Innhold. Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen... 31
|
|
- Ester Håland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innhold Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen Kapittel 1 Kreftsykepleie Anne Marie Reitan Klinisk sykepleie som spesiale Kreftpasienters utfordringer i ulike faser av sykdomsforløpet Den prediagnostiske fasen Den diagnostiske fasen Behandlingsfasen Rehabiliteringsfasen Remisjon Residiv Den terminale fasen Kunnskap og handling Kompetanseutvikling i kreftsykepleie Kompetanse som personlige kvalifikasjoner Kompetanse og oppgaver som skal mestres Utvikling av klinisk kompetanse Kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Kreftsykepleieres direkte pasientrettede funksjon Kreftsykepleieres indirekte pasientrettede funksjon Implementering av kreftsykepleierens kompetanse i klinisk praksis Strategier på personnivå Strategier på systemnivå Referanser... 47
2 8 INNHOLD Kapittel 2 Livskvalitet Lis Ribu Helserelatert livskvalitet Hvordan kan vi definere livskvalitet? Livskvalitetsbegrepet sett i sammenheng med andre begreper Måling av livskvalitet Generiske livskvalitetsinstrumenter Generiske og sykdomsspesifikke kreftskjemaer Anvendelse av livskvalitetsmål i klinisk praksis Pasientrapporterte data med bruk av helseteknologi Barrierer mot bruk av livskvalitetsmål i klinisk praksis Hvordan kan livskvalitetsmål benyttes i sykepleiepraksis? Referanser Kapittel 3 Håp i et kreftforløp Inger Utne Definisjoner av håp Håp beskrevet av sykepleiere Håp som et flerdimensjonalt fenomen Ulike sfærer av håp Kjennetegn på håp Kartlegging av håp Håp i et kreftforløp Kvalitative studier som belyser håp hos kreftpasienter Håp hos kreftpasienter med plagsomme symptomer Håp hos pårørende til kreftpasienter Intervensjoner som kan styrke håp Referanser Kapittel 4 Psykologisk krise og mestringsmuligheter Anne Marie Reitan Forståelse av krise og sorg Eksistensiell forståelse av kriser og sorg Tosporsmodellens forståelse av sorg Psykodynamisk forståelse av traumatisk krise Katarsisforståelse av sorg og krise Psykologiske forsvarsmekanismer Kunnskaper om stress og mestring Akutt og kronisk stress... 86
3 INNHOLD 9 Sykdomsrelatert stress Mestring Mestringsstrategier Mestringsrelaterte fenomener Sykepleieintervensjon i et støtte- og mestringsperspektiv Å styrke pasientens muligheter til emosjonsorientert mestring Å styrke pasientens muligheter til kognitivt orientert mestring Å styrke pasientens muligheter til problemorientert mestring Referanser Kapittel 5 Klinisk kommunikasjon Anne Marie Reitan Kommunikasjon kunnskap og kompetanse Kompetanse i kommunikasjon Kommunikasjonsområder som har særlig relevans for kreftpasienter Tilgang til informasjon Fellessamtale med pårørende og helsepersonell Samtale om livet Kommunikasjonsområder som engasjerer sykepleiere Formidling av informasjon Formidling av dårlige nyheter til kreftpasienter Forberedelser til den vanskelige samtalen Samtalen med pasienten Når sannheten fortelles Avslutning av den vanskelige samtalen Referanser Kapittel 6 Seksualitet Tore Borg Hva er seksualitet? Seksuelle problemer knyttet til sykdom og behandling Sykepleierens rolle i seksuell veiledning PLISSIT-modellen Referanser Kapittel 7 Endret kroppsbilde Tore Kr. Schjølberg Normalt kroppsbilde Endret kroppsbilde
4 10 INNHOLD Endret kroppsbilde forårsaket av kreft og behandling Å leve med endret kroppsbilde Omsorg for personer med endret kroppsbilde Kartlegging Intervensjon Referanser Kapittel 8 Lymfødem forebygging og behandling Wenche Vigen Lymfesystemets anatomi og fysiologi Lymfødem Forhold som øker belastningen på lymfesystemet Diagnostisering av lymfødem Forebygging av lymfødem Forebyggende tiltak Lymfødembehandling Sykepleierens behandlingstiltak Prinsipper for behandlingen Referanser Kapittel 9 Fatigue Tore Kr. Schjølberg Hva er fatigue? Hvor vanlig er fatigue? Hva er årsakene til fatigue? Hvordan kan en kartlegge fatigue? Hva kan sykepleieren gjøre for å forbedre pasientens opplevelse av fatigue? Referanser Kapittel 10 Kvalme og kvalmebehandling Anja Rolandsson Definisjoner Kvalme og oppkast i forbindelse med cytostatikabehandling Anatomi, fysiologi og patofysiologi Generelle kunnskaper Spesielle kunnskaper Årsaker til kvalme og oppkast Kvalme utløst av sykdom
