Frå revejaktkurs i mars 2017

Transkript

1 + Medlemsblad for Vestre Slidre jeger- og fiskarlag Nr 1/2017 Årgang 38 Leder n har ordet Mitt første år som leder har gått veldig bra. Det har vært en god del å sette seg inn i og mye man skal rekke over. Arbeidet i foreningen er spennende og utfordrende. Ordtaket å hoppe etter Wirkola har vel aldri passet bedre som når jeg tok over etter Finn. Kunnskapsrik og lang tid innen foreningen kommer godt med når han blir spurt om råd. Vil med dette takke Finn for hjelpa frem til nå. Vil også takke styret for godt samarbeid og gode råd og ser fram til fortsettelsen. NJFF sentralt har kommet med et forslag om forandring i fjelloven for oss foreninger med statsallmenninger. Dette ble fanget opp av lederen i ØSJFF i en liten spalte i bladet Jakt og Fiske. Alle foreninger med statsallmenninger i Oppland stiller seg veldig kritisk til dette utkastet og har sendt et samlet svar til NJFF sentralt. Brevet kan dere lese lenger bak i avisen. Ser hvor viktig det er å følge med på de små tingene. Dette har vært hovedfokuset til NJFF Oppland siden midt på sommeren og fortsetter enda. Jeg vil holde dere som medlemmer oppdatert fremover på mail ved ny info. Jeg vil ønske alle medlemmer i Vestre Slidre jeger og fiskarlag ett godt jakt og fiskeår. Leder Tom Erik Skogheim Frå revejaktkurs i mars

2 ÅRSMØTE I VESTRE JEGER- OG FISKARLAG 2017 Årsmøtet i Vestre Slidre Jeger- og Fiskarlag vart annonsert i Valdres med påminning same sted Vanlege årsmøtesaker var annonsert. Tysdag 14. februar, KL PÅ PLASSEN AKTIVITET - OG ELDRESENTER I SLIDRE REFERAT. Det møtte 15 medlemmer. Tom Erik ønskte alle velkomne. Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling ok. 2. Godkjenning av sakliste ok. 3. Val av møteleiar og skrivar Tom Erik og Normann 4. Årsmelding einstemmig godkjent. 5. Rekneskap einstemmig godkjent 6. Kontingent 2018 forslaget ifrå styre godkjent. 7. Aktivitetsplan 2017 forslaget ifrå styre godkjent 8. Val forslaget ifrå valgnemnd godkjent. 9. Innkomne saker, orienteringssaker. a. Delegatar til årsmøtet i fylkeslaget Tom Erik og Rolf Finneberg. b. Forvaltning av smårovvilt, felles jaktkort og premiering for innsatsen i c. Eventuelt Saker som var ønskt opp på årsmøtet, skulle leverast leiaren seinast 07. februar. Det er ikkje levert inn saker 2

3 Årsmelding for 2016 Vestre Slidre Jeger og fiskarlag har ved årskiftet 2016/ aktive medlemmer. Medlemmene er godt spredt i alder, frå barn til pensjonistar. Av de 124 medlemmene er det 21 kvinner. 20 Barn/ unge frå 0-25 år. Det er 20 pensjonister. Sidemedlemene kom ikke fram på lista i nye systemet. Dette er en oppgang på 4 medlemmer fra 2015 STYRET for 2016, vedtatt på årsmøtet Leder Tom Erik Skogheim ( ) Kasserer Ole Sigurd Skaran ( ) Sekretær Normann Helle ( ) Styremedlemmer leder fiskeutvalget leder leirduegruppa leder avisutvalget leder jakt/-jakthundutvalge Kvinnekontakt Gerd Nanti Vika Helle ( ) Jakt og jakthund- Kjell Magne Snortheimsmoen (leder) ( ) utvalg med Gjermund Storhaug ( ) miniatyrgruppe Jan Ole Bråten ( ) Andris Stee ( ) Nils Snortheim ( ) Tom Erik Skogheim ( ) Thomas Hambro ( ) Helge Strøm ( ) Fiskeutvalget Svein Erik Ski (leder) ( ) Erik Frogner ( ) Finn Hesselberg ( ) Egil Berger ( ) Dag Olav Myhren ( ) Leirduegruppa Rolf Finneberg (leder) ( ) Ove Magne Bråten ( ) Mats Bråten ( ) Vegard Haugrud ( ) Bård Finneberg ( ) Jan Lyngstad ( ) Avisutvalg Harald Ranum (leder) ( ) Revisor Sverre Høyvik ( ) Valgnemnd Kjell Magne Snortheimsmoen (leder) ( ) Sverre Høyvik ( ) Bård Finneberg ( ) 3

4 Styret har hatt 4 styremøter. Styret har gitt ut et nummer av veidemann. Styret var representert på fylkeslagets årsmøte ved forrige leder og nåværende nestleder. Samarbeid med andre foreninger i Valdres, med fjelloppsyn og skolene har fortsatt. Den største jobben i 2016 var å få registret laget i idrettsforbundet. Leder/styret har jobbet mye med fjelloven som det nå er sendt inn et samlet brev til NJFF sentralt. De 14 foreningene i oppland med statsallmenninger stiller seg kritisk til den nye loven som har vært på høring. AKTIVITEN I LAGET 2016 har vært et godt år for laget. Det har vært et år med en god del aktivitet for både medlemmene, lokalbefolkningen for øvrig og besøkende. SAK 4 Årsmelding Fiskeutvalget: Fisketiltak Fiskeutvalget har i 2016 bestått av: Svein Erik Ski (leder), Finn Hesselberg, Erik Frogner, Egil Berger og Dag Olav Myren Aktiviteten i år har vært omlag som siste år. Familiefiskedag, fiskedag for 6. klassingene, isfiskedag for 5. klassingene, stamfiske og fangstregistrering har vært hovedoppgavene. Det meste av det som har blitt gjort, har vært i nært samarbeid med fjelloppsynet og med støtte fra fjellstyret. Isfiskedag på Slidrefjorden, Tirsdag 5. april inviterte jeger- og fiskarlaget og fjelloppsynet 5.klassingene ved Slidre skule og Røn skule på isfiskedag på Slidrefjorden. Målsettinga med dagen var å gi elevene økt glede og kunnskap om fiske og friluftsliv. Da elevene skal samles på Slidre skule høsten 2016, var det også et felles ønske om at opplegget i tillegg kunne føre til at elevene fra de to skolene ble bedre kjent i løpet av dagen. Og det ble de. Området ved Tingsteinen nedenfor Slidre sentrum var valgt som base for aktivitetene denne dagen. Plassen er ideell for slike aktiviteter da en har en stor gapahuk, toalett og bålplass rett ved Tingsteinen. Da elevene kom ned på isen var det lavt skydekke og noen regndråper i lufta. Ut over dagen ble været gradvis bedre og det ble en trivelig dag på isen. For å øke muligheten for fangst, hadde jeger- og fiskarlaget satt ut en del snører agnet med meitemark kvelden før. Det første elevene gjorde var å sjekke disse snørene. Det var tydelig at det var fisk på ett av snørene, men det var vanskelig å få fisken opp på isen. Det viste seg at det var gått på fisk på to snører som stod tett ved hverandre, og i løpet av natta hadde fiskene surra snørene sammen. Ved å kutte snøret i det ene hullet ble til slutt begge fiskene dratt opp av det samme hullet. Det var to fine ørreter som seinere på dagen havnet i steikepanna. Ut over dagen var det mange som pilket ivrig i håp om å få en ørret eller abbor på kroken. Flere rapporterte om napp, men ingen klarte å få flere fisk opp på isen. Selv om det var i starten på april, var isen på Slidrefjorden ca. 50 cm tykk og trygg for aktiviteter på isen. Som en del av opplegget fikk elevene en innføring i sikkerhet på isen. Etter demonstrasjon av ispigger og kasteline, fikk elevene prøve seg på egenredning og kameratredning. Her var det ingen ting å si på innsatsen. 4

