Innhold. Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen. Forord Kreftsykepleie Forebygging av kreft Livskvalitet...
|
|
- Esther Davidsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innhold Forord Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen 1 Kreftsykepleie Klinisk sykepleie som spesiale Kreftpasienters utfordringer i ulike faser av sykdomsforløpet Kompetanseutvikling i kreftsykepleie Kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Implementering av kreftsykepleierens kompetanse i klinisk praksis Referanser Forebygging av kreft Kreftforekomst Risikofaktorer Forebygging av kreft på ulike nivåer Forebyggende strategier Referanser Livskvalitet Helserelatert livskvalitet Hvordan kan vi definere livskvalitet? Livskvalitetsbegrepet sett i sammenheng med andre begreper Måling av livskvalitet Anvendelse av livskvalitetsmål i klinisk praksis Hvordan kan livskvalitetsmål benyttes i sykepleiepraksis? Barrierer for bruk av livskvalitetsmål i klinisk praksis Referanser Innhold 5
2 4 Håp hos mennesker med kreft Definisjoner av håp Håp beskrevet av sykepleiere Kjennetegn på håp Kartlegging av håp Håp hos mennesker med kreft Intervensjoner som kan styrke håp Referanser Krise og mestring Teorier om krise og sorg Stress og mestring Sykepleieintervensjon i et støtte- og mestringsperspektiv Referanser Kommunikasjon Noen betraktninger om kommunikasjon Tekst og kontekst i kommunikasjon Symmetriske og asymmetriske relasjoner Kommunikasjonsområder som har særlig relevans for kreftpasienter Kommunikasjonsområder som engasjerer sykepleiere Undervisning og veiledning av kreftpasienter Formidling av dårlige nyheter til kreftpasienter Sykepleie og kommunikative ferdigheter Referanser Seksualitet Hva er seksualitet? Pasientens problemer knyttet til sykdom og behandling Sykepleierens rolle i seksuell veiledning Referanser Endret kroppsbilde Normalt kroppsbilde Endret kroppsbilde Endret kroppsbilde forårsaket av kreft og behandling Å leve med endret kroppsbilde Omsorg for personer med endret kroppsbilde Referanser Lymfødem forebygging og behandling Lymfesystemets anatomi og fysiologi Lymfødem Forebygging av lymfødem Lymfødembehandling Referanser Innhold
3 10 Sykepleieutfordringer ved strålebehandling Innledning Forberedelse til strålebehandling Reaksjoner på strålebehandling Referanser Sykepleieutfordringer ved kjemoterapi Informasjonsoppgaver Kvalme og oppkast Håravfall (alopesi) Slimhinneproblemer og munnsårhet Beinmargsdepresjon (aplasi) Diaré og obstipasjon Forebygging av tumorlyse Seksualitet/gonadefunksjon Fatigue Psykiske reaksjoner Klinisk utprøving av nye legemidler Administrering og håndtering av cytostatika Tiltak ved ekstravasal infusjon av cytostatika Referanser Fatigue Hva er fatigue? Hvor vanlig er fatigue? Hva er årsakene til fatigue? Hvordan kan en kartlegge fatigue? Hva kan sykepleieren gjøre for å forbedre pasientens opplevelse av fatigue? Referanser Kvalme og kvalmebehandling Definisjon Anatomi og fysiologi Årsaker til kvalme og oppkast Behandling av kvalme Referanser Smerte og smertebehandling Smertens anatomi og fysiologi Smertetyper Noen årsaker til smerte Kartlegging av smerte Behandlingsstrategier Medikamentell smertebehandling Ikke-medikamentell smertebehandling Innhold 7
4 Referanser Ernæring Mat et grunnleggende behov Ernæringens betydning for kreftsyke Kroppen trenger energi Vurdering av ernæringsstatus Årsaker til ernæringsproblemer hos kreftsyke Ernæringsbehandling Kostråd Parenteral og enteral ernæring Komplementær og alternativ medisin og ernæring Referanser Omsorg for døende pasienter Døden i et samfunnsmessig perspektiv Den døendes behov, reaksjoner og utfordringer Omsorgsrammer Etiske utfordringer i livets sluttfase Referanser Sorg og sorgarbeid Ulike sorgteorier Sorgens kjennetegn Sorgens forløp Forhold som påvirker sorgprosessen Sykepleierens rolle i sorgarbeidet Referanser Pårørende Hvem er pårørende? Pårørendes situasjon i lys av pasientens sykdomsforløp Pårørendes rolle Pårørendes funksjon Kartlegging av pårørendes pleie- og omsorgssituasjon Strategier og tiltak for å støtte og hjelpe pårørende til kreftsyke Referanser Etiske problemstillinger Etisk teori Etikk og sykepleie i endring Den etiske prosessen Pasienthistorier Etiske dilemmaer Kliniske etikk-komiteer og forskning Sykepleiere og supplerende behandling Innhold
