 SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING Søknad om tillatelse til utfylling av sprengstein i Tarvannet INNLEDNING Etter forurensningsforskriften kapittel 22 er det forbudt å mudre, dumpe eller plassere materiale med mindre det er gitt særskilt løyve. Fylkesmannen kan etter søknad gi løyve til mudring og dumping etter forskriftens Søknad om tillatelse til mudring, dumping eller plassering av materiale etter forurensingsforskriften kapittel 22 skal blant annet inneholde opplysninger om avfallet/materialet som skal dumpes/plasseres og om bunnforholdene på mudre- og/eller dumpestedet. Dersom det kan være mistanke om forurensing av sediment, må det tas nødvendige prøver for å klargjøre hvordan mudring og utfylling skal gjennomføres på en forsvarlig måte. Søknaden er utarbeidet av på oppdrag fra Statens Vegvesen. Søker finner at tiltakene ikke er konsesjonspliktige iht vannressursloven 8. Fylkesmannen anmodes om å vurdere om tiltaket krever tillatelse etter Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag jf Lov om laks og innlandsfisk, og i så fall å benytte dette dokumentet som søknad. Søker sender selv søknaden på høring til Mattilsynet, kommunen, velforening og grunneiere.

4 Søknad utfylling i Tarvannet 4 SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon a) Søkerens navn og adresse: Region sør org.nr Postadresse: Postboks 8142 Dep, 0033 Oslo Kontaktperson er Oddvar Kaarmo b) Søknaden gjelder Dumping Utfylling fra land X Mudring fra land c) Gjelder tiltak i Kommune: Sted: Lindesnes Tarvannet - Ved Nesan Gbnr/bnr. : 102/1, 102/2, 102/4, 103/11. d) Ansvarlig entreprenør: TT Anlegg AS Søknaden skal vedlegges kart i målestokk 1: (oversikt) og 1:1000 med inntegnet areal (lengde og bredde) på området som skal mudres og/eller området der masser skal dumpes, samt eventuelle prøvetakingssteder. UTM-koordinater på eventuelle prøvetakingssteder skal oppgis og avmerkes på kart. Legg gjerne ved fotografier, dette gir en god beskrivelse av forholdene på stedet. Beskrivelse av tiltaket ved dumping a) Angi mengde som søkes dumpet (anslå evt. usikkerhet): m 3

5 Søknad utfylling i Tarvannet 5 b) Skal mengden dumpes på godkjent dumpeområde i sjø?...nei Skal mengden deponeres på land nei I så fall hvor og hvorfor? (evt. deponering på land må avklares med kommunen iht. plan- og bygningsloven. Fylkesmannen skal gis mulighet til å uttale seg) c) Transport- og dumpemetode: Sprengstein fra nærområdet dumpes fra land e) Beregnet areal som blir berørt: m 2 Anslå eventuell usikkerhet: 2000 m 2 f) Angi et tidsintervall for når tiltaket planlegges gjennomført: Oppstart ca Ferdig innen Utfyllingsoperasjonen i seg selv forventes å ha svært liten innvirkning på sjøaurens vandring og på reproduksjon av fisk for øvrig. Det vil videre ikke være til hinder for båttrafikk. Se imidlertid kommentar vedr. eventuelt siltgardin nedenfor. g) Planlagte avbøtende tiltak for å hindre/redusere partikkelspredning: Det er aktuelt å benytte siltgardin for å redusere spredningen av partikler i Tarvannet. Det enkleste alternativet er da å spenne siltgardin tvers over Tarvannet rett sør for utfyllingsområdet. Et siltgardin som skjermer området i alle retninger vil måtte forankres på dypt vann og vil være vanskeligere å holde på plass ved kraftig vind. Dette kan likevel være nødvendig i hvert fall i perioder, av hensyn til båttrafikk og eventuelt til sjøaurevandring. Lokale forhold Beskriv (gjerne på et eget ark) forholdene på lokaliteten og områdene i nærheten. Faglig dokumentasjon på naturtyper på land og i sjø for området kan kreves. a) Naturforhold: bunnforhold, dybdeforhold, strøm og tidevann, biologi etc.