5 Mat er viktig når en er ute på tur hele dagen. Jeger- og fiskarlaget hadde med ørret og abbor som ble stekt på grillen. I tillegg ble dagens fangst tilberedt på grillen etter at den var sløyet. I oppholdsvær og behagelig temperatur ble det en vellykket dag for elever, lærere og instruktører. Fiskedag for 6 klassingene, Torsdag 9. juni inviterte jeger- og fiskarlaget og fjelloppsynet til fiskedag ved Buaråne for 15. gang. 17 elever fra Vestre Slidre skule tilbrakte hele dagen ute. I strålende sol og behagelig temperatur ble det en drømmedag ute for elevene. Etter at alle hadde fått utdelt fiskestang, prøvde de fiskelykken i Buaråne og i Storfjorden. Noen prøvde seg på meiting med mark, mens andre satset på sluk og spinner. Det ble dårlig med fangst på stang, men etter at alle hadde vært med på garntrekking i Storfjorden, ble det rikelig med ørret og abbor som måtte sløyes og fileteres før den kunne legges i panna. En del av fisken ble også operert av elevene som ville finne ut hva fiskene hadde spist. De fant mye interessant i fiskens tarmsystem. En del av ørreten ble også veid og målt som et ledd i arbeidet med å kartlegge tilstanden på ørretbestanden i Storfjorden. Ørreten hadde en gjennomsnittsvekt på gram. Den største ørreten veide 585 g. Mat er viktig når en er ute på tur hele dagen. Beinfrie fileter av ørret og abbor havnet i steikepanna etter en tur i posen med grov mjøl, salt og pepper. Etter litt forsiktig smaking, var det mange elever som forsynte seg godt av den stekte fisken. Før elevene reiste heim var det loddtrekning, og 2 heldige elever mottok hvert sitt sett med stang, snelle og sluk. Familiefiskedag ved Buaråne, Søndag 17. juli arrangerte jeger og fiskarlaget den årlige familiefiskedagen ved Buaråne i Vestre Slidre statsallmenning. Dette var det 29. arrangementet i rekken. Til tross for at det var varslet noen regnbyger denne dagen, var det mange som fant vegen til leirplassen like sør for Jaslangen. Trolig var nærmere 200 personer innom arrangementet i løpet av dagen,- mest hyttefolk og andre turister, men også en god del bygdefolk. Hele 70 store og små deltok i fiskekonkurransen. Det var mange optimistiske fiskere som raskt fant sine fiskeplasser ved Buaråne, Mosvatnet og Storfjorden. De fleste hadde nok mest tru på Buaråne, der Vestre Slidre fjellstyre hadde bidratt med utsetting av 50 ørreter på mellom 300 og 500 g like før fiskedagen. Mange kom tilbake med tomme fiskevesker, men 7 fiskere kunne stolt framvise fisk til veiing. I den yngste klassen under 16 år var det 3 gutter som stolt kunne vise fram sin fangst. Best av alle var Jo Hagen fra Asker, med en ørret på 228 g. På andreplass kom Fillip Cyren fra Nittedal med 5 små bekkeørreter på til sammen 183 g. Jens Ola Kåsa fra Røn, ble nr. 3 med en liten abbor på 30 g. I klassen for voksne var det 4 deltakere som leverte fisk til veiing. Med 3 ørreter på til sammen 922 g ble Dag-Eirik Kjølås fra Re en klar vinner av denne klassen. På andre plass i denne klassen kom Mats Steiset fra Nittedal med en ørret på 204 g. Tett bak fulgte Bernt Guriby med en ørret på 179 g. 5

6 Alle som fikk fisk, fikk flotte premier. I tillegg fikk 6 barn ny fiskestang og snelle etter loddtrekning. På leirområdet hadde jeger- og fiskarlaget satt opp lavvo og informasjonstavler. Til glede for både fiskere og publikum som ikke fisket, ble det her serverte varierte fiskeretter, kaffe og saft,- alt sammen helt gratis. I tillegg til bestselgeren, stekte abborfileter, kunne folk fråtse i fiskesuppe, gravet sik og stekt, røkt og gravet ørret. Det var ikke få kilo med fisk som gikk med i løpet av dagen. Fiskeutsetting 8. juni satte elevene fra 9. klasse ved Vestre Slidre skule ut fisk i allmenningen. Opplegget er en del av samarbeidet mellom fjelloppsynet, skolen og laget. Stamfiske Som tidligere år, bistod noen av lagets medlemmer fjelloppsynet med stamfiske og stryking av gytefisk i Grønsenn og Mosvatnet. Det ble i alt 10,4 liter med rogn,- noe som gir rognkorn. Fiskeguide for vatn og elver i statsallmenningen I samarbeid med fjelloppsynet har fiskeutvalget satt i gang arbeidet med en fiskeguide for alle vatn og elver i statsallmenningen. Dette arbeidet vil etter planen ende opp i en ferdig fiskeguide på 76 sider før påske Båt i Grønsenn Lagets båt i Grønsenn har blitt brukt en god del i 2016, men båten ligger fortsatt ubrukt mange sommerdager. Høsten 2016 ble båten fraktet ned i bygda for nødvendig vedlikehold. Årsmelding fra Jaktutvalget: Hund/ sau: Vi har hatt 9 kvelder med til sammen 35 hunder. Vi har vært vært på forskjellige plasser, det er johmsborg, rensen og nesja. Det har fungert bra. Stor takk til Nils Ivar Slåttsveen, Dag Olav Myren og Øyvind Nesja som stilte opp med sau. 13 Elghunder, 14 fuglehunder, 3 harehunder, 1 terrier, 1 buhund og 1 springer spaniel. Rovvilt: Det vart gjennomført fellesjakt på rødrev og mår 28 februar. Vi hadde med oss 2 drivende hunder og 1 hihund. Det var dårlig med revespor og ble derfor ingen revefall. Men Dag Olav Myhren skøyt en mår på fjellet etter los og slipp av hihund under ei hytte. Det blir ny fellesjakt i mars Elektroniske skytebanen er ikke oppe og går, men det er dialog mellom VSJFL og leverandør. Prøve å få den til i Mårfelleprosjekt:Det er kjøpt inn 14 mårfeller i desember som medlemmer kan låne. Dette er i henhold til viltstellmidler foreningen fikk i Resterende av midlene blir brukt på fellesjakt i mars 2017 Det ble gjennomført rypetaksering i statsallmenningen i august i samarbeid med fjelloppsynet. Oppslutningen om takseringen var svært god. Det er nå en godt innarbeidet gruppe som gjennomfører takseringen. Resultatet var oppmuntrende og ga grunnlag for en begrenset jakt høst Det ble felt 6

7 Jegerprøveopplæring ble ikke gjennomført i 2016, men nytt kurs starter i Årsmelding Leirduegruppa 2016 Vi startet opp med litt uoffisiell leirdueskyting før påske. Som vanlig starta den ordinære leirdueskytinga opp første torsdagen etter påske og fortsatte frem til siste torsdagen før jakta. I 2016 har Leirduegruppa hatt 1 styremøte angående arrangering av stevne i G-Sport Cup. Den 8/6-16 hadde vi besøk av 8klasse ved Slidre Skule. Her møtte 26 spente elever og lærere opp. De fikk instruksjon og opplæring i leirdueskyting, våpenbruk og sikkerhet rundt dette av Jan Lyngstad og Rolf Finneberg. Søndag 15/5-16 arrangerte vi stevne i G-Sport Cup. 65 skyttere møtte opp. Av lokale skyttere i klasse A, ble Jens Chr. Guldbrandsen nr.2 og Jan Lyngstad nr.3. Klasse B, Rune Kværna nr.1, Vidar Prestrud nr.2. Klasse C, Nils Arne Solberg nr.1. Klasse D2, Nicolay M. Guldbrandsen nr.1, Øyvind Solberg nr.2. NM i år ble arrangert i Eidskog på Revlemoen. 5 mann fra klubben vår deltok, det var Nils Arne Solberg, Øyvind Solberg, Mats Bråten, Jan Lyngstad og Rolf Finneberg. Jan Lyngstad kvalifiserte deg til kveldsfinale med 46 treff i hovedskytinga. Valdresmesterskapet ble i år arrangert av Nord Aurdal JFF, og flere frå klubben vår tok turen dit. Nr. 1 ble Jarle Windingstad, Øystre Slidre JFF, nr.2 Jan Lyngstad, Vestre Slidre JFL, nr.3 Otto Skoglund, Øystre Slidre JFF. Torsdag 18/8-16 arrangerte vi Klubbmesterskap. 15 skyttere møtte opp, det ble skutt på begge baner og 50skudd. Klubbmester i år vart Jan Lyngstad, nr. 2 Nils Arne Solberg, nr.3 Ove Magne Bråten. I Juniorklassen stakk Øyvind Solberg av med seieren, nr. 2 Lars Erik Viste, nr. 3 Ørjan Slåttsveen. Duellmester ble Mats Bråten. Nytt i år er dameskyting ved kvinnekontakt Gerd Nanti Vika Helle. De hadde første skyting onsdag 24/8-16 med 7 deltakere, totalt 5 kvelder. Vi håper dette fortsetter til neste år. Ellers har dugnadsarbeid i år gått med til vedlikehold, stevnearrangering og montering av nytt akustikkanlegg på bane 2. Vi vil også i år få takke alle medlemmer som har deltatt på dugnad og annet arbeid rundt leirduebanen. Leirduegruppa ønsker alle nye og gamle skyttere velkommen til vår nye og flotte leirduebane hver torsdagskveld etter påske, kl For Leirduegruppa Rolf Finneberg 7

