Innhold. Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen. Forord Kreftsykepleie Forebygging av kreft Livskvalitet...

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen. Forord... 17. 1 Kreftsykepleie... 21. 2 Forebygging av kreft... 35. 3 Livskvalitet..."

Transkript

1 Innhold Forord Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen 1 Kreftsykepleie Klinisk sykepleie som spesiale Kreftpasienters utfordringer i ulike faser av sykdomsforløpet Kompetanseutvikling i kreftsykepleie Kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Implementering av kreftsykepleierens kompetanse i klinisk praksis Referanser Forebygging av kreft Kreftforekomst Risikofaktorer Forebygging av kreft på ulike nivåer Forebyggende strategier Referanser Livskvalitet Helserelatert livskvalitet Hvordan kan vi definere livskvalitet? Livskvalitetsbegrepet sett i sammenheng med andre begreper Måling av livskvalitet Anvendelse av livskvalitetsmål i klinisk praksis Hvordan kan livskvalitetsmål benyttes i sykepleiepraksis? Barrierer for bruk av livskvalitetsmål i klinisk praksis Referanser Innhold 5

2 4 Håp hos mennesker med kreft Definisjoner av håp Håp beskrevet av sykepleiere Kjennetegn på håp Kartlegging av håp Håp hos mennesker med kreft Intervensjoner som kan styrke håp Referanser Krise og mestring Teorier om krise og sorg Stress og mestring Sykepleieintervensjon i et støtte- og mestringsperspektiv Referanser Kommunikasjon Noen betraktninger om kommunikasjon Tekst og kontekst i kommunikasjon Symmetriske og asymmetriske relasjoner Kommunikasjonsområder som har særlig relevans for kreftpasienter Kommunikasjonsområder som engasjerer sykepleiere Undervisning og veiledning av kreftpasienter Formidling av dårlige nyheter til kreftpasienter Sykepleie og kommunikative ferdigheter Referanser Seksualitet Hva er seksualitet? Pasientens problemer knyttet til sykdom og behandling Sykepleierens rolle i seksuell veiledning Referanser Endret kroppsbilde Normalt kroppsbilde Endret kroppsbilde Endret kroppsbilde forårsaket av kreft og behandling Å leve med endret kroppsbilde Omsorg for personer med endret kroppsbilde Referanser Lymfødem forebygging og behandling Lymfesystemets anatomi og fysiologi Lymfødem Forebygging av lymfødem Lymfødembehandling Referanser Innhold

3 10 Sykepleieutfordringer ved strålebehandling Innledning Forberedelse til strålebehandling Reaksjoner på strålebehandling Referanser Sykepleieutfordringer ved kjemoterapi Informasjonsoppgaver Kvalme og oppkast Håravfall (alopesi) Slimhinneproblemer og munnsårhet Beinmargsdepresjon (aplasi) Diaré og obstipasjon Forebygging av tumorlyse Seksualitet/gonadefunksjon Fatigue Psykiske reaksjoner Klinisk utprøving av nye legemidler Administrering og håndtering av cytostatika Tiltak ved ekstravasal infusjon av cytostatika Referanser Fatigue Hva er fatigue? Hvor vanlig er fatigue? Hva er årsakene til fatigue? Hvordan kan en kartlegge fatigue? Hva kan sykepleieren gjøre for å forbedre pasientens opplevelse av fatigue? Referanser Kvalme og kvalmebehandling Definisjon Anatomi og fysiologi Årsaker til kvalme og oppkast Behandling av kvalme Referanser Smerte og smertebehandling Smertens anatomi og fysiologi Smertetyper Noen årsaker til smerte Kartlegging av smerte Behandlingsstrategier Medikamentell smertebehandling Ikke-medikamentell smertebehandling Innhold 7

4 Referanser Ernæring Mat et grunnleggende behov Ernæringens betydning for kreftsyke Kroppen trenger energi Vurdering av ernæringsstatus Årsaker til ernæringsproblemer hos kreftsyke Ernæringsbehandling Kostråd Parenteral og enteral ernæring Komplementær og alternativ medisin og ernæring Referanser Omsorg for døende pasienter Døden i et samfunnsmessig perspektiv Den døendes behov, reaksjoner og utfordringer Omsorgsrammer Etiske utfordringer i livets sluttfase Referanser Sorg og sorgarbeid Ulike sorgteorier Sorgens kjennetegn Sorgens forløp Forhold som påvirker sorgprosessen Sykepleierens rolle i sorgarbeidet Referanser Pårørende Hvem er pårørende? Pårørendes situasjon i lys av pasientens sykdomsforløp Pårørendes rolle Pårørendes funksjon Kartlegging av pårørendes pleie- og omsorgssituasjon Strategier og tiltak for å støtte og hjelpe pårørende til kreftsyke Referanser Etiske problemstillinger Etisk teori Etikk og sykepleie i endring Den etiske prosessen Pasienthistorier Etiske dilemmaer Kliniske etikk-komiteer og forskning Sykepleiere og supplerende behandling Innhold