5 INNHOLD 11 Kvalme utløst av cytostatikabehandling Kvalme utløst av strålebehandling Kvalme utløst av legemidler Behandling av kvalme Legemiddel, dosering og administrasjonsform Behandlingsregimer Ikke-medikamentell kvalmebehandling Evaluering av kvalmebehandling Sykepleie ved kvalme Ernæring ved kvalme Referanser Kapittel 11 Smerter og smertebehandling Ulf E. Kongsgaard Årsaker til kreftsmerter Vurderinger og diagnose Behandling Generelle prinsipper Trinn 1: Ikke-opioide analgetika Trinn 2: Opioider og kombinasjonspreparater Trinn 3: Opioider Adjuvans eller sekundære analgetika (ko-analgetika) Trinn 4: Avansert smertebehandling Flere kreftoverlevere betyr større utfordringer i smertelindringen Referanser Kapittel 12 Ernæring Asta Bye Mat et grunnleggende behov Ernæringens betydning for kreftsyke Kroppen trenger energi Når energiinntaket ikke dekker behovet Beregning av energibehov Vurdering av ernæringsstatus Vektanamnese Kostanamnese Biokjemiske målinger Screening av ernæringsmessig risiko Årsaker til ernæringsproblemer hos kreftsyke
6 12 INNHOLD Spiseproblemer som følge av sykdom eller behandling Kakeksi Endret metabolisme Endret appetittregulering Klassifisering av kakeksi Ernæringsbehandling Kostråd Kostråd ved dårlig matlyst Kostråd ved smaksforandringer Kostråd ved kvalme og oppkast Kostråd ved tygge- og svelgevansker Kostråd ved munntørrhet Kostråd ved diaré Kostråd ved obstipasjon Kostråd ved kakeksi Parenteral og enteral ernæring Endret kosthold og alternative kostregimer Referanser Kapittel 13 Omsorg for alvorlig syke og døende pasienter sorg og sorgarbeid Berit Sæteren Døden i et historisk perspektiv Døden i et kulturelt perspektiv Betydningen av ritualer ved pleie og stell av døde Å være alvorlig syk og leve i livets sluttfase Lindring av pasientens kroppslige, sjelelige og åndelige lidelse Kroppslige forhold Psykososiale forhold Omsorgsrammer rundt døden i institusjon eller hjemme Sorg og sorgarbeid Sorgteorier Sorgens kjennetegn Sorg og tap hos den alvorlig syke Sorg og tap hos pårørende Sorg og tap hos barn og ungdom Problemer i sorgarbeidet Veien videre for de etterlatte Referanser
7 INNHOLD 13 Kapittel 14 Pårørende Ellen Karine Grov Hvem er pårørende? Pårørendes situasjon i lys av pasientens sykdomsforløp Diagnosefasen og den kurative fasen Palliativ fase Pårørende i et generasjonsperspektiv Pårørendes rolle Pårørendes funksjon Kartlegging av pårørendes pleie- og omsorgssituasjon Strategier og tiltak for å støtte og hjelpe pårørende til kreftsyke Informasjon og støtte til barn og ungdom Oppfølging av pårørende helsepersonells mandat Referanser Kapittel 15 Etiske problemstillinger Liv Wergeland Sørbye Etisk teori Menneskesyn og etikk Fireprinsippsetikken Etikk og sykepleie i endring Den etiske prosessen Pasienthistorier Når pasienten har begrenset levetid Etiske dilemmaer Pasienten er informert om at han har kreft, men vil ikke fortelle det til sine nærmeste Pasienten ønsker fortsatt behandling, men behandlingen har ikke lenger mening og anbefales avsluttet Pasienten ber sykepleieren om hjelp til å avslutte livet Pasienten ønsker å trekke seg fra et palliativt behandlingsopplegg fordi bivirkningene oppleves som uutholdelige Kliniske etikk-komiteer og forskning Sykepleiere og supplerende behandling Etikk og forskning Referanser