8 SAK 5 REGNSKAP 2016 Lagets økonomi Lagets har forskjellige inntektskilder. Vi får tippemidler (grasrotmidler)med kr ,-idrettsmidler, aktivitetsstsøtte fra forbundet, tilbakeført kontingenter og moms, og støtte fra fjellstyret. Deltakerne betaler for ulike arrangementer som fiskedagen, aversjonsdressurkurs, leirdueskyting, bruk av treningsfelt for hund m.m. Samlet hadde laget driftsinntekter på kr mot kr året før. Årsresultatet kr i minus mot et overskudd på kr året før. Mesteparten av underskuddet er avskriving på akjser med kr og innkjøp av mårfeller kr Til sistnevnte får vi tilskudd når prosjektet blir ferdigstilt. Økonomien til laget er svært god med en egenkapital på kr For økonomiske detaljer blir det vist til regnskapet som blir lagt fram som egen sak på årsmøtet. 8

9 Årsregnskap 2016 Vestre Slidre Jeger og Fiskarlag Note Resultatregnskap Salgsinntekter Leieinntekter Andre inntekter SUM INNTEKTER Vareforbruk, fremmedytelser Lønn, personalkostnader Leie, kostnader lokaler Vedlikehold, småinvesteringer Andre kostnader SUM KOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader ÅRSRESULTAT Vestre Slidre Jeger og Fiskarlag Side 1 9

10 Årsregnskap 2016 Vestre Slidre Jeger og Fiskarlag Note Balanse Varebeholdning Kundefordringer, andre krav Aksjer og verdipapirer Kontanter, bankinnskudd SUM EIENDELER Bokført egenkapital Årets resultat Egenkapital Leverandørgjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL Vestre Slidre Jeger og Fiskarlag Side 2 10

11 Årsregnskap 2016 Vestre Slidre Jeger og Fiskarlag Resultatregnskap 3000 Salgsinntekter, stevner/ arrangement o.l Skyting, Leirdue Salg materiell avgiftsfritt Salgsinntekter Leieinntekter Leieinntekter Offentlig tilskudd Andre tilskudd Tilskudd øremerkede Grasrotmidlar Kursinntekter Årskontingenter Jaktkortinntekt rådyr Diverse inntekter Andre inntekter SUM INNTEKTER Innkjøp av varer Drivstoff/ Driftsmatrialer Innkjøp av varer for videresalg Beholdningsendring Fremmedytelse og underentreprise Vareforbruk, fremmedytelser Servering møter/ arrangement Lønn, personalkostnader Frakt Festeavgift Leie, kostnader lokaler Inventar/ Utstyr Rep. og vedlikehold bygninger/ anlegg Rep. og vedlikehold utstyr Vedlikehold, småinvesteringer Annen fremmed tjeneste Kopiering/trykking Trykksaker Aviser, tidsskrifter, bøker o.l Møte, kurs, oppdatering o.l Annen kontorkostnad Vestre Slidre Jeger og Fiskarlag Side 1 11

12 Årsregnskap 2016 Vestre Slidre Jeger og Fiskarlag Porto Reisekostnad, ikke oppgavepliktig Reklame/annonser Medlemskontingenter Startkontingent, deltagerkostnad Gaver/premier Forsikringspremie Gebyr Annen kostnad Andre kostnader SUM KOSTNADER DRIFTSRESULTAT Renteinntekt Finansinntekter Annen finanskostnad og gebyr Finanskostnader ÅRSRESULTAT Vestre Slidre Jeger og Fiskarlag Side 2 12

13 Årsregnskap 2016 Vestre Slidre Jeger og Fiskarlag Balanse 1460 Varer på lager Varebeholdning Kundefordringer Kundefordringer, andre krav Andre aksjer Aksjer og verdipapirer Kasse Leirdueskyting Kasse Miniatyrgruppa Hovedkonto Leirdueskyting Kontanter, bankinnskudd SUM EIENDELER Annen egenkapital Bokført egenkapital Årets resultat Egenkapital Leverandørgjeld Leverandørgjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL Vestre Slidre Jeger og Fiskarlag Side 3 13

14 SAK 6 Kontigentandeler for NJFF sentralt, fylkesledd og VSJFL i 2018 Hovedmedlemskap med tidskrift Kr Barne- og ungdomsmedlemskap med tidskrift Kr Barne- og ungdomsmedlemskap uten tidskrift Kr Pensjonist/- uføremedlemskap med tidskrift Kr Familiemedlemskap uten tidskrift Kr Sidemedlemskap uten tidskrift Kr Årsmøtet må ta stilling til størrelsen på den lokale delen for 2017 for de ulike medlemskategoriene. Styret kommer med forslag om at den lokale delen av medlemskontigenten bør være som inneværende år. Sak 7, Aktivitetsplan for 2017 Leirduegruppa I år starter vi opp med leirdueskytinga første torsdag etter påske kl 1800, Vi forventer at elever frå 8/9 kl. Vestre Slidre Skule vil besøke leirduebanen i skoletida i juni og få instruksjon om leirdueskyting og våpenbruk. Vi er åpne for å gi instruksjon til spesielle grupper og anledninger Regner med kvinnegruppa dukker opp i år også Skyttere fra gruppa vil være med på noen Jegertrapstevnene i Oppland og NM. Det blir klubbmesterskap i august. Arbeidet med bane 2 avsluttes. Jegerprøveopplæring Opplæringa starter opp Torsdag 16 februar Fiskeutvalget Stamfiske i oktober. Fangstregistreringen, gjennom hele sommeren. Båten i Grønsenn er tilgjengelig for lagets medlemmer. Nyoppusset. Isfiskedag for 5. klassingene. Fiskestangdag ved Buaråne for 6. klassingene. 14

15 Fiskedagen ved Buaråne i Juli Fiskeutsetting med 9.klassinger i statsallmenningen Utarbeiding av brosjyre om fiskemuligheter i fjellet ferdigstilles Jakt- og hundeutvalget Sau/hund-prøver med el-halsbånd planleggast sist i august, se annonse. Rypetaksering i august Fuglehundtrening i treningsfeltet ved Trøllhøvd, i tida 21. august til 10. september. Rådyrkort i allmenningen Videreføring av smårovviltopplegget med jaktkort, premiering, støtte til feller og lignende. Bruk av elektronisk bane må opp å gå. Prøver å få i stand et kurs i feltgodkjenning av hjortevilt Kurs i jakt på rødrev med drivende hunder Mars. Se Facebook eller NJFF oppland sin internettside. Mere samarbeid med andre foreninger i Valdres om utveksling av kunnskap/ erfaringer om rovviltjakt. Jobbe sammen med ØSJFF om felles jaktkort. Avisutvalget Utgivelse av Veidemann i mars/ april Rutinemessig oppdatering av hjemmeside Sak 8, Valg Valgkomitéen legger fram innstilling på årsmøtet. Sak 9, Innkomne saker, orienteringssaker Det er ikke kommet inn noen saker. Årsmøtet diskuterte følgende saker: Rovviltkortet videreføres med felles jaktkort. Premiering for innsatsen 2016 Endring av fjelloven 15