5 Etikk og forskning Referanser Åndelig og eksistensiell omsorg Åndelig omsorg Menneskets åndelige dimensjon Nødvendige forutsetninger for å kunne utøve åndelig omsorg Hvordan kan åndelig omsorg utøves i praksis? Referanser Rehabilitering av pasienter med kreft Rehabilitering Flerfaglig eller tverrfaglig samarbeid i rehabiliteringsprosessen? Rehabilitering av kreftpasienter Referanser Kreftsjukepleie i heimen Rammer for kommunehelsetenesta Organiseringa av kommunehelsetenesta Samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetenesta Pasienten sin heim som arbeidsplass mellom privatliv og helseteneste Kreftsjukepleiaren sitt funksjons- og ansvarsområde i heimetenesta Å bere børene for kvarandre den spesielle situasjonen til pårørande Omsorg for døyande pasientar i heimen Akutte situasjonar i heimesjukepleia Når døden nærmar seg Avslutning Referansar Kreft og supplerende behandling Bruk av komplementær og alternativ medisin Bruk av urter hos kreftpasienter Dietter og kosttilskudd Andre behandlingsformer Negative effekter og bivirkninger av komplementær og alternativ medisin Livskvalitet hos pasienter som velger komplementær og alternativ medisin Grønne paviljonger i sykehus Holdninger blant helsepersonell ved kreftavdelinger Referanser Del 2 Onkologi, genetikk og strålebehandling 24 Generell onkologi Kreftepidemiologi Årsaker til kreft Innhold 9

6 Klassifikasjon Diagnostikk Når kreftdiagnosen er sannsynlig eller påvist Behandlingsprinsipper Kreftbehandling Referanser Arveleg kreft og genetisk rettleiing Innleiing Kvifor er arveleg kreft viktig? Vanlege kreftformer og arv Gen og gentesting Arvelege syndrom med brystkreft Arvelege syndrom med tarmkreft Genetisk rettleiing Psykiske sider ved arveleg kreft og gentesting Referansar Strålebehandling Grunnlaget i strålingsfysikken Grunnlaget i strålebiologien Strålebehandling Pasienten under strålebehandling Aktørane i prosessen Framtidsutsikter Strålevern Referansar Del 3 Spesiell onkologi og kreftsykepleie 27 Brystkreft Forekomst Årsak Mammografiscreening Symptomer Utredning og diagnose Behandling Behandling av brystkreft med fjernspredning Prognose Referanser Sykepleieutfordringer ved brystkreft Valg av operasjonsmetode Tap av brystet Innhold

7 Cytostatika og strålebehandling Lymfødem Familien Tverrsnittslesjon Referanser Lungekreft Forekomst Årsaker Diagnose Symptomer Inndeling Behandling Prognose Referanser Sykepleieutfordringer ved lungekreft Utredningsfasen Tøff behandling og dårlig prognose Dyspné Skam og skyldfølelse Psykiske reaksjoner og sosiale faktorer Referanser Kreft i fordøyelsesorganene Innledning Kreft i spiserøret (cancer øsofagi) Kreft i magesekken (cancer ventriculi) Kreft i tynntarmen (cancer jejuni) Kreft i tykktarmen (cancer coli) Kreft i endetarmen (cancer recti) Kreft ved endetarmsåpningen (cancer ani) Kreft i leveren og i galleveiene (hepatocellulært karsinom og kolangiokarsinom) Kreft i bukspyttkjertelen (cancer pancreatis) Nevroendokrine svulster Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i fordøyelsesorganene Eliminasjon Stomi Ernæring Hudreaksjoner ved strålebehandling Endret selvbilde og seksualitet Referanser Innhold 11