6 Søknad utfylling i Tarvannet 6 Tarvannet har et overflateareal på ca. 2,1 km 2 og et nedbørfelt på ca. 26,1 km 2. Vannvolumet er på ca m 3, hvorav ca. 30 % av vannvolumet ligger dypere enn 20 m. Vannet har et største dyp på ca. 90 m og en teoretisk oppholdstid på ca. 15 år. Det er to terskler, eller tre basseng, i Tarvannet, hvor det midtre bassenget er det dypeste. Drikkevannsinntaket (kommunalt vannverk som forsyner ca fastboende personer) ligger på ca. 27 m dyp sør i vannet (fig. 1), ca. 4 km nedstrøms planområdet for dette tiltaket. Drikkevannsinntak Figur 1. Kart over nær-nedslagsfeltet til Tarvannet (merket med rødt) (arcus.nve.no). Plassering av drikkevannsinntaket til Tarvannet vannverk. Kun området ved Nesan (på vestsiden av Tarvannet) er inkludert i søknad i denne omgang. Et skjær ligger ca 100 meter fra land etter en ca 10 m dyp forsenkning. Det er en bratt skråning mot nord ned til ca 30 meters dyp.

7 Søknad utfylling i Tarvannet 7 Figur 2. Kart som viser område for planlagt utfylling av steinmasser (kun området vest for Tarvannet er inkludert i søknaden). Se for øvrig også vedlegg 1 for kart og dybdeforhold på kryssingspunkt i Tarvannet. b) Viktige områder for biologisk mangfold, tilknytning til verneområde etc. Fardalsbukta ved utløpet av Storbekken til Tarvannet har godt utviklet sumpvegetasjonen, men vegetasjonen er ikke spesielt artsrik. Fardalsbukta har stor lokal verdi for våtmarksfugler. Området er mye brukt av andefugl (særlig stokkand), og er et overvintringsområde for sangsvane i små antall. Denne funksjonen vurderes kun som lokal. Som hekkeområde er funksjonen liten. Det henvises ellers til KU - naturmiljø for nærmere vurdering av denne lokaliteten. Ingen verneområder i nærområdet c) Områdets og tiltakets betydning for rekreasjon/friluftsinteresser, kommersielt fiske, sportsfiske etc. Det finnes lokale badeplasser nord i Tarvannet. I tillegg er Tarvannet brukt til rekreasjon og friluftsliv, deriblant bruk av fritidsbåter nord i Tarvannet. Det er ingen restriksjoner på bruk av båt i Tarvannet. Hva eventuelle berørte badeplasser og lignende angår vises det til at tiltaket ikke igangsettes før det foreligger godkjent reguleringsplan. d) Gyte- og oppvekstområder for fisk I Tarvannet finnes sjøørret, røye, ål og en lokal ørretstamme. Storbekken som er oppstrøms omsøkt areal for utfylling er den klart viktigste gytebekken for den lokale ørretstammen samt sjøørett. I tillegg er Giskedalsbekken mellom Tarvannet og Lonestranda gytebekk for ørret og trolig også i

8 Søknad utfylling i Tarvannet 8 mindre grad for sjøørret som vandrer opp i vassdraget. Det henvises for øvrig til naturmiljørapporten for nærmere vurdering av fiskestammen i Tarvannet. I selve utfyllingsområdet er det ingen gytebekker. Tarvannet vil stadig være åpent i ca 200 meters bredde der broen kommer, slik at vandring til Storbekken ikke hindres. e) Eventuelle kjente kulturminner i området Ingen kulturminner f) Er du kjent med om det ligger kjente rør, kabler eller andre konstruksjoner på bunnen i området? (Merk evt. av på kartet som legges ved.) Ikke undersøkt utover oppslag i kartdatabaser. Opplysninger om mulig fare for forurensning a) Beskriv lokaliteten/forholdene ved lokaliteten mht. forurensningstilstand samt aktive og/eller historiske forurensningskilder (f.eks. slipp, kommunalt avløp, småbåthavn, industrivirksomhet etc.). Det er ingen kjente kilder til forurensning i området hvor det søkes om tillatelse til dumping av stein. Oppstrøms dumpeområdet og spesielt ved utløp av Storbekken, vil det være forskjellige forurensningskilder som avrenning fra landbruk og husholdningskloakk. Denne type forurensning er knyttet mot næringsstoffer, hovedsakelig fosfor, og er lite relevant i denne sammenheng. Det er likevel tatt sedimentprøver på vestsiden (Nesan) av Tarvannet for å dokumentere bunnforholdene, og sannsynliggjøre mulighetene for evt. spredning av evt. forurensninger i sedimentene til drikkevannsinntaket. Resultater fra sedimentprøvene er vedlagt (vedlegg 2). Prøvetaking ble gjennomført i henhold til NS-EN ISO : Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking. På hvert prøveområde ble det tatt minimum 4 parallelle enkeltprøver, fra 0-10 cm dybde (som beskrevet i TA-2230 og ISO ). Prøvene ble tatt opp med Van Veen grabb av rustfritt stål. Prøvene ble samlet i en beholder av rustfritt stål, blandet og emballert i glassbokser før transport og leveranse til analyselaboratoriet påfølgende dag. Figur 3 viser prøvetakingsområder. Prøve 3 er tatt på østsiden av skjæret. Prøve 4 og 5 er tatt mellom skjæret og land, mens prøve 1 er tatt på nordsiden av neset, mot eksisterende siltgardin. Det er relativt lite tørrstoff i hver prøve. Dette pga noe vann i enkelte av prøvetakingene, og ikke ønske om å dekantere av vann og dermed miste mye finpartikler. Prøve 2 er ikke inkludert i søknaden i denne omgang, da det ikke skal dumpes i dette området nå.