16 STYRET for 2017, vedtatt på årsmøtet Leder Tom Erik Skogheim ( ) Kasserer Ole Sigurd Skaran ( ) Sekretær Normann Helle ( ) Styremedlemmer leder fiskeutvalget leder leirduegruppa leder avisutvalget leder jakt/-jakthundutvalget Kvinnekontakt Gerd Nanti Vika Helle ( ) Jakt og jakthund- Thomas Hambro (leder) ( ) utvalg med Gjermund Storhaug ( ) miniatyrgruppe Jan Ole Bråten ( ) Andris Stee ( ) Nils Snortheim ( ) Tom Erik Skogheim ( ) Helge Strøm ( ) Kjell Magne Snortheimsmoen ( ) Fiskeutvalget Svein Erik Ski (leder) ( ) Erik Frogner ( ) Finn Hesselberg ( ) Egil Berger ( ) Dag Olav Myhren ( ) Leirduegruppa Rolf Finneberg (leder) ( ) Ove Magne Bråten ( ) Mats Bråten ( ) Nils Arne Solberg ( ) Bård Finneberg ( ) Jan Lyngstad ( ) Avisutvalg Harald Ranum (leder) ( ) Revisor Sverre Høyvik ( ) Valgnemnd Sverre Høyvik(leder) ( ) Bård Finneberg ( ) Espen Solsten Før ( ) 16

17 Sammendrag: Forbundets vedtak til gjennomgang av Fjelloven. Det er nedsatt et utvalg som skal vurdere endringer i Fjelloven. Dette skal resultere i en NOU våren Forbundsstyret i NJFF har gjort vedtak som er oversendt utvalget der Forbundsstyret går inn for å fjerne skillet mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende på småviltjakt med hund, oter- og garnfiske. Dette har skapt svært sterke reaksjoner i jeger- og fiskeforeningene i Oppland som har statsallmenningsrett av betydning. Det er i alt 13 foreninger: Lesja, Dovre, Lom, Vågå, Sel, Kvam, Fron, Sør Fron, Ringebu, Øyer-Tretten, Gausdal, østre Slidre og Vestre Slidre. Disse representerer like mange kommuner. I Lillehammer og Vang er statsallmenningene så små at de blir administrert sa mmen med grunneierlag som grenser inntil. For oss som bor i områder med statsallmenningsrett er ikke dette et spørsmål om å prøve å stenge noen ute. Det er et spørsmål om hvem som skal få jakte/fiske i statsallmenningene. Statsa llmenngene blir i dag utnyttet maksimalt når det gjelder småviltjakt. Spørsmålet er om de som bor der statsallmenningen ligger, skal ha en fortrinnsrett slik det har vært fram til i dag, eller om enkelte av de innenbygdsboende skal måtte reise til andre områder fordi det er stor søknad fra utenbygdsboende. I praksis er det spørsmål om å flytte jegere, ikke øke tilgangen på jaktmuligheter. I dag er kortfordelingen på småviltjakt med hund 70-90% til utenbygdsboende i store statsallmenninger med et lite antall innenbygdsboende. Men i mindre statsallmenninger, med stort antall innenbygds, vil fordeling uten skille på med eller uten hund slå inn med en gang. Å fjerne skillet mellom utenbygdsboende som jakter med hund og uten hund i korttildelingen kan føre til at fjellstyra er nødt til å slippe til færre jegere enn i dag. Arealbruken med og uten hund er forskjellig for de fleste jegere, dermed kan flere utenbygdsboende slippes til når en har kontroll på hvor mange som har hund. Mange fjellstyrer praktiserer 5-7 dagers kort fordelt på 2-3 perioder til utenbygdsboende med hund for å slippe til så mange jegere som mulig. Denne mulighet en blir borte ved likestilling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende med hund. Flere fjellstyrer har åpnet for oter-/garnfiske i større eller mindre utstrekning for utenbygdsboende. Der de ser at forsvarlig forvaltning tillater det, blir utenbygdsboende sluppet til. Det er det sa mme forholdet her, spørsmålet er hvem som skal få sette garna/fiske med oter. Skal det være den lokale som er med og bærer ut fisk og driver fiskekultivering, eller skal han kunne bli utestengt av hytteeieren som er på hytte noen dager under garnsesongen. Praksisen med å slippe til utenbygdsboende med oter/garn er relativt ny fordi det lokale fisketrykket har minket de seinere åra. Så det kan være enkelte fjellstyrer som trenger litt påtrykk. Men la oss sammen sette fokus på de. Innenbygdsboendes rett til jakt og fiske i statsallmenning er uttrykk for deres allmenningsrett so m er opparbeidet over flere hundre år. De "eier" derfor selv denne retten, og deres utøvelse av jakt og fiske er derfor kun utnyttelse av denne retten. Denne retten kan ikke tas fra innenbygdsboende uten ved ekspropriasjon og mot full erstatning. Rettighetene som innenbygdsboende betyr svært mye for oss som bor her. Pendlere har kjempet i alle år med å prøve å beholde bostedsadresse for dermed beholde sine rettigheter. Når kommunene/private bedrifter averterer ledige stillinger er tilgangen til jakt og fiske et viktig trekkplaster for å trekke godt kvalifiserte søkere til stillingene. Naturen, med de herligheter den gir, er vårt fortrinn. Vi har ikke opera, teater eller andre store kulturinstitusjoner, men vi har til nå hatt 1 17

18 en fortrinnsrett til å nytte naturen. Å prøve og ta fra bygdefolket sine gamle rettigheter i statsallmenningene er å kaste bensin på bålet i den gamle by-land konflikten. Vi vil presisere: 1. Vi synes fjellstyrene driver en fornuftig og god forvaltning av jakt og fiske, og det er vår oppfatning at fjellstyrene praktiserer en rimelig fordeling av jakt- og fiskekort mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende. Vi ønsker ingen endring i lov/forskrift når det gjelder jakt og fiske, eller praktisering av dette. 2. Våre erfaringer fra samarbeid med fjellstyrene om opplæringsjakt, kursing eller andre aktiviteter og tiltak, er utelukkende positive. 3. Vi krever at Forbundsstyret fjerner kulepunkt 1 og 2 i sin uttalelse som går på å fjerne skillet mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende. 4. Vi krever og at Forbundsstyret må fjerner nest siste avsnitt om kommunesammenslåing som en naturlig følge av rettsforholdene som er gjort rede for under lovgrunnlaget. Bakgrunn: Den oppnevnte Regjeringen, Kongen i statsråd, «Statsalmenningsutvalget» som er et lovutvalg som skal gjennomgå LOV nr 31 Lov om utnytting av retter og lunnende m.m. i statsallmenningene (Fjelloven) og Lov av 19. juni 1992 nr. 60 om skogdrift mv. i statsallmenningene (Statsalmenningsloven). Oppgaven til utvalget skal være å vurdere hvordan lovverket og administrasjonen av statsallmenningene kan forenkles Lovgrunnlaget: For å kunne vurdere lovgrunnlaget må en kjenne til det rettslige grunnlag for jakt- og fiskerettigheter det her er tale om. Det er således helt avgjørende å ha klart for seg at grunnlaget for rettighetene ikke er loven - dvs. fjelloven - men det særnorske rettsinstitutt som generelt benevnes allmenningsretten. Allmenningsretten har dype historiske røtter, den er et av våre eldste rettsinstitutter og var lovregulert allerede i landskapslovene, særlig i Gulatings- og Frostatingslovene med røtter tilbake i vikingtiden. Allmenningsrettene er altså rettigheter - gjerne også kalt bruksretter - som bygdelagene i nærheten av de aktuelle skogs- og fjellområder gjennom sin bruk over flere hundre år har opparbeidet. Det er altså denne bruken fra gammel tid (fra Arilds tid) som er det rettslige grunnlaget for allmenningsretten - selv om retten også har vært lovregulert i mange hundre år. Vi har tre type allmenninger; bygdeallmenninger, private allmenninger og statsallmenninger. De tilliggende bygdelag har bruksrett i alle tre typer allmenninger, mens eiendomsforholdet til grunnen i allmenningene ski ll er dem fra hverandre. Allmenningsgrunn som Kongen i sin tid solgte til de bruksberettigede ble bygdeallmenninger. Allmenning solgt til folk utenfor allmenningsbygdelaget ble private allmenninger. De allmenninger som ikke ble solgt av Kongen, fikk betegnelsen statsallmenninger og kun denne siste type allmenninger er det altså som reguleres av fjelloven Grunnen i statsallmenninger eies av staten, men staten har ingen rettigheter til bruksrettighetene. Dette kan også uttrykkes slik at staten eier grunnen og de bruksberettigede "eier" bruksrettighetene. Bruksrettighetene har i alle fall den samme rettslige beskyttelse som eiendomsretten i alminnelighet 2 18

19 har. Staten kan således ikke frata de bruksberettigede deres rettigheter - uten at dette i så fall skjer med hjemmel i ekspropriasjon og mot full erstatning. Når utenbygdsboende er gitt en viss rett til jakt/fiske må dette ses som uttrykk for en fordeling aven overskuddsrett. Det er et alminnelig prinsipp i allmenningsjussen at de allmenningsberettigede vanligvis kun har krav på å få dekket sitt behov. Dersom det da er igjen en rest, kan denne ofte deles ut til personer som ikke har allmenningsrett. I dette ligger det derfor ikke at ordningen viser at jaktfiskeretten i statsallmenninger ikke (lenger) er å anse som en allmenningsrett. De innenbygdsboendes rett til jakt- fiske må fortsatt anses å bygge på utøvelsen av retten fra gammelt av - dvs. retten må fortsatt anses som en allmenningsrett. Dette bygget altså også Fjellovkomiteen på. Ad hoc utvalget skriver: «Også når det gjelder utnyttelsen av bruksrettene, så er ikke disse låst til en bestemt tilstand, men det skjer en tidsmessig utvikling av disse.» De skriver og: «Utviklingen i forhold til «tida og tilhøva» har vært mest vanlig å se i sammenheng med utnyttelsen av rettighetene knyttet til landbruket, men kan også legges til grunn for utnyttelse av retten til jakt, fangst og fiske.» «Tid og tilhøva» er en diskusjon som har oppstått fra at de bruksberettigede ønsker å utvikle landbruksdrifta, ofte i sammenheng med nye næringer i sammenheng med seterdrifta. Dette er altså en diskusjon som går på at de gamle allmenningsrettene skal utvides til å omfatte nye driftsformer/næringer, ikke avgrensinger på eksisterende allmenningsretter. Dette er derfor ikke relevant i sammenheng med det som nå foreslås med reduksjon av de gamle allmenningsrettene som innenbygdsboende har til jakt og fiske. Dette er en direkte feilinformasjon til Forbundsstyret. Definisjon på innenbygdsboende: Spørsmålet om kommunegrenser kom opp i forbindelse med kommunesammenslåinger etter Scheikomiteen i 1964, og da i forbindelse med definisjon av innenbygdsboende. Etter dette har kommunegrensen pr vært bestemmende for hvem som er innenbygdsboende (kgl.res.24.juni 1964). Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning 3. Retten til jakt, felling, fangst og fiske All jakt, felling, fangst og fiske skal bys ut på en måte som er akseptobel for allmennheten. Dersom det ved jakt/felling av elg, hjort, rådyr, bjørn, ulv, jerv, gaupe, bever og småvilt uten hund, er nødvendig å regulere antall jegere, skal det påses at det er en rimelig fordeling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende jegere/jaktlag. Tilsvarende gjelder ved regulering av antallet fiskekort jf fjellavens 30 første ledd, annet pkt. På miljodirektoratet.no ligger: Veiledning til forskrift av 3. mars 2004 om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning Nærmere om begrepene innenbygdsboende og utenbygdsboende Ved regulering ov rett til jakt på småvilt uten hund skal det være en «rimelig balanse» mellom innenog utenbygdsboende jf fjellovens 23 tredje ledd. Det er lang tradisjon for å praktisere begrepet «rimelig fordeling» slik at maksimalt 60 % av jakten kan forbeholdes innenbygdsboende 3 19

20 Reguleringer v/ småviltjakt uten hund Det er ikke adgang til å fastsette avvikende reguleringer for småviltjakt uten hund mellam innen- og utenbygdsboende f eks fastsette baglimit kun for utenbygdsboende eller i vesentlig grad å innskrenke jaktområde i forhold til tilgjengelig areal for innenbygdsboende. Det er imidlertid antatt at fjellstyret kan ha fritt kortsalg til innenbygdsboende, men kreve at utenbygdsboende kun får jakt etter søknad (innen fastsatt søknadsfrist). Dette forutsetter at fjellstyret innestår far at 60/40 fordelingen overholdes. Oppsummering av lovgrunnlaget: Rettighetene som innenbygdsboende er en gammel allmenningsrett, med røtter eldre enn Gulatingsog Frostatingslovene. Disse rettighetene kan ikke reduseres uten ved ekspropriasjon med full erstatning. Dette er en rettighet som er likestilt med privat eiendomsrett, og dermed er den beskyttet av grunnloven. Fjelloven, forskriften og veilederen slår fast at 60/40 regelen gjelder småviltjakt uten hund. Hverken småviltjakt med hund, oter eller garnfiske kommer inn under denne reguleringen. Fjellstyret står fritt til å selge småviltkort til innenbygdsboende uten hund uten søknad så lenge de overholder 60/40 regelen før de setter begrensing på utenbygdsboende. Likens kan de fritt selge jaktkort for innenbygdsboende med hund, fiskekort for oter og garnfiske, og samtidig sette de begrensninger som er nødvendig for en forsvarlig forvaltning for salg til utenbygdsboende. Dagens praksis i fjellstyrene: Fjellstyre slipper i dag til utenbygdsboende med hund i den grad samlet jakttrykk tillater. I mange av de store statsallmenningene går 70-80% av korta med hund til utenbygdsboende. Forslaget om å fjerne skillet mellom utenbygdsboende som jakter med hund og uten hund vil kunne gi motsatt effekt av det som var tanken med forslaget. I mange av statsallmenningene er det både typisk lirypeterreng og høye fjell med typisk fjellrypeterreng. De aller fleste jegere med hund vil jakte i lirypeterrenget. De fleste jegere uten hund vil jakte i fjellrypeterrenget av den enkle grunn at det er svært vanskelig å få opp lirypa først i jaktsesongen uten bruk av hund. Fjellstyrene har gode erfaringstall for de innenbygdsboende som jakter med og uten hund. Det endrer seg ikke så mye fra år til år. De kan da slippe til utenbygdsboende med hund i det antall som terrenget tåler når en summerer innenbygdsboende og utenbygdsboende med hund. Likens vet fjellstyre at majoriteten av utenbygds jegere uten hund vil jakte fjellrype. De vil dermed ikke føre til økt jakttrykk i lirypeterreng i vesentlig grad. Dermed vil de kunne slippe til langt flere utenbygdsboende uten hund enn de vil kunne gjøre hvis en ikke skiller mellom med og uten hund. Har en ikke kontroll på hvor mange utenbygdsboende som kommer med hund må en redusere antall utenbygdsboende jegere, ellers vil en risikere en overbelastning av lirypeterrenget. Fjellstyret kan risikere at 100% av utenbygdsjegerne et år kommer med hund og jakter lirype. Mange fjellstyrer praktiserer 5-7 dagers kort fordelt på 2-3 perioder til utenbygdsboende med hund for å slippe til så mange jegere som mulig. Denne muligheten blir borte ved likestilling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende med hund. Effekten av forslaget om likestilling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende vil bli det stikk motsatte av det de 6 byforeningene ønsker seg. Det vil bli færre utenbygdsboende jegere som slipper til i statsallmenningene. De som slipper til vil riktignok kunne kjøpe sesongkort, men det vil svært få av de kunne utnytte i særlig grad. Et stadig økende antall fjellstyrer slipper til utenbygdsboende med oter og garnfiske i takt med at innenbygdsboende ikke utnytter fiskemulighetene full ut. Dette er en fornuftig forvaltning. Fiskemulighetene bør utnyttes fullt ut. Samtidig er det mange fjellstyrer som har et begrenset antall vann, og hvor fisketrykket er på det nivå som en forsvarlig forvaltning av vanna tilsier. I disse 4 20

21 områdene vil en likestilling av innenbygdsboende og utenbygdsboende føre til at lokale fiskere ikke slipper til mede sitt tradisjonelle garnjoterfiske. Vi vil understreke det svært gode samarbeidet vi har med de lokale fjellstyrene. De er gode samarbeidspartnere til våre arrangementer for allmenheten, og kurs- og rekrutteringsvirksomhet rettet mot ungdom. Likens samarbeider vi godt om forskjellige forvaltningstiltak. Konsekvenser av Forbundsstyrets vedtak: Jegere og fiskere i våre områder kommer ikke til å ønske å være medlem i en organisasjon som arbeider for å ta fra oss våre rettigheter. Sist denne konflikten var oppe var resultatet at flere av foreningene i Gudbrandsdal meldte seg ut av Norges jeger- og fiskerforbund. Dette kan bli resultatet denne gangen og. Vi kommer helt sikkert til å se en betydelig nedgang i medlemsmassen hvis dette vedtaket blir stående. Det er mange foreninger og medlemmer i NJFF som har rettigheter som innenbygdsboende i statsallmenning. Fylker med statsallmenninger er: Akershus, Aust Agder, Rogaland, Hordaland, Telemark, Oppland, Hedmark, Buskerud, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag. Antall kommuner med statsallmenning er 74. Sist gang konflikten var oppe var det ikke etablert en alternativ jegerorganisasjon. I dag er det en alternativ jegerorganisasjon. Vår henstilling til Forbundsstyret: Vi henstiller til Forbundsstyret å ta saken opp til ny behandling. Slik vi ser det har Forbundsstyret fattet vedtak på grunnlag aven ufullstendig og delvis feillovforståelse. Likens kan vi ikke se at Forbundsstyret har fått opplyst at konsekvensen av forslaget er at færre utenbygdsboende jegere slipper til i statsallmenningene. Dette er nye opplysninger i saken som etter god forvaltningsskikk gir grunnlag for å ta saken opp til ny behandling. Blir vedtaket stående som uttalelse fra NJFF vil det skape stor strid innad, og være svært negativt for organisasjonen. Vi kan ikke akseptere en uttalelse som går inn for å frata innenbygdsboende de gamle allmenningsrettene de har i dag. Vi forstår at Forbundsstyret følte seg presset av 6 store byforeninger. Slik vi har fått høre har nok ikke Forbundsstyret fått god nok informasjon om hvor sterke reaksjoner dette vedtaket vil føre i de foreningene som i dag har allmenningsretter som innenbygdsboende. Som dere ser gjelder det svært mange foreninger og medlemmer Denne uttalelsen er behandlet på styremøter og de respektive foreninger og enstemmig vedtatt Sel jeger - og fiskerforening Dovre jeger- og fiskerforening Lesja jeger- og fiskerforening Tormod Pedersen Leder ~;,~ l~~~~?" Leder Leder 5 21

22 Vågå jeger- og fiskerforening Lom jeger- og fiskerforening Skjåk jeger- og fiskarlag.. ~.. l~ Bjørn Andre Luseter Leder... #:-/l./ifi O"~; rgen Vole Leder ~.. ('(.~~.~ Jan Martin Kveum Leder Kvam jeger- og fiskerforening Fron jeger- og fiskerforening Ringebu jeger- og fiskerforening Monica Jensvoll Leder Leder.. E:iP1n... i1.jt; EsVen K. Hvattum Leder Øyer-Tretten jeger- og fiske rforening.#.?ai 'L... t0.~ (f j{ ~ han Moheim Leder Gausdal jeger- og fiskerforening 0, / /fj1.t~ Tore Lien Leder Sør Fron jeger- og fiskerforening ~.. ~... ~~~ Svein Ove Ånsløkken Leder øys. ~foren i ng... ~ e~ Vestre Slidre jeger- og fiskarlag :r~tli..i~ /.. Tom Erik Sk~]; ~ Leder 5 22

23 Gratis flogokastekurs for nybegynnere + Sola steiker og vatnet renn, det nærmar seg fiskesesong.! Drøymer du om å kome igang med flogofiske, eller kanskje du kunne tenke deg å få finpusse teknikken litt? VSJF tilbyr nybegynnerkurs i å kaste med flogostang. Dette er kurs der unge som eldre, jenter og gutar, damer og menn kan delta på same kurs. Interessert? Meld deg på! Du vi få kyndig veiledning frå kursholder Ove Røsseng. Kurset startar med kasting på barmark før vi prøver å lure fisken i Slidrefjorden. Datoar: Fredag 9. juni kl og Laurdag 10.juni kl Utstyr: Ta med din eigen flogostang, eller du kan lån stang av kursholder. Oppmøte: Mer info kjem til dei som melder seg på Påmelding og spørsmål? Send epost til gerdnanti@gmail.com eller send sms / ring mobil

24 FISKEDAG FOR HELE FAMILIEN VED BUARÅNE SØNDAG 9. JULI FRA KL FISKEKLUBB ARRANGEMENT FISKEKONKURRANSE FISK ER SATT UT SMAKSPRØVER, OPPLYSNINGER OG TILBEREDNING AV FISK GJETTEKONKURRANSE, mm STARTKONTINGENT: VOKSEN KR 50 BARN KR 25 FAMILIE KR 75 ARR. VESTRE SLIDRE JEGER OG FISKARLAG I SAMARBEID MED FJELLSTYRET 24

25 INFORMASJON OM JAKTKORT FOR SMÅROVVILT 2017 Jaktkortet gir tillatelse til jakt og fangst på smårovvilt på følgende vilkår: Jakttid: 1. januar desember, innenfor de enkelte artes jakttid. Kontroller jakttider! Jaktområde: 1. Vestre Slidre statsallmenning, 2. Veståsen grunneigarlag, 3.Slidreåsen grunneigarlag, 4. Øystre Røn grunneigarlag,5. Ulnes sameige, 6. Færden/Fosheim sæter, 7. Vestre Lomen grunneigarlag og 8. Syndinfjellet grunneigarlag. Jaktområda er vist på kartet. I løpet av året kan det komme med flere jaktområder, se kart på under side til Vestre Slidre fjellstyre. Arter: Følgende arter er tillatt å jakte på: rødrev, grevling, mår, mink, røyskatt, mårhund, kråke, ravn, skjære, nøtteskrike, gråmåke og svartbak. Hund: Jakt med hund er tillatt i tiden 10. oktober mars. Fangstfelle: Felle skal merkes med navn/adresse/mobil. NB! Bruk av felle for fangst av levende vilt kan bare skje etter avtale med grunneier/grunneierlag, se kontaktinfo. på kart. Avhengig om det er felle for fangst av levende vilt/avliving, er det ulike krav til felle, tilsyn, varsling til kommunen mm. Jegeren plikter å sette seg inn i generelle regler for jakt/fangst ( Jaktkort og jegeravgift skal være med under jakt og forevises ved kontroll. Jaktrapport: Etter endt jakt og senest innen 15. januar. Vilkår knytt til jakta kan bli endra og ev. nye vilkår vil bli lagt ut på salgssidene på å jegeren plikter følge med på om vilkårene blir endret... Det er følgende skuddpremieordning i Vestre Slidre kommune og Ulnes sameige: rev: kr mår, røyskatt, mink og grevling: kr kråke, ravn og skjære: kr 40 Ved krav om skuddpremie skal hele viltet bringes inn for kontroll. For kråke, ravn og skjære er det tilstrekkelig å levere inn begge føtter. For rev kan alle føtter leveres inn. Ring for å avtale tid. Vestre Slidre kommune: Felt vilt kontrolleres av Vestre Slidre lensmannskontoret, tlf Ulnes sameige: Felt vilt kontrolleres av Ulnes sameige v/tore Ålstedt, 2918 Ulnes, tlf Premiering for felt smårovvilt etter innsending av jaktrapport innen 15. januar. Premiering gjelder for Vestre Slidre. Det blir premiering etter poeng for dokumentert felt smårovvilt og trekning blant alle som har levert jaktrapport. Flotte premier! Poengfordeling mellom artene. Rev: 5 poeng, Greving: 5 poeng, Røyskatt: 3 poeng, Mår: 3 poeng, Mink: 1 poeng og kråke, ravn, skjære: 1 poeng. Bente Marie Myhre vant 1 premien med 5 skutte grevlinger. Ho vant et gavekort på 3000 kr hos Intersport. Rune Hålien ble trekt ut blant de resterende deltakerne som har levert inn fangst. Han vant et gavekort på 1000 kroner hos Intersport. Jaktstatistikk for smårovvilt: År jaktkort rev kråke skjære ravn mår grevling mink røyskatt skotpremie Kort for smårovviltjakt kan du kjøpe på til kr 1 eller få tildelt gratis hjå; Vestre Slidre: Gjermund Storhaug ( ) eller Vasetsenteret Nord Aurdal: Tore Ålstedt ( ). 25