8 14 INNHOLD Kapittel 16 Åndelig og eksistensiell omsorg Berit Sæteren Åndelig omsorg Mennesket som enheten kropp, sjel og ånd Ånd og liv Aspekter ved menneskets eksistens og åndelighet Selvbevissthet og refleksjon Evne til å strekke seg ut over seg selv Livssyn og religion Søken etter mening og sammenheng Tro, håp og kjærlighet Åndelig behov i betydningen å savne noe og ha en lengsel etter noe Nødvendige forutsetninger for å kunne utøve åndelig omsorg Hvordan kan åndelig omsorg utøves i praksis? Evne til å se og la seg berøre Evne til å lytte Mot til å samtale Mot til å handle Mot til å være nær Referanser Kapittel 17 Kreftsjukepleie i heimen Ingrid Lotsberg Norås Rammer for helse- og omsorgstenesta i kommunane Organiseringa av helse- og omsorgstenesta i kommunane Forhold som gjeld kreftpasientar spesielt Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta i kommunen og spesialisthelsetenesta Nettverksmøte Mobilt palliativt team Å skape tryggleik for pasient og pårørande Legemiddelhandtering Søknad om stønader og hjelpemiddel Pasienten sin heim som arbeidsplass mellom privatliv og helseteneste Nabo og profesjonell hjelpar Å kjenne seg trygg heime Fastlegen som støtte Avklare og tryggje heimesituasjonen Kreftsjukepleiaren sitt funksjons- og ansvarsområde i heimetenesta
9 INNHOLD 15 Indirekte pasientretta funksjonar Direkte pasientretta funksjonar Oppfølging av pasientar i heimen Å bere børene for kvarandre den spesielle situasjonen til pårørande Å skape gode alliansar med pårørande Omsorg for døyande pasientar i heimen Den åndelege dimensjonen Etiske problemstillingar ved slutten av livet Akutte situasjonar i heimesjukepleia Når døden nærmar seg Referansar Del 2 Forebygging kreftbehandling rehabilitering Kapittel 18 Forebygging av kreft Tore Kr. Schjølberg Kreftforekomst Risikofaktorer Forebygging av kreft på ulike nivåer Forebyggende strategier Miljøtiltak Tidlig diagnose Helseopplysning og atferdspåvirkning Referanser Kapittel 19 Generell onkologi Esten S. Nakken Kreftepidemiologi Kreftforekomst Kreftregisteret Trender i kreftforekomsten Kreftutvikling Arvestoff Celledeling Hva kjennetegner en kreftsvulst? Årsaker til kreft hos mennesker Miljøfaktorer Arvelige faktorer
10 16 INNHOLD Fra mistanke til diagnose Bildedannende diagnostikk Blodprøver, inkludert tumormarkører Histologisk undersøkelse Tilleggsanalyser Grupperinger av kreftsvulster Masseundersøkelser for kreft Klassifikasjon TNM-klassifikasjon ICD International Classification of Diseases Referanser Kapittel 20 Arvelig kreft Lovise Olaug Mæhle Hva kjennetegner arvelig kreft? Tumorsuppressorgener og normalvariasjon i gener Hovedgrupper av arvelig kreft Arvelig brystkreft og eggstokkreft Arvelig tarmkreft Arvelig føflekkreft Hva er hensikten med å avdekke risiko for arvelig kreft? Genetisk veiledning og genetiske undersøkelser Strategi for å avdekke arvelig årsak til kreft og arvelig risiko for kreft Referanser Kapittel 21 Kirurgisk behandling Esten S. Nakken Diagnostiske prosedyrer Preoperativ vurdering Tverrfaglig møte Kirurgisk reseksjon Marginstørrelser Kikkhullskirurgi Lymfeknutedisseksjon Metastasekirurgi Palliativ kirurgi Referanser
11 INNHOLD 17 Kapittel 22 Kjemoterapi Esten S. Nakken Kjemoterapiens historie Kliniske studier innføring av nye legemidler Hva er målet med behandlingen? Kjemoterapi med kurativt mål Kjemoterapi som adjuvant behandling Kjemoterapi som palliativ behandling Administrering av cytostatika Virkningsmekanismer og bivirkninger Tradisjonelle cytostatika Alkylerende cytostatika Antimetabolitter Antibiotika med antitumoreffekt Plantealkaloider Målrettet terapi Antistoffer Tyrosinkinasehemmere Hormonbehandling Immunterapi Et etisk dilemma Behandling basert på stamceller Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte Allogen stamcelletransplantasjon Referanser Kapittel 23 Strålebehandling Vidar Jetne Grunnlaget i strålingsfysikken Stråling Radioaktivitet Vekselverknad mellom stråling og kroppen Grunnlaget i strålebiologien Strålingseffektane DNA-molekylet Celleoverleving Reparasjon av subletale skadar Fraksjonering Dosehastigheit
12 18 INNHOLD Celledeling tilvekst av celler Tidspunktet då strålingseffektane viser seg Dose respons-kurver Strålebehandling Utstyr for ekstern strålebehandling Strålebehandlingsprosessen ekstern strålebehandling Dosering og fraksjonering Brakyterapi Rebehandling med stråling Pasienten under strålebehandling Aktørane i prosessen Strålevern Framtidsutsikter Referansar Kapittel 24 Alternativ behandling Vinjar Magne Fønnebø og Anita Salamonsen Kreftpasienter søker alternativer Hva er alternativ behandling? Årsaker til bruk av alternativ behandling Virker alternativ behandling mot kreft? Er det risiko forbundet med alternativ behandling? Kan alternative behandlingsformer påvirke effekten av konvensjonell kreftbehandling? Hva koster det å få alternativ behandling? Er alternative behandlere godkjent av noen? Kan pasienten klage hvis noe går galt? Hvilke utfordringer står pasienter overfor? Press fra familie og venner Kommunikasjon om alternativ behandling Informasjonskilder for sykepleieren Referanser Kapittel 25 Rehabilitering og kreft Sævar Berg Gudbergsson Rehabilitering i kreftomsorgen kort historikk Kreft og rehabiliteringsprosessen Flerfaglig eller tverrfaglig samarbeid i rehabiliteringsprosessen Innholdet i samarbeidet
13 INNHOLD 19 Arbeidsprosessen Å delta i arbeid etter kreftbehandling Referanser Kapittel 26 Pasient- og pårørendeopplæring i kreftomsorgen Kjersti Tveten Hvorfor pasient- og pårørendeopplæring? Hva er pasient- og pårørendeopplæring? Hvordan kan kreftsykepleiere utføre pasient- og pårørendeopplæring? Metoder og oppbygging av opplæringstilbud Pasient og pårørendeopplæring tilbud og arenaer Lærings- og mestringstjenester Brukermedvirkning og likepersonstjeneste Pusterom og Vardesenter Referanser Del 3 Spesiell onkologi og kreftsykepleie Kapittel 27 Brystkreft Inger Thune Mammografiscreening Symptomer og diagnose Behandling Neoadjuvant behandling Kirurgi Adjuvant behandling Bivirkninger av adjuvant behandling Behandling av brystkreft med fjernspredning Prognose Referanser Kapittel 28 Sykepleieutfordringer ved brystkreft Inger Schou Bredal Den preoperative fasen Handling Valg av operasjonsmetode Handling Aksilledisseksjon og ansamling av sårvæske
14 20 INNHOLD Handling Lymfødem Handling Bivirkninger ved adjuvant behandling Handling Selvbilde og seksualitet Handling Sosiale relasjoner Handling Fjernmetastaser og lokalavansert brystkreft Handling Referanser Kapittel 29 Lungekreft Odd Terje Brustugun Symptomer og diagnose Utredning Bildeundersøkelser Lungemedisinske undersøkelser Patologi Tverrfaglig møte Behandling Kirurgi Strålebehandling Medisinsk kreftbehandling Målrettet behandling Immunterapi Oppfølging og prognose Referanser Kapittel 30 Sykepleieutfordringer ved lungekreft Anne Svensson Mathiesen Utredningsfasen Handling Krevende behandling Handling Dårlig prognose Handling Hoste og ekspektorat
15 INNHOLD 21 Handling Dyspné Handling Skam og skyldfølelse Handling Referanser Kapittel 31 Kreft i fordøyelsesorganene Stein Gunnar Larsen Kreft i spiserøret (cancer øsofagi) Symptomer og diagnose Behandling og prognose Kreft i magesekken (cancer ventriculi) Symptomer og diagnose Behandling og prognose Kreft i tolvfingertarmen eller tynntarmen (cancer duodeni eller jejuni) Kreft i tykktarmen (cancer coli) Symptomer og diagnose Behandling og prognose Kreft i endetarmen (cancer recti) Symptomer og diagnose Behandling og prognose Metastaser fra tykktarms- og endetarmskreft Kreft ved endetarmsåpningen (cancer ani) Symptomer, diagnose, behandling og prognose Kreft i leveren og i galleveiene (hepatocellulært karsinom og kolangiokarsinom) Symptomer, diagnose, behandling og prognose Kreft i bukspyttkjertelen (cancer pancreatis) Symptomer og diagnose Behandling og prognose Nevroendokrine svulster Symptomer, diagnose, behandling og prognose Referanser Kapittel 32 Sykepleieutfordringer ved kreft i fordøyelsesorganene Marthe Bråthen Ernæring Handling
16 22 INNHOLD Diaré Handling Obstipasjon Handling Obstruksjon i spiserør og tarm Handling Stomi Handling Referanser Kapittel 33 Kreft i øre-, nese- og halsregionen Cecilie Delphin Amdal og Kristin Bjordal Forekomst Årsaker Symptomer Diagnose Klassifisering og stadieinndeling av svulsten Histologiske undergrupper Behandling Diskusjon i multidisiplinært team Kirurgi Strålebehandling Kjemoterapi Prognose Referanser Kapittel 34 Sykepleieutfordringer ved kreft i øre-, nese- og halsregionen Målfrid Almelid Siggerud Pasienter i strålebehandling Handling Mukositt Handling Livskvalitet Handling Dysfagi Handling Endret utseende Handling Depressive symptomer
17 INNHOLD 23 Handling Referanser Kapittel 35 Kreft i mannlige kjønnsorganer Arne Stenrud Berg Prostatakreft (cancer prostatae) Symptomer og diagnose Behandling Prognose Testikkelkreft (cancer testis) Symptomer og diagnose Behandling Prognose Kreft på penis (cancer penis) Symptomer og diagnose Behandling Prognose Referanser Kapittel 36 Sykepleieutfordringer ved kreft i mannlige kjønnsorganer Randi Gjessing Informasjon Handling Inkontinens Handling Seksualitet og selvbilde Handling Rehabilitering Handling Referanser Kapittel 37 Kreft i kvinnelige kjønnsorganer Gunnar Kristensen Kreft i eggstokkene, egglederne eller bukhinnen Maligne epiteliale svulster Symptomer og diagnose Behandling og prognose Borderline-tumorer Ikke-epiteliale tumorer
18 24 INNHOLD Livmorhalskreft (cancer cervicis uteri) Symptomer og diagnose Behandling Bivirkninger etter behandling for cervixcancer Prognose Kreft i skjeden (cancer vaginae) Symptomer og diagnose Behandling og prognose Kreft i ytre kjønnsorganer (cancer vulvae) Symptomer og diagnose Behandling og prognose Kreft i endometriet (cancer endometrii) Symptomer og diagnose Behandling og prognose Trofoblasttumorer Symptomer og diagnose Behandling og prognose Referanser Kapittel 38 Sykepleieutfordringer ved kreft i kvinnelige kjønnsorganer Anne Mette Lindhjem Jacobsen Fysiske problemer Handling Selvbilde og seksualitet Handling Privathet, bluferdighet og skam Handling Rehabilitering Handling Referanser Kapittel 39 Kreft i urinveiene Espen Kvan Kreft i urinblæren (cancer vesicae) Symptomer og diagnose Behandling Prognose Kreft i nyrer (cancer renis) Symptomer og diagnose
19 INNHOLD 25 Behandling Prognose Kreft i nyrebekken (cancer pelvis) og urinleder (cancer ureteres) Symptomer og diagnose Behandling Prognose Referanser Kapittel 40 Sykepleieutfordringer ved kreft i urinveiene Karin Hammer Informasjon Handling Urostomi og blæresubstitutt Handling BCG-instillasjon Handling Seksualitet og selvbilde Handling Referanser Kapittel 41 Kreft i lymfatisk vev Arne Kolstad Lymfomer Hodgkin lymfom Symptomer og diagnose Behandling og prognose Non-Hodgkin lymfom Symptomer og diagnose Behandling av indolente non-hodgkin-lymfomer Behandling av aggressive non-hodgkin-lymfomer Prognose Senskader Referanser Kapittel 42 Leukemier og myelomatose Geir E. Tjønnfjord Akutte leukemier Diagnose Behandling og prognose
20 26 INNHOLD Kronisk myelogen leukemi Symptomer og diagnose Behandling og prognose Kronisk lymfatisk leukemi Symptomer og diagnose Behandling og prognose Myelomatose Symptomer og diagnose Behandling Referanser Kapittel 43 Sykepleieutfordringer ved kreft i bloddannende organer og lymfatisk vev Hilde Beate Vik Endret livssituasjon og psykososial støtte til pasient og pårørende Handling Pasient i isolat infeksjonsfare og beskyttende isolasjon Handling Smerter Handling Transplantat-mot-vert-sykdom Handling Rehabilitering Handling Referanser Kapittel 44 Kreft i støtte- og bindevev Øyvind Sverre Bruland Sarkomer Bløtdelssarkomer Behandling Beinsarkomer Osteosarkom Kondrosarkom Ewings sarkom Referanser
21 INNHOLD 27 Kapittel 45 Sykepleieutfordringer ved kreft i støtte- og bindevev Charlott Maria Våde Informasjon Handling Reaksjoner på diagnosen og konsekvenser av behandlingen Handling Referanser Kapittel 46 Kreft i sentralnervesystemet Petter Brandal Generelt om svulster i sentralnervesystemet Klassifikasjon Symptomer og diagnose Behandling Behandlingsrelaterte bivirkninger Oppfølging og rehabilitering Prognose Hovedgrupper av hjernesvulster Høygradige gliomer Lavgradige diffuse gliomer (grad II) Meningeomer Hypofyseadenomer Vestibulære schwannomer (VS) Primære CNS-lymfomer (PCNSL) Andre mer sjeldne svulsttyper og spinale svulster Metastaser til hjernen og columna Referanser Kapittel 47 Sykepleieutfordringer ved kreft i sentralnervesystemet Charlotta Stenhaug Tap av fysiske funksjoner Handling Tap av nevropsykologiske funksjoner Handling Hodepine, kvalme og oppkast Handling Strålebehandlingens bivirkninger Handling
22 28 INNHOLD Epileptiske anfall Handling Bivirkninger av glukokortikoider Handling Referanser Kapittel 48 Hudkreft (cancer cutis) Åse Bratland Malignt melanom Symptomer og diagnose Behandling Prognose Non-melanom hudkreft Symptomer og diagnose Behandling Prognose Referanser Kapittel 49 Akuttmedisinske tilstander hos kreftpasienter Øyvind Sverre Bruland Hematologiske tilstander Febril nøytropeni Metabolske tilstander Hyperkalsemi Tumorlysesyndrom Strukturelle tilstander Medullakompresjon Vena cava superior-syndrom Malign perikardvæske Referanser Kapittel 50 Sykepleieutfordringer ved akuttilstander hos kreftpasienter Laila Kathleen Johansen Hematologiske tilstander Utfordringer hos pasienter med febril nøytropeni Handling Metabolske tilstander Utfordringer hos pasienter med tumorlysesyndrom Handling
23 INNHOLD 29 Strukturelle tilstander Utfordringer hos pasienter med medullakompresjon Handling Utfordringer hos pasienter med vena vava superior-syndrom Handling Referanser Kapittel 51 Kreft hos barn Bernward Zeller Generelt Behandling av barnekreft Betydningen av informasjon Behandlingsresultatene for barnekreft Seneffekter Leukemi Symptomer og diagnose Akutt lymfatisk leukemi Akutt myelogen leukemi Kronisk myelogen leukemi Kreft i sentralnervesystemet (CNS-tumorer) Symptomer og diagnose Behandling Seneffekter Prognose Maligne lymfomer Hodgkin lymfom Non-Hodgkin lymfom Histiocytoser Langerhanscellehistiocytose Hemofagocytisk lymfohistiocytose Nevroblastom Symptomer og diagnose Behandling Wilms tumor (nefroblastom) Symptomer og diagnose Behandling Skjelettumorer Rhabdomyosarkom Symptomer og diagnose
24 30 INNHOLD Behandling og prognose Leversvulster Diagnose Behandling og prognose Retinoblastom Behandling og prognose Referanser Kapittel 52 Sykepleieutfordringer ved kreft hos barn Steinunn Einarsdóttir Egeland Barns utvikling Barn fra 1 1/2 til 3 år Barn fra 3 1/2 til 5 år Barn fra 6 til 12 år Ungdomsårene Barns behov ved sykehusinnleggelse Barns behov for å mestre utfordrende og smertefulle prosedyrer ved undersøkelser og behandling Sykepleieutfordringer ved bivirkninger av cytostatika og strålebehandling hos barn Nedsatt immunforsvar med fare for infeksjon og konsekvenser for barnets sosiale liv Sykepleieutfordringer ved kirurgi hos barn med kreft Sykepleieutfordringer ved strålebehandling hos barn Et etisk dilemma Sykepleieutfordringer ved stamcelletransplantasjon hos barn Tilrettelegging av informasjon til foreldre og barn i krise Søsken til barn med kreft Sykepleie til døende barn Livets sluttfase hjemme eller i sykehus? Barns tanker om døden Sykepleierens oppgaver i barnets siste levetid Referanser Om forfatterne Redaktørene Øvrige bidragsytere Stikkord
Innhold. Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen. Forord... 17. 1 Kreftsykepleie... 21. 2 Forebygging av kreft... 35. 3 Livskvalitet...
Innhold Forord... 17 Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen 1 Kreftsykepleie... 21 Klinisk sykepleie som spesiale... 21 Kreftpasienters utfordringer i ulike faser av sykdomsforløpet... 22 Kompetanseutvikling
Detaljer4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:
Detaljer4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert
DetaljerPasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter
Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter Torstein Rønningen Fagavdelingen Innhold Standardiserte pasientforløp Sykehusinterne standardiserte pasientforløp HF-interne standardiserte pasientforløp Regionale
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON
ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles
DetaljerDitt medmenneske er her
Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med
DetaljerOm statistikken. Indikatorer for organspesifikke pakkeforløp. Beskrivelse av sentrale indikatorer for Pakkeforløp for kreft,
Om statistikken Pakkeforløp er standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. En viktig
DetaljerSENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena
SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge
TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger
DetaljerPakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene
Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene Trygve Kongshavn Fastlege Avd sjef Praksiskonsulentordningen (PKO) i vestre Viken Målsetning: Trygghet
DetaljerKreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015
Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende
DetaljerLast ned Kreftsykepleie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kreftsykepleie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kreftsykepleie Last ned ISBN: 9788202493103 Antall sider: 808 Format: PDF Filstørrelse:22.47 Mb Boken beskriver kreftsykepleie i lys av diagnose, behandling og utfordringer pasienter og pårørende
DetaljerLast ned Kreftsykepleie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kreftsykepleie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kreftsykepleie Last ned ISBN: 9788202493103 Antall sider: 808 Format: PDF Filstørrelse: 28.74 Mb Boken beskriver kreftsykepleie i lys av diagnose, behandling og utfordringer pasienter og pårørende
DetaljerLangversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft
Kodeveileder Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør
DetaljerAnne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14
Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14 Kreftforekomst øker med økende alder 14-26 % av alle sykehjemsbeboere har kreft. Underdiagnostisert? Kreftpasienter
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft Nye pakkeforløp og noen erfaringer Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet 22. september 2015 Pakkeforløpene er en logistikkreform Ikke nye retningslinjer for diagnostikk,
Detaljer4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerForløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerVedlegg C Beskrivelse av kreft og kreftforløpet til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp»
Vedlegg C Beskrivelse av kreft og kreftforløpet til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp» Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1 Kreft... 3 1.1. Hva er kreft... 3 1.2.
DetaljerKreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon
Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier
DetaljerVelkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF
Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015 Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Forløpskoordinatorrollen er viktig Sommerferie avvikling
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerErnæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.
Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt
DetaljerPakkeforløp for kreft Status Kjell Magne Tveit, PMU 2016
Pakkeforløp for kreft Status 2016 Kjell Magne Tveit, PMU 2016 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser med ukjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar 2015: Implementering av pakkeforløp
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Anne Hafstad, prosjektdirektør 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser uten kjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft Status nasjonalt og erfaringer på tvers av regionene Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet 28. oktober 2015 Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerKOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde
KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper, ferdigheter
DetaljerHelgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten
Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset
DetaljerSmerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010
Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:
DetaljerDagens kreftbehandling
Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,
DetaljerInnhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15
Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...
DetaljerKreftsykepleie - videreutdanning
Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerInnhold. Forord... 17. Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19
Innhold Forord... 17 Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19 Vanlige utfordringer... 23 Usikkerhet og venting... 23 Forstyrrelser av dagliglivet... 23 Reduksjon av selvet... 24 Å finne mening i
DetaljerKODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft
KODEVEILEDER Pakkeforløp for organspesifikk kreft Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1,
DetaljerInnhold. Forord Del I medisinske forhold... 13
Innhold Forord... 11 Del I medisinske forhold... 13 1 Generelt om kreft... 15 Hva er kreft?... 15 Diagnostikk... 17 Behandling... 17 Oppfølging... 20 Effekt av behandlingen... 20 Bivirkninger/seneffekter...
DetaljerPakkeforløp hjerneslag. Cesilie Aasen og Liv Hege Kateraas Helsedirektoratet Rehabiliteringskonferansen Lillestrøm juni 2017
Pakkeforløp hjerneslag Cesilie Aasen og Liv Hege Kateraas Helsedirektoratet Rehabiliteringskonferansen Lillestrøm juni 2017 Helsemyndighetens fokus og arbeide på feltet Revisjon av Nasjonal retningslinje
DetaljerEpidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging
Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren
DetaljerKREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør
KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
DetaljerArvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...
DetaljerKurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog
Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling
DetaljerGenerelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter
Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerRehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen
: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen
DetaljerLivet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.
Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling
DetaljerPensumlitteratur. Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. Sak nr. Vedtatt av, Dato
Pensumlitteratur Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Sak nr. Vedtatt av, Dato 4 PENSUMLITTERATUR Modul 1 Kurs 1 Barrett, E. A. M. What is nursing science? Nursing Science Quarterly,
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
Detaljer«Stråler og gift på godt og vondt»
«Stråler og gift på godt og vondt» Emnekurs i palliasjon Birthe Lie Hauge Klinikk for blod- og kreftsykdommer Mobilt palliativt team SUS Onkologisk behandling Radikal Adjuvant Palliativ Radikal onkologisk
DetaljerGeir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer
Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerFLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012
8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerAnalyser innen ventetid BUP og pakkeforløp kreft. Vedlegg styresak
Analyser innen ventetid BUP og pakkeforløp kreft Vedlegg styresak 76-2018 Ventetid BUP Ventetid for pasienter med helsehjelpen påstartet Ventetid avviklede BUP HSØ 2016 2017 2018 Akershus universitetssykehus
DetaljerKreft i Norge Fremleggelse 29. oktober 2018
Kreft i Norge 2017 Fremleggelse 29. oktober 2018 Kreft i Norge 2017 hovedtrekk Giske Ursin Direktør, Kreftregisteret 29. okt 2018 Kreftregistrering Patologirapporter Klinisk informasjon Dødsårsaker Norsk
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerSeneffekter og kreftrehabilitering
Seneffekter og kreftrehabilitering Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHLklinikkene Røros Dialogmøte Steinkjer 19.09.2017 Seneffekter-definisjon En seneffekt er et helseproblem som starter under kreftbehandlingen
DetaljerUtredning av solide svulster hos barn. Erling Moe 14.03.2013
Utredning av solide svulster hos barn Erling Moe 14.03.2013 organisering Diagnostikk regionalisert Barnkreftenheter ved universitetsykehus Behandling Internasjonale protokoller (krav/central review) Sentralisering
DetaljerONKOLOGI (ONC) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte ONKOLOGI (ONC) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon
DetaljerNasjonale føringer for kreftrehabilitering
Hva er oppnådd? Hvor går veien videre? Nasjonale føringer for kreftrehabilitering Kirsti Bjune Fagdirektør Sunnaas sykehus HF 27.April 2017 Sunnaas sykehus HF November 2013 Et reddet liv skal også leves
DetaljerSeneffekter etter kreft
Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerKODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer
Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10
DetaljerErnæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
DetaljerNasjonalt kvalitetsregister for. barnekreft. Årsrapport 2014
Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 Kreftregisteret FORORD Denne rapporten representerer et samarbeid mellom Kreftregisteret og representanter fra de kliniske fagmiljøene.
DetaljerPakkeforløp helsesekr Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15
Pakkeforløp helsesekr Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold
DetaljerSYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling
SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling 26.04.18 Liv Elin Bruem Symptomer på tumor cerebri hodepine kvalme og oppkast svimmelhet
Detaljer4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse
4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerPalliativ Plan - å være to skritt foran..
Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerFellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret
Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre
DetaljerFastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
DetaljerRoller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag
Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerSykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet
Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerPalliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke
Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Helse Bergen / Sunniva Senter fredag, 27. mai 2016 1 fredag, 27. mai 2016 2 fredag, 27. mai 2016 3
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
Detaljer23.10.2012. Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser
23.10.2012 Oversikt 1. Samle informasjon 1. Pasient-status 2. Symptomer 3. Spontant ernærings og væskeinntak 2. Ernæringsbehandling: 1. Indikasjoner 2. Når avslutte? 3. Væskebehandling: Praktiske avveininger
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerHva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen
Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerDen største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN
Den største lidelsen av alle menneskelige lidelser, er barn som lider FAGDAG I SMERTEBEHANDLING I BARNEPALLIASJON NORDRE AASEN 07.06.16 Tradisjonelt har barns smerte ofte vært undervurdert, spesielt smerte
DetaljerBETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER
BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
Detaljer