9 Søknad utfylling i Tarvannet Figur 3. Prøvetakingsområder for sedimentprøver. Innhold av metaller, PAH, PCB og TBT er undersøkt i alle prøvene. I tillegg er innhold av organisk materiale og finstoff (leire og silt) undersøkt. Analysene er gjennomført ved Eurofins AS. Det er mellom 20 og 40 % usikkerhet for alle parametre (se for øvrig vedlegg 2). Analyseresultater og tilstandsklasser for sediment i ferskvann (for metaller) er vist i tabeller under. Resultatene er vist med bakgrunnsfarge som viser hvilken tilstandsklasse de tilhører. For krom, PAH, PCB og TBT har myndighetene ikke definert tilstandsklasser for sedimenter i ferskvann. Resultatene for disse er derfor gradert i henhold til tilstandsklasser for sediment i sjøvann. Tabell 1. Innhold av metaller og arsen i sedimenter i Tarvannet. Tarvann 1 Tarvann 3 Tarvann 4 Tarvann 5 Dybde 0-10 cm 0-10 cm 0-10 cm 0-10 cm Arsen, mg/kg Bly, mg/kg Kadmium, mg/kg 1,4 0,2 2,4 2,5 Kobber, mg/kg Krom, mg/kg 9, Kvikksølv, mg/kg 0,11 0,10 0,12 0,11 Nikkel, mg/kg 7,0 1,5 9,3 13

10 Søknad utfylling i Tarvannet 10 Sink, mg/kg Tabell 2. Tilstandsklasser for miljøgifter i ferskvannssedimenter (fra KLIF veiledning 97:04). Alle måleresultater faller innenfor tilstandsklasse I eller II. Innhold i klasse I eller II regnes vanligvis som tilfredsstillende sedimentkvalitet. Tabell 3. Innhold av krom, PAH, PCB og TBT i sedimenter i Tarvannet. Tarvann 1 Tarvann 3 Tarvann 4 Tarvann 5 Dybde 0-10 cm 0-10 cm 0-10 cm 0-10 cm Krom, mg/kg 9, PAH16, µg/kg PCB7, µg/kg 20 4,1 8,6 11 TBT, µg/kg Tabell 4. Tilstandsklasser for miljøgifter i sedimenter i marint miljø (fra KLIF veiledning 2230:2007). TILSTANDSKLASSER I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Krom (mg Cr/kg) < >59000 PAH16 1) (μg/kg) < > PCB7 (μg/kg) < >1900 TBT (μg/kg) < >100 Det er kun påvist bakgrunnsverdier for krom, samt Tarvann 3 med PCB. For prøve Tarvann 4 og 5 viser resultatene verdier tilsvarende klasse II God for PCB7. Dette er uansett et lavt innhold.