8 33 Kreft i øre-, nese- og halsregionen Forekomst Årsaker Symptomer Diagnose Klassifisering og stadieinndeling av svulsten Behandling Prognose Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i øre-, nese- og halsregionen Ernæringsproblemer Motivasjon for strålebehandling Plager ved trakeostomi Poliklinisk behandling Forandret utseende Angst og depresjon Språk og kommunikasjon Referanser Kreft i mannlige kjønnsorganer Kreft i blærehalskjertelen (cancer prostatae) Kreft i penis (cancer penis) Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i mannlige kjønnsorganer Informasjon Seksualitet Inkontinens Selvbilde Referanser Kreft i kvinnelige kjønnsorganer Kreft i eggstokkene (cancer ovarii) Maligne epiteliale svulster Kreft i egglederne (cancer tubae) Livmorhalskreft (cancer cervicis uteri) Kreft i skjeden (cancer vaginae) Kreft i ytre kjønnsorganer (cancer vulvae) Kreft i endometriet (cancer endometrii) Trofoblasttumorer Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i kvinnelige kjønnsorganer Fysiske problemer Innhold

9 Selvbilde og seksualitet Privathet, bluferdighet og skam Rehabilitering Referanser Kreft i urinveiene Kreft i urinblæren (cancer vesicae) Kreft i nyrer (cancer renis) Kreft i nyrebekken (cancer pelvis) og urinleder (cancer ureteres) Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i urinveiene Informasjon Urostomi og blæresubstitutt BCG-instillasjon Seksualitet og selvbilde Referanser Kreft i bloddannende organer og lymfatisk vev Lymfomer Hodgkins lymfom Non-Hodgkins lymfom Referanser Leukemier og myelomatose Generelt om leukemier Akutte leukemier Akutt myelogen leukemi Akutt lymfoblastisk leukemi Kronisk myelogen leukemi Kronisk lymfatisk leukemi Myelomatose Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i bloddannende organer og lymfatisk vev. 592 Endret livssituasjon og psykososial støtte til pasient og pårørende Pasient i isolat infeksjonsfare og beskyttende isolasjon Smerte Transplantat-mot-vert-sykdom Rehabilitering Referanser Hudkreft Malignt melanom Non-melanom hudkreft Innhold 13

10 Basalcellekarsinom (basaliom, ulcus rodens) Plateepitelkarsinom Kutant malignt lymfom Kutant T-cellelymfom Kutant B-cellelymfom Referanser Sykepleieutfordringer ved hudkreft Informasjon til pasienter med malignt melanom Symptomlindring ved malignt melanom Sår i huden hos pasienter med malignt melanom Fotodynamisk terapi (PDT) til pasienter med non-melanom hudkreft Referanser Kreft i støtte- og bindevev Sarkomer Bløtdelssarkom Beinsarkomer Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i støtte- og bindevev Informasjon Reaksjoner på diagnosen og konsekvenser av behandlingen Referanser Kreft i sentralnervesystemet Generelt Svulster i sentralnervesystemet hos voksne Nevroepiteliale svulster Svulster i hjernens hinner Svulster i sellaregionen Enkelte sjeldnere svulstformer Spinale svulster Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft i sentralnervesystemet Innledning Synsforstyrrelser Hodepine, kvalme og oppkast Epileptiske anfall Nedsatt fysisk funksjon Endret personlighet Hukommelses- og konsentrasjonsproblemer Ulemper ved behandling med deksametason Referanser Innhold

11 50 Akuttilstander hos kreftpasienter Hematologiske tilstander Metabolske tilstander Strukturelle tilstander Referanser Sykepleieutfordringer ved akuttilstander hos kreftpasienter Utfordringer hos pasienter med vena cava superior-syndrom Utfordringer hos pasienter med medullakompresjon Referanser Kreft hos barn Generelt Leukemi Kreft i sentralnervesystemet (CNS-tumorer) Maligne lymfomer Nevroblastom Wilms tumor (nefroblastom) Skjelettumorer Rhabdomyosarkom Leversvulster Retinoblastom Referanser Sykepleieutfordringer ved kreft hos barn Innledning Barns utvikling Barns behov ved sykehusinnleggelse Barns behov for å mestre utfordrende og smertefulle prosedyrer ved undersøkelser og behandling Sykepleieutfordringer ved bivirkninger av cytostatika og strålebehandling hos barn Sykepleieutfordringer ved operasjon av barn med kreft Sykepleieutfordringer ved strålebehandling hos barn Sykepleieutfordringer ved stamcelletransplantasjon hos barn Tilrettelegging av informasjon til foreldre og barn i krise Søsken til barn med kreft Sykepleie til døende barn Referanser Om forfatterne Stikkord

Innhold. Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen... 31

Innhold. Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen... 31 Innhold Del 1 Utfordringer i kreftomsorgen... 31 Kapittel 1 Kreftsykepleie... 33 Anne Marie Reitan Klinisk sykepleie som spesiale... 34 Kreftpasienters utfordringer i ulike faser av sykdomsforløpet...