5 Etikk og forskning Referanser Åndelig og eksistensiell omsorg Åndelig omsorg Menneskets åndelige dimensjon Nødvendige forutsetninger for å kunne utøve åndelig omsorg Hvordan kan åndelig omsorg utøves i praksis? Referanser Rehabilitering av pasienter med kreft Rehabilitering Flerfaglig eller tverrfaglig samarbeid i rehabiliteringsprosessen? Rehabilitering av kreftpasienter Referanser Kreftsjukepleie i heimen Rammer for kommunehelsetenesta Organiseringa av kommunehelsetenesta Samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetenesta Pasienten sin heim som arbeidsplass mellom privatliv og helseteneste Kreftsjukepleiaren sitt funksjons- og ansvarsområde i heimetenesta Å bere børene for kvarandre den spesielle situasjonen til pårørande Omsorg for døyande pasientar i heimen Akutte situasjonar i heimesjukepleia Når døden nærmar seg Avslutning Referansar Kreft og supplerende behandling Bruk av komplementær og alternativ medisin Bruk av urter hos kreftpasienter Dietter og kosttilskudd Andre behandlingsformer Negative effekter og bivirkninger av komplementær og alternativ medisin Livskvalitet hos pasienter som velger komplementær og alternativ medisin Grønne paviljonger i sykehus Holdninger blant helsepersonell ved kreftavdelinger Referanser Del 2 Onkologi, genetikk og strålebehandling 24 Generell onkologi Kreftepidemiologi Årsaker til kreft Innhold 9
6 Klassifikasjon Diagnostikk Når kreftdiagnosen er sannsynlig eller påvist Behandlingsprinsipper Kreftbehandling Referanser Arveleg kreft og genetisk rettleiing Innleiing Kvifor er arveleg kreft viktig? Vanlege kreftformer og arv Gen og gentesting Arvelege syndrom med brystkreft Arvelege syndrom med tarmkreft Genetisk rettleiing Psykiske sider ved arveleg kreft og gentesting Referansar Strålebehandling Grunnlaget i strålingsfysikken Grunnlaget i strålebiologien Strålebehandling Pasienten under strålebehandling Aktørane i prosessen Framtidsutsikter Strålevern Referansar Del 3 Spesiell onkologi og kreftsykepleie 27 Brystkreft Forekomst Årsak Mammografiscreening Symptomer Utredning og diagnose Behandling Behandling av brystkreft med fjernspredning Prognose Referanser Sykepleieutfordringer ved brystkreft Valg av operasjonsmetode Tap av brystet Innhold
7 Cytostatika og strålebehandling Lymfødem Familien Tverrsnittslesjon Referanser Lungekreft Forekomst Årsaker Diagnose Symptomer Inndeling Behandling Prognose Referanser Sykepleieutfordringer ved lungekreft Utredningsfasen Tøff behandling og dårlig prognose Dyspné Skam og skyldfølelse Psykiske reaksjoner og sosiale faktorer Referanser Kreft i fordøyelsesorganene Innledning Kreft i spiserøret (cancer øsofagi) Kreft i magesekken (cancer ventriculi) Kreft i tynntarmen (cancer jejuni) Kreft i tykktarmen (cancer coli) Kreft i endetarmen (cancer recti) Kreft ved endetarmsåpningen (cancer ani) Kreft i leveren og i galleveiene (hepatocellulært karsinom og kolangiokarsinom) Kreft i bukspyttkjertelen (cancer pancreatis) Nevroendokrine svulster Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i fordøyelsesorganene Eliminasjon Stomi Ernæring Hudreaksjoner ved strålebehandling Endret selvbilde og seksualitet Referanser Innhold 11
8 33 Kreft i øre-, nese- og halsregionen Forekomst Årsaker Symptomer Diagnose Klassifisering og stadieinndeling av svulsten Behandling Prognose Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i øre-, nese- og halsregionen Ernæringsproblemer Motivasjon for strålebehandling Plager ved trakeostomi Poliklinisk behandling Forandret utseende Angst og depresjon Språk og kommunikasjon Referanser Kreft i mannlige kjønnsorganer Kreft i blærehalskjertelen (cancer prostatae) Kreft i penis (cancer penis) Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i mannlige kjønnsorganer Informasjon Seksualitet Inkontinens Selvbilde Referanser Kreft i kvinnelige kjønnsorganer Kreft i eggstokkene (cancer ovarii) Maligne epiteliale svulster Kreft i egglederne (cancer tubae) Livmorhalskreft (cancer cervicis uteri) Kreft i skjeden (cancer vaginae) Kreft i ytre kjønnsorganer (cancer vulvae) Kreft i endometriet (cancer endometrii) Trofoblasttumorer Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i kvinnelige kjønnsorganer Fysiske problemer Innhold
9 Selvbilde og seksualitet Privathet, bluferdighet og skam Rehabilitering Referanser Kreft i urinveiene Kreft i urinblæren (cancer vesicae) Kreft i nyrer (cancer renis) Kreft i nyrebekken (cancer pelvis) og urinleder (cancer ureteres) Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i urinveiene Informasjon Urostomi og blæresubstitutt BCG-instillasjon Seksualitet og selvbilde Referanser Kreft i bloddannende organer og lymfatisk vev Lymfomer Hodgkins lymfom Non-Hodgkins lymfom Referanser Leukemier og myelomatose Generelt om leukemier Akutte leukemier Akutt myelogen leukemi Akutt lymfoblastisk leukemi Kronisk myelogen leukemi Kronisk lymfatisk leukemi Myelomatose Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i bloddannende organer og lymfatisk vev. 592 Endret livssituasjon og psykososial støtte til pasient og pårørende Pasient i isolat infeksjonsfare og beskyttende isolasjon Smerte Transplantat-mot-vert-sykdom Rehabilitering Referanser Hudkreft Malignt melanom Non-melanom hudkreft Innhold 13
10 Basalcellekarsinom (basaliom, ulcus rodens) Plateepitelkarsinom Kutant malignt lymfom Kutant T-cellelymfom Kutant B-cellelymfom Referanser Sykepleieutfordringer ved hudkreft Informasjon til pasienter med malignt melanom Symptomlindring ved malignt melanom Sår i huden hos pasienter med malignt melanom Fotodynamisk terapi (PDT) til pasienter med non-melanom hudkreft Referanser Kreft i støtte- og bindevev Sarkomer Bløtdelssarkom Beinsarkomer Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i støtte- og bindevev Informasjon Reaksjoner på diagnosen og konsekvenser av behandlingen Referanser Kreft i sentralnervesystemet Generelt Svulster i sentralnervesystemet hos voksne Nevroepiteliale svulster Svulster i hjernens hinner Svulster i sellaregionen Enkelte sjeldnere svulstformer Spinale svulster Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i sentralnervesystemet Innledning Synsforstyrrelser Hodepine, kvalme og oppkast Epileptiske anfall Nedsatt fysisk funksjon Endret personlighet Hukommelses- og konsentrasjonsproblemer Ulemper ved behandling med deksametason Referanser Innhold
11 50 Akuttilstander hos kreftpasienter Hematologiske tilstander Metabolske tilstander Strukturelle tilstander Referanser Sykepleieutfordringer ved akuttilstander hos kreftpasienter Utfordringer hos pasienter med vena cava superior-syndrom Utfordringer hos pasienter med medullakompresjon Referanser Kreft hos barn Generelt Leukemi Kreft i sentralnervesystemet (CNS-tumorer) Maligne lymfomer Nevroblastom Wilms tumor (nefroblastom) Skjelettumorer Rhabdomyosarkom Leversvulster Retinoblastom Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft hos barn Innledning Barns utvikling Barns behov ved sykehusinnleggelse Barns behov for å mestre utfordrende og smertefulle prosedyrer ved undersøkelser og behandling Sykepleieutfordringer ved bivirkninger av cytostatika og strålebehandling hos barn Sykepleieutfordringer ved operasjon av barn med kreft Sykepleieutfordringer ved strålebehandling hos barn Sykepleieutfordringer ved stamcelletransplantasjon hos barn Tilrettelegging av informasjon til foreldre og barn i krise Søsken til barn med kreft Sykepleie til døende barn Referanser Om forfatterne Stikkord
Innhold. Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen... 31
Innhold Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen... 31 Kapittel 1 Kreftsykepleie... 33 Anne Marie Reitan Klinisk sykepleie som spesiale... 34 Kreftpasienters utfordringer i ulike faser av sykdomsforløpet...
Detaljer4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:
Detaljer4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert
DetaljerKODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer
Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10
DetaljerØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON
ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerKreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015
Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge
TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger
DetaljerArvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...
DetaljerKREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør
KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut
DetaljerPasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter
Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter Torstein Rønningen Fagavdelingen Innhold Standardiserte pasientforløp Sykehusinterne standardiserte pasientforløp HF-interne standardiserte pasientforløp Regionale
DetaljerKreftsykepleie - videreutdanning
Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver
DetaljerSmerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010
Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerSENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena
SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de
Detaljer4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerLast ned Kreftsykepleie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kreftsykepleie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kreftsykepleie Last ned ISBN: 9788202493103 Antall sider: 808 Format: PDF Filstørrelse:22.47 Mb Boken beskriver kreftsykepleie i lys av diagnose, behandling og utfordringer pasienter og pårørende
DetaljerLast ned Kreftsykepleie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kreftsykepleie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kreftsykepleie Last ned ISBN: 9788202493103 Antall sider: 808 Format: PDF Filstørrelse: 28.74 Mb Boken beskriver kreftsykepleie i lys av diagnose, behandling og utfordringer pasienter og pårørende
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerTIDLIG REHABILITERING
Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et
DetaljerEpidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging
Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerInnhold. Forord... 17. Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19
Innhold Forord... 17 Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19 Vanlige utfordringer... 23 Usikkerhet og venting... 23 Forstyrrelser av dagliglivet... 23 Reduksjon av selvet... 24 Å finne mening i
DetaljerPasientforløp. Å leve med livstruende sykdom
Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister
DetaljerForløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal
DetaljerDitt medmenneske er her
Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
DetaljerSeneffekter etter kreft
Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:
DetaljerOm statistikken. Indikatorer for organspesifikke pakkeforløp. Beskrivelse av sentrale indikatorer for Pakkeforløp for kreft,
Om statistikken Pakkeforløp er standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. En viktig
DetaljerFastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft Nye pakkeforløp og noen erfaringer Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet 22. september 2015 Pakkeforløpene er en logistikkreform Ikke nye retningslinjer for diagnostikk,
DetaljerGeir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer
Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt
DetaljerKreft i Norge Fremleggelse 29. oktober 2018
Kreft i Norge 2017 Fremleggelse 29. oktober 2018 Kreft i Norge 2017 hovedtrekk Giske Ursin Direktør, Kreftregisteret 29. okt 2018 Kreftregistrering Patologirapporter Klinisk informasjon Dødsårsaker Norsk
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
DetaljerKreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon
Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerPakkeforløp for kreft Status Kjell Magne Tveit, PMU 2016
Pakkeforløp for kreft Status 2016 Kjell Magne Tveit, PMU 2016 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser med ukjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar 2015: Implementering av pakkeforløp
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerKOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde
KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper, ferdigheter
DetaljerInnhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15
Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerLivet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.
Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling
DetaljerStudieplan 2016 Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom
Studieplan 2016 Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Godkjent i Styret, 28.8.2012, revidert 27.6.16 1 INNLEDNING... 4 Samfunnsutfordringer... 4 Verdiforankring... 5 Høyskolens idégrunnlag...
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft Status nasjonalt og erfaringer på tvers av regionene Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet 28. oktober 2015 Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve
DetaljerPakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene
Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene Trygve Kongshavn Fastlege Avd sjef Praksiskonsulentordningen (PKO) i vestre Viken Målsetning: Trygghet
DetaljerPakkeforløp hjerneslag. Cesilie Aasen og Liv Hege Kateraas Helsedirektoratet Rehabiliteringskonferansen Lillestrøm juni 2017
Pakkeforløp hjerneslag Cesilie Aasen og Liv Hege Kateraas Helsedirektoratet Rehabiliteringskonferansen Lillestrøm juni 2017 Helsemyndighetens fokus og arbeide på feltet Revisjon av Nasjonal retningslinje
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerHelgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten
Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende
DetaljerPakkeforløp helsesekr Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15
Pakkeforløp helsesekr Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold
DetaljerBETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER
BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerFYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM
FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp,
DetaljerSYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling
SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling 26.04.18 Liv Elin Bruem Symptomer på tumor cerebri hodepine kvalme og oppkast svimmelhet
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
DetaljerVelkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF
Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015 Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Forløpskoordinatorrollen er viktig Sommerferie avvikling
Detaljer1. Forbindelse, eller et terapeutisk akseptabelt salt derav, hvor forbindelsen er valgt fra gruppen omfattende:
1 Patentkrav 1. Forbindelse, eller et terapeutisk akseptabelt salt derav, hvor forbindelsen er valgt fra gruppen omfattende: - Gruppe 1: 4-[4-(3,3-difenylprop-2-enyl)piperazin-1-yl]-N-[(3-nitrofenyl)sulfonyl]
DetaljerRehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen
: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen
DetaljerOverlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling
Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til
DetaljerFagplan for videreutdanning i kreftsykepleie Advanced Cancer Nursing. Kull 2012. 60 studiepoeng Heltid KREFTSPL
Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie Advanced Cancer Nursing Kull 2012 60 studiepoeng Heltid KREFTSPL Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Godkjent av avdelingsstyret ved Avdeling for
DetaljerSykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet
Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering
DetaljerLindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Anne Hafstad, prosjektdirektør 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser uten kjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar
DetaljerLangversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft
Kodeveileder Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende
DetaljerGenerelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter
Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon
DetaljerAnalyser innen ventetid BUP og pakkeforløp kreft. Vedlegg styresak
Analyser innen ventetid BUP og pakkeforløp kreft Vedlegg styresak 76-2018 Ventetid BUP Ventetid for pasienter med helsehjelpen påstartet Ventetid avviklede BUP HSØ 2016 2017 2018 Akershus universitetssykehus
DetaljerTil deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av
DetaljerAnne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14
Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14 Kreftforekomst øker med økende alder 14-26 % av alle sykehjemsbeboere har kreft. Underdiagnostisert? Kreftpasienter
DetaljerRegionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
DetaljerNye kreftpasienter i Helse Nord
Nye kreftpasienter i Helse Nord En beskrivelse av omfang av behandling for pasienter med nyoppstått kreft i perioden 2010 2012, med hovedfokus på UNN. Analyseenheten, SKDE Helse Nord April 2014 Pasienter
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerKOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I
KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I NETTVERK, KREFTOMSORG OG LINDRANDE BEHANDLING Mål : Gi ressurssjukepleiaren grunnleggande kunnskapar, ferdigheiter og haldningar innan kreftomsorg og palliasjon.
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerInnhold. Kapittel 5 Makt og avmakt i eldreomsorgen... 48 Av Marie Aakre Hvor god er eldreomsorgen?... 48 Etikk og etiske prinsipper...
Innhold Kapittel 1 Biologisk aldring...................................... 15 Av Olav Sletvold og Harald A. Nygaard Levealder......................................................... 15 Generelt om teorier
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune
BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år
DetaljerPoliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus
Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Kreftrehabiliteringssenteret, Aker Rehabiliteringskonferansen 2018
DetaljerKreftsykepleie - videreutdanning
Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Deltid Varighet: 4
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling
Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Jon H Loge, professor/psykiater Sophie Fosså, professor Alv Dahl, professor/psykiater Cecilie Kiserud, onkolog Vigdis Opperud, forskningskonsulent
DetaljerInnhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19
Innhold Forord... 13 Innledning... 14 Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill 1 Sykdomslære... 19 Definisjon av diabetes... 20 Klassifisering... 20 Type 1-diabetes... 21 Type 2-diabetes og metabolsk
DetaljerVedlegg C Beskrivelse av kreft og kreftforløpet til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp»
Vedlegg C Beskrivelse av kreft og kreftforløpet til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp» Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1 Kreft... 3 1.1. Hva er kreft... 3 1.2.
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerKreftkoordinator i kommunen
KREFTKOORDINATOR I KRISTIANSAND Kreftkoordinator i kommunen En mulighet Hafdis Helgadottir kreftkoordinator Kreftkoordinator i Innbyggertall 83.000 Krefttall 2011: Insidens: 489 Prevalens: 3658 Ansatt
DetaljerUtviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet
Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt
DetaljerRisikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerStudieplan. Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. Godkjent i Styret, , revidert
Studieplan 2013 Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Godkjent i Styret, 28.08.2012, revidert 03.07.2013 INNLEDNING... 4 Samfunnsutfordringer... 4 Verdiforankring... 5 Studieplanen...
DetaljerRoller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag
Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold
DetaljerErnæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
Detaljer