26 I Rådyrj akt - jaktkort Laget form id lar jaktkort for rådyr i statsallmenningen Jakt på vaksen råbukk. Open for alle. Ingen feltinndeling Rådyrjakt for dei som har elgjakt. Jakt berre i eige jaktfelt Open for alle. Ingen feltinndeling. Pris Kr 350 Kontakt: Ole Sigurd Skaran tlf I Jakthund - trening/ dressur Treningsfelt for fuglehundar Ope for medlemmer i laget, også for sidemedlem Trening i tida Salg i V.Slidre sparebank Pris kr 150,- Hund/sau-dressur Laget arrangerar årleg dressurkurs hund/sau Avgrensing av treningsfeltet,, Sjå annonse i Valdres'n eller _:':::~~~=~~~~----' Eksempel på ekstremt bra resultat av kurset -- 26

27 27

28 I Laget sin båt i Grønsenn Båten skal brukast til: Til bruk for medlemer i laget (laget er ope for sidemedlemskap) Stamfiske og fiskestell Oppsyn Båten kan brukast til mek enn fisking Det er gratis å bruke båten Fleire vil bruk båten - del på bruken med andre Båten kan ikkje reserve rast Bruken skal loggførast og båten skal reingjerast etter bruk I Informasjon til medlemmer Avisa "Veidemann" Ved klubbavisa Veidemann har vi informert medlemmer sidan Talet på nummer har variert frå ein til fire i året Internett - Etter NJFF laga nettløysing for lokallaga, har vi smått om senn begynt å bruke dette til informasjon. Sjefen (Tom Erik) er kontakperson.,ol''''\,. #..\.. ~ ~" ~\, VEIDEMANN.», _ r - _ "'_.,.. '... _ V( ' O( W... ~ -.._--" -- DI '-*"O",..." ~.::.: _n...'m_ ~ m ~'::"'- 28

29 Bli en bedre hagleskytter premiering NJFF Oppland ønsker å stimulere til økt treningsskyting med hagle på bane og har satt opp en premie som fordeles ved loddtrekning. Vilkår: Skyte minst 125 hagleskudd på skytebane fordelt på minst 5 kvelder i løpet av Trekningen vil bli foretatt på NJFF Opplands årsmøte i mars Liv Arneng frå Vestre Slidre jeger- og fiskarlag vart den heldige vinnar av gåvekortet på kr kr. Gratulerer!!! Fylkeslaget har bestemt at dette var siste året med slik premiering. Informasjon frå fjellstyret Det var eit godt rypeår i Etter taksering kunne det fellast ca. 500 ryper. Det var ikkje skote på langt nær så mykje. Det vart skote under 1/3 av dette, 151 ryper i følgje jaktstatistikkane. Utdrag frå jaktstatistikk og informasjon om kortordning for småviltjakta 2017 er lagt ved på dei neste sidene. Årsmelding med meir info om jakt/fiske kan ein finne på etter 5. april. Korleis det går med rypejakta blir fyrst bestemt etter taksering i august. Det var godt med rype i 2016 og vi får håpe på ein ny god haust i

30 Småviltjakta i 2016 for Vestre Slidre statsallmenning Takseringsresultat: År Ant. linjer Ant. meter Ant. obs. Ant. ryper Ryper/obs Ryper/km 2 90% sikkerheit Ant kylling/høne ,6 19,1 3, ,2 4,5 1, ,1 14(8-23) 5, ,2 6(4-11) 4, ,6 3(2-5) 2, ,5 5(4-7) 1, ,5 8(5-14) 3, ,1 7(4-13) 1,8 For å halde ein konstant vaksenbestand må vi ha 2,5 kjuklingar per rypepar i august. Dette omtalast som ei nedre grense for jaktbart overskot. Fleire kjuklingar vil gje ein aukande bestand, færre minkande bestand. Takseringa gjer eit godt grunnlag for vidare småviltforvaltning og ein får ein peikepinn på kva tiltak som må settast i verk for å hindre for stor avskyting. Vurdering av bestanden og beregning av jaktuttak: Både kyllingproduksjonen og den totale tettheten av rype er høyere enn i fjor. Særlig er den totale tettheten høy. Selv om det var noe vekslende vær med regn rundt klekking så har produksjonen vært bra. Noen kull med pipekyllinger ble registrert, men dette kan ha vært ryper som har lagt egg to ganger. Det ble ikke observert smågnagere på noen av takseringslinjene så både 2015 og 2016 må betraktes som svake år for smågnagere. Kyllingproduksjonen i Vestre Slidre statsallmenning er beregnet til 3,9 kylling per høne. Leveområdet til lirypa i statsallmenningen omfatter ca 175km² og bestanden er på ca 3340 ryper. Det høstbare overskuddet er beregnet til ca 500 ryper. Jaktstatistikk Ut frå rapportane har ein for 2016 berekna total felling til 151 ryper, 43 orrfugl og 35 harar. Det vart levert inn 97 vengjer etter jakta. Av desse var 66stk ungfugl, 24stk vaksne og 7 vengjer var pakka i plast og kunne ikkje aldersbestemmast. Felling mellom innanbygdsbuande, fritt og regulert kortsalg for utanbygdsbuande fordeler seg slik: Statistikk 2016 Jakt- lirype fjellrype orrfugl hare dagar Innanbygdsbuande Utanbygdsbuande, regulert periode Utanbygdsbuande, fritt kortsalg orrfugl- og harejakt (antar at de som har hatt 10-dagers kort har jaktet i snitt 6 dager. Kommer ikke frem frå rapportering på inatur). Sum År Felt vilt Li- og fjellrype Høstbart overskudd for rype Felt vilt Orrfugl Felt vilt Hare

31 Småviltjakt i Vestre Slidre statsallmenning 2017 Småviltjakt prinsipp om forvaltning: Fjellstyret har i sak 10/15 bestemt følgende prinsipp for småviltjakta: Resultatet fra taksering av rype i august skal være avgjørende for om det åpnes for jakt på rype. Kyllingproduksjonen må være over 2,5 kylling per høne og en skal vurdere størrelsen på den totale bestanden. Uttaket skal ikke være større enn ca 15 % av registrert lirypebestand. Jakttidspunkt og kvoter vil bli begrenset. Fjellstyret avgjør etter taksering om det blir tillatt å jakte med fuglehund for utenbygds. Det skal være en rimelig fordeling mellom innen- og utenbygdsjegere for jakt uten hund. Slik som tidligere år vil det bli harejakt, treningskort for fuglehund og jakt på orrfugl med dagskvote og kartmessig avgrensning (se kart under). Oppdaterte jaktregler for 2017 ligger på fra 1. september. Kart over statsallmenning og jaktfelt Turkart i målestokk 1: til salgs i butikkane Det vil bli ei avgrensa jakt på li- og fjellrype om taksering visar ein jaktbar bestand. Endeleg avgjerd om ev. jakt, sesonglengde og kvote mm vil bli bestemt, i veke 34/35, etter taksering. Sjå info til venstre. Fjellstyret vil oppfordre til jakt på smårovvilt. Dette ei utfordrande jakt, som kan vera positiv for anna småvilt. Jaktkort kan løysast til kr 1,- på Jaktstatistikk Informasjon om dette på Send inn rypevinger for aldersbestemming. Pakk disse i papir! Felt for orrfugjakt: Bjødnhøvd Maks. opp til 1000 moh (ikkje heilt opp til skoggrensa) Baklie; Veslevatn grense mot Hemsedal Raudbekk (grense mot Grunke) Storfjorden Flydammen. Bukono-Jaslangen; Storfjorden grense mot Grunke til 1000 m kote så fylgje denne rundt fjellet til grense mot Vang Strø, så fylgje vegen til Strøssnøse (stølslag) Grønsenn Kjempebekken- Grønsennkampen så fylgje 1000 m kote til Buøddin og ned til Storfjorden. Trøllhøvd; Røvsalin Bjødnhøvdåne - Bjødnhøvd, så fylgje 1000 m kote til Grønsennhøgde vegen til Trøllhøvd og til Røvsalin. Vestre Slidre fjellstyre Slidrevegen 20, 2966 Slidre Tlf sentalbord: vestre.slidre@fjellstyrene.no Kontaktperson Fram til 1. juni: Harald Ranum Tlf: / Etter 1. juni: Kennth Monsen Tlf: /

32 Reglar for småviltjakta 2017 i Vestre Slidre statsallmenning, før taksering Om det blir jakt på rype blir avgjort etter taksering i august. Antall jaktkort, sesonglengde og jaktkvote på orrfugl, li- og fjellrype blir også fastsett då. Orrfuglja kt er Fritt eller avgrensa salg Jaktkort- type Kortperioder Oversikt over vilt som kan fellast Pris Refusjon Merknad Rovvilt And/ringdue Rype Orrfugl Storfugl Hare 1 dg 5dg veke 10 dg sesong jaktrapport rovvilt m.m ja nei nei nei nei nei 0 - and og ringdue ja ja nei nei nei nei Sesong: Gjeld felleskort for det meste av V.Slidre, kortet er til salgs på Innanbygdsbuande Fritt salg Fritt salg Utanbygdsbuande Innan- og utanbygdsbuande Fritt salg Kode 32 Begrensa salg, søknadsfrist 1.4 Talet på kort blir bestemt etter taksring småviltjakt u/hund fuglejakt m/hund treningskort for fuglehund harejakt m/hund småviljakt u/hund fuglejakt m/hund treningskort for fuglehund harejakt m/hund småviltjakt u/hund småviltjakt m/hund treningskort for fuglehund S1 S2 1S 2S F1 F2 O1 O2 T1 T2 TS H1 H2 HS ja ja ja ja nei ja ja ja ja ja nei ja ja ja ja ja nei nei ja nei nei ja nei nei nei nei nei nei nei nei Rypejakt Hare- og orrfugljaktt: Rypejakt Hare- og orrfugljaktt: Ev. salg av kort blir avgjort etter taksering i august Jaktkort på orrfugl, gjeld berre i eige felt for orrfugljakt. Kort gjeld kun for trening med fuglehund og det er ikkje lov ha med våpen ja nei nei nei nei ja Jakt er berre tillete med harehund ja nei nei ja nei nei ja nei nei ja nei nei nei nei nei nei nei nei Jakt på orrfugl, gjeld berre i eige felt for orrfugljakt Jakt på orrfugl, gjeld berre i eige felt for orrfugljakt Kort gjeld kun for trening med fuglehund og det er ikkje lov ha med våpen ja nei nei nei nei ja Jakt er berre tillete med harehund ja ja ja ja nei ja % ja ja ja ja nei ja % nei nei nei nei nei nei % Rypejakt Hare- og orrfugljaktt: Rypejakt Hare- og orrfugljaktt: Trening med fuglehund: Kort gjeld kun for trening med fuglehund og det er ikkje lov ha med våpen - Antall jaktkort, sesonglengde og jaktkvote på orrfugl, li- og fjellrype blir fastsett etter taksering. - Jaktkortet gjeld berre innanfor jaktidsrammene for dei ulike artane som DN har fastsett - Dagskvote og sesonglenge kan endrast i løpet av sesongen og jegerane pliktar fortløpande - Jaktkortet er personleg, men ungdom mellom 14 og 16 år under opplæring kan overta å gjera seg kjend med jaktreglane via opplæringsjeger sitt jaktkort. Opplæringsjeger kan då ikkje jakte. - Alle jaktkort gir rett til jakt/fangst på rovdyr, villmink, kråke, ravn og måke i tida for jaktløyvet. - For jaktkort med hund er det berre lov å bruke ein hund pr. jaktkort. - Fangstfeller skal merkast med namn & adresse. Skotpremie på smårovvilt, utbetaling på - Jeger med kort for jakt utan hund kan ikkje jakta saman med andre som brukar hund. lensmannskontor. - I periode med fritt salg av jaktkort skjer dette via og kortselgjar, salg til - Gratis jakt for ungdom tom 20 år, jeger må søke om jakt på vanleg måte innabygds skjer berre ved kortseljar. Oversikt over salgplassar på fjellstyret si nettside. - Bruk av laus hund er ikkje tillete Jaktstatistikk frå siste år ligg på fjellstyret si nettside, sjå årsmelding for det enkelte år - Ved andejakt er det berre lov å bruke vassapporterande hund som førast i band utanom - Innanbygdsbuande er dei som det siste året har vore fast busette i Vestre Slidre kommune ved apportering. - Innanbygds betalar 50 % av kortprisen som depositum for jaktrapport, depositum blir utbetalt - Ved fuglehundtrening er det ikkje lov ha med våpen ved retur av utfylt jaktrapport innan fastsett frist. - Bruk av harehund er ikkje tillete i tida Lever jaktrapport på og innen fastsatte frister.

33 Statusoversikt for fiskevatna i Vestre Slidre statsallmenning Vatn Antal Status for auren Aktuelle tiltak framover 2016 utsett aure 1 Rensenn 0 Middels vekst, litt mager, Auke uttaket av fisk. overbefolka. 2 Grønsenn 1-årig, Særs god vekst og fin Fylgje opp gytebekkar. 800 stk aure. 3 Nestisvatn 1-årig, Særs god vekst. Få inn fleire skjellprøver. 700 stk 4 Midtre Syndin 2-årig, 500stk Særs god og uthaldande vekst. Ein del stor aure. Fylgje opp gytebekkar, skjellprøver. 5 Sørre Syndin 2-årig, 500stk God og uthaldande vekst. Ein del stor aure. Fylgje opp rekrutteringa. 6 Storfjorden 2-årig, God vekst og god naturleg Registrere merka aure i stk rekruttering. fangstane. 7 Mosvatn 0 God vekst. Få inn fleire skjellprøver. 8 Matkista, Middels vekst. Mindre Få inn fleire skjellprøver. Halvorstølstjern 0 abbor dei siste åra. 9 Strøstjern Tett abborbestand gjev Fiske hardt på abbor, 0 auren middels vekst. skjellprøver. 10 Svult 1-årig, 500stk God vekst og god bestand. Tiltak gytebekkar. 11 Skardtjern 1-årig, Bestanden på veg opp. Ørekytefangst, gytebekkar. 200stk 12 Skruvletjern Middels god vekst, god Få inn fleire skjellprøver. 0 bestand. 13 Kringeltjern 1-årig, Konkurranse av ørekyte. Ørekytefangst. 100stk 14 Bjødnhøvdtjern 1-årig, Bør fiskast meir då det er Ørekytefangst, skjellprøver. 100stk rapportert om gamal fisk. 15 Langebergtjern 1-årig, Svært god vekst, fin Få inn fleire skjellprøver. 100stk storleik på auren. 16 Lomtjern Tynn bestand. Sett ut fisk Fylgje opp gytebekkar, 0 her kvart tredje år. skjellprøver. 33

34 GRASRO ANDELEN!:J NORSK TIPPING Nå kan du sikre at 5% av alt du tipper for går til Vestre Slidre jeger og fiskarlag. Registrer VSJFL som mottaker av "grasrotdelen" av din tipping.. Dette kan gjøres på ulike måter, kanskje enklest hos kommisjonæren når du tipper eller kjøper lottokuponger. Lagets navn eller organisasjonsnummer og ditt samtykke er det som skal til. Du trenger Ikke være medlem.. Laget er meldt inn i frivillighetsregistret, organisasjonsnummeret er: Støtt oss! 34