Detaljer

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10

Detaljer

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Detaljer

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter

Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter Torstein Rønningen Fagavdelingen Innhold Standardiserte pasientforløp Sykehusinterne standardiserte pasientforløp HF-interne standardiserte pasientforløp Regionale

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de

Detaljer

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Last ned Kreftsykepleie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kreftsykepleie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Kreftsykepleie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kreftsykepleie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Kreftsykepleie Last ned ISBN: 9788202493103 Antall sider: 808 Format: PDF Filstørrelse:22.47 Mb Boken beskriver kreftsykepleie i lys av diagnose, behandling og utfordringer pasienter og pårørende

Detaljer

Last ned Kreftsykepleie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kreftsykepleie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Kreftsykepleie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kreftsykepleie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Kreftsykepleie Last ned ISBN: 9788202493103 Antall sider: 808 Format: PDF Filstørrelse: 28.74 Mb Boken beskriver kreftsykepleie i lys av diagnose, behandling og utfordringer pasienter og pårørende

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Innhold. Forord... 17. Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19

Innhold. Forord... 17. Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19 Innhold Forord... 17 Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19 Vanlige utfordringer... 23 Usikkerhet og venting... 23 Forstyrrelser av dagliglivet... 23 Reduksjon av selvet... 24 Å finne mening i

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Ditt medmenneske er her

Ditt medmenneske er her Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Seneffekter etter kreft

Seneffekter etter kreft Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:

Detaljer

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden

Detaljer

Om statistikken. Indikatorer for organspesifikke pakkeforløp. Beskrivelse av sentrale indikatorer for Pakkeforløp for kreft,

Om statistikken. Indikatorer for organspesifikke pakkeforløp. Beskrivelse av sentrale indikatorer for Pakkeforløp for kreft, Om statistikken Pakkeforløp er standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. En viktig

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Nye pakkeforløp og noen erfaringer Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet 22. september 2015 Pakkeforløpene er en logistikkreform Ikke nye retningslinjer for diagnostikk,

Detaljer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt

Detaljer

Kreft i Norge Fremleggelse 29. oktober 2018

Kreft i Norge Fremleggelse 29. oktober 2018 Kreft i Norge 2017 Fremleggelse 29. oktober 2018 Kreft i Norge 2017 hovedtrekk Giske Ursin Direktør, Kreftregisteret 29. okt 2018 Kreftregistrering Patologirapporter Klinisk informasjon Dødsårsaker Norsk

Detaljer

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer

Detaljer

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Status Kjell Magne Tveit, PMU 2016

Pakkeforløp for kreft Status Kjell Magne Tveit, PMU 2016 Pakkeforløp for kreft Status 2016 Kjell Magne Tveit, PMU 2016 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser med ukjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar 2015: Implementering av pakkeforløp

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper, ferdigheter

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Status nasjonalt og erfaringer på tvers av regionene Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet 28. oktober 2015 Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve

Detaljer

Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene

Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene Trygve Kongshavn Fastlege Avd sjef Praksiskonsulentordningen (PKO) i vestre Viken Målsetning: Trygghet

Detaljer

Pakkeforløp hjerneslag. Cesilie Aasen og Liv Hege Kateraas Helsedirektoratet Rehabiliteringskonferansen Lillestrøm juni 2017

Pakkeforløp hjerneslag. Cesilie Aasen og Liv Hege Kateraas Helsedirektoratet Rehabiliteringskonferansen Lillestrøm juni 2017 Pakkeforløp hjerneslag Cesilie Aasen og Liv Hege Kateraas Helsedirektoratet Rehabiliteringskonferansen Lillestrøm juni 2017 Helsemyndighetens fokus og arbeide på feltet Revisjon av Nasjonal retningslinje

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Pakkeforløp helsesekr Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15

Pakkeforløp helsesekr Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15 Pakkeforløp helsesekr Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold

Detaljer

Studieplan 2016 Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom

Studieplan 2016 Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Studieplan 2016 Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Godkjent i Styret, 28.8.2012, revidert 27.6.16 1 INNLEDNING... 4 Samfunnsutfordringer... 4 Verdiforankring... 5 Høyskolens idégrunnlag...