11 Søknad utfylling i Tarvannet 11 Tarvann 1 har moderat tilstand for både PAH og PCB. For PAH16 er imidlertid flere av prøvene forhøyet i forhold til bakgrunn, og har for Tarvann 4 og 5 klasse IV Dårlig tilstand. Det er usikkert hvorfor disse prøvene har såpass høyt innhold av PAH, men dette kan skyldes en viss tilførsel av PAH fra evt bålbrenning/tjærebrenning i området, fra bekken som renner ut innerst i Giskedalskilen, eller fra avrenning fra E-39. Prøvene inneholder i hovedsak de tyngre PAH ene, som har størst affinitet til partikler. Disse er derfor mindre løselige og mindre biotilgjengelig. TBT (tinnbasert bunnstoff) er ikke påvist i noen av prøvene. b) Mulige forurensninger ved tipping av steinmasser i Tarevannet. Det er kjent at utsprengt stein inneholder nitrogenrester fra sprengstoff, og at dette medfører nitrogenavrenning. Det er tidligere målt høye verdier av ammonium/ammoniakk ved dumping av sprengstein i f. eks elver (eks. NIVA ; ). I tillegg har det også vært en del skarpkantede partikler på sprengstein som har blitt vasket ut ved dumping av stein i elv eller sjø. Både ammonium/ammoniakk og skarpkantede partikler stammer fra sprengingsprosessen og kan være skadelig for fisk. Avrenning fra utfylt sprengstein kan altså få følger for fisk pga.: Giftvirkning av ammoniakk Skader av skarpkantede partikler Avrenning fra nyutsprengt stein kan inneholde giftig konsentrasjon av ammoniakk før det fortynnes i annet vann. En fortynning på minst 1:10 fjerner faren for skadelige effekter. Dette vil først og fremst være av interesse i forbindelse med selve utfyllingen og i en kort periode i etterkant av dette, til evt. sprengstoffrester og skarpkantende partikler har blitt vasket ut og fortynnet/sedimentert i Tarvannet. Giftighet pga ammoniakk er særlig aktuelt ved ph-verdi over 8,0. Under denne ph-verdien vil fortynningen til uskadelig konsentrasjon foregå raskt etter at steinen fylles i vannet. Da det ikke vil være noen rask vannstrøm gjennom de utfylte massene, vil spredningen av partikler være begrenset. Det konkluderes med at mulige skadevirkning på fisk og bunndyr bare vil kunne forekomme i fyllingens umiddelbare nærhet. Oppvirvling under dumping vil også være en mulig forurensningskilde i Tarvannet. Dette gjelder spesielt for PAH da det var forhøyede verdier av dette i flere av prøvene (se over og vedlegg 2). I forbindelse med konsekvensutredningen for tiltaket og utredningen av forskjellige vegtrasealternativer, ble det gjennomført en hydrologisk modellering og spredningsstudie av partikler (gjennomført av NVE) som vil være relevant dokumentasjon i denne sammenheng. Dumping av sprengstein kan sammenlignes med alternativene punktutslipp fra bro ved alternativ A og B, to spredningsmønstre som ble modellert. Disse er vist i figur 4 under. Figur 5 viser beregnet vannhastighet (fargekode med rød med størst hastighet og blå med minst hastighet) og strømningslinjer for vannstrøm i eller nær brofundamentene. Strømningsmønster ved dagens situasjon danner en bakevje, mens de to brokonstruksjonene medfører et enklere strømningsmønster fra bekkene og ut under broene.

12 Søknad utfylling i Tarvannet 12 Figur 4. Modellering av mulige endringer i strømningsmønster og sedimenttransport som følge av forskjellige utslippspunkt fra vegen. Det er modellering av alternativene Punktkilder like ved planlagt brofundament som vil være relevant i forhold til dumping av sprengstein (Kilde: Konsekvensutredning E39 Vigeland-Fardal-Vannressurser inklusiv Tarvannet som kommunal drikkevannskilde).

13 Søknad utfylling i Tarvannet 13 Figur 5. Modellering av strømningsmønster for eksisterende situasjon, brokonstruksjon med terskel (venstre figur) og brokonstruksjon med kjegleform (Kilde: Konsekvensutredning E39 Vigeland-Fardal- Vannressurser inklusiv Tarvannet som kommunal drikkevannskilde). Resultatene viser at begge brokonstruksjonene danner et forenklet strømningsmønster sammenlignet med dagens situasjon. Effekt på strømningsretning, transport av (forurensede) sedimenter og vertikal transport, er imidlertid små. Sedimenttransport skjer i alle tre alternativer i samme retning, men mer komplekst strømningsbilde ved dagens situasjon som kan gi lengre oppholdstid og dermed større sedimentasjon i det indre bassenget. Strømningsbildene for broalternativene viser at forurensningen spres over et noe bredere område. Dette betyr mindre konsentrasjoner gitt samme mengder, sammenlignet med dagens situasjon. Dette antas å utjevnes utenfor modellområdet. Det antas at på grunnlag av kompleksitet i forhold til geometrien i Tarvannet, avstand mellom forurensningskildene og drikkevannsinntaket og konsentrasjonen til forurensningene at utbyggingen ikke har vesentlig effekt på råvannets kvalitet. Det legges opp til prøvetaking for relevante parametre i vannmassene nedstrøms område for dumping i perioden under og etter anleggsperioden. Dokumentasjon og underskrift Behandling av andre myndigheter Arbeidene skal ikke igangsettes før reguleringsplan for vegtraseen sør for Fardalsbukta er godkjent av kommunen. Mudring og dumping skal skje slik at arealdisponering opprettholdes som fastlagt i reguleringsplan. Annen kommunal godkjennelse anses ikke påkrevet. Godkjenningsmyndighet for utslippstillatelse og tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag er Fylkesmannen. Det antas at ingen av tiltakene er konsesjonspliktige etter vannressursloven 8.

14 Søknad utfylling i Tarvannet 14 VEDLEGG 1. DETALJKART OVER OMRÅDET

15 Søknad utfylling i Tarvannet 15 VEDLEGG 2 ANALYSERESULTATER Side 15