Detaljer

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp,

Detaljer

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling 26.04.18 Liv Elin Bruem Symptomer på tumor cerebri hodepine kvalme og oppkast svimmelhet

Detaljer

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse 4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist

Detaljer

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015 Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Forløpskoordinatorrollen er viktig Sommerferie avvikling

Detaljer

1. Forbindelse, eller et terapeutisk akseptabelt salt derav, hvor forbindelsen er valgt fra gruppen omfattende:

1. Forbindelse, eller et terapeutisk akseptabelt salt derav, hvor forbindelsen er valgt fra gruppen omfattende: 1 Patentkrav 1. Forbindelse, eller et terapeutisk akseptabelt salt derav, hvor forbindelsen er valgt fra gruppen omfattende: - Gruppe 1: 4-[4-(3,3-difenylprop-2-enyl)piperazin-1-yl]-N-[(3-nitrofenyl)sulfonyl]

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til

Detaljer

Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie Advanced Cancer Nursing. Kull 2012. 60 studiepoeng Heltid KREFTSPL

Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie Advanced Cancer Nursing. Kull 2012. 60 studiepoeng Heltid KREFTSPL Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie Advanced Cancer Nursing Kull 2012 60 studiepoeng Heltid KREFTSPL Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Godkjent av avdelingsstyret ved Avdeling for

Detaljer

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Anne Hafstad, prosjektdirektør 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser uten kjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar

Detaljer

Langversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

Langversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft Kodeveileder Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon

Detaljer

Analyser innen ventetid BUP og pakkeforløp kreft. Vedlegg styresak

Analyser innen ventetid BUP og pakkeforløp kreft. Vedlegg styresak Analyser innen ventetid BUP og pakkeforløp kreft Vedlegg styresak 76-2018 Ventetid BUP Ventetid for pasienter med helsehjelpen påstartet Ventetid avviklede BUP HSØ 2016 2017 2018 Akershus universitetssykehus

Detaljer

Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14

Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14 Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14 Kreftforekomst øker med økende alder 14-26 % av alle sykehjemsbeboere har kreft. Underdiagnostisert? Kreftpasienter

Detaljer

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av

Detaljer

Nye kreftpasienter i Helse Nord

Nye kreftpasienter i Helse Nord Nye kreftpasienter i Helse Nord En beskrivelse av omfang av behandling for pasienter med nyoppstått kreft i perioden 2010 2012, med hovedfokus på UNN. Analyseenheten, SKDE Helse Nord April 2014 Pasienter

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I

KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I NETTVERK, KREFTOMSORG OG LINDRANDE BEHANDLING Mål : Gi ressurssjukepleiaren grunnleggande kunnskapar, ferdigheiter og haldningar innan kreftomsorg og palliasjon.

Detaljer

Forslag om nasjonal metodevurdering

Forslag om nasjonal metodevurdering Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år

Detaljer

Innhold. Kapittel 5 Makt og avmakt i eldreomsorgen... 48 Av Marie Aakre Hvor god er eldreomsorgen?... 48 Etikk og etiske prinsipper...

Innhold. Kapittel 5 Makt og avmakt i eldreomsorgen... 48 Av Marie Aakre Hvor god er eldreomsorgen?... 48 Etikk og etiske prinsipper... Innhold Kapittel 1 Biologisk aldring...................................... 15 Av Olav Sletvold og Harald A. Nygaard Levealder......................................................... 15 Generelt om teorier

Detaljer

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Kreftrehabiliteringssenteret, Aker Rehabiliteringskonferansen 2018

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Deltid Varighet: 4

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Jon H Loge, professor/psykiater Sophie Fosså, professor Alv Dahl, professor/psykiater Cecilie Kiserud, onkolog Vigdis Opperud, forskningskonsulent

Detaljer

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19 Innhold Forord... 13 Innledning... 14 Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill 1 Sykdomslære... 19 Definisjon av diabetes... 20 Klassifisering... 20 Type 1-diabetes... 21 Type 2-diabetes og metabolsk

Detaljer

Vedlegg C Beskrivelse av kreft og kreftforløpet til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp»

Vedlegg C Beskrivelse av kreft og kreftforløpet til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp» Vedlegg C Beskrivelse av kreft og kreftforløpet til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp» Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1 Kreft... 3 1.1. Hva er kreft... 3 1.2.

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Når er en pasient døende?

Når er en pasient døende? Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.

Detaljer

Kreftkoordinator i kommunen

Kreftkoordinator i kommunen KREFTKOORDINATOR I KRISTIANSAND Kreftkoordinator i kommunen En mulighet Hafdis Helgadottir kreftkoordinator Kreftkoordinator i Innbyggertall 83.000 Krefttall 2011: Insidens: 489 Prevalens: 3658 Ansatt

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. Godkjent i Styret, , revidert

Studieplan. Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. Godkjent i Styret, , revidert Studieplan 2013 Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Godkjent i Styret, 28.08.2012, revidert 03.07.2013 INNLEDNING... 4 Samfunnsutfordringer... 4 Verdiforankring... 5 Studieplanen